REGULERING LIKNES SENTRUM, KONSEKVENSER FOR DET BIOLOGISKE MANGFOLDET.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REGULERING LIKNES SENTRUM, KONSEKVENSER FOR DET BIOLOGISKE MANGFOLDET."

Transkript

1 REGULERING LIKNES SENTRUM, KONSEKVENSER FOR DET BIOLOGISKE MANGFOLDET. Grimsby Naturtjenester, ved Kristiansen & Selmer Olsen, for Kvinesdal kommune. Sak

2 ; Grimsby Naturtjenester, rapport mai 2010, for Kristiansen & Selmer Olsen. Forord. Denne rapporten er bestilt og finansiert av Selmer Olsen AS, på oppdrag av Kvinesdal kommune i forbindelse med regulering av Liknes sentrum. Oppdraget omfatter registrering og vurdering av biologisk mangfold verdier i hele plan feltet, området er delt opp i tre soner for feltregistrering. De fleste resurser er brukt på å avklare og verdivurdere eventuelle verdier av det biologiske mangfoldet. En del av grunnlaget for å vurdere eventuelle verdier i forhold til biologisk mangfold er feltundersøkelse, vegetasjonskartlegging, samt feltstudier og litteratur / nett - søk i kartleggingsområdet. Analysen dekker naturtyper og forekomster av planter og dyregrupper som opptrer i området. Dette utredningsarbeidet tar sikte på å beskrive og gi en konsekvensanalyse av det biologiske mangfold i planområde. Grimsby Naturtjenester er ansvarlig for innholdet og kvalitet på denne konsekvensanalysen. Vurderinger er faglig begrunnet og hentet fra tilsvarende arbeid fra andre feltbiologer. BioFokus sine prinsipper ved kartlegging og forvaltning av det biologiske mangfoldet er fulgt og vært retningsgivende for Grimsby Naturtjenester i forbindelse med dette arbeidet. Arbeidet er utført av Grimsby Naturforvaltning ved Svein Grimsby og har en ramme på 28 dagsverk, Feltarbeid og Rapportskriving. Takker for henvendelse i forkant av denne rapporten. Håper denne rapporten kommer til nytte og gir en hensiktsmessig beskrivelse av de biologiske forholdene på reguleringsplanområdet Liknes og for Kvinesdal kommune. Grimsby Naturtjenester; Svein A. Grimsby. Den Side 1

3 Side 2

4 Sammendrag. Innledning; Konsekvensanalyse i forhold til biologisk mangfold, for planområde Liknes sentrum, et område som er meldt opp til regulering av Kvinesdal kommune. Dette er et regulert areal som i reguleringsplan er satt av til bolig og aktivitetsområde for Liknes sentrum. Kvinesdal kommune har planer om å omregulere det totale planområdet for Liknes, dette gjelder tidligere bebygde arealer og nytt areal som er aktuelt til regulering og konsentrere seg om disse sonene på plankartet. I forbindelse med dette planarbeidet har Grimsby Naturtjenester blitt kontaktet, ut fra behov for kompetanse til å gi en konsekvensanalyse av planfeltet, i forhold til naturmangfolddelen av dette reguleringsplanarbeidet. Innenfor det som i denne planen over alternative byggeområder. Begrunnelsen for verdisetting er at naturtypen i dette området er hentet fra naturmangfoldloven og miljøverndepartementet sime vedtekter, konsekvensvurderinger er del av en lovpålagt utredning i forbindelse med utbyggingsplaner. Dette er en rapport som har som mål å beskrive tilstanden på hele planfeltet, beskrive verdi av naturtyper og arter. Metode; Denne konsekvensanalysen skal behandle følgende tema som er viktige gi en avklaring om verdier innenfor naturmangfoldet; Vurdering av tilstanden i forhold til alle verdier av det biologiske mangfoldet er avgjørende for å ta beslutning i forhold til alternative byggeområder. Fra BioFokus er en modellen kaldt Siste Sjanse metoden (tilpasset til denne naturtypen), brukt som grunnlag for kartlegging og forvaltningsverktøy. Prinsipper i denne modellen er blitt fulgt i forbindelse med denne kartleggingen. Vurdering av naturverdier og konsekvenser. Disse vurderingene er basert på en standardisert og systematisk tre -trinns prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere etterprøvbart. Trinn 1. status og verdi, trinn 2. omfang, trinn3. konsekvens. Det er også gitt en vurdering i forhold til dekning i de ulike delene av planfeltet. Resultater; Planfeltet er delt opp i tre ulike undersøkelsessoner, hele arealet innenfor de ulike sonene er analysert og verdien av de ulike naturtypene og forekomsten av enkeltobjekter/arter med verdi er kartlagt. Sone 1. Skog og eng (beiteområde) helt vest i planfeltet, det utvidede planområdet for Liknes sentrum. (Eksisterende boligfelt og felt med offentlig bebyggelse er ikke del av konsekvensanalysen i forhold til biologisk mangfold.) Sone 2. Strandsone langs den delen av Kvina elva som er innenfor planområdet, biologisk mangfold i elveør og delvis i eng - kant, kantkratt. Side 3

5 Sone 3. Strandsone langs den delen av Litleåna som er innenfor planområdet, det biologiske mangfoldet i svartor - strandskog, meandrerende parti av elv og eng - kant og kantkratt langs eng og vassdrag. Alle naturtypeenhetene (teigene) blir gitt identitetsstatus og ført opp som objekt for vurdering av verdi. Aktuelle arter som kan finnes innenfor disse enhetene blir søkt etter og registrert. For dyre og plantegrupper som ikke er del av denne kartleggingen(ikke direkte registrert), blir det vurdert hvor sansynlig det er at det finnes verdier innenfor disse gruppene, ut fra status for undersøkte artsgrupper, mangfold av arter og ulike kvaliteter som biologisk mangfoldhabitat. Resultater i denne undersøkelsen munner ut i en endelig konsekvensanalyse, som er en faglig begrunnet analyse og avklaring av det biologiske mangfoldet i dette området. Konsekvenser blir fastsatt for enkeltobjekt, i form av naturtypeobjekt og samlet for hver av de valgte sonene innenfor hele planområdet. Sone en, (parti vist på vegetasjonskart), er stort sett kulturmark med naturbeite/ slåttemark og ulike typer skogsmark. To av naturtypeforekomstene som ligger i sone en, er innenfor Kulturbetinget eng vegetasjon (med betegnelsen G- E.Fremstad, 1997). Dette er naturtypeforekomster i beite og slåttemark. Området som på vegetasjonskartet er ført opp som naturbeite begynnende gjengroing (sølvbunke eng). (id. Ø N ). Naturtypeverdien her er ut fra dagens kartlegging av mindre betydning, derfor er feltet vurdert å ha liten verdi (lokal verdi) for det biologiske mangfoldet, (potensielt middels verdi ved funn av hensynskrevende arter/forekomster, eller endret hevdstatus.). Områdene som er gitt betegnelsen naturbeite/ slåttemark delvis dominert av vegetasjonstypen fattigeng sølvbunke - type dette er naturbeitemark og delvis slåttemark som holdes mer i hevd, som naturbeite. Dette er to adskilte områder, det ene i flatt terreng nær Gullestad (id Ø29120-N ) det andre feltet er i hellende terreng lenger øst i planfeltet, ved Idrettshallen (id Ø29297-N ). Naturtypeverdien viser ut fra dagens kartlegging å ha lokal betydning for naturmangfoldet. Ut fra en samlet vurdering av verdikriterier i forhold til naturtype og rødliste, blir dette naturtypeområdet regnet å ha middels/liten verdi for det biologiske mangfoldet. Dette feltet holdes delvis i hevd som naturbeite og har derfor verdi som naturtypeområde, det er også funnet en art som er satt til nær truet i Norsk rødliste. Rasmark, berg og kantkratt (5.5.2 med SISO betegnelse B i DN- håndbok nr. 13.) er representert med kantkratt forekomster og en bergvegg forekomst, ingen av naturtypeforekomstene er regnet å inneholde viktige elementer for verdistatusen av det biologiske mangfoldet innenfor denne delen av planområdet. Arealet som er dekket av myr er svært begrenset i denne delen av planområdet. Ett lite parti med myr som stort sett er i ferd med å gro igjen med skog,(posisjon Ø29222-N ), dette er tidligere fattig fastmattemyr pors type. Myr - partiet er lite og gjengrodd, feltet har trolig ingen verdi som myr område. Skogen innenfor dette planområdet er godt utredet, undersøkelser og feltarbeid er foretatt, aktuelle naturtyper og enkeltforekomster er undersøkt og klassifisert etter lokale og nasjonale verdikriterier. Side 4

6 I skogområdene inn mot bebyggelsen med hogstfelt (hogstklasse 1-3), er arealet (nær Videregående Skole og barnehage) (omkring posisjon Ø N ) kulturpåvirket, skogen er delvis stelt som parkanlegg. Skogen nær barnehagen og videregående skole blir brukt som aktivitetsområde for friluftsliv og annen pedagogisk virksomhet i forhold til læring i naturen. Dette nærområdet (omkring posisjon Ø29394-N ) i område med lavvo / gapa hug), har verdi som aktivitets og læringsarena også i forhold til kunnskap om det biologiske mangfoldet. Dette er tilleggsverdi ut over denne analysen som konkret behandler det biologiske mangfoldet ut fra en naturfaglig metode. Det er registrert verdier i forhold til naturmangfoldet i eldre hogstmoden skog. Skogen inneholder viktige biotoper for naturmangfoldet. Størstedelen av skogen innenfor denne sonen, i eldre foryngelse eller hogstmoden alder, er løv - og mest ren bjørkeskog. Naturtypene i skog er her dominert av løvskog, deler av skogen inneholder elementer som knytter biotopen til en klassifisering innen kulturmark. Dette er de områdene som er gitt benevnelsen lågurt - bjørkeskog. Vegetasjonen i felt/bunnsjiktet er et resultat av tidligere tiders beiting (trolig mest ku/kveg på beite) og skogen preges ennå av denne bruken. Feltsjiktet domineres av ulike typer gress, dette er trolig opprinnelig blåbærskog som er endret på grunn av denne kulturpåvirkningen. Denne skogteigen har elementer som knytter feltet til naturtypen hagemarkskog, av bjørkehage- type. Biotopen er ikke innenfor det som betegnes som klassisk hagemarkskog, da feltsjiktet mangler planter i feltsjiktet som er karakteristiske for denne naturtypen. Ut fra dette er denne teigen satt i naturtyper innen skog, og gitt vegetasjonstypebetegnelsen lavurte bjørkeskog. Naturtypeverdien viser ut fra dagens kartlegging å ha mindre betydning for naturmangfoldet. Ut fra en samlet vurdering av kriterier for verdisetting, har dette naturtypeområdet mindre verdi i forhold til det biologiske mangfoldet. Feltet har kvaliteter og verdi som naturtypeforekomst, men i mangel på signalarter, kontinuitet, dødved andel er dette bare av lokal verdi. I den delen av skogen som ikke er preget av tidligere beite er det stort sett blåbærskog. Naturtypeverdien viser ut fra dagens kartlegging å ha mindre betydning for naturmangfoldet. Ut fra en samlet vurdering av kriterier for verdisetting, har dette naturtypeområdet mindre verdi for det biologiske mangfoldet. Skogen som er fattig edelløvskog, lavurte eikeskog, (D2, E.Fremstad 1997). Eikeskogen vokser her på feltene der det er mest næringsrik mark. Naturtypeverdien viser ut fra dagens kartlegging å ha mindre betydning, eller lokal betydning i form av grove enkelt- trær. Ut fra en samlet vurdering av kriterier for verdisetting, har dette naturtypeområdet mindre verdi for det biologiske mangfoldet. Sone to(parti vist på vegetasjonskart), er stort sett vegetasjon knyttet til biotoper i vann- strand. Dette er vegetasjon langs hovedvassdraget av Kvina elva. Strandsonen er her lite utviklet, det meste er påvirket av menneskelig aktivitet, ulike typer gressør, krattskog i strandsonen er dominerende vegetasjonstyper her. Det er ikke funnet naturtyper eller enkeltforekomster i hovedvassdraget som krever behov for beskyttelsestiltak, eller som regnes å være sjeldne eller truet ut fra lokale eller nasjonale begrunnelser eller krav. Vegetasjonen i selve vannstrømmen har som naturtype og lakseførende vassdrag stor verdi for nasturmangfoldet. Kantsonen langs vassdraget har en viktig funksjon for lokale arter, som spredningskorridorer, skjul for organismr i vann og på land. Denne sonen har også verdi som overgangssone mellom ulike naturtyper. Sone tre(parti vist på vegetasjonskart), er stort sett vegetasjon knyttet til biotoper i vann- strand. Dette er vegetasjon langs Litleåna (en sidebekk til Kvina elva), et strandparti med godt utviklet Side 5

7 svartor- strandskog, vegetasjonen er ellers dominert av elveør - kratt, bjørk - vier type og elveør - sandstrand type. På øy i Litleåna er det ellers naturtype innenfor kulturmark, eng forekomst som dominerer. Denne delen av sone tre er dårlig utredet, det kreves her mer omfattende kartlegging for å gi resultater i form av naturtype og vegetasjonstype tilknytning for de ulike partiene innenfor dette feltet. For å vurdere eventuelle verdier innenfor andre dyre og plantegrupper som opptrer senere i sesongen vil det være ønskeløig med utvidet kartlegging. Naturtypen i og omkring Litleåna ventes å ha større verdi som naturtype og sansynligheten for funn av rødliste arter, sårbare, truede eller lokalt sjeldne enkeltarter eller forekomster er stor. Sone tre av planfeltet kan ut fra dagens kartlegging gis status som naturtyper med stor verdi for naturmangfoldet. Godt utviklet svartor strandskog har som natuturtype stor verdi for naturmangfoldet uavhengig av om det finnes sjeldne, sårbare eller truede arter. Selve vannstrømmen er også viktig for det biologiske mangfoldet. Innhold. 1. Innledning; 7 2. Metode; Generelt Vurdering av naturverdier og konsekvenser Resultater; Kildehenvisning; 61 FIGUR 1. RØDSTRUPE ER EN VANLIG FUGLEART I HELE PLANOMRÅDET. Side 6

8 1. Innledning Konsekvensanalyse i forhold til biologisk mangfold, for planområde Liknes sentrum er et område som er meldt opp til regulering av Kvinesdal kommune. Dette er et regulert areal som i reguleringsplan er satt av til bolig og aktivitetsområde. Viser til plankart Liknes sentrum, som beskriver de ulike alternativene til regulering av hele dette planområdet. FIGUR 2. OVERSIKT OVER PLANOMRÅDET, LIKNES -SENTRUM. Hele planområdet er stort, feltet er her delt opp i ulike soner, s1- s3, etter aktuelle undersøkelsesobjekt av verdier innen det biologiske mangfoldet. I dette planforslaget er det sone - alternativ som blir utredet og blir vurdert som mest aktuelt i forhold til dette reguleringsformålet. Side 7

9 I forbindelse med dette planarbeidet har Grimsby Naturtjenester blitt kontaktet, ut fra behov for kompetanse til å gi en konsekvensanalyse av planfeltet, i forhold til naturmangfolddelen av dette reguleringsplanarbeid. Denne rapporten vil i første rekke gi dokumentasjon over status på verdier innenfor feltene som blir utredet. Det er denne dokumentasjonen som er hoveddelen av denne rapporten og samtidig oppdragsgiver sin bestilling. Naturmangfoldloven, lovgrunnlaget og begrunnelsen for denne konsekvensanalysen har følgende formulering. Naturmangfoldlovens formål ( 1) Lovens formålsbestemmelse ( 1) lyder: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Konsekvensanalyser har en formell oppbygning og saksgangen fra tilsvarende arbeid andre steder er av Grimsby Naturtjenester blitt fulgt. Forskrift om konsekvensutredninger planlegging etter plan og bygningsloven, fra mai 2006, Miljøverndepartementet er retningsgivende for planprosessen i forbindelse med denne konsekvensvurderingen. Konsekvensanalysen er utformet i henhold til forskrift om konsekvensutredninger i plan og bygningsloven. Planforslag som vist i forbindelse med reguleringsplanen er fulgt i dette utredningsarbeidet. Side 8

10 Integrerte plan og utredningsprosesser etter nytt regelverk om konsekvensutredninger. (fra forskrift om konsekvensutredninger- planlegging etter plan og bygningloven, mai 2006, Miljøverndepartementet). Norsk miljøvernpolitikk skal løse nasjonale miljøproblemer, samtidig som den skal vise vei internasjonalt. Både nasjonalt og internasjonalt er det et hovedmål å fremme bærekraftig utvikling; det vil si en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov (Grønn bok 1997). Påvirkningsfaktorer og hovedutfordringer knyttet til overvåking av biologisk mangfold er både naturlige, dynamiske prosesser og menneske skapte faktorer. De menneskelige faktorene antas å ha størst betydning, dette er mest påvirkning på arealressursene og de biologiske ressursene. St meld nr 58 ( ) peker på at ødeleggelse av leveområder som følge av arealbruk og fysiske inngrep er de viktigste årsakene til tap av biologisk mangfold. Fem store trusler mot jordas biologiske mangfold: arealendringer, forurensning, klimaendringer, fremmede arter og beskatning. Påvirkningsfaktorene og virkningsmekanismer, den mest innlysende effekten av arealendringer er at et område endres så mye at det ikke lenger er egnet leveområde for en art. Side 9

11 Arealendringer er angitt som den viktigste negative påvirkningen mot truete og nær truete arter i Norge. figuren viser antall truete og nær truete arter som er antatt å ha blitt eller blir påvirket negativt av arealendringer for noen utvalgte typer menneskelige påvirkninger i fastmarksmiljø (de tre første søylene), samt samlet antall påvirket av arealendringer for ferskvann og marine områder,( illustrasjon hentet fra Norsk rødliste for arter 2010) Side 10

12 TRUSSELBILDE FOR ARTER SOM ER OPPFØRT PÅ NORSK RØDLISTE.. Norsk rødliste for arter Hele 87 % av de truete og nær truete artene på rødlista 2010 har blitt eller blir påvirket negativt av menneske skapte arealendringer i artenes leveområder av de 3682 truete og nær truete artene i fastlands-norge og norske havområder er 2061 arter antatt å være negativt påvirket av arealendringer forårsaket av omdisponering av areal i forbindelse med fysiske inngrep som ikke er knyttet til jordbruk eller skogbruk. eksempel på slike omdisponeringer er boligutbygging, veier, næringsutbygging, masseuttak, utfylling, osv. 2) Metode. 2.1 Generelt Denne konsekvensanalysen skal behandle følgende tema som er viktige gi en avklaring om verdier innenfor naturmangfoldet; Fra BioFokus er en modellen kaldt Siste Sjanse metoden (tilpasset til denne naturtypen), brukt som grunnlag for kartlegging og forvaltningsverktøy. Prinsipper i denne modellen er blitt fulgt i forbindelse med denne kartleggingen. Kartlegging av biologisk mangfold i Norge foregår i dag både i regi av både stat, kommuner og det private næringsliv. Det benyttes i dag særlig tre ulike metoder ved kartlegging avbiologisk mangfold over større arealer (kommunenivå): 1) Direktoratet for Naturforvaltning (DN) sin metode: Kartlegging av naturtyper -verdisetting av biologisk mangfold presentert i DN-håndbok 13 (DN-metoden)(Direktoratet for Naturforvaltning 1999b). Side 11

13 2) Landbruksdepartementet (LD) sin metode: Miljøregistrering i skog biologiskmangfold (MiSmetoden) (Baumann m. fl. 2001; Gjerde og Baumann 2002). 3) Siste Sjanse metoden (SiS-metoden) for kartlegging av biologisk viktige områder i skog (siste-sjanse rapporten og Haugset m. fl. (1996)). Metodene har samme overordnete målsetting; å fungere som et verktøy for å identifisere arealer som har spesiell verdi for bevaring av biologisk mangfold. Metodene er imidlertid utviklet med tanke på ulike forvaltningsnivåer: DN-metoden er spesialtilpasset kommunal forvaltning og favner mange hovednaturtyper som skog, myr og fjell. SiS-metoden er i utgangspunktet tilpasset skogbruket, men kan med justeringer tilpasses arealplanlegging på andre nivåer og for andre hovednaturtyper. MiSmetodener spesialtilpasset kun for skogbruksplanlegging. I motsetning til MiS-metoden og SiS-metoden er det ikke er utviklet et konkret verktøy for registrering (systematisk datainnsamling) for DN-metoden; DN metoden er i utgangspunktet et klassifikasjons- og verdisettingssystem for naturtyper som er spesielt viktige for biologisk mangfold. MiS-metodikk og SiS-metodikk omfatter både registrerings-metode, klassifikasjonssystem og verdisetting. Denne forskjellen er det viktig å ta i betraktning ved sammenlikning og eventuell harmonisering mellom metodene. Side 12

14 Grimsby Naturtjenester har kompetanse til å vurdere biologiske data og gi faglig begrunnet verdianalyse av de aktuelle forekomster innenfor et undersøkelsesfelt. Kartleggingsmetodikk er hentet fra tilsvarende utredning i forhold til biologisk mangfold andre steder. Kartlegging utført av Grimsby Naturtjenester er del av en helhetlig kartlegging og overvåking av naturverdier. Valg av metodikk er en form for nykartlegging med selektiv, areal og populasjonsbasert tilnærming. KARTLEGGINGSMETODIKK ER HENTET FRA ØKLAND R.H. & SAMARBEIDSPARTNERE KARTLEGGING OG OVERVÅKING AV RØDLISTEARTER OG TRUEDE NATURTYPER KVALITETSSIKRING, OPPGRADERING AV STATUS, METODEUTVIKLING OG IMPLEMENTERING. Data som blir samlet i forbindelse med denne undersøkelsen blir del av et felles datainnsynsverktøy, funn blir videreformidlet og del av et felles nettverk for biologisk mangfold. Side 13

15 Figuren nedenfor er en skjematisk fremstilling av innhenting og bearbeiding av data som blir samlet i forbindelse med kartlegging av det biologiske mangfoldet i dette planområdet. Dette viser gangen i dataformidling av biologisk mangfoldverdier fra feltarbeid til database og WMS basert datainnsynsverktøy. Side 14

16 Denne figuren viser den videre gangen i bruken av funn som blir registrert innenfor planområdet. Kartfesting av forekomstopplysninger for rødlistede arter og naturtyper, samt lokalt sjeldne eller sårbare arter. Vurdering av naturmangfoldet er avgjørende for å ta beslutning i forhold til alternative byggeområder. Kartlegging av det biologiske mangfoldet i området har denne oppbygning. Beskrivelse av tilstanden til naturtype - området som er gitt verdi ut fra kriterier i DN håndbok nr.13. Registrere de tre sonene av planfeltet i forhold til verdifulle arter eller naturtyper, lokale til nasjonale verdikriterier, med norsk rødliste som retningsgivende mal. Vegetasjonskartlegging for å sjekke opp naturtypetilknytning og sjekke naturtypestatus. Selve konsekvensanalysen for planområdet. I forhold til DN håndbok 13 er det her beskrevet ulike kriterier for utvelgelse av naturtyper, disse er blitt fulgt i dette kartleggingsarbeidet. A. Funksjonsområde for rødlistearter. De fleste artene på rødlista har havnet i en truet - het kategori p.g.a. ødeleggelse / reduksjon av viktige habitat. For sjeldne arter er utbredelsen og / eller habitatkravet så begrenset, at de tåler lite habitatødeleggelse før de blir sårbare eller direkte truet. B. Område for truede vegetasjonstyper, eksempel rike edellauskoger. Side 15

17 C. Kontinuitetsområder, dette er areal med stabile økologiske forhold, der det naturlige mangfoldet er intakt og bevart som naturlig miljø. D. Artsrike naturtyper, stor artsrikdom på relativt begrenset areal. E. Sjeldne naturtyper, spesialiserte samfunn. F. Område med viktige biologiske funksjoner, eks. bekk gjennom kulturlandskapet. G. Spesialiserte arter og samfunn. H. Naturtyper med høy produksjon. I. Naturtyper i sterk tilbakegang. FIGUR 3. UTSIKT MOT KVINA -ELVA. Det biologiske mangfoldet er det også blitt vurdert for arter som ikke er undersøkt direkte via feltstudier, dette er blitt angitt ut fra kunnskap om hvilke arter som er aktuelle i ulike naturtyper. Det er ikke mulig å kartlegge hele det biologiske - mangfoldet på en lokalitet med denne mengde feltinnsats og bare en årstid. I alle former for forvaltning av norsk natur må man forholde seg til virkninger av endringer i bestander av arter og naturtyper som regnes å være sjeldne eller sårbare og eventuelt foreslå restaureringstiltak i forhold til dette. Norsk Rød liste, Artsdatabanken 2010 er brukt for verdivurdering av denne forekomsten. Norsk rødliste omfatter alle arter i norsk natur. Tabellen nedenfor viser antall sårbare og truede arter innen de ulike artsgrupper. Side 16

18 Kategoriene i norsk rødliste er gradert etter hvor truet de ulike artene og naturtypene regnes å være. Dette gir artene ulike status og behov for beskyttelse ved forvaltning av natur i Norge. Side 17

19 Området er undersøkt med tanke på å leite opp interessante miljøer og elementer som betraktes å være viktige for bevaring av biologisk mangfold. Slike områder arts og naturtypelokaliteter blir avgrenset og avmerket på kart. Det blir lett etter rød - liste og signal - arter som indikerer verdifulle miljøer. Nettstudier og litteratur- søk for å få oversikt over hvilke arter av planter og dyr som er registrert i dette området, er hentet i naturbasen, arts observasjoner, arts databanken, lister fra fagmiljø som Agder naturmuseum og Universitetet i Oslo, særlig i forhold til botaniske studier. Det er blitt brukt ett dagsverk for å samle sammen opplysninger som er relevante for å vurdere verdien av det biologiske mangfoldet. Feltarbeid er dekket av samlet 45 timer(6 dagsverk). Dette arbeidet omfatter registrering av biologisk mangfold for hel planområdet, detaljerte studier av området innenfor Liknes feltet. Feltarbeid biten omfatter også samling og bestemmelse av arts - prøver, eventuell ved analyse med hjelp av mikroskop eller andre hjelpemidler for sikker artsbestemmelse. Vegetasjonskartleggingen og vurdering av verdistatus til arter og naturtyper, er også del av dette arbeidet. Feltarbeidet omfatter også nettstudier og litteratur søk. I arbeidet med å behandle det innsamlede materialet, vurdere og samtidig ta stilling til ulike forhold som har betydning for denne konsekvensanalysen i forhold til det biologiske mangfoldet, har jeg satt av 15 timer (2 dagsverk). Denne delen av dette oppdraget består i å bearbeide resultatene. Resten av resursene er brukt til å utføre konsekvensanalysen og gi resultatene i rapportform, med tilhørende faglig dokumentasjon over analyser og begrunnelser for vurderinger som blir gjort. Summen av arbeidsinnsats for hele dette oppdraget er altså på 28 dagsverk (a` 7,5 timer), 210 timer. Side 18

20 2.2 Vurdering av naturverdier og konsekvenser Disse vurderingene er basert på en standardisert og systematisk tre -trinns prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere etterprøvbart. Trinn 1: Status/ Verdi. Verdisetting for tema biologisk mangfold er gjort ut fra ulike kilder, etter tilsvarende metodikk som anvendes bredt i denne type prosjekter, basert på metode utarbeidet av Statens vegvesen. Verdisetting er satt opp etter en sårbarhets analyse etter hvor truer en art eller en naturtype er hentet fra, artsdatabanken sin rapport Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter. Tema og verdisetting for biologisk mangfold blir vurdert ut fra kategoriene; Side 19

21 Trinn 2: Omfang Dette består i å beskrive og vurdere type og omfang av mulige virkninger hvis tiltaket gjennomføres, og vurderes langs en skala som spenner fra stort negativt omfang til stort positivt omfang (se eksempel). Konsekvensene blir bl.a. vurdert ut fra omfang i tid og rom og sannsynligheten for at de skal oppstå. Tabell 2: Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle virkning på naturmiljø etter Statens Vegvesen sin håndbok 140 (Statens Vegvesen 1995). Virkning Stor positiv Positiv Lite/ingen Middels negativ Stor negativ Naturtype lokaliteter Tiltak som i stor grad forbedrer naturtypelokalitetene i forhold til biologisk mangfold Tiltak som forbedrer naturtype lokalitetene Tiltak som stort sett ikke endrer naturtype - lokalitetene Tiltak som vil forringe naturtypelokalitetene i forhold til det biologiske mangfold Tiltak som ødelegger naturtypelokaliteter eller er en trussel for truede og sårbare arter Viltområder Tiltak som øker artsmangfoldet i betydelig grad Tiltak som øker artsmangfoldet Tiltak som stort sett ikke endrer artsmangfoldet Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet Vassdrag og ferskvann Tiltaket vil øke artsmangfoldet, forekomsten av arter og levevilkår i betydelig grad Tiltaket vil øke artsmangfoldet, forekomsten av arter og levevilkår Tiltaket vil stort sett ikke endre forholdet til det biologiske mangfoldet i vannmassene Tiltaket vil i noen grad redusere det biologiske mangfold i vannmassene Tiltaket vil i stor grad redusere det biologiske mangfoldet i vannmassene Områder frie for inngrep Tiltak vil øke størrelsen på inngrepsfrie områder i betydelig omfang Tiltaket vil øke størrelsen på inngrepsfrie områder Tiltaket vil ikke berøre inngrepsfrie områder Tiltaket vil redusere størrelsen på inngrepsfrie områder i INON- sone 2 Tiltaket vil redusere størrelsen på inngrepsfrie områder i INONsone 1 Trinn 3: Konsekvens Det tredje og siste trinnet i vurderingen består i å kombinere verdien for biologisk mangfold (temaet) og omfanget av tiltaket for å få fram den samlede konsekvensen av tiltaket. Sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens (se under). De ulike kategoriene er illustrert ved å benytte symbolene - og +. Meget stor positiv betydning Stor positiv betydning Middels positiv betydning + Liten positiv betydning Side 20

22 0 Ubetydelig/ingen betydning - Liten negativ betydning - - Middels negativ betydning Stor negativ betydning Meget stor negativ betydning Figuren viser konsekvensvifta hentet fra Statens Vegvesen, denne er brukt til vurdering av tiltak i forhold til konsekvens. Side 21

23 Oppsummering Vurderingen avsluttes med et oppsummeringsskjema for temaet. Dette skjemaet oppsummerer verdivurderingene, vurderingene av tiltakets omfang og konsekvens, samt en kort vurdering av hvor godt grunnlagsdataene for vurderingene er (kvalitet og kvantitet). Dette gir en indikasjon på hvor sikre vurderingene er. Datagrunnlaget blir klassifisert i fire grupper som følger: Beskrivelse Klasse 0 Ingen data 1 Mangelfullt 2 Middels 3 Godt Datagrunnlag er et uttrykk for grundighet i utredningen, men også for tilgjengeligheten til de opplysningene som er nødvendige for å trekke konklusjoner på status/verdi og konsekvens. 3. Resultater Planfeltet er delt opp i tre ulike undersøkelsessoner, hele arealet innenfor de ulike sonene er analysert og verdien av de ulike naturtypene og forekomsten av enkeltforekomster av arter med verdi er kartlagt. Sone 1. Skog og eng (beiteområde) helt vest i planfeltet, det utvidede planområdet for Liknes sentrum. (Eksisterende boligfelt og felt med offentlig bebyggelse er ikke del av konsekvensanalysen i forhold til biologisk mangfold.) Sone 2. Strandsone langs den delen av Kvina elva som er innenfor planområdet, biologisk mangfold i elveør og delvis i eng - kant, kantkratt. Sone 3. Strandsone langs den delen av Prestebekken som er innenfor planområdet, det biologiske mangfoldet i svartor - strandskog, meandrerende parti av elv og eng - kant og kantkratt langs eng og vassdrag. Første del av resultatdelen er en vegetasjonskartlegging. Kart blir presentert som bilde fil, dette for å finne aktuelle naturtyper som er gitt status ut fra kriterier i nasjonal kartlegging av biologisk mangfold. Alle naturtypeenhetene (teigene) blir gitt identitetsstatus og ført opp som objekt for vurdering av verdi og aktuelle arter som opptrer innenfor disse enhetene blir søkt etter og sannsynlighet for funn av nye verdifulle arter innenfor ikke undersøkte artsgrupper blir vurdert ut fra fastsatte kriterier innen hver enhet. Metodikk fastsatt i nasjonale program for naturtypekartlegging og Siste Sjanse modellen blir her fulgt. Side 22

24 Resultater i denne undersøkelsen munner ut i en endelig konsekvensanalyse, som er en faglig begrunnet analyse og avklaring av det biologiske mangfoldet i dette området. Konsekvenser blir fastsatt for enkeltobjekt, i form av naturtypeobjekt og samlet for hver av de valgte sonene innenfor hele planområdet. 1.Vegetasjonskart over sone en og to i planfeltet Liknes, Kvinesdal kommune FIGUR 4. SONE EN OG TO AV PLANFELTET. De aktuelle vegetasjonstypene danner grunnlaget for funn av ulike naturtyper, som er objektene verdien av naturmangfoldet blir vurdert ut fra. Enkeltobjekt som er funnet eller som kan finnes i området Side 23

25 (enkeltarter med verdi ut fra norsk - rødliste eller andre verdikriterier), blir behandlet som del av en naturtypeforekomst. Naturtypene som dekker arealet i planfeltet blir også vurdert ut fra kriterier som formell verdi, kvalitet på den aktuelle lokaliteten og andre kriterier som utforming, urørthet, spesiell utforming, inngrep og om naturtypen (bruken av arealet) holdes i hevd. Naturtypene som er innefor det som på kartet er satt opp som bebygde områder, vegetasjonstyper innefor Kulturmarkvegetasjon, vegetasjon på forstyrret mark, mest innenfor typen Vegetasjon på vegkant og annen skrotmark (I 41 i Vegetasjonstyper i Norge, E. Fremstad 1997), er ikke vurdert ut fra naturtypeverdi. Areal innenfor det som på kartet er betegnet som hage, park, åpne områder med enkelte busker og trær (offentlige plener og hagefelt, private hager) er heller ikke del av denne vurderingen. Det biologiske mangfoldet er heller ikke vurdert innenfor arealet med fulldyrket mark og brakklagt dyrkingsjord som også omfatter Ugrasvegetasjon på dyrket mark (I4,E. Fremstad 1997). Verdien av det biologiske mangfoldet er utredet i områder med skog i foryngelse, (det som regnes til hogstklasse 1-2), dette er skogområder som regnes å ha mindre verdi for naturmangfoldet i denne suksesjonsfasen, (viser til Siste Sjanse modellen og DN - rapport nr. 13.). I skog nær offentlig bebyggelse, (Videregående skole og barnehage), er naturmangfoldet blitt vurdert ut fra friluftslivsinteresser og pedagogisk virksomhet i nærområdet til skole og barnehage. Det er andre kriterier for vurdering av verdier i forhold til naturmangfoldet som teller her. Kunnskap om naturen Side 24

26 formidles gjerne best ved hjelp av å knytte verdier til, det som er nært kjente dyr/fugler/planter som det knytter seg følelser til. Dette er del av verdien av det biologiske mangfoldet i slike områder. Variasjon av naturtyper og arter har også sin egenverdi når verdier er knyttet opp mot opplevelse av naturen. De andre grupper av vegetasjonstyper ført opp på kartet er aktuelle objekt for naturmangfoldvurdering. FIGUR 5. KULTURMARK I GJENGROINGSFASE. Side 25

27 To av naturtypeforekomstene som ligger i sone en, er innenfor Kulturbetinget eng vegetasjon (med betegnelsen G- E.Fremstad, 1997). Dette er naturtypeforekomster i beite og slåttemark. I denne rapporten er den ene forekomsten gitt betegnelsen, naturbeite begynnende gjengroing, dette er fuktig fattig eng, sølvbunke type (G3- E.Fremstad 1997). De andre eng forekomstene er skilt ut som naturbeite slåttemark disse regnes å være innenfor samme vegetasjonstype, fuktig fattig eng, sølvbunke - type (G3 i E.Fremstad 1997), deler av disse forekomstene holdes ennå delvis i hevd, nå som beite (mest for hest). Alle disse forekomstene er i naturtypeinndelingen i DN rapport 13 innenfor naturbeitemark (eventuelt slåttemark) gruppen. I DN - håndbok nr.13 defineres begrepet kulturlandskap som: Områder der dagens naturtyper /kultur marks typer og artsutvalg er betinget av tidligere og nåværende arealbruk og driftsformer. Kulturlandskapet er i videste forstand alt landskap påvirket og omformet av menneskelig aktivitet. Som grunnlag for prioritering av naturtyper innenfor kulturmark viser jeg til DN håndbok 13, der disse sitatene er hentet. Tradisjonell høsting over lang tid, ved slått og beite uten ekstra tilførsel av gjødsel, førte til at det ble dannet til dels svært arts- og urterike engtyper. Disse dannet igjen grunnlag for et stort mangfold av andre arter. Utviklingen i kulturlandskapet det siste hundre -året har imidlertid gått i feil retning med hensyn til artsmangfoldet. Det er verdt å merke seg at flere av de artene som i sin tid ble favorisert nå er i tilbakegang, eller allerede har forsvunnet. Ugjødslede slåttemarker og flere utforminger av naturbeitemark og høstingsskoger, hører til våre mest artsrike naturtyper. Disse tidligere vidt utbredte naturtypene utgjør nå ofte bare små arealer. Slåttemarker, høstingsskoger og flere utforminger av naturbeitemark er i dag også blant de mest truete naturtypene og høyt prioriterte i arbeidet med å bevare artsmangfoldet. Ulik bruk, både når det gjelder driftsform og kontinuitet, skapte nye leveområder for planter og dyr. De naturgitte forutsetningene, som berggrunn, topografi, klima, jordsmonn og naturlig vegetasjon, bestemte menneskets bruk av landskapet. Bruken har i neste omgang påvirket noen av de naturlige forutsetningene og formet vegetasjonen og landskapet. Resultatet er såkalte semi-naturlige vegetasjonstyper og naturtyper. Det var først og fremst beite, slått og lauving som formet de seminaturlige naturtypene/ kulturmarkstypene og som preget det før - industrielle kulturlandskapet. I DN - håndbok 13, 2. utgave 2006 beskrives følgende hovednaturtyper kulturmarkstyper: slåttemark, slåtteog beitemyr, naturbeitemark, hagemark, lauveng, beiteskog, høstingsskog, kystlynghei og artsrike veikanter. Også småbiotoper, store gamle trær og parklandskap er ofte påvirket av beite, slått og lauving. I tillegg beskrives erstatningsbiotoper og skrotemark. DN håndboka viser de til Norsk rødliste som et eksempel på arter som er truet som følge av endringer i kulturlandskapet. Side 26

28 35 % av alle artene på den norske rødlista (2006) finnes i jordbrukets kulturlandskap og er i hovedsak knyttet til de kulturbetingete naturtypene. Totalt trues nærmere 20 % av artene på rødlista av intensivt drevet jordbruk og mer enn 25 % av gjengroing. Nær 50 % av karplanteartene på den norske rødlista er der pga omleggingene i landbruket. Mange av disse er tilknyttet de gjenværende ugjødslede beiteog slåttemarkene. Av i alt 215 truete mosearter er 60 arter (nær 30 %) tilknyttet jordbruksmark. Disse kan deles i to hoved-grupper, pionerarter på gjentatt forstyrret mark (bl.a. kalkrik leire i beiter og åkerkanter), og epifyttiske arter på trær i halvåpent landskap. Noen finnes også på kalkrike berg i åpent landskap. Mange sopparter er også truet i dagens kulturlandskap. Av totalt 744 rødlistede sopparter har 217 arter tilhørighet i kulturlandskapet. Godt over halvparten av disse er truet pga. tilbakegangen av ugjødslede slåtte og beitemarker. Negative påvirkningsfaktoren har også stor innvirkning på insektfaunaen i kulturlandskapet. Mange insektarter knyttet til kulturlandskapet er rødlistet. Disse utgjøres blant annet av 266 sommerfuglerarter (over 60 % av totalen), 298 billearter (over 35 % ), 49 arter tovinger (ca. 20 %) og 37 arter veps (ca. 25 %). Det er spesielle kriterier for verdivurderinger knyttet til kulturbetingete naturtypelokaliteter. Kriteriene for sjeldenhet og mangfold, artsrikdom er inkludert i de kulturbetingete naturtyper. Del av helhetlig kulturlandskap og hevd er kriterier som bare brukes på kulturbetingete naturtyper. Tilstand (hevd) blir i DN- håndboka beskrevet på følgende måte. God hevd betyr oppfølging av tradisjonell drift for eksempel i slåttemark sein slått hvert år, i beitemark godt nedbeitet feltsjikt/ passe beitebelegg m.v. Svak hevd betyr at man ser tegn (for eksempel tykt strøsjikt) på at beitetrykket ikke er tilstrekkelig for å forhindre en begynnende gjengroing. Ingen hevd betyr opphør av drift og begynnende gjengroing for eksempel dominans av firkantperikum eller mjødurt. Side 27

29 Gjengrodd betyr at kulturmarka har grodd igjen, men ikke så mye at den ikke lenger er verdifull og ikke skal registreres. En gjengrodd høstings li der styvings - trærne fortsatt er intakte bør for eksempel registreres. Dårlig hevd krysses av for eksempel hvis beitebelegget er så sterkt at det oppstår store tråkkskader eller hvis beite i gammel slåttemark åpenbart reduserer mengden av arter på lokaliteten. Hevdstatus har betydning bl.a. for plantepopulasjoners overlevelsesmuligheter og dermed for mulighetene å bevare lokaliteten intakt. God hevd bør derfor bidra til høyere verdisetting av en lokalitet enn av en som har svak eller dårlig hevd. På grunn av at kulturmarkstypene/ naturtypene som skal registreres gjennomgående er truet, kan det imidlertid være aktuelt med restaurering av noen lokaliteter. Svak hevd, ingen hevd, dårlig hevd eller gjengroingspreg bør derfor ikke automatisk bety lav verdi. (Gjengrodd kulturmark som har mistet sitt kulturpreg skal dog ikke registreres.) For feltene med kulturbetinget naturbeite- og slåttemark kan det være aktuelt å vurdere verdi i forhold til en eventuell endret bruk av enga, (nyslått eller bruk av beitemarka som utmarksbeite), dette påvirker verdistatusen i forhold til det biologiske mangfoldet. Området som på vegetasjonskartet er ført opp som naturbeite begynnende gjengroing (sølvbunke eng). (id. Ø N ). Dette er tidligere naturbetemark, beitemark for kveg og delvis hagemarkskog bjørke-hage som ikke lenger holdes i hevd. Feltet er i ferd med å gro igjen med osp, (derfor betegnelsen begynnende gjengroing). Områdets sin verdi som naturbeitemark svekkes på grunn av denne suksesjonsendringen som er i ferd med å gi feltet ny naturtypestatus. Gjengrodd mark har ikke lenger samme verdi for naturmangfoldet knyttet til kulturmarka. Det er ikke funnet arter av planter eller dyr som blir regnet som sårbare innenfor dette bestandet. Det er ikke noe som indikerer sannsynlighet for at rødlistede - eller lokalt sjeldne arter skal finnes her. Tidligere beitemark kan ha størst verdi for arter innenfor grupper av sopp, de fleste artene opptrer med fruktlegeme på høsten. FIGUR 6. NATURBEITE - BEGYNNENDE GJENGROING, SØLVBUNKE - ENG. Side 28

30 Konsekvensanalyse av feltet med Naturbeite begynnende gjengroing, sølvbunke eng (id Ø N ). 1. Status og verdi Det er ikke funnet enkeltforekomster eller arter som står oppført på Norsk rødliste eller som regnes å være lokalt sjeldne/ hensynskrevende. Naturbeitemark er som naturtype regnet å være innenfor de kriterier som gjelder for valg av typeområder bl.a. i DN- håndbok 13. Som naturbeite er feltet av middels verdi (hensynskrevende). Feltet er i ferd med å gro igjen, osp og bjørk endrer kulturmarka, dette fører til en reduksjon av verdien feltet har for naturmangfoldet. Naturtypeverdien er ut fra dagens kartlegging av mindre betydning, derfor er feltet vurdert å ha liten verdi (lokal verdi) for det biologiske mangfoldet, (potensielt middels verdi ved funn av hensynskrevende arter/forekomster, eller endret hevdstatus.). 2. Omfang Ut fra verdistatusen har endringer innenfor feltet lite eller ingen virkning på naturmangfoldet. 3. Konsekvens 0 ubetydelig / ingen betydning for naturmangfoldet. 4. Datagrunnlag Middels dekning, ut fra feltarbeid er utført tidlig på sesongen for karplanter og utenfor sesongen når det gjelder sopp. Områdene som er gitt betegnelsen naturbeite/ slåttemark delvis dominert av vegetasjonstypen fuktig fattig eng, sølvbunke - type dette er naturbeitemark og delvis slåttemark som holdes mer i hevd. Dagens hevd er i form av beite for hest. Tidlige slåttemark er blitt endret som følge av dagens bruk av enga, karakter arter for slåttemark finnes trolig ikke lenger i området. Dette er to adskilte områder, det ene i flatt terreng nær Gullestad (id Ø29120-N ) det andre feltet er i hellende terreng lenger øst i planfeltet, ved Idrettshallen (id Ø29297-N ). Side 29

31 FIGUR 7. FUKTIG, FATTIG, SØLVBUNKE - ENG I FELTET NÆR GULLESTAD. I feltet - nær Gullestad (id Ø29120-N ) er enga tidligere slåttemark, denne bruken holdes ikke i hevd i dag. Deler av feltet brukes i dag som hestebeite og delvis ligger jorda brakk. Gress ble tørket på hesjer, typer av gress og urter som favoriseres av slåtting var trolig tidligere mer dominerende, dette er lite synlig i vegetasjonen vi ser nå i dag. Når marka ikke blir slått lenger, fører dette til dominans av enkelte gresstyper, sølvbunke tar stadig mer over og blir den dominerende arten. Feltprøver av art - sammensetningen viser at sølvbunke nå har størst utbredelse, andre arter som engkvein og rødsvingel har mindre feltdekning. Enga besrår i dag av få plantearter, enkelte gresstyper er helt dominerende og antallet ulike urter er lavt, (mest smørblomst og ryllik). I feltet ved Idrettshallen (id Ø N ) er enga også tidligere slåttemark. Heller ikke denne enga holdes ennå i hevd som slåttemark. Kulturmarka brukes i dag som beitemark for hest. Som for det andre feltet er det også her få gress arter som dominerer, mest sølvbunke. Konsekvensanalyse av feltet med naturbeite slåttemark, vegetasjon av fuktig fattig eng sølvbunke - type. 1. Status og verdi Naturbeite/slåttemark- feltene bør ut fra en samlet verdivurdering ha en høyere prioritering i forhold til naturmangfoldet. Denne naturtypen (naturbeitemark og slåttemark) skal gis verdistatus som typeområde. (viser til DN- rapport 13, DN utredning , DN- rapport , Norsk teknisk naturvitenskaplig universitet, Vitenskapsmuseet, Rapport botanisk serie ). Verdistatusen til det biologiske mangfoldet påvirkes av om enga holdes i hevd eller ikke. Det meste av enga holdes i dag i hevd som naturbeitemark, hest på beite. Dette gir feltet verdi Side 30

32 som naturbeitemark. Feltene har trolig mistet verdien som slåttemark ved at arter som er typiske for denne naturtypen i stor grad er forsvunnet. Dette reduserer verdien av naturtypen som slåttemark. Endringer innenfor denne kulturmarka kan gi konsekvenser for naturmangfoldet i planfeltet. Ut fra min feltundersøkelse er det ikke konkrete funn av arter med beskyttelses status ut fra nasjonale krav (rødliste-status og andre kriterier) eller lokal prioritering av enkeltarter eller forekomster. I norsk entomologisk forenings regi er det blitt foretatt en begrenset lysfelle fangst av sommerfugler. (Jeg knytter funn som er gjort i denne forbindelse til eng biotopene, da sommerfuglfaunaen her preges av at verdier innen denne naturtypen.). I forbindelse med denne fangsten er det i 2001 blitt samlet en art (Chilonodes ignorantella) som er ført opp som Nær truet i Norsk rødliste. Dette funnet kan indikere verdi for sommerfugler og mulighet for flere funn av sårbare insekter og da særlig sommerfugler. Naturmangfoldet innen denne artsgruppen kan ha størst verdi og dermed kan gi innvirkning på konsekvensanalysen av naturmangfoldet i dette naturbeite/slåttemark- feltet. Som det går frem av vurderinger av naturmangfoldverdier i kulturmarka er disse biotopene (ugjødslede slåttemarker og flere utforminger av naturbeitemark) spesielt viktige for karplanter (nær 50% av artene på rødlista) og for insekter (sommerfugler, biller, tovinger og veps). Naturtypeverdien viser ut fra dagens kartlegging å ha betydning for naturmangfoldet. Ut fra en samlet vurdering av verdikriterier i forhold til naturtype og rødliste, blir dette naturtypeområdet regnet å ha middels/liten verdi for det biologiske mangfoldet. Middels verdi som naturbeiteområde med en art satt til nær truet på Norsk rødliste. Liten verdi som følge av dårlig kvalitet på beitemarka, ikke lenger kvalitet som slåttemark og lite mangfold av plantearter, (typer av gress og urter). 2. Omfang Middels/lite negativ virkning på naturmangfoldet. Ut fra prioriteringer i forhold til status og verdi (punkt 1.) med beskyttelsesbehov som naturtypeområde, er endringer innenfor disse eng - forekomstene satt til middels/lite negativ i forhold til naturmangfoldet. Forekomstene satt til lite negativt omfang ut fra at bruken av marka ikke holdes i hevd. Det er heller ikke noe som tyder på at feltene inneholder spesielt artsrike utforminger eller på andre måter elementer som gir grunnlag for å høyne kravet til beskyttelse. (dette ville i så fall være et grunnlag for å vurdere omfanget som mer negativt). Det er ellers ikke funnet arter eller forekomster som krever beskyttelse i forbindelse med feltarbeidet i naturbeite- slåttemarka. Enkeltfunn av en sommerfugl, ført opp som nær truet på Norsk rødliste og naturbeite bruk som gir grunnlag for å føre enga opp med naturtypeverdi, er bakgrunnen for å sette forekomsten opp i en kategori, som middels verdifull for det biologiske mangfoldet. 3. Konsekvens - - middels/lite negativ betydning. Dette ut fra verdisetting og omfanget av tiltak. 4. Datagrunnlag Middels dekning, ut fra at feltarbeidet ble gjort tidlig i sesongen for enkelte arts - grupper. Side 31

33 Det er ut fra dagens undersøkelser så tidlig i vekstsesongen, vanskelig å gi et fullgodt bilde av utbredelsen og sammensetning av ulike karplante arter. Det ville vært ønskelig med en ekstra kartlegging for å gi svar på hvilke typer urter /karplanter (ettårige) som dominerer og feltdekningen av disse. Naturmangfoldet i naturbeite/slåttemark er som tidligere nevnt av stor betydning innenfor enkelte arts - grupper som insekter, sopp, karplanter og til dels moser. Rasmark, berg og kantkratt (5.5.2 med SISO betegnelse B i DN- håndbok nr. 13.) er representert med kantkratt forekomster og en bergvegg forekomst, ingen av naturtypeforekomstene er regnet å inneholde viktige elementer for verdistatusen av det biologiske mangfoldet innenfor denne delen av planområdet. Det meste av arealet som danner vegetasjonstypen kantkratt, er resultat av kultutbetinget påvirkning. Kantkratt er vegetasjon som vokser i terrenget mellom ulike naturtyper, kantsonen mellom skog og dyrket mark, eller i områder som er bebygd der åpen mark gror igjen. Forekomster av denne naturtypen kan ha verdi i forhold til naturmangfoldet, dette er særlig utforminger (typer av krattskog) på mer næringsrik mark. I DN- håndbok 13 (faggrunnlaget for valg av verdi), er kantkratt oppført som en viktig naturtype (betegnet som B02). Dette gjelder for naturlig forekommende krattvegetasjon. Kratt kan også være resultat av gjengroing av tidligere åpen kulturmark, men det presiseres her at denne kartleggingsenheten ikke er tenkt å vektlegge gjengroingsfase av skjøtselsbetingede naturtyper i kulturlandskapet. Kantkratt som har interesse i denne sammenhengen er rikere vegetasjonstyper, Slåpetorn - hagtorn- utforming (F5b), Einer - rose utf. (F5d), Tinved utf. (F5e), etter E. Fremstad. Kantkratt forekomster innenfor denne sonen av dette planområdet har en utforming som betegnes som Kantkratt - Allmenn type, (bringebær og bjørnebærkratt) disse kantkratt typene er ofte et resultat av gjengroing og har derfor ikke interesse som naturtype med vernestatus. Kantkratt forekomstene er undersøkt og har inne verdi utover lokalt nivå i form av å skape variasjon i landskapet. Det naturtypeområdet blir derfor ikke konsekvensutredet. FIGUR 8. KANTKRATT, ALLMENN TYPE, DOMINERT AV BRINGEBÆR. Side 32

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

Produktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.

Produktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Alle Naturområde (ID=300) Naturlike områder som det skal tas hensyn til

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

Granvin småbåthavn, Granvin

Granvin småbåthavn, Granvin Granvin småbåthavn, Granvin Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Ing. Egil Ulvund AS, Jondal

Detaljer

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-26. Dato

Biofokus-rapport 2014-26. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13 på i sentrale deler av Melbu/Haugtuva skyte- og øvingsfelt. i Hadsel kommune. 2 naturtypelokaliteter er blitt avgrenset,

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige

Detaljer

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent. Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952 Petterbråten II Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll:

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging

Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging Anders Thylén BioFokus-notat 2012-16 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Oslo kommune Bymiljøetaten kartlagt botaniske naturverdier på Prinsdal skytebane. Det

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3

Detaljer

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området. NOTAT Oppdragsgiver: GE Røyken Terrasse AS Oppdrag: Detaljregulering Spikkestadveien 3-5 Del: Konsekvensvurdering naturmiljø Dato: 4.6.2013 Skrevet av: Heiko Liebel Arkiv: Kvalitetskontr: Rein Midteng,

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder... 1 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområde... 2 Temakart Barnetråkk... 3 Temakart

Detaljer

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-20 Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Hartman

Detaljer

Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak

Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage Oktober 2010 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage har fått i oppdrag å lage en enkel

Detaljer

Lien hyttegrend, Stranda

Lien hyttegrend, Stranda Lien hyttegrend, Stranda Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Håkon Wågsæther, Stranda Kontaktperson

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2015 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Åsmund Åmdal, prosjektleder

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag for, og i samarbeid med FORAN AS, konvertert registrerte livsmiljøer i skog i Enebakk kommune.

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER FOR SMÅKRAFTVERK I KVITFORSELVA, NARVIK KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 14.03.2011 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver:

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

Planbeskrivelse og konsekvensutredning

Planbeskrivelse og konsekvensutredning 23.04.2012 Planbeskrivelse og konsekvensutredning Områdereguleringsplan for Liknes Kvinesdal kommune Foto: Jan Kåre Rafoss, 2010 Planid: 10372010004 og arkitekt Ole Ertzeid Forord Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 SABIMA kartleggingsnotat 6-2013 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Arne Elvestad Side 1 av 10 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Reguleringsplan Eiodalen

Reguleringsplan Eiodalen Ecofact rapport 32 / Norconsult Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-031-4 / Norconsult Ecofact rapport 32 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Mangersnes, R. 2010: Reguleringsplan

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen

VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen 345 VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr:

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr: NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Skrevet av: Kvalitetskontr: Balsfjord kommune Konsekvensvurdering i forbindelse med reguleringsplan for Verdi- og konsekvensvurdering naturmljø/biologisk mangfold Rein

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 er i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Plannavn: Reguleringsendring av reguleringsplan for fritidsbustader på del av gnr.139 bnr.2,5, Etne kommune Planid: Eiendom: gnr.139 bnr.2,5 Prosjektnummer: B53780

Detaljer

Biologisk mangfold Kommunedelplan Myra- Bråstad Arendal kommune Temautredning: naturtyper/vanndrag

Biologisk mangfold Kommunedelplan Myra- Bråstad Arendal kommune Temautredning: naturtyper/vanndrag Biologisk mangfold Kommunedelplan Myra- Bråstad Arendal kommune Temautredning: naturtyper/vanndrag Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage Oktober 2007 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage

Detaljer

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult).

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult). Notat Vår ref.: Leif Appelgren Dato: 27.10.14 Prosjekt Forus næringspark B5 Innledning På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i område B5 i Forus næringspark i Sandnes

Detaljer

Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim 24.04.2012. Harald Bratli

Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim 24.04.2012. Harald Bratli Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim 24.04.2012 Harald Bratli Grunnprinsipper NiN og DN-naturtypene samordnes Ikke ønskelig med to konkurrerende systemer NiN mer detaljert. NiN-typer kan aggregeres til

Detaljer

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: 201203315-53 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6665 Saksbehandler: Snorre Stener Uttalelse til

Detaljer

Undersøkelse av naturmangfold i forbindelse med utplanting av lutzgran

Undersøkelse av naturmangfold i forbindelse med utplanting av lutzgran Ecofact rapport 387 Undersøkelse av naturmangfold i forbindelse med utplanting av lutzgran To områder i Hadsel og Sortland kommuner Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-385-8

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram

Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram Bakgrunn Tiltakshaver Ingvild Kåsa har sammen med Plankontoret Hallvard Homme AS vært i forhåndskonferanse

Detaljer

Kartlegging av naturverdier på Ekeberg 2008. Notat 29. oktober 2008

Kartlegging av naturverdier på Ekeberg 2008. Notat 29. oktober 2008 Kartlegging av naturverdier på Ekeberg 2008 Notat 29. oktober 2008 Bakgrunn På oppdrag for Friluftsetaten i Oslo kommune har BioFokus v/ Terje Blindheim foretatt naturfaglige undersøkelser på Ekeberg.

Detaljer

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 SATSINGSOMRÅDER Bærums grønne lunger : Bærums grønne lunger har vært og er fortsatt utsatt for et stort utbyggingspress. Bit for bit og gjennom flere

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området. Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:

Detaljer

BioFokus-rapport 2011-16. Dato. Antall sider. Tittel. Forfatter Kim Abel

BioFokus-rapport 2011-16. Dato. Antall sider. Tittel. Forfatter Kim Abel Ekstrakt Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Beliggenhet Eiendom AS foretatt biologiske undersøkelser på eiendommen med gbnr 8/1549 og adresse Lillehagveien 38. Eiendommen er ca 2 daa. Det er fra tidligere

Detaljer

Tilleggsregistrering av naturtyper med fokus på kystlynghei 2009-79 www.ecofact.no

Tilleggsregistrering av naturtyper med fokus på kystlynghei 2009-79 www.ecofact.no Kartlegging av kystlynghei i Sandnes kommune Tilleggsregistrering av naturtyper med fokus på kystlynghei 2009-79 www.ecofact.no Kartlegging av kystlynghei i Sandnes - Tilleggsregistrering av naturtyper

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold.

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold. Jammerdal - Bærdal* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP1 Kommune: Storfjord Inventør: KBS, VFR, HTØ Kartblad: 1633-4 Dato feltreg.: 20-09-2006-22-09-2006, UTM: Ø:475919, N:7689968

Detaljer

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke.

Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke. Nord- Norge Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet [NB: Skjøtselplanen er tenkt å bli lagt inn i Naturbase som et eget dokument tilgjengelig

Detaljer

OMRÅDEREGULERING AV SKI VEST I SKI KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING OM NATURTYPER, BIOLOGISK MANGFOLD OG VEGETASJON

OMRÅDEREGULERING AV SKI VEST I SKI KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING OM NATURTYPER, BIOLOGISK MANGFOLD OG VEGETASJON SKI BOLIG OG NÆRINGSUTVIKLING AS Ski Vest - Teknisk infrastruktur m.m. OPPDRAGSNUMMER 860921 OMRÅDEREGULERING AV SKI VEST I SKI KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING OM NATURTYPER, BIOLOGISK MANGFOLD OG VEGETASJON

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen 9 N-1450

Detaljer

BioFokus-notat 2012-26

BioFokus-notat 2012-26 Eikekartlegging i Drøbak 2012 Stefan Olberg BioFokus-notat 2012-26 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Frogn kommune kartlagt den utvalgte naturtypen «hul eik» i Drøbak. Stefan Olberg i BioFokus har kartlagt

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Utvalgte naturtyper og prioriterte arter av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Hva sier naturmangfoldloven om naturtyper? Noe å huske på --- Mer å huske på --- De første UN De fem første vedtatt av Kongen

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer