Studenter ved universitetene, høstsemesteret 1991

Transkript

1 Nr. 31/ juli 1992 INNHOLD Emne Side 23 Studenter ved universitetene, høstsemesteret Vaksenopplæring, 1990/ Byggevirksomheten, 1. halvår Fylkeskommunenes utgifter og inntekter, Publikasjoner utsendt i juni Publikasjoner under utsending i juli Statistikk som ventes publise rt i kommende uke 31 Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt.

2 (SU nr. 31, 1992) Studenter ved universitetene, høstsemesteret 1991 Studenttallet ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene Økte med 6 prosent fra høstsemesteret 1990 til høstsemesteret 1991, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk. Det var registrert studenter ved disse utdanningsinstitusjonene høsten høgskolen og Universitetet i Oslo var økningen henholdsvis 13 og 7 prosent Kvinnene utgjorde 52 prosent av studentmassen. Den høyeste kvinneandelen hadde undervisningsfag med 66 prosent, og den laveste andelen hadde naturvitenskapeli ge fag med 33 prosent. Universitetet i Tromsø hadde sterkest vekst i studenttallet med 18 prosent. Ved Den allmennvitenskapelige Tabell 1. Studenter ved universitetene etter kjønn og lærested. Høstsemesteret Lærested I alt Menn Kvinner I alt Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen Universitetet i Trondheim Den allmennvitenskapelige høgskolen Norges tekniske høgskole Det medisinske fakultetet Universitetet i Tromsø Av dette: Norges fiskerihøgskole Norges Handelshøyskole Norges Landbrukshøgskole Menighetsfakultetet Norges veterinærhøgskole Arkitekthøgskolen i Oslo Norges idrettshøgskole Norges musikkhøgskole Statens Kunstakademi Vestlandets Kunstakademi Tabell 2. Studenter ved universitetene etter kjønn og fagfelt. Høstsemesteret Fagfelt I alt Menn Kvinner I alt Humaniora og estetikk Undervisning Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus Industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk Helsevern Jordbruk, skogbruk og fiske Uspesifisert fagfelt

3 2 (SU nr. 31, 1992) VAKSENOPPLÆRING 1990/91 I skoleåret 1990/91 arrangerte opplysningsorganisasjonane valcsenopplmingskurs med deltakarar. Kursa omfatta vel OW undervisningstimar, dvs. gjennomsnittleg 29 timar pr. kurs. Kvart kurs hadde i gjennomsnitt 10 deltakarar. Om lag 57 prosent av desse var kvinner. Sett i hove til folkemengda var deltakinga størst i Nordland og Oppland, der talet på deltakarar utgjorde respektive 29,2 og 28,0 prosent av ale busette på 16 Ar og over. Deltakinga var minst i Oslo (12,0 prosent) og Akershus (17,0 prosent). Det er viktig å merke seg at deltakartalet er høgare enn talet på personar, då mange kan ha vore med på fleire kurs. Vaksenopplæringsstatistikken frå. Statistisk sentralbyrå omfattar no berre kurs arrangerte av opplysningsorganisasjonar. Statistikken for tidlegare Ar (før 1,987/88) omfattar i tillegg vaksenopplæring arrangert av privat og offentleg skoleverk, dessutan arbeidsmarknadskurs som Arbeidsdirektoratet står bak.

4 3 Tabell 1. Vaksenopplæring arrangert av opplysningsorganisasjonar. Deltakarar. Deltakarar Fylke Fylke. 1984/ / / / / /91 I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust - Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Moire og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Utlandet Uoppgitt Tabell 2. Vaksenopplæring arrangert av opplysningsorganisasjonar. Kurs, deltakarar og timar. Fylke. Fylke Kurs Deltakarar I alt Menn Kvinner Uoppgitt I prosent av folkemengda 16 år og over Timar 1988/ , / , / , Østfold , Akershus , Oslo , Hedmark , Oppland , Buskerud , Vestfold , Telemark , Aust-Agder , Vest-Agder , Rogaland , Hordaland , Sogn og Fjordane , More og Romsdal , Sør - Trøndelag , Nord-Trøndelag , Nordland , Troms , Finnmark , Svalbard Utlandet Uoppgitt

5 4 Tabell 3. Vaksenopplæring arrangert av opplysningsorganisasjonar. Deltakarar etter kjønn og organisasjon. Opplysningsorganisasjon Deltakarar 1988/ /90 Av dette kvinner 1990/ / / /91 I alt Arbeidernes Opplysningsforbund Bygdefolkets Studieforbund Edruskapsrørslas Studieforbund Folkeakademienes Landsforbund Framtiden i våre hender, Studieorganisasjonen Frikirkelig Studieråd Hørselshemmedes Landsforbund 1) Høyres Studieforbund Katolsk Studieråd Kristelig Folkepartis Studieforbund Landsforeningen for Hjerteog Lungesyke Marxistisk Opplysningsråd Nasjonalforeningen for folkehelsen Noregs Mållag Noregs Ungdomslag Norges Blindeforbund Norges Døveforbund Norges Fiskarlag Norges Husflidslag Norges Husmorforbund Norges Idrettsforbund Norges Ingeniørorganisasjons Studieorganisasjon Norges Kooperative Landsforening Norges Røde Kors Norges Sang- og Musikkråd Norsk Bonde- og Småbrukarlags studienemnd Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede 1) Norsk Kristelig Studieråd 2) Norske Kvinners Sanitetsforening Norske Sivilingeniørers Forenings Studieforbund Samenes Landsforbund/ Samiid kdnansærvi Samisk Studieutvalg/ Sami Oahppolavdegoddi Senterpartiets Studieforbund Sosialistisk Opplysningsforbund Studieforbundet av Funksjonshemmedes Organisasjoner Studieforbundet av Norske fredsog solidaritetsorganisasjoner Studieforbundet Folkeuniversitetet Studieforbundet natur og miljø Studieforbundet Ny Verden Studieorganisasjonen Norsk Foreldrelag for Funksjonshemma Venstres Opplysningsforbund Vestlandske Blindeforbund Yrkesorganisasjonenes Studieforbund Asker kommune Bærum kommune Uoppgitt organisasjon 6 6 1) Tala omfattar kalenderåra 1988, 1989 og ) Tal for vårhalvåret 1991 manglar

6 5 Tabell 4. Vaksenopplæring arrangert av opplysningsorganisasjonar. Kurs og undervisningstimar, etter organisasjon. Opplysningsorganisasjon Kurs Timar 1988/ / / / / /91 I alt Arbeidernes Opplysningsforbund Bygdefolkets Studieforbund 5960 Edruskapsrørslas Studieforbund Folkeakademienes Landsforbund 106 Framtiden i våre hender, Studieorganisasjonen Frikirkelig Studieråd 522 Hørselshemmedes Landsforbund 1) 75 Høyres Studieforbund 2515 Katolsk Studieråd 1 Kristelig Folkepartis Studieforbund 201 Landsforeningen for Hjerteog Lungesyke 593 Marxistisk Opplysnignsråd 130 Nasjonalforeningen for folkehelsen 336 Noregs Mållag 157 Noregs Ungdomslag 1446 Norges Blindeforbund 497 Norges Døveforbund 244 Norges Fiskarlag - Norges Husflidslag 1478 Norges Husmorforbund 1305 Norges Idrettsforbund 2102 Norges Ingeniørorganisasjons Studieorganisasjon 79 Norges Kooperative Landsforening 29 Norges Røde Kors 921 Norges Sang- og Musikkråd Norsk Bonde- og SmAbrukarlags studienemnd 407 Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede 1) 57 Norsk Kristelig Studieråd 2) 1689 Norske Kvinners Sanitetsforening 20 Norske Sivilingeniørers Forenings Studieforbund 134 Samenes Landsforbund/ Samiid tednansærvi 54 Samisk Studieutvalg/ Sami Oahppolavdegoddi 205 Senterpartiets Studieforbund 748 Sosialistisk Opplysningsforbund Studieforbundet av Funksjonshemmedes Organisasjoner 409 Studieforbundet av Norske fredsog solidaritetsorganisasjoner 463 Studieforbundet Folkeuniversitetet Studieforbundet natur og miljø 1596 Studieforbundet Ny Verden 680 Studieorganisasjonen Norsk Foreldrelag for Funksjonshemma.. 35 Venstres Opplysningsforbund 337 Vestlandske Blindeforbund 32 Yrkesorganisasjonenes Studieforbund 845 Asker kommune 43 Bærum kommune 653 Uoppgitt organisasjon i i _ ) Sjå note 1) tabell 3. 2) Sjå note 2) tabell 3.

7 6 Tabell 5. Vaksenopplæring arrangert av opplysningsorganisasjonar. Deltakarar etter organisasjon. Fylke. 1990/91 I alt Oslo Fylke Aust - Agder Opplysningsorganisasjon Ostfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Vest- Agder I alt Arbeidernes Opplysningsforbund Bygdefolkets Studieforbund Edruskapsrørslas Studieforbund Folkeakademienes Landsforbund Framtiden i våre hender, Studieorganisasjonen Frikirkelig Studieråd Hørselshemmedes Landsforbund 1) Høyres Studieforbund Kristelig Folkepartis Studieforbund Landsforeningen for Hjerteog Lungesyke Marxistisk Opplysningsråd Nasjonalforeningen for folkehelsen Noregs Mållag Noregs Ungdomslag Norges Blindeforbund Norges Døveforbund Norges Fiskarlag Norges Husflidslag Norges Husmorforbund Norges Idrettsforbund Norges Ingeniørorganisasjons Studieorganisasjon Norges Kooperative Landsforening Norges Røde Kors Norges Sangog Musikkråd Norsk Bonde- og Småbrukarlags studienemnd Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede Norsk Kristelig 1) Studieråd 2) Norske Kvinners Sanitetsforening Norske Sivilingeniørers Forenings Studieforbund Samenes Landsforbund/ Samiid kdnansærvi Samisk Studieutvalg/ Sami Oahppolavdegoddi Senterpartiets Studieforbund Sosialistisk Opplysningsforbund Studieforbundet av Funksjonshemmedes Organisasjoner Studieforbundet av Norske freds- og Solidaritetsorganisasjoner Studieforbundet Folkeuniversitetet Studieforbundet natur og miljø Studieforbundet Ny Verden Studieorganisasjonen Norsk Foreldrelag for Funksjonshemma Venstres Opplysningsforbund Vestlandske Blindeforbund 354 Yrkesorganisasjonenes Studieforbund Asker kommune Bærum kommune ) Tala omfattar kalenderåret ) Sjå note 2) tabell 3

8 7 Tabell 5 (framh.). Vaksenopplæring arrangert av opplysningsorganisasjonar. Deltakarar etter organisasjon. Fylke. 1990/91 Opplysningsorganisasjon Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Fylke Troms Møre og Romsdal Sør- Trondelag Nord- Trondelag Nordland Finnmark Utlandet Uoppgitt I alt Arbeidernes Opplysningsforbund Bygdefolkets Studieforbund o- Edruskapsrørslas s Studieforbund Folkeakademienes Landsforbund Framtiden i våre hender, Studieorganisasjonen Frikirkelig Studieråd Hørsel shemmedes Landsforbund 1) Høyres Studieforbund Kristelig Folkepartis Studieforbund Landsforeningen for Hjerteog Lungesyke Marxistisk Opplysningsråd Nasjonalforeningen for folkehelsen Noregs Mållag Noregs Ungdomslag Norges Blindeforbund Norges Døveforbund Norges Fiskarlag Norges Husflidslag Norges Husmorforbund Norges Idrettsforbund Norges Ingeniørorganisasjons Studieorganisasjon Norges Kooperative Landsforening Norges Rode Kors.. Norges Sangog Musikkråd Norsk Bonde- og Småbrukarlags studienemnd Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede Norsk Kristelig 1) Studieråd 2) Norske Kvinners Sanitetsforening... Norske Sivilingeniørers Forenings Studieforbund Samenes Landsforbund/ Samiid /Ednansærvi Samisk Studieutvalg/ Sami Oahppolavdegoddi Senterpartiets Studieforbund Sosialistisk Opplysningsforbund Studieforbundet av Funksjonshemmedes Organisasjoner Studieforbundet av Norske freds- og Solidaritetsorganisasjoner Studieforbundet Folkeuniversitetet Studieforbundet natur og miljø Studieforbundet Ny Verden Studieorganisasjonen Norsk Foreldrelag for Funksjonshemma Venstres Opplysningsforbund _ 12 Vestlandske Blindeforbund Yrkesorganisasjonenes Studieforbund Asker kommune Bærum kommune ) Tala omfattar kalenderåret ) Sjå note 2) tabell 3

9 3 Tabell 6. Vaksenopplæring arrangert av opplysningsorganisasjonar. Undervisningstimar etter organisasjon. Fylke. 1990/91 I alt Oslo Fylke Aust - Agder Opplysningsorganisasjon Ostfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Vest- Agder alt Arbeidernes Opplysningsforbund Bygdefolkets Studieforbund Edruskapsrørslas Studieforbund Folkeakademienes Landsforbund Framtiden i våre hender, Studieorganisasjonen Frikirkelig Studieråd Hørselshemmedes ) Landsforbund Høyres Studieforbund Kristelig Folkepartis Studieforbund Landsforeningen for Hjerteog Lungesyke Marxistisk Opplysningsråd Nasjonalforeningen for folkehelsen Noregs Mållag Noregs Ungdomslag Norges Blindeforbund Norges Døveforbund Norges Fiskarlag Norges Husflidslag Norges Husmorforbund Norges Idrettsforbund Norges Ingeniørorganisasjons Studieorganisasjon Norges Kooperative Landsforening Norges Røde Kors Norges Sangog Musikkråd Norsk Bonde- og Småbrukarlags studienemnd Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede Norsk Kristelig 1) Studieråd Norske Kvinners 2) Sanitetsforening... Norske Sivilingeniørers Forenings Studieforbund Samenes Landsforbund/ Samiid kdnansærvi Samisk Studieutvalg/ Sami Oahppolavdegoddi Senterpartiets Studieforbund Sosialistisk Opplysningsforbund Studieforbundet av 14188, Funksjonshemmedes Organisasjoner Studieforbundet av Norske freds- og Solidaritetsorganisasjoner Studieforbundet Folkeuniversitetet Studieforbundet natur og miljø Studieforbundet Ny Verden Studieorganisasjonen Norsk Foreldrelag for Funksjonshemma Venstres Opplysningsforbund Vestlandske Blindeforbund Yrkesorganisasjonenes Studieforbund Asker kommune Bærum kommune ) Sjå note 1) tabell 5. 2) Sjå note 2) tabell 3.

10 9 Tabell 6 (framh.). Vaksenopplæring arrangert av opplysningsorganisasjonar. Undervisningstimar etter organisasjo Fylke. 1990/91 Opplysningsorganisasjon Fylke Sogn Møre Roga- Horda- og og Sør- Nord- Nord- Troms Finn- Ut- Uoppland land Fjor- Roms- Tron- Tron- land mark lan- gitt dane dal delag delag det I alt ' Arbeidernes Opplysningsforbund.. Bygdefolkets Studieforbund Edruskapsrørslas Studieforbund Folkeakademienes Landsforbund Framtiden i våre hender, Studieorganisasjonen Frikirkelig Studieråd Hørsel shemmedes Landsforbund Høyres Studieforbund Kristelig Folkepartis Studieforbund Landsforeningen for Hjerteog Lungesyke Marxistisk Opplysningsråd Nasjonalforeningen for folkehelsen Noregs Mållag Noregs Ungdomslag Norges Blindeforbund Norges Døveforbund Norges Fiskarlag Norges Husflidslag Norges Husmorforbund Norges Idrettsforbund Norges Ingeniørorganisasjons Studieorganisasjon Norges Kooperative Landsforening Norges Røde Kors Norges Sangog Musikkråd Norsk Bonde- og Småbrukarlags studienemnd Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede Norsk Kristelig 1) Studieråd Norske Kvinners 2) Sanitetsforening... Norske Sivilingeniørers Forenings Studieforbund Samenes Landsforbund/ Samiid kdnaservi Samisk Studieutvalg/ s^ Sami Oahppolavdegoddi Senterpartiets Studieforbund Sosialistisk Opplysningsforbund Studieforbundet av Funksjonshemmedes Organisasjoner Studieforbundet av Norske freds- og Solidaritetsorganisasjoner Studieforbundet Folkeuniversitetet Studieforbundet natur og miljø Studieforbundet Ny Verden , Studieorganisasjonen Norsk Foreldrelag for Funksjonshemma Venstres Opplysningsforbund Vestlandske Blindeforbund Yrkesorganisasjonenes Studieforbund Asker kommune _... ^ Bærum kommune - 1) Sjå note 1) tabell 5. 2) Sjå note 2) tabell 3.

11 , 10 (SU nr. 31, 1992) Byggevirksomheten i 1. halvår 1992 Bruksareal i alt I 1. halvår 1992 ble det satt i arbeid med 1,6 mill m2 bruksareal, viser Statistisk sentralbyrås månedlige byggearealstatistikk. Dette er 6,9 prosent mindre enn i samme periode i Det ble fullført 1,8 mill. m2 bruksareal, som er 23,1 prosent mindre enn i Boliger Det er hittil i år igangsatt boliger (leiligheter og hybler) mot i fjor, en nedgang på 17,2 prosent. Det ble igangsatt boliger i juni Dette er 11,9 prosent flere enn i juni Tallet på fullførte boliger hittil i 1992 er mot i 1991, en nedgang på 18,8 prosent. I juni 1992 ble det fullført boliger, som er 15,8 prosent færre enn i juni Andre bygg For andre bygg (unntatt bygg for jordbruk, skogbruk og fiske) ble det i 1. halvår 1992 satt i gang arbeid med m2 bruksareal, en økning på 9,0 prosent fra Det ble igangsatt m2 bruksareal i juni Dette er 72,6 prosent mer enn juni I 1. halvår 1992 ble det fullført m 2 bruksareal i andre bygg, en nedgang på 25,3 prosent fra I juni 1992 ble det fullført m2 bruksareal, som er 35,8 prosent mindre enn i juni Usikkerhet ved månedsstatistikken Den månedlige byggearelstatistikken viser foreløpige tall. Den gir systematisk noe for lave verdier, men tilnærmet riktig endring fra året for. Statistikken bygger på oppgaver fra Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB). Tidligere undersøkelser har vist at bygningene blir registert igangsatt gjennomsnittlig 1 til 2 måneder for sent. Det betyr at månedstallene også gir et noe forsinket signal på store svigninger i markedet. Statistisk sentralbyrå publiserer også kvartalsvis byggearealstatistikk, som er mer oppdatert enn månedstallene. Kvartalsheftene inneholder også statistikk over godkjente bygg og byggearealstatistikk fordelt på kommuner. Endelige tall publiseres i den årlige byggearealstatistikken. Vi gjor oppmerksom på at tallene over byggevirksomheten i 1992 er noe for lave pga. registreringsproblemer i Oslo kommune. Bygg satt Igang Bygg fullført Periode Antall::: bo i iger Bruksa 'al 000 fli2 ait'bojir Andre oygg Periode Bruksareal i m 2 Antall --- boliger I alt' Andre Bolia - bygg' Jan.-juni Jan..-juni 1992' ,9 6,Ion.O, i ,i B a 3 Jan. uni ,8 1386,4 1001,5 Jan -juni ,1 1087,0 748,1 Er:driric; i pst. -17,2-6,9-19,4 9,0 Endring i pst ,8-23,1-21,6-25,3 Tallene omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. 2 Tallene over byggevirksomheten i 1992 er noe for lave pga. registreringsproblemer i Oslo kommune. ' Tallene omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. 2 Tallene over byggevirksomheten i 1992 er noe for lave pga. registreringsproblemer i Oslo kommune.

12 11 Figur 1. Boliger satt i gang. Sesongjusterte tall, 3 mnd. glidende gjennomsnitt Figur 3. Andre bygg satt i gang.' Bruksareal i 1000 m2. Sesohgjusterte tall, 3 mnd. glidende gjennomsnitt i Tallene omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. Figur 2. Boliger under arbeid.' Sesongjustert tall, 3 mnd. glidende gjennomsnitt Figur 4. Bygg under arbeid:1 '2Bruksareal i 1000 m2. Sesongjusterte tall, 3 mnd. glidende gjennomsnitt i Boligbygg Andre bygi E W 11, WT o I Seriene er justert bakover, tilpasset nye utarbeidingsrutiner fra januar I Tallene omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. 2 Seriene er justert bakover, tilpasset nye utarbeidingsrutiner fra januar 1991.

13 12 Tabell 1. Byggevirksomheten i juni. Bygg. 30 m2 og over Bygg satt Juni BOLIGER Antall i gang 2) Januarjuni Bygg i arbeid Pr. 30. juni Bygg fullført 2) Juni Januarjuni Bruksareal til boliger 1000 m ANDRE BYGG Bruksareal til annet enn bolig 1) Bergverksdrift og industri Varehandel, bank, finans og forsikring Hotell- og restaurantvirksomhet Offentlig administrasjon Undervisning og forskning Helse- og veterinærvesen Annen virksomhet 1) BOLIGER OG ANDRE BYGG Bruksareal i alt 1) T V TT TT V i Tlf T T T V T lf 1 11' f f fli T lf t lf TT f f 1PT ) Tallene omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. 2) Tallene over byggevirksomheten i 1992 er noe for lave pga. registreringsproblemer i Oslo kommune. Tabell 2. Bygg satt i gang januar-juni. Tallet på boliger I ALT 2) Østfold Akershus Oslo 2) Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bygg. I- 30 m2 og over. Bruksareal til bolig Fylke Bruksareal til annet enn bolig 1) Bruksareal i alt 1) m ) Tallene omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. 2) Tallene over byggevirksomheten i 1992 er noe for lave pga. registreringsproblemer i Oslo kommune.

14 Tabell 3. Bygg i arbeid pr. 30. juni. Tallet på boliger I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bygg. 30 m2 og over. Bruksareal til bolig 1) Tallene omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. r 13 Fylke Bruksareal til annet enn bolig 1) Bruksareal i alt 1) m : Tabell 4. Bygg fullført januar-juni. Bygg. Tallet på boliger I ALT 2) Østfold Akershus Oslo 2) Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark i 30 m2 og over. Fylke Bruksareal til bolig Bruksareal til annet enn bolig 1) Bruksareal i alt 1) m ) Tallene omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. 2) Tallene over byggevirksomheten i 1992 er noe for lave pga. registreringsproblemer i Oslo kommune.

15 14 (SU nr. 31, 1992) Fylkeskommunenes utgifter og inntekter i 1991 Statistisk sentralbyrå (SSB) legger med dette fram regnskapstall for fylkeskommunene for Fra 1991 blir regnskapene for kommuner og fylkeskommuner ført etter nye regnskapsforskrifter, som gjør det vanskelig å sammenlikne tallene med årene før. Den største endringen i forskriftene er at regnskapet over inntekter og utgifter fra 1991 er adskilt i et driftsregnskap og et kapitalregnskap. Driftsregnskapet omfatter løpende inntekter og alminnelige løpende utgifter medregnet avdrag på lån. Kapitalregnskapet omfatter investeringsutgiftene og finansiering av disse gjennom bruk av lån og andre kilder. I driftsregnskapet er det dessuten innført resultatbegreper: Brutto driftsresultat, som er driftsinntekter minus driftsutgifter, der netto rentekostnader og netto avdragsutgifter er holdt utenom. I begrepet netto driftsresultat er det i tillegg korrigert for netto renteutgifter og netto avdragsutgifter. Kapittelinndelingen i drifts- og kapitalregnskapet er også betydelig endret i forhold til de gamle forskriftene. Forretningsdriften er ikke lenger tilordnet et eget hovedkapittel, i den grad slik virksomhet fortsatt er med i kommuneregnskapene. Videre er helsevern og sosiale tjenester slått sammen til ett nytt hovedkapittel, men der barnehagene er skilt ut, slik at de nå inngår i undervisningskapitlet. Drifts- og kapitalregnskapet utgjør tilsammen det såkalte bevilgningsregnskapet. I oversikten over dette regnskapet inngår sumbegreper som sum anskaffelse av midler og sum anvendelse av midler. Differansen mellom disse to begrepene, korrigert for ubrukte lånemidler, gir begrepet endring i arbeidskapital, som kan relateres til balanseregnskapet. Denne meldingen omfatter tall over drift-, kapital- og bevilgningsregnskapene til fylkeskommunene, mens tall fra balanseregnskapene blir publisert seinere. Noen hovedtall fra bevilgningsregnskapet for alle landets fylkeskommuner er presentert i tabell 1. Fordi mye av forretningsdriften fra 1991 er skilt ut av kommuneregnskapene, er denne virksomheten holdt utenom artsspesifikasjonen i tabellen, men er tatt med som en egen korreksjonslinje, "netto utgift til forretningsdriften". Samlet for alle fylkeskommuner økte lønnskostnadene med 3,2 prosent fra 1990 til Kjøp av utstyr økte med knapt 20 prosent. Utgifter til vedlikehold steg med 7,4 prosent og andre driftsutgifter med 8,8 prosent fra året før. Investeringene i fast eiendom økte med vel 10 prosent fra 1990 til Fylkeskommunenes salgs- og leieinntekter økte sterkt med omlag 45 prosent eller over 1 milliard fra året før. Denne økningen skyldes økte statlige refusjoner til poliklinisk virksomhet, spesielt i Hordaland og Nordland. Mer enn halvdelen av fylkeskommunenes driftsutgifter, eller 25 milliarder kroner, ble brukt til helsevern. Det samme gjelder investeringene i fast eiendom, som utgjør omlag 1,5 milliard kroner. Nord-Trøndelag brukte mest pr. innbygger i 1991 til undervisning med kroner, mens Akershus lå lavest med kroner. Troms brukte mest av alle til helsevern med kroner pr. innbygger mens Akershus brukte minst også her med kroner. Fylkeskommunenes skatteinntekt er for den gjennomsnittlige fylkeskommunen omtrent like stor som den statlige rammeoverføringen. Variasjonene er store: Finnmark fylkeskommune mottar mer enn dobbelt så stort rammetilskudd som den får fra skattebetalerne, og Akershus opplever en motsatt situasjon med tre ganger så høy skatteinntekt som statlig rammeoverføring. Utgiftene til renter og avdrag viser også store variasjoner mellom fylkeskommunene. De høyeste renteutgiftene pr. innbygger hadde Vest-Agder, mens Akershus lå lavest. De høyeste avdragsutgiftene pr. innbygger hadde Finnmark, mens Akershus ligger lavest.

16 1 5 TABELL 1. FYLKESKOMMUNENES BEVILGNINGSREGNSKAP MILLIONER KRONER. (FORRETNINGSDRIFT ER HOLDT UTENOM, UNNTATT I SERSKILT KORREKSJON "NETTO UTGIFT FORRETNINGSDRIFT"). ART ) ) ENDRING I PST LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER UTSTYR, MASKINER, TRANSPORTMIDLER VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER OG ANLEGG ANDRE DRIFTSUTGFIFTER OVERFØRINGSUTGIFTER INKL. RENTER TILSKUDD TIL SERBEDRIFTER INTERNE OVERFORINGER NETTO UTGIFT FORRETNINGSDRIFT SUM INVESTERINGER I FAST EIENDOM MV. AVDRAG PA LAN UTLÅN OG KJØP AV AKSJER OG ANDELER A SUM ANVENDELSE AV MIDLER FINANSIERING: VANLIGE SALGS- OG LEIEINNTEKTER SALG AV UTSTYR, MASKINER OG TRANSPORTMIDLER INTERNE FORDELTE UTGIFTER REFUNDERT LØNN FRA TRYGDEFORVALTNINGEN OVERFØRINGER FRA STATEN ØVRIGE OVERFØRINGSINNTEKTER INKL. RENTER TILSKUDD FRA SÆRBEDRIFTER INTERNE OVERFØRINGSINNTEKTER SUM INNTEKTER I FORBINDELSE MED INVESTERINGER I FAST EIENDOM MV BRUK AV LAN MOTTATTE AVDRAG PA UTLÅN OG SALG AV AKSJER OG ANDELER B SUM ANSKAFFELSE AV MIDLER C. ANSKAFFELSE - ANVENDELSE AV MIDLER (B - A) ) Hovedkapittel 1.0 og forretningsdriften (hovedkap. 1.7.) er fratrukket. 2) Hovedkapittel 1.0 og forretningsdriften (kap , 1.460, 1.530, og 1.710) er fratrukket

17 16 TABELL 2. FYLICESICONIMENES DRIFTSREGNSKAP DRIFTSUTGIFTER ETTER HOVEDKAPITTEL. 1 0 KRONE:R HOVEDKAPITTEL I ALT Post AV DETTE LØNN Post SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER 1.2 UNDERVISNING 1.3 HELSEVERN, SOSIALE TJENESTER, PLEIE OG OMSORG 1.4 BOLIGFORMÅL, TILTAKS- OG NÆRINGSFORMÅL, MILJØ- OG NATURVERNFORMAL 1.5 KULTUR- OG KIRKEFORMÅL 1.6 TEKNISKE FORMÅL 1.7 SAMFERDSELSFORMAL 1.I ALT TABELL 3. FYLKESKOMMUNENES NETTO DRIFTSUTGIFTER ETTER HOVEDICAPITTEL. BRUTTO OG NETTO DRIFTSRESULTAT KRONER. HOVEDKAPITTEL IALT A NETTO DRIFTSUTGIFT 1.1 SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER UNDERVISNING HELSEVERN, SOSIALE TJENESTER, PLEIE OG OMSORG BOLIGFORMAL, TILTAKS- OG NÆRINGSFORMÅL, MILJØ- OG NATURVERNFORMAL KULTUR- OG KIRKEFORMAL TEKNISKE FORMAL SAMFERDSELSFORMAL I ALT B NETTO DRIFTSINNTEKT 1.8 SKATTER, RAMMETILSKUDD MV C=B-A BRUTTO DRIFTSRESULTAT D NETTO RENTEUTGIFTER OG GJELDSAVDRAG 1.90 NETTO RENTEUTGIFTER NETTO GJELDSAVDRAG E=C -D NETTO DRIFTSRESULTAT

18 17 TABELL 4.FTLKESKONNUNZNES KAPITALREGNSKAP BRUTTO UTGIFTER ETTER HOVEDKAPITTEL KRONER. HOVEDKAPITTEL I ALT AV DETTE INVESTERING I FAST EIENDOM Post Post SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER 0.2 UNDERVISNING 0.3 HELSEVERN, SOSIALE TJENESTER, PLEIE OG OMSORG 0.4 BOLIGFORMÅL, TILTAKS- OG NÆRINGSFORMÅL, MILJØ- OG NATURVERNFORMAL 0.5 KULTUR- OG KIRKEFORMAL 0.6 TEKNISKE FORMAL 0.7 SAMFERDSELSFORMÅL

19 18 TABELL 5. FYLEESKCHMUNENES DRIFTSREGNSKAP UTGIFTER KR ONER. HOVEDKAPITTEL/KAPITTEL BRUTTO LØNN INKL. UTSTYR, VEDLIKEH. ANDRE UTGIFTER SOSIALE TRANSP.M. AV BYGN. DRIFTS- I ALT UTGIFTER MASKINER OG ANLEGG UTGIFTER 1.1 SENTRALE STYRINGSORGANER Post Post Post Post Post OG FETTFSUTGIFTER 1.2 UNDERVISNING VIDEREGÅENDE OPPLÆRING HELSEVERN, SOSIALE TJENESTER, PLEIE OG OMSORG SOMATISKE SPESIALTJENESTER BOLIGFORMAL, TILTAKS- OG NÆRINGSFORMAL, MILJØ- OG NATURVERNFORMAL 1.5 KULTUR- OG KIRKEFORMAL 1.6 TEKNISKE FORMAL SANFERDSELSFORMAL VEIER OG GATER MV SKATTER, RAMMETILSKUDD MV o o o o SKATT PA INNTEKT OG FORMUE o o o o 1.9 RENTER, AVDRAG OG ANVENDELSE AV NETTO DRIFTSRESULTAT MV o o o RENTER MV o o o AVDRAG PA LAN o o o o DEKNING AV TIDLIGERE ARS REGNSKAPSMESSIGE UNDERSKUDD o o o o OVERFØRTE BEVILGNINGER o o o o AVSATT TIL FOND o o o o STYRKING AV KONTANTBEHOLDNING o o o o OVERFORING TIL KAPITALREGNSKAPET o o o ARETS REGNSKAPSMESSIGE OVERSKUDD o o o o 1. UTGIFTER I ALT

20 TABELL 5 (FORTS.). FYLKESKOMMUNENES DRIFTSREGNSKAP UTGIFTER KRONER. HOVEDKAPITTEL/KAPITTEL OVERFØRINGER TIL FINANS- TRYGDEFOR- FYLKESK., ANDRE EGNE SÆR- IERINGS- VALTNINGENKOMMUNER BEDRIFTER, UTGIFTER OG STATEN MV. EGNE AVD. Post Post Post Post Post SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER UNDERVISNING VIDEREGÅENDE OPPLÆRING HELSEVERN, SOSIALE TJENESTER, PLEIE OG OMSORG SOMATISKE SPESIALTJENESTER BOLIGFORMÅL, TILTAKS- OG NÆRINGSFORMAL, MILJØ- OG NATURVERNFORMÅL KULTUR- OG KIRKEFORMAL TEKNISKE FORMAL SAMFERDSELSFORMÅL VEIER OG GATER MV SKATTER, RAMMETILSKUDD MV SKATT PA INNTEKT OG FORMUE RENTER, AVDRAG OG ANVENDELSE AV NETTO DRIFTSRESULTAT MV RENTER MV AVDRAG PA LAN DEKNING AV TIDLIGERE ARS REGNSKAPSMESSIGE UNDERSKUDD OVERFØRTE BEVILGNINGER AVSATT TIL FOND STYRKING AV KONTANTBEHOLDNING OVERFØRING TIL KAPITALREGNSKAPET ARETS REGNSKAPSMESSIGE OVERSKUDD UTGIFTER I ALT

21 TABELL 6. FYLKESKOMMUNENES DRIFTSREGNSKAP INNTEKTER KRONER. 20 HOVEDKAPITTEL/KAPITTEL BRUTTO VANLIGE SALG AV FORDELTE INNTEKTER SALGS- OG UTSTYR UTGIFTER I ALT LEIEINNT. MV. Post Post Post 68 Post SENTRALE STYRINGSORGANER OG FETLRSUTGIFTER UNDERVISNING VIDEREGÅENDE OPPLÆRING HELSEVERN, SOSIALE TJENESTER, PLEIE OG OMSORG SOMATISKE SPESIALTJENESTER BOLIGFORMÅL, TILTAKS- OG NERINGSFORMÅL, MILJØ- OG NATURVERNFORMÅL KULTUR- OG KIRKEFORMÅL TEKNISKE FORMAL SAMFERDSELSFORMÅL VEIER OG GATER MV SKATTER, RAMMETILSKUDD MV SKATT PA INNTEKT OG FORMUE STATLIG RAMMETILSKUDD MV RENTER, AVDRAG OG ANVENDELSE AV NETTO DRIFTSRESULTAT MV RENTER MV MOTTATTE AVDRAG PA UTLÅN OVERFØRTE BEVILGNINGER BRUK AV FOND BRUK AV KONTANTBEHOLDNING ARETS REGNSKAPSMESSIGE UNDERSKUDD INNTEKTER ALT

22 TABELL 6 (FORTS.). FYLKESKOMMUNENES DRIFTSREGNSKAP INNTEKTER KRONER. 21 OVERFØRINGER FRA HOVEDKAPITTEL/KAPITTEL FINANS- TRYGDEFOR- FYLKESK., ANDRE EGNE SER- IERINGS- VALTNINGEN KOMMUNER BEDRIFTER, INNTEKTER OG STATEN MV. EGNE AVD. Post Post Post Post Post SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLPSUTGIFTER UNDERVISNING VIDEREGÅENDE OPPLÆRING HELSEVERN, SOSIALE TJENESTER, PLEIE OG OMSORG SOMATISKE SPESIALTJENESTER BOLIGFORMAL, TILTAKS- OG NÆRINGSFORMAL, MILJØ- OG NATURVERNFORMAL KULTUR- OG KIRKEFORMAL TEKNISKE FORMAL 764 o SAMFERDSELSFORMAL VEIER OG GATER MV o SKATTER, RAMMETILSKUDD MV o SKATT PA INNTEKT OG FORMUE o o o STATLIG RAMMETILSKUDD MV o o o o 1.9 RENTER, AVDRAG OG ANVENDELSE AV NETTO DRIFTSRESULTAT MV o o o RENTER MV. o o o o MOTTATTE AVDRAG PA UTLÅN o o o o OVERFØRTE BEVILGNINGER 0 o o o BRUK AV FOND o o o o BRUK AV KONTANTBEHOLDNING o o o o ARETS REGNSKAPSMESSIGE UNDERSKUDD o o INNTEKTER I ALT

23 2 2 TABELL 7. FYLKESKOMUNENES KAPITALREGNSKAP UTGIFTER KRONER. OVERFØRINGER TIL HOVEDKAPITTEL/KAPITTEL BRUTTO UTSTYR, VEDLIKEH., UTGIFTER TRANSPORT- ANDRE TRYGDEFOR- FYLKESK., I ALT MIDLER OG DRIFTS- VALTNINGEN KOMMUNER MASKINER UTGIFTER OG STATEN MV. Post Post Post Post Post SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLRSUTGIFTER UNDERVISNING VIDEREGÅENDE OPPLÆRING HELSEVERN, SOSIALE TJENESTER, PLEIE OG OMSORG SOMATISKE SPESIALTJENESTER BOLIGFORMÅL, TILTAKS- OG NERINGSFORMAL, MILJØ- OG NATURVERNFORMÅL KULTUR- OG KIRKEFORMAL TEKNISKE FORMAL SAMFERDSELSFORMÅL VEIER OG GATER MV FINANSIERING AV INVESTERINGER OG AVSETNINGER MV BRUK AV LAN UTLAN OVERFØRTE BEVILGNINGER AVSATT TIL FOND STYRKING AV KONTANTBEHOLDNING UTGIFTER I ALT

24 TABELL 7 (FORTS.). FYLKESKONNUNENES KAPITALREGNSKAP UTGIFTER KRONER. 23 OVERFØRINGER TIL (FORTS.) HOVEDKAPITTEL/KAPITTEL INVESTER- FINANS- ANDRE EGNE SER- INGER I IERINGS- BEDRIFTER, FAST UTGIFTER EGNE AVD. EIENDOM Post Post Post Post SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER UNDERVISNING VIDEREGÅENDE OPPLÆRING HELSEVERN, SOSIALE TJENESTER, PLEIE OG OMSORG SOMATISKE SPESIALTJENESTER BOLIGFORMAL, TILTAKS- OG NERINGSFORMAL, MILJØ- OG NATURVERNFORMAL KULTUR- OG KIRKEFORMAL TEKNISKE FORMAL SAMFERDSELSFORMÅL VEIER OG GATER MV FINANSIERING AV INVESTERINGER OG AVSETNINGER MV BRUK AV LAN UTLÅN OVERFØRTE BEVILGNINGER AVSATT TIL FOND STYRKING AV KONTANTBEHOLDNING UTGIFTER I ALT