Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Transkript

1 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Oppvekst- og kultur Kvalsund Kommune Godkjent saksnr 83/

2 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELS E FORUTS ETNINGER OG DEFINISJONER FORUTS ETNINGER... 2 INNLEDNING KRAV TIL OG BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Politisk behandling Sammenheng med andre planer i kommunen DEFINISJONER MÅLS ETTING FOR IDRETT OG FYS IS K AKTIVITET I KVALS UND KOMMUNE OVERORDNET MÅL HOVEDMÅL Bo- og levekår Barn- og unges oppvekstvilkår Næringsutvikling DELMÅL Utbygging Miljø og estetikk Arealplan Nær- og boområder OPPSUMMERING AV MÅLSETNINGER ANLEGG OG AKTIVITETER KLASSIFISERING AV ANLEGGSKATEGORIER Tilskuddsberettige anlegg: Godkjenningsutvalg ANLEGG AKTIVE IDRETTS- OG FRILUFTSORGANISASJONER ANLEGG I BYGDENE VÅRE Kokelv Repparfjord Kvalsund Vargsund UTFORDRINGER OG VIRKEMIDLER ANALYSE AV BEHOV FOR ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET PRIORITERINGER Langsiktige behov for år fram i Kvalsund kommune - Uprioritert liste Kortsiktige behov for 4-årsperioden prioritert liste Revisjon og rullering VIRKEMIDLER Søknadsfrist Økonomiske forutsetninger KOMMUNAL MEDVIRKING Oppfølging av planen ÅRLIGE KOMMUNALE TILSKUDD TIL IDRETTEN Arealbehov Organisatoriske utfordringe VEDLEGG 1 Eksisterende kommunale idrettsanlegg i Kvalsund VEDLEGG 2 Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning Kvalsund kommune 1

3 1. FORUTSETNINGER OG DEFINISJONER 1.1 FORUTSETNINGER Innledning Kommunedelplanen er en tematisk kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som skal være et styringsdokument for politikere og administrasjonen i kommunen og et verktøy for idretts-, friluftsforeninger og engasjerte innbyggere i Kvalsund kommune. Idrettsplanen skal fungere som et grunnlag for tildeling av spillemidler til anlegg for idrett, nærmiljø og friluftsliv. Alle anlegg som søker om spillemidler må være innarbeidet i gjeldende kommunedelplan. Med hensyn til samordning og prioritering i budsjettsammenheng er det viktig å avklare eventuelle arealkonflikter i forhold til andre interesser og eksisterende planer. Spillemidlene er en betegnelse for overskuddet fra spillene som administreres og drives av Norsk Tipping og som kommer til fordeling til forskjellige allmennyttige formål via Kulturdepartementet. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet , utarbeides av Oppvekst- og kulturkontoret og har et kortsiktig behov og langsiktig perspektiv på år Krav til og bakgrunn for planarbeidet Kommunen er i henhold til krav fra kulturdepartementet pliktig å lage Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Plankravet begrunnes med at anleggsutbygging i kommunene bør bli gjenstand for klare behovsvurderinger i forhold til samfunnsmessige og idrettsmessige mål, i følge bestemmelser fra departementet i V-0732 B datert 06/2016. Utbygging av anlegg skal med andre ord ta utgangspunkt i hva som trengs og planen skal medvirke til å unngå at prioriteringer blir gjort ut fra kortsiktige ønsker og særinteresser. Økende inaktivitet er ei folkehelseutfordring i dette landet. Tilrettelegging for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er viktige tiltak for en bedre folkehelse. Kvalsund kommune har en stor andel eldre innbyggere og det er viktig at kommunen bruker tiden fram mot den store eldrebølgen i 2025 til langsiktig forebyggende arbeid slik at flest mulig kan klare seg selv i egne hjem i lengre tid enn i dag. Helsedirektoratet anbefaler at voksne er fysisk aktive minst 30 minutter hver dag og for barn anbefales 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Handlingsprogrammet blir årlig rullert og ajourført. I 2015 ble det gjennomført en hovedrullering av kortsiktig del og en revidering av langsiktig handlingsdel utgaven ble vedtatt i kommunestyret sak nr PS 87/2015, den Idrettsrådet og Ungdomsrådet i Kvalsund kommune er høringsinstanser til kommunedelplanen. Idrettsrådet behandler forslagene til den prioriterte listen over kortsiktige behov for 4-årsperioden De skal ifølge Norges Idrettsforbunds lovverk blant annet samordne og prioritere idrettslagenes planer på kort og lang sikt, og de vil derfor representere den organiserte idrettens interesser. Idrettsrådet, ungdomsrådet og de involverte parter vil få tilsendt handlingsprogrammet til uttalelse. Kvalsund kommune 2

4 1.1.2 Politisk behandling Planen vil i første omgang bli behandlet av Omsorg- og oppvekstutvalget og deretter oversendes til kommunestyret for endelig vedtak. Planen er oppdatert i henhold til vedtaket. Planen er en kommunedelplan og skal behandles i samsvar med bestemmelsene i plan og bygningsloven 1, 10-1, og Sammenheng med andre planer i kommunen De overordnede målene og hovedmålene i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Kvalsund kommune er i samsvar med kommuneplanens målsetninger. Idrettsanleggsplanen er en tematisk plan uten juridisk dekning når det gjelder disponering av arealer. Planen må derfor knyttes til kommuneplanens arealdel. Den delen av planen som medfører aktivitet ved oppvekst og kulturkontoret, innarbeides i virksomhetsplan for oppvekst- og kultur. Dette innbefatter rullering av planen, behandling av spillemiddelsøknader med mer. Prioriteringene som er gjort for de kortsiktige behovene må følges opp i kommunens økonomiplaner og års budsjett. Kvalsund kommune har ikke egen friluftsplan. Mål og prioriteringer på dette området er innarbeidet i idrettsplanen. I tillegg til å være prioritert i virksomhetsplanen for oppvekst og kultur, er mål og prioriteringer for barne- og ungdomsarbeid innen sektoren og annen idrettslig aktivitet også innarbeidet i kommunedelplanen Stortingsmeldinger St. melding nr. 14 ( ), "Idrettslivet i endring". "Idrett og fysisk aktivitet for alle" definert som det overordnede mål for statlig idrettspolitikk. Virkemidler for å oppnå dette er støtte til anleggsutbygging og aktivitetsformål. Barn og unge fremheves som den primære målgruppen for statlig engasjement på idrettsområdet. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte og egenorganiserte former, vil derfor bli prioritert. Det tas sikte på å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon og som gjennom dette inviterer til spontan fysisk aktivitet. Anleggene bør være i tilknytning til skoleanlegg og bør også fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene. St. melding nr. 16 ( ), Resept for eit sunnare Noreg Det viktigste folkehelsearbeid skjer lokalt i kommunene. Stortingsmeldingen slår fast at fysisk aktivitet er det primære virkemiddel i helsefremmende og forebyggende arbeid. Aktuelle mål er å redusere antall fysisk inaktive personer, samt øke andelen av egenaktivitet. Påstanden: fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem viser hvor alvorlig situasjonen er. Utfordringer blir å legge til rette for økt fysisk aktivitet i de gruppene i befolkningen som er minst aktive, og samtidig forhindre at dagens aktivitetsnivå ytterligere blir redusert. Det er helt avgjørende at man tilrettelegger for et samfunn som innebærer økt fysisk aktivitet og det må skapes aktivitetsfremmende nærmiljø. I stortingsmeldingen trekkes skolen frem som en viktig arena hvor tiltak her vil nå mange. Videre påpekes det hvor viktig det er at muligheter for aktivitet blir vektlagt ved planlegging av nye utbyggingsområder, da det er klar sammenheng med tilgjengelighet og aktivitet. Kvalsund kommune 3

5 St.melding nr. 39 ( ) Frivillighet for alle Frivillighetsmeldingen ser på forholdet mellom frivillig sektor og staten. Den frivillige sektor er kjennetegnet ved et mangfold av aktiviteter, omfang og organisering innenfor de fleste samfunnssektorer. Nesten all virksomhet i idrettslagene er basert på frivillig innsats og idretten er den største arenaen for frivillig innsats på fritiden. Dette skaper gode oppvekstmiljøer for barn og ungdom, fremmer trivsel og helse og er en viktig sosial arena. Den offentliges oppgave er å sørge for best mulig rammevilkår for den frivillige medlemsbaserte idretten og å legge til rette for egenorganisert fysisk aktivitet. 1.2 DEFINISJONER Vi vil trekke inn noen begrepsavklaringer som presiserer hva som menes med idrett, friluftsliv og anlegg i denne sammenheng. Fysisk aktivitet: Fysisk aktivitet forstås som organisert idrettskonkurranse og/eller organisert trening, egenorganisert trenings- og mosjonsaktiviteter og aktiviteter som er preget av lek. Kulturdepartementet har valgt å la friluftsliv inngå i dette begrepet. Lavterskelaktivitet: Tilrettelagt aktivitet for personer som i utgangspunktet er inaktive. Aktivitetene krever lite utstyr og ingen spesielle ferdigheter. Friluftsliv: Klima- og miljøverndepartementet sin definisjon av friluftsliv er: opphold og fysisk aktivitet i friluft, i egen fritid, med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Idrett: Med idrett forstås aktivitet i form av trening, eller konkurranse i den organiserte idretten Idrettsanlegg: Anlegg for idrett og friluftslivsaktiviteter er område, sted eller som på grunn av sin utforming og beliggenhet egner seg for idrettslig aktivitet. I fordeling av spillemidler bruker departementet tre ulike klassifiseringer av idrettsanlegg: nærmiljøanlegg ordinære anlegg (nasjonalanlegg) Nærmiljøanlegg er enkle anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet (trening eller lek) som er bygd i nærheten av boligområde eller skole/barnehage. Turstier blir kategorisert som nærmiljøanlegg. Anleggene skal være allment tilgjengelig, primært for barn og unge, men også for den øvrige lokalbefolkning. Ordinære anlegg har en standard som gjør det mulig å arrangere mesterskap på anlegget. De tekniske kravene til mål og utforming tar utgangspunkt i konkurransereglene til de ulike særforbund. Kvalsund kommune 4

6 2 MÅLSETTING FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I KVALSUND KOMMUNE 2.1 OVERORDNET MÅL Folketallsutviklingen har vært jevnt nedadgående i de siste årene og har stabilisert seg på rundt 1000 innbyggere. I følge vedtatt planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel, skal Kvalsund kommune utvikles til en positiv kommune der befolkningen trives uavhengig av bosted og der sosiale forskjeller skal utjevnes. Kvalsund skal være en kommune som legger til rette for en positiv befolkningsutvikling og et balansert, bærekraftig og lønnsomt næringsliv. I tillegg til å nyttiggjøre kommunenes naturlige fortrinn må også regionale muligheter vies stor oppmerksomhet. Den kommunale planlegging skal skje i et ungdoms-/kvinneperspektiv. 2.2 HOVEDMÅL For at kommuneplanen skal bli helhetlig, er det nødvendig at alle sektorer og alle involverte tar opp og drøfter et eller flere av de aktuelle temaene som berører Kvalsunds framtid. I planprogrammet er det vedtatt at følgende tema skal stå sentralt i alt overordnet kommuneplanarbeid i Kvalsund. Det skal satses på: Et lokalsamfunn med befolkningsvekst Levekår og folkehelse Kultur og oppvekst Næringsliv og kompetanse Kulturell forankring og identitet Målet er å komme fram til et sett felles visjoner som kommuneplanen kan bygge på. Kvalsund er allerede en kommune som synes attraktiv for framtidige aktører innen næringsliv og samfunnsutvikling. Skal kommunen få det til, må kommunens innbyggere, ledelse og investorer/aktører i størst mulig grad spille på lag. Overordnet må hensynet til folkehelse og framtidige generasjoner stå sentralt. Målet om at Kvalsundsamfunnet skal ha en bærekraftig utvikling, betyr at det må skapes visjoner, mål og tiltak for å utvikle hele Kvalsundsamfunnet i et folkehelseperspektiv. Det betyr også at mulighet for næringsutvikling og arbeidsplasser må være tilstede, også for de neste generasjonene Bo/ levekår og folkehelse Bo- og levekårene skal utformes med sikte på opprettholdelse og økt bosetning. Man søker å tilrettelegge for idrett og fysisk aktivitet som igjen skal fremme levekår, miljø og helse. Kvalsund skal bestå av et sterkt kommunesenter og aktive bygder. Lov om folkehelse skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse og bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Kvalsund kommune 5

7 Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor Barn- og unges oppvekstsvilkår Kvalsund kommune skal bidra til økt fysisk aktivitet blant barn og unge. Kommunen skal ta vare på naturverdiene og tilrettelegge for fysisk aktivitet og trivsel. Barn og unge skal få tilbud med muligheter for valg som er med på å gi dem en trygg og positiv oppvekst, hvor de kan utvikle sin identitet og tilhørighet Næringsutvikling I Kvalsund kommune skal det utvikles et balansert og lønnsomt næringsliv. Primærnæringer, utnyttelse av de naturlige fortrinn, samt regionale muligheter, skal være de bærende elementer DELMÅL Utbygging Alle grupper i befolkningen skal ha mulighet for fysisk aktivitet i området der de bor. Med dette menes: Behovene for nye anlegg er fortsatt til stede. Kunstgress på Leikvang stadion vil bli en realitet, trolig i løpet av I perioden må uorganisert idrett samt anlegg tilrettelagt for allmennheten prioriteres Miljø og estetikk Ved en fremtidig utbygging av anlegg skal det miljømessige, det estetiske samt landskapsvernet ivaretas ved enhver utbygging av anlegg. Med dette menes at alle planer som skal godkjennes av kommunen, skal ha en beskrivelse og tanke for miljø, estetikk og landskapsvern. I tillegg skal universell utforming vurderes Arealplan Arealer for idretts og friluftsanlegg skal innlemmes i kommunens arealplan Nær- og boområder Ved utarbeidelse av kommunedelplan og reguleringsplan skal en innarbeide arealer og anlegg for lek, idrett og friluftsliv som en del av bomiljøet. Med dette menes at kommunen skal legge til rette for lek, idrett og friluftsliv i eksisterende bomiljø og ved utlegging av nye boområder skal dette tas hensyn til. 2.4 OPPSUMMERING AV MÅLSETNINGER Ut fra de opplistede målene er det mulig å konkludere som følger: Kvalsund kommune skal satse aktivt på bedring av levekår og folkehelse Kulturtiltak og oppvekstmiljø skal være satsingsområder Kommunen har et ansvar for tilrettelegging til idrett og friluftsliv Tilrettelegge for og stimulere til egenorganisert fysisk aktivitet Kvalsund kommune 6

8 Kommunen ønsker å prioritere anlegg som fremmer tilhørighet, øker trivselen og skaper samhold og aktivitet i de lokale bomiljøene Kommunen skal i prioritere idrett og anlegg for den uorganiserte idretten og friluftsliv der det kan påvises behov Anleggene skal ha en miljømessig og estetisk utforming Ved fremtidig arealplanlegging skal områder for friluftsliv og idrett vurderes 3 ANLEGG OG AKTIVITETER Klassifisering av anleggskategorier I følge forskrift fra kultur- og kirkedepartementet deles idrettsanleggene i følgende kategorier: Ordinære anlegg: er anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet. Dette er anlegg som er åpne og nært knyttet opp til konkurranse- og treningsvirksomhet for idrettsorganisasjonene. De tekniske krav til mål og utforming tar utgangspunkt i konkurranseregler til de ulike særforbund. Lokale kulturbygg og andre felles bygg/anlegg regnes med når disse inneholder lokaliteter for idrettsformål. Nærmiljøanlegg: Området skal være fritt allment tilgjengelig for egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom (6-19 år), men også for lokalbefolkningen for øvrig. Det er et krav at nærmiljøanlegget er universelt utformet og åpent for alle brukere. Til nærmiljøanlegg kan det søkes spillemidler på 50 % av godkjent kostnad, maksimalt tilskudd pr enhet er kr Rehabilitering: Følgende definisjon er gitt i Forskrifter og bestemmelser om stønad av spillemidlene til idretts- og friluftsliv anlegg [Kulturdepartementet, 2013] Rehabilitering av et idrettsanlegg er en istandsetting av anlegget som skal gi en vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving i forhold til dagens situasjon. Rehabilitering kan bety et inngrep i anleggets struktur og utforming for å tilpasse det til nye funksjoner og bruksområder. Anlegg for friluftsliv i fjellet og ved kysten: For søknad om midler til anlegg for friluftsliv i fjellet er vilkårene generelt det samme som øvrige anlegg. Søkere om tilskudd kan være Den norske turistforening eller andre foreninger med tilsvarende formål Tilskuddsberettigede anlegg: Kunstgress for fotball, inkludert lysanlegg: Kunstgressflate 68 x 106 m inkludert under bygging og lysanlegg. Tilskudd gis inntil 1/3 av godkjent kostnad på kr og i tillegg 25 % av tilskuddet. Tursti, turvei, skiløyper: Turvei bør tilpasses brukere med bistandsbehov. Den er ryddet for vegetasjon, og opparbeidet med et toppdekke som gir jevn overflate. Som turvei bør den ha en bruksbredde på meter. Dersom turveien skal brukes til skiløype vinterstid gjelder en bruksbredde på minst 4 meter. Tilskudd: 50 % av godkjent kostnad inntil kr Det stilles krav til at søker har rett til bruk av grunnen der anlegget skal ligge. Denne retten skal dokumenteres. Turstier som har liten eller ingen opparbeiding av grunnen, anbefalt bruksbredde 1 1,5 meter. Tursti og turvei over 500 meter kan godkjennes som nærmiljøanlegg. Tilskudd: 50 % av godkjent Kvalsund kommune 7

9 kostnad inntil kr For lysanlegg: 1/3 av godkjent kostnad inntil kr [Kulturdepartementet, 2013]. Tilskuddsberettigete nærmiljøanlegg: Anleggstyper som er tilskuddsberettiget er blant annet: skileikanlegg, skateboard/rullebrett, ballvegg/ballbinge, trimparker, anlegg for parkour, nærmiljøkart, godkjente minimålbur, kurver for frisbeegolf, nettstativ, stativ for basketball og lysanlegg i eldre anlegg. Den har ingen klart definerte krav til utforming. Som nærmiljøanlegg er det i hovedsak beregnet på uorganisert aktivitet. Det forutsettes at eventuelle lysanlegg er inkludert i det enkelte anlegget. Anlegg for friluftsliv i fjellet og ved kysten: Friluftsområder er oftest store uregulerte områder som i hovedsak eies av FeFo og omfattes av allemannsretten. Områdene brukes i rekreasjonssammenheng til friluftsliv, jakt, fiske, trim og aktiv trening. Det er ikke krav til opparbeiding, men tilrettelegging til funksjon og bruk. I kommuneplanens arealdel er friluftsområdene oftest vist som reinbeiteområde, landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder) Godkjenningsutvalg for anlegg i kommunen Utvalget skal ha en funksjon innenfor informasjon og kontroll. Utvalget skal sammensettes av flere ulike fagdisipliner og idretten selv. Utvalget har 5 hovedoppgaver: 1. Gi anleggsfaglig bistand 2. Godkjenne anleggsplaner for idrett og friluftsliv 3. Kontrollere at anleggene blir bygd i samsvar med tegninger og beskrivelse 4. Utstede ferdigattest for anlegget 5. Påse at miljø og estetikkdelen av anleggene er tilfredsstillende Utvalgets sammensetning ser slik ut: 1 repr. fra teknisk etat 1 repr. fra kulturavdeling leder i idrettsrådet 3.2 ANLEGG Anleggsoversikten er gjort med bakgrunn i Kulturdepartementets register over idrettsanlegg og spillemiddelsøknader, og kontakt med de enkelte idrettslag i kommunen. I kommunen finnes det 37 registrerte anlegg, der 19 av anleggene er eid av kommunen. Anleggene utgjør flerbrukshall, miljøbygg, nærmiljøanlegg, fotballbaner, o-kart, lysløyper, svømmeanlegg, treningsbane for golf med mer. Anlegg som kommunen er eier av, stilles til rådighet for lag og foreninger. Aktiviteter for barn og unge er kostnadsfritt. Kommunen har ingen definerte friluftsområder ANLEGG SOM ER BYGGET I PERIODEN Anlegg Ferdig år Byggesum Tippemidler Annet tilskudd Rådhusveien ballbinge Neverfjord ballbinge Kvalsund kommune 8

10 Kvalsund-hallen Kvalsund-hallen, klatrevegg Kvalsund-hallen, møterom / kafé Kvalsund-hallen, skytebane Kokelv ballbinge Rådhusveien aktivitetsanlegg (minigolf) Svømmeanlegg ved Kvalsund skole (rehabilitert) Svømmeanlegg ved Kokelv skole (rehabilitert) Stallogargo ballbinge Bjørnlia o-kart Kvalsund paintballbane Påbegynt AKTIVE IDRETTS- OG FRILUFTSORGANISASJONER Organisajonenes navn Medl. under 18 år Medl. over 18 år Totalt Idrettslag: Kvalsund idrettslag Neverfjord idrettslag Hammerfest og Kvalsund golfklubb Kokelv sportsklubb Kvalsund og omegn skytterlag Kvalsund E-sport og dataforening Friluftsorganisajoner: Kokelv bygde- og ungdomslag Kvalsund sportsfiskeforening ANLEGG OG AKTIVITET I BYGDENE VÅRE Dette kapitlet er inndelt i naturlige geografiske enheter i forhold til skolekrets, kommunikasjon og beliggenhet. Områdene er delt inn etter beliggenhet: Kokelv Repparfjord; Skaidi Klubbukt Kvalsund; Kvalsund Markop, Stallogargo / Sjåholmen, Vargsund; Neverfjord Saraby Kvalsund kommune 9

11 3.3.2 Kokelv Kokelv omfatter Revsbotn. I dette området bor det ca. 120 personer og Kokelv sportsklubb samt Kokelv Bygde- og ungdomslag er lokalisert på stedet. Kokelv har i dag skole, barnehage, grendehus med gymnastikksal, svømmeanlegg, balløkke og ballbinge. Kokelv sportsklubb har et organisert tilbud; Trim i Kokelv fra august til juni og som både er for barn og voksne. Gjennom året er det helgeaktiviteter/arrangementer både innen friluftsliv og idrett. Disse deles mellom Kokelv bygde- og ungdomslag (KBUL) og Kokelv sportsklubb. KBUL har i tillegg ansvar for trimpostkassene som er plassert i bygda. I følge kortsiktige behov for 4 - års perioden på prioritert liste, ligger oppmerket turløype med rasteplasser fra Kokelv til Skaidi. Lengden vil være på km. Løypa vil være med på å styrke friluftsaktiviteter for både lokalbefolkningen i kommunen og hyttefolket i området. Kokelv bygde- og ungdomslag vil stå for utbyggingen Repparfjord Repparfjord omfatter strekningen Skaidi - Klubbukt. Det bor rundt 60 personer i området. Hammerfest og Kvalsund golfklubb driver med golf og andre sportslige aktiviteter for voksne og barn. Skaidi skiheiser driver alpinanlegg. De har i dag grendehus samt et orienteringskart innenfor sitt område. I dette området er det noe organisert idrett for voksne, men hovedsakelig friluftsliv og uorganiserte idrettsaktiviteter. Skaidi er et område der et stort antall barn og unge samles, særlig i sommerhalvåret og i helgene generelt. Behovet for fritidstilbud for disse barna er stort. Hammerfest og Kvalsund golfklubb har lokalisert godkjent treningsbane for golf i området ved Repparfjord bru. Anlegget er på 6 hull og har vært i drift fra sesongen Her finnes også en minigolfbane. Kvalsund kommune 10

12 Skaidi skiheiser er lokalisert i Repparfjorddalen. Anlegget har 2 heiser og 4 nedfarter og er et meget godt alternativ til ski- og snowbordaktiviteter på alle nivåer Kvalsund Kvalsund omfatter Skjåholmen, Stallogargo, Kvalsund sentrum til Tveelv. I dette området bor det rundt 800 personer og her finnes et idrettslag, skytterlag samt en nyoppstartet e-sport/dataforening. Kvalsund idrettslag driver i hovedsak med fotballtrening for aldersbestemt ungdom, ski, pistolklubb og boccia. Medlemstallet har holdt seg relativt stabilt de siste årene. Stedet har lokalisert skole med gymnastikksal/svømmeanlegg, fotballbane (grus), løpebane, lysløype, flerbrukshall, innendørs skytebane, klatrevegg, sosiale rom, to ballbinger, og et orienteringskart. I Kvalsund er det organisert idrettsmiljø for både barn og voksne, samt uorganiserte idrettsaktiviteter og friluftsliv. Kvalsund idrettslag har i flere år arbeidet med planlegging av en kunstgressbane på Leikvang stadion. De siste årene har flere i idrettsmiljøet vist engasjement til å videreføre planene. Dette viser at det er stor vilje til å gjennomføre arbeidet. KIL fikk i 2015 forhåndsgodkjent søknad om tippemidler til kunstgressdekke. Kunstgressdekket på Lekvang stadion er i ferd med å bil en realitet Vargsund Vargsund omfatter Saraby, Neverfjord og Fiskelv. I dette området bor det ca. 80 personer og her finnes ett idrettslag. Neverfjord idrettslag driver i hovedsak med orientering og trim. Medlemstallet har holdt seg relativt stabilt de siste årene. Neverfjord har i dag 4 o-kart, fotballbane (grus), gymnastikksal, ballbinge, turorientering, lysløype og en turløype. Neverfjord idrettslag har igangsatt arbeidet med et nærmiljø o-kart for området rundt Neverfjord oppvekstsenter. O- kartet vil være med på å utvide området for barn og unge innen orientering. Anleggseier vil være Neverfjord idrettslag. På bakgrunnen av opplisting av status, den idrettslige aktiviteten, befolkningsgrunnlaget og lokale behov i de ulike bygdene kan behovet totalt for hele kommunen oppsummeres til å få til rehabilitering og ferdigstilling av anlegg for den organiserte idretten. For må det i tillegg til et ordinært anlegg, satses mer på anlegg for uorganisert idrett og friluftsliv. Kvalsund kommune 11

13 4 UTFORDRINGER OG VIRKEMIDLER 4.1 ANALYSE AV BEHOV FOR ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Behovsanalysen er basert på følgende: Kvalsund kommune skal være en attraktiv bosettingskommune. Vi skal også gi barn og unge muligheter for valg som gir dem en trygg og positiv oppvekst hvor de kan utvikle sin egen identitet og tilhørighet, samt at kommunen skal benytte seg av sine fortrinn. Fra idrettens side er det fortsatt fokus på at det tilrettelegges for fotballbane med kunstgress. Av annen aktivitet er det i dag et godt og stabilt orienteringsmiljø i kommunen. Kommunen har etablert «Til topps i Kvalsund», med fjelltopper av ulik utfordringsgrad. Hvert år velges nye topper i tillegg til de populære toppene i kommunen og dette virker å motivere og aktivisere folk til å bruke naturen i kommunen. Det jobbes også med tilrettelegging av en feltskytebane, dette arbeidet vil trolig bli avsluttet i løpet av Gjennom Finnmark friluftsråd har Kvalsund kommune valgt ut destinasjoner til «Perleturene». Disse turene er også blitt populære i friluftssammenheng. De unge i Kvalsund kommune ønsker å drive med forskjellige uteaktiviteter. De har gitt innspill til eget oppvekstmiljø og ønsker seg en videre utbygging av nærmiljøanlegg, det nevnes oppdaterte husker, sykkelløype med hopp og en akebakke. I tillegg ønskes en gapahuk eller et grillsted ved nærområdet Kvalsundhallen. Kommunen kan bidra til økt fysisk aktivitet, ved å gi god tilgang til områder for lek, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv for barn, unge og voksne. Dette vil samstemme med de nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (Kmdep ) i tillegg til at kommunene bør ta vare på naturverdiene og legge til rette for fysisk aktivitet og trivsel for hele befolkningen ved å sikre sammenhengende grønne strukturer. Kvalsund kommune 12

14 4.2 PRIORITERINGER Langsiktige behov for år fram i Kvalsund kommune - Uprioritert liste STED UTBYGGER ANLEG G BESKRIVELSE AV ANLEGG Skaidi N Skaidi turvei / tursti med lys Kokelv Kokelv bygde- og ungdomslag N Lysløype Kvalsund Kvalsund kommune O Miljøbygget, renovering av storsalen. Påbegynt. Kvalsund Kvalsund kommune N Sykkelløype/crossløype Kvalsund Tursti/turvei til Kvalsunddalen O Turvei (vurdering av deler av den som turvei) fra nordsiden av elven. O = Ordinært anlegg N = Nærmiljøanlegg Den langsiktige planen er en oversikt over anlegg med lavere prioritet eller anlegg som er lagt på is for kortere eller lengre tid Kortsiktige behov for 4-årsperioden prioritert liste Ordinære anlegg Anlegg Anleggs eier Kostnader Spillemidler Status 1 Kunstgressbane, inkl. lysanlegg Kvalsund Idrettslag Under planl. 2 Resynfaring/rehabilitering orienteringskart Neverfjord Neverfjord IL Gjentatt søknad 3 Lysløype Skaidi (rehab) Kvalsund kommune Utendørs skytebane Kvalsund og omegn skytterlag Rehabilitering av Lysløype i Neverfjord Neverfjord idrettslag Golfbane utvidelse 3 hull Hammerfest og Kvalsund golfklubb 7 Vanningsanlegg Hammerfest og Kvalsund golfklubb Kvalsund kommune 13

15 Kunstgressbane på Leikvang prioriteres fortsatt, i tillegg til at et nytt anlegg: Vi merker oss at Golfbane 3 hull og vanningsanlegg er flyttet ned på listen over prioriterte ordinære anlegg. 1. plass: Kunstgressbane m/ lysanlegg i Kvalsund. Kvalsund Idrettslag har lenge arbeidet med planene om oppgradering av Leikvang stadion fra grusdekke til kunstgress. Dette er i ferd med å bli en realitet. Forhåndsgodkjenning ble gitt i 2015 og første halvpart av tippemidlene ble innvilget i år. Søknad om andre halvpart vil bli sendt i år. 2.plass: Resynfaring av Orienteringskart Neverfjord. Neverfjord Idrettslag fikk 2015 forhåndsgodkjent planene om resynfaring av orienteringskart. Laget fikk i 2016 avslag på søknad om tippemidler, men vil gjenta søknad i plass:Lysløype på Skaidi. Anlegget var i bruk for flere tiår tilbake. I forbindelse med utbygging av hyttefelt her ble anlegget mer eller mindre lagt ned. Anlegget er i dag betraktet som aktuell for rehabilitering og vil være lett gjennomførbart. Dersom anlegget rehabiliteres, vil det komme mange fritidsaktive til gode. 4. plass: Utendørs skytebane/friluftsområde Fægfjord. I forslaget beskrives blant annet baneskyting, feltskyting samt skiskytterarena. Området er også planlagt til friluftsaktivitet og rekreasjon med oppføring av gammer. 5. plass: Rehabilitering av Lysløype i Neverfjord, anleggseier er Neverfjord idrettslag. Anlegget er bygget i 1986 og har fått tildelt spillemidler. I henhold til kultur- og kirkedepartementets retningslinjer, kan anlegg som er mer enn 20 år søke om tilskudd til rehabilitering. Det planlegges utskiftning av lysarmaturer gjennom hele løypa og punktvis utbedring av traseen. Det er usikkert når videre arbeid igangsettes. 6. plass: Utvidelse av golfbanen. Anleggseier er Hammerfest og Kvalsund golfklubb. 7. plass: Vanningsanlegg, golfbanen. Anleggseier Hammerfest og Kvalsund golfklubb. Nærmiljøanlegg Anlegg Kostnader Spillemidler Status 1 Skaidi ballbinge Rehab av kunstgressdekke på 2 ballb (evnt 3) Nærmiljøanlegg Rådhusveien Turløype Kokelv-Skaidi, Kokelv bygde- og ungdomslag Sykkelløype/-crossløype med hopp, Kvalsund Turløype for funksjonshemmede - Kokelv Motorcrossbane (grustaket ved Korselv bru) Kvalsund kommune 14

16 På 1. plass prioritertes nærmiljøanlegget Skaidi ballbinge. Anlegget vil lokaliseres til egnet sted i Skaidiområdet. Utbygger er Kvalsund kommune, arbeidet med lokaliseringen startet på nytt opp høsten Det er nå klarlagt hvor ballbingen skal bygges. Fefo har innvilget festekontrakt for areal og tinglysning vil bli foretatt Revisjon og rullering I følge Kulturdepartementet skal Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, (idrettsplanen) ha en årlig rullering, og en fullstendig revidering etter plan og bygningsloven hvert fjerde år. Innenfor perioden kan planen nyttes aktivt fra både politisk- og administrativt hold, det vil si at nye, mindre anlegg kan tas inn i planen i løpet av perioden, og nye føringer/ tilskuddssatser ved en eventuell endret økonomi. Med revidering menes en fullstendig saksbehandling etter (Pbl) plan- og bygningslovens 10-1, med sluttbehandling i kommunestyret. Vesentlige endringer av planen skal behandles på samme måte som revidering av planen (f.eks. at helt nye større anlegg, eller mindre anlegg som ikke er i samsvar med planens målsettinger, tas inn). Med rullering menes mindre vesentlige endringer av handlingsprogrammet. Så lenge rullering kun medfører endringer på prioriteringslisten av allerede oppsatte anlegg (og ikke vesentlige endringer forøvrig) aksepterer departementet at den politiske behandlingen delegeres til et hovedutvalg. 4.3 VIRKEMIDLER Søknadsfrist Anlegg som er prioritert høyt bør igangsettes med prosjekteringsarbeid og søknadsutfylling slik at de kommer til kommunen innen fristen. Dersom det ikke skjer er det mulig for andre anlegg å forsere køen. Et anlegg som står prioritert foran et annet kan ikke sperre for fremdrift som følge av manglende planlegging. Søknader for anleggstyper som krever forhåndsgodkjenning av departementet, skal oversendes departementet for forhåndsgodkjenning, behandlingstiden er to måneder. Søknadsfrist forhåndsgodkjenning innen 1.november. Kommunen saksbehandler, prioriterer og videresender søknaden til fylkeskommunen innen 15. januar. Dersom en utbygger ikke kommer med søknad i løpet av oktober i forhold til prioritert liste, åpnes det for den neste på lista Økonomiske forutsetninger Ulike kilder til finansiering av anleggsutbygging kan benyttes: Spillemidler Egenkapital fra utbygger, ofte i stor grad av dugnad Kommunale midler Midler fra næringsliv Tilskudd til friluftslivanlegg fra fylkesmiljøvernavdelingen Andre tilskudd, fond og lignende. Kvalsund kommune 15

17 Utbygging av anlegg til idrett og friluftsliv er i stor grad avhengig av tippemidler, kommunale midler og tilskudd fra andre. Kulturdepartementet krever at anleggene i planen skal være kostnadsberegnet og en foreløpig finansieringsplan skal foreligge. Spillemidlene tildeles anlegg høyt prioritert på kommunedelplanens prioriterte liste over kortsiktige behov etter søknad fra utbygger gjort gjennom kommunens administrasjon, og etter prioriteringer gjort av fylkeskommunen blant annet gjennom Planmelding for idrettsanlegg i Finnmark. Lag og foreninger tilknyttet NIF kan søke spillemidler til idrettsutstyr. Det kan søkes om inntil 1/3 av veil. utsalgspris, maks tilskudd kr minimum kr Søknadsskjema finnes på og søknadsfrist er 30. april. Kommunen forskutterer ikke midler til bygging av anlegg, med unntak når kommunen selv er utbygger Kommunal medvirkning Kommunen kan yte tilskudd til ordinære anlegg på inntil 25 % av totale kostnader. For nærmiljøanlegg settes tilskuddet til 35 prosent. Kommunalt tilskudd forutsetter at anleggene får spillemiddeltildeling, og at tilskuddene som kommunen forplikter seg til er innenfor budsjettets rammer. De planmessige og økonomiske konsekvenser av planen innarbeides i langtidsbudsjettet for og kommuneplanens arealdel. Dersom kommunen selv er utbygger av nærmiljøanlegg/rehabilitering av kommunale anlegg, vil det kommunale tilskuddet/egenandelen være på 50 prosent. Kommunen forskutterer ikke kommunale midler. Utbygger må selv kunne dokumentere finansiering før utbygging igangsettes Oppfølging av planen Ved siden av å være et styringsredskap for politikerne, vil også planen bli benyttet i den daglige oppfølgingen fra oppvekst og kulturetatens side, når det gjelder saker som har med idrett, friluftsliv og annen fysisk aktivitet å gjøre. På dette området er det viktig at planen blir brukt. Her er det viktig at vi spiller på lag og er aktive ut mot idrettslag, politikere og andre, for å fokusere på punkter i planen som kan forbedres. Punkter som er mangelfulle eller mangler helt i planen, bør registreres fortløpende, slik at de kan inngå ved første rullering Årlige kommunale tilskudd til idretten Kommunale tilskudd har øket betraktelig de seneste årene. Tilskudd blir gitt i form av søknad om kulturmidler og skal gå til ulike aktivitetstiltak, samt til drift og vedlikehold av anlegg Arealbehov Arealbehovene for idretts- og friluftsanlegg, lekeplasser og gode arealer til skoler / barnehager må sikres gjennom kommuneplan, kommunedelplaner og andre arealplaner, slik at anlegg til rekreasjon, idrett og lek blir ivaretatt. Dette er meget viktig for trivselen til barn og unge i kommunen. Kvalsund kommune 16

18 4.3.7 Organisatoriske utfordringer Det er viktig å avklare eier- og driftsforhold ved de enkelte idrettsanlegg. Idrettsrådet mener at kommunen bør overta drift og vedlikehold av anlegg i Kvalsund kommune. Kommunestyret har vedtatt at det må utredes hvilke konsekvenser dette vil ha for Kvalsund kommune. Når det gjelder politisk og administrativ styring så har planens handlingsdel vært underlagt årlige rulleringer i perioden, og nyanlegg har vært tatt inn under prioritert liste i handlingsprogrammet Kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet vedtatt i kommunestyret med saksnr 83/ Kvalsund kommune 17