Folkehøgskolen. Verdiar sett i spel! Rektormøtet: Positivt møte med kunnskapsministeren. En epoke er over; Gunnar Fagerås takker av

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Folkehøgskolen. Verdiar sett i spel! Rektormøtet: Positivt møte med kunnskapsministeren. En epoke er over; Gunnar Fagerås takker av"

Transkript

1 En epoke er over; Gunnar Fagerås takker av Side 4 Rektormøtet: Positivt møte med kunnskapsministeren Side 11 Folkehøgskolen # årgang 105 demokratiprosjekt ved sogndal folkehøgskule Verdiar sett i spel! På Sogndal Folkehøgskule valde de å starte skoleåret på ein ny måte. Med utgangspunkt i verdigrunnlag og målsetting ønska de å ta elevane med i den konkrete utforminga av dei rammene som skulle styre det interne livet i kvardagen. Side 22 Utgitt av Norsk Folkehøgskolelag

2 i n n h o l d 4 8 Folkehøgskolen Utgitt av Norsk Folkehøgskolelag Redaktører: Mar te Fougner Hjor t, mar mob Øyvind Krabberød, mob Kommer ut med 5 nr. pr. år (15. februar, april, juni, september og november) Frist for innlevering av stoff: Den 20. i måneden før. ISSN Design: Skin Designstudio Forsidefoto: Maria Berg-Leirvåg Produksjon/trykk: Jonny Fladby AS Papir: Scandia 2000 Abonnement: Kr. 300 Annonser: 1/4-side: kr, 1/2-side: kr og helside: kr NORSK FOLKEHØGSKOLELAG Øvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo Tlf.: Fax: Bankgiro: Leder: Lars Sigve Meling 4352 Kleppe Tlf.: Nestleder: Turid S. Haaland Vefsn folkehøgskole 8665 Mosjøen Styremedlem: Tore Bruåsdal Agder folkehøgskole 4640 Søgne Styremedlem: Erika Alnæs Hardanger folkehøgskule 5781 Lofthus Styremedlem: Britt Soot Follo folkehøgskole 1540 Vestby 1. varamedlem: Tore Haltli Toneheim folkehøgskole 2322 Ridabu Daglig leder: Knut Simble Tlf.: Alt for folkehøgskolen 4 Drømmer om folkehøgskoler i Tyskland 8 Positivt møte med kunnskapsministeren 11 Landet rundt 13 Bøker 14 Folkehøgskolen og den tredje sektor 16 Notiser 19 Å trene på et barbarisk brøl 20 Verdiar sett i spel! 22 Strategi og dokumentasjon 24 Hvor går veien videre for INTER-FOLK? 27 Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen 29 Nytt fra IF 30 Nytt fra NF 31 Folkehøgskolerådet 32 PUF 34 Folkehøgskoler tilknyttet NF/IF 35 Fra prest til kunstner INFORMASJONSKONTORET FOR FOLKEHØGSKOLEN Øvre Vollgt. 13, 0158 Oslo Tlf.: Fax: Bankgiro: Daglig leder: Dorte Birch 2

3 l e d e r Kjære medlemmer NF går nå inn i et utrolig spennende år. Vi har lenge arbeidet for å få til et forskningsprosjekt på folkehøgskolen og i løpet av 2008 har vi i samarbeid med NKF og Folkehøgskolerådet klart å få i gang et forskningsprosjekt på folkehøgskolen. «Hva betyr et år på folkehøgskolen for et sikrere valg gjennom det høyere utdannings forløpet og hvilke resultater kan vi måle av danningsprosessene elevene går gjennom en folkehøgskolevinter». I tillegg har vi etablert en «Tankesmie» der spennende mennesker uten for folkehøgskolelandskapet er invitert med og skal gi innspill til skoleslaget på forventninger, nytteverdi og idemyldring. Vi har store forventninger til dette utvalget og kommer tilbake med oppdatering fra arbeidet underveis. Etter behørig takk til Gunnar Fagerås, og et sistenummer av Folke høgskolen i desember 2008, som vil bli et svært viktig samlenummer av de beste artiklene i hans tid som redaktør, er vi på vei inn i en ny tid. Eller er vi det? Ny layout, nye kluter, nye ideer sammen med dyp respekt for en god videreføring av det som var. En stor utfordring en herlig utfordring. NF vil med dette å ønske Øyvind Krabberød og Marte Fougner Hjort velkommen som nye redaktører av bladet. «Nye» Folkehøgskolen Det er over ti år siden Gunnar Fagerås tok over som redaktør for Folkehøg skolen. Det har blitt mange tydelige ledere, folkehøgskolens identitet har ikke vært på billigsalg. Fagerås takker nå av ved pensjonsalder. Vi vil varmt takke for inn satsen og engasjementet, vi tror ikke det har vært forgjeves. I et lengre intervju i dette nummeret får du møte folkehøgskolenestoren. Nå holder du «nye» Folkehøgskolen i hånden, i ny drakt. Men med intensjoner om å videreføre og utvikle Norsk folkehøgskolelags og den frilynte folkehøgskolens møteplass videre. Bladet settes og designes nå ute av huset, av Skin Designstudio. Bare en levende og vital folkehøgskole som har noe på hjertet, vil overleve. Vår legitimitet ligger i at vi har noe å by på som politikerne også i framtida vil bevilge penger til. En stadig fornyelse, med røtter i historien. Det håper vi blir tydelig i spaltene framover. Det skjer mye spennende ved de frilynte folkehøgskolene. Vi ønsker å få fram utviklingsarbeid og prosjekter som kan gi inspirasjon til fellesskapet. Her er mange innfallsvinkler, det være seg dialog, miljø, demokrati og solidaritet. Vi håper bladet i enda større grad kan bli sted for aktuell debatt, og ønsker velkommen gode ideer og deltakelse i spaltene. Et riktig godt og svingende arbeidsår ønskes dere! Nye redaktører h i l s e n l a r s s i g v e Marte Fougner Hjort (32) Cand. Mag. Fra Trondheim Elev på Buskerud Folkehøgskole 95/96 Har arbeidet som journalist i blant annet Aftenposten, NRK og Dagbladet Er nå informasjonsrådgiver i IF med spesielt ansvar for PR Øyvind Krabberød (49) Cand. Mag. Fra Stavern Har arbeidet som lærer i folkehøg - skolen, med miljøvern, litteratur og kunst Journalist i dagspressen. Siden 2006 informasjonsrådgiver i IF 3

4 i n t e r v j u Etter nesten 40 år i folkehøgskolen og mer enn ti år som redaktør av «Folkehøgskolen» skal Gunnar Fagerås hjem for å rydde i papirene. 4

5 i n t e r v j u Alt for folkehøgskolen Ti år i redaktørstolen for Folkehøgskolen. Et langt liv i skoleslaget. Første juledag fylte Gunnar Fagerås 67 år, vi ønsket å få noen refleksjoner fra den markante idealisten før han ryddet ut av kontoret i Øvre Vollgate. t e k s t o g f o t o : ø y v i n d k r a b b e r ø d Det er en iskald novemberdag, vi tar med oss Gunnar mot Akershus festning og restaurant Skansen. Mange vil si at denne mannen er inkarnasjonen av en som virkelig har holdt skansen for et skoleslag som han mer enn brenner for. Folkehøgskolebladet har vært hans talerstol siden høsten Her har vi i lederen møtt profeten, refseren, ideologen og den omsorgsfulle Fagerås. Før vi trekker inn i den gule restau ranten er det på tide at det er Gunnar som står foran kameraet. Det er jo sjelden at fotografer liker å portretteres, men redaktøren er fotogen og villig. Hissige sølvgrå krøller over et fast blikk, i neste øyeblikk er det hans livlige og lekne øyne vi møter. Vi vet og ser at denne mannen har mange sider. En bedre middag på restaurant sier Fredrikstad- gutten heller ikke nei til, det går an å ha flere tanker i hodet samtidig for denne mannen. Bergtatt av Grundtvigs ideer Han vokste opp utenfor vollen ved Gamlebyen i Fredrikstad. Det var et indremisjonshjem, men ikke fanatisk som Gunnar sier. Det ble søndagsskole, speiderarbeid. Han var patrulje fører og senere med i roverlaget. Men jeg var aldri aktiv i noe kristelig arbeid, det var mer i ytter kantene jeg var. Jeg kjørte mitt eget løp, forteller Gunnar, og vi er ikke så veldig overrasket. Etter realskole, realfag artium, befalskole og tid som offiser i feltartilleriet (senere nektet offiseren militæret) startet østfoldingen på lærerskolen i Halden. Utdanningen førte han en kortere tid inn som lærer i framhaldsskole og realskole. Han drev med teater og filmarbeid på si, og bodde ikke langt fra Skjeberg folke høg skole. Vi er kommet til 1968, det gløder rødt i Europa, Gunnar er 27 år og ser en stillingsannonse fra Skjeberg folkehøy skole, de trenger en lærer i drama og litteratur. Gunnar tar mot til seg og søker, får den og blir på skolen i seks år. Mannen har blitt bergtatt av Grundtvigs ideer, men også av enga sje mentet som ligger i tiden. Her finner han også sin Karin og gifter seg for andre gang. Tiden på Skjeberg var en oppvåkning for meg rent menneskelig. Fagene utviklet meg også. Jeg møtte Karin, vi hadde felles syn på verdier som kunst, kultur og pedagogikk, forteller Gunnar. Det ble et år på dramalinje på lærer høgskolen i Bergen, før Follo kalte med lærerjobb i drama og teater, lyd, radio og nordisk littera tur. Tre år blir han der før det kommer et tilbud fra Buskerud folkehøgskole. Gunnar spiser fisk og nipper til vinen, det er mye historie over bordet. Engasjementet er der, Gunnar trenger ingen sydentur ansiktet har temperatur. Tid for allmøter og prosjektarbeid Buskerud Folkehøgskole har nærmest blitt et begrep på radikal folkehøgskole drift i Norge. Gunnar kom dit i Det var tid for flat leder struktur, for kritisk tenkning, for allmøter og for prosjekt arbeid. Det var radikale peda gogiske idéer i kjølvannet av Illeris og Freire. Gunnar var med i en leder troika i halv annet år før han var rektor utad i fem år, som ha sier, til han sluttet på Buskerud i Gunnar understreker at tiden på skolen var veldig spennende. Skolen hadde retning, den hadde en klar politisk profil. Det var et flott prosjekt for sin tid, med trøkk, bevisst lærergruppe, og en stor interesse for skole slag og verdi grunnlag. Det var også en veldig praktisk rettet pedagogikk. Alle prosjekter skulle munne ut i et produkt, Knut Illeris tanker sto veldig sterkt. Fagerås sluttet på Buskerud i 1986, han studerte sosialpedagogikk et år før han noen år prøvde seg i kultur- 5

6 i n t e r v j u livet utenfor. Han jobbet i Vestfold fylkes kommune med et nærradioprosjekt. På fritida var det teater hvor han blant annet hadde regi på større oppsetninger som en Beatles-musikal og en scene versjon av Chess. Senere var folkehøg skolemannen prosjektleder i Norsk kulturforum og høsten 1989 ble han tilsatt i Akershus kultursenter på Strømmen. Men Gunnar Fagerås var ikke glemt i folkehøgskolelandskapet, våren 1990 ringte NF-leder Arild Mikkelsen og styreleder Olav Akerli ved Follo folkehøgskole og spurte om han kunne trå til, det var krise der. Etter nøye gjennomtenkning sa jeg ja til det og startet opp høsten Det begynte bra, men endte dårlig. Det ble arbeidskonflikt og et splittet personale. Jeg sluttet der i 1995, det ble rett og slett for stormfullt. Jeg ville ikke risikere helsa mi på det, når jeg ikke fikk det til. Det var trist å måtte avslutte, men jeg ville ikke utsette meg for mer, jeg var syk meldt et halvt år, forteller Gunnar. Men det er ikke slutt med det. Han ble spurt om å søke rektorstillingen på Namdals folkehøgskole i Grong. «Byklædden fra Østfold» «Byklædden fra Østfold» skulle inn i de namdalske skoger, jeg var nysgjerrig. Jeg hadde behov for å vise verden at jeg ikke var så håpløs. Det ble et opp hold på to år, men jeg var ikke den rette der. Det var ikke det ideolog iske det sto om denne gangen. Det var krevende å møte en noe fast låst bygdekultur, det var litt fremmed. Men det var slitsomt å skulle bryte opp igjen, understreker pilegrimen. Gunnar meldte seg arbeidsledig, men kom raskt over en annonse for lærer i foto og media ved daghøgskolen til AOF i Fredrikstad. Året etter ringes han opp fra sekretariatet halv stilling som redaktør av «Folkehøgskolen» blir snart ledig. Gunnar er ikke sen om å slå til. Det var nydelig å komme inn i folden igjen. Det har vært et priv i leg ium å jobbe som redaktør. I bladet har jeg hatt en stemme, jeg har ønsket å være tydelig, og har ikke vært redd for å berøre vanskelige ting. Det har vært flott å være med på styremøter og konferanser, ha mulighet til å ha breddekontakt. Den avgåtte redaktøren er kjent for å ha et noe anstrengt forhold til staten i folkehøgskolesammenheng. Hvordan henger det sammen med den heller røde Fagerås? Folkehøgskolen må ha egenverdi som skoleslag, en anerkjennelse for at den gjør en jobb. Det er grunn til å stå vakt om friheten i skoleslaget. Det er viktig at vi flakser nok selv, slik at vi ikke blir vingeklippet. Folkehøg skolen vil ikke klare seg framover hvis verdigrunnlag og pedagogisk frihet blir kontrollert, understreker han. Gunnar lar seg vitterlig engasjere. Hvem har ikke opplevd vektige inn legg hvor ansiktet males dyprødt, stemmen skjelver og munnviken lever. Da skjøn ner vi noe viktig skal fram. Mannen elsker temperatur i debattene, og tåler en trøkk. Ganske unorsk vil mange si. Motkulturell bevegelse Vi undrer på hva Gunnar tenker om dagens folkehøgskole, hvor står den i forhold til den kritiske tenkningen som var så sentral da han startet som lærer i «Kriser gjør at vi må nyorientere oss. Finanskrisen kan slik sett være en gave til menneskeheten» Jeg mener at folkehøgskolen skal være en motkulturell og samfunnskritisk bevegelse. Jeg synes nok skole slaget har mistet mye der. Det er snakk om spørsmål ved menneske livet og samfunn. Det er livsorienter ing på flere plan. Det står i fare for å gå ut av vårt vokabular. Jeg er redd for å våkne opp til en folkehøgskole som er kjøpt og betalt, profeterer Gunnar. Jeg undrer en smule på om ikke han kan ha visse paranoide trekk her, hvor han repliserer at det ikke skader å følge noen paranoide impulser, det er med på å holde en våken! Gunnar er en storforbruker av kulturelle opplevelser. Med Karin blir det film, opera, teater, utstillinger. Jeg bruker mye tid og penger på dette, det gir masse spørsmål og uro. Det nærmeste jeg kommer en religiøs opplevelse er i kunsten, her møter en alle spørsmål om livet. Kunst er risiko var det en som sa, sier Gunnar. Jeg undrer på om hans tilnærming til uro, kan overføres til folkehøgskole hverdagen. Dansken Nils Buur Hansen sier at «højskolens fornemste oppgave er å forstyrre oss i våres selvforståelse». Hva tenker du om det? Et urolig, krevende og konfliktfylt folkehøgskoleår er det viktige både for elever og lærere. Uro er en viktig del av et godt skoleår. Kriser gjør at vi må nyorientere oss. Finanskrisen for eksempel kan slik sett være en gave til menneskeheten. Etter nesten 40 år i folkehøgskolen skal Gunnar hjem for å rydde. Jeg skal ta dagene som de kommer, lese skjønnlitteratur, reise, gå turer, fotografere, nyte god musikk. Det er mange bøker i bokhylla som venter på meg. Tida begynner å bli kostbar. Jeg er privilegert, avslutter nestoren. Tiden vår på Skansen er et lite smile hull, han avslutter med en avec. Gunnar Fagerås er en sann ideal ist. Det er ikke alltid det enkleste livet. Men hva om ikke noen så mot de nesten uoppnåelige horisonter verden døde uten dem! 6

7 «Det er grunn til å stå vakt om friheten i skoleslaget. Det er viktig at vi flakser nok selv, slik at vi ikke blir vingeklippet» 7

8 b e r l i n Drømmer om folkehøgskoler i Tyskland Tyske Astrid Amelung (26) ble forelsket i Norge da hun gikk på Sunnmøre folkehøgskole som 19-åring. t e k s t o g f o t o : m a r t e f o u g n e r h j o r t Som tysk storbyjente var valget enkelt for den gangen 19 år gamle Astrid; hun ville gå på friluftslivlinje på en norsk folkehøgskole. Astrid lærte seg brukbart norsk i løpet av året på Sunnmøre, noe som kom godt med da hun møtte den norske folkehøgskoledelega sjonen i Berlin i oktober i fjor. Astrid ble så glad i Norge i løpet av året på folkehøgskole at hun bestemte seg for å vie sitt akademiske liv til skoleslaget vårt. Hun leverte nylig en diplomoppgave i sosialpedagogikk, med tittelen «Die norwegische Folkehøgskole ein Konzept für die deutsche Sozialpädagogik?», som fikk karakteren 1.3 (beste karakter er 1.0). Norske folkehøgskolers største fan i Tyskland; Astrid Amelung. Fra et tysk perspektiv Astrid forteller at hensikten med opp gaven var å presentere folkehøgskolen for tyskere, og å analysere folkehøgskolepedagogikken fra et tysk perspektiv, siden Tyskland ikke har noe tilsvarende folkehøgskoler. Jeg fikk 29 tyske elever til å svare på en spørreundersøkelse. Alle elev ene har gått på norsk folkehøg skole, forteller hun til Folkehøgskolen. Blant spørsmålene de tyske elevene måtte svare på var på hvilken måte de finansierte året på folkehøgskole. I til legg svarte de på hvorfor de valgte 8

9 «Kanskje det har blitt for mye et ønske om å bli underholdt på folkehøgskole, fremfor å få utdannelse» norsk folkehøgskole, og hvorfor de valgte den skolen de gjorde. 55% av dem valgte folkehøgskole som en «time out», og 41% ville oppleve noe utenom det vanlige, forteller Astrid. Økonomiske problemer Hun forteller at selv om de 29 studentene som deltok i undersøkelsen stort sett var fornøyd med folkehøgskoleåret sitt, hadde de også noe kritikk mot skoleslaget. En del sa de fikk økonomiske problemer etter skoleåret, fordi det var såpass dyrt. Det var også en del som syntes det var hardt å komme tilbake til virkeligheten etter å ha levd et intenst år i en slags boble, forklarer Astrid, og legger til: Likevel vil 90% av dem anbefale folkehøgskole til andre, så det tyder jo på at de har trivdes, smiler hun. Astrid Amelungs egen kritikk mot folkehøgskolen går blant annet på at det er stort fokus på underholdningsbiten i folkehøgskolen, eller det hun kaller «fun fun fun». Hun tror folke høgskolen har utviklet seg til å bli et spennende friår som elevene kan bruke til å dyrke fritidsinteressene sine, mer enn å fokusere på det faglige. Astrid tror det hadde vært en god idé om folkehøgskolene også hadde flere fag som var obligatoriske for alle elevene. På den andre siden betaler jo elevene for skoleåret sitt selv, så de både krever, og har innflytelse over sin egen skolehverdag. Men kanskje det har blitt for mye et ønske om å bli underholdt fremfor å få utdannelse, sier Astrid. Konkurranse Astrid ser også en utvikling i reisetilbudet på norske folkehøgskoler. De fleste skolene har nå dyre og flotte reiser, noe de ikke hadde for bare noen år siden. Mitt inntrykk er at det er en viss konkurranse mellom de ulike skolene om å starte flest mulig opplevelsesorienterte fag, mener hun. Astrid undrer seg også på om det er flest privilegerte ungdommer som benytter seg av tilbudet om folkehøgskole. Av de 29 tyske elevene hun brukte i spørreundersøkelsen var det bare to prosent som kom fra hjem hvor foreldrene kun har grunnskole. Resten hadde velutdannede foreldre med god økonomi. Hun mener også at ordet folkehøgskole er for institusjonalisert og at det hadde gitt skoleslaget et mer positivt omdømme om man fant et annet, mer moderne ord. Astrids konklusjon er likevel at folkehøgskolen er unik i verdenssammen heng, og at hun hadde et av de beste årene i livet sitt på Sunnmøre. Drømmen min er å starte opp en folkehøgskole i Tyskland, det hadde vært fantastisk, avslutter hun entusiastisk. Jeg drømmer om å starte en folkehøgskole i Tyskland. Det er noe jeg har lyst til å gjennomføre på sikt, sier Astrid Amelung. 9

10 b e r l i n Fem på kurs for nye lærere, Berlin, oktober 2008: Hva har du fått ut av kurset? t e k s t o g f o t o : m a r t e f o u g n e r h j o r t SILJE LANGSETH, BU OG FRITID, JÆREN Det er bra med en innføring i skoleslaget for oss som er nye i folkehøgskolen. Og så er det fint å møte andre lærere i samme situasjon. Det var en fin bonus at kurset var i Berlin. VIVIAN SKRETTEBERG, INTERIØR, JÆREN Faglig var det presentasjonen av Grundtvigs liv og tanker jeg fikk mest ut av. Den gjorde at jeg ble nysgjerrig på dannelsesbegrepet. Neste gang håper jeg vi kan ta noen runder på hvordan danning inngår i skolehverdagen hos de ulike lærerne. Jeg savnet også mer tid til å prate sammen i grupper. For meg som er kunstinteressert gikk Øyvind Krabberøds engasjerte innlegg om kunst, rett i hjertet. Jeg synes det er viktig at estetikk og kunst er med i både danning og utdanning. MERETE RUSTAN SOLLI, MUSIKK, SKIRINGSSAL Det er spennende å møte andre nye lærere og å utveksle ideer og erfaringer med dem. Dessuten er det bra at vi får utdypet selve ideen med folkehøgskolen, det gir meg mer ballast som lærer. PUF-kurs i Berlin. MORTEN EIKENES, ASSISTERENDE REKTOR, RINGERIKE Jeg er veldig fornøyd med kurset, kjempebra å møte nye folk og knytte kontakter med andre lærere. Det er også nyttig å bli kjent med folk på sentralt hold, særlig for meg som ikke har folkehøgskolebakgrunn fra før. Før kurset hadde jeg en forventning om å få en grunnleggende innføring i folke høgskolen, og jeg synes jeg langt på vei har fått det. RUTH VELSVIK, PSYKOLOGI OG SAMFUNN, FANA Kurset ga en glimrende mulighet til å møte andre folkehøgskoleansatte; engasjerte mennesker som byr på både faget og seg selv. Mange kom med spørs mål om hvordan de kan bli en bedre lærer, og en del reiste hjem uten å få jobbet frem direkte svar på det. Det ble for mye Berlin, passiv kunnskapsoverføring, og for liten tid til aktivt å bearbeide spørsmålene som den enkelte stilte. Men vi fikk diskutert en del under middagene. Lars Sigve Melings foredrag om Grundtvig og Astrid Amelungs analyser av folkehøgskolen bør videreføres til neste kurs, også Knut Simbles innspill om skolen som arbeidsplass. Dette var viktig, og ga inspirasjon til lærerhverdagen. 10

11 r e k t o r m ø t e rektormøtet: Positivt møte med kunnskapsministeren Stemningen sto i taket da kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell snakket til «menigheten» på rektormøtet i Trondheim i januar. For første gang på lenge følte rektorene at de ble tatt på alvor. t e k s t o g f o t o : m a r t e f o u g n e r h j o r t Kunnskapsministeren møter engasjerte folkehøgskolerektorer i Trondheim. Folkehøgskolerådets leder Leon Haugsbø var svært fornøyd med å få Bård Vegard Solhjell på talerstolen til årets rektormøte i Trondheim. Så var det også en engasjert og ærlig kunn skapsminister som snakket om skoleslaget vårt. Han understreket at han hadde gledet seg stort til å snakke for folkehøgskolerektorene. Og at han angret på at han selv aldri valgte å bruke et år på folke høgskole da han var 19 år. Men jeg har veldig mange venner som nå, tjue år etter, mener at folke høgskoleåret er et av de beste årene i livet deres. Meningsdannelse og demokrati Solhjell snakket om folkehøgskolens rolle som et sted for meningsdannelse og demokrati, og viktigheten av å utdanne unge mennesker innen kunst- og kulturfag, samt naturog miljøfag. Ministeren var også opptatt av læring som egenverdi: Når man diskuterer utdanningsspørsmål og kunnskapspolitikk er det lett å dreie perspektivet mot det sam funnsnyttige, mot framtidas behov for arbeidskraft eller hvordan utdan ningstilbudet vi gir de unge best kan tilpasses dette. Det er lett å bli en anelse instrumentell i disse spørs mål ene, og ofte er det også nødvendig. Det som foregår på de kristne og frilynte folke høgskolene rundt om i landet, minner oss derfor om noe grunnleg gende viktig. Læring ens egenverdi; om hvordan motivasjon, glede over å være i ut vikling og det å modnes menneskelig og sosialt kommer først, sa Solhjell. Tok selvkritikk På vegne av Utdanningsdepartementet tok Solhjell også selvkritikk. Jeg vet at det har gått alt for lenge siden dere har hatt statsrådsbesøk på dette årlige møtet. Det vil jeg gjerne gjøre noe med; folkehøgskolene representerer et uerstattelig tilskudd i skole- og utdanningslandskapet. Og det er viktig for meg at dere får den anerkjennelsen dere fortjener for den innsatsen dere gjør, sa ministeren. Bård Vegard Solhjell brukte deler av talen sin på å sammenlikne folke høgskolen og den rødgrønne regjeringens prosjekt. Han påsto at mange av folkehøgskolens kjerneverdier er de samme som utgjør motivasjonen for regjeringen. På samme måte som natur og miljøfag er et av det største og viktig ste linjevalget for de unge som søker seg til dere er klimapolitikk og naturvern en førsteprioritet for den rødgrønne regjeringen, mente Solhjell. Kunst og kultur Bård Vegard Solhjell snakket også varmt om kunsten og kulturens rolle i folkehøgskolen: Vi vet for eksempel at en god prosent av våre mest populære skue spillere snakker om hvor viktig året på Romerike folkehøgskole har vært for karrieren deres. Men kunst og kultur er viktig for alle, ikke bare for å bedre rekrutteringen av scenekunstnere og store humorister. En komiker dere kanskje kjenner til, Jonna Støme fra Røa i Oslo, ble «tvangst sendt» på folkehøgskole etter videregående i påvente av militærtjeneste. Han opplevde et kultursjokk, og ga kommentaren: 11

12 r e k t o r m ø t e «Jeg vet at det har gått alt for lenge siden dere har hatt statsrådsbesøk på dette årlige møtet. Det vil jeg gjerne gjøre noe med; folkehøgskolene representerer et uerstattelig tilskudd i skole- og utdan nings landskapet. Og det er viktig for meg at dere får den anerkjennelsen dere fortjener for den innsatsen dere gjør» Det var jo et kjempesjokk å komme på folkehøgskole og se at folk med dialekt også kunne spise med kniv og gaffel. Solhjell mener Jonnas selvironiske kommentar er en god illustrasjon på at folkehøgskolene, som regjeringen, er opptatt av toleranse, solidaritet og kulturell forståelse. Ungdommene lærer seg internasjonal solidaritet på folkehøgskole. Det er ennå ikke så mange med minoritetsbakgrunn som søker seg til folkehøgskolene, så det må vi jobbe for. Men, det er mange utvekslings studenter fra sør som gjør det. I vid forstand er folkehøgskolebevegel sen også politisk. Det høres kanskje underlig ut, men det mener jeg den er nødt til å være, ettersom den har mennesket og menneskelivet som emne, sa Solhjell. Ikke tenkt på før Men, selv om vi nå har en kunnskapsminister som er glad i folkehøgskolen, var han ærlig nok til å inn rømme at verken han selv eller departementet hans har tenkt særlig mye på at folkehøgskolepedagogikken kan flettes inn i lærerutdanningen. Det er en interessant tanke, det har jeg ikke tenkt på før, innrømmet han. Han prøvde likevel å berolige forsamlingen om at departementet nå jobber med en stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanningen i Norge, og at fra 2011 kan folkehøgskolen bli viet større oppmerksomhet, både idémessig og økonomisk. Ledige stillinger i folkehøgskolen Bruk Folkehøgskolen til utlysning av nye stillinger ved deres skole. Annonseformatene moduler blir: Kvartside 83 x 113,5 mm kr Halvside 170 x 113,5 mm kr Helside 170 x 227,5 mm kr Magasinet kjøres i to farger det betyr at annonsen kan ha en tilleggs farge, det kan evt. ordnes av byrået etter ønske. Fargen vil være ulik pr utgivelse. Deadline 20. i måneden før utgivelse, som er februar, april, juni, september og november. 12

13 l a n d e t r u n d t Hele Norge på Toppen Årets kull på Vefsn Folkehøgskole har svært god geografisk spredning. Alle landets 20 fylker er representert. Det gjør noe med miljøet ved skolen. Jeg opplevde stor dialektforvirring da jeg ankom i høst. Det var nesten umulig å skjønne hva enkelte prøvde å si. Vi har noen spesielle dialekter i landet vårt, smiler hordalendingen Even. ( ) Men dialektforskjellene til tross, mangfoldet ved skolen gir et suverent miljø, mener elevene. Det er et fantastisk samhold og fellesskap. Alle er her for å ha det gøy og bli kjent med nye folk. At vi kommer fra ulike steder gjør det bare mer spennende. Og lærerkreftene er enestående. ( ) Inspektør ved Vefsn Folkehøgskole, Bodil Nystad, er svært tilfreds med det store mangfoldet i årets kull. Vi pleier å ha stor spredning. Men i år var plutselig alle fylkene representert og det er jo utrolig morsomt, sier Nystad, som tradisjonelt opplever størst elevtil strømning fra østlandsområdet. Dagens miks skaper også mer toleranse, aksept og inkludering. Det tror jeg er sunt, legger hun til. Helgeland Arbeiderblad, Ro i Lofoten Et av de nye prosjektene som startes opp ved hjelp av penger fra det fylkes kommunale verdiskapningsprogrammet er Lofoten Folkehøgskoles «Ro i Lofoten». Folkehøgskolen får kroner til prosjektet som skal formidle Lofotens historie, kyst kultur og miljø ved hjelp av robåten, samtidig som det skal bli et miljøvennlig opplevelsestilbud. Lofotposten, Snur frafall til entusiasme Folkehøyskolene engasjerer seg for å få flere elever til å fullføre videregående. Folkehøyskolene er skolene hvor frafallet er lik null. Talita Andersen og Henriette Kleven svinger malerkostene over bildekkene. Snart er alle rødmalte og skal tjene som kulisser i en dramatisering av «Den guddommelige komedie» av Dante Alighieri. ( ) De to jentene er strålende for nøyde, for hverdagen ved Follo Folke høgskole arter seg nesten paradisisk i forhold til fjorårets mis trivsel i videregående skole. Talita fullførte to år med programfag restaurant- og matfag hjemme i Bergen, men orket ikke tanken på å fortsette. I Kongsberg hadde Henriette fått mer enn nok av prestasjoner og karakterpress og sa takk for seg før andre året i videregående skole var omme. Begge lyttet til råd hjemmefra, de tok pause fra videregående skole for å hente ny motivasjon. Talitas hovedinteresse er dans, og hun bestemte seg for Follo på grunn av nærhet til dansemiljø i hovedstaden. Henriette valgte Follo fordi kunstfagene er hennes pasjon. Allerede nå har Talita og Henriette fått tilbake troen på at det er nyttig å fullføre videregående skole. Her får vi drive med det vi er interessert i, samtidig som skolen følger oss opp tett med veiledning. Aftenposten, Nytt basseng på Peder Morset I høst har bassenget på Peder Morset folkehøgskole vært stengt på fredagskveldene. Årsaken til dette er at de ikke har hatt godkjente badevakter. Regelverket på dette området er skjerpet og det må alltid være god kjente badevakter til stede når bassenget er i bruk. Nå har de ut dan net flere av skolens egne elever og volontører som tar seg av badevakt oppgaven. Etter alt å dømme vil man starte opp allerede fredag 9. januar, men dette vil man komme tilbake til på nyåret. Og da vil de ha åpent hver fredagskveld og muligens i vinter ferien. Forpliktelse Rektor Ingegjerd Sverre Smeby sier at skolen har en forpliktelse overfor lokal miljøet, å holde bassenget åpent på fredagskveldene, og er glad for at dette nå er på plass igjen fra nyåret. Dette er imidlertid ingen god for retning for skolen. Derfor håper Smeby at kommunen kan være med på et spleise lag der kommunen betaler lønns utgiftene mot at skolen stiller bassenget til disposisjon. For en tid tilbake fikk bassenget nytt renseanlegg som kostet kroner. Selbyggen,

14 b ø k e r Verdier og verdikonflikter Universitetsforlaget slapp høsten 2008 ei bok om verdier, redigert av Oddbjørn Leirvik og Åse Røthing. Oddbjørn Leirvik er professor i intrerreligiøse studier ved Det teologiske fakultetet og Åse Røthing er seniorforsker og har bakgrunn fra Det teologiske fakultet og Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Sammen har de sydd sammen en antologi med spennende artikler som alle handler om verdier, verdier i kon flikt, verdigrunnlag og verdifellesskap. Redaktørene sier de med boka har ønsket å tilby «et overordnet per spektiv på diskusjonene om konkrete verdiutfordringer. Men samtidig har vi også i denne boken ønsket å undersøke helt konkrete verdikonflikter, slik disse artikuleres i aktuelle debatter». Ei bok å bli klokere av For alle som ikke allerede er utmattet av verdidebatter der verdigrunnlaget er like vanskelig å få tak i som såpestykket i badekaret, er dette faktisk ei bok til å bli klokere av. Temaene som tas opp er mangfoldige og spenner over debatter om homotoleranse og heteroseksualitet, om islam og ytringsfrihet sett med muslimske øyne, om sammenstøt mellom samiske og norske verdier, om debatten om skolens formålsparagraf, og om vår felles miljøkrise. Flere artikler kommer inn på ulike forsøk på å forsone kristne og human etiske verdi tradi sjoner, og om hvordan en majoritet kan akseptere (eller bør akseptere) moralske verdier til en minoritet. Hvordan kan man lese ei slik bok? Bruk lyst eller nysgjerrighet som veiledning. Start med det instruktive forordet til redaktørene, og fortsett deretter med de artiklene som ser mest interessante ut der og da. Da er det stor sannsynlighet for at lesing av en artikkel vil gi appetitt på flere. Jeg startet med Dag Hareides artikkel om verdikrisa som han mener kan være en konsekvens av miljøutfordringene og klimakrisa. Poenget hans kommer et stykke ut i artikkelen; å vise hvordan nøkkelordene i økonomi og politikk uttrykker verdier og holdninger som kolliderer med den økologiske innsikten om biosfæren. Han tar et opp gjør med den artsegoisme som ligger i de sterke moralske tradisjonene som setter mennesket som alle tings mål, og peker på et skapelsesteologisk perspektiv som et mulig alternativ. Et uenighetsfellesskap Lars Laird Eriksen diskuterer om det norske demokratiet skal være et verdifellesskap eller et uenighetsfelles skap, og konkluderer sin artikkel med følgende påstand: «Et velfungerende demokrati i et mangfoldig Norge bør ha styrke til å si at vi utgjør et uenighets fellesskap, ikke et verdifellesskap. Dette er ikke til hinder for å snakke om rett og galt sammen, lære sammen og handle sammen». Gjennom begrepene «klebrig» og «glatt» får han fram noe overraskende synspunkter på ident i tetspolitiske tenkemåter. En tanke eller holdning blir klebrig når den klistres til begreper om det såkalt norske eller kristne, og en tanke eller forestilling blir tilsvarende glatt om innholdet i en tanke glipper når det skal overføres til det praktiske liv, når det hele skal konkretiseres. Jeg har gitt små smakebiter av to av ti artikler. Jeg hadde stort utbytte av alle, men ble kanskje mest beroliget av Nazneen Khan-Østrems artikkel om islams hjerte, kulturradikale refleksjoner. Hennes anliggende er å løfte fram reformkreftene og aktivismen innenfor dagens islam. Hun mener å se klare trekk av en islamsk kulturradikalisme som hun håper kan på virke selve den religiøse forståelsen uten å gi avkall på gudstroen. Hun påstår at de liberale kreftene er aktive som aldri før innenfor islam, og at kritisk refleksjon og ytringsfrihet ikke er fremmed elementer i islam. På den måten gir hun et etterlengtet annet bilde av islam enn det vi ofte finner i media der islam slås i hardtkorn med fundamentalisme. I sannhet en befriende og løfterik artikkel. Anger som mangelvare Espen Ottosen har skrevet en forbløffende artikkel om anger som mangelvare. Han referer til ei lang liste med kjentfolk som i en eller annen sammenheng har proklamert at de angrer ingenting. Lista omfatter både næringslivstopper og politikere, forfattere og idrettsfolk. Espen Ottosen er inne på at det «å gi uttrykk for anger er å innrømme svakhet og feilgrep. Det kan i seg selv være utfordrende i en kultur der det hersker en ganske bred konsensus om at mangel på et sunt og robust selv bilde er et større problem enn overdreven stolthet og manglende ydmykhet». Uten å ville gjeninnføre Janteloven slår han et slag for at det å gi uttrykk for anger og beklagelse er helt avgjørende for gode mellommenneskelige relasjoner. Dette er ei bok som ikke har til hensikt å gi ferdigtygde svar på vesentlige problemstillinger. Boka har mange stemmer, den er dialogisk på den måten at den utfordrer og inviterer til fortsatt samtale og drøfting, eller som jeg sa innled ningsvis; dette er ei bok til å bli klokere av. Ingen av de ti artiklene var likegyldige eller uinteressante, at jeg bare har nevnt noen av de ti må ikke forstås som forkleinelse for de resterende. a r i l d m i k k e l s e n 14

15 Globalisering Åtte nøkkelbegreper Dersom det er slik at vi lever i en globalisert verden: hva betyr dette for økonomi, kultur, hverdagsliv ja, til og med vår egen selv forståelse? Thomas Hylland Eriksen har spurt seg disse spørsmålene, og skrevet en over siktlig og tankevekkende inn føring til globaliseringsbegrepet og globaliseringens konsekvenser. Globaliseringens årsaker og virk ninger er gjenstand for diskusjon på mange arenaer. Denne boken presenterer argumenter og motargumenter på en klar og balansert måte. Rik på både gode eksempler og provoserende spørsmål. Media og det menneskelege Moralfilosofiske utgangspunkt for journalistiks etikk Denne boka skisserer eit utgangs punkt for ein ny presseetikk. Ifølgje forfattaren må journalistisk praksis forankrast i noko anna enn mage kjensla eller den siste PFU-avgjerda. Boka gir ei innføring i klassiske filosofiske definisjonar av etikk og moral og koplar desse teoriane til moderne massekommunikasjon. Eit sentralt spørsmål er: kva er etisk kommunikasjon? Forfattaren brukar Aristoteles og seinare filosofar sine teoriar til å vise at journalisten må ta utgangspunkt i seg sjølv når han/ho utformar si yrkesrolle «først menneske, så journalist». Boka munnar ut i 9 «tesar» om grunnlaget for ein ny medieetikk. Boka vender seg til journalistar og andre med interesse for medias rolle i samtida. Lars Arve Røssland er første amanuensis ved Institutt for informasjonsog medievitskap, Universitetet i Bergen. Han har skrive doktor - av handling om det norske presseetiske systemet, og har skrive fleire artiklar, rapportar og bøker om pressetiske emne. Estetisk veiledning dialog gjennom kunstuttrykk Estetisk veiledning handler både om å sette i gang dialog i veiledningsgruppen og om å utvide perspektivene gjennom å bruke ulike kunstuttrykk. Forfatterne beskriver veiledningsformens teoretiske fundament og redegjør for sentrale begreper. Ved å vise konkrete veiledningssituasjoner fra blant annet psykisk helsevern, pleie- og omsorgsarbeid, asylmottak og arbeid med traumatiserte, gir forfatterne et godt inn blikk i hvordan estetisk veiledning benyttes i praksis. Veiledningsgruppene vi møter, er i hovedsak profesjonelle og studenter som benytter estetisk veiledning til å utvikle seg som fagpersoner og bearbeide noen av de opplevelsene de møter som profesjonelle. Estetisk veiledning støtter og utvikler leken og den estetiske impuls hos vei leder og dem som mottar vei ledning, og er interessant for alle som har behov for å utvikle sine vei lednings ferdigheter. Les oss på nett: 15

16 d u g n a d s å n d Folkehøgskolen og den tredje sektor Frivillighetsarbeid har alltid vært viktig i Norge. Hvert år legger nordmenn ned utallige årsverk i uegennyttige dugnadsarbeid. På mange måter er landet vårt avhengig av dette viktige supplementet til betalt arbeid i privat og offentlig sektor. Frivillighet muliggjør mange aktiviteter som det offentlig ikke har økonomisk kapasitet til å løse. Det er heller ikke, slik jeg ser det, ønskelig at stat og kommuner skal betale seg vekk fra alle oppgaver. Det frivillige arbeidet genererer så mye positivt også for dem som deltar i det, at dette er en stor gevinst i seg selv. g r y h u s u m, r e k t o r r o m e r i k e f o l k e h ø g s k o l e Folkehøgskolen har lang tradisjon for dugnader og frivillighet. Hele skole slaget er jo på mange måter en gedigen dugnad. Solidaritetstanken som ligger i dette, er svært verdifull og vel verdt å ta vare på, og utallige er fortsatt de eksempler på folkehøgskoler som deltar i frivillig ubetalt arbeid, også utenfor Norges grenser. Innad i landskapet er dette vel kjent. Her kjenner vi til de forskjellige skolers flotte prosjekter. Men rekker kjennskap om dette ut? «Det tause skoleslaget» kalte «vår mann» i Utdaningsdirektoratet oss. Tidligere venstreleder Odd Einar Dørum sa noe av det samme da han besøkte Rektormøtet for et par år siden. Han mente alle i skoleslaget nå måtte føle et betydelig ansvar for å markedsføre hva folkehøgskolen egentlig driver på med, ellers mente han vi på sikt ville få betydelige problemer. Med andre ord, folkehøgskolen trenger kanskje et omdømmeløft, et sett av synlige verdier som skoleslaget kan bli forbundet med, og som kan fornye den generelle tillit og ikke minst statlige bevilgningsvilje folkehøgskolen hittil har nytt godt av. På Romerike har vi i høst satt i system noe jeg vil dele med dere. Vi kaller det Romeriksdugnaden, og det går ut på følgende: Vi tok kontakt med Frivillighetssentralen i Ullensaker kommune, og sa vi ønsket å delta i frivillig arbeid/ utføre samfunnstjeneste. Etter et par planleggingsmøter, hvor vi utvekslet ideer og diskuterte aktuelle pro sjekter, ble vi enige om å prioritere arbeid på et eldre- og behandlings senter. En ettermiddagsøkt i uka rykker en gruppe elever (ca åtte hver gang) inn på eldresenteret. De triller rullestolbrukere ut på tur, leser høyt fra avisa, leder allsang etc. De ansatte på senteret prioriterer oppgavene fra gang til gang. Oppgaven er blitt godt mottatt av våre elever. Ved siden av at de gjør en viktig jobb for de gamle, har de for lengst skjønt at de selv får mest igjen de får dyrket det vi kaller sitt fri villighetstalent og sosiale kompe- 16

17 Gry Husum ivrer for en BEGEISTRINGSBRIGADE. Foto: Øyvind Krabberød tanse. Også i et dannings perspektiv er dette strålende øvelser. Så er det lov å spinne en idè. Hva om alle folkehøgskolene kunne gjøre det samme? Finne lokale samfunnstjenester å engasjere seg i. For en BEGEISTRINGSBRIGADE (begrepet er lånt fra Ringerike fhs) det ville ha utgjort, og for en betydelig aktør vi ville ha vært i det som nå kalles den tredje sektor. Hvis 6000 folkehøgskoleelever hvert år deltar med ei økt samfunnstjeneste, ville dette representere frivillige timer årlig. Ville vi ha blitt lagt merke til? JA! Ville det styrket vårt omdømme? Ubetinget. Alle vi som jobber i folkehøgskolen vet at unge mennesker lengter eller å bli tatt i bruk de vil gjøre noe ordentlig, noe som betyr noe. Jeg tror at de aller fleste folkehøgskoleelever ville sagt ja til en slik dugnad, det er bare snakk om å få organisert den slik at det kan passe inn greit. Jeg vet at mange folkehøgskoler allerede bidrar med lignende aktiviteter, mange «Hele skoleslaget er jo på mange måter en gedigen dugnad» sikkert langt mer enn på Romerike. Jeg har hørt om skoler som driver leksehjelp for asylsøkere og på SFO, andre som rydder søppel eller deltar i besøkstjeneste. Eksemplene er utallige ute i landskapet, noen har frivillig arbeid også som en del av et linjetilbud eller som valgfag. Jeg vet at det er vanskelig å samle alle folkehøgskolene rundt felles prosjekter. Tradisjonen for at hver skole har frihet til å definere eget innhold er sterk. Mange skoler har allerede egne, store prosjekter som langt overgår vår Romerikedugnad, ikke minst internasjonale prosjekter som er omfattende og flotte. Noen vil kanskje vegre seg for å drasses inn i noe mer. Mitt anliggende er bare at jeg tror vi bør bli flinkere til å flagge ett eller flere prosjekter samlet og tydelig slik at samfunnet blir bedre kjent med vår ideologi og våre verdier. Samfunnstjeneste slik jeg skisserer det kunne bli ett felles område som kunne ruve, som kunne 17

18 d u g n a d s å n d «Derfor er jeg så frimodig å foreslå at skoleåret blir et prøveår med samfunns tjeneste som et felles løft for frilynt og kristen folkehøgskole» bli kjent, og som etter hvert kunne knyttes positivt og direkte til folke høgskolenavnet. Romerikes erfaring er at jobben og organiseringen på aldershjemmet er forholdsvis grei, og at verdien for elever og brukere er stor og verdifull. PR-effekten er i tillegg utrolig positiv. Dette legges merke til, dette snakkes om, jeg får stadig positive tilbake meldinger fra pårørende, kommune ansatte og «mannen i gata». Selv om vår skole er kjent for å bidra med et betydelig teatertilbud til bygdas befolkning, genererer Romeriks dugnaden faktisk mer entusiasme utad. Arbeidet oppleves som noe godt, noe uegennyttig, noe folk flest ubetinget verdsetter og respekterer. Så derfor er jeg så frimodig å foreslå at skoleåret blir et prøveår med SAMFUNNSTJENESTE som felles løft for frilynt og kristen folke høg skole. At vi fronter dette sammen, at dette blir en positiv «pay-back time» fra alle elever i folkehøgskolen, som en takk for samfunnets betydelige økonomiske satsing på skoleslaget. Jeg tror det ville bli lagt merke til. Jeg tror det ville være med på å bygge merkevaren folkehøgskolen. Andre ideer til fellesprosjekter kunne selvsagt også være aktuelle. Jeg merker meg for eksempel at kristen folkehøgskole nå vurderer å samle alle skolene til «Miljøfyrtårn». Dersom erfaringene med sam funns tjeneste ble positiv, kunne en sikkert finne flere gode fellesnevnere hvis det er ønskelig. Men kanskje kunne samfunnstjeneste være overkommelig, ukontro versielt og greit å enes om som en prøvesak? 18

19 n o t i s e r Dannelseskurs på BI BI innrømmer i en pressemelding at etikkundervisningen ikke er god nok. Men fra neste år blir dannelse et eget fag på skolen. Rektor Tom Colbjørnsen ved Handelshøyskolen BI innrømmer at de ikke er gode nok når det gjelder undervisning i etikk. Det jobbes nå på spreng med å bedre dette fram mot neste skoleår, som begyn ner høsten Et dannelses kurs på 7,5 studiepoeng hvor samfunnsansvar og etikk blir fokus ligger i planene. Det etab leres også konkrete lærings mål for hvilke ferdigheter studentene skal tilegne seg når det gjelder etikk. Skandalene innen økonomi knyttet til etikk og grådighetskultur har ikke gjort slik undervisning mindre aktuell. Å gå bak maktstrukturene «Kvantitet bør ikke være noe tema i journalistikken. Vi er inne i en effektiviseringsrunde i alle medier nå. Da kan det være veldig lett å si at vi må produsere mer. Jeg mener at vi må produsere mindre, men grundig ere. Færre saker med flere journal ister. Å gå bak de formelle makt strukturene gjør du ikke på en ettermiddag.» Trine Eilertsen BT til Kampanje Sabbatår mindsker frafald Resultatene af en rapport fra Århus Universitet er godt nyt for højskolerne: Undersøgelsen viser med al tydelighet, at studerende, der har holdt pause mellom gymnasium og videregående uddannelse, er mindre tilbøjelige til at droppe ud. Og så har man et ualmin de ligt fornuftigt argument for at tage på højskoleforestillingen om, at det ikke er nogen skade til at give sig tid til at tænke sig lidt om, som høj skolerne slår sig op på, er dokumenteret fra neutralt hold. Rapporten, der tager sit udgangs punkt i Humaniorastuderende på Århus universitet, viser at 27 % af studerende uden sabbatsår, der startede på studiet i 2007, er faldet fra, mod 18,5 % af de studerende, der havde et eller flere sabbatsår. Selv om undersøgelsen ikke siger noget om, hva sabbatåret eller årene er blevet brukt på, er tendensen klar: Det giver ikke større afklaring at forsøge at løbe igjennem det formelle uddannelses system. Højskolebladet desember 2008 New Deal med Barack Obama? Inntektsforskjellen mellom toppsjefer og arbeidere i USA er tidoblet på en generasjon, forteller Paul Krugman, Nobelprisvinner i økonomi. Utviklingen understrekes av følgende: I 1955 betalte de 400 rikeste innbyggerne i USA 51,2 prosent av inn tekten i skatt, I 2005 betalte de 400 rikeste 18,5 prosent i skatt. Shoppestopp Harald Eikeland, leder for utviklingsprogrammet Act Now i Strømmestiftelsen, var så oppgitt over det store forbruket at han startet «Buy nothing for a year 2008». Han fant ut at europeere i 2006 kjøpte 25 kilo klær hver i snitt, mens en afghaner kjøpte en halv kilo. Værmelder i Storm Weather Center Eli Kari Gjengedal forteller til Vårt Land at hun ikke kjøpte ett nytt plagg i i 2007, og fort setter sitt fokus på lavt forbruk. Gjengedal startet sitt private «klimaløft». Nå reiser hun rundt og er mentor for ulike shopping friprosjekter. Hva synes du om «nye» Folkehøgskolen? Skriv din mening til: 19

20 d i s t r i k t s t a f e t t e n a v a x e l h a n s e n, f a n a f o l k e h ø g s k o l e i l l u s t r a s j o n a v s k i n Å trene på et barbarisk brøl Robin Williams og Dead Poets Society Romjula er tida for å gjøre lite eller ingenting. En deilig tid. Selv bodde jeg hos gode venner i den perioden, og ettersom jeg fikk en del filmer til jul brukte vi blant annet ni timer på å se ferdig de seks episodene om mafia bossen Riina i den italienskproduserte serien Corleone (som dokumenterer reelle hendelser i italiensk historie). I slike serier er det lite å hente for Folkehøgskolen. Det meste her handler om maktmisbruk, ondskap, diplomatisk analfabetisme og I gave him an offer he couldn t refuse. Men så, senere, Helside ble vi sittende å se på et stand-up 170 show på x en 227,5 av de utenlandske kanalene der Robin Williams mm gjorde noen praktfulle stunt. Og dermed begynte vi å diskutere hvilke filmer som var hans beste. Good Will Hunting? Good Morning, Vietnam? Mrs. Doubtfire? Insomnia? Eller kanskje Hamlet? Helt enige ble vi ikke, men den eneste filmen vi var enige om at det hadde vært moro å se på nytt nå var Dead Poets Society. Ingen av oss hadde sett den på mange år og ettersom vi nå, vennene og meg selv, på ulike trinn, skoler og skoleslag, hadde valgt oss yrkesliv som pedagoger, så hvorfor ikke? En pris å betale For de av dere som ikke har fått den med seg, la meg kort oppsummere: handlingen er lagt til en privat inter natskole for priviligerte ung gutter i Vermont, USA, i 1959, der solide doser hjemmelekser, disiplin og anakronistiske ritualer skal legge grunnlag for en, kremt, korrekt Dannelse. Det pugges latin og fysikk, marsjeres i takt og pusses sko. Så dukker Robin Williams opp, som nytilsatt engelsklærer. Uten at han informerer skolens ledelse om det klarer han å få guttene til å tenke på egenhånd, bryte grenser, unngå konformitet, gå for sine talent og drømmer. Det kan ikke ende godt. Soldat i Det Godes Tjeneste Å se denne filmen er selvfølgelig å overvære fiksjon; det finnes knapt hverdager for Pedagogen Robin Williams. Han har alltid med seg noe nytt og friskt, ivaretar hver enkelt med treffende og humoristiske kommentarer, inspirerer uavbrutt og er samtidig kompis uten å havne i noen av de typiske fellene det inne bærer (i hvert fall nesten). Robin Williams som Pedagog har en klar og svært synlig livsoppgave, ikke minst når skolen han underviser for indirekte blir fienden av hans pedagogikk. Hvordan synliggjøre en god pedagog? Jo, sette han opp mot et rigid system av indirekte under trykkelser. Slik kan en pedagog bli soldat i Det Godes Tjeneste. I dagens folkehøgskolevirkelighet er det ikke fullt så svarthvitt. Nå spiller jo lærer og elev på lag. Det er blitt en selv følgelighet. Der er ingen (nevne verdig?) skjult agenda. Men likevel; la meg få dele med dere et par-tre gode scener fra filmen kanskje får noen av dere andre også lyst til å se den (på nytt) from all of me to all of you. Grip dagen, gutter Robin Williams er nytilsatt engelsklærer, det skal handle om språk og litteratur. Knapt noen favoritt blant realfagsorienterte karriere-unggutter som hjemmefra har fått høre hvilke fag som er de mindre viktige. Williams kommer inn i klasserommet for første gang, alle elevene er middels spente, de forventer seg noe passe kjedelig. Williams plystrer, går igjennom klasserommet uten å se særskilt på noen av dem og ut igjen, på gangen. Elevene sitter fortumlet tilbake. Hva er det han driver med?, tenker de. Kom igjen, da!, hører de fra gangen. Williams vil ha de med seg ut av klasserommet. De tar turen bort til korridorveggen der de virkelig gamle klassebildene henger, bilder av ungdommer som dem selv, men fra en svunnen tid. Tror dere ikke disse bar på de samme drømmene som dere?, hvisker Williams. Klarte de å ta vare på drømmene sine? Hører dere? De roper på dere, sier Williams, kan dere høre dem? Klassen er fremdeles forrvirret over dette skuespillet. Så hvisker Williams halvhøyt: Caaaaarpe Diiiiem. Caaaaarpe Diiiiem. Grip dagen, gutter! Time slutt. La oss få høre ditt barbariske rop Senere i filmen har han gitt alle i oppgave å skrive et dikt. En formidabel oppgave, særlig når han, Peda - gogen, tidligere i filmen har bedt alle elevene om å rive ut forordet i læreboka et forord som hevder å kunne måle diktets verdi etter en grafisk kurve 20

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen! -Det beste året i mitt liv, sier mange elever begeistret etter å ha gått et år på folkehøgskole. Nå

Detaljer

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober : Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Velkommen som lærer i folkehøgskolen

Velkommen som lærer i folkehøgskolen Velkommen som lærer i folkehøgskolen Velkommen som lærer i folkehøgskolen! -Det beste året i mitt liv, hevder mange elever begeistret etter et år på folkehøgskole. Nå har du valgt å arbeide i dette flotte

Detaljer

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Til (vær vennlig å videresend til) Rektor Inspektør Tillitsvalgte Styremedlemmer Vår ref.: 54/14/A 1.08 Oslo, 25.08.2014 FHF-rundskriv 22/2014 Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Vedlagt ligger invitasjon

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Informasjonskontoret for folkehøgskolen Protokoll fra styremøte 13. mars 2008

Informasjonskontoret for folkehøgskolen Protokoll fra styremøte 13. mars 2008 Informasjonskontoret for folkehøgskolen Protokoll fra styremøte 13. mars 2008 Til stede: Erling O. Tvedten (leder), Brynjar Tollefsen,, Bodil Nystad, Gry Husum Lars Sigve Meling (NF),, Øyvind Brandt (IF,

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp!

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! 1 Kjære alle sammen! Velkommen til årets Space-camp! Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! Å få lov til å komme til Nord-Norge, til Andøya

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene FHSR-rundskriv 18/10 Folkehøgskoleorganisasjonene Folkehøgskolebladene Oslo 10.11.10 1. Forskningsrapport

Detaljer

Verdier. Verdigrunnlag. Verdikonflikt. Verdifellesskap. Verdiforankring. Verdibasert. Verdivalg. Verdikommisjon. Noen ord går det inflasjon i.

Verdier. Verdigrunnlag. Verdikonflikt. Verdifellesskap. Verdiforankring. Verdibasert. Verdivalg. Verdikommisjon. Noen ord går det inflasjon i. Forord Verdier. Verdigrunnlag. Verdikonflikt. Verdifellesskap. Verdiforankring. Verdibasert. Verdivalg. Verdikommisjon. Noen ord går det inflasjon i. Verdi er et slikt ord. Likevel har vi våget å sette

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Nettverksbrev nr. 44, november 2015

Nettverksbrev nr. 44, november 2015 Norsk-Dansk studiegruppe på Reggioreisen 2015. Besøk i barnehagen Salvador Allende den 20. oktober. Atelierista Stefano Sturloni svarer på spørsmål fra deltakerne. Foto: Willy Freese. Nettverksbrev nr.

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Informasjonskontoret for folkehøgskolen Protokoll fra styremøte 16. oktober 2007

Informasjonskontoret for folkehøgskolen Protokoll fra styremøte 16. oktober 2007 Informasjonskontoret for folkehøgskolen Protokoll fra styremøte 16. oktober 2007 Til stede: Erling O. Tvedten (leder), Brynjar Tollefsen, Bjørn Olav Nicolaisen, Lars Sigve Meling, Gry Husum (vara), Øyvind

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014.

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Dei nye barnehagelærarstudentane

Dei nye barnehagelærarstudentane Dei nye barnehagelærarstudentane Faglege delseksjon Tom Skauge (HiB) 19.09.2014 Side 1 Disposisjon Samfunnsoppdraget Profesjonen og dens kompetanse Behov, inntak, frafall Studenttilfredshet Tidlig fase

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer