Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Malerød steinindustriområde i Larvik

Transkript

1 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Malerød steinindustriområde i Larvik Søker: Lundhs AS Dato:

2 Fylkesmannen i Vestfold Miljøvernavdelingen Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Malerød steinindustriområde i Larvik Søknadsskjema for industribedrifter Se veiledningen for utfylling av de enkelte rubrikkene. I de fleste tilfeller vil det være nødvendig å benytte vedlegg til skjemaet. Det framgår av skjema/veiledning når dere skal gi opplysninger i vedlegg. Dersom det er plassmangel eller utformingen på tabellene ikke er hensiktsmessig, kan dere også gi opplysningene i vedlegg. Vedlegg skal nummereres i samsvar med punktene i skjemaet/veiledningen. Søknad med vedlegg kan sendes elektronisk til postmottak@fmve.no eller i postgang. 1. Opplysninger om søkerbedrift 1.1 Navn, adresse m.v.: Bedriftens navn... Lundhs AS Gateadresse... Nedre Fritzøe gt Postadresse... Postboks 2051 Postnr., -sted , Larvik Kontaktperson... Rolf Nilsen Telefon (sentralbord) Telefon (kontaktperson) 1.2 Kommunenr Kommune.. Larvik 1.3 Bransjenr Foretaksnr Bedriftsnr Søknaden gjelder: Nyetablering Endrete utslippsforhold x Annet, spesifiser: Fornyet tillatelse. Endret produksjon Avfallsdisponering Dato(er) for start av ny virksomhet, produksjonsendring osv. 1.7 Dato(er) for eventuell(e) foreliggende utslippstillatelse(r) Ansatte: Antall personer 1.9 Driftstid: Timer pr. døgn Døgn pr. år I dag... I dag... Iht. foreliggende utslippstillatelse Søkes om Søkes om... Som i dag Som i dag

3 Søknad om tillatelse til utslipp etter forurensningsloven for Malerød steinindustriområde i Larvik 2. Lokalisering 2.1 Gårdsnr Bruksnr Kartvedlegg Målestokk Kart vedlegg 2.3 1: UTM-angivelse: Sonebelte... UTM 32 Nord-sør UTM-koordinater N Øst-vest Ø 2.4 Er terrengbeskrivelse vedlagt? Ja x Nei 2.5 Avstand til nærmeste bebyggelse m Type bebyggelse... Koie (utleid av driver) Avstand til nærmeste bolig m Type bolig... Enebolig 2.6 Er det fastsatt sikringssone? Ja Nei x Fastsatt av 2.7 Er området regulert til industri? Ja x Nei Annet 2.8 Transportmiddel/-midler for råstoffer/produkter.. Hjullastere, dumpere, lastebiler Er redegjørelse angående transport vedlagt? Ja x Nei 2.9 Er lokaliseringsalternativer vurdert utfra miljøhensyn? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 3. Produksjonsforhold 3.1 Produkter som framstilles: Produkt Produsert mengde (m 3 ) pr. år I dag Søkes om Blokker av naturstein Storstein/mureblokker Pukk til lokale veier Produksjonsbeskrivelse inkludert flytskjemaer: Vedlegg Oversikt over innsatsstoffer: Vedlegg Energikilder/-forbruk: Energikilde Energiforbruk (MJ/år) I dag Søkes om Wiresager, kompressorer, pumper og lys MJ MJ Dato: /9

4 Søknad om tillatelse til utslipp etter forurensningsloven for Malerød steinindustriområde i Larvik 3.5 Er energisparetiltak med betydning for utslipp eller Ja, beskrivelse vedlagt Nei x avfall vurdert? 3.6 Miljømessige vurderinger av produksjonen: Vedlegg Utslipp til vann 4.1 Prosessavløpsvann: Utslippskilde... Dagbrudd Utslippsted... Vardåsbekken, Malerødbekken I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippsdyp... Overflate Overflate ph Avløpsstrøm (m 3 /h) Avhengig av nedbør 250 Avhengig av nedbør Basert på NVE-målinger 2007 og 2008 Er renseanlegg for dette avløpsvannet forutsatt i søknaden? Ja, beskrivelse vedlagt x Nei Mengde *) (kg pr. døgn) Konsentrasjon (FNU) Utslippskomponent I dag I dag Søkes om Gj.snittlig Gj.snittlig Finstoff av larvikitt (Ø < 0,63 mm) *) Basert på empiriske omregningsfaktorer i Samla plan, jf. vedlegg og inntil 5 overskridelser pr. år. Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode)... 2 år (NVE Samla Plan) 2 år (NVE Samla Plan) 4.2 Vil støtutslipp forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt x Nei 4.3 Er økotoksisitetstesting gjennomført? Ja, dokumentasjon vedlagt x Nei Er kjemisk karakterisering utført? Ja, dokumentasjon vedlagt x Nei 4.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og Ja, beskrivelse vedlagt x Nei virkning vurdert? 4.5 Kjølevann: Utslippssted... Ved pallkantene inne i bruddet I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippsdyp... Ikke relevant Ikke relevant Temperaturøkning ( C)... Ikke målt Ikke målt Vannstrøm (m 3 /h)... Ikke relevant Ikke relevant Tilsetningskjemikalier... Ingen Ingen Dato: /9

5 Søknad om tillatelse til utslipp etter forurensningsloven for Malerød steinindustriområde i Larvik Nærmere beskrivelse av eventuelle tilsetningskjemikalier: Tilsettingskjemikalier brukes ikke. 4.6 Vil sigevann fra deponier forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt x Nei 4.7 Vil forurenset grunnvann/grunn forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 4.8 Resipient for utslipp til vann (unntatt sanitæravløpsvann): Kommunalt nett Direkte til vassdrag x Direkte til sjø Lokalt vassdrag... Malerødbekken (Eikedalselva nord) Hovedvassdrag Eikedalselva-Hallevannet Vannføring: min. < m 3 /døgn normal m 3 /døgn maks. > m3/døgn Lokalt fjordområde Hovedfjord... Eventuelt terskeldyp... Største dyp... Nærmere beskrivelse av resipientforhold vedlagt? Vedlegg 4.8 Ja x Nei Effekt av bedriftens utslipp i resipienten? Ja x Nei Beskrivelse vedlagt x Videre er følgende spørsmål besvart i vedlegg 4.8: Hvilken vannforekomst er resipient og hvilket vannområde tilhører vannforekomsten? Hva er økologisk tilstand og kjemisk tilstand i vannforekomsten? Hvilke kvalitetselementer i vannforskriftens vedlegg V kan bli påvirket av bedriftens utslipp? Kan bedriftens utslipp føre til forringelse av økologisk eller kjemisk tilstand i vannforekomsten? Ev. hvordan? Hvordan kan bedriftens utslipp påvirke mulighetene for å oppnå mål om minst god økologisk og minst god kjemisk tilstand innen 2015/2021? 4.9 Resipient for sanitæravløpsvann: Kommunalt nett Direkte til resipient Resipient... Ikke direkte til resipient. Vann infiltreres i grunnen lokalt. Rensemetode... Iht. byggetillatelse (lukket tank med sandfilter) Mulighet for tilknytning til kommunalt nett.. Intet nett i nærheten Dato: /9

6 Søknad om tillatelse til utslipp etter forurensningsloven for Malerød steinindustriområde i Larvik 5. Utslipp til luft 5.1 Prosessavgasser: Utslippskilde... Boremaksiner Utslippssted... I brudd og på riggplass Utslippshøyde over bakken.. På bakken På bakken Utslippshøyde over tak... I dag Søkes om I dag Søkes om Avgasstrøm (Nm 3 /h)... Ikke relevant Ikke relevant Avgasstemperatur ( C). Ikke relevant Ikke relevant Er renseanlegg for prosessavgasser forutsatt i søknaden? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x Utslippskomponenter Steinstøv av larvikitt Utslippskilde Saging, boring og knusing av veipukk I dag Gj.snittlig Ikke målt Konsentrasjon (g/m 2 ) Søkes om 30 dager (midlingstid) Ingen begrensning. 1,6 km til nærmeste bolig 5.2 Vil støtutslipp forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 5.3 Er kjemisk karakterisering utført? Ja, resultater vedlagt x Nei 5.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og Ja, beskrivelse vedlagt x Nei virkning vurdert? Vedlegg Avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon: Brenselforbruk/ Brensel/fyringsolje Utslippskomponenter pr. døgn (mg/nm 3 ) Mengde (kg) Konsentrasjon kapasitet (type) I dag Søkes om I dag Søkes om I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippshøyde over bakken.. Utslippshøyde over tak... I dag Søkes om Sammensetning av eventuelle andre brenseltyper enn fyringsolje: skal oppgis i vedlegg. Er nærmere redegjørelse for forbrenningstekniske data vedlagt? Ja Nei 5.6 Rensing av avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 5.7 Diffuse utslipp: Kilde/årsak Utslippskomponenter Utslippsmengde (kg) pr. time I dag Søkes om Se 5.1 Dato: /9

7 Søknad om tillatelse til utslipp etter forurensningsloven for Malerød steinindustriområde i Larvik 5.8 Er det gjennomført/planlagt tiltak mot diffuse utslipp? Ja, beskrivelse vedlagt x Nei 5.9 Er spredningsforhold m.v. beskrevet? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 5.10 Er spredningsberegninger utført? Ja, vedlagt Nei x 6. Avfall 6.1 Avfallstyper og mengder *) : Avfallstype Mengde pr. år (m 3 ) Disponeringsmåte Ev. nærmere spesifisering av avfallet I dag Søkes om Stein (skrot) Støv boring (teoretisk beregnet) Støv saging (erfaring fra Tvedalen) Steinstøv fra nedknusning av veipukk (teoretisk beregnet) Deponeres delvis lokalt Uformaterte blokker av larvikitt Deponeres lokalt Grovkornet borekaks Deponeres lokalt Finkornet sagestøv Deponeres lokalt Finkornet 6.2 Tiltak for å begrense avfallsmengdene: Vedlegg 6.2 *) 6.3 Benyttes avfall/biprodukter fra andre i bedriftens produksjon? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 6.4 Omfatter virksomheten egen behandling/mellomlagring/depo- Ja, beskrivelse vedlagt x Nei nering av avfall? Vedlegg 6.4 *) Medfører avfallshåndteringen/-disponeringen fare for Ja, beskrivelse vedlagt x Nei forurensning/ulemper i omgivelsene? Vedlegg 6.4 *) Er det gjennomført/planlagt tiltak for å begrense Ja, beskrivelse vedlagt x Nei forurensningene/ulempene? Vedlegg 6.4 *) *) Det vises også til avfallshåndteringsplan for Malerød (vedlagt) Dato: /9

8 Søknad om tillatelse til utslipp etter forurensningsloven for Malerød steinindustriområde i Larvik 7. Støy 7.1 Støykilder: Støykilder som Varighet av støy (timer) Støykildens karakter forårsaker ekstern støy Pr. døgn (inntil) Pr. uke (inntil) Boremaskiner Borstål hamrer mot stein Rullende materiell Maskinbråk, ryggealarm Dumping av skrotstein Stein slår mot stein Pigging Stål hammeres mot stein 7.2 Støynivå ved nærmeste bebyggelse: Lokalitet nr. Type bebyggelse Støyemisjon, db(a) Målt/ (kartref.) I dag Søkes om beregnet UTM32 koord: N Ø Koie Ikke målt Ikke behov. for grenseverdi (1,5 km til nærmeste bolig, Kjoseveien) 7.3 Forekommer naboklager? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 7.4 Planlagte støyreduserende tiltak m/kostnader: 8. Forebyggende tiltak og beredskap ved ekstraordinære utslipp 8.1 Vurdering av risiko: Vedlegg Angi om forebyggende tiltak er etablert og eventuelt hva slags tiltak: Ja Nei Tiltak Lagringstanker x Dobbelt bunn (godkjent for lagring av drivstoff) Overfylling/overløp x Oljeutskillingsdam Lekkasjer til kjølevannsnett x Lekkasjer til grunnen fra avløpsnett x Gasslekkasjer x Utfall av renseanlegg x 8.3 Er det utarbeidet beredskapsplan for håndtering av ekstraordinære utslipp? Ja x Nei Beredskapsplanen er: Vedlagt x Oversendt tidligere Dato: /9

9 Søknad om tillatelse til utslipp etter forurensningsloven for Malerød steinindustriområde i Larvik 9. Internkontrollsystem og utslippskontroll 9.1 Internkontroll: Er internkontrollsystem tatt i bruk? Ja x Nei, nærmere redegjørelse vedlagt 9.2 Utslippskontroll, overvåking: Foretas regelmessige målinger av utslippene? Ja x Nei Vil bli foretatt Utkast til måleprogram: Vedlegg Underskrift Dato: /9

10 Søknad om tillatelse til utslipp etter forurensningsloven for Malerød steinindustriområde i Larvik 11. Vedleggsoversikt Nr. Innhold Antall sider 2.3 Lokalisering Terrengbeskrivelse Transportsystem Produksjonsbeskrivelse Oversikt over innsatsstoffer Miljømessig vurdering Målinger av turbiditet Støtvise utslipp Økotoksisitet Sigevann fra deponier Resipient for utslipp til vann Kjemisk karakterisering Tiltak for å redusere utslipp ytterligere Tiltak mot diffuse utslipp Tiltak for å begrense avfallsmengdene Deponering av avfall Risikovurdering Forebyggende tiltak Beredskapsplan Utkast til måleprogram 2 Avfallshåndteringsplan 6 Dato: /9

11 Vedlegg 2.3 Geografisk plassering Lokalisering Malerød steinindustriområde ligger nord for E-18 mellom Larvik og Langangen i Larvik kommune (figur 2.3a). Driftsområdet Fig. 2.3a Lokalisering av Malerød steinindustriområde. Målestokk 1: Det finnes tre separate driftsenheter i Malerød-området som vist på ortofotoet i fig. 2.3b Vardås brudd i nord-øst, Malerød brudd i nord-vest (avsluttet) og Midtbruddet i sør. Vedlegg 2.3 1/2

12 Fig. 2.3b På ortofoto fra 2007 er de tre bruddområdene avmerket (Malerød, Vardås og Midtbruddet). Malerødbruddet er i dag sedimenteringsdam. Vedlegg 2.3 2/2

13 Vedlegg 2.4 Terrengbeskrivelse Landskapet er svært kupert med koller og søkk. De avrundede, isskurte kollene er oppbrutt av et markert nord-sørgående sprekkesystem med trange daler og kløfter (jf. topografisk kart i fig. 2.4). I området er det lite bebyggelse. Rett sør for bruddet er det et gårdsbruk (Malerød søndre) og en koie. De eies av en av eierne av Lundhs AS. Nord for området ligger Storemyr naturreservat. Det er et høydedrag og vannskille mellom bruddene og reservatet. Den høyeste kollen i området er Vardåsen (242 moh.). Vegetasjonstypene er som følge av landskapets karakter svært varierte. De kan deles i to hovedtyper. I daldragene er det dypere løsmasseavsetninger med frodig lauvskog og partier med gran. På toppene er det lite eller ingen løsmasseavsetninger med mye fjell i dagen. Furu er det dominerende treslaget. Mot sørvest ligger terrenget lavere enn bruddområdet, med noe åpnere karakter og utsikt mot åsene rundt Hallevannet. Vardåsen markerer et landemerke i landskapet. Vedlegg 2.4 1/2

14 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Malerød steinindustriområde i Larvik Storemyr naturreservat Fig. 2.4 Topografisk kart over Malerød steinindustriområde og nærmeste omgivelser Vedlegg 2.4 2/2

15 2.8 Transport Vardås brudd Fig. 2.8 viser et flybilde med bruddets beliggenhet og det interne veinettet som benyttes. Intern transport av skrot fra Vardås til deponi utgjør hoveddelen av transportene og skjer med dumper og hjullaster. Deponiet i Vardås ligger ca. 250 m rett øst for verksted og riggplass. Transport av blokker skjer ved at emner av stein transporteres med hjullaster fra produksjonsplassen i bruddet til riggplassen for boring og kiling til ferdig blokkstein. Malerød brudd Avsluttet. Midtbruddet Alle emner som produseres går med hjullaster til riggplass i Vardås for å bli formet til ferdig salgbar blokkstein. Transporten av skrot går med hjullaster til deponi rett vest for det avsluttede Malerødbruddet. Transport av blokker til eksport ut av Malerød steinindustriområde går sørover på lokalvei ned til gamle E18 (Sørlandske hovedvei) og østover til nye E18 ved Fagerholt. Videre østover på E18 til kryss Larvik øst hvor Elveveien følges ned til Larvik havn (Revet). Vedlegg 2.8 1/2

16 Fig. 2.8 Ortofoto av Malerød steinindustriområde. Her vises bruddene Vardås og Midtfjellet og veier i området. Vedlegg 2.8 2/2

17 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Malerød steinindustriområde i Larvik Vedlegg 3.2 Produksjonsforhold - produksjonsbeskrivelse Driverne etterstreber mest mulig bruk av diamantwiresaging i driften istedenfor boring og sprengning, som var vanlig tidligere. Bruk av saging gjør at det i mindre grad enn tidligere skapes sprekker i steinen på grunn av driften. Bruddet drives med palldrift. Pallene er som regel mellom 6 og 8 m høye. Figur 3.2a Start av drift på hel vegg. Den grønne rammen markerer en løsnet kubbe som er begynt delt opp i skiver. På hel vegg åpnes pallen ved å sage to parallelle sidekanter ca. 10 m. Disse vil utgjøre sidekantene i en enhet som driverne kaller kubbe. De to kuttene er ikke helt parallelle, men har en svak vinkel i forhold til hverandre slik at kubben ikke setter seg fast når den i etterkant skal sprenges. Deretter bores det vertikale hull på en linje i bakkant av kubben, ca. 9 m inn fra pallkanten. Disse hullene bores ca. 40 cm fra hverandre. Det bores også en rad med horisontale hull i underkant av kubben, så lavt som mulig på veggen, for at sålen i bruddet skal bli så jevn som mulig. Disse hullene må ha en svak stigning slik at kubben lett kan frigjøres. Vedlegg 3.2 1/6

18 Når sidekantene er saget, og bakveggen og undersiden er boret, så lastes alle hullene med larvikittrør og detonerende lunte, og sprenges momentant. Kubben løsnes dermed fra fjellet, og skyves ca. 0,5 m frem. Deretter deles kubben opp i skiver ved å bore linjer ca. 2 m fra hverandre. Disse sprenges/stekkes med svartkrutt (figur 1). En og en skive løsnes, og legges deretter ned på en seng av pukk ved hjelp av hjullaster med rake. Når driverne har fått to frie flater legges driften noe om. Da sages alle platene med diamantwire. Pallene blir også saget i underkant. topp av pall pallkant Dimensjonen på boret er Vertikalt hull ned til pallplanet, 6-8 Horisontalt hull fra pallplanet; typisk Disse to hullene møtes, og wiren trekkes bunn av pall Figur 3.2b Boring av hull for å tre diamantwire. Her er en Tamrock Commando 300 i bruk. For å kunne sage med diamantwire bores det et horisontalt hull nederst på pallen, og et vertikalt hull ca. 9 m inn oppe på pallen. Disse to hullene møtes og wiren trekkes deretter gjennom hullene. Diamantwiren skjøtes deretter sammen til en løkke. Løkken tres over et hjul som er festet på en motor (figur 3.2c) som går på en skinnegang. Når hjulet roterer drar den med seg wiren som skjærer en ca. 10 mm kanal i fjellet. Motoren dras bakover på skinnegangen og forsetter å skjære helt til motoren er helt bak på skinnegangen. Motoren Vedlegg 3.2 2/6

19 kjøres fram på skinnen, wiren kuttes, det lages en ny og mindre løkke, og motoren går på nytt bakover på skinnegangen og wiren skjærer videre. Prosessen gjentas til hele kuttet er ferdig. Vann må tilføres wiren så den ikke skal overopphetes og ødelegges. Platene sages med en tykkelse på omkring 2 m. Deretter sages det et kutt på tvers av platene ca. 9 m inne på pallen, som ligger nær de hullene man brukte for å tre wiren. Dermed er platene løsnet fra fjellet omkring på sidene og bak (figur 3.2d og 3.2e). I moderne produksjon vil også bunnen av pallene sages. Figur 3.2c Tre elektriske diamantwiresager fra Pellegrini som skjærer parallelt. Her viser motorene helt fremme på skinnegangen. Forstørret del av bilde som viser to av kuttene. Diamantwiren er bygget opp av en sentral stålwire. Utenpå denne er det tredd ca. 1 cm lange runde segmenter av hardmetall og diamanter. Mellom disse er det ca. 2 cm med plast/gummi som ofte er vulkanisert. Vedlegg 3.2 3/6

20 Figur 3.2d og 3.2e viser det ferdige resultatet av de skårne platene henholdsvis fra toppen og bunnen av pallen Da er platene løsnet på alle kanter fra fjellet. Disse veltes ned med hjullaster og rake. Når platene er lagt ned foretas en meget nøyaktig registrering av deformasjoner og "feil" (figur 3.2f). Her registreres alle former for sprekker og årer, og deretter tegner basen i bruddet på hvordan platen skal deles opp for å få en optimal blokkstørrelse. Optimal blokkstørrelse bestemmes av markedet ute i verden. Kundene, som vanligvis produserer polerte tynnplater (20-30 mm) til bygningsformål, ønsker størst mulig blokker slik at de kan produserer tynnplatene mest mulig effektivt. Steinkostnadene er relativt små i forhold til resten av produksjonskostnadene. Bruddene får best betalt for store blokker og dessuten er det mindre arbeid å produsere store blokker i forhold til små blokker Figur 3.2f Inspeksjon av plater. Vedlegg 3.2 4/6

21 Når platene er inspisert og planlagt, tegnes hver blokk nøyaktig inn på platene. Deretter bores og kiles platene til blokkemner, og transporteres til en ny inspeksjon. Figur 3.2g Plater i ferd med å deles opp til blokkemner. Til venstre er det en hydraulisk Tamrock-rigg montert på en traktor som borer parallelle hull i henhold til inspeksjonens anvisning. Foran ser man en nyutviklet norskprodusert hydraulisk kilerigg med 24 kiler montert på en 11 meter lang kran som effektivt deler opp plater til mindre blokkemner. Blokkemnene inspiseres på nytt, og igjen tegner inspektøren på blokkemnene hvordan de ferdige blokkene skal se ut. Emnene bores opp til ferdige blokker i bruddet. Nå står kun den siste fininspeksjonen av blokkene igjen. Dette gjøres ved visuell kontroll. Til hjelp har inspektøren kun egen øyne og mye vann (fig. 3.2h). Denne utbredte inspeksjonen er for å hindre at blokker som kommer til kunden har defekter som ikke er ønskelig. Det selges også produkter med feil, men da er kunden klar over feilene, og prisen på blokkene er i henhold til det. Et forenklet flytskjema for driften er vist i figur 3.2i. Vedlegg 3.2 5/6

22 Figur 3.2h Visuell kontroll Saging av kubbe Saging av flak Ferdige flak Emner for blokk Figur 3.2i Flytskjema for driften Vedlegg 3.2 6/6

23 3.3 Oversikt over innsatsstoffer Direkte i produksjonen brukes følgende innsatsmidler: 1. Diamantwire som drives av elektriske motorer og kjøles med vann. Vannet som brukes er resirkulert fra sedimentasjonsdammen. Det er ingen kjemisk additiver i kjølevannet. 2. Borestenger som drives av hydrauliske boremaskiner som drives av diesel. Her brukes spyleluft for å få borkaksen opp. 3. Transport av utstyr og emner/blokker som utføres av hjullastere som går på diesel. 4. Transport av mannskap med biler som går på diesel. 5. Kalsiumklorid (CaCl) blir brukt på veiene for å dempe/hindre støvflukt. Vedlegg 3.3 1/1

24 3.6 Miljømessige vurderinger av produksjonen Byggeråstoff generelt Bygg- og anleggsvirksomhet var på og 1980-tallet for det meste opptatt av volum og kortsiktighet. I dag finnes tydelige signaler fra markedet om en ny interesse for og indre og ytre miljø, samt vektlegging av langsiktige økonomiske og estetisk forhold. Mulighetene er dermed økende for å bruke naturstein fordi naturstein har fordeler i forhold til mange andre materialer mht. miljø, økonomi og estetikk. Livsløpsanalyse er en teknikk for å vurdere miljøaspekter og potensielle miljøeffekter for et produkt ved: - produktsystem sammenstilling av relevante forbruksartikler (eks. diesel, kraft, maskiner osv.) i et - vurdering av de potensielle miljøeffekter knyttet til disse forbruksartiklene Livsløpsanalyser undersøker miljøaspekter og mulige miljøeffekter under et produkts liv, fra vuggen (råvareuttak) via produksjon (foredling) og anvendelse, til graven (behandling etter kassering). Livsløpsanalyser er til hjelp ved: - finne forbedringspotensialet ved produksjonen av et produkt - spredning av informasjon om produktets miljøfortreffelighet Resultater fra slike undersøkelser viser at det er meget begrenset utslipp pr. m 2 for prosesserte steinprodukter. Den største miljøeffekten er å redusere transportlengden både internt og eksternt, samt vurdere om transporten kan skje på en mer effektiv måte. Beskrivelsen av livsløpsanalysen er generell og gjelder for alle brudd som produserer blokkstein ikke bare for Malerød. Lokalmiljø/forurensning Produksjonen i Malerød ligger langt fra naboer og har marginale negative konsekvenser når det gjelder støy og støv. Utslipp av steinstøv i resipienter rundt bruddet har tidligere vært et betydelig problem. Det har vært mye turbiditet som ender opp i Eikedalselva, som renner ut i Hallevannet. Hallevannet er en reservedrikkevannkilde. Etter at prosessvannet i Vardåsen ble pumpet over i et gammelt steinbrudd med stort lagringskapasitet, og overløpet fra dette steinbruddet ble infiltrert i en stor myr, er utslipp til vann betydelig redusert. Resipientundersøkelsen som ble gjort i , som en del av Samlet plan 1, beskriver påvirkningen av utslipp. Under er det gjengitt et kort sammendrag fra Samla plan av undersøkelsen mht. forurensning i det aktuelle området. 1 Konsulentgruppen NIVA, NVE, Golder Associates og MM Consult Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene)i Larvik. Del 1 - Undersøkelser og analyser av dagens situasjon. Sammendragsrapport. Vedlegg 3.6 1/4

25 Fiskeundersøkelser i bekkene. Malerødbekken og Eikedalsbekken hadde lave - moderate turbiditetsverdier i hele måleperioden (juni 2006 november 2008). I forhold til flere av de andre bekkesystemene som inngår i undersøkelsene var partikkelinnholdet i vannmassene lavt, selv om det i Malerødbekken i enkeltperioder ble registrert relativt høyt partikkelinnhold (>20 FNU). Insektsfaunaen i bekkene er påvirket av partikler (redusert tetthet og antall filtrerende organismer), men det var ingen klare indikasjoner på at dette sammen med partikkelinnholdet i vannmassene påvirket rekruttering og overlevelse av ørret i bekkene. Det var god yngeltetthet i begge bekkene og en stor andel årsyngel. Yngelregistreringer i Eikedalsbekken i 2005 på samme område som i foreliggende undersøkelse, viste tilsvarende tetthet av ørretunger som i Bunnfauna i bekkene. Tildrebekken er referansebekk for Malerødbekken og Eikedalsbekken. Bunndyrsamfunnene i Eikedalsbekken og Malerødbekken hadde vesentlig færre individer totalt enn referansebekken i Først og fremst var dette forårsaket av langt færre filtrerende organismer. I Tildrebekken var denne gruppen dominert av knottlarver. Knottlarver (og andre filtrerende organismer) lever av å filtrere spiselige partikler ut av vannet. De får derfor dårlige betingelser når partikkeltilgangen bare består av steinpartikler. Dette er den mest sannsynlige forklaringen på at det nesten ikke ble påvist knott i Malerødbekken, og at det var relativt få også i Eikedalsbekken. Tettheten av dyr var i samme størrelsesorden i Forholdet mellom stasjonene var endret med færre dyr i Tildrebekken og flere i Eikedalsbekken. Reduksjonen i Tildrebekken skyldtes færre knottlarver, mens økningen i Eikedalsbekken besto av fjærmygglarver. Men det var også i 2007 et høyere antall knottlarver i referansebekken enn i de to påvirkede bekkene. Det vil alltid være naturlige svingninger i tettheten av bunndyr som gjør vurderinger usikre. Dette er årsaken til at det ofte anbefales å ha flere prøvedatoer. Likevel kan vi med stor grad av sikkerhet si at mengden filtrerende organismer er holdt nede av partikkeltransporten i de påvirkede bekkene, og mest i de mest påvirkede. Det biologiske mangfoldet målt ved antall arter av døgnfluer, steinfluer og vårfluer (EPT) var bare moderat høyt, og det var små forskjeller mellom bekkene. Det mest påfallende begge disse årene vardet totale fravær av den svært vanlige døgnflueslekten Baetis i Tildrebekken. Dette er en sterk indikasjon på at bekken i det minste i perioder har surt vann. EPT antallet i de påvirkede bekkene økte noe fra 2006 til I Eikedalsbekken besto økningen av 2 arter filtrerende vårfluer og to arter av den forsuringsfølsomme slekten Baetis. Det antyder en generell bedring i leveforholdene i bekken. I Malerødbekken ble det i 2007 bare registrert få individer av én filtrerende vårflueart. I Tildrebekken var den total EPT den samme i 2006 og 2007, men med en dreining mot færre steinfluearter og flere vårfluearter i Igjen skal en imidlertid være varsom med tolkingen av små forskjeller pga. naturlige årtil-år variasjoner. Påvirkning i Søndre Paluertjønn. Undersøkelsen synes å vise at det er liten steinstøvpåvirkning i Søndre Paulertjønn. Påvirkning av turbiditet og kjemi. Bekkene drenerer skogsområder, og er i liten grad påvirket av jordbruk. Det vil si at det stort sett er bare steinbruddsaktiviteten som bidrar til turbiditet i vannforekomstene. Hvis man ser på figurene over ph og turbiditet, så ser man at referansebekken, Tildrebekken, er sur med midlere ph på 5.3. Jo mer steinbruddspåvirket bekkene er, jo høyere er ph. Tildrebekken hadde ikke forekomst av indikator døgnfluer av slekten Baetis, mens i Eikedalsbekken, Vedlegg 3.6 2/4

26 som Tildrebekken munner ut, i hadde god forekomst av denne slekten. I dette forsuringspåvirkede området har en svak påvirkning fra steinstøv en positiv effekt. Det er jo nettopp steinmel man bruker til å kalke vassdrag, riktignok fra kalkstein og ikke fra Larvikitt. Men kalkingen bidrar også til kraftig turbiditet. Bekkene er relativt humusrike, særlig Tømmerdalsbekken der fargen er omlag 120 i middel. Dette er relativt mye, men man har ofte høyere verdier i bekker sammenliknet med større vassdrag. De andre bekkene hadde farge rundt 60 mgpt/l, noe som også var tilfellet i referansebekken. Humusen i vannet stammer fra naturlige kilder, og kan ikke knyttes til steinbruddsdriften. Konsentrasjonen av fosfor følger variasjonene i turbiditet, noe som indikerer at steinstøvet er årsaken til fosforinnholdet. Fosforet i steinstøvet viste seg å være lite tilgjengelig for algevekst og utgjør ikke noe problem mht eutrofiering. Nitrogenet ligger for de fleste stasjoner på samme nivået som i Tildrebekken, noe høyere i de tre mest påvirkede bekkestasjonene. I Vardåsbekken er det en signifikant forhøyet konsentrasjon, og en må regne med at dette kommer fra brudd aktiviteten (sprengstoff, muligens sanitær avløp, mm). Sammenliknet med Tjøllingbekkene der man hadde nitrogenkonsentrasjoner på opp mot µgn/l som hovedsakelig skyldes jordbrukspåvirkning, så er det man finner i bekkene i Malerødområdet uproblematiske nivåer for nitrogen. Før det ble gjort tiltak mot avrenningen fra Malerødbruddene, var det en betydelig steinslamavrenning til Malerødbekken og Søndre Paulertjernet. NIVA målte turbiditeter i Søndre Paulertjern fra FNU i Tilsvarende nivåer ble ikke observert i de to årene undersøkelsene ifb. Samla plan pågikk. Dette viser at kombinasjonen av terrenginfiltrasjon og sedimentering fungerer. Naturmiljø - biologisk mangfold Influensområdet Influensområdet er avgrenset til områdene rundt resipientene sør for bruddområdet som kan bli påvirket av utslippet (jf. Figur 3.6). Dagens situasjon registreringer Figur 3.6 viser registreringer i Naturbasen (Miljødirektoratet 2013). Vedlegg 3.6 3/4

27 Konsekvenser Konsekvensene for naturmiljøet og biologisk mangfold vurderes som små. Det foreligger ikke registreringer av vernede områder eller prioriterte naturtyper av nasjonal, regional eller lokal viktighet som vil bli berørt. Nye E18 og den nye traseen for Sørlandsbanen vil dessuten gå igjennom området sør for bruddet. Vedlegg 3.6 4/4

28 Vedlegg 4.1 Faktaopplysninger vedrørende vannutslipp Arealer Totalareal som mottar nedbør: 735 daa Areal av bruddområdet (brudd, deponier, veier og plasser m.m.): 313 daa Nedbør Beregnet nedbør pr. år: mm (basert på nedbørstasjon ved Larvik brannstasjon; juli-desember 2005) Totalnedbør for totalarealet: m³/år Totalnedbør i bruddområdet: m³/år Utslipp Målt utslipp av finstoff basert på NVEs målinger ( ) er 125 kg/dag (gjennomsnitt)/26 FTU. Dette omfatter hele nedbørfeltet oppstrøms målepunktet, ikke bare bruddområdet. For ukentlige målinger i 2012 (jf. tabell 4.1 på neste side) var gjennomsnittet 16,1 FTU. Renseanlegg Dagens situasjon Vann fra bruddene (Midtbruddet og Vardåsbruddet) ledes (pumpes) via det gamle Malerødbruddet (som fungerer som et sedimentasjonsbasseng) før utløp til Malerødbekken- Eikedalselva. Vann fra riggområdet i Vardås drenerer via Vardåsbekken gjennom en sedimentasjonsdam før det renner ut i Malerødbekken-Eikedalselva. Nye tiltak for å redusere utslipp Turbiditetsmålingene som er foretatt i Vardåsbekken viser at det er relativt høy turbiditet. For å redusere utslippet skal etableres to nye sedimenteringsbassenger i tillegg til det som allerede er etablert. Vedlegg 4.1 1/2

29 Turbiditetsmålinger Målingene i Tabell 4.1 er tatt i prøvepunktet beskrevet i Vedlegg 9.2 «Utkast til måleprogram». Tabell 4.1 Resultater fra målinger av FTU i Malerød-området (2012) Dato Eikedalsbekken M1 Fellesvassdrag M/V/M2 Vardåsbekk M4 Tømmerdalsbekk M5 Værforhold Temp ⁰C vannføring i bekk ikke prøvetatt ikke prøvetatt ikke prøvetatt ikke prøvetatt ,0 ikke prøvetatt 29 1,8 pent vær ,0 ikke prøvetatt 33 1,9 pent vær ,0 ikke prøvetatt 32 16,1 pent vær , ,53 overskyet -10 bunnfrossen , ,48 overskyet -2 bunnfrossen ,45 40, ,37 pent vær 3 middels ,96 25, ,09 pent vær 3 stor ,52 19,40 61,5 2,84 overskyet 1 stor ,24 20,8 96,5 1,85 pent vær 5 stor ,46 20,0 53,2 2,57 pent vær 5 middels ,89 9,81 42,9 4,79 pent vær 8 middels ,10 9,94 41,3 3,76 pent vær -2 middels ,34 10, ,58 overskyet 8 stor ,43 14, ,58 regn 10 stor ,62 83, ,33 regn 12 stor ,69 8,68 30,4 4,05 pent vær 15 middels ,81 5,59 14,52 2,95 overskyet 12 middels ,60 5,96 42,5 4,21 pent vær 15 stor ,72 4,87 18,00 2,56 pent vær 12 middels ,09 3,76 8,64 5,84 pent vær 14 middels ,83 3,88 11,60 3,16 pent vær 12 middels ,98 6,21 12,54 4,35 regnbyger 15 liten ,58 6,99 94,9 5,19 pent vær 18 liten ,96 7,14 61,2 8,98 pent vær 20 liten ,40 7,21 30,9 4,08 regn 15 middels ,83 3,61 24,1 3,81 overskyet 15 middels ,71 6,88 28,4 3,39 pent vær 18 middels ,90 6,54 43,0 9,47 pent vær 18 middels ,87 6, ,17 overskyet 15 middels ,87 12, ,64 pent vær 20 middels ,73 8,57 97,5 4,48 overskyet 18 middels ,04 34, ,58 overskyet 15 stor ,54 26, ,45 overskyet 10 middels ,48 11, ,49 pent vær 10 middels ,79 49, ,69 pent vær 11 middels ,87 6,55 29,3 5,39 overskyet 10 stor ,7 17, ,37 regnbyger 8 stor ,15 14, ,89 overskyet 0 middels ,4 93, ,20 regn 10 flom ,58 6,77 28,7 3,86 regn 10 stor ,18 7, ,23 regn 6 stor ,26 9,80 71,4 2,74 pent vær 3 middels ,09 9,32 86,1 2,39 pent vær 2 middels ,71 27, ,28 regn 10 meget stor ,60 15, ,04 pent vær -2 middels ,10 5,89 61,4 3,46 pent vær -10 liten ,89 4,91 58,4 3,14 snøvær -6 liten ,53 32, ,54 overskyet -8 middels ,52 7,4 34 2,18 pent vær -8 liten Gjennomsnitt 9,4 16,1 121,7 4,6 Maks. 26,7 93,6 865,0 16,1 Vedlegg 4.1 2/2

30 Vedlegg 4.2 Støtutslipp Ved kraftig, vedvarende nedbør vil vannmengden ut av bruddområdet bli så stor at det vil kunne forekomme episoder med overløp uten tilstrekkelig sedimentasjonstid for tilfredsstillende reduksjon av partikkelmengde. Dette gjelder avløpet mot Vardåsbekken (A i figur 4.2). To nye dammer er planlagt koblet i serie med eksisterende dam A Figur 4.2 Mulige utslippssteder for «støtvise utslipp» For å redusere risikoen for negative følger av støtutslipp er det planlagt å bygge to nye sedimenteringsdammer i tilknytning til eksisterende dam. Vedlegg 4.2 1/1

31 Vedlegg 4.3. Testing av økotoksisitet og kjemisk karakterisering I perioden ble det utført en stor resipientundersøkelse rundt steinbruddene i Tjølling og Brunlanes som en del av arbeidet med Samla plan for utslipp fra steinindustrien i Larvik 1. Hensikten med undersøkelsen var å undersøke utslippenes påvirkning på omgivelsene. Økotoksisitet Norsk institutt for vannforskning (NIVA) var bl.a. ansvarlig for å undersøke og vurdere utslippene mht. finstoffandelen av larvikitt og økotoksisitet. Hovedkonklusjonen i rapporten fra undersøkelsen sier 2 : Det er gjennomført en resipientundersøkelse i vannforekomster som mottar avrenning fra Larvikittproduksjonen i Tjølling og Brunlanes i Larvik kommune. I alt 130 lokaliteter omfattende bekker, elver, innsjøer og fjorder er undersøkt. Vannforekomstene er undersøkt for turbiditet (grumsethet), vannkjemi, alger, bunnfauna, og fisk. Selv om påvirkningen visuelt sett er dramatisk, var den økologiske effekten overraskende liten. Kun i de sterkest påvirkede lokaliteter kunne man finne klare negative effekter på vannøkologien. Dette gjaldt innsjøene Mørjetjern, Bålsrudtjern, og i noe mindre grad Torpevannet. Kjemisk og mineralogisk sammensetning av utslippet (finstoff fra larvikitt) Mineralogisk sammensetning for Lundhs Royal Blue (Vardås steinbrudd) Feltspat 85 % Pyroksen 4 % Amfibol 3 % Biotitt 1 % Olivin 1 % Apatitt <1 % Nefelin 3 % Opake mineraler 3 % Gjennomsnittlig kjemisk analyse av 41 prøver av larvikitt: SiO 2 57,27 +/- 1,95 % TiO 2 1,44 +/- 0,34 % Al 2 O 3 17,82 +/- 1,27 % Fe 2 O 3 6,70 +/- 1,50 % MnO 0,15 +/- 0,08 % MgO 1,81 +/- 0,74 % CaO 4,65 +/- 0,91 % Na 2 O 5,37 +/- 0,76 % K 2 O 3,63 +/- 0,59 % P 2 O 5 0,63 +/- 0,25 % 1 Konsulentgruppen NIVA, NVE, Golder Associates og MM Consult Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene)i Larvik. Del 1 - Undersøkelser og analyser av dagens situasjon. Sammendragsrapport. 2 NIVA Samla plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene) i Larvik, Del 1. Resipientundersøkelser (Tekstdel) Vedlegg 4.3 1/1

32 Vedlegg 4.6 Sigevann fra deponier Produksjon av blokkstein vil generere en stor andel avfall/skrotstein med en kvalitet som ikke er god nok for markedet og som må deponeres lokalt. Under oppbyggingen av deponiene vil det vær finstoff i sigevannet fra deponiene. For å redusere innhold av finstoff skjer deponering iht. en egen driftsplan og avfallshåndteringsplan (se eget vedlegg). I tillegg vil avrenningen indirekte overvåkes regelmessig gjennom bedriftens måleprogram (jf. vedlegg 9.2). Ved avslutning skal deponiene dekkes med jordmasser. Det vil i en periode fra deponiene er dekket med jord, og til vegetasjonen er etablert, være en mulighet for at finstoffholdig sigevann fra deponiene kan forekomme. Dette vil være avhengig av nedbørsmengden i området. Når vegetasjonen er etablert, vil risikoen for tilførsel til vassdraget av finstoff i sigevann fra skrotdeponiene være meget liten. Undersøkelser gjennomført av avsluttede brudd i forbindelse med Samla plan 1 har vist dette. Det største deponiet som ble overvåket i Samla plan var deponiet i Klåstad øst. I Klåstad blir bormel fra de hydrauliske boremaskinene og sagestøv som er avleiret på driftsflatene samlet og lagt i groper på toppen av deponiet. Målinger av avrenningen i Klåstad i perioden 2006 til 2008 viste noen høye verdier, men det var trolig forårsaket av at det i måleperioden mer eller mindre kontinuerlig ble lagt på jord for å dekke til skrottippen. 1 Konsulentgruppen NIVA, NVE, Golder Associates og MM Consult Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene)i Larvik. Del 1 - Undersøkelser og analyser av dagens situasjon. Sammendragsrapport. Vedlegg 4.6 1/1

33 4.8 Resipient for utslipp til vann Avrenning fra Malerød-området skjer via mindre bekker som drenerer ulike delområder i bruddet. Prosessvann og en stor del av nedbøravrenningen fra bruddet overføres til oppsamlingsreservoarer før det drenerer ut i vassdraget. Vest for småbruket Malerød søndre samles småbekkene og renner sørover mot Paulertjerna. Fra det søndre tjernet følger det Eikedalsbekken videre mot Tverrfjorden i Hallevannet (jf. fig. 4.8a). Hele dette vassdragsavsnittet fram til Hallevatnet er definert som vannforekomsten R Eikedalselva nord. Steinbruddandelen utgjør om lag 18 % av det totale nedbørfeltet. Eikedalselva er også i varierende grad påvirket av avrenning fra Sørlandske hovedvei (gamle E18) og nye E18. Tverrfjorden i Hallevannet er definert som vannforekomsten L Hallevannet, nord. Vannforekomstene tilhører vannområdet Horten-Larvik 1 Figur 4.8a på neste side viser prøvetakingsstasjoner i bekker i Malerød-området. Tildrebekken er upåvirket referansebekk. De andre bekkene er mer eller mindre påvirket. Resultatene av overvåkingen er gitt i figur 4.8b. Bekkene i malerødområdet er langt mindre påvirket enn i tjøllingområdet. Med unntak av Vardåsbekken og Malerødbekken M3, har alle bekkene midlere turbiditet mindre enn 10 FNU. Bekkene drenerer skogsområder, og er i liten grad påvirket av jordbruk, slik tilfellet var i Tjølling. Det vil si at det stort sett er bare steinbruddsaktiviteten som bidrar til turbiditet i vannforekomstene. Hvis man ser på figurene over ph og turbiditet, så ser man at referansebekken, Tildrebekken, er sur med midlere ph på 5,3. Jo mer steinbruddspåvirket bekkene er, jo høyere er ph. Tildrebekken hadde ikke forekomst av indikator døgnfluer av slekten Baetis, mens i Eikedalsbekken, som Tildrebekken munner ut, i hadde god forekomst av denne slekten. I dette forsuringspåvirkede området har en svak påvirkning fra steinstøv en positiv effekt. Konsentrasjonen av fosfor følger variasjonene i turbiditet, noe som indikerer at steinstøvet er årsaken til fosforinnholdet. Fosforet i steinstøvet viste seg å være lite tilgjengelig for algevekst og utgjør ikke noe problem mht. eutrofiering. Nitrogenet ligger for de fleste stasjoner på samme nivået som i Tildrebekken, men noe høyere i de tre mest påvirkede bekkestasjonene. I Vardåsbekken er det en signifikant forhøyet konsentrasjon, og det antas at dette kommer fra bruddaktiviteten (sprengstoff, muligens sanitær avløp, mm). Sammenliknet med Tjøllingbekkene der man hadde nitrogenkonsentrasjoner på opp mot µgn/l, hovedsakelig pga. jordbrukspåvirkning, så er konsentrasjonene i bekkene i Malerødområdet uproblematiske. 1 Vannregion: Vest-Viken; vannregionmyndighet: Buskerud fylkeskommune Vedlegg 4.8 1/4

34 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Malerød steinindustriområde i Larvik Figur 4.8a Bekkestasjoner Malerødområdet (NIVA 2009) Før det ble gjort tiltak mot avrenningen fra Malerødbruddene, var det betydelige konsentrasjoner av steinslam i avrenning til Malerødbekken og Søndre Paulertjernet. NIVA målte i 2005 turbiditeter i Søndre Paulertjern fra FNU og også innløpsbekken var meget turbid (jf. figur 4.8c). Noe slik ble ikke observert i de to årene undersøkelsene ifb. samla plan pågikk. Dette viser at tiltaket, som består av en kombinasjon av terrenginfiltrasjon og sedimentering i det gamle Malerødbruddet fungerer etter hensikten. Vedlegg 4.8 2/4

35 Turbiditet (FNU) Tømmerdalsbk Vardåsbk Malerødbk M3 Fellesvassdrag Turb middel Turb median Malerødbk E18 Utl Paulertj Eikedalsbk Tildrebk ph Tømmerdalsbk Vardåsbk ph middel ph median Malerødbk M3 Fellesvassdrag Malerødbk E18 Utl Paulertj Eikedalsbk Tildrebk Tot-P (µgp/l) Farge (mgpt/l) Tømmerdalsbk Vardåsbk Malerødbk M3 Tot-P middel Tot-P median Tømmerdalsbk Vardåsbk Malerødbk M3 Fellesvassdrag Malerødbk E18 Utl Paulertj Eikedalsbk Tildrebk Fellesvassdrag Farge middel Farge median Malerødbk E18 Utl Paulertj Eikedalsbk Tildrebk Tømmerdalsbk Vardåsbk Malerødbk M3 Fellesvassdrag Malerødbk E18 Utl Paulertj Figur 4.8b Fysisk kjemiske analyseresultater fra bekkene i Malerødområdet. Tot-N (µgn/l) Tot-N middel Tot-N median Eikedalsbk Tildrebk Ytterligere tiltak som vil bli gjennomført i løpet av 2014 består i at det skal etableres to nye sedimentasjonsdammer sør for riggplassen. Disse skal kobles i serie, og redusere utslippet til Vardåsbekken (målepunkt M4) til et minimum. Vedlegg 4.8 3/4

36 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Malerød steinindustriområde i Larvik Figur4.8c. Innløpsbekken til Søndre Paulertjern (Malerødbekken E18) i 2005 og i Iht. vann-nett.no er Eikedalselva nords økologiske tilstand definert som «Moderat». Kjemisk tilstand er angitt som «Udefinert». Med hensyn til vannforskriftens vedlegg V er det kun de biologiske kvalitetselementene i Eikedalselva nord som i utgangspunktet antas å kunne bli påvirket av utslipp fra bruddet. I Samla plan2 beskrives og konkluderes det med hensyn til påvirkning fra steinindustrien (redigert utdrag fra rapporten): «Forholdene i Malerød-/Eikedalsvassdraget har bedret seg betydelig etter at man i gjorde tiltak med terrenginfiltrasjon og sedimentasjon i Malerødbruddene. Søndre Paulertjern er noe påvirket av turbiditet i vannmassene, men ikke så mye at det var merkbart i sedimentet. I Malerød-Eikedalsbekken var det kun små effekter å observere mht. bunndyr. Referansebekken til disse, Tildrebekken, hadde ikke forsuringsfølsomme arter som døgnfluer av slekten Baetis, mens det hadde Eikedalsbekken. Dette indikerer at steinbruddsavrenningen har en nøytraliserende effekt og at en moderat påvirkning kan være gunstig for sure bekker. Slike forholdene har vært i Eikedalsbekken, Malerødbekken, og de to Paulertjerna i de to årene undersøkelsen har pågått, anses det ikke å være behov for ytterligere tiltak her, utover det å drifte og vedlikeholde de som allerede er i gang/gjennomført.». Det antas at utslippene fra Malerød steinindustriområde etter 2014 ikke vil påvirke mulighetene for å oppnå målet om minst god økologisk tilstand i Eikedalsbekken, nord innen 2015/2021. Iht. vann-nett.no er Tverrfjordens økologiske tilstand definert som «Moderat». Kjemisk tilstand er angitt som «Udefinert». Med hensyn til vannforskriftens vedlegg V, er det kun de biologiske kvalitetselementene i Tverrfjorden som i utgangspunktet antas å kunne bli påvirket av utslipp fra bruddet. Utslippene fra Malerød vil imidlertid, basert på resultatene fra Samla plan, ikke kunne endre den gode økologiske tilstanden i Tverrfjorden i Hallevannet. 2 Konsulentgruppen NIVA, NVE, Golder Associates og MM Consult Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene)i Larvik. Del 1 - Undersøkelser og analyser av dagens situasjon. Sammendragsrapport. Vedlegg 4.8 4/4

37 Vedlegg 5.3 Kjemisk karakterisering Larvikitt Mineralogisk sammensetning for Lundhs Royal Blue (Vardås steinbrudd) Feltspat 85 % Pyroksen 4 % Amfibol 3 % Biotitt 1 % Olivin 1 % Apatitt <1 % Nefelin 3 % Opake mineraler 3% Gjennomsnittlig kjemisk analyse av 41 prøver av larvikitt: SiO 2 57,27 +/- 1,95 % TiO 2 1,44 +/- 0,34 % Al 2 O 3 17,82 +/- 1,27 % Fe 2 O 3 6,70 +/- 1,50 % MnO 0,15 +/- 0,08 % MgO 1,81 +/- 0,74 % CaO 4,65 +/- 0,91 % Na 2 O 5,37 +/- 0,76 % K 2 O 3,63 +/- 0,59 % P 2 O 5 0,63 +/- 0,25 % Vedlegg 5.3 1/1

38 5.4 Tiltak for å redusere utslipp ytterligere Lundhs AS har en moderne maskinpark med gode løsninger for å samle opp støv. Bedriften er til enhver tid på utkikk etter nye støvavsugsløsninger på sin maskinpark. For å redusere utslippene av steinstøv (finstoff) er det imidlertid vurdert ytterligere tiltak. Dels tiltak for å hindre tilførsel av finstoff i massene som deponeres i bruddet, og dels tiltak for å hindre spredning av finstoff fra driftsområder og driftsveier i bruddene. Med hensyn til tiltak på driftsveier, så er asfaltering vurdert, men innhentet informasjon vedr. erfaring fra anleggsbransjen tilsier at asfalten ikke vil ikke holde særlig lenge med de maskinene som brukes på deponiet. Asfalt som må byttes ut vil også i neste omgang da representere et avfall som må håndteres spesielt og leveres til eksternt deponi med godkjenning for å ta i mot og behandle asfaltmasser. Pr. dags dato vurderes følgende tiltak som best egnet for å redusere utslipp av steinstøv: 1. Oppsamling av finstoff så nær kilden som mulig (sager og bormaskiner) 2. Redusere innholdet av finstoff i skrotmassene 3. Lagvis oppbygging av deponier 4. Bygging av forsterkede driftsveier 5. Skraping og salting av veier og plasser 6. Snørydding og snølagring Tiltakene er beskrevet nærmere i det følgende. Oppsamling av finstoff så nær kilden som mulig (sager og bormaskiner) På bormaskinene er det montert støvposer og disse tømmes regelmessig. Ved sager ledes finstoff bort med kjølevannet til sagene. Avrenningen ledes til sentrale eller lokale sedimeneteringsdammer. Vannet skal ikke ledes til flater som blir liggende eksponert for vinderosjon eller ukontrollert overflateavrenning. Redusere innholdet av finstoff i skrotmassene Sortering og andre tiltak i bruddet skal vurderes for å redusere mengden skrotmasser med høyt finstoffinnhold som kjøres til deponi. Dersom det er behov for å deponere større mengder med rene finmasser skal disse dekkes med grovere masser straks etter deponering for å hindre støvflukt. Masser med høyt finstoffinnhold skal plasseres lengst mulig unna ytterkant av deponiet og drensgrøfter som blir liggende under framtidig deponi. Lagvis oppbygging av deponiet Etablere en voll i ytterkant av deponiet (i grensen mot vegetasjonsskjermen) for hver flo (lag). Videre oppfylling skjer i bakkant og innover mot dagens deponiskråning. Masser med høyt finstoffinnhold plasseres lengst mulig unna ytterkant av deponiet og drensgrøfter som blir liggende under framtidig deponi. Bygging av forsterkede driftsveier Den beste løsningen vurderes å være å løfte de driftsveiene med størst belastning ca. 0,5 m med grovere pukk som drenerer vann. På deponiene vil veiene bli flyttet i takt med Vedlegg 5.4 1/2

39 utfyllingen. Etter hvert som veibanen blir knust ned av maskinene vil den bli byttet ut. Metoden er brukt med godt resultat i forbindelse med anleggsveier under bygging av nye E18 i Larvik blant annet. Skraping og salting av veier og plasser Salting (med kalsiumklorid) og regelmessig skraping av finstoff på veier og plasser utenom de forsterkede driftsveiene vil redusere støvflukt på deponiet. Oppskrapte finmasser skal legges inne på deponiet og ikke ut mot kantene, slik at de ikke vaskes ut på overflaten, men vaskes ned i deponiet. Finmasser dekkes med grovere masser etter deponering for å hindre støvflukt. Snørydding og snølagring Snørydding skal skje slik at snø med mye finstoff ikke blir måkt ut mot kantene av deponiet. Snølagring skal skje slik at det ved snøsmelting ikke skjer dirkete avrenning mot resipientene, men slik at smeltevannet infiltreres sammen med annet overvann gjennom deponiet. Jf. også tiltak foreslått i avfallshåndteringsplanen (eget vedlegg). Vedlegg 5.4 2/2

40 5.8 Tiltak mot diffuse utslipp Bedriften har hele tiden fokus på å redusere ulempene fra utslipp til luft for omgivelsene til et minimum. Klorkalsium blir brukt på veiene når det er tørt og støver for å dempe og hindre støvflukt. Støvflukt fra vei representerer det eneste utslippet til luft av betydning. Det vises for øvrig til vedlegg 5.4. Vedlegg 5.8 1/1

41

42

43

44

45 Vedlegg 6.2 Tiltak for å begrense avfallsmengdene (Det vises også til avfallshåndteringsplanen for Malerød eget vedlegg) Det er vanskelig å gjøre noe med mengden av borestøv og sagestøv. Mengden er avhengig av kvaliteten på steinen, og hvor mye deling som er nødvendig for å produsere det kunder etterspør. Vi arbeider aktivt med å få kunder på boremel og sagestøv. Produktene kan være aktuelle i sement og teglprodukter. Større uformaterte blokker blir hentet av firmaer og entreprenører som bruker varierende mengder skrotstein til prosjekter som trenger bl.a. bølgebrytere, fyllmasse, pukk og tørrmurer. Annet avfall blir hentet av Norsk Gjenvinning AS i henhold til avtale som følger på de neste sidene (to vedlagte avtaler). Vedlegg 6.2 1/1

46 Vedlegg 6.4 Deponering av avfall (Det vises også til avfallshåndteringsplanen for Malerød eget vedlegg) Arealbruk i driftsperioden (herunder deponering av avfall) Arealbruken styres i rom og tid hovedsakelig av reguleringsplanen (arealbruksformålene) med utfyllende bestemmelser og driftsplanen (inkl. plan for avslutning). Grovt sett kan planområdet deles i "aktive" og "passive" områder. Med aktive områder menes områder for uttak og håndtering av stein, permanent deponering av stein og avdekkingsmasser samt trafikk og riggarealer. Med passive områder menes arealer uten steinbruddsaktivitet som er regulert til skjermingssoner og/eller formål som hovedsakelig er ment å sikre andre interesser enn steinindustrien i driftsfasen (f.eks. ulike typer verneformål: kulturminner/naturvern). Karakteristisk for steinindustrien i larviksområdet til nå (og også antatt framover i overskuelig framtid) er at bruddene er dagbrudd og har vært/er lokalisert til ås- og kolleformasjoner. Ved at skrotstein planmessig blir benyttet til å bygge opp nye landskapsformer i uttaksområdene, kan en unngå at uttakene føre til en generell senking og "utflating" av landskapet. Det er også viktig å opprettholde skjermingsbelter med eksisterende skog som naturlig skjerm omkring uttaksområdene. Utviklingen av bruddområdene og deponiområdene (de aktive arealene) vil medføre midlertidig tap av arealene for andre interesser (f.eks. naturvern og kulturvern) og også for en lang periode gjøre dem utilgjengelige for allmennheten (f.eks. med hensyn til friluftsliv og rekreasjon), og barrierevirkninger kan oppstå (f.eks. med hensyn til vilttrekk og landbruksdrift for naboeiendommer). I skjermsonene rundt bruddene vil det ikke oppstå arealbeslag eller fysiske barrierevirkninger. Driftsfaser Prinsipper for uttak og deponering av «skrot» er vist i snitt i figur 6.4. Uttak av stein og oppbygging av deponi er vist i tre faser. Uttaket vil gå trinnvis ned og skje innenfor skjermende vegger i forhold til støy og innsyn. Oppbyggingen av massedeponiet er vist i tilsvarende trinn. Deponiet vil bygges opp trinnvis i takt med uttaket. Prinsippet er at det bygges opp skjermende vegger i ytterkant rundt fyllingen. De ytre veggene vil dempe støyen ved videre oppfylling av trinnvise nivåer innenfor skjermene. Etterbruk For etterbruken av området er det mulig at både uttaksområder og deponiområder tilbakeføres til naturområder med blanda skogbestand. I planene for uttak og etterbehandling er det vist at uttaksområdet kan tilbakefylles med slake skråninger og god tilslutning til sideterreng. Prinsippsnittene gjennom uttaksområdet kan viser tre mulige alternativ for etterbruk. Det vil være gjenfylling til et visst nivå med vannspeil, oppfylling til maksimumsnivå med skogetablering og gjenfylling med tanke på å tilrettelegge for utbygging. Etterbruken av området vil være avhengig av grunneiers og kommunens ønsker og planer. Det er fastsatt i bestemmelsene at kommunen skal varsles i rimelig tid før avslutningen av uttaket, slik at etterbruken av uttaksområdet kan avklares gjennom kommunens rullerende arealplanarbeid. Vedlegg 6.4 1/2

47 Figur 6.4 Prinsipper for uttak og deponering Vedlegg 6.4 2/2

48 Vedlegg 8.1 Risikovurdering Miljørisikoanalysen med hensyn til akutt forurensning omfatter alle forhold ved virksomheten som skjer i bruddet i tilknytning til utvinning og mellomlagring av blokker før eksport og deponering av skrotstein. I forbindelse med Larvik kommunes kommunedelplan for steinindustrien, ble det gjennomført en ROS-analyse for steinbruddvirksomheten (eksisterende og planlagt) 1. ROS-analysen omfattet også miljørisiko som følge av akutte utslipp. I ROS-analysen er akutte utslipp definert som en virksomhetsrisiko, og risikomomentet (den uønskede hendelsen) er knyttet til akutte utslipp av miljøgifter i forbindelse med lagring/transport av drivstoff, kjemikalier, oljer og sprengstoff. Finstoff er ikke vurdert som en kilde til akutte utslipp som kan medføre uakseptabel miljørisiko. Finstoffet er heller ikke karakterisert som en miljøgift. Foreliggende miljørisikoanalyse (ytre miljø) er utarbeidet med hensyn til overflateresipientene Eikedalselva og Tverrfjorden i Hallevannet som Eikedalselva munner ut i. Det er ikke grunnvannsinteresser i området. For helse (mennesker) er analysen utarbeidet med hensyn til beboerne nærmest bruddet. På grunn av virksomhetens art i Malerød (oversiktlig og lite komplisert), er det i det følgende valgt en forenklet metode, mer som en konsekvensutredning, uten bruk av risikomatrise basert på sannsynlighet og konsekvensgrad. Miljørisikoanalyse for ytre miljø Med unntak av salt til støvdemping (kalsiumklorid) brukes det ikke kjemikalier direkte i bruddet. Vaskehall og verksted er tilknyttet godkjent oljeutskiller og det brukes kun godkjente vaskemidler. Oljeutskiller tømmes og etterses iht. avtale med spesialfirmaer (Norsk Gjenvinning). Det er en dagtank med dobbel bunn (9 000 l) for kjøretøydrivstoff (diesel) i bruddet. Utslipp av større mengder drivstoff vil derfor være knyttet til denne tanken eller kjøretøyuhell, enten i form av kollisjoner, eller ved at det går hull på en drivstofftank av andre årsaker. Det er i hovedsak tre typer kjøretøyer som trafikkerer deponiet; lastebiler for blokktransport, dumpere som frakter blokker og skrotstein, og gravemaskiner som skyver/legger skrotsteinmasser ut på deponiet. De største drivstofftankene på disse kjøretøyene rommer ca liter. En stor del av et slikt utslipp vil bli holdt til bake i/av massene i deponiet (retensjonskapasiteten) og ikke nå resipientene, men det er sannsynlig at en del av utslippet vil nå resipientene. Utslipp av smøreoljer og hydraulikkolje vil også kunne skje, men selv om det kan dreie seg om opptil ca l så gjør den høyere viskositeten at disse mest sannsynlig vil bli holdt til bake i/av massene i deponiet (retensjonskapasiteten) og ikke nå resipientene. 1 Larvik kommune Planbeskrivelse med konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse til kommunedelplan for steinressurser Vedlegg 8.1 1/2

49 I løpet av de årene det har vært drift i Malerød er det ikke registrert utslipp av drivstoff eller smøre-/hydraulikkoljer, og sannsynligheten for at dette skal skje i framtiden vurderes også som liten. I bruddets beredskapsplan er det beskrevet ulike tiltak for å håndtere en uønsket forurensningssituasjon. I hovedsak dreier dette seg om å bruke absorbenter som sammen med ev. forurensede masser skrapes opp og leveres som farlig avfall. For øvrig ligger det i beredskapsplanen for slike hendelser (dersom de ikke kan håndteres av bedriften), at brannvesenet (110) skal varsles, og de vil så håndtere situasjonen etter det. For bruddet gjelder også en egen miljøinstruks som bl.a. omfatter fylling av drivstoff, håndtering av farlig avfall og kjøretøyvask. Dersom det skulle vise seg at utslippet er større enn retensjonskapasiteten til massene i deponiet/sedimenteringsbassenget er det mest aktuelle tiltaket å legge ut lenser i Eikedalselva. Før utløp i Eikedalselva passerer vannet fra riggområdet (hvor risikoen for akutte utslipp er størst) i dag igjennom en sedimenteringsdam med dykket utløp. Den vil fungere som en enkel oljeavskiller for fri fase. Det er planlagt ytterligere to sedimenteringsdammer nedstrøms før avløp til Eikedalselva. Når disse er etablert, vil det også kunne legges ut lenser i disse som ytterligere tiltak. Miljørisikoanalyse for helse Avstanden til nærmeste boligbebyggelse er ca. 1,5 km. Det vil ikke skje avrenning mot denne bebyggelsen. Avrenningen vil ikke påvirke grunnvann brukt i drikkevannsforsyning. Tverrfjorden er en del av Hallevannet, og Hallevannet er reservedrikkevannskilde for Larvik. Avstanden fra drikkevannsinntaket, som ligger helt sør i Hallevannet, og til Eikedalselvas utløp i Tverrfjorden er imidlertid så stor (ca. 5 km) at det ikke anses å foreligge en uakseptabel helserisiko. Konklusjon Det er pr. i dag, i den tiden bruddet har vært i drift, ikke registrert akuttutslipp som har medført skade på mennesker eller miljø. Det forventes ikke at det ved videre drift i Malerød vil oppstå endringer i driften eller rammene rundt driften som vil endre dette bildet. Miljørisikoen for virksomhetene i bruddet vurderes derfor som akseptabel både for helse og miljø, og det det planlegges ingen ytterligere forebyggende tiltak mot akutt forurensning enn det som allerede ligger i beredskapsplanen for bruddet. Det vurderes ikke nødvendig som et normalt driftstiltak å samle opp og behandle sigevann, og deponiet medfører ikke noen vesentlig fare for jord, grunnvann eller overflatevann utenfor bruddet. Dersom det skjer vesentlige endringer i driften eller rammene rundt driften vil miljørisikoanalysen bli oppdatert iht. endringene. Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning vil bedriften varsle og iverksette tiltak iht. bedriftens beredskapsplan for akutt forurensning. Vedlegg 8.1 2/2

50 Vedlegg 8.2 Ekstraordinære utslipp Det vises til skannet vedlegg mht. tiltak som bedriften har satt i verk for å forebygge utslipp. Vedlegg 8.2 1/1

51

52

53 Vedlegg 8.3 Beredskapsplan Det vises til skannet utdrag på neste side fra Lundhs internkontrollhåndbok. Vedlegg 8.3 1/1

54

55 Vedlegg 9.2 Utkast til måleprogram Måleprogrammet omfatter målinger av komponenter som det i søknaden er satt grenseverdier til. Måleprogrammet skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll for Klåstad steinbrudd. Innhold 1. Utslippskontroll 2. Måleprogram 1. Utslippskontroll For Klåstad steinbrudd gjelder utslippskontrollen utslipp til: vann (turbiditet) 2. Måleprogram 2.1 Utslipp til vann Grenseverdier Følgende utslippsbegrensninger skal gjelde: Utslippskomponent Finstoff av larvikitt (Ø < 0,63 mm) Inntil 5 overskridelser tillates pr. år. Konsentrasjon (FNU) Median (år) Målefrekvens Utslippet til vann skal kontrolleres (måles) ukentlig på fast ukedag Målepunkter Utslipp til vann skal kontrolleres i målepunktene vist i figur 9.2a. Dersom det ikke er tilstrekkelig vannføring ved måletidspunktet til å få tatt ut representative prøve skal dette noteres i måleprotokollen. Prøvepunktet skal også inngå i overvåkingsprogrammet for resipienten Målemetode Turbiditeten måles i felt med Orion Aquafast Enhet: FNU. Måleprotokoll for feltdata skal lagres. Vedlegg 9.2 1/2

56 Malerødbekken Tømmerdalsbekken Vardåsbekken Figur 9.2a Prøvepunkter for vannprøver Kvalitetssikring av målingene Leverandørens beskrivelser for kontroll (sjekk av behov for kalibrering) og kalibrering skal følges. Kalibreringssjekk skal utføres før hver måledag og dokumentasjon skal lagres Rapportering Resultatene og andre forhold vedr. målingene skal rapporteres sammen med andre parametere som inngår i måleprogrammet. Vedlegg 9.2 2/2

57 Lundhs AS Avfallshåndteringsplan for Malerød steinindustriområde Avfallshåndteringsplan for Malerød steinindustriområde 1. Innledning Steinbruddene og deponiene i Malerød (hvor mineralavfall genereres og vil bli lagret i mer enn 3 år), omfattes av kap. 17 «Håndtering av mineralavfall fra mineralindustrien» i avfallsforskriften. I henhold til avfallsforskriftens Krav om tillatelse gjelder: Den som skal drive et avfallsanlegg for mineralavfall som kan medføre forurensning eller virke skjemmende, må ha tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter dette kapitlet. Denne tillatelsen skal være en integrert del av virksomhetens tillatelse etter forurensningsloven 11. Integreringen ivaretas i tillatelsens pkt. 9 «Avfall» hvor det settes som vilkår at bedriften (Lundhs AS) bl.a. så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. I henhold til pkt. 9 plikter bedriften også å sørge for at all håndtering av avfall skjer i overensstemmelse med lover og regler, herunder avfallsforskriften. Krav om godkjent avfallshåndteringsplan og hva den skal omfatte (jf. avfallsforskriften 17-6 og 17-7) følger av dette. I henhold til avfallsforskriftens 9-5 «Kategorier av deponier» klassifiseres skrotsteinsdeponiet som et kategori 3 deponi (deponier for inert 1 avfall). I henhold til konsekvensutredningen som ble gjennomført i forbindelse med gjennomføringen av mineralsavfallsdirektivet i norsk rett, faller skrotsteinsdeponiet videre inn under gruppe 2 «Anlegg for inert avfall og ikke-forurenset jord» og genererer mineralavfall i tilknytning til «Anlegg for vrakstein og finstoff». Konsekvensutredningen deler avfallsanleggene inn i 5 grupper, hvor gruppe 1 er anlegg som unntas fra forskriftsforslaget og gruppe 5 er anlegg som karakteriseres som risikoanlegg som behandler farlig avfall o.l. Kravet om utarbeidelse av avfallshåndteringsplaner har til hensikt å sikre økt bevissthet om at mineralavfall kan forårsake miljøulemper, slik som støvflukt, avrenning av partikler og tilslamming av vassdrag. Videre skal kravene om en avfallshåndteringsplan medføre en mer systematisk oversikt og kontroll med de delene av produksjonen som ender som mineralavfall. Avfallshåndteringsplanen skal gi tilstrekkelige opplysninger slik at det er mulig for forurensningsmyndigheten å vurdere den driftsansvarliges evne til å nå målene med avfallshåndteringsplanen og forpliktelsene i henhold til dette kapitlet. Planen skal særlig forklare hvordan valgt metode som benyttes til mineralutvinning og -behandling reduserer avfallsproduksjonen (jf. pkt. 4) og miljøkonsekvensene av den. 2. Bakgrunnsopplysninger om driften og karakterisering av mineralavfallet 2.1 Driften Dagens steinbruddaktivitet i Malerød startet i 1997 med permanent drift iht. godkjent reguleringsplan Totalt regulert areal til bruddområde (uttak og deponi) er daa. Reguleringsplanen fra er vist i figur A. Selve bruddvirksomheten er i dag lokalisert til to brudd; Vardås og Midtfjellet, mens deponier for skrotstein er lokalisert til Malerødtjern og Tømmerdalen. Hele området er forutsatt brukt som deponiområde etter avslutning av driften. 1 Avfallsforskriften 9-3: Inert avfall er avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Inert avfall vil ikke oppløses, brenne eller på annen måte reagere fysisk eller kjemisk, det er ikke biologisk nedbrytbart og skader ikke andre stoffer det kommer i kontakt med på en måte som kan medføre forurensning av miljøet eller være til skade for menneskers helse. Avfallets totale utlekkingsegenskaper og innhold av forurensende stoffer og sigevannets økotoksisitet må være ubetydelige, og framfor alt ikke representere noen fare for kvaliteten på overflatevann og/eller grunnvann Dato: 15. august 2013 Rev.: 1 Side: 1/6

58 Lundhs AS Avfallshåndteringsplan for Malerød steinindustriområde Malerød (avsluttet) Deponi Malerødtjern Framtidig brudd Midtfjellet Vardås Deponi Tømmerdalen Figur A. Malerød steinindustriområde, bruddområder og deponier (reg.plan 1997) Planlagt uttaksvolum er ca. 20 mill. faste m 3 (basert på uttak ned til kote 0). Av dette utgjør salgbar blokk ca. 1,2 mill. faste m 3. Samlet volum av skrotstein som følge av driften vil utgjøre ca. 30 mill. m 3 (i deponi etter volumutvidelse fra fast fjell). I tillegg til skrotstein dannes det også en mindre mengde finstoff (Ø < 0,63 mm) i forbindelse med wiresaging og boring (splitting) av blokker, og ved at pukk på trafikkerte arealer knuses ned under vektene av kjøretøyene i bruddet og på deponiet. For Malerød er det hovedsakelig ikke planlagt annen bruk av mineralavfallet enn å legge det i deponier for å reetablere topografien i området. Det meste er lite egnet for annen bruk (kvalitetsmessig eller økonomisk), men noe kan benyttes til biprodukter slik som tørrmurblokker, erosjonssikringsmateriale og molostein. Det brukes også noe skrotstein til intern pukking på veier. Pukkproduksjonen, antatt ca tonn (rundt 1 % av skrotsteinsvolumet), er tenkt utført med mobilt knuseverk hvert 3. år. På deponiene legges det også ut avdekkingsmasser i et 1-2 m tykt (for reetablering av vegetasjon) på de delene av deponiet (skråningene) hvor det ikke skal deponeres mer. Volumet av disse jordmassene antas å utgjøre mindre enn 1 % av det totale volumet. Arealet av områdene som pr. juli 2013 er fylt ut er på ca. 100 daa, og det er til nå deponert ca. 1,5 mill. m 3. Dato: 15. august 2013 Rev.: 1 Side: 2/6