dnbnor.no Kapitalkravsforskriften Basel II / Pilar 3 Første kvartal 2011

Transkript

1 dnbnor.no 1 Kapitalkravsforskriften Basel II / Pilar 3 Første kvartal 2011

2 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Basel II og IRB-systemet...3 Beregning av kapitaldekning...5 Styring og kontroll av risiko, kapitalisering...14 Opplysninger om risikokategorier...17 Generelt om kredittrisiko Kredittrisiko standardmetoden Kredittrisiko IRB metoden Syklikalitet i IRB metoden Kredittrisiko - sikkerheter Kredittrisiko - motpartsrisiko for derivater Kredittrisiko - investering i verdipapirisering Egenkapitalposisjoner utenfor handelsporteføljen Renterisiko utenfor handelsporteføljen Endringer i rammebetingelser...35 Basel III Viktige endringer i IFRS Regulering av godtgjørelser i finansnæringen Rapport fra finanskriseutvalget... 39

3 Innledning 2 Innledning Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring og forvaltning av risiko. God risikostyring er i DnB NOR et strategisk virkemiddel for å øke verdiskapingen. Krav til finansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, trådte i kraft 1. januar Dette dokumentet skal sees i sammenheng med at kapitalkravene også stiller spesifikke krav om offentliggjøring av finansiell informasjon (Pilar 3) som skal bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere institusjonens risikonivå, risikostyring og kontroll samt kapitalisering. Dokumentet oppdateres årlig, med unntak av opplysninger om kapitaldekning og minimumskrav til ansvarlig kapital som oppdateres kvartalsvis.

4 Basel II og IRB-systemet 3 Basel II og IRB-systemet Basel II-reglene trådte i kraft 1. januar For kredittrisiko kan kapitalkravet beregnes på bakgrunn av interne modeller, IRB. Bruk av IRB-metoden krever tillatelse fra Finanstilsynet. Regelverket er et tredelt system inndelt i såkalte pilarer: 1. minstekrav til kapital, 2. bankenes egenvurdering av risikoprofil og kapitalbehov og 3. krav om offentliggjøring av finansiell informasjon. IRB-systemet i DnB NOR DnB NOR fikk tillatelse til å anvende konsernets egne klassifiseringssystemer for kapitaldekningsrapportering i 2007 for deler av kredittporteføljen. Tillatelsen er senere utvidet til å gjelde bruk av konsernets egne modeller for tapsgrad og eksponering, og en stadig økende andel av porteføljen omfattes. Anvendelse av bankens egne beregninger av risikoparametre for kapitaldekningsrapportering er en del av IRBsystemet, som defineres som de modeller, arbeids- og beslutningsprosesser, kontrollmekanismer, IT-systemer og interne retningslinjer og rutiner som er knyttet til klassifisering og kvantifisering av kredittrisiko. IRB-systemet griper dermed inn i en betydelig del av konsernets virksomhet, også på tvers av forretnings- og støtteområder og staber. Det er gjennomført et betydelig arbeid over mange år for å etablere IRB-systemet. Dette kommer i tillegg til konsernets lange og omfattende erfaring med bruk av risikomodeller og -systemer, samt en etablert og god kredittkontroll. Innføring av IRB-systemet har bidratt til bedre kredittrisikostyring gjennom forbedrede oppfølgingssystemer. Pilar 1: minimumskrav til kapitaldekning Pilar 1 omhandler minimumkrav til kapitaldekning for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. DnB NOR har tillatelse til å anvende IRB-metoden for kredittrisiko ved kapitaldekningsberegningene for den delen av porteføljen som er IRB-godkjent. Tabellen viser hvilke porteføljer dette gjelder og konsernets plan for implementering av nye porteføljer. DnB NOR rapporterer etter IRB-metoden for ca. 68 prosent av porteføljen, målt etter EaD. Rapporteringsmetoder for kredittrisiko ved kapitaldekning Porteføljer 31. des des Massemarked: - utlån med pant i fast eiendom, DnB NOR Bank og DnB NOR Boligkreditt IRB 1) IRB 1) - rullerende kreditter i DnB NOR Bank 2) IRB 1) IRB 1) - utlån med pant i fast eiendom, Nordlandsbanken Standard IRB 1) - utlån i Norge i DnB NOR Finans, DnB NOR Bank IRB 1) IRB 1) Foretak: - små og mellomstore bedrifter, DnB NOR Bank Avansert IRB Avansert IRB - store bedrifter (scorekortmodeller), DnB NOR Bank Avansert IRB Avansert IRB - store bedrifter (simuleringsmodeller), DnB NOR Bank Standard Avansert IRB - bedrifter, Nordlandsbanken Standard Avansert IRB - leasing, DnB NOR Bank Avansert IRB Avansert IRB - bedrifter, DnB NOR Næringskreditt Standard Avansert IRB Verdipapiriseringsposisjoner: - likviditetsporteføljen i DnB NOR Markets IRB 1) IRB 1) Institusjoner: - banker og finansinstitusjoner, DnB NOR Bank Standard Avansert IRB Unntak: - godkjente unntak: engasjementer med stater, kommuner, egenkapitalposisjoner Standard Standard - midlertidige unntak: DnB NORD, DnB NOR Luxembourg, Monchebank og diverse mindre porteføljer Standard Standard Fotnote 1: For massemarked og verdipapiriseringsposisjoner er det kun en IRB-metode. Fotnote 2: Rapporteres etter IRB-kategorien Øvrig massemarked. Konsernet rapporterer etter IRB-metoden for tilnærmet all eksponering med pant i fast eiendom. IRB-metoden for massemarkedet innebærer at bankens modeller for PD, LGD og EaD legges til grunn både for interne styringsformål og for kapitaldekning. Det er søkt om adgang til å benytte IRB-metode for kapitaldekningsrapportering av kreditteksponering med pant i fast eiendom i Nordlandsbanken. Konsernet rapporterer etter avansert IRB for en stor del av foretaksporteføljen. Avansert IRB-metode for denne porteføljen innebærer at bankens modeller for forventet misligholdsfrekvens, tapsgrad, eksponering og løpetid legges til grunn både for interne styringsformål og for kapitaldekning. Det er søkt om adgang til å benytte avansert IRB-metode for simuleringsmodeller i DnB NOR Bank og for foretaksengasjement i Nordlandsbanken og DnB NOR Næringskreditt.

5 Basel II og IRB-systemet 4 Basismetoden, sjablongmetoden og avansert metode er alle beregningsmodeller for operasjonell risiko under Basel II. DnB NOR Bank ASA rapporterer etter sjablongmetoden, mens enkelte av datterselskapene bruker basismetoden. Overgang til den mest avanserte rapporteringsmetoden Advanced Measurement Approaches, AMA, vil bli vurdert på et senere tidspunkt. Bruk av den mest avanserte metoden forutsetter godkjennelse fra Finanstilsynet. Markedsrisiko kan rapporteres etter standardisert metode eller etter interne modeller, Internal Model Method, IMM. DnB NOR rapporterer etter standardisert metode. Pilar 2: vurdering av risikoprofil og kapitalbehov Pilar 2 stiller krav til at konsernet skal ha en prosess for å vurdere samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofil, og en strategi for å vedlikeholde kapitalnivået. Pilar 2 beskriver også Finanstilsynets vurderingsprosess og oppfølging. I henhold til aksjeloven skal alle selskaper til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Kapitaldekningsregelverket stiller minstekrav til ansvarlig kapital og omfatter kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. I tillegg er det krav om at finansinstitusjonene må gjennomføre en intern kapitalvurderingsprosess (Internal Capital Adequacy Assessment Process, ICAAP). Finanstilsynet har gitt føringer for hva en slik prosess bør omfatte. Kapitalvurderingen skal omfatte risikoer som ikke inngår i beregningen av minstekravet. Den skal også reflektere det forhold at kvantifisering av risiko og kapitalbehov er basert på metoder og data som inneholder usikkerhet. Vurderingen av kapitalbehovet skal være fremtidsrettet og ta hensyn til forretningsplaner, vekst og tilgang til kapitalmarkedene. Kapitalbasen skal være tilstrekkelig til å komme gjennom en nedgangskonjunktur med negative resultater og vansker med innhenting av ny kapital. Egenvurderingen skal rapporteres til Finanstilsynet. Som ledd i tilsynsprosessen utarbeider Finanstilsynet årlig en samlet risikovurdering for konsernet. I vurderingen gis det en tilbakemelding om konsernets kapitalisering. Vurderingen er sentral for hvilken faktisk endring i kapitaliseringskravet overgangen til nytt kapitaldekningsregelverk gir. Det er etablert prosesser i DnB NOR for å vurdere kapitalbehovet i forhold til risikoprofil og kvalitet på etablerte risikostyrings- og kontrollsystemer. Konsernets risiko- og kapitalsituasjon vurderes og oppsummeres i en egen risikorapport til styret i DnB NOR ASA hvert kvartal i forbindelse med resultatfremleggelsen. DnB NORs risikostyringsprosess bygger på at styret og administrasjonen hvert kvartal har en full gjennomgang av det samlede risikobildet. Konsernets egne metoder og systemer legges til grunn for vurdering av om risikonivå og kapitalbehov er tilpasset institusjonens virksomhet. Konsernet har over lang tid arbeidet systematisk med å kvantifisere risiko i alle deler av virksomheten. Risikojustert kapital er konsernets mål for risiko. På årlig basis utarbeides budsjett og finansiell plan som dekker tre år fremover. Det er bred deltagelse fra den sentrale ledelsen og risikomiljøet ved utarbeidelsen av risikovurderinger og kapitalbehov. Konsernets kapitaliseringsmål inngår som en viktig størrelse i budsjett- og strategiprosessen. Kapitaliseringspolicyen gjennomgås årlig. En prosess for vurdering av risikoprofil og kapitalbehov som omfatter morselskapet DnB NOR ASA, Vital Forsikring ASA og øvrige vesentlige datterskaper, gjennomføres årlig. Risikoen kvantifiseres gjennom beregning av risikojustert kapital. Kvalitative vurderinger legges også til grunn. Stresstester for kreditt- og markedsrisiko er andre viktige referanser. Styrene i datterselskapene gjør selvstendige vurderinger av kapitalnivå og fremtidig kapitalbehov basert på føringer i konsernets kapitaliseringspolicy. Resultatet blir forankret i fagmiljøene i de respektive datterselskapene og i DnB NOR ASA og behandles i balansestyringsutvalget Asset and Liability Committee, ALCO, før behandling i de respektive styrene. Prosessen og dens resultat blir dokumentert skriftlig i en ICAAP-rapport. DnB NORs ICAAP-rapport ble sendt Finanstilsynet i april Konserndirektør finans er ansvarlig for gjennomføring av kapitalvurderingsprosessen. Pilar 3: krav om offentliggjøring av finansiell informasjon Som nevnt innledningsvis skal dette dokumentet sees i sammenheng med at de nye kapitalkravene også stiller krav om offentliggjøring av finansiell informasjon. Det er krav om at offentliggjøringen skal skje på internett. Informasjonen skal dekke DnB NORs tilpasninger til og oppfyllelse av det nye kapitalkravsregelverket, herunder spesifikasjoner av risikovektet beregningsgrunnlag og ansvarlig kapital, metoder for beregning av risikovektet beregningsgrunnlag og beskrivelse av retningslinjer og rutiner for styring og kontroll av de ulike risikoene. Prosessen for å vurdere samlet kapitalbehov skal også beskrives. Revisjonens rolle Konsernrevisjonen skal regelmessig revidere IRB-systemet og bruken av det, herunder etterlevelsen av kapitalkravsforskriften. Systemet skal revideres minst årlig. Revisjonen foretar også en vurdering av ICCAPprosessen og vurderer samtidig om kapitalen er tilstrekkelig i forhold til risikoprofilen for konsernet og de viktigste datterselskapene.

6 Basel II og IRB-systemet 5 Beregning av kapitaldekning I konsernregnskapet for DnB NOR ASA ("DnB NOR") inngår DnB NOR Bank ASA, Vital Forsikring ASA, DnB NOR Kapitalforvaltning Holding AS og DnB NOR Skadeforsikring AS, alle med datterselskaper og tilknyttede selskaper. Vurderingsreglene i selskapsregnskapene ligger til grunn for konsolidering. Forenklet IFRS er innarbeidet i selskapsregnskapene i konsernet. Ved utarbeidelse av konsernregnskap elimineres konserninterne transaksjoner, balanser og urealiserte gevinster og tap på transaksjoner mellom enheter i konsernet. For kapitaldekningsberegning gjelder egne konsolideringsregler regulert i Konsolideringsforskriften. Ansvarlig kapital og nominelle beløp benyttet ved beregning av risikovektet volum vil avvike fra DnB NOR-konsernets regnskap, i det tilknyttede selskap som i regnskapet er vurdert etter egenkapitalmetoden er forholdsmessig konsolidert i forhold til eierandel i kapitaldekningen. Tabellen under viser DnB NORs investeringer i tilknyttede selskaper med tilhørende risikovektet volum. DnB NOR-konsernet Eierandel Risikovektet 1) i prosent Eiendeler volum Beløp i millioner kroner Eksportfinans AS Faktor Eiendom ASA Amports Inc Nordito Property AS Doorstep AS ) DnB NORs andel I henhold til norsk finanslovgivning krever opptak og førtidig innfrielse av ansvarlig lån eller tilbakebetaling av ansvarlig lån mellom morselskap og datterselskap, samtykke fra Finanstilsynet.

7 Beregning av kapitaldekning 6 Ansvarlig kapital og minimumskrav Tabellene nedenfor gir opplysninger om ansvarlig kapital, herunder kjernekapital, fradrag og tillegg for angitte forretningsenheter. Vurderingsreglene i selskapsregnskapene ligger til grunn for konsolidering som er regulert i Konsolideringsforskriften. DnB NOR Bank- Ansvarlig kapital DnB NOR Bank ASA konsernet DnB NOR-konsernet 31. mars 31. des. 31. mars 31. des. 31. mars 31. des. Beløp i millioner kroner Aksjekapital Øvrig egenkapital Egenkapital Fradrag Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 0 0 (34) (16) (180) (119) Goodwill (2.422) (2.419) (3.464) (3.472) (5.380) (5.378) Utsatt skattefordel (523) (481) (423) (324) (1.325) (977) Andre immaterielle eiendeler (1.109) (1.159) (1.962) (1.963) (2.218) (2.219) Avsatt utbytte m.v. 0 0 (6.000) (6.000) (6.515) (6.515) Urealiserte gevinster på varige driftsmidler 0 0 (30) (30) (30) (30) 50 prosent av bokførte verdier av ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner (1.000) (1.024) (1.000) (1.024) prosent av justert forventet tap, IRB-porteføljer (984) (515) (1.136) (666) (1.136) (666) Justering for urealisert tap/(gevinst) på gjeld ført til virkelig verdi (281) (346) (281) (346) Kjernekapital uten fondsobligasjoner Fondsobligasjoner 1) 2) Kjernekapital Evigvarende ansvarlig lånekapital Ordinær ansvarlig lånekapital 2) Fradrag 50 prosent av bokførte verdier av ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner (1.000) (1.024) (1.000) (1.024) prosent av justert forventet tap, IRB-porteføljer (984) (515) (1.136) (666) (1.136) (666) Tillegg 45 prosent av netto urealisert gevinst på varige driftsmidler Tilleggskapital Sum tellende ansvarlig kapital 3) Risikovektet volum Minimumskrav ansvarlig kapital Kjernekapitaldekning uten fondsobligasjoner (%) 10,0 10,0 8,2 8,3 9,1 9,2 Kjernekapitaldekning (%) 11,1 11,1 9,0 9,2 9,8 10,1 Kapitaldekning (%) 13,7 14,1 11,2 11,7 11,8 12,4 Kjernekapitaldekning uten fondsobligasjoner inklusive 50 prosent av resultat for perioden (%) 10,1-8,3-9,2 - Kjernekapitaldekning inklusive 50 prosent av resultat for perioden (%) 11,2-9,2-10,0 - Kapitaldekning inklusive 50 prosent av resultat for perioden (%) 13,9-11,3-12,0 - Risikovektet volum, grunnlag for overgangsregler (Basel I) ) Fondsobligasjoner kan utgjøre inntil 15 prosent av kjernekapitalen, mens overskytende del teller som evigvarende tilleggskapital. 2) I kapitaldekningsberegningen inngår ansvarlig lånekapital i tilknyttede selskaper med til sammen 742 millioner kroner per 31. mars 2011, i tillegg til ansvarlig lånekapital i bankkonsernet og DnB NOR-konsernets balanse. 3) Ansvarlig kapital og nominelle beløp benyttet ved beregning av risikovektet volum vil avvike fra konsolidert regnskap, idet tilknyttede selskaper som i regnskapet er vurdert etter egenkapitalmetoden, er vurdert og innarbeidet etter bruttometoden i kapitaldekningsberegningen. På grunn av overgangsregler kan minstekrav til kapitaldekning for 2010 og 2011 maksimalt reduseres til 80 prosent i forhold til kravene etter Basel I-reglene. For konsernet utgjorde risikovektet volum, uten forsikring, ved utgangen av første kvartal prosent av tilsvarende volum basert på Basel I-reglene. Regelen om maksimal reduksjon ble dermed styrende for fastsettelsen av risikovektet volum. Uten denne regelen ville risikovektet volum ved utgangen av 2010 vært 946 milliarder kroner.

8 Beregning av kapitaldekning 7 Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav for DnB NOR Bank ASA, DnB NOR Bank-konsernet og DnB NOR-konsernet per 31. mars 2011 DnB NOR Bank ASA Eksponering, Risikovektet nominelt EAD 1) Gjennomsnittlig volum Kapitalkrav Kapitalkrav 31. mars 31. mars 31. mars 31. mars 31. des. Beløp i millioner kroner risikovekt IRB-metode Foretak ,9 % Spesialiserte foretak (SL) ,4 % Massemarked, pant i fast eiendom ,5 % Massemarked, øvrige engasjementer 2) ,1 % Verdipapirisering ,7 % Sum kredittrisiko, IRB metode ,1 % Standardmetode Stater og sentralbanker ,0 % Institusjoner ,5 % Foretak ,5 % Spesialiserte foretak (SL) Massemarked, pant i fast eiendom ,6 % Massemarked, øvrige engasjementer ,3 % Egenkapitalposisjoner ,7 % Øvrige eiendeler ,0 % Sum kredittrisiko, standardmetoden ,2 % Sum kredittrisiko ,7 % Markedsrisiko, standardmetoden Herav: Posisjonsrisiko for egenkapital- og gjeldsinstrumenter Valutarisiko Operasjonell risiko Fradrag (2.055) (164) (168) Sum risikovektet volum og kapitalkrav før overgangsregel Tillegg i kapitalkravet som følge av overgangsordning 3) Sum risikovektet volum og kapitalkrav DnB NOR Bank-konsernet Eksponering, Risikovektet nominelt EAD 1) Gjennomsnittlig volum Kapitalkrav Kapitalkrav 31. mars 31. mars 31. mars 31. mars 31. des. Beløp i millioner kroner risikovekt IRB-metode Foretak ,8 % Spesialiserte foretak (SL) ,4 % Massemarked, pant i fast eiendom ,1 % Massemarked, øvrige engasjementer 2) ,1 % Verdipapirisering ,7 % Sum kredittrisiko, IRB metode ,1 % Standardmetode Stater og sentralbanker ,0 % Institusjoner ,3 % Foretak ,9 % Spesialiserte foretak (SL) Massemarked, pant i fast eiendom ,3 % Massemarked, øvrige engasjementer ,3 % Egenkapitalposisjoner ,6 % Verdipapirisering ,3 % Øvrige eiendeler ,0 % Sum kredittrisiko, standardmetoden ,2 % Sum kredittrisiko ,8 % Markedsrisiko, standardmetoden Herav: Posisjonsrisiko for egenkapital- og gjeldsinstrumenter Valutarisiko Operasjonell risiko Fradrag (2.492) (199) (203) Sum risikovektet volum og kapitalkrav før overgangsregel Tillegg i kapitalkravet som følge av overgangsordning 3) Sum risikovektet volum og kapitalkrav ) Forventet engasjementsbeløp ved mislighold, exposure at default. 2) Kredittkortporteføljen rapporteres som Massemarked, øvrige engasjementer under IRB-metoden fra og med tredje kvartal ) På grunn av overgangsregler kan minstekrav til kapitaldekning for 2010 og 2011 maksimalt reduseres til 80 prosent i forhold til kravene etter Basel I- reglene.

9 Beregning av kapitaldekning 8 DnB NOR-konsernet Eksponering, Risikovektet nominelt EAD 1) Gjennom- volum Kapitalkrav Kapitalkrav 31. mars 31. mars snittlig 31. mars 31. mars 31. des. Beløp i millioner kroner risikovekt IRB-metode Foretak ,8 % Spesialiserte foretak (SL) ,4 % Massemarked, pant i fast eiendom ,1 % Massemarked, øvrige engasjementer 2) ,1 % Verdipapirisering ,7 % Sum kredittrisiko, IRB metode ,1 % Standardmetode Stater og sentralbanker ,0 % Institusjoner ,5 % Foretak ,8 % Spesialiserte foretak (SL) 0 0 0,0 % Massemarked, pant i fast eiendom ,3 % Massemarked, øvrige engasjementer ,3 % Egenkapitalposisjoner ,2 % Verdipapirisering ,3 % Øvrige eiendeler ,0 % Sum kredittrisiko, standardmetoden ,5 % Sum kredittrisiko ,8 % Markedsrisiko, standardmetoden Herav: Posisjonsrisiko for egenkapital- og gjeldsinstrumenter Valutarisiko Operasjonell risiko Netto forsikring, etter elimineringer Fradrag (492) (39) (39) Sum risikovektet volum og kapitalkrav før overgangsregel Tillegg i kapitalkravet som følge av overgangsordning 3) Sum risikovektet volum og kapitalkrav ) Forventet engasjementsbeløp ved mislighold, exposure at default. 2) Kredittkortporteføljen rapporteres som Massemarked, øvrige engasjementer under IRB-metoden fra og med tredje kvartal ) På grunn av overgangsregler kan minstekrav til kapitaldekning for 2010 og 2011 maksimalt reduseres til 80 prosent i forhold til kravene etter Basel I- reglene.

10 Beregning av kapitaldekning 9 Datterselskap godkjent for rapportering etter IRB-metode, Internal Ratings Based Av konsoliderte selskaper i DnB NOR-konsernet, rapporterer DnB NOR Boligkreditt AS etter godkjent IRB-metode, Internal Ratings Based. Tabellene nedenfor viser ansvarlig kapital, kapitalkrav og kapitaldekning for DnB NOR Boligkreditt AS. Ansvarlig kapital DnB NOR Boligkreditt AS 31. mars 31. desember Beløp i millioner kroner Aksjekapital Øvrig egenkapital Egenkapital Fradrag 50 prosent av justert forventet tap, IRB-porteføljer (158) (120) Justering for urealisert tap/(gevinst) på gjeld ført til virkelig verdi (753) (83) Kjernekapital Ordinær ansvarlig lånekapital prosent av justert forventet tap, IRB-porteføljer (158) (120) Tilleggskapital Sum tellende ansvarlig kapital Risikovektet volum Minimumskrav ansvarlig kapital Kjernekapitaldekning (%) 7,0 7,9 Kapitaldekning (%) 8,8 9,9 Spesifiasjon av risikovektet volum og kapitalkrav per 31. mars 2011 DnB NOR Boligkreditt AS Gjennomsnittlig Risikovektet Beløp i millioner kroner Eksponering EAD risikovekt volum Kapitalkrav IRB-porteføljer Foretak ,0 % Massemarked pant i fast eiendom ,0 % Sum kredittrisiko, IRB metode ,3 % Standardmetode Institusjoner ,0 % Foretak ,0 % Massemarked pant i fast eiendom ,0 % Sum kredittrisiko, standardmetoden ,7 % Øvrige eiendeler ,0 % Sum kredittrisiko ,5 % Operasjonell risiko Fradrag 0 0 Sum risikovektet volum og kapitalkrav før overgangsregel Differansen i kapitalkravet som følge av overgangsordning 1) Sum Kapitalkrav ) På grunn av overgangsregler kan minstekrav til kapitaldekning for 2010 og 2011 maksimalt reduseres til 80 prosent i forhold til kravene etter Basel I-reglene. Overgangsreglene vil vare ut 2011.

11 Beregning av kapitaldekning 10 Datterselskap som rapporterer etter standardmetode Øvrige datterselskaper i DnB NOR-konsernet, rapporterer etter standardmetoden. Tabellene nedenfor viser ansvarlig kapital, kapitalkrav og kapitaldekning for Nordlandsbanken ASA, DnB NOR Næringskreditt og DnB NORD. Ansvarlig kapital Nordlandsbanken DnB NOR Næringskreditt DnB NORD 31. mars 31. des. 31. mars 31. des. 31. mars 31. des. Beløp i millioner kroner Aksjekapital Øvrig egenkapital (4.300) (4.255) Negativt delårsresultat (80) Egenkapital Fradrag Goodwill (879) (428) Utsatt skattefordel (11) (13) (0) (0) (173) (173) Andre immaterielle eiendeler (40) (42) 0 0 (396) Tillegg Kjernekapital uten fondsobligasjoner Fondsobligasjoner Kjernekapital Evigvarende ansvarlig lånekapital Ordinær ansvarlig lånekapital Tillegg Tilleggskapital Sum tellende ansvarlig kapital Risikovektet volum Minimumskrav ansvarlig kapital Kjernekapitaldekning (%) 6,9 6,7 29,3 30,2 7,2 7,3 Kapitaldekning (%) 9,6 9,3 29,3 30,2 14,4 14,4 Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav per 31. mars ) Nordlandsbanken DnB NOR Næringskreditt 2) DnB NORD Risikovektet Risikovektet Risikovektet Beløp i millioner kroner volum Kapitalkrav volum Kapitalkrav volum Kapitalkrav Stater og sentralbanker Institusjoner Foretak Massemarked pant i fast eiendom Massemarked øvrig Øvrige eiendeler Sum kredittrisiko Markedsrisiko, standardmetoden Herav: Posisjonsrisiko Valutarisiko Operasjonell risiko Fradrag (64) (5) (6) (0) (333) (27) Sum ) Tallene vises slik de er konsolidert inn i kapitaldekningen for DnB NOR bankkonsern og konsern og kan avvike fra selskapenes egne offentliggjorte tall. 2) DnB NOR Næringskreditt's engasjementer mot foretak er engasjementer med pantesikkerhet i næringseiendom.

12 Beregning av kapitaldekning 11 Nærmere om minimumskravet knyttet til operasjonell risiko Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil ved prosesser og systemer, feil begått av ansatte eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko er en konsekvens av DnB NORs virksomhet. Styret har fastsatt en policy for styringen av konsernets operasjonelle risiko. Operasjonell risiko skal være lav, og styringen skal sikre at risikoen for uønskede tap reduseres. DnB NOR Bank ASA rapporterte i 2010 etter sjablongmetoden, mens noen av datterselskapene brukte basismetoden. Overgang til den mest avanserte rapporteringsmetoden AMA, Advanced Measurement Approaches, vil bli vurdert på et senere tidspunkt. Operasjonell risiko fordelt på forretningsområder 1) sjablongmetoden DnB NOR Bank ASA Beregningsgrunnlag Vekt Kapitalkrav Beløp i millioner kroner Foretaksfinansiering % 56 Egenhandel og formidling % 706 Megling for massemarkedskunder % 63 Banktjenester for bedriftskunder % Banktjenester for massemarkedskunder % Betaling og oppgjørstjenester % 91 Tilknyttede tjenester % 27 Kapitalforvaltning % 29 Sum operasjonell risiko DnB NOR Bank-konsern Beregningsgrunnlag Vekt Kapitalkrav Beløp i millioner kroner Foretaksfinansiering % 72 Egenhandel og formidling % 716 Megling for massemarkedskunder % 64 Banktjenester for bedriftskunder % Banktjenester for massemarkedskunder % Betaling og oppgjørstjenester % 92 Tilknyttede tjenester % 26 Kapitalforvaltning % 32 Sum sjablongmetode Sum basismetode % 395 Sum operasjonell risiko DnB NOR-konsernet Beregningsgrunnlag Vekt Kapitalkrav Beløp i millioner kroner Foretaksfinansiering % 71 Egenhandel og formidling % 711 Megling for massemarkedskunder % 63 Banktjenester for bedriftskunder % Banktjenester for massemarkedskunder % Betaling og oppgjørstjenester % 92 Tilknyttede tjenester % 26 Kapitalforvaltning % 32 Sum sjablongmetode Su m basismetode % 493 Sum operasjonell risiko ) Forretningsområder ifølge Finanstilsynets definisjon

13 Beregning av kapitaldekning 12 Operasjonell risiko datterselskap sjablongmetode Nordlandsbanken ASA Beregningsgrunnlag Vekt Kapitalkrav Beløp i millioner kroner Egenhandel og formidling (14) 18 % (3) Banktjenester for bedriftskunder % 59 Banktjenester for massemarkedskunder % 35 Tilknyttede tjenester (9) 15 % (1) Sum operasjonell risiko DnB NOR Boligkreditt AS Beregningsgrunnlag Vekt Kapitalkrav Beløp i millioner kroner Banktjenester for massemarkedskunder % 254 Operasjonell risiko datterselskaper basismetoden Beregningsgrunnlag Vekt Kapitalkrav Beløp i millioner kroner DnB NORD % 322 DnB NOR Kapitalforvaltning % 98 Eksportfinans (40%) % 55 DnB NOR Næringskreditt % 18 Sum operasjonell risiko

14 Beregning av kapitaldekning 13 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån Tabellen nedenfor viser vesentlige betingelser på ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån som inngår i kapitaldekningsberegningen per I kapitaldekningsberegningen inngår også ordinær ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner i tilknyttede selskaper med henholdsvis 607 og 181 millioner kroner. DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi Fondsobligasjonslån, nominell verdi 1) Verdijusteringer Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån Endring i ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån DnB NOR-konsernet Forfalt/ Valutakurs- Øvrige Balanse Emittert innløst endring endringer Balanse Beløp i millioner kroner Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi (583) Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi Fondsobligasjonslån, nominell verdi 1) (227) Verdijusteringer (232) Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån (636) (232) DnB NOR-konsernet Balanseført verdi i Første forfalls- Balanseført verdi Opptaksår utenlandsk valuta Rentesats Forfall tidspunkt i norske kroner Ordinær ansvarlig lånekapital 2004 EUR 11 6 mnd EURIBOR + 2,40 % EUR mnd EURIBOR + 0,30 % EUR mnd EURIBOR + 0,20 % USD mnd LIBOR + 0,23 % GBP 150 6,52 % p.a GBP 250 6,17 % p.a NOK mnd NIBOR + 1,60 % NOK 250 7,60 % p.a GBP 400 7,25 % p.a Annet (3) Sum, nominell verdi Evigvarende ansvarlig lånekapital 1985 USD mnd LIBOR + 0,25 % USD mnd LIBOR + 0,15 % USD mnd LIBOR + 0,13 % JPY ,00 % p.a JPY ,00 % p.a JPY ,51 % p.a GBP 250 4,88 % p.a Annet 1 Sum, nominell verdi Fondsobligasjonslån 1) 2001 USD 400 7,73 % p.a EUR 350 7,07 % p.a GBP 350 6,01 % p.a Sum, nominell verdi ) Fondsobligasjoner er et kapitalinstrument som er godkjent som et element i kjernekapitalen innen en ramme på 15 prosent av samlet kjernekapital. Finanstilsynet kan kreve at fondsobligasjonene skrives ned proporsjonalt med egenkapitalen dersom bankens kjernekapitaldekning faller under 5 prosent eller samlet kapitaldekning faller under 6 prosent. Nedskrevne beløp på fondsobligasjonene skal være skrevet opp før det kan utbetales utbytte til aksjonærene eller egenkapitalen skrives opp.

15 H Styring og kontroll av risiko, kapitalisering 14 Styring og kontroll av risiko, kapitalisering Styret i DnB NOR ASA har et uttalt mål om en samlet lav risikoprofil. DnB NOR Bank-konsernet har som mål å opprettholde en rating på langsiktige ordinære innlån tilsvarende AA-nivå. DnB NORs lønnsomhet er blant annet avhengig av evnen til å identifisere, styre og prise risiko som oppstår i forbindelse med finansielle tjenester. For en overordnet oversikt over organisering og ansvarsdeling av risikostyring og intern kontroll i DnB NOR, vises også til eget kapittel Risikostyring og internkontroll i DnB NORs virksomhetsrapport, side H Organisering og fullmaktsstruktur Styret. Styret i DnB NOR ASA fastsetter langsiktige mål for risikoprofil. Risikoprofilen operasjonaliseres gjennom rammeverket for risikostyring, herunder fastsettelse av fullmakter. rrsikotagning skal gjennomføres innenfor fastsatte rammer. Fullmakter. Det skal foreligge fullmakter for bevilgninger og posisjons- og handlerammer på alle vesentlige finansielle områder. Alle fullmakter er personlige. Fullmakter besluttes i styret sammen med overordnede rammer og kan delegeres i organisasjonen, men enhver videre delegering skal godkjennes og følges opp av nærmeste overordnede leder. Årlig gjennomgang av rammer. Risikorammene vurderes minst årlig i tilknytning til budsjett- og planarbeidet. Uavhengige risikostyringsfunksjoner. Risikostyringsfunksjoner og utvikling av risikostyringsverktøy foregår i enheter som er uavhengig av virksomheten i de enkelte forretningsområdene. Oppfølging og anvendelse Ansvarliggjøring. Alle ledere er ansvarlige for risiko innen eget område og må derfor ha full innsikt i og forståelse av risikobildet til enhver tid. Risikorapportering. Risikorapporteringen i konsernet skal sikre at alle ledere har nødvendig informasjon om risikonivå og -utvikling. For å sikre kvalitet og tilstrekkelig uavhengighet blir risikorapporteringen organisert og ledet av enheter som er uavhengige av de operative virksomhetene. Kapitalvurdering. Konsernets kapitalsituasjon og risiko vurderes og oppsummeres i en egen risikorapport til styret i DnB NOR ASA. Anvendelse av risikoinformasjon. Risiko inngår i styringen og oppfølgingen av forretningsområdene. Avkastning på risikojustert kapital inngår i prising av produkter, resultatmåling og oppfølging av forretningsområdene. Relevante risikomål Ett felles mål for risiko i konsernet. Konsernets risiko tallfestes i form av risikojustert kapital, som beregnes for hovedkategorier av risiko og for alle forretningsområder i konsernet. Supplerende risikomål. Risiko følges også opp gjennom supplerende risikomål som er tilpasset virksomheten i de enkelte forretningsområdene, for eksempel måling av posisjoner mot rammer, nøkkeltall og porteføljerisikomål. Risikokategorier For risikostyringsformål skiller DnB NOR mellom følgende risikokategorier: Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at konsernets motparter eller kunder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor DnB NOR-konsernet. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på motparter eller kunder, herunder kredittrisiko i handelsvirksomheten, landrisiko og oppgjørsrisiko. Konsentrasjonsrisiko inngår i kredittrisiko, jamfør sektorkonsentrasjon og storkundetillegg. Markedsrisiko er risiko for tap eller reduserte fremtidige inntekter som følge av endringer i markedspriser eller - kurser. Risikoen oppstår som følge av bankens usikrede transaksjoner og eksponering i valuta-, rente-, råvareog egenkapitalmarkedene. Renterisiko i bankporteføljen inngår i beregningene for markedsrisiko. Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å kunne innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at konsernet ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden ved dette øker dramatisk. Ut fra et bredere perspektiv inneholder likviditetsrisiko også risikoen for at konsernet ikke er i stand til å finansiere økninger i eiendeler etter hvert som refinansieringsbehovet øker. Markedsrisiko i livsforsikring er risikoen for at finansavkastningen ikke vil være tilstrekkelig til å dekke forpliktelsen selskapet har i avtalene med kunden. Forsikringsrisiko består av forsikringsrisiko i livsforsikring og av risiko i skadeforsikring. I livsforsikring er risikoen relatert til endringer i fremtidige forsikringsforpliktelser forårsaket av endringer i forsikredes levealder og uførhet. I skadeforsikring er risikoen omfattet av forsikrings-, markeds-, kreditt-, operasjonell og forretningsrisiko. Forsikringsrisikoen er den største risikoen og omfatter risiko for tap som følge av at forsikringspremien ikke dekker fremtidige skadeutbetalinger.

16 P Styring og kontroll av risiko, kapitalisering 15 Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil ved prosesser og systemer, feil begått av ansatte eller eksterne hendelser. Forretningsrisiko er risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Risikoen inkluderer også omdømmerisiko. Risikomåling og risikojustert kapital Beregning av lønnsomhet og internt kapitalbehov bygger på interne beregninger av økonomisk kapital risikojustert kapital. Kvantifiseringen er basert på statistiske sannsynlighetsfordelinger for de ulike risikoformene på bakgrunn av historiske data. Ettersom det er umulig å gardere seg mot alle tap, har DnB NOR fastsatt at risikojustert kapital skal tilsvare 99,97 prosent av mulige tap med en tidshorisont på ett år. Det er et nivå som samsvarer med målsettingen om Aa-gradering for ordinære langsiktige innlån. Risikojustert kapital og gjennomsnittlige tap over en normal konjunktursyklus inngår i beregningen av risikojustert avkastning, som er et viktig økonomisk styringsparameter i den interne styringen av DnB NOR-konsernet. Beregningen inngår i den finansielle planleggingen for forretningsområdene og rapporteres kvartalsvis. Risikojustert avkastning er et måleparameter i prisingsmodeller og rapporteres månedlig i automatiserte styringssystemer som omfatter en stor del av kredittporteføljen. Risikojustert kapital benyttes også som beslutningsstøtte for risikostyring. Risikojustert kapital er et mål på tapsrisikoen som ulike forretningsaktiviteter medfører. Risikojustert kapital gjør det mulig å sammenligne risiko på tvers av risikoformer og forretningsområder. Statistiske metoder er lagt til grunn for beregning av risikojustert kapital. Beregningen forutsetter likevel bruk av noe skjønn og anslag. Likhetstrekkene mellom rammeverket for risikojustert kapital og kapitaldekningsregelverket øker etter hvert som en større del av konsernet IRB-rapporteres. De underliggende risikodriverne for kreditt, dels også operasjonell risiko, er langt på vei de samme. Sikkerhetsnivået er imidlertid forskjellig, og risikojustert kapital gir en mer konservativ beregning. DnB NOR beregner risikojustert kapital for følgende risikokategorier: kredittrisiko, markedsrisiko, markedsrisiko i livsforsikring, forsikringsrisiko, operasjonell risiko og forretningsrisiko. Det oppstår en betydelig diversifiseringseller porteføljeeffekt når risikoene vurderes sammen, fordi det er svært usannsynlig at alle tapshendelser inntreffer samtidig. I en nedgangsperiode vil stort sett de fleste områder bli påvirket negativt av konjunkturen, men det er likevel en diversifiseringseffekt ettersom ikke alle områder blir truffet like hardt. Diversifiseringseffektene mellom risikokategorier og forretningsområder innebærer at konsernets risikojusterte kapital blir betydelig lavere enn om forretningsområdene hadde vært selvstendige selskaper. Risikonivå Ved utgangen av 2010 var netto risikojustert kapital for konsernet beregnet til 59 milliarder kroner, en nedgang på 3 milliarder sammenlignet med ett år tidligere. Risikojustert kapital for kreditt var 45 milliarder kroner, 5 milliarder lavere enn et år tidligere. Nedgangen reflekterer en generell forbedring i økonomien og redusert sannsynlighet for mislighold i kredittporteføljene. Tabell. Risikojustert kapital for DnB NOR-konsernet Beløp i milliarder kroner 31. des des Kredittrisiko 45,5 50,9 Markedsrisiko 4,9 3,7 Markedsrisiko i livsforsikring 12,9 10,3 Forsikringsrisiko 1,8 1,6 Operasjonell risiko 7,7 7,2 Forretningsrisiko 4,5 4,1 Brutto risikojustert kapital 77,3 77,6 Diversifiseringseffekt P1)P (18,5) (16,2) Netto risikojustert kapital 58,8 61,5 Diversifiseringseffekt i prosent av brutto risikojustert kapital P1)P 23,9 20,8 1) Diversifiseringseffekten gjelder den risikoreduserende effekten konsernet oppnår ved å arbeide innen flere områder som ikke kan påregnes å medføre uventede tap samtidig. Kredittveksten i bedriftsmarkedet både i Norge og internasjonalt tok seg noe opp gjennom 2010 sammenlignet med Samtidig ble kredittkvaliteten forbedret både i form av redusert sannsynlighet for mislighold og reduserte faktiske tapsavsetninger. Tapene innenfor shipping forble lave til tross for betydelige leveranser av nye skip

17 H Styring og kontroll av risiko, kapitalisering 16 innenfor de fleste segmenter. Kina og andre asiatiske land opprettholdt den økonomiske veksten og sikret en tilfredsstillende utnyttelse av flåten. Kredittkvaliteten ble forbedret i den delen av porteføljen som er avhengig av utviklingen i norsk økonomi, primært lån til personmarkedet og til små og mellomstore bedrifter i Norge. Den internasjonale finanskrisen påvirket i liten grad norske privathusholdninger. Året var preget av fortsatt lav arbeidsledighet, god lønnsutvikling, lav boliglånsrente og økning i boligprisene. Boliglånsporteføljen viste stabil vekst i Konsernet er i noen grad rammet av den fortsatt svake utviklingen i internasjonal økonomi, spesielt i de baltiske landene. Nedskrivningene i DnB NORD ble imidlertid redusert i 2010, og økonomien i Baltikum viser tegn til å stabilisere seg. Det ble foretatt moderate nedskrivninger på porteføljen av utlån til norske bedrifter, mens det i personkundemarkedet i Norge var svært lave nedskrivninger. Konsernet nedla i 2010 et betydelig arbeid for å sikre verdien av utsatte engasjementer. Svært mange utsatte engasjementer ble restrukturert med positivt resultat. Fortsatt vil det være usikkerhet knyttet til DnB NORD, der den økonomiske utviklingen i de baltiske landene vil være avgjørende for nedskrivningsbehovet. Risikojustert kapital for markedsrisiko økte fra 3,7 milliarder kroner ved utgangen av 2009 til 4,9 milliarder ved utgangen av Økningen skyldtes hovedsakelig oppskriving av verdien på egenkapitalinvesteringer. Renterisikoen var moderat gjennom året, og ved årsskiftet tilsvarte risikoen 348 millioner kroner i redusert verdi ved et parallelt skift i rentekurven på et prosentpoeng i ugunstig retning i alle valutaer. Også valutarisikoen og risikoen på egenkapitalinstrumenter var moderat gjennom hele året. Likviditetsrisiko kvantifiseres ikke ved beregning av risikojustert kapital. DnB NORs likviditetssituasjon ved utgangen av 2010 var god. Gjennomsnittlig restløpetid på porteføljen av senior obligasjonsgjeld var ved årsskiftet 3,6 år, en økning fra 3,0 år ett år tidligere. DnB NOR tilstreber en god og jevn forfallsstruktur for innlån over den kommende femårsperioden. Gjennom året var de kortsiktige markedene for innlån stabilt gode for banker med god kredittrating, og tilgang på innlånsvolumer med forskjellige løpetider var på et tilnærmet normalnivå. Gruppen av internasjonale banker som var ansett som godt kvalifiserte, ble imidlertid større i løpet av året, slik at konkurransen om innlån økte noe. I hovedsak var tilgangen til langsiktig finansiering god for finansielt sterke banker. Imidlertid bidro usikkerheten rundt europeisk statsgjeld til tidvis store utslag i prisnivåene. Dette gjorde at markedene fortsatt var krevende ved utgangen av året. DnB NOR-konsernets risikojusterte kapital for markedsrisiko i livsforsikring var på 12,9 milliarder kroner ved utgangen av 2010, sammenlignet med 10,3 milliarder ved utgangen av En betydelig økning i eksponeringen mot aksjemarkedet bidro til økningen i risikojustert kapital. Ved utgangen av 2010 var den gjennomsnittlige garanterte årlige avkastningen på 3,3 prosent. Rentenivået på 10- års norske statsobligasjoner falt fra 4,2 prosent ved utgangen av 2009 til 3,7 prosent ved årsslutt Det medførte at den samlede langsiktige finansielle risikoen i Vital økte noe. DnB NOR-konsernets risikojusterte kapital for forsikringsrisiko var 1,8 milliarder kroner ved utgangen av 2010, sammenlignet med 1,6 milliarder ved utgangen av Forsikringsrisiko i livsforsikring er i hovedsak knyttet til behovet for avsetninger til økte fremtidige utbetalinger som følge av at gjennomsnittlig levealder har økt. Risikojustert kapital ble ved utgangen av 2010 beregnet til 1 milliard kroner, omtrent det samme som ved utgangen av Risikojustert kapital i DnB NOR Skadeforsikring ble beregnet til 0,8 milliarder kroner. I 2010 ble det meldt 454 operasjonelle tapshendelser med et samlet netto tap på 182 millioner kroner. Potensielt tap knyttet til de samme hendelsene utgjorde i underkant av 1,3 milliarder kroner. Dette er på samme nivå som tidligere perioder. Beregningsgrunnlaget for den formelle kapitaldekningen var milliarder kroner ved utgangen av 2010, en reduksjon på 2 prosent fra Overgangsreglene som er videreført til utgangen av 2011, tillater en maksimal reduksjon i risikovektet volum på 20 prosent. Denne grensen var effektiv ved utgangen av Kjernekapitaldekningen utgjorde 10,1 prosent ved utgangen av 2010, sammenlignet med 9,3 prosent året før. Uten overgangsregelen ville kjernekapitaldekningen ha vært på 10,9 prosent. Total kapitaldekning utgjorde 12,4 prosent ved utgangen av 2010.

18 Opplysninger om risikokategorier 17 Generelt om kredittrisiko Opplysninger om risikokategorier Generelt om kredittrisiko Mislighold og nedskrivninger På hver balansedag vurderer konsernet om det foreligger objektive indikasjoner på at de finansielle eiendelene har vært utsatt for verdifall. Objektive indikasjoner for verdifall på utlån omfatter vesentlige finansielle problemer hos debitor, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd, tilfeller der det anses som sannsynlig at debitor vil innlede gjeldsforhandling eller andre konkrete forhold som har inntruffet. Reforhandling av lånebetingelser for å underlette låntagers stilling regnes som en objektiv indikasjon på verdifall. Nedskrivninger av andre finansielle eiendeler resultatføres der de etter sin art hører hjemme. Dersom objektive bevis for verdifall kan identifiseres, beregnes nedskrivning på utlån som forskjellen mellom regnskapsført verdi i balansen og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med lånets effektive rente. I samsvar med IAS 39 legges beste estimat til grunn for vurdering av fremtidige kontantstrømmer. Vurderingen baseres på erfaringsmateriale og skjønn både om fremtidig makroøkonomisk utvikling og utvikling for de utsatte engasjementene. Estimatene er et resultat av en prosess som involverer forretningsområdene og sentrale kredittmiljøer, og representerer beste skjønn basert på de forhold som var inntrådt på balansedagen. Ved vurdering av nedskrivning på utlån vil det hefte usikkerhet både ved identifisering av utlån hvor verdiene er svekket, estimeringen av beløp og tidspunkt for fremtidige kontantstrømmer herunder vurdering av sikkerheter. Den effektive renten som benyttes for neddiskontering blir ikke justert som følge av endring i lånets kredittrisiko og lånebetingelser som følge av at objektive indikasjoner på verdifall er identifisert. Individuelle nedskrivninger på utlån reduserer engasjementenes regnskapsførte verdi i balansen, og periodens endringer i vurdert verdi resultatføres under "Nedskrivninger på utlån og garantier". Utlån og andre engasjementer hvor betalingsbetingelsene misligholdes klassifiseres som misligholdte, med mindre forholdet vurderes å være forbigående. Engasjementene klassifiseres som misligholdte senest 90 dager etter formelt betalingsmislighold. Garantier er misligholdte når ansvar er gjort gjeldende overfor banken. Lån, garantier og lignende som er klassifisert som høyrisiko uten å være misligholdt, er gjenstand for særskilt overvåkning og vurdering av tapsrisiko. Utlån som ikke har vært gjenstand for individuelle vurderinger for verdifall, vurderes samlet i grupper. Utlån som er vurdert individuelt, men hvor nedskrivning ikke er foretatt blir også vurdert i grupper. Vurderingen baseres på objektive bevis for verdifall som har inntruffet på balansedagen og som kan knyttes til gruppen. Gruppene er definert som utlån med like risiko- og verdiegenskaper basert på inndeling av kundene etter hovedsektorer eller hovednæringer samt risikoklasse. Beregning av nedskrivningsbehov foretas per kundegruppe med utgangspunkt i estimater for konjunktursituasjonen samt tapserfaring for de respektive kundegruppene. Estimert konjunktursituasjon uttrykt ved en konjunkturindikator, beregnes for de enkelte kundegruppene basert på ekstern informasjon om markedene. Det benyttes ulike parametere avhengig av kundegruppe. Sentrale parametere er produksjonsgap som er et mål på kapasitetsutnyttelse i økonomien, boligprisutvikling og fraktrater innenfor shipping. Konjunkturindikatorene som benyttes viser god korrelasjon med historiske nedskrivninger. Gruppenedskrivninger reduserer engasjementenes regnskapsførte verdi i balansen og periodens endringer resultatføres under "Nedskrivninger på utlån og garantier". Gruppenedskrivningene er, på samme måte som individuelle nedskrivninger, basert på neddiskonterte kontantstrømmer. Grunnlaget for neddiskonteringen er observerte erfaringstall fra individuelle nedskrivninger. Det beregnes renter på nedskrevne gruppevurderte engasjementer etter samme prinsipper og basert på samme erfaringsgrunnlag som for individuelt vurderte engasjementer. Tabellene nedenfor viser konsernets engasjementstyper fordelt på og utenfor balansen og etter kundegrupper og geografi. Tabellene viser også samlede engasjementsbeløp med verdifall og nedskrivninger samt gjennomsnittlige størrelser i løpet av perioden. Engasjementstypene er i tillegg fordelt etter løpetid.

19 Opplysninger om risikokategorier 18 Generelt om kredittrisiko Engasjementer fordelt på kundegrupper 1) DnB NOR-konsernet Utlån og fordringer Garantier 2) Utrukne kreditter 3) Sum engasjementer Beløp i millioner kroner Personmarkedet Shipping (utenriks sjøfart) Eiendomsdrift Industri Tjenesteyting Handel Olje og gass Transport og kommunikasjon Bygg og anleggsvirksomhet Kraft og vannforsyning Fiske og fangst Hotell og restaurant Jordbruk og skogbruk Offentlig forvaltning Øvrige kundegrupper Sum kunder, nominell hovedstol etter individuelle nedskrivninger Gruppenedskrivninger, kunder + Øvrige verdiendringer Utlån til kunder *) Gjennomsnitt (207) Kredittinstitusjoner, nominell hovestol etter individuelle nedskrivninger Øvrige verdiendringer Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner *) Gjennomsnitt ) Inndelingen i kundegrupper er basert på Statistisk Sentralbyrås standard for sektor- og næringsgruppering. 2) Rembursforpliktelser som ikke er knyttet til vareleveranser er fra 2010 omklassifisert fra rembursforpliktelser til kontraktsgarantier. Historikk er omarbeidet tilsvarende. 3) Udisponerte kredittrammer er endret i samsvar med definisjonen etter Basel II. Tallene for 2009 er derfor økt med 33 milliarder kroner Misligholdte og nedskrevne engasjementer fordelt på kundegrupper Netto misligholdte og nedskrevne engasjementer utgjorde til sammen 18,4 milliarder kroner ved utgangen av 2010, sammenlignet med 19,1 milliarder ett år tidligere. Misligholdte, ikke nedskrevne engasjementer utgjorde 2,3 milliarder kroner ved utgangen av 2010, en reduksjon på 2,4 milliarder fra utgangen av I prosent av utlånsvolumet utgjorde misligholdte, ikke nedskrevne engasjementer 0,2 prosent ved utgangen av 2010, sammenlignet med 0,4 prosent ett år tidligere. DnB NOR-konsernet Brutto nedskrevne Samlede individuelle Netto nedskrevne engasjementer nedskrivninger engasjementer Beløp i millioner kroner Personmarkedet 2) 3) Shipping (utenriks sjøfart) Eiendomsdrift Industri Tjenesteyting Handel Olje og gass Transport og kommunikasjon Bygg og anleggsvirksomhet Kraft og vannforsyning Fiske og fangst Hotell og restaurant Jordbruk og skogbruk Offentlig forvaltning Øvrige kundegrupper Sum kunder Kredittinstitusjoner Totalt nedskrevne lån og garantier Misligholdte lån og garantier uten nedskrivninger 2) Totalt misligholdte og nedskrevne engasjementer

20 Opplysninger om risikokategorier 19 Generelt om kredittrisiko Engasjementer fordelt på geografiske områder 1) Tabellen nedenfor viser konsernets eksponering i forskjellige geografiske områder. DnB NOR-konsernet Utlån og fordringer Garantier 2) Utrukne kreditter 3) Sum engasjementer Beløp i millioner kroner Oslo Østlandet og Sørlandet Vestlandet Nord-Norge og Midt-Norge Sum Norge Sverige Storbritannia Vest-Europa for øvrig Russland Estland Latvia Litauen Polen Øst-Europa for øvrig Sum Europa utenom Norge USA og Canada Bermuda og Panama 4) Latin-Amerika Sum Amerika Singapore 4) Hong Kong Asia Sum Asia Liberia 4) Afrika Australia, New Zealand og Marshalløyene 4) Sum utlån og garantier 5) Individuelle nedskrivninger Gruppenedskrivninger Øvrige verdiendringer ( 207) Utlån og garantier ) Basert på kundens adresse. 2) Rembursforpliktelser som ikke er knyttet til vareleveranser er fra 2010 omklassifisert fra rembursforpliktelser til kontraktsgarantier. Historikk er omarbeidet tilsvarende. 3) Udisponerte kredittrammer er endret i samsvar med definisjonen etter Basel II. Tallene for 2009 er derfor økt med 33 milliarder kroner. 4) Gjelder shippingengasjementer. 5) Alle beløp representerer henholdsvis utlån og garantier før fradrag for individuelle nedskrivninger.