DNB-konsernet RISIKO- OG KAPITALSTYRING

Transkript

1 DNB-konsernet RISIKO- OG KAPITALSTYRING Redegjørelse i henhold til Pilar

2 DNB-KONSERNET 1 INNHOLD 2 INNLEDNING 3 VIKTIGE UTVIKLINGSTREKK 5 RISIKOSTYRING OG RAMMESTRUKTUR I DNB 5 Styring og kontroll av risiko i DNB 6 Risikomåling og risikojustert kapital 6 Kapitalavkastning, RIKA og REKA 7 Stress testing DNB 8 KAPITAL 8 Kapitalstyring 9 Kapitaldekning 15 KREDITTRISIKO 15 Generelt om kredittrisiko 18 Oversikt over kreditteksponeringer 23 Kredittrisiko standardmetoden 24 Kredittrisiko IRB metoden 25 Klassifisering, kvantifisering og validering 28 Motpartsrisiko for derivater 28 Investering i verdipapirisering 29 MARKEDSRISIKO 30 Egenkapitalrisiko (egenkapitalposisjoner utenfor handelsporteføljen) 31 Renterisiko utenfor handelsporteføljen 32 Markedsrisiko i DNB Livsforsikring 34 FORSIKRINGSRISIKO 35 OPERASJONELL RISIKO 37 FORRETNINGSRISIKO 38 LIKVIDITETSRISIKO 41 NYE RAMMEBETINGELSER

3 DNB-KONSERNET 2 INNLEDNING Krav til finansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, trådte i kraft 1. januar Kapitalkravene stiller spesifikke krav om offentliggjøring av finansiell informasjon (Pilar 3) som skal bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere institusjonens risikonivå, risikostyring og kontroll samt kapitalisering. Dette dokumentet inneholder informasjon om risikostyring, risikomåling og kapitaldekning i henhold til kravene i kapitalkravsforskriftens Pilar 3. Dokumentet oppdateres årlig, med unntak av opplysninger om kapitaldekning og minimumskrav til ansvarlig kapital som oppdateres kvartalsvis. Disse opplysningene oppdateres i egne vedlegg. I vedleggene finnes i tillegg ytterligere opplysninger i form av tabeller. Pilar 3 er ikke underlagt revisjon. Metodene som anvendes for beregning av kapitalkrav for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko (Pilar 1) er beskrevet i dokumentet. Videre inneholder det informasjon om bankens interne måling, rapportering og styring av risiko (Pilar 2). Metodene for beregning av økonomisk kapital, samt bruken av denne i bankens styring er også beskrevet. I beregningene av økonomisk kapital blir også andre risikotyper enn de som er dekket av kapitalkravene kvantifisert.

4 DNB-KONSERNET 3 VIKTIGE UTVIKLINGSTREKK Året 2011 var preget av fortsatt ustabile markeder, og uroen i finansmarkedene økte ytterligere mot slutten av året. Statsgjeldskrisen i eurosonen ga renteoppgang for en rekke europeiske statspapirer og førte til store problemer i det europeiske banksystemet. Usikkerheten omkring den internasjonale økonomiske utviklingen ga høy volatilitet og økt risikopremie i kapitalmarkedene mot slutten av Lange statsrenter på de mest kredittverdige landene som Norge, falt til rekordlave nivåer. Utviklingen i norsk økonomi ble dempet på grunn av uro i finansmarkedene og usikre utsikter for verdensøkonomien. Sterk kronekurs og en relativt høy lønnsvekst gav økende utfordringer for konkurranseutsatt næringsliv i Norge. Forbrukere og bedrifter var avventende, men rekordhøye oljeinvesteringer kompenserer for mye av nedgangen i etterspørsel. Sysselsettingsveksten i Norge var solid og arbeidsledigheten lav. Boligprisene i Norge fortsatte å øke i DNB opplevde høy etterspørsel etter kreditt i 2011, og samlede utlån vokste med 9 prosent. Risikojustert kapital for kreditt økte med 4,6 milliarder kroner i 2011 som følge av vekst i utlånsmassen. Kredittkvaliteten i den friske porteføljen var stabil og god i 2011, men volumet av misligholdte og tapsutsatte engasjementer gikk noe opp mot slutten året. Dette kom som følge av at mindre deler av enkelte store engasjementer ble vurdert som tapsutsatte. Det har vært vedvarende lave rater for tank-, container- og tørrbulksegmentene og inntjeningen og likviditeten i rederiene er hardt presset. DNB er aktiv i arbeidet med innhenting av ny egenkapital og restrukturering av gjeld for å finne løsninger som vil redusere bankens risiko og eksponering over tid. Fortsatt vurderes den totale shippingporteføljen i DNB som god. Energiporteføljen i DNB utmerker seg positivt med høy vekst og svært lav risiko. For hele året var vekstraten 42 prosent og porteføljen var ved utgangen av året på 120 milliarder kroner. Store nye oljefunn på norsk sektor gir grunnlag for optimisme for offshoresektoren og for leverandørindustrien til oljesektoren. Risikovektet volum gikk opp med 83 milliarder kroner, til milliarder i løpet av Ren kjernekapitaldekning for DNBkonsernet var 9,4 prosent. Med det oppfylte DNB kravet til minst 9 prosent ren kjernekapitaldekning som EBA har innført for å gjenreise tilliten til europeiske banker. For ett år siden var tilsvarende tall for DNB-konsernet 9,2 prosent. Overgangsreglene for kapitaldekning sier at risikovektet volum ikke kan utgjøre mindre enn 80 prosent av tilsvarende størrelse beregnet etter Basel I-reglene. Ved utgangen av 2011 var dette gulvet aktivt. Med IRBA-måling på alle kredittporteføljer som det er søkt godkjenning for (se plan på side 10), og uten begrensning av overgangsreglene, ville ren kjernekapitaldekning vært på 10,8 prosent. Markedet for næringseiendom i Norge utviklet seg positivt i 2011 med økt omsetning og moderat verdistigning. De store nordiske entreprenørene har en god ordresituasjon og det forventes fortsatt god utvikling i For DNB Livsforsikring ble 2011 et utfordrende år, med volatile aksjemarkeder og fallende lange renter. Lange norske swaprenter falt med om lag ett prosentpoeng gjennom 2011, og var ved utgangen av året på nivå med rentegarantien som er gitt kundene i livsforsikring. På lenger sikt vil dette begrense DNB Livsforsikrings evne til å ta risiko for å sikre kundene en god avkastning. DNB-konsernet måler risiko gjennom beregning av økonomisk kapital, kalt risikojustert kapital. Netto risikojustert kapital var ved utgangen av 2011 på 63,3 milliarder kroner, 4,2 milliarder høyere enn ett år tidligere. Ved utgangen av 2011 utgjorde aksjer om lag 8 prosent av samlede investeringer, mot 20 prosent ett år tidligere. Som følge av dette gikk markedsrisikoen i livsforsikring ned i Risikojustert kapital var 1,8 millarder kroner lavere enn for ett år siden. RISIKOJUSTERT KAPITAL PER RISIKOTYPE Millioner kroner Kredittrisiko 50,1 51,3 46,3 45,5 Markedsrisiko 5,2 6,1 6,2 6,0 Markedsrisiko i livsforsikring 10,6 13,2 14,1 12,5 Forsikringsrisiko 1,8 1,9 1,9 1,8 Operasjonell risiko 8,7 8,7 8,4 7,7 Forretningsrisiko 4,7 4,7 4,7 4,5 Brutto risikojustert kapital 81,2 85,9 81,6 78,0 Diversifiseringseffekt (17,9) (16,8) (20,0) (18,8) Netto risikojustert kapital 63,3 69,1 61,6 59,1 Diversifiseringseffekt i prosent av brutto RK risikojustert kapital 22,0 % 19,6 % 24,5 % 24,2 % Det vil i årene fremover være behov for å styrke avsetningene for å møte økt forventet levealder og livsforsikringsselskapene er i dialog med myndighetene om hvordan dette skal gjennomføres. Risikojustert kapital for markedsrisiko utenom livsforsikring gikk også ned som følge av redusert aksjeeksponering mot slutten av året. Det var ikke vesentlige endringer i rammene for markedsrisiko i Markedsverdiendringer på swapkontrakter som inngås i forbindelse med konsernets finansiering av utlån, basisswapper, inngår ikke i målingen av risikojustert kapital for markedsrisiko. Disse kontraktene kan gi betydelige regnskapsmessige effekter fra kvartal til kvartal, men fordi avtalene i stor grad holdes til forfall, vil resultatene jevne seg ut over tid.

5 DNB-KONSERNET 4 Det var en økning i antall rapporterte hendelser knyttet til operasjonell risiko på 43 prosent fra Tilpasninger og harmonisering av konsernets rutiner til eksternt regelverk kan ha vært en medvirkende årsak til denne utviklingen. Tapsnivået var preget av noen få, store enkelthendelser. Som tidligere, er det i kategorien «prosess og rutinefeil» i tilknytning til konsernets produkter og tjenester det er flest hendelser, og størst tap. Fra og med høsten 2011 er det mulig å registrere hvilke prosesser/ produkt hendelsen relaterer seg til. Dette vil på sikt gi nyttig informasjon i risikostyringen. DNB må som andre internasjonale banker forholde seg til et stadig mer detaljert regelverk for virksomheten i ulike land. Eksempler er sanksjonsreguleringer (USA) og hvitvaskings regler. Dette innebærer økt compliancerisiko som i verste fall kan medføre at lisensen til å drive virksomheten kan bortfalle. De administrative kostnadene for å unngå slike brudd er økende og kan bli vesentlige.

6 DNB-KONSERNET 5 RISIKOSTYRING OG RAMMESTRUKTUR I DNB STYRING OG KONTROLL AV RISIKO I DNB Styret i DNB ASA har et uttalt mål om en samlet lav risikoprofil. DNB Bank-konsernet har som mål å ha en AA-rating på lang siktige ordinære innlån. DNBs lønnsomhet er blant annet avhengig av evnen til å identifisere, styre og prise risiko som oppstår i forbindelse med finansielle tjenester. For en oversikt over organisering og ansvarsdeling av risikostyring og internkontroll i DNB, vises også til eget kapittel Risikostyring og internkontroll i DNBs årsrapport, side 19. Organisering og fullmaktsstruktur Styret. Styret i DNB ASA fastsetter langsiktige mål for risikoprofil. Risikoprofilen operasjonaliseres gjennom rammeverket for risikostyring, herunder fastsettelse av fullmakter. Risikotagning skal gjennomføres innenfor fastsatte rammer. Fullmakter. Det skal foreligge fullmakter for bevilgninger og posisjons- og handlerammer på alle vesentlige finansielle områder. Alle fullmakter er personlige. Fullmakter besluttes i styret sammen med overordnede rammer og kan delegeres i organisasjonen, men enhver videre delegering skal godkjennes og følges opp av nærmeste overordnede leder. Årlig gjennomgang av rammer. Risikorammene vurderes minst årlig i tilknytning til budsjett- og planarbeidet. Uavhengige risikostyringsfunksjoner. Risikostyringsfunksjoner og utvikling av risikostyringsverktøy foregår i enheter som er uavhengig av virksomheten i de enkelte forretningsområdene. Oppfølging og anvendelse Ansvarliggjøring. Alle ledere er ansvarlige for risiko innen eget område og må derfor ha full innsikt i og forståelse av risikobildet til enhver tid. Risikorapportering. Risikorapporteringen i konsernet skal sikre at alle ledere har nødvendig informasjon om risikonivå og -utvikling. For å sikre kvalitet og tilstrekkelig uavhengighet blir risikorapporteringen organisert og ledet av enheter som er uavhengige av de operative virksomhetene. Kapitalvurdering. Konsernets kapitalsituasjon og risiko vurderes og oppsummeres i en egen risikorapport til styret i DNB ASA. Anvendelse av risikoinformasjon. Risiko inngår i styringen og oppfølgingen av forretningsområdene. Avkastning på risikojustert kapital inngår i prising av produkter, resultatmåling og oppfølging av forretningsområdene. Relevante risikomål Ett felles mål for risiko i konsernet. Konsernets risiko tallfestes i form av risikojustert kapital (økonomisk kapital), som beregnes for hovedkategorier av risiko og for alle forretningsområder i konsernet. Supplerende risikomål. Risiko følges også opp gjennom supplerende risikomål som er tilpasset virksomheten i de enkelte forretningsområdene, for eksempel måling av posisjoner mot rammer, nøkkeltall og porteføljerisikomål. Risikokategorier For risikostyringsformål skiller DNB mellom følgende risikokategorier: Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at konsernets motparter eller kunder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor DNB-konsernet. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på motparter eller kunder, herunder kredittrisiko i handelsvirksomheten, landrisiko og oppgjørsrisiko. Konsentrasjonsrisiko inngår i kredittrisiko, jamfør sektorkonsentrasjon og storkundetillegg. Markedsrisiko er risiko for tap eller reduserte fremtidige inntekter som følge av endringer i markedspriser eller -kurser. Risikoen oppstår som følge av bankens usikrede transaksjoner og eksponering i valuta-, rente-, råvare- og egenkapitalmarkedene. Renterisiko i bankporteføljen inngår i beregningene for markedsrisiko. Markedsrisiko i livsforsikring er risikoen for at finansavkastningen ikke vil være tilstrekkelig til å dekke forpliktelsen selskapet har i avtalene med kunden. Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å kunne innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at konsernet ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden ved dette øker dramatisk. Ut fra et bredere perspektiv inneholder likviditetsrisiko også risikoen for at konsernet ikke er i stand til å finansiere økninger i eiendeler etter hvert som refinansieringsbehovet øker. Forsikringsrisiko består av forsikringsrisiko i livsforsikring og av risiko i skadeforsikring. I livsforsikring er risikoen relatert til endringer i fremtidige forsikringsforpliktelser forårsaket av endringer i forsikredes levealder og uførhet. I skadeforsikring er risikoen omfattet av forsikrings-, markeds-, kreditt-, operasjonell og forretningsrisiko. Herav er forsikringsrisikoen den største risikoen og omfatter risiko for tap som følge av at forsikringspremien ikke dekker fremtidige skadeutbetalinger. Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Forretningsrisiko er risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Risikoen inkluderer også omdømmerisiko. Basisrisiko er risikoen for at verdiendringene på en sikringshandel ikke fullstendig motsvarer verdiendringene på den underliggende posisjonen som sikres. Eksempel på årsaker til at verdiendringene til en sikringshandel ikke motsvarer

7 DNB-KONSERNET 6 RISIKOJUSTERT KAPITAL PER FORRETNINGSOMRÅDE, 31. DESEMBER 2011 PROSENT en diversifiseringseffekt ettersom ikke alle områder blir truffet like hardt eller til samme tid. Diversifiseringseffektene mellom risikokategorier og forretningsområder innebærer at konsernets risikojusterte kapital blir lavere enn om forretningsområdene hadde vært selvstendige selskaper. Det er store likhetstrekk mellom rammeverket for risikojustert kapital og kapitaldekningsregelverket for kredittrisiko for de porteføljene som IRB-rapporteres (se tabell side 10). Hovedforskjellene er at i beregningen av risikojustert kapital tas det hensyn til diversifiserings- og konsentrasjonseffekter i porteføljene, samt at sikkerhetsnivået er satt høyere Retail Norge Storkunder og internasjonal DNB Markets Forsikr. og kapitalforv. DNB Baltikum og Polen DNBkonsernet Risikojustert kapital og gjennomsnittlige tap over en normal konjunktursyklus (normaliserte tap) inngår i beregningen av risikojustert avkastning, som er et sentralt mål i den interne styringen av DNB-konsernet. Beregningen inngår i den finansielle planleggingen for forretningsområdene og rapporteres kvartalsvis. Risikojustert avkastning inngår i prisingsmodeller og oppdateres månedlig i automatiserte styringssystemer for store deler av kredittporteføljen. Forretning Operasjonell Risiko i skadeforsikring Forsikringsrisiko i livsforsikring verdiendringene på posisjonen som sikres (basis risiko) kan være avvikende startdato, forfallsdato, leveringssted eller kvalitet, fordeler/ulemper ved å ha beholdning av underliggende instrument, kredittrisiko og tilbuds- og etterspørselseffekter. RISIKOMÅLING OG RISIKOJUSTERT KAPITAL Markedsrisiko i livsforsikring Marked Kreditt Beregning av lønnsomhet og kapitalbehov bygger på interne beregninger av økonomisk kapital, i DNB kalt risikojustert kapital. Risikojustert kapital er et mål på tapsrisikoen som ulike forretningsaktiviteter medfører, og gjør det mulig å sammenligne risiko på tvers av risikoformer og forretningsområder. Kvantifiseringen er basert på statistiske sannsynlighetsfordelinger for de ulike risikoformene på bakgrunn av historiske data. I tilfeller der historiske data ikke har tilstrekkelig kvalitet, benyttes også skjønnsmessige vurderinger. DNB har fastsatt at risikojustert kapital skal tilsvare 99,97 prosent av mulige tap med en tidshorisont på ett år. Det er et nivå som samsvarer med mål settingen om AA-rating for ordinære langsiktige innlån. DNB beregner risikojustert kapital for følgende risikokategorier : kredittrisiko, markedsrisiko, markedsrisiko i livsforsikring, for sikringsrisiko, operasjonell risiko og forretningsrisiko. Beregningene gjøres ved simuleringer i konsernets Totalrisiko modell. Det oppstår en betydelig diversifiseringseffekt når risikoene vurderes sammen, fordi det er svært usannsynlig at alle tapshendelser inntreffer samtidig. I en nedgangsperiode vil de fleste områder bli påvirket negativt av konjunkturen, men det er likevel KAPITALAVKASTNING, RIKA OG REKA Avkastning i forhold til bundet kapital er sentrale nøkkeltall på alle nivå i konsernet, både i lønnsomhetsmåling og prising av enkeltengasjementer og i løpende oppfølging og planlegging for forretningsområder og på konsernnivå. I intern rapportering og styring baseres kapitalavkastningen på DNBs modell for beregning av risikojustert kapital. Dette sikrer sammenlignbarhet mellom ulike enheter i konsernet ved at resultater måles i forhold til vurdert risiko i virksomheten. Kapitalavkastning måles både i forhold til regnskapsførte og normaliserte resultater. REKA (RORAC), REgnskapsført KApitalavkastning er definert som regnskapsført resultat etter skatt målt i forhold til risikojustert kapital for virksomheten og benyttes for måling av historiske resultater og for vurdering av planer i en kort tidshorisont. RIKA (RARORAC) RIsikojustert KApitalavkastning er definert som et normalisert, risikojustert resultat etter skatt i forhold til risikojustert kapital. I normalisering av resultatet erstattes regnskapsførte nedskrivninger med normaliserte tap beregnet over en konjunktursyklus. RIKA er justert for tilfeldige svingninger i nedskrivninger og benyttes for vurderinger av oppnådde resultater og planer i et lengre tidsperspektiv. REKA og RIKA benyttes parallelt i måling av et områdes avkastning. Ved å normalisere resultatet for svingninger i tap på utlån, gir RIKA et bedre bilde på avkastningsnivået i et lengre tidsperspektiv, mens REKA viser et bilde på den realiserte avkastningen i øyeblikket samt forventet avkastning i nær fremtid. Kvantitativ informasjon finnes i «Supplementary information for investors and analysts».

8 DNB-KONSERNET 7 STRESSTESTING I DNB Stresstesting er et viktig styringsverktøy i DNB for å vurdere risikoen for tap på kreditteksponeringer ved negative endringer i de makroøkonomiske rammevilkårene. Stresstester av banken som helhet kan også brukes til å illustrere de korresponderende endringene i kapitaldekningen. DNB bruker totalrisikomodellen for å fastsette risikojustert kapital gjennom å beregne samlet risiko innenfor alle risikokategorier. Bankens kredittporteføljer er stresstestet årlig for å identifisere kritiske drivere for utviklingen i kredittrisiko og kapitaldekning. Bankkonsernet benytter stresstester i ICAAP-rapporteringen og kapitalplanprosessen for å anslå hvordan endringer i det makroøkonomiske bildet vil påvirke behovet for kapital. Endringsomfanget vil avhenge både av hvordan det makroøkonomiske scenarioet er spesifisert og kvaliteten på porteføljene. Stresstesting av spesifikke risikoelementer i enkeltporteføljer er ikke obligatorisk, men kan utføres i forbindelse med analyser av utvalgte sektorer. I 2011 deltok DNB for første gang i stresstesten av europeiske storbanker, som var koordinert av European Banking Authority (EBA) og nasjonale tilsynsmyndigheter. Bankkonsernet hadde et tilstrekkelig nivå på kapitalen i disse scenarioene, men det var behov for kapitaltilførsel i DNB Bank fra holdingselskapet for å nå de nye kapitalkravene satt av EBA. EBA har angitt anbefalinger for stresstesting (GL 32) som DNB bruker som veiledning for hvordan stresstester skal implementeres i organisasjonen. DNB vil begynne å tilpasse seg kravene til omvendt stresstesting ( reverse stress testing ) i Interngenererte stresstest-scenarioer Bankens mest sentrale stresstest-scenario presenteres i Finansiell Plan hvert år, og godkjennes av styret. Scenarioet består av et konsistent sett av makroøkonomiske variabler som er anslått for de neste tre årene. Disse variablene oversettes deretter til modellspesifikke variabler for å kunne utføre stresstester på de ulike kredittporteføljene. I modellene blir sannsynligheten for mislighold (PD) for hver enkelt kunde stresset, og følgelig vil banken lide større tap og økt behov for kapital. Videre blir modellene for tapsgrad (LGD) og eksponering ved mislighold (EAD) også utsatt for det samme makroøkonomiske sjokket. kan bestå av færre makroøkonomiske variabler og / eller mer direkte endringer i de ulike risikoparametrene i modellen, i henhold til behovet for de ulike forretningsområdene. Krav til stresstesting fra myndighetene De regulatoriske stresstestene bygger på egne spesifiserte makroøkonomiske scenarioer som den enkelte bank anvender på sine modeller. EBA gjennomførte en stresstest av europeiske banker i løpet av våren / sommeren Testen omfattet 91 banker som til sammen utgjorde over 65 prosent av bankenes forvaltningskapital innenfor EØS-området. Testen hadde som formål å vurdere robustheten til det europeiske banksystemet ved et alvorlig sjokk i økonomien, herunder soliditeten til den enkelte bank ved en slik hendelse. Opprinnelig ble forutsetningene i testen og metodikken etablert for å vurdere bankenes kapitaldekning opp mot et krav på 5 prosent ren kjernekapitaldekning (common equity Tier 1 capital). Stresstesten tok utgangspunkt i en forutsetning om en statisk balanse per desember 2010 og dekket en fremskrivningsperiode på to år ( ). Stresstesten tok ikke hensyn til fremtidige tilpasninger i forretningsstrategier i en slik krisesituasjon, og er derfor ikke en prognose for hvordan fortjenesten til DNB Bank vil utvikle seg i et slikt scenario. Stresstesten viste at DNB Bank vil oppnå betydelige årlige overskudd selv under stress-scenarioet, og kombinert med antagelsen om statisk balanse bidrar dette til en styrking av ren kjernekapitaldekning. Denne dekningen økte til 9,0 prosent. ved utgangen av 2012 under stress-scenarioet, sammenlignet med 8,3 prosent ved utgangen av Høsten 2011 ble det gjennomført en oppdatering av stresstesten, hvor statsgjeldseksponeringer både i handelsboken og i balansen ble nedjustert til de da gjeldende markedspriser. DNB Bank hadde ikke eksponering mot statsobligasjoner hvor verdien måtte skrives ned. Kravet til ren kjernekapitaldekning ble imidlertid økt til minimum 9 prosent, og ved 3. kvartal 2011 hadde DNB Bank en ren kjernekapitaldekning på 7,8 prosent. I tråd med konsernets kapitaliseringspolicy er det beholdt en betydelig likviditetsreserve i DNB ASA (eierselskapet) for kapitalisering av DNB Bank og andre datterselskaper. DNB-konsernet var i stand til å møte kravet på 9 prosent med umiddelbar virkning ved å omfordele tilgjengelige interne kapitalressurser i 4. kvartal På grunnlag av resultatene fra modellstresstestingen beregnes kapitalbehovet for bankkonsernet ved det definerte scenarioet. PD-modellene er ikke fullt ut sykliske, det vil si at PD-verdiene i modellen varierer mindre enn observert misligholdsfrekvens over et konjunkturforløp. I tillegg vil risikovektet volum være mindre syklisk enn PD-verdien som inngår i beregningen. Derfor må overgangen fra modellberegnede IRB-tall til anslag på faktiske nivå av nye mislighold og tap ta hensyn til IRB-systemets kalibreringsnivå og grad av syklikalitet. I tillegg må den nåværende posisjonen i den økonomiske syklusen hensyntas. DNB bruker også skreddersydde scenarioer ved stresstester av ulike datterselskaper og spesifikke porteføljer. Disse scenarioene DNB Bank besto stresstesten av europeiske banker med god margin. Dette skyldes en robust norsk økonomi, en sterk soliditet, en lav risikoprofil og ingen eksponering mot gjeldstyngede land i eurosonen. Andre stresstester av markeds- og forsikringsrisiko Det er utviklet to stress-scenarioer for å teste markeds- og forsikringsrisiko (endringer i aksjekurser, renter og eiendomspriser). Et mildt scenario beskriver en mulig negativ markedsutvikling for året. Et strengere scenario beskriver et resultat med lavere sannsynlighet, om enn ikke usannsynlig. Stresstesten av markedsrisiko bruker stressparametre i Finanstilsynets stresstest 2, og utføres kvartalsvis.

9 DNB-KONSERNET 8 KAPITAL KAPITALSTYRING Konsernpolicy for risikostyring DNBs konsernpolicy for risikostyring er retningsgivende for konsernets samlede arbeid med risikostyring og beskriver ambisjonene, holdningene og arbeidet med risiko. Konsernpolicy for risikostyring uttrykker målet om å holde en lav risikoprofil og kun påta seg risiko som forstås og kan følges opp, og som ikke kan skade omdømmet. Kulturen i konsernet skal kjennetegnes av transparente metoder og prosesser som understøtter god risikostyring. Alle ledere har ansvar for risiko i eget ansvarsområde. Ansvaret for å inngå avtaler som påfører konsernet risiko, delegeres ut i organisasjonen gjennom personlige fullmakter og rammer. Risikostyringsfunksjoner og utvikling av risikostyringsverktøy skal organiseres i enheter som er uavhengige av enhetene som utøver forretningsvirksomheten. Vurdering av risikoprofil og kapitalbehov I henhold til almennaksjeloven skal alle selskaper til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Kapitaldekningsregelverket stiller minstekrav til ansvarlig kapital og omfatter kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. I tillegg er det krav om at finansinstitusjonene må gjennomføre en intern kapitalvurderingsprosess 1). Kapitalvurderingen skal også omfatte risikotyper som ikke inngår i beregningen av minstekravet, og reflektere det forhold at kvantifisering av risiko er basert på metoder og data som inneholder usikkerhet. Vurderingen av kapitalbehovet skal være fremtidsrettet og ta hensyn til forretningsplaner, vekst og tilgang til kapitalmarkedene. Kapitalbasen skal være tilstrekkelig til å komme gjennom en nedgangskonjunktur med negative resultater og redusert tilgang til ny kapital. Egenvurderingen rapporteres til Finanstilsynet. Som ledd i tilsynsprosessen utarbeider Finanstilsynet årlig en samlet risikovurdering for konsernet, og gir en tilbakemelding om konsernets kapitalisering. Styret i DNB ASA vedtok i 2011 en policy for kapitalisering som var tilpasset ventede nye krav som følge av Basel III forslagene. Kapitaliseringspolicyen skal sikre at DNB har en størrelse på egenkapitalen som medfører en effektiv og optimal egenkapitalbruk som samsvarer med virksomhetens omfang og risikoprofil. Kapitaliseringspolicyen skal balansere behovet for en konkurransedyktig egenkapitalavkastning med behovet for stabilitet som fordres av tilsynsmyndigheter, obligasjonseiere, markedsaktører og andre interessenter. Kapitaliseringspolicyen fastsetter et mål om minimum 8,5 prosent ren kjernekapitaldekning ved full implementering av IRB-systemet. Ettersom beregningsgrunnlaget påvirkes av konjunkturene, innebærer dette målet at ren KAPITALDEKNING KAPITALKRAV 8 PROSENT AV KAPITALVEKTET VOLUM PROSENT 14 MILLIARDER KRONER ,7 0,8 6,6 3,9 0,6 6,1 3,4 0,9 6,3 2,8 0,8 5,8 2,8 0,8 8,5 2,3 0,8 9,2 1,5 0,6 9, Kjernekapital u/fondsobligasjoner Kredittrisiko, IRB-metode Fondsobligasjoner Kredittrisiko, standardmetode Tilleggskapital Markedsrisiko Kjernekapital (inkludert fondsobligasjoner) Operasjonell risiko Øvrig 1) Internal Capital Adequacy Assessment Process, ICAAP.

10 DNB-KONSERNET 9 DNB-KONSERNET JURIDISK STRUKTUR PER 31. DESEMBER 2011 DNB ASA DNB Bank ASA DNB Asset Management Holding AS DNB Livsforsikring ASA DNB SkadeforsikringAS Vesentlige datterselskaper: Nordlandsbanken ASA DNB Næringsmegling AS Postbanken Eiendom AS DNB Eiendom AS DNB Meglerservice AS DNB Boligkreditt AS DNB Næringskreditt AS DNB Luxembourg S.A. OAO DnB NOR Monchebank Svensk Fastighetsförmedling AB SalusAnsvar AB Bank DNB A/S (Danmark) 1) AB DNB Bankas (Litauen) 1) AS DNB Banka (Latvia) 1) 1) Virksomheten i DNB Baltikum og Polen vil bli integrert i DNB og er derfor i ferd med å bli omstrukturert. Som en del av integrasjonen ble eierskapet til bankene i Litauen og Latvia overført til DNB ved utgangen av juni Bank DNB A/S i Danmark eier fortsatt virksomheten i Polen og Estland, men eierskapet vil bli overført så snart som mulig i Etter omstruktureringen vil Bank DNB A/S i Danmark omfatte kun investeringsvirksomhet. kjernekapitaldekningen må være vesentlig over 8,5 prosent i gode økonomiske tider. Normalt skal derfor ren kjernekapitaldekning være om lag 10 prosent. Som følge av tilbakemelding fra Finanstilsynet og ytterligere innskjerpinger i fremtidige internasjonale regulatoriske krav til størrelse og sammensetning av finansinstitusjonenes ansvarlige kapital, vil DNB gjennomgå kapitaliseringspolicyen i løpet av 2012 og øke ambisjonsnivået. Som ledd i kapitalvurderingsprosessen i DNB blir konsernets risiko- og kapitalsituasjon vurdert og presentert i en egen risikorapport til styret i DNB ASA hvert kvartal. Konsernets kapitaliseringsmål inngår som en viktig størrelse i budsjett og strategiprosessen. Risiko blir målt som risikojustert kapital. Med nye regulatoriske krav til nivå på ren kjernekapital vil konsernets faktiske egenkapital være større enn risikojustert kapital. Konsernet tar hensyn til dette gjennom de avkastningsmål som settes for forrentning av risikojustert kapital. En prosess for vurdering av risikoprofil og kapitalbehov som omfatter morselskapet DNB ASA og alle vesentlige datterselskaper, gjennomføres årlig. Både risikojustert kapital, regulatorisk krav og kvalitative vurderinger legges til grunn. Stresstester for kreditt- og markedsrisiko er andre viktige referanser. Styrene i datterselskapene gjør selvstendige vurderinger av kapitalnivå og fremtidig kapitalbehov basert på føringer i konsernets kapitaliseringspolicy. Resultatet blir forankret i fagmiljøene i de respektive datterselskapene og i DNB ASA. Prosessen og resultatene blir dokumentert skriftlig. DNBs ICAAP-rapport ble sendt til Finanstilsynet i mai Konserndirektør finans er ansvarlig for gjennomføring av kapitalvurderingsprosessen. KAPITALDEKNING I konsernregnskapet for DNB ASA inngår DNB Bank ASA, DNB Livsforsikring ASA, DNB Asset Management Holding AS og DNB Skadeforsikring AS, alle med datterselskaper og tilknyttede selskaper. Alle datterselskapene er 100 prosent eid. DNB avlegger konsernregnskap for 2011 i samsvar med IFRS, International Financial Reporting Standards, som er godkjent av EU. Ved utarbeidelse av konsernregnskap elimineres konserninterne transaksjoner, balanser og urealiserte gevinster og tap på transaksjoner mellom enheter i konsernet. For kapitaldekningsberegning gjelder egne konsolideringsregler regulert i Konsolideringsforskriften. Ansvarlig kapital og nominelle beløp benyttet ved beregning av risikovektet volum vil avvike fra DNB-konsernets regnskap, for tilknyttede selskap som i regnskapet er vurdert etter egenkapitalmetoden, anvendes forholdsmessig konsolidering i forhold til eierandel i kapitaldekningen. I henhold til norsk finanslovgivning krever opptak og førtidig innfrielse av ansvarlig lån eller tilbakebetaling av ansvarlig lån mellom morselskap og datterselskap, samtykke fra Finanstilsynet. Tabellen under viser DNBs investeringer i tilknyttede selskaper med tilhørende risikovektet volum. INVESTERING I TILKNYTTEDE SELSKAPER DNB-KONSERNET Eierandel i prosent Eiendeler Risikovektet 1) volum Beløp i millioner kroner Eksportfinans AS Amports Inc Nordito Property AS Relacom Management AB Andre tilknyttede selskaper ) DNBs andel

11 DNB-KONSERNET 10 Implementering av Basel II Basel II trådte i kraft 1. januar Regelverket er et tredelt system inndelt i såkalte pilarer: 1. minstekrav til kapital, 2. bankenes egenvurdering av risikoprofil og kapitalbehov og 3. krav om offentliggjøring av finansiell informasjon. Pilar 1 omhandler minimumskrav til kapitaldekning for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. For kredittrisiko kan kapitalkravet beregnes på bakgrunn av interne klassifikasjonsmodeller (IRB) som krever tillatelse fra Finanstilsynet. DNB fikk tillatelse til å anvende konsernets egne klassifiseringssystemer for kapitaldekningsrapportering for deler av kredittporteføljen i Tillatelsen er senere utvidet til å gjelde bruk av konsernets egne modeller for tapsgrad og eksponering, og en stadig økende andel av porteføljen omfattes. DNB anvender IRB-metoden for kredittrisiko ved kapitaldekningsberegningen for ca 70 prosent av konsernets kredittrisiko målt etter forventet engasjement ved mislighold. Tabellen under viser hvilke porteføljer dette gjelder. Konsernet rapporterer etter IRB-metoden for tilnærmet all eksponering med pant i fast eiendom. IRB-metoden for massemarkedet innebærer at bankens modeller for forventet misligholdsfrekvens (PD), tapsgrad (LGD) og eksponering (EAD) legges til grunn både for interne styringsformål og for kapitaldekning. Det er søkt om godkjennelse til å benytte IRB-metode for kapitaldekningsrapportering av kreditteksponering med pant i fast eiendom i Nordlandsbanken. Konsernet rapporterer etter avansert IRB for størstedelen av foretaksporteføljen. Avansert IRB-metode for denne porteføljen innebærer at bankens modeller for PD, LGD, EAD og løpetid (M) legges til grunn både for interne styringsformål og for kapitaldekning. Det er søkt om godkjennelse til å benytte avansert IRB-metode for simuleringsmodeller i DNB Bank, for foretaksengasjementer i Nordlandsbanken og DNB Næringskreditt. Konsernet har også søkt om godkjennelse til å benytte avansert IRB-metode for lån til banker. I tillegg vil det bli søkt om IRBinnføring av ytterligere mindre porteføljer. Basismetode, sjablongmetode og avansert metode er alle beregningsmodeller for operasjonell risiko under Basel II. DNB Bank ASA rapporterer etter sjablongmetoden, mens enkelte av datterselskapene bruker basismetoden. Overgang til den mest avanserte rapporteringsmetoden Advanced Measurement Approaches, AMA, vil bli vurdert på et senere tidspunkt. Bruk av den mest avanserte metoden forutsetter godkjennelse fra Finanstilsynet. Markedsrisiko kan rapporteres etter standardmetoden eller etter interne modeller, VaR-basert Internal Models Approach. DNB rapporterer etter standardmetoden. BASEL II-IMPLEMENTERING VIDERE FREMDRIFT Rapporteringsmetoder for kredittrisiko ved kapitaldekning Porteføljer Massemarked: - utlån med pant i fast eiendom, DNB Bank og DNB Boligkreditt IRB 1) IRB 1) - rullerende kreditter i DNB Bank 2) IRB 1) IRB 1) - utlån med pant i fast eiendom, Nordlandsbanken Standard IRB 1) - utlån i Norge i DNB Finans, DNB Bank IRB 1) IRB 1) Foretak: - små og mellomstore bedrifter, DNB Bank Avansert IRB Avansert IRB - store bedrifter (scorekortmodeller), DNB Bank Avansert IRB Avansert IRB - store bedrifter (simuleringsmodeller), DNB Bank Standard Avansert IRB - bedrifter, Nordlandsbanken Standard Avansert IRB - leasing, DNB Bank Avansert IRB Avansert IRB - bedrifter, DNB Næringskreditt Standard Avansert IRB Verdipapiriseringsposisjoner: - internasjonal obligasjonsportefølje IRB 1) IRB 1) Institusjoner: - banker og finansinstitusjoner, DNB Bank Standard Avansert IRB Unntak: - godkjente unntak: engasjementer med stater, kommuner, egenkapitalposisjoner Standard Standard - midlertidige unntak: DNB Baltikum og Polen, DNB Luxembourg, DnB NOR Monchebank og diverse mindre porteføljer Standard Standard 1) For massemarkedet og verdipapiriseringsposisjoner er det kun en IRB-metode. 2) Rapporteres etter IRB kategori massemarkedet, øvrige engasjementer

12 DNB-KONSERNET 11 ANSVARLIG KAPITAL Spesifikasjon av kjernekapital med fradrag og tilleggskapital for DNB Bank ASA, DNB Bank-konsernet og DNB-konsernet per 31. desember ANSVARLIG KAPITAL 1) DNB Bank ASA DNB Bank-konsernet DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Aksjekapital Øvrig egenkapital Egenkapital Fradrag Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 0 0 (22) (16) (126) (119) Goodwill (2 419) (2 419) (3 834) (3 472) (5 741) (5 378) Utsatt skattefordel (3) (481) (644) (324) (651) (977) Andre immaterielle eiendeler (1 130) (1 159) (2 028) (1 963) (2 270) (2 219) Avsatt utbytte m.v (6 000) (3 258) (6 515) Urealiserte gevinster på varige driftsmidler 0 0 (30) (30) (30) (30) 50 prosent av bokførte verdier av ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner (1 022) (1 024) (1 022) (1 024) prosent av justert forventet tap, IRB-porteføljer (648) (515) (835) (666) (835) (666) Justering for urealisert tap/(gevinst) på gjeld ført til virkelig verdi (24) 94 (713) (346) (713) (346) Kjernekapital uten fondsobligasjoner Fondsobligasjoner 2) 3) Kjernekapital Evigvarende ansvarlig lånekapital Ordinær ansvarlig lånekapital 3) Fradrag 50 prosent av bokførte verdier av ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner (1 022) (1 024) (1 022) (1 024) prosent av justert forventet tap, IRB-porteføljer (648) (515) (835) (666) (835) (666) Tillegg 45 prosent av netto urealisert gevinst på varige driftsmidler Tilleggskapital Sum tellende ansvarlig kapital 4) Risikovektet volum Minimumskrav ansvarlig kapital Kjernekapitaldekning uten fondsobligasjoner (%) 10,6 10,0 9,3 8,3 9,4 9,2 Kjernekapitaldekning (%) 11,2 11,1 9,9 9,2 9,9 10,1 Kapitaldekning (%) 13,0 14,1 11,5 11,7 11,4 12,4 Risikovektet volum, grunnlag for overgangsregler (Basel I) ) Denne tabellen oppdateres kvartalsvis i vedlegget til Pilar 3. 2) Fondsobligasjoner kan utgjøre inntil 15 prosent av kjernekapitalen, mens overskytende del teller som evigvarende tilleggskapital. 3) I kapitaldekningsberegningen for bankkonsernet og DNB-konsernet inngår ansvarlig lånekapital i tilknyttede selskaper med til sammen 557 millioner kroner per 31. desember ) Ansvarlig kapital og nominelle beløp benyttet ved beregning av risikovektet volum vil avvike fra konsolidert regnskap, idet tilknyttede selskaper som i regnskapet er vurdert etter egenkapitalmetoden, er vurdert og innarbeidet etter bruttometoden i kapitaldekningsberegningen.

13 DNB-KONSERNET 12 RISIKOVEKTET VOLUM Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav for DNB Bank ASA, DNB Bank-konsernet og DNB-konsernet per 31. desember DNB BANK ASA Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav 1) Beløp i millioner kroner Eksponering, nominelt EAD 2) Gjennomsnittlig risikovekt Risikovektet volum Kapitalkrav Kapitalkrav IRB-metode Foretak ,5 % Spesialiserte foretak (SL) ,7 % Massemarked, pant i fast eiendom ,3 % Massemarked, øvrige engasjementer ,7 % Verdipapirisering ,9 % Sum kredittrisiko, IRB metode ,5 % Standardmetode Stater og sentralbanker ,1 % Institusjoner ,4 % Foretak ,4 % Spesialiserte foretak (SL) Massemarked, pant i fast eiendom ,3 % Massemarked, øvrige engasjementer ,6 % Egenkapitalposisjoner ,5 % Øvrige eiendeler ,0 % Sum kredittrisiko, standardmetoden ,3 % Sum kredittrisiko ,0 % Markedsrisiko Posisjonsrisiko for egenkapitalinstrumenter Posisjonsrisiko for gjeldsinstrumenter Valutarisiko Sum markedsrisiko Operasjonell risiko Fradrag (2 105) (168) (168) Sum risikovektet volum og kapitalkrav før overgangsregel Tillegg i kapitalkravet som følge av overgangsordning 3) Sum risikovektet volum og kapitalkrav ) Denne tabellen oppdateres kvartalsvis i vedlegget til Pilar 3. 2) Forventet engasjementsbeløp ved mislighold, exposure at default. 3) På grunn av overgangsregler kan minstekrav til kapitaldekning for 2010 og 2011 maksimalt reduseres til 80 prosent i forhold til kravene etter Basel I-reglene

14 DNB-KONSERNET 13 Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav 1) Beløp i millioner kroner IRB-metode Eksponering, nominelt EAD 2) Gjennomsnittlig risikovekt Risikovektet volum DNB BANK-KONSERNET Kapitalkrav Kapitalkrav Foretak ,0 % Spesialiserte foretak (SL) ,7 % Massemarked, pant i fast eiendom ,8 % Massemarked, øvrige engasjementer ,7 % Verdipapirisering ,9 % Sum kredittrisiko, IRB metode ,5 % Standardmetode Stater og sentralbanker ,1 % Institusjoner ,9 % Foretak ,1 % Spesialiserte foretak (SL) Massemarked, pant i fast eiendom ,9 % Massemarked, øvrige engasjementer ,6 % Egenkapitalposisjoner ,3 % Verdipapirisering ,2 % Øvrige eiendeler ,0 % Sum kredittrisiko, standardmetoden ,7 % Sum kredittrisiko ,4 % Markedsrisiko Posisjonsrisiko for egenkapitalinstrumenter Posisjonsrisiko for gjeldsinstrumenter Valutarisiko Sum markedsrisiko Operasjonell risiko Fradrag (2 674) (214) (203) Sum risikovektet volum og kapitalkrav før overgangsregel Tillegg i kapitalkravet som følge av overgangsordning 3) Sum risikovektet volum og kapitalkrav ) Denne tabellen oppdateres kvartalsvis i vedlegget til Pilar 3. 2) Forventet engasjementsbeløp ved mislighold, exposure at default. 3) På grunn av overgangsregler kan minstekrav til kapitaldekning for 2010 og 2011 maksimalt reduseres til 80 prosent i forhold til kravene etter Basel I-reglene

15 DNB-KONSERNET 14 Eksponering, Risikovektet DNB-KONSERNET Gjennom- Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav 1) Beløp i millioner kroner nominelt EAD 2) snittlig risikovekt volum Kapitalkrav Kapitalkrav IRB-metode Foretak ,0 % Spesialiserte foretak (SL) ,7 % Massemarked, pant i fast eiendom ,8 % Massemarked, øvrige engasjementer ,7 % Verdipapirisering ,9 % Sum kredittrisiko, IRB metode ,5 % Standardmetode Stater og sentralbanker ,1 % Institusjoner ,1 % Foretak ,0 % Spesialiserte foretak (SL) 0 0 0,0 % Massemarked, pant i fast eiendom ,9 % Massemarked, øvrige engasjementer ,6 % Egenkapitalposisjoner ,9 % Verdipapirisering ,2 % Øvrige eiendeler ,0 % Sum kredittrisiko, standardmetoden ,1 % Sum kredittrisiko ,4 % Markedsrisiko Posisjonsrisiko for egenkapitalinstrumenter Posisjonsrisiko for gjeldsinstrumenter Valutarisiko Sum markedsrisiko Operasjonell risiko Netto forsikring, etter elimineringer Fradrag (629) (50) (39) Sum risikovektet volum og kapitalkrav før overgangsregel Tillegg i kapitalkravet som følge av overgangsordning 3) Sum risikovektet volum og kapitalkrav ) Denne tabellen oppdateres kvartalsvis i vedlegget til Pilar 3. 2) Forventet engasjementsbeløp ved mislighold, exposure at default. 3) På grunn av overgangsregler kan minstekrav til kapitaldekning for 2010 og 2011 maksimalt reduseres til 80 prosent i forhold til kravene etter Basel I-reglene

16 DNB-KONSERNET 15 KREDITTRISIKO GENERELT OM KREDITTRISIKO Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at konsernets motparter eller kunder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor DNB-konsernet. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på motparter eller kunder. Kredittporteføljen inkluderer således utlån, ansvar i henhold til utstedte kreditter, garantier, leasing, factoring, rentebærende verdipapirer, innvilgede, ikke trukne kreditter samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater og valutakontrakter. Oppgjørsrisiko oppstår i forbindelse med betalingsformidling som et resultat av at ikke alle transaksjonene skjer i realtid. tilfredsstillende. Sikkerheter skal vurderes ut fra realisasjonsverdi. Porteføljen skal ha en fleksibilitet og likviditet som legger til rette for mulig salg, syndikering eller verdipapirisering samt gi anledning til å bruke kredittderivater. Kredittvirksomheten skal utøves innenfor vedtatte forretnings-, kreditt og bransjestrategier. Strategiene besluttes av styret. DNBs regelverk for samfunnsansvar medfører at DNB har forpliktet seg til ikke å tilby produkter og tjenester eller utføre handlinger som innebærer vesentlig risiko for medvirkning til uetisk adferd, krenkelse av menneske- og arbeidstagerrettigheter, korrupsjon og miljøødeleggelser. Kredittpolitikk Ifølge konsernets kredittpolitikk, som er vedtatt av styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA, er det overordnede mål for kredittvirksomheten å ha en engasjementsportefølje med en kvalitet og sammensetning som sikrer konsernets lønnsomhet på kort og lang sikt. Porteføljen skal ha en kvalitet som er forenlig med DNBs mål om en lav risikoprofil. Større risikokonsentrasjoner, hvor betydelige endringer i en eller et fåtall risikodrivere kan gi resultatsvingninger som i vesentlig grad påvirker DNB sin lønnsomhet, skal begrenses. Risikokonsentrasjoner omfatter store engasjementer med enkelt kunder eller kundegrupper og grupper av engasjementer innenfor høyere risikoklasser, bransjer og geografiske områder. Kreditt eksponering mot shipping og næringseiendom følges nøye. Styring av kredittrisiko Konsernets kredittpolitikk regulerer kredittvirksomheten i DNB Bank. Gjeldsbetjeningsevnen skal være sentral i enhver kredittvurdering. Kreditt skal normalt ikke ytes dersom det ikke er sannsynlig at gjelden kan betjenes, selv om sikkerheten er Kredittfullmaktene er personlige og er størrelsesmessig gradert etter kundens risikoklasse. For større kreditter er det en todelt beslutningsprosess hvor beslutningsfullmakt ligger i forretningsenhetene, mens gyldig bevilgning krever tilslutning fra en kredittsjef som er uavhengig av forretningsenhetene. KLASSEFORDELING IRB-PORTEFØLJE MASSEMARKED, PANT I FAST EIENDOM KLASSEFORDELING IRBA-PORTEFØLJE FORETAK PROSENT 40 PROSENT Risikoklasse Risikoklasse 31. desember desember desember desember desember desember 2011

17 DNB-KONSERNET 16 Engasjementer med negativ utvikling blir identifisert og fulgt opp særskilt. ratingselskaper. Det er ti risikoklasser for friske engasjementer. Tapsutsatte og misligholdte engasjementer rapporteres særskilt. Alle bedriftskunder med kredittengasjement skal risikoklassifiseres ved hver bevilgning av vesentlig betydning og minst en gang årlig, med mindre annet er bestemt. Innenfor personmarkedet, hvor det er et stort antall kunder, skal de fleste sakene besluttes ved hjelp av automatiserte måle- og beslutningsstøttesystemer. Risikoklassifiseringen skal reflektere den langsiktige risikoen ved kunden og engasjementet. Ansvaret for klassifiseringssystemet er organisatorisk uavhengig av den operative virksomheten. Klassifiseringsmodellene er utviklet for å dekke en portefølje av engasjementer. Dersom en modell vurderes å gi vesentlig feil klasse for et engasjement, kan den genererte klassen overstyres av en enhet uavhengig av den operative virksomheten etter innstilling fra forretningsområdene. Alle overstyringer skal være tilfredsstillende begrunnet og foretas kun unntaksvis etter en grundig vurdering. Effekten av overstyringer etterprøves årlig av en uavhengig enhet. Risikoklassifiseringssystemene anvendes for beslutningsstøtte, overvåkning og rapportering. Risikoparametrene fra klassifiseringssystemene inngår som en integrert del av kredittprosessen og oppfølgingen, herunder oppfølging av kredittstrategiene. Det foreligger detaljerte regler for bruk og overvåking av sikkerhetsstillelser, inklusive retningslinjer for verdsettelse av ulike panteobjekter og kausjoner. Verdsettelsene er en del av kredittbeslutningen og revurderes ved den årlige gjennom gangen av engasjementene. Det er etablert en rutine for periodisk kontroll av pantesikkerheter. Klassifiseringsmodeller og IRB-systemet DNB-konsernet har lang erfaring med klassifiseringssystemer som støtte for kredittvurdering og kredittoppfølging. Data og analytiske verktøy er en integrert del av risikostyringen. Konsernets kredittrisikomodeller gir grunnlag for statistisk baserte beregninger av forventede tap på lengre sikt og risikojustert kapital ut fra en porteføljeberegning. Beregningen er basert på flere risikoparametre. De viktigste er: Forventet misligholdsfrekvens, FMF (probability of default, PD), brukes som mål på kvalitet. Kunden klassifiseres i risikoklasse ut fra sannsynlighet for mislighold. Forventet engasjement ved mislighold, FEM (exposure at default, EAD), er en beregnet størrelse hvor trukket engasjement eller utlån og en andel av bevilgede, utrukne rammer inngår. Tap gitt mislighold, TGM (loss given default, LGD), angir hvor mye konsernet forventer å tape dersom kunden mislig holder sine forpliktelser. Modellene tar hensyn til sikkerhetene kunden har stilt og andre relevante faktorer. Risikoklassene i DNBs klassifiseringssystem er definert ut fra ratingkategoriene som benyttes av internasjonale DNBs modeller for risikoklassifisering av enkeltkunder er under kontinuerlig forbedring og etterprøving. Modellene er tilpasset bransjer og segmenter og oppdateres jevnlig for å sikre at faktorene i modellene til enhver tid har høy forklaringskraft, basert på vesentlige risikodrivere for de enkelte parametrene som inngår i modellene. Der ekstern rating foreligger, kan denne hensyntas ved klassifisering av enkeltengasjementer. Klassifisering av risiko tilknyttet land og institusjoner foretas på grunnlag av vurderinger fra eksterne ratingselskaper. Måling av kredittrisiko Oppfølging av kredittrisiko inkluderer utvikling i risikoparametre, migrasjon og klassefordeling. Utviklingen i risikokonsentrasjoner følges nøye med hensyn til eksponering, risikoklasse og allokert risikojustert kapital. Store kunder og kundegrupper følges opp etter risikoklasse og allokert risikojustert kapital. Innenfor bedriftsmarkedsområdet identifiseres engasjementer som gjennom kredittprosessen vurderes å kreve særlig oppfølging. Dette sikrer ledelsesmessig oppmerksomhet og oppfølging. Modellenes beregninger av forventet misligholdsfrekvens skal vise sannsynlighet for mislighold som et gjennomsnitt for en konjunktursyklus. Dette innebærer at modellene overvurderer kredittrisikoen i en høykonjunktur og undervurderer kredittrisikoen i en lavkonjunktur. Derfor benyttes i tillegg stresstesting for å vurdere økte krav til konsernets kapital i en lavkonjunktur. Stresstestene skal identifisere mulige fremtidige endringer i økonomiske forhold som kan ha negativ effekt på konsernets kreditteksponeringer og evne til å tåle slike endringer. Slike vurderinger inngår i konsernets risiko- og kapitalvurderingsprosess for å fastsette riktig kapitalnivå. Risikojustert kapital for kredittrisiko er aggregert ut fra enkeltengasjementer, hvor engasjementene blir klassifisert med hensyn til kvalitet i form av forventet misligholdsfrekvens og størrelse på tap dersom mislighold inntreffer. Porteføljeklassifiseringen gir grunnlag for statistisk baserte beregninger av normalisert tap og risikojustert kapital. Beregningen av risikojustert kapital inkluderer effekten av bransjekonsentrasjoner, diversifiseringseffekter og store engasjementer. Sikkerheter Banken krever sikkerhet for sine utlån, enten i form av pant eller som såkalt negativ pantsettelse der kunden er forpliktet til å holde sine aktiva heftelsesfrie vis a vis alle långivere. I forbindelse med kredittprosessen blir det vurdert i hvilken grad banken er sikkerhetsmessig dekket. Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den forventes å være når banken har behov for sikkerheten, skal legges til grunn. Den praktiske gjennomføring av dette finnes i et omfattende regelverk med bl.a. maksimalsatser for alle typer sikkerheter og retningslinjer for verdivurderingen. Verdivurdering skal foretas ved ny bevilgning og ved årlig

18 DNB-KONSERNET 17 gjennomgang og anses å være en del av kredittbeslutningen. Det er etablert en rutine for uavhengig periodisk verdivurdering. NETTO TAPSUTSATT OG MISLIGHOLDTE ENGASJEMENT Hovedtyper av pant som benyttes er pant i fast eiendom, registrerbart løsøre, fordringer, varelager, driftstilbehør, landbruksløsøre og oppdrettskonsesjoner. Hovedkategorier av garantister er privatpersoner (forbrukerkausjoner), foretak (profesjonelle), garantiinstitutter og banker. Garantister risikoklassifiseres etter bankens ratingmodeller. Debitor kan bare tilordnes garantistens risikoklasse hvis klassen er 6 eller bedre og garantien gjelder hele engasjementet. Garantier kan bare tillegges verdi som sikkerhet (påvirke tap gitt mislighold) hvis klassen er 6 eller bedre. Kredittderivater benyttes ikke for de IRB-godkjente porteføljene. Garantier utgjør en liten andel. MILLIARDER KRONER PROSENT 2,0 1,5 1,0 Konsernets motregningsadgang følger alminnelige regler i norske lovkrav. Det er inntatt motregningsklausuler i alle DNB Bank ASA standard låneavtaler og produktavtaler i DNB Markets. Motregningsadgang tillegges ikke verdi ved risiko-/ kapitalberegningen, bortsett fra for Markets-produkter, hvor den benyttede rammeavtalens (ISDA) bestemmelser gir en vesentlig utvidet motregningsadgang. Mislighold og nedskrivninger På hver balansedag vurderer konsernet om det foreligger objektive indikasjoner på at de finansielle eiendelene har vært utsatt for verdifall. Objektive indikasjoner for verdifall på utlån omfatter vesentlige finansielle problemer hos debitor, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd, tilfeller der det anses som sannsynlig at debitor vil innlede gjeldsforhandling eller andre konkrete forhold som har inntruffet. Reforhandling av låne betingelser for å underlette låntagers stilling regnes som en objektiv indikasjon på verdifall. Nedskrivninger av andre finansielle eiendeler resultatføres der de etter sin art hører hjemme. Dersom objektive bevis for verdifall kan identifiseres, beregnes nedskrivning på utlån som forskjellen mellom regnskapsført verdi i balansen og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med lånets effektive rente. I samsvar med IAS 39 legges beste estimat til grunn for vurdering av fremtidige kontantstrømmer. Vurderingen baseres på erfaringsmateriale og skjønn både om fremtidig makroøkonomisk utvikling og utvikling for de utsatte engasjementene. Estimatene er et resultat av en prosess som involverer forretningsområdene og sentrale kredittmiljøer, og representerer beste skjønn basert på de forhold som var inntrådt på balansedagen. Ved vurdering av nedskrivning på utlån vil det hefte usikkerhet både ved identifisering av utlån hvor verdiene er svekket, estimeringen av beløp og tidspunkt for fremtidige kontantstrømmer herunder vurdering av sikkerheter. Den effektive renten som benyttes for neddiskontering blir ikke justert som følge av endring i lånets kredittrisiko og lånebetingelser som følge av at objektive indikasjoner på verdifall er identifisert. 5 0,5 0 0, DNB Baltikum og Polen Retail Norge privat DNB Kort Retail Norge bedrift uten finans DNB Finans Storkunder og internasjonalt I prosent av FEM inkludert mislighold Individuelle nedskrivninger på utlån reduserer engasjementenes regnskapsførte verdi i balansen, og periodens endringer i vurdert verdi resultatføres under «Nedskrivninger på utlån og garantier». Utlån og andre engasjementer hvor betalingsbetingelsene misligholdes blir klassifisert som misligholdte, med mindre forholdet vurderes å være forbigående. Engasjementene klassifiseres som misligholdte senest 90 dager etter formelt betalingsmislighold. Garantier er misligholdte når ansvar er gjort gjeldende overfor banken. Lån, garantier og lignende som er klassifisert som høyrisiko uten å være misligholdt, er gjenstand for særskilt overvåkning og vurdering av tapsrisiko. Utlån som ikke har vært gjenstand for individuelle vurderinger for verdifall, vurderes samlet i grupper. Utlån som er vurdert individuelt, men hvor nedskrivning ikke er foretatt blir også vurdert i grupper. Vurderingen baseres på objektive bevis for verdifall som har inntruffet på balansedagen og som kan knyttes til gruppen. Gruppene er definert som utlån med like risiko- og verdiegenskaper basert på inndeling av kundene etter hovedsektorer eller hovednæringer samt risikoklasse. Beregning av nedskrivningsbehov foretas per kundegruppe med utgangspunkt i estimater for konjunktursituasjonen samt tapserfaring for de respektive kundegruppene. Estimert konjunktursituasjon uttrykt ved en konjunkturindikator, beregnes for de enkelte kundegruppene basert på ekstern informasjon om markedene. Det benyttes ulike parametere avhengig av kundegruppe. Sentrale parametere er produksjonsgap som er et mål på kapasitetsutnyttelse i økonomien, boligprisutvikling og fraktrater innenfor shipping.

19 DNB-KONSERNET 18 Konjunkturindikatorene som benyttes viser god korrelasjon med historiske nedskrivninger. engasjementer etter samme prinsipper og basert på samme erfaringsgrunnlag som for individuelt vurderte engasjementer. Gruppenedskrivninger reduserer engasjementenes regnskapsførte verdi i balansen og periodens endringer resultatføres under «Nedskrivninger på utlån og garantier». Gruppenedskrivningene er, på samme måte som individuelle nedskrivninger, basert på neddiskonterte kontantstrømmer. Grunnlaget for neddiskonteringen er observerte erfaringstall fra individuelle nedskrivninger. Det beregnes renter på nedskrevne gruppevurderte Tabellene nedenfor viser konsernets engasjementstyper fordelt på og utenfor balansen og etter kundegrupper og geografi. Tabellene viser også samlede engasjementsbeløp med verdifall og nedskrivninger samt gjennomsnittlige størrelser i løpet av perioden. Engasjementstypene er i tillegg fordelt etter løpetid. OVERSIKT OVER KREDITTEKSPONERINGER ENGASJEMENTER FORDELT PÅ KUNDEGRUPPER 1) DNB-KONSERNET Utlån og fordringer Garantier Utrukne kreditter Sum engasjementer Beløp i millioner kroner Personmarkedet Utenriks sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter Eiendomsdrift Industri Tjenesteyting Handel Olje og gass Transport og kommunikasjon Bygg og anleggsvirksomhet Kraft og vannforsyning Fiske og fangst Hotell og restaurant Jordbruk og skogbruk Offentlig forvaltning Øvrige kundegrupper Sum kunder, nominell hovedstol etter individuelle nedskrivninger Gruppenedskrivninger, kunder Øvrige verdiendringer (98) (95) Utlån til kunder *) Gjennomsnitt Kredittinstitusjoner, nominell hovestol etter individuelle nedskrivninger Øvrige verdiendringer Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner *) Gjennomsnitt ) Inndelingen i kundegrupper er basert på Statistisk Sentralbyrås standard for sektor- og næringsgruppering.

20 DNB-KONSERNET 19 Misligholdte og tapsutsatte engasjementer fordelt på kunde grupper Netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer utgjorde 19,5 milliarder kroner ved utgangen av 2011, en økning fra 18,4 milliarder ved utgangen av Det ble mot slutten av 2011 identifisert en viss økt individuell tapsrisiko i enkelte store engasjementer, hvor det oppstod et behov for en begrenset nedskrivning. I slike tilfeller klassifiseres engasjementene i sin helhet som misligholdte og tapsutsatte, og det var årsaken til økningen fra Det var ingen generell forverring av situasjonen for konsernets engasjementer. Netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer utgjorde henholdsvis 1,55 og 1,50 prosent av utlånsporteføljen ved utgangen av 2010 og DNB-KONSERNET Brutto nedskrevne engasjementer Samlede individuelle nedskrivninger Netto nedskrevne engasjementer Beløp i millioner kroner Personmarkedet Utenriks sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter Eiendomsdrift Industri Tjenesteyting Handel Olje og gass Transport og kommunikasjon Bygg og anleggsvirksomhet Kraft og vannforsyning Fiske og fangst Hotell og restaurant Jordbruk og skogbruk Offentlig forvaltning Øvrige kundegrupper Sum kunder Kredittinstitusjoner Totalt nedskrevne lån og garantier Misligholdte lån og garantier uten nedskrivninger Totalt misligholdte og nedskrevne engasjementer