Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Tvedalen vest i Larvik

Transkript

1 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Tvedalen vest i Larvik Søker: Lundhs AS Dato:

2 Fylkesmannen i Vestfold Miljøvernavdelingen Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Tvedalen vest i Larvik Søknadsskjema for industribedrifter Se veiledningen for utfylling av de enkelte rubrikkene. I de fleste tilfeller vil det være nødvendig å benytte vedlegg til skjemaet. Det framgår av skjema/veiledning når dere skal gi opplysninger i vedlegg. Dersom det er plassmangel eller utformingen på tabellene ikke er hensiktsmessig, kan dere også gi opplysningene i vedlegg. Vedlegg skal nummereres i samsvar med punktene i skjemaet/veiledningen. Søknad med vedlegg kan sendes elektronisk til postmottak@fmve.no eller i postgang. 1. Opplysninger om søkerbedrift 1.1 Navn, adresse m.v.: Bedriftens navn... Lundhs AS Gateadresse... Nedre Fritzøe gt Postadresse... Postboks 2051 Postnr., -sted , Larvik Kontaktperson... Rolf Nilsen Telefon (sentralbord) Telefon (kontaktperson) 1.2 Kommunenr Kommune.. Larvik 1.3 Bransjenr Foretaksnr Bedriftsnr Søknaden gjelder: Nyetablering Endrete utslippsforhold x Annet, spesifiser:...fornyet tillatelse. Endret produksjon Avfallsdisponering Dato(er) for start av ny virksomhet, produksjonsendring osv. 1.7 Dato(er) for eventuell(e) foreliggende utslippstillatelse(r) (Vevja) (Granit) (Bjørndalen)

3 1.8 Ansatte: Antall personer 1.9 Driftstid: Timer pr. døgn Døgn pr. år I dag I dag... Ingen tidsbegrensning iht. utslippstillatelser Søkes om Søkes om... Normal arbeidstid: Man-fre Lør Søn. ikke drift, kun vedlikehold o.l. 2. Lokalisering 365 Som i dag (ca. 285) 2.1 Gårdsnr.... Se vedlegg Bruksnr.... Se vedlegg 2.3 Kartvedlegg Målestokk Kart vedlegg 2.3 1: UTM-angivelse: Sonebelte... UTM 32 Nord-sør Øst-vest UTM-koordinater N Ø 2.4 Er terrengbeskrivelse vedlagt? Ja x Nei 2.5 Avstand til nærmeste bebyggelse m Type bebyggelse... Bolig Avstand til nærmeste bolig m Type bolig... Bolig 2.6 Er det fastsatt sikringssone? Ja Nei x Fastsatt av 2.7 Er området regulert til industri? Ja x Nei Annet 2.8 Transportmiddel/-midler for råstoffer/produkter.. Hjullastere, dumpere og lastebiler Er redegjørelse angående transport vedlagt? Ja x Nei 2.9 Er lokaliseringsalternativer vurdert utfra miljøhensyn? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 3. Produksjonsforhold 3.1 Produkter som framstilles: Produkt Produsert mengde (m 3 pr. år) I dag Søkes om Blokker av naturstein Storstein/pukk (utføres av Stema Shipping AS) Produksjonsbeskrivelse inkludert flytskjemaer: Vedlegg Oversikt over innsatsstoffer: Vedlegg 3.3 Dato: /8

4 3.4 Energikilder/-forbruk: Energikilde Energiforbruk (MJ/år) I dag Søkes om Wiresager, kompressorer, pumper og lys Er energisparetiltak med betydning for utslipp eller Ja, beskrivelse vedlagt Nei x avfall vurdert? 3.6 Miljømessige vurderinger av produksjonen: Vedlegg Utslipp til vann 4.1 Prosessavløpsvann: Utslippskilde... Dagbrudd Utslippsted... Se vedlegg 4.8 I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippsdyp... Overflate Overflate ph Avløpsstrøm (m 3 /h) Avhengig av nedbør 64 Avhengig av nedbør Er renseanlegg for dette avløpsvannet forutsatt i søknaden? Ja, beskrivelse vedlagt x Nei Utslippskomponent Finstoff av larvikitt (Ø < 0,63 mm) Mot Mørjebekken Finstoff av larvikitt (Ø < 0,63 mm) Mot Askedalsbekken Finstoff av larvikitt (Ø < 0,63 mm) Tvedalsbekken Mengde (kg pr. døgn) I dag Gj.snittlig Konsentrasjon (FNU) I dag (2012) Gj.snittlig Søkes om ,8 (ytre reg.grense) 50,4 (reg. brudd) og inntil 5 overskridelser pr. år. Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode)... (Vedlegg 4.1. Turbiditetsmålinger og estimert nedbørsvolum) 12 måneder 12 måneder 4.2 Vil støtutslipp forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt x Nei 4.3 Er økotoksisitetstesting gjennomført? Ja, dokumentasjon vedlagt x Nei Er kjemisk karakterisering utført? Ja, dokumentasjon vedlagt x Nei 4.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og Ja, beskrivelse vedlagt x Nei virkning vurdert? Vedlegg 3.6 Dato: /8

5 4.5 Kjølevann: Utslippssted... Ved pallkantene inne i bruddene (kun vann brukes) I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippsdyp... Ikke relevant Ikke relevant Temperaturøkning ( C).. Ikke målt Ikke målt Vannstrøm (m 3 /h)... Ikke relevant Ikke relevant Tilsetningskjemikalier.. Ingen Ingen Nærmere beskrivelse av eventuelle tilsetningskjemikalier: Tilsettingskjemikalier brukes ikke. 4.6 Vil sigevann fra deponier forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt x Nei 4.7 Vil forurenset grunnvann/grunn forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 4.8 Resipient for utslipp til vann (unntatt sanitæravløpsvann): Kommunalt nett Direkte til vassdrag x Direkte til sjø Lokalt vassdrag... Se vedlegg 8 Hovedvassdrag Vannføring min. < l/døgn normal l/døgn maks l/døgn Lokalt fjordområde Mørjefjorden Hovedfjord... Eventuelt terskeldyp... Største dyp... Nærmere beskrivelse av resipientforhold vedlagt? Ja x Nei Effekt av bedriftens utslipp i resipienten? Ja x Nei Beskrivelse vedlagt x Videre er følgende spørsmål besvart i vedlegg 4.8: Hvilken vannforekomst er resipient og hvilket vannområde tilhører vannforekomsten? Hva er økologisk tilstand og kjemisk tilstand i vannforekomsten? Hvilke kvalitetselementer i vannforskriftens vedlegg V kan bli påvirket av bedriftens utslipp? Kan bedriftens utslipp føre til forringelse av økologisk eller kjemisk tilstand i vannforekomsten? Ev. hvordan? Hvordan kan bedriftens utslipp påvirke mulighetene for å oppnå mål om minst god økologisk og minst god kjemisk tilstand innen 2015/2021? 4.9 Resipient for sanitæravløpsvann: Kommunalt nett Direkte til resipient Resipient... Ikke direkte til resipient. Vann infiltreres i grunnen lokalt. Rensemetode... Iht. byggetillatelse (lukket tank med sandfilter) Mulighet for tilknytning til kommunalt nett.. Intet nett i nærheten Dato: /8

6 5. Utslipp til luft 5.1 Prosessavgasser: Utslippskilde... Boremaksiner (steinstøv) Utslippssted... I brudd og på riggplass I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippshøyde over bakken.. På bakken På bakken Avgasstrøm (Nm 3 /h).. Ikke relevant Ikke relevant Utslippshøyde over tak... Avgasstemperatur ( C). Ikke relevant Ikke relevant Er renseanlegg for prosessavgasser forutsatt i søknaden? Ja, beskrivelse vedlagt Nei Utslippskomponenter Steinstøv av larvikitt Utslippskilde Saging, boring og knusing av veipukk I dag Gj.snittlig Ikke målt Konsentrasjon (g/m 2 ) Søkes om 30 dager (midlingstid) Ingen begrensning. 0,3 km til nærmeste bolig (Bjønndalen) *) Gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som ev. blir mer utsatt. 5.2 Vil støtutslipp forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 5.3 Er kjemisk karakterisering utført? Ja, resultater vedlagt x Nei 5.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og Ja, beskrivelse vedlagt x Nei virkning vurdert? Vedlegg Avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon: Brenselforbruk/ Brensel/fyringsolje Utslippskomponenter pr. døgn (mg/nm 3 ) Mengde (kg) Konsentrasjon kapasitet (type) I dag Søkes om I dag Søkes om I dag Søkes om I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippshøyde over bakken.. Utslippshøyde over tak... Sammensetning av eventuelle andre brenseltyper enn fyringsolje: skal oppgis i vedlegg. Er nærmere redegjørelse for forbrenningstekniske data vedlagt? Ja Nei 5.6 Rensing av avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon? Ja, beskrivelse vedlagt Nei Diffuse utslipp: 5.7 Kilde/årsak Utslippskomponenter Utslippsmengde (kg) pr. time I dag Søkes om Se Er det gjennomført/planlagt tiltak mot diffuse utslipp? Ja, beskrivelse vedlagt x Nei Dato: /8

7 5.9 Er spredningsforhold m.v. beskrevet? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 5.10 Er spredningsberegninger utført? Ja, vedlagt Nei x 6. Avfall 6.1 Avfallstyper og mengder *) : Avfallstype Mengde pr. år (m 3 ) I dag Søkes om Stein (skrot) Steinstøv fra boring (teoretisk beregnet) Steinstøv fra saging (erfaring fra Tvedalen) Steinstøv fra nedknusning av veipukk (teoretisk beregnet) 6.2 Tiltak for å begrense avfallsmengdene: Vedlegg 6.2 *) Disponeringsmåte Deponeres delvis lokalt Ev. nærmere spesifisering av avfallet Uformaterte blokker av larvikitt Deponeres lokalt Grovkornet borekaks Deponeres lokalt Finkornet sagestøv Deponeres lokalt Finkornet 6.3 Benyttes avfall/biprodukter fra andre i bedriftens produksjon? Ja, beskrivelse vedlagt Nei x 6.4 Omfatter virksomheten egen behandling/mellomlagring/depo- Ja, beskrivelse vedlagt x Nei nering av avfall? Vedlegg 6.4 *) Medfører avfallshåndteringen/-disponeringen fare for Ja, beskrivelse vedlagt x Nei forurensning/ulemper i omgivelsene? Vedlegg 6.4 *) Er det gjennomført/planlagt tiltak for å begrense Ja, beskrivelse vedlagt x Nei forurensningene/ulempene? Vedlegg 6.4 *) *) Det vises også til avfallshåndteringsplan for Tvedalen vest (vedlagt) 7. Støy 7.1 Støykilder: Støykilder som Varighet av støy (timer) Støykildens karakter forårsaker ekstern støy Pr. døgn (inntil) Pr. uke (inntil) Boremaskiner Borstål hamrer mot stein Rullende materiell Maskinbråk, ryggealarm Dumping av skrotstein Stein slår mot stein Pigging Stål hammeres mot stein Dato: /8

8 7.2 Støynivå ved nærmeste bebyggelse: Lokalitet nr. Type bebyggelse Støyemisjon, db(a) Målt/ (kartref.) I dag *) Søkes om *) beregnet UTM32 kl kl N Ø Privatbolig kl kl kl kl *) Tidl. TA-506 *) TA Forekommer naboklager? Ja, beskrivelse vedlagt x Nei 7.4 Planlagte støyreduserende tiltak m/kostnader: 8. Forebyggende tiltak og beredskap ved ekstraordinære utslipp 8.1 Vurdering av risiko: Vedlegg Angi om forebyggende tiltak er etablert og eventuelt hva slags tiltak Ja Nei Tiltak (se også vedlegg 8.2) Lagringstanker x Dobbelt bunn (godkjent for lagring av drivstoff) Overfylling/overløp x Se vedlegg 3.6 Lekkasjer til kjølevannsnett x Lekkasjer til grunnen fra avløpsnett x Gasslekkasjer x Utfall av renseanlegg x 8.3 Er det utarbeidet beredskapsplan for håndtering av ekstraordinære utslipp? Ja x Nei Beredskapsplanen er: Vedlagt x Oversendt tidligere 9. Internkontrollsystem og utslippskontroll 9.1 Internkontroll: Er internkontrollsystem tatt i bruk? Ja x Nei, nærmere redegjørelse vedlagt 9.2 Utslippskontroll, overvåking: Foretas regelmessige målinger av utslippene? Ja x Nei Vil bli foretatt Utkast til måleprogram: Vedlegg 9.2 Dato: /8

9 10. Underskrift Larvik Sted:... Dato:... Underskrift: Vedleggsoversikt Nr. *) Innhold Antall sider 2.1 Gårds- og bruksnummer Lokalisering Terrengbeskrivelse Transportsystem Produksjonsbeskrivelse Oversikt over innsatsstoffer Miljømessig vurdering Faktaopplysninger vedr. vannutslipp Støtutslipp Testing av økotoksisitet og kjemisk karakterisering Sigevann fra deponier Resipient for utslipp til vann Kjemisk karakterisering av larvikitt Tiltak for å redusere utslipp til luft ytterligere Tiltak mot diffuse utslipp Tiltak for å begrense avfallsmengden Deponering av avfall Støy - naboklager Risikovurdering Ekstraordinære utslipp Beredskapsplan Utkast til måleprogram 3 Avfallshåndteringsplan 6 *) Vedleggsnummer korresponderer med avsnittsnummer i teksten Dato: /8

10 Vedlegg 2.1 Gårds- og bruksnummer Gårdsnummer Bruksnummer , 4, 6, , 9, 11, 18, 19, 21, 53, , , , 17 Vedlegg 2.1 1/1

11 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Tvedalen vest i Larvik Vedlegg 2.3 Lokalisering Tvedalen vest ligger i Brunlanes ca. 10 km vest for Larvik sentrum. Avkjøring til steinindustriområdet er fra Fv 60 Tvedalsveien (jf. figur 2.3). Et punkt sentralt i området har koordinatene UTM 32 V E N i EUREF89. I hovedkartserien i målestokk 1: ligger Tvedalen vest på kartblad 1713 II Porsgrunn. Tvedalen vest Figur 2.3. Oversiktskart som viser lokalisering av Tvedalen vest. Vedlegg 2.3 1/1

12 Vedlegg 2.4 Terrengbeskrivelse Tvedalen vest ligger som en del av åslandskapet i Brunlanes på nord- og østsiden av Fv 60 (Tvedalsveien) ca. 10 km fra Larvik sentrum. Tvedalen ligger nord for Raet. Åslandskapet er formet av flere istider og har dominerende nord-sørgående daldrag med noe løsmasser, mens på åsdragene er det tynt løsmassedekke og lav bonitet. Gjennomsettende mindre østvestgående sprekkedaler gir området et kollepreg. Figur 2.4a Tvedalen vest. Hvitt rektangel viser figur 2.4b. Bruddene er etablert i Vardåsformasjonen som opprinnelig er den dominerende landformen vest for Tvedalsbekken. Vevja og Granit er åpnet fra sør og drives mot nord-nordøst, mens Bjørndalen drives fra nord mot sør. Dette er vist på et topografisk kart på figur 2.4b. Her ligger også kotene inntegnet. Bjørndalen har i dag bunn på 68 moh. og høyeste punkt er 92 moh. Granit har i dag bunn på 121 moh. og høyeste punkt er 180 moh. Vevja har i dag bunn på 70 moh. og høyeste punkt er 120 moh. Vedlegg 2.4 1/2

13 Fig. 2.4b Tvedalen vest (grått område omfatter også inaktive brudd og brudd som ikke er eid av Lundhs AS). Hvitt rektangel i figur 2.4a. Vedlegg 2.4 2/2

14 Vedlegg 2.8 Transport I Tvedalen vest har Lundhs for tiden tre aktive brudd; Bjørndalen, Vevja og Granit. Fig. 2.8 viser bruddenes beliggenhet og veinettet som benyttes. Fra bruddene brukes det hjullastere for å transportere emner til riggområdet for «formatering». All annen stein (skrot) går med dumpere på internvei til Svartebukt (for tiden ca. 80 %) i regi av Stema Shipping, resten transporteres til lokale deponier (hovedsakelig Vevjemyr) innenfor Tvedalen vest. Etter formatering transporteres ferdige blokker på internvei til blokklagre i øst (Bjørndalen) og vest (Vevja). Disse transportene går med hjullaster. Fra blokklagerene transporteres blokkene ut av bruddet på spesiallastebiler. Først ut på Tvedalsveien (Fv 60), og så videre nord østover mot Farriseidet på Brunlanesveien (Fv 302) og via E18 og Elveveien (Rv 40) til Larvik havn (Revet). Figur 2.8. Tvedalen vest. Vedlegg 2.8 1/1

15 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Tvedalen vest i Larvik Vedlegg 3.2 Produksjonsforhold - produksjonsbeskrivelse Driverne etterstreber mest mulig bruk av diamantwiresaging i driften istedenfor boring og sprengning, som var vanlig tidligere. Bruk av saging gjør at det i mindre grad enn tidligere skapes sprekker i steinen på grunn av driften. Bruddet drives med palldrift. Pallene er som regel mellom 6 og 8 m høye. Figur 3.2a Start av drift på hel vegg. Den grønne rammen markerer en løsnet kubbe som er begynt delt opp i skiver. På hel vegg åpnes pallen ved å sage to parallelle sidekanter ca. 10 m. Disse vil utgjøre sidekantene i en enhet som driverne kaller kubbe. De to kuttene er ikke helt parallelle, men har en svak vinkel i forhold til hverandre slik at kubben ikke setter seg fast når den i etterkant skal sprenges. Deretter bores det vertikale hull på en linje i bakkant av kubben, ca. 9 m inn fra pallkanten. Disse hullene bores ca. 40 cm fra hverandre. Det bores også en rad med horisontale hull i underkant av kubben, så lavt som mulig på veggen, for at sålen i bruddet skal bli så jevn som mulig. Disse hullene må ha en svak stigning slik at kubben lett kan frigjøres. Vedlegg 3.2 1/6

16 Når sidekantene er saget, og bakveggen og undersiden er boret, så lastes alle hullene med larvikittrør og detonerende lunte, og sprenges momentant. Kubben løsnes dermed fra fjellet, og skyves ca. 0,5 m frem. Deretter deles kubben opp i skiver ved å bore linjer ca. 2 m fra hverandre. Disse sprenges/stekkes med svartkrutt (figur 3.2a). En og en skive løsnes, og legges deretter ned på en seng av pukk ved hjelp av hjullaster med rake. Når driverne har fått to frie flater legges driften noe om. Da sages alle platene med diamantwire. Pallene blir også saget i underkant. topp av pall pallkant Dimensjonen på boret er Vertikalt hull ned til pallplanet, 6-8 Horisontalt hull fra pallplanet; typisk Disse to hullene møtes, og wiren trekkes bunn av pall Figur 3.2b Boring av hull for å tre diamantwire. Her er en Tamrock Commando 300 i bruk. For å kunne sage med diamantwire bores det et horisontalt hull nederst på pallen, og et vertikalt hull ca. 9 m inn oppe på pallen. Disse to hullene møtes og wiren trekkes deretter gjennom hullene. Diamantwiren skjøtes deretter sammen til en løkke. Løkken tres over et hjul som er festet på en motor (figur 3.2c) som går på en skinnegang. Når hjulet roterer drar den med seg wiren som skjærer en ca. 10 mm kanal i fjellet. Motoren dras bakover på skinnegangen og forsetter å skjære helt til motoren er helt bak på skinnegangen. Motoren Vedlegg 3.2 2/6

17 kjøres fram på skinnen, wiren kuttes, det lages en ny og mindre løkke, og motoren går på nytt bakover på skinnegangen og wiren skjærer videre. Prosessen gjentas til hele kuttet er ferdig. Vann må tilføres wiren så den ikke skal overopphetes og ødelegges. Platene sages med en tykkelse på omkring 2 m. Deretter sages det et kutt på tvers av platene ca. 9 m inne på pallen, som ligger nær de hullene man brukte for å tre wiren. Dermed er platene løsnet fra fjellet omkring på sidene og bak (figur 3.2d og 3.2e). I moderne produksjon vil også bunnen av pallene sages. Figur 3.2c Tre elektriske diamantwiresager fra Pellegrini som skjærer parallelt. Her viser motorene helt fremme på skinnegangen. Forstørret del av bilde som viser to av kuttene. Diamantwiren er bygget opp av en sentral stålwire. Utenpå denne er det tredd ca. 1 cm lange runde segmenter av hardmetall og diamanter. Mellom disse er det ca. 2 cm med plast/gummi som ofte er vulkanisert. Vedlegg 3.2 3/6

18 Figur 3.2d og 3.2e viser det ferdige resultatet av de skårne platene henholdsvis fra toppen og bunnen av pallen Da er platene løsnet på alle kanter fra fjellet. Disse veltes ned med hjullaster og rake. Når platene er lagt ned foretas en meget nøyaktig registrering av deformasjoner og "feil" (figur 3.2f). Her registreres alle former for sprekker og årer, og deretter tegner basen i bruddet på hvordan platen skal deles opp for å få en optimal blokkstørrelse. Optimal blokkstørrelse bestemmes av markedet ute i verden. Kundene, som vanligvis produserer polerte tynnplater (20-30 mm) til bygningsformål, ønsker størst mulig blokker slik at de kan produserer tynnplatene mest mulig effektivt. Steinkostnadene er relativt små i forhold til resten av produksjonskostnadene. Bruddene får best betalt for store blokker og dessuten er det mindre arbeid å produsere store blokker i forhold til små blokker Figur 3.2f Inspeksjon av plater. Vedlegg 3.2 4/6

19 Når platene er inspisert og planlagt, tegnes hver blokk nøyaktig inn på platene. Deretter bores og kiles platene til blokkemner, og transporteres til en ny inspeksjon. Figur 3.2g Plater i ferd med å deles opp til blokkemner. Til venstre er det en hydraulisk Tamrock-rigg montert på en traktor som borer parallelle hull i henhold til inspeksjonens anvisning. Foran ser man en nyutviklet norskprodusert hydraulisk kilerigg med 24 kiler montert på en 11 meter lang kran som effektivt deler opp plater til mindre blokkemner. Blokkemnene inspiseres på nytt, og igjen tegner inspektøren på blokkemnene hvordan de ferdige blokkene skal se ut. Emnene bores opp til ferdige blokker i bruddet. Nå står kun den siste fininspeksjonen av blokkene igjen. Dette gjøres ved visuell kontroll. Til hjelp har inspektøren kun egen øyne og mye vann (fig. 3.2h). Denne utbredte inspeksjonen er for å hindre at blokker som kommer til kunden har defekter som ikke er ønskelig. Det selges også produkter med feil, men da er kunden klar over feilene, og prisen på blokkene er i henhold til det. Et forenklet flytskjema for driften er vist i figur 3.2i. Vedlegg 3.2 5/6

20 Figur 3.2h Visuell kontroll Saging av kubbe Saging av flak Ferdige flak Emner for blokk Figur 3.2i Flytskjema for driften Vedlegg 3.2 6/6

21 3.3 Oversikt over innsatsstoffer Direkte i produksjonen har vi følgende innsatsmidler: 1. Diamantwire som drives av elektriske motorer og kjøles med vann. Vannet som brukes er resirkulert fra sedimentasjonsdammen. Det er ingen kjemisk additiver i kjølevannet. 2. Borestenger som drives av hydrauliske boremaskiner som drives av diesel. Her brukes spyleluft for å få borkaksen opp. 3. Transport av utstyr og emner/blokker som utføres av hjullastere som går på diesel. 4. Transport av mannskap med biler som går på diesel. 5. Klorkalsium blir brukt på veiene for å dempe/hindre støvflukt. Vedlegg 3.3 1/1

22 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Tvedalen vest steinbrudd i Larvik Vedlegg 3.6 Miljømessige vurderinger av produksjonen Byggeråstoff generelt Bygg- og anleggsvirksomhet var på og 1980-tallet for det meste opptatt av volum og kortsiktighet. I dag finnes tydelige signaler fra markedet om en ny interesse for og indre og ytre miljø, samt vektlegging av langsiktige økonomiske og estetisk forhold. Mulighetene er dermed økende for å bruke naturstein fordi naturstein har fordeler i forhold til mange andre materialer mht. miljø, økonomi og estetikk. Livsløpsanalyse er en teknikk for å vurdere miljøaspekter og potensielle miljøeffekter for et produkt ved: - produktsystem sammenstilling av relevante forbruksartikler (eks. diesel, kraft, maskiner osv.) i et - vurdering av de potensielle miljøeffekter knyttet til disse forbruksartiklene Livsløpsanalyser undersøker miljøaspekter og mulige miljøeffekter under et produkts liv, fra vuggen (råvareuttak) via produksjon (foredling) og anvendelse, til graven (behandling etter kassering). Livsløpsanalyser er til hjelp ved: - finne forbedringspotensialet ved produksjonen av et produkt - spredning av informasjon om produktets miljøfortreffelighet Resultater fra slike undersøkelser viser at det er meget begrenset utslipp pr. m 2 for prosesserte steinprodukter. Den største miljøeffekten er å redusere transportlengden både internt og eksternt, samt vurdere om transporten kan skje på en mer effektiv måte. Beskrivelsen av livsløpsanalysen er generell og gjelder for alle brudd som produserer blokkstein ikke bare for Tvedalen vest. Lokalmiljø/forurensning Produksjonen i Tvedalen vest ligger nær boligbebyggelse i Tvedalen og fritidseiendommer langs Mørjefjorden og vil måtte ta spesielle hensyn til naboer for å minimalisere negative effekter når det gjelder støy og støv. Det som slippes ut fra produksjonen er avrenning ved nedbør. Når det ikke tilføres regnvann utenfra vil produksjonsvannet gå i lukket krets. Nåsituasjon I Tvedalen vest driver Lundhs tre aktive brudd; Granit, Bjørndalen og Vevja, samt et passivt brudd Rønningen som er klargjort for aktivitet. Plassering av disse bruddene er vist på ortofoto i fig. 3.6.a. Inntegnet på figuren er nedbørsfeltet til de 4 bruddområdene. I tillegg er to nedlagte brudd med store vannbasseng avmerket som Arent og Storås, og vanntanken nord i Granit som gir sagevann til alle bruddene. Vedlegg 3.6 1/7

23 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Tvedalen vest steinbrudd i Larvik Vevjemyr Fig. 3.6a Ortofoto som viser bruddene Lundhs AS driver i Tvedalen vest, nedbørfeltene og drenering av prosessvann. Inntegnet er også de nedlagte bruddene Arent og Storås, og deres vannbassenger. Bjørndalen bruddet ligger i den østre delen av reguleringsplanen. Bruddet drives fra nord mot sør i paller på 6-8 meter. Pallene sages vertikal og horisontalt. Platene som sages i bruddet er omkring 2 meter tykke. Platene deles i emner ved pallkanten av hydrauliske borerigger og hydrauliske kiler, og bæres opp for ferdigboring på riggplassen sør i bruddet. Bruddet er dypest i nord (68 moh.), og alt vann drenerer ned til dypeste punkt. Herfra pumpes prosessvannet over i en dam i Vevjemyr nord for bruddet. Den blå pilen på fig. 3.6.b under viser omtrent hvor prosessvannet pumpes ut i Vevjemyr. Vannet i denne dammen pumpes tilbake til bruddet for å brukes i sageprosessen. Overskytende vann drenerer østover og ned i Tveidalsbekken. Vedlegg 3.6 2/7

24 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Tvedalen vest steinbrudd i Larvik Skrotsteinen deponeres nord-vest for bruddet mot Vevjemyr. Det totale nedslagsfeltet for Bjørndalen brudd er markert med rødt. Det er også noe avrenning fra skrottippen i vest, men veldig begrenset i forhold til bruddet. Dam Pumping ut av bruddet Fig. 3.6b Ortofoto av Bjørndalen brudd. Den røde stiplede streken viser ytterkant av nedslagsfeltet for bruddvirksomheten. Granit strekker seg både nord og sør for Vardåsen, men all produksjon av blokk foregår sør for Vardåsen, og all prosessvann fra blokkproduksjon drenerer mot sør (rødt området markert på fig. 3.6.c). Bruddet drives i en ås, og det er avrenning fra hele det aktive bruddet er mot sør. Det er Vedlegg 3.6 3/7

25 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Tvedalen vest steinbrudd i Larvik ingen steder i bruddet der vannet samles. Vannet renner fra bruddet og samles i Askedalsbekken, som renner videre sørover til Bålsrudtjern. Fig. 3.6c Ortofoto av Granit brudd. Den røde stiplede streken viser ytterkant av nedslagsfeltet for bruddvirksomheten. Vevja brudd drives mot nord-øst, og bruddet er lavest nivået (42 moh) under riggplassen i sør-vest (fig. 3.6.d). Hovedmengden av vannet går mot nord ned til Mørjebekken, og ender opp innerst i Mørjefjorden. Noe av vannet går under spesielle værforhold mot sør og går sammen med vannet fra Granit. Vedlegg 3.6 4/7

26 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Tvedalen vest steinbrudd i Larvik Fig. 3.6d Ortofoto som viser Vevja bruddet med nedbørsfelt (rød stiplet linje). De blå pilene viser dreneringen ut av bruddet mot nord og sør. Mesteparten av vannet går mot nord. Rønningen drives kun sporadisk. Bruddet drives fra sør mot nord, og har en depresjon i den sørlige delen av bruddet hvor det er mulig å samle opp prosessvann. Nedbørsfeltet er relativt begrenset (fig. 3.6.a). Det er driftshvile i bruddet nå. De utførte målingene som NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) gjorde i perioden (Samla plan), viste at vannet som drenerer ut av driftsområdene påvirker resipientene. I vedlegg 4.8 Resipienter for utslipp til vann er målingene fra 2012 gjengitt. Naturmiljø - biologisk mangfold Influensområdet Influensområdet er avgrenset til planområdet og områdene nærmest som kan bli påvirket av tiltaket (jf. figur 3.6b). Vedlegg 3.6 5/7

27 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Tvedalen vest steinbrudd i Larvik Dagens situasjon registreringer Figur 3.6b viser at det innenfor bruddområdene ikke er registrerte forekomster. Avrenningen mot nord til Mørjefjorden går via Mørjetjern (BN ) som er en rik kulturlandskapssjø med verdi Viktig. Lokaliteten er vurdert som viktig (B) på grunn av at lokaliteten er et rikt tjern med forekomst av flere rødlistede arter. I sør renner Askedalsbekken gjennom Bålsrød (BN ) som er et område med rik sumpskog med verdi Svært viktig. Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) på grunn av at lokaliteten er en sjeldent stor viersumpskog i lavlandet. Det er sjeldent at et så stort, flatt og høyproduktivt område i lavlandet er så lite påvirket av tekniske inngrep. Figur 3.6b Planområdet (ca. avgrensning svart stiplet) og influensområdet (kartutsnitt) Konsekvenser Konsekvensene for naturmiljøet og biologisk mangfold vurderes som relativt små. Det foreligger ikke registreringer av vernede områder eller prioriterte naturtyper av nasjonal, regional eller lokal Vedlegg 3.6 6/7

28 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Tvedalen vest steinbrudd i Larvik viktighet innenfor den delen av influensområdet som er regulert. Det er registrert en lokalt viktig trekkrute for rådyrfor helt sør i området. Avrenningen fra bruddet vil ved langvarige høye konsentrasjoner av finstoff kunne påvirke Mørjetjern og sumpskogen i Askedalen (Bålsrød) negativt. Vedlegg 3.6 7/7

29 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Tvedalen steinbrudd i Larvik Vedlegg 4.1 Faktaopplysninger vedrørende vannutslipp Arealer Totalareal (= Lundhs Tvedalen vest alle områder) som mottar nedbør: ca daa Areal som dekkes av bruddaktiviteter: 200 daa (aktive) 140 daa (passive) Deponi og veier: 500 daa (aktive) 200 daa (passive) Riggplass: 10 daa Nedbør 1 Total nedbør fra totalarealet: m³/år Total nedbør fra områder med brudd: Totalt nedbør fra deponi og veier: Totalt nedbør fra riggplass: m³/år (aktive) m³/år (passive) m³/år (aktive) m³/år (passive) m³/år Utslipp Snitt FTU 2012 Storås (Vevja) Bjørndalen Granit Rønningen Arent Arent sør Tvedalsvassdraget , ,5 6,3 29,2 17,8 Merknad Utslipp i kg er ikke beregnet. Årsaken til dette er at det pga. av at det både er passive og aktive brudd, brudd er relatert til eiendomsgrenser (ikke nedbørsfeltet) og at ca. halvparten (1 mill. daa av totalt 2 mill. daa) ikke tatt i bruk til steinbruddaktivitet blir det et komplisert regnestykke beheftet med så store feil at det ikke vil gi noen relevant info. Renseanlegg Dagens situasjon Tvedalsvassdraget: Pumpes fra Bjørndalen brudd til Vevjemyr. Fra Vevjemyr naturlig avrenning til Tvedalsvassdraget. Mørjebekken: Avrenning (uten pumping) fra Vevja brudd gjennom skrotdeponi nordover til Mørjebekken. 1 Beregnet nedbør pr. år: mm (basert på nedbørstasjon ved Larvik brannstasjon; juli-desember 2005) Vedlegg 4.1 1/4

30 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Tvedalen steinbrudd i Larvik Askedalsbekken: Avrenning (uten pumping) fra Granit brudd gjennom skrotdeponi sørover til Askedalsbekken. Framtidig Tvedalsvassdraget: Vann pumpes fra Bjørndalen sørover til nedlagte Arent brudd for sedimentering før resirkulering og bruk som sagevann. Ev. overskuddsvann ledes østover til overløp til Tvedalsvassdraget. Mørjebekken: Vann pumpes fra nedre del av Vevja brudd nordover til nedlagte Storås brudd. Ev. overløp dreneres nordover gjennom skrotdeponi og inn i planlagt ny sedimenteringsdam foran deponiet. Fra sedimenteringsdammen via overløp til Mørjebekken. Askedalsbekken: Sedimenteringsdam er planlagt, men ikke avklart i kommunen og grunneier. Vedlegg 4.1 2/4

31 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Tvedalen steinbrudd i Larvik Turbiditetsmålinger Målingene i Tabell 4.1 er tatt i prøvepunktet beskrevet i Vedlegg 9.2 «Utkast til måleprogram». Tabell 4.1 Resultater fra målinger av FTU i 2012 (januar-oktober).i.p. = ikke prøvetatt pga. frost eller for liten vannføring Dato Storås (Vevja) Bjørnd. Granit Rønning. Arent sør Arent Tvedalsv. Værforhold Temp. ( C) 4.1. _ i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p ,8 i.p. i.p. i.p. i.p. 1,9 14,7 pent vær ,0 i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. 15,5 pent vær ,0 i.p. i.p. i.p. i.p. 16,4 0 overskyet i.p. 0 i.p. i.p. 0 overskyet ,54 overskyet ,1 9,95 0 9, ,29 pent vær ,4 35, ,39 21,6 5,87 11,89 pent vær , ,56 13,25 4,19 5,74 overskyet ,8 10, ,57 29,8 8,26 4,99 pent vær ,81 8,16 23,5 4,97 7,18 6,47 11,68 pent vær ,10 6, ,34 5,27 4,44 6,37 pent vær ,93 6,78 34,9 3,20 6,53 4,57 20,3 pent vær ,51 34,3 34,7 7,42 4,82 3,99 38 overskyet , ,51 5,87 5, regn ,1 14,59 10,39 3,16 regn , ,20 41,6 50,9 3,65 pent vær ,81 5,42 18,65 4,49 4,40 4,12 9,28 overskyet ,14 15, ,72 3,01 3,69 3,29 pent vær ,82 4,56 32,3 2,66 4,93 5,12 2,91 pent vær ,25 5, ,36 2,79 2,95 4,33 pent vær , ,53 2,96 2,45 4,56 pent vær ,64 43,4 3,3 2,98 4,18 4,93 regnbyger ,6 8,99 35,0 5,43 3,60 2,54 8,35 pent vær ,4 14,13 32,6 6,08 11,26 4,08 5,11 pent vær ,7 7,87 14,31 4,75 8,07 4,90 4,55 regn ,37 5, ,90 94,2 2,37 3,38 overskyet ,54 6,32 7,68 1,73 8,19 1,81 31,6 pent vær ,84 42,5 7,77 2,93 9,31 1,61 6,53 pent vær ,52 7, ,51 11,32 2,74 6,29 overskyet ,5 8,02 31,9 9,46 5,79 3,88 4,68 pent vær ,0 6,71 44,7 2,10 4,74 1,93 5,32 overskyet ,18 15, ,68 9,07 2,62 16,11 overskyet ,5 72,3 3,94 23,5 3, overskyet ,6 24,8 1,35 10,39 4,33 12,96 pent vær ,9 25,9 12,50 4,43 5,43 1,59 8,11 pent vær ,0 16,32 81,3 6,37 9,71 6,19 14,13 overskyet ,1 63,8 13,98 24,1 3,66 regnbyger 8 Vedlegg 4.1 3/4

32 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Tvedalen steinbrudd i Larvik forts. Tabell 4.1 Resultater fra målinger av FTU i 2012 Dato Storås (Vevja) Bjørnd. Granit Rønning. Arent sør Arent Tvedalsv. Værforhold Temp. ( C) , ,90 7,72 5,18 2,80 overskyet , ,3 122 regn , ,6 3,74 16,17 4,10 10,82 regn ,66 28, ,77 17,04 7,68 13,9 regn ,85 52,8 93,5 6,22 11,70 2,86 9,89 pent vær , ,16 30,0 3,32 9,79 pent vær ,4 51,8 34,7 71,0 regn ,1 33,8 5, ,58 9,66 pent vær ,9 16,09 21,1 0 16,76 0 5,42 pent vær ,92 5,85 6, ,65 0 4,27 snøvær ,68 6,16 44,8 6,76 39,2 5,0 8,23 overskyet ,87 4,83 23,6 5,46 27,3 0 5,02 pent vær -8 Snitt , ,50 29,22 6,30 17,81 Vedlegg 4.1 4/4

33 Vedlegg 4.2. Støtutslipp Ved kraftig vedvarende nedbør og/eller flere sagelag 1 i aktivitet samtidig, vil det både ved overløp og pumping (Bjørndalen) ledes så mye vann ut Tvedalen vest at det må defineres som «støtutslipp». Slike delvis ukontrollerte støtutslipp vil kunne føre til avrenning med unormalt høy turbiditet i utslipps- /målepunkter vist i fig Pumping Fig. 4.2 Utslippspunkter Tvedalen vest. 1 Et sagelag består av 4 wiresager med mannskap som reiser rundt i de forskjellige bruddene. Vedlegg 4.2 1/1

34 Vedlegg 4.2. Støtutslipp Ved kraftig vedvarende nedbør og/eller flere sagelag 1 i aktivitet samtidig, vil det både ved overløp og pumping (Bjørndalen) ledes så mye vann ut Tvedalen vest at det må defineres som «støtutslipp». Slike delvis ukontrollerte støtutslipp vil kunne føre til avrenning med unormalt høy turbiditet i utslipps- /målepunkter vist i fig Pumping Fig. 4.2 Utslippspunkter Tvedalen vest. 1 Et sagelag består av 4 wiresager med mannskap som reiser rundt i de forskjellige bruddene. Vedlegg 4.2 1/1

35 Vedlegg 4.6 Sigevann fra deponier Produksjon av blokkstein vil generere en stor andel avfall/skrotstein med en kvalitet som ikke er god nok for markedet. I Tvedalen vest deponeres i dag ca. 20 % av avfall/skrotstein (ca. 80 % går til eksport i form av molostein/erosjonsforbygning/spesial pukk i regi av Stema Shipping over kai Svartebukt). I dag er det to aktive deponier; Vevjemyr i nord og Vevja vest i sørvest. Den sørligste delen av Vevja vest brukes i fellesskap av Lundhs og Larvik Granite. Lundhs bruker imidlertid hovedsakelig Vevjemyrdeponiet. Under oppbyggingen av deponiene vil det vær finstoff i sigevannet fra deponiene. For å redusere innhold av finstoff skjer deponering iht. en egen driftsplan og avfallshåndteringsplan (se eget vedlegg). I tillegg overvåkes avrenningen regelmessig gjennom bedriftens måleprogram (jf. vedlegg 9.2). Ved avslutning av deponiet skal det dekkes med jordmasser og beplantes. Det vil i en periode fra deponiet er dekket med jord, og til vegetasjonen er etablert, være en mulighet for at det vil være noe sigevann med forhøyet turbiditet fra deponiet. Dette vil være avhengig av nedbørsmengden i området. Når vegetasjonen er etablert, vil risikoen for tilførsel til vassdraget av finstoff i sigevann fra skrotdeponiene være meget liten. Undersøkelser gjennomført av avsluttede brudd i forbindelse med Samla plan 1 har vist dette. 1 Konsulentgruppen NIVA, NVE, Golder Associates og MM Consult Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene)i Larvik. Del 1 - Undersøkelser og analyser av dagens situasjon. Sammendragsrapport. Vedlegg 4.6 1/1

36 Vedlegg 4.8 Resipienter for utslipp til vann Innen for det regulerte området vist i figur 4.8.a (Tvedalen vest) driver Lundhs AS tre aktive brudd. Dette er Vevja, Granit og Bjørndalen. I tillegg drives det et sentralt deponi på Vejevemyr. Rønningen og Arent er brudd som ikke aktive Det høyeste punktet i det regulerte området er Vardås sentralt i området. Nord for Vardås drenerer alt vannet mot nord til Vevjemyr. I Vevjemyr er det et vannskille. Den østlige delen av myra rennen østover og ut i Tvedalsvassdraget, og videre sørover til Torpevannet. Vevjemyr (deponi) Vevja Granit Vardås Bjørndalen Rønningen Arent Fig. 4.8a Reguleringsplan for Tvedalen steinindustriområde med navn på alle Lundhs driftsområder (aktive og inaktive) i Tvedalen vest (stiplet) Den vestre delen av Vevjemyr renner ut mot det nedlagte Storåsbruddet, og videre nordover til Mørjetjønna, og derfra til Mørjefjorden. Sør for Vardåsen drenerer mesteparten av vannet sørover til Askedalsbekken, og videre til Bålsrødtjønna (Bålsrødvannet). Dette gjelder for Granit. Vevja bruddområde ligger på vannskillet i den vestre del av Tvedalen bruddområde, og prosessvann drenerer både mot nord til Mørjetjønna, og sør til Bålsrødtjønna. I sør kommer vannet ut sammen med vannet fra Granit. Bjørndalen drenerer mot nord til Vevjemyr, og derfra østover til Tvedalsbekken, og sørover til Torpevannet. Vedlegg 4.8 1/12

37 I fig. 4.8.b er de ulike målepunktene som inngår i måleprogrammet for å overvåke avrenningen fra Tvedalen vest vist. I tabell 4.8 er det redegjort nærmere for hvilke vannforekomster som blir berørt og status for disse. Vannforekomstene tilhører vannområdet Skien-Grenlandsfjorden 1. Fig. 4.8b Tvedalen vest og målepunkter i reguleringsgrensen mot de ulike resipienetene (vannforekomstene). Med hensyn til vannforskriftens vedlegg V er det kun de biologiske kvalitetselementene som i utgangspunktet antas å kunne bli påvirket av utslipp fra bruddet. I Samla plan konkluderes det med hensyn til påvirkning av Tvedalsbekken, Askedalsbekken, Mørjebekken, Mørjetjønna, Bålsrødtjønna og Torpevannet, at disse er såpass sterkt påvirket at det bør det gjøres tiltak for å redusere partikkelforurensningen. 2 for å oppnå miljømålene innen 2015/2021. Det anbefales også å sjekke sanitærsystemene ved anleggene i Tvedalsområdet. I det følgende er det redegjort nærmere for bakgrunnen for denne konklusjonen. 1 Vannregion: Vest-Viken; vannregionmyndighet: Buskerud fylkeskommune 2 Konsulentgruppen NIVA, NVE, Golder Associates og MM Consult Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene)i Larvik. Del 1 - Undersøkelser og analyser av dagens situasjon. Sammendragsrapport. (Kap. 7.3, s. 33) Vedlegg 4.8 2/12

38 Tabell 4.8 Berørte vannforekomster og status ( Vannforekomst Økologisk status Kjemisk status Påvirkning og risiko R Mørje-Langevatnet bekkefelt God *) Udefinert Ukjent påvirkningsgrad. Mulig tilførsel av salt, PAH, tungmetaller fra E18. Forventes å nå miljømålene uten tiltak. **) R Mørje-Langevatnet Moderat ***) Udefinert Stor grad. Steinindustri tilslamming. Nye tiltak nødvendig for å oppnå god miljøtilstand C Mørjefjorden Moderat Oppnår god Svært stor grad (biologi). Blakking fra steinindustri innerst i Mørjefjorden ifm. episoder. Nye tiltak nødvendig for å oppnå god miljøtilstand. Stor grad. Steinindustri - tilslamming Buadammen mye steinstøv R Mørjefjorden bekkefelt Moderat ****) Oppnår god Mørjebekken syd/tjønna: sedimenter/støv Tvedalsbekken: støvpåvirkning i de fleste sidebeker. Overføring til Tveidalsvassdraget pga. drikkevann i Leperødkilen Torpevannet uegnet for bading pga turbiditet(badeplass) Nye tiltak nødvendig for å oppnå god miljøtilstand. *) Ikke data i vannmiljø. Tilstandsklassifisering basert på påvirkningsanalyse **) Avrenningen fra steinbruddene via Mørjebekken er trolig ikke vurdert. Omfatter mange småbekker til Langvatnet og avrenningen fra Langvatnet mot Mørjefjorden. ***) Samlet miljøtilstand er moderat. Kan ikke se noen spesielle effekter av steinindustrien. Det ble funnet få bunndyr begge prøveperiodene som gjør det litt vanskelig å klassifisere vannforekomsten. ****) Eldre data i vannmiljø (1995). Påvirkningsanalyse Vedlegg 4.8 3/12

39 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Tvedalen vest i Larvik Bekker i Tvedalsområdet I forbindelse med Samla plan ble det etablert bekkestasjoner (prøvetakingspunkter) i Tvedalenområdet som vist i figur 4.8c. Bekkestasjonene ble overvåket med rutinemessig prøvetaking hver 14. dag i perioden Prøvene ble analysert for turbiditet. 4 ganger i året ble det også gjennomført et utvidet analyseprogram som inkluderte, ph, konduktivitet, farge, Tot-P, PO4-P, Tot-N, NO3, NH4. Figur 4.8c Bekkestasjoner i Brunlanes (grønn stipling viser Tvedalen vest) hvor det ble foretatt prøvetaking hver 14 dag i gjennom to år ( ) for fysiske og kjemiske analyser. Bekkene i Tvedalenområdet spenner over et stort spekter av påvirkningsgrad. Noen bekker er helt upåvirket av steinbruddvirksomhet (referansebekker), andre er påvirket i perioder, mens noen er påvirket mer eller mindre hele tiden. Det vanlige er at bekkene er kraftig påvirket i starten av en regnværsperiode som inntreffer etter en langvarig tørkeperiode. I slike perioder blir alle de påvirkede bekkene grumsete. Etter at det har regnet en stund, f.eks. en dag eller to, Vedlegg 4.8 4/12

40 blir vannet mye klarer igjen ( bruddet er vasket ). Enkelte ganger pumpes det vann ut av bruddet i finvær, slik at enkelte bekker kan bli grumsete når man ikke forventer det. Figur 4.8.d, på neste side, viser turbiditet, ph og farge i bekkene i Tvedalsområdet. Referansestasjoner er Tvedalsbekken ref, Mørjerød ref og Fjellbobekken øvre. Turbiditetsverdiene viser hvor mye bekkene er påvirket av steinsbruddriften, da det er lite jordbruk i området. Det jordbruket som finnes har stort sett grasmark som er lite erosjonsutsatt. Bekkene i dette området er ikke så forsuringsutsatt som bekkene i Malerødområdet, men en ser at referansebekkene jevnt over er de sureste, og de som er mest påvirket av steinstøv er de mest basiske. Dette indikerer steinmaterialets syrenøytraliserende evne. Fargen er ganske høy, noe som tyder på at området generelt er betydelig humuspåvirket. Dette gir avrenningsvannet myrvannskarakter. De fleste bekkene har farge rundt 60 mgpt/l, mens enkelte er helt oppe i 100 mgpt/l. Dette er av samme størrelsesorden som i Malerødområdet. Det er ingen ting som tyder på at steinbruddaktivteten påvirker farge. se f.eks. på referansebekken Fjellbobekken øvre, så er den en av bekkene som høyest humusinnhold, mens JoNi 1 og JoNi 2, har lavest farge til tross for at de har høyest turbiditet. En ser videre at de bekkene som drenerer til drikkevannskilden Hallevannet, Kryssgårdsætra, Saga Pearl vest og Saga Pearl øst, så er det bare sistnevnte som har konsentrasjoner som er betydelig høyere enn referansene. Det avsluttede avløpet fra Saga Pearl vest, har i dag lav turbiditet. Bekkene som drenerer til Torpevannet og Bålsrødtjønna (som munner ut via Tvedalsbk nedre og Bålsrudtj innl) har begge betydelig forhøyet turbiditet i forhold til referansene i området. Likeledes har bekkene som munner ut i Mørjefjorden ved Kastet og ved Mørjebekken betydelig forhøyede turbiditeter sammenliknet med referansebekkene for området. Vedlegg 4.8 5/12

41 ph ph middel ph median Almenningen Bjørndalen utl Bålsrudtj innl Fjellbobk nedre Fjellbobk øvre Fugleleikåsen utl Hauane utl JoNi 1 JoNi 2 JoNi/LG utl Kastet Kryssgårdssætra Mørjebk Mørjerød ref Saga Pearl vest Saga Pearl øst Tveidalsbk nedre Tveidalsbk ref Østskogen utl Farge (mgpt/l) FARG middel FARG median Almenningen Bjørndalen utl Bålsrudtj innl Fjellbobk nedre Fjellbobk øvre Fugleleikåsen utl Hauane utl JoNi 1 JoNi 2 JoNi/LG utl Kastet Turbiditet (FNU) Kryssgårdssætra Mørjebk Mørjerød ref Saga Pearl vest Saga Pearl øst Tveidalsbk nedre Tveidalsbk ref Østskogen utl TURB middel TURB median Almenningen Bjørndalen utl Bålsrudtj innl Fjellbobk nedre Fjellbobk øvre Fugleleikåsen utl Hauane utl JoNi 1 JoNi 2 JoNi/LG utl Kastet Kryssgårdssætra Mørjebk Mørjerød ref Saga Pearl vest Saga Pearl øst Tveidalsbk nedre Tveidalsbk ref Østskogen utl Figur 4.8d ph, farge og turbiditet i bekkene i Tvedalenområdet ( ) Vedlegg 4.8 6/12

42 Figur 4.8e viser det midlere innholdet av plantenæringsstoffene total fosfor og total nitrogen i bekkene i Tvedalsområdet. En ser at både for fosfor og nitrogen er det betydelig høyere konsentrasjoner i de steinsbruddpåvirkede bekkene sammenliknet med referansebekkene. Sammenlikner man med turbiditet i foregående figur, så er det meget god samvariasjon mht. fosfor (Tot-P). I motsetning til hva man fant i Tjøllingområdet, så finner man her også god samvariasjon mellom turbiditet og nitrogenkonsentrasjon. Det ser m.a.o. ut til at steinbruddaktiviten resulterer i økt nitrogenavrenning. Selve steinmaterialet inneholder nærmest ikke noe nitrogen (Tot-N), slik at det må være andre sider av aktiviteten som medfører N avrenning. Tot-P µgp/l Tot-P middel Tot-P median Almenningen Bjørndalen utl Bålsrudtj innl Fjellbobk nedre Fjellbobk øvre Fugleleikåsen utl Hauane utl JoNi 1 JoNi 2 JoNi/LG utl Kastet Kryssgårdssætra Mørjebk Mørjerød ref Saga Pearl vest Saga Pearl øst Tveidalsbk nedre Tveidalsbk ref Tot-N µgn/l Østskogen utl Tot-N middel Tot-N median Almenningen Bjørndalen utl Bålsrudtj innl Fjellbobk nedre Fjellbobk øvre Fugleleikåsen utl Hauane utl JoNi 1 JoNi 2 JoNi/LG utl Kastet Kryssgårdssætra Mørjebk Mørjerød ref Saga Pearl vest Saga Pearl øst Tveidalsbk nedre Tveidalsbk ref Østskogen utl Figur 4.8e Midlere konsentrasjoner av total fosfor og total nitrogen i bekkene i Tvedalsområdet ( ). Figur 4.8f, på neste side, viser nitrogenfraksjonene ammonium og nitrat i bekkene. En ser at det aller meste av total nitrogenet foreligger som nitrat, og at samvariasjonen mellom nitrat og total nitrogen er god. Da det er lite aktivt jordbruk i området, er det sanitæravløp og avrenning fra sprengstoff rester er de kildene som kan bidra med nitrogenavrenning her. I sanitæravløp utgjør gjerne ammonium 70 % av nitrogeninnholdet. Sprengstoff oksideres ved overflatesprengning for det meste til nitrat. En ser at JoNi/SG utl, Hauane utl og Saga Pearl Vedlegg 4.8 7/12

43 øst har betydelig påslag av ammonium, mens de andre har påslag vesentlig av nitrat. Bruker man imidlertid ammoniumnitrat til sprengning, særlig i tunneldrift, så får man også ammoniumavrenning fra sprengningen. I henhold til informasjon fra bruddene benyttes ikke ammoniumnitrat. Kloakk fra bebyggelsen i Tvedalen skal være samlet og ledet til renseanlegg, slik at dette ikke skal tilflyte vassdragene. Bålsrudtj innl er den bekken som har mest bebyggelse i nedbørfeltet, og ved uordnet kloakk skulle man forvente at denne hadde mest ammonium hvis lokal bosetning skulle være kilden. Denne bekken har imidlertid lave konsentrasjoner av ammonium. Mineralisering av organiske jordmasser vil også kunne bidra til nitrogenavrenning. Dette skjer f.eks. hvis man drenerer et myrområde. I organisk og vassjuk jord finnes det nitrogen både som ammonium og som organisk bundet N. En kan tenke seg at i brudd hvor man har skavet av store mengder jord og henlagt det f.eks. i deponier, eller i skrotsteintippen, vil dette kunne begynne å lekke N. Avrenningen herfra ville være som nitrat, og det ville være også ledsaget av brunt humusholdig vann. NO3 (µgn/l) NO3 middel NO3 median Almenningen Bjørndalen utl Bålsrudtj innl Fjellbobk nedre Fjellbobk øvre Fugleleikåsen utl Hauane utl JoNi 1 JoNi 2 JoNi/LG utl Kastet Kryssgårdssætra Mørjebk Mørjerød ref Saga Pearl vest Saga Pearl øst Tveidalsbk nedre Tveidalsbk ref Østskogen utl NH4-N middel NH4 (µgn/l) NH4-N median 0.0 Almenningen Bjørndalen utl Bålsrudtj innl Fjellbobk nedre Fjellbobk øvre Fugleleikåsen utl Hauane utl JoNi 1 JoNi 2 JoNi/LG utl Kastet Kryssgårdssætra Mørjebk Mørjerød ref Saga Pearl vest Saga Pearl øst Tveidalsbk nedre Tveidalsbk ref Østskogen utl Figur 4.8f Nitrat og ammonium i bekkene i Tvedalsområdet ( ) I motsetning til fra de andre områdene, Tjølling og Malerød, virker det klart at steinbruddaktiviteten i Tvedalen bidrar til nitrogenavrenning. Der man har betydelig påslag av ammonium, er det trolig at det skyldes sanitæranlegg, mens der påslaget er bare som nitrat, er Vedlegg 4.8 8/12

44 det trolig sprengstoff rester som forårsaker avrenningen. Lundhs utbedret i 2011 avløpene fra sine sanitæranlegg. Det mest nitrogenrike vannet munner ut i Mørjefjorden ved Kastet, og har konsentrasjoner som er typisk for landbruksavrenning. I perioden hadde også Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) et måleprogram som skulle overvåke omfanget av suspendert materiale som transporteres ut i resipientene. Resultatene fra dette måleprogrammet er vist under: Under episoder med intens nedbør kan renseanlegg og fangdammer fungere dårlig på grunn av sterk gjennomstrømning. Under slike situasjoner kan også materiale spyles ut fra eldre brudd, deponier og veier. Sedimenttransporten kan derfor komme i pulser med stor transport under relativt korte perioder med intens nedbør. I måleopplegget benyttet NVE automatprøvetakere med hyppig prøvetaking og rutinemessige kornfordelingsanalyser. I forbindelse med måleprogrammet ble det etablert fem målestasjoner med automatiske vannprøvetakere for bestemmelse av suspensjonskonsentrasjon. Tre av stasjonene ble lokalisert i elveløp med steinindustri nedbørfeltet; Malerød/Eikedalsbekken, Tvedalsbekken og Istreelva. Disse tre stasjonene ble også utstyrt med turbidimeter for kontinuerlige målinger av turbiditet (NTU). De andre to ble etablert i referansefelt uten steinindustri. For å kunne beregne mengde materiale i transport var det også nødvendig å kjenne vannføringen. Det ble etablert tre hydrometriske målestasjoner for registrering av vannstand (vannføring) ved hjelp av trykksensorer. Disse stasjonene ble etablert i de samme elvene i nærheten av målestasjonene for turbiditet og suspensjonskonsentrasjon. Vedlegg 4.8 9/12

45 Mørjefjorden I forbindelse med Samla plan ble det i sommerhalvåret foretatt gradientstudier av turbiditet fra Mørjebekkens utløp og ut til midt i fjorden (Fihur 4.8g). Det ble i alt foretatt 8 tokt, hvorav 2 i forbindelse med kraftige regnværsperioder. Figur 4.8g Stasjoner i Mørjefjorden hvor det ble målt turbiditet Det er først og fremst under regnværsperioder at Mørjefjorden blir turbid («blakkes»), og da særlig i begynnelsen av regnvær etter perioder med tørrvær. Mye finmateriale er da avsatt i bruddenes arealer, og dette vaskes avgårde i førsten av regnværsperioden. I tillegg går vannføringen opp i Mørjevassdraget. Når turbiditetsplumen har kommet gjennom Mørjetjernet brer den seg fort utover Mørjefjorden. Den følger ferskvannet og dette brer seg i et tynt sjikt oppå det tyngre saltvannet. Figur 4.8h, på neste side, viser midlere turbiditet (rød og blå søyle) i fjorden ved de 8 toktene, samt fra regnværsperioden Jevnt over er det noe mer grumsete vann innerst enn utover fjorden. Rød og blå søyle er middelverdi fra overflaten og ned til 8-10 m, unntatt ved de innerste stasjonene hvor det er grunnere. De skal representere vannkvaliteten i det sjiktet hvor den akvatiske primærproduksjonen foregår (epilimnion). Den lysegule søylen representerer en ekstremsituasjon og her er prøvene tatt fra 0,2 m dyp, dvs. helt i overflaten. Det er tydelig at det er mer grumsete innover fjorden i overflatesjiktet, men vurderer man hele Vedlegg /12

46 vannsøylen blir forskjellene små. Figur 4.8i viser dybdefordelingen av turbiditet under regnværsperioden i august Det grumsete vannet ligger helt øverst. Turbiditet (FNU) Turbiditet Mørjefjorden Siktedyp (m) 0 Mø 1 Mø 2 Mø 3 Mø 4 Mø 5 Mø 6 Mø 7 0 Middel Median m Siktedyp Figur 4.8h Turbiditet og Siktedyp i Mørjefjorden Dyp m Turbiditet FNU Turbiditet Mø Figur 4.8i Turbiditeten i Mørjefjorden ligger hovedsakelig i overflatelaget (i ferskvannet) Basert på de 8 toktene som er gjennomført, kan man tegne et anslagsvis maksimalt utbredelseskart over turbiditet fra steinbruddavrenning til Mørjefjorden, se Figur 4.8j. Det mørkegrå feltet representerer områder der vannet kan bli svært turbid og således få et forurenset preg som kan være sjenerende for rekreasjonsmessig bruk av områdene. Mesteparten av tiden er imidlertid vannet nokså klart også her (se medianverdiene i 4.8h). Vedlegg /12

47 Figur 4.8j Maksimal utbredelse av steinslam i Mørjefjorden etter kraftig regnvær Fjorden ble ved denne anledning grumsete flere km utover. Innerst hadde vannet 5 FNU i overflaten, men avtok utover. Utenfor yttergrensen vist på figuren, ble det målt 0,5 FNU og lavere. Påvirkningen var imidlertid bare i den øverste halvannen meteren. På 2 m dyp var vannet klart med turbiditet på 0,5 FNU. Dette var situasjonen også innerst i fjorden utenfor munningen av bekken fra Mørjetjønna. Visuelt sett er Mørjefjorden mye mer påvirket enn Viksfjorden, noe som har sammenheng med at i førstnevnte kommer materialet ut sammen med en stor ferskvannstilførsel. Ferskvannet som er lettere enn saltvann, legger seg oppå det tyngre saltvannet og fordeler seg over et stort areal. Steinstøvet er da suspendert i ferskvannet. Etter hvert som saltvann blandes inn i ferskvannet sedimenterer materialet, som ikke kan holde seg svevende særlig lenge i saltvann (kolloidene slår seg sammen). I Viksfjorden er det svært liten ferskvannstilførsel, så der sedimenterer steinstøvet mye raskere. Vedlegg /12

48 Vedlegg 5.3 Kjemisk karakterisering av larvikitt Gjennomsnitt for 41 prøver av larvikitt: SiO 2 57,27 +/- 1,95 % TiO 2 1,44 +/- 0,34 % Al 2 O 3 17,82 +/- 1,27 % Fe 2 O 3 6,70 +/- 1,50 % MnO 0,15 +/- 0,08 % MgO 1,81 +/- 0,74 % CaO 4,65 +/- 0,91 % Na 2 O 5,37 +/- 0,76 % K 2 O 3,63 +/- 0,59 % P 2 O 5 0,63 +/- 0,25 % Vedlegg 5.3 1/1

49 5.4 Tiltak for å redusere utslipp til luft ytterligere Lundhs AS har en moderne maskinpark med gode løsninger for å samle opp støv. Bedriften er til enhver tid på utkikk etter nye støvavsugsløsninger på sin maskinpark. For å redusere utslippene av steinstøv (finstoff) er det imidlertid vurdert ytterligere tiltak. Dels tiltak for å hindre tilførsel av finstoff i massene som deponeres i bruddet, og dels tiltak for å hindre spredning av finstoff fra driftsområder og driftsveier i bruddene. Med hensyn til tiltak på driftsveier, så er asfaltering vurdert, men innhentet informasjon vedr. erfaring fra anleggsbransjen tilsier at asfalten ikke vil ikke holde særlig lenge med de maskinene som brukes på deponiet. Asfalt som må byttes ut vil også i neste omgang da representere et avfall som må håndteres spesielt og leveres til eksternt deponi med godkjenning for å ta i mot og behandle asfaltmasser. Pr. dags dato vurderes følgende tiltak som best egnet for å redusere utslipp av steinstøv: 1. Oppsamling av finstoff så nær kilden som mulig (sager og bormaskiner) 2. Redusere innholdet av finstoff i skrotmassene 3. Lagvis oppbygging av deponier 4. Bygging av forsterkede driftsveier 5. Skraping og salting av veier og plasser 6. Snørydding og snølagring Tiltakene er beskrevet nærmere i det følgende. Oppsamling av finstoff så nær kilden som mulig (sager og bormaskiner) På bormaskinene er det montert støvposer og disse tømmes regelmessig. Ved sager ledes finstoff bort med kjølevannet til sagene. Avrenningen ledes til sentrale eller lokale sedimeneteringsdammer. Vannet skal ikke ledes til flater som blir liggende eksponert for vinderosjon eller ukontrollert overflateavrenning. Redusere innholdet av finstoff i skrotmassene Sortering og andre tiltak i bruddet skal vurderes for å redusere mengden skrotmasser med høyt finstoffinnhold som kjøres til deponi. Dersom det er behov for å deponere større mengder med rene finmasser skal disse dekkes med grovere masser straks etter deponering for å hindre støvflukt. Masser med høyt finstoffinnhold skal plasseres lengst mulig unna ytterkant av deponiet og drensgrøfter som blir liggende under framtidig deponi. Lagvis oppbygging av deponiet Etablere en voll i ytterkant av deponiet (i grensen mot vegetasjonsskjermen) for hver flo (lag). Videre oppfylling skjer i bakkant og innover mot dagens deponiskråning. Masser med høyt finstoffinnhold plasseres lengst mulig unna ytterkant av deponiet og drensgrøfter som blir liggende under framtidig deponi. Vedlegg 5.4 1/2

50 Bygging av forsterkede driftsveier Den beste løsningen vurderes å være å løfte de driftsveiene med størst belastning ca. 0,5 m med grovere pukk som drenerer vann. På deponiene vil veiene bli flyttet i takt med utfyllingen. Etter hvert som veibanen blir knust ned av maskinene vil den bli byttet ut. Metoden er brukt med godt resultat i forbindelse med anleggsveier under bygging av nye E18 i Larvik blant annet. Skraping og salting av veier og plasser Salting (med kalsiumklorid) og regelmessig skraping av finstoff på veier og plasser utenom de forsterkede driftsveiene vil redusere støvflukt på deponiet. Oppskrapte finmasser skal legges inne på deponiet og ikke ut mot kantene, slik at de ikke vaskes ut på overflaten, men vaskes ned i deponiet. Finmasser dekkes med grovere masser etter deponering for å hindre støvflukt. Snørydding og snølagring Snørydding skal skje slik at snø med mye finstoff ikke blir måkt ut mot kantene av deponiet. Snølagring skal skje slik at det ved snøsmelting ikke skjer dirkete avrenning mot resipientene, men slik at smeltevannet infiltreres sammen med annet overvann gjennom deponiet. Jf. også tiltak foreslått i avfallshåndteringsplanen (eget vedlegg). Vedlegg 5.4 2/2

51 5.8 Tiltak mot diffuse utslipp til luft Bedriften har hele tiden fokus på å redusere ulempene fra utslipp til luft for omgivelsene til et minimum. Klorkalsium blir brukt på veiene når det er tørt og støver for å dempe og hindre støvflukt. Støvflukt fra vei representerer det eneste utslippet til luft av betydning. Det vises for øvrig til vedlegg 5.4. Vedlegg 5.8 1/1

52 Vedlegg 6.2 Tiltak for å begrense avfallsmengdene (Det vises også til avfallshåndteringsplanen for Tvedalen vest eget vedlegg) Det er vanskelig å gjøre noe med mengden av borestøv og sagestøv. Mengden er avhengig av kvaliteten på steinen, og hvor mye deling som er nødvendig for å produsere det kunder etterspør. Vi arbeider aktivt med å få kunder på boremel og sagestøv. Produktene kan være aktuelle i sement og teglprodukter. Større uformaterte blokker blir hentet av firmaer og entreprenører som bruker varierende mengder skrotstein til prosjekter som trenger bl.a. bølgebrytere, fyllmasse, pukk og tørrmurer. Annet avfall blir hentet av Norsk Gjenvinning AS i henhold til avtale som følger på de neste sidene (to vedlagte avtaler). Vedlegg 6.2 1/5

53

54

55

56

57 Vedlegg 6.4 Deponering av avfall (Det vises også til avfallshåndteringsplanen for Tvedalen vest eget vedlegg) Arealbruk i driftsperioden (herunder deponering av avfall) Arealbruken styres i rom og tid hovedsakelig av reguleringsplanen (arealbruksformålene) med utfyllende bestemmelser og driftsplanen (inkl. plan for avslutning). Grovt sett kan planområdet deles i "aktive" og "passive" områder. Med aktive områder menes områder for uttak og håndtering av stein, permanent deponering av stein og avdekkingsmasser samt trafikk og riggarealer. Med passive områder menes arealer uten steinbruddsaktivitet som er regulert til skjermingssoner og/eller formål som hovedsakelig er ment å sikre andre interesser enn steinindustrien i driftsfasen (f.eks. ulike typer verneformål: kulturminner/naturvern). Karakteristisk for steinindustrien i larviksområdet til nå (og også antatt framover i overskuelig framtid) er at bruddene er dagbrudd og har vært/er lokalisert til ås- og kolleformasjoner. Ved at skrotstein planmessig blir benyttet til å bygge opp nye landskapsformer i uttaksområdene, kan en unngå at uttakene føre til en generell senking og "utflating" av landskapet. Det er også viktig å opprettholde skjermingsbelter med eksisterende skog som naturlig skjerm omkring uttaksområdene. Utviklingen av bruddområdene og deponiområdene (de aktive arealene) vil medføre midlertidig tap av arealene for andre interesser (f.eks. naturvern og kulturvern) og også for en lang periode gjøre dem utilgjengelige for allmennheten (f.eks. med hensyn til friluftsliv og rekreasjon), og barrierevirkninger kan oppstå (f.eks. med hensyn til vilttrekk og landbruksdrift for naboeiendommer). I skjermsonene rundt bruddene vil det ikke oppstå arealbeslag eller fysiske barrierevirkninger. Driftsfaser Prinsipper for uttak og deponering av «skrot» er vist i snitt i figur 6.4. Uttak av stein og oppbygging av deponi er vist i tre faser. Uttaket vil gå trinnvis ned og skje innenfor skjermende vegger i forhold til støy og innsyn. Oppbyggingen av massedeponiet er vist i tilsvarende trinn. Deponiet vil bygges opp trinnvis i takt med uttaket. Prinsippet er at det bygges opp skjermende vegger i ytterkant rundt fyllingen. De ytre veggene vil dempe støyen ved videre oppfylling av trinnvise nivåer innenfor skjermene. Etterbruk For etterbruken av området er det mulig at både uttaksområder og deponiområder tilbakeføres til naturområder med blanda skogsbestand. I planene for uttak og etterbehandling er det vist at uttaksområdet kan tilbakefylles med slake skråninger og god tilslutning til sideterreng. Prinsippsnittene gjennom uttaksområdet kan viser tre mulige alternativ for etterbruk. Det vil være gjenfylling til et visst nivå med vannspeil, oppfylling til maksimumsnivå med skogetablering og gjenfylling med tanke på å tilrettelegge for utbygging. Etterbruken av området vil være avhengig av grunneiers og kommunens ønsker og planer. Det er fastsatt i bestemmelsene at kommunen skal varsles i rimelig tid før avslutningen av uttaket, slik at etterbruken av uttaksområdet kan avklares gjennom kommunens rullerende arealplanarbeid. Vedlegg 6.4 1/2

58 Figur 6.4 Prinsipper for uttak og deponering Vedlegg 6.4 2/2

59 7.3 Naboklager - støy Det har forekommet relativt hyppige klager i forbindelse med pigging av stein til definerte størrelser (som utføres av Stema Shipping AS). Det er avholdt møter med naboer (velforeninger) og gjort avtaler om håndtering og oppfølging av framtidige klager. Jf. bl.a. referat fra møtet 4. juni i Tvedalen med velene i området. Vedlegg 7.3 1/1

60 Vedlegg 8.1 Risikovurdering Miljørisikoanalysen med hensyn til akutt forurensning omfatter alle forhold ved virksomheten som skjer i bruddet i tilknytning til utvinning og mellomlagring av blokker før eksport og deponering av skrotstein. I forbindelse med Larvik kommunes kommunedelplan for steinindustrien, ble det gjennomført en ROS-analyse for steinbruddvirksomheten (eksisterende og planlagt) 1. ROS-analysen omfattet også miljørisiko som følge av akutte utslipp. I ROS-analysen er akutte utslipp definert som en virksomhetsrisiko, og risikomomentet (den uønskede hendelsen) er knyttet til akutte utslipp av miljøgifter i forbindelse med lagring/transport av drivstoff, kjemikalier, oljer og sprengstoff. Finstoff er ikke vurdert som en kilde til akutte utslipp som kan medføre uakseptabel miljørisiko. Finstoffet er heller ikke karakterisert som en miljøgift. Foreliggende miljørisikoanalyse (ytre miljø) er utarbeidet med hensyn til overflateresipientene Mørjebekken og vassdraget nedstrøms til Mørjefjorden, Askedalsbekken og Bålsrødtjønna og Tvedalsvassdraget til og med Torpevannet. For helse (mennesker) er analysen utarbeidet med hensyn til beboerne nærmest deponiet. På grunn av virksomhetens art ved deponiet (oversiktlig og lite komplisert), er det i det følgende valgt en forenklet metode, mer som en konsekvensutredning, uten bruk av risikomatrise basert på sannsynlighet og konsekvensgrad. Miljørisikoanalyse for ytre miljø Med unntak av salt til støvdemping (kalsiumklorid) brukes det ikke kjemikalier i bruddet. Det lagres heller ikke kjemikalier, drivstoff eller smøreoljer på deponiet. Utslipp av større mengder drivstoff vil derfor være knyttet til kjøretøyuhell, enten i form av kollisjoner, eller ved at det går hull på en drivstofftank av andre årsaker. Det er i hovedsak tre typer kjøretøyer som trafikkerer bruddet og deponiene; lastebiler for blokktransport, dumpere som frakter blokker og skrotstein, og gravemaskiner som skyver/legger skrotsteinmasser ut på deponiet. De største drivstofftankene på disse kjøretøyene rommer ca liter. En stor del av et slikt utslipp vil bli holdt til bake i/av massene i grunnen (retensjonskapasiteten) og ikke nå resipientene, men det er sannsynlig at en del av utslippet vil kunne nå resipientene. Utslipp av smøreoljer og hydraulikkolje vil også kunne skje, men selv om det kan dreie seg om opptil ca l så gjør den høyere viskositeten at disse mest sannsynlig vil bli holdt til bake i/av massene i grunnen og ikke nå resipientene. I løpet av de årene det har vært drift i Tvedalen er det ikke registrert utslipp av drivstoff eller smøre-/hydraulikkoljer, og sannsynligheten for at dette skal skje i framtiden vurderes også som liten. 1 Larvik kommune Planbeskrivelse med konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse til kommunedelplan for steinressurser Vedlegg 8.1 1/2

61 I bruddets beredskapsplan er det beskrevet ulike tiltak for å håndtere en uønsket forurensningssituasjon. I hovedsak dreier dette seg om å bruke absorbenter som sammen med ev. forurensede masser skrapes opp og leveres som farlig avfall. For øvrig ligger det i beredskapsplanen for slike hendelser (dersom de ikke kan håndteres av bedriften), at brannvesenet (110) skal varsles, og de vil så håndtere situasjonen etter det. For bruddet gjelder også en egen miljøinstruks som bl.a. omfatter fylling av drivstoff, håndtering av farlig avfall og kjøretøyvask. Miljørisikoanalyse for helse De akutte utslipp som er beskrevet i kap. 2 vil ikke medføre helserisiko for naboer. Det vil ikke skje avrenning direkte mot bebyggelsen i Tvedalen. Avrenningen vil ikke påvirke grunnvann eller overflatevann brukt i drikkevannsforsyning. Konklusjon Det er pr. i dag, i den tiden deponiet har vært i drift, ikke registrert akuttutslipp som har medført skade på mennesker eller miljø. Det forventes ikke at det ved videre drift av deponiet (deponering av skrotstein og for bruk som mellomlager for blokker til eksport) vil oppstå endringer i driften eller rammene rundt driften som vil endre dette bildet. Miljørisikoen for virksomhetene i bruddet vurderes derfor som akseptabel både for helse og miljø, og det det planlegges ingen ytterligere forebyggende tiltak mot akutt forurensning enn det som allerede ligger i beredskapsplanen for bruddet. Det vurderes ikke nødvendig som et normalt driftstiltak å samle opp og behandle sigevann, og deponiet medfører ikke noen vesentlig fare for jord, grunnvann eller overflatevann utenfor deponiet. Dersom det skjer vesentlige endringer i driften eller rammene rundt driften vil miljørisikoanalysen bli oppdatert iht. endringene. Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning vil bedriften varsle og iverksette tiltak iht. bedriftens beredskapsplan for akutt forurensning. Siden det ikke lagres diesel/hydraulikkoljer o.l. i bruddet vil ev. akutte utslipp skje i arbeidstiden og oppdages raskt og tiltak iverksettes umiddelbart. Vedlegg 8.1 2/2

62 Vedlegg 6.2 Tiltak for å begrense avfallsmengdene (Det vises også til avfallshåndteringsplanen for Tvedalen vest eget vedlegg) Det er vanskelig å gjøre noe med mengden av borestøv og sagestøv. Mengden er avhengig av kvaliteten på steinen, og hvor mye deling som er nødvendig for å produsere det kunder etterspør. Vi arbeider aktivt med å få kunder på boremel og sagestøv. Produktene kan være aktuelle i sement og teglprodukter. Større uformaterte blokker blir hentet av firmaer og entreprenører som bruker varierende mengder skrotstein til prosjekter som trenger bl.a. bølgebrytere, fyllmasse, pukk og tørrmurer. Annet avfall blir hentet av Norsk Gjenvinning AS i henhold til avtale som følger på de neste sidene (to vedlagte avtaler). Vedlegg 6.2 1/5

63

64

65 Vedlegg 8.3 Beredskapsplan Det vises til skannet utdrag på neste side fra Lundhs internkontrollhåndbok. Vedlegg 8.3 1/3

66

67 Vedlegg 9.2 Utkast til måleprogram Måleprogrammet omfatter målinger av komponenter som det i søknaden er satt grenseverdier til. Måleprogrammet skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll for Lundhs brudd i Tvedalen vest. Innhold 1. Utslippskontroll 2. Måleprogram 1. Utslippskontroll For Stålaker steinbrudd gjelder utslippskontrollen utslipp til: vann (turbiditet) støy 2. Måleprogram 2.1 Utslipp til vann Grenseverdier Følgende utslippsbegrensninger skal gjelde: Utslippskomponent Finstoff av larvikitt (Ø < 0,63 mm) Inntil 5 overskridelser tillates pr. år Målefrekvens Konsentrasjon (FNU) Median (år) Utslippet til vann skal kontrolleres (måles) ukentlig på fast ukedag Målepunkter 55 Utslipp til vann skal kontrolleres i målepunktet vist i figur 9.2a. Dersom det ikke er tilstrekkelig vannføring ved måletidspunktet til å få tatt ut representative prøve skal dette noteres i måleprotokollen. Prøvepunktet skal også inngå i overvåkingsprogrammet for resipienten Målemetode Turbiditeten måles i felt med Orion Aquafast Enhet: FNU. Måleprotokoll for feltdata skal lagres. Vedlegg 9.2 1/3

68 Figur 9.2a Prøvepunkt for vannprøver Kvalitetssikring av målingene Leverandørens beskrivelser for kontroll (sjekk av behov for kalibrering) og kalibrering skal følges. Kalibreringssjekk skal utføres før hver måledag og dokumentasjon skal lagres Rapportering Resultatene og andre forhold vedr. målingene skal rapporteres sammen med andre parametere som inngår i måleprogrammet. Vedlegg 9.2 2/3

69 2.2 Støy Grenseverdi Følgende utslippsbegrensninger skal gjelde (T-1442): Lokalitet nr. Type bebyggelse Tidsrom Støy (kartref.) db(a) UTM N kl Ø Privatbolig kl kl Grenseverdiene gjelder målt eller beregnet frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade. Det skal ikke forekomme støyende aktivitet utenfor periodene støykravene gjelder for Målefrekvens Virksomheten skal gjennomføre støymåling innen utgangen av Målepunkt Støymålingen skal utføres for mest støyutsatte fasade. Målepunkt og begrunnelse for valg av målepunkt skal framgå av rapport fra støymålingen dersom dette ikke er angitt lokalitet i (jf. figur 9.2.b) Måle- og beregningsmetode Støymålinger og beregninger skal utføres av uavhengig konsulent iht. Nordisk beregningsmetode for stø med beregningsprogrammet NoMes. Målingene skal være representative for normal drift på deponiet Kvalitetssikring av målingene Kvalitetssikring skal ivaretas av konsulentens kvalitetssystem Rapportering Resultatene skal rapporteres sammen med andre parametere som inngår i måleprogrammet. Det skal også utarbeides et støysonekart (jf. TA ) for egen virksomhet på deponiet. Støysonekartet skal oversendes kommunen og forurensningsmyndigheten innen utgangen av Miljøverndepartementet Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, TA-1442 Vedlegg 9.2 3/3

70 Lundhs AS Avfallshåndteringsplan for Tvedalen vest steinindustriområde Avfallshåndteringsplan for Tvedalen vest steinindustriområde 1. Innledning Steinbruddene og deponiene i Tvedalen vest (hvor mineralavfall genereres og vil bli lagret i mer enn 3 år), omfattes av kap. 17 «Håndtering av mineralavfall fra mineralindustrien» i avfallsforskriften. I henhold til avfallsforskriftens Krav om tillatelse gjelder: Den som skal drive et avfallsanlegg for mineralavfall som kan medføre forurensning eller virke skjemmende, må ha tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter dette kapitlet. Denne tillatelsen skal være en integrert del av virksomhetens tillatelse etter forurensningsloven 11. Integreringen ivaretas i tillatelsens pkt. 9 «Avfall» hvor det settes som vilkår at bedriften (Lundhs AS) bl.a. så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. I henhold til pkt. 9 plikter bedriften også å sørge for at all håndtering av avfall skjer i overensstemmelse med lover og regler, herunder avfallsforskriften. Krav om godkjent avfallshåndteringsplan og hva den skal omfatte (jf. avfallsforskriften 17-6 og 17-7) følger av dette. I henhold til avfallsforskriftens 9-5 «Kategorier av deponier» klassifiseres skrotsteinsdeponiet som et kategori 3 deponi (deponier for inert 1 avfall). I henhold til konsekvensutredningen som ble gjennomført i forbindelse med gjennomføringen av mineralsavfallsdirektivet i norsk rett, faller skrotsteinsdeponiet videre inn under gruppe 2 «Anlegg for inert avfall og ikke-forurenset jord» og genererer mineralavfall i tilknytning til «Anlegg for vrakstein og finstoff». Konsekvensutredningen deler avfallsanleggene inn i 5 grupper, hvor gruppe 1 er anlegg som unntas fra forskriftsforslaget og gruppe 5 er anlegg som karakteriseres som risikoanlegg som behandler farlig avfall o.l. Kravet om utarbeidelse av avfallshåndteringsplaner har til hensikt å sikre økt bevissthet om at mineralavfall kan forårsake miljøulemper, slik som støvflukt, avrenning av partikler og tilslamming av vassdrag. Videre skal kravene om en avfallshåndteringsplan medføre en mer systematisk oversikt og kontroll med de delene av produksjonen som ender som mineralavfall. Avfallshåndteringsplanen skal gi tilstrekkelige opplysninger slik at det er mulig for forurensningsmyndigheten å vurdere den driftsansvarliges evne til å nå målene med avfallshåndteringsplanen og forpliktelsene i henhold til dette kapitlet. Planen skal særlig forklare hvordan valgt metode som benyttes til mineralutvinning og -behandling reduserer avfallsproduksjonen (jf. pkt. 4) og miljøkonsekvensene av den. 2. Bakgrunnsopplysninger om driften og karakterisering av mineralavfallet 2.1 Driften Dagens steinbruddaktivitet i Tvedalen vest startet tidlig på 1900-tallet med permanent drift iht. godkjent reguleringsplan Totalt regulert areal til bruddområder (uttak og deponier) er rundt 11 km 2. Reguleringsplanen fra er vist i figur A. Reguleringsplanen omfatter også bruddområder på østsiden av Tvedalen og brudd som ikke eies av Lundhs. 1 Avfallsforskriften 9-3: Inert avfall er avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Inert avfall vil ikke oppløses, brenne eller på annen måte reagere fysisk eller kjemisk, det er ikke biologisk nedbrytbart og skader ikke andre stoffer det kommer i kontakt med på en måte som kan medføre forurensning av miljøet eller være til skade for menneskers helse. Avfallets totale utlekkingsegenskaper og innhold av forurensende stoffer og sigevannets økotoksisitet må være ubetydelige, og framfor alt ikke representere noen fare for kvaliteten på overflatevann og/eller grunnvann Dato: 15. august 2013 Rev.: 1 Side: 1/6

71 Lundhs AS Avfallshåndteringsplan for Tvedalen vest steinindustriområde Selve bruddvirksomheten er i dag lokalisert til 3 brudd; Granit, Vevja og Bjørndalen, mens deponier for skrotstein er lokalisert til Vevja vest og Vevjemyr. Hele området er forutsatt brukt som deponiområde etter avslutning av driften. Vevjemyr (deponi) Vevja Granit Vardås Bjørndalen Rønningen Arent Figur A. Tvedalen vest steinindustriområde (stipling), bruddområder og deponier (reg.plan 1996) Planlagt uttaksvolum er ca. 50 mill. faste m 3 (basert på uttak ned til kote 0). Av dette utgjør salgbar blokk ca. 3 mill. faste m 3. Samlet volum av skrotstein som følge av driften vil utgjøre ca. 47 mill. m 3 (i deponi (mellom % eksporteres over Svartebukt som armourstone og grov pukk i regi av NCC) etter volumutvidelse fra fast fjell). I tillegg til skrotstein dannes det også en mindre mengde finstoff (Ø < 0,63 mm) i forbindelse med wiresaging og boring (splitting) av blokker, og ved at pukk på trafikkerte arealer knuses ned under vektene av kjøretøyene i bruddet og på deponiet. For Malerød er det hovedsakelig ikke planlagt annen bruk av mineralavfallet enn å legge det i deponier for å reetablere topografien i området. Det meste er lite egnet for annen bruk (kvalitetsmessig eller økonomisk), men noe kan benyttes til biprodukter slik som tørrmurblokker, erosjonssikringsmateriale og molostein. Det brukes også noe skrotstein til intern pukking på veier. På deponiene legges det også ut avdekkingsmasser i et 1-2 m tykt (for reetablering av vegetasjon) på de delene av deponiet (skråningene) hvor det ikke skal deponeres mer. Volumet av disse jordmassene antas å utgjøre mindre enn 1 % av det totale volumet. Dato: 15. august 2013 Rev.: 1 Side: 2/6