ALISON WILLIAMS En pasienthistorie av
|
|
- Mari Ellen Jenssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ALISON WILLIAMS En pasienthistorie av David S. Bell M.D. Fra boken: The Doctor s Guide to Chronic Fatigue Syndrome: Understanding, Treating, and Living with CFIDS * Det begynte uskyldig nok; det var bare et tilfelle av «influensa». Dette var noe ubeleilig fordi Alison Williams hadde begynt i ny jobb bare to måneder tidligere og lå allerede etter skjemaet på jobben. Hun prøvde fortsatt å lære rutinene, men fordi hun var intelligent og kreativ ville dette ikke bli vanskelig. Jobben - områdesalgssjef i et lite firma som holdt på å utvide og gjorde det bra - var spennende. Alison hadde en naturlig evne til å jobbe med mennesker, holde tidsfrister og finne kreative løsninger på problemer. Influensaen hadde bare forskjøvet hennes tidsplan. Hun ringte kontoret, sa hun var syk og gikk til sengs. Temperaturen hennes var 38,3 0 C, og hun hadde sår hals og hovne lymfeknuter. Det verket i hele kroppen hennes. Mens hun svelget forkjølelsestabletter ble hun minnet om reklamens makt og den naturlige antagelsen om at disse gule og hvite pillene ville gjøre alt bedre. Hun sov det meste av dagen. Hennes ektefelle, Ron, var på jobben og barna på skolen, så huset var forlatt og stille. Dette var virkelig den første dagen på to måneder som hun hadde en mulighet for å hvile, og hun bestemte seg for å gjøre det beste ut av det. Hun ønsket å lese på ettermiddagen, men den totale utmattelsen var overveldende. Hun kunne våkne, se på klokken, ta to aspirin med juice og så sovne igjen. Neste dag våknet Alison uten noen forbedring. Hun la merke til smerter i alle musklene sine, og lymfekjertlene var i tillegg ømme. Hun hadde en så sterk hodepine at hun følte at øynene holdt på å bli presset ut av hodet hennes. Hun hadde fortsatt feber og avfant seg med en dag til i sengen. Hun lagde frokost og avslo sin ektefelles tilbud om å ringe legen. «Det er bare influensa», sa hun. «Det går over». Hun var totalt utmattet, og etter at barna var kommet på skolebussen gikk hun tilbake til sengen. Men det gikk ikke over. Fem dager senere hadde feberen avtatt, men smerter i knær og håndledd hadde kommet i tillegg til verkingen i musklene. Øynene hennes verket, og det var episoder med tåkesyn. Hun hadde anfall av ørske og svimmelhet, særlig når hun satte seg opp eller endret stilling. Hodepinen hadde overhodet ikke sluppet taket på fem dager. Det var nå mandag, og hennes mann hadde passet barna i helgen. Alison hadde time hos dr. Pearson, og hun planla å gå på jobben etterpå. Dr. Pearson tok opp en kort sykehistorie og foretok en fysisk undersøkelse. Han sa at den fysiske undersøkelsen var normal, typisk for influensa, og at hun ville bli bra innen et par dager. Behandlingen var sengeleie, aspirin og mye å drikke. Alison tok aspirin, fikk i seg litt drikke og dro på jobb. Kontorpulten hennes var like rotete som da hun forlot den sist onsdag, noe som ikke var noen overraskelse. Selv om hun var totalt utmattet, klarte hun å ta seg av flere telefonsamtaler og komme seg gjennom et møte som hadde vært planlagt for lenge siden. Hun hadde ingen anelse om hva som ble diskutert og var ikke i stand til å konsentrere seg. Etter møtet ble hun bedt av sin sjef om å gå hjem for å hvile. Hun så ut som om hun fortsatt hadde influensa. Alisons problemer fortsatte gjennom resten av den uken. Termometeret hennes viste at feberen var borte, men hun følte det som om hun fortsatt hadde den. Kuldegysninger og episoder der hun var gjennombløt av svette oppstod ofte om natten. Alison tilbrakte mesteparten av tiden i sengen og begynte å ta håndfuller C-vitaminer, et råd hun hadde fått av moren sin. Det verste symptomet var den totale utmattelsen. Det var konstante hodesmerter og sår hals, men ikke så ille lenger. Hun begynte å få diaré, og et hudutslett kom og gikk. I løpet av uken sov hun minst 20 timer daglig, men den totale utmattelsen fortsatte. Ryggen hennes verket etter at hun hadde ligget så mye i sengen. Dr. Pearson forordnet full blodstatus (blodprøver), en halskultur for streptokokker og en «monospot» for infeksiøs mononukleose på grunn av den vedvarende såre halsen og utmattelsen. Han 1
2 forordnet også en screening for hepatitt B fordi hun hadde leddsmerter og smerter i leverregionen ved abdominal palpasjon (undersøkelse av magen). Alle prøvene var normale. Det hadde ikke vært noe nylig utbrudd av influensa, og han innrømmet at han ikke visste hvorfor hun ikke hadde kommet seg i løpet av de 12 dagene som hadde gått etter at hun ble syk. Han foreskrev en kur med erythromycin, et bredspektret antibiotikum, og håpet at hennes symptomer ville forsvinne. I løpet av den neste uken prøvde Alison å gå på jobben tre ganger. Det var en katastrofe. Hennes sjef visste at hun var ærlig og hardt arbeidende, men det var en følsom tid for firmaet, og Alison var i en viktig posisjon der mange beslutninger skulle tas. En av hennes kolleger var midlertidig utnevnt som salgssjef, så i det minste var presset borte. Kanskje hadde det vært for mye stress. Alison kunne nå slappe av og konsentrere seg om å bli frisk. Men å konsentrere seg - enhver form for tenkning - hadde virkelig blitt veldig vanskelig. Først mente hun dette skyldtes utmattelsen, men det var mer enn som så. Hun hadde prøvd å lese en salgsprosjektrapport, noe som var så kjent stoff for henne at hun kunne ha skrevet det selv. Men hun var ikke i stand til å komme igjennom første avsnitt uten å miste tråden. Øynene hadde vanskeligheter med å fokusere på ordene, og hennes hjerne syntes ute av stand til å fordøye mer enn tre ord på en gang. Lesing hadde blitt umulig - øynene hennes så ordene på arket, men hun kunne ikke forstå dem. Utmattelsen fortsatte. Hun hadde nå vært syk i nesten tre uker og kunne være oppe omtrent halve dagen. Hun tilberedte familiens måltider, men den minste aktivitet gjorde henne tungpusten av utmattelse. Hun hadde aldri følt seg slik før selv om hun hadde hatt influensa mange ganger. Det var tydelig at dette ikke var noen vanlig influensa. Dr. Pearson uttrykte bekymring over at hun ikke ble frisk, men han hadde ikke noen andre svar enn at det måtte være en virusinfeksjon. Han forordnet røntgenbilde av brystet og en mengde blodprøver, men heller ikke denne gangen ble det funnet noe galt. Bortsett fra ømhet i lymfekjertlene, musklene og magen, var ikke noe unormalt ved fysisk undersøkelse. Hun sa hun følte seg dårlig, men prøvene fortalte at hun skulle føle seg frisk. På grunn av magesmerter og diaré, forordnet dr. Pearson en serie av prøver av hele mage- tarmsystemet. Alison mistenkte at de ville være normale, og det var de. Alison ble nå bekymret for at symptomene kunne skyldes uoppdaget ondartet sykdom. Hun husket at hennes bestemor hadde vært syk i tre måneder før de fant kreft i bukspyttkjertelen hennes. Hennes bestemor døde like etterpå. Dr. Pearson ville ikke lyve for henne om noe sånt som dette, men han var kanskje ikke i stand til å finne det. Det var definitivt noe galt. Hun følte det som om hun var døende. Hennes ektefelle hadde vært svært støttende og hjelpsom gjennom denne tiden. De hadde et godt ekteskap og kunne kommunisere bra. Men Ron hadde også begynt å mistenke at noe var forferdelig galt. Influensaen skulle ikke fortsette i tre uker, uansett hva dr. Pearson sa. Ron hadde lagt merke til at Alison våknet om nettene badet i svette og med kuldegysninger, og hun hadde aldri tidligere vært rød av utslett på kinnene, som nå var så tydelig. Han prøvde å oppføre seg som om han trodde at alt ville bli bra, men Alison visste at han var bekymret. Omtrent en uke senere, etter at Ron flere ganger hadde prøvd å nå dr. Pearson, kom han endelig igjennom. Legen foreslo en undersøkelse hos en infeksjonsspesialist i en by i nærheten, og det ble avtalt en time to uker senere. Hvis Alison ble frisk til da, kunne avtalen alltids avbestilles. Undersøkelsen ville bli dyr, men det fantes ikke noe alternativ. I det minste var familien godt dekket forsikringsmessig. To uker senere følte Alison seg litt bedre, men ikke bra nok til å gå på jobben. Hun hadde fått sykepenger fra sitt firma, selv om de hadde hatt problemer med å sette influensa som diagnose. Hun fortsatte å ha daglige hodesmerter over øynene og hadde utviklet en ny type hodepine med trykkfølelse i bakhodet. I et forsøk på å holde humøret oppe, spøkte Alison med mannen sin om at hun var blitt en kjenner av hodesmerter, og at hun uansett dag, foretrakk hodepinen i pannen fremfor trykkhodepinen i bakhodet. Den såre halsen fortsatte også, så vel som smertene i lymfekjertlene i nakken. Hun la også merke til ømme kuler i armhulene, noe hun hadde glemt å fortelle dr. Pearson om den siste gangen hun var hos ham. Hennes muskler og ledd verket, men det var ikke noe tydelig hevelse i leddene. Magesmertene fortsatte, til og med noe verre, mens de andre symptomene hadde blitt noe svakere. Men den totale utmattelsen fortsatte uforandret. Hver dag føltes det som om hun ikke hadde sovet i det hele tatt, hun var like trøtt etter tolv timers søvn som hun hadde vært dagen før. 2
3 Alison kunne fortsatt ikke lese. Det syntes å gjøre hodesmertene verre, og ikke noe hun prøvde å lese var forståelig. Enda verre var det at hun oppdaget at hukommelsen hennes ikke var så god som den hadde vært. Hun ønsket å ringe sekretæren sin på kontoret i et forsøk på å holde kontakten, men hun kunne ikke huske sekretærens navn. Hun kunne ikke huske telefonnummeret til kontoret. Hun hadde alltid vært stolt av sin utmerkede hukommelse, men nå måtte hun skrive ned telefonnummeret før hun skulle ringe. Det var omtrent på denne tiden at hun ble oppmerksom på at hun kunne gå inn i et rom og ikke være i stand til å huske hva hun skulle. Hennes mann spøkte med at hun holdt på å bli helt sprø og angret øyeblikkelig på at han sa det. På dette tidspunktet så Alison noe bedre ut, bortsett fra utslett på kinnene sine som forekom nå og da. Det var ingen tydelig endring fra fem uker tidligere. Hun hadde gått ned 4.5 kg i vekt på grunn av diaré og mangel på appetitt. Hun hadde vært syk i seks uker da hun møtte infeksjonsspesialisten. Ron tok seg fri fra jobben, og de ankom i god tid før timen. Alison var utmattet og hadde en «dårlig dag», noe som var bra fordi spesialisten kunne undersøke henne når hun var på det dårligste. Veggen rett overfor henne var dekket med akademiske vitnemål og utmerkelser, som et slags vitnesbyrd på ideen om at det ikke var noe denne legen ikke visste. Samtalen varte i 20 minutter, den fysiske undersøkelsen ti minutter til. Ved slutten virket ikke spesialisten spesielt imponert over Alison. Det virket faktisk som om han var skuffet, som om han hadde håpet på å finne en enorm abscess, og den var ikke der. Alison følte det som om hun ikke hadde bestått undersøkelsen. Hun følte seg så syk som aldri før, men så ikke syk nok ut. Infeksjonsspesialisten forordnet mange flere prøver, inkludert CT av hjernen og flere blodprøver, i et forsøk på å finne en uvanlig infeksjon slik som cytomegalo-virus, toksoplasmose eller Lyme-sykdommen. Alison og Ron hadde aldri hørt om noen av dem. Hvis en av disse forårsaket problemet, ville legen forklare det for dem, men ikke nå. To uker senere kom de tilbake og fikk vite at prøvene var normale. Spesialisten stilte noen få spørsmål om hvordan hun følte seg, men syntes ikke å lytte da hun sa hun aldri hadde følt seg så dårlig. Han foretok en kort fysisk undersøkelse som viste seg å være bortkastet tid og spurte Ron om hans kone var i en eller annen slags stressituasjon. Ron svarte at hun ikke hadde vært det før hun ble syk. Spesialisten foreslo at hun skulle få tatt en psykiatrisk undersøkelse fordi utmattelse er et fremtredende symptom ved depresjon. Han mente at depresjon trolig var årsaken til alle symptomene. Alison og Ron ble sjokkert. De dro hjem uten å snakke sammen og var senere enige om at de følte at infeksjonsspesialisten var sprø. Utmattelsen fortsatte, og Alison oppdaget noen få nye symptomer; av og til begynte hjertet hennes å slå fort, og en dag hadde hun flere episoder med åndenød. Dr. Pearson forordnet et EKG og enda et røntgenbilde av brystet, som enda en gang var normalt. Ekkokardiografi av hjertet viste et lite prolaps i mitralklaffen, og han foreskrev propanolol som er et medikament som kontrollerer hastigheten av hjerteslagene. Denne medisinen ble også brukt for migrene, og man håpet at det kunne hjelpe Alison med hodesmertene. Den raske hjerterytmen ble bedre, men utmattelsen ble verre så Alison halverte dosen uten å fortelle det til dr. Pearson. Alison hadde blitt veldig opprørt over forslaget om at hun var deprimert, men allikevel ville hun tenke over det. Før hun ble syk hadde livet hennes gått i den riktige retningen. Hun hadde to vidunderlige barn og en ektefelle som elsket henne. Hun hadde lykkes i yrkeslivet selv om hun nå stod i fare for å miste jobben sin. Hun måtte innrømme det, hun var nå deprimert. Hun begynte å tro at spesialisten hadde rett. De bestemte seg for å få en «second opinion» fra en annen infeksjonsspesialist. Denne gangen understreket hun smertene i lymfeknutene sine og det faktum at hun hadde vært lykkelig og godt tilpasset før hun fikk «influensaen». Spesialisten konsentrerte seg mer om lymfeknutene og la merke til at de var noe hovne, men ikke svært mye. Han gjentok rutineblodprøvene og tok også med prøver på AIDS, lupus, reumatoid artritt og sykdommer i thyroidea. På slutten av undersøkelsen foreslo spesialisten en lymfeknutebiopsi. Det ble gjort avtale med en lokal kirurg om å ta biopsien fra en knute i hennes venstre armhule, og denne skulle tas i full narkose. Ron og Alison kom til sykehuset klokken syv på morgenen og gjennomgikk de vanlige rutinene for poliklinisk kirurgi. De skulle være hjemme igjen etter tre timer. Det kirurgiske inngrepet foregikk uten at noe spesielt skjedde, og kirurgen forklarte Ron at det ikke 3
4 hadde vært noen problemer. De fjernet en 1 cm stor knute fra den venstre armhulen og sendte den til en fullstendig analyse, inkludert undersøkelser for lymfom og andre krefttyper. Alison hadde store vanskeligheter med å våkne etter narkosen. To timer etter å ha kommet fra operasjonsstua var hun så omtåket at hun ikke kunne sitte opp, og utskrivningen hennes fra sykehuset måtte utsettes. Seks timer senere følte hun seg svært dårlig og ble innlagt på kirurgisk avdeling til observasjon. Pulsen var rask og blodtrykket lavt, men ikke faretruende. Hodepinen var sterk, og den såre halsen hadde kommet tilbake, antakelig på grunn av tuben som ble brukt i halsen under inngrepet. Men den totale utmattelsen var problemet. Ute av stand til så sette seg opp uten å bli svimmel, sov hun de neste ti timene. Hun var like syk nå som hun hadde vært da sykdommen begynte for 10 uker siden. Alison ble på sykehuset i to dager og hadde ikke blitt mye bedre da hun endelig reiste hjem. Det var ingen endring de neste tre ukene. Hun var bundet til sengen på grunn av en sykdom som ingen kunne identifisere og noen tvilte på eksisterte. Så mottok hun et brev om at forsikringsselskapet hennes ikke ville betale for sykehusoppholdet fordi dette ikke hadde vært nødvendig etter et så lite inngrep. Den unødvendige innleggelsen kostet 538 dollar, men i det minste var biopsien dekket av forsikringen. Biopsien var normal. Det var ikke noe lymfom, og hevelsen skyldtes «reaktiv hyperplasi», et begrep patologene bruker når det ikke fremkommer noe av betydning. De dyrket knuten for å se etter bakterier, virus, sopp og tuberkulose, men ingen av disse ble funnet. Alison viste ingen følelser da den andre infeksjonsspesialisten foreslo at hun skulle oppsøke en rådgiver om den vedvarende utmattelsen. «Dette føles som en vond drøm», tenkte Alison mens hun forberedte seg til jobben neste dag. Hvis det ikke var noe galt med henne, kunne hun jobbe. Kanskje det å jobbe, ville «riste det av henne». På kontoret følte hun seg som en fremmed. Ting hadde forandret seg siden sist, og hun visste ikke hvor hun skulle begynne. Selv om hun følte seg totalt utslått og hadde sterk hodepine, var hun uansett fast bestemt på å jobbe. Hun var i stand til å gjennomføre noen rutineoppgaver, men ute av stand til å gjøre noe produktivt. Hun innså at for å gjenoppta der hun slapp, måtte hun være skarpsindig og bruke sin skarpe hjerne på forretningsdetaljer, men dette var hun helt ute av stand til å klare. Hennes hjerne ville ikke fungere. Hun klarte å kontrollere kroppen til å sitte ved kontorpulten, men sløvheten, utmattelsen og smertene gjorde henne ubrukelig. Hun følte seg fortapt, en fremmed på kontoret der hun en gang hadde vært sjefen. Hun kunne ikke huske navnet på de fleste av de ansatte. Ved tolvtiden dro hun hjem, nå virkelig deprimert. Hun besøkte dr. Pearson på kontoret hans. De hadde alltid kommet godt overens, og Alison kjente ham som ærlig og rett frem. «Tror du at disse symptomene skyldes depresjon?», spurte hun. «Jeg vet virkelig ikke hva som er galt», svarte han, tydelig ille berørt. «Som du vet, foreslo de spesialistene som du var hos at du skulle oppsøke en psykiater, og jeg antar at de relaterer dine symptomer til depresjon. I begynnelsen trodde jeg ikke at depresjon forårsaket symptomene dine, men nå er jeg ikke sikker. Du ser veldig deprimert ut for meg nå». «Jeg er deprimert nå», svarte Alison, men det var jeg ikke for fire måneder siden da alt dette begynte». Det ble en pause, og dr. Pearson syntes å være enig i det hun sa. «Jeg vet ikke hva som er galt», sa han, «og depresjon er en mulighet som vi egentlig ikke har undersøkt enda. Hvis jeg kunne komme på en annen mulighet, ville jeg bli glad for å undersøke det. Kanskje det ville være en god idé å oppsøke dr. Jennings, som jeg vet er en dyktig psykiater». Dr. Pearson avtalte ingen flere oppfølgningskontroller. Alison var enig, og en time ble avtalt. Det virket for henne som om dr. Pearson hadde foreslått at hun skulle gå til dr. Jennings hovedsakelig fordi han ikke visste hva han skulle gjøre med henne, og han ønsket å bli kvitt henne. Kanskje var det litt grovt? Tross alt hadde han vært ærlig og innrømmet at han ikke trodde at hun var sprø. Alison tenkte ikke klart, men hun følte hun forstod en ting; dr. Pearson visste ikke hva som var galt, men ønsket ikke å se henne mer. Alison hadde blitt til besvær for ham. Månedene begynte å gå over i hverandre, ferier kom og gikk. Årstidene smeltet sammen i en forvirrende rekke av ulike værtyper. Alison mistet jobben, og sykepengene stoppet. En gang hadde hun tenkt på seg selv som en kreativ, energisk kvinne i stand til å ha fulltids jobb, i stand til å være heltids mor og en heltids kone. Det hadde ikke vært noen tvil, ingen nøling. Livet bød på muligheter og lykke. 4
5 Nå var hun en invalid som var avhengig av andre, ute av stand til å forlate huset og tilbrakte dagene i sengen. Hun hadde mistet gleden over barna og hjemmet sitt. Hun hadde mistet gledene ved familieaktiviteter, handling og også matlaging. Men verst av alt, hun hadde mistet sin selvtillit; var hun syk eller bare gal? Hun visste ingenting nå, verken telefonnumre eller hvem hun egentlig var. Hun kunne lese ord, men ikke følge instruksjonene i en kokebok. Hun kunne ikke kjøre fordi hun ikke ville finne veien i nabolaget. Allikevel fortsatte legene å fortelle henne at ingenting var alvorlig galt. Selv prøvene syntes å komme og gå. Hun gikk til en nevrolog som foretok en spinalpunksjon, en MR av hjernen, muskelbiopsier, en leverbiopsi og flere blodprøver. Ingen av prøvene var unormale. Doxepin, et medikament mot depresjon, ble foreskrevet i normale doser, og hun følte seg enda mer totalt utmattet. Da dosen ble redusert til en mengde som var passende for barn, følte hun seg litt bedre. Men overveldende problemer fortsatte. Alison fortsatte med ukentlige besøk hos psykiater, men ikke mye så ut til å skje. Hun visste ikke egentlig om psykiateren hadde noen forestilling om hva som var galt. Hver gang hun spurte om hans mening, sa han bare at hun var deprimert. Selvfølgelig måtte hun være enig med ham. Hun hadde nylig begynt å tenke på selvmord, ikke så mye for seg selv, men for å lette byrden for sin familie. Hun så seg selv skli utfor en endeløs åsside i ferd med å kaste seg ut i et bunnløst dyp. Hun trodde hun var døende og ville at det skulle ende fort. Ingen ting betydde noe mer. Hun mistenkte at selv Ron trodde at hun var gal. De snakket ikke sammen slik de pleide, og han tok alltid barna ut et sted for å gjøre huset rolig. Hun visste ikke om han prøvde å gjøre det mer behagelig for henne eller for å gjemme henne for barna. Nye symptomer dukket opp. Blant de mest plagsomme var nummenheten i bena, et symptom nevrologen tenkte kunne skyldes multippel sklerose. Men prøvene bekreftet ikke MS. Det oppstod også ringelyder i ørene hennes, balanseproblemer og av og til dobbeltsyn. Øyelegen kunne ikke gi noen forklaring. Både talen og håndskriften hennes var rammet. Musklene i høyre arm var klart svakere enn tidligere, noe nevrologen mente skyldtes atrofi. Men det var ingen forklaring på hvorfor det i det hele tatt skulle oppstå atrofi. Alle disse nye symptomene kom i tillegg til de opprinnelige som ikke hadde forsvunnet. Verst av alt var den totale utslittheten, utmattelsen. Det var nå bedre enn i de aller første sykdomsmånedene, eller hadde hun bare blitt mer vant til det? Hodesmertene fortsatte, vanligvis i pannen over øynene, men av og til også som en trykkfølelse i bakhodet, som om hodet hennes skulle eksplodere. Sårheten i halsen kom ikke så ofte, men leddsmertene var verre. Smertene i musklene og lymfeknutene fortsatte å være omtrent de samme. Nesten hver natt våknet hun badende i svette. Alison utviklet søvnløshet på tross av alvorlig utmattelse. Selv om hun var totalt utmattet, lå hun i sengen ute av stand til å sove. Det ville rykke i musklene, og hun klarte ikke å få det behagelig. Hvis hun falt i søvn, ville hun våkne etter få timer, ofte med svetting. Hun tok sovetabletter, og selv om de hjalp noe, var det ikke tilstrekkelig til å gjøre henne godt. Alison var blek, unntatt når hun hadde rødme i kinnene. Hun sluttet å gå til psykiater. Omtrent atten måneder etter at hun ble syk begynte Alison å føle seg bedre. Symptomene var fortsatt tilstede, men de var svakere, og hun var vant til dem nå. Hun kunne planlegge aktiviteter og visste hva som ville gjøre at hun følte seg syk og hva hun kunne tåle. Hun kunne handle med barna selv om hun visste at det betydde at hun måtte holde sengen neste dag. Men det var verdt det. Hun holdt seg til en veldig streng diett fordi hun hadde lært at visse matvarer ville gjøre henne verre. Alkohol førte vanligvis til at hun følte seg syk, og hun hadde for lenge siden sluttet å drikke det. Selv hennes kognitive funksjon var i bedring. Hun kunne bare håpe at det ville fortsette. Hun sluttet å snakke om symptomene sine og gikk svært sjelden til leger. Men hun hadde egentlig aldri fått tilbake selvtilliten sin. Hun unngikk leger, og når hun var hos noen, tok hun aldri opp den totale utmattelsen eller smertene. Hun turte ikke utsette seg for det hun oppfattet som den uunngåelige diagnosen hypokondri. Alison antok at legene trodde hun bare var ute etter å få sympati. Hun ga opp forsøket med å få uføretrygd, for etter det første avslaget følte hun at hun ikke hadde nok styrke til å kjempe. Hvordan kunne hun bevise at hun virkelig var syk? Alle prøvene var normale, og bare prøveresultatene syntes å ha betydning. Det var omtrent på denne tiden at hun hørte om kronisk utmattelse/immundysfunksjonssyndrom (CFIDS*), og at det kunne være knyttet til det viruset som forårsaker infeksiøs mononukleose. Hun gikk til dr. Pearson og spurte om en Epstein-Barr virustest, ut fra sjansen for at det kunne være en «kronisk mono». Selv om han ikke var kjent med syndromet, forordnet han testen og var overrasket over å finne at resultatene ikke stemte med mønsteret for verken ny eller gammel infeksjon, allikevel 5
6 var de ikke normale. Etter atten måneder og mer enn dollar brukt på medisinske tester, fikk Alison endelig en som ikke var normal. Funnet av denne unormale prøven, som betydde en «reaktivering» av Epstein-Barr virus i hennes kropp, førte ikke til noen forbedring av hennes symptomer. Hun fikk fremdeles ikke noen medisiner som ville gjøre henne frisk. Hun fant senere ut at Epstein-Barr virusantistoff ikke en gang var en sikker diagnosetest for CFIDS*. Men det løste en sak som ødela livet hennes nesten like mye som symptomene selv; hun var ikke en hypokonder. Kanskje hadde hun visst det hele tiden, men hun trengte denne bekreftelsen for å gjenvinne den tapte selvtilliten. Hennes vurdering av seg selv hadde vært like syk som kroppen hennes. Nå ville hun begynne på en prosess med å gjenopprette verdigheten sin. Kilde Bell, David Sheffield (1995). Alison Williams. A Case History. In: The Doctor s Guide to Chronic Fatigue Syndrome: Understanding, Treating, and Living with CFIDS (s. xi-xxii). Perseus Books, Cambridge, Massachusetts, USA. ISBN , ISBN (pbk.) Oversatt av Eva Stormorken Offentlig godkjent sykepleier med videreutdannelse i anestesi, helse- og sosialadministrasjon og praktisk pedagogikk. Hovedfag i sykepleievitenskap fra Universitetet i Oslo. Tillatelse Norges M.E. Forening har fått tillatelse fra forfatteren til å oversette og publisere dette dokumentet. * Overs. anmerkning: Internasjonalt brukes betegnelsene CFIDS (Chronic Fatigue and Immune Dysfunction Syndrome), ME (Myalgisk Encefalopati/-myelitt), PFVS (Post Viral Fatigue Syndrome) og CFS (Chronic Fatigue Syndrome) om hverandre. Imidlertid refereres det til ICD-10, diagnosekode G93.3, under avsnittet om nevrologiske sykdommer. 6
Et lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerKATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.
KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte
DetaljerSpørreskjema for skiftarbeidere
Spørreskjema for skiftarbeidere Dette spørreskjemaet er en norsk oversettelse av skjemaet "Survey of shiftworkers" som er utarbeidet av et forskningsteam i Sheffield, England, som forsker i helseeffekter
DetaljerFOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE
FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun
DetaljerI parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA
THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.
DetaljerKristin Ribe Natt, regn
Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet
DetaljerDet nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst
Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle
DetaljerDA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO
DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et
DetaljerKARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)
THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerMagne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug
Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag
DetaljerKvinne 66 kodet med atferdsskårer
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør
DetaljerInfluensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke
Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene
DetaljerEIGENGRAU av Penelope Skinner
EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.
DetaljerELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie
ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerAnne Christine Buckley Poole M I G R E N E
M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerNår mamma, pappa eller et søsken er syk
MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske
DetaljerForvandling til hva?
Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har
DetaljerTB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
DetaljerObservera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen.
Rererense: Eide CM (1991) Livsorienterig, livsstil och helsevaner en spørreundersøkelse av niondeklasse-elever. Universitetet i Bergen, Institute of Nursing Science. Observera att de frågor som skall transformeras
DetaljerVi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.
1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.
DetaljerDEN GODE VILJE av Ingmar Bergman
DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold
Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten
DetaljerEr dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?
Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse
DetaljerBarry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal
Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerViktig å vite for deg som skal starte behandling med
Viktig å vite for deg som skal starte behandling med qgilenya (fingolimod) Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å
Detaljerbipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett
Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerOversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11
Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de
DetaljerMin lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk
En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerHENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi
DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen
DetaljerDin behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon
Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
Detaljer«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å
Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerTil frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.
Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss
DetaljerFØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON
FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,
DetaljerMUPS. Hodepine PMU 21.10.2014
MUPS Hodepine Gutt f. 1990 HODEPINE 8/1-08 mor i telefon med fastlegen: Pasienten sliter med hodepine og nakkeproblemer og mor ønsker henvisning til nevrolog. Mor forteller at pasienten har sluttet på
DetaljerMigrene, aggresjon, familiekonflikt
Migrene, aggresjon, familiekonflikt Behandling. 010623 Iransk flyktning. K: De siste 2 ukene har vært sånn at vi har så mye uvenner at vi har kommet dit at vi skal skille oss. T: Oi Så pass K: Jeg vet
DetaljerOmstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt
Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende
DetaljerSEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh
SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2 okmål Opp-ned musene av Roald ahl et var en gang en gammel mann på 87 år som het Laban. Han hadde vært en rolig og fredelig person hele sitt liv. Han
DetaljerVelg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg
VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg
DetaljerMannen som ikke var en morder
Hjorth/Rosenfeldt Mannen som ikke var en morder Oversatt av Håvard Syvertsen 1 Mannen var ikke noen morder. Han holdt fast ved det mens han slepte den døde gutten nedover skrenten: Jeg er ikke noen morder.
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:
Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
DetaljerCAPRELSA. Vandetanib CAPRELSA (VANDETANIB) DOSERINGS- OG MONITORERINGSVEILEDNING FOR PASIENTER OG PASIENTENS OMSORGSPERSONER (PEDIATRISK BRUK)
CAPRELSA Vandetanib Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget
DetaljerVelg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN
F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN
DetaljerOm å delta i forskningen etter 22. juli
Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
Detaljermisunnelig diskokuler innimellom
Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte
DetaljerVelg å bli FORVANDLET
F R I G Justere frivillig mitt liv O R T til enhver forandring Gud ønsker å gjøre og ydmykt be Ham fjerne mine karaktersvakheter. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal
DetaljerPaula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Paula Hawkins Ut i vannet Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Til alle brysomme Jeg var svært ung da jeg ble sprettet Enkelte ting bør man gi slipp på andre ikke Det er delte meninger om hvilke The Numbers
DetaljerMitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.
Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerRetningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter
Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerVlada med mamma i fengsel
Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort
DetaljerMANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.
NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.
DetaljerDavid Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal
David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.
DetaljerBLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?
BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/
DetaljerDet hadde tatt lang tid før hun sovnet. Det var bildet sin skyld. Bildet av moren som forsvant i fjor sommer.
Kapittel 1 Nattmannen Cecilia Gaathe våknet av en lyd. Hun visste ikke hva hun hadde hørt, bare at det var noe som vekket henne. Det var mange lyder i et gammelt hus som dette. Treverk som knirket, vann
DetaljerUke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar. Før aktivitet. Etter aktivitet
Uke 7 - mandag Uke 7 - tirsdag Jeg følte at jeg var klar til å springe og hadde masse energi i meg. Jeg hadde energi fordi jeg var spent på hvordan jeg kommer til å gjøre det. Jeg var spent på hvor lenge
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerRubinen. Rubinen ARNE BERGGREN
ARNE BERGGREN er en prisbelønt forfatter og dramatiker. Rubinen er andre bok i serien Dauinger. facebook.com/dauingerberggren ISBN 978-82-489-1173-9 9 788248 911739 Rubinen Steffen er halvt død, halvt
DetaljerJERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...
BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry
DetaljerTil et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne
Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.
DetaljerFØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON
FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerÅ leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
DetaljerMaler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.
Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som
DetaljerUke 7 - mandag. Treningslogg 07 Kristian Puls07. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar. Jeg er glad jeg spiste frokost.
Uke 7 - mandag Før løpet startet følte jeg meg tipp topp og lett i kroppen. Jeg merket også at jeg det var smart av meg å trene pitte pitte litt før jeg gikk til skolen. Jeg er glad jeg spiste frokost.
DetaljerTor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone
Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det
DetaljerSpørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene
Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst
DetaljerTreningslogg 07. Uke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar
Uke 7 - mandag Jeg var veldig motivert til å klare det. Jeg følte meg lett og fin før vi begynte å løpe. Jeg var ganske spent. Jeg var også litt avslappet. Men jeg var litt kald før jeg startet men det
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerPreken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund
Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.
DetaljerLegene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:
Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende
DetaljerTLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)
BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys
DetaljerUke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar
Uke 7 - mandag Jeg var klar til å springe og følte meg at jeg klarer det og jeg kunne klare mer. Jeg følte også at jeg er helt frisk som fis ( sånn sies det i polen når man er frisk, altså frisk som en
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på
DetaljerForklarer fatigue med språklige bilder
Forklarer fatigue med språklige bilder Annes batterier er til lading mange timer hver natt, men de tar dårlig lading og blir sjeldent fulladet. Slik beskrev Anne Rygg Lindseth livet med fatigue da familien
DetaljerRusmidler og farer på fest
Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er
DetaljerLESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)
LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes
DetaljerMeningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»
Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke
Detaljer