Ettersendte saker til styremøte 16. september:

Transkript

1 Til høgskolestyret Lillehammer, 12. september 2014 Viser til innkalling av 9. september til styremøte 16. september Vedlagt ettersendte saker. Ettersendte saker til styremøte 16. september: 40/14 c Brev til Språkrådet av , Rapport om målbruk i offentleg teneste /14 r Brev fra KD av vedr. Informasjon om endringer i universitets- og høyskoleloven 40/14 s Høringsdokument styringsordning 42/14 Regnskapsrapport pr. 2 tertial 2014 Med vennlig hilsen Bente Ohnstad Rektor Geir Bergkastet Direktør Høgskolen i Lillehammer, postboks 952, 2604 Lillehammer. Telefon: Faks E-post: post@hil.no

2

3 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/ Informasjon om endringer i universitets- og høyskoleloven Kunnskapsdepartementet viser til Prop. 59 L ( ). Proposisjonen ligger på Stortinget vedtok loven i henhold til forslagene. Lovendringene trer i kraft fra 1. august 2014 med unntak av 4-9 femte ledd som trer i kraft 1. januar Departementet ønsker å informere om de viktigste endringene slik at institusjonene kan gjøre nødvendige endringer i praksis og i institusjonenes forskrifter. Nedenfor følger en gjennomgang av de lovendringene som er mest aktuelle for utdanningsinstitusjonene. De resterende endringene kan det leses om i Prop. 59 L. Endringer som trer i kraft 1. august 2014 I lovens 4-5 har det nå kommet inn en presisering av studenters rett til utsatt eksamen i forbindelse med fødsel. Bestemmelsen er nå i overensstemmelse med arbeidsmiljølovens bestemmelser om permisjon ved fødsel og gjelder for både mor, far, medmor og adoptivforeldre. Det fremgår av bestemmelsen at institusjonene kan gi nærmere bestemmelser om utsatt eksamen i forbindelse med fødsel. Lovens 4-7 om annullering av eksamen eller prøve er endret slik at det presiseres at bestemmelsen også omfatter fusk oppdaget ved bokkontroll. Det er også blitt lovfestet en adgang til å sanksjonere medvirkning til fusk i 4-8. I lovens bestemmelser om dekning av kostnader til advokat, jf. 4-8 femte ledd, 4-9 syvende ledd og 4-10 femte ledd, begrenses dekningen av kostnader nå til statens salærsatser. I de tilfellene det vurderes å reise sak om utestengning eller bortvisning bør institusjonene opplyse studentene om denne begrensningen når de veileder studenten i forbindelse med saken. Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Irene Tveite-Strand 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

4 Det er satt inn en ny 4-12 i loven som gir hjemmel til å opprette en database som skal inneholde informasjon om utestengingsvedtak (RUST-databasen). En slik database vil sikre en effektiv og trygg formidling av vedtak om utestenging, og å hindre at studenter får opptak til, eller tar eksamen ved, andre institusjoner når det foreligger et sanksjonsvedtak. En midlertidig konsesjonssøknad ligger nå til behandling hos Datatilsynet, og det tas sikte på at institusjonene kan registrere vedtak i RUST i løpet av august Nærmere informasjon om oppstartsdato vil bli gitt i august. Forslag til forskrift om RUST vil bli sendt på høring i løpet av senhøsten Forskriften vil regulere behandlingen av opplysningene som skal registreres, herunder hvem som er behandlingsansvarlig for RUST og rutiner for blant annet sletting av vedtak. Universitets- og høyskoleloven vil nå også regulere tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen. Loven har fått en egen bestemmelse om graden philosophiae doctor i Tvungen avslutning vil være aktuelt ved vitenskapelig uredelighet eller hvis en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser etter doktorgradsavtalen. Styret skal fastsette forskrift for doktorgradsutdanningen, herunder regler om tvungen avslutning. Departementet anbefaler at Universitets- og høyskolerådets veiledende retningslinjer inkorporeres i de lokale forskriftene, særlig bestemmelsene om rapportering og midtveisevaluering. Lovens 5-1 syvende ledd er endret slik at departementet kan delegere behandling av klage over avgjørelser etter offentleglova til et særskilt nasjonalt klageorgan. Departementet tar sikte på å delegere dette til Felles klagenemnd fra og med 1. januar I 5-2 om klage over formelle feil ved eksamen er det fastsatt at slike saker skal behandles av institusjonen som førsteinstans, og at styret eller institusjonens klagenemnd er klageinstans for vedtak fattet etter denne bestemmelsen. Tidligere har institusjonene kunne velge hvilken dokumentasjon som skal følge med ved ny sensurering etter klage over karaktervedtak. Etter 5-3 fjerde ledd er det nå en felles ordning for klagesensur, hvor klage på karakterfastsetting gjennomføres som blind sensur. I lovens 6-4 er det tatt inn en bestemmelse som gir mulighet til å ansette på åremål i stillinger på innstegsvilkår. Dette er en prøveordning som skal legge til rette for å rekruttere de beste talentene og gi dem en mer forutsigbar karriere. De nærmere reglene, herunder hvilke stillinger som kan benyttes i prøveordningen, vil bli fastsatt av departementet i forskrift. Ved endt innstegsperiode vil den ansatte, gitt at kravene som ble fastsatt ved ansettelsen er oppfylt, bli fast ansatt. Departementet vil foredele de 300 stillingene som inngår i prøveordningen etter søknad. Vi kommer tilbake til søknadsfrist når forskriften er klar. Departementet tar sikte på å involvere både institusjonene og fagforeningene i forskriftsarbeidet. Det kan ikke ansettes i slik stilling før forskiftene er utarbeidet. Lovens 9-8 åttende ledd er endret slik at Kongen i statsråd nå kan løse et styremedlem fra sitt verv i tilfeller der enten særlig tungtveiende grunner kan tale for dette eller særlige omstendigheter foreligger som svekker tilliten til styremedlemmet. Side 2

5 Endring som trer i kraft 1. januar 2014 Lovens 4-9 om politiattest er endret, slik at saker om merknader på politiattest skal nå behandles i første instans av institusjonens klagenemnd. Dette innebærer at den nasjonale politiattestnemnda vil bli lagt ned. Nemnda trenger tid til å avslutte saker og legge ned arbeidet på en forsvarlig måte. Denne endringen vil derfor tre i kraft fra og med 1. januar Departementet vil i samråd med politiattestnemnda planlegge en hensiktsmessig ordning for hvordan nemnda skal avslutte sitt arbeid. Med hilsen Anne Grøholt (e.f.) avdelingsdirektør Irene Tveite-Strand seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi: NOKUT NSO Samordna opptak Politiattestnemnda v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Felles klagenemnd v/ Samordna opptak Side 3

6 Vår saksbehandler Notat 1 av 2 Vår dato Vår referanse / Til Avdeling for samfunnsvitenskap Avdeling for pedagogikk og sosialfag Avdeling for TV-fag Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Den norske filmskolen Senter for livslang læring Enheter i Fellesadministrasjonen Lillehammer studentforening Forskerforbundet NTL Akademikerne Parat Kopi til Klikk her for å skrive inn tekst. Styring og ledelse ved HiL delt eller enhetlig ledelse på institusjonsnivå (valgt eller tilsatt rektor)? Høringsnotat 2014 Bakgrunn Universitets- og høyskoleloven åpner for to muligheter for ledelse på institusjonsnivå; 1) rektor velges av institusjonens studenter og ansatte, er leder av høyskolestyret og faglig leder, 2) rektor ansettes av styret på åremål, er daglig leder for faglig og administrativ virksomhet og sekretær for styre. 1) er normalordningen, mens 2) kan vedtas av styret med tilslutning av minst 2/3 av styrets medlemmer. Ved endring fra 1) til 2) går rektor ut av styret og Kunnskapsdepartementet utpeker en av styrets eksterne medlemmer til styreleder. Styresammensetningen endres i utgangspunktet ikke.1) kalles gjerne delt ledelse hvor rektor og direktør er gitt fullmakter gjennom UH-loven, mens 2) gjerne kalles enhetlig ledelse hvor alle fullmakter i den daglig driften er gitt til rektor, og hvor rektor rapporterer til høgskolestyret, men ikke selv er medlem av styret. I denne modellen vil også eventuelle prorektor(er) bli tilsatt i åremål. Valgperioden for sittende rektorat går ut 31. juli Rektor og prorektor har sittet i to valgperioder og kan ikke gjenvelges. Høgskolestyret har bedt om en saksutredning angående spørsmålet om valgt eller ansatt rektor. Saken skal behandles i styret 28. oktober. Høringsinstansene bes om å drøfte spørsmålet og gi en begrunnelse for hvorfor den ene løsningen blir foretrukket og hvorfor den alternative løsningen ikke ønskes. Saken ble sist behandlet ved HiL i 2010, før utgangen av forrige valgperiode. Dokumenter fra behandlingen i 2010 og fra behandling i HiLs styre i 2014 vedlegges dette notatet.

7 Notat 2 av 2 Vår dato Vår referanse / Nyere vurderinger av ledelsesform og organisering finnes i NIFUs undersøkelse ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som valgte valg av rektor ved sammenslåingen. Viktige spørsmål Vi ber om at høringsinstansene drøfter og besvarer følgende spørsmål: 1. Hvilke fordeler og ulemper vurderer dere at de to ulike styring og ledelsesordningene kan innebære for høyskolen? 2. Som valgt rektor er rektor også styrets leder. Hvordan vurderer dere styrker og svakheter ved at rektor også skal ivareta styrelederrollen? 3. Ved en eventuell overgang til tilsatt rektor må det sikres at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at studenter og ansatte blir hørt. Dette er ved andre institusjoner bl.a. løst ved en kombinasjon av intern nominasjonskomité og utlysning + innstillingsutvalg og tilsetting av styret. Hvordan vurderer dere at hensynet til faglig og ledelsesmessig legitimitet kan ivaretas ved en eventuell endring ved HiL? 4. Har dere andre kommentarer / vurderinger som dere ønsker å gi til denne saken? Spørsmål om styringssystem har ikke noen fasitløsning eller én beste løsning. Det blir veiing av argumenter for og mot den ene eller den andre løsningen som underlag for å konkludere med den ordningen man tror mest på. Oversikt fra Universitets- og høgskolerådet viser at 26 institusjoner har valgt rektor (22 statlige) og 22 har tilsatt rektor (11 statlige). Svarfrist: Høringssvar sendes på e-post eller i P360 til john.arne.hulberg@hil.no innen 13. oktober Vedlegg: Utdrag av protokoller / vedtak fra styremøter ved HiL i 2010 og 2014 hvor ledelsesform har vært behandlet. Lillehammer,

8 Møtedato Saksbehandler Økonomi- og driftsdirektør Jan Aasen Arkivreferanse - 42/14: Regnskapsrapport pr 2. tertial Forslag til vedtak 1. Styret tar regnskapsrapporten pr 2. tertial 2014 til etterretning. Styret godkjenner ledelseskommentaren til regnskapet, og gir administrasjonen fullmakt til å sluttføre arbeidet med regnskapet før oversendelse til KD. 2. Styret vedtar forslaget til egenerklæringen om styring og kontroll (jf vedlegg nr 3). Egenerklæringen vedlegges regnskapsrapporten til KD. 3. Styret legger til grunn at administrasjonen innarbeider endringene i ny «Hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høgskoler» (fastsatt av KD med virkning 10. juli 2014) i høgskolens rutiner og retningslinjer. Endringer som innebærer behov for beslutninger i styret behandles på neste møte. 2. Sammendrag Regnskapsrapporten pr 2. tertial viser et resultat på -1,6 millioner kroner mot et budsjettert resultat på -8,1 millioner kroner. Resultatet, sammen med økningen i likviditet og ikke bokførte bevilgninger, er en indikasjon på at resultatet i 2014 vil bli overskudd i tråd med forutsetningene for vedtatt budsjett. Kunnskapsdepartementet har endret på rapporteringskravene og skjerpet kravene til styret, blant annet ved at styret skal signere ledelseskommentarene til regnskapet og avgi en egenerklæring om styring og kontroll. KD har utarbeidet en ny «Hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høgskoler» som vil bli innarbeidet i høgskolens rutiner og retningslinjer. 3. Saksframlegg Kravene til rapporteringen fremkommer bl.a. av brev fra KD «Delrapportering 2. tertial 2014» datert Endringer i kravene til rapportering er blant annet at ledelseskommentaren skal signeres av styret. Det skal også avgis en egenerklæring om styring og kontroll, hvor styret bekrefter at institusjonen overholder lover og regler og bekrefte at institusjonen har et fungerende og dokumentert internkontrollsystem og har foretatt risikovurderinger. KD har vedtatt en ny «Hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høgskoler» med virkning fra 10. juli Den nye hovedinstruksen gir bestemmelser på de samme områdene som tidligere, men er forenklet på enkelte punkter. Endringene i hovedinstruksen vil bli innarbeidet i høgskolens rutiner og retningslinjer.oversikt over Direktørens vurdering Ved utgangen av 2. tertial ligger vi noe bedre an enn budsjettert. Det er imidlertid ikke spesielle forhold i virksomheten som skulle tilsi forbedringen i resultatet utover at planlagte aktiviteter er utsatt til tredje tertial. Økningen i likviditet og ikke bokførte bevilgninger er også en indikasjon på at resultatet i 2014 vil bli overskudd i tråd med forutsetningene for vedtatt budsjett. Dette gir et godt utgangspunkt for høstens budsjettprosess, hvor det å få på 1

9 plass finansieringen av blant annet masteren på filmskolen og omstillingstiltakene av TVutdanningene er krevende. På telletidspunktet er det en økning på 15 årsverk fra samme telletidspunkt i Hovedforklaringen er periodemessige svingninger, men også en viss oppbemanning/tilsetting i vakante stillinger blant annet i forbindelse med eksternfinansierte prosjekter. KD har nylig innført nye krav til styrets rapportering. Vår styrekalender ble fastsatt før disse kravene ble kjent. For regnskapet pr 2. tertial foreslår vi at styret signerer ledelseskommentaren på styremøtet, selv om det kan bli behov for å justere regnskapstallene i ledelseskommentaren i forbindelse med kvalitetssikringen av regnskapet. Fra og med årsregnskapet 2014 vil styremøtene tilpasses tidsmessig slik at det er den endelige ledelseskommentaren som signeres. Vi har gjennomgått den nye hovedinstruksen fra KD vedr økonomiforvaltningen. Vi vil innarbeide endringene i våre rutiner og retningslinjer, og komme tilbake til styret på neste møte med eventuelle endringer som krever styrebehandling. Geir Bergkastet Direktør Vedlegg: Vedlegg 1: Ledelseskommentarer til regnskapsrapporten pr 2. tertial 2014 Vedlegg 2: Styrets egenerklæring om styring og kontroll Vedlegg 3: Resultater per avdeling og HiL totalt Vedlegg 4: Regnskapsrapport pr 2. tertial 2014 Vedlegg 5: Brev fra KD datert : «Hovedinstruks fra Kunnskapsdepartementet om økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler» Referatsak n - Brev fra KD av : «Delårsrapportering 2. tertial 2014» 2

10 Vedlegg 1 - Ledelseskommentarer til regnskapsrapporten pr 2. tertial 2014 Regnskapsrapporteringen pr 2. tertial 2014 foretas i samsvar med maler og retningslinjer fra departementet, og regnskapet er avlagt etter reglene i de statlige regnskapsstandardene. Kontantstrømoppstillingen er satt opp etter den direkte metoden. Regnskapet er utarbeidet på grunnlag av «Generelle regnskapsprinsipper for Høgskolen i Lillehammer» (prinsippnoten). Regnskapsrapporteringen pr 2. tertial består av delårsregnskapet med ledelseskommentarer, bevilgningsoppstilling og virksomhetsregnskapet etter periodiseringsprinsippet og styrets egenerklæring om styring og kontroll. Styret behandlet regnskapsrapporten pr 2. tertial, ledelseskommentaren og egenerklæringen om styring og kontroll på møte den 16. september 2014 (sak 42/14). Virksomhetens formål Visjon: Høgskolen i Lillehammer læring og opplevelser for livet. Verdigrunnlag: Høgskolen i Lillehammer skal preges av åpenhet, nærhet og dialog, respekt og intellektuell redelighet. Den bygger på akademisk frihet og bidrar til en konstruktiv og kritisk fag- og samfunnsforståelse. Overordnete mål: Høgskolen i Lillehammer skal fremstå som et attraktivt og profilert lærested med konkurransedyktige og robuste fagmiljøer, kjent for høg studie- og forskningskvalitet. Høgskolen skal være en lærende organisasjon og arbeide for likestilling og antidiskriminering. Høgskolen i Lillehammer Regnskap 2. tertial 2014 Revidert budsjett 2014 Avvik Regnskap 2. tertial 2013 Endring Inntekter Inntekt fra bevilgninger Tilskudd og overføringer fra andre Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum inntekter Kostnader Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Avskrivninger Sum kostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter/finanskostnader Bruk av avsetninger (avregninger) Endring i virksomhetskapitalen

11 Tabell 1 Driftsresultat pr 2. tertial 2014 Ordinært driftsresultat pr 2. tertial 2014 utgjør minus 1,6 millioner kroner, mens det budsjetterte resultatet i perioden er minus 8,1 millioner kroner. Forbedringen i resultatet skyldes i hovedsak at kostnadene er lavere enn budsjettert både for lønns- og driftskostnadene. Det er ikke spesielle forhold i virksomheten som skulle tilsi forbedringen i resultatet utover at planlagte aktiviteter er utsatt til tredje tertial. Økningen i likviditet og ikke bokførte bevilgninger er også en indikasjon om at resultatet i 2014 vil bli overskudd i størrelsesorden 8-10 million kroner, noe som er i tråd med forutsetningene for vedtatt budsjett for Inntekter De totale inntektene er 16,6 millioner kroner høyere i 2. tertial 2014 sammenlignet med samme tertial i Dette skyldes i hovedsak at den ordinære bevilgningen fra KD er 9,8 millioner kroner høyere, samt at tilskudd og overføringer fra andre er 6,7 millioner kroner høyere. Høgskolen har ikke mottatt gaver eller gaveforsterkningsmidler i 2. tertial. I denne perioden er det heller ikke inntektsført gave- eller gaveforsterkningsmidler som høgskolen har mottatt tidligere. Andelen midler fra Forskningsrådet (NFR) og Regionalt Forskningsfond (RFF) er på 3,3 millioner kroner i 2.tertial 2014, noe som er 0,5 millioner kroner høyere sammenlignet med Lønnskostnader Lønnskostnadene pr 2. tertial 2014 utgjør 160,5 millioner kroner (154,4 millioner kroner i 2013), noe som er en økning på 6,1 millioner kroner (+ 3,9 %) fra Lønnskostnadene er 5,5 millioner kroner lavere enn budsjett. Antall årsverk pr er 335 mot 320 på samme tidspunkt i Lønnskostnadene pr 2. tertial 2014 utgjorde 67,9 % av de totale kostnadene (68,1 % i 2013). På årsbasis i 2013 utgjorde lønnskostnadene 67,1 % av de totale kostnadene. Andre driftskostnader og avskrivninger Andre driftskostnader og avskrivninger pr 2. tertial 2014 utgjorde 76,0 millioner kroner (72,3 millioner kroner i 2013), noe som er en økning på 3,7 millioner kroner (+ 5,1 %). Andre driftskostnader økte fra 2. tertial 2013 til 2014 med 3,4 millioner kroner og avskrivningene økte med 0,3 millioner kroner. Andre driftskostnader er 5,3 millioner kroner lavere enn budsjett. Av andre driftskostnader utgjør husleie og strøm 34,7 millioner kroner pr 2. tertial 2014 (35,1 millioner kroner i 2013), noe som er en nedgang på 0,4 millioner kroner (-1,1 %). Investeringer Større investeringer utgjør 9,4 millioner kroner pr 2. tertial 2014 (5,3 millioner kroner i 2013). Investeringene er relatert til film- og fjernsynsutdanningene med 3,8 millioner kroner og til IT 4

12 og bygningsmessig drift med 5,5 millioner kroner. Avskrivningene pr 2. tertial 2014 utgjør 5,5 millioner kroner. Investeringsbudsjettet pr 2. tertial var på 6,2 millioner kroner. Avviket mellom regnskap og budsjett skyldes hovedsakelig investeringer som er forskjøvet fra 2013, blant annet i teknisk utstyr på filmskolen og IT. Avsetninger og virksomhetskapital Høgskolen i Lillehammer Henvisning Endring Avsetninger statlig og bidragsfinasiert aktivitet Note Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag Note Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkning Note Sum avsetninger og ikke inntektsførte inntekter Virksomhetskapital Note Sum avsetninger og virksomhetskapital Tabell 2 Avsetninger og virksomhetskapital pr 2. tertial 2014 Avsetningene er uttrykk for tidligere års mer- og mindreforbruk, og det er knyttet forpliktelser til store deler av avregningene. Virksomhetskapitalen er overskudd fra oppdragsvirksomheten. Ved utgangen av 2. tertial 2014 utgjør avregningene og virksomhetskapitalen 95 millioner kroner, noe som er en økning på 38 millioner kroner i forhold til regnskapsårets begynnelse. Likviditet Høgskolens likviditetssituasjon er god. Ved utgangen av 2. tertial 2014 har høgskolen en kontantbeholdning i Norges Bank på 133,9 millioner kroner (95,0 millioner kroner i 2013). Likviditeten er økt med 27,5 millioner kroner i forhold til regnskapsårets begynnelse. Økonomisk sammenligning mellom 2013 og 2014 Ordinært driftsresultat pr 2. tertial 2014 utgjør minus 1,6 millioner kroner, mens det budsjetterte resultatet i perioden er minus 8,1 millioner kroner. Forbedringen i resultatet skyldes i hovedsak at kostnadene er lavere enn budsjettert både for lønns- og driftskostnadene. I regnskapsåret 2014 mottar høgskolen den resultatbaserte undervisningsbevilgningen for filmskolen for to år. Halvparten av denne bevilgningen fra KD vil ikke bli inntektsført i regnskapet for Beløpet utgjør 8,8 millioner kroner på årsbasis (5,9 millioner kroner pr 2. tertial). Denne bevilgningen inngår dermed ikke i resultatet pr 2. tertial 2014 og ville bidratt til å øke overskuddet tilsvarende. De totale inntektene er høyere pr 2. tertial 2014 sammenlignet med samme tertial i 2013 (+7,6 %). Dette skyldes i hovedsak at den ordinære bevilgningen fra KD og at tilskudd og overføringer fra andre har økt. De bokførte inntektene fra NFR og RFF er omtrent på samme nivå som tilsvarende periode i

13 De totale kostnadene er noe høyere pr 2. tertial 2014 sammenlignet med samme tertial i 2013 (+4,3 %). Trender og utvikling Høgskolen har hatt en betydelig økning i den resultatbaserte undervisningsbevilgningen over flere år. Basert på studiepoengproduksjonen for 2013 og prognosene for 2014 og 2015 har økningen i studiepoengproduksjonen flatet ut, og den resultatbaserte undervisningsbevilgningen fra KD vil øke med om lag 1 mill kroner fra 2014 til 2015 knyttet til endring i aktivitet (i tillegg kommer pris- og lønnskompensasjon). Høgskolen fikk i løpet av 2013 ett NFR-prosjekt, samt at vi har to større NFR-prosjekter som er videreført fra Dette bidrar til å opprettholde inntektene fra NFR også i Vi mottok i 2013 også et større EU-prosjekt, men som er knyttet til undervisning og dermed ikke gir uttelling i finansieringssystemet til KD. Vi vil ta opp dette med KD for å avklare at vår tolkning av retningslinjene er korrekt. Det er nødvendig å arbeide aktivt for å skaffe eksterne inntekter, herunder NFR- og EUfinansierte prosjekter. Økning i inntektene fra NFR er positivt selv om det nødvendigvis ikke styrker høgskolens økonomiske handlingsrom i tildelingsåret. Bortfallet av støtten fra PIU har vært krevende, spesielt å skulle finansiere masterstudiene og doktorgradsprogrammene innenfor høgskolens ordinære rammer. I budsjettet for 2014 benytter høgskolen 5 mill kroner av basisbevilgningen til å finansiere to doktorgradsstudier og om lag 10 mill kroner av inntektene fra bachelorstudiene til å finansiere masterstudiene. Etableringen av Opplandsfondet og samarbeidsavtalen med Høgskolen i Gjøvik og Sintef Raufoss er en viktig del av arbeidet med å øke den eksterne finansieringen av doktorgradsprogrammene og tydeliggjøre høgskolens faglige profil. Det arbeides også med å skaffe ekstern medfinansiering til etableringen av et innovasjonssenter, som er en del av høgskolens innovasjonssatsing. Høgskolen har i samarbeid med NTNU søkt om godkjenning av et phd-studie i Audiovisuelle medier (tidligere Audiovisuelle mediers estetikk). Økningen i antall studenter og ansatte har så langt vært løst gjennom å effektivisere bruken av arealene. I 2013 var antall kvm per student 6,6 kvm på HiL, mens gjennomsnittet for de statlige høgskolene var 9,5 kvm per student. Vi har i dag store problemer med å ha tilstrekkelige kontorplasser til ansatte og det er stort press på undervisningsrom, grupperom, og arealer knyttet til lesesal og bibliotek. Det er gjennomført tiltak for å øke kapasiteten i auditorier og undervisningsrom blant annet ved å legge mer undervisning utover ettermiddag / kveld fram til kl I samarbeid med eksterne partnere arbeides det med å få på plass finansiering av et idrettsbygg i kombinasjon med en forskningspark på campus. Lokalsituasjonen er imidlertid prekær og i påvente av nytt bygg har styret vedtatt at det kan inngås leiekontrakt for midlertidige lokaler. Arbeidet med å oppgradere auditorier og undervisningsrom vil fortsette i 2014 og 2015 med en større oppgradering av ett av de store auditoriene og teknisk tilrettelegging for pedagogisk bruk av IKT i undervisningen. Det er utarbeidet forslag til opplegg for å styrke bruken av IKT i undervisningen, og i løpet av 2015 må høgskolen etablere den nødvendige infrastrukturen (lokaler og teknisk infrastruktur) for å gjennomføre digitale eksamener. Høgskolens tekniske IKT- infrastruktur oppgraderes, noe som innebærer blant annet å skifte IKT-plattform til mer standardiserte Microsoftløsninger. Høgskolen tok i juni 2014 i bruk nytt sak- og arkivsystem. Det ble i 2013 bevilget 5 millioner kroner for å gjennomføre de ekstraordinære investeringene i IKT- infrastruktur, samt at IT-enhetens ordinære driftsbudsjett også er styrket. 6

14 Gjennomføringen av tiltakene for å oppgradere den tekniske infrastrukturen er godt i gang og i henhold til planene. Utdanningsmeldingen er en gjennomgang av studienes bærekraft og hvilke studier det er ønskelig å starte opp. Utdanningsmeldingen er en viktig forutsetning for arbeidet med budsjett og handlingsplan for 2014 og Etablering av nye studietilbud vil forutsette økte bevilgninger, omdisponering i gjeldende budsjett eller eksterne midler. I 2013 ble det etablert en arbeidsgruppe som arbeider med å skaffe eksterne midler til å finansiere oppstart av nye studier. Det er skaffet eksterne midler (om lag 1,4 mill kroner over tre år) til master i miljøpsykologi og denne er startet opp høsten Den nye bacheloren i sportsmanagement hadde god søkning ved årets opptak og er startet opp i høst. Det er inngått avtale med Høgskolen i Buskerud og Vestfold om oppstart av master i karriereveiledning.i løpet av budsjettprosessen høsten 2014 vil finansieringen av master i audiovisuelle medier og omstillingen av TVutdanningene avklares. Høgskolen vil i løpet av 2014 ta i bruk TDI-modellen for å beregne direkte og indirekte kostnader i bidrags- og oppdragsfinansierte prosjekter (BOA), noe som vil bidra til å bedre de økonomiske rammebetingelsene knyttet til BOA-virksomheten. Arbeidet med å standardisere arbeidsprosesser og øke bruken av elektroniske verktøy i oppgaveløsningen fortsetter. Lillehammer, den 16. september 2014 Styreleder Bente Ohnstad Nestleder Jens Uwe Korten Styremedlem Peter Arbo Styremedlem Synnøve Brenden Styremedlem Kari Broberg Styremedlem Kari Ringi Styremedlem Jan Grund Styremedlem Geir Haugsbakk Styremedlem Lasse Heggedal Styremedlem Tore Maritvold Styremedlem Marit Roland Udnæs 7

15 Vedlegg 2 Styrets egenerklæring om styring og kontroll Styrets egenerklæring om styring og kontroll i forbindelse med regnskapsrapport pr 2. tertial 2014 Som en del av behandlingen av regnskapsrapporten pr 2. tertial 2014 (sak 42/14) bekrefter styret at høgskolens virksomhet gjennomføres i tråd med gjeldende lover og regler. Det gjennomføres nødvendige kontrolltiltak på de ulike virksomhetsområdene, som dokumenteres i rutinene for de ulike virksomhetsområdene. Det gjennomføres risikovurderinger i avdelingene og enhetene og på virksomhetsnivå. 8

16 Vedlegg 3 Resultater per avdeling og HiL totalt Inntekter Regnskap pr 2. tertial 2014 APS ASV ØKORG TVF DNF FA HiL - TOTALT U/SELL SELL HiL - TOTALT M/SELL Bevilgning fra KD Investeringer - bevilningsreduksjon Bevilgningsendring avskrivninger Netto bevilgning fra KD Andre inntekter Sum inntekter Kostnader Lønnskostnader inkl interne overføringer Driftskostnader Avskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter- og kostnader Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet Periodens resultat

17 Vedlegg 4 Regnskapsrapport pr 2. tertial 2014 Resultatregnskap Virksomhet:. Org.nr: Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra gebyrer Inntekt fra tilskudd og overføringer Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger 4, Avskrivninger 4, Nedskrivninger 4, Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v. Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Sum avregninger Periodens resultat Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum disponeringer Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen 9 Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet 9 Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre 10 Utbetalinger av tilskudd til andre 10 Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

18 Balanse Virksomhet: EIENDELER Note A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling 4 Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom 5 Maskiner og transportmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende Anlegg under utførelse 5 Beredskapsanskaffelser 5 Sum varige driftsmidler III Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper 11 Investeringer i tilknyttet selskap 11 Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler I Varebeholdninger og forskudd til leverandører Varebeholdninger 12 Forskuddsbetalinger til leverandører 12 Sum varebeholdninger og forskudd til leverandører 0 0 II Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter Sum fordringer III Investeringer Tøyenfondet og Observatoriefondet 8 Sum finansielle omløpsmidler 0 0 IV Kasse og bank Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank Andre bankinnskudd Andre kontanter og kontantekvivalenter Sum kasse og bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler

19 Balanse Virksomhet: VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD C. Virksomhetskapital Note I Innskutt virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital Sum innskutt virksomhetskapital 0 0 II Opptjent virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital Sum opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler 4, Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for langsiktige forpliktelser II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld 0 0 Sum annen langsiktig gjeld 0 0 III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld IV Avregning med statskassen Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 Avsetning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag (nettobudsjetterte) Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger Sum avregninger Sum gjeld Sum virksomhetskapital og gjeld

20 Virksomhet: Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter B 2014 Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Overført bevilgning fra foregående år (bruttobudsjetterte virksomheter) Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet* brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) utbetaling av tilskudd til andre (-) Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet* Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet * Vesentlige tildelinger skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement* brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) utbetaling av tilskudd til andre (-) Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) Sum tilskudd og overføringer fra andre departement * Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Sum inntekt fra bevilgninger (linje RE.1 i resultatregnskapet) Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer * Periodens tilskudd /overføring Periodens tilskudd /overføring Andre tilskudd /overføringer i perioden* utbetaling av tilskudd til andre (-) Periodens tilskudd /overføring fra Utdanningsdirektoratet utbetaling av tilskudd fra Utdanningsdirektoratet til andre (-) Periodens tilskudd /overføring fra NFR utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra NFR til andre (-) Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer (spesifiseres) Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifisreres i KD-avsnittet. Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet* Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond (RFF) utbetaling av tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond til andre (-) Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private Periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning til andre (-) Periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet til andre (-) Periodens tilskudd/overføring fra andre Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifisreres i KD-avsnittet. Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger* Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger (-) utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger (+) Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifisreres i KD-avsnittet. Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje RE.3 i resultatregnskapet) Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv.* Salg av eiendom Salg av maskiner, utstyr mv Salg av andre driftsmidler Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje RE.4 i resultatregnskapet) * Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter, jf. også note 9. 13

21 Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter, forts Salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet: Statlige etater Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner og stiftelser Næringsliv/privat Andre Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet Andre salgs- og leieinntekter Salgsinntekter Materiell og eksamensrelaterte inntekter Leieinntekter Andre salgs- og leieinntekter* Sum andre salgs- og leieinntekter Sum salgs- og leieinntekter (linje RE.5 i resultatregnskapet) Andre inntekter: Gaver som skal inntektsføres Øvrige andre inntekter Øvrige andre inntekter Øvrige andre inntekter* Sum andre inntekter (linje RE.6 i resultatregnskapet) Gebyrer og lisenser* Gebyrer Lisenser Sum gebyrer og lisenser (linje RE.2 i resultatregnskapet) *Vesentlige inntekter av denne typen skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Dette avsnittet skal bare brukes når gebyrerene eller lisensene skal klassifiseres som driftsinntekt for institusjonen. Dersom institusjonen krever inn gebyrer eller mottar midler knyttet til lisenser på vegne av staten og som skal overføres til statskassen, skal slike midler klassifiseres som innrevningsvirksomhet og presenteres i avsnittet for innkrevningsvirksomhet i resultatregnskapet og spesifiseres i note 9. Sum driftsinntekter Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer, Norges forskningsråd og de regionale forskningsfondene skal som hovedregel behandles regnskapsmessig som bidrag i regnskapet for

22 Virksomhet: Note 2 Lønn og sosiale kostnader Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader* Sykepenger og andre refusjoner Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall årsverk: *Gjelder virksomheter som betaler pensjonspremie selv (alle som har unntak fra bruttoprinsippet): Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats til Statens pensjonskasse er 13,15 prosent for Premiesatsen for 2013 var12,16 prosent. 15

23 Note 3 Andre driftskostnader Referanse Husleie N3.1 Vedlikehold egne bygg og anlegg N3.2 Vedlikehold og ombygging av leide lokaler N3.3 Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler N3.4 Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv N3.5 Mindre utstyrsanskaffelser N3.6 Leie av maskiner, inventar og lignende N3.7 Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne N3.8 Reiser og diett N3.9 Øvrige driftskostnader (*) N3.10 Sum andre driftskostnader N3.11 (*) Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er andre vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet Spesifisering av øvrige driftskostnader Kontorrekvisita, papir mv Trykningsutgifter, kopiering Kopinor Bøker, tidskrifter, databaser, abbonement Salg- og reklamekostnad Representasjon/gaver Pragramvarelisenser Kontigenter Tilskudd studentvelferd/arrangementer Frakt, transport, porto Annonsering Telefon Diverse arrangement * Andre kostnader SUM * hovedsakelig kurs- og konfersanser SELL 16

24 Regnskapsprinsipper (Prinsippnote) Generelle regnskapsprinsipper Regnskapet er satt opp i samsvar med de anbefalte Statlige Regnskapsstandardene (SRS) og de tilhørende veiledningsnotater som er utarbeidet av Finansdepartementet og Direktoratet for økonomistyring med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 10. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer er presentert i regnskapet i den perioden tilskuddet er mottatt. Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og andre departement som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende periode som skal behandles som bevilgninger etter bestemmelsene i SRS 10 og som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger og tilskudd fra statlige virksomheter som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen. Bidrag og tilskudd fra statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd samt bidrag og tilskudd fra andre som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for gaver og gaveforsterkninger. Inntekter som forutsetter en motytelse behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Tap Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. 17

25 Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet Aksjer og andre finansielle eiendeler Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på transaksjonstidspunktet. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 90-post og aksjer anskaffet før 1. januar 2003 og som ble overført fra gruppe 1 til gruppe 2 fra 1. januar 2009, har motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt oppdragsvirksomhet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Når verdifallet ikke er forventet å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Varige driftsmidler Alternativ 1 (gjelder NOKUT i 2014) Investeringer og påkostninger i eiendom, bygg og utstyr som har en kostpris som overstiger kr og en økonomisk levetid på over tre år, er kostnadsført fortløpende og presentert på linjen Kostnadsførte investeringer og påkostninger. Mindre anskaffelser er kostnadsført som andre driftskostnader. Balanseog resultatregnskapet inkluderer derfor ikke poster for henholdsvis varige driftsmidler eller avskrivninger. Tilsvarende gjelder for immaterielle eiendeler. Alternativ 2 (gjelder alle institusjoner som balansefører sine anleggsmidler) Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig driftsmidler balanseføres med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen, mens virkelig verdi benyttes når det gjelder finansielle eiendeler. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger, infrastruktur er gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av virksomheten selv, og dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell bruksverdi for virksomheten. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som en langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som inkluderes i åpningsbalansen, 18

26 Immaterielle eiendeler Alternativ 1 (gjelder NOKUT i 2014) Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler som har en kostpris som overstiger kr og en økonomisk levetid på mer enn tre år, er kostnadsført løpende og presentert på linjen Investeringer og påkostninger. Mindre anskaffelser er kostnadsført under andre driftskostnader. Alternativ 2 (gjelder alle institusjoner som balansefører sine anleggsmidler) Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt nedskriving for påregnelig ukurans. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Virksomhetskapital Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter. 19

27 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/ Hovedinstruks fra Kunnskapsdepartementet om økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet oversender med dette ny hovedinstruks om økonomiforvaltningen ved de statlige universitetene og høyskolene. Instruksen er fastsatt 10. juli 2014 og gjelder fra samme dato. Denne hovedinstruksen erstatter tidligere instruks av 1. august Hovedinstruksen er tilpasset Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten av 12. desember 2003 med endringer, senest 18. september Instruksen gir bestemmelser på de samme myndighetsområdene som tidligere, men er forenklet på enkelte punkter. Departementet viser til universitets- og høyskolelovens 2-2 og har utformet instruksen med utgangspunkt i at styret er øverste myndighet ved de statlige universitetene og høyskolene. Som følge av endringene i Bestemmelsene når det gjelder felles standarder og systemer for budsjettering, regnskapsføring og betalingsformidling, er bestemmelsene om dette i hovedinstruksens kapittel 5 utvidet og presisert, og tilpasset departementets krav til kontoplan, regnskapsprinsipp, oppstilling og presentasjon av delårsregnskap og årsregnskap. Som følge av at reglene om forvaltning av statlige fond er utdypet og presisert i Bestemmelsene, har departementet i instruksens punkt 7.4 tatt inn en ny bestemmelse om forvaltning av statlige fond ved universiteter og høyskoler. I instruksens kapittel 10 er det tatt inn to nye bestemmelser som gir styret myndighet til å innrømme erstatningsansvar og begjære påtale når det foreligger særskilt fullmakt til dette fra Kunnskapsdepartementet. Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Rolf Petter Søvik 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no