. Fylkesmannen i Vest-Agder

Transkript

1 . Fylkesmannen i Vest-Agder Saksbehandler: Tor Kvilio Deres re$: Vår dato: T&: Vår re: 2003/8645 Arkivkode: 461.O Statens forurensningstilsyn Postboks Dep 0032 Oslo Utkast til forskrift om rammer for vannforvaltningen 1 rammedirektivet for vann i Norge Det vises til Deres brev av 24. november 2005, hvor forslag til rammer for vannforvaltningen sendes på høring. Innledende vurderinger: Fylkesmannen ser positivt på at forvaltning av vanndirektivet er tillagt Miljøverndepartementets portefølje, og med Fylkesmannen som ansvarlig organ i regionene. Som det uten tvil viktigste miljødirektivet som er vedtatt av EU, så er det naturlig at forvaltningen også i Norge følger linjene for statlig miljøforvaltning, slik det nå legges til rette for. Etter Fylkesmannens vurdering vil imidlertid en vellykket gjennomføring av vanndirektivets mål, især da i forhold til ferskvannsforekomstene, forutsette at problemer, løsninger og fremtidig forvaltning i vesentlig grad formes og eies av kommunene. Etter Fylkesmannens vurdering er det kommunale nivåets viktighet og ansvar gitt for liten vekt i foreliggende høringsforslag. Fremdriften i implementering i Norge har vært preget av stadige utsettelser med hensyn på myndighetsfordelingen på departementsnivå. Fylkesmannens kommer derfor i gang med sitt implementeringsarbeid vesentlig senere enn planlagt, og i en periode hvor embetet har lite friske ressurser å sette inn på nye oppgaver. Av hensyn til den betydelige viktighet som ligger i en vellykket oppstart- og igangsetting av vanndirektivarbeidet på regionalt nivå, ber Fylkesmannen at Departementet viser fleksibilitet med hensyn på ressurstilgang inntil vannregionutvalget så vel som referanseutvalg er konsolidert og operativt. Fvlkesmannens uttalelse: SFT har i foreliggende høringsbrev, presisert fem punkter man ønsker synspunkter på. Fylkesmannen tar denne avgrensingen til etterretning, men velger å avgi uttalelse også på andre felt enn det av SFT spesifiserte, da meget viktige momenter bør undergis oppmerksomhet ut over det foreliggende høringsforslag redegjør for. Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post postmottak@fmva.no Postadr. Serviceboks 513,4605 Kristiansand Hjemmeside Telefon Telefaks rg.nr. N Bankgiro

2 Side 2 av 5 Til forskriftens 5 18 om registrering og overvåking av drikkevannsforekomster. Innslagspunktet for denne bestemmelsen er todelt, fordelt på vannforekomster med uttak mindre enn l O m3/dag eller over 1 00m3/dag. Med det betydelige vannforbruket som er typisk for norske husholdninger, vil innslagspunktet på 1 00m3/dag bringe mange mindre vannverk inn under regelverket. Som fremgår av vedlegg 5 og pkt om ytterligere overvåkning av beskyttede områder, herunder drikkevann, så vil alle vannforekomster med uttak over 1 00m3 /dag måtte undergis samme omfattende krav til overvåking og analyser som vannforekomster som forsyner inntil personer. Fylkesmannen tror det vil være fornuftig å få klarhet i om det lar seg gjøre å etablere et mellomnivå m.h.p. overvåkings-og utredningskrav som er mer i tråd med behovene for overvåking av det store antallet små drikkevannsuttak som er typisk for befolkningsfordelingen i grisgrendte strøk i Norge. Til forskriftens J 21 om vannregioninndeling: Fylkesmannen støtter alternativ 1 med i alt 14 vannregioner, og hvor Agderfylkene slås sammen og Vest-Agder blir vannregionmyndighet. Etter Fylkesmannens vurdering vil det være en hovedutfordring å f3 så små operative enheter som mulig, ikke så store som mulig. Med 14 vannregioner er dette i noen grad ivaretatt, mens en inndeling i bare 5 vannregioner vil gi så store vannregioner at det etter Fylkesmannens vurdering vil fremtvinge et ekstra mellomnivå før myndigheten blir operativ. Dette vil redusere kontakten mellom operativ vannregion og stat, noe som neppe kan forsvare den eventuelle koordineringsgevinst som en inndeling i 5 vannregioner skulle kunne bidra til. Til forskriftens 5 23 om vannregionutvalg: Fylkesmannen ser med en viss bekymring på det omfang som det signaliseres at vannregionutvalget skal ha: Dersom alle kommuner, begge fylkeskommunene og berørte sektormyndigheter skal ha rett til plass i vannregionutvalget, slik 5 23 kan tyde på, er det Fylkesmannens vurdering at vannregionutvalget bare vil bli et organ for orientering, ikke for operativ planlegging. Forskriftens $ forutsetter imidlertid at all planlegging og tiltak skjer i samarbeid med vannregionutvalget, noe som stiller betydelige krav til dette organets effektivitet og egnethet som beslutningsarena. Dersom Fylkesmannen har anledning og myndighet til ut fra behov å sammensette et sterkt avgrenset vannregionutvalg egnet for å løse de problemstillinger som for tiden er under behandling, så stiller det seg annerledes. Det fremgår imidlertid ikke entydig av forskriften at Fylkesmannen er tiltenkt slik myndighet, ei heller hvorvidt kommuner kan påberope seg plass i vannregionutvalget. Til forskriftens 5 23 om referanseutvalg: Det fremgår at dette utvalget skal være knyttet til vannregionutvalget. Dersom det som nevnt over, bare skal eksistere et vannregionutvalg i hver vannregion, så antar Fylkesmannen at dette blir ledsaget av en referansegruppe som også dekker hele vannregionen. Som for et eventuelt fullrepresentert vannregionutvalg, vil en referansegruppe med relevante deltagere: representanter for berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser fra begge Agderfylkene og alle hovedvassdragene, utgjøre en enhet vesentlig for stor til å være egnet for operativ planlegging. Etter Fylkesmannens vurdering, må derfor forskriftens 5 23 enten redegjøre for hva Fylkesmannens operative vannregionutvalg skal bestå av, alternativt omfatte eksplisitt

3 Side 3 av 5 delegert myndighet til vannregionmyndigheten slik at denne selv kan sette sammen det utvalget som oppgaven krever. Fylkesmannen har oppfattet det slik at vannregionmyndigheten på fritt grunnlag kan oppnevne tidsavgrensede prosjektgrupper for å arbeide med utfordringer i den enkelte vannforekomst. Det vil imidlertid være ønskelig å få bekreftet at vannregionrnyndigheten også har anledning til å oppnevne interkommunale prosjektgrupper som arbeider autonomt, men rapporterer til vannregionrnyndigheten. Etter Fylkesmannens vurdering vil en slik modell fremtvinge seg når lokale utfordringer skal ivaretas med best mulig lokal forankring. Til forslaget om Rikspolitiske Retningslinjer: Fylkesmannen ser meget positivt på at høringsforslaget også omfatter en vurdering av om forskriften skal suppleres av Rikspolitiske Retningslinjer. En RPR vil kunne bli svært viktig for en god fremdrift i direktivarbeidet. Både utarbeidelse og gjennomføring av tiltaksplaner vil være nært knyttet til det kommunale nivå. En RPR vil i denne sammenhengen kunne utgjøre et viktig redskap for alle parter gjennom å gi økt forutsigbarhet med hensyn på krav om fremdrift og plikt til deltagelse i prosesser. RPR vil gjennom slik forutsigbarhet også kunne bidra til å sikre at vanndirektivet gir opphav til lik forvaltningspraksis på landsbasis. Fylkesmannen finner grunn til å trekke fram RPR for vernede vassdrag som et eksempel på en, for vårt fylke, godt fungerende RPR. På tross av at denne retningslinjen i liten grad gir metriske eller tidsbestemte krav til fordel for beskyttelse av vernede vassdrag, utgjør den en sterk føring for forvaltningen av vassdrag og vassdragsbeltet. Kommunene beholder et handlingsrom til planlegging langs vassdrag, men må utarve dette under det generelle ansvar som hensynet til vernet vassdrag setter. Fylkesmannens erfaringer med forvaltning av vernede vassdrag er at en RPR av denne typen gir god forutsigbarhet for alle parter. Etter Fylkesmannens vurdering vil det være svært viktig at implementeringen av vanndirektivet følges av en RPR allerede fra starten av vannregionmyndighetens arbeid. Dette fordi det vil være svært viktig å få igangsatt arbeidet i vannregionene på en konstruktiv måte, og så tidlig som det lar seg gjøre. Dette arbeidet vil bli lettere å igangsette om fremdriften er understøttet av RPR, slik at kommunene må forholde seg til gjennomføringen som en obligatorisk aktivitet hvor manglende deltagelse kan få følger for fremtidige tiltaksog arealdisposisjoner. Det er tilsvarende naturlig at RPR omfatter føringer som ivaretar hensynet til fremdriften også på det fylkeskommunale nivå. De vedtatte fylkesdelplanene, resultatet av planarbeidet i vannregionene, vil utgjøre innsigelsesgrunnlag, jf i vedlegg til høringsnotatet, men dette grunnlaget vil først foreligge når planen endelig vedtas etter flere års arbeide. Uten innføring av RPR med egnede bestemmelser, vil vannregionmyndigheten derfor ha svært få pådriververktøy til sin disposisjon i den viktige første perioden frem til filkesdelplanene er endelig godkjente av departementet. Etter Fylksmannens vurdering bør RPR'en både gi føringer med hensyn på å sikre fremdrift i utrednings- og planarbeidet i vannregionene, så vel som å gi grunnlag for innsigelse mot

4 Side 4 av 5 planer dersom planens virkning på berørte vannforekomster eller nedbørsfelt er mangelfullt utredet eller i strid med direktivets mål. Fremdriften i giennomføringen I høringsforslaget er det foreslått fremdriftsplan for første planperiode og første vassdragsområde harmonisert med EU-landenes progresjon. Fylkesmannen støtter en slik tilnærming ut fra det miljøansvar som Norge bør ta som naturlig deltager i det største miljøløftet som er iverksatt i Europa så langt. Fylkesmannen vil imidlertid igjen understreke at det er viktig at denne progresjonen ikke strander på manglende myndighetsavklaring eller manglende midler til igangsetting og planlegging, jf. kommentarer til 5 23 om vannregionmyndighet og til kommentarer om ressursvurderinger i senere avsnitt. Ressurser: Fylkesmannen er enig med utvalgets vurdering at det er særdeles vanskelig å sette tall på de kostnader som igangsetting, planutarbeidelse og gjennomføring av direktivets mål setter. Fylkesmannen er ut fra dette skeptisk til den tilnærming som er benyttet, ved å sette spesifikke tak på især utredningsarbeidet, og nedvurdere behovet for økt innsats på kommunalt nivå. Det er Fylkesmannens klare formening at gjennomføring av vanndirektivet vil forutsette bred, positiv og engasjert deltagelse fra det kommunale nivået så vel som fra de grupperinger som naturlig forholder seg til det kommunale nivået. Et slikt engasjement kan ikke naturlig igangsettes eller styres fra et overordnet regionalt nivå. Kommunene har imidlertid sterkt varierende forutsetninger for å løse sine oppgaver, både i forhold til de utfordringer man står overfor så vel som det ressursgrunnlag man innledningsvis besitter med hensyn på personell og økonomi. Etter Fylkesmannens vurdering bør derfor det kommunale nivået gis bredere plass i redegjørelsen omkring gjennomføringen av direktivet. Ikke minst bør kommunen tilordnes et økonomisk grunnlag til både å delta i planlegging og utredninger så vel som til å drifte de mange interessegrupperinger som det er sterkt ønskelig; at skal engasjeres for å danne grunnfjellet i arbeidet med å forbedre og sikre vannforekomstene lokalt. Fylkesmannen vil råde utvalget til å utrede muligheten for at det kan etableres en budsjettpost hvor kommunene etter søknad kan sikre ressurser til bruk i planlegging, drift og andre viktige tiltak som kan bidra til implementering av vanndirektivet lokalt. Etter Fylkesmannens vurdering vil et slikt fond kunne bli til et essensielt verktøy i igangsetting av vanndirektivarbeidet på lokalt nivå og i særdeleshet i kommuner med begrensede ressurser. Fylkesmannen har ikke kommentarer til de foreslåtte rammene for vannregionmyndighetens arbeide. Embetet vil gjennomføre arbeidet med vanndirektivet med så stor aktivitet som ressursene tillater. Om dette er tilstrekkelig vil ikke bli klart før inne i første planleggingsperiode. Fylkesmannen er imidlertid kritisk til at det er satt så avgrensede rammer på drift av vanndirektivarbeidet på øvrige nivåer, jf. tabell side 20 i vedlegg om kostnader for gjennomføring. Utvalget gjør det klart at man i denne fasen bare har begrenset føling med

5 -. Side 5 av 5 hvor stor oppgaven med gjennomføring av direktivet blir på de forskjellige nivåene blir. Etter Fylkesmannens vurdering burde dette gitt grunnlag for å reservere seg fra å fastsette rammer for denne delen av arbeidet før tilstrekkelige erfaringer var tilgjengelige. Det vil etter Fylkesmannens mening kunne sette direktivarbeidet betydelig tilbake dersom ideen med sikring og forbedring av vannforekomstene gjennom lokalt arbeide og engasjement, ikke lar seg selge inn, noe som fordrer et minimum av ressurser og drift på lokalt nivå. Kopi: - Vest-Agder Fylkeskommune, her - Fylkesmannen i Aust-Agder, Statens hus, 4801 ARENDAL