Nr Et kundemagasin fra YIT AS. Multilight Multivent. - smartere kontorstyring. Energi. - energieffektive tekniske løsninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 1 2010 Et kundemagasin fra YIT AS. Multilight Multivent. - smartere kontorstyring. Energi. - energieffektive tekniske løsninger"

Transkript

1 Nr Et kundemagasin fra YIT AS Multilight Multivent - smartere kontorstyring Energi - energieffektive tekniske løsninger

2 LEDER INNHOLD NR GJESTESKRIBENT Trygve B. Thøgersen Administrerende direktør YIT AS YIT - en betydelig bidragsyter til norsk energieffektivisering Som teknisk totalentreprenør med tverrfaglig service står vi ovenfor to utfordringer innen energibruk i norske bygg. Fordelen er at begge kan løses. 3 Enova - sammen kan vi gjøre det 4 Forskrift om energimerking 6 Slippen i Porsgrunn, fremtidens bygg 7 EUs Bygningsenergidirektiv revideres 8 Energi og miljø 10 Aktuelt 12 Teknologisiden 13 Vannkvalitet gir systemkvalitet Håvard Solem Områdeleder Bygg Enova SF Sammen kan vi gjøre det! Vi har eksisterende bygg, og i sær bygg som er bygget de siste tjue årene. Med TEK 97 skulle energiforbruket i norske bygg reduseres med 20 %. Tallet 20 traff vi, men med feil fortegn. Energiforbruket økte betydelig, og grunnene til dette er mange. Utstrakt bruk av glassfasader er ett element som hyppig har fått skylden, men manglende samordning av tekniske installasjoner er også en del av forklaringen. Investeringslysten er ikke høy hos økonomene når det gjelder anlegg som fortsatt er under avskrivning. Bransjen har gjennom organisasjonen Norsk Teknologi fått gjennomslag for raskere avskrivingstakt på tekniske installasjoner i bygg, fra 2 % til 10 % pr år. Dette kan utløse investeringer som sparer 14 TWh. Denne avskrivningssatsen kombinert med offentlige tilskudd til energieffektivisering åpner muligheter for det som kalles Energy Performance Contracting, også kalt sparefinansiert ENØK. Disse regnestykkene blir da attraktive for økonomene. Når vi også skal energimerke og vurdere norske bygninger, vil det avdekkes et stort potensial i gode tiltak. Til fordel for økonomi og samfunn. Vi har også utfordringen med nye bygg. Byggematerialer gir stadig bedre U-verdier, og teknologien blir mer intelligent. Gode materialer og god teknologi koster litt mer enn dårligere løsninger. Hvem skal betale for dette, spør utbyggerne. Ikke vi, sier leietakerne. Da skjer det ingenting. Agendaen må settes annerledes. I et forskningsprosjekt YIT har støttet sammen med KruseSmith, er det vist at produktiviteten i kontorbygg påvirkes ved gode tekniske løsninger. Fremfor å diskutere om leieprisen er 1500 eller 2000 kroner kvadraten, er det bedre økonomi i å diskutere produktivitet. Dette understøttes av en ny standard: NS-EN som angir inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers energiytelse inkludert inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og akustikk. Standard Norge sier om denne at nye undersøkelser viser at kostnadene som et dårlig inneklima påfører arbeidsgiveren, bygningens eier og samfunnet, totalt sett ofte er betydelig høyere enn bygningens energikostnader. Det har også vist seg at god kvalitet på inneklimaet kan forbedre den samlede effektiviteten hva angår arbeid og læring, samt redusere sykefravær. 14 Multilight/Multivent 15 Aktuelt 16 Månelandingen på Mongstad er i gang 17 Dagens teknikk er morgendagens utfordring 18 GreenConServe - en grønnere teknologisk hverdag 18 Adgangskontroll og innbruddsalarm til Forsvaret Nummer Opplag Kundemagasin for YIT AS Ole Deviks vei 10, Postboks 6260 Etterstad, 0603 Oslo Tlf: Ansvarlig redaktør: Anders Bredesen I redaksjonen: Marit Gann, Magne Skåltveit Redaksjonen avsluttet 22. mars 2010 Forside: Multilight/Multivent Foto: Jan Indrehus, Magne Skåltveit, Arkitektkontoret Børve og Borchsenius as, Arkitektfirmaet Spacegroup, Statoil, Øyvind Hagen, LPO arkitekter Produksjon, layout og design: voice reklame YIT har slagordet: Together we can do it. Det slagordet beskriver like godt et avgjørende element i Enovas arbeid med en klimavennlig omlegging av Norges energibruk. Enova har en ambisjon om at i 2020 skjer det aller meste av nybygging og rehabilitering på passivbyggnivå. For å nå disse målene er vi avhengige av å jobbe sammen med både tilbydere og kunder i alle sektorer i Norge, spesielt innenfor bygg- og industrisektorene. Enova skal bidra til en endring i byggeskikken, ikke via reguleringer, men ved å støtte markedet slik at de selv kan drive frem de beste løsningene. Samtidig som Enova støtter klimavennlig energiomlegging gjennom gratis rådgiving og investeringsstøtte, er det på vei stadig flere regulatoriske virkemidler som vil påvirke energieffektiviteten i nær fremtid. I september i fjor kom det på plass en europeisk standard i energiledelse som nå også er gjeldende i Norge. Dette tror vi kan være et viktig bidrag til kvalitetssikring av energiarbeidet i bedriftene. Det er også varslet en innskjerping av energikravene i teknisk forskrift i årene som kommer, med en mulig passivbygg som standard innen Farten på den klimavennlige energiomleggingen øker stadig og vi ser at markedet forbereder seg på konsekvensene dette får, både tilbydere og kunder. For eksempel vil innføringen av energimerking av bygg fra 1. juli i år bety at alle som skal selge eller leie ut bygg må skaffe til veie en energiattest som dokumenterer bygningens energieffektivitet. Dette vil gi en bedre oversikt over kostnadene knyttet til bruken av bygningen og dermed skape et større fokus på energieffektive bygg. Et annet virkemiddel som vil gi økt oppmerksomhet rundt energieffektivitet er påbudet om energi- og klimaplaner i kommunene. Kommunene står for 25 prosent av alle yrkesbygg i Norge og 1/3 av energibruken i norske næringsbygg. Ta muligheter i bruk! Teknologiutvikling skaper stadig flere muligheter til energieffektivisering, men det er enkeltmennesker sammen med samfunnets holdninger som bestemmer om mulighetene blir utnyttet. Enova tilbyr gratis energiråd til alle som ønsker det og økonomisk støtte til en rekke forskjellige energitiltak i næringslivet og hos offentlige virksomheter. Dersom både leverandører og kunder gjør en innsats for å se på hva som kan gjøres for å velge de mer klimavennlige løsningene, vil vi ikke bare spare penger, men faktisk lykkes med å skape en bedre fremtid både for våre virksomheter og våre barnebarn. Om vi kan få redusert energiforbruk, redusert sykefravær og økt produktivitet i samme pakke, kan det vel populært omtales som et ekte Kinderegg! Trygve B. Thøgersen Adm. direktør YIT AS 2 Nr PARTNER PARTNER Nr

3 HOVEDSAK Nå er det ikke bare bilen som skal på EU-kontroll Energimerking og energivurdering 1. januar 2010 trådte Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg i kraft. Plikten til å merke boliger og yrkesbygg som skal selges eller leies ut gjelder derimot først fra 1. juli Forskriften er hjemlet i energiloven og er et resultat av at EUs Bygningsenergidirektiv er innført i Norge. Alle boliger, fritidsboliger og yrkesbygg over 50 m 2 som skal selges eller leies ut må ha en energiattest som inneholder et energimerke og et oppvarmingsmerke som skal stimulere til mer bruk av andre energibærere enn strøm, olje og gass. Alle yrkesbygg over 1000 m 2 må regelmessig merkes av eksperter og ha resultatet av merkingen synlig i bygningen. Det blir også obligatorisk med energivurdering av tekniske anlegg som kjelanlegg, kjøleanlegg for klimaanlegg og ventilasjonsanlegg. Varmeanlegg skal engangsvurderes. Energimerking er et miljøtiltak som skal bidra til større bevissthet rundt energibruk. Målet er at flere bygningseiere skal gjennomføre utbedringer som gjør bygget eller boligen mer energieffektiv. Bygninger med god energistandard vil trolig bli mer attraktive på eiendomsmarkedet. Man regner med at yrkesbygg skal merkes. Likeledes at det finnes kjelanlegg og kjøle- og ventilasjonsanlegg som skal energivurderes. Dette vil føre til et stort behov for kompetent personell som kan gjennomføre energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg. For energimerking av yrkesbygg over 1000 m 2 og energivurdering av tekniske anlegg blir det en overgangsperiode frem til 1. januar 2012 før denne må være gjennomført første gang. Energimerket Skala for energimerke går fra karakteren A (best) til G (dårligst). Energimerket er basert på beregnet levert energi ved normalisert bruk og normalisert klima. Karakteren gir en indikasjon på om bygningen har et høyt eller lavt energibehov sammenlignet med andre bygninger i samme bygningskategori. Et nytt bygg som tilfredsstiller minstekravene i TEK 07 (Byggeforskriften) vil sannsynligvis ligge på C-nivå). Karakter A kan ikke gis uten at det er gjennomført tetthetskontroll av bygningen. Energimerket utgjør et supplement til TEK 07 og er tenkt å gi motivasjon for å strekke seg lenger i gjennomføring av energitiltak på bygg. Det er verdt å merke seg følgende: Energimerket er basert på beregnet levert energi, det betyr summen av energi for å dekke bygningens samlede energibehov inkludert systemtap som ikke gjenvinnes. En varmepumpeløsning vil redusere levert energi betydelig og gi positivt utslag på tildeling av energimerke. TEK 07 setter krav til netto energibehov, det betyr bygningens energibehov uten hensyn til energisystemets virkningsgrad eller tap i energikjeden. Levert energi og netto energibehov har derfor sjelden samme tallverdi. Oppvarmingsmerke Gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til oppvarming av rom og tappevann kan dekkes av andre energikilder enn elektrisitet, olje eller gass. Oppvarming med fornybar energi blir vurdert høyest (grønn). Oppvarmingsmerket skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Målt energi For eksisterende bygninger vil det også være mulig å legge inn tall for hvor mye energi bygningen virkelig har brukt. Energiattestens sammendrag vil dokumentere de viktigste opplysningene som eieren har gitt om bygningen, herunder identifiserte tiltak. Energiattesten kan oppdateres når som helst og er gyldig i 10 år. Utbedringer for å gjøre bygget eller boligen mer energieffektiv vil kunne påvirke energitilstanden og karakteren. Eksempler på gode energieffektiviseringstiltak: Gjenvinning av fraluftsvarme i ventilasjonssystem Gjenvinning av kondensvarme fra kjølemaskin SD-anlegg Lysstyring, skifte av armaturer Behovsstyring av ventilasjonsanlegg Innregulering av varmeanlegg Innregulering av ventilasjonssystem Skifte energibærer i varmeanlegget, for eksempel fra olje til varmepumpe, fjernvarme, bio Etterisolering Tette luftlekkasjer og isolere kuldebroer Skifte vinduer Systematisert drift- og vedlikehold Energivurdering av tekniske anlegg Målet med energivurdering av tekniske anlegg er å stimulere til energieffektivitet gjennom god installasjon, drift og vedlikehold av anleggene. Det er kommet tre ordninger: Energivurdering av kjelanlegg, engangsvurdering av varmeanlegg og energivurdering av klimaanlegg. Energimerking av bygningen og energivurderingen kan gjøres samtidig for best mulig effektivitet. Kontroll Hvis energiattest ikke foreligger eller det er oppgitt feil opplysninger i attesten, kan selger/utleier bli erstatningsansvarlig overfor kjøper/ leietaker. Eventuelle konflikter må løses privatrettslig. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er tilsynsmyndighet og fører tilsyn med energimerkeordningen. NVE kan ilegge overtredelsesgebyr hvis plikten til merking og energivurdering ikke blir overholdt. 4 Nr PARTNER PARTNER Nr

4 ENERGIBYGG I PORSGRUNN NORSK TEKNOLOGI Et forbilde for fremtidens bygg Det er ikke bare slående arkitektur og beliggenheten helt i vannkanten langs Porsgrunnselva som er spesielt. Det nye Næringsbygget Slippen blir også et signalbygg når det gjelder Enøk. Det er Porsgrunn Næringspark AS som bygger Grenlandsregionens første og hittil eneste prosjekt med forbildestøtte fra Enova. - I tillegg gjennomføres prosjektet av lokale aktører, både når det gjelder arkitekt, rådgiver og byggentreprenør, og YIT i Porsgrunn er med på laget som totalteknisk entreprenør. Dette blir et bygg vi alle kan være stolte av. Og da tenker jeg ikke bare i distriktssammenheng, men også nasjonalt, sier YITs entusiastiske avdelingsleder, Nicolai Hodne. Gjennomført i alle detaljer Energiforsyningen til bygget er basert blant annet på varmepumpe med elva som energikilde. Det betyr 90 % energideknings-grad med varmeopptak og varmeavgivelse via kollektører i vannet, som også vil bli utnyttet til frikjøling i kombinasjon med YITs KlimaTak. Videre er det behovsprøvet styring av luftmengder, temperatur og lys samt varmegjenvinning og solavskjerming. Et annet YIT-konsept, e-drift, sammen med et SRO-anlegg betyr effektiv og fleksibel regulering og overvåking via nettet. De samlede tekniske installasjonene og en gjennomtenkt bygningskropp med særdeles lave U-verdier har muliggjort et energimål på rekordlave 83 kwh/m² i året som kjøpt energi. Tekniske totalentrepriser som YIT leverer utgjør en stadig større del av totalkostnadene Svein Ellingsen, Porsgrunn Næringspark Dette gjorde at bygget fikk forbildestøtte fra Enova hvor YIT bidro i søknadsprosessen. En referanse for alle involverte Porsgrunn Næringspark som eiendomsutvikler har satset utover det vanlige når det gjelder Slippen. Svein Ellingsen sitter sentralt i selskapet og mener at dette er et stort skritt i retning av bygg vi vil se i fremtiden. - Vi må ha med alle involverte aktører til å tenke energi og miljø i en slik byggeprosess. Derfor er YIT viktig med sin kompetanse og systemer hvor de ser sammenhengen mellom de tekniske fagene med god Enøk-forståelse. Tekniske totalentrepriser som YIT leverer utgjør en stadig større del av totalkostnadene. Da gjelder det at kvalitet og økonomi er innenfor våre rammer, noe YIT er flinke til, hevder Ellingsen. YIT flytter inn - At vi i YIT selv blir leietakere betyr at vi samtidig får et flott referanseanlegg med egne installasjoner. Tiltakene for å spare energi går godt utover konvensjonelle løsninger, og over tid vil alle være vinnere, - økonomisk, miljømessig og ikke minst innen personlig helse og trivsel, hevder Hodne. Med bakgrunn i VVS-bransjen er han spesielt opptatt av den store rørleveransen til YIT. - Akkurat her følger jeg spesielt godt med, ler han og legger til at YIT skal drifte og vedlikeholde bygget gjennom en ServiFlexavtale som skal sikre at byggets funksjonalitet blir optimal i årene fremover. Næringsbygget Slippen har en vakker beliggenhet langs Porsgrunnselva. Bilde øverst til venstre Nicolai Hodne i YIT, Svein Ellingsen i Porsgrunn Næringspark og Trond Wolles i YIT. De sikter alle mot energibesparelser. Rørleggerne Filip Dingum (t.v.) og Pål M. Hansen jobber på Slippen. Den ene lærling, den andre bas. Mer fokus på teknikk i revidert Bygningsenergidirektiv Alle er enige - energiforbruket i bygninger skal ned. EU, norske myndigheter, byggenæringen og deres kunder arbeider i samme retning. EUs Bygningsenergidirektiv har så langt vært den viktigste drivkraften også i Norge. Direktivet er nå oppe til revisjon hvor tekniske installasjoner i bygg blir vektlagt i større grad. Rundt 40 prosent av det norske stasjonære energiforbruket går til bygging og drift av bygg, og bransjen er derved en desidert storforbruker. IEA, Det internasjonale energibyrået har beregnet at mot 2030 vil verdens energiforbruk øke med rundt 60 %. Ved å bygge energieffektive nye bygg og rehabilitere eksisterende bygninger, vil man kunne redusere energiforbruket i bygninger de neste tiårene. Et område i endring Tidlig i 2007 kom de første nye reguleringene i Norge som følge av Bygningsenergidirektivet gjennom skjerpede energikrav i teknisk forskrift. Da hadde man i flere år arbeidet intenst med å få direktivet tilpasset norske forhold hvor en rekke etater, instanser og organisasjoner var involvert. Krav til energimerking og periodisk energivurdering av tekniske anlegg trådde i kraft 1. januar 2010, ordninger som også er følger av bygningsenergidirektivet. Erfaringer på kontinentet har økt forståelsen for potensialet til å bedre energiforvaltningen gjennom gode tekniske installasjoner. Dette har vært sentralt i en pågående revisjon av direktivet. - En foreløpig tekst som ble presentert høsten 2009 viser en bedre balanse mellom tiltak på bygningskropp og tekniske installasjoner. En må prioritere rekkefølgen av de tiltak som kan gi energibesparelser, og samtidig tenke kostnadseffektivitet - hva er mest lønnsomt for kunden. Derfor har de tekniske installasjonene fått et sterkere fokus enn tidligere, forklarer rådgiver Oddvin Breiteig i Norsk Teknologi, en landsforening i NHO. Norsk tilpassning Bruk av energi i bygg vil variere mellom de ulike landene i Europa. Norge benytter naturlig nok mer til oppvarming enn sydlige land i Europa hvor kjøling er energislukeren. - Vi må tilpasse energibesparende tiltak etter forhold som lokalt klima og bruksforhold. Enkelt sagt handler det om å kun bruke energi ved behov, når man trenger den og i riktig mengde. Tekniske entreprenører kan se hva helheten av en teknisk byggleveranse kan gi av energibesparelser. Det vil si at eksempelvis selskapet YIT, som en flerfaglig leverandør, vil kunne sette sammen energibesparende totalpakker. Noe som vil gi et konkurransefortrinn, lette implementeringen av myndighetenes krav, gi sunne bygg og ikke minst gi et bærekraftig og energieffektivt bygg som kunden blir fornøyd med, mener Breiteig. Kommer raskt Utviklingen fremover innen byggebransjen er ikke reversibel. Krav til energieffektive bygg vil i økende grad bestemme de byggtekniske løsningene. Og det går fort. Revisjonen av Bygningsenergidirektivet skal være klar allerede våren Da legges løpet for innstramming mot praktisk talt nullenergibygg. I foreløpig versjon har EU satt dette målet til 2020, og for offentlige bygg Aktører og myndigheter trenger naturlig nok tid for tilpasning og gjennomføring av de ulike tiltakene. Derfor blir det en trinnvis innskjerping, og i Norge er neste revisjon av energikravene i teknisk forskrift varslet i 2012/13. De bedrifter som tar denne utviklingen på alvor, og er tidlig ute med implementeringen, vil selvsagt ha en fordel, avrunder Breiteig. De tekniske installasjonene i bygg får et sterkere fokus enn tidligere i det reviderte Bygningsenergidirektivet, sier rådgiver Oddvin Breiteig i Norsk Teknologi. 6 Nr PARTNER PARTNER Nr

5 SPAREBANKEN 1 Energi og miljø - høyt prioritert i Trondheim To prosjektledere, - til venstre Odd Einar Landsem i Teknobygg Entreprenør og Harald Hasfjord i YIT. For energibesparelser må bygningskonstruksjonen og de tekniske installasjonene sees i en total sammenheng, mener de. Sparebank 1 SMN Midt-Norge bygger nytt hovedkontor i Trondheim. Bankens målsetting er å reise det ledende kontorbygget i landet når det gjelder løsninger som tjener både det ytre og indre miljø. Begrenset bruk av energi står derfor sentralt. Banken med 71 lokaliseringer vil samle hele konsernadministrasjonen på sin eiendom midt i Trondheim sentrum. Beregninger viste at det 30 år gamle eksisterende bygget måtte rives for å kunne få et hovedkontor som tilfredsstilte bankens krav til et signalbygg når det gjaldt energiforbruket. Senere kom også Enova på banen og klassifiserte bygget under det de kaller forbildeprosjekter. Det handler om å se helheten Behovet for levert energi er beregnet til 102 kwh/m² som et årlig gjennomsnitt. Med tanke på at myndighetenes krav er på over 160 kwh/ m² vil dette bygget virkelig fremstå som et forbildeprosjekt. Både bygningskonstruksjon og tekniske installasjoner muliggjør dette. - YIT leverer de tekniske installasjonene og det gjelder å kombinere disse i en integrert sammenheng. Siden YIT har alle fagene har vi også forutsetninger til å skape gode grensesnitt og optimal tilpassning mellom fagene. Både når det gjelder ventilasjon, varme, kjøling og lys, men også gjenvinning av energi, informerer prosjektleder i YIT, Harald Hasfjord. Han legger til at det siste innen teknisk nyvinning benyttes, og i tillegg kommer optimalt tilpasset styring og overvåking av anleggene med tanke på energireduksjon. Vi registrerer at YIT kommer med forslag til løsninger Odd Einar Landsem, Teknobygg Bygget - Selve bygningskroppen er i seg selv energikonserverende med lavt varmetap, god lufttetthet og utnytter passive soltilskudd. Dessuten har yttervegger, vinduer, glassfasader og tak U-verdier som er svært lave, ned til 0,1 W/m 2 K, kan byggentreprenørens prosjektleder, Odd Einar Landsem i Teknobygg Entreprenør, fortelle. Videre gir han en innføring i bruken av den termiske massen i de innvendige konstruksjoner som utjevner temperatursvingninger og begrenser energiforbruket både når det gjelder varme og kjøling. Hasfjord følger opp med å si at bygget har et balansert lavtrykks ventilasjonssystem med behovsstyring og høyeffektiv varmegjenvinning. Lysarmaturene har dagslysstyring og er utstyrt med tilstedeværelsessensorer. En løsning med dobbelt gulv for de tekniske installasjonene er også spesielt. - Det er et samspill mellom bygg og teknikk som virkelig monner, mener både Landsem og Hasfjord. Midt i byen kompliserer Med bygging av over m² i en av de travleste sentrumsgatene i byen må det god planlegging til med gjennomtenkt logistikk. - Beliggenheten kompliserer og kan innvirke FAKTA Sparebank 1 SMN i Trondheim har satset offensivt for å få et rekordlavt energiforbruk i sitt nye bygg midt i byens sentrum. Noen ganger enklest på gulvplan.thomas Bremseth foran, Stian Jarwson bak og Kennet Skogstad til høyre. på fremdriften. Mer enn i andre bygg må man jobbe smart for å holde tidsterminene. Spesielt med å tilrettelegge for enkel tilgang av materiell og utstyr for våre 50 YIT-ansatte som er engasjert med alt fra elektro, ventilasjon, kjøling, varme, alarmer og ikke minst rørarbeider, opplyser Hasfjord. Det er ikke bare byggherren Sparebank 1 som er opptatt av at tidsplanene holdes. Hasfjord sier at Teknobygg følger særs godt med på framdriften. - Snora klippes kl. 20:10, og da skal ting være på plass, - garantert, forsikrer Hasfjord. Tidlig inne i planleggingen Den muligheten YIT fikk til å komme tidlig inn i planleggingen har påvirket både valg av løsninger, integrert pretesting og framdrift. - Vi registrerer at YIT kommer med forslag til løsninger, men innehar også evnen til gjennomføring. Vi forholder oss til én teknisk leverandør, noe som gjør samarbeidet lettere håndterlig for vår del. Dessuten, under selve byggeprosessen, vil jeg gjerne føye til at det er lite støy med YIT, kommenterer Landsem. Årlig netto energibehov for kontorarealet: Romoppvarming: 7 kwh/m 2 Vannoppvarming: 5 kwh/m 2 Vannoppvarming: 5 kwh/m 2 Vifter og pumper: 12 kwh/m 2 Belysning: 20kWh/m 2 Teknisk utstyr: 34 kwh/m 2 Kjøling: 3kWh/m 2 Totalt energibehov: 102 kwh/m 2 8 Nr PARTNER PARTNER Nr

6 AKTUELT Lyd og bilde i Halden fengsel Audiovisuelle produkter og systemer er, som ellers i samfunnet, en viktig del av et moderne norsk fengsel. Dette fremkommer tydelig i Halden fengsel som er noe av det fremste fengselsvesenet kan vise til her i landet. Her leverer YIT varierte audiovisuelle løsninger. - Det er lenge siden et fengsel stort sett innholdt celler. I Halden fengsel Når man styrer kranene på en borerigg til havs må man vite hva man gjør. Her står personlig sikkerhet og store økonomiske tap på spill. Derfor bygger Aker Solutions simulatorer for at operatørene kan få den nødvendige instruksjon og trening. YIT i Kristiansand er med i produksjonen av en slik simulator hvor Arnt Gunnar Rødland leder YITs engasjement. - For oss er dette et helt spesielt audiovisuelt oppdrag. Operatørene vil under opplæring sitte ved finner man i dag møterom og undervisningsrom, auditorier og videokonferanserom. De har alle behov for AV-utstyr som formidler lyd og bilde på en effektiv måte, sier prosjektleder Kurt Erik Jenssen ved YITs divisjon AV om deres produktog systemleveranser. YIT i Halden har hatt oppgaven med den omfattende installasjonen. Som IKT seniorkonsulent i Kriminalomsorgen har Jens Torgeir Simulatorer for opplæring og utprøving joysticks og se på bilder som visuelt skaper en reell arbeidssituasjon. Ved bruk av prosjektører, lerret og bilde vil operatøren oppleve situasjoner vedkommende møter ute på riggen, sier Rødland som legger til at også elektro-, ventilasjon- og rørleggerinstallasjoner er en del av YITs totale leveranse. Klaus Davidsen i Aker Solutions utfyller Rødlands kommentarer med å si at en simulator også gir en unik mulighet for å prøve ut nye arbeidssituasjoner etter modifisering og oppgradering. Konsekvensen av Næss vært YITs nære samarbeidspartner. Han sier at i de AVløsningene som er valgt ligger det en målsetting om å tilpasse bruk og behov for fremtiden. - Kanskje spesielt vil jeg si at anvendelse av IP-overføring internt i fengselet illustrerer dette. Vi tar eksempelvis inn TV-signaler over parabol, men formidler dette til mottakerne i cellene og lokalene ved hjelp av digitale signaler som er tilpasset denne typen overføringer, endringer i software/hardware for en rigg vil lett kunne visualiseres. - Det å operere rommet er forholdsvis enkelt med hjelp av den styrings- og kontrollpakken YIT har levert. Elektronikken vil ikke være synlig, men er likevel den mest utfordrende delen ved bygging av et simulatorrom, sier Davidsen. Han mener YIT er lette å samarbeide med, forklarer Næss. Halden fengsel har et variert og omfattende AV-anlegg som på mange måter kan være et eksempel for flere andre større brukere som hotell, konferansesentre og lignende. Næss understreker avslutningsvis at et fengsel i så måte ikke skiller seg ut fra en hvilken som helst annen kjøper av AV-produkter og -løsninger. Halden fengsel installerer blant annet dette fra YIT: TV-apparater for informasjon og TV-mottak Projektorer Lydanlegg Interaktive tavler (SMARTBoards) Videokonferanserom og fjernundervisning Infrastruktur videokonferanse Thomas Manger (t.v.) og Ole Martin Brodin (t.h.), begge YIT, her sammen med kunden Klaus Davidsen i Aker Solutions. Arbeidsplassen er sterkt preget av bilder, lyd og lys, men også skjult elektronikk. og at utførelsen av denne jobben er godt i samsvar med tidligere oppdrag YIT har utført for Aker Solutions. - Prosjektet har en kompleksitet ikke alle firmaer har mulighet til å utføre. Samtidig er vi avhengig av forslag til løsninger, noe YIT er flinke til, avrunder Davidsen. Rammeavtale med Forsvarsbygg I de senere årene har YIT i Harstad, i likhet med øvrige YIT-avdelinger i landet, økt sin kapasitet betydelig innen rørleveranser. Det har gjort YIT til en aktør med kompetanse og kapasitet innen rørleveranser, noe blant annet Forsvarsbygg har merket seg. Som et resultat av dette er det nylig inngått en rammeavtale med Forsvarsbygg etter at YIT kom best ut i en åpen anbudsrunde om rørtjenester i Harstad-området. For Forsvarsbygg har Bjørnar Henriksen vært sentral i utarbeidelsen av avtalen med YIT. - Med en rammeavtale ønsker vi å oppnå pris-, leverings- og kvalitetsmessige forpliktelser gjennom vårt nye samarbeid med Som navnet tilsier har Luftfartstilsynet det overordnede tilsyn med luftfarten her i landet. Det innebærer at de har et ansvar og en kontrollfunksjon for alle aspekter rundt vår flytrafikk. De holder til i Bodø og nå er de i gang med nytt administrasjonsbygg. - Dette blir et bygg som vil få en helt spesiell betydning både i byen og landsdelen forøvrig. Det vil bli svært framtidsrettet når det gjelder arkitektur, interiørløsninger og ikke minst tekniske installasjoner, sier avdelingssjef Remi A. Wågan i YIT, som er i full gang med sin del av prosjektet. Han opplyser at YIT har YIT. Dessuten en forutsigbar og hurtig respons innen rørleggertjenester og leveranser av materiell. Slik avtalen er utformet vil den dekke vedlikehold, service, montering, rehabilitering- og reparasjonsarbeider, sier Henriksen. I Harstad leder Bent Myhre YITs avdeling. - Forsvarsbygg har en stor bygningsmasse i regionen og dette er for oss en betydelig kontrakt som ikke bare betyr anerkjennelse for vår satsning innen faget, men resulterer også i en videre økning med flere ansatte, forteller Myhre. Han anser Forsvarsbygg som en krevende kunde med varierte oppdrag som vil styrke avdelingen innen rørfaget. Avtalen går over to år med mulighet til ytterligere to års forlengelse. den totale tekniske entreprisen hvor målsettingen ikke bare er å levere det siste av produkter og systemer, men lage et helhetlig teknisk konsept med spesiell vekt på lavt energiforbruk. Bygget på syv etasjer og 7200 m² blir liggende helt i vannkanten og vil huse hele den administrative delen av Luftfartstilsynet. For YIT i Bodø er dette en historisk kontrakt. Det nordnorske entreprenørselskapet Consto står for byggingen og samarbeider med YIT. - Vi har valgt YIT som teknisk leverandør ut fra løsninger og kapasitet til å gjennomføre et så vidt stort prosjekt, hvor også prosjekteringen er en del av YITs ansvar, sier prosjekteringsleder Kjell AKTUELT Stort Sørlandssenter blir enda større Nye Sørlandssenteret blir en av Olav Thon Gruppens aller største utbygginger. Sammen med deleier Vital forsikring er det besluttet å utvide et av landets største kjøpesenter i to etapper frem til år Det nye senteret vil dekke hele m², mot dagens m². Totalentreprenøren AF Br. Reme AS / Block Berge Bygg AS, som er en del av Veidekke, har valgt YIT som teknisk totalleverandør. Prosjektutvikler hos Br. Reme er Roar Kristiansen - YIT ble valgt ut fra totaliteten i sitt samlede tilbud. Etter noen runder føler vi oss trygge på deres evne til å levere etter forventningene. Prosjektet er stort og det stilles strenge krav til oss som byggentreprenør. Det vil også gjenspeile seg i samarbeidet med YIT hvor avgjørende Utenfor Kristiansand ligger Sørlandssenteret. Det skal bli enda større med hjelp av YIT. kriterier vil være tett samarbeid og åpen dialog slik at vi sammen skal kunne avslutte prosjektet slik byggherren ønsker det, sier Kristiansen. - Samarbeidet med Br. Reme vil gi oss god beskjeftigelse i flere år fremover og representerer det største prosjektet i regionen noensinne innenfor sitt område. Vi kan nå glede oss over kontrakten som ble inngått etter en kjempeinnsats av en rekke ansatte som har vært involvert i dette tilbudet. Omfanget av våre leveranser er spesielt hyggelig da vi skal levere både elektro, ventilasjonsanleggene og rørinstallasjonene, uttaler leder for prosjekteringsavdelingen ved YIT i Kristiansand, Kjell Norbakk, som ser på utbyggingen som et prestigeprosjekt for alle involverte aktører. Luftfartstilsynet med nytt bygg i Bodø Kvandal i Consto. YITs KlimaTak er valgt og for Kvandal representerer det noe nytt. - Det er første gang dette tekniske konseptet blir installert her i Bodø. Det representerer spennende løsninger som er godt tilpasset byggets arkitektur og utforming, mener han. 10 Nr PARTNER PARTNER Nr

7 TEKNOLOGISIDEN VANNRENSING Importforbud av HKFKkuldemedier Vannkvalitet gir systemkvalitet Vannkvaliteten i varme- og kjøleanlegg har en direkte sammenheng med kostnader, energiforbruk og miljø. Det sier forvaltningssjef Jan Karlsen i Avantor Eiendomsforvaltning AS, et selskap som har bygget og drifter et stort antall næringsbygg i Oslos nye bydel, Nydalen. Ozonreduserende stoffer reguleres i kapittel 6 i produktforskriften, fastsatt av Miljøverndepartementet 1. juli Forskriftens formål er å hindre utslipp av stoffer som fører til nedbryting av ozonlaget i stratosfæren. All import av ozonnedbrytende stoffer stanses innen Dette betyr at det fra 1. januar 2010 er importstopp av HKFK, og at det fra samme dato er forbudt å etterfylle nye og gamle anlegg med ny HKFK. Typiske HKFK-medier er R-22, R-401, R-402 og R-409. Det vil være tillatt å etterfylle med regenerert HKFK frem til 2015 såfremt dette er tilgjengelig. I tillegg må det lages en plan for utfasing av HKFKanlegg. Etter 31. desember 2014 vil det fortsatt være tillatt å drive HKFK-baserte anlegg, men det vil ikke være tillatt med noen form tilførsel av HKFK i form av vedlikehold eller etterfylling. Dette kommer av at definisjonen av bruk ikke omfatter et HKFK-medie som allerede befinner seg i en lukket krets. Bruk omfatter bruk i produksjon, bruk til avfetting, rensing eller vedlikehold og etterfylling av produkter og utstyr. Hva er alternativet til HKFK? HFK-medier brukes på de aller fleste nye anlegg. Disse betegnes som 3. generasjons kuldemedier og er ikke skadelige for ozonlaget. Men, de er ofte sterke klimagasser og er avgiftsbelagt med ca 200 kr per GWP-tonn. Naturlige kuldemedier, som ammoniakk, karbondioksid og hydrokarboner, er mer miljøvennlige alternativer som allerede i dag kan erstatte HKFK og HFK i en rekke installasjoner, og teknologien er under stadig utvikling. For å formidle kunnskap om miljøvennlige alternativer har Forum for kuldebrukere på oppdrag fra Nordisk Kjemikaliegruppe laget faktablader om naturlige kuldemedier. Alle HFK-anlegg må være basert på estersmøremidler, og alle pakninger må være bestandige mot dette middelet. Dette gjør at en del anlegg ikke kan bygges om fra HKFK- til HFK-medier. F-gass direktivet pålegger fra alle EU-land om å utføre årlig lekkasjekontroll av alle anlegg som inneholder mer enn 3 kg HFK. Kontrollen skal utføres av sertifisert personell. Inneholder anlegget mellom 30 og 300 kg HFK økes kontrollen til fire ganger i året, og over 300 kg skal det foretas månedlige lekkasjekontroller og det kreves et lekkasjedeteksjonssystem. F-gass direktivet vil også gjelde i Norge som en del av EØS-avtalen. I Norge er det Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) som vil forvalte regelverket, og som vil besørge innfasing av regelverket så snart dette foreligger. Konklusjon: HFK vil fremdeles være det mest brukte kuldemedie i kommende år. Man kan velge R-134a fremfor R-507 i DX-kjøleanlegg med stor fylling. Tette anlegg vil være en forutsetning (myndighetene har uttalt at gjennomsnittlig årlig etterfylling ikke bør overstige 3 % av anleggets fylling). Nye anlegg må bygges slik at lekkasjer ikke oppstår. Eksisterende anlegg må vedlikeholdes, og anlegg som lekker må utbedres. De som foretar slikt vedlikehold må trenes i å søke også etter potensielle lekkasjer. Man bør ha et rapporteringssystem hvor etterfylling av kuldemedie overvåkes. Dårlig vannkvalitet har store konsekvenser - I de siste årene har utbyggere og eiendomsbesittere blitt mer bevisst de negative konsekvensene av dårlig vannkvalitet i varme- og kjøleanlegg. Slam, frigjorte partikler og høyt oksygeninnhold som danner korrosjon betyr lavere virkningsgrad i anleggene, sier Karlsen. YIT har derfor installert utstyr hos Avantor som vil bedre vannkvaliteten med løsninger fra blant annet norske Niprox Technology AS. Den siste ut- Tiltak for bedret vannkvalitet vil snart bli en selvfølge Jan Karlsen, Avantor. byggingen i Nydalen inneholder flere slike anlegg levert av YIT. Målsettingen med disse installasjonene er høyere virkningsgrad og lengre levetid på anleggene gjennom redusert slitasje. Videre selvsagt en miljøgevinst. Derfor prøver nå Avantor forskjellige typer vannrensesystemer for å ha et best mulig grunnlag for videre investeringer. Fjerner partikler og oksygen Prosjektleder Arild Johansen i YIT forklarer hvorfor Niprox mønsterbeskyttede systemer nå benyttes i stadig flere anlegg med gode resultater. - Oksygen og partikler er de store syndebukkene, og de blir effektivt og miljøvennlig fjernet med denne teknologien. Vannet i anleggene føres gjennom en katalysator som omdanner oksygen ned til en ikke målbar verdi samtidig som partikler fjernes. Disse partiklene danner slam som legger seg i rørene og skaper slitasje i pumper, bend og ventiler, forklarer Johansen. Kjernen i systemet er katalysatoren som inneholder et filterhus og spesielle syrefaste patroner med filtermasse som omdanner oksygenet til vann. Niprox anlegg kan monteres både i nye og gamle sentral- og fjernvarmeanlegg samt kjøle-, isvann- og glykolsystemer. Evaluerer virkningen Avantor mener at med deres betydelige eiendomsmasse vil man økonomisk og miljømessig oppnå store fordeler med god vannkvalitet. - Tiltak for bedret vannkvalitet vil snart bli en selvfølge, tror Karlsen, og begrunner dette med lavere energi- og vedlikeholdskostnader som vil gi leietakerne lavere felleskostnader, Katalysatoren som renser vannet er godt isolert for at ikke varme- eller kuldeenergi skal gå tapt. Gjennomført energibevissthet med andre ord. og i tillegg vil utslipp av miljøgasser gå ned. Niprox-prosessen krever ikke bruk av kjemikalier, noe som er godt i samsvar med Avantors miljøprofil. - I så måte på linje med YIT, kommenterer Johansen, som i likhet med Karlsen ser med spenning frem til de kommende driftsresultatene av Niprox-installasjonene. FAKTA Dette kan YIT bidra med. Anleggene blir mer driftssikre. Anleggenes levetid forlenges % (ifg. Sintef). Innsparing i form av reduserte fyringsutgifter. Innsparing i form av reduserte vedlikeholdsutgifter. Billig forsikring for kostbare anlegg. Markerer miljøbevissthet. Ta kontakt med YIT vi kan hjelpe deg med kontroll og utbedring av ditt anlegg. Jan Karlsen (t.v.) i Avantor og Arild Johansen i YIT ser frem til de første rapportene 12 Nr PARTNER om Niprox-anleggenes effekt på vannkvaliteten ved anlegget i Nydalen. PARTNER Nr

8 MULTILIGHT/MULTIVENT AKTUELT I YIT arbeides det bevisst og målrettet med å utvikle ny teknologi og nye systemer. Det siste har fått betegnelsen Multilight og Multivent, og gir mulighet for individuell tilpassning av innemiljøet. Bedre kontroll over egen arbeidsplass Folk er forskjellig blir det sagt. Det er noe driftspersonell i et bygg vet mye om. Individuelle ønsker om temperatur, lys og ventilasjon varierer fra person til person. Med YITs siste produkt- og systemutvikling har man kommet nærmere dette målet, - utover å gi energibesparelser. Måling utføres der personen befinner seg Følere, sensorer og brytere er i dag plassert bort fra personen eller personene i rommet. Med Multilight og Multivent flyttes funksjonene helt i nærheten av den enkelte arbeidsplass. Vedkommende kan så ved hjelp av en nyutviklet sensor og betjeningsenhet kunne foreta individuell styring. - Vi har nå flyttet intelligensen over til området der den enkelte befinner seg. Ved hjelp av betjeningsenheten får man nå en personlig justeringsmulighet for inneklimaet som ikke var mulig tidligere, sier teknologirådgiver Stein G. Johannessen i YIT. I likhet med YIT ønsker vi å være tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi. Adm.dir Arne Førre, Berg Eiendom Utviklingssamarbeid Selskapet Function leverer løsninger for styringssystemer i bolig og næringsbygg. De har i samarbeid med YIT utviklet den nye betjeningsenheten som populært blir kalt tryllestaven, og hvor den nye EIB/KNX teknologien benyttes. EIB/KNX åpner for kommunikasjon over flere medier og har den fordelen at det er en åpen standard som kan kombinere utstyr fra flere leverandører. KNX Multilight er tilpasset slik at den kan bygges inn i nedhengte armaturtyper som har trekksnor. Armaturen får dermed temperatursensor, bevegelsessensor og betjening for temperatur og persienner. Dette i tillegg til mulighetene som ligger i et standard armatur med for eksempel overstyring og dimming av belysning. Forenkler - Bedre integrering av enkeltprodukter er også representert ved en ny trykkventil for YITs KlimaTak som har nye og forbedrede funksjoner. Også her er KNX teknologi benyttet og gir nye muligheter i forhold til kablingsstruktur og funksjonalitet, i følge Johannessen. Han påpeker at siden produktene har sin egen intelligens oppnås forenklet planlegging, montasje og igangkjøring samt enklere service. Berg Eiendom tidlig ute For eiendomsselskapet Berg Eiendom i Haugesund har YIT vært teknisk leverandør for et nytt bygg hvor adm. dir. Arne Førre i selskapet har sitt kontor. - I likhet med YIT ønsker vi å være tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi. Multilight og Multivent har en mulighet vi ble fasinert av rent teknisk med tanke på individuelle styringsmuligheter. Men vi har også en annen målsetting ved å prøve ut produktet - vi ønsker å vise våre potensielle leietakere produkter for innemiljøet som representerer fremtiden, sier Førre. Selv med begrenset driftstid er Førre, som selv benytter tryllestaven på sitt kontor, absolutt positiv til hvordan systemet fungerer, og legger til: - Dette skal bli spennende i månedene fremover når våren kommer med klimaendringer. Ved hjelp av den nyutviklede betjeningsenheten vil man med Multilight og Multivent få en individuell justeringsmulighet av eget innemiljø. Et samlet ønske om miljøprofil - De siste årene har vi merket en klar endring i hva våre leietagere ønsker. Miljø og energi i utvidet forstand blir stadig mer fokusert. Da snakker vi om byggets energiforbruk og leietakernes innemiljø. Dette uttaler daglig leder Magnus Bergesen i eiendomsselskapet Krokatjønnveien 15 AS, - og legger til: - Derfor er ikke vårt nye bygg bare et resultat av egen miljøprofil og myndighetenes krav, men det er også slik våre leietakere ønsker det. Krokatjønnveien 15 AS har engasjert YIT for de komplette tekniske leveransene. - Tendensen mot energigjerrige næringsbygg er klar, fastslår markedssjef Paul Arne Skjold i YIT. - Derfor er de løsninger, produkter og systemer som er valgt, utover selve styringen og overvåkingen av energiforbruket, blant det beste markedet kan tilby. Det skjer nå en rivende utvikling når det gjelder å skape framtidens bygg, og da gjelder det å ikke sove i timen! Et eksempel på individuelle muligheter til å styre sitt eget inneklima er YITs nye konsept Multivent og Multilight. At den enkelte fra sin kontorplass kan tilpasse ønsket innetemperatur, gir grunnlag for økt personlig trivsel og energibesparelser. At lyset slås av, og ventilasjon og kjøling automatisk reduseres når kontoret står ubrukt, bidrar også effektivt til lavere energiforbruk. Nybygget får vannbåren varme ved et energieffektivt luft-vann varmepumpeanlegg. Dette anlegget er noe Skjold setter pris på av flere grunner. - Varmeanlegget, sammen med leveransen av sanitær- og sprinkleranlegget, har gitt oss en total rørentreprise som løfter oss også innen dette faget, mener Skjold. De skaper sammen et energigjerrig bygg. Magnus Bergesen (t.v.) representerer Krokatjønnveien 15, mens markedssjef Paul Arne Skjold og prosjektleder Roy Sætre er begge fra YIT. Stål og logistikk i skjønn forening I en destillasjonsprosess av råolje får man produkter som spenner fra gasser og flybensin til asfalt og koks. Når det gjelder sistnevnte har YIT ved Statoils raffineri på Mongstad fått i oppdrag å modifisere og rehabilitere deler av det anlegget som på fagspråket har betegnelsen Delay Coker Revamp eller koksen som det ofte refereres til. - Raffineriet har vært - og er - en av våre store oppdragsgivere. Nå er i vi i full gang med å prefabrikkere og montere 150 tonn med galvanisert stål for trappetårn og plattformer, flere hundre kvadratmeter med brannog eksplosjonsikkert panel samt arbeider inne i selve koksanlegget, forteller YITs prosjektleder Ernst-Ove Eide. YIT på Mongstad har tradisjonelt tilbudt mekanisk arbeid, fortsetter Eide, og skiller seg i så måte noe ut fra resten av konsernet. Selv om stål, sveising og mekanisk arbeid utgjør det meste av YITs oppgaver er dette oppdraget flerfaglig. YIT står for kabling, elektro og instrumentering i tillegg til hydraulikkinstallasjon med pumpeog slangemontasje. Arbeidet pågår under full drift av anlegget og tilgangen er derfor begrenset. Kun i korte perioder kan de 250 tonn store kranene rykke inn. Da er forberedelser, planlegging og logistikk nøkkelen til at man klarer tidsterminene, og dette bestemmer på mange måter prosjektets suksess. HMS er samtidig en integrert og svært viktig del av gjennomføringen som utføres i store høyder og i et område med høyst brannfarlige produkter. På Mongstad arbeides det i høyden. YIT er i gang med å montere 150 tonn galvanisert stål for trappetårn og plattformer til dette destillasjonsanlegget. - Helse og sikkerhet blir noe enhver leverandør til oss må forholde seg til, og her har vi god erfaring med YIT som har mye av samme sikkerhetsfilosofi som oss i Statoil, bekrefter Rune Sætre som er assisterende byggleder. - Framdriften går bra, men når anlegget er i drift oppstår det til tider uforutsigbare endringer i en ellers god planlegging. Da mener jeg YIT viser fleksibilitet og evne til å tilpasse seg raskt etter de rådende forhold, uttaler Sætre. 14 Nr PARTNER PARTNER Nr

9 TEKNOLOGISENTERET PÅ MONGSTAD Jens Stoltenberg snakket i en av sine nyttårstaler om utvikling av norsk teknologi for CO2-fangst -den såkalte norske månelandingen. Forberedelser til landingen er nå i gang ved bygging av et teknologianlegg. Månelandingen er i gang Dagens teknikk er morgendagens utfordring ENERGIBESPARELSER I 2006 tok oljeselskapet Aibel i bruk sitt nye bygg i Stavanger. For alle aktørene involvert i planlegging og bygging var det full konsentrasjon rundt energiforbruket. Nå, snart fire år senere, er spørsmålet - holder det mål eller burde man gjort ting annerledes? Alt har store dimensjoner på Mongstad, hvor teknologisenteret er under utbygging like ved raffineriet til Statoil. Det skal videreutvikles og testes to ulike teknologier knyttet til CO2-fangst fra eksosgass fra kraftvarmeverket og fra en røykgasskilde fra raffineriet. Disse oppgavene kommer på hele 5 milliarder kroner, og store aktører som Statoil, Shell og staten ved Gassnova SF er med i prosjektet TCM - Europeisk CO2 Teknologisenter Mongstad. Gjennom YIT kjøpes trygghet Hallvard Grodås, prosjektansvarlig Statoil Fangstmetodene utvikles av Aker Clean Carbon og Alstom, og testresultatene vil ha stor betydning for videre planlegging og utforming av et fullskala CO2 renseanlegg. I tidens ånd De mål som nå hele verden har for å begrense utslipp av klimagasser gjør anlegget internasjonalt interessant. Senteret skal stå ferdig til neste år, noe som betyr at YIT er i full gang med å oppfylle sine kontrakter. - Vår oppgave er å levere en komplett teknisk entreprise for administrasjonsbygget som foruten kontorarealer inneholder kontrollrom, laboratorium, verksted og lager, sier Andreas Klem som syntes oppgavene på et slikt byggeprosjekt er spesielle og utfordrende. - På et område hvor man skal håndtere gass har selvsagt sikkerhet høy prioritet. Mye av det elektriske utstyret må være Ex-klassifisert og innen HMS er det nulltoleranse. Vi må alle gjennomføre et interaktivt sikkerhetskurs. Engelsk benyttes i all skriftlig kommunikasjon som beskrivelser, kravspesifikasjoner og møterapporter, opplyser Klem. Kjøper seg trygghet YITs leveranser består av de totale elektrotekniske leveransene, det komplette røropplegget samt ventilasjon med spesielle løsninger. - Vår tidligere erfaring med YIT er at de i likhet med oss i Statoil er opptatt av god systematikk og strukturert gjennomføring. At fremdriften nå går som en klokke mener jeg skyldes nettopp evnen til å se totalen i anlegget og være bevisst de klare kravene vi i Statoil stiller, understreker Statoils prosjektansvarlig for administrasjonsbygget, Hallvard Grodås, som føyer til at gjennom YIT mener de å kjøpe seg trygghet og en sikker leveranse. Bruker de man kjenner Totalentreprenør til administrasjonsbygget er firmaet Larsen, Atterås og Brosvik AS. Lasse Smilden har fått oppgaven med å lede LAB-prosjektet på Mongstad. - Vi kjenner YIT fra tidligere både når det gjelder deres evne til fremdrift, tilgjengelighet og tanker rundt ulike løsninger, sier Smilden som er enig med Grodås når han nevner YITs oppfyllelse av funksjonskravene. Klems respons er å takke for tilliten og nevne at YIT gjennom dette prosjektet høster en rik erfaring innen et spesielt område. Bygget på kvm² fordelt på seks etasjer er dimensjonert for rundt arbeidsplasser. Konstruksjonen er betongelement med mye glass i fasaden, og bygget er formet som et rektangel med atrium i midten. Energiforbruket første driftsår var 108 kwh/ m². Ifølge Enova bruker kontorbygg bygget etter 1987 i snitt 270 kwh/m². Energologi Samme år som Aibel-bygget ble tatt i bruk innførte YIT et nytt begrep - Energologi - som er kunnskapen om energi og teknologi i bygg. - Det siste av produkter og systemer på markedet ble benyttet i Aibel-bygget og installasjonene var det man kan kalle energologiske, sier Per Sigve Nordbø i YIT. Han berømmer at Seabrokers Eiendom som byggherre satset innovativt og lot YIT få anledning til å prøve nye konsepter i en større skala. Skjæringspunktene mellom energi og komfort I utformingen av Aibel-bygget er bygningskroppen brettet rundt et åpent atrium. Varmetapet reduseres betydelig når nesten halvparten av fasaden vender innover mot atriet på kvm², og utgjør sammen med de tekniske løsningene selve kjernen for byggets energiløsninger. - Bygget er et godt Vi har en god dialog med YIT for å regulere driften eksempel på hvordan man kan spare energi. Det vi nå er opptatt av er å utnytte styrings- og kontrollfunksjonene maksimalt gjennom SD-anlegget og YITs webbaserte e-drift, sier Harald Hansen i Ess, et firma Seabrokers benytter for driftstjenester. Planlagt registrering, dokumentasjon og rapportering mener han er nødvendig for å kunne utnytte systemene for optimal justering av energiforbruket. Harald Hansen, driftskonsulent ESS Support Services AS Helsesjekk Hansen legger vekt på at endringer av kontorlandskapet, nye installasjoner eller holdninger fra beboerne, også tilsier endringer i driften. - Når tidligere gitte forutsetninger blir endret må vi ha en god dialog med YIT for igjen å regulere driften opp mot eksempelvis KlimaTak for ventilasjon og kjøling, fjernvarme og e-drift. Med andre ord må man ikke ha et avslappet forhold til energiforbruket, selv om historiske data er positive. Ingenting er statisk og det kreves kontinuerlig service og tilpasninger fra YIT som utstyrleverandør, vektlegger Hansen. Brukerne er forskjellige På spørsmålet om man burde ha gjort ting annerledes med de tekniske installasjonene svarer Paul Haaland i YIT: - I dag har vi mer erfaring og ny teknologi er tilgjenglig. Man kan få energiforbruket ytterligere ned, men man må finne et skjæringspunkt mellom myndighetenes krav, økonomi og de individuelle personlige ønskene om komfort. Vi mener at i 2006 benyttet vi det beste tilgjenglige av produkter og systemer for å nå dette skjæringspunktet. Bygget holder godt dagens krav og mål for lavt energiforbruk, men det må ikke bli en sovepute for de kommende årene. Man må være på hugget og alltid tenke på optimal energiutnyttelse ved bruk av YITs energioppfølgingsprogrammer, konkluderer Haaland. Fra venstre Andreas Klem i YIT, Lasse Smilden i Larsen, Atterås og Brosvik, Paul Arne Skjold i YIT og Statoils Hallvard Grodås. 16 Nr PARTNER Det gjelder å få maksimal utnyttelse av de tekniske installasjonene med gode styringsprogrammer for energiforbruket, mener (f.v.) Per Sigve Nordbø og Paul Haaland i YIT og Harald Hansen i Ess. PARTNER Nr

10 ENERGIEFFEKTIVISERING GreenConServe - en grønnere teknologisk hverdag Byggebransjen tar i bruk IT-teknologi i et raskt økende tempo. Det gjør seg ikke minst gjeldende innen kommunikasjonen mellom aktørene. GreenConServe er et EU-prosjekt for å utvikle en bærekraftig byggeindustri gjennom denne digitale formen for informasjonsutveksling. Partner har tidligere omtalt internasjonal digital kommunikasjon og begreper som buildingsmart, BIM, IFD og IFC. Systemer og språk som muliggjør mer effektiv informasjonsflyt. Formålet er bedre, billigere og mer miljøvennlige bygg, færre feil, mer for pengene og selvsagt bedret kommunikasjon. Catenda er et selskap som har utspring i denne tankegangen og utvikler nå dataverktøy og tjenester for bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen. Med bakgrunn i SINTEF er nå selskapet engasjert i et nytt og spennende prosjekt, GreenConServe. Som ledende og innovativ teknisk entreprenør har også YIT engasjert seg. Vi er avhengig av bedrifter som YIT i vårt arbeid Håvard Bell, teknologi- og salgssjef, Catenda Miljø og bærekraft - Kort fortalt er det overordnede mål for GreenConServe å bedre bedrifter i byggebransjen med støtte og rammeverk for miljørelatert og bærekraftig innovasjon. Det benyttes felles åpne digitale kommunikasjonsstandarder i denne prosessen, ikke minst buildingsmart. Foreløpig er Tyskland og Frankrike, utover Norge, med i dette EU-baserte prosjektet, sier teknologi- og salgssjef i Catenda, Håvard Bell. Med den IT-teknologien som nå foreligger har man en helt ny mulighet til innovasjonshastighet ved bruk av felles plattformer og forankrede standarder. Offentlig engasjement Utvikling av gode miljørettede løsninger innen byggeindustrien er nå i flere sammenhenger et krav fra myndighetene og dessuten samfunnsmessig ønskelig. GreenConServe vil være basert på et offentlig/privat samarbeid hvor byggorganisasjoner og offentlige etater bistår, og hvor myndighetene bidrar med økonomisk støtte for både teknisk og forretningsmessig utvikling til de bedrifter som satser. Her i landet er det Innovasjon Norge. Bell legger vekt på at prosjektet er i startfasen, men likevel har aktører i bransjen, som YIT, allerede engasjert seg. - Vi er avhengig av bedrifter som YIT i vårt arbeid. Det er de som har førstehånds kjennskap til markedet. Et samspill er helt nødvendig for at GreenConServe skal finne gode løsninger og lykkes med implementeringen, mener Bell. Om å gå foran - En av våre store kunder, Forsvarsbygg, satte oss i kontakt med GreenConServe. Prosjektet ønsket å få med seg enkelte store entreprenører i Europa i en såkalt Lion Group. Tanken bak denne gruppen er at de skal gå foran som eksempler for små og mellomstore bedrifter. Som en betydelig europeisk aktør føler vi at vi kan bidra, samtidig som vi selv utvikler oss, sier Anders Bredesen som er Senior Vice President Communications for YIT Building and Industrial Services i Europa. Teknologi- og salgssjef i Catenda, Håvard Bell, sier det er et overordnet mål for GreenConServe å bedre bedrifter i byggebransjen med støtte og rammeverk for miljørelatert og bærekraftig innovasjon. Ved bruk av nettet er dagens alminnelig tilgjengelige elektronikk også et verktøy for kommunikasjonen mellom aktørene i byggebransjen. Alle gode ting er tre FORSVARET OG SIKKERHET Anlegg for adgangskontroll og innbruddsalarm er en viktig del av Forsvarets sikkerhetsinstallasjoner. Nylig har tre anlegg innen dette området blitt lagt ut på anbud i Nord-Norge. YIT i Bodø leverer alle tre. - Når det gjelder sikkerhet lever man i en mer kompleks og integrert verden enn tidligere. Vi i Forsvaret blir ikke minst påvirket av utviklingen. Derfor har vi behov for leverandører av sikkerhetsutstyr som takler den nye situasjonen. YIT er derfor involvert i flere prosjekter i Nord-Norge, ikke bare her ved Bodø Flystasjonen, men også ved Forsvarets operative hovedkvarter og på Drevjamoen, sier Trond Winther, prosjektoffiser elektronisk sikring i Luftforsvaret. Bygget opp kompetanse Det er på ingen måte første gang YIT opererer i militær sone i Bodø. De har gradvis fått større oppdrag på flystasjonen som setter sitt preg på byen og er en viktig kunde. - Gjennom de siste årene med rammekontrakt, har vi styrket vår kunnskap og leveringskapasitet. Det har vært en bevisst oppbygging av et kompetansesenter i YIT Bodø som bør gi muligheter for hele landsregionen. Da er det en ubetinget fordel å være del av et større konsern som tenker langsiktig og som kan bistå oss, hevder Atle Andreassen. Enklere med oppgradering - Det er fremtidens system vi nå kjøper, kommenterer Winther. Han mener at med produkter og systemer fra YIT, som eksempelvis OnGuard konseptet, får flystasjonen et anlegg som kan endres og moderniseres på en vesentlig enklere måte enn tidligere. Winther ser for seg lang levetid på de totale sikkerhetsanleggene med de muligheter som nå foreligger med oppgradering til nye softwareversjoner på en forholdsvis rask og forutsigbar måte. Produkter og system ikke nok for å lykkes -Vi har satset på å gi våre tekniske ansatte mer enn kun fagkunnskap. Kundehåndtering og - betjening er avgjørende for at kunden blir fornøyd. Det er 50 prosent av jobben mener Andreassen. - Der mener jeg du tar feil, jeg sier 70 prosent, er Winters kommentar. Han skryter av YIT-teknikernes innsats og mener YIT har den rette serviceinnstillingen. - Vi registrerer at nei ikke er et ord i deres vokabular. Forsvarsbygg overtar - Forsvaret har høy egenkompetanse og er derfor en utfordrende kunde, understreker Andreassen. Han vil i fremtiden møte Geir Arne Storøy som overtar etter Winther til våren. Da er det Forsvarsbygg som vil overta ansvaret for sikkerhetsanleggene. - Nå skal vi i Forsvarsbygg bare surfe videre på YITs godt utførte arbeider, spøker Storøy. Han er imidlertid rask til å tilføye at det vil bli mange utfordringer og han ser frem til et fortsatt godt samarbeid med YITs avdeling sikkerhet i Bodø. Vi registrerer at nei ikke er et ord i YITansattes vokabular Trond Winther, prosjektoffiser elektronisk sikring i Luftforsvaret 18 Nr PARTNER Atle Andreassen i YIT (t.v.) og Trond Winther i Luftforsvaret har samarbeidet om sikkerhetsinstallasjoner på Bodø Flystasjon. Geir Arne Storøy i Forsvarsbygg tar nå over oppgavene til Winther. PARTNER Nr

11 Vær sikker helgarder med YIT I svært mange moderne kontorbygg er energiforbruket mye høyere enn nødvendig rett og slett fordi det er valgt tekniske løsninger som er billige for utbygger. Regningen for dette er det du som leietager som får, gjennom høye energiutgifter år etter år. Langsiktige utbyggere tenker annerledes. De investerer litt mer med en gang, slik at de kan tilby et godt arbeidsmiljø og lave årlige driftsutgifter. I YIT er vi eksperter på slike byggløsninger som både sparer energi og gir et godt arbeidsmiljø. Med disse løsningene kan energiforbruket mer enn halveres.

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Alle kan energimerke nå 1. januar 2010: Ordningen trådte

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

Olav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m.

Olav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m. Olav Isachsen, NVE Status for energimerking av bygninger m.m. Hovedpunkter i EUs direktiv om energieffektivitet i bygninger Beregningsmetodikk for energibruk Energikrav for nye bygg og i store bygg som

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv

Detaljer

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Olav K. Isachsen NVE Fortsatt mye uavklart - men vi ser konturene av hvordan de nye ordningene

Detaljer

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger (både Norge og EU) På tross

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

28 medlemmer 23 mill m²

28 medlemmer 23 mill m² MEDLEMSMØTE 29.01.2009 Hvordan dekke opp varmebehovet i bygninger ihht. til TEK07? Skanska Eiendomsutvikling Undervisningsbygg Oslo Kommune Storebrand Eiendom Sektor Gruppen Forsvarsbygg BundeEiendom Aspelin

Detaljer

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Energibruk i bygg Norske bygg står for omtrent 40 prosent av den stasjonære energibruken i Norge. Dette tilsvarer om lag 80 TWh

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS 1 Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS Innhold i denne ½ timen Litt om Enova Bransjeavtaler GK som eksempel Vårt potensiale og målsetning Noen eksempler Litt om hindringer

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3

EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3 Presentasjon BJØRVIKA / OSU Miljø- og energihåndtering. Hvor står næringen? 1 11. mai 2010 av Paul E. Lødøen, Adm. direktør, Oslo S Utvikling AS (OSU) 1 EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3 2 Bjørvika i fremtiden

Detaljer

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter)

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter) Nyhetsarkiv NVE vedtar tvangsmulkt NVE har vedtatt tvangsmulkt til eiere av åtte yrkesbygg som manglet energiattest eller energivurdering av klimaanlegg. Dette er resultatet av en kontroll av over 90 yrkesbygg

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvem kan utføre den lovpålagte energimerkingen av kommunale bygg? Knut E. Bøhagen Senioringeniør Seksjon for energbruk Disposisjon Energimerkeordningen for bygninger

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Tiltak i nye og eksisterende bygg Framtidens byer - første administrative samling Nydalen 21. - 22. august 2008 Verksted 2: Bygg og energi Tiltak i nye og eksisterende bygg Sylvia Skar, Norconsult 1 29.08.2008 Energifakta Den samlede energibruken

Detaljer

Anders Bredesen Markedsdirektør Together we can do it.

Anders Bredesen Markedsdirektør Together we can do it. 1 Energologi Anders Bredesen Markedsdirektør 2 Agenda Kort om YIT Utfordring Dagens situasjon Potensialet: Energinøytrale bygg Energologi Erfaringer fra YITs arbeid Løsningsforslag 3 Nøkkeldata Norge Omsetning:

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. Kjøpsveileder varmestyring Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. 1 Et styringssystem sørger for minimal energibruk når du er hjemme, og effektivt energibruk når du ikke er tilstede. Hva er

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Etablerte mål og virkemidler i EU EUs Energi- og klimapakke EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk 20 % reduserte klimagassutslipp 20 % energieffektivisering

Detaljer

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 22.09.2009

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 22.09.2009 BJØRVIKA / OSU Presentasjon Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 1 22.09.2009 av Paul E. Lødøen, Adm. direktør i Oslo S Utvikling AS (OSU) EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3 2 EIERFORHOLD

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

Energimerking 13. April 2011

Energimerking 13. April 2011 Energimerking 13. April 2011 ET PROFILERT OG ATTRAKTIVT FAGMILJØ Tverrfaglig arkitekt- og rådgivningsselskap Ca. 630 ansatte - og i vekst Landsdekkende Internasjonale via Norplan Asplan Viak AS, Firmapresentasjon

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Passivbygget Havutsikt med innovativ varmeløsning. Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling 30.1.2013

Passivbygget Havutsikt med innovativ varmeløsning. Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling 30.1.2013 Passivbygget Havutsikt med innovativ varmeløsning Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling 30.1.2013 Litt om vår eier Hovedkontor i Helsinki Ca. 26.500 ansatte Aktivitet i Norge, Finland,

Detaljer

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Forskriftsforslag 23.06.2009 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger - både Norge og EU På tross

Detaljer

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og

Detaljer

Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk?

Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk? Forslag til TEK-endringer - yrkesbygg Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk? 5 14-1 Generelle krav Forenkling av eksisterende

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Kontorbygg i energiklasse A

Kontorbygg i energiklasse A Schneider Electric NegaWatt 2011 Kontorbygg i energiklasse A Jørn Torstein Grini, Linstow AS Selskapet eies av AWILHELMSEN AS Er ett av Norges ledende eiendomsselskaper med virksomheter innenfor hotell,

Detaljer

Energimerkerapport. mens G betyr at bygningen er lite energi-effektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

Energimerkerapport. mens G betyr at bygningen er lite energi-effektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Energimerkerapport ENERGIMERKERAPPORTEN er utført av SEEN Nordic AS. Data som er grunnlaget for energimerkerapporten er beregnet ut i fra opplysninger gitt av boligeier da attesten ble registrert. Der

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Endringer og innstramminger i lovverket

Endringer og innstramminger i lovverket Endringer og innstramminger i lovverket Grønn Byggallianse, 22.09.2011 Senioringeniør Hilde Sæle STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Den mest miljøvennlige energien er den man slipper å produsere SEKTORANSVAR

Detaljer

Energieffektiviseirng

Energieffektiviseirng Energieffektiviseirng - Fra visjon til virkelighet Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Oslo, 11. oktober 2011 - Visjonen - 1 Energiutfordringen Slide 3 Energieffektivisering er det viktigste energi- og

Detaljer

energimerking av boliger - slik gjør du det

energimerking av boliger - slik gjør du det energimerking av boliger - slik gjør du det energimerke? Energiattesten gir relevant informasjon om boligens energistandard for de som skal kjøpe eller leie og for huseieren selv. Energimerkingen vil over

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 Energi og Teknologi i bygg Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 YIT er Norges ledende leverandør av tekniske bygginnstallasjoner Omsetning: ca 4 mrd. kroner Antall

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisst heten om energibruk og valg av energi

Detaljer

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Passivhus. Gjennomgang av prinsipper Møllestua Barnehage

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Passivhus. Gjennomgang av prinsipper Møllestua Barnehage ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Passivhus Gjennomgang av prinsipper Møllestua Barnehage Agenda Hvem er vi Utvikling i tiden, de grønne verdier Teknisk Forskrift Energimerkeordningen Kommuneplan, arealplan,

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år Adresse Geitmyrsveien 69 Postnr 0455 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 220 Bnr. 0046 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96796 Dato 30.05.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO Reinertsen

Detaljer

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Miljøhuset GK Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Espen Aronsen, fagsjef GK Norge AS 09.10.2013 TL Agenda Bakgrunn,

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen

Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen Bellona Energibruk og effektivisering i bygg -22.04.2010 Brigt Aune, prosjektleder Aspelin Ramm Eiendom VULKAN presentasjon _ s. 1 Aspelin Ramm Eiendom Ambisiøs

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen)

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Oslo, 30.9.2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Norges Naturvernforbund vil

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger Deres referanse Vår referanse Dato 13.10.2009 NVE Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger EBL ser det som svært positivt at man nå legger opp til et system for

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no 16.Juni 2014, Oseana Kunst- og Kultursenter, Os BIPV Oseana Kunst- og kultursenter Norges største

Detaljer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

til passivhus - et fremskritt?

til passivhus - et fremskritt? Passivhus 2015: Å bygge om til passivhus - et fremskritt? Frederica Miller, Gaia Arkitekter Oslo 28. september PASSIVHUS 2015 Å BYGGE OM TIL PASSIVHUS ET FREMSKRITT? Eksisterende bebyggelse er verdifulle

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Passivhus Energitak svarende Passivhus nivå Hvorfor Passivhusnivå? Virkning av tak på miljø og drift Passivbygg Et bygg nesten

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/10 2012

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/10 2012 Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme Bergen 16/10 2012 Ole Aksel Sivertsen og Trond Bratsberg Agenda for dagen 12:45-12:55: Velkommen

Detaljer

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Slik går du frem: e leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Guro Nereng Fagrådgiver Energieffektivisering i bygg, Bellona Styringsgruppemedlem i Bergen SmartCity Rapporten om

Detaljer

Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier

Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier Agenda 1. Lovverket rundt energimerking 2. Ressursbehov for gårdeier ved merking 3. Kostnader for gjennomføring 4. Merverdi og nyttefunksjon

Detaljer

HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER

HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER Kjell Petter Småge Daglig leder/energikultivator «Gamle» men gode referanser Energispareprisen 2011 Nytt hovedkontor for Sparebank1 SMN Byggherreombud: EvoTek AS

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften)

Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 29.6.2010 i medhold av lov 29. juni 1990 nr. 50

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer