ALISON WILLIAMS En pasienthistorie av

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ALISON WILLIAMS En pasienthistorie av"

Transkript

1 ALISON WILLIAMS En pasienthistorie av David S. Bell M.D. Fra boken: The Doctor s Guide to Chronic Fatigue Syndrome: Understanding, Treating, and Living with CFIDS * Det begynte uskyldig nok; det var bare et tilfelle av «influensa». Dette var noe ubeleilig fordi Alison Williams hadde begynt i ny jobb bare to måneder tidligere og lå allerede etter skjemaet på jobben. Hun prøvde fortsatt å lære rutinene, men fordi hun var intelligent og kreativ ville dette ikke bli vanskelig. Jobben - områdesalgssjef i et lite firma som holdt på å utvide og gjorde det bra - var spennende. Alison hadde en naturlig evne til å jobbe med mennesker, holde tidsfrister og finne kreative løsninger på problemer. Influensaen hadde bare forskjøvet hennes tidsplan. Hun ringte kontoret, sa hun var syk og gikk til sengs. Temperaturen hennes var 38,3 0 C, og hun hadde sår hals og hovne lymfeknuter. Det verket i hele kroppen hennes. Mens hun svelget forkjølelsestabletter ble hun minnet om reklamens makt og den naturlige antagelsen om at disse gule og hvite pillene ville gjøre alt bedre. Hun sov det meste av dagen. Hennes ektefelle, Ron, var på jobben og barna på skolen, så huset var forlatt og stille. Dette var virkelig den første dagen på to måneder som hun hadde en mulighet for å hvile, og hun bestemte seg for å gjøre det beste ut av det. Hun ønsket å lese på ettermiddagen, men den totale utmattelsen var overveldende. Hun kunne våkne, se på klokken, ta to aspirin med juice og så sovne igjen. Neste dag våknet Alison uten noen forbedring. Hun la merke til smerter i alle musklene sine, og lymfekjertlene var i tillegg ømme. Hun hadde en så sterk hodepine at hun følte at øynene holdt på å bli presset ut av hodet hennes. Hun hadde fortsatt feber og avfant seg med en dag til i sengen. Hun lagde frokost og avslo sin ektefelles tilbud om å ringe legen. «Det er bare influensa», sa hun. «Det går over». Hun var totalt utmattet, og etter at barna var kommet på skolebussen gikk hun tilbake til sengen. Men det gikk ikke over. Fem dager senere hadde feberen avtatt, men smerter i knær og håndledd hadde kommet i tillegg til verkingen i musklene. Øynene hennes verket, og det var episoder med tåkesyn. Hun hadde anfall av ørske og svimmelhet, særlig når hun satte seg opp eller endret stilling. Hodepinen hadde overhodet ikke sluppet taket på fem dager. Det var nå mandag, og hennes mann hadde passet barna i helgen. Alison hadde time hos dr. Pearson, og hun planla å gå på jobben etterpå. Dr. Pearson tok opp en kort sykehistorie og foretok en fysisk undersøkelse. Han sa at den fysiske undersøkelsen var normal, typisk for influensa, og at hun ville bli bra innen et par dager. Behandlingen var sengeleie, aspirin og mye å drikke. Alison tok aspirin, fikk i seg litt drikke og dro på jobb. Kontorpulten hennes var like rotete som da hun forlot den sist onsdag, noe som ikke var noen overraskelse. Selv om hun var totalt utmattet, klarte hun å ta seg av flere telefonsamtaler og komme seg gjennom et møte som hadde vært planlagt for lenge siden. Hun hadde ingen anelse om hva som ble diskutert og var ikke i stand til å konsentrere seg. Etter møtet ble hun bedt av sin sjef om å gå hjem for å hvile. Hun så ut som om hun fortsatt hadde influensa. Alisons problemer fortsatte gjennom resten av den uken. Termometeret hennes viste at feberen var borte, men hun følte det som om hun fortsatt hadde den. Kuldegysninger og episoder der hun var gjennombløt av svette oppstod ofte om natten. Alison tilbrakte mesteparten av tiden i sengen og begynte å ta håndfuller C-vitaminer, et råd hun hadde fått av moren sin. Det verste symptomet var den totale utmattelsen. Det var konstante hodesmerter og sår hals, men ikke så ille lenger. Hun begynte å få diaré, og et hudutslett kom og gikk. I løpet av uken sov hun minst 20 timer daglig, men den totale utmattelsen fortsatte. Ryggen hennes verket etter at hun hadde ligget så mye i sengen. Dr. Pearson forordnet full blodstatus (blodprøver), en halskultur for streptokokker og en «monospot» for infeksiøs mononukleose på grunn av den vedvarende såre halsen og utmattelsen. Han 1

2 forordnet også en screening for hepatitt B fordi hun hadde leddsmerter og smerter i leverregionen ved abdominal palpasjon (undersøkelse av magen). Alle prøvene var normale. Det hadde ikke vært noe nylig utbrudd av influensa, og han innrømmet at han ikke visste hvorfor hun ikke hadde kommet seg i løpet av de 12 dagene som hadde gått etter at hun ble syk. Han foreskrev en kur med erythromycin, et bredspektret antibiotikum, og håpet at hennes symptomer ville forsvinne. I løpet av den neste uken prøvde Alison å gå på jobben tre ganger. Det var en katastrofe. Hennes sjef visste at hun var ærlig og hardt arbeidende, men det var en følsom tid for firmaet, og Alison var i en viktig posisjon der mange beslutninger skulle tas. En av hennes kolleger var midlertidig utnevnt som salgssjef, så i det minste var presset borte. Kanskje hadde det vært for mye stress. Alison kunne nå slappe av og konsentrere seg om å bli frisk. Men å konsentrere seg - enhver form for tenkning - hadde virkelig blitt veldig vanskelig. Først mente hun dette skyldtes utmattelsen, men det var mer enn som så. Hun hadde prøvd å lese en salgsprosjektrapport, noe som var så kjent stoff for henne at hun kunne ha skrevet det selv. Men hun var ikke i stand til å komme igjennom første avsnitt uten å miste tråden. Øynene hadde vanskeligheter med å fokusere på ordene, og hennes hjerne syntes ute av stand til å fordøye mer enn tre ord på en gang. Lesing hadde blitt umulig - øynene hennes så ordene på arket, men hun kunne ikke forstå dem. Utmattelsen fortsatte. Hun hadde nå vært syk i nesten tre uker og kunne være oppe omtrent halve dagen. Hun tilberedte familiens måltider, men den minste aktivitet gjorde henne tungpusten av utmattelse. Hun hadde aldri følt seg slik før selv om hun hadde hatt influensa mange ganger. Det var tydelig at dette ikke var noen vanlig influensa. Dr. Pearson uttrykte bekymring over at hun ikke ble frisk, men han hadde ikke noen andre svar enn at det måtte være en virusinfeksjon. Han forordnet røntgenbilde av brystet og en mengde blodprøver, men heller ikke denne gangen ble det funnet noe galt. Bortsett fra ømhet i lymfekjertlene, musklene og magen, var ikke noe unormalt ved fysisk undersøkelse. Hun sa hun følte seg dårlig, men prøvene fortalte at hun skulle føle seg frisk. På grunn av magesmerter og diaré, forordnet dr. Pearson en serie av prøver av hele mage- tarmsystemet. Alison mistenkte at de ville være normale, og det var de. Alison ble nå bekymret for at symptomene kunne skyldes uoppdaget ondartet sykdom. Hun husket at hennes bestemor hadde vært syk i tre måneder før de fant kreft i bukspyttkjertelen hennes. Hennes bestemor døde like etterpå. Dr. Pearson ville ikke lyve for henne om noe sånt som dette, men han var kanskje ikke i stand til å finne det. Det var definitivt noe galt. Hun følte det som om hun var døende. Hennes ektefelle hadde vært svært støttende og hjelpsom gjennom denne tiden. De hadde et godt ekteskap og kunne kommunisere bra. Men Ron hadde også begynt å mistenke at noe var forferdelig galt. Influensaen skulle ikke fortsette i tre uker, uansett hva dr. Pearson sa. Ron hadde lagt merke til at Alison våknet om nettene badet i svette og med kuldegysninger, og hun hadde aldri tidligere vært rød av utslett på kinnene, som nå var så tydelig. Han prøvde å oppføre seg som om han trodde at alt ville bli bra, men Alison visste at han var bekymret. Omtrent en uke senere, etter at Ron flere ganger hadde prøvd å nå dr. Pearson, kom han endelig igjennom. Legen foreslo en undersøkelse hos en infeksjonsspesialist i en by i nærheten, og det ble avtalt en time to uker senere. Hvis Alison ble frisk til da, kunne avtalen alltids avbestilles. Undersøkelsen ville bli dyr, men det fantes ikke noe alternativ. I det minste var familien godt dekket forsikringsmessig. To uker senere følte Alison seg litt bedre, men ikke bra nok til å gå på jobben. Hun hadde fått sykepenger fra sitt firma, selv om de hadde hatt problemer med å sette influensa som diagnose. Hun fortsatte å ha daglige hodesmerter over øynene og hadde utviklet en ny type hodepine med trykkfølelse i bakhodet. I et forsøk på å holde humøret oppe, spøkte Alison med mannen sin om at hun var blitt en kjenner av hodesmerter, og at hun uansett dag, foretrakk hodepinen i pannen fremfor trykkhodepinen i bakhodet. Den såre halsen fortsatte også, så vel som smertene i lymfekjertlene i nakken. Hun la også merke til ømme kuler i armhulene, noe hun hadde glemt å fortelle dr. Pearson om den siste gangen hun var hos ham. Hennes muskler og ledd verket, men det var ikke noe tydelig hevelse i leddene. Magesmertene fortsatte, til og med noe verre, mens de andre symptomene hadde blitt noe svakere. Men den totale utmattelsen fortsatte uforandret. Hver dag føltes det som om hun ikke hadde sovet i det hele tatt, hun var like trøtt etter tolv timers søvn som hun hadde vært dagen før. 2

3 Alison kunne fortsatt ikke lese. Det syntes å gjøre hodesmertene verre, og ikke noe hun prøvde å lese var forståelig. Enda verre var det at hun oppdaget at hukommelsen hennes ikke var så god som den hadde vært. Hun ønsket å ringe sekretæren sin på kontoret i et forsøk på å holde kontakten, men hun kunne ikke huske sekretærens navn. Hun kunne ikke huske telefonnummeret til kontoret. Hun hadde alltid vært stolt av sin utmerkede hukommelse, men nå måtte hun skrive ned telefonnummeret før hun skulle ringe. Det var omtrent på denne tiden at hun ble oppmerksom på at hun kunne gå inn i et rom og ikke være i stand til å huske hva hun skulle. Hennes mann spøkte med at hun holdt på å bli helt sprø og angret øyeblikkelig på at han sa det. På dette tidspunktet så Alison noe bedre ut, bortsett fra utslett på kinnene sine som forekom nå og da. Det var ingen tydelig endring fra fem uker tidligere. Hun hadde gått ned 4.5 kg i vekt på grunn av diaré og mangel på appetitt. Hun hadde vært syk i seks uker da hun møtte infeksjonsspesialisten. Ron tok seg fri fra jobben, og de ankom i god tid før timen. Alison var utmattet og hadde en «dårlig dag», noe som var bra fordi spesialisten kunne undersøke henne når hun var på det dårligste. Veggen rett overfor henne var dekket med akademiske vitnemål og utmerkelser, som et slags vitnesbyrd på ideen om at det ikke var noe denne legen ikke visste. Samtalen varte i 20 minutter, den fysiske undersøkelsen ti minutter til. Ved slutten virket ikke spesialisten spesielt imponert over Alison. Det virket faktisk som om han var skuffet, som om han hadde håpet på å finne en enorm abscess, og den var ikke der. Alison følte det som om hun ikke hadde bestått undersøkelsen. Hun følte seg så syk som aldri før, men så ikke syk nok ut. Infeksjonsspesialisten forordnet mange flere prøver, inkludert CT av hjernen og flere blodprøver, i et forsøk på å finne en uvanlig infeksjon slik som cytomegalo-virus, toksoplasmose eller Lyme-sykdommen. Alison og Ron hadde aldri hørt om noen av dem. Hvis en av disse forårsaket problemet, ville legen forklare det for dem, men ikke nå. To uker senere kom de tilbake og fikk vite at prøvene var normale. Spesialisten stilte noen få spørsmål om hvordan hun følte seg, men syntes ikke å lytte da hun sa hun aldri hadde følt seg så dårlig. Han foretok en kort fysisk undersøkelse som viste seg å være bortkastet tid og spurte Ron om hans kone var i en eller annen slags stressituasjon. Ron svarte at hun ikke hadde vært det før hun ble syk. Spesialisten foreslo at hun skulle få tatt en psykiatrisk undersøkelse fordi utmattelse er et fremtredende symptom ved depresjon. Han mente at depresjon trolig var årsaken til alle symptomene. Alison og Ron ble sjokkert. De dro hjem uten å snakke sammen og var senere enige om at de følte at infeksjonsspesialisten var sprø. Utmattelsen fortsatte, og Alison oppdaget noen få nye symptomer; av og til begynte hjertet hennes å slå fort, og en dag hadde hun flere episoder med åndenød. Dr. Pearson forordnet et EKG og enda et røntgenbilde av brystet, som enda en gang var normalt. Ekkokardiografi av hjertet viste et lite prolaps i mitralklaffen, og han foreskrev propanolol som er et medikament som kontrollerer hastigheten av hjerteslagene. Denne medisinen ble også brukt for migrene, og man håpet at det kunne hjelpe Alison med hodesmertene. Den raske hjerterytmen ble bedre, men utmattelsen ble verre så Alison halverte dosen uten å fortelle det til dr. Pearson. Alison hadde blitt veldig opprørt over forslaget om at hun var deprimert, men allikevel ville hun tenke over det. Før hun ble syk hadde livet hennes gått i den riktige retningen. Hun hadde to vidunderlige barn og en ektefelle som elsket henne. Hun hadde lykkes i yrkeslivet selv om hun nå stod i fare for å miste jobben sin. Hun måtte innrømme det, hun var nå deprimert. Hun begynte å tro at spesialisten hadde rett. De bestemte seg for å få en «second opinion» fra en annen infeksjonsspesialist. Denne gangen understreket hun smertene i lymfeknutene sine og det faktum at hun hadde vært lykkelig og godt tilpasset før hun fikk «influensaen». Spesialisten konsentrerte seg mer om lymfeknutene og la merke til at de var noe hovne, men ikke svært mye. Han gjentok rutineblodprøvene og tok også med prøver på AIDS, lupus, reumatoid artritt og sykdommer i thyroidea. På slutten av undersøkelsen foreslo spesialisten en lymfeknutebiopsi. Det ble gjort avtale med en lokal kirurg om å ta biopsien fra en knute i hennes venstre armhule, og denne skulle tas i full narkose. Ron og Alison kom til sykehuset klokken syv på morgenen og gjennomgikk de vanlige rutinene for poliklinisk kirurgi. De skulle være hjemme igjen etter tre timer. Det kirurgiske inngrepet foregikk uten at noe spesielt skjedde, og kirurgen forklarte Ron at det ikke 3

4 hadde vært noen problemer. De fjernet en 1 cm stor knute fra den venstre armhulen og sendte den til en fullstendig analyse, inkludert undersøkelser for lymfom og andre krefttyper. Alison hadde store vanskeligheter med å våkne etter narkosen. To timer etter å ha kommet fra operasjonsstua var hun så omtåket at hun ikke kunne sitte opp, og utskrivningen hennes fra sykehuset måtte utsettes. Seks timer senere følte hun seg svært dårlig og ble innlagt på kirurgisk avdeling til observasjon. Pulsen var rask og blodtrykket lavt, men ikke faretruende. Hodepinen var sterk, og den såre halsen hadde kommet tilbake, antakelig på grunn av tuben som ble brukt i halsen under inngrepet. Men den totale utmattelsen var problemet. Ute av stand til så sette seg opp uten å bli svimmel, sov hun de neste ti timene. Hun var like syk nå som hun hadde vært da sykdommen begynte for 10 uker siden. Alison ble på sykehuset i to dager og hadde ikke blitt mye bedre da hun endelig reiste hjem. Det var ingen endring de neste tre ukene. Hun var bundet til sengen på grunn av en sykdom som ingen kunne identifisere og noen tvilte på eksisterte. Så mottok hun et brev om at forsikringsselskapet hennes ikke ville betale for sykehusoppholdet fordi dette ikke hadde vært nødvendig etter et så lite inngrep. Den unødvendige innleggelsen kostet 538 dollar, men i det minste var biopsien dekket av forsikringen. Biopsien var normal. Det var ikke noe lymfom, og hevelsen skyldtes «reaktiv hyperplasi», et begrep patologene bruker når det ikke fremkommer noe av betydning. De dyrket knuten for å se etter bakterier, virus, sopp og tuberkulose, men ingen av disse ble funnet. Alison viste ingen følelser da den andre infeksjonsspesialisten foreslo at hun skulle oppsøke en rådgiver om den vedvarende utmattelsen. «Dette føles som en vond drøm», tenkte Alison mens hun forberedte seg til jobben neste dag. Hvis det ikke var noe galt med henne, kunne hun jobbe. Kanskje det å jobbe, ville «riste det av henne». På kontoret følte hun seg som en fremmed. Ting hadde forandret seg siden sist, og hun visste ikke hvor hun skulle begynne. Selv om hun følte seg totalt utslått og hadde sterk hodepine, var hun uansett fast bestemt på å jobbe. Hun var i stand til å gjennomføre noen rutineoppgaver, men ute av stand til å gjøre noe produktivt. Hun innså at for å gjenoppta der hun slapp, måtte hun være skarpsindig og bruke sin skarpe hjerne på forretningsdetaljer, men dette var hun helt ute av stand til å klare. Hennes hjerne ville ikke fungere. Hun klarte å kontrollere kroppen til å sitte ved kontorpulten, men sløvheten, utmattelsen og smertene gjorde henne ubrukelig. Hun følte seg fortapt, en fremmed på kontoret der hun en gang hadde vært sjefen. Hun kunne ikke huske navnet på de fleste av de ansatte. Ved tolvtiden dro hun hjem, nå virkelig deprimert. Hun besøkte dr. Pearson på kontoret hans. De hadde alltid kommet godt overens, og Alison kjente ham som ærlig og rett frem. «Tror du at disse symptomene skyldes depresjon?», spurte hun. «Jeg vet virkelig ikke hva som er galt», svarte han, tydelig ille berørt. «Som du vet, foreslo de spesialistene som du var hos at du skulle oppsøke en psykiater, og jeg antar at de relaterer dine symptomer til depresjon. I begynnelsen trodde jeg ikke at depresjon forårsaket symptomene dine, men nå er jeg ikke sikker. Du ser veldig deprimert ut for meg nå». «Jeg er deprimert nå», svarte Alison, men det var jeg ikke for fire måneder siden da alt dette begynte». Det ble en pause, og dr. Pearson syntes å være enig i det hun sa. «Jeg vet ikke hva som er galt», sa han, «og depresjon er en mulighet som vi egentlig ikke har undersøkt enda. Hvis jeg kunne komme på en annen mulighet, ville jeg bli glad for å undersøke det. Kanskje det ville være en god idé å oppsøke dr. Jennings, som jeg vet er en dyktig psykiater». Dr. Pearson avtalte ingen flere oppfølgningskontroller. Alison var enig, og en time ble avtalt. Det virket for henne som om dr. Pearson hadde foreslått at hun skulle gå til dr. Jennings hovedsakelig fordi han ikke visste hva han skulle gjøre med henne, og han ønsket å bli kvitt henne. Kanskje var det litt grovt? Tross alt hadde han vært ærlig og innrømmet at han ikke trodde at hun var sprø. Alison tenkte ikke klart, men hun følte hun forstod en ting; dr. Pearson visste ikke hva som var galt, men ønsket ikke å se henne mer. Alison hadde blitt til besvær for ham. Månedene begynte å gå over i hverandre, ferier kom og gikk. Årstidene smeltet sammen i en forvirrende rekke av ulike værtyper. Alison mistet jobben, og sykepengene stoppet. En gang hadde hun tenkt på seg selv som en kreativ, energisk kvinne i stand til å ha fulltids jobb, i stand til å være heltids mor og en heltids kone. Det hadde ikke vært noen tvil, ingen nøling. Livet bød på muligheter og lykke. 4

5 Nå var hun en invalid som var avhengig av andre, ute av stand til å forlate huset og tilbrakte dagene i sengen. Hun hadde mistet gleden over barna og hjemmet sitt. Hun hadde mistet gledene ved familieaktiviteter, handling og også matlaging. Men verst av alt, hun hadde mistet sin selvtillit; var hun syk eller bare gal? Hun visste ingenting nå, verken telefonnumre eller hvem hun egentlig var. Hun kunne lese ord, men ikke følge instruksjonene i en kokebok. Hun kunne ikke kjøre fordi hun ikke ville finne veien i nabolaget. Allikevel fortsatte legene å fortelle henne at ingenting var alvorlig galt. Selv prøvene syntes å komme og gå. Hun gikk til en nevrolog som foretok en spinalpunksjon, en MR av hjernen, muskelbiopsier, en leverbiopsi og flere blodprøver. Ingen av prøvene var unormale. Doxepin, et medikament mot depresjon, ble foreskrevet i normale doser, og hun følte seg enda mer totalt utmattet. Da dosen ble redusert til en mengde som var passende for barn, følte hun seg litt bedre. Men overveldende problemer fortsatte. Alison fortsatte med ukentlige besøk hos psykiater, men ikke mye så ut til å skje. Hun visste ikke egentlig om psykiateren hadde noen forestilling om hva som var galt. Hver gang hun spurte om hans mening, sa han bare at hun var deprimert. Selvfølgelig måtte hun være enig med ham. Hun hadde nylig begynt å tenke på selvmord, ikke så mye for seg selv, men for å lette byrden for sin familie. Hun så seg selv skli utfor en endeløs åsside i ferd med å kaste seg ut i et bunnløst dyp. Hun trodde hun var døende og ville at det skulle ende fort. Ingen ting betydde noe mer. Hun mistenkte at selv Ron trodde at hun var gal. De snakket ikke sammen slik de pleide, og han tok alltid barna ut et sted for å gjøre huset rolig. Hun visste ikke om han prøvde å gjøre det mer behagelig for henne eller for å gjemme henne for barna. Nye symptomer dukket opp. Blant de mest plagsomme var nummenheten i bena, et symptom nevrologen tenkte kunne skyldes multippel sklerose. Men prøvene bekreftet ikke MS. Det oppstod også ringelyder i ørene hennes, balanseproblemer og av og til dobbeltsyn. Øyelegen kunne ikke gi noen forklaring. Både talen og håndskriften hennes var rammet. Musklene i høyre arm var klart svakere enn tidligere, noe nevrologen mente skyldtes atrofi. Men det var ingen forklaring på hvorfor det i det hele tatt skulle oppstå atrofi. Alle disse nye symptomene kom i tillegg til de opprinnelige som ikke hadde forsvunnet. Verst av alt var den totale utslittheten, utmattelsen. Det var nå bedre enn i de aller første sykdomsmånedene, eller hadde hun bare blitt mer vant til det? Hodesmertene fortsatte, vanligvis i pannen over øynene, men av og til også som en trykkfølelse i bakhodet, som om hodet hennes skulle eksplodere. Sårheten i halsen kom ikke så ofte, men leddsmertene var verre. Smertene i musklene og lymfeknutene fortsatte å være omtrent de samme. Nesten hver natt våknet hun badende i svette. Alison utviklet søvnløshet på tross av alvorlig utmattelse. Selv om hun var totalt utmattet, lå hun i sengen ute av stand til å sove. Det ville rykke i musklene, og hun klarte ikke å få det behagelig. Hvis hun falt i søvn, ville hun våkne etter få timer, ofte med svetting. Hun tok sovetabletter, og selv om de hjalp noe, var det ikke tilstrekkelig til å gjøre henne godt. Alison var blek, unntatt når hun hadde rødme i kinnene. Hun sluttet å gå til psykiater. Omtrent atten måneder etter at hun ble syk begynte Alison å føle seg bedre. Symptomene var fortsatt tilstede, men de var svakere, og hun var vant til dem nå. Hun kunne planlegge aktiviteter og visste hva som ville gjøre at hun følte seg syk og hva hun kunne tåle. Hun kunne handle med barna selv om hun visste at det betydde at hun måtte holde sengen neste dag. Men det var verdt det. Hun holdt seg til en veldig streng diett fordi hun hadde lært at visse matvarer ville gjøre henne verre. Alkohol førte vanligvis til at hun følte seg syk, og hun hadde for lenge siden sluttet å drikke det. Selv hennes kognitive funksjon var i bedring. Hun kunne bare håpe at det ville fortsette. Hun sluttet å snakke om symptomene sine og gikk svært sjelden til leger. Men hun hadde egentlig aldri fått tilbake selvtilliten sin. Hun unngikk leger, og når hun var hos noen, tok hun aldri opp den totale utmattelsen eller smertene. Hun turte ikke utsette seg for det hun oppfattet som den uunngåelige diagnosen hypokondri. Alison antok at legene trodde hun bare var ute etter å få sympati. Hun ga opp forsøket med å få uføretrygd, for etter det første avslaget følte hun at hun ikke hadde nok styrke til å kjempe. Hvordan kunne hun bevise at hun virkelig var syk? Alle prøvene var normale, og bare prøveresultatene syntes å ha betydning. Det var omtrent på denne tiden at hun hørte om kronisk utmattelse/immundysfunksjonssyndrom (CFIDS*), og at det kunne være knyttet til det viruset som forårsaker infeksiøs mononukleose. Hun gikk til dr. Pearson og spurte om en Epstein-Barr virustest, ut fra sjansen for at det kunne være en «kronisk mono». Selv om han ikke var kjent med syndromet, forordnet han testen og var overrasket over å finne at resultatene ikke stemte med mønsteret for verken ny eller gammel infeksjon, allikevel 5

6 var de ikke normale. Etter atten måneder og mer enn dollar brukt på medisinske tester, fikk Alison endelig en som ikke var normal. Funnet av denne unormale prøven, som betydde en «reaktivering» av Epstein-Barr virus i hennes kropp, førte ikke til noen forbedring av hennes symptomer. Hun fikk fremdeles ikke noen medisiner som ville gjøre henne frisk. Hun fant senere ut at Epstein-Barr virusantistoff ikke en gang var en sikker diagnosetest for CFIDS*. Men det løste en sak som ødela livet hennes nesten like mye som symptomene selv; hun var ikke en hypokonder. Kanskje hadde hun visst det hele tiden, men hun trengte denne bekreftelsen for å gjenvinne den tapte selvtilliten. Hennes vurdering av seg selv hadde vært like syk som kroppen hennes. Nå ville hun begynne på en prosess med å gjenopprette verdigheten sin. Kilde Bell, David Sheffield (1995). Alison Williams. A Case History. In: The Doctor s Guide to Chronic Fatigue Syndrome: Understanding, Treating, and Living with CFIDS (s. xi-xxii). Perseus Books, Cambridge, Massachusetts, USA. ISBN , ISBN (pbk.) Oversatt av Eva Stormorken Offentlig godkjent sykepleier med videreutdannelse i anestesi, helse- og sosialadministrasjon og praktisk pedagogikk. Hovedfag i sykepleievitenskap fra Universitetet i Oslo. Tillatelse Norges M.E. Forening har fått tillatelse fra forfatteren til å oversette og publisere dette dokumentet. * Overs. anmerkning: Internasjonalt brukes betegnelsene CFIDS (Chronic Fatigue and Immune Dysfunction Syndrome), ME (Myalgisk Encefalopati/-myelitt), PFVS (Post Viral Fatigue Syndrome) og CFS (Chronic Fatigue Syndrome) om hverandre. Imidlertid refereres det til ICD-10, diagnosekode G93.3, under avsnittet om nevrologiske sykdommer. 6

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en mann fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når du

Detaljer

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014 MUPS Hodepine Gutt f. 1990 HODEPINE 8/1-08 mor i telefon med fastlegen: Pasienten sliter med hodepine og nakkeproblemer og mor ønsker henvisning til nevrolog. Mor forteller at pasienten har sluttet på

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014 Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en kvinne fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman Carl-Johan Vallgren Havmannen Roman Oversatt av Bjørn Alex Herrman DET FINS INGEN begynnelse, og det fins ingen slutt. Jeg vet det nå. For andre fins det kanskje fortellinger som fører noe sted, men ikke

Detaljer

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C).

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Fever sykdom Bla artikkelen Fever Definisjon Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Bilder: Termometer

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Dag Gundersen Storla ME/CFS-senteret OUS Aker

Dag Gundersen Storla ME/CFS-senteret OUS Aker Dag Gundersen Storla ME/CFS-senteret OUS Aker Revmatolog = fibromyalgi ME/CFS senteret = ME/CFS Psykiater = asteni - psykosomatisk lidelse. ????? Candida 1980 Fibromy 1990 ME/CFS 2000 Borreliose 2010 Eksklusjons

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Dagbok over sykdomsutvikling

Dagbok over sykdomsutvikling Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Dagbok over sykdomsutvikling Innledning Denne dagboken kan hjelpe deg å holde oversikt over sykdommen din og gi legen og/eller sykepleieren

Detaljer

Heisann alle fine Nytt Liv-faddere og støttespillere!

Heisann alle fine Nytt Liv-faddere og støttespillere! Heisann alle fine Nytt Liv-faddere og støttespillere! Her kommer det noen ord fra Cochabamba. Først og fremst kan jeg fortelle at vi nå er inne i den kaldeste epoken i året, med kalde kvelder og morgner.

Detaljer

Dagbok over sykdomsutvikling

Dagbok over sykdomsutvikling Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Dagbok over sykdomsutvikling NOR_GSK_0052_15_Booklet2_Lupus_Dagbok.indd 1 04.06.2015 10:29:47 Innledning Denne dagboken kan hjelpe deg å holde

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings * Disse helse- og sikkerhetsadvarslene oppdateres jevnlig for å forsikre at de er nøyaktige og fullstendige. Du finner den nyeste versjonen på oculus.com/warnings.

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Migrene, aggresjon, familiekonflikt

Migrene, aggresjon, familiekonflikt Migrene, aggresjon, familiekonflikt Behandling. 010623 Iransk flyktning. K: De siste 2 ukene har vært sånn at vi har så mye uvenner at vi har kommet dit at vi skal skille oss. T: Oi Så pass K: Jeg vet

Detaljer

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte

Detaljer

Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare Pass på hodet. Har du tak i armen? Ja. Og så beina.

Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare Pass på hodet. Har du tak i armen? Ja. Og så beina. Puls? Nei. Pupiller? Nei Hvordan ser de ut? Jeg vet ikke. Svarte. Er de fiksa? Fiksa? Fiksert. Tømt. Døde. Få se. Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare

Detaljer

JEG HAR VENTET PÅ DEG

JEG HAR VENTET PÅ DEG Mirjam Kristensen JEG HAR VENTET PÅ DEG Roman Forlaget Oktober 2014 MIRJAM KRISTENSEN Jeg har ventet på deg Forlaget Oktober as, Oslo 2014 Bokdesign: Frode Helland Tilrettelagt for ebok av eboknorden as

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

STØTTE. Når spising er et problem for ditt barn

STØTTE. Når spising er et problem for ditt barn STØTTE Når spising er et problem for ditt barn For alle foreldre er det naturlig å ville ta vare på barnet sitt og gi det mat... Fra fødselen av vil det spesielle forholdet mellom foreldre og barn i stor

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Farvel til intensiv hva nå?

Farvel til intensiv hva nå? Farvel til intensiv hva nå? Tilbake til hverdagen etter intensiv behandling Dette heftet er ment som en hjelp for deg og dine nærmeste. Heftet inneholder informasjon og veiledning om problemer eller bekymringer

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Erlend Loe. Tatt av Kvinnen

Erlend Loe. Tatt av Kvinnen Erlend Loe Tatt av Kvinnen Erlend Loe Tatt av Kvinnen første del 1) Det var på den tiden hun begynte å komme oftere. Om kvelden, like før jeg skulle legge meg. Hun satte seg ned og pratet. Alltid om hvor

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hodepine hos barn og ungdom

Hodepine hos barn og ungdom Hodepine hos barn og ungdom Norsk Barnesmerteforening Mai 2016 Kristian Sommerfelt Barneklinikken, Haukeland Sykehus Universitetet i Bergen Diagnose? Sorteringsverktøy i en forvirrende, kompleks virkelighet.

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

hva er forebyggende tuberkulosebehandling?

hva er forebyggende tuberkulosebehandling? hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 1 Innhold Hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 3 Hva vil det si å være smittet av TB-bakterien uten å være syk? 3 Hvorfor gis TB-medisiner til personer

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

3 måneder senere får Lise brev fra sykehuset, med henvisning til nevrolog, med time om 3 måneder.

3 måneder senere får Lise brev fra sykehuset, med henvisning til nevrolog, med time om 3 måneder. CASE 1 "LISE" FÅR PARKINSON I UNG ALDER - ER BOSATT I KOMMUNE X Lise 38 år oppdager tiltagende smerte i den ene skulderen. Småbarnsmoren tror smertene kommer av amming i feil stilling, eller kanskje at

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

John Green. Oversatt av Stian Omland, MNO GYLDENDAL

John Green. Oversatt av Stian Omland, MNO GYLDENDAL John Green En overflod av Katheriner Oversatt av Stian Omland, MNO GYLDENDAL Til kona mi, Sarah Urist Green, anagrammatisk: Her great Russian Grin has treasure A great risen rush. She is a rut-ranger;

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

NEVROKIRURGISK AVDELING

NEVROKIRURGISK AVDELING NEVROKIRURGISK AVDELING Til deg som skal innlegges for operasjon VIKTIG INFORMASJON OM FORBEREDELSE, OPPHOLD OG FORLØP St. Olavs Hospital HF www.stolav.no/nkis Nevrokirurgisk avdeling, St Olavs Hospital,

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) I listen nedenfor skal du i hver gruppe finne den setningen som passer best til din tilstand akkurat nå og sette et kryss i ruten som står foran setningen.

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4

Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Vanlig brukte ord for å beskrive dette er slapphet, trøtthet, utmattelse, kraftløshet, energiløshet og fatigue. Hvorfor føler jeg meg mer

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer