Lydisolerende etasjeskillere med trebjelkelag

Transkript

1 Lydisolerende etasjeskillere med trebjelkelag Byggforskserien Byggdetaljer Del I Sending Generelt 01 Innhold Dette bladet beskriver utførelse av etasjeskiller med trebjelkelag og tilstøtende konstruksjoner mellom forskjellige boenheter. Anbefalinger i dette bladet er knyttet til norsk byggeskikk og håndverkstradisjon for trehus. Selv ved valg av gode løsninger i lette trebjelkelag kan man i enkelte tilfeller oppleve misnøye med lydisolasjonen, spesielt ved tung gange, hopping o.l. Løsninger som er vist i bladet, tilfredsstiller normalt lydklasse C i NS Spesielle hensyn For lette, horisontale skillekonstruksjoner er det ikke tilstrekkelig å vurdere lydisolasjonsegenskapene til selve skillekonstruksjonen alene. Andre lydoverføringsveier kan være sterke begrensningsfaktorer. Ekstra oppmerksomhet må rettes mot koblingene mellom bjelkelaget og de øvrige bærekonstruksjonene. Utførelsen krever stor nøyaktighet med spesiell vekt på god tetting. Generelt bør man unngå å legge tekniske installasjoner i etasjeskilleren. Montering av slike installasjoner kan lett føre til lydlekkasjer, enten pga. dårlig tetting eller ved at installasjonene danner lydbroer i konstruksjonen, se Byggdetaljer Begreper Tabell 03 lister opp og definerer noen lydtekniske begreper som er brukt i bladet, se for øvrig Byggdetaljer i gruppe Tabell 03 Begreper og definisjoner Begrep/symbol Veid, feltmålt lydreduksjonstall, Veid, feltmålt, normalisert trinnlydnivå, Omgjøringstall for spektrum for utvidet frekvensområde (C-korreksjoner) Luftlydisolasjon: C Trinnlydnivå: C I, Definisjoner og koentarer Benyttes i regelverk i forbindelse med krav til luftlydisolasjon inkludert flanketransmisjon mellom rom i ferdig bygg. er basert på reduksjonstallet R'. Enheten er definert i NS-EN ISO og angis som et tall i db. Benyttes i regelverk i forbindelse med krav til trinnlydisolasjon inkludert flanketransmisjon mellom rom i ferdig bygg. er basert på normalisert trinnlydnivå L' n. Enheten er definert i NS-EN ISO og angis som et tall i db. Anbefalt korreksjonsfaktor som gir en strengere bedøelse av lydisolasjonen ved lave frekvenser. Luftlydisolasjon: + C Trinnlydnivå: + C I, Dokumentasjon av produktegenskaper Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven krever i kap. 5 at man skal dokumentere egenskapene til produkter som benyttes i byggverk eller konstruksjoner. Egenskapene skal dokumenteres i henhold til gjeldende Norsk Standard eller annen teknisk spesifikasjon, f.eks. NBI Teknisk Godkjenning eller NBI Produktsertifikat, inklusive eventuell produktspesifikk monteringsveiledning. 05 Henvisninger Plan- og bygningsloven (pbl) Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledning Standarder: NS-EN 338 Konstruksjonstrevirke Styrkeklasser NS 8175 Lydforhold i bygninger Lydklassifisering av ulike bygningstyper NS-EN ISO Akustikk Lydforhold i bygninger Del 4: Feltmåling av luftlydisolasjon mellom rom NS-EN ISO Akustikk Lydforhold i bygninger Del 7: Feltmåling av trinnlydisolasjon av gulv NS-EN ISO Akustikk Lydforhold i bygninger Del 1: Vurdering av luftlydisolasjon NS-EN ISO Akustikk Lydforhold i bygninger. Del 2: Vurdering av trinnlydnivå NS-ISO Akustikk Besteelse av dynamisk stivhet Del 1: Elastisk bærelag for flytende gulv i boliger Planløsning: Planlegging av gode lydforhold i bygninger Ettertrykk forbudt Norges byggforskningsinstitutt Postboks 123 Blindern, 0314 Oslo Tlf

2 Del I Byggdetaljer: Gruppe om akustikk, støy og lydisolering Lydisolering av gjennomføringer Brannmotstand for etasjeskillere Trebjelkelag. Dimensjonering og utførelse Lydisolasjonsegenskaper til lette etasjeskillere. Målte verdier Flytende golv for lyd- og vibrasjonsisolering Lydisolasjonsegenskaper til golv i våtrom Undergolv på trebjelkelag Egenskaper til trinnlyddempende belegg Tettematerialer for fuger. Gruppering og terminologi Fugemasser. Egenskaper og materialvalg Lyddata for materialer og konstruksjoner Byggforvaltning: Forbedring av lydisolasjonen til trebjelkelag Tabell 122 b Trinnlydnivå for boliger. Utdrag av NS 8175 Høyeste grenseverdi for feltmålt veid trinnlydnivå (inkl. omgjøringstall for spektrum C I, i klasse A og B). Det stilles ikke krav til trinnlyd fra bruksrom med areal 2,5 m 2 i klasse B, C og D. Type rom Mellom boenheter og fra fellesarealer/felles gang til en boenhet Til en boenhet fra nærings- og servicevirksomhet, fellesgarasje, takterrasse o.l. Til en boenhet fra toalett, bod o.l. samt fra altan, terrasse o.l. Klasse A + C I, db Klasse B + C I, db Klasse C db Krav og anbefalinger 11 Funksjonskrav I TEK er kravene til lydforhold angitt som overordnede funksjonskrav. Bygningen skal utformes slik at den oppfyller brukernes behov for tilfredsstillende lydforhold under arbeid, søvn, hvile og rekreasjon ved forventet bruk av bygningen. Funksjonskravet gir frihet til å velge konstruksjonstype. Veiledningen til TEK angir at dersom man tilfredsstiller grenseverdiene i NS 8175, klasse C, vil forskriftens intensjon være oppfylt. Se pkt Grenseverdier i NS Generelt. NS 8175 har delt inn lydforholdene i bygninger i fire lydklasser. Den sae klasseinndelingen brukes for både luftlyd, trinnlyd, etterklangstid og lydnivå. Klasse A har de strengeste lydkravene, og klasse D de svakeste. Standarden beskriver nærmere hva de ulike klassene innebærer med hensyn til støyplage. Klasse B må imidlertid regnes som en god lydstandard. NS 8175 viser tabeller for følgende bygningskategorier: boliger, skoler og andre bygninger til undervisning, barnehager og fritidshjem, sykehus og pleieanstalter, overnattingssteder og kontorer. 122 Grenseverdiene for luftlydisolasjon og trinnlydnivå i boliger for henholdsvis klasse A, B og C etter NS 8175 er vist i tabell 122 a og b. Grenseverdiene gjelder lydisolasjon oppnådd i ferdig bygning. Tabell 122 a Luftlydisolasjon for boliger. Utdrag av NS 8175 Laveste grenseverdi for feltmålt veid lydreduksjonstall (inkl. omgjøringstall for spektrum C i klasse A og B) Type rom Mellom boenheter innbyrdes og mellom boenheter og fellesarealer/felles gang/ trapperom o.l. Mellom boenheter og nærings- og servicevirksomhet, fellesgarasje o.l. Klasse A + C db Klasse B + C db Klasse C db Anbefalte grenseverdier 131 Lavfrekvensegenskaper. Innenfor bygningsakustikken er det vanlig å bare bruke 1/3-oktavbåndene fra 100 til Hz. Standardene NS-EN ISO og anbefaler at en også tar hensyn til lydisolasjonen i de lavere frekvensområdene, dvs. 1/3-oktavbåndene 50, 63 og 80 Hz, som er vanskelig å tilfredsstille med lette konstruksjoner. I lydklasse A og B skal man for boliger og skoler inkludere omgjøringstall for spektrum, dvs. C-korreksjoner, se også pkt Dette gir en strengere bedøelse av lavfrekvensegenskapene. 132 C-korreksjonsverdier. For luftlydisolasjon er store negative verdier for C uttrykk for at konstruksjonen isolerer dårlig for lavfrekvensområdet. For trinnlydnivå er store positive verdier for C I, uttrykk for det sae (negative tall skal ikke regnes med). Foreløpig er erfaringsmaterialet fra målinger med utvidet frekvensområde noe begrenset. 133 Tallverdier. Anbefalte grenseverdier til lydisolasjon for boliger ved prosjektering av trehus i flere etasjer inkluderer tillegg for C-korreksjoner. Verdier er gitt i tabell 133, se for øvrig [722]. Tabell 133 Anbefalte grenseverdier til lydisolasjon for boliger ved prosjektering av trehus i flere etasjer Kriterier for lydisolasjon Luftlydisolasjon iht. NS-EN ISO C Trinnlydisolasjon iht. NS-EN ISO C I, Anbefalt grenseverdi 55 db 53 db 14 Brannkrav Veiledningen til TEK angir brannmotstand EI 30 (B 30) for etasjeskillere mellom boenheter i brannklasse 1, og EI 60 (B 60) mellom boenheter i brannklasse 2 og 3. Løsningene i dette bladet gir brannmotstand EI 30. Brannmotstand EI 60 forutsetter bruk av spesielt godkjente eller sertifiserte løsninger. I brannklasse 3 må konstruksjonen bestå av materialer med begrenset brennbarhet eller ubrennbare materialer. Se også Byggdetaljer

3 Del I 2 Aktuelle skillekonstruksjoner 21 Generelt Lydisolasjon mellom likeverdige boenheter kan tilfredsstilles med ulike konstruksjonsløsninger. Aktuelle løsninger omfatter ulike typer overgolv kombinert med himling enten i separate himlingsbjelker eller med bruk av vibrasjonsisolerende opphengssystemer. Prinsipielle løsninger med erfaringsverdier er vist i tabell 21. Detaljløsninger er vist i pkt , pkt. 51 og Opplegg på murte og støpte vegger Lette etasjeskillere opplagt på støpte eller murte bærevegger gir begrenset flanketransmisjon. Der forholdene ligger til rette for det, er det derfor en stor fordel å la golvbjelkene ligge på tunge bærevegger. Detaljløsning er vist i pkt Opplegg på søylekonstruksjoner Overføring av last fra lette etasjeskillere til søylekonstruksjoner kan gi svært lav flanketransmisjon dersom lette vegger i underliggende etasje ikke får fast forbindelse med søylekonstruksjonen. Ved planlegging av detaljkonstruksjonene kan man oppnå svært gode løsninger. Eksempel på detaljløsning er vist i pkt Opplegg på bindingsverksvegger Opplegg av bjelkelag på bindingsverksvegger gir markert flanketransmisjon, spesielt i det lavere frekvensområdet. Aktuelle detaljløsninger er vist i pkt. 63. Lydavstrålingen fra vegger i underliggende etasje kan reduseres ved å benytte én eller flere av følgende løsninger: flere platelag på veggene (økt flatemasse) økt stivhet i stendere veggkledning som ikke har kontakt med bæresystemet (frittstående bindingsverk e.l.) dempebelegg mellom to platelag eller som del av en enkel plate 25 Midtopplegg på bærebjelker Midtopplegg bør utføres med en skjult bærebjelke (f.eks. en stålbjelke) som bjelkene legges opp på, og som legges inn i etasjeskilleren. Den lydisolerende himlingen kan da monteres fritt og kontinuerlig forbi opplegget uten negativ innvirkning på lydisolasjonen. Midtbærebjelkene bør dimensjoneres for et nedbøyningskrav ved nyttelast og egenlast på maksimalt 1/400 av spennvidden. Aktuelle detaljløsninger er vist i pkt. 64. Midtopplegg på synlige hovedbærebjelker bør generelt unngås, ettersom platekledning i himling eller på vegg ikke kan Tabell 21 Prinsipielle løsninger for lydisolerende trebjelkelag Løsning overgolv Separat himlingsbjelke se pkt. 51 Himling i vibrasjonsisolerende opphengssystemer, se pkt. 52 Erfaringsverdier, lydisolasjon Overgolv på fjærende sjikt Se detaljløsninger i pkt. 44 Luftlydisolasjon: = db + C = db Trinnlydisolasjon: = db + C I, = db Overgolv med høy punktstivhet Se detaljløsninger i pkt. 45 Luftlydisolasjon 1) : = db + C = db Trinnlydisolasjon 1) : = db + C I, = db Massivt/tungt overgolv Se detaljløsninger i pkt. 46 Luftlydisolasjon 1) : = db + C = db Trinnlydisolasjon 1) : = db + C I, = db 1) Verdiene gjelder kun for himling festet i akustikkprofil.

4 Del I ha fast forbindelse med bærebjelke. For løsninger med overgolv på fjærende sjikt er et slikt opplegg mindre kritisk, men det kan gi redusert lydisolasjon. For å redusere problemet med lydoverføring via himling kan man montere separate himlingsbjelker på spesialdimensjonerte, vibrasjonsisolerende opplegg ved bærebjelkene. 3 Golvbjelker og isolasjon 31 Bjelkematerialer Mest vanlig er trebjelker av konstruksjonstrevirke, men bjelker av limtre eller parallellfiner eller saensatte profiler som f.eks. I-bjelker eller fagverksbjelke kan også brukes. For vanlige spennvidder gir ikke de ulike bjelketypene noen vesentlig forskjell i lydisolasjon når bjelkehøyde, senteravstand og konstruksjon ellers er lik. Golvbjelker skal ha konstruksjonstrevirke i fasthetsklasse minimum C18 sortert etter NS-EN 338, men C24 gir større stivhet og tillater større spennvidder. 32 Dimensjonering Trebjelkelag dimensjoneres og utføres etter Byggdetaljer Med tanke på lydisolasjon og rystelser anbefales det å benytte tabeller for bjelkelag med høy stivhet. Stivere hovedkonstruksjon forbedrer virkningen av golv på vibrasjonsisolerende underlag og elastiske opphengssystemer for himling. Bjelkelagstabeller for aktuelle lydisolerende trebjelkelag med konstruksjonstrevirke eller I-bjelker er vist i henholdsvis tabell 32 a og 32 b. For begge tabellene gjelder egenlast inntil 0,8 kn/m 2 og maksimal nyttelast 3,0 kn/m 2 eller opptil 2,0 kn/m 2 nyttelast hvis egenlasten økes til 2,6 kn/m 2. Verdiene i tabellene inkluderer en reduksjonsfaktor på 0,95 fordi lydhimlingen ikke bidrar til bjelkelagets stivhet. For bjelkelag som går kontinuerlig over to tilnærmet like spenn, kan spennviddene i tabellene multipliseres med 1, Montering Lydisolasjonen (særlig trinnlydisolasjonen) blir best når mest mulig lydenergi avledes og fordeles over en større flate. En slik effekt kan man oppnå ved å føre bjelkelaget kontinuerlig på tvers over delevegger eller bærevegger i etasjen under. Noe lydenergi vil da følge bjelkene forbi underliggende rom. Om begrensninger på grunn av lette bærevegger, se pkt Lydabsorbent Til lyddemping i hulroet mellom bjelkene må man bruke minst 150 elastiske plater av mineralull, eventuelt andre porøse materialer med sae egenskaper. Det er en fordel å fylle hele hulroet, men man må ikke legge eller blåse inn så mye isolasjon at det forårsaker press på platene i undergolv og himling. Det kan gi kobling mellom de to platesidene og svekke lydisolasjonen. Når man isolerer hele hulroet, er det viktig å ikke bruke mineralull med for høy densitet. Ved delvis fylling av hulrom vil det være fordelaktig med densitet opptil kg/m 3. Fortsettes i Del II Tabell 32 a Maksimale anbefalte spennvidder (m) for lydisolerende etasjeskiller med trebjelkelag av konstruksjonstrevirke C18 og C24. Se Byggdetaljer for andre bjelkedimensjoner og trelastkvaliteter. Bjelkedimensjon Største spennvidde (m) c/c 0,3 m c/c 0,4 m c/c 0,6 m C18 C24 C18 C24 C18 C24 42 x 198 2,9 3,1 2,6 2,8 2,4 2,6 48 x 198 3,0 3,2 2,7 3,0 2,5 2,7 61 x 198 3,3 3,5 3,0 3,2 2,7 2,9 73 x 198 3,5 3,7 3,2 3,4 2,9 3,1 48 x 223 3,4 3,7 3,1 3,4 2,8 3,1 61 x 223 3,7 4,0 3,4 3,7 3,1 3,3 73 x 223 4,0 4,3 3,6 3,9 3,3 3,5 Tabell 32 b Orienterende spennvidder (m) for lydisolerende etasjeskiller med bjelkelag av I-bjelker Det er forutsatt bjelker med flensdimensjoner min. 47 x 47. Detaljerte tabeller er vist i de enkelte produktgodkjenningene for ulike bjelkefabrikat. Bjelkehøyde Største spennvidde (m) c/c 0,3 m c/c 0,4 m c/c 0,6 m 200 3,2 2,9 2, ,5 3,2 2, ,0 3,6 3, ,7 4,3 3, ,1 4,9 4, ,5 5,2 4,7

5 5 Lydisolerende etasjeskillere med trebjelkelag Byggforskserien Byggdetaljer Sending Fortsettes fra Del I 4 Golv 41 Generelt For å sikre nødvendig fuktbevegelse og hindre lydforplantning må golvplatene legges med 5 10 klaring mot alle vegger. Ekstra platelag og flytende golv må legges så sent som praktisk mulig i byggeperioden, slik at bjelkelag og undergolv kan tørke ut. Før overgolvet legges ut, bør man også kontrollere at undergolvet har godt anlegg på bjelkene uten knirk. 42 Platetyper Anbefalte platetyper for over- og undergolv er vist i tabell 42 a. Platene har tykkelser fra 18 og oppover, og kan benyttes for alle typer golv. Tabell 42 b viser egenskaper for 15 tykke plater for overgolv. Platene kan kun benyttes der underlaget er forholdsvis stivt, se pkt. 45 og 46. Tabell 42 a Anbefalte platetyper til undergolv, golv på fjærende sjikt og overgolv generelt Platetype Sponplate Vanlig Vanlig Slisset Laminert 1) Kryssfinerplate Andre platetyper Tykkelse Densitet, ca. kg/m 3 Flatemasse kg/m 2 E-modul Bøyning 10 3 MPa 1) Laminerte plater med dempesjikt (ofte betegnet som lydgolv) kan tilnærmet saenliknes med bruk av to eller flere lag plater med tilsvarende flatemasse. 2) Gjelder for 17 platesjikt Tabell 42 b Plater for overgolv på stivt underlag Platetype Sponplate, golv Golvgipsplate Tykkelse Densitet, ca. kg/m ca > 15 Flatemasse kg/m ,5 16 2,0 4,2 2,8 3,5 3,5 2) 8,0 10,0 < 6 E-modul Bøyning 10 3 MPa 2,5 3,2 3,8 43 Undergolv på bjelker Til undergolv på bjelker kan man bruke platetyper som vist i tabell 42 a, med tykkelse minst 18. Vi anbefaler å lime plater og skru platene til bjelkene. Se også Byggdetaljer Ved bruk av flytende golv på dempesjikt av mineralull er det en stor fordel om undergolvet er luftåpent. Man bør da bruke et spaltegolv av bord på minst 23 x 98 med avstand minst 20, eller minst 18 tykke golvplater som er perforert eller slisset (perforeringsgrad minst %), se vignett. 44 Overgolv på fjærende sjikt 441 Egenskaper til overgolv. Til overgolv på fjærende sjikt brukes tilsvarende platetyper som for undergolv etter tabell 42 a, slik at deformasjonen ved enkeltpunktlaster blir begrenset. Det kan være behov for flere platelag for å øke lastfordelingen, og minst ett av platelagene må kunne limes i not og fjær for å gi momentstiv skjøteforbindelse. Man kan velge tilleggsplater i golvet etter tabell 53. Det fjærende sjiktet må ha tilstrekkelig mekanisk stivhet for ikke å få for stor nedbøyning ved belastning, men samtidig være mykt nok til å gi tilstrekkelig vibrasjonsisolasjon. Kontakt alltid produsent for å få verifiserte data. 442 Heldekkende fjærende sjikt. Som vibrasjonsisolerende sjikt for løsning vist i tabell 21 kan man bruke trinnlydplater av mineralull, se egenskaper vist i tabell 442, eventuelt andre produkter med dokumenterte egenskaper. Trinnlydplater legges i forband på undergolvet, samtidig med den øvrige golvkonstruksjonen, slik at man unngår gangtrafikk på platene. Nærmere detaljer er vist i Byggdetaljer og i NBI Teknisk Godkjenning. Ekspandert polystyren og annen stiv skumplast har uhensiktsmessig høy dynamisk stivhet og kan gi større lydoverføring enn det blir uten isolasjonssjikt. Disse produkttypene er derfor ikke egnet i slike konstruksjoner. Tabell 442 Anbefalt verdi for dynamisk stivhet for dempesjikt av mineralull Når undergolvet er lufttett, må man legge til luftstivhetsbidraget (4,5 MN/m 3 for 25 hulrom) ved beregning av egenfrekvens. Dynamisk stivhet for materialer i flytende golv gis i henhold til NS-ISO / EN Verdier for dynamisk stivhet er belastningsavhengig og er her angitt ved belastning på N/m 2 (2 kpa). Tykkelse, nominell Densitet kg/m 3 Dynamisk strukturstivhet MN/m 3 Dempesjikt av mineralull < Punktvise vibrasjonsisolatorer. Alternativ vibrasjonsdemping oppnås ved å benytte tilpassede vibrasjonsdempere mellom underliggende golvkonstruksjon og et overgolv. Med en slik løsning legges tilfarere på de fjærende elementene slik at man oppnår tilstrekkelig lastfordeling og samtidig riktig vibrasjonsisolering. 45 Overgolv med høy punktstivhet 451 Prinsipp. Trinnlydisolasjonen ved lave frekvenser forbedres når golvets punktstivhet øker. Dette kan oppnås med vesentlig reduserte senteravstander mellom bjelker/doble bjelker eller ulike typer av tverravstiving på bjelkenes overside. Platelagene må ikke limes saen, og de to øverste platelagene bør fortrinnsvis ligge flytende, dvs. uten skrue- eller spikerforbindelser. Platene i det øverste platelaget limes i kilfals eller not og fjær. Ettertrykk forbudt Norges byggforskningsinstitutt Postboks 123 Blindern, 0314 Oslo Tlf

6 6 452 Tverravstiving med tilfarere. Figur 452 viser en prinsipiell løsning med bruk av tilfarere av tre. For å opprettholde akseptabel trinnlydisolasjon ved midlere frekvenser bør overliggende platelag være noe fjærende, f.eks. porøs trefiberplate. Som overgolv kan man legge parkett eller platelag for overgolv, se tabell 42 a og b. Som supplerende platelag kan man eventuelt benytte plater fra tabell 53. løsning med bruk av sand/grus i overgolvet. Gjentatte dynamiske belastninger medfører at sand/grus kan forskyve seg. Slike materialer må derfor sikres mot horisontal forskyvning ved hjelp av lekter, papphylser (honeycombsystem) e.l. 463 Overgolv med påstøp. Figur 463 viser et eksempel på oppbygging med påstøp av et gipsbasert sjikt i overgolvet. Oppnådd lydisolasjon vil være svært avhengig både av flatemasse og av kobling mellom overgolv/himling og overgolv/ lette bærevegger i underliggende rom. Fig. 452 Tverravstivet overgolv med tilfarere 453 Tverravstiving med profilerte plater er vist i fig Høy punktstivhet oppnås her i kombinasjon med platelag for overgolv, se tabell 42 a og b. Som supplerende platelag kan man eventuelt benytte plater fra tabell 53. Fig. 463 Overgolv med påstøp 464 Prefabrikerte heller e.l. Figur 464 viser eksempel på oppbygging med bruk av betongheller i overgolvet. Fig. 453 Tverravstivende overgolv med profilert plater 46 Massivt/tungt overgolv 461 Generelt. Trinnlydisolasjonen ved lave frekvenser forbedres når overgolvets flatemasse øker, men det skal en vesentlig vektøkning til for å oppnå merkbar trinnlydforbedring. Dette kan oppnås med sand/grus, utstøping med sement- eller gipsbaserte overgolv, prefabrikerte betongheller e.l. Som overgolv kan man legge parkett eller platelag for overgolv, se tabell 42 a og b. Som supplerende platelag kan man eventuelt benytte plater fra tabell Overgolv med sand eller grus. Figur 462 viser en prinsipiell Fig. 462 Overgolv med sand/grus Fig. 464 Overgolv med prefabrikerte betongheller 47 Golvbelegg 471 Trinnlyddempende belegg. Ved bruk av overgolv på ikkefjærende underlag, eller andre løsninger hvor belegget er viktig for trinnlyddempingen, må man benytte trinnlyddempende (myke) golvbelegg. Eksempler på slike belegg er vinylbelegg med godt skuet og helst vaflet underside eller eventuelt tilsvarende vinylfiltbelegg eller teppe. 472 Vanlige beleggtyper. Ved bruk av overgolv på fjærende sjikt av mineralull (se pkt. 44) eller andre golvløsninger med bruk av porøse trefiberplater i overgolvet, kan man også velge vanlige vinyl- eller linoleumsbelegg eller golvbord, parkett o.l. Med golvbord eller parkettløsninger vil trinnlyddempingen være påvirket av valg av glidesjikt. Myke skumplastunderlag anbefales i slike tilfeller framfor korksmulepapp o.l. 473 Sement- eller klinkerbaserte beleggtyper bør ikke benyttes på golv over oppholdsrom e.l. med mindre man har dokumentasjon for at trinnlydisolasjonen blir tilfredsstillende med valgt løsning.

7 7 5 Himling 51 Separate himlingsbjelker Separate himlingsbjelker må ikke festes til golvbjelkene, men må spenne fritt i hele bjelkelagets lengde. Man oppnår best resultat ved å legge opp bjelkelaget på murte og støpte vegger eller med elastisk opplegg på andre veggtyper. Tabell 51 viser maksimale spennvidder for aktuelle bjelkedimensjoner av konstruksjonstrevirke C18. Tabellen er basert på en egenlast lik 350 N/m 2 og beregnet nedbøyning 1/200 av spennvidden. Bæreevnen er tilstrekkelig for to lag 13 himlingsplater pluss en eventuell tilleggskledning av trepanel. Høye, lette hovedbjelker vil få en sideveis bevegelse i underkant som kan påvirke lydisolasjonen negativt. I slike tilfeller kan det være en fordel å benytte et vibrasjonsisolerende opphengssystem med lydskinner, se pkt. 52. Himlingsbjelkene plasseres mellom golvbjelkene, med underkant minst 25 lavere enn golvbjelkenes underkant, se tabell 21. Økt hulromsavstand vil forbedre lydisolasjonen. Eventuelle uttak i bjelkeendene ved opplegg på svill må ikke være større enn halve bjelkehøyden. Tabell 51 Maksimal spennvidde (m) for separate himlingsbjelker av konstruksjonstrevirke C18 Bjelkedim. Største spennvidde (m) c/c 0,3 m c/c 0,4 m c/c 0,6 m 36 x 73 2,9 2,6 2,3 48 x 73 3,2 2,9 2,5 36 x 98 3,9 3,5 3,1 48 x 98 4,3 3,9 3,4 36 x 123 4,9 4,4 3,9 48 x 123 5,3 4,9 4,2 36 x 148 5,8 5,3 4,6 48 x 148 6,4 5,8 5,1 52 Vibrasjonsisolerende opphengssystemer 521 Produkter. For elastisk oppheng av himlingsplater er det utviklet lydbøyler og lydskinner/akustikkprofiler i stål, se fig. 521 a, b og c. Himlingen monteres enten direkte i skinnene eller i trelekter som er festet i underkant av lydbøylene. a b c Fig. 521 a, b og c Aktuelle lydskinner eller lydbøyler a. Akustikkprofil/lydskinne av stål b. Lydbøyle for vertikal innfesting til bjelker c. Lydbøyle for horisontal innfesting oppunder en plan flate eller bjelke Opphengssystemene regnes å være likeverdige med tanke på lydgjennomgang. Det forutsettes at lasten fra himlingen fordeles jevnt til lekter/skinner og bøyler. Det er viktig at man følger produsentens monteringsanvisning for produktene, da fjæringsegenskapene er tilpasset bestemte utførelser. Lydbøylene og lydskinnene er utformet og dimensjonert for anbefalt last som tilsvarer to platelag etter tabell Montering av lydbøyler eller lydskinner/akustikkprofiler. Lydbøylene, som vist i fig. 521 b og c, festes med senteravstand 1,2 m langs hver golvbjelke, forskjøvet på annenhver bjelke slik at himlingslektene får en spennvidde på 1,2 m mellom hver bøyle, se fig Lekter monteres på tvers av golvbjelkene. Annen montering bør unngås. Mellom nabolekter bør bøylene monteres forskjøvet overfor hverandre for å få jevnest mulig lastfordeling. Trelektene må være 48 brede og minst 30 høye. Dersom himlingsplatene blir spikret, bør lektene være minst 48 høye for å få tilstrekkelig spikerfeste. Lydskinner som vist i fig. 521 a monteres i senteravstand 0,4 m tvers på bjelkelaget og festes til hver golvbjelke (senteravstand 0,6 m) med skruer i forborede hull (i skinnene). Se også fig. 53. Det er spesielt viktig at innfestingspunktene ikke endres, da fjæringseffekten er avhengig av korrekt montering. Produsentenes monteringsanvisninger må følges nøye. Fig. Fig Montering Montering av av lydbøyler lydbøyler 53 Himlingsplater I himling må det brukes lydstrålingsminskende kledning. Eksempler på egnede platetyper er vist i tabell 53. Ved valg av platetype må man også ta hensyn til eventuelle brannkrav. Minst to lag lydstrålingsminskende kledning festes til himlingsbjelker, lekter eller skinner. Platene må ikke limes saen, og plateskjøtene må forskyves i forhold til hverandre. For nederste (ytterste) platelag må plateskjøter sparkles/ fuges godt. Ferdigbehandlede takplater kan erstatte nederste (ytterste) platelag når forutsetninger i tabell 53 er ivaretatt og det samtidig er få skjøter og saenføyningene er lufttette. For at lydisolasjonen ikke skal bli svekket, må takplater med små formater eller panelt himling koe i tillegg til to lag lydstrålingsminskende kledning. Når himlingen festes til lydbøyler, må spiker eller skruer ikke ha større lengde enn platetykkelsen pluss tykkelsen på lekten. Det er svært viktig at festemidlene ikke går gjennom/forbi bøylen og danner stiv forbindelse med golvbjelkelaget. For feste til lydskinner må himlingen skrus med spesialskruer. Skruene må ikke være så lange at man kan risikere at de når opp i golvbjelkene og hindrer vibrasjonsisolerende virkning, se fig. 53. Tabell 53 Anbefalte platetyper for lydstrålingsminskende kledning Anbefalte plater: Gipsplate Sponplate Trefiberplate, panelplate Gipssponplate Tykkelse 9/ Densitet kg/m Flatemasse kg/m 2 7/10 8 9,5 14 E-modul bøyning 10 3 MPa 3,2 4,0 2,0 4,0 2,0 4,0 4,5

8 8 62 Opplegg på søylekonstruksjoner Figur 62 viser detaljer av bjelke-/søylekonstruksjon med frikoblet bindingsverksvegg. Søyler avstives mot nabosøyler eller stiv/tung golvkonstruksjon. Løsningen gjelder spesielt for golv på fjærende sjikt. Fig. 53 Innfesting av himlingsplater til lydskinner. Skruene må ikke være så lange at man kan risikere at de når opp i golvbjelkene og hindrer vibrasjonsisolerende virkning. 6 Detaljer 61 Opplegg på murte og støpte vegger Figur 61 a viser detaljer av opplegg av golvbjelker på mur for konstruksjon med lydbøylehimling. Figur 61 b viser tilsvarende detalj med separate himlingsbjelker. Separate himlingsbjelker legges oppå avrettet murkrone, med min. 10 klaring til bunnsvill. Det bør derfor være uttak for gjennomgående spikerslag. For tettedetaljer, se pkt. 67. Fig. 62 Detalj av bjelke-/søylekonstruksjon med frikoblet bindingsverksvegg Fig. 61 a Tilslutning mellom bjelkelag/lydbøylehimling mot murt vegg med innvendig tilleggsisolering. Figuren viser fugetetning mellom veggplate og lekt til lydbøyle. 63 Opplegg på bindingsverksvegger 631 Generelt. Lydavstrålingen fra én eller flere lette bærevegger gir markert dårligere luft- og trinnlydisolasjon for etasjeskilleren. Vanlige oppleggsdetaljer er vist i pkt. 632, 633 og 634. Disse oppleggsdetaljene medvirker til større lydoverføring, og må betraktes som minimumsløsninger. I pkt. 24 er det gitt alternative tiltak for å redusere avstrålingen fra oppleggsveggene. I tillegg til konstruksjonsdetaljene er også arealforholdene viktige. Arealet av lette bærevegger i underetasjen bør være minst mulig i forhold til skilleflatens areal. Fugetetning plasseres mellom stående kledningsplater og lydstrålingsminskende plater i himling og/eller golv. For tettedetaljer for øvrig, se pkt Opplegg på yttervegger av stendere med min. 148 tykkelse. Figur 632 a viser detaljer for tilslutning mellom etasjeskiller og yttervegg med himling festet i separat himlingsbjelke. Figur 632 b viser tilsvarende detalj med lydbøyler. Fig. 61 b Tilslutning mellom bjelkelag og separat himlingsbjelke mot murt vegg. Husk min. 10 klaring mellom bunnsvill for hovedbjelke og svill for separat himlingsbjelke. Figuren viser fugetetning mellom massiv vegg og himlingens kantlekt. Fig. 632 a Tilslutning mellom etasjeskiller og lett yttervegg med separat himlingsbjelke. Fugetettingen plasseres mellom stående kledningsplater og lydstrålingsminskende plater i henholdsvis himling og golv.

9 9 634 Opplegg på lett dobbeltvegg. I en del tilfeller må oppleggsdetaljer tilpasses både horisontal og vertikal skillekonstruksjon samtidig. Figur 634 viser eksempel på en tilslutningsdetalj for en løsning med separate himlingsbjelker. Fig. 632 b Tilslutning mellom etasjeskiller og lett yttervegg med lydbøylehimling. Langs alle vegger bør det være fugetetting mellom stående kledningsplater og lydstrålingsminskende plater i henholdsvis himling og golv. Lekter i himlingen bør ikke berøre veggplatene. I begge tilfellene bør man bruke dobbelt platelag på ytterveggens innside i nederste etasje. Dette er ikke like viktig ved bruk av overgolv på fjærende sjikt. 633 Opplegg på bærende vegg av stendere med 98 eller 123 tykkelse. Figur 633 viser detaljer for tilslutning mellom etasjeskiller og lett, innvendig bærevegg for bjelkelag med lydbøylehimling. Dobbel platekledning på bærevegg festes før himlingsplater. Hulroet i veggen må fylles med mineralull. Lydbøylelekt må legges med avstand fra bæreveggen av hensyn til fugetettingen. Fig. 634 Tilslutningsdetalj mellom bjelkelag med separat himlingsbjelke og dobbel lydskillevegg 635 Listing. Når man benytter vibrasjonsisolerende opphengssystemer i himling, er det viktig at taklistene ikke setter fjærene i spenn eller låser bevegelsene deres. Dette innebærer at listene enten festes bare til himlingen eller monteres på veggen med litt klaring til himlingen. 64 Midtopplegg på bærebjelker 641 Anleggsflaten. Dersom man bruker fingerskjøtte kontinuerlige bjelker over midtopplegg, må man sørge spesielt for at bjelkene har godt anlegg med feste til svillen, slik at det ikke kan oppstå sjenerende rystelser i bjelkelaget. Det må kubbes mellom golvbjelkene ved midtopplegg når det skal plasseres en bærevegg over midtopplegget. 642 Midtopplegg på innfelt stålbjelke. Figur 642 viser detalj for tilslutning mellom etasjeskiller med lydbøylehimling og innfelt stålbjelke eksklusive overgolv. Lydbøylehimling må ikke kobles til bjelken med faste forbindelser. Separate himlingsbjelker må vibrasjonsisoleres fra stålbjelken. Fig. 633 Tilslutning mellom etasjeskiller og lett, innvendig bærevegg med himling i lydbøyler. Løsningen forutsetter dobbel platekledning på begge sider av lett bærevegg. Fig. 642 Midtopplegg på innfelt stålbjelke. Overgolv er ikke vist.

10 10 65 Tilslutning mellom himling og ikke-bærende vegger Ikke-bærende skillevegger må ikke festes direkte til golvbjelkene, men festes til himlingsplatene, eventuelt lektesystemet. Den enkleste løsningen er å montere himlingsplatene først, og deretter ikke-bærende lettvegg. Den sikreste løsningen oppnår man ved å benytte en teleskopløsning i forbindelse med letteveggens toppsvill og platekledning. Benytter man en fast tilslutning, vil lydisolasjonen svekkes hvis lettveggen enten presser lydbøylehimlingen oppover eller trekker den nedover. For å få fri bevegelse for himlingen kan veggen bryte himlingen tilsvarende bærende vegg, men uten at veggen har fast forbindelse til golvbjelker. Løsning med separate himlingsbjelker er sikrere, ettersom himlingen her ikke har noen fjærende funksjon. Ikke-bærende vegg kan monteres oppunder separat himling, eller man kan legge separat himling direkte på ikke-bærende vegg når denne veggen ikke har forbindelse med golvbjelkene. I begge tilfeller er det viktig at himlingsløsningen er tilstrekkelig lufttett. 66 Tilslutning til vegg på lett flytende golv 661 Generelt. Bærevegger må føres gjennom dempesjikt og overliggende golvplate, som vist i fig. 661 a. De lette golvkonstruksjonene er forutsatt å kunne ta opp belastninger fra lettere innvendige skillevegger (< 1 kn/m) uten at nedbøyningen blir for stor. Figur 661 b viser eksempel på montering av ikke-bærende vegg oppå det flytende golvet. Fig. 673 Fuge mellom undergolv/himling og murvegg/skorstein 674 Tetning mellom himling og bindingsverksvegg i er vist i fig Fig. 674 Fuge mellom himling og bindingsverksvegg 675 Ekspansjonsfuge. Under dører må det være ca. 10 ekspansjonsfuge i golvplatene, som vist i fig Fig. 675 Ekspansjonsfuge for flytende golv under dører Fig. 661 a og b Plassering av vegger på lett, flytende golv a. Bærevegg b. Ikke-bærende vegg 662 Kantunderstøttelsen ved bruk av elastisk dempesjikt forhindrer uheldige deformasjoner langs vegger med tung innredning. Kantunderstøttelsen bør være av porøse trefiberplater (ev. trelekter) med bredde og med tykkelse lik dempesjiktets tykkelse. Kantunderstøttelsen kan festes. Eksempel på feste av kantunderstøttelsen er vist i fig. 61 og fig Vanligvis gir kantunderstøttelsen bare ubetydelig reduksjon i lydisolasjonen for lette overgolv. 67 Tetting av fuger 671 Utførelse av fugen. Alle fuger mellom tilstøtende bygningsdeler, vegger, tak (himling), golv (bjelkelag), skorstein m.m. må tettes omhyggelig og helst med fugemasse. Når man bruker fugemasse, bør fugen ha en bredde på Fugematerialer. Til tetting av fuger brukes fugemasse, fugemassebånd eller rørformede lister. Fugematerialet må være av en kvalitet som tåler store fugebevegelser, og det bør helst være mykt og elastisk. Skumplast-(skumgui-)lister må ikke brukes, ettersom de lett får varig deformasjon og har stor luftgjennomgang. 673 Tetning mot murvegg/skorstein er vist i fig Gjennomføringer Gjennomføringer og tettedetaljer er utførlig behandlet i Byggdetaljer I lette skillekonstruksjoner bør man generelt være varsom med gjennomgående vannrør, luftekanaler eller andre lydoverførende installasjoner. Man bør benytte separate føringsveier hvor man har kontroll med innfesting, og som gjør det mulig å koe til senere. Hvis dette ikke er mulig, bør gjennomføringene være nær oppleggene og utføres slik at det ikke blir kontakt mellom f.eks. vannrør og golv/himling. Skjult elektrisk anlegg bør unngås fordi elbokser ikke bør bryte lydisolerende platekledninger. 7 Referanser 71 Utarbeidelse Dette bladet er revidert av Anders Homb. Det erstatter blad med sae nuer, utgitt våren Fagredaktør har vært Britt Galaasen Brevik. Faglig redigering ble avsluttet i oktober Litteratur 721 Vigran, Tor Erik. Bygningsakustikk et grunnlag. Tapir, Trondheim Hveem, Sigurd. Trehus i flere etasjer. Lydteknisk prosjektering. NBI Anvisning 37, 2000.

11 5 Lydisolerende etasjeskillere med trebjelkelag Byggforskserien Byggdetaljer Sending Fortsettes fra Del I 4 Golv 41 Generelt For å sikre nødvendig fuktbevegelse og hindre lydforplantning må golvplatene legges med 5 10 klaring mot alle vegger. Ekstra platelag og flytende golv må legges så sent som praktisk mulig i byggeperioden, slik at bjelkelag og undergolv kan tørke ut. Før overgolvet legges ut, bør man også kontrollere at undergolvet har godt anlegg på bjelkene uten knirk. 42 Platetyper Anbefalte platetyper for over- og undergolv er vist i tabell 42 a. Platene har tykkelser fra 18 og oppover, og kan benyttes for alle typer golv. Tabell 42 b viser egenskaper for 15 tykke plater for overgolv. Platene kan kun benyttes der underlaget er forholdsvis stivt, se pkt. 45 og 46. Tabell 42 a Anbefalte platetyper til undergolv, golv på fjærende sjikt og overgolv generelt Platetype Sponplate Vanlig Vanlig Slisset Laminert 1) Kryssfinerplate Andre platetyper Tykkelse ) Laminerte plater med dempesjikt (ofte betegnet som lydgolv) kan tilnærmet saenliknes med bruk av to eller flere lag plater med tilsvarende flatemasse. 2) Gjelder for 17 platesjikt Tabell 42 b Plater for overgolv på stivt underlag Platetype Sponplate, golv Golvgipsplate Tykkelse Densitet, ca. kg/m Densitet, ca. kg/m Flatemasse kg/m ca > 15 Flatemasse kg/m ,5 16 E-modul Bøyning 10 3 MPa 2,0 4,2 2,8 3,5 3,5 2) 8,0 10,0 < 6 E-modul Bøyning 10 3 MPa 2,5 3,2 3,8 43 Undergolv på bjelker Til undergolv på bjelker kan man bruke platetyper som vist i tabell 42 a, med tykkelse minst 18. Vi anbefaler å lime plater og skru platene til bjelkene. Se også Byggdetaljer Ved bruk av flytende golv på dempesjikt av mineralull er det en stor fordel om undergolvet er luftåpent. Man bør da bruke et spaltegolv av bord på minst 23 x 98 med avstand minst 20, eller minst 18 tykke golvplater som er perforert eller slisset (perforeringsgrad minst %), se vignett. 44 Overgolv på fjærende sjikt 441 Egenskaper til overgolv. Til overgolv på fjærende sjikt brukes tilsvarende platetyper som for undergolv etter tabell 42 a, slik at deformasjonen ved enkeltpunktlaster blir begrenset. Det kan være behov for flere platelag for å øke lastfordelingen, og minst ett av platelagene må kunne limes i not og fjær for å gi momentstiv skjøteforbindelse. Man kan velge tilleggsplater i golvet etter tabell 53. Det fjærende sjiktet må ha tilstrekkelig mekanisk stivhet for ikke å få for stor nedbøyning ved belastning, men samtidig være mykt nok til å gi tilstrekkelig vibrasjonsisolasjon. Kontakt alltid produsent for å få verifiserte data. 442 Heldekkende fjærende sjikt. Som vibrasjonsisolerende sjikt for løsning vist i tabell 21 kan man bruke trinnlydplater av mineralull, se egenskaper vist i tabell 442, eventuelt andre produkter med dokumenterte egenskaper. Trinnlydplater legges i forband på undergolvet, samtidig med den øvrige golvkonstruksjonen, slik at man unngår gangtrafikk på platene. Nærmere detaljer er vist i Byggdetaljer og i NBI Teknisk Godkjenning. Ekspandert polystyren og annen stiv skumplast har uhensiktsmessig høy dynamisk stivhet og kan gi større lydoverføring enn det blir uten isolasjonssjikt. Disse produkttypene er derfor ikke egnet i slike konstruksjoner. Tabell 442 Anbefalt verdi for dynamisk stivhet for dempesjikt av mineralull Når undergolvet er lufttett, må man legge til luftstivhetsbidraget (4,5 MN/m 3 for 25 hulrom) ved beregning av egenfrekvens. Dynamisk stivhet for materialer i flytende golv gis i henhold til NS-ISO / EN Verdier for dynamisk stivhet er belastningsavhengig og er her angitt ved belastning på N/m 2 (2 kpa). Tykkelse, nominell Densitet kg/m 3 Dynamisk strukturstivhet MN/m 3 Dempesjikt av mineralull < Punktvise vibrasjonsisolatorer. Alternativ vibrasjonsdemping oppnås ved å benytte tilpassede vibrasjonsdempere mellom underliggende golvkonstruksjon og et overgolv. Med en slik løsning legges tilfarere på de fjærende elementene slik at man oppnår tilstrekkelig lastfordeling og samtidig riktig vibrasjonsisolering. 45 Overgolv med høy punktstivhet 451 Prinsipp. Trinnlydisolasjonen ved lave frekvenser forbedres når golvets punktstivhet øker. Dette kan oppnås med vesentlig reduserte senteravstander mellom bjelker/doble bjelker eller ulike typer av tverravstiving på bjelkenes overside. Platelagene må ikke limes saen, og de to øverste platelagene bør fortrinnsvis ligge flytende, dvs. uten skrue- eller spikerforbindelser. Platene i det øverste platelaget limes i kilfals eller not og fjær. Ettertrykk forbudt Norges byggforskningsinstitutt Postboks 123 Blindern, 0314 Oslo Tlf

12 6 452 Tverravstiving med tilfarere. Figur 452 viser en prinsipiell løsning med bruk av tilfarere av tre. For å opprettholde akseptabel trinnlydisolasjon ved midlere frekvenser bør overliggende platelag være noe fjærende, f.eks. porøs trefiberplate. Som overgolv kan man legge parkett eller platelag for overgolv, se tabell 42 a og b. Som supplerende platelag kan man eventuelt benytte plater fra tabell 53. løsning med bruk av sand/grus i overgolvet. Gjentatte dynamiske belastninger medfører at sand/grus kan forskyve seg. Slike materialer må derfor sikres mot horisontal forskyvning ved hjelp av lekter, papphylser (honeycombsystem) e.l. 463 Overgolv med påstøp. Figur 463 viser et eksempel på oppbygging med påstøp av et gipsbasert sjikt i overgolvet. Oppnådd lydisolasjon vil være svært avhengig både av flatemasse og av kobling mellom overgolv/himling og overgolv/ lette bærevegger i underliggende rom. Fig. 452 Tverravstivet overgolv med tilfarere 453 Tverravstiving med profilerte plater er vist i fig Høy punktstivhet oppnås her i kombinasjon med platelag for overgolv, se tabell 42 a og b. Som supplerende platelag kan man eventuelt benytte plater fra tabell 53. Fig. 463 Overgolv med påstøp 464 Prefabrikerte heller e.l. Figur 464 viser eksempel på oppbygging med bruk av betongheller i overgolvet. Fig. 453 Tverravstivende overgolv med profilert plater 46 Massivt/tungt overgolv 461 Generelt. Trinnlydisolasjonen ved lave frekvenser forbedres når overgolvets flatemasse øker, men det skal en vesentlig vektøkning til for å oppnå merkbar trinnlydforbedring. Dette kan oppnås med sand/grus, utstøping med sement- eller gipsbaserte overgolv, prefabrikerte betongheller e.l. Som overgolv kan man legge parkett eller platelag for overgolv, se tabell 42 a og b. Som supplerende platelag kan man eventuelt benytte plater fra tabell Overgolv med sand eller grus. Figur 462 viser en prinsipiell Fig. 462 Overgolv med sand/grus Fig. 464 Overgolv med prefabrikerte betongheller 47 Golvbelegg 471 Trinnlyddempende belegg. Ved bruk av overgolv på ikkefjærende underlag, eller andre løsninger hvor belegget er viktig for trinnlyddempingen, må man benytte trinnlyddempende (myke) golvbelegg. Eksempler på slike belegg er vinylbelegg med godt skuet og helst vaflet underside eller eventuelt tilsvarende vinylfiltbelegg eller teppe. 472 Vanlige beleggtyper. Ved bruk av overgolv på fjærende sjikt av mineralull (se pkt. 44) eller andre golvløsninger med bruk av porøse trefiberplater i overgolvet, kan man også velge vanlige vinyl- eller linoleumsbelegg eller golvbord, parkett o.l. Med golvbord eller parkettløsninger vil trinnlyddempingen være påvirket av valg av glidesjikt. Myke skumplastunderlag anbefales i slike tilfeller framfor korksmulepapp o.l. 473 Sement- eller klinkerbaserte beleggtyper bør ikke benyttes på golv over oppholdsrom e.l. med mindre man har dokumentasjon for at trinnlydisolasjonen blir tilfredsstillende med valgt løsning.

13 7 5 Himling 51 Separate himlingsbjelker Separate himlingsbjelker må ikke festes til golvbjelkene, men må spenne fritt i hele bjelkelagets lengde. Man oppnår best resultat ved å legge opp bjelkelaget på murte og støpte vegger eller med elastisk opplegg på andre veggtyper. Tabell 51 viser maksimale spennvidder for aktuelle bjelkedimensjoner av konstruksjonstrevirke C18. Tabellen er basert på en egenlast lik 350 N/m 2 og beregnet nedbøyning 1/200 av spennvidden. Bæreevnen er tilstrekkelig for to lag 13 himlingsplater pluss en eventuell tilleggskledning av trepanel. Høye, lette hovedbjelker vil få en sideveis bevegelse i underkant som kan påvirke lydisolasjonen negativt. I slike tilfeller kan det være en fordel å benytte et vibrasjonsisolerende opphengssystem med lydskinner, se pkt. 52. Himlingsbjelkene plasseres mellom golvbjelkene, med underkant minst 25 lavere enn golvbjelkenes underkant, se tabell 21. Økt hulromsavstand vil forbedre lydisolasjonen. Eventuelle uttak i bjelkeendene ved opplegg på svill må ikke være større enn halve bjelkehøyden. Tabell 51 Maksimal spennvidde (m) for separate himlingsbjelker av konstruksjonstrevirke C18 Bjelkedim. Største spennvidde (m) c/c 0,3 m c/c 0,4 m c/c 0,6 m 36 x 73 2,9 2,6 2,3 48 x 73 3,2 2,9 2,5 36 x 98 3,9 3,5 3,1 48 x 98 4,3 3,9 3,4 36 x 123 4,9 4,4 3,9 48 x 123 5,3 4,9 4,2 36 x 148 5,8 5,3 4,6 48 x 148 6,4 5,8 5,1 52 Vibrasjonsisolerende opphengssystemer 521 Produkter. For elastisk oppheng av himlingsplater er det utviklet lydbøyler og lydskinner/akustikkprofiler i stål, se fig. 521 a, b og c. Himlingen monteres enten direkte i skinnene eller i trelekter som er festet i underkant av lydbøylene. a b c Fig. 521 a, b og c Aktuelle lydskinner eller lydbøyler a. Akustikkprofil/lydskinne av stål b. Lydbøyle for vertikal innfesting til bjelker c. Lydbøyle for horisontal innfesting oppunder en plan flate eller bjelke Opphengssystemene regnes å være likeverdige med tanke på lydgjennomgang. Det forutsettes at lasten fra himlingen fordeles jevnt til lekter/skinner og bøyler. Det er viktig at man følger produsentens monteringsanvisning for produktene, da fjæringsegenskapene er tilpasset bestemte utførelser. Lydbøylene og lydskinnene er utformet og dimensjonert for anbefalt last som tilsvarer to platelag etter tabell Montering av lydbøyler eller lydskinner/akustikkprofiler. Lydbøylene, som vist i fig. 521 b og c, festes med senteravstand 1,2 m langs hver golvbjelke, forskjøvet på annenhver bjelke slik at himlingslektene får en spennvidde på 1,2 m mellom hver bøyle, se fig Lekter monteres på tvers av golvbjelkene. Annen montering bør unngås. Mellom nabolekter bør bøylene monteres forskjøvet overfor hverandre for å få jevnest mulig lastfordeling. Trelektene må være 48 brede og minst 30 høye. Dersom himlingsplatene blir spikret, bør lektene være minst 48 høye for å få tilstrekkelig spikerfeste. Lydskinner som vist i fig. 521 a monteres i senteravstand 0,4 m tvers på bjelkelaget og festes til hver golvbjelke (senteravstand 0,6 m) med skruer i forborede hull (i skinnene). Se også fig. 53. Det er spesielt viktig at innfestingspunktene ikke endres, da fjæringseffekten er avhengig av korrekt montering. Produsentenes monteringsanvisninger må følges nøye. Fig. Fig Montering Montering av av lydbøyler lydbøyler 53 Himlingsplater I himling må det brukes lydstrålingsminskende kledning. Eksempler på egnede platetyper er vist i tabell 53. Ved valg av platetype må man også ta hensyn til eventuelle brannkrav. Minst to lag lydstrålingsminskende kledning festes til himlingsbjelker, lekter eller skinner. Platene må ikke limes saen, og plateskjøtene må forskyves i forhold til hverandre. For nederste (ytterste) platelag må plateskjøter sparkles/ fuges godt. Ferdigbehandlede takplater kan erstatte nederste (ytterste) platelag når forutsetninger i tabell 53 er ivaretatt og det samtidig er få skjøter og saenføyningene er lufttette. For at lydisolasjonen ikke skal bli svekket, må takplater med små formater eller panelt himling koe i tillegg til to lag lydstrålingsminskende kledning. Når himlingen festes til lydbøyler, må spiker eller skruer ikke ha større lengde enn platetykkelsen pluss tykkelsen på lekten. Det er svært viktig at festemidlene ikke går gjennom/forbi bøylen og danner stiv forbindelse med golvbjelkelaget. For feste til lydskinner må himlingen skrus med spesialskruer. Skruene må ikke være så lange at man kan risikere at de når opp i golvbjelkene og hindrer vibrasjonsisolerende virkning, se fig. 53. Tabell 53 Anbefalte platetyper for lydstrålingsminskende kledning Anbefalte plater: Gipsplate Sponplate Trefiberplate, panelplate Gipssponplate Tykkelse 9/ Densitet kg/m Flatemasse kg/m 2 7/10 8 9,5 14 E-modul bøyning 10 3 MPa 3,2 4,0 2,0 4,0 2,0 4,0 4,5

14 8 62 Opplegg på søylekonstruksjoner Figur 62 viser detaljer av bjelke-/søylekonstruksjon med frikoblet bindingsverksvegg. Søyler avstives mot nabosøyler eller stiv/tung golvkonstruksjon. Løsningen gjelder spesielt for golv på fjærende sjikt. Fig. 53 Innfesting av himlingsplater til lydskinner. Skruene må ikke være så lange at man kan risikere at de når opp i golvbjelkene og hindrer vibrasjonsisolerende virkning. 6 Detaljer 61 Opplegg på murte og støpte vegger Figur 61 a viser detaljer av opplegg av golvbjelker på mur for konstruksjon med lydbøylehimling. Figur 61 b viser tilsvarende detalj med separate himlingsbjelker. Separate himlingsbjelker legges oppå avrettet murkrone, med min. 10 klaring til bunnsvill. Det bør derfor være uttak for gjennomgående spikerslag. For tettedetaljer, se pkt. 67. Fig. 62 Detalj av bjelke-/søylekonstruksjon med frikoblet bindingsverksvegg Fig. 61 a Tilslutning mellom bjelkelag/lydbøylehimling mot murt vegg med innvendig tilleggsisolering. Figuren viser fugetetning mellom veggplate og lekt til lydbøyle. 63 Opplegg på bindingsverksvegger 631 Generelt. Lydavstrålingen fra én eller flere lette bærevegger gir markert dårligere luft- og trinnlydisolasjon for etasjeskilleren. Vanlige oppleggsdetaljer er vist i pkt. 632, 633 og 634. Disse oppleggsdetaljene medvirker til større lydoverføring, og må betraktes som minimumsløsninger. I pkt. 24 er det gitt alternative tiltak for å redusere avstrålingen fra oppleggsveggene. I tillegg til konstruksjonsdetaljene er også arealforholdene viktige. Arealet av lette bærevegger i underetasjen bør være minst mulig i forhold til skilleflatens areal. Fugetetning plasseres mellom stående kledningsplater og lydstrålingsminskende plater i himling og/eller golv. For tettedetaljer for øvrig, se pkt Opplegg på yttervegger av stendere med min. 148 tykkelse. Figur 632 a viser detaljer for tilslutning mellom etasjeskiller og yttervegg med himling festet i separat himlingsbjelke. Figur 632 b viser tilsvarende detalj med lydbøyler. Fig. 61 b Tilslutning mellom bjelkelag og separat himlingsbjelke mot murt vegg. Husk min. 10 klaring mellom bunnsvill for hovedbjelke og svill for separat himlingsbjelke. Figuren viser fugetetning mellom massiv vegg og himlingens kantlekt. Fig. 632 a Tilslutning mellom etasjeskiller og lett yttervegg med separat himlingsbjelke. Fugetettingen plasseres mellom stående kledningsplater og lydstrålingsminskende plater i henholdsvis himling og golv.