Møtebok for Formannskapet

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Møtebok for Formannskapet Møtedato: Møtested: Røsvatn Møtetid: Kl. 09:00-12:00 Følgende medlem møtte Asgeir Almås Lisbeth Krutnes Trine Bolstad Harald Lie Malin Torgersen Parti AP AP HBL SP SP Andre som møtte: Mona V. Larsen Stian Skjærvik Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 066/16 Deling av landbrukseiendom 067/16 Støtte til aktiviteter for ungdom 068/16 Høring Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv 069/16 Budsjettreguleringer /16 Revidering av Delegeringsreglement. 071/16 Høring - Endringer i politiets lokale tjenestestedsstruktur. 072/16 Eiendomsskatt - Statnett-sak 073/16 Budsjett /16 Bosetting av flyktninger /16 Revidering av finansreglementet /16 Høring - Forvaltningsplan for rovvilt i region 7 - Nordland 077/16 Boligpolitisk plan- årlig rullering av tiltaksplanen Underskrifter:

2 Hattfjelldal kommune ArkivKode: GBNR - 81/2 1/314 1/316 1/317 1/165 1/275 10/71 Arkivsak: <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/7215 Saksbehandler: Ragnhild Haugen Dato: Deling av landbrukseiendom Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Formannskapet /16 Rådmannens innstilling Johan Granmo sin søknad om deling av landbrukseiendommen gnr 81 bnr 2 innvilges, jf. jordloven 12. Gnr 1 bnr 165, 314, 316 og 317 fradeles gnr 81 bnr 2 og etableres som en egen landbrukseiendom i registeret. Vedtaket er begrunnet med at landbrukseiendommen har vært drevet som to uavhengige driftsenheter og vedtaket fører ikke til endringer eller ulemper for landbruket. Tiltaket vil ivareta fremtidige generasjoners behov. Det settes som vilkår at erverver av gnr 1 bnr 165, 314, 316 og 317 inngår i samdrifta Hattfjelldal Melk DA og at arealet stilles til disposisjon for samdrifta. Vedtaks som innstilling fra Hovedutvalg næring, natur og miljø Johan Granmo sin søknad om deling av landbrukseiendommen gnr 81 bnr 2 innvilges, jf. jordloven 12. Gnr 1 bnr 165, 314, 316 og 317 fradeles gnr 81 bnr 2 og etableres som en egen landbrukseiendom i registeret. Vedtaket er begrunnet med at landbrukseiendommen har vært drevet som to uavhengige driftsenheter og vedtaket fører ikke til endringer eller ulemper for landbruket. Tiltaket vil ivareta fremtidige generasjoners behov. Det settes som vilkår at erverver av gnr 1 bnr 165, 314, 316 og 317 inngår i samdrifta Hattfjelldal Melk DA og at arealet stilles til disposisjon for samdrifta. Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Side 2

3 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM- 038/16 Innstilling: Johan Granmo sin søknad om deling av landbrukseiendommen gnr 81 bnr 2 innvilges, jf. jordloven 12. Gnr 1 bnr 165, 314, 316 og 317 fradeles gnr 81 bnr 2 og etableres som en egen landbrukseiendom i registeret. Vedtaket er begrunnet med at landbrukseiendommen har vært drevet som to uavhengige driftsenheter og vedtaket fører ikke til endringer eller ulemper for landbruket. Tiltaket vil ivareta fremtidige generasjoners behov. Det settes som vilkår at erverver av gnr 1 bnr 165, 314, 316 og 317 inngår i samdrifta Hattfjelldal Melk DA og at arealet stilles til disposisjon for samdrifta. Formannskapet : Møtebehandling: Hovedutvalg næring, natur og miljø sin innstilling enstemmig vedtatt. FS- 066/16 Vedtak: Johan Granmo sin søknad om deling av landbrukseiendommen gnr 81 bnr 2 innvilges, jf. jordloven 12. Gnr 1 bnr 165, 314, 316 og 317 fradeles gnr 81 bnr 2 og etableres som en egen landbrukseiendom i registeret. Vedtaket er begrunnet med at landbrukseiendommen har vært drevet som to uavhengige driftsenheter og vedtaket fører ikke til endringer eller ulemper for landbruket. Tiltaket vil ivareta fremtidige generasjoners behov. Det settes som vilkår at erverver av gnr 1 bnr 165, 314, 316 og 317 inngår i samdrifta Hattfjelldal Melk DA og at arealet stilles til disposisjon for samdrifta. Side 3

4 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Deling av landbrukseiendom/opprettelse av ny landbrukseiendom Selskapsavtale Vedlegg Oversiktskart Saksdokumenter i arkivsaken: Deling av landbrukseiendom/opprettelse av ny landbrukseiendom Habilitet: Ingen kjent administritativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Johan Granmo søker om deling av landbrukseiendom. Areal som ligger i Hattfjelldal sentrum skal fradeles grunneiendommen på Granmoen slik at disse kan drives som to uavhengige enheter. Tiltaket er i tråd med gjeldende selskapsavtale mellom søker og bedriften Hattfjelldal Melk DA og det vil ikke medføre endringer av eksisterende forhold, annet enn eierskapsmessig. Saksopplysninger: Hattfjelldal melk DA er en samdrift med melkeproduksjon som ble startet i De tre aktive deltakerne i samdrifta kjøpte en del jord og kvote og fikk da lik melkekvote i samdrifta. Arealet som Granmo kjøpte for bruk i samdrifta ble tillagt hans eksisterende landbrukseiendom på Granmoen, gnr 81 bnr 2. Alle kjøpte og eksisterende teiger har eget matrikkelnummer og er ikke krevd sammenslått. Arealet som ligger i Hattfjelldal sentrum brukes av samdrifta, mens arealet på gården Granmo brukes til egen produksjon. Dette er også beskrevet i samdriftsavtalen 8 tredje ledd. Det er nå, på grunn av generasjonsskifte, nødvendig å dele landbrukseiendommen da erverver kun skal overta Granmo s andel i samdrifta. Gården Granmo er tiltenkt søkers andre sønn som på sikt kan overta denne og drive egen produksjon her. Eiendommer som søkes fradelt gnr 81 bnr 2 og slått sammen til en ny landbrukseiendom: Gnr Bnr Vurdering: Jordloven 12 tredje ledd: «Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova». Siden 2011 har søker hatt en heltidsansatt (Anders Granmo) som har utført det daglige arbeidet i søkers andel av samdriften. Det anses her som en driftsmessig god løsning å dele eiendommen slik at driver (Anders Granmo) kan eie sin andel. Etter jordlovens formålsparagraf skal fremtidige generasjoners behov ivaretas. Ved innvilgelse av søknad anses det her som at fremtidige generasjoners behov blir ivaretatt. Jordloven 12 sjette ledd: «Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen Side 4

5 eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining.» Selv om flere eiendommer er på «same eigarhand», kan de ikke automatisk regnes som en driftsenhet i jordlovens forstand. Det må foretas en konkret og individuell vurdering. Det er ikke nok at de er egnet til å drives sammen. En må være spesielt nøye med vurderingen der eiendommene er kommet på samme eierhånd ved en tilfeldighet. Ved vurderingen av om en kan regne eiendommene som en driftsenhet er det av betydning om de ulike eiendommene ligger slik til at de rent faktisk egner seg for å drives sammen. Den driftsmessige avstanden er et moment i vurderingen. Det samme er om eiendommene har vært drevet sammen. Det er ikke noe krav om at eiendommene skal være drevet sammen en viss tid. I dette tilfellet har eiendommen vært drevet som to driftsenheter, men med en eier, Johan Gramno. Fylkesmannen har i tlf-samtale med saksbehandler avgjort at at eiendommen gnr 81 bnr 2 og resterende tilleggsareal i sentrum ikke kan regnes som én driftsenhet, og deling anses dermed som kurant. Gnr 1 bnr 275 inngår ikke i landbrukseiendommen gnr 81 bnr 2 og vil derfor ikke omfattes av vedtaket. Eiendommen kan skjøtes over til erverver på vanlig måte. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saks- og møtekostnader. Konklusjon/anbefaling: Saksbehandler legger fram ett alternativ til vedtak: Johan Granmo sin søknad om deling av landbrukseiendommen gnr 81 bnr 2 innvilges, jf. jordloven 12. Gnr 1 bnr 165, 314, 316 og 317 fradeles gnr 81 bnr 2 og etableres som en egen landbrukseiendom i registeret. Vedtaket er begrunnet i at landbrukseiendommen her vært drevet som to uavhengige driftsenheter og vedtaket fører ikke til endringer eller ulemper for landbruket. Tiltaket vil ivareta fremtidige generasjoners behov. Det settes som vilkår at erverver av gnr 1 bnr 165, 314, 316 og 317 inngår i samdrifta i Hattfjelldal Melk DA og at arealet driftes av samdrifta. Side 5

6 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FE - 223, FA - C21 <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/8486 Saksbehandler: Benny Gullholm Dato: Støtte til aktiviteter for ungdom Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar med bakgrunn i forslag fra ungdomsrådet at bevilgningen til ungdomsrettet tiltak skal fordeles slik: Hattfjelldal Friidrett 15000,- Ungdomsklubben Madamax 15000,- Hattfjelldal Ungdomsråd 13700,- Tilskuddene belastes kto Formannskapet : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS- 067/16 Vedtak: Formannskapet vedtar med bakgrunn i forslag fra ungdomsrådet at bevilgningen til ungdomsrettet tiltak skal fordeles slik: Hattfjelldal Friidrett 15000,- Ungdomsklubben Madamax 15000,- Hattfjelldal Ungdomsråd 13700,- Tilskuddene belastes kto Side 6

7 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om støtte til ungdomsaktiviteter i Hattfjelldal kommune Søknad om støtte til ungdomsaktiviteter i Hattfjelldal kommune Habilitet: Oppsummering av saken: Kommunestyret har vedtatt (KS 037/13) at det stilles til rådigheten ramme på kr ,- pr år fra og med 2014 som ungdomsrådet kan dele ut til prosjekter som de tror vil skape et godt ungdomsmiljø. Ungdomsrådet har tidligere i år delt ut kr ,- til konfirmant turen. Saksopplysninger: Siden ungdomsrådet har ubrukte midler igjen, gikk vi ut og informerte om midler til ungdomsaktiviteter. Siste søknadsfrist ble satt til 26.0ktober. Det kom inn 2 søknader Hattfjelldal Friidrett: Hattfjelldal Friidrett søker om midler til å sende 7 ungdommer til UM i Bærum, for å konkurrere med/mot de beste i landet i sin aldersgruppe Søknadsum:20600,- Ungdomsklubben Madamax: Ungdomsklubben søker om midler til å ha aktivitet/temakvelder, samt julebord, grillkveld og besøke ungdomsklubben Frisco på Trofors. Ungdomsklubben har en brukergruppe på ungdommer Søknadsum: 15000,- Vurdering: Her kommer det fram fra søknadene forskjeller på søknadssum og størrelse på brukergruppene, som virker veldig skeivt. En diskusjon om søknadene og bruk av rest midlene kom vi fram til 3 alternativ: Alternativ 1: Dele restsummen likt på begge søkerne 21850,- pr søker. Alternativ 2: 15000,- til hver av søkerne, og restsummen på 13700,- bruker ungdomsrådet på egne arrangement, eventuelt innkjøp av utstyr som ungdom kan låne. Alternativ 3: Innvilg søknadene til søkerne ,- til Hattfjelldal Friidrett, 15000,- til Ungdomsklubben Madamax, og resterende beløp til ungdomsrådets eget arrangement, eventuelt innkjøp av utstyr som ungdom kan låne. Ungdomsrådet foreslår å bruke restmidlene til arrangement i egen regi, som kinotur eller bowling. Og gjøre innkjøp av utstyr som kan lånes ut, som promillebriller eller klær til paintball. Et av målene for et ungdomsråd, er å få medvirkning/medbestemmelse i saker som gjelder ungdom. Ved denne søkerunden, ble ungdom oppfordret til å være delaktige i søkeprosessen. Ut fra søknadene har ungdommene deltatt helt og delvis i søknadene. Noe som er positivt, da de får erfaring med å skrive søknader og det er en del av forberedelsene til en aktivitet. Administrative og økonomiske konsekvenser: Side 7

8 Kontering: Konklusjon/anbefaling: Ungdomsrådet var enstemmig for å foreslå alternativ 2 Hattfjelldal Friidrett 15000,- Ungdomsklubben Madamax 15000,- Hattfjelldal Ungdomsråd 13700,- Side 8

9 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE - 000, TI - &13 Arkivsak: <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/8518 Saksbehandler: Ragnhild Haugen Dato: Høring Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommune støtter ikke forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling. Kommunen støtter heller ikke forslaget om å overføre føring av matrikkelen til Kartverket. De viktigste argumentene mot forslaget er at oppgaven ikke egner seg for markedet, de negative konsekvensene dette vil ha for matrikkelen, samt for kommunens samlede drift. Kommunalt ansvar for eiendomsoppmåling fungerer godt i Hattfjelldal kommune og kommune- Norge generelt, sett i betrakting av vår historie, bosettingsmønster, geografi og en bevissthet om eiendomsgrenser som felles offentlig infrastruktur. Hverken ventetid, pris eller kvalitet er saklige argument mot dagens organisering. Det er lite som taler for at oppgavene samla sett blir billigere, bedre eller generelt mer tilgjengelige, ved å oppheve det kommunale ansvaret. Formannskapet : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS- 068/16 Vedtak: Hattfjelldal kommune støtter ikke forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling. Kommunen støtter heller ikke forslaget om å overføre føring av matrikkelen til Kartverket. De viktigste argumentene mot forslaget er at oppgaven ikke egner seg for markedet, de negative konsekvensene dette vil ha for matrikkelen, samt for kommunens samlede drift. Kommunalt ansvar for eiendomsoppmåling fungerer godt i Hattfjelldal kommune og kommune- Norge generelt, sett i betrakting av vår historie, bosettingsmønster, geografi og en bevissthet om eiendomsgrenser som felles offentlig infrastruktur. Hverken ventetid, pris eller kvalitet er saklige argument mot dagens organisering. Det er lite som taler for at oppgavene samla sett blir billigere, bedre eller generelt mer tilgjengelige, ved å oppheve det kommunale ansvaret. Side 9

10 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Høring Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv. Saksdokumenter i arkivsaken: Høringsnotat Regjeringen åpner for privat oppmåling av eiendommer Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet Oppsummering av saken: Regjeringen foreslår nå å fjerne det kommunale ansvaret for oppmåling av nye eiendommer. Det foreslås at Staten skal overta føring av matrikkelen og at det skal etableres en privat bransje for eiendomsoppmåling. Forslagene er sendt på høring, med frist 21. november. Bakgrunnen for høringsforslaget fra regjeringen er et dok 8-forslag fra Stortinget. 4 representanter for de borgerlige partiene fremmet forslag om at regjeringa skulle utrede forslag om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling. Begrunnelsen var at gebyrene varierer fra kommune til kommune, at det var lang ventetid og at man ønsket et skille mellom myndighet (PBL) og tjenesteproduksjonen. Forslaget ble behandlet i Energi- og miljøkomiteen. Flertallet, ved Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, gjorde følgende vedtak (I): Stortinget ber regjeringen om å utrede forslag om hvordan eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere sertifiseringsordning for tilbydere av eiendomsoppmåling Kristelig Folkeparti snudde i denne saken og sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ga de ikke sin tilslutning til forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsmåling. Saksopplysninger: Historikk. Da lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) trådte i kraft i 1980, fikk vi for første gang en felles lov for hele landet. Kommunene fikk ansvar for oppmåling (kartforretning) og for registering. Før 1980 ble arbeidet med deling av eiendommer som regel utført av skylddelingsmenn, som anga tomtene med skritt, metermål o.l. Større byer hadde egne oppmålingsfolk som utførte dette arbeidet. Et lovutvalg foreslo i NOU 1999:1 Ny lov om eiendomsregistrering at oppmåling av eiendommer og grenser skulle utføres av private landmålere, mens kommunene fortsatt skulle føre matrikkelen. Forslaget ble lagt fram av regjeringen Bondevik II og vedtatt av Stortinget våren Kommunene kunne vedta kommunalt oppmålingsmonopol. Vedtaket om privat eiendomsoppmåling, ble ikke satt i kraft. Ved nytt lovvedtak i 2007 ble loven etter forslag av regjeringen Stoltenberg II endret slik at kommunene fortsatt skulle ha ansvaret for eiendomsoppmålingen, jf. Ot.prp. nr. 57 ( ). Saksbehandlingsreglene i loven ble satt i kraft 1. januar Matrikkelloven avløste fra det tidspunktet delingsloven. Kort oppsummering av departementets forslag. Kommunal- og moderniseringsdepartementet la ut sitt forslag på høring 19. august. Departementet begrunner forslaget til privatisering med at det vil bli enklere for grunneiere å få tilgang til landmåling, det blir billigere og vi får utviklet en ny bransje i Norge. Kommunal- og moderniseringsminister Sanner uttaler i en pressemelding: «Vi vil få en mer fleksibel og effektiv Side 10

11 organisering av eiendomsoppmålingen. Personer og bedrifter vil få valgfrihet og vi forenkler systemet med registrering av eiendomsopplysninger, konkurranse og fri prisdannelse på oppmålingsdelen. Å samle mer av ansvaret for eiendomsregistreringen hos Kartverket vil effektivisere arbeidet og sikre ensartet føring av eiendom. Det vil også forenkle samordningen og forbedre kvaliteten.» Departementet viser også til hvordan eiendomsoppmåling er organisert i andre europeiske land, og foreslår at arbeidet skal utføres av en privat og autorisert landmåler, men også kommunene kan fortsette med oppmåling, men da i konkurranse med private firma. I forhold til konsekvenser av forslaget, mener departementet at det kan bli dyrere å få målt opp tomter, men at det kan gå raskere. Både kjøreavstand og merverdiavgift vil fordyre en del tomter, mens tomter i utbyggingsfelt trolig vil bli billigere. I forhold til kommunene, ser departementet at det kan være en fare for at mange kommuner vil miste fagfolk og kompetanse. Kommunene vil fortsatt ha ansvaret for annet matrikkelarbeid, som adressering og føring av bygningsopplysninger. Departementet anslår at virkningen av forlaget vil bli til ca. 100 mill. kr i tap for kommunesektoren som helhet. Samtidig reduseres kommunebudsjettene i samme størrelsesorden, slik at dette balanseres over tid. Det vil likevel være et budsjettproblem for kommunesektoren som helhet, at den negative virkningen kommer umiddelbart, mens den positive kommer over mange år. Departementet anslår at kostnadene ved å overta matrikkelføringa vil bli ca. 160 millioner kroner, men at det blir en viss effektiviseringsgevinst og at Kartverkets økte kostnader til matrikkelføring og autorisasjon vil dekkes av gebyrer. Vurdering: Bakgrunnen for forslaget. I flg. spørreundersøkelser og KOSTRA tall, viser det seg at over 90 % av nye boligtomter i 2015, var godt innenfor lovens saksbehandlingsfrist på 16 uker. Oppmålingsgebyr for «standard boligtomt» i 2015 var for de aller fleste kommuner mellom , slik at argumentene om raskere saksbehandlingstid og store sprik i gebyrene, har liten faglig begrunnelse. Manglende evaluering av dagens ordning. Det har vært reist kritikk mot departementet for ikke å følge opp Stortingsvedtaket om å utrede eiendomsmålingen. Kritikken går på at organiseringen av eiendomsoppmåling ikke er utredet, men at høringen går rett på å anbefale en privatisering av dagens ordning. Saken er i tillegg svært fattig på dokumentasjon av påstander som lang ventetid og høye gebyrer. Høringsforslaget tilpasset storbyene.. Dette er et forslag spesialtilpasset Oslo og storbyenes utfordringer. Å oppheve den kommunale landmålingsordningen vil kunne skape vanskeligere tilgang på landmåling for brukerne, spesielt i grisgrendte strøk. Et privat firma må samle opp flere oppdrag i samme området før de drar ut. I slike tilfeller vil privatisering kunne øke ventetiden for kunden. I store byer, vil dette ikke være et problem, men Norge består i dag av flest små og mellomstore kommuner. Rådmannen vil hevde at de fleste grunneiere som ønsker å fradele tomter i Hattfjelldal, blir godt hjulpet og er fornøyde med den servicen kommunen tilbyr. I tillegg tilbyr eiendomsmeglere og advokater bistand innen det fagfeltet departementet etterspør. Det tyder på at regjeringens forslag om privatisering er basert på et prinsipielt ønske, og ikke et krav fra forbrukere eller kommuner. Høringsforslaget innebærer ekstra økonomisk belastning for kundene. Rådmannen er enig med departementet at tomtemåling kan bli dyrere med det nye forslaget. Et firma skal ha fortjeneste, og med både merverdiavgift og reisetid, vil dette fordyre oppmålinga. Kommunene eller kartverket skal ha gebyr for matrikkelføringa, og kommunene vil ta betalt for dokumentasjon som er nødvendig for å gjennomføre oppmålingsforretninga. Sammenlignet med andre land har Norge et unøyaktig eiendomskart. Det meste av grenser Side 11

12 utenfor tettbygd strøk er ikke oppmålt, og krever ofte mye arbeid for å få plassert. Etter hvert dør lokalkunnskapen om disse gamle grensene ut, og det er disse unøyaktige grensene som er hovedårsaken til at Norge har relativt mange rettstvister innen dette området. Også norske bysentrum kan ha unøyaktig eiendomskart. Mange av kvartalene i byene ble etablert tidlig, og selv om det ble laget kvartalskart og målebrev, byr det på problemer å rekonstruere tomter inne i byene. Man må som hovedregel rekonstruere hele kvartalet og fordele tidligere unøyaktige målinger, slik at de «siste» tomtene ikke skal miste flere kvadratmeter. Dette er et arbeid som kommunene i dag gjør, men som kan bli vanskelig å gi anbud på. Det enkleste og billigste er jo bare å måle enkelttomta, og overlate problemene til neste. Kommunene mister fagpersoner. Rådmannen frykter at forslaget innebærer en fare for å miste fagpersoner og kompetanse. I Norge er det ca. 60 personer i private firma som har gjennomført oppmålingsforretninger. Når det på landsbasis skal gjennomføres oppmålingsforretninger, sier det seg selv at mange norske kommuner mister fagfolk. Fagfolk fra kart- og oppmålingsmiljøet fungerer ofte som tekniske tilretteleggere av register og geodata og har vært pådrivere for effektive og innovative løsninger. For Hattfjelldals del er dette tilfelle, med utvikling av webkartet, digital databehandling, planregister m.m. tjenester som spesielt næringslivet har satt stor pris på, men også publikum og saksbehandlere har stor nytte av. På sikt vil en utarming av de kommunale fagmiljøene innen kart og oppmåling, sette mange store samarbeidsprosjekt i fare. I «Norge Digitalt» og «Geovekst» samhandler stat, fylke og kommunene om å skaffe til veie oppdaterte kart og temadata i alle nødvendige målestokker. Mangel på kommunale fagfolk, kan igjen føre til at regjeringas satsing på digitalisering ikke lar seg gjennomføre. For å kunne benytte ByggLett o.l. web baserte søknadsverktøy, må nevnte plan-, kart- og matrikkeldata være til stede. Det hevdes at kommunene mangler kompetanse på eiendomsdanning i komplekse og urbane prosjekter. En større utfordring i denne sammenheng, er mangelen på samsvar mellom planog bygningsloven, seksjoneringsloven og matrikkelloven. Samspillet mellom kommunen, som plan- og bygningsmyndighet og fører av matrikkel både på bygnings-, adresse- og eiendomssiden, er svært nyttig i komplekse prosjekter. Den kommunale eiendomskompetansen, dras ofte veksler på, av saksbehandlere etter plan- og bygningsloven og seksjoneringsloven. Frykter for innbyggernes muligheter til å klage. Høringen legger opp til forbrukerklageordning dersom tjenesten privatiseres. Rådmannen er skeptisk til en ordning, hvor det kan være vanskelig for kunden å plassere ansvaret, der både offentlige- og private aktører er involvert i en innfløkt prosess. Og hva skjer hvis en privat aktør går konkurs, hvem har ansvaret for landmålingen? Konsekvenser for matrikkelen. Det rådmannen frykter mest, er konsekvensene for matrikkelen. Dagens organisering er effektiv og fleksibel. Det blir lite misforståelser og lite avvik fra plan og delevedtakene. Partene får en nøytral person, en offentlig etat og en ensartet klageordning å forholde seg til i hele prosessen. Fortsatt kvalitetsheving av matrikkelen sikres. Det er knapt registrert klagesaker og rettssaker innen fagområdet, siden kommunene fikk ansvaret i Overføring av ansvar til kartverket. Departementet foreslår altså å overføre ansvaret for matrikkelføring fra kommunene til staten v/kartverket. Begrunnelsen er bl.a. en mer ensartet praksis. Rådmannen mener at dagens ordning, med kommunal føring av matrikkelen, er så regelstyrt av dataprogrammet som benyttes, at det ikke vil bli særlig mer ensartet praksis. I tillegg skal kommunene, som nevnt, fortsatt føre den delen av matrikkelen som handler om bygg og adresser, og det er lite ønskelig å dele opp dette fagmiljøet. Side 12

13 Kartverket vil, i forbindelse med at tinglysinga nå skal bli digital, få mange overtallige, og vil nok på sikt kunne bygge opp ei matrikkelføringsavdeling. Ulempen, slik Rådmannen ser det, er at forslaget vil innebære en storstilt flytting av kompetansearbeidsplasser fra distriktene til det sentrale Østlandet. Samtidig ser vi at Oslo med omegn er preget av å være et pressområde på mange områder. Fortsatt kommunal oppmåling. Departementet foreslår at kommunene fortsatt skal kunne tilby oppmålingstjenester. Dette må i tilfelle organiseres som et kommunalt foretak eller som et aksjeselskap. Den største faren med dette, er at foretaket/selskapet hele tiden vil bli møtt med påstander om kryssubsidiering og EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Drammen kommune har prøvd en slik løsning, og har blandede erfaringer med dette. Ofte vil næringslivet be bystyret legge ned et slikt firma med de samme påstandene. Et eksempel her, ville være hvis kommunens snekkerverksted eller planavdeling skulle begynne å konkurrere med det private marked. Flere konflikter. Departementet sammenligner oppmåling av tomter med taksering av eiendommer. Hvis to eiere er uenige om prisen på et hus, bestilles det ofte to takster. En eiendomsgrense eies alltid av to parter og man kan da frykte at partene vil stille med hver sin landmåler. Dette vil fordyre hele prosessen og rådmannen frykter at forslaget vil øke presset på domstolene. Det er begrunnet med at privat landmåler er betalt av en av partene og at det i forslaget til ny lov ikke kan klages på resultatet av oppmålingsforretningen. Rådmannen vil også minne om at eiendomsgrenser normalt ikke er et skjønnsspørsmål. For Hattfjelldal kommune sin del, har vi ikke registrert klagesaker til fylkesmannen på dette fagområdet fra God kvalitet i dagens ordning. I dag behandler landmålerne våre søknaden om deling, utfører oppmålingsforretningene og fører i matrikkelen. Så lenge dette gjennomføres med sidemannskontroll, sikrer dette god kvalitet på arbeidet, vi unngår misforståelser, og vi har ingen forsinkende overleveringer av dokumenter og data. Landmålerne har høy anseelse og integritet og blir ansett for å være habile etter lovens definisjon. Gebyrregulativet er satt ned for store eiendommer, slik at det bedre gjenspeiler faktisk medgått tid for oppmålingsarbeidet. Det gis også rabatt for oppmåling av flere sammenhengende tomter i et felt, etter unntaksbestemmelsen i regulativet. Samtidig gir regulativet publikum en mulighet til å få målt tomter utenfor tettbygd strøk til en overkommelig pris. Kommunen har hatt måleoppdrag langt «utenfor allfarveg», noe man kan anta nesten ikke ville vært gjennomførbart etter vanlige anbudsprinsipper. Rådmannen mener bestemt at forslaget vil innebære en svekkelse av et fagmiljø som i dag ivaretar disse tjenestene på en god måte. Konklusjon/anbefaling: Forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling og matrikkelføring, mangler faglig begrunnelse. Forslaget må kunne sies å bære preg av å være ideologisk motivert. Rådmannen foreslår ikke å støtte forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling, samt å overføre føring av matrikkelen til Kartverket. De viktigste argumentene mot forslaget er at det vil kunne medføre økte konflikter, færre muligheter for innbyggerne å klage, dyrere tjenester for innbyggerne, og økte kostander for kommunene. Kommunene utfører arbeidet etter selvkostprinsippet, noe som medfører at kommunen ikke kan Side 13

14 ta høyere gebyrer enn utgiftene kommunen har, med å få utført arbeidet. Kommunalt ansvar for eiendomsoppmåling fungerer godt i Hattfjelldal kommune og kommune- Norge generelt, sett i betrakting av vår historie, bosettingsmønster, geografi og en bevissthet om eiendomsgrenser som felles offentlig infrastruktur. Hverken ventetid, pris eller kvalitet er saklige argument mot dagens organisering. Det er lite som taler for at oppgavene samla sett blir billigere, bedre eller generelt mer tilgjengelige, ved å oppheve det kommunale ansvaret. Side 14

15 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE - 153, FE Arkivsak: <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/8539 Saksbehandler: Lise Bråten Dato: Budsjettreguleringer Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Budsjettregulering vedtas i henhold til vedlagte tabell datert Budsjettreguleringen har en total ramme på kr ,- for driftsbudsjettet, og kr ,- for investeringsbudsjettet. Formannskapet : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS- 069/16 Innstilling: Budsjettregulering vedtas i henhold til vedlagte tabell datert Budsjettreguleringen har en total ramme på kr ,- for driftsbudsjettet, og kr ,- for investeringsbudsjettet. Side 15

16 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel budsjettregulering Habilitet: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet i saken. Oppsummering av saken: Budsjettregulering nr 3 i Saksopplysninger: Med bakgrunn i endringer i budsjettforutsetninger er det behov for å korrigere noen budsjettall for Vedlagte tabeller viser i detalj de endringer som pr er nødvendig å foreta. Hvert av punktene kommenteres nedenfor. Vurdering: Kommentarer til hvert av punktene på vedlagte tabell. Drift: 1. Kostnader og inntekter vedr salg av konsesjonskraft avviker fra tidligere budsjettert. Budsjettpostene justeres derfor til forventede beløp. 2. Konsesjonsavgiften er regulert i år. Budsjettet justeres til korrekt beløp. Avsetning til næringfond justeres tilsvarende. 3. Tilskuddene kommunen mottar vedr flykninger og asylsøkere er vanskelig å beregne. Antall beboere på mottaket, og hvor stor andel av dem som har rett på norskundervisning varierer. Også i år ser det ut til at vi får mer tilskudd enn tidligere beregnet. Budsjettet justeres i henhold til beløp vi pr. i dag forventer å motta. 4. Finansinntekter og finansutgifter justeres i henhold til det vi i dag forventer at de blir. 5. Tidligere bruk av generelt driftsfond fjernes fra busjettet. Hele budsjettreguleringen salderes mot avsetning til generelt driftsfond. 6. På grunn av opphør av kontrakten med UDI, avsluttes mottaksdriften pr Budsjettet for mottaksdriften, samt internkjøp/internsalg mellom mottaket og resten av kommunal drift reduseres med 1/ Vi har fått korrigert budsjett fra Statens pensjonskasse og KLP. Premieavvik korrigeres i henhold til disse korrigerte budsjettene. 8. Kommunen har hatt en del utgifter til advokathjelp i forbindelse med rettssaken mot forsikringsselskapet ACE. Utgiftene må justeres opp med kr ,-. Resultatet av rettssaken ble en utbetaling til Hattfjelldal kommune på kr ,-. Dette reguleres også inn i budsjettet. 9. Lærlinger i 2016 er budsjettert på Sentraladministrasjonen. Det ble tatt inn 2 lærlinger i Side 16

17 høst på Helse og omsorg. Budsjettet for lærlinger flyttes. 10. Det er mottatt tilskudd til et prosjekt kalt «Omsorg ved livets slutt». Dette justeres inn i budsjettet. 11. Justering av avsetning/bruk fond fysikalsk institutt. 12. Det er i KS 046/16 vedtatt retningslinjer for tildeling av kommunalt boligtilskudd. I vedtaket står det at det avsettes inntil 1,5 millioner årlig til formålet. Men det står ikke hvordan dette skal finansieres. Pr. i dag ser det ut til at det blir utbetalt kommunalt boligtilskudd i år på kr ,-. Dette reguleres inn i budsjettet. Det foreslås at dette også finansieres ved salderingen mot generelt driftsfond. 13. Næringstilskudd er budsjettert på prosjekt 6001 Tiltaksfond. Dette er galt. Skulle vært uten prosjet. Dette korrigeres. Investering: 1. Egenkaptialinnskudd KLP ble i 2016 på kr ,-. Dette reguleres inn i budsjettet. 2. Prosjektet med utbygging av fiber mellom Hattfjelldal og Hemnes ligger an til å bli inntil kr ,- dyrere enn tidligere budsjettert. Dette er kommunestyret tidligere orientert om. En foreslår her å øke bevilgningen med kr ,-. Det foreslås at dette dekkes av generelt driftsfond. 3. En del av årets investeringer har ikke blitt utført/fullført i Disse prosjektene reguleres ut av årets budsjett. I 2017 reguleres de inn igjen. 4. Avdrag på startlån justeres. Det er budsjettert med å finansiere nye utlån med lånemidler. Men kommunen har avsatt tidligere ekstraordinære innbetalinger til fond, for videre utlån. Budsjettet justeres, slik at nye utlån tas av fondet, i stedet for lånemidler. Ellers justeres tallene til forventede tall for Finansieringen reguleres i henhold til andre endringer som her foretas i investeringsbudsjettet. Administrative og økonomiske konsekvenser: Netto driftsresultat viser hvor store midler kommunen benytter til avsetning (til fond), investeringer (overført til investeringsregnskap) og dekning av tidligere års regnskapsmessige underskudd. Pr er budsjettert netto driftsresultat for 2016 på kr ,-. Konsekvensene av denne reguleringen blir en økning av netto driftsresultat på kr ,- til kr ,-. Kontering: Budsjettreguleringen har kontering i henhold til vedlagte tabell. Konklusjon/anbefaling: Side 17

18 Se rådmannens innstilling. Side 18

19 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE Arkivsak: <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/8492 Saksbehandler: Stian Skjærvik Dato: Revidering av Delegeringsreglement. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Revidert Delegeringsreglement, datert vedtas og legges til grunn for kommunens forvaltning. Formannskapet : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS- 070/16 Innstilling: Revidert Delegeringsreglement, datert vedtas og legges til grunn for kommunens forvaltning. Side 19

20 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Revidert delegeringsreglement Habilitet: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Kommunelovens 39 pålegger kommunestyret å behandle delegeringsreglementet i løpet av første året av ny valgperiode. Oppdatert reglement fremlegges til behandling. Saksopplysninger: Delegasjonsreglementet for Hattfjelldal kommunen ble vedtatt av kommunestyret i k.sak 072/14 den Kommunelovens 39 pålegger kommunestyret å vedta reglementet en gang pr valgperiode, senest året etter at kommunestyret ble konstituert. Reglementet for delegasjon er i hovedsak tuftet på kommunelovens bestemmelser hvor all myndighet i utgangspunktet tilligger kommunestyret, med mindre annet fremgår av særlov, eller at myndigheten positivt er delegert til annet organ. Nivået på delegasjonene påvirker i stor grad effektiviteten i forvaltningen. Liten grad av delegering medfører stort omfang på saksforberedelser og behandling av mange saker i politiske utvalg, mens stor grad av delegering gir raskere beslutninger for brukerne og mindre saksbehandling. Kommunestyret kan delegere myndighet til annet lavere politisk organ eller til administrasjonen ved rådmannen. Gjennom kommunelovens bestemmelser er kommunen en autonom enhet som selv kan avgjøre sine saker. Dvs. at med mindre det klart er definert at kommunen ikke har myndighet til å avgjøre en sak, så kan kommunen treffe avgjørelse selv. Utviklingen i lover og forskrifter har imidlertid over tid, gått i retning av at stadig færre forhold kan avgjøres av kommunen selv, og en har isteden gjennom særlover og forskrifter blitt gjennomregulert, slik at det politiske handlingsrommet er innsnevret. Delegasjonsreglementet og omfanget av delegert myndighet, må ta høyde for dette. Delegasjonsreglementet må også definere skillet mellom politikk og administrasjon/forvaltning. Kommunestyrets primære rolle er å drive politikk og definere rammer for forvaltningen. Da må også myndighet delegeres fra politisk nivå til administrativt nivå. Kommunestyret delegerer sin myndighet til rådmannen, jfr. kommunelovens bestemmelser i 23. Formannskapet har deltatt i arbeidet med revisjon av reglementet. Reglementet er revidert i hht de innspill som er mottatt. Forslag til revidert reglement har vært sendt på høring til alle partigrupper, samt formannskapets medlemmer. Vurdering: I revidert reglement er det videreført samme omfang på delegasjonene som tidligere. Lover som er falt bort og noen nye lover er innarbeidet i reglementet. Bestemmelser og delegasjoner som kommunestyret har besluttet i fht myndighets- og arbeidsområder til hovedutvalg er innarbeidet og tatt hensyn til. En viktig endring som er foreslått er endring av formannskapet som klageorgan i de tilfeller det fattes administrative vedtak på klientnivå. Dvs i de tilfeller det f.eks. fattes vedtak om tildeling av tjenester i hht Helse- og omsorgstjenesteloven, så skal klage på slikt vedtak behandles av Side 20

21 Fylkesmannen som klageinstans. Bakgrunnen for dette er at det er faglige vurderinger som ligger til grunn for vedtakene. Vedtakene er i så måte ikke egnet for å skulle behandles av politisk. Administrative og økonomiske konsekvenser: De administrative konsekvensene avhenger av nivået og omfanget av delegert myndighet. Liten grad av delegering medfører at flere saker må forberedes og fremlegges for politisk nivå til avgjørelse. Med forvaltningslovens bestemmelser om at vedtak skal fattes «uten ugrunnet opphold», så vil dette kunne bety større behov for administrative ressurser til saksbehandling. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Revidert Delegeringsreglement, datert vedtas og legges til grunn for kommunens forvaltning. Side 21

22 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FA - X30 <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/8490 Saksbehandler: Stian Skjærvik Dato: Høring - Endringer i politiets lokale tjenestestedsstruktur. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Rådmannens innstilling Hattfjelldal Kommune gir følgende høringsuttalelse vedr. forslag til «Endringer i politiets lokale organisering i Nordland». Nordland politidistrikt oppstod da fire tidligere politidistrikt ble slått sammen, Saltenpolitidistrikt, Helgeland politidistrikt, oppdeling av Midtre Hålogaland politidistrikt, samt at Bindal kommune ble overført til Nord-Trøndelag politidistrikt. Nordland politidistrikt består av nesten innbyggere og 43 kommuner, og blir dermed det største politidistriktet i Nord-Norge. Helgeland er i befolkningstall på størrelse med Finnmark. Vi har et næringsliv som i særdeleshet er eksportrettet og vi har en av landets største industriklynger. Avstandene fra sør til nord og fra øst til vest er også betydelig. En stor andel av befolkningen er også avhengig av ferge/båt for å komme inn til regionsenteret. På Dønna og Herøy bor det f.eks til sammen personer. På kysten er det et aktivt næringsliv, spesielt innenfor fisk, havbruk og reiseliv. Videre er Olje- og gassvirksomheten i Norskehavet en sterk og betydelig næringsmessig drivkraft i Norge. Utenfor Helgeland er feltene Skarv og Norne i drift, og fra 2018 øker aktiviteten i forbindelse med utbyggingen av Aasta Hansteen feltet. Forsynings- og servicebase-funksjoner for disse feltene er bl.a lokalisert i Sandnessjøen. Det forventes en betydelig vekst i denne næringen også i årene som kommer. Det er av allmenn nasjonal interesse at beredskap knyttet til petroleumsnæringen ikke svekkes. På søndre Helgeland er det også en betydelig befolkning og aktivitet, og regionen er derfor foreslått som egen tjenesteenhet. Dette støttes. Nordland politidistrikt bør ikke åpne for en sterk sentralisering av personell og kompetanse, men bygge muligheten for å styrke samordning, ledelse og den samlede ressursutnyttelsen. Politiet skal bidra til å gi viktig service og bygge nærhet til publikum. Nærhetsprinsippet er også et viktig element i vårt demokratiske system. Videre er det avgjørende at politiet gis større mulighet til å utøve kriminalitetsforebyggende arbeid og på den måten legge til rette for en ønsket fremtidig utvikling. Skal vi nå de overordnede målene i politireformen med et politi som er operativt, synlig og tilgjengelig, har kapasitet til å forebygge og etterforske straffesaker, fremstår som et kompetent og effektivt nærpoliti og som kan etablere og vedlikeholde robuste fagmiljøer, bør arbeidsgruppens forslag justeres. Videre bør man se hen til en mest mulig effektiv gjennomføring av straffesakskjeden. Med fengslingsfasiliteter i Mosjøen og gjennomføring av rettsforhandlinger i Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana, utpeker Mosjøen seg som en naturlig og god lokalisering for ledelsen av en GDE og for lokalisering av en del felles ressurser som for eksempel påtale- og arrestforvaltning. Ved varetektsfengsling skal fangen fremstilles for retten innen tre døgn og deretter normalt hver Side 22

23 annen uke. Dette medfører at enten så må påtalemyndigheten bruke masse arbeidstid på å reise frem og tilbake til fengslingsmøter eller så må politi/kriminalomsorg binde opp store ressurser (2 voktere pr. fange) på å transportere fangen frem og tilbake til dit rett og påtalemyndigheten befinner seg. Det foreligger også konkrete planer om bygging av et nytt og større fengsel i Mosjøen for å dekke underskuddet på soningsplasser i denne delen av landet, hvilket bør tillegges vekt når man vurderer fremtidig organisering av politi og påtale. Når det gjelder arbeidsgruppens forslag om 3 enheter og at disse skal ledes fra en GDE lokalisert i Mo i Rana, stiller vi store spørsmål ved arbeidsgruppens vurderinger av de gjeldende kriterier, samt logikken i valget av Mo i Rana og ikke Mosjøen. Arbeidsgruppen og Politimesteren i sitt oversendelsesbrev, påpeker at GDE ikke skal ha ekstra operative resurser men kun understøttes av begrensede administrativ resurser. Arbeidsgruppens konklusjon om Mo i Rana som foretrukket lokalisering fordi «Mo i Rana er den største byen», er derfor ikke en logisk konklusjon, ut fra de organisasjonsprinsipper som er lagt til grunn for politireformen. Lokalisering av GDE vil ikke påvirke de operative politiressurser og Rana vil få tildelt operative ressurser ut fra behov, uavhengig av GDE-lokalisering. For de andre kriterier mener vi arbeidsgruppen enten trekker gale konklusjoner og overser både overordnede føringer, fakta og til dels bedriver synsing uten noe belegg i foreliggende fakta. En vil i det følgende begrunne våre argumenter: 1.Rekrutteringsgrunnlag: Arbeidsgruppen sier her at Mosjøen har «et svakere rekrutteringsgrunnlag på sikt». Dette er i beste fall gjetting og synsing og er ikke belagt med noen fakta. Fakta viser tvert imot at Mosjøen aldri har hatt rekrutteringsproblemer verken til politistillinger eller sivile stillinger i de år byen har vært hovedsete for Helgeland politidistrikt. Fakta står altså i motsetning til arbeidsgruppens konklusjon. 2.Lokaliseringspolitikk: En lokalisering til Mosjøen vil understøtte både Politidirektoratets uttalte ønske om å tilgodese Mosjøen med alternativ aktivitet etter flytting av det nye politidistriktets administrasjonssted til Bodø, samt Politimesterens kommentar i oversendelsesbrev hvor det påpekes at «Mosjøen må ha særlig oppmerksomhet i og med at operajonssentral og administrasjon av gamle Helgeland politidistrikt fases ut». Alt dette taler for at Mosjøen velges. 3.Gjennomføringskostnader: Gruppen påpeker at valg av Mosjøen som lokaliseringssted for GDE vil ha lavere gjennomføringskostnader. Dette er åpenbart i og med at dagens politibygg er eid av staten, det er oppgradert både bygningsmessig og utstyrsmessig, samt at alle nødvendige personellressurser finnes på plass. Gruppen ser imidlertid ut til å ta svært lett på dette punktet, noe som vi oppfatter som underlig, gitt den budsjettsituasjon vi har blitt gjort kjent med det nye Nordland Politidistrikt befinner seg i. Mosjøen må derfor velges, slik at mest mulig ressurser kan gå til operativt politiarbeid. 4.Kostnadseffektiv, praktisk beliggenhet: Igjen konkluderer arbeidsgruppen med at Mosjøen har den beste beliggenhet, ut fra kommunikasjoner i den foreslåtte GDE. Men igjen velger arbeidsgruppen å tillegge dette liten/ingen vekt, noe som vi finner forunderlig. Igjen taler kriteriet for at Mosjøen velges idet Mosjøen fremstår som det sentrale knutepunktet på Helgeland mens Mo i Rana, til tross for at stedet har den største befolkningsansamlingen, likevel befinner seg langt nord for det befolkningsmessige tyngdepunktet for Helgeland sett under ett. 5.Vurdert egnethet i forhold til etablert organisasjonsstruktur: Vurdering av dagens organisasjonsstruktur vektes i favør av Rana. Det vises til tidligere referanse av hva en GDE er og at denne ikke skal disponere operative ressurser utenom det som finnes i tjenesteenheter. Argumentet blir således irrelevant i denne sammenhengen. 6.Infrastruktur: Side 23

24 Her kommer begge mulige lokalisering likt ut. 7.Nærhet til samarbeidsaktører Vi undres over hvilke samarbeidsaktører det her tenkes på, ettersom det ikke er nevnt. Det er ingen forskjell mellom Mosjøen og Mo I Rana her, begge har brannvesen, sykehus med mer. Vi aksepterte dette argumentet i forhold til lokalisering av administrasjonssted for nye Nordland Politikammer i sammenligningen mellom Mosjøen og Bodø, på grunn av Hovedredningssentralen, men i dette tilfelle har det ingen relevans. 8.Befolkningsmessig tyngdepunkt, antall politioppdrag og kriminalitet. Ranas befolkning er større enn Mosjøens, med de der tilhørende politi/kriminal-statistiske utslag det gir. Imidlertid sier rapporten tydelig at Tjenesteenheter skal dimensjoneres ut fra politimessige behov, og Mo i Rana forutsetter vi derfor tildeles nødvendige ressurser. I forhold til lokalisering av GDE er det i rapporten påpekt at geografisk ligger Mosjøen betydelig mer gunstig til, og dette bør derfor være det avgjørende. Hattfjelldal Kommune har derfor etter gjennomgang av arbeidsgruppens innspill og politimesterens kommentarer kommet fram til at: 1. Antall geografiske driftsenheter (GDE) på Helgeland bør være to; Mosjøen og Mo i Rana 2. Sandnessjøen må defineres som egen Tjenesteenhet. Om det av budsjettmessige og personellmessige årsaker likevel besluttes at det skal være 3 GDE i Nordland, mener Hattfjelldal Kommune at: a. Denne må lokaliseres til Mosjøen. Mosjøen har en sentral plassering på Helgeland og har allerede i dag tilgjengelig infrastruktur og nødvendig fagmiljø for funksjonen. b. Sandnessjøen må defineres som egen Tjenesteenhet. Formannskapet : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS- 071/16 Vedtak: Hattfjelldal Kommune gir følgende høringsuttalelse vedr. forslag til «Endringer i politiets lokale organisering i Nordland». Nordland politidistrikt oppstod da fire tidligere politidistrikt ble slått sammen, Saltenpolitidistrikt, Helgeland politidistrikt, oppdeling av Midtre Hålogaland politidistrikt, samt at Bindal kommune ble overført til Nord-Trøndelag politidistrikt. Nordland politidistrikt består av nesten innbyggere og 43 kommuner, og blir dermed det største politidistriktet i Nord-Norge. Helgeland er i befolkningstall på størrelse med Finnmark. Vi har et næringsliv som i særdeleshet er eksportrettet og vi har en av landets største industriklynger. Avstandene fra sør til nord og fra øst til vest er også betydelig. En stor andel av befolkningen er også avhengig av ferge/båt for å komme inn til regionsenteret. På Dønna og Herøy bor det f.eks til sammen personer. På kysten er det et aktivt næringsliv, spesielt innenfor fisk, havbruk og reiseliv. Videre er Olje- og gassvirksomheten i Norskehavet en sterk og betydelig næringsmessig drivkraft i Norge. Utenfor Helgeland er feltene Skarv og Norne i drift, og fra 2018 øker aktiviteten i forbindelse med utbyggingen av Aasta Hansteen feltet. Forsynings- og servicebase-funksjoner for disse feltene er bl.a lokalisert i Sandnessjøen. Det forventes en betydelig vekst i denne næringen også i årene som kommer. Det er av allmenn nasjonal interesse at beredskap knyttet til petroleumsnæringen ikke svekkes. På søndre Helgeland er det også en betydelig befolkning og aktivitet, og regionen er derfor foreslått som egen tjenesteenhet. Dette støttes. Side 24

25 Nordland politidistrikt bør ikke åpne for en sterk sentralisering av personell og kompetanse, men bygge muligheten for å styrke samordning, ledelse og den samlede ressursutnyttelsen. Politiet skal bidra til å gi viktig service og bygge nærhet til publikum. Nærhetsprinsippet er også et viktig element i vårt demokratiske system. Videre er det avgjørende at politiet gis større mulighet til å utøve kriminalitetsforebyggende arbeid og på den måten legge til rette for en ønsket fremtidig utvikling. Skal vi nå de overordnede målene i politireformen med et politi som er operativt, synlig og tilgjengelig, har kapasitet til å forebygge og etterforske straffesaker, fremstår som et kompetent og effektivt nærpoliti og som kan etablere og vedlikeholde robuste fagmiljøer, bør arbeidsgruppens forslag justeres. Videre bør man se hen til en mest mulig effektiv gjennomføring av straffesakskjeden. Med fengslingsfasiliteter i Mosjøen og gjennomføring av rettsforhandlinger i Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana, utpeker Mosjøen seg som en naturlig og god lokalisering for ledelsen av en GDE og for lokalisering av en del felles ressurser som for eksempel påtale- og arrestforvaltning. Ved varetektsfengsling skal fangen fremstilles for retten innen tre døgn og deretter normalt hver annen uke. Dette medfører at enten så må påtalemyndigheten bruke masse arbeidstid på å reise frem og tilbake til fengslingsmøter eller så må politi/kriminalomsorg binde opp store ressurser (2 voktere pr. fange) på å transportere fangen frem og tilbake til dit rett og påtalemyndigheten befinner seg. Det foreligger også konkrete planer om bygging av et nytt og større fengsel i Mosjøen for å dekke underskuddet på soningsplasser i denne delen av landet, hvilket bør tillegges vekt når man vurderer fremtidig organisering av politi og påtale. Når det gjelder arbeidsgruppens forslag om 3 enheter og at disse skal ledes fra en GDE lokalisert i Mo i Rana, stiller vi store spørsmål ved arbeidsgruppens vurderinger av de gjeldende kriterier, samt logikken i valget av Mo i Rana og ikke Mosjøen. Arbeidsgruppen og Politimesteren i sitt oversendelsesbrev, påpeker at GDE ikke skal ha ekstra operative resurser men kun understøttes av begrensede administrativ resurser. Arbeidsgruppens konklusjon om Mo i Rana som foretrukket lokalisering fordi «Mo i Rana er den største byen», er derfor ikke en logisk konklusjon, ut fra de organisasjonsprinsipper som er lagt til grunn for politireformen. Lokalisering av GDE vil ikke påvirke de operative politiressurser og Rana vil få tildelt operative ressurser ut fra behov, uavhengig av GDE-lokalisering. For de andre kriterier mener vi arbeidsgruppen enten trekker gale konklusjoner og overser både overordnede føringer, fakta og til dels bedriver synsing uten noe belegg i foreliggende fakta. En vil i det følgende begrunne våre argumenter: 1.Rekrutteringsgrunnlag: Arbeidsgruppen sier her at Mosjøen har «et svakere rekrutteringsgrunnlag på sikt». Dette er i beste fall gjetting og synsing og er ikke belagt med noen fakta. Fakta viser tvert imot at Mosjøen aldri har hatt rekrutteringsproblemer verken til politistillinger eller sivile stillinger i de år byen har vært hovedsete for Helgeland politidistrikt. Fakta står altså i motsetning til arbeidsgruppens konklusjon. 2.Lokaliseringspolitikk: En lokalisering til Mosjøen vil understøtte både Politidirektoratets uttalte ønske om å tilgodese Mosjøen med alternativ aktivitet etter flytting av det nye politidistriktets administrasjonssted til Bodø, samt Politimesterens kommentar i oversendelsesbrev hvor det påpekes at «Mosjøen må ha særlig oppmerksomhet i og med at operajonssentral og administrasjon av gamle Helgeland politidistrikt fases ut». Alt dette taler for at Mosjøen velges. 3.Gjennomføringskostnader: Gruppen påpeker at valg av Mosjøen som lokaliseringssted for GDE vil ha lavere gjennomføringskostnader. Dette er åpenbart i og med at dagens politibygg er eid av staten, det er oppgradert både bygningsmessig og utstyrsmessig, samt at alle nødvendige Side 25