Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Klåstad steinbrudd i Larvik

Transkript

1 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Klåstad steinbrudd i Larvik Søker: Lundhs AS Dato:

2 Fylkesmannen i Vestfold Miljøvernavdelingen Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Klåstad steinbrudd i Larvik Søknadsskjema for industribedrifter Se veiledningen for utfylling av de enkelte rubrikkene. I de fleste tilfeller vil det være nødvendig å benytte vedlegg til skjemaet. Det framgår av skjema/veiledning når dere skal gi opplysninger i vedlegg. Dersom det er plassmangel eller utformingen på tabellene ikke er hensiktsmessig, kan dere også gi opplysningene i vedlegg. Vedlegg skal nummereres i samsvar med punktene i skjemaet/veiledningen. Søknad med vedlegg kan sendes elektronisk til postmottak@fmve.no eller i postgang. 1. Opplysninger om søkerbedrift 1.1 Navn, adresse m.v.: Bedriftens navn... Lundhs AS Gateadresse... Nedre Fritzøe gt Postadresse... Postboks 2051 Postnr., -sted , Larvik Kontaktperson... Rolf Nilsen Kommunenr Kommune.. Larvik Telefon (sentralbord) Telefon (kontaktperson) 1.3 Bransjenr Foretaksnr Bedriftsnr Søknaden gjelder: Nyetablering Endrete utslippsforhold x Annet, spesifiser:...fornyet tillatelse. Endret produksjon Avfallsdisponering Dato(er) for start av ny virksomhet, produksjonsendring osv. 1.7 Dato(er) for eventuell(e) foreliggende utslippstillatelse(r)

3 1.8 Ansatte: Antall personer 1.9 Driftstid: Timer pr. døgn Døgn pr. år I dag... Søkes om I dag... Iht. foreligg. Inntil 365 utslippstill. *) Søkes om... Normal arbeidstid: Man-fre Lør Som i dag Søn ikke drift, kun vedlikehold o.l. *) Tillatelsen av : Ingen tidsbegrensning på driften 2. Lokalisering 2.1 Gårdsnr Bruksnr.... 1,2,4,7,8 1,3 1,2,3,4 2.3 Kartvedlegg Målestokk Kart vedlegg 2.3 1: UTM-angivelse: Sonebelte... UTM 32 Nord-sør Øst-vest UTM-koordinater: N Ø 2.4 Er terrengbeskrivelse vedlagt? Ja x Nei 2.5 Avstand til nærmeste bebyggelse m Type bebyggelse... Privatbolig Avstand til nærmeste bolig m Type bolig... Privatbolig 2.6 Er det fastsatt sikringssone? Ja Nei x Fastsatt av 2.7 Er området regulert til industri? Ja x Nei Annet 2.8 Transportmiddel/-midler for råstoffer/produkter.. Hjullastere, dumpere, lastebiler Er redegjørelse angående transport vedlagt? Ja x Nei 2.9 Er lokaliseringsalternativer vurdert utfra miljøhensyn? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 3. Produksjonsforhold 3.1 Produkter som framstilles: Produkt Produsert mengde (volum) pr. år I dag Søkes om Blokker av naturstein m m 3 Storstein/mureblokker (ikke egen produksjon Arne Olav Lund) m m 3 Pukk (ikke egen produksjon NCC, Tjølling pukkverk) m m Produksjonsbeskrivelse inkludert flytskjemaer: Vedlegg 3.2 Dato: /9

4 3.3 Oversikt over innsatsstoffer: Vedlegg Energikilder/-forbruk: Energikilde Energiforbruk (MJ/år) I dag Søkes om Wiresager, kompressorer, pumper og lys MJ MJ 3.5 Er energisparetiltak med betydning for utslipp eller Ja, beskrivelse vedlagt Nei x avfall vurdert? 3.6 Miljømessige vurderinger av produksjonen: Vedlegg Utslipp til vann 4.1 Prosessavløpsvann: Utslippskilde... Dagbrudd Utslippsted... To utslippssteder (jf. vedlegg 4.8): 1. Overløp fra sedimentasjonsdammer nord i bruddområdet til Haslebekken og sørover til Istreelva og Hemskilen/Sandefjordsfjorden 2. Pumpes sørover til Klåstadbekken og videre over til Klåstadkilen/Viksfjorden I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippsdyp... Overflate Overflate ph Avløpsstrøm (m 3 /h) Avhengig av nedbør 140 Avhengig av nedbør Er renseanlegg for dette avløpsvannet forutsatt i søknaden? Ja, beskrivelse vedlagt x Nei Mengde (kg) pr. døgn *) Utslippskomponenter I dag (2012) Gj.snittlig Finstoff av larvikitt (Ø < 0,63 mm) (Haslebekken) Finstoff av larvikitt (Ø < 0,63 mm) (Klåstadbekken) *) Basert på empiriske omregningsfaktorer i Samla plan, jf. vedlegg 3.6 I dag (2012) Gj.snittlig Konsentrasjon (FNU) Søkes om og inntil 5 overskridelser pr. år Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode)... (Vedlegg 4.1. Turbiditetsmålinger) 12 mndr. 12 mndr. 4.2 Vil støtutslipp forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt x Nei Dato: /9

5 4.3 Er økotoksisitetstesting gjennomført? Ja, dokumentasjon vedlagt x Nei Er kjemisk karakterisering utført? Ja, dokumentasjon vedlagt x Nei 4.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og Ja, beskrivelse vedlagt x Nei virkning vurdert? Vedlegg Kjølevann: Utslippssted... Ved pallkantene i bruddet (kun vann brukes til kjøling av sagene) I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippsdyp... Ikke relevant Ikke relevant Temperaturøkning ( C)... Ikke målt Ikke målt Vannstrøm (m3/h)... Ikke relevant Ikke relevant Tilsetningskjemikalier... Ingen Ingen Nærmere beskrivelse av eventuelle tilsetningskjemikalier: Tilsettingskjemikalier brukes ikke. 4.6 Vil sigevann fra deponier forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt x Nei 4.7 Vil forurenset grunnvann/grunn forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 4.8 Resipienter for utslipp til vann (unntatt sanitæravløpsvann): Kommunalt nett Direkte til vassdrag x Direkte til sjø Lokalt vassdrag... Haslebekken Hovedvassdrag Istreelva Vannføring (Istreelva målt av NVE ): min. < l/døgn normal l/døgn maks l/døgn Lokalt fjordområde Hemskilen Hovedfjord... Sandefjordsfjorden Eventuelt terskeldyp... Største dyp m Lokalt vassdrag... Klåstadbekken Hovedvassdrag Ikke relevant Vannføring min. Ikke målt normal Ikke målt maks. Ikke målt Lokalt fjordområde Varillfjorden Hovedfjord... Viksfjorden Eventuelt terskeldyp... Største dyp... Nærmere beskrivelse av resipientforhold vedlagt? Ja x Nei Effekt av bedriftens utslipp i resipienten? Ja x Nei Beskrivelse vedlagt x Dato: /9

6 Videre er følgende spørsmål besvart i vedlegg 4.8: Hvilken vannforekomst er resipient og hvilket vannområde tilhører vannforekomsten? Hva er økologisk tilstand og kjemisk tilstand i vannforekomsten? Hvilke kvalitetselementer i vannforskriftens vedlegg V kan bli påvirket av bedriftens utslipp? Kan bedriftens utslipp føre til forringelse av økologisk eller kjemisk tilstand i vannforekomsten? Ev. hvordan? Hvordan kan bedriftens utslipp påvirke mulighetene for å oppnå mål om minst god økologisk og minst god kjemisk tilstand innen 2015/2021? 4.9 Resipient for sanitæravløpsvann: Kommunalt nett x Direkte til resipient Resipient... Rensemetode... Mulighet for tilknytning til kommunalt nett.. 5. Utslipp til luft 5.1 Prosessavgasser: Utslippskilde... Boremaksiner (steinstøv) Utslippssted... I brudd og på riggplass I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippshøyde over bakken.. På bakken) På bakken Avgasstrøm (Nm 3 /h) Ikke relevant Ikke relevant Utslippshøyde over tak Avgasstemperatur ( C) Ikke relevant Ikke relevant Er renseanlegg for prosessavgasser forutsatt i søknaden? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x Utslippskomponenter Steinstøv av larvikitt Utslippskilde Saging, boring og knusing av veipukk I dag Gj.snittlig Ikke målt Konsentrasjon (g/m 2 ) Søkes om 30 dager (midlingstid) Ingen begrensning (ingen klager på bruddet) *) Gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som ev. blir mer utsatt. 5.2 Vil støtutslipp forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 5.3 Er kjemisk karakterisering utført? Ja, resultater vedlagt x Nei 5.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og Ja, beskrivelse vedlagt x Nei virkning vurdert? Vedlegg 5.4 Dato: /9

7 5.5 Avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon: Brenselforbruk/ Brensel/fyringsolje Utslippskomponenter pr. døgn (mg/nm 3 ) Mengde (kg) Konsentrasjon kapasitet (type) I dag Søkes om I dag Søkes om I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippshøyde over bakken.. Utslippshøyde over tak... I dag Søkes om Sammensetning av eventuelle andre brenseltyper enn fyringsolje: skal oppgis i vedlegg. Er nærmere redegjørelse for forbrenningstekniske data vedlagt? Ja Nei 5.6 Rensing av avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 5.7 Diffuse utslipp: Kilde/årsak Utslippskomponenter Utslippsmengde (kg) pr. time I dag Søkes om Se Er det gjennomført/planlagt tiltak mot diffuse utslipp? Ja, beskrivelse vedlagt x Nei 5.9 Er spredningsforhold m.v. beskrevet? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 5.10 Er spredningsberegninger utført? Ja, vedlagt Nei x 6. Avfall 6.1 Avfallstyper og mengder *) : Avfallstype Mengde pr. år (m 3 ) Disponeringsmåte Ev. nærmere spesifisering av avfallet Stein (skrot) Støv boring (teoretisk beregnet) I dag Søkes om Deponeres delvis lokalt Uformaterte blokker av larvikitt Deponeres lokalt Grovkornet borekaks Støv saging Deponeres lokalt Finkornet sagestøv Steinstøv fra nedknusning av veipukk (teoretisk beregnet) Deponeres lokalt Finkornet 6.2 Tiltak for å begrense avfallsmengdene: Vedlegg 6.2 *) 6.3 Benyttes avfall/biprodukter fra andre i bedriftens produksjon? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x Dato: /9

8 6.4 Omfatter virksomheten egen behandling/mellomlagring/depo- Ja, beskrivelse vedlagt x Nei nering av avfall? Vedlegg 6.4 *) Medfører avfallshåndteringen/-disponeringen fare for Ja, beskrivelse vedlagt x Nei forurensning/ulemper i omgivelsene? Vedlegg 6.4 *) Er det gjennomført/planlagt tiltak for å begrense Ja, beskrivelse vedlagt x Nei forurensningene/ulempene? Vedlegg 6.4 *) *) Det vises også til avfallshåndteringsplan for Klåstad (vedlagt) 7. Støy 7.1 Støykilder: Støykilder som Varighet av støy (timer) Støykildens karakter forårsaker ekstern støy Pr. døgn Pr. uke Boremaskiner Borstål hamrer mot stein Rullende materiell Maskinbråk, ryggealarm Dumping av skrotstein Stein slår mot stein Pigging Stål hammeres mot stein 7.2 Støynivå ved nærmeste bebyggelse: Lokalitet nr. Type bebyggelse Støyemisjon, db(a) Målt/ (kartref.) I dag *) Søkes om*) beregnet UTM32: N Ø kl kl Privatbolig kl kl kl kl *) Tidl. TA-506 *) TA Forekommer naboklager? Ja, beskrivelse vedlagt x Nei 7.4 Planlagte støyreduserende tiltak m/kostnader: Ingen (ikke behov) Dato: /9

9 8. Forebyggende tiltak og beredskap ved ekstraordinære utslipp 8.1 Vurdering av risiko: Vedlegg Angi om forebyggende tiltak er etablert og eventuelt hva slags tiltak (jf. vedlegg 8.2): Ja Nei Tiltak (se også vedlegg 8.2) Lagringstanker x Dobbelt bunn (godkjent for lagring av drivstoff) Overfylling/overløp x Se vedlegg 3.6 Lekkasjer til kjølevannsnett x Lekkasjer til grunnen fra avløpsnett x Gasslekkasjer x Utfall av renseanlegg x 8.3 Er det utarbeidet beredskapsplan for håndtering av ekstraordinære utslipp? Ja x Nei Beredskapsplanen er: Vedlagt x Oversendt tidligere 9. Internkontrollsystem og utslippskontroll 9.1 Internkontroll: Er internkontrollsystem tatt i bruk? Ja x Nei, nærmere redegjørelse vedlagt 9.2 Utslippskontroll, overvåking: Foretas regelmessige målinger av utslippene? Ja x Nei Vil bli foretatt Utkast til måleprogram: Vedlegg Underskrift Larvik Sted:... Dato:... Dato: /9

10 11. Vedleggsoversikt Nr. *) Innhold Antall sider 2.3 Lokalisering Terrengbeskrivelse Transportsystem Produksjonsbeskrivelse Oversikt over innsatsstoffer Miljømessig vurdering Faktaopplysninger vedr. vannutslipp Støtutslipp Testing av økotoksisitet og kjemisk karakterisering Sigevann fra deponier Resipient for utslipp til vann Kjemisk karakterisering av larvikitt Tiltak for å redusere utslipp til luft ytterligere Tiltak mot diffuse utslipp Tiltak for å begrense avfallsmengden Deponering av avfall Støy - naboklager Risikovurdering Ekstraordinære utslipp Beredskapsplan Utkast til måleprogram 3 Avfallshåndteringsplan 6 * Vedleggsnummer korresponderer med avsnittsnummer i teksten Dato: /9

11 Vedlegg 2.3. Geografisk plassering. Klåstad ligger 2 km øst for Tjøllingvollen i Larvik kommune. Et punkt sentralt i området har koordinatene 32V E N i WGS84. I hovedkartserien i målestokk 1:50.000, ligger Klaastad på kartblad Sandefjord 1813 III. I figur 2.3 er beliggenheten til bruddet vist på et oversiktskart. Figur 2.3 Oversiktskart som viser plassering av Klåstad brudd. Vedlegg 2.3 1/1

12 Vedlegg 2.4 Terrengbeskrivelse Klåstad ligger som en av åsene i jordbrukslandskapet nordøst for Larvik sentrum (fig. 2.4a). Deponiene som bygges opp danner langsgående rygger som erstatning for åsene som er drevet ut på grunn av steinbruddet. Figur 2.4a Bruddområdet med omkringliggende jordbruksareal på nord- og vestsiden Bruddet er åpnet fra vest og sør, og drives på 6 plan i flere retninger. Dette er vist i kartet på figur 2.4b. Her ligger også kotene inntegnet. Bruddet ligger med bunn på -20 moh., og med høyeste punkt 70 moh. på deponiet i sørøst. Vedlegg 2.4 1/2

13 Figur 2.4b Topografisk kart over bruddområdet og de nærmeste omgivelsene med jordbruksarealer og spredt bebyggelse. Vedlegg 2.4 2/2

14 Vedlegg 2.8 Transport Adkomst til Klåstad brudd er fra Fv 303 Tjøllingveien. Rundt hele bruddområdet/det regulerte arealet går det en internvei (ringvei). Langs denne ringveien i vest ligger kombinerte verksted og smørehall/kompressorhus. Videre langs veien ligger kontor og verksted. Lengst i nord, før veien svinger mot øst og syd, ligger avkjøringen til tidligere Blokksten AS. Fig. 2.8 viser bruddets beliggenhet og veinettet som benyttes. Bruddet er markert med rosa pallkanter sentralt i bildet. Noe av skrotsteinen går til NCC pukkverk i vest, og resten går dels til deponiet øst i bruddet og dels til deponiet på Brattås sør for Fv 303. Grønne linjer på fig. 2.8 indikerer topp ytterkant av deponiet. Dette deponiet er i aktiv bruk. Deponiområdet på Brattås brukes i dag også til blokklager. Transporten av skrot går med dumper og hjullaster på internveier. Transport av blokkemner går med hjullaster fra bruddet til riggplassen, som ligger sentralt i bruddet like sør-øst for verksted og brakker, der emnene trimmes til ferdige blokker ved hjelp av boring og kiling. De ferdige blokkene transporteres med hjullaster på internveier til blokklagrene. Det finnes tre blokklagre avhengig av kvalitet. Blokker for eksport transporteres fra lager ut på ringveien og videre vestover på Tjøllingveien til kaien på Revet i Larvik. Vedlegg 2.8 1/2

15 Riggplass Lagerplasser Verksteder Adkomst Bru mellom brudd og Brattås deponi over Fv 303 Rv 303 Tjøllingveien Fig. 2.8 Brudd og veinett i Klåstad. Rosa streker er bruddkanter. Grønne streker er topp fylling. Grå streker markerer ringvei og hovedveier internt. Røde streker markerer midlertidige bruddveier. Vedlegg 2.8 2/2

16 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Klåstad steinbrudd i Larvik Vedlegg 3.2 Produksjonsforhold - produksjonsbeskrivelse Driverne etterstreber mest mulig bruk av diamantwiresaging i driften istedenfor boring og sprengning, som var vanlig tidligere. Bruk av saging gjør at det i mindre grad enn tidligere skapes sprekker i steinen på grunn av driften. Bruddet drives med palldrift. Pallene er som regel mellom 6 og 8 m høye. Figur 3.2a Start av drift på hel vegg. Den grønne rammen markerer en løsnet kubbe som er begynt delt opp i skiver. På hel vegg åpnes pallen ved å sage to parallelle sidekanter ca. 10 m. Disse vil utgjøre sidekantene i en enhet som driverne kaller kubbe. De to kuttene er ikke helt parallelle, men har en svak vinkel i forhold til hverandre slik at kubben ikke setter seg fast når den i etterkant skal sprenges. Deretter bores det vertikale hull på en linje i bakkant av kubben, ca. 9 m inn fra pallkanten. Disse hullene bores ca. 40 cm fra hverandre. Det bores også en rad med horisontale hull i underkant av kubben, så lavt som mulig på veggen, for at sålen i bruddet skal bli så jevn som mulig. Disse hullene må ha en svak stigning slik at kubben lett kan frigjøres. Vedlegg 3.2 1/6

17 Når sidekantene er saget, og bakveggen og undersiden er boret, så lastes alle hullene med larvikittrør og detonerende lunte, og sprenges momentant. Kubben løsnes dermed fra fjellet, og skyves ca. 0,5 m frem. Deretter deles kubben opp i skiver ved å bore linjer ca. 2 m fra hverandre. Disse sprenges/stekkes med svartkrutt (figur 1). En og en skive løsnes, og legges deretter ned på en seng av pukk ved hjelp av hjullaster med rake. Når driverne har fått to frie flater legges driften noe om. Da sages alle platene med diamantwire. Pallene blir også saget i underkant. topp av pall pallkant Dimensjonen på boret er 2". Vertikalt hull ned til pallplanet, 6-8 meter dypt Horisontalt hull fra pallplanet; typisk 9 meter Disse to hullene møtes, og wiren trekkes gjennom bunn av pall Figur 3.2b Boring av hull for å tre diamantwire. Her er en Tamrock Commando 300 i bruk. For å kunne sage med diamantwire bores det et horisontalt hull nederst på pallen, og et vertikalt hull ca. 9 m inn oppe på pallen. Disse to hullene møtes og wiren trekkes deretter gjennom hullene. Diamantwiren skjøtes deretter sammen til en løkke. Løkken tres over et hjul som er festet på en motor (figur 3.2c) som går på en skinnegang. Når hjulet roterer drar den med seg wiren som skjærer en ca. 10 mm kanal i fjellet. Motoren dras bakover på Vedlegg 3.2 2/6

18 skinnegangen og forsetter å skjære helt til motoren er helt bak på skinnegangen. Motoren kjøres fram på skinnen, wiren kuttes, det lages en ny og mindre løkke, og motoren går på nytt bakover på skinnegangen og wiren skjærer videre. Prosessen gjentas til hele kuttet er ferdig. Vann må tilføres wiren så den ikke skal overopphetes og ødelegges. Platene sages med en tykkelse på omkring 2 m. Deretter sages det et kutt på tvers av platene ca. 9 m inne på pallen, som ligger nær de hullene man brukte for å tre wiren. Dermed er platene løsnet fra fjellet omkring på sidene og bak (figur 3.2d og 3.2e). I moderne produksjon vil også bunnen av pallene sages. Figur 3.2c Tre elektriske diamantwiresager fra Pellegrini som skjærer parallelt. Her viser motorene helt fremme på skinnegangen. Forstørret del av bilde som viser to av kuttene. Diamantwiren er bygget opp av en sentral stålwire. Utenpå denne er det tredd ca. 1 cm lange runde segmenter av hardmetall og diamanter. Mellom disse er det ca. 2 cm med plast/gummi som ofte er vulkanisert. Vedlegg 3.2 3/6

19 Figur 3.2d og 3.2e viser det ferdige resultatet av de skårne platene henholdsvis fra toppen og bunnen av pallen Da er platene løsnet på alle kanter fra fjellet. Disse veltes ned med hjullaster og rake. Når platene er lagt ned foretas en meget nøyaktig registrering av deformasjoner og "feil" (figur 3.2f). Her registreres alle former for sprekker og årer, og deretter tegner basen i bruddet på hvordan platen skal deles opp for å få en optimal blokkstørrelse. Optimal blokkstørrelse bestemmes av markedet ute i verden. Kundene, som vanligvis produserer polerte tynnplater (20-30 mm) til bygningsformål, ønsker størst mulig blokker slik at de kan produserer tynnplatene mest mulig effektivt. Steinkostnadene er relativt små i forhold til resten av produksjonskostnadene. Bruddene får best betalt for store blokker og dessuten er det mindre arbeid å produsere store blokker i forhold til små blokker Figur 3.2f Inspeksjon av plater. Vedlegg 3.2 4/6

20 Når platene er inspisert og planlagt, tegnes hver blokk nøyaktig inn på platene. Deretter bores og kiles platene til blokkemner, og transporteres til en ny inspeksjon. Figur 3.2g Plater i ferd med å deles opp til blokkemner. Til venstre er det en hydraulisk Tamrock-rigg montert på en traktor som borer parallelle hull i henhold til inspeksjonens anvisning. Foran ser man en nyutviklet norskprodusert hydraulisk kilerigg med 24 kiler montert på en 11 meter lang kran som effektivt deler opp plater til mindre blokkemner. Blokkemnene inspiseres på nytt, og igjen tegner inspektøren på blokkemnene hvordan de ferdige blokkene skal se ut. Emnene bores opp til ferdige blokker i bruddet. Nå står kun den siste fininspeksjonen av blokkene igjen. Dette gjøres ved visuell kontroll. Til hjelp har inspektøren kun egen øyne og mye vann (fig. 3.2h). Denne utbredte inspeksjonen er for å hindre at blokker som kommer til kunden har defekter som ikke er ønskelig. Det selges også produkter med feil, men da er kunden klar over feilene, og prisen på blokkene er i henhold til det. Et forenklet flytskjema for driften er vist i figur 3.2i. Vedlegg 3.2 5/6

21 Figur 3.2h Visuell kontroll Saging av kubbe Saging av flak Ferdige flak Emner for blokk Figur 3.2i Flytskjema for driften Vedlegg 3.2 6/6

22 3.3 Oversikt over innsatsstoffer Direkte i produksjonen brukes følgende innsatsmidler: 1. Diamantwire som drives av elektriske motorer og kjøles med vann. Vannet som brukes er resirkulert fra sedimentasjonsdammen. Det er ingen kjemisk additiver i kjølevannet. 2. Borestenger som drives av hydrauliske boremaskiner som drives av diesel. Her brukes spyleluft for å få borkaksen opp. 3. Transport av utstyr og emner/blokker som utføres av hjullastere som går på diesel. 4. Transport av mannskap med biler som går på diesel. 5. Kalsiumklorid (CaCl) blir brukt på veiene for å dempe/hindre støvflukt. Vedlegg 3.3 1/1

23 Vedlegg 3.6 Miljømessige vurderinger av produksjonen Byggeråstoff generelt Bygg- og anleggsvirksomhet var på og 1980-tallet for det meste opptatt av volum og kortsiktighet. I dag finnes tydelige signaler fra markedet om en ny interesse for og indre og ytre miljø, samt vektlegging av langsiktige økonomiske og estetisk forhold. Mulighetene er dermed økende for å bruke naturstein fordi naturstein har fordeler i forhold til mange andre materialer mht. miljø, økonomi og estetikk. Livsløpsanalyse er en teknikk for å vurdere miljøaspekter og potensielle miljøeffekter for et produkt ved: - sammenstilling av relevante forbruksartikler (eks. diesel, kraft, maskiner osv.) i et produktsystem - vurdering av de potensielle miljøeffekter knyttet til disse forbruksartiklene Livsløpsanalyser undersøker miljøaspekter og mulige miljøeffekter under et produkts liv, fra vuggen (råvareuttak) via produksjon (foredling) og anvendelse, til graven (behandling etter kassering). Livsløpsanalyser er til hjelp ved: - finne forbedringspotensialet ved produksjonen av et produkt - spredning av informasjon om produktets miljøfortreffelighet Resultater fra slike undersøkelser viser at det er meget begrenset utslipp pr. m 2 for prosesserte steinprodukter. Den største miljøeffekten er å redusere transportlengden både internt og eksternt, samt vurdere om transporten kan skje på en mer effektiv måte. Beskrivelsen av livsløpsanalysen er generell og gjelder for alle brudd som produserer blokkstein ikke bare for Klåstad. Lokalmiljø/forurensning Klåstad ligger i et jordbruksområde med spredt bebyggelse nærmest og noen mindre boligfelt et stykke unna. Produksjonen vil derfor måtte ta spesielle hensyn til naboer for å minimalisere ev. ulemper som skyldes støy og støv. Nåsituasjon: Klåstad bruddet utgjør et område på ca. 700 x 250 m. Det drives på en rekke plan fra 35 m over havets nivå til 20 m under havets nivå (i sør). Hele bruddet ligger i en fordypning, og alt vannet samles i bunnen av bruddet på to steder (i nord og i sør). Vannet fra Klåstad nord pumpes nordover, og går gjennom fire små sedimentasjonsdammer før det pumpes nordover til Haslebekken (fig. 2.3a). Haslebekken renner ut i Istreelva. Istreelva munner ut i Hemskilen i Sandsfjorden. Vannet fra den søndre delen av bruddet pumpes sørover, under Tjøllingveien, (fig. 2.3.a) mot Klåstadbekken. Vannet fra Klåstadbekken pumpes deretter over vollen som beskytter jordbruksarealet på innsiden mot springflo, over til Varillfjorden innerst i Viksfjorden. Vannet som pumpes ut stammer fra nedbør og kjølevann til sagingen (fra kommunalt vannverk). Vedlegg 3.6 1/3

24 Prøvepunkt nord Haslebekken Sedimentasjonsdammer Pumpe Klåstad Pumpe Klåstadbekken Prøvepunkt sør Fig. 2.3a På dette ortofoto vises hvordan vannet pumpes fra dypeste nivå i bruddene (blå sirkel) via de blå linjene til omgivelsene (Haslebekken i nord, Klåstadbekken i sør). Prøvepunkter i nord og sør er avmerket. Vedlegg 3.6 2/3

25 Målinger av turbiditet tas en gang i uken ved utløpet i nord og sør (jf. vedlegg 4.6 Sigevann fra deponier og 4.8 Resipient for utslipp til vann). Naturmiljø - biologisk mangfold Influensområdet Influensområdet er avgrenset til planområdet og resipientene som kan bli påvirket av tiltaket (Haslebekken og Klåstadbekken). Dagens situasjon registreringer Figur 3.6b viser registreringer i Naturbasen (Miljødirektoratet 2013). Bruddområdet Istreelva Haslebekken Klåstadbekken Figur 3.6b Klåstad registrerte områder i Naturbasen Konsekvenser Ingen av de registrerte områdene vil bli direkte berørt, og det foreligger ikke opplysninger om at driften i bruddet påvirker dem indirekte på noen negativ måte. Vedlegg 3.6 3/3

26 Vedlegg 4.1 Faktaopplysninger vedrørende vannutslipp Haslebekken Arealer Areal som berører brudd inkludert riggplasser: 102 daa Deponi og veier: 15 daa Nedbør Beregnet nedbør pr. år: mm (basert på nedbørstasjon ved Larvik brannstasjon; juli-desember 2005) Nedbør fra bruddområdet inkl. riggplasser: m³/år Nedbør fra deponi og veier: m³/år Utslipp Totalt vannutslipp fra bruddområdet: m³/år Utslipp pr. time (8760 timer pr. år): 17,5 m 3 /time Arbeidstid 1730 timer pr år, representativt for målt utslipp Snitt basert på målinger i 2012(se neste side): Klåstadbekken 254 FTU/Haslebekken 373 FTU Omregnet til mg/l (faktor 0,86; NIVA Samla plan): Utslipp pr. døgn: 134 kg Utslipp pr. år: 49 tonn Klåstadbekken Arealer Areal som berører brudd inkludert riggplasser: 105 daa Deponi og veier og pukkverk: 74 daa Nedbør Beregnet nedbør pr. år: mm (basert på nedbørstasjon ved Larvik brannstasjon; juli-desember 2005) Nedbør fra bruddområdet: m³/år Nedbør fra deponi og veier og pukkverk: m³/år Utslipp Totalt vannutslipp fra bruddområdet: m³/år Utslipp pr. time (8760 timer pr. år): 26,7 m 3 /time Snitt basert på målinger i 2012(se neste side): Utslipp pr. døgn: 140 kg Utslipp pr. år: 51 tonn Vedlegg 4.1 1/3

27 Renseanlegg Dagens situasjon Mot Haslebekken: Vannet passerer fire små sedimentasjonsdammer før overløp til bekken Mot Klåstadbekken: Pumpes uten videre rensning fra oppsamlingsbasseng i bunnen av bruddet. Nye tiltak for å redusere utslipp Mot Haslebekken: Framtidig (ca. 2014) vil alt vann bli pumpet mot Klåstadbekken og nytt rensebasseng før overløp til bekken. Mot Klåstadbekken: Nytt renseanlegg skal bygges (ca.2014) sør for Brattås deponi. Vedlegg 4.1 2/3

28 Resultater fra målinger av turbiditet (FTU) i Klåstad (2012) Målingene er tatt i henhold til prøvepunktene beskrevet i vedlegg 9.2 Utkast til måleprogram. Dato Klåstad sør (FTU) Klåstad nord (FTU) Værforhold Temperatur Vannføring overskyet -10 bunnfrossen overskyet -2 bunnfrossen pent vær 3 stor ,5 285 pent vær 3 liten overskyet 1 stor ,2 746 pent vær 3 liten ,9 936 pent vær 5 liten , pent vær 8 meget liten ,78 0 pent vær -2 liten/tørr overskyet 8 liten regn 10 stor regn 12 stor ,7 0 pent vær 15 liten/tørr ,5 633 overskyet 12 middels , pent vær 15 liten ,5 96,3 pent vær 12 liten , pent vær 14 liten ,5 pent vær 12 liten regnbyger 15 liten Ikke prøvetatt pent vær 18 liten pent vær 20 liten regn 15 stor ,55 0 overskyet 15 middels/tørr ,97 0 pent vær 18 middels/tørr pent vær 18 liten/tørr , overskyet 15 middels , pent vær 20 middels , overskyet 18 middels overskyet 15 middels ,78 0 overskyet 10 liten/tørr pent vær 10 liten/tørr ,8 376 pent vær 11 liten overskyet 10 stor Snitt for Klåstad sør (til Klåstadbekken) er: 254 FTU Snitt for Klåstad nord (til Haslebekken) er: 373 FTU Vedlegg 4.1 3/3

29 Vedlegg 4.2. Støtutslipp Ved kraftig vedvarende nedbør vil bruddet fylles med vann, og vannet må pumpes sør- og nordover (fig. 4.2) kontinuerlig og gi periodevis stor vannføring («støtutslipp») med blakket vann i Haslebekken mot nord og Klåstadbekken mot sør. Figur 4.2. Ortofoto over Klåstad bruddområde som viser hvor utslippene vil gå. Regnvann fra områdene innenfor blå og rød stipling pumpes henholdsvis mot nord og sør. Vedlegg 4.2 1/1

30 Vedlegg 4.3 Testing av økotoksisitet og kjemisk karakterisering I perioden ble det utført en stor resipientundersøkelse rundt steinbruddene i Tjølling og Brunlanes som en del av arbeidet med Samla plan for utslipp fra steinindustrien i Larvik 1. Hensikten med undersøkelsen var å undersøke utslippenes påvirkning på omgivelsene. Økotoksisitet Norsk institutt for vannforskning (NIVA) var bl.a. ansvarlig for å undersøke og vurdere utslippene mht. finstoffandelen av larvikitt og økotoksisitet. Hovedkonklusjonen i rapporten fra undersøkelsen sier 2 : Det er gjennomført en resipientundersøkelse i vannforekomster som mottar avrenning fra Larvikittproduksjonen i Tjølling og Brunlanes i Larvik kommune. I alt 130 lokaliteter omfattende bekker, elver, innsjøer og fjorder er undersøkt. Vannforekomstene er undersøkt for turbiditet (grumsethet), vannkjemi, alger, bunnfauna, og fisk. Selv om påvirkningen visuelt sett er dramatisk, var den økologiske effekten overraskende liten. Kun i de sterkest påvirkede lokaliteter kunne man finne klare negative effekter på vannøkologien. Dette gjaldt innsjøene Mørjetjern, Bålsrudtjern, og i noe mindre grad Torpevannet. Kjemisk og mineralogisk sammensetning av utslippet (finstoff fra larvikitt) Mineralogisk sammensetning for Lundhs Emerald (Klåstad): Feltspat 88 % Pyroksen 4 % Amfibol 2 % Biotitt 1 % Olivin 3 % Apatitt <1 % Opake mineraler 2 % Gjennomsnittlig kjemisk analyse av 41 prøver av larvikitt: SiO 2 57,27 +/- 1,95 % TiO 2 1,44 +/- 0,34 % Al 2 O 3 17,82 +/- 1,27 % Fe 2 O 3 6,70 +/- 1,50 % MnO 0,15 +/- 0,08 % MgO 1,81 +/- 0,74 % CaO 4,65 +/- 0,91 % Na 2 O 5,37 +/- 0,76 % K 2 O 3,63 +/- 0,59 % P 2 O 5 0,63 +/- 0,25 % 1 Konsulentgruppen NIVA, NVE, Golder Associates og MM Consult Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene)i Larvik. Del 1 - Undersøkelser og analyser av dagens situasjon. Sammendragsrapport. 2 NIVA Samla plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene) i Larvik, Del 1. Resipientundersøkelser (Tekstdel) Vedlegg 4.3 1/1

31 Vedlegg 4.6 Sigevann fra deponier Produksjon av blokkstein vil generere en stor andel avfall/skrotstein med en kvalitet som ikke er god nok for markedet. I Klåstad steinbrudd vil avfall/skrotstein bli deponert dels i bruddet og dels i deponiet på Brattås (når deponiet i bruddet avsluttes). Under oppbyggingen av deponiene vil det vær finstoff i sigevannet fra deponiene. For å redusere innhold av finstoff skjer deponering iht. en egen driftsplan og avfallshåndteringsplan (se eget vedlegg). I tillegg overvåkes avrenningen regelmessig gjennom bedriftens måleprogram (jf. vedlegg 9.2). Ved avslutning av deponiet skal det dekkes med jordmasser og beplantes. Det vil i en periode fra deponiet er dekket med jord, og til vegetasjonen er etablert, være en mulighet for at det vil være noe sigevann med forhøyet turbiditet fra deponiet. Dette vil være avhengig av nedbørsmengden i området. Når vegetasjonen er etablert, vil risikoen for tilførsel til vassdraget av finstoff i sigevann fra skrotdeponiene være meget liten. Undersøkelser gjennomført av avsluttede brudd i forbindelse med Samla plan 1 har vist dette. Det største deponiet som ble overvåket i Samla plan er deponiet i Klåstad øst. I Klåstad blir bormel fra de hydrauliske boremaskinene og sagestøv som er avleiret på driftsflatene samlet og lagt i groper på toppen av deponiet. Prøvepunktet for å følge eventuell avrenning er avmerket på figur 4.6a Alle målinger i perioden 2006 til 2008 er vist i figur 4.6b. Noen av målingene er høye og kan skyldes at det blir kontinuerlig lagt på jord for å dekke til skrottippen. Når jord er lagt på og før vegetasjon har etablert seg vil det kunne bli noen avrenning når nedbørsmengden er stor. 1 Konsulentgruppen NIVA, NVE, Golder Associates og MM Consult Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene)i Larvik. Del 1 - Undersøkelser og analyser av dagens situasjon. Sammendragsrapport. Vedlegg 4.6 1/3

32 Figur 4.6a Prøvepunkt i Samla plan for overvåking av sigevann fra deponiet i Klåstad. Vedlegg 4.6 2/3

33 Stasjonsnavn Dato Dyp Dyp-int Al/Il Al/R FARG Fe/ICP KOND NH4-N NO3 NO3-N ph PO4-P,m SGR STS TOC Tot-Al Tot-N Tot-P TURB m m µg/l µg/l mgpt/l mg/l ms/m µgn/l µgn/l µgn/l µgp/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l µgp/l FNU Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Klåstad steintipp Figur 4.6b Målinger i Samla plan som er gjort av sigevann fra deponiet i Klåstad (øst). Utdrag fra Samla plan, Datadel. Vedlegg 4.6 3/3

34 Vedlegg 4.8 Resipienter for utslipp til vann Utslippet fra Klåstad skjer dels nordover og dels sørover. Mot nord via Haslebekken til vannforekomsten Istreelva ( R) i Hemsvassdraget som munner ut i sjø i vannforekomsten Sandsfjorden-ytre ( C). I tillegg til Klåstad drenerer også 5 andre steinbrudd til Istreelva. Dette er Krukåsen og Håkestad i øvre del og Liafjellet, Blokkstein og Klåstad (delvis) i nedre del. Utslippene fra Stålaker, Håkestad og Krukåsen renner ut i Istreelva via Håkestadbekken. Mot sør pumpes vannet over til en grøft som sammen med avrenning fra Brattås deponi, leder vannet ned til vannforekomsten Klåstadbekken ( R). Klåstadbekken pumpes over til Klåstadkilen innerst i vannforekomsten Viksfjorden indre ( C). Vannforekomstene tilhører vannområdet Horten-Larvik 1 Iht. vann-nett.no er Istreelvas økologiske tilstand definert som «Moderat». Kjemisk tilstand er angitt som «Udefinert». Haslebekken er definert som en del av Istreelva i Vann-nett. Med hensyn til vannforskriftens vedlegg V er det kun de biologiske kvalitetselementene i Haslebekken-Istreelva som i utgangspunktet antas å kunne bli påvirket av utslipp fra bruddet. I Samla plan konkluderes det med hensyn til påvirkning av Istreleva 2 : «De økologiske effektene fra steinbruddsvirksomheten i Istreelvas hovedløp er svært små, og trengs ikke avbøtes.». Samtidig påpekes det at økologien i Haslebekken er skadet «I sidebekkene Håkestadbekken og Haslebekken, er imidlertid økologien skadet av for mye partikler, og her er det behov for tiltak.». Utslippet vil ikke påvirke mulighetene for å oppnå målet om minst god økologisk tilstand i Istreelva (hovedvassdraget) innen 2015/2021, mens det i sidegrenen Haslebekken vil være behov for ytterligere tiltak for å oppnå dette målet. Iht. vann-nett.no er Klåstadbekkens økologiske tilstand definert som «Dårlig». Kjemisk tilstand er angitt som «Udefinert». Med hensyn til vannforskriftens vedlegg V er det kun de biologiske kvalitetselementene i Klåstadbekken som i utgangspunktet antas å kunne bli påvirket av utslipp fra bruddet. I Samla plan konkluderes det med hensyn til påvirkning av Klåstadbekken 3 : «Klåstadbekken er sterk belastet med partikler som ville ha skapt problemer for sjøørret. Den er imidlertid avstengt fra kontakt med Viksfjorden via et dike med nivåstyrt overpumping (landbrukstiltak). Bekken har i dag karakter av en kanalisert jordbruksgrøft og svært begrenset økologisk og bruksmessig verdi. Slik bekken er nå, sedimenteres og infiltreres mye av steinbruddslammet som derved forhindres i å komme ut i Viksfjorden. Viksfjorden påvirkes helt innerst, men uten nevneverdig økologisk betydning. Hvis man ønsker å åpne opp Klåstadbekken og etablere den som sjøørretbekk, må det gjøres partikkelreduserende tiltak. Slik bekken nyttes i dag synes det ikke å være behov for tiltak.» Utslippet vil dersom rensning (nye rensedam før utslipp til Klåstadbekken) og håndtering av finstoff ikke gjennomføres som planlagt (jf. avfallshåndteringsplan) påvirke mulighetene for å oppnå mål om minst god økologisk tilstand i Klåstadbekken innen 2015/ Vannregion: Vest-Viken; vannregionmyndighet: Buskerud fylkeskommune 2 Konsulentgruppen NIVA, NVE, Golder Associates og MM Consult Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene)i Larvik. Del 1 - Undersøkelser og analyser av dagens situasjon. Sammendragsrapport. (Kap. 7.3, s. 33) 3 Konsulentgruppen NIVA, NVE, Golder Associates og MM Consult Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene)i Larvik. Del 1 - Undersøkelser og analyser av dagens situasjon. Sammendragsrapport. (Kap. 7.3, s. 33) Vedlegg 4.8 1/7

35 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Klåstad steinbrudd i Larvik I forbindelse med Samla plan4 ble det etablert bekkestasjoner (prøvetakingspunkter) i Tjølling som vist i figur 4.8a. Bekkestasjonene ble overvåket med rutinemessig prøvetaking hver 14. dag. Prøvene ble analysert for turbiditet. 4 ganger i året ble det også gjennomført et utvidet analyseprogram som inkluderte, ph, konduktivitet, farge, Tot-P, PO4-P, Tot-N, NO3, NH4. Stasjon 46 Haslebk og 86 Klåstadbk er representative for avrenningen henholdsvis nordover og sørover. Figur 4.8b viser midlere turbiditet og partikkelinnhold på ulike steder av Istreelva. Det er også angitt hva som påvirker turbiditeten på de ulike strekningene. De 2 øverste stasjonene i Istreelva og Marumsbekken er bare påvirket av landbruksarealer, mens de øvrige stasjonene har tilskudd fra både landbruk og steinbrudd. Det synes nokså klart at steinbruddsavrenningen gir et signifikant tilskudd. Det er fremstilt både median og middelverdier. Median gir den konsentrasjon hvor 50 % av prøvene ligger over, og 50 % under den angitte verdi. Siden prøvene er tatt med jevn frekvens hver 14. dag, er median den mest karakteristiske konsentrasjonen over året, dvs. den konsentrasjon man har størst sjanse for å finne hvis man besøker elva en tilfeldig gang. Middelverdien trekkes opp av enkelte svært høye enkeltverdier, og vil derfor ofte ligge over medianen. Figur 4.8a Bekkestasjoner i Tjølling 4 NIVA Samla plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene) i Larvik, Del 1. Resipientundersøkelser (Tekstdel) Vedlegg 4.8 2/7

36 Turbiditet (FNU) Kun jordbruk Istreelva øverst Stålåker, Håkestad og Krukåsen Istreelva midt Istreelva nedstr Vitterse Kun jordbruk Istreelva oppstr Haslebk Klåstad nord, Blokkstein, Liafjellet Istreelva nedstr Haslebk Kun jordbruk Kun jordbruk Istreelva Marumsbk oppstr Marumsbk Middel Turb Median Turb Middel STS Median STS STS (mg/l) Figur 4.8b. Turbiditet og partikler (suspendert tørrstoff STS) på forskjellige steder i Istreelva, samt angivelse av hvilke avrenninger det er som påvirker elva mellom de ulike stasjoner. Midlere verdier i perioden desember 2006-desember Den Europeiske innlandsfiskekommisjonen EIFAC sier i sin veileder water Quality Criteria for Freshwater Fish i Europeiske elver at det er ikke observert skader under STS på 25 mg/l. Samtidig er det vanskelig å opprettholde en god fiskeproduksjon ved partikkelinnhold på mer enn 100 mg/l (Alabaster & Lloyd 1980). Normene er imidlertid ikke utarbeidet for ørret, og ørret kan påvirkes negativt ved lavere turbiditeter. Ser man på primærbekkene, dvs. de små bekkene som drenerer ut av bruddene, er konsentrasjonene mye høyere, se figur 4.8c. Det er klart at i disse bekkene vil det være vanskelig å opprettholde vanlig organismeliv. Vedlegg 4.8 3/7

37 3000 Turb (FNU), STS (mg/l) Middel Turb Median Turb Middel STS Median STS Blokkstein Haslebk Holkekil utslipp Holkekilbk Holkekilbk ref Holkekilbk utl reg omr Håkestad ref Håkestad utslipp Håkestadbk Klåstad nord Klåstad steintipp Klåstad sør Klåstadbk Liafjellet Marumsbk Stålaker Figur 4.8c. Turbiditet og partikler (suspendert tørrstoff, STS) i primærresipientene, dvs. småbekker som mottar utslipp. Marumsbekken, Holkekilbk ref og Håkestad ref, er referansebekker. Marumsbekken er en stor bekk som er ørretførende, og som munner ut i Istreelva ved Hemskilen. Disse bekkene har lave konsentrasjoner. Klåstad nord, Klåstad sør, Liafjellet, Holkekil utslipp, Blokkstein, Håkestad utslipp, er å regne for rene utslipp. I tillegg til Marumsbekken er det observert fisk i Håkestadbekken. Klåstadbekken er stor nok til å ha oppgang av sjøørret, men den er avstengt fra Viksfjorden med en voll. Vannet pumpes gjennom vollen og ut i Viksfjorden. Dette er gjort av landbruket for å hindre høyvann og kumme inn over jordene. Klåstadbekken er imidlertid så turbid at den neppe ville kunne være fiskeførende selv om den hadde hatt normal kontakt med fjorden. I perioder med mye avrenning, og hvor pumpene går ofte, blir den innerste delen av Varillfjorden i Viksfjorden grumsete. Det meste av tiden har den ingen synlig effekt på Viksfjorden. Utslippene fra Klåstad nord, Liafjellet, og Blokkstein samles i Haslebekken og utgjør det mest av vannføringen i denne i den øvre delen. Vannet er her meget grumsete. Målestasjonen i Haslebekken er nederst, rett før den renner ut Istreelva. Før den kommer hit har den rent gjennom et langt og flatt jordbruksområde hvor bekken er en kanalisert grøft full av mannasøtgrass og annen vegetasjon. Mye av det partikulære materiale sedimenterer på denne strekningen. Bekken tørker nærmest helt inn i tørre perioder. Bekken går i rør under veien, og på lav vannstand munner dette ut over vannflaten i Istreelva. For at Haslebekken skulle kunne føre ørret, må det gjøres tiltak både fra vegvesenet, jordbruket og de tre steinbruddene. Men som nevnt, periodevis mangel på vann gjør at det er tvilsomt om den vil kunne bli noen god ørretbekk, selv om de øvre delene har de morfologiske egenskaper som skal til. Vedlegg 4.8 4/7

38 Næringssalter Midlere konsentrasjoner av total fosfor og total nitrogen på ulike steder i Istreelva er gitt i Figur 1.8d og Figur. For fosfor likner bildet mye på det man fikk for turbiditet og partikler med betydelig tilskudd i midtre deler av elva hvor avrenningen fra steinbruddene kommer inn. Dette er naturlig da steinslammet inneholder fosfor, noe som imidlertid er lite tilgjengelig for algevekst og ikke fører til eutrofieringsproblemer. For nitrogen er bildet helt annerledes. De høyeste konsentrasjoner er øverst i vassdraget der det bare påvirkes av jordbruk, og spredt bosetning. Dette indikerer at steinbruddene ikke gir nevneverdig bidrag til nitrogeninnholdet i vassdraget Tot-P middel Tot-P median Tot-P (µgp/l) Istreelv øverst Istreelv midt Istreelv nedstr Vitterse Istreelv oppstr Haslebk Istreelv nedstr Haslebk Istreelv oppstr Marumsbk Marumsbk Figur 1.8d Midlere konsentrasjon av total fosfor ved ulike stasjoner i Istreelva i Tot-N (µgn/l) Tot-N middel Tot-N median Istreelv øverst Istreelv midt Istreelv nedstr Vitterse Istreelv oppstr Haslebk Istreelv nedstr Haslebk Istreelv oppstr Marumsbk Marumsbk Figur 4.8e Midlere konsentrasjon av total nitrogen ved ulike stasjoner i Istreelva i I Figur og fig. 4.8g er det fremstilt midlere konsentrasjoner av fosfor og nitrogen i småbekkene som drenerer ut fra bruddene. Tre av disse bekkene er referansebekker, dvs. ikke påvirket av steinbrudd. En ser at for fosfor er de høyeste konsentrasjonene knyttet til utslippene, mens for nitrogen er det minst like høye konsentrasjoner i referanse bekkene. Det finnes ikke nitrogen i stein. Det er imidlertid mye nitrogen i sprengstoff, (dynamitt, ammoniumnitrat, mm). Dessuten er det servicebygg med sanitæranlegg ved alle bruddene. Disse skal enten være koplet til kommunalt nett, eller de drenerer til tett tankanlegg som Vedlegg 4.8 5/7

39 følges opp av kommunen. Avskrapning av torvlaget oppå fjellet, deponering av dette, vil kunne føre til en viss avrenning av nitrogen som var bundet til biomasse og organisk jord i torvsjiktet. Særlig hvis det er murmasser som dreneres eller kjøres vekk vil det kunne skje nitrogen avrenning. Dette skjer som følge av mineralisering av biologisk bundet nitrogen. Tot-P(µgP/l) Tot-P middel Tot-P median Blokkstein Klåstad nord Klåstad sør Liafjellet/Skallist Holkekil utslipp Håkestad utslipp Stålaker Klåstad steintipp Holkekilbk utl reg omr Holkekilbk Holkekilbk ref Håkestad ref Håkestadbk Klåstadbk Haslebk Marumsbk Figur 4.8f Midlere konsentrasjoner av fosfor i utslippsbekker og referansebekker ved Tjølling bruddene. Tot-N (µgn/l) Tot-N middel Tot-N median Blokkstein Klåstad nord Klåstad sør Liafjellet/Skallist Holkekil utslipp Håkestad utslipp Stålaker Klåstad steintipp Holkekilbk utl reg omr Holkekilbk Holkekilbk ref Håkestad ref Håkestadbk Klåstadbk Haslebk Marumsbk Figur 4.8g Midlere konsentrasjoner av nitrogen i utslippsbekker og referansebekker ved Tjølling bruddene. I samme perioden hadde også Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) et måleprogram som skulle overvåke omfanget av suspendert materiale som transporteres ut i resipientene. Resultatene fra dette måleprogrammet er vist under: Under episoder med intens nedbør kan renseanlegg og fangdammer fungere dårlig på grunn av sterk gjennomstrømning. Under slike situasjoner kan også materiale spyles ut fra eldre brudd, deponier og veier. Sedimenttransporten kan derfor komme i pulser med stor transport Vedlegg 4.8 6/7

40 under relativt korte perioder med intens nedbør. I denne typen måleopplegg benytter NVE automatprøvetakere med hyppig prøvetaking og rutinemessige kornfordelingsanalyser. I forbindelse med måleprogrammet er det etablert fem målestasjoner med automatiske vannprøvetakere for bestemmelse av suspensjonskonsentrasjon. Tre av stasjonene er lokalisert i elveløp som har steinindustri nedbørfeltet, Malerød/Eikedalsbekken, Tvedalsbekken og Istreelva. Disse tre stasjonene var også utstyrt med turbidimeter for kontinuerlige målinger av turbiditet (NTU). De andre to er etablert i referansefelt uten steinindustri området, Moland/Hobekk og Marumsbekken. For å kunne beregne mengde materiale i transport er det også nødvendig å kjenne vannføringen. Det er etablert tre hydrometriske målestasjoner for registrering av vannstand (vannføring) ved hjelp av trykksensorer. Disse stasjonene er lokalisert i de samme elvene i nærheten av målestasjoner for turbiditet og suspensjonskonsentrasjon. I Istreelva utgjør steinbruddandelen om lag 3 % av nedbørsfeltet. Enkelte av bruddene ligger høyt oppe i nedbørsfeltet, bl.a. Krukåsen, Håkestad og Stålaker. Klåstadbruddet ligger nærmere utløpet, men er imidlertid lokalisert på vannskillet mellom Istreelva og lokale bekker som drenerer mot Viksfjorden. Vedlegg 4.8 7/7

41 Vedlegg 5.3 Kjemisk karakterisering Larvikitt Mineralogisk sammensetning for Lundhs Emerald (Klåstad): Feltspat 88 % Pyroksen 4 % Amfibol 2 % Biotitt 1 % Olivin 3 % Apatitt <1 % Opake mineraler 2 % Gjennomsnittlig kjemisk analyse av 41 prøver av larvikitt: SiO 2 57,27 +/- 1,95 % TiO 2 1,44 +/- 0,34 % Al 2 O 3 17,82 +/- 1,27 % Fe 2 O 3 6,70 +/- 1,50 % MnO 0,15 +/- 0,08 % MgO 1,81 +/- 0,74 % CaO 4,65 +/- 0,91 % Na 2 O 5,37 +/- 0,76 % K 2 O 3,63 +/- 0,59 % P 2 O 5 0,63 +/- 0,25 % Vedlegg 5.3 1/1

42 5.4 Tiltak for å redusere utslipp ytterligere Lundhs AS har en moderne maskinpark med gode løsninger for å samle opp støv. Bedriften er til enhver tid på utkikk etter nye støvavsugsløsninger på sin maskinpark. For å redusere utslippene av steinstøv (finstoff) er det imidlertid vurdert ytterligere tiltak. Dels tiltak for å hindre tilførsel av finstoff i massene som deponeres i bruddet, og dels tiltak for å hindre spredning av finstoff fra driftsområder og driftsveier i bruddene. Med hensyn til tiltak på driftsveier, så er asfaltering vurdert, men innhentet informasjon vedr. erfaring fra anleggsbransjen tilsier at asfalten ikke vil ikke holde særlig lenge med de maskinene som brukes på deponiet. Asfalt som må byttes ut vil også i neste omgang da representere et avfall som må håndteres spesielt og leveres til eksternt deponi med godkjenning for å ta i mot og behandle asfaltmasser. Pr. dags dato vurderes følgende tiltak som best egnet for å redusere utslipp av steinstøv: 1. Oppsamling av finstoff så nær kilden som mulig (sager og bormaskiner) 2. Redusere innholdet av finstoff i skrotmassene 3. Lagvis oppbygging av deponier 4. Bygging av forsterkede driftsveier 5. Skraping og salting av veier og plasser 6. Snørydding og snølagring Tiltakene er beskrevet nærmere i det følgende. Oppsamling av finstoff så nær kilden som mulig (sager og bormaskiner) På bormaskinene er det montert støvposer og disse tømmes regelmessig. Ved sager ledes finstoff bort med kjølevannet til sagene. Avrenningen ledes til sentrale eller lokale sedimeneteringsdammer. Vannet skal ikke ledes til flater som blir liggende eksponert for vinderosjon eller ukontrollert overflateavrenning. Redusere innholdet av finstoff i skrotmassene Sortering og andre tiltak i bruddet skal vurderes for å redusere mengden skrotmasser med høyt finstoffinnhold som kjøres til deponi. Dersom det er behov for å deponere større mengder med rene finmasser skal disse dekkes med grovere masser straks etter deponering for å hindre støvflukt. Masser med høyt finstoffinnhold skal plasseres lengst mulig unna ytterkant av deponiet og drensgrøfter som blir liggende under framtidig deponi. Lagvis oppbygging av deponiet Etablere en voll i ytterkant av deponiet (i grensen mot vegetasjonsskjermen) for hver flo (lag). Videre oppfylling skjer i bakkant og innover mot dagens deponiskråning. Masser med høyt finstoffinnhold plasseres lengst mulig unna ytterkant av deponiet og drensgrøfter som blir liggende under framtidig deponi. Vedlegg 5.4 1/2