Lydisolasjonsegenskaper til lette innervegger

Transkript

1 Innervegg Lydisolasjonsegenskaper til lette innervegger Byggforskserien Byggdetaljer Sending Generelt 01 Innhold Dette bladet omhandler konstruksjonsløsninger for lette, lydisolerende innervegger. Vanligste utførelse er platekledde vegger med stendere av tre eller tynnplateprofiler i stål. Detaljer for skillevegg av tre mellom rekkehusboliger er behandlet i Byggdetaljer Lydisolasjonsegenskaper til system- og foldevegger for yrkesbygg er behandlet i Byggdetaljer Utbedring av eksisterende veggkonstruksjoner er behandlet i Byggforvaltning Bruksområde Konstruksjoner kan velges fra tabeller for lyddata i pkt. 6, avhengig av minimumskrav fra myndighetene eller strengere ønsker eller krav fra eiere og brukere av bygninger. Lydisolasjonen avhenger ikke bare av skillekonstruksjonen, men også av de tilstøtende (flankerende) konstruksjonene. Lydisolasjonsdata er derfor gitt både som laboratorieverdier og som forventede feltverdier i bygning under normalt gode flankeforhold. Byggdetaljer Beregning av lydisolasjon mellom to rom viser gode og dårlige løsninger mht. lyd overført via flankerende konstruksjoner samt en metode for å beregne lydisolasjonen. Ved normalt gode flankeforhold regner man at feltverdiene er 3 4 dårligere enn de laboratoriemålte verdiene så fremt tettingen er god. 03 Begreper Tabell 03 gir oversikt over begreper og definisjoner som er brukt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven og standarder om luftlydisolasjon i bygninger. Tabell 03 Begreper og definisjoner Begrep/symbol Veid, laboratoriemålt R w, Veid, feltmålt R w, Omgjøringstall for spektrum for utvidet frekvensområde (C-korreksjoner) C (luftlydisolasjon), C I, (trinnlydnivå), Definisjoner og koentarer R w er entallsverdi for R, målt i laboratorium. Enheten er definert i NS-EN ISO og angis som et tall i. Benyttes i forbindelse med krav til luftlydisolasjon mellom rom i ferdig bygning inkludert flanketransmisjonsbidrag Anbefalt korreksjonsfaktor som gir en strengere bedøelse av lavfrekvensegenskapene. Luftlydisolasjonen angis da ved R w + C og trinnlydnivået ved L n,w + C I, Henvisninger Plan- og bygningsloven (pbl) Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledning Standarder: NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg, installasjoner NS 3520 Tynnplateprofiler av stål NS 3919 Brannteknisk klassifisering av materialer, bygningsdeler, kledninger og overflater NS 8175 Lydforhold i bygninger. Lydklassifisering av ulike bygningstyper NS-EN ISO Akustikk. Lydforhold i bygninger. Del 4: Feltmåling av luftlydisolasjon mellom rom NS-EN ISO Akustikk. Lydforhold i bygninger. Del 1: Vurdering av luftlydisolasjon Byggdetaljer: Gruppe Begreper, beregninger og retningslinjer for støy, romakustikk og lydisolering Gruppe Lydisolasjonsegenskaper til innervegger Brannteknisk klassifisering og dokumentasjon av materialer og bygningsdeler Lydisolerende etasjeskillere av tre Skillevegg av tre mellom rekkehusboliger Lydisolasjonsegenskaper til system- og foldevegger for yrkesbygg Lyddata for materialer og konstruksjoner Byggforvaltning: Forbedring av lydisoleringen i vegger 1 Krav og anbefalte verdier 11 Anbefalte grenseverdier for lydforhold i TEK TEK angir funksjonskrav bl.a. for luft- og trinnlydisolasjon til skillekonstruksjoner. Hvis man legger veiledningen til TEK til grunn for dokumentasjon, kan Stikkord: lydisolasjon, innervegger Ettertrykk forbudt Norges byggforskningsinstitutt Tlf Postadresse: Postboks 123 Blindern, 0314 Oslo

2 forskriftskravene for nybygg anses å være oppfylt når grenseverdiene i klasse C etter NS 8175 er oppfylt. NS 8175 viser tabeller for lydklassene A, B, C og D for følgende bygningskategorier: boliger, skoler og andre bygninger til undervisning, barnehager og fritidshjem, sykehus og pleieanstalter, overnattingssteder og kontorer. Klasse A har de strengeste lydkravene og klasse D de svakeste. Tabell 11 a viser grenseverdiene for luftlydisolasjon i boliger i de ulike lydklassene. Grenseverdiene refererer til feltmålte verdier. Tabell 11 b gir oversikt over grenseverdiene i klasse C angitt ved R ' w etter NS 8175 for de ulike bygningskategoriene. Tabell 11 a Luftlydisolasjon for boliger. Laveste grenseverdi for veid, feltmålt lydreduksjonstall R ' w (inkl. omgjøringstall for spektrum C i klasse A og B). Utdrag fra NS 8175 Type bruksrom Mellom boenheter innbyrdes og mellom boenheter og fellesarealer/felles gang/trapperom o.l. Mellom boenheter og nærings- og servicevirksomhet, fellesgarasje o.l. Mellom rom innbyrdes i én boenhet (minst til ett av roene i boenheten) Klasse A R w + C Klasse B R w + C Klasse C R w Klasse D R w C-korreksjon for bedre bedøelse av lavfrekvensegenskaper Nye internasjonale og nasjonale standarder anbefaler at man inkluderer lydisolasjonen i de lavere frekvensbåndene 50, 63 og 80 Hz. Foreløpig er erfaringsgrunnlaget med målinger med utvidet frekvensområde så lite at det er vanskelig å angi sikre konstruksjonsløsninger. I praksis inkluderer man C-korreksjonen ved å legge den til måleverdien for luftlydisolasjon før man saenlikner med anbefalt grenseverdi: R w + C grenseverdi. Store negative verdier for C er uttrykk for at konstruksjonen isolerer dårlig for lavfrekvensområdet. C-korreksjon er en viktig faktor ved valg av konstruksjon og er allerede obligatorisk i svensk regelverk. C-korreksjon er angitt for en del konstruksjonstyper i lyddatatabellene i pkt Øvrige krav og anbefalinger 131 Brann. TEK stiller krav til sikkerhet ved brann. NS 3919 angir ytelse, prøvemetode og betegnelser for brannteknisk klassifisering av materialer, overflater og bygningsdeler. Brannteknisk klassifisering og dokumentasjon av materialer og bygningsdeler er behandlet i Byggdetaljer Stivhet. NS 3420 kap. R11 angir at ferdige vegger skal være så stive at en horisontallast på 0,5 kn/m midt på veggen, men minst 1,2 m fra golvet, ikke skal forårsake større utbøyning enn H/300 der H er høyden på veggen. Kravet er kun knyttet til prefabrikkerte systemvegger og veggelementer, men burde vært et generelt funksjonskrav uavhengig av veggtype. Tabell 11 b Laveste grenseverdi i klasse C for veid, feltmålt lydreduksjonstall R ' w. Utdrag fra NS 8175 Bygningskategori Rombeskrivelse/situasjon Minste verdi for R w Boliger Mellom boenheter innbyrdes og mellom boenheter og fellesarealer/felles gang/trapperom o.l. 55 Mellom boenheter og nærings- og servicevirksomhet, fellesgarasje o.l. 60 Skoler Mellom to klasserom og mellom klasserom og fellesarealer/fellesrom samt mellom samtalerom/personalrom og felles gang uten dørforbindelse 48 Spesialrom i skoler og andre bygninger til undervisning Barnehager og fritidshjem Sykehus og pleieanstalter Overnattingssteder Kontorer 1) Ikke obligatorisk etter TEK Mellom klasserom og fellesgang/korridor med dørforbindelse 34 Mellom musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving o.l. og andre klasserom/fellesarealer 60 Mellom spesialrom som nevnt ovenfor og fellesgang/korridor med dørforbindelse 50 Mellom rom for søvn og hvile/samtalerom/personalrom og andre fellesrom/arealer uten dørforbindelse 48 Mellom rom som foran og andre fellesrom/arealer med dørforbindelse 34 I sykehus mellom sengerom samt mellom sengerom og fellesarealer/fellesrom/trapperom o.l. uten dørforbindelse 48 I pleieanstalter mellom senge- eller beboerrom samt mellom senge- eller beboerrom og fellesarealer/fellesrom/trapperom o.l. uten dørforbindelse 52 Mellom gjesterom innbyrdes, samt mellom gjesterom og fellesarealer/fellesrom/trapperom o.l. 52 Mellom gjesterom og rom for nærings- og servicevirksomhet, garasjer o.l. 60 Mellom kontorer innbyrdes samt mellom kontorer og fellesarealer/felles gang/korridor uten dørforbindelse (37) 1)

3 Hovedtyper av veggkonstruksjoner 21 Platekledde vegger med felles stendere I vegger med felles stendere blir en vesentlig del av lyden overført mellom kledningene på hver side av veggen. Trestendere overfører mer lyd enn stålstendere. Det er viktig å skille mellom vegger med stendere som er bøyemyke om vertikalaksen (myke/profilerte stålstendere), og stendere som er stive om vertikalaksen (trestendere og enkelte typer stålstendere). Myke/profilerte stålstendere gir best lydisolasjon. Eksempel på vegg med stålstendere er vist i fig. 21. Fig. 21 Platekledd vegg med felles stendere av tynnplateprofiler av stål Fig. 22 a og b Platekledde vegger med atskilte stendere av tre a. Atskilt topp- og bunnsvill. Avstanden mellom stenderne bør være minimum b. Felles topp- og bunnsvill. Stenderne settes vanligvis i avstand 300 og vekselvis langs høyre og venstre kant av svillen. Senteravstanden mellom stenderne bør være 600 fordi det passer til mineralull- og plateformater. Horisontale spikerslag er vanligvis ikke nødvendig for å oppnå tilstrekkelig stivhet av veggen, spesielt ikke når man bruker to lag kledning. Tynnplateprofiler av stål kan bestilles ferdigkappet etter oppgitte mål. De bør være ca. 15 kortere enn etasjehøyden og settes i bunnen av golvskinnene. Bindingsverket festes f.eks. med fastskutte stålspiker eller ekspansjonsbolter. Avstanden mellom festepunktene bør ikke være større enn 400 for å sikre at profilene ikke kruer seg. Når veggen har kledning av to eller flere lag plater, må skjøtene i det påfølgende laget være forskjøvet med en stenderavstand i forhold til laget innenfor. 22 Platekledde vegger med atskilte stendere Veggene kan utføres med doble stendere og doble sviller/kantprofiler som vist i fig. 22 a og c eller med vekslende stendere på felles sviller/kantprofiler som vist i fig. 22 b og d. Dobbelt bindingsverk settes i prinsippet opp på tilsvarende måte som enkelt bindingsverk. Stenderne i de to veggskallene bør ha minst klaring, slik fig. 22 a viser. Dersom avstanden er mindre, skal det lite til for at det blir utilsiktet kontakt mellom stenderne. Stenderne i de to veggskallene kan også forskyves i forhold til hverandre og festes i sae topp og bunnsvill. Man får da en dobbeltvegg med redusert tykkelse, se fig. 22 b og d. Fig. 22 c og d Platekledde vegger med atskilte stendere av tynnplateprofiler av stål c. Atskilt topp- og bunnprofil. Avstanden mellom stendene bør være min. 15. d. Felles topp- og bunnprofil

4 Betydning av ulike parametre 31 Hulromsdybde Hulromsdybden er avstanden mellom kledningene på hver side av veggen. Kledningene danner en dobbeltkonstruksjon. Dobbeltkonstruksjonens resonansfrekvens, f 0, bør være lavere enn Hz. Til praktisk bruk kan resonansfrekvensen beregnes etter formelen: f 0 = 60 der: (Hz) m 1 = kledningens flatemasse på veggside 1 i kg/m 2 m 2 = kledningens flatemasse på veggside 2 i kg/m 2 d = hulromsdybde i m (innvendig avstand mellom kledningene på veggside 1 og 2) Lydisolasjonen forbedres med økende hulromsdybde og med økende flatemasse på kledningen. Større flatemasse kan kompensere for redusert hulromsdybde, men vi anbefaler ikke hulromsdybder mindre enn ca Stendertype Lydoverføringen gjennom stenderne for vegger med felles stendere er svært avhengig av stendertypen, se pkt. 21. Lyddata for vegger med stålstendere i tabell 6 forutsetter stendere av tynnplateprofiler med godstykkelse 0,56. En spesiell utforming av stenderne som ytterligere gir redusert stivhet både for dreining om vertikalaksen og for trykk vinkelrett på veggplanet, kan gi bedre lydisolasjon. Stive stålstendere med større godstykkelse gir lydisolasjonsverdier som for trestendere. 33 Stenderavstand I Norge brukes normalt plater med bredde og stenderavstand 600. I Sverige er det pga. ergonomiske hensyn til dem som monterer platene, mer og mer vanlig med platebredde 900 og stenderavstand 900. Man bør unngå mindre stenderavstand enn 600. Smale avslutningsfelt, f.eks. ned mot 300, er også uheldig fordi laveste egenfrekvens for platefeltet da koer i et ugunstig frekvensområde. Se for øvrig tekst i tabell 6 om betydning av stenderavstand. 34 Hulromsabsorbent/mineralullisolasjon Mineralull eller annen porøs absorbent med tilsvarende lydabsorberende egenskaper i hulroet gir betydelig bedre lydisolasjon for veggen. Det er ikke nødvendig å fylle absolutt hele hulroet med lydabsorbent. For vegger med felles stendere av tre (stiv forbindelse) er f.eks. forskjellen mellom hel og halv utfylling ikke så stor. Med stenderne av tynnplateprofiler i stål (elastisk forbindelse) og med hulromsdybde på minst 70 95, er økningen i lydreduksjonstallet begrenset til 2 3. For vegger med atskilte stendere er effekten av full utfylling større, nemlig 5 8. Det er tilstrekkelig å bruke mineralull av vanlig bygningskvalitet. Saenliknet med vanlige kvaliteter gir bruk av mineralull med høy densitet liten forbedring av lydisolasjonen mellom lufttette sjikt. Derimot er det direkte uheldig om lydabsorbenten forårsaker press på kledningsplatene slik at veggsidene kobles saen. Slik saenkobling kan oppstå ved innblåst isolasjon eller overfylling av hulroet med vanlige mineralullplater eller -matter. En del konstruksjoner vil oppnå bedre brannteknisk klasse med steinull enn med glassull på grunn av steinullens høyere smeltepunkt, se Byggdetaljer Kledning 351 Typer. Tabell 351 gir oversikt over anbefalte platetyper med lydstrålingsminskende egenskaper. Lydreduksjonstallet er i store deler av frekvensområdet bestemt av flatemassen. Platenes lydisolasjonsegenskaper bedres med økende densitet og synkende bøyestivhet. Flere tynne platelag er gunstigere enn ett tykt platelag eller saenlimte platelag. Vi anbefaler å bruke minimum to lag plater som spikres eller skrus til stenderne med forskjøvne plateskjøter. Trepanel egner seg ikke som lydstrålingsminskende kledning pga. det store antallet utette skjøter og ugunstig stivhet, men kan med fordel benyttes i tillegg til lydstrålingsminskende kledninger uten at lydisolasjonen blir dårligere. Tabell 351 Anbefalte kledninger av lydstrålingsminskende plater Vær oppmerksom på at en del tradisjonelle materialer (f.eks. gipsplater) kan ha avvikende egenskaper i forhold til det som er angitt her. Type Tykkelse Flatemasse kg/m 2 E-modul MPa Gipsplate ,2 3,7 Trefiberplate ,0 2,5 Sponplate ,0 2,5 Gips-/sponplate 10/12 12/14 3,2 4,5 Andre typer > 8 < Overflatebehandling. Platene kan males, tapetseres e.l. uten negativ virkning for lydisolasjonen. 353 Innfesting. Det første platelaget trenger bare å bli festet med noen få skruer/spiker langs kanter og understøttelser. Platene ellers festes med skruer eller spiker med 200 avstand langs platekantene og 300 avstand langs midtstenderne. Innfesting med hatteprofil eller opphengsklips, som er vanlig for systemvegger, kan gi dårligere lydegenskaper. 4 Tilslutningsdetaljer 41 Flanketransmisjon Lyd som ikke overføres direkte gjennom skillekonstruksjonen, kalles med en felles betegnelse for flanketransmisjon. Jo strengere krav det settes til lydisolasjonen, desto viktigere blir det å redusere flanketransmisjonen slik at lydisolasjonsegenskapene til skillekon-

5 struksjonen blir utnyttet maksimalt. Saenbyggingsdetaljene må planlegges slik at lydoverføringen via flankerende konstruksjoner blir minst mulig, og slik at tettheten i fuger o.l. blir god. Bidraget fra flanketransmisjon kan reduseres ved å: Velge flankerende konstruksjoner med høy R ' w -verdi. (Vær spesielt oppmerksom på at flanketransmisjon i godt lydisolerende konstruksjoner vil slå relativt sterkere ut enn ellers.) Velge saenbyggingsdetaljer med stor knutepunktsdempning. Knutepunktsdempningen er et uttrykk for den lydenergien (i ) som reflekteres eller avledes i et koblingspunkt mellom to eller flere konstruksjonsdeler. Veggene bør ikke hvile på gjennomgående golvbord eller golvplater, ubrutt flytende golv, lette isolasjonsmaterialer e.l., og de må ikke avsluttes mot en nedfôret himling, se fig. 41 a, b og c. Fig. 42 Fuge mellom skillevegg og tilgrensende vegg, pipe, dekke e.l. med mineralulldytting, bunnfyllingslist og fugemasse press. I praksis er det vanskelig å få jevnt press langs hele overgangen, og tettingen blir ofte ufullstendig. Skumlister med åpne porer må man ikke bruke, fordi slike lister lett blir varig deformert og har dårlige aldringsegenskaper. Fugemasse tillater noe mer ujevne fuger, og fugebredder fra Ideell fugebredde er Fugebredden sikres ved hjelp av avstandsklosser og stålspiker eller ekspansjonsbolter. Fugetetningen bør ha branntekniske egenskaper som ikke svekker skilleveggens totale brannmotstand. Tettefugene bør absolutt plasseres i ytterkant av fugen og helst på begge sider. Dersom man plasserer fugen midt i veggen, vil lydreduksjonstallet svekkes i frekvensområdet der halve og hele bølgelengden er lik veggtykkelsen. 43 Eksempler på ulike tilslutninger 431 Skillevegg mot tilstøtende lettvegger. Figur 431 a e viser eksempler på ulike tilslutningsdetaljer mellom skillevegger mot tilstøtende lettvegger. Figurene viser utførelse som gir god tettefunksjon og redusert flankeoverføring. Fig. 41 a c Retningslinjer for utførelse av tilslutningsdetaljer a. Veggen bør ikke hvile på gjennomgående plater eller lett flytende plategolv. b. Veggen bør ikke hvile på ubrutt flytende betong (påstøp). c. Veggen bør ikke avsluttes mot en nedfôret himling. 42 Tetting God tetting i alle overganger mellom skillevegg og tilstøtende konstruksjoner er helt avgjørende for et godt resultat. For å sikre varig tetting anbefaler Byggforsk å benytte beskrivelse vist i Byggdetaljer Sikrest tetting oppnår man med elastisk fugemasse montert som vist i fig. 42. Tetting kun basert på elastiske tettelister eller fugemassebånd egner seg bare når fugene er svært jevne, og når tettelistene står under varig Fig. 431 a T-forbindelse mellom dobbeltvegg og annen lettvegg Vegg med atskilt stenderverk med tilslutning mot vegg med enkelt stenderverk

6 Fig. 431 b T-forbindelse mellom dobbeltvegg og annen lettvegg Begge veggene har atskilt stenderverk. Fig. 431 e Eksempel på hjørneløsning for utvendig hjørne 432 Skillevegg på flytende golv. Dersom skilleveggen står på et flytende golv, bør golvet være fullstendig brutt med et spor under skilleveggen, se fig Sporet må ligge midt under skilleveggen når denne har dobbelt, atskilt bindingsverk. Fig. 432 Skillevegg på flytende golv Dersom skilleveggen står på en gjennomgående betongplate, er lydisolasjonen bestemt av betongplatens egenskaper. Man bør splitte betongplaten fullstendig ved å legge inn et bord som man fjerner etter at betongen er herdet. Deretter fyller man spalten med løs mineralull. 433 Teleskoptilslutning. Der det er fare for nedbøyning av etasjeskiller (f.eks. et betongdekke), kan lettveggen avsluttes med en teleskoptilslutning som vist i fig. 433 a og b. Utførelsen må være svært nøyaktig og tilpasset kravene til lydisolasjon og brannmotstand. Fig. 431 c og d T-forbindelse mellom enkeltvegg og annen lettvegg c. Med hjørnestendere og gjennomgående hulrom d. Med vanlige stendere og atskilt hulrom. Gipsplatene ved veggskjøter må være atskilt.

7 tette med fugemasse mellom boks og veggkledning. Vann- og avløpsrør og ventilasjonskanaler må ikke plasseres i hulroet i vegger som støter opp til oppholdsrom, se fig. 51 b. Avløpsrør av plast som er innebygd i vegg, forårsaker store støyplager og har ført til mange klager. Fig. 51 b Installasjoner bør ikke forekoe i lydskillevegg som støter opp til oppholdsrom. Fig. 433 a og b Teleskoptilslutning mellom øvre del av vegg og betongdekke. En nøyaktig utførelse gir en like god luftlydisolasjon som veggen for øvrig. a. Teleskoptilslutning med "strimler" av kledning b. Teleskoptilslutning med fleksibelt avslutningsprofil. Tilsluttende betongdekke må ha en svært jevn overflate. 5 Installasjoner 51 Installasjoner i lydskillevegger Der det stilles lydkrav, bør man ikke føre rør for elektriske ledninger tvers gjennom dobbeltvegger, både på grunn av fare for mekanisk saenkobling av veggskallene og på grunn av fare for utettheter. Man kan montere elbokser i lydskillevegg dersom de forskyves sideveis ett felt, slik fig. 51 a viser. Samtidig må man Fig. 51 a Elbokser må forskyves sideveis i forhold til hverandre. Elrør som trekkes mellom boksene, må plugges. 6 Lyddata Tabell 6 a og b viser lydisolasjonsegenskaper for de ulike hovedtypene av vegger. Tabellene angir veid, laboratoriemålt R w, og veid, feltmålt R ' w, der vanlig flanketransmisjon er inkludert. 7 Referanser 71 Utarbeidelse Dette bladet er revidert av Sigurd Hveem. Bladet erstatter delvis Byggdetaljer utgitt våren 1992 og Byggdetaljer utgitt våren Saksbehandler har vært Britt Galaasen Brevik. Redaksjonen ble avsluttet i november Litteratur 721 Homb, Anders; Hveem, Sigurd og Strøm, Svein. Lydisolerende konstruksjoner. Datasamling og beregningsmetode. Norges byggforskningsinstitutt. Anvisning nr. 28. Oslo, Kristensen, Jørgen, Rindel, Jens Holger. Bygningsakustik. Teori og praksis. Statens Byggeforskningsinstitut, SBI-anvisning 16. Hørsholm, Vigran, Tor Erik. Lydisolasjon i bygninger, et teoretisk grunnlag med eksempler. Tapir. Trondheim, 1979

8 Tabell 6 a Forventet lydreduksjonstall i felt for lette vegger med felles stendere av tre eller stål. Tabellen gir også oversikt over omgjøringstall for spektrum C for noen konstruksjoner. * Felles stålstendere Felles trestendere Type Hulromsdybde Antall platelag Veggtykkelse Mineralulltykkelse Veid, laboratoriemålt R w Omgjøringstall for spektrum C Veid, feltmålt R' w ca ca ca ca ca ca ca ca ca ca ca ca ca ca ca ca ca ca ca ca ca ca ca ca. 44 * Verdiene forutsetter bruk av kledning av 13 gipsplater e.l. Det er forutsatt stenderavstand 600. Stenderavstand 900 kan gi 1 2 bedre verdier, og stenderavstand 450 kan gi 1 2 dårligere verdier. For vegger med stålstendere er det forutsatt vanlig profilutforming med godstykkelse 0,56. Spesielle "lydprofiler" kan gi ytterligere bedre verdier. Med stivere stålprofiler vil lydisolasjonen bli mer som for vegger med trestendere. Tabell 6 b Forventet lydreduksjonstall i felt for lette vegger med atskilte stendere av tre eller stål. Tabellen gir også oversikt over omgjøringstall for spektrum C for noen konstruksjoner *. Felles bunnog toppsvill Separat bunn- og toppsvill Type Hulromsdybde Antall platelag Veggtykkelse Mineralulltykkelse Veid, laboratoriemålt R w Omgjøringstall for spektrum C Veid, feltmålt R ' w ** ** ** ** ** ** ** ca ca ca ca ca ca ca ca ca ca ca ca. 60 * Verdiene forutsetter bruk av kledning av 13 gipsplater e.l. Det er forutsatt stenderavstand 600. ** De høyeste verdiene gjelder for stålstendere.