INNHOLD. Nr. 39/ september Emne. Side

Transkript

1 Nr. 39/ september 1988 INNHOLD Emne Side 21 Ekteskap inngått, Folkemengden etter fødeland, 1. januar Helseinstitusjoner. Plasser og pasientbelegg, Kommunehelsetjenesten. Hjemmesykepleien, Vaksenopplæring, 1986/ Lønnsstatistikk for losse- og lastearbeidere, 2. kvartal Ordrestatistikk for bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kvartal Petroleumsprodukter. Salg Skadeforsikringsselskaper. Kvartalsstatistikk, 30. juni Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 8, Publikasjoner utsendt i august Publikasjoner under utsending i september Statistisk Sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette - ftet blir gjengut.

2 PIN N b. Statistisk Sentralbyrå Resultatene av SSBs statistikkproduksjon utgis senen NORGES OFFISIELLE STATISTIKK NOS. Den omfatter ca 80 titter med detaljerte data for de fleste omrader i samfunnet. Et sammendrag av denne statistikken presenteres i STATISTISK ARBOK. Analyser og forskningsrapporter kommer i seriene Sosiale og økonomiske studier eller i Rapporter. STATISTISK UKEHEFTE Hovedresultatene av all ny statistikk fra Statistisk Sentralbyrå publiseres i Ukeheftet så snart tallene foreligger. Har du behov for å være løpende orientert om statistiske opplysninger innen områdene befolkning, sosiale forhold, næringsliv og økonomi, eller behov for prisindekser? Da er et abonnement på Statistisk ukehefte godt A ha. Statistisk ukehefte utkommer med 50 nummer i året. Et årsabonnement koster kr 300. N N O Statistisk Sentralbyrå OSLO KONGSVINGER Opplysningskontoret Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo 1

3 (SU nr. 39, 1988) EKTESKAP INNGATT I 1987 I 1987 ble det inngått vel ekteskap i Norge. Dette var 500 flere enn året fr, etter at tallet på vigsler stadig har gått ned de siste årene. Det var fortsatt reduksjon i giftermålshyppigheten, regnet som ferste gangs vigde pr ugifte, i aldersgruppene under 30 år. aldersgruppene over 30 år var det en viss oppgang, særlig i aldersgruppene år for kvinner og år for menn. Rundt 77 prosent av ekteskapene ble inngått mellom tidligere ugifte menn og kvinner. Dette er på samme nivå som årene fer. Gjennomsnittsalderen for de som inngikk ekteskap for ferste gang Okte i 1987 til 27,4 år for menn og 24,8 år for kvinner. Dette var en Okning på 0,4 år for begge kjenn. Trass i Okningen i tallet på vigsler i 1987, ekte fortsatt tallet på ugifte personer 16 år og over både absolutt og relativt. Dette har blant annet sammenheng med at det er relativt store kull som kommer inn i de aldergruppene der de fleste ekteskap inngås. Ut fra dette skulle en forvente en storre Okning i vigselstallet. Tabell 1. Inngåtte ekteskap etter ektefellenes ekteskapelige status Arsgjennomsnitt Ar' Inngåtte ekteskap Borgeralt lig Ungkarer med Enkemenn med Skilte menn med Ugifte Enker Skilte Ugifte Enker Skilte Ugifte Enker Skilte e Minst en av ektefellene er bosatt i Norge. Tall for gjelder inngåtte ekteskap der mannen er bosatt i Nore.

4 Tabell 2.Inngåtte ekteskap. Fylkel Årsgjennomsnitt Fyikei ' I alt østfold 02 Akershus 03 Oslo.. 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland Sogn og Fjordane 15 M6r.J og Ro7,sdal 16 S&-TrOndelag Nord-TrAag Nordland Troms Finnmark Utlandet 502 i Etter mannens boted. Ocre bosatt Tabell 3. Giftrr,115ftyppiç.;-,et for e menn' r <vinneri I ulike aldersgrupper. Årsgjennomsnitt KJOnn Ar MENN FOrste gançlr,viçc pr. 000 av middelfolkemengden av ugifte Ar Ar Ar ar Arår år år Ar år Ar Ar 0, ,3 11,7 37,5 130,7 180,1 96,7 46,5 23,0 12,6 7,1 4, ,5 0,1 1,3 9,8 31.: 160,6 80,7 36,3 18,1 9,7 5,4 3,0 197C-19 0,0 0,5 4,5 1 8,179,8 125,0 73,0 33,9 16,36,35,0 2, ,2 2,4 9,0 A ,3 64,0 32,3 15,8 3 4,7 2,3 0, ,3 3, ,8 72,9 32,7 16,4 7,5 5,9 2, ,0 0,4 3,8 14,3 73,4 118,4 72,8 33,5 14,7 7,7 4,7 0,8 19U 0,1 0,3 3,5 13,163, 0 112,5 69,1 33,1 16,6 8,2 4,2 2,1 19M 0,0 0,2 3,9 12,96,1 108,9 67,7 33,1 13,4 8,2 4,1 2, ,4 2,7 11 LL3,4 65,7 30,9 15,4 7,2 5,0 1, ,1 2,0 94,0 62,6 32,2 15,3 7,5 4,9 2, ,0 0,1 1,7 88,9 62,5 30,7 15,5 7,8 4,1 2, ,3 1,5 6 84,2 61,3 34,5 19,4 10,6 5,5 2, ,2 1,5 2 4,8 78,9 58,9 29,0 14,9 7,0 4,9 2, ,0 0,2 1_14,6 3À,9 75,6 61,5 33,7 18,0 10,2 4,8 1,4 KVINNER ? ,4 7,5 32,6 0,3 7,1 30,4 0,1 3,7 15,5 0,0 1,2 5,5 0,1 3,9 16,0 0,1 3,0 12,2 0,1 1,8 10,4 0, ,4 0,1 1,5 7,5 0,0 1,0 4,9 0,0 1,0 0,0 0,6 0,4 2,8 0,4 2,5 82,1 78,5 46,17.; ,2 37,6 7 35, ,8 6C.2. 27,4 53,3 21,1 11, 16 13,5 12, ,7 80,4 38,3 20,3 11,3 6,1 3,1,1 16,0 163,7 70,4 36,3 16,2 10,1 5,2 2,8 142,3 128,2 65,5 32,1 15,3 8,1 4,1 2, ,2 58,5 27,6 13,1 8,2 3,5 2, ,0 63,2 32,3 12,7 6,7 4,6 2, , 162,2 31,1 16,5 9,4 3,8 2, , 061,7 28,8 11,7 7,1 3,2 2,2,,I.118,556,4 27,3 11,6 8,0 3,1 2, ,4 60,8 27,1 12,8 7,0 4,0 2,2 104,9 58,6 26,1 13,9 7,7 3,6 2,1.5 99,5 55,8 27,2 10,4 7,0 3,6 1,3 77,3 98,8 60,8 30,1 17,0 11,4 3,2 2,0 93,3 50,1 24,8 11,8 7,8 3,8 2,5 (:9 92,1 57,0 28,4 12,0 7,8 5,0 1,4 Bosatte "large.

5 3 (SU nr. 39, 1988) FOLKEMENGDEN ETTER FODELAND 1. JANUAR 1988 Ved inngangen til 1988 var nærmere personer som var fedt i utlandet bosatt i Norge. Siden 1980 har tallet på utenlandsfddte Okt med Tallet bygger på beregninger gjort i Statistisk Sentralbyrå. Av de utenlandsfddte var norske statsborgere. PA den annen side var det 20 utenlandske statsborgere som var Udt i Norge. I januar 1988 var det registrert med utenlandsk statsborgerskap i Norge. Når en fordeler befolkningen etter Udeland i stedet for etter statsborgerskap, d ker antallet fra de fleste land. Stdrst Okning er det fra Ser-Korea, USA og Sverige med fra til personer. Fra Pakistan, Tyrkia og Vietnam er det flere statsborgere enn personer som er fedt i disse landene. I alt var det som var Udt i et europeisk land. De storste gruppene utgjor danskene med og svenskene med Samlet bodde , eller 41 prosent, av de utenlandsftdte i Oslo og Akershus. Tabell 1. Utenlandsfddte etter verdensdel Verdensdel I alt Europa Afrika As Nord- og Mellom-Amerika Ser-Amerika Oceania

6 4 TabeLL 2. iitenlandsfodte etter fødeland. ivlke. 1. januar 1988 Fylke Fødeland I alt ØST- AKERS- FOLD HUS 03 OSLO 04 HED- MARK OPP- BUSKE- LAND RUD 07 VEST- FOLD 08 TELE- MARK 09 AUST- AGDER I alt Europa i alt Danmark Finland Island Sverige Belgia Bulgaria Frankrike Hellas Irland Italia Jugoslavia Nederland Polen Portugal Sovjetunionen Spania Storbritannia og Nord-Irland Sveits Tsjekkoslovakia Tyrkia Forbundsrep. Tyskland Ungarn Østerrike Europa ellers Afrika i alt Etiopia Gambia Ghana Marokko Somalia Sør-Afrika Afrika ellers Asia i alt Bangladesh Filippinene Hongkong India Indonesia Irak Iran Israel Japan Libanon Folkerepublikken Kina Pakistan Sri Lanka Sør-Korea Thailand Vietnam Asia ellers Nord- og Mellom-Amerika i alt Canada USA Nord- og Mellom-Amerika ellers Sør-Amerika i alt Argentina Brasil Chile Colombia Sør-Amerika ellers Oceania i alt Australia New Zealand Oceania ellers

7 Tabell 2 (forts.). Utenlandsfødte etter fødeland. Fylke. 1. januar VEST- ROGA- HORDA- SOGN MORE SØR- NORD- NORD- TROMS FINN- Fødeland AGDER LAND LAND OG OG TRON- TRON- LAND MARK FJORD- ROMS- DELAG DELAG ANE DAL I alt Europa i alt Danmark Finland Island Sverige Belgia Bulgaria Frankrike Hellas Irland Italia Jugoslavia Nederland Polen Portugal Sovjetunionen Spania Storbritannia og Nord-Irland Sveits Tsjekkoslovakia Tyrkia Forbundsrep. Tyskland Ungarn Østerrike Europa ellers Afrika i alt Etiopia , - Gambia Ghana _ Marokko Somalia Sør-Afrika Afrika ellers Asia i alt Bangladesh Filippinene Hongkong India Indonesia Irak Iran Israel Japan Libanon Folkerepublikken Kina Pakistan Sri Lanka Sør-Korea Thailand Vietnam Asia ellers Nord- og Mellom-Amerika i alt Canada USA Nord- og Mellom-Amerika ellers Sør-Amerika i alt Argentina Brasil Chile Colombia Sør-Amerika ellers Oceania i alt Australia New Zealand Oceania ellers Fylke

8 6 (SU nr. 39, 1988) HELSEINSTITUSJONER PLASSER OG PASIENTBELEGG Statistisk Sentralbyrås statistikk over helseinstitusjoner, som omfatter somatiske og psykiatriske institusjoner og institusjoner for psykisk utviklingshemmede, viser at det ved utgangen av 1987 var institusjoner med til sammen heldignsplasser. Ved somatiske sykehus (medregnet psykiatriske avdelinger) var det senger, ved somatiske sykehjem og somatiske sykehjemsavdelinger senger, mens det var 650 senger i andre somatiske institusjoner. Siden 1980 har tallet på sykehjemsplasser Okt med 13 prosent, mens likningen fra 1975 til 1980 var ca. 30 prosent. Ved psykiatriske institusjoner (unntatt psykiatrisk avdeling på somatisk sykehus) var det nær plasser, av disse i psykiatriske sykehus. Internatinstitusjoner for psykisk utviklingshemmede hadde plasser. Ved somatiske sykehus ble det behandlet pasienter i Dette tallet er 1,5 prosent lavere enn for 1986, noe som i hovedsak skyldes mer poliklinisk behandling. For somatiske helseinstitusjoner under ett, utgjorde gjennomsnittsbelegget 88 prosent av sengetallet. Ved somatiske sykehus utgjorde gjennomsnittsbelegget vel 77 prosent, ved de somatiske sykehjemmene 96 prosent. Helseinstitusjoner etter institusjonstype Institusjonstype 1980 Senger 31. desemberl Helseinstitusjoner i alt Somatiske institusjoner i alt Somatiske sykehus Alminnelige somatiske sykehjem og sykehjemsavdelinger Somatiske spesialsykehjem 893 Mindre somatiske institusjoner 695 Somatiske opptreningsinstitusjoner 2 Psykiatriske institusjoner i alt Psykiatriske sykehus Psykiatriske klinikker og nervesanatorier 302 Barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner 257 Psykiatrisk sykehjem og ettervernshjem Institusjoner for psykisk utviklingshemmede i alt i Institusjonstypeinndelingen er ikke helt identisk for de ulike årene. 2 Gruppert under somatiske sykehjem i 1980.

9 7 (SU nr. 39, 1988) KOMMUNEHELSETJENESTEN HJEMMESYKEPLEIEN Statistisk Sentralbyrås statistikk for kommunehelsetjenesten viser at det i 1987 ble behandlet i alt pasienter i hjemmesykepleien. Tilsvarende tall for 1986 var Av nye pasienter ble det i 1987 skrevet inn vel nye pasienter i hjemmesykepleien, og dette er omtrent det samme antallet som året for. Vel 5 prosent av aldersgruppen Ar ble innskrevet som nye pasienter. I denne aldersgruppen hadde Finnmark og Mere og Romsdal hyest andel med vel 9 prosent. Lavest andel hadde Oslo med vel 2 prosent. I 1987 ble det foretatt me 7,1 millioner besk i hjemmesykepleien. Tilsvarende tall for 1986 var noe under 6,4 millioner. Dette viser en 4kning i antall besk i hjemmesykepleien på nesten 9 prosent. For hele landet ble det utfort gjennomsnittlig vel 12 besk 67 år og oppover, mot ca. 11 året Ur. Hver pasient mottok i gjennomsnitt 65 besk i lopet av Aret. Tilsvarende tall for 1986 var 60. Flest antall best* pr. behandlet pasient hadde Østfold med 96 besk pr. behandlet pasient. Finnmark hadde færrest antall best* med 40 pr. pasient. Tabell 1. Pasienter innnskrevet i hjemmesykepleien og besk i hjemmesykepleien i Fylke Fylke Prosent av alle aldersgruppen Innskreve i alt Under år 16 år år år og over Besk i alt Besk pr. Innbygger Be- 67 år handlet og over pasient Hele landet ,1 0,5 0,1 0,5 5,2 5,1 13,3 13, ,1 60,1 12,3 65,2 Østfold ,1 0,5 5,1 14, ,9 95,9 Akershus' ,4 5,8 15, ,1 63,7 Oslo ,2 2,2 8, ,4 72,5 Hedmark ,1 0,4 4,6 13, ,7 68,8 Oppland ,1 0,6 5,1 14, ,0 60,3 Buskerud ,1 0,5 4,6 13, ,9 60,0 Vestfold ,4 4,4 12, ,3 83,0 Telemark ,3 3,6 11, ,9 86,0 Aust-Agder ,1 0,7 6,7 16, ,1 59,0 Vest-Agder ,3 0,7 6,0 13, ,4 58,6 Rogaland ,1 0,3 4,0 11, ,6 80,6 Hordaland ,1 0,5 5,6 14, ,3 62,4 Sogn og Fjordane ,3 0,9 7,2 18, ,0 45,8 Mere og Romsdal ,2 0,8 8,5 21, ,7 40,1 SO-Trdndelag ,1 0,5 5,2 12, ,2 78,5 Nord-TrOndelag ,1 0,5 5,3 13, ,4 53,9 Nordland ,1 0,6 6,9 15, ,1 61,6 Troms ,1 0,5 5,3 11, ,7 66,4 Finnmark ,1 0,9 9,1 15, ,4 39,9 Oppgave mangler for Nesodden kommune.

10 8 (SU nr. 39, 1988) VAKSENOPPLÆRING 1986/87 Tal frå Statistisk Sentralbyrå syner at det i skoleåret 1986/87 vart sett i gang vaksenopplæringskurs med deltakarar. Dette er 8 prosent farre kurs og 9 prosent farre deltakarar enn to år tidlegare (1984/85). Den registrerte vaksenopplæringsverksemda er redusert med vel 20 prosent stdan 1981/82, då ho var på det stdrste. Vaksenopplæringskursa varte i gjennomsnitt vel 41 timar, 1 time kortare enn i 1984/85. I alt 56 prosent av deltakarane var kvinner, mot prosent dei siste åra. Det er viktig A vere merksam på at talet på deltakarar er hdgare enn talet på personar, av di mange har vore med på meir enn eitt kurs. Som tidlegare år var det særleg verksemda til opplysningsorganisasjonane som blei mindre. Sett i hdve til folkemengda var deltakinga stdrst i Oppland, Nord-TrOndelag, Nordland og Østfold. Talet på deltakarar i skoleåret 1986/87 utgjorde der frå 32,6 til 28,7 prosent av alle busette 16 år og over. Vaksenopplæringsstatistikken for 1986/87 har mindre omfang enn tidlegare årganger, ettersom han ikkje inneheld opplysningar om kurstype, undervisningsform, arrangdrtype mv. SSB har ikkje laga vaksenopplæringsstatistikk for 1985/86 og vil heller ikkje produsere slik statistikk for 1987/88 og dei næraste Ara. Tabell 1. Vaksenopplæring. Kurs og deltakarar. Fylke Fylke Kurs Deltakarar 1982/ / / / / /87 I alt ' Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal Sr-Troindelag Nord-Trdndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Utlandet Uoppgitt i Tala er litt for låge, sjå note 1 og 3, tabell 3.

11 Tabell 2. Vaksenopplæring. Kurs, deltakarar og timar. Fylke 9 Fylke Kurs Deltakarar I prosent av I alt Menn Kvinner Uoppgitt folkemengda Timar 16 år og over 1982/ , / , / ' ' , ' 1986/87 Østfold , Akershus , Oslo , Hedmark , Oppland , Buskerud , Vestfold , Telemark , Aust-Agder , Vest-Agder , Rogaland , Hordaland , Sogn og Fjordane , Mere og Romsdal , Ser-Trendelag , Nord-Trendelag , Nordland , Troms , Finnmark , Svalbard Utlandet Uoppgitt ' Tala er litt for låge, sjå note 1 og 3, tabell 3.

12 Tabell 3. Vaksenopplæring arrangert av opplysningsorganisasjonar. Deltakarar etter kjonn og organisasjon lo Opplysningsorganisasjon Deltakarar Av dette kvinner 1982/ / / / / /87 I ALT Arbeidernes Opplysningsforbund Bygdefolkets Studieforbund Edruskapsrerslas Studieforbund Frikirkelig Studieråd Hyres Studieforbund Kristelig Folkepartis Studieforbund Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Nasjonalforeningen for folkehelsen Noregs Ungdomslag Norges Husflidslag Norges Husmorforbund Norges Idrettsforbund Norges Ingenierorganisasjon (NITO) Norges Rede Kors Norges Sang- og Musikkråd Norsk Kristelig Studieråd ' '3, 396' ' Norske Sivilingenidrers Forenings Studieforbund (NIF) Senterpartiets Studieforbund Sosialistisk Opplysningsforbund Studieforbundet Folkeuniversitetet Studieforbundet natur og milje Venstres Opplysningsforbund Yrkesorganisasjonenes Studieforbund Andre opplysningsorganisasjonar Oppgåver for våren 1987 manglar. 2 Gjeld det felles studieforbundet til NIF og NITO fram til Oppgåver for hausten 1986 manglar.

13 1 1 Tabell 4. Vaksenopplæring arrangert av opplysningsorganisasjonar. Kurs og undervisningstimar, etter organisasjon Opplysningsorganisasjon Kurs Timar 1982/ / / / / /87 I ALT Arbeidernes Opplysningsforbund Bygdefolkets Studieforbund Edruskapsrdrslas Studieforbund Frikirkelig Studieråd ' ' Hdyres Studieforbund Kristelig Folkepartis Studieforbund Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Nasjonalforeningen for folkehelsen Noregs Ungdomslag Norges Husflidslag ', 1 3, , Norges Husmorforbund J Norges Idrettsforbund Norges ingenidrorganisasjon (NITO) 18'.. 269' Norges Rede Kors Norges Sang- og Musikkråd Norsk Kristelig Studieråd Norske Sivilingenidrers Forenings Studieforbund (NIF) Senterpartiets Studieforbund Sosialistisk Opplysningsforbund Studieforbundet Folkeuniversitetet Studieforbundet natur og miljd Venstres Opplysningsforbund Yrkesorganisasjonenes Studieforbund Andre opplysningsorganisasjonar Oppgåver for våren 1987 manglar. 2 Gjeld det felles studieforbundet til NIF og NITO fram til Oppgaver for hausten 1986 manglar.

14 Tabell 5. Vaksenopplæring arrangert av opply3ningsorganisasjonar. Deltakarar etter organisasjon. Fylke. 1986/87 Opplysningsorganisasjon Fylke I alt Ost- Akers- Hed- Opp- Buske- Vest- Tele- Aust- Vestfold hus Oslo mark land rud fold mark Pgder Agder I alt Arbeidernes Opplysningsforbund Bygdefolkets Studieforbund EdruskapsrOrslas Studieforbund Frikirkelig Studieråd' Hyres Studieforbund Kristelig Folkepartis Studieforbund Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Nasjonalforeningen for folkehelsen Noregs Ungdomslag Norges Husflidslags Studieforbund ', 3 Norges Husmorforbund Norges Idrettsforbund Norges Ingenidrorganisasjon (NITO) Norges Rede Kors Norges Sang- og Musikkrad Norsk Kristelig Studieråd Norske Sivilingenidrers Forenings Studieforbund (NIF) Senterpartiets Studieforbund Sosialistisk Opplysningsforbund Studieforbundet Folkeuniversitetet Studieforbundet natur og miljd Venstres Opplysningsforbund Yrkesorganisasjonenes Studieforbund Andre opplysningsorganisasjonar ' Sjå note 1, tabell 3. 2 Sit, nete 9, tabell 3. 3 SjA note 3, tabell 3.

15 Tabell 5 (framh.). Vaksenopplæring arrangert av opplysningsorganisasjonar. Deltakarar etter organisasjon. Fylke. 1986/ F lke Opplysnings- ogn re organisasjon Roga- Horda- og og SOr- Nord- Nord- Finn- Ut- Uoppland land Fjor- Roms- TrOn- TrOn- land Troms mark lan- gitt dane dal delag delag det 4 I alt Arbeidernes Opplysningsforbund Bygdefolkets Studieforbund EdruskapsrOrslas Studieforbund Frikirkelig Studieråd' Hyres Studieforbund Kristelig Folkepartis Studieforbund Landsforeningen for Hjerte- og. Lungesyke Nasjonalforeningen for folkehelsen Noregs Ungdomslag Norges Husflidslags Studieforbundi, 3 Norges Husmorforbund Norges Idrettsforbund Norges IngeniOrorganisasjon (NITO)' Norges ROde Kors Norges Sang- og Musikkråd Norsk Kristelig Studieråd Ncrske SivilingeniOrers Forenings Studieforbund (NIF) Senterpartiets Studieforbund Sosialistisk Opplysningsforbund Studieforbundet Fol keuniversitetet Studieforbundet natur og miljo Venstres Opplysningsforbund Yrkesorganisasjonenes Studieforbund Andre opplysningsorgani sasjonar Sjå note 1, tabell 3. 2 SJA note 2, tabell 3. 3 Sjå note 3, tabell 3. 4 Medrekna Svalbard.

16 14 Tabell 6. Vaksenopplæring arrangert av opplysningsorganisasjonar. Undervisningstimar etter organisasjon. Fylke. 1986/87 Cpplysningsorganisasjon I alt Ost- Akers- Hed- Opp- Buske- Vest- Tele- Aust- Vestfold hus Oslo mall( land rud fold mark Agder Agder I alt Arbeidernes Opplysningsforbund Bygdefolkets Studieforbund Edruskapsrerslas Studieforbund Frikirkelig Studieråd' Hyres Studieforbund Kristelig Folkepartis Studieforbund Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Nasjonalforeningen for folkehelsen Noregs Ungdomslag Norges Husflidslags Studieforbund Norges Husmorforbund Norges Idrettsforbund Norges Ingenierorganisasjon (NITO) Norges Rede Kors Norges Sang- og MusikkrAd Norsk Kristelig Studieråd Fylke Norske Sivilingenitrers Forenings Studieforbund (NIF) Senterpartiets Studieforbund Sosialistisk Opplysningsforbund Studieforbundet Folkeuniversitetet _a Studieforbundet natur og milje Venstres Opplysningsforbund Yrkesorganisasjonenes Studieforbund Andre opplysningsorganisasjonar SjA note 1, tabell 3. 2 sja note 2, tabell 3. 3 SjA note 3, tabell 3.

17 Tabell 6 (framh.). Vaksenopplæring arrangert av opplysningsorganisasjonar. Undervisningstimar etter organisasjon. Fylke. 1986/87 15 Fylke Opplysnings- Sogn Mere organisasjon Roga- Horda- og og Ser- Nord- Nord- Finn- Ut- Uoppland land Fjor- Roms- Tren- Tren- land Troms mark lan- gitt dane dal delag delag det4 I alt Arbeidernes Opplysningsforbund Bygdefolkets Studieforbund Edruskapsrerslas Studieforbund Frikirkelig Studieråd Hyres Studieforbund Kristelig Folkepartis Studieforbund Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Nasjonalforeningen for folkehelsen Noregs Ungdomslag Norges Husflidslags Studieforbund Norges Husmorforbund Norges Idrettsforbund Norges Ingenierorganisasjon (NITO) Norges Rede Kors Norges Sang- og Musikkråd Norsk Kristelig Studieråd Norske Sivilingeniørers Forenings Studieforbund (NIF) Senterpartiets Studieforbund Sosialistisk Opplysningsforbund Studieforbundet Folkeuniversitetet Studieforbundet natur og milje Venstres Opplysningsforbund Yrkesorganisasjonenes Studieforbund Andre opplysningsorgani sasjonar Sjå note 1, tabell 3. 2 Sjå note 2, tabell 3. Sjå note 3, tabell 3. 4 Medrekna Svalbard.

18 16 (su nr. 39, 1988) LØNNSSTATISTIKK FOR LOSSE- OG LASTEARBEIDERE I 2. KVARTAL 1988 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 26, 1988) Den gjennomsnittlige timefortjenesten for losse- og lastearbeidere, beregnet etter faktisk arbeidde timer pr. uke, var kr 109,68 i 2. kvartal Betalingen for bevegelige helgedager er ikke tatt med i dette fortjenestetallet, men er beregnet særskilt og utgjorde kr 5,66 pr. time. Fra 2. kvartal 1987 til 2. kvartal 1988 steg timefortjenesten med 10,7 prosent. Den gjennomsnittlige arbeidstid for de faste arbeidere i fastldnnshavner var 29,7 timer pr. uke i 2. kvartal 1988 og 30,5 timer pr. uke i 2. kvartal I fastlonnshavner vil timefortjenesten være Ovirket av det varierende antall arbeidstimer i kvartalet. Fastldnnen dividert med et hyt timetall gir lavere timefortjeneste enn ved færre antall arbeidstimer. Fra 1. januar 1987 ble den ordinære arbeidstid satt ned fra 40 timer til 37,5 timer pr. uke. I tabell 2 er beregnet en ukefortjeneste dividert med 37,5 timer i tillegg til den beregnede timefortjenesten. Tabell 1. Losse- og lastearbeidere. Gjennomsnittsfortjeneste og arbeidde timer. Alle havner Ar Kvartal TimefortjenesteArbeidde I alt inkl. Overtids- timer Natttillegg tillegg i alt arbeid Kroner Prosent Helgedagstimer ,33 9, ,9 6, ,95 10, ,1 6, ,11 11, ,6 7, ,58 12, ,8 7,1 1987,48 15, ,6 6, kvartal 82,85 12, ,0 7,5 2. kvartal 83,26 12, ,0 7,4 3. kvartal 85,43 11, ,0 7,0 4. kvartal 90,95 13, ,9 6, kvartal 98,74 15, ,9 6,6 2. kvartal 99,11 15, ,9 6,7 3. kvartal 96,78 14, ,8 6,1 4. kvartal 107,58 17, ,5 6, kvartal 108,43 17, ,7 7,2 2. kvartal 109,68 17, ,0 6,8

19 17 Tabell 2. Losse- og lastearbeidere. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer i fastlonnshavner. Arbeidstid pr. uke for faste arbeidere. 2. kvartal 1988 Fastloinnshavner Gj.- Beregnet Timefortjeneste Arbeidde timer snittlig forarbeidde tjeneste I alt Over- Dag- Natt- Helge- timer pa grunninkl. tids- I alt arbeid arbeid dags- for faste lag av til- til- arbeid arbeidere 37,5 legg legg pr. uke timers ukel Kroner Prosent Timer 1 Kroner FastlOnnshavner i alt 113,41 17, ,6 21,4 4,0 29,7 94,42 Halden 145,16 1, ,1 2,9-21,4 88,07 Sarpsborg 106,28 4, ,5 10,5-27,1 89,52 Fredrikstad 126,82 36, ,2 34,8-30,0 105,61 Moss 107,07 14, ,0 35,1 0,9 31,7 104,90 Oslo 86,78 7, ,9 15,3 1,8 34,0 78,61 Drammen 95,26 6, ,6 13,9 3,5 29,6 83,99 Skien 103,99 6, ,0 17,0-25,0 80,35 Porsgrunn 133,85 22, ,2 16,9 1,9 29,6 106,78 Kristiansand S 141,56 57, ,5 26,0 2,5 24,6 97,48 Sandnes 143,45 19, ,7 27,4 17,9 26,6 106,15 Stavanger 135,46 25, ,8 32,8 14,4 32,8 120,29 Bergen 116,06 20, ,2 22,9 6,9 30,2,57 Trondheim 111,43 11, ,5 23,7 1,8 29,3 89,70 I. Gjennomsnittlig timefortjeneste for faste arbeidere multiplisert med faktisk arbeidstid pr. uke dividert med 37,5 timer. Tabell 3. Losse- og lastearbeidere. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer. Havner som ikke har fast ldnn. 2. kvartal 1988 Over- Timefortjeneste tids- Tids- tillegg alt lonns- Maskin- Akkord- pr. arbeid lossing arbeid time Ar- Akbeidde kordtimer timer i alt Nattcg helgedagstimer Kroner Prosent 47 Øvrige havner i alt 99,16 91,68 92,20 116,98 21,34 29,5 38,3 Østlandet 122,96,56 96,80 139,97 23, ,7 36,2 2 SOrlandet 91,12 78,05-91,35 98,3 19,0 Vestlandet,96 93, , ,8 50,2 TrOndelag 96,36 70,21 83,06 150,12 12, ,9 14,1 Nord-Norge 94,76 93,83-98,98 21, ,9 43,0

20 18 (SU nr. 39, 1988) ORDRESTATISTIKK FOR BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 2. KVARTAL 1988 Statistisk Sentralbyrås indeks over verdien av anlegg var det en nedgang på 3 prosent. ordrereserven for bygge- og anleggsvirksomhet viste en nedgang på 2 prosent fra utgangen av Verdien av ordretilgangen viste en Okning på 4 1. kvartal 1988 til utgangen av 2. kvartal prosent fra 2. kvartal 1987 til 2. kvartal Ordrereserven for boligbygg viste en oppgang på 3 prosent, mens reserven for andre bygg gikk ned med 6 prosent. For kraftanlegg Sysselsettingen var uendret fra utgangen av 1. gikk ordrereserven opp med 1 prosent, for andre kvartal 1988 til utgangen av 2.

21 Tabell 1. Indeks over verdien av ordretilgangen og ordrereserven i bygge- og anleggsvirksomhet. Prosjektgrupper (1. kvartal 1985 = ) 19 Prosjekt o lg- An I alt bygg b URTanlegg WEare anlegg Ordretilgangen 2. kvartal kvartal u kvartal H kvartal kvartal " kvartal kvartal H kvartal kvartal H kvartal SI kvartal H kvartal kvartal " kvartal H kvartal " kvartal kvartal " kvartal kvartal H kvartal kvartal H kvartal H kvartal H kvartal kvartal " OOOOO kvartal " kvartal kvartal kvartal kvartal 00000V kvartal kvartal kvartal Ordrereserve 2. kvartal kvartal "... V kvartal kvartal kvartal kvartal 4. kvartal kvartal kvartal "...e kvartal kvartal H kvartal kvartal " J kvartal " kvartal " kvartal kvartal 3. kvartal 4. kvartal kvartal kvartal " kvartal ".. s kvartal " kvartal _. kvartal kvartal. e kvartal kvartal *0* kvartal " kvartal kvartal kvartal kvartal "

22 20 Tabell 2. Indeks over verdien av ordretilgangen og ordrereserven i bygge- og anleggsvirksomhet. Næringshovedgrupper (1. kvartal 1985 = ) 2. kvartal kvartal 4, kvartal ygge- og an eggsvirksomhet i al t kvartal kvartal kvartal kvartal 1. kvartal kvartal kvartal kvartal 85 n eggs- virksomhet Næring yggevirksomhet Ordretilgangen kvartal kvartal kvartal kvartal. OOOOOO kvarcal 1984 OO OOOOO kvartal 00 OOOOOOOOOO fi 3. kvartal... OOOOOO kvartal i. OOOOOO... OOOOO kvartal 1985 OOOOOOOOOO kvartal.....: OOOOOOO kvartal II 4. kvartal elkosseososeesoloo kvartal li 2. kvartal kvartal H 000ebs OOOOO kvartal kvartal OOOOOOOO kvartal.... OOOOO kvartal i.... OOOOOOO kvartal i... OOOOOOO Kvartal kvartal Ordrereserve 2. kvartal OOOOO kvartal U OOOOOOO kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal it kvartal kvartal. OOOOOOO H 3. kvartal... OOOOOOOOO kvartal.... OOOOOOO kvartal OOOOOOOOOO kvartal H li 3. kvartal kvartal kvartal OOOOOO kvartal kvartal H kvartal.... OOOOOOOOOO kvartal kvartal kvartal ii OOOOOOO kvartal iiii OOOOOOO kvartal kvartal... OOOOOOOOOO kvartal kvartal kvartal 1987 OOOOOOOOOO kvartal... OOOOOOOO kvartal.00'99..9 OOOOOOO kvartal... OO. OOOOOO kvartal kvartal

23 Tabell 3. Indeks for sysselsetting i ordrestatistikkens bedrifter ved utgangen av kvartalet (1. kvartal 1985 = ) 21 Bygge- og anleggsvirksomhet i alt Bedriftenes hovednæring 501 Byggevirksomhet 502 Anleggsvirksomhet Bygg Anlegg Bygg Anlegg av 2. kvartal av 3. kvartal av 4. kvartal av 1. kvartal av 2. kvartal av 3. kvartal av 4. kvartal av 1. kvartal av 2. kvartal av 3. kvartal av 4. kvartal av 1. kvartal av 2. kvartal av 3. kvartal av 4. kvartal av 1. kvartal av 2. kvartal av 3. kvartal av 4. kvartal av 1. kvartal 1985 av 2. kvartal av 3. kvartal av 4. kvartal av 1. kvartal av 2. kvartal av 3. kvartal av 4. kvartal av 1. kvartal av 2. kvartal av 3. kvartal av 4. kvartal av 1. kvartal av 2. kvartal

24 Tabell 4. Indeks for ordrereserven i bygge- og anleggsvirksomhet i ulike distrikter (1. kvartal 1985 = ) 22 Distrikt Prosjekt 1. kv. Oslo, AkershusI alt og Østfold Bygg Anlegg Hedmark og I alt Oppland Bygg Anlegg Telemark, I alt Vestfold og Bygg Buskerud Anlegg Aust- og Vest- I alt Agder Bygg Anlegg Rogaland I alt Bygg Anlegg Hordaland og I alt Sogn og Fjordane Bygg Anlegg Mere og Romsdal I alt og Ser- og Nord- Bygg Trendelag Anlegg Nordland, Troms I alt og Finnmark Bygg Anlegg kv. kv. kv kv. kv. kv. kv kv. kv. kv. kv kv. kv Tabell 5. Ordrereserve i bygge- og anleggsvirksomhet, etter varighet. Prosent. Distrikt. 1. kv Bygge- og anleggsvirk- Bygg Anlegg somhet i alt Distrikt' Ventes utfert Ventes utfert Ventes utfert lepet lepet lepet lepet lepet lepet Innen av av Over Innen av av Over Innen av av Over 6 md md md md md md. md. md. md. md. md. md. Hele landet Oslo, Akershus og Østfold Hedmark og Oppland Telemark, Vestfold og Buskerud Aust- og Vest- Agder Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane Mere og Romsdal og Ser- og Nord- Trendel ag Nordland, Troms og Finnmark ' For distrikter er ordrereserven kartlagt bare for inntil 24 måneders varighet.

25 23 ORDRER FOR BYGGE- OG ANELGGSVIRKSOMHET,MRINGSHOVEDGRUPPER (1.KVARTAL 1985 = ) Figur 1., Bygge- og anleggsvirksomhet i alt, tilgang Byggevirksomhet, tilgang 300 Anleggsvirksomhet, tilgang F.61 1iii ;.. Atm , : k : kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal Figur 2. Bygge- og anleggsvirksomhet i alt, reserve Byggevirksomhet, reserve 220 Anleggsvirksomhet, reserve..-, 200 _., *** _ - _ / / , ' : I I I 1 I i I I I 1 I 1 I I I kvartal kvartal kvartalkartal kvartal kvartal kvartal kvartal