Refleks. Framtidens prosjekt NR Side 4-5. SIDE 3 Fem år i omstilling

Transkript

1 Refleks 1 - Januar 28 - Vi har tilpasset oss systemene i stedet for å bruke tid på å tilpasse systemene, sier Reidar Hauge, prosjektleder i Elektro i Røldal. 1 Trangt på Vintertun s 1-11 NR.1-28 Mesta kjøper Geo Survey s 8-9 Brøyting med gummiskjær s 18 Bruker systemene s 14 Refleks Internavis for Mesta as Totalleverandør av sikker vei 6. ÅRGANG Framtidens prosjekt Utbyggingen av E6 nord for Gardermoen blir et av de viktigste prosjektene for Mesta i årene framover. Den 1 kilometer lange veistrekningen er definert som en framtidsarena. - Dette prosjektet skal sette standarden for hvordan vi løser framtidige prosjekter i Mesta, sier Kyrre Olaf Johansen, adm. direktør i Mesta. Side 4-5 Foto: Bo Mathisen RETURADRESSE: Mesta as, Strandveien 15, 1326 Lysaker SIDE 3 Fem år i omstilling

2 2 Refleks 1 - Januar 28 Refleks 1 - Januar 28 3 LEDER Hva angår viktighet er det likevel én oppgave som rager over alle andre i 28: Å oppnå bedre lønnsomhet. Dagens virksomhetsområder er og vil fortsatt være kjernevirksomhet i Mesta. 5ÅR Fem år i omstilling Foto: Bo Mathisen Inspirerende Kjære kollega. Som tidligere varslet bød året 27 i likhet med 26 på mange utfordringer og krevende oppgaver. Når vi om kort tid g jør opp regnskapet for siste år, vil vi se at resultatene g jenspeiler den omstillingen Mesta har arbeidet med. Mange steder jobbes det svært godt, vi har god lønnsomhet og fornøyde kunder. Andre steder må både lønnsomheten og kundetilfredsheten opp. God kundehåndtering er et satsingsområde i 28. Kunden er og blir sjefen og det er fullt og helt vårt ansvar at kundene er fornøyd med leveransene våre. Det er en stor glede for meg å kunne vise til utviklingen innen Asfalt når status for 27 skal g jøres opp. Asfalt har slitt med markedstilpasningen de første årene, men har g jennomført en snuoperasjon av de sjeldne. Asfalt, både faste og mobile verk, viser vei i Mesta ved å demonstrere hvordan systematisk fokus på planlegging og g jennomføring gir gode resultater. Hver tirsdag året g jennom overvåker lederne i Asfalt foregående ukes produksjon. På bakgrunn av den informasjonen de samler inn, går det meldinger ut til organisasjonen om eventuelle tiltak som må settes inn. Det blir svært spennende å følge utviklingen i året som kommer. Asfalt har g jort seg fortjent til høye forventninger i 28. Mesta er moden for vekst og utvikling. Vi ønsker vekst både innenfor eksisterende virksomhet, og kanskje også ved etablering MESTA akkurat nå: Forbruk av veisalt Veisalt har negativ effekt på biler, utstyr langs veien og miljøet Saltmengden på norske veier har siden 2 økt kraftig. Vinteren /1 ble det brukt 7 tonn, mens vinteren 5/6 økte det til 163 tonn veisalt Mesta står for ca 7 prosent av saltforbruket. I 6/7 ble saltforbruket på norske veier redusert med 29 6 tonn. Mesta reduserte i samme periode sitt saltforbruk med 38 tonn Bedre metoder og økt kunnskap om saltets egenskaper og begrensninger g jør at Mesta har som mål å redusere saltmengden fra 18 tonn pr km vei, til 1 tonn pr km vei per år Reduksjonen skal oppnås uten at det går på bekostning av fremkommelighet for bilister eller oppfyllelse av kravene i kontraktene av nye forretningsområder. Som tidligere varslet er det igangsatt et utredningsarbeid med sikte på å kartlegge fordeler og ulemper ved konsernetablering. En konsernorganisering vil kunne tydeligg jøre ansvarsforhold og resultater bedre enn i dag, i tillegg vil datterselskapene få større forretningsmessig frihet. Det er også et selvstendig poeng å utvikle tydeligere eierskap til egne resultater og egen balanse i regnskapet. Mestas vilje til vekst demonstreres g jennom vårt oppkjøp av geomatikkselskapet Geo Survey, som sammen med Mestas eget geomatikermiljø skaper et faglig tyngdepunkt innen geomatikk i Norge. Det er svært gledelig å utvide forretningsgrunnlaget til Mesta. Hva angår viktighet er det likevel én oppgave som rager over alle andre i 28: Å oppnå bedre lønnsomhet. Dagens virksomhetsområder er og vil fortsatt være kjernevirksomhet i Mesta. Det er innen Drift, Anlegg, Asfalt- og materialproduksjon og Elektro vi først og fremst skal lykkes. Alle ansatte har en forpliktelse til å g jennomføre de tiltak og handlingsplaner vi har lagt for 28. Takk for innsatsen i 27. Jeg ser allerede fram til det året vi så vidt har startet på. Kyrre Olaf Johansen Adm. direktør ,6 82,5 14, , ,1 98 /1 1/2 2/3 3/4 4/5 5/6 6/7 Grafen viser det årlige forbruket av veisalt i Norge (gult) i tusen tonn, og Mestas andel av dette (rødt). Selv om Mesta fortsatt har utfordringer med å skape tilfredsstillende lønnsomhet, oppsummerer adm. direktør Kyrre Olaf Johansen at han er stolt av det omstillingsarbeidet som er g jennomført i bedriften. Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no - Å gå fra forvaltning til forretning er et langsiktig arbeid. Uansett ledernivå i bedriften er det en balansekunst å stille utålmodige krav til forbedringstiltak, samtidig som vi skal være langsiktige når vi evaluerer effekten av tiltakene, sier Johansen. Johansen har siden etableringen av selskapet varslet at Mesta ikke kan forvente å levere stabilt gode økonomiske resultater før i 29; at bedriften ville trenge fem - seks år på å innarbeide de endringene som må til for å skape en forretningsmessig kultur og lønnsomhet i bedriften. - Vi vil se en resultatbedring i 28 sammenlignet med 26 og 27, men den fulle effekten av resultatforbedringstiltakene vil vi ikke se før i 29, sier han Han er tilfreds med det han ser når han vurderer Mestas første fem år. - På det tidspunktet Mesta ble etablert, sto vi ovenfor den tids største omstillingsoppgave i Norge. Gjennom omstillingsarbeidet har vi utviklet en svært endringssterk kultur. Neste etappe i utviklingen av Mesta, er å skape en kommersielt sterk kultur med høy lønnsomhet, høy kundetilfredshet og fornøyde leverandører. Dette skal vi få til, men det krever godt arbeid og at alle følger de planene som er lagt, sier Kyrre Olaf Johansen. - Hvilke omstillingstiltak vil du framheve fra de fem årene som er gått? - Husk at vi i praksis har g jennomført 19 fusjoner ettersom alle produksjonsavdelingene i Statens vegvesen ble organisert som ett Mesta. Bare det i seg selv er krevende, sier han. I tillegg til dette framhever Johansen at maskiner og utstyr er redusert med to tredjedeler, antall leverandører er nær halvert, innkjøpspriser er redusert med om lag 2 prosent, antall verksteder er redusert med nesten 75 prosent, den g jennomsnittlige levealderen på maskinparken er gått fra 11 år til fire år, konsulentbruken er redusert med 9 prosent, kostnader til maskinvedlikehold er halvert, antall fraværsskader er redusert med over 8 prosent og det totale sykefraværet er redusert fra 8,2 til 6 prosent. - Det ligger et formidabelt arbeid bak alle disse resultatene. Samtidig har dette arbeidet vært helt nødvendig bare for å kunne ha et grunnlag til å lykkes i fri konkurranse. Det som er viktig nå er å si oss fornøyd med det som er g jort. Tiden som kommer skal benyttes til å se framover ikke bakover, sier Kyrre Olaf Johansen. Utvalgte omstillingstiltak Utvalgte omstillingstiltak Utvalgte omstillingstiltak ORGANISATORISKE ENHETER (antall) ANSATTE (antall) OMSETNING UTENFOR VEGVESENET (mnok) Utvalgte omstillingstiltak Utvalgte omstillingstiltak Utvalgte omstillingstiltak MASKINER OG UTSTYR (antall) LEVERANDØRER (antall) ARBEIDSTIDSORDNINGER (antall) Utvalgte omstillingstiltak Utvalgte omstillingstiltak Utvalgte omstillingstiltak MERKENAVNETS STYRKE (prosent) VERKSTEDER (antall) GJENNOMSNITTLIG ALDER MASKINPARK (år) Utvalgte omstillingstiltak Utvalgte omstillingstiltak Utvalgte omstillingstiltak ,2 REDAKSJON: Ansv. redaktør Grunde Fredriksen, Kjetil Ekkeren, Tor Heimdahl, Erik Riste, Gaute B. Iversen. ADRESSE: Refleks, Mesta as, Postboks 5133, 153 Moss Telefon: 5 2, E-post: refleks@mesta.no Redaksjonen ble avsluttet torsdag 17. januar 28. Layout: TRIKdesign, Trykk: Merkur Trykk, Opplag: MASKINVEDLIKEHOLD DRIFT (mnok) FRAVÆRSSKADER (antall) SYKEFRAVÆR (prosent)

3 4 Refleks 1 - Januar 28 Refleks 1 - Januar 28 5 ANLEGG ANLEGG Bygger vei og kunnskap Tall og fakta: Lengde firefelts motorvei Veibredde Sekundærveier 1 2 m 26,5 m 1 7 m Fjellsprenging 1 m 3 Graving inkl. grøfter 1 m november signerte Mesta kontrakten med Statens vegvesen om bygging av ny firefelts motorvei på E6 fra Hovinmoen til Dal nord for Gardermoen. Signeringen markerte starten på et prosjekt som skal sette standarden for hvordan anleggsprosjekter skal g jennomføres i Mesta. Overvannsrør Kummer VA-omlegginger Asfalt Rekkverk Lysstolper Viltg jerde 24 4 m 9 stk 9 stk 1 tonn 23 m 25 stk 25 5 m Årsverk 25 Foto: Gaute B. Iversen FRAMTIDSARENA E6-prosjektet nord for Gardermoen er definert som en framtidsarena. I dette ligger det at arbeidet som g jøres i prosjektet har stor overføringsverdi til andre prosjekter og resten av selskapet. Derfor vil prosjektet få stor oppmerksomhet internt, og følges tett med tekst og film g jennom prosjektperioden. Det som skal kjennetegne framtidsarenaen er: At prosjektet utvikles, støttes og drives riktig i forhold til prinsippene i Mesta produksjonssystem (MPS) At det er en arena som andre kan lære av At prosjektet er lønnsomt At måten det arbeides på bidrar til å oppfylle de åtte prinsippene i MPS Følgende er definert som suksesskriterier for prosjektet, og vil følges jevnlig i løpet av prosjektets levetid. Fornøyd kunde Forventningsavklaring er g jennomført og følges opp Kundens oppfatning av kundeopplevd kvalitet er klarlagt Frister for dokumentoversendelse overholdes Planlegging Framdriftsplaner overholdes og er oppdaterte Det g jennomføres som planlagt God og oppdatert informasjon til de som jobber på prosjektet Riktig vare leveres på rett sted, til rett tid Kvalitet Det foreligger kvalitetsplaner for alt arbeid Kunden får etterspurt dokumentasjon Antall feilrettinger Tid fra avvik oppdages til det er utbedret Lønnsomhet Økonomisk måloppnåelse Ramme-/prosjektavtaler følges Maskinvedlikehold utføres slik at alt er klart når arbeidet skal starte HMS Sikkerhet er innenfor kravene Sykefravær er innenfor kravene Planer for tilrettelagt arbeid foreligger Oppdaterte risikovurderinger Ytre miljø er ivaretatt Må spille sammen Om Mestas forventninger til prosjektet er store, så er ikke kundens forventninger mindre. Prosjektsjef Stein Fyksen i Statens vegvesen region øst har klare formeninger om hva som må være på plass for at de skal være fornøyde. Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no 7. desember 27 ble første spadetak på E6 Hovinmoen Dal tatt. Her fra venstre: Byggeleder Øyvind Holemark, Statens vegvesen, adm. direktør Kyrre Olaf Johansen i Mesta, prosjektsjef Stein Fyksen i Statens vegvesen og prosjektleder Jørn Reinsborg i Statens vegvesen. Prosjektsjef Stein Fyksen i Vegvesenet har høye forventninger til Mesta og prosjektet nord for Gardermoen. - Det viktigste arbeidet er det som nedlegges i starten av prosjektet. Det må g jøres et grundig arbeid i denne fasen med å identifisere de største utfordringene slik at vi har et felles ståsted. Å bli enig om hvordan kommunikasjonslinjene og samarbeidet skal fungere, er helt avg jørende for hvordan vi lykkes, sa Stein Fyksen under kontraktssigneringen. Fyksen mener det bør være unødvendig å ta opp forhold underveis som burde vært avklart i prosjektets startfase. Forventer kvalitet og framdrift Han forventer at Mesta leverer et produkt med den kvaliteten og framdriften som er beskrevet i kontrakten. - Vi kjenner Mesta som en stor og erfaren entreprenør, men samtidig er det områder også dere kan bli bedre på. Vi legger stor vekt på sikkerhet, både i prosjektet og for trafikantene. Ikke minst er vi opptatt av at dere leverer den dokumentasjonen vi forventer og er blitt enige om på forhånd, sier Fyksen. Foto: Gaute B. Iversen Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no Utbyggingen av parsellen Hovinmoen Dal er en del av den store utbyggingen av firefelts motorvei på E6 nordover fra Gardermoen i Akershus til Biri i Oppland. Mesta vant oppdraget med en anbudssum på 521 millioner kroner. Prosjektet startet opp i desember 27 og skal ferdigstilles i 29. Et prestisjeprosjekt Arbeidet med den nye E6-parsellen vil være svært synlig for omgivelsene, og det stilles strenge krav til trafikkavviklingen under anleggsarbeidet. E6-utbyggingen nord for Gardermoen er definert som en framtidsarena i Mesta. Det betyr at prosjektet skal være en utstillingsplass for hvordan anleggsprosjekter skal g jennomføres, og dermed sette standarden i selskapet. Prosjektet vil også vies stor oppmerksomhet internt i Mesta g jennom hele prosjektperioden. - Dette prosjektet skal sette standarden for hvordan vi løser framtidige prosjekter i Mesta. For oss er dette et prestisjeprosjekt som vil bli fulgt tett i våre interne kanaler, sier adm. direktør Kyrre Olaf Johansen i Mesta. En framtidsarena I tillegg til at det er lønnsomhet i prosjektet, skal framtidsarenaen være et prosjekt som andre skal lære av og høste erfaring fra. Mesta-direktør Kyrre Olaf Johansen understreker fem viktige kriterier for å lykkes med prosjektet. - Det er planlegging, kvalitet, lønnsomhet, HMS og ikke minst at kunden er fornøyd med samarbeidet og det vi leverer. Vi forutsetter at planleggingen er god, og da er det avg jørende at vi g jennomfører slik vi har planlagt. Da får vi resultater, vi unngår skader, leverer kvalitet og får en fornøyd kunde, sier Johansen. Planlegging og g jennomføring kritisk Ifølge prosjektleder Rune Morken på E6-prosjektet, er det ikke et teknisk komplisert prosjekt han skal lede fram til overleveringen i Det kritiske er at vi g jennomfører som vi har planlagt, sier Morken. Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no Arbeidet er godt i gang nord for Gardermoen i Akershus. Arealer som ikke er frig jort har forårsaket forsinkelser i starten, men ifølge prosjektleder Rune Morken er ikke dette kritisk for den videre framdriften. - Vi mangler tilgang til grunn et par steder, men arbeidet er i rute. De forsinkelsene vi har, forserer vi nå, sier Morken. Utfordringer Prosjektet har en byggetid på 2 måneder, noe som stiller store krav til framdriften. - Den største utfordringen er å g jennomføre som planlagt og å holde framdriften oppe. Hvis noe går galt, må vi sørge for å korrigere raskt og med de riktige tiltakene. I tillegg må vi selvfølgelig ha løpende dialog med oppdragsgiver underveis, sier Rune Morken. I tillegg til g jennomføring og framdrift, forteller Morken at en annen stor utfordring er å få på plass nok ressurser. - I et stort selskap som Mesta, som har flere store prosjekter gående samtidig, er det en utfordring å få på plass tilstrekkelig med ressurser fort nok. I tillegg er det krevende å rekruttere nok ledere til prosjektet, sier han. Informasjon avg jørende En forutsetning for å kunne levere god kvalitet og holde fremdriftsplanen, er at det er g jort godt arbeid med planleggingen av prosjektet. - Allerede i anbudsfasen startet vi planleggingen. Vi bruker mye tid på løpende planlegging. Nå jobber vi med å få på plass ukeplaner for arbeidet framover. I disse planene ligger det mye viktig informasjon. Vi må sørge for god informasjon til de som skal utføre en jobb på prosjektet. I tillegg vil jeg at alle etterspør informasjon og planer fra sin leder dersom de ikke har tilgang til dette, er Morkens oppfordring til de som jobber på prosjektet. Skal levere kvalitet Med utgangspunkt i kontrakten er det utarbeidet en kontraktsplan. Denne planen forholder kunden seg til g jennom hele prosjektperioden, og den beskriver hvordan prosjektet skal løses og når ting skal være ferdig. - Vi skal levere den kvaliteten som er beskrevet i kontrakten. Vi har en kvalitetsplan som skal hjelpe oss med å levere den kvaliteten som er bestilt, og vi avholder kvalitetsmøter med kunden hvor vi legger fram disse planene. Jeg er overbevist om vi skal greie å levere i henhold til kontrakt, avslutter Morken. Kontraktssum Konstruksjoner: Langsgående Overganger Kulverter Faunapassasjer 521 kroner 2 stk 5 stk 2 stk 2 stk Betong totalt m 3 Ferdigstillelse høsten 29 Prosjektleder: Rune Morken Rune Morken er Mestas prosjektleder for E6-parsellen Hovinmoen Dal. Foto: Gaute B. Iversen

4 Foto: Bo Mathisen 6 Refleks 1 - Januar 28 Refleks 1 - Januar 28 7 Lønnsomhet og kundefokus Fortsatt totalleverandør av sikker vei basert på de produktene som Drift, Anlegg, Asfalt- og materialproduksjon og Elektro leverer. Resultatforbedring, kvalitetsfokus og ikke minst kundefokus. Det er Mestas strategi i 28. Mesta er og skal fortsatt være landets mest foretrukne veientreprenør. Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no - Resultatforbedring og økt lønnsomhet er det viktigste overordnede målet for Mesta i 28. Samtidig skal vi fokusere på muligheter for produktivitetsforbedringer og kostnadsreduksjoner. For å oppnå dette er det avg jørende at alle kjenner situasjonen innenfor egen resultatenhet samt at god planlegging og g jennomføring i henhold til plan vektlegges. Prosjektene skal g jennomføres slik de er planlagt og det skal læres av eventuelle avvik slik at vi g jør det enda bedre neste gang, sier adm. direktør Kyrre Olaf Johansen. Kundefokus Inneværende år legges det spesielt vekt på Mestas kundebehandling. Mestas kunder skal utelukkende møtes på en profesjonell måte g jennom grunnleggende respekt, aktiv lytting, læring og g jensidig kompetanseoverføring fra Mestas side. - Det er ingen grunn til å være tilfreds med de tilbakemeldingene vi har fått fra kundene våre i kundeundersøkelsen. At flere kunder mener vi ikke har høy nok profesjonalitet, krever umiddelbare tiltak og evalueringer av hvordan vi opptrer i møtet med kundene, sier Johansen. Han legger til at alle skal bidra til å g jøre kundene enda bedre, dette innebærer blant annet at alle kontrakter skal g jennomføres med kundegaranti. Leverandørreduksjon For ytterligere å forbedre selskapets innkjøpsstyrke, skal antallet leverandører reduseres. Dette skal gi bedre kontroll, økt effektivitet og reduserte kostnader. Leverandørreduksjonen stiller samtidig krav til at inngåtte ramme- og innkjøpsavtaler overholdes. Mesta produksjonssystem Mesta produksjonssystem (MPS) er bærebjelke for måloppnåelse i 28. Prinsippene i MPS innebærer at alle vet hva kunden vil ha, at det alltid leveres riktig vare eller tjeneste, at alle alltid har noe å g jøre som skaper verdi eller fremdrift, at alle vet nøyaktig hva de skal g jøre, at alt er klart når arbeidet skal settes i gang, at det ikke sløses med ressurser, at en feil kun g jøres én gang og at det jobbes kontinuerlig med forbedring. - I alt det vi g jør skal vi ha et fokus på produktivitet, samt kvalitet, helse, miljø og sikkerhet, sier Kyrre Olaf Johansen. Johansen har forventninger til at Mesta ytterligere styrker sin rekrutteringsstyrke og omdømme i løpet av året, at ressursutnyttelsen er god og at bedriften fortsetter den oppløftende utviklingen innen HMS. Illustrasjon: TRIKdesign Økonomi Mål Marked Interne prosesser Læring og vekst N 28 Veikart 28 (kritiske suksessfaktorer) Utnytte innkjøpsstyrken Vinne de riktige kontraktene MESTA-MÅLESTOKK Bedre økonomisk styring Økt fokus på ledelse og styring Ledende veientreprenør med gode resultater, vekst og utvikling Øke produktivitet og lønnsomhet Utvikle kunderelasjonene Bedre g jennomføringsevne Styrke omdømme og rekrutteringsstyrke Motiverte og kompetente medarbeidere Fokus på sikkerhet og miljø Effektive informasjonssystemer Fokus Endringsvilje Helhetsansvar Ærlighet /HMS Skader oktober SKADE UTEN FRAVÆR SLAG MOT ØYE Drift vest distrikt Stavanger Skade: I forbindelse med betongarbeid fikk en ansatt et slag fra et armeringsjern mot et øye (brukte vernebriller). For sikkerhets skyld sendte legen ham til Haukeland sykehus. Skaden viste seg å ikke være alvorlig SKADE UTEN FRAVÆR SVEISEBLINDHET Anlegg vest Måløy Raudeberg Skade: En ansatt holdt på med å sveise monteringsplate på veghøvel. Han mistet sveisemaske på gulvet, og fortsatte å arbeide med skadet sveisemaske. Var senere til lege og fikk konstantert at han var sveiseblind. Hendelsen er gransket SKADE UTEN FRAVÆR KLEMT FINGER Drift nord distrikt Mosjøen Skade: Under etablering av midlertidig kjørebane over oppgravd stikkrennegrøft på Rv 12 i Rana, fikk en av arbeiderne klemt finger mellom bruelement og kassekarm på lastebil. Vedkommende måtte til lege for behandling og skaden ble sydd med 3-4 sting. Vedkommende er sjåfør og fortsatte i sin jobb etter legebesøket SKADE UTEN FRAVÆR TÅ UT AV LEDD Drift sørøst distrikt Kongsberg Skade: En ansatt klatret ned av en 512 bil m/stikkesetter. Høyre fot hektet seg fast i stigtrinn, benet fikk en vridning og en tå kom ut av ledd Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær ALVORLIG FORHOLD TILHENGER FALT AV MOBIL VERKSTEDVOGN Mobilt verksted Kongsberg Tilløp til skade: En tilhenger løsnet og falt av under kjøring. Tilhengeren traff autovernet i venstre kjørefelt, skiftet retning og krysset begge kjørefeltene før den stopper i grøften. Det var ingen møtende trafikk. Hendelsen er gransket ALVORLIG FORHOLD TAKELEMENT FALT NED Anlegg sør Kleivenetunnelen Tilløp til skade: En ansatt var nær ved å bli truffet da et takelement i Kleivenetunnelen i Drammen løsnet og falt ned. Mannen stod på en lift som passerte elementet. Arbeidstilsynet og politiet er informert, og vil ha kopi av vår interne granskningsrapport siden det ikke ble personskade ALVORLIG FORHOLD KORTSLUTNING Elektro prosjekt Sjursøya Tilløp til skade: Ved spenningssetting av hovedtavlen ble det utløst en kortslutning i inntaksfeltet i hovedtavlen. Kortslutningen skjedde umiddelbart ved spenningssetting. Det var tre personer inne i rommet da kortslutningen oppsto. Ingen personer kom til skade. De evakuerte rommet umiddelbart. Det oppsto sterk røykutvikling uten direkte tilløp til brann. En person som jobbet med kjerneboring utenfor bygget fikk et mindre støt.

5 8 Refleks 1 - Januar 28 Refleks 1 - Januar Refleks 1 - Januar 28 Kjøper geomatikkselskap Mesta kan bringe Geo Survey videre Da Hans Martin Gravdal, som g jennom selskapet Cinus as eide Geo Survey skulle selge, var det viktig at det var en kjøper som kunne bringe selskapet videre. - Mesta er en slik kjøper. De er allerede i bransjen og kjøpet vil skape et sterkt fagmiljø, sier han. Hans Martin Gravdal, selger av Geo Survey as. Foto: Gaute B. Iversen Mesta har inngått en avtale om kjøp av aksjene i Geo Survey as. Gjennom kjøpet vil den totale geomatikk-kompetansen i selskapet bestå av nær 1 medarbeidere. Dette g jør Mesta til har et inngått ledende en miljø avtale innen om geomatikk kjøp av aksjene i Norge. i Geo Survey as. Gjennom kjøpet vil den totale geomatikk-kompetansen i selskapet bestå av nær 1 medarbeidere. Dette g jør Grunde Mesta Fredriksen til grunde.fredriksen@mesta.no et ledende miljø innen geomatikk i Norge. Bare en juridisk og finansiell g jennomgang (due diligence) g jenstår før Mesta formelt Grunde Fredriksen kjøper Geo grunde.fredriksen@mesta.no Survey as. Etter planen g jennomføres kjøpet med virkning fra 1. februar. Bare - Mesta en juridisk har fra og før finansiell høy geomatikk-kompetanse g jennomgang (due diligence) innen vei. g jenstår Geo Survey før Mesta vil tilføre oss formelt geomatikk-kompetanse kjøper Geo Survey as. innen Etter både planen anlegg, g jennomføres offshore, industri kjøpet med og bygg, virkning samtidig fra som 1. februar. Geo Survey besitter ny og avansert teknologi. Gjennom dette skaper vi et betydelig - Mesta vekstgrunnlag har fra før høy innen geomatikk-kompetanse tjenesten geomatikk, innen sier vei. Geo Survey vil tilføre adm. oss geomatikk-kompetanse direktør Kyrre Olaf Johansen innen både i Mesta. anlegg, offshore, industri og bygg, samtidig som Kjøpet Geo Survey av Geo besitter Survey bidrar ny og også avansert til at teknologi. Mesta totalt Gjennom sett dette framstår skaper med vi en et enda sterkere betydelig kompetanseprofil vekstgrunnlag innen enn tjenesten i dag. Geo geomatikk, Survey blir sier videreført som eget selskap, og adm. skal direktør drives Kyrre som i dag. Olaf Mesta Johansen har i et Mesta. langsiktig perspektiv på investeringen. - Kjøpet Geo Survey av Geo tjener Survey gode bidrar penger også i til dag at fordi Mesta selskapet totalt sett driver framstår forretningsmessig med en enda sunt sterkere og har kompetanseprofil dyktige medarbeidere enn i dag. som Geo får Survey det til. blir Inntil videreført har som vi derfor eget selskap, ingen planer og skal om drives å endre som på i dag. dette, Mesta sier har Johansen et langsiktig og legger perspektiv til at han på ønsker investeringen. at de som er i Geo - Survey Geo Survey i dag tjener fortsetter gode og penger bidrar i dag til å fordi utvikle selskapet driver videre forretningsmessig med Mesta som ny sunt eier. og har dyktige medarbeidere som får det til. Inntil videre har vi derfor ingen planer Mesta om overtar å endre et på selskap dette, sier med Johansen lang og og god legger historie; til at selskapet han ønsker har at vært de som en er ledende i Geo Survey leverandør i dag fortsetter innen geomatikk og bidrar i mer til å enn utvikle 5 år. selskapet Innen geomatikk videre med har Mesta Geo som Survey ny eier. kompetanse som er både spiss og bred, slik skaper oppkjøpet tilgang på økt kompetanse Mesta overtar og kapasitet. selskap med en lang og god historie; selskapet har vært en ledende leverandør innen geomatikk i mer enn 5 år. Innen geomatikk har Geo - Survey Hvordan kompetanse vil oppkjøpet som er påvirke både spiss geomatikerne og bred, slik i Mesta? skaper oppkjøpet tilgang på økt - kompetanse De vil merke og det kapasitet. ved at Mesta får tilført kapasitet innen geomatikk, noe det er knapphet på i dag. Kompetansen Geo Survey innehar gir muligheter for større faglig utvikling - Hvordan i geomatikk-miljøet vil oppkjøpet påvirke i Mesta. geomatikerne Vi ønsker et i tett Mesta? samarbeid mellom Mesta og Geo - De Survey, vil merke men det dette ved at samarbeidet Mesta får tilført skal foregå kapasitet på kommersielle innen geomatikk, betingelser, noe det sier Johansen. knapphet på i dag. Kompetansen Geo Survey innehar gir muligheter for større faglig utvikling i geomatikk-miljøet i Mesta. Vi ønsker et tett samarbeid mellom Mesta og - Geo Er Survey, det aktuelt men dette å overføre samarbeidet Mestas skal geomatikere foregå på kommersielle til Geo Survey? betingelser, sier - Johansen. Det er ikke aktuelt per i dag. Det kan godt være at dette vil være fornuftig i framtiden, men inntil videre fortsetter Mestas geomatikere i Mesta, og Geo Surveys - Er det geomatikere aktuelt å overføre i Geo Survey. Mestas geomatikere til Geo Survey? - Det er ikke aktuelt per i dag. Det kan godt være at dette vil være fornuftig - i framtiden, Hva kan Mesta men inntil tilføre videre Geo fortsetter Survey? Mestas geomatikere i Mesta, og Geo - Surveys Først og geomatikere fremst vil Mesta i Geo Survey. skape et robust faglig fundament for vekst i begge selskapene. Mesta og Geo Survey vil representere et faglig tyngdepunkt innen geomatikk - Hva kan Mesta i Norge. tilføre Dette Geo representerer Survey? utelukkende muligheter til glede for både kundene - Først og våre fremst og de vil som Mesta arbeider skape i et disse robust miljøene, faglig sier fundament Johansen. for vekst i begge Kyrre Olaf Johansen vil ikke utelukke enda flere oppkjøp i årene som kommer. - Mesta har vekstambisjoner og vi ønsker å utvikle virksomheten vår ytterligere, både når det g jelder eksisterende virksomhet og det antall produkter og tjenester vi selskapene. vil tilby. Mesta har og svært Geo Survey gode forutsetninger vil representere til et å vokse, faglig og tyngdepunkt dette skal innen vi benytte oss geomatikk av. For i Mesta Norge. representerer Dette representerer kjøpet av utelukkende Geo Survey muligheter en milepæl. til Etter glede å for ha både vært gkundene jennom våre en omfattende og som arbeider etablerings- i disse miljøene, sier Johansen. og Kyrre omstillingsperiode, Olaf Johansen markerer vil ikke utelukke enda flere oppkjøp i årene som kommer. kjøpet - Mesta av Geo har Survey vekstambisjoner starten på og en vi ønsker å utvikle virksomheten vår ytterligere, vekststrategi både når det gi jelder bedriften, eksisterende sier Kyrre virksomhet og det antall produkter og tjenester Olaf vi vil Johansen. tilby. Mesta Han har understreker svært gode forutsetninger til å vokse, og dette skal vi benytte at oss strategien av. For Mesta som representerer er lagt i Mestas kjøpet av Geo Survey en milepæl. Etter å ha vært eksisterende g jennom en omfattende virksomhet etablerings- ligger fast. og omstillingsperiode, markerer kjøpet av Geo Survey starten på en vekststrategi i bedriften, sier Kyrre Olaf Johansen. Han understreker at strategien som er lagt i Mestas eksisterende virksomhet ligger fast. Adm. direktør i Mesta, Kyrre Dette er Geo Survey Olaf Johansen. Dette er Geo Survey Geo Survey er et av Norges ledende firmaer innen geomatikk og har over 5 års erfaring. Geo Selskapet Survey er er en et totalleverandør av Norges ledende av geomatikk-tjenester firmaer innen geomatikk til privat og har offentlig over 5 sektor. års erfaring. Selskapet er har en i overkant totalleverandør av 3 ansatte, av geomatikk-tjenester fordelt på hovedkontoret til privat og i Oslo offentlig og avdeling sektor. i Bergen. Selskapet Geo Survey har utfører i overkant oppdrag av 3 innen ansatte, offshore, fordelt industri, på hovedkontoret byggi og Oslo anleggsbransjen. og en avdeling i Bergen. Geo Survey utfører har en stor oppdrag instrumentpark innen offshore, og ligger industri, langt bygg- framme og anleggsbransjen. i bruk av ny teknologi. Geo Selskapet Survey omsatte har en stor for 24,5 instrumentpark mill kr i 26 og og ligger ledes langt av framme i Halvor bruk av Holvik. ny teknologi. Selskapet omsatte for 24,5 mill kr i 26 og ledes av Halvor Holvik. Her finner du mer informasjon om Geo Survey: Foto: Bo Mathisen Foto: Mesta Foto: Mesta Egentlig hadde ikke Hans Martin Gravdal tenkt å selge Geo Survey, et selskap han har eid siden årtusenskiftet. Men hans andre forretningsengasjementer krevde så mye av ham at han så seg nødt til å selge. - Jeg hadde ikke tid til å ha nok fokus på Geo Survey. Derfor er det best for selskapet at det får en eier som har fokus og kan videreutvikle selskapet, sier Gravdal til Refleks. Teknisk langt framme Han sier at Geo Survey er et selskap som er langt framme teknisk og har en kompetanse svært få selskaper sitter med i Norge. Gravdal trekker fram selskapets størrelse, at det er frittstående og det teknologiske forspranget som de største fortrinnene Spørsmål og svar om oppkjøpet OM OPPKJØPET Hvorfor kjøper Mesta Geo Survey? Mestas ambisjon er å være en ledende aktør innen geomatikk. Ved oppkjøpet av Geo Survey får Mesta tilgang til både ny kompetanse og økt kapasitet. Kjøpet gir både Mesta og Geo Survey muligheter for vekst innenfor nåværende og nye markeder for geomatikk. Er det aktuelt å fusjonere Geo Survey inn i Mesta? Nei, Geo Survey blir videreført som eget selskap. Hva skal Geo Survey hete etter eierskiftet? Navnet på selskapet blir videreført. Hvem skal lede Geo Survey? Mesta ønsker at dagens ledelse og de øvrige ansatte i Geo Survey fortsetter selv om selskapet får nye eiere. Hvem skal sitte i styret i Geo Survey etter eierskiftet? Det vil bli bestemt på Generalforsamling som vil bli avholdt rundt 1. februar. Vil Geo Survey endre retning og strategi som følge av oppkjøpet? Nei, Geo Survey vil fortsette med sine produkter i sine eksisterende markeder. Framover ønsker den nye eieren at selskapet skal utvikle seg ytterligere ved å tilby nye produkter og gå inn i nye markeder. til Geo Survey. - Det er et selskap som har vært flinke til å ta i bruk høyteknologiske løsninger for å løse oppgavene. Blant annet er det blant de første som tar i bruk laserscanning for oppmåling, forteller han. Ved hjelp av laser kan man scanne nær sagt hva som helst og få oppmålinger med hundredels millimeters nøyaktighet. Laserscanning kan for eksempel brukes til måle opp en fjellvegg. Deretter kan fjellveggen studeres i en tredimensjonell modell på en datamaskin. - For eksempel kan en fjellvegg måles før og etter sprengning. Da vil man kunne få en helt nøyaktig beregning av massen, sier han. Bare begynnelsen - I dag brukes laserscanning på mange forskjellige områder. Man kan også Hvordan vil oppkjøpet påvirke geomatikerne i Mesta? De vil merke det ved at Mesta får tilført kapasitet innen geomatikk, noe det er knapphet på i dag. Den høye kompetansen Geo Survey besitter gir muligheter til større faglig utvikling. Er det aktuelt å overføre geomatikere i Mesta til Geo Survey? Det er ikke aktuelt per i dag. På et senere tidspunkt kan det bli aktuelt å vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å overføre geomatikkvirksomhet i Mesta til Geo Survey, eller om det er mest hensiktsmessig at den blir i Mesta. Kjøper Mesta alle aksjene i Geo Survey? Ja, Mesta kjøper alle aksjene i Geo Survey. scanne fra fly eller helikopter og få en nøyaktighet som ikke var mulig tidligere, forteller han. Laserscanning er relativt nytt, og Gravdal mener bruksområdene vil bli stadig mer utvidet etter hvert som teknologien utvikler seg. Det er på dette området han ser at Geo Survey har sitt kanskje største fortrinn. - Det er et økt behov for nøyaktig oppmåling i industri, bygg, anlegg, offshore og under vann. At Geo Survey er blant de første til å lære seg og bruke laserscanning gir store muligheter i årene framover, mener Gravdal. Allerede har selskapet fått oppdrag de ikke ville fått på grunn av kompetansen de har på slik scanning. Blant annet er det store muligheter for oppdrag utenlands, noe Geo Survey ikke har g jort på grunn av kapasitetsbegrensninger. Når blir oppkjøpet g jennomført? Partene er enige om betingelsene og det som nå g jenstår er en juridisk og finansiell g jennomgang (due diligence) av Geo Survey. Hvis det ikke oppstår uforutsette forhold, blir oppkjøpet g jennomført rundt 1. februar. Hva slags kompetanse er det Geo Survey besitter som Mesta ikke har? Mesta har god geomatikk-kompetanse innen vei. Geo Survey har kompetanse innen offshore, industri og bygg, og er langt framme i å ta i bruk ny teknologi. Hva kan Mesta tilføre Geo Survey? Mesta vil være en industriell eier med ressurser og vilje til å utvikle Geo Survey videre med et langsiktig perspektiv. Stort miljø Gravdal ser mange muligheter for Geo Survey og geomatikkmiljøet i Mesta ved oppkjøpet. - For Mesta sin del er det naturligvis tilgang på både økt kapasitet og den kompetansen Geo Survey har, men det er også viktig for Geo Survey at Mesta er en finansiell sterk eier som kan videreføre satsingen på teknologi, sier Gravdal Han sier det føles bedre å selge selskapet til en kjøper som er interessert i å videreutvikle og bygge opp et sterkt fagmiljø i stedet for å selge til en finansiell eier som egenlig driver i en annen bransje. - Jeg tror nok også at Geo Survey kan bidra med løsninger på oppmåling og GPS-teknologi som kan være med på å bedre Mestas drift, sier han. Hvordan er den økonomiske situasjonen til Geo Survey? Geo Survey er et selskap med god lønnsomhet. Av en omsetning på 24,5 millioner kroner i 26, oppnådde selskapet et driftsresultat på 2 millioner kroner. Er oppkjøpet godkjent av Konkurransetilsynet? Saken vil bli meldt til Konkurransetilsynet når oppkjøpet er g jennomført. Ut fra markedsforholdene er det ingen ting som tilsier at Konkurransetilsynet vil ha innvendinger mot oppkjøpet. OM LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR Hva skjer med lønns- og pensjonsrettighetene til de ansatte i Geo Survey? Disse ligger fast og endres ikke som følge av eierskiftet. Forventer dere overtallighet i Geo Survey eller blant geomatikerene i Mesta som følge av oppkjøpet? Nei, tvert imot. Mesta ønsker å vokse innen geomatikk og håper å kunne øke antallet ansatte. Får de ansatte i Geo Survey og geomatikerene i Mesta nye arbeidssteder som følge av oppkjøpet? Nei, dette påvirkes ikke av oppkjøpet. Vil de ansatte i Geo Survey og geomatikerene i Mesta få andre arbeidsoppgaver som følge av oppkjøpet? Nei, disse påvirkes ikke av oppkjøpet.

6 1 Refleks 1 - Januar 28 Refleks 1 - Januar ANLEGG ANLEGG Trangt på Vintertun Lars Harald Nordnes. Christopher Constantinides. Torstein Halleraker. Helge Fristad. Asbjørn Grønstad. Steinar Tandrevoll. Alle fotos: Gaute B. Iversen Kort byggetid, tøffe forhold og en trang anleggsplass har skapt ufordringer for Mesta i utbyggingen av E134, på Vintertun noen mil sør for Odda i Hordaland. - Men vi greier planene og er nesten i rute i forhold til kalkylene, sier prosjektleder Lars Harald Nordnes. Bjørnar Alme g jør de siste småarbeidene ved et brokar før elven føres inn under broen. Vintertun 3 2 meter vei, delvis i eksisterende trasé 1 2 meter bygdeveier 9 meter tunnel med portaler Fem bruer støpt på stedet, hvorav en i spennarmering 1 4 kubikkmeter betong Det er sprengt 13 kubikkmeter 11 tonn asfalt 4 kubikkmeter andre masser 9 kvadratmeter plastring av og omlegging av elveløp 3 6 meter rekkverk 1 95 kvadratmeter murer av naturstein 74 millioner kroner Mange hundre meter over havet kommer vinteren tidlig. I slutten av oktober er det tett snødriv over det tre kilometer lange anlegget. - Bare vinteren holder seg unna noen uker til så får vi lagt asfalt før vinteren, sier prosjektleder Lars Harald Nordnes. Bare noen uker senere viser termometeret 12 blå grader, noe som g jør det umulig å asfaltere. Men så kommer det noen dager med mildvær. - Vi rakk å få to lag asfalt på veien før vinteren satte inn for fult. Nå må vi vente med slitelaget til våren. Da kommer også veimerkingen og litt pussing langs veien, forteller Nordnes. Etter kalkyle Utbyggingen av E134 er fortsettelsen av byggingen av Rullestadtunnelen som sto ferdig for noen år siden. Tunnelen fjernet et mareritt av en vei, særlig for trailere og tungtransport. - Den store utfordringen på denne utbyggingen er en veldig knapp tidsramme. Fra start til overtagelse var det planlagt bare 12 måneder. I tillegg kommer værforholdene som g jør at vi har hatt knappe marginer her oppe, forteller Nordnes. Den nye veien bygges i delvis eksisterende trasé, men det er også bygd nye bruer og laget nye skjæringer. I en hektisk byggeperiode har samtidig veien vært åpen for trafikk og en elv med stor vannføring har skapt problemer når den har gått over breddene. - Flere steder langs anlegget er det veldig trangt. Vi har ikke hatt noe tilleggsareal å spille på i trafikkavviklingen, noe som har g jort det til en stor utfordring. På det meste har 56 mennesker vært i sving, hvorav halvparten har vært Mesta-ansatte. I begynnelsen av desember var det bare 16 stykker ig jen som drev med plastring av elveleier. Anlegget er over 9 prosent overtatt av Statens vegvesen, resten må vente til våren ig jen g jør forholdene egnet. - Det ser ut til at vi skal greie å holde kalkylen sånn noenlunde. Akkurat nå er vi i diskusjon med byggherren om tillegg og utsettelse, men det er uansett ikke snakk om så store penger at vi taper penger på anlegget, sier Nordnes. HMS-sprekk Den største sprekken i regnskapet kom på grunn av en fjellskjæring som var usikker. - Vi turte rett og slett ikke å la folkene våre jobbe under fjellet. Det var fare for at det skulle falle ned steiner. Derfor måtte vi få et fjellsikringslag hit for å g jøre det sikkert. Det kostet nærmere én million kroner, men heller det enn at noen får stein i hodet, sier han. Det sterke fokuset på HMS har båret frukter. Selv om det er registrert mange uønskede hendelser, de fleste knyttet til trafikk langs anlegget, er det ikke én eneste skade i anleggsperioden. Verken med eller uten fravær. - Når vi likevel greier å holde budsjettene så godt som vi g jør er det fordi vi har brukt mye tid på å detaljplanlegge alt som skal g jøres. Særlig har vi sett på hvor store ressurser som er beregnet på de forskjellige oppgavene, spesielt på betong. Det har g jort at vi faktisk har brukt mindre på betong enn det var forutsatt i beregningene, forteller Nordnes. Er det beregnet to mann på en oppgave, blir det ikke satt på flere ressurser. Nordnes mener det ikke går raskere med flere folk og at dette egentlig bare fører til økte kostnader. Dårlig utstyr I starten av byggeperioden slet han med borerigger som brøt sammen og forsinket framdriften. På det meste var det tre borerigger på anlegget. - Men av de tre riggene var det til enhver tid minst én som ikke virket. At vi har en produksjon på 7 prosent på tre rigger betyr selvfølgelig en del for progresjonen, sier han. At riggene ikke fungerte førte til at sprengninger ble utsatt, noe som gir ringvirkninger g jennom hele anleggsperioden. - Her har vi en jobb å g jøre. Det koster Mesta utrolig mye at utstyret ikke fungerer. Når man leier inn utstyr skal det fungere, vi skal ikke slite med dette ute på anlegget, sier han. Geir Gudmestad og Lars Harald Nordnes sjekker arbeidet ute på anlegget. - Den store utfordringen på denne utbyggingen er en veldig knapp tidsramme. Fra start til overtagelse var det planlagt bare 12 måneder. I tillegg kommer tøffe værforhold som g jør at vi har hatt knappe marginer her oppe, sier Nordnes. Det er lite tilleggsareal å jobbe med langs anlegget på Vintertun. Høye fjellskrenter på begge sider av veien g jør arbeidet og trafikkavviklingen til en stor utfordring.

7 12 Refleks 1 - Januar 28 Refleks 1 - Januar DRIFT Knut Bakken begynte som driftsingeniør i Oslo etter at han var ferdig med trainee-perioden. - Jeg må nok innrømme at jeg trives bedre ute i linja enn på kontor på Lysaker, sier han. Betongtavlen 27 til Sohlbergplassen Foto: Gaute B. Iversen Trainee i felt Etter to år som trainee i Mesta, gikk Knut Bakken rett inn i jobben som driftsingeniør i Oslo. - Jeg trives med å bygge ting, og liker å være ute. I denne jobben får jeg g jort begge deler, sier Bakken. Veien til jobben som driftsingeniør i Oslo var ikke spesielt kronglete for Knut Bakken, men heller uvanlig. Da han var ferdig med sin to år lange traineeperiode i Mesta våren 27 gikk han rett over i jobben i Oslo. Her driver han mindre anlegg som bygging av fortau, sykkelveier og kryss - Jeg hadde tidlig bestemt meg for at jeg skulle gå på UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap) på Ås, men på videregående gikk jeg landbrukslinje, sier Knut Bakken. Han er oppvokst på gård, så interessen for maskiner og landbruk ble vekket tidlig. Men uten odel måtte han se seg om etter andre karrierer enn å fortsette gårdsdriften. Landbruksskolen ga ham generell studiekompetanse, så veien gikk videre til Høyskolen i Hedmark hvor han studerte landbruksteknologi. - Deretter ble det en mastergrad i byggeteknikk og arkitektur ved UMB. Jeg er interessert i bygg og teknikk. På UMB fikk jeg brukt både matten, analysen og de kreative delene av hjernen, forteller han. Første jobben Da han var ferdig med masteroppgaven begynte han å søke på trainee-stillinger. Særlig var han interessert i en stilling i et entreprenørselskap. - Å være trainee er allsidig og jeg var ikke klar for å sette meg ned på et kontor og kun drive med prosjektering av bygg. Jeg trives godt med å være ute og ville komme meg ut litt, sier han. Mesta var ett av selskapene han søkte jobb i. Fra Mesta ringte og lurte på om han var interessert i et intervju, gikk det noen intervjurunder og tester før han ble ansatt. - Fra før kjente jeg ikke så mye til Mesta, men førsteinntrykket var veldig godt. Det som tente meg var at jeg ville få erfaring på tvers i organisasjonen og at jeg ville få muligheten til oppfølging av ledere i bedriften, forteller han. Liker å være ute Han forteller om en traineeperiode hvor alt var nytt og ukjent i starten. til han mot slutten fungerte som anleggsleder på et lite anlegg i Trondheim. - Jeg har lagt vekt på å være mye ute blant gutta. Jeg er praktisk anlagt og liker å skape ting. På slutten av perioden var jeg med på å bygge en midtdeler i nærheten av hjemtraktene mine. Jeg blir litt stolt når jeg passerer noe jeg har vært med på å skape, sier han. Og legger til at det generelt er en god og avslappet stemning ute blant folkene på veien. - Jeg må nok innrømme at jeg som praktiker trives bedre ute i linja enn på Lysaker. Men en av de tingene jeg satte pris på som trainee er at jeg fikk være ny i bedriften, og at jeg fikk være ny så lenge. Det å få lov til å stille dumme spørsmål. Det er utrolig lærerikt, så det har jeg fortsatt med, sier han. Åpne armer Som trainee i Mesta har han vært utplassert på fire steder. - Vi ble tatt i mot med åpne armer overalt i organisasjonen. Jeg har aldri fått nei til å ta på meg en utfordring. Ordningen med en mentor har også vært veldig nyttig, sier Bakken. Alle traineer i Mesta får en mentor som følger dem g jennom den to år lange perioden. For Bakken var det regiondirektør Harald Rostad som fungerte som mentor. - Å ha en mentor har gitt meg mye. En av de tingene jeg fikk ut av det er enda bedre selvtillit. At jeg hadde noe å bidra med, selv om jeg var ny i bedriften ble tydeligere etter møtene med mentor, forteller han. Gledet seg Som driftsingeniør i et lag uten funksjonskontrakt er hverdagene fylt av arbeid med mindre anlegg og ombygginger. - Da jeg var ferdig som trainee gledet jeg meg til å komme i gang med jobben. Det var godt å vite at dette er den jobben jeg skal ha i overskuelig tid. Nå kan jeg planlegge og jobbe med forbedringer på en helt annen måte. Det er et mer langsiktig perspektiv på det jeg skal g jøre, sier han. En av de store utfordringene er å få nok tid til å planlegge og å drive forbedringer. Knapphet på ledere g jør dette til et savn i hverdagen. - Vi må ha flere folk. Slik det er nå er aktivitetsnivået egentlig for høyt i forhold til hva vi har kapasitet til. Vi får det til, men det gir mindre rom for å planlegge å høste erfaringer enn jeg skulle ønske meg, avslutter han. Utmerkelsen Betongtavlen 27 er tildelt Sohlbergplassen for fremragende byggekunst i betong. Mesta var hovedentreprenør for prosjektet. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Dette er vakker arkitektur. Arkitektens konsept for materialbruk, detaljering og g jennomføring er overraskende, men velvalgt. Når entreprenør og utførende i tillegg har g jort en god jobb blir resultatet vellykket. Sohlbergplassen motbeviser forestillingen om at betong Sohlbergplassen Byggherre: Statens vegvesen Arkitekt: Carl-Viggo Hølmebakk Rådgivende ingeniør bygg: Dr.techn. Kristoffer Apeland AS Hovedentreprenør: Mesta AS Underentreprenør stålkjernefundamenter: Båsum Boring Trøndelag AS Underentreprenør forskaling og betongarbeid: Byggmester John Klævahaugen AS Juryen besto av: Sivilingeniør Ivar Måge, tidl. Veidekke ASA (formann) Sivilingeniør Bernt Jakobsen, COWI AS Sivilingeniør Ole Krokstrand, byggutengrenser.no Sivilarkitekt MNAL Ingerid J. Helseth, Rede Arkitekter AS Sivilarkitekt MNAL Helge Solberg, Inst. for byggekunst, NTNU er et teknisk, kaldt, hardt og dødt materiale. Betongen her oppleves som levende, organisk myk, varm og vakker, heter det i juryens begrunnelse. Sohlbergplassen ligger langs riksvei 27 i Atnadalen i Stor-Elvdal kommune i Hedmark og er en del av prosjektet turistveg Rondane. Utsikten fra plattformen er den samme som kunstneren Harald Sohlberg hadde da han malte sitt berømte bilde Vinternatt i Rondane. - Det er veldig hyggelig at Sohlbergplassen får denne oppmerksomheten. Det var et spennende og utfordrende prosjekt med høy vanskelighetsgrad. Sammen med byggherre, arkitekt, rådgivende ingeniører, egne ansatte og ikke minst våre underentreprenører har Mesta levert en unik rasteplass, som blir lagt merke til både her i Norge og internasjonalt, sier distriktssjef i Mesta, Odd Kristian Aas. Ved tildelingen av utmerkelsen i Bergen 17. oktober, ble det delt ut diplomer til byggherre, rådgivende ingeniør, arkitekter og entreprenør. I tillegg vil det bli laget en bronsetavle for montering på byggverket. Betongtavlen Dette er en utmerkelse som gis byggverk i Norge, på fastlandet, i kystfarvann eller på kontinentalsokkelen, hvor betong er anvendt på en estetisk og teknisk fremragende måte. Betongtavlen ble instituert etter initiativ fra sivilingeniør Svein Thaulow, som var en drivende kraft i opplysningsarbeidet om betong som materiale, og levende opptatt av at det ble anvendt på best mulig måte. Sohlbergplassen ligger langs riksvei 27 og fra plattformen har man samme utsikt som kunstneren Harald Sohlberg hadde da han malte Vinternatt i Rondane. Alle fotos: Ole Krokstrand

8 14 Refleks 1 - Januar 28 Refleks 1 - Januar ELEKTRO Alle fotos: Gaute B. Iversen Bruker systemet - Vi har tilpasset oss systemene i stedet for å bruke tid på å tilpasse systemene, sier Reidar Hauge, prosjektleder i Elektro i Røldal. Hver måned leverer laget hans et solid dekningsbidrag. Elektro er ett år som eget virksomhetsområde. I Røldal har prosjektleder Reidar Hauge og hans syv menn hatt god fart hele tiden og leverer hver måned et solid dekningsbidrag. Bidraget er blant de aller beste i Elektro. - Vi g jør det bra økonomisk fordi vi er gode til å planlegge, har dyktige fagfolk og full fokus på økonomien i de ulike oppdragene. Vårt område innebærer mange timer kjøring fra den ene enden til den andre. Da er det viktig å sørge for at vi utfører flere jobber samtidig. Planlegging er helt nødvendig for å få gode økonomiske resultater, sier Hauge. To personer er stasjonert i Stavanger, én holder til på Stord mens de fire siste har sitt arbeidssted på Røldal. - Vi har ikke så mange store oppdrag, men vi sørger for at det er god lønnsomhet i de småoppdragene vi har, sier Reidar Hauge. Sammen med Elektro i Bergen drifter han to funksjonskontrakter og fyller på med tilleggsjobber og småoppdrag. Tilpasser seg systemet Laget har aktivt tatt i bruk de systemene som finnes i Mesta. Særlig er Tempus et viktig verktøy for å holde orden på timene og kunne fakturere riktig til kundene. - Vi har bestemt oss for at vi skal utnytte systemene maksimalt og tilpasse oss dem. Det tror jeg er mer fornuftig enn å klage på at systemene ikke fungerer eller er for dårlige. For oss, som bare er syv personer, fungerer det helt ypperlig, sier Hauge. Det er bas Torleif Fjæra som har ansvaret for å følge opp bruken av Tempus. Arbeiderne går på Tempus regelverk 18, (frivillig innarbeid) og styrer mer eller mindre arbeidstiden sin selv og bruker Tempus aktivt. På den måten kan Hauge ha full kontroll på tidsbruken. - Jeg kan ikke kaste bort tiden på å irritere meg over systemene. Er det bestemt at de skal brukes, så er vi lojale selv om vi kommer med innspill til forbedringer av de ulike systemene vi har i Mesta. Ved hjelp av Tempus har vi full oversikt over medgått tid på de forskjellige oppgavene og arbeidene. Først da kan vi fakturere riktig til kunden, sier han. Han benytter også rapporter fra Tempus som bilag til faktura og har gode historiske data på oppdrag. Noe som har vist seg nyttig ved flere anledninger. Han sier at det også er viktig at alle i laget forstår logikken og bruken av systemene. I Røldal skjer nesten alt elektronisk. - De fleste har enten tilgang til å generere nye ordrer, eller be en kollega via telefon om et nytt ordrenummer også videre. Det er besluttet at vi skal gå over til Anprod 8 vedrørende småordrer, dette satser vi på å få g jort i løpet av første halvår 28. Her må vi gå rolig fram slik at vi ikke mister kontrollen, legger han til. Tilleggsarbeider Forretningsforståelsen blant arbeiderne ute er viktig for å få lønnsomhet, og elektromedarbeiderne i Røldal er flinke til å levere riktig. - Vi g jør det vi skal g jøre i henhold til funksjonskontraktene, men heller ikke mer. Ofte oppdager vi ting når vi er ute på rutinearbeid som vi presenterer for byggherren og samtidig kommer med forslag til endringer eller nye løsninger, sier Hauge. Som regel får de også jobbene de foreslår utført. Suksessfaktoren ligger i å planlegge disse tilleggsjobbene så godt at de utføres på samme reise som andre jobber. Da klarer vi å holde kostnadene nede og byggherren blir fornøyd. - Skal vi g jøre en jobb i den ene enden av vårt område kan vi like g jerne g jennomføre kontraktsforpliktelser og ettersyn samtidig. Da blir det butikk, sier han. Hauge føler han har gode relasjoner til byggherren. - Det er viktig. Tillitt bygges over tid, men det kan likevel bli varmt på byggemøter, smiler han. Smart hjelpemiddel En annen fordel laget har, er at de har gått til anskaffelse av en liftbil som det ikke finnes mange av. - Dette er ikke en vanlig liftbil, men en liten lastebil med påmontert sakselift. Den er satt sammen i Danmark og har alle godkjenninger som skal til. Dette er en maskin vi er helt avhengig av at fungerer til en hver tid. I vårt område er det ingen som kan tilby en slik maskin. Vi har blant annet fått gode oppdrag i privatmarkedet på grunn av denne bilen. Noen ganger leier vi ut bilen med fører, men hovedsakelig utfører vi også jobben som skal g jøres, sier han. Resultatlønn er også viktig for å skape motivasjon og pågangsmot. De ansatte i laget er levende opptatt av hvordan de ligger an i forhold til budsjetter. - De får et helt annet forhold til økonomien i oppgavene. Det største problemet er imidlertid å skaffe de riktige folkene. Det har vært litt utskiftninger, og vi bruker mye tid på å få tak i nye folk som passer inn, sier Hauge. I et lite miljø er det ekstra viktig at alle går overens og at de drar i samme retning. Små konflikter kan få store utslag på resultatet. - Før det første må det være takhøyde, og så må vi lufte ut ting så fort de oppstår. Vi strekker oss langt for å beholde de folkene vi har. Vi hadde ikke hatt de resultatene vi har om det ikke hadde vært dyktige folk i laget, mener Hauge. Reidar Hauge, prosjektleder i Elektro i Røldal, sier at de ansatte får et helt annet forhold til lønnsomheten når de får resultatlønn. - Det største problemet er å skaffe de riktige folkene, sier Hauge. Alle skal bruke Mesta-tøy Fortsatt er det dessverre ikke uvanlig å se Mesta-ansatte bruke tøy merket med Statens vegvesen. - Tøy uten Mesta-logo skal kastes, sier Ingrid T. Tjøsvold, regiondirektør i Drift vest. Ved nyttår gikk Mesta inn i sitt sjette år som et konkurranseutsatt, kommersielt selskap atskilt fra Vegvesenet. Likevel er det fortsatt ikke uvanlig å se ansatte bruke tøy merket med logoen til Statens vegvesen. - Det er ingen gode grunner for å bruke annet tøy enn Mestas godkjente arbeidstøy. Å bruke noe annet er i strid med reglementet, sier regiondirektør i Drift vest Ingrid T. Tjøsvold. Mesta-ansatte uten riktig tøy kan i verste fall bli tatt for ikke å tilhøre selskapet, noe som kan skape forvirring og problemer ute på veien. I selskapets HMS-håndbok er det krystallklart at det skal brukes godkjent arbeidstøy. Ved arbeid/opphold på eller ved vei som er åpen for allmenn ferdsel, samt anleggsområde, skal det brukes arbeidstøy/verneklær som er CEmerket i synbarhetsklasse 3, og i verneklasse 2. Arbeidstøyet skal være i samsvar med selskapets profil. Når det som alternativ brukes vernevest skal denne ha oransje grunnfarge, men ellers oppfylle de ovennevnte krav, heter det. Nye krav - Kravene til arbeidstøy kan også være endret siden det gamle tøyet ble laget, og er dermed ikke lenger godkjent. Dessuten er det slik at refleksfeltene på tøyet mister effekten over tid og etter et visst antall vask. Alt tøy som ikke er godkjent skal derfor kastes, sier Tjøsvold. Vegvesenets logo er dessverre ikke uvanlig å se i brakker, på plansjer og på bygninger. Alle slike logoer, skilt og plansjer skal fjernes fra alle Mestas bygninger og lokaler, også midlertidige installasjoner som brakkerigger. - Bruk av riktig arbeidsantrekk og riktig profilering er ikke valgfritt. Mestas arbeidsantrekk ivaretar hver enkelts sikkerhet og viser hvor vi er ansatt. Dette styrker selskapets identitet og er nødvendig for at Mesta skal lykkes i å bygge en sterk merkevare, sier merkevareansvarlig Claes H. Bendiksen i Mesta. Drift sørøst er delt i to Drift sørøst ble i slutten av oktober i fjor delt i to regioner for å styrke ledelsesfokuset. Delingen ble g jort for å styrke virksomhetsområdenes evne til å møte utfordringene i regionen. Distriktene Kristiansand, Tønsberg og Kongsberg inngår i det nye Drift sør. Distriktene Hamar, Oslo og Sarpsborg inngår i det nye Drift øst. Dette opplyser adm. direktør Kyrre Olaf Johansen. Regiondirektør Kjell Inge Davik skal ha ansvar for Mobile enheter i Anlegg etablert Mobile enheter hst fått ansvar for boring og sprenging, pæl og spunt, samt massetransport. Dette er oppgaver som hittil har ligget under veifaget og regionene i Anlegg. Ved å samle disse oppgavene i en egen enhet, får Mesta samlet ressursene og kompetansen i disse fagene. Dette gir muligheter for bedre ressursutnyttelse, mer Regiondirektør i Drift vest, Ingrid T. Tjøsvold. virksomhetsområdet Drift øst, mens regiondirektør Ingrid Tjøsvold inntil videre også har ansvaret for Drift sør inntil ny regiondirektør er på plass. Regionkontoret for Drift øst vil ligge som før på Lysaker, mens det er etablert et nytt regionkontor i Kristiansand for Drift sør. Det vil være en del sambruk av støtteressurser innen økonomi, personal, hovedverneombud og regiontillitsvalgt mellom de to regionene. egenregi og bedre lønnsomhet. Mobile enheter er en egen resultatenhet og sjefen for Mobile enheter sitter i anleggsdirektørens ledergruppe. Roar Kristiansen er sjef for Mobile enheter og begynte i stillingen 1. november. Kristiansen kom fra stillingen som prosjektleder for Mestas utbygging av E6 i Østfold. Foto: Bo Mathisen

9 Riv ut! 16 Refleks 1 - Januar 28 Refleks 1 - Januar Kursoversikt 28 Mestaskolens kurskatalog for 28 kan du laste ned fra Mestas intranett. Mesta er i stadig utvikling. Selskapet har mange ansatte med høy kompetanse, og arbeidet med å rekruttere enda flere fortsetter i 28. I Mesta skal ingen ansatte stå stille i sin utvikling. Det ligger i verdien endringsvilje at selskapet og medarbeiderne skal utvikle seg raskere enn omverden. Vel så viktig som å rekruttere nye folk, er å sørge for at våre ansatte får faglig påfyll og utvikling. Kundeundersøkelsen viste at vårt kundefokus kan bli bedre. Derfor er det i årets katalog flere nye kurs som tar for seg kundebehandling og kundeoppfølging. Alle som har kundekontakt, bør ta disse kursene. I kurskatalogen for 28 finnes relevante og nyttige kurs som vil bidra til videre utvikling for alle ansatte og for Mesta. Egen faglig utvikling har både selskapet men alle ansatte ansvaret for. Mestaskolen Mestaskolen er et strategisk virkemiddel for Mesta og en kilde til økt kompetanse og personlig utvikling for deg som ansatt. Vi tilbyr kurs og opplæring på alle nivåer, slik at alle ansatte i Mesta til enhver tid skal føle seg trygge på sine arbeidsoppgaver. Ny kompetanse gir deg mulighet til nye og enda mer spennende arbeidsoppgaver. Kurstilbud Informasjon om tiltakene med Mestaskolen vil du finne på Intranettet under Mestaskolen. Her har vi lagt ut en elektronisk kurskalender med informasjon om hvilke kurs som holdes når, og hvor de går. Påmelding Påmelding kan skje på en av følgende måter: 1. Bruk Intranettet, klikk på det aktuelle kurset og fyll ut nødvendig informasjon 2. Send e-post til mestaskolen@mesta.no med informasjon om hvilket kurs du ønsker å delta på 3. Ring Mestaskolen ved Lisbeth Opdahl på Avmelding Dersom du er påmeldt et kurs, men er forhindret fra å møte, må du melde fra senest fem uker før kursstart. Ved avmelding senere enn fristens utløp, faktureres du full kursavgift samt eventuelle hotellutgifter. Avmelding meldes til mestaskolen@mesta.no, eller g jennom å ringe Lisbeth Opdahl på telefon Mestaskolen MESTASKOLEN 27 Kurs 28: ØKE PRODUKTIVITET OG LØNNSOMHET Innføring i Mesta Produksjonssystem (MPS) Kartlegging av verdikjeder Sertifiseringskurs MPS Formannsopplæringen Kostnadsoptimal bemanningsplanlegging Lov og avtaleverk (Jus på arbeidsplassen) Prosjektplanlegging ved bruk av MS Project STYRKE OMDØMME OG REKRUTTERINGSSTYRKE Medietrening del 1 Medietrening del 2 Mestas konkurransehåndbok og konkurranseloven BEDRE ØKONOMISK STYRING Prodsys (Datavarehus) Anprod grunnkurs samt innføring i Anprod 8 Anprod videregående kurs Basisopplæring Controller ØKT FOKUS PÅ LEDELSE OG STYRING Basprogram del 1 Basprogram del 2 Operativ drifts- og anleggsledelse Forretningsorientert ledelse Coaching Kurs i medarbeidersamtale UTNYTTE INNKJØPSSTYRKEN Forhandlingstrening UTVIKLE KUNDERELASJONENE Salg og markedsføring i Mesta Kundebehandling Mestas kundeoppfølgingsverktøy SuperOffice Anbudsloggen Analyse KONTRAKTSKURS Kontraktslære I Drift- og vedlikeholdskontrakter med funksjonsansvar Kontraktslære II Drift og vedlikeholdskontrakter med funksjonsansvar NS 342 beskrivelsestekster NS 845 Norsk bygge- og anleggskontrakt NS 846 Forenklet norsk bygg- og anleggskontrakt Offentlige anskaffelser SERTIFIKATKURS Varme arbeider U3 Betongteknologi og utførelse for produksjons- og kontrolleder formann/bas U4 Utførelse av spennbetongarbeider for spennbetong- og kontrolleder R2 Betongrehabilitering,planlegging, g jennomføring og kontroll for produksjons- og kontrolleder Sikkerhetskort Dokumentert sikkerhetsopplæring Sertifisert sikkerhetsopplæring Stillaskurs Stroppe og anhukerkurs ARBEIDSVARSLING Kurs 1 Arbeid på vei Kurs 2 Ansvarshavende Kurs 3 Manuell dirigering ADR grunnkurs Transport av farlig gods ADR spesialiseringskurs (klasse 1) Transport av eksplosiver ADK 1 nødvendig kompetanse for legging av VA-ledninger FAGKURS HMS 4 timers kurs Office programmene og generell bruk av PC Seniorkurs Faginstruktør for lærling Grunnleggende BeverTeam Kurs for kontorstøtter Riv ut!

10 18 Refleks 1 - Januar 28 Refleks 1 - Januar MPS DRIFT MPS DRIFT Tar gropene med gummiskjær - Å brøyte med vanlig stål er som å brøyte med linjal. Med fleksibelt brøyteskjær kommer vi ned i hjulsporene, sier Jostein Bø, opplæringskoordinator i Mesta. Som den største veientreprenøren med flest funksjonskontrakter i Norge, har Mesta mye å tjene på å bruke bedre og riktigere utstyr. I distrikt Hamar har de allerede i flere år brukt Joma-skjæret montert på plogen i stedet for det vanlige stålet eller hardmetall. Den store forskjellen mellom Joma-skjæret og vanlige brøyteskjær er at førstnevnte er fleksibelt. Hardmetallkjerner er støpt inn i gummi og g jør at skjæret kommer ned i groper i veibanen. Dyrere, men holder lenger - Å brøyte med vanlig stål er som å brøyte med en linjal. Du kommer ikke ned i sporene i veien og får ikke tak i snøen som ligger der. Jomaskjæret er fleksibelt og former seg etter veibanen og egner seg aller best der det er barveistrategi, sier Jostein Bø, opplæringskoordinator i maskinorganisasjonen. Han sier at Joma-skjæret er dyrere i innkjøp, men at det holder mye lenger. Avhengig av hvor hardt sjåføren legger skjæret mot veien, kan Joma-skjæret holde opptil ti ganger lenger enn vanlige skjær. - Det varer lenger dersom man justerer plogen riktig slik at tyngden fordeles med 5 prosent på hjulene på plogen, og 5 prosent på skjæret. Tester vi har g jort viser at vi kommer helt ned i groper på 23 millimeter, forteller Bø. Skeptisk i starten Da distriktet begynte å bruke skjæret for flere år siden, var skepsisen blant brøytebilsjåførene stor. Denne skepsisen er så å si borte. - Der hvor det skal være bar vei er Joma-skjæret kjempebra. Ikke bare g jør det jobben bedre enn vanlig skjær på slaps og snø, men det er mer behagelig å kjøre med også. Ikke minst bråker det mindre, sier brøytebilsjåfør Leo Ottersen. Han legger til at der hvor snøen har fått pakke seg hard og det er blitt såle på veien, må det kraftigere skjær til. - Når du kjører med Joma-skjæret må man være litt mer varsom. Plogen må justeres bedre slik at det ikke slites for fort. Får man til det, holder skjæret lenger og det øker produktiviteten. Jeg slipper å reise inn for å bytte skjær så ofte, forteller Ottersen og viser et skjær som sto på plogen mesteparten av forrige sesong og fortsatt har mange kilometer ig jen før det må byttes. Sparer salt I og med at det fleksible skjæret kommer ned i hjulsporene, kan saltmengden reduseres. - Ved at vi får snøen ut av sporene, slipper vi å bruke salt til å fjerne den. I tillegg til de økonomiske gevinstene, både i redusert saltforbruk og færre turer, gir det også en miljøgevinst i og med at vi slipper å bruke så mye salt, sier fagsjef Drift og vedlikehold Kurt Haarberg i Mesta. Joma-skjæret trenger seg ned i hjulsporene på veien når plogen kjører. Det g jør at man kan redusere saltmengden for å bli kvitt snøen i sporene. I tillegg holder skjæret lengre når det brukes riktig. Brøytebilsjåfør Leo Ottersen er godt fornøyd med Joma brøyteskjær. Hardmetallet i skjæret er kapslet inn i gummi som g jør at det er fleksibelt og kommer ned i sporet i veibanen. Foto: Gaute B. Iversen Kan spare 19 millioner Mesta kan spare opptil 19 millioner kroner i året bare ved å kalibrere saltsprederne oftere. - Saltsprederen skal kalibreres minst én gang i måneden og når det kommer nytt salt på lager i løpet av sesongen, sier fagsjef drift og vedlikehold, Kurt Haarberg. Saltspredere må kalibreres ofte for å spre riktig mengde salt. Grunnen er blant annet at saltet endrer seg i løpet av vintersesongen, både på grunn av fuktighet og hvor store saltkornene er fra topp til bunn på saltlageret. - Det er sjeldent at en saltspreder legger ut for lite salt. Erfaring viser at en saltspreder som ikke er kalibrert riktig sprer for mye salt, opptil hele åtte prosent for mye, sier fagsjef vei og vedlikehold, Kurt Haarberg. Han sier at saltsprederne skal kalibreres minst én gang i måneden og hver gang det er fylt opp nytt salt på lageret. - Ved å kalibrere saltsprederne kan vi spare mellom fem og åtte prosent salt. Dette utg jør totalt mellom 15 og 19 millioner kroner i året i hele Mesta. I tillegg kommer selvfølgelig miljøeffekten ved å spre mindre salt og en generell økning av effektiviteten, sier direktør Drift øst, Kjell Inge Davik. Leverandørene av saltsprederne kurser alle ansatte i kalibrering ved overlevering av nye spredere, og kalibreringen tar ikke mer et kvarter. - Den eneste måten å ha stålkontroll på hvor mye salt vi legger ut er å kontrollere sprederne ofte. Dette er et viktig tiltak for å redusere saltmengden. Mesta kommer ikke til å slutte å salte, men vi skal redusere mengden salt og oppnå bedre resultater, sier Davik. Slik kalibrerer du: Mesta måler friksjon både før og etter at tiltak har vært g jort på vinterveiene. - Nå skal vi i enda større grad måle friksjon for å finne riktig tiltak på veien, sier Kurt Haarberg, fagsjef drift og vedlikehold i Mesta. Uten fleksibelt brøyteskjær I alle funksjonskontrakter Mesta har, er det krav om å opprettholde en viss friksjon. Kravet er at friksjonen aldri skal være dårligere enn spesifisert i kontrakten, og kravene varierer på de forskjellige strekningene avhengig av trafikkmengde. - Vi er flinke til å måle resultatet av det vi har g jort, blant annet for å ivareta dokumentasjonskravene fra byggherren, sier Haarberg. Systematisk friksjonsmåling Haarberg forteller at i tiden framover skal Mesta i enda større grad måle friksjon både før og under tiltakene. Med fleksibelt brøyteskjær Måler friksjon før tiltak - På den måten får vi bedre grunnlag for å vurdere hvilke tiltak vi skal sette i gang. Da vet vi hvor mye sand eller salt vi må ha på veien for å møte kravene i kontrakten. Dette vil redusere både salt- og sandmengde og samtidig sørge for at veien er sikker å kjøre på, sier han. Nytt, rimeligere og mer pålitelig utstyr g jør at friksjonsmåling er blitt mer tilg jengelig og billigere å utføre. Fordelen ved å bruke friksjonsmåling er at Mesta får nøyaktig informasjon om hvordan forholdene er på veien, om det faktisk er så glatt at det må strøs eller saltes. - Ved å sette friksjonsmåling i system, får vi et bedre grunnlag for å bedømme situasjonen på veien. Da kan vi iverksette riktige tiltak til riktig tid, slik at vi alltid møter kravene i kontraktene, sier Haarberg. Illustrasjon: TRIKdesign Salt før snøen kommer Når vi strør ut 1 gram salt per kvadratmeter vei før snøfall, gir det samme resultat som 1 gram når snøen allerede ligger på veien. Erfaring og forskning viser at preventiv salting gir bedre resultat enn å salte når snøen allerede ligger på veien. - Grunnen til dette er at salt som brukes under snøfall bruker energien på å smelte snø og lage slaps og vann som senere kan danne såle, og som blir vanskelig å brøyte bort. Salt som legges ut før snøfall hindrer at snøen fester seg til veibanen, og kan dermed lett brøytes bort, sier fagsjef Kurt Haarberg. Forskere som har sett på effekten av salttiltak før, under og etter snøfall anbefaler dessuten å tredoble saltmengden før snøfall framfor å salte under snøfall. Dermed vil tiltakene bidra enda sterkere til at snøen ikke fester seg til veibanen. - Det er brukt mye ressurser på prøve ut metoden og dokumentere resultater. Dette er måten vi i Mesta skal g jøre det på framover, sier regiondirektør, Ingrid T. Tjøsvold. Ved å salte preventivt, og tredoble mengden salt før snøfall, er det millioner av kroner å spare for Mesta. Man sparer 365 tonn salt per bil per år når vi slutter å salte under snøvær. Totalt kan Mesta spare over 2 millioner kroner per år. Illustrasjonsfoto Foto: Bo Mathisen 1. Slå opp nedfallsrøret og fyll masse i sprederen. 2. Mat ut slik at skruene er fylt og utmatingen er jevn. 3. Lag et merke på skruen slik at man kan se at den har gått en omdreining. 4. Plasser en plastsekk under utmatingen. 5. Kjør skruen en omdrening og påse at alt havner i sekken. 6. Vei det du har fått ut og noter vekten. 7. Gjenta samme operasjon slik at du har veid 3 sekker. Noter vekten for hver gang. 8. Legg sammen vektresultatene og del på 3 (g jennomsnittsverdi) 9. Trykk på MENY- og + knappen samtidig på manøverboksen, og du kommer inn i kalibreringsmenyen. 1. Trykk på MENY-knappen til du har bladd deg fram til det materialet du kalibrerer. 11. Legg inn g jennomsnittverdi ved å trykke på +/- knappene 12. Trykk på MENY og + knappen ig jen for å komme tilbake til hovedmeny. Kalibreringsverdien er lagret. 13. Samme verdi kan legges inn i andre Falköping-spredere hvis det hentes salt fra samme sted

11 2 Refleks 1 - Januar 28 Refleks 1 - Januar ASFALT- OG MATERIALPRODUKSJON DRIFT Bedre sesong for Oversikt gir asfalt resultater 26 ble et vanskelig år for Asfalt- og materialproduksjon. - I 27 gikk det mye bedre, vi er resultatmessig på budsjett, sier Bendek Maartmann-Moe, direktør Asfalt- og materialproduksjon. I 26 slet Asfalt- og materialproduksjon med manglende vedlikehold og dårlig planlegging. Flere verk kom så sent i gang at det var vanskelig å ta ig jen den tapte produksjonen i løpet av sesongen. - I 27 var det morsomt å være asfalt-direktør, sier Bendek Maartmann-Moe. Sesongen 27 gikk nemlig mye bedre. Riktignok er det produsert mindre enn budsjettet. Men det er produsert mer enn i 26, og ikke minst til bedre marginer. - Vi ender kanskje ikke helt på budsjett, men det er ikke mange tonnene unna, sier han. På budsjett Etter at anbudsrundene var over på forsommeren, valgte man hvilke verk som skulle benyttes. Ett verk ble aldri startet, mens ett verk ble flyttet og satt i produksjon et annet sted i løpet av sesongen. - De verkene som ble åpnet ved sesongstart har greid å levere i henhold til budsjettet for de enkelte verk. Noen har levert over budsjett, noen under, men i snitt ligger vi der vi skal, forteller asfaltdirektøren. Forbedringsarbeidet det siste året, særlig på bil- og båttransporten, har senket kostnadene vesentlig. Samtidig er inntektssiden litt svakere enn budsjettert. - Samlet g jør dette at vi er på budsjett resultatmessig. Det siste året er det g jort et betydelig arbeid i forhold til vedlikeholdsplanlegging, produksjonsplanlegging, trimming av maskinparken og utnyttelse av maskinparken. Alt dette har g jort at vi har redusert kostnadene så mye at vi når budsjettet, sier Maartmann-Moe. Kalkyler Forbedringsarbeidet har tatt for seg alle deler av virksomheten. Også kalkylene på anbud og tilbud på jobber er blitt mye bedre det siste året. - Vi er mer presise på selvkosten vår og kan derfor kalkulere mer presist. I tillegg har vi en svak produktivitetsøkning på cirka fire prosent generelt. Summen av dette gir oss en sesong som er vesentlig mye bedre enn 26-sesongen, forteller han. Men selv om det ser ut til å gå bra i 27, er han ikke fornøyd. Utfordringen framover er å fortsette arbeidet med å trimme organisasjonen og produksjonen enda mer. - Foran sesongen neste år skal vi ikke g jøre de helt store grepene, vi skal bare dra det ett eller to knepp til, sier han. Foran 26-sesongen var noe av problemet at vedlikeholdet var for dårlig. Det ble bedre i 27, men skal bli enda bedre i år. Vedlikeholdsprogrammet skal g jøres enda bedre slik at verk og produksjon kan starte opp enda tidligere. Sidemarkedet - Vi jobber også med å prøve å få til helårsdrift i de delene av landet der det er mulig. Samtidig skal vi bli enda flinkere til å få de riktige jobbene i forhold til vår organisasjon og utstyr. Vi satser på å bli større i entreprenør-, kommune, og bymarkedet, forteller han. Maartmann-Moe håper at disse markedene på sikt vil utg jøre en vesentlig del av omsetningen. En del av planen er å sørge for oppdrag i de periodene på året da Statens vegvesen, som fortsatt er den største kunden, ikke har så mye på gang. - Det er åpenbart at de grepene vi g jorde i 27 ga resultater. Men vi har fortsatt mye å hente ved å trimme dette enda mer. Alle skal vite om de har tjent penger eller ikke når de reiser hjem på fredagene. Da får man et annet forhold til det vi driver med, avslutter han. Asfaltsesongen i 27 gikk mye bedre enn året før. - Det er åpenbart at de grepene vi har g jort har fungert. Foran årets sesong skal vi ta alle tiltakene et knepp eller to videre. Vi har fortsatt mye å hente, sier Bendek Maartmann-Moe, direktør Asfalt- og materialproduksjon. Veien til forbedring Det er nøye vurdert hvilke asfaltverk som skulle startes opp På bil- og båttransport er det g jort et vesentlig forbedringsarbeid som har senket kostnadene mye Utstyret er nøye vedlikeholdt og sjekket i forkant av sesongen Maskinparken er trimmet Fokus på planlegging Kalkylene er forbedret og selvkosten i kalkylene er mer presis Foran 28-sesongen skal alle forbedringstiltak trimmes ytterligere Foto: Bo Mathisen - Vi får g jort mer uten å løpe fortere. Vi får g jort tilleggsjobber som vi tjener penger på, i stedet for at vi må ut og fiske etter oppgaver slik vi måtte før, sier driftsansvarlig Edgar Holm på Fosen. Frode Stang refleks@mesta.no Driftsansvarlig Edgar Holm på Fosen har full oversikt over økonomien i de ulike prosjektene driftslaget jobber med. - Vi kjenner selvkosten vår til minste detalj, sier Holm. På Fosen har de brutt ned alle prosesser i underprosesser. Alle prosessene er lagt inn i det nye datasystemet Anprod 8, og alle underprosessene har fått egne koder. Nye oppdrag skrives ut med strekkoder koblet til Tempus. Den som skal utføre oppdraget drar Barman over strekkodene når oppdraget starter. Når oppdraget er utført, merker han strekkoden ig jen. På arket får den som utfører oppdraget all informasjon han trenger for å g jøre jobben slik den er spesifisert. - På den måten vet vi nøyaktig hvor mye tid som brukes på hvert oppdrag og kan presentere det overfor kunden. Dette blir også grunnlag for å beregne og budsjettere anbud på nye jobber, forteller Holm. Prosesskoder Et eksempel er grøfterensk som har prosesskode 48. Prosessen grøfterensk består av flere underprosesser, som kantrensk, rensk av drenskull, overvannsgrøfter, kummer, drensgrøfter også videre, som alle har fått egne produksjonskoder. - Å systematisk føre produksjonskoder gir sterk grad av kontroll på kostnader, sier Holm. Å vite de nøyaktige kostnadene ved forskjellige arbeidsoppgaver gir fordeler når nye oppdrag skal kalkuleres. - Informasjonen vi får g jennom denne systematiske registreringen er nyttig. Vi vet hvor mye de enkelte arbeidsoperasjonene koster og hvor mye tid og ressurser vi bruker på det. Da kan vi g jøre riktigere kalkyler, sier Edgar Holm. Bedre økonomi Driftslaget på Fosen ble sølvsertifisert i Mesta Produksjonssystem (MPS) i november og regiondirektør Harald Rostad mener å merke en ny stemning i laget. - Tidligere slet Fosen med dårlig oversikt over ressursbruken, i likhet med mange andre driftslag. Vi visste vi ikke om vi hadde for små eller for store ressurser i forhold til arbeidsmengden. I dag har Fosen fått full kontroll og ikke minst langt bedre økonomi enn tidligere, sier Rostad. Han sier han er imponert over det de har klart og mener å spore en holdningsendring. - Det er langt mer entusiasme å spore nå, sier Rostad. Bas Roger Tarnes. Driftsansvarlig Edgar Holm. Driftslaget på Fosen jubler over gode resultater. Foto: Jacob Hultgren

12 22 Refleks 1 - Januar 28 Refleks 1 - Januar ANLEGG HMS Skader november Foto: Gaute B. Iversen Foto: Gaute B. Iversen Havnen overlevert Mesta overleverte i desember 27 den nye containerhavna til Oslo Havn KF. Kontrakten er på 15 millioner kroner. Mesta har bygget første trinn av den nye containerhavna på Sjursøya. Arbeidene startet første februar i fjor og anlegget ble overlevert i begynnelsen av desember. - Det har gått som planlagt, og vi leverer som vi skal. Noen endringer og tillegg underveis har g jort at tidsplanen er forskjøvet, forteller Rune Morken som er prosjektleder på utbyggingen. I kontrakten med Oslo Havn KF ligger også en opsjon på utbyggingen av trinn II, men det er foreløpig ikke bestemt når denne utbyggingen starter. Økonomien i prosjektet ser også ut til å bli som planlagt. Mestas folk var på stedet og g jorde tilleggsarbeider til midten av januar. Noen av Mestas ansatte som har vært involvert i utbyggingen av Sjursøya. Fra venstre Jan Olav Sagedal, Roger Paulsen, Rune Morken, Terje Sandstad, Tom Kåre Hestvåg, Lasse Becker og Terje Nystrøm. Sjursøya Mesta har bygget trinn I av containerhavna, og har opsjon på trinn II Kontraktssum trinn I og II 16 millioner kroner. Areal begge trinn: 9 mål Skal gi plass til containere. Det er gravd og sprengt 4,5 kilometer grøfter Det er bygget full infrastruktur med veier, vann og avløp og kabel Det er lagt 35 mål belegningsstein Ni 38 meter høye lysmaster er montert på området Hedret for god asfaltjobb 16. januar ble Mesta hedret for godt asfalthåndverk under Asfaltdagen i Oslo. Det var Mestas overflatebehandlingslag i sørøst, med bas Stein Ulvesveen i spissen, som mottok prisen Årets asfaltlag. - Dette er et lag med masse kompetanse og erfaring. Jeg er stolt av laget, og det var vel fortjent, sier Mestas produksjonssjef Morten Storsveen i mobile enheter sørøst. Laget fikk prisen for en jobb som ble utført på riksvei 21 i Østfold. Oppdragsgiver var Statens vegvesen. Det er Norsk asfaltforening som deler ut prisen. Følgende kriterier lå til grunn for utdelingen av prisen: Gode HMS-resultater Samarbeid byggherre/entreprenør Gjennomføring/ryddighet Kvalitet/håndverk Øyvind Opheim Vedal er ansatt som ny distriktssjef i distrikt Kristiansand og begynte i stillingen 2. januar SKADE MED FRAVÆR SMERTER FRAKTET TIL LEGE Maskin Finnmark Skade: En ansatt er kjørt til lege etter at en verkstedvogn har kjørt utfor veien i Friarfjorden ca kl. 8:45. Airbagen har løst seg ut, og sjåføren har fått smerter i brystet. På grunn av dette var han borte i tre dager. Hendelsen er gransket SKADE MED FRAVÆR (UE) FORSLÅTT ETTER FALL Anlegg nord Arnøya Skade: Føreren gikk ut av maskinen for et nødvendig ærend. Han snublet i grovpukken og falt framover. Han dro til legen kvelden etter. Han ble undersøkt, ingen brudd ble funnet, men mannen er forslått. Han er sykemeldt i 1 dager. Mestas nye distriktssjef i Kristiansand, Øyvind Opheim Vedal. Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær SKADE UTEN FRAVÆR BRUKKET RIBBEN Drift nord Fjellsikring Skade: I forbindelse med boltearbeid fra krankurv i en fjellskjæring i Hammerfest, fikk en ansatt et slag i brystet fra en håndholdt boremaskin/ knemater idet han skulle trekke boret ut fra borehull. Dette resulterte i at ribbein knakk ALVORLIG HENDELSE (UE) GRAVEMASKIN VELTET Drift vest distrikt Stavanger Tilløp til skade: Føreren ble ikke skadd da gravemaskinen han satt i veltet, falt ned en skråning og havnet i en elv lørdag formiddag under utbedringsarbeid på E 39 Stord. Vedkommende som jobbet for en UE ble sendt til legevakt, men det ikke konstatert skade. Byggherrre og politi ble varslet, det samme ble brannvesenet pga en diesellekkasje. Dette ble håndtert. Ny distriktssjef i Kristiansand - Jeg er veldig glad for at Øyvind takket ja til denne stillingen. Han har kompetanse som er riktig og viktig for oss. Dessuten har han base i Kristiansand fra før og kjenner distriktet meget godt, sier regiondirektør Ingrid T. Tjøsvold. Bas Stein Ulvesveen og prosjektleder Sten Åke Halvorsen. Vedal kommer fra stillingen som salgssjef i Mesta og begynte i selskapet i 25. Den nye distriktssjefen er født i 1963, bor i Froland i Aust-Agder. Vedal har jobbet med salg de 1 siste årene og kom fra ISS da han begynte i Mesta. - Mulighetene og utfordringene er store i bygg- og anleggsbransjen og jeg gleder meg til å videreføre arbeidet med å posisjonere Mesta som en stor, lokal entreprenør på Sørlandet, sier Vedal. Foto: Mesta

13 Foto: Bo Mathisen 24 Refleks 1 - Januar 28 Refleks 1 - Januar Anbudsrunde verd 2 mrd. kroner Mesta skal konkurrere om 17 funksjonskontrakter for Statens vegvesen i 28. Først ut er kontraktene til Drift region øst med anbudsåpning 22. og 25. januar. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no I år åpnes til sammen 17 funksjonskontrakter med en samlet forventet verdi på nærmere to milliarder kroner. Utfallet av anbudsrundene har stor betydning for Mestas driftsorganisasjon. Mestas kalkulasjonsteam rundt om i landet har jobbet med kontraktene en god stund. Nytt i år er at selskapet har etablert en egen ressursgruppe som bistår i det lokale kalkulasjonsarbeidet med blant annet kalkulatoriske maler og dokumentasjon. - Anbudsåpningene starter i Region øst 22. januar. Den første åpningen vil gi oss et viktig signal på hvordan årets runde vil bli, men vi forventer fortsatt sterk konkurranse og stor interesse for funksjonskontraktene, sier regiondirektør Kjell Inge Davik. Åpning av funksjonskontrakter 28: Region øst Asker og Bærum Oslo Riksveier øst Ren/Eng/Try Gjøvik/Toten Region sør Flekkefjord Ringerike Region vest Ytre Sunnfjord Nordhordland Hauga Stord Ytre Romsdal Region nord Røros Gauldal/Oppdal Senja Ulsvåg Hammerfest Varangerhalvøya Skillebotn 22. januar 22. januar 25. januar 25. januar 5. februar 5. februar 5. februar 5. februar 5. februar 6. februar 6. februar 6. februar 8. februar 8. februar 8. februar 15. februar 15. februar Skader desember SKADE MED FRAVÆR RØKET ACHILLES Anlegg Tunnel Eiksund Skade: Under arbeid på en PE-bukk, tråkket en ansatt ned i en åpning på plattformen. Han ble kjørt til sjukehus i Volda. Det ble konstatert at achillessenen var røket. Skaden oppsto ca kl 193 mandag kveld. Det er planlagt operasjon 4. desember. Det er forventet ca 6 uker sjukemelding. Hullene i arbeidsplattformen er tettet for å unngå g jentakelser Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær SKADE UTEN FRAVÆR SPRUT PÅ ØYET Anlegg vest Romasheimsdalen Skade: Under starting av et aggregat i nord-enden av Nipetunnelen, ble stengekran til lagertank tråkket i stykker. En lekkasje oppstod. Under tetting av denne, ble det sprut. Noe av dette kom på øyet SKADE UTEN FRAVÆR FORSLÅTT ARM Drift øst distrikt Sarpsborg Skade: En ansatt skled og slo armen under rydding av utstyr på Rakkestad. Han er kjørt til legevakt til sjekk. Foto: Bo Mathisen MESTA PRODUKSJONSSYSTEM Bronsesertifiseringer i 27 Driftslag Setesdal bronsesertifisert Fredag 9. mars ble driftslag Setesdal sertifisert til bronse i Mesta produksjonssystem. Driftslaget, med driftsansvarlig Trond Heia i spissen, disponerer kontor- og driftsbygninger i Evje og Valle. Bindal og Skillebotn bronsesertifisert 28. mars ble driftslagene i Bindal og Skillebotn sertifisert til bronse g jennom Mesta produksjonssystem. Bindal og Skillebotn er to driftlag som tilhører funksjonskontrakten for Ytre Helgeland. Storsertifisering i Sogn og Fjordane 12. april ble hele distrikt Leikanger sertifisert til bronse i Mesta produksjonssystem. Maratonsertifiseringen endte opp ved distriktskontoret på Laberg torsdag. Einsmoen bronsesertifisert Oppmøtestedet Einsmoen ved Nesna i Nordland ble sertifisert til bronse onsdag 18.april. Med det er hele driftslag Ytre Helgeland sertifisert til bronse. Driftslag Larvik sertifisert til bronse Onsdag 24. april ble driftslag Larvik i Drift region sørøst sertifisert til bronse i Mesta produksjonssystem. Maskinsenter Berger bronsesertifisert 24. mai ble Maskinsenter Berger sertifisert til bronse i MPS. Det er første gang at et helt maskinsenter med underliggende verkstedflater er sertifisert samtidig. Senteret består også av et verksted på Hamar i Hedmark og et på Vister i Østfold. Driftslag Nordmøre bronsesertifisert I mai ble driftslag Nordmøre sertifisert til bronse g jennom Mesta produksjonssystem. Driftslaget har ansvaret for funksjonskontraktene Smøla og Kristiansund. Driftslag Vinje sertifisert Torsdag 31. mai ble driftslag Vinje sertifisert til bronse i Mesta produksjonssystem. Sertifiseringen omfattet fire oppmøtesteder, samt kundesenteret i Åmot. Driftslag Tynset bronsesertifisert Fredag 1. juni ble driftslag Tynset i driftsdistrikt Hamar sertifisert til bronse i Mesta produksjonssystem. Alle i driftslaget har deltatt med iver og entusiasme. Maskin og verksted i Trondheim sertifisert I juni ble administrasjonen ved maskinsenteret og verkstedet på Heimdal i Trondheim sertifisert til bronse. Verksted Grong sertifisert I begynnelsen av juni ble verksted Grong sertifisert til bronse. Grong hører til maskinsenter Trondheim. Driftslagene Steinkjer og Grong bronsesertifisert I juni ble driftslag Steinkjer og driftslag Grong bronsesertifisert i Mesta produksjonssystem. Drift- og verkstedsertifisering i nord Fire driftslag og verksted Mosjøen ble sertifisert til bronse i Mesta produksjonssystem i midten av juni. De sertifiserte enhetene er driftslag Hattfjelldal, driftslag Mo i Rana, driftslag Korgen, driftslag Mosjøen og verksted Mosjøen. Maskinsenter Skien sertifisert Hele maskinsenter Skien, med fire faste og tre mobile verksteder, ble i midten av juni sertifisert til bronse i Mesta produksjonssystem. Driftslag Romsdal bronsesertifisert 2. juni ble driftslag Romsdal bronsesertifisert, og med det er hele distrikt Molde sertifisert til bronse i Mesta produksjonssystem. Verksted Fauske bronsesertifisert Torsdag 21. juni ble verkstedet på Fauske sertifisert til bronse i Mesta Produksjonssystem. Første driftslag i distrikt Sarpsborg sertifisert Driftslag Østfold nord i Drift region sørøst ble sertifisert til bronse i Mesta produksjonssystem fredag 22. juni. Brovedlikehold i driftsdistrikt Oslo sertifisert I slutten av juni ble brovedlikeholdslaget i Drift Oslo bronsesertifisert i Mesta produksjonssystem. Laget består av 12 personer, inkludert driftsansvarlig og formann. Sølvsertifiseringer i 27 Først til sølv i MPS Driftslag Hallingdal i Drift region sørøst ble onsdag 25. april den første enheten som besto sølvkravene i Mesta produksjonssystem. Med hovedfokus på planlegging og styring, gikk sertifiseringsteamet grundig til verks. Sølv i Kvinesdal 8. juni ble driftslag Kvinesdal sertifisert til sølv i Mesta produksjonssystem, som den andre enheten i Mesta. Siden bronsesertifiseringen for ni måneder siden, har driftslaget klart å opprettholde god organisering på arbeidsplassen, og enheten har kontroll på økonomien. Driftslag Fosen sølvsertifisert Torsdag 25. oktober 27 ble driftslag Fosen sølvsertifisert i Mesta produksjonssystem (MPS). Driftslaget består av to funksjonskontrakter. Brennemoen sølvsertifisert I oktober 27, ble det høymobile asfaltverket på Brennemoen ved Mysen i Østfold sertifisert til sølv i Mesta produksjonssystem. Sølvsertifisering i Stjørdal Som det første driftslaget i region Nord, ble laget i Stjørdal sertifisert til sølv i Mesta produksjonssystem torsdag 18. oktober. Verksted Molde sertifisert Onsdag 27. juni ble verksted Molde, tilhørende maskinsenter Trondheim, bronsesertifisert. - Strukturerte arbeidsplasser legger til rette for økt produktivitet og trivsel. Det merker vi allerede, sa maskinsentersjef Svein Huse. Verkstedene i Alta og Tana bronsesertifisert 27. og 28. juni ble verkstedene i Alta og Tana sertifisert til bronse i Mesta produksjonssystem (MPS). Verkstedene har utført jobben med stor entusiasme og med stor grad av selvstendighet, men med god bistand fra forbedringsleder. Driftslag Ringerike bronsesertifisert Driftslag Ringerike ble 1. august sertifisert til bronse i Mesta produksjonssystem (MPS). Driftslaget har ingen funksjonskontrakter, men jobber mye med små asfaltjobber og bankettutlegging over store deler av Sør-Norge. Kundesenter Nordkjosbotn bronsesertifisert Nordkjosbotn kundesenter ble sertifisert til bronse i Mesta produksjonssystem i midten av oktober. I driftslaget arbeider det 18 personer som har ansvaret for de tre funksjonskontraktene Balsfjord, Lyngen og Indre Troms. Kongsberg bronsesertifisert Driftslag Kongsberg ble 23. oktober bronsesertifisert i Mesta produksjonssystem (MPS). Driftslaget har en funksjonskontrakt for Statens vegvesen. Driftslag Lyngbø bronsesertifisert Torsdag 13. desember ble driftslag Lyngbø i Bergen bronsesertifisert i Mesta produksjonssystem. Kolvereid bronsesertifisert Driftslag Kolvereid ble bronsesertifisert i midten av desember. Laget består av fem mann og drifter kontrakten i Ytre Namdal. I tillegg ble følgende enheter sertifisert til bronse i 27: Kundesenter Lakselv, Maskinsenter Nordkjosbotn, Kundesenter Vadsø og Grålum Kundesenter (Follo).

14 26 Refleks 1 - Januar 28 Refleks 1 - Januar Alle fotos: Bo Mathisen Utreder konsernorganisering Styret har gitt ledelsen i Mesta fullmakt til å utrede konsernorganisering i løpet av 28. En eventuell konsernorganisering skal danne grunnlag for økt lønnsomhet og vekst og vil i tilfelle innebære at dagens virksomhetsområder blir organisert som selvstendige datterselskaper. Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no Lønns- og arbeidsvilkår til de ansatte overføres inn i datterselskapene dersom konsernorganiseringen blir en realitet. Mestas nye pensjonsordning (pensjonskasse), som innføres fra januar 28, vil g jelde i det nye konsernet. Den enkeltes bedriftsansiennitet vil ikke endres. En avklaring på om konsernorganisering er aktuelt i denne omgang, tas sannsynligvis på styremøtet i bedriften i begynnelsen av mars. Ifølge adm. direktør Kyrre Olaf Johansen vil det på nåværende tidspunkt være aktuelt å organisere konsernet med seks datterselskaper, henholdsvis Mesta Drift as, Mesta Entreprenør as, Mesta Asfalt as, Mesta Elektro as, Mesta Materialproduksjon as og Mesta Eiendom as. Ved konsernorganisering vil datterselskapene bli ledet av hver sin administrerende direktør. Mestas kunder vil ikke bli berørt av en konsernetablering på annen måte enn at kontraktene blir ivaretatt av det selskap (virksomhetsområde) som i dag har de kontraktuelle ansvarsforholdene. - Selv om Mesta har et viktig forbedringsarbeid med tanke på å øke lønnsomheten i bedriften, er vi rigget for vekst og utvikling. Gjennom en konsernorganisering vil vi i tillegg skape et bedre utgangspunkt for å oppnå lønnsomhet i eksisterende virksomhet, sier Kyrre Olaf Johansen. Strategiprosess Han finner det naturlig at Mesta vurderer å utvikle forretningsideen til å dreie seg om mer enn bygging og vedlikehold av vei, men også om bygging og vedlikehold av annen infrastruktur. - Vi har allerede ambisjoner om å vokse innen Elektro. Men også bygg og eiendomsutvikling kan ha en plass i vår verdikjede, sier Johansen, som understreker at det for tiden pågår et viktig arbeid med å utvikle selskapets langsiktige strategi. Vekststrategien vil være basert på organisk vekst (utvidelse av eksisterende virksomhet) og g jennom oppkjøp. Derfor kan det bli konsern Johansen mener en konsernorganisering vil kunne gi flere fordeler i den situasjonen bedriften befinner seg i. Ansvarsforhold og resultater vil synligg jøres tydeligere enn i dag, i tillegg vil datterselskapene få større forretningsmessig frihet. Johansen mener det også er et behov for å få tydeligere eierskap til egne resultater og egen balanse i regnskapet. En ny organisering åpner også for mer fokusert oppfølging av datterselskapenes forretningsdrift og utviklingstrekk, foruten større risikobegrensning og økt fleksibilitet med tanke på eiermessige samarbeidsformer med andre aktører. - En konsernstruktur g jør det blant annet enklere å g jennomføre oppkjøp, sier Johansen. Lim i konsernet Kyrre Olaf Johansen er opptatt av at datterselskapene i høyest mulig grad skal få utvikle seg på sine egne premisser. Det som i tilfelle skal binde konsernet sammen, er verdigrunnlaget, vår etiske plattform og produksjonsmetodene som angis g jennom Mesta produksjonssystem (MPS). - I tillegg skal konsernet og tilhørende datterselskaper utvikle et bevisst forhold til belastningene på det ytre miljø samt tilhørende forbedrings- og forretningsmuligheter, sier han Få personalmessige endringer For noen av dagens direktører vil det bli nye ansvarsforhold hvis konsernorganiseringen g jennomføres. For andre ansatte vil endringene imidlertid være minimale. Rent formelt vil ansettelsesforholdene i tilfelle overføres til de respektive datterselskapene, dagens virksomhetsområder, men alle ansatte beholder opparbeidede rettigheter og plikter i Mesta. - Konsernetablering vil eventuelt foretas for å skape vekst ikke nedbemanning. Uavhengig av dette vil det likevel alltid være behov for å tilpasse det lokale bemanningsnivået til den lokale ordresituasjonen, sier Kyrre Olaf Johansen. Konsernet vil så langt det lar seg g jøre ta helhetsansvar for bemanningen g jennom samarbeid mellom selskapene. Dette er viktig for å sikre kompetanse og for å skape et attraktivt konsern. Organisatoriske endringer En konsernetablering vil ikke medføre organisatoriske endringer innenfor regionene i Anlegg, regionene eller distriktene innenfor Drift, produksjonsenhetene innenfor Asfalt, Materialproduksjon eller Elektro. Men bak tanken om at konsernorganisering kan være riktig for Mesta, utredes blant annet å organisere Drift, som i dag består av fire virksomhetsområder (Drift sør, Drift øst, Drift vest og Drift nord), som ett landsdekkende datterselskap. Mesta Entreprenør as vil til å begynne med bestå av dagens anleggsvirksomhet samt Mobile enheter (masseflytting, boring, sprengning, spunt og pæl samt mobilt blandeverk for betong). Det kan videre være aktuelt å utvide forretningsgrunnlaget til å g jelde mer enn anlegg. Dersom det blir aktuelt å etablere Mesta Entreprenør as, vil framtidige enheter for eksempel innen bygg naturlig sortere under dette selskapet. Et nytt grep kan være å dele Asfaltog materialproduksjon i to separate enheter, Mesta Asfalt as og Mesta Materialproduksjon as. Mestas tilgang på steinforekomster har stor strategisk betydning. Steinproduksjon har potensielt høy lønnsomhet, og g jennom etableringen av Mesta Materialproduksjon as vil det demonstreres en vilje til å satse på og utvikle denne virksomheten. Mesta Elektro as har hele tiden hatt en klar vekstambisjon. I løpet av tre fem år er målet at selskapet skal omsette for 1 mrd. kroner. Eiendommene i Mesta vil sannsynligvis bli samlet i et eget aksjeselskap; Mesta Eiendom as. Dette vil innebære at Mesta med tiden starter med eiendomsutvikling på kommersielt grunnlag. Det er ikke tatt endelig stilling til hvordan støtteapparatet best organiseres i en konsernmodell; hva slags støtte som skal ligge på konsernnivå, og hva slags støtteapparat som skal ligge i datterselskapene. Disse forholdene vil bli avklart i løpet av januar. Lønnsomhet Dersom det besluttes å innføre en konsernmodell vil dette berøre alle i bedriften, men adm. direktør Kyrre Olaf Johansen har et krystallklart budskap til alle ansatte og ledere på alle nivå: - Konsernetablering vil ikke i seg selv løse bedriftens lønnsomhetsutfordringer. Den største utfordringen Mesta har er å planlegge godt og g jennomføre prosjektene som planlagt, og dette er det viktigste vi g jør i 28. Kvaliteten og kundetilfredsheten må opp, sier Johansen. Dagens virksomhetsområder skal også i 28 være en totalleverandør av sikker vei. Adm. direktør i Mesta, Kyrre Olaf Johansen. Foto: Bo Mathisen

15 28 Refleks 1 - Januar 28 Refleks 1 - Januar Stjålne kort brukt for 22 Flere stjålne drivstoffkort er misbrukt for til sammen 22 kroner før kortene ble sperret. - Nå må folk reagere og melde fra når kort blir borte, sier Thomas Kalleberg, prosjektansvarlig for drivstoffkontroll i Mesta. Gaute B. Iversen refleks@mesta.no I midten av oktober ble det stjålet en bil, fem drivstoffkort og noen Mesta-klær fra innbrudd i en bil og en brakkerigg på Østlandet. Sammen med kortene lå pin-kodene. - Problemet i denne saken er at kortene ikke ble meldt stjålet. Det er ille nok at kodene lå sammen med kortene, men de burde vært sperret og meldt stjålet uansett, sier Gunnar Berg Treidene, maskinsjef i Mesta. Da driftslaget leverte inn rapport over hva som var stjålet sto blant annet to kilo Mesta-sjokolade på lista, men de verdifulle drivstoffkortene var ikke på lista. Fordi kortene ikke ble meldt stjålet ble heller ikke kortene sperret. Da vi meldte om saken på intranettet var beløpet på 16 kroner. I ettertid er det kommet inn flere transaksjoner som bringer misbruket opp i 17 kroner. Bensinstasjon reagerte - Det var en bensinstasjonansatt som reagerte på at noen ikledd Mesta-klær fylte på kortet. Fordi den ansatte kjente Sperring av kort ig jen personene og visste at de ikke jobbet hos Mesta, varslet vedkommende oljeselskapet som ig jen varslet kortansvarlig i Mesta. Kortene ble da sperret umiddelbart, forteller Berg Treidene. Han vil ikke spekulere i hvorfor kortene ikke ble meldt stjålet, men konstaterer at det er brudd på rutinene. - Vi kunne unngått å måtte betale denne regningen hvis kodene hadde vært oppbevart skilt fra kortet, og hvis kortene hadde blitt meldt stjålet slik at vi kunne sperret dem. Dette er sure penger, sier Berg Treidene. - Da de nye mappene med nye drivstoffkort ble distribuert i sommer ble det presisert at kort og kode aldri måtte oppbevares sammen, i tillegg til at dette fremgår med uthevet skrift i generell informasjon som ligger i mappens første side, sier Thomas Kalleberg, prosjektleder for drivstoffkontroll i Mesta. Juleinnbrudd Natt til første juledag ble det ig jen stjålet drivstoffkort fra Grelland Ansatte får banktilbud Da Mesta fra nyttår opprettet sin egen pensjonskasse, vil også de ansatte få tilbud om billigere lån og banktjenester. Gaute B. Iversen refleks@mesta.no I januar 27 ble det besluttet at Mesta skulle få på plass en ny, felles pensjonsordning og fra første januar 28 ble ordningene i Statens pensjonskasse (SPK) og Storebrand avviklet. Mesta oppretter egen pensjonskasse. Avtalen med SPK ga mulighet til å ta opp spesielt gunstige boliglån. Disse lånene må ikke innfris selv om Mesta avslutter pensjonsavtalen, men vil bli vesentlig dyrere. - Vi har forhandlet fram en avtale med Postbanken som er gunstig for de ansatte. For mange vil det kanskje lønne seg å benytte denne avtalen i stedet for det lånet de har i dag eller det de har i SPK, sier finanssjef i Mesta, Lars Hammersbøen. Mesta har kun forhandlet fram og oppmøteplass i Vestfold. Kortene ble heller ikke denne gangen meldt stjålet, og kortene ble først sperret 8. januar. - Det tok altså to uker før kortene ble sperret, og da ble det g jort av oss i maskin, ikke av de som hadde ansvaret for kortene. Før kortene ble sperret rakk tyven å misbruke kortene for minst 5 kroner, sier Kalleberg. Heller ikke denne gangen ble kort og kode oppbevart adskilt, noe som g jorde det enkelt for tyven å misbruke kortene. Å legge kode og kort sammen i bilen er nesten det samme som å legge kontanter i frontruten. To saker i løpet av få måneder med stjålne kort har kostet Mesta 22 unødvendige kroner. formidler avtalen, men står ikke som garantist for eventuelle lån. Alle lån vil være en sak direkte mellom den ansatte og banken. Avtalen innebærer lavere rente og rabatt på gebyrer på boliglån, billån, forbrukslån og høyere rente på kapitalkonto. For å sjekke om du kan tjene på avtalen kan du ringe Postbanken på telefon 38. Husk å vise til Mestaavtalen for å få vilkårene i avtalen. De som har lån i SPK i dag, kan ta kontakt med Magny Blindheim Jørgensen i Postbanken på telefon eller magny.blindheim. jorgensen@posbanken.no - Dette er penger vi aldri får ig jen. For å tjene inn et beløp på 22 kroner må man kanskje omsette for flere millioner kroner. Folk må ta ansvar og sørge for at kort og kode oppbevares adskilt, og kort som blir borte må meldes. Umiddelbart, sier Kalleberg. Han forteller at misbruket vil bli belastet de forskjellige prosjektene, slik at dette vil gå ut over resultatet til de prosjektene som ikke har meldt fra om kort som er blitt borte. Alle må ha byggekort I år må alle som skal jobbe på en byggeplass ha såkalte byggekort. Gaute B. Iversen refleks@mesta.no Alle som arbeider på bygge- og anleggsplasser skal fra nyttår utstyres med byggekortet. Det er et identitetskort som er pålagt av Arbeidstilsynet. Også underentreprenører og støttepersonell må ha kortet. - Alle virksomhetsområdene skal ha utpekt en person som har ansvaret for å bestille kortene. Det vil ta litt tid før de er klare, sier MPS-sjef i Mesta, Jørn Egil Tøien. Mesta har ansvar for å utstyre sine egne ansatte med kort. For underentreprenører og leverandører er det virksomheten selv som har ansvaret. Kortene er gyldige så lenge man er ansatt, men uansett ikke lenger enn to år. Arbeidstilsynet opplyser at kortene skal gi mest mulig riktige opplysninger og derfor ikke er gyldige i mer enn to år. Kortet skal blant annet inneholde navnet på arbeidsgiver, eget navn, organisasjonsnummer, fødselsdato og signatur. - Kortet er personlig og skal ikke gis til andre. Dersom man mister kortet må man si ifra med en gang slik at nytt kort kan lages. Alle ansatte er pliktige til å vise kortet til Arbeidstilsynet, verneombud eller HMS-ansvarlig, sier Tøien. Arbeidstilsynet åpnet ikke for bestilling av kortene eller registrering av hvem som kan bestille kort på vegne av Mesta før etter nyttår. Det er etablert en bransjestandard for anleggsbransjen. Leverandøren av kortene har lovet at kortene skal være klar til levering i løpet av januar. Mer informasjon om kortet finner du på NOTISER SVOLVÆR Bygger infrastruktur på Justneshalvøya Mesta skal på oppdrag for Topdalsfjorden Utvikling AS bygge veier og annen infrastruktur i forbindelse med det første byggetrinnet på Justneshalvøya utenfor Kristiansand. Arbeidet startet opp 7. januar. På det meste vil nærmere 2 Mesta-ansatte være involvert i arbeidet. I tillegg vil Mesta benytte underentreprenører til enkelte oppgaver. - Dette er et viktig prosjekt for oss og oppdraget kommer etter en bevisst satsing i dette markedet, sier distriktssjef Øyvind Opheim Vedal. ØSTFOLD, OSLO og AKERSHUS Flyplass-kontrakt til Mesta Mesta skal på oppdrag for Avinor forlenge rullebanen og utvide sikkerhetssonen rundt Svolvær lufthavn. Kontrakten har en verdi på 39 millioner kroner. Arbeidet starter opp i slutten av januar og skal ferdigstilles innen utgangen av august. På det meste vil 15 Mesta-ansatte være involvert i arbeidet. I tillegg vil Mesta leie inn underentreprenører til enkelte oppgaver. - Vi er meget godt fornøyd med å vinne denne kontrakten og står meget sterkt i dette markedet, sier regionsjef i Mesta, Arve Krogseth. KRISTIANSAND Vedlikeholder broer Mesta har nylig signert kontrakt om vedlikehold av Vegvesenets bruer i Østfold, Akershus og Oslo. Avtalen har en verdi på 24,6 millioner kroner og løper over to år med mulighet for opsjon på ytterligere to år. Kontrakten omfatter vedlikehold av blant annet brufuger- og terskler, rekkverk, og betongarbeider på Vegvesenets bruer i Østfold, Akershus og Oslo. - At vi vinner denne kontrakten bekrefter vår posisjon i markedet, sier driftsansvarlig i Mesta, Kjetil Uglebakken. Er du i den minste tvil om materiell eller prosjektkort er mistet, har du plikt til å sperre dette umiddelbart. Sperring av kort skal alltid foretas g jennom kortansvarlig i Mesta. Akutte sperringer sendes på e-post kortansvarlig i kontortiden. Sperringer utenom kontortid rettes til bensinselskapenes sperretelefoner Statoil: (24 t) Shell: (telefonsvarer etter 16:), Kortansvarlig skal alltid gis melding om hendelsen. Meld deg inn i Mestas pensjonistforening Navn: Adresse: Ja, jeg ønsker å bli medlem i Mestas pensjonistforening. Fødselsdato: E-post: Siste arbeidssted i Mesta: Medlemsavgiften er 1 kroner i året. Klipp ut kupongen, putt den i en konvolutt og send den til: Mesta AS, Pensjonistforeningen, Postboks 5133, 153 Moss Bygger midtrekkverk på E18 i Arendal Mesta skal bygge midtrekkverk på E18 Harebakken Sørsvann i Arendal kommune. Arbeidet vil koste 45,3 millioner kroner. Oppdraget omfatter utvidelse av tre kilometer eksisterende motorvei, bygging av midtrekkverk og en ny rundkjøring. Kontrakten omfatter også asfaltering opp til og med bindelag, utvidelse av bru og kulverter, flytting og utskifting av skilt, utskifting av veibelysning, ombygging av veirekkverk, riving av en bru og en enebolig. Rigging og forberedelser startet opp i desember. ARENDAL

16 3 Refleks 1 - Januar 28 Refleks 1 - Januar år5år Mesta de første 5 23 Merkenavnet etableres. Mestas første år var naturlig nok preget av at selskapet ble etablert første januar og at navnet Mesta ble lansert 2. februar. Over hele landet ble navnet avdekket samtidig og i løpet av bare noen uker var navnet godt kjent. Året ellers var preget av omstilling og en rekke milepæler. I mai overleverte Mesta sin første bro på Tautra. Blant de andre milepælene som ble nådd det første året var første g jennomslag. Dette skjedde i Borgundstunnelen i Sogn og Fjordane 19. juni. En drøy uke etterpå kom overleveringen av den første ferdige tunnelen, nemlig Dyrkorntunnelen i Stordal kommune i Møre og Romsdal. I sitt første år vinner Mesta mange store og små kontrakter. Blant annet kontrakten om vintervedlikeholdet på Oslo Lufthavn Gardermoen, en kontrakt som går ut først i 28. Mesta vinner også en rekke funksjonskontrakter for SVV og nye vedlikeholdskontrakter i kommunemarkedet. Men selskapets første år ble også preget av en dødsulykke. I september mister en ansatt livet under arbeid med fjellrensk. 26 Lansering av Mestas rekrutteringskampanje i alle kanaler; web, avis, TV: 26 startet med kraftig fokus på sikkerhetsarbeidet. En inspeksjon av Arbeidstilsynet hadde ført til stengte anleggsplasser og kritikk. KHMS-sjef Jørn Egil Tøien mente at det ble akseptert for høy risiko. På slutten av året viste statistikken at skadetallene var gått kraftig ned. Mesta lanserte sin største reklamekampanje så langt. Filmen som ble sendt på tv ble etter kort tid en av de best likte reklamefilmene som ble sendt på norsk tv det året, og ble av reklamefolk karakterisert som en reklamejuvel. Første salve på den sårt tiltrengte Kleivenetunnelen sør for Drammen ble avfyrt. Den nesten to kilometer lange tunnelen hadde stram framdriftsplan og vil, når den er ferdig, fjerne en flaskehals på E18 sørover. Mesta skrev også under sin største kontrakt så langt i selskapets historie. Ringvei vestprosjektet i Bergen har en verdi på 61 millioner kroner. Jobben består av ti kilometer vei, hvorav åtte kilometer er tunnel. I september møttes 35 Mesta-ansatte til tidenes første Mesta-dagene ved Hurdalsjøen Eiksundtunnelen påbegynnes. Kontrakt nummer 1 feires i august. I januar 24 var Mesta godt i gang med sin til da største kontrakt, Rv 4 forbi Raufoss i Oppland. Anlegget som hadde en kontraktsverdi på 25 millioner kroner. 27 av de 49 funksjonskontraktene som var utlyst etter at selskapet ble etablert, hadde gått til Mesta. Arbeidsmiljøutvalget i Mesta mente at det var et røykeproblem i selskapet, mellom 5 og 7 prosent av de ansatte røyket. Alle ansatte fikk derfor tilbud om røykeavvenningskurs. To Mesta-ansatte dro til Afghanistan for å hjelpe til med opplæringen av afghanske brøytemannskaper. Odd Heggenes og Erling Lio fortalte om vanskelige forhold, utstyr som sviktet og dårlig tilgang på reservedeler. I mai 24 signerte Mesta kontrakt nummer I februar var driftslaget i Sandnessjøen først ute med å ta i bruk Mesta forbedringssystem (nå MPS). Målet var å standardisere flest mulig arbeidsprosesser og industrialisere entreprenørvirksomheten. Mesta var i april 25 først ute med en hydrogenbil i kommersiell drift i Norge. Senere samme år var Mesta først ute med å ta i bruk biodiesel i vanlig drift i Bergen. Først ut var en feiebil og flere kjøretøy kom til senere. I juni gikk det med raske salver mot g jennomslag i den tre kilometer lange Rullestadtunnelen. Anlegget, som hadde en verdi på 166 millioner kroner, sto ferdig i 26. Mesta startet også arbeidet på de to Lofastbroene i 25. Sterke strømmer, vanskelig transport til anlegget og kort anleggssesong 5 siden starten 1. januar prosent av jobbene som ble regnet på, endte med kontrakt til Mesta. Den g jennomsnittlige verdien var på ti millioner kroner. Mesta startet arbeidet på det som skulle bli verdens dypeste veitunnel. Eiksundtunnelen går på det dypeste 287 meter under havoverflaten og er 7765 meter lang. I desember hadde Mesta undertegnet kontrakter for 5 millioner kroner i markeder utenfor SVV. var noen av utfordringene på de til sammen 5 meter lange broene. I august kunne kontrakt nummer 1 feires med underskrivingen av en kontrakt om byggingen av en sykkeltrasé på Nordstrand i Oslo. For første gang tok Mesta inn traineer. I september var seks traineer på plass for å starte på et program som varte i to år. Oktober måned førte med seg nok en milepæl. Da Isfjelltunnelen på E6 i Troms ble avsluttet betød det at alle Mestas anlegg var vunnet i åpen konkurranse. 27 Ny containerhavn på Sjursøya i Oslo overleveres kunden i desember. Fra nyttår ble Elektro etablert som eget virksomhetsområde. Det nye virksomhetsområdet fikk 9 ansatte fra starten og en omsetning på 16 millioner kroner. Det nye året startet med at Mesta vant ti av de 2 funksjonskontraktene som var lagt ut på anbud. I vest styrket Mesta sin posisjon, i nord sto Mesta fortsatt sterkt etter åpningen, mens i sørøst mistet selskapet flere kontrakter. 9. januar ble den siste salven i Kleivenetunnelen avfyrt i Drammen. Dermed var den 18 meter lange tunnelen ferdig sprengt. Bare halvannen uke etter ble den første salven på Atlanterhavstunnelen avfyrt på Averøy utenfor Kristiansund. Tunnelen er meter og vil på det dypeste gå 25 meter under havoverflaten. Nok en stor milepæl ble nådd da det var g jennomslag på Eiksundtunnelen. Da var det brukt 37 bolter, boret fem millioner meter borehull og brukt 1,3 millioner kilo sprengstoff fordelt på 18 salver. Driftslag Hallingdal på Gol var de første som nådde sølvsertifisering i Mesta produksjonssystem. Laget som omsetter for nesten 7 millioner kroner, hadde brukt lang tid på å forberede sertifiseringen. Arbeidene med den nye containerhavna på Sjursøya, en noe uvanlig jobb for Mesta, begynte tidlig på året og ble overlevert i desember samme år. Mesta skrev under kontrakten om å bygge ut E6 fra Hovinmoen nord for Gardermoen til Dal i Eidsvoll. Kontrakten har en verdi på 521 millioner kroner. Foto: Bo Mathisen

17 32 Refleks 1 - Januar 28 Sistesiden Hytter på Kreta og i Kroatia Utsikten fra Mestaklubbens leilighet på Kreta er det ingenting å si på. Foto: Tor Heimdahl Foto: Mestaklubben Også i år vil Mestaklubben tilby sine medlemmer å leie leiligheter på Kreta og i Kroatia. Hyttene tildeles etter først til mølla -prinsippet. Hyttene til Mestaklubben har god beliggenhet og gode fasiliteter. På Kreta ligger leiligheten bare ti meter fra strandkanten og på området finnes det to bassenger. Mestaklubbens leilighet i Kroatia er ikke noe dårligere og ligger tre minutters gange fra stranden. Leilighetene tildeles til de som først melder seg. For å booke kan du ta kontakt med Cecilie Berger-Olsen på telefon Mer informasjon om leilighetene finner du på nettsidene til Mestaklubben, lenke ligger på intranettet. Cruise til Kiel Her g jelder det å være tidlig ute og bestille plass. Mestaklubben arrangerer todagers cruise med Color Fantasy i midten av april. Dette er Color Lines flotteste båt og Mestaklubben har reservert 16 utvendige enkeltlugarer og 22 utvendige dobbeltlugarer med avreise 11. april. Turen vil inneholde felles frokoster og middager, og nattklubben om bord er leid for å arrangere en 7-talls fest. For å melde deg på kan du kontakte Arild Petter Søvik på telefon eller Trine Nordvik Løkås på telefon Frist for påmelding er 1. februar. I FOKUS TAKK for oppmerksomheten Kurt Haaberg, fagsjef drift og vedlikehold Aktuell med: Forbedringer i vinterdriften - Vintersesongen er i full gang. Hva er den største utfordringen i år? - Den største utfordringen i år er å få presisjon i vårt arbeid. Nøyaktighet, punktlighet, forståelse for det vi g jør og stålkontroll er noen punkter jeg mener er svært viktig for oss denne sesongen. Vi har ressursene vi trenger for å løse oppgavene våre, nå er tiden er inne for å utnytte dem fullt ut. - Hvordan skal Mesta bli bedre på dette? - Økt kunnskap hos den enkelte som utfører arbeid på veien mener jeg er en Hjertelig takk til kollegaer i Radneheitunnelen og til Mesta for gaver jeg fikk da jeg gikk av med pensjon 3. november. Einar Ådland, Anlegg Tunnel Tusen takk til Mesta og kollegaer i Trysil og Solør for gaver og blomster i anledningen min 6-årsdag. Jonny Bunes, avd. 46 Jeg vil takke alle mine arbeidskamerater for oppmerksomheten på min 6-årsdag 2. desember. Johannes Sunde Hjertelig takk til arbeidskamerater og Mesta for hyggelig oppmerksomhet og gaver på min 6-årsdag. Per Otto Horven, drift Nord Kolvereid Takk for gaven i forbindelse med min 6-årsdag. Åge Frydendahl Takk for gaven i forbindelse med min 6-årsdag. Tor Bjørke Hjertelig takk til arbeidskamerater og Mesta for gaver og blomster på min 6-årsdag. Trond Berg, Steinkjer Drift region nord. Tusen takk til Mesta og arbeidskollegaer for gaver i anledning min 5-årsdag. Nils Moe, Drift Hauga/Stord Jeg vil takke for hilsninger og gaver til min 6-årsdag. Helge Masternes, Drift Nordkapp/Nordkyn Hjertelig takk til kollegaer og Mesta for oppmerksomhet i anledning min 5-årsdag. Håkon Småbrekke, maskin og verksted Røldal Takk for oppmerksomheten vi fikk fra Mesta og prosjektleder Øystein Johansen i veimerking sør da vi sluttet i Mesta. Rune Tranum, Knut Tranum og Lars Plassen god måte å bli bedre på. Økt kunnskap fører til økt utvikling som ig jen fører til forbedring innenfor faget Drift- og vedlikehold. Vinteren er sesongen hvor vi har størst aktivitet og vinter er kjempegøy. Vi har gode kontakter innen bransjen både i Norge og utlandet. De må vi utnytte og lære av. - Hva er vi gode på i Mesta? - Vi er svært gode til å løse oppgaver og utfordringer fortløpende. Vi har fokus på det vi driver med og prøver på alle måter å løse våre oppgaver etter alle parametere. Tusen takk for gaver jeg fikk av Mesta og kolleger til min 6-årsdag. Hans Jacob Ovastrøm Hjertelig takk for gaver og oppmerksomhet jeg fikk fra Mesta og arbeidskamerater i forbindelse med min 6-årsdag den 4 1. Per Ellevsøy, Driftslag Nordmøre Hjertelig takk til kolleger og Mesta for gavene og oppmerksomheten på min 6 årsdag. Bjørn Ove Seigerud, maskinkoordinator Anlegg Sørøst Tusen takk til Mesta, kollegaer og venner for oppmerksomhet og gaver i anledning min 5-årsdag. Mette Sundholm, Logistikk og Innkjøp Takk til Mesta og kollegaer for gaver og oppmerksomhet i forbindelse med min 6-årsdag. Malvin Ness, Anlegg vest Jeg vil takke gamle og nye kolleger og Mesta for gave og oppmerksomhet i anledning min 5-års dag 11. desember. John Kristoffersen, Drift Øst Hjertelig takk til arbeidskolleger og Mesta for gaver og hilsener i anledning min 6-årsdag. Sigmund Haugen, Drift Kongsberg Jeg takker Mesta sentralt, samt gode kollegaer og venner i Mesta for blomster og gavekort ved min 5 årsdag. En spesiell takk til Driftslag Ringerike.for gave og innsats. Erik Bergan, Drift Kongsberg distrikt Jeg vil takke alle kolleger og Mesta for gaver og oppmerksomheten i forbindelse med at jeg slutter i Mesta. Arne Martin Botnen, Drift Hardanger - Hvordan kan vi bli enda bedre på det vi er gode til? - Vi må aldri stoppe opp og tro at vi er der hvor vi skal være. Vi skal og må jage etter konstant utvikling innenfor fagfeltene vi har i drift og bli enda flinkere til å realisere ideer, følge med på trender og ta i bruk nye metoder. Det skjer mye internt hos oss rundt omkring i landet, innenfor drift- og vedlikehold i Skandinavia og resten av verden. Er det noe der ute som kan bidra til å g jøre oss enda bedre, må vi ikke nøle med å ta i bruk.