OMRÅDE SØR PÅ HOLMEN, GBNR 113/602 DRAMMEN KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN DETALJREGULERING PLANBESKRIVELSE

Transkript

1 OMRÅDE SØR PÅ HOLMEN, GBNR 113/602 DRAMMEN KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN DETALJREGULERING PLANBESKRIVELSE LINK arkitektur AS / Org.nr. NO / Bankkonto nr

2 Innhold 1. Innledning Oppdragsgiver Eiendoms - og eierforhold Planlegger opplysninger om kompetanse/godkjenning Hensikten/formål med planen Gjennomføringen av planen Krav om konsekvensutredning (KU) 6 2 Overordnede planer og gjeldende reguleringsplan Fylkesplaner, fylkesdelplaner og strategier Areal- og transportplan Buskerudbyen Klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen Regional planstrategi Kommunale planer og reguleringsplaner Kommuneplan Kommunedelplan for Drammenselva, Gjeldende, tilgrensende og overlappende reguleringsplaner 10 3 Planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet og størrelse Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene Bebyggelsens struktur, kvalitet og evt. verneverdig bebyggelse Landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturverdi Naturressurser Trafikkforhold Universell utforming Barns interesser Teknisk infrastruktur Grunnforhold Flom Støyforhold Topografi og vegetasjon Klimatiske forhold Vassdrag 21 2

3 3.18 Adkomstforhold og veier/gater 21 4 Planprosessen Deltagere i planprosessen Oppstartsmøte Kunngjøring av igangsatt planarbeid kunngjøringsannonse, adresseliste Innspill til planarbeidet /merknader til plan - med forslagsstillers kommentarer Vurdering av forslaget med hensyn til krav om konsekvensutredning Beskrivelse av planforslaget Reguleringsformålene i planen Arealoppgave Utnyttelsesgrad, høyder, struktur og mengder Estetiske forhold og byform Terreng Vegetasjon Naturmangfold Overvannshåndtering og flomveier Støy støyberegning og nødvendige tiltak (retningslinje fra MD) Luft og annen forurensning Energiforsyning Samordnet areal- og trafikkplanlegging Parkering Fotgjengere, syklister Trafikk Kollektivtrafikk Risiko og sårbarhet (ROS) Økonomiske konsekvenser for kommunen 32 3

4 Varslet planområde. Kontaktperson tiltakshaver Elisabeth Wibe Tlf Drammen kommune Byprosjekter Kontaktperson arkitekt / planlegger LINK arkitektur AS v/ Camilla Mohr Tlf Elveveien 81 NO-1366 Lysaker cam@linkarkitektur.no 4

5 1. Innledning 1.1 Oppdragsgiver LINK Arkitektur AS har på oppdrag fra Drammen kommune Byprosjekter, utarbeidet forslag til reguleringsplan, planbeskrivelse og ROS-analyse. 1.2 Eiendoms - og eierforhold Eiendomsgrensene er fastlagt og ligger til grunn for reguleringsplanen. Gnr/Bnr Adresse Hjemmelshaver 113/602 Svend Haugs gate 32 Drammen kommune Planavgrensning. 1.3 Planlegger opplysninger om kompetanse/godkjenning LINK Arkitektur AS er ansvarlig for utformingen av planmaterialet. Firmaet har utarbeidet tilsvarende planer i flere kommuner, og er dermed godt kjent med krav til innlevert materiale, samt med Drammen kommunes vedtekter og planer. 5

6 1.4 Hensikten/formål med planen Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for at ABB kan flytte sin virksomhet fra Brakerøya og på denne måten frigjøre areal for nytt sykehus som er under planlegging. Vestre Viken skal fremme forslag til områdeplan for nytt sykehus til sluttbehandling i mai. For å oppnå forutsigbarhet for Vestre Viken og for å sikre fremdrift for nytt sykehus, legges samme fremdrift til grunn for utarbeidelse og behandling av denne detaljreguleringen. Forslaget er i hovedsak iht. kommuneplanens arealdel med bestemmelser: Området er avsatt til havneformål i kommuneplanens arealdel, og foreslås nå til industri. Dette er i tråd med gjeldende regulering og kommunedelplan for Drammenselva. Foreslåtte tiltak er også innenfor kommuneplanens bestemmelser til havnerelatert næring på Holmen, jf. 7.5 i kommuneplanens bestemmelser. Planforslaget legger til rette for større byggehøyder enn det kommuneplanens arealdel tillater. 1.5 Gjennomføringen av planen Dersom dagens tomt for ABB velges som del av sykehusområdet, gjennomføres prosjektet før bygging av nytt sykehus starter opp. 1.6 Krav om konsekvensutredning (KU) Det er vurdert behov for KU i forbindelse med planarbeidet, jf. Forskrift om konsekvensutredninger. Planområdet er under 15 daa, og planen er vurdert til ikke å utløse krav til konsekvensutredning. 6

7 2 Overordnede planer og gjeldende reguleringsplan 2.1 Fylkesplaner, fylkesdelplaner og strategier Areal- og transportplan Buskerudbyen Visjonen for planen er at Buskerudbyen skal utvikles til en bære- og konkurransekraftig byregion av betydelig nasjonal interesse. Viktige mål, som er relevante for planområdet og prosjektet, er blant annet: Utbyggingsmønster og transportsystem skal være klimavennlig, og byområdet skal være ledende innen reduksjon av klimagassutslipp fra transportsektoren. Transportsystemet skal på en rasjonell måte, både for personer og gods, knytte det flerkjernede byområdet sammen, til Osloområdet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, både for innbyggere og næringsliv. Miljøvennlig kollektivtransport av høy kvalitet, med tilgjengelighet for alle, skal være en grunnstamme slik at behovet for biltransport blir lavest mulig Klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen Planen beskriver status for klimautviklingen og administrativ styringsgruppes forslag til mål, virkemidler, tiltak og nye samarbeidsformer. Status er at totalutslippet av klimagasser i Osloregionen har økt med 16 prosent i perioden 1991 til Dette skyldes veitrafikk og annen transport, mens utslipp fra avfallshåndtering og stasjonær energibruk er redusert. Målet er at Osloregionen skal redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030 sett i forhold til 1991-nivået, uten å øke bruken av elektrisitet utover 2005-nivået (temperaturkorrigert). Beregninger viser at det vil være nødvendig med reduksjon av utslipp fra alle kilder, men at veitrafikken må stå for størst reduksjon Regional planstrategi Planstrategiens visjon er et bærekraftig og innovativt Buskerud som fremmer næringsutvikling og bolyst. Viktige mål er bl.a.: Å utvikle Buskerud til et fylke med høy kompetanse basert på forskning og innovasjon, variert næringsliv, effektivt og miljøvennlig transportsystem, attraktive byer og lokalsamfunn der barn og unge trives og kan skape en fremtid. En utvikling som er kjennetegnet av mindre forurensning, færre trafikkulykker og vern av verdifulle jordbruks- og naturområder. Det er særlig regional areal- og transportstrategi som har betydning for planforslaget. Sentrale hovedproblemstillinger er blant annet godstransport, prinsipper for stedsutvikling samt utvikling av samferdsel, der arealbruk og transportbehov vurderes i sammenheng. 2.2 Kommunale planer og reguleringsplaner Kommuneplan Gjeldende kommuneplans arealdel er planområdet vist som havn og næringsvirksomhet. 7

8 Utsnitt fra kommuneplanen i kommunens digitale planbase. I planbeskrivelsens del 3, Strategi for byutvikling, nevnes blant annet følgende relevante mål for planforslaget og prosjektet: «Drammen har fortsatt stort potensial for næringsutvikling ved transformasjon og fortetting i eksisterende næringsområder i bybåndet. Planen legger opp til utvidelse av havnearealene ved utfylling på utsiden av Holmen. Dette arbeidet forutsetter områdeplan med konsekvensutredning (natur, miljø, trafikk mv). Ren elv og ren fjord skal opprettholdes med et sunt plante- og dyreliv.» I bestemmelsene er det stilt følgende krav som er relevante for planområdet og prosjektet: 2.1 Byggehøyder (PBL 11-9 nr. 5): «For områder avsatt til havnerelatert næring på Holmen (merket 2 på arealplankartet) kan bebyggelse oppføres med mønehøyde inntil 16 meter, unntatt herfra er kraner og andre tekniske innretninger tilknyttet havneformål.» 2.2 Estetiske krav til bebyggelsen hensyn til landskap og kulturminner (PBL 11-9 nr. 6 og 7): «Nye bygninger og anlegg, samt endringer av eksisterende, skal utformes i samspill med omgivelsenes karakter og form. Bebyggelsen skal ha bygningsformer, volumer og materialvalg tilpasset omgivelsene, skal fremme gode gate- og uterom, og ta vare på og utvikle eksisterende vegetasjon og landskapsbilde. I alle plan- og byggesaker skal det inngå en redegjørelse for og vurdering av tiltakets estetiske sider, både i forhold til seg selv, til omgivelsene og til fjernvirkning.» 8

9 2.3 Universell utforming (PBL 11-9 nr. 5): «Ved oppføring av publikumsrettede bygninger, fellesarealer, trafikkanlegg med mer skal utformingen tilrettelegge for bruk av alle, det vil si at prinsippene for universell utforming skal legges til grunn. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal det redegjøres for hvordan universell utforming sikres, både internt i planområdet og i forhold til tilstøtende eiendommer.» 4.6 Konsesjonsområde for fjernvarme (PBL 11-9 nr. 3): «Bygninger over 1000 m2 bruttoareal som oppføres og hovedombygninger over 1000 m2 BRA som foretas innenfor områder i Drammen kommune som omfattes av konsesjon gitt etter energiloven av 29.juni 1990, må tilknyttes fjernvarmeanlegget.» 7.5 Arealer for næringsformål og havneformål på Holmen og Brakerøya (PBL 11-9 nr. 5): «På areal avsatt til havnerelatert næring på Holmen (område merket 2 på arealplankartet) tillates kun etablering av næringsvirksomheter som etter kommunens skjønn er avhengige av nærhet til havn eller sjø, eller næringsvirksomhet som er tilknyttet vei, jernbane eller logistikk, samt administrasjon/kontor for disse virksomhetene.» Planområdet ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme Kommunedelplan for Drammenselva, I kommunedelplan for Drammenselva er området regulert til industri-/transport-/havneformål. 9

10 2.2.3 Gjeldende, tilgrensende og overlappende reguleringsplaner PLANID PLANNAVN Stadfestings-/ vedtaksdato 24/5 Reguleringsplan for del av Holmen til industriformål /11 Reguleringsplan for motorvei fra Lier Grense Bjørnsong. E-18 gjennom Drammen /2 Reguleringsplan for Furuholmen /5 Reguleringsplan for dobbeltspor Brakerøya Drammen stasjon /5 Bragernesløpet fra Holmenbrua til Nygata, og Holmennokken Gjeldende reguleringsplan: Planområdet inngår i reguleringsplan for del av Holmen til industriformål, stadfestet Området er regulert til industri, havn og parker forhaver mv.: 10

11 Detaljregulering jernbane og interngate: Atkomst til planområdet berøres av detaljregulering for Holmen - nytt jernbanespor og interngate, planid 342, vedtatt Hensikten med den planen er å legge til rette for en bedre løsning for godstrafikken på jernbanen til/fra Holmen. Her tilrettelegges det for myke trafikanter med tosidig fortau fra rundkjøring ved Holmenbrua til Svend Haugs gate. Områderegulering reguleringsplan for Holmen: Det pågår arbeid med områderegulering av Holmen som også omfatter dette planområdet. Oppstart av planarbeidet er ikke varslet. Planprogram er under utarbeidelse. 3 Planområdet, eksisterende forhold 3.1 Beliggenhet og størrelse Planområdet er på 14,9 daa og ligger ca. 1,6 km øst for Drammen stasjon på øya Holmen i Drammenselven. Holmen er forbundet med fastlandet via Holmenbrua (Bragernes) og Strømsøbrua (Strømsø) samt jernbanebruer (Holmenbruene). E18 passerer i bro over Holmen. 11

12 Oversiktskart over Holmen og sentrum med planområdet. Avgrensning av planområdet. 3.2 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene Det har vært industri- og næringsvirksomhet på Holmen siden første halvdel av 1900-tallet. Holmen brukes i dag til havneformål, nærings- og industriområde. Bilimport over Drammens Bilhavn, med tilhørende jernbaneinfrastruktur knyttet til transport, lasting og lossing av biltog, utgjør en viktig del av havnevirksomheten. Hovedtyngden av Holmen er bebygd, med unntak av Holmen-nokken (vestspissen) som er vegetasjonskledd og benyttes til park- og rekreasjonsområde. Mellom Holmenbrua og jernbanebrua er det båthavn for fritidsbåter. Bebyggelsen avspeiler virksomheten på Holmen og består i 12

13 hovedsak av lager-, fabrikk- og industribygninger, kontor- og administrasjonsbygg. Store flater benyttes til lagring i forbindelse med bilimport og containerlagring av gods. Planområdet består av harde flater. Planområdet sett fra sørvest. Planområdet sett fra vest. (Foto: Google maps.) 13

14 3.3 Bebyggelsens struktur, kvalitet og evt. verneverdig bebyggelse Planområdet er ubebygd med unntak av et mindre skur (<15m 2 ). Området rundt er preget av store containere, havnevirksomhet og industribygg. Flyfoto fra kommunens digitale kart. (Tankene er i dag fjernet.) 3.4 Landskap Holmen er en lav sandbanke og markeres først og fremst som industrilandskap i bybildet. Høyeste landskapspunkt er ved jernbanefyllingen til Holmenbruene. Holmennokken har vegetasjonsdekke og noe beplantning/trær. 14

15 Foto: Kulturminner og kulturmiljø I følge er det er ikke kulturminner på eiendommen. 3.6 Naturverdi Det er foretatt en utsjekk i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og i Artsdatabankens artskart. Det er ikke registrert verneområder, artsfredning eller annen fredning, viktige artsforekomster eller trekkveier i planområdet. Det er heller ikke registrert nasjonalt eller regionalt viktige kulturlandskap eller statlig sikrede friluftsområder. Det er ikke registrert fremmede arter, prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter 2010, utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011 i planområdet. 3.7 Naturressurser Holmen har ikke forekomst av naturressurser for omdanning. 3.8 Trafikkforhold Dagens vegsystem og bruk: Rv. 282 går over Strømsøbrua og Holmenbrua. Den starter på Bangeløkka og slutter ved Bragernestunnelen. Rv. 282 er en kritisk veglenke i denne delen av Drammen med tanke på trafikkbelastning. Drammen havn er stamhavn med rv. 282 som hovedveiforbindelse via Kjerraten og Svend Haugs gate som er samleveier inn til havneområdet. Disse gatene henger også sammen innenfor det avsperrete havneområdet. Holmen er i dag uten kollektivtilbud. 15

16 Nærmeste busstopp er i Tomtegata ved CC på Bragernes (ca. 1,2 km gangavstand), og Tordenskiolds gate ved Knoffs gate på Strømsø (ca.1,3 km gangavstand. Gang- og sykkeltrafikk til/fra Holmen er i hovedsak ansatte og besøkende til næringseiendommene. Trafikken er relativt jevnt fordelt mot Bragernes og Strømsø. Næringsbygg er den eneste typen bebyggelse på Holmen i dag. Rundkjøringen mellom rv. 282 og Kjerraten: Rundkjøringen er eneste forbindelse inn til Holmen. Tilfartene er oppmerket med ett kjørefelt, men har 5,5 6,5 m bredde slik at det er mulig å få til to korte oppstillingsfelt om nødvendig. Holmenbrua og Strømsøbrua har ensidige smale fortau (2-2,25 m). Det er fotgjengerfelt på begge sider av rundkjøringen og fotgjengerkryssing over Kjerraten ved rundkjøringen. Fram til Svend Haugs gate er det et fortau på sydsiden av Kjerraten. I 2015 var årsdøgntrafikken gjennom rundkjøringen langs rv. 282 ca kjt./døgn og ca kjt./døgn til/fra Holmen. Tallene for trafikk til/fra Holmen varier en del. Vegdatabanken har kjt./døgn i Kjerraten og kjt./døgn i Svend Haugs gate noe som antas å gi mer trafikk i krysset ved Holmenbrua. Svend Haugs gate: Dette er den naturlige adkomst til nytt ABB bygg. Mellom Kjerraten og kjørporten til havna er gata uten fortau. Gata har varierende bredde og som delvis flyter sammen med asfalterte utearealer for næringsbygg. Bruken av gata er kombinert med varelevering til næringsbygg på begge sider av gata (se figur 2). Det er registrert 2 personbiluhell (1992 og 1998) på strekningen i Vegdatabanken. Begge uhellene hadde lettere skadegrad. Det er ikke foretatt trafikktellinger i Svend Haugs gate eller i krysset med Kjerraten i den seinere tid. Trafikkmengen i flg. Vegdatabanken er 2000 kjt./døgn, men trafikken antas å være lavere ut fra siste tellinger i rundkjøringen på Holmen. 3.9 Universell utforming Eksisterende fortau er ikke tilrettelagt for universell utforming Barns interesser Planområdet ligger i et industri- og havneområde som ikke omfattes av barns interesser Teknisk infrastruktur Teknisk infrastruktur i området består av rør og kummer og ledningsnett for VA, kabler for el (høyspent og lavspent), tele og fiber, gassledning for naturgass og kabelbane for Draka Norsk kabel AS. Utover dette er annen infrastruktur tilhørende eksisterende gater og jernbanelinjer (lys, signal, skilt, skap/trafo). 16

17 Kabelbanen over atkomstvei og jernbanen til planområdet. Kommunens skråfoto Grunnforhold Grunnen består av sand, med tilførte løsmasser (fyllmasser). Det er ikke kunnskaper om mektighet av eventuelle tidligere oppfyllinger. Det må således påregnes mulige betongrester eller steinfyllinger ved graving. Løsmassekart/kvikkleire: Det er løsmasser under marin grense i planområdet, men det er ikke registrert skredhendelser innenfor planområdet. På NVEs skredatlas inngår ikke planområdet i område med fare for kvikkleire. Jfr. for øvrig vedlagt ROS-analyse. Løsmassekart med flomsoner fra På karttjenesten til Norges geologiske undersøkelser (skrednett.no) er vist forekomster av undersjøisk skred utenfor Holmen, grunnet ustabil leire. Dette har medført flodbølger på vel 1 m. Forurenset grunn: Det er utført grunnundersøkelser mtp. utredning av grunnforhold våren Det er registrert forurenset grunn etter Statoils tankanlegg på Holmen sør for planområdet, men ikke innenfor 17

18 planområdet. Tilstandsklassene rangerer tilstanden for massene fra «meget god, tilstandsklasse 1» til «svært dårlig, tilstandsklasse 5». Massene er forurenset med arsen, bly, nikkel, krom, PAH, alifater og benzen (Rambøll april 2014). Under vises grunnforurensingskart for Holmen. Det er tatt prøver nord i planområdet. Grunnforurensning 0-0,3 m under terrengnivå, Rambøll Grunnforurensning 0,3-0,5 m under terrengnivå, Rambøll Radon: På aktsomhetskart for radon, vist på er aktsomhetsnivå for planområdet satt til moderat. 18

19 3.13 Flom Planområdet ligger på kote 2 moh. Området er noe utsatt for flom gitt et gjentaksintervall: 10- til 500- årsflom (nve.no), men planområdet ligger ikke inne i angitt fareområde for flom.. Flomkart fra Støyforhold Det er ikke gjennomført egne støymålinger for veitrafikk og jernbanetrafikk på Holmen når det gjelder eksisterende forhold. Eksisterende virksomhet på Holmen er foruten havnevirksomhet annen industri, lager og næringsvirksomhet samt noe handel. Det er også kontorfunksjoner knyttet til deler av denne virksomheten. Bebyggelsen på Holmen omfatter ikke bebyggelse / utearealer med støyfølsom bruk. Støysonekart for nåværende situasjon er vist under. De primære støykildene inne på området er støy fra veitrafikk. Det er også jernbanestøy i området, men det er ikke vurdert, da ny produksjonsbygning ikke har påvirkning på jernbanen. Det er heller ikke inkludert støy fra de andre industribygningene på Holmen, men ut fra støysonekart som bare viser støy fra veitrafikk, er mesteparten av Holmen i gul sone. 19

20 3.15 Topografi og vegetasjon Planområdet er flatt. Det er et tre innenfor planområdet, jfr. skråbilde fra kommunens kartside under. 20

21 3.16 Klimatiske forhold I Norge forventes det at klimaendringene vil gi varmere vær og mer nedbør de fleste steder. Det vil bli mindre snø, mer regn og høyere frekvens av ekstremvær. Det er ikke forventet endring i gjennomsnittlig vindforhold, men høye vindstyrker kan bli hyppigere. Planområdet består av tette flater, noe som fører til mye overvann. Drammenselva er resipient. Planområdet ligger noe utsatt til med tanke på ekstremvær, særlig vind fra øst Vassdrag Drammenselva renner like sørvest for planområdet Adkomstforhold og veier/gater Området har i dag atkomst fra nord. Det er dårlig lengdefall på Svend Haugs gate. 21

22 4 Planprosessen 4.1 Deltagere i planprosessen Følgende har deltatt i prosessen: Forslagstiller: Drammen kommune - Byprosjekter Forslaget er utarbeidet av: LINK Arkitektur AS Trafikkanalyse: Rambøll Støyvurdering: Rambøll ROS-analyse: LINK Arkitektur AS Grunneiere, rettighetshavere og aktuelle offentlige myndigheter og organisasjoner er varslet i forbindelse med oppstart, og oppfordret til å komme med innspill til planen. 4.2 Oppstartsmøte Det ble avholdt oppstartsmøte med Drammen kommune 10. og Kunngjøring av igangsatt planarbeid kunngjøringsannonse, adresseliste Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Drammens Tidende , i Byavisa , på kommunens nettside og ved brev til berørte naboer og offentlige myndigheter, etter liste fra Drammen kommune. Frist for merknader var

23 4.4 Innspill til planarbeidet /merknader til plan - med forslagsstillers kommentarer I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet, kom det inn 11 uttalelser. Følgende parter har sendt innspill til planarbeidet: 1. Buskerud fylkeskommune Fylkesmannen i Buskerud Fiskeridirektoratet Statens Vegvesen Jernbaneverket NVE Region sør Drammen havn Kystverket sørøst EB Nett Holmen Eiendomsforvaltning ANS Sameiet Bragernes strand Sammendrag av uttalelsene med forslagsstillers kommentar: 1. Buskerud fylkeskommune, kulturminne Det er ingen kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet ifølge Buskerud fylkeskommune sine databaser og arkivopplysninger. Fylkeskommunen ser ikke behov for å foreta registrering for søk etter slike kulturminner, men informerer om at skipsvrak, gjenstander og kulturlag tilknyttet det maritime og som er eldre enn 100 år, vil kunne forekomme under overflaten. Det ønskes dermed at det legges inn en bestemmelse i planen som minner om meldeplikt ved funn av automatisk fredete kulturminner ved anleggsarbeider, jf. Kulturminneloven 8, 2.ledd. Fylkeskommunen kjenner ikke til nyere tids kulturminner i eller like utenfor planområdet som vil bli berørt av tiltaket, og har derfor ingen merknad til varsel om oppstart vedrørende dette. Forslagsstillers kommentar Det er foreslått bestemmelse som skal sikre at fylkeskommunen varsles dersom kulturminner oppdages i planområdet. 2. Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen ønsker at føringer for bærekraftig areal- og samfunnsutvikling og attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder legges til grunn for arbeidet med detaljreguleringsplanen, jf. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, Videre bemerkes følgende: Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging: Det bes om vektlagt fokus på trafikksikre adkomster for gående og syklende, jf. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging av , regional areal- og transportplan Buskerudbyen og nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp. Kommunen må vurdere behov for tiltak som sikrer god tilgjengelighet til kollektive 23

24 transportmidler. Området bør videre utgjøre deler av et effektivt knutepunkt, jf. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Klima og energi: Det vises til klimahensyn i planlegging jf. St. meld. nr. 21 ( ) Norsk klimapolitikk, Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene av og 3-1 bokstav g i PBL. Det bes om vurdering av alternative oppvarmingsmåter til strøm. Videre bør vurderes om området skal tilrettelegges for vannbåren varme jf. PBL 12-7 nr. 8, og tilknyttes fjernvarmenettet jf. PBL Støy- og støvforurensing: Det bes om en vurdering av om tiltaket vil medføre støybelastning over anbefalte grenseverdier for eksisterende støyømfintlig bebyggelse i nærområdet, ut fra forventet trafikk og næringsvirksomhet. Støyhensyn til evt. berørt eksisterende støyømfintlig bebyggelse/uteoppholdsarealer skal ivaretas i tråd med tabell 3 i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012. Det må fastsettes konkrete krav om ivaretakelse av støyforhold i tråd med anbefalte grenseverdier. For støybelastede områder må det fastsettes krav om dokumentasjon på ivaretakelse av støykrav, samt ferdigstillelse av aktuelle støytiltak før bebyggelsen tas i bruk. Det vises dessuten til føringer i kap. 5 i Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520/2012, ved tilrettelegging for industrivirksomhet med stasjonær eller transportrelatert luftforurensning. Barn og unges interesser: Det bes om at Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen vedtatt og Rundskriv T-2/08 Om barn og planlegging legges til grunn for planarbeidet. Det må vurderes om planforslaget påvirker skoleveier og evt. behov for trafikksikkerhetstiltak. Naturmangfold, landskap og friluftsliv: Det vises til Drammenselvas utløp, og da særlig deltaområdet, som et av de mest artsrike fiskeområdene i landet, med flere registrerte rødlistede arter. Det forutsettes at planforslaget i tilstrekkelig grad ivaretar hensyn til naturverdier i vassdrag/sjø, jf. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging samt Lov om forvaltning av naturens mangfold av Som del av det videre planarbeidet må det gjøres rede for hvordan miljørettslige prinsipper om off. beslutningstaking ihht i Naturmangfoldloven er vurdert og ivaretatt. Fylkesmannen minner også om at det i 100-metersbeltet langs vassdrag skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser, jf. PBL 1-8. Det minnes om at tiltak som griper fysisk inn i vassdraget kan være søknadspliktige etter Lov om vassdrag og grunnvann av , Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag av og Lov om laksefisk og innlandsfisk mv Nær- og fjernvirkning av planforslaget bør vurderes og vektlegges jf. Den europeiske landskapskonvensjonen av Samfunnssikkerhet og beredskap: I planarbeidet må områder med sårbarhet og risiko identifiseres i plankart og sikres gjennom planbestemmelser, i tråd med Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Bl.a. bør hensyn til flom og grunnforhold vurderes. Det minnes om faktaark nr Hvordan ta hensyn til klimaendringer i arealplanleggingen. Ettersom det er registrert alvorlig forurenset grunn med behov for tiltak i nærheten av planområdet, vises det dessuten til kap. 2 i forurensningsforskriften, med krav om tiltak dersom det foretas terrenginngrep i forurenset grunn. Universell utforming: Avslutningsvis ber man om at planarbeidet vektlegger prinsipper om universell utforming, jf. Lov om forbud mot diskriminering pga. nedsatt funksjonsevne og Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. 24

25 Forslagsstillers kommentar Forslaget er iht. overordnede planer og kommuneplan. Det er utarbeidet ROS-analyse, støy- og trafikkrapport. Disse viser at det ikke er spesielle forhold som må tas hensyn til i forhold til støy og trafikk ut over fortau langs Svend Haugs gate. Barn og unge har ikke interesser innenfor planområdet, da dette er et industriområde. Det er ikke registrert naturmangfold innenfor planområdet. Uteareal og trafikkanlegg skal utformes slik at de er tilgjengelig for alle. 3. Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet Region Sør har ikke registrert noen viktige nasjonale eller regionale fiskeriinteresser i området, og har derfor ingen innspill til oppstartsmeldingen. Forslagsstillers kommentar Drammenselva berøres ikke av planforslaget. Uttalelsen tas til orientering. 4. Statens vegvesen For Statens vegvesen er det viktig at områder for ny utbygging er vurdert i en større sammenheng med hensyn på samordnet areal- og transportplanlegging. Godkjent kommune(del)plan bør være grunnlag for planforslaget. Regulering av ny virksomhet medfører vanligvis økt trafikkbelastning i kryss og avkjørsler, og trafikkmessige virkninger av planen må derfor dokumenteres nærmere. Forhold til kollektivtrafikk og myke trafikanter må avklares. Ved evt. endringer av veg- og trafikkforhold på riks- eller fylkesveg kreves teknisk detaljplan som grunnlag for reguleringen, og eventuelle avvik fra vegnormalen må dokumenteres. Endringer forlanges gjennomført før området kan tas i bruk. Statens Vegvesen forutsetter ny uttalelse ifbm. offentlig ettersyn. Forslagsstillers kommentar Det er utarbeidet ROS-analyse, trafikkanalyse og støyutredning. Svend Haugs gate er privat. Det er utarbeidet veiprosjekt iht. kommunens krav til gateutforming og Statens vegvesens håndbøker. Reguleringsplanen viser ensidig fortau langs Svend Haugs gate for å sikre trygge forhold for myke trafikanter, og den legger til rette for mulig fremtidig tosidig fortau. Dette vil bli vurdert i forbindelse med områderegulering for Holmen. 5. Jernbaneverket Jernbaneverket har ingen kommentarer til varsel om oppstart av planarbeid. Forslagsstillers kommentar Tas til orientering. 6. NVE Region sør NVE opplyser om at de ikke vil behandle detaljreguleringsplaner med mindre det går tydelig frem av oversendelsesbrev eller annen direkte henvendelse at det er en konkret problemstilling det ønskes bistand med. NVE kan ikke se at det er bedt om slik bistand i dette tilfellet, og har derfor ikke behandlet saken, men kan kontaktes med en konkret forespørsel dersom det likevel skulle være behov for bistand. 25

26 NVE bemerker at planlegging og utbygging må ta hensyn til faren for skader som følge av naturlige prosesser, som flom, skred og erosjon. Sikkerhetsnivå for ny bebyggelse er gitt i TEK og 7.3. På reguleringsplannivå må det utredes om det er reell fare for flom, erosjon og/eller skred. Dersom det konkluderes med flom- eller skredfare, må faresonen avmerkes på kartet som hensynssone jf. PBL 12.6, og tilknyttes bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak. NVE vurderer om tiltak i vassdrag kan medføre skader eller ulemper for allmenne interesser på en slik måte at det oppstår konsesjonsplikt etter vannressursloven 8. Detaljreguleringsplaner der det planlegges inngrep i vassdrag der allmenne interesser kan bli berørt må derfor sendes til NVE for vurdering. I slike saker må kommunene være tydelig i oversendelsesbrevet at forholdet til vannressursloven skal vurderes. Forslagsstillers kommentar Det er utarbeidet ROS-analyse som konkluderer med ingen reell fare for flom, erosjon og/eller skred. Det er stilt krav i bestemmelsene om at bebyggelse skal være sikret mot skader fra flom, tilsvarende "200 års flommen", beregnet av NVE til kote +2.3, og at bygningsdeler og faste installasjoner som er sårbare for vannskader skal ikke ligge lavere enn denne kotehøyden. Drammenselva berøres ikke av planforslaget. Uttalelsen tas til orientering, og NVE vil bli kontaktet dersom det blir behov for bistand i saken. 7. Drammen havn Drammen havn er en av stamnetthavnene i Norge, og virksomheten er konsentrert på Holmen. De planlegger økt aktivitet og arealbruk på Holmen, og ønsker å utvikle virksomheten og legge til rette for vekst i næringslivet i Drammenregionen og bidra til mer miljøvennlig transportsystem både i Drammen og nasjonalt. Dette skal skje gjennom et intermodalt knutepunkt på Holmen med bl.a. nye spor for godstrafikk. De opplyser om at aktiviteten på havnen foregår hele døgnet. Svend Haugs gate må opprettholdes med min. 10 m reguleringsbredde pga. spesialtransporters svingradius og fremkommelighet for øvrig. Forslagsstillers kommentar Veiprosjektet er utarbeidet i henhold til Drammen kommunes gatenorm og Statens vegvesens håndbøker, men veien er gitt en større veibredde som tilsvarer veibredde i eksisterende reguleringsplan. Det er avsatt areal til 10 m bred vei, 2,5 m ensidig fortau og annet veiareal grønt ca. 5 6 m mot formål Industri, som gir en total tilgjengelig, overkjørbar bredde på 17,5 18,5 m. Hensynet til bedrifter sitt behov for spesialtransport ut på havneområdet, ivaretas således. Om nødvendig vil man i en periode frem mot vedtatt reguleringsplan (områderegulering) for Holmen, håndtere spesialtransport ved midlertidige løsninger. Fremtidig løsning for spesialtransport ut på Holmen ivaretas i pågående områderegulering av Holmen. 8. Kystverket De har ingen vesentlige merknader til varsel om igangsetting av planarbeid. Forslagsstillers kommentar Tas til orientering. 26

27 9. EB Nett EB Nett har områdekonsesjon i Drammen kommune, dvs. at de etablerer og drifter strømnettet i kommunen (høyspent og lavspent fordelingsnett). De gjør oppmerksom på at det i dette planområdet må tas høyde for de anlegg som det er nødvendig for EB Nett å etablere og drifte. De har høyspentkabler og lavspent nett innenfor området. Dersom det er behov for å flytte på kabler eller elanlegg for øvrig, må dette bekostes av de som utløser behovet for flytting. Det må ikke iverksettes tiltak som forringer adkomst til anleggene. Det må heller ikke gjøres inngripen i terrenget som medfører endring av overdekningen over kabler eller oppfylling av terrenget som medfører redusert høyde opp til luftledningsanlegg. De ønsker en tilbakemelding om forventet effektbehov for området så snart dette foreligger. Forslagsstillers kommentar Evt. flytting og utbedring av ledningsnett og effektbehov vil bli vurdert i forbindelse med byggeprosjektet. 10 Holmen Eiendomsforvaltning ANS Holmen Eiendomsforvaltning har stor interesse i å fremme sine synspunkter i planprosessen, som eiere av Kjerraten 16. Dette spesielt grunnet at dagens bruker av Kjerraten 16, Draka Norsk Kabel AS, har en kabelbane som går fra Kjerraten 16, over det aktuelle planområdet og til utskipningsfasilitet ved Drammenselva. Denne er avgjørende for utskipning av store kabler. Det bes derfor om at Ottar Jan Halvorsen får delta i den videre prosessen, som representant for Holmen Eiendomsforvaltning ANS. Forslagsstillers kommentar Det vil tas hensyn til kabelbanen i den videre prosessen. Representanten for selskapet vil underrettes underveis og før endelig vedtak. 11. Sameiet Bragernes strand De spør om hvilke konsekvenser reguleringsplanen vil få for støyforholdene på Bragernes strand, og om dette vil påvirke støy fra jernbanen. De påpeker at støy fra den gamle jernbanebroen er spesielt plagsomt for dem. Forslagsstillers kommentar Planforslaget legger til rette for å forskyve Svend Haugs gate mot nord og over jernbanesporet. For øvrig berøres ikke jernbanesporet og jernbanebroen. Støyforholdene er utredet. Disse viser at støy fra den nye industrien ikke vil påvirke støyforholdene for bl.a. Bragernes strand. 4.5 Vurdering av forslaget med hensyn til krav om konsekvensutredning. Det er vurdert om det er behov for KU i forbindelse med planarbeidet, jf. Forskrift om konsekvensutredninger. Planområdet er under 15 daa, og planen er vurdert til ikke å utløse krav til konsekvensutredning. Dette ble avklart i oppstartsmøte med kommunen

28 5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Reguleringsformålene i planen Bebyggelse og anlegg industri (I1) Hele byggeområdet reguleres til industri. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Det er utarbeidet veiprosjekt for Svend Haugs gate for forskyvning av veianlegget mot nord over den nedlagte jernbanetraseen. Veiprosjektet er utarbeidet etter Drammen kommunes gatenorm og Statens vegvesens håndbøker. Veiprosjektet ligger til grunn for planforslaget. Kjøreveg: Atkomstveien reguleres til privat kjørevei. Videreføring av veien østover reguleres i områderegulering for Holmen. Veiprosjektet er utarbeidet i henhold til Drammen kommunes gatenorm og Statens vegvesens håndbøker, men veien er gitt en større veibredde som tilsvarer 10m veibredde i eksisterende reguleringsplan. Hensynet til noen bedrifter sitt behov for spesialtransport ut på havneområdet, ivaretas således, og om nødvendig vil man i en periode frem mot vedtatt reguleringsplan (områderegulering) for Holmen, håndtere spesialtransport ved midlertidige løsninger. Fremtidig løsning for spesialtransport ut på Holmen ivaretas i pågående områderegulering av Holmen. Fortau: Regulert fortau langs vest og nordsiden av atkomstveien videreføres i planforslaget. Annen veggrunn grøntareal: I arbeidet med områdeplan for Holmen, ser man på areal langs gamle jernbanespor som en mulig fremtidig hovedvei ut på havneområdet. Det er i planforslaget tatt høyde for fremtidig regulering og etablering av tosidig fortau langs trase for gamle jernbanespor, ved å avsette ekstra bred grøft. Grøftareal foreslås regulert til annen veggrunn grøntareal. Arealet skal opparbeides som grøft for drenasje og snøopplag. Hensynssone frisikt Frisiktlinjen berører ikke byggeformålet. Det er derfor bare vist linjer for frisikt, og ikke lagt inn polygoner for hensynssone. 5.2 Arealoppgave Formål Areal Industri I1 (1340) m 2 Kjørevei f_v (2011) 1925 m 2 Fortau (2012) 462 m 2 Annet veiformål - grøntareal 1282 m Utnyttelsesgrad, høyder, struktur og mengder Det foreligger ikke et konkret prosjekt. Det er derfor foreslått en generell byggegrense på 15 m som relaterer seg til veiens senterlinje. Gesimshøyden på kote +22 er satt ut fra bedriftens behov for takhøyde og høyde på innvendige kranene. 28

29 5.4 Estetiske forhold og byform Illustrasjoner av fjernvirkningen under viser et bygg som fyller tomten ut til byggegrensen med en gesimshøyde = kote +22. Fotomontasjen viser planområdet med bygg (rødt) fra Aabys gate/tollboden. Høyder og form relaterer seg til omkringliggende bebyggelse. Fotomontasjen viser planområdet med bygg (rødt) fra motorveibroen, (Google maps.) 5.5 Terreng Det er ikke planlagt kjeller i prosjektet, og terrenget er ikke foreslått endret. 5.6 Vegetasjon Kantsonene langs veien opprettholdes som grøntareal grøft iht gjeldende reguleringsplan. Reguleringsbestemmelsene stiller krav om naturlig revegetering eller tilsådd med gress. 29

30 5.7 Naturmangfold Planområdet består i hovedsak av asfalterte flater. Det er ikke vegetasjon innenfor planområdet, med unntak av et mindre tre. Det er derfor ikke gjennomført registrering av biologisk mangfold, og heller ikke foreslått bevaring av vegetasjon. 5.8 Overvannshåndtering og flomveier Drammenselva ligger like sørvest for planområdet og vil være resipient for rent overflatevann. I reguleringsbestemmelsene foreslås det at man kan stille krav om anlegg for oppsamling, fordrøyning, rensing og bort-ledning av overflatevann fra bebyggelse, veier og andre arealer. Dette gjelder også for overvann som kommer fra områder utenfor planområdet. Dette må vurderes i forbindelse med byggesaken. 5.9 Støy støyberegning og nødvendige tiltak (retningslinje fra MD) Det er utarbeidet en egen støyvurdering for planområdet (Rambøll, mars 2016 vedlegg 9). Utredningen viser at trafikkstøy i området vil øke noe som følge av fremtidig industri på tomten, men området har ikke støyfølsom bruk og påvirker heller ikke områder med støyfølsom bruk Luft og annen forurensning Det er ikke utarbeidet en egen vurdering av luftkvalitet for planområdet, da dette er et industriområde og ikke et boligområde eller del av bykjernen Energiforsyning Eiendommen ligger innenfor konsesjonsområdet for levering av fjernvarme i Drammen sentrum, der Drammen fjernvarme KS har konsesjon Samordnet areal- og trafikkplanlegging Området er avsatt til havneformål i kommuneplanens arealdel, og foreslås nå regulert til industriformål. Selv om arealformålet ikke er helt i samsvar med kommuneplanen, anses en forskyvning av formålsgrensen mellom industri og havneformål ikke å være vesentlig. Regulering til industri er i samsvar med kommunens overordnede ønsker for utvikling. Dette er i tråd med gjeldende regulering og kommunedelplan for Drammenselva. Foreslåtte tiltak er også innenfor kommuneplanens bestemmelser til havnerelatert næring på Holmen, jf. 7.5 i kommuneplanens bestemmelser Parkering Holmen ligger innenfor et område der krav til parkering skal vurderes i det enkelte tilfellet. Parkering er planlagt ivaretatt utenfor planområdet ved oppføring av parkeringshus for bil og sykkel på eiendom GBNR 113/602. Krav til antall biloppstillings- og sykkelparkeringsplasser avklares i byggesak Fotgjengere, syklister Det er foreslått fortau langs Svend Haugs gate i planforslaget. Det er også foreslått ekstra bred grøft langs vestsiden av Svend Haugs gate som annet veiformål grøntareal, som tar høyde for fremtidig tosidig fortau langs gamle jernbanespor iht. detaljregulering for Holmen - nytt jernbanespor og interngate. Tosidig fortau vil bli vurdert i forbindelse med reguleringsplan (områderegulering) for Holmen som er under utarbeidelse av Drammen Havn. 30

31 5.15 Trafikk Konsekvenser for vegnettet med nytt ABB-bygg, jf. rapport utarbeidet av Rambøll mars 2016: «Kjerraten: Selv om Kjerraten er forbundet med Svend Haugs gate via havnen blir kjøring via Kjerraten betydelig lenger enn bruk av Svend Haugs gate direkte til Holmenbrua. Kjerraten vil derfor ikke vil bli belastet med trafikk fra ABB i særlig grad. Strekningen Svend Haugs gate Kjerraten - rundkjøringen på Holmen: Gata har i dag moderat virkedøgntrafikk antatt kjt./døgn eller mindre. Hastigheten er 50 km/t. For fotgjengere og syklister kan gata virke uoversiktlig fordi varelevering mv. foregår langs gata. Skal området på Holmen utvikles slik at det blir mer trafikk i fremtiden kan gata med fordel forbedres med bedre oppmerking, hastighetsbegrensning mv. Det kunne også vært etablert fortau langs nordøstsiden av gata. Framtidige planer: Tilrettelegging for myke trafikanter tas inn i nye planer. Detaljregulering for Holmen - nytt jernbanespor og interngate, planid 342, vedtatt , har tosidig fortau langs Kjerraten. I fremtiden er det tenk en ny vegforbindelse med fortau langs dagens jernbanespor fra Felleskjøpet og ned mot nytt ABB-bygg. Svend Haugs gate er regulert med ensidig fortau som videreføres i planforslaget. Rundkjøringen med rv. 282 og trafikken over Holmenbrua/Strømsøbrua: Biltrafikk: Selv om trafikken gjennom krysset er stor er det i dag tilstrekkelig med luker til å avvikle trafikk til/fra Holmen. Lastebiltrafikken fra nytt ABB bygg er svært liten og vil ikke ha noen betydning for trafikkbelastningen i rundkjøringen. Arbeidsreiser for ansatt vil gi noe mer trafikk i rushet, men også dette vurderes til å ha liten betydning på trafikken på Holmenbrua med tilhørende kryss. Skal det utføres kapasitetsberegninger og rundkjøringen eventuelt optimaliseres med flere oppstillingsfelt bør det imidlertid foretas trafikktellinger i rushet. Myke trafikanter: Bruene har i dag smale ensidige fortau (2-2,25m) for myke trafikanter på strekningen mellom Bragernes, Holmen og Strømsø. Med en biltrafikk på nær det dobbelte av det vegen er dimensjonert for kan bruene med fortau virke trange for myke trafikanter. Det er fotgjengerfelt over til Kjerraten på begge sider av rundkjøringen. Det er også lagt opp til fotgjengerkryssing over Kjerraten ved rundkjøringen, men denne er ikke merket opp. I flg. Trafikkanalysen for Masterplan for Holmen er ca. 18 % av de ansatte er myke trafikanter. Det er anslått en noe lavere andel (10 %) av ansatte ved nytt ABB bygg. Dette utgjør totalt ca. 150 ansatte som da er myke trafikanter eller passasjerer i Merbelastningen fra myke trafikanter til/fra nytt ABB-bygg (10 ansatte) vurderes til ikke å medføre en ekstra tilleggsbelastning som utløser ombygging av fotgjengerløsningene i krysset. Masterplan for Holmen - ny bru til Brakerøya: I forslag til Masterplan for Holmen er det lagt opp til ny bru mellom Holmen og Brakerøya. Denne vil gi avlastning for trafikken i dagens rundkjøring, over Holmenbrua og gi et nytt tilbud for myke trafikanter også med tanke på bruk av Brakerøya stasjon.» 5.16 Kollektivtrafikk Holmen er uten kollektivtilbud og registrert bilbruk er 80 % av arbeidsreisene. Ut fra dette vurderes at ca % ansatte totalt inklusive ABB kommer gående eller syklende til/fra jobb. Planforslaget endrer ikke forholdene for kollektivtrafikken. 31

32 5.17 Risiko og sårbarhet (ROS) Som del av planforslaget er det utarbeidet ROS-analyse for planområdet, jf. plan- og bygningslovens krav og vedlegg 11. ROS analysen konkluderer med følgende viktige, uønskede hendelser: Kvikkleireskred Forurenset grunn Ulykke i av/påkjøring Risikoreduserende tiltak: For at planen skal gjennomføres, og for at risikonivået skal være som beskrevet eller lavere, anbefaler vi at risikoreduserende tiltak gjennomføres/ implementeres i et videre planarbeid: Gjennomføre geotekniske undersøkelser før igangsetting av byggeprosjekt. Krav om håndtering av forurensede masser. Legge vekt på hensynet til myke trafikanter i forhold til anleggstrafikk og støy i anleggsperioden 5.18 Økonomiske konsekvenser for kommunen Prosjektet utløser ikke behov for ny barnehage eller skole. Omlegging av veien må bekostes av kommunen for å imøtekomme behov fra leietaker om ny lokalisering. 32

33 Vedlegg: 1. Plankart 2. Reguleringsbestemmelser 3. Referat fra oppstartsmøte 4. Varslingsbrev og annonse 5. Adresse og naboliste 6. Kopi av forhåndsuttalelser 7. Trafikkutredning 8. Veiprosjekt 9. Støyvurdering 10. ROS-analyse Kilder: (Norges geologiske undersøkelser) (direktoratet for naturforvaltning) (Norges vassdrags- og energidirektorat)