INNHOLD. Nr. 22/ mai Side. Emne

Transkript

1 Nr. 22/ mai 1989 INNHOLD Emne Side 23 Utlendingsstatistikk, 1. januar Videregående skoler, 1. oktober Barnehager, Lønnsindeks for arbeidere i industrien, 1. kvartal Kjøtkontrollen. Førebels tal, 1. kvartal Veitrafikkulykker med personskade, april Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 4, Publikasjoner utsendt i april Publikasjoner under utsending i mai Statistikk som ventes publisert i kommende uke 26 Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt.

2 1 (SU nr. 22, 1989) UTLENDINGSSTATISTIKK 1. JANUAR 1989 Pr. 1. januar 1989 var det personer med utenlandsk statsborgerskap som var registrert som bosatte her i landet. Tallet p& utenlandske statsborgere ekte med nærmere i 1988 mot året fdr. økningen fordelte seg på europeere, fra Afrika, fra Asia og fra Sdr- Amerika. Stdrst dkning var det av personer fra Chile med 1 950, fra Iran med 1 700, fra Pakistan med 850 og fra Sri Lanka med 600. Akershus og Oslo hadde nærmere 43 prosent av tilveksten i 1988 med om lag personer, mens Hordaland hadde 9 prosent av tilveksten med personer. I alt 55 prosent av de utenlandske statsborgerne har statsborgerskap i et europeisk land. Danskene utgjdr den storste gruppen med personer, deretter fdlger Storbritannia og Nord-Irland med og Sverige med Andre stdrre grupper kommer fra Pakistan (11 100) og USA (10 100). Utenlandske statsborgere omfatter personer bosatt i Norge som på registreringstidspunktet hadde utenlandsk statsborgerskap, og gir ikke noe fullstendig uttrykk for hvor mange med utenlandsk bakgrunn som bor i Norge. Hvert Ar får om lag utlendinger norsk statsborgerskap. En oversikt over tallet på utenlandske statsborgere i de enkelte kommuner vil bli publisert I Nye Distriktstall.

3 2 Tabell 1. Utenlandske statsborgere etter statsborgerskap. Fylke. 1. januar 1989 Statsborgerskap Fylke Hele landet OST- AKERS- OSLO HED- OPP- BUSKE- VEST- TELE- AUST- FOLD HUS MARK LAND RUD FOLD MARK AGDER I alt Europa i alt Danmark Finland Island Sverige Belgia Frankrike Hellas Irland Italia Jugoslavia Nederland Polen Portugal Sovjetunionen Spania Storbritannia og Nord-Irland Sveits Tsjekkoslovakia Tyrkia Forbundsrep.Tyskland Ungarn Østerrike Europa ellers Afrika i alt Algerie Etiopia Gambia Marokko Nigeria Somalia '; Tunisia Afrika ellers li Asia i alt Bangladesh i Filippinene India Iran Israel Japan i Kina Pakistan Sri Lanka Sør-Korea Thailand Vietnam Asia ellers Si Nord-Amerika i alt Canada Mexico i USA Nord-Amerika ellers Sør-Amerika i alt Argentina Brasil i Chile Colombia Uruguay 106 i 8 39 i - '28-2 Sør-Amerika ellers Oceania i alt Australia New Zealand i 7 Oceania ellers i _ - Statsløse Uoppgitt

4 3 Tabell 1 (forts.). Utenlandske statsborgere etter statsborgerskap. Fylke. 1. januar 1989 Fylke Statsborgerskap 10 VEST- AGDER ROGA- HORDA- LAND LAND 14 SOGN OG FJORD- ANE 15 MORE OG ROMS- DAL 16 SØR- TRON- DELAG 17 NORD- TRON- DELAG 18 NORD- LAND 19 TROMS 20 FINN- MARK I alt Europa i alt Danmark Finland Island Sverige Belgia Frankrike Hellas Irland Italia Jugoslavia Nederland Polen Portugal Sovjetunionen Spania Storbritannia og Nord-Irland Sveits Tsjekkoslovakia Tyrkia Forbundsrep.Tyskland Ungarn Østerrike Europa ellers Afrika i alt Algerie Etiopia Gambia Marokko Nigeria Somalia Tunisia Afrika ellers Asia i alt Bangladesh Filippinene India Iran Israel Japan Kina Pakistan Sri Lanka SØN-Korea Thailand Vietnam Asia ellers Nord-Amerika i alt Canada Mexico USA Nord-Amerika ellers Sør-Amerika i alt Argentina Brasil Chile Colombia Uruguay S0r-Amerika ellers Oceania i alt Australia New Zealand Oceania ellers StatslØse Uoppgitt

5 Tabell 2. Utenlandske statsborgere etter ekteskapelig status, alder, og statsborgerskap. 1. januar 1989 Ekteskapelig status Alder Statsborgerskap I alt Ugift Gift For Under år gift 7 år år 19 år 49 år 66 år og over Begge kjønn i alt Europa i alt Danmark Finland Island Sverige Belgia Frankrike Hellas IrLand Italia Jugoslavia Nederland Polen Portugal Sovjetunionen Spania Storbritannia og Nord-Irland Sveits Tsjekkoslovakia Tyrkia Forbundsrep.Tyskland Ungarn Østerrike Europa ellers Afrika i alt Algerie Etiopia Gambia Marokko Nigeria Somalia Tunisia Afrika ellers Asia i alt Bangladesh Filippinene India Iran Israel Japan Kina Pakistan Sri Lanka Sør-Korea Thailand Vietnam Asia ellers Nord-Amerika i alt Canada Mexico USA Nord-Amerika ellers Sør-Amerika i alt Argentina Brasil Chile Colombia Uruguay Sør-Amerika ellers Oceania i alt Australia New Zealand Oceania ellers Statsløse Uoppgitt

6 - 5 Tabell 2 (forts.). Utenlandske statsborgere etter ekteskaplig status, alder, og statsborgerskap. 1. januar 1989 Ekteskapelig status Alder Statsborgerskap I alt Ugift Gift Før Under år gift 7 år år 19 år 49 år 66 år og over Menn i alt Europa i alt Danmark Finland Island Sverige Belgia Frankrike Hellas Irland Italia Jugoslavia Nederland Polen Portugal Sovjetunionen Spania i Storbritannia og Nord-Irland Sveits Tsjekkoslovakia Tyrkia Forbundsrep.Tyskland Ungarn Østerrike Europa ellers Afrika i alt Algerie Etiopia Gambia Marokko Nigeria Somalia Tunisia Afrika ellers Asia i alt Bangladesh FiLippinene India Iran Israel Japan Kina Pakistan Sri Lanka Sør-Korea Thailand S Vietnam Asia ellers Nord-Amerika i alt Canada Mexico USA Nord-Amerika ellers Sør-Amerika i alt Argentina Brasil Chile Colombia Uruguay Sør-Amerika ellers Oceania i alt Australia New Zealand Oceania ellers Statsløse Uoppgitt

7 6 Tabell 2 (forts.). Utenlandske statsborgere etter ekteskaplig status, alder, og statsborgerskap. 1. januar 1989 Ekteskapelig status Alder Statsborgerskap I alt Ugift Gift For Under år gift år år 19 år 49 år 66 år og over Kvinner i alt Europa i alt Danmark Finland Island Sverige Belgia Frankrike Hellas Irland Italia Jugoslavia Nederland Polen e Portugal Sovjetunionen Spania Storbritannia og Nord-Irland Sveits Tsjekkoslovakia Tyrkia Forbundsrep.Tyskland Ungarn Østerrike Europa ellers Afrika i alt Algerie Etiopia Gambia Marokko i 2 Nigeria Somalia Tunisia _ Afrika ellers i Asia i alt Bangladesh Filippinene li India Iran Israel Japan Kina Pakistan Sri Lanka Sør-Korea Thailand Vietnam Asia ellers Nord-Amerika i alt Canada Mexico USA Nord-Amerika ellers Sør-Amerika i att Argentina Brasil Chile Colombia Uruguay Sør-Amerika ellers Oceania i alt Australia New Zealand Oceania ellers Statsløse Uoppgitt

8 7 (SU nr. 22, 1989) VIDEREGAENDE SKOLER 1. OKTOBER 1987 Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at det pr. 1. oktober 1987 var elever i videregående skoler. Dette er en nedgang på 2,7 prosent sammenliknet med året far. Statistikken viser at 73 prosent av all ungdom i aldersgruppen år var elever ved en videregående skole. Dette er samme prosent som Aret fer. Sterst andel elever i denne aldersgruppen hadde Sogn og Fjordane og Nord-Trendelag med 79 prosent, mens Finnmark fortsatt lå lavest med 64 prosent. Vel 82 prosent av 16-åringene var elever i videregående skole, mens prosenten blant 18- åringer var vel 61. Vel 50 prosent av elevene i videregående skoler var kvinner. Kvinnene dominerer fortsatt i de tradisjonelle kvinnefagene som sosial- og helsefag og husflidsfag og estetiske fag, mens mennene dominerer i industri-, fiskeri- og landbruksfagene. Mensteret var praktisk talt uendret fra Statistikken viser videre at elever deltok i utdanning under lov om videregående opplæring. Av disse var ved studieretning for allmenne fag, mens var elever ved yrkesfaglige studieretninger. Sammenliknet med året fer var det en nedgang på 1,3 prosent for allmenne fag og 0,7 prosent for yrkesfag. Ved yrkesfaglig studieretning var den en nedgang i elevtallet på 2,5 prosent ved grunnkursene og 1 prosent ved videregående kurs I, mens videregående kurs II hadde 4 prosent flere elever enn året fer. Blant de ulike studieretningene innen yrkesfagene hadde fiskeri- og sjøfartsfag og husholdningsfag den sterste nedgangen i elevtallet med henholdsvis 22 og 9 prosent. For sosialog helsefag ekte elevtallet med 5 prosent. Tabell 1. Elever ved videregående skoler, etter kjenn og skoleslag. 1. oktober Skoleslag Elever i altl Prosentandel kvinner Alle elever ,7 50,7 50,4 Skoler under lov om videregående opplæring ,0 51,1 50,8 Folkehegskoler ,5 61,8 60,2 Skoler for helsestell og sosialt arbeid ,7 91,9 94,6 Hjelpepleierskoler ,5 94,1 94,5 Andre skoler for helsestell og sosialt arbeid ,4 64,6 95,5 Fagskoler i landbruket ,9 32,2 32,8 Landbruksskoler ,8 31,7 33,1 Hagebruks- og gartnerskoler ,3 64,2 60,0 Skogbruksskoler ,9 6,3 5,2 Andre fagskoler i landbruket ,1 17,2 19,1 5 Videregående skoler 271 ellers ,4 35,2 33,2 Skoler for estetiske fag ,6 81,8 73,6 Skoler for admnistrasjon og ekonomi ,9 60,3 80,0 Skoler for håndverk og industri ,2 50,2 35,5 Skoler for transport og kommunikasjon ,0 57,6 51,9 Skoler for sivile tryggingsfag ,9 19,8 24,5 Befalsskoler ,1 5,0 5,3 Andre videregående skoler ,5 49,8 60,9 Elevtallet ved skoler under lov om videregående opplæring omfatter også elever som ikke faller inn under denne lov.

9 8 Tabell 2. Elever ved videregående skoler, etter alder og skoleslag. 1. oktober 1987 Elever Alder Skoleslag i alt Under år 16 år 16 år 17 år 18 år 19 år år år og over I alt Prosent av registrert årskull 82,5 75,2 61,4 23,3 9,7 5,1 Skoler under lov om videregående opplæring FolkehOgskoler Skoler for helsestell og sosialt arbeid Hjelpepleierskoler Andre skoler for helsestell og sosialt arbeid Fagskoler i landbruket Landbruksskoler Hagebruks- og gartnerskoler Skogbruksskoler Andre fagskoler i landbruket Videregående skoler ellers Skoler for estetiske fag Skoler for administrasjon og Okonomi Skoler for handverk og industri Skoler for transport og kommunikasjon Skoler for sivile tryggingsfag Befalsskoler Andre videregående skoler

10 9 Tabell 3. Elever ved videregående skoler, etter alder. Absolutte tall og prosent av registrert Arskull. Bostedsfylke. 1. oktober 1987 Prosentvis andet Alder av registrert Bostedsfylke I alt årskull Under år år 17 år 18 år år og over år år HELE LANDET ,8 11, ,0 12, ,3 11, ,0 10, ,9 9,8 Østfold ,7 8,8 Akershus ,0 8,9 Oslo ,1 8,0 Hedmark ,2 11,2 Oppland ,4 10,5 Buskerud ,3 9,0 Vestfold ,1 9,2 Telemark ,3 10,3 Aust-Agder ,9 9,5 Vest-Agder ,0 8,4 Rogaland ,5 8,4 Hordaland ,3 10,3 Sogn og Fjordane ,1 10,5 Mere og Romsdal ,4 11,5 Ser-Trendelag ,6 10,6 Nord-Trendlag ,6 12,1 Nordland ,0 11,5 Troms ,1 9,7 Finnmark ,0 9,2 Utlandet Uoppgitt

11 Tabell 4. Elever under lov om videregående opplæring, etter kjonn og studieretning/kurstype. 1. oktober 1987 Studieretning/kurstype Elever i alt' Prosentandel kvinner Alle elever ,2 51,0 51,0 Allmenne fag ,1 54,7 54,9 Av dette Treårig allmennfaglig linje ,3 54,8 55,1 1. år ,1 54,8 55,8 2. år ,8 54,6 54,6 3. år ,0 54,9 54,7 Yrkesfag i alt ,4 48,4 48,3 Av dette HAlvårige og kortere kurs ,6 71,2 37,0 Ettårige grunnkurs ,4 51,1 50,3 Toårige grunnkurs ,2 58,7 58,1 1. år ,1 58,3 57,0 2. år ,5 59,2 59,4 Videregående kurs I ,3 49,3 50,9 Videregående kurs II ,5 52,1 53,9 Husflids- og estetiske fag ,9 85,8 84,4 Handels- og kontorfag ,6 66,7 66,2 Håndverks- og industrifag ,6 17,5 18,1 Fiskeri- og sjdfartsfag ,1 10,4 12,6 Sosial- og helsefag ,6 97,8 97,8 Husholdningsfag ,2 84,3 83,5 Idrettsfag ,7 42,1 41,5 Omfatter elever under lov om videregående opplæring, uten hensyn til hvilket skoleslag utdanningen foregår ved.

12 Tabell 5. Elever under lov om videregående opplæring, etter utdanningens art (studieretning), kjdnn og kurstype. 1. oktober 1987 Studieretning for Hus- Håndflids- Handels- verks- Fiske- Sosiol- Hus- Kjoinn og kurstype I alt All- og og og ri- og og hold- Idmenne este- kontor- indu- sie- helse- flings- rettsfag' tiske fag stri fartsfag fagfag fag fag fag MENN OG KVINNER Halvårige og kortere kurs Ettårige gunnkurs Toårige grunnkurs 1. Ar 2. år Videregående kurs I Videregående kurs II Annen utdanning under lov om videregående opplæring MENN Halvårige og kortere _ kurs Ettårige grunnkurs Toårige grunnkurs 1. år 2. år Videregående kurs I Videregående kurs II Annen utdanning under lov om videregående opplæring KVINNER Halvårige og kortere kurs Ettårige grunnkurs Toårige grunnkurs år Ar Videregående 618 kurs I f Videregående 101 kurs II Annen utdanning under lov om videregående 431 opplæring , 2. og 3. år i treårig allmennfaglig linje er gruppert som henholdsvis ettårig grunnkurs, videregående kurs I og II.

13 12 (SU nr. 22, 1989) BARNEHAGER 1988 Ved utgangen av 1988 hadde barn plass i barnehage. Det tilsvarer en økning på 7 prosent fra året for. I alt hadde vel 32 prosent av alle barn under 7 år plass i barnehager. Plassene fordelte seg på vel barnehager, som var 270 flere enn i Stadig flere av barna har heldagsplass. I 1988 var 43 prosent av barna i barnehage i mer enn 40 timer pr. uke, mot 17 prosent i Det var store geografiske forskjeller i barnehagedekningen. Best dekket var Oslo, der 47 prosent av barn under 7 iv- hadde plass i barnehage. I de fylkene som hadde dårligst dekning, var det bare 25 prosent av barn under 7 år som hadde barnehageplass. Forskjellen mellom fylkene er særlig tydelig for barn med lang oppholdstid i barnehagene. Av alle barn under 7 år i Oslo var 40 prosent i barnehage mer enn 30 timer pr. uke. Det tilsvarende tall for de dårligst dekkede fylkene var 7 prosent. I alt var personer ansatt i barnehagene ved utgangen av Av disse hadde vel personer godkjent utdanning som førskolelærere. Tabell 1. Barnehager, ansatte i barnehager og barn i barnehager Ar Ansatte Barnehager Av disse med I alt førskolelærerutdanning Barn Barn i barnehager pr barn under 7 år

14 13 Tabell 2. Familiebarnehager. Tallet på hjem med barn i dagpleie og barn i dagpleie. Fylke Barn i familiebarnehager Gjennom- Barn i familiesnittlig barnehage Fylke Hjem Oppholdstid pr. uke antall pr I alt barn pr. barn i barne- Under timer hjem hage timer og over Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Tabell 3. Barnehager etter eierforhold. Fylke. 15. desember 1988 Fylke Foreldre- Menig- Annet Privat Fylkes- Privat lag/ het i tros- organi- I alt Kommune Stat kommune bedrift boretts- Den samfunn sasjon lag norske kirke Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard i

15 14 TabelL 4. Ansatte i barnehage etter stilling. Fylke. 15. desember 1988 Fylke Styrere og avdelingsledere Assi- Mors- Annen Ansatte sten- måls- lønnet i alt Av disse ter trenere hjelp I alt med forskolelærerutdanning Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Tabell 5. Barn i barnehage etter alder. Fylke. 15. desember 1988 Fylke Barn i barnehager pr barn 0-6 år 1) Uopp- I alt 0-1 år 2-3 år 4-5 år 6-7 år gitt Med frammote- I alt tid pr. uke 31 timer og mer Hele landet Østfold 5055 Akershus Oslo Hedmark 4851 Oppland 5335 Buskerud 5440 Vestfold 4329 Telemark 3605 Aust-Agder 2366 Vest-Agder 3472 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane 3938 MOre og Romsdal 6180 Sør-Trøndelag 6773 Nord-Trøndelag 3640 Nordland 6160 Troms 3587 Finnmark 2280 Svalbard _ ) I alt 546 barn var 7 år.

16 15 Tabell 6. Barn i barnehager i ulike grupper etter oppholdstid pr. uke. Prosent. 15. desember 1988 Oppholdstid pr. uke Barn i barnehage pr I alt timer barn i timer timer timer og mer aldersgruppen år år år år Tabell 7. Barn i barnehage i grupper for oppholdstid pr. uke etter familiens månedlige betaling. Prosent. 15. desember 1988 Oppholdstid, timer pr. uke Familiens månedlige betating, kroner Tallet pa I at Fri og barn plass over Alle barn timer timer timer timer timer og mer

17 16 (SU nr. 22, 1989) LØNNSINDEKS FOR ARBEIDERE I INDUSTRIEN 1. KVARTAL 1989 (forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 8, 1989) Statistisk sentralbyrås foreldpige indekstall for gjennomsnittlig timefortjeneste for alle voksne arbeidere i industrien var 232 i I. kvartal For voksne menn var indeksen 231 og for voksne kvinner 243 (1979=100). Fra 1. kvartal 1988 til 1. kvartal 1989 gikk indeksen opp med 3,1 prosent for alle voksne arbeidere, for voksne menn med 3,1 prosent og for voksne kvinner med 3,8 prosent. indekstallene vil bli korrigert når den kvartalsvise ldnnsstatistikken fra Næringslivets Hovedorganisasjon foreligger. Tabellen nedenfor viser indekstallene for gjennomsnittlig timefortjeneste etter Næringslivets Hovedorganisasjons kvartalsstatistikk for 1988, og Statistisk sentralbyrås foreldpige indekstall for 1. kvartal Beregningene omfatter et utvalg av medlemsbedrifter i Næringslivets Hovedorganisasjon og bygger på oppgaver over den gjennomsnittlige timefortjenesten, eksklusive betaling for bevegelige helge- og hdytidsdager. De foreldpige Fra og med 3. kvartal 1988 beregner SSB en lonnsindeks for alle voksne arbeidere i industrien. Indeksen og gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne arbeidere i alt er beregnet tilbake til Indeks for gjennomsnittlig timefortjeneste, eksklusive betaling for bevegelige helge- og hdytidsdager (1979=100) Voksne arbeidere i alt Voksne menn Voksne kvinner kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal kvartal

18 - 17 (SU nr. 22, 1989) KJØTKONTROLLEN 1. KVARTAL FØREBELS TAL Statistisk sentralbyrås månadsstatistikk over kjdtkontrollen viser at det (medrekna landslakt) blei kontrollert tonn slakt i 1. kvartal 1989, mot tonn i same periode i Tala gjeld godkjent vare ved fdrstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgayer fr.& kontrollveterinmrane. Av det kontrollerte slaktet i 1. kvartal 1989 var det heile slakt av svin ( i 1988), heile slakt av ku, kvige og okse (81 800), heile slakt av kalv (9 300) og heile slakt av sau (56 000). Det meste av det kontrollerte slaktet i 1. kvartal 1989 blei kontrollert på slakteri. Omfanget av anna kontrollert slakt (landslakt) var i 1. kvartal 1989 om lag 39 tonn (om lag 57 tonn i 1988). Av dette var det 130 heile slakt av svin (140), 100 heile slakt av storfe og hest (140) og 210 heile slakt av sau og geit (250). Tabell 1. Offentleg kjoitkontroll. FOrstegongskontrollerte godkjende slakt. 1. kvartal. Tal slakt Ar Kvige/ Fylke Hest Ku okse Kalv Sau Geit Svin FjOrfe Rein * * * 39 østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal Sr-TrOndelag Nord-TrOndelag Nordland Troms Finnmark Landslakt er ikkje medrekna.

19 Tabell 2. Offentleg kjotkontroll. FOrstegongskontrollerte godkjende slakt. 1. kvartal. Tonn slakt Ar Kvige/ Anna Fylke I alt Hest Kuokse Kalv Sau Svin Fjerfe kjot 1985' * * * 3 Østfold o 4 Akershus 838 og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder i 661 Vest-Agder i 7 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal Ser-Trendel ag Nord-Trendel ag Nordland Troms Finnmark Landslakt er ikkje medrekna.

20 19 (SU nr. 22, 1989) VEITRAFIKKULYKKER MED PERSONSKADE. APRIL 1989 (Forrige melding ble ofentliggjort i SU nr. 17, 1989) ForelOpige tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 25 personer ble drept og 701 personer skadd I veitrafikkulykker i april Tallene for april 1988 var 26 drepte og 686 skadde. For januar-april i år er det registrert 103 drepte og skadde mot 101 drepte og skadde i samme periode i fjor. Figur 1. Personer drept etter trafikantgruppe. April i 1 I 11 E. Bilforere Bilpass. 1 MC veeeeeeeeie 1._._.... _. _._ _.,! Sykkel i I V/ /////i 7/! i I i Fctgj. I of238rm Annet i i "218, Y21,8"

21 2 0 Tabell.l. Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd, etter måned' Ulykker med personskade Personer drept eller skadd Personer drept I alt 4 måneder Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktorber November Desember I alt 12 måneder ' Tallene for 1989 er forelepige og rettes opp etter hvert, mest for siste måned. Tallene for 1988 og tidligere år er endelige. Tabell 2. Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd. Fylke Ulykker med personskade Personer drept eller skadd Personer drept Fylke Jan.-april April Jan.-april April Jan.-april April I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal. Ser-Trendelag Nord-Trendelag Nordland Troms Finnmark _ _

22 Tabell 3. Personer drept eller skadd, etter alder og trafikantgruppe Trafi kantgruppe Personer drept januar - april Ar Drepte i alt år Ar år år Personer drept 65- år April Personer drept eller skadd Januarapril April I alt Bilfdrere Bilpassasjerer Motorsykkelfdrere og passasjerer Mopedfdrere og passasjerer Sykkelfdrere og passasjerer Fotgjengere Akende, skildpere o.l Andre

23 Tabell 4. Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd. Politidistrikt 22 Politidistrikt Ulykker med personskade Personer drept eller skadd Personer drept Jan.-april AprilJan.-april April Jan.-april April I alt Politidistrikt Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Follo Asker og Bærum Romerike Oslo Kongsvinger Hamar Østerdalen Gudbrandsdalen Vestoppland Ringerike Drammen Kongsberg Nord-Jarlsberg Tensberg Sandefjord Larvik Skien Telemark Notodden Rjukan Kragere Arendal Kristiansand Vest-Agder Rogaland Stavanger Haugesund Hardanger Hordaland Bergen _ Sogn Fjordane Sunnmere Romsdal _ Nordmere _ Uttrendelag Trondheim Inntrendelag Namdal Helgeland Rana Bode Narvik Lofoten og Vesterålen Senja Troms _ - Vestfinnmark Vardd _ Vads e Ser-Varanger

24 2.3 TILLEGG TIL DE INTERNASJONALE MANEDSTABELLER I STATISTISK MANEDSHEFTE NP. 4, 1989 Tallene er mottatt i tiden og er forelöpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man ogsii finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall 1 parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) för. D anmark (tabell 84) Detaljomsetningsindeks Kol C Mars 168 (145) S verige (tabell 85) Arbeidsløyse Konsumprisindeks Timefortjeneste. rt Kol A F G "G Mars 60 (69) April187 (185) Jan. 63,26 (63,65) Feb. 63,27 U S A (tabell 90) Sysselsetting Kol.B Feb ( ) Arbeidslöyse " C Feb (6 716) Detaljomsetning " E Feb. 139,5 (140,1) Verdi av utenrikshandelen a) InniOrsel " F.a. Jan (40 100) b) Utførsel " F.b. Jan (29 100) Konsumprisindeks " K Feb. 145 (144) Timefortjeneste " L Feb. 10,35 (10,32)

25 24 PFF'LIKASJONER UTSENDT I APRIL 1989 ARKITEKTVIRKSOMHET OG BYGGETEKNISK KON- SULENTVIRKSOMHET 1987 (NOS B; 823). Publikasjonen gir opplysninger om tallet på bedrifter, sysselsetting, lonn, produksjonsverdi, investeringer mv. Sidetall 43, 35 kr ISBN ISSN BANK- OG KREDITTSTATISTIKK. AKTUELLE TALL. (BK; 7-9/89). I publikasjonen publiseres løpende regnskapsstatistikk for banker, kredittforetak, finansieringsselskaper mv. så snart tallene foreligger. Sidetall 12-33, 20 kr ISSN BILVERKSTADER MV REPARASJON AV KJØRE- TY, HUSHALDNINGSAPPARAT OG VARER FOP PERSONLEG BRUK (NOS B; 824). Publikasjonen gir opplysninger om tallet på bedrifter, sysselsetting, lonn, produksjonsverdi, investeringer mv. Sidetall 43, 35 kr ISBN ISSN DEN NORSKE INFORMASJONSSEKTOREN - HVOR STOP DEL AV TOTALOKONOMIEN HAR MED IN- FORMASJON A GJØRE?/Jan Bruusgaard og Erling Joar Flottum (RAPP 88/32). Rapporten inneholder nye beregningsresultater om størrelsen og sammensetningen av den norske informasjonssektoren belyst ved produksjons- og sysselsettingstall. Med informasjonssektor menes samlete aktiviteter knyttet til informasjon i totaløkonomien, definert etter internasjonale konvensjoner (OECD, FN). Rapporten presenterer også nasjonalregnskapsdata om utviklingen i næringsstrukturen over en 50-års-periode med hovedvekt på tjenester. Sidetall 73, 40 kr ISBN ISSN INTERNASJONAL STANDARD FOR VAREGRUPPERING I STATISTIKKEN OVER UTENRIKSHANDELEN (SITC- REV.3) (SNS NR.9). Publikasjonen inneholder FNs standard (SITC - Rev.3) som er tatt i bruk i norsk statistikk fra og med januar 1988 i tabeller og oppstillinger hvor varene er klassifisert i henhold til SITC. Fra forrige utgave (SITC-Rev. 2) er tallet på vareposter sterkt utvidet. Sidetall 96, 55 kr ISBN ISSN LØNNSRELASJONER I EN KVARTALSMODELL FOR NORSK ØKONOMI - EN KVARTSRAPPORT / Einar Bowitz (RAPP; 89/3). Rapporten presenterer resultatene fra arbeidet med lønnsrelasjoner i tilknytning til Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske kvartalsmodell for norsk økonomi, KVARTS. Det er estimert relasjoner for samlet lønnsvekst og lönnsglidning. Sidetall 87, 70 kr ISBN ISSN LØNNSSTATISTIKK FOR ANSATTE I FORSIKRINGS- VIRKSOMHET 1. SEPTEMBER 1988 (NOS B; 821). Sidetall 42, 35 kr ISBN ISSN x LØNNSSTATISTIKK FOR ANSATTE I VAREHANDEL 1. SEPTEMBER 1988 (NOS B; 826). Sidetall 134, 55 kr ISBN ISSN LONNSSTATISTIKK FOR ARBEIDERE I BERG- VERKSDRIFT OG INDUSTRI 3. KVARTAL 1988 (NOS B; 828). Sidetall 43, 35 kr ISBN ISSN LØNNSSTATISTIKK FOR SJØFOLK PA SKIP I INNENRIKS RUTEFART NOVEMBER 1988 (NOS B; 829). Sidetall 34, 35 kr ISBN ISSN MANEDSSTATISTIKK OVER UTENRIKSHANDELEN (MU; Februar 1989). Gir i et fast tabelloppsett hovetall for utenrikshandelen og i mer detaljerte tabeller innførselen og utførselen av varer. Sidetall 71, 25 kr ISSN NATURRESSURSER OG MILJØ 1988 (RAPP; 89/1). Publikasjonen presenterer oppdaterte ressursregnskap for energi, mineraler og fisk og resultater fra analyser som er gjort på bakgrunn av disse regnskapene. Publikasjonen inneholder også analyser av luftforurensninger, jordbruksforurensfinger og skogskader og informasjon om kommunal avfallsbehandling og avløpsrensing. Sidetall 116, 75 kr ISBN ISSN NYE DISTRIKTSTALL (ND; 3/89). Inneholder resultater fra aktuell statistikk for kommuner eller andre områder i vedkommende fylke. I denne mêneden er ND-hefter kommet ut for: ØSTFOLD, AKERSHUS OG OSLO, HEDMARK, OPPLAND, BUSKERUD, VESTFOLD, TELEMARK, AUST-A GD- ER, VEST-AGDER, ROGALAND, HORDALAND, SOGN OG FJORDANE, MØRE OG ROMSDAL, TRØNDELAG. Sidetall 12-21, 15 kr ISSN SAMFERDSELSSTATISTIKK 1987 (NOS P; 806). Inneholder opplysninger om sjotransport, jernbaneog sporveistransport, veitransport, luftfart, post, telekommunikajoner. Publikasjonen gir fullstendig statistikk for året 1986 og også noe statistikk for året Sidetall 188, 60 kr ISBN ISSN SIVILRETTSSTATISTIKK 1987 (NOS B; 818). Gir opplynsninger om tvistemål, konkurser, akkorder og tvangsauksjoner over fast eiendom. Sidetall 46, 35 kr ISBN ISSN SOCIODEMOGRAPHIC DIFFERENTIALS IN THE NUMBER OF CHILDREN A STUDY OF WOMEN BORN 1935, 1945 AND 1955 / Øystein Kravdal (RAPP; 89/7). Rapporten beskriver sosiodernografiske variasjoner i barnetallet ved 29- og 39- årsalderen for kvinner født 1935, 1945 og Forskjellene mellom ulike landsdeler og utdanningsnivåer blir tillagt særlig vekt. Rapporten gir forøvrig en del opplysninger om barnløshet, tidspunkt for forste fødsel og første giftermål, og forekomsten av 5-barnsfamilier. Sidetall 138, 75 kr ISBN ISSN