Programplan 18. februar 2004 PETROMAKS

Transkript

1 Programplan 18. februar 2004 PETROMAKS

2 Sammendrag Den overordnede målsettingen til Petromaks er å bidra til økt verdiskaping for samfunnet fra olje og gass virksomheten. Dette skal gjøres ved å videreutvikle kompetanse og teknologi. En internasjonalt konkurransedyktig norsk petroleumsnæring er nødvendig for å sikre at sektoren blir en vesentlig bidragsyter til bærekraftig vekst og finansiering av det norske velferdssamfunnet også i fremtiden. OED har tatt initiativ til å organisere en strategiprosess OG21 (Olje og gass i det 21. århundre). Petromaks skal bidra til å realisere denne strategien. HOVEDMÅL DELMÅL Optimal ressursforvaltning Finne og utvikle flere petroleumsressurser Økt utvinning av petroleumsressursene Næringsutvikling basert på olje og naturgass Bidra til styrking av eksisterende næringsliv Bidra til etablering av ny næringsvirksomhet Internasjonal konkurransekraft Økt eksport av petroleumsrelaterte varer og tjenester Programmets målgruppe er oljeselskap, leverandørindustri, forskningsinstitutt, universitet, og høgskoler. Gjennom sitt eierskap både til ressursene og til de største operatørene er også myndighetene en viktig del av programmets målgruppe. Sentrale tema for forskning og innovasjon i 2004 LETING ØKT UTVINNING Utvikling av geofysiske metoder og produkter for Stimulert utvinning. bedre kartlegging av bassenger og prospekter og prediksjon av litologi og porefyll. Kartlegging av udrenert olje og gass. Bedre forståelse og kvantifisering av geologiske prosesser som styrer bassengdannelse, sedimentasjon og væskestrøm på bassengskala. Kartlegging og kvantifisering av kritiske faktorer for utbredelse og egenskaper til reservoar-, kildeog takbergarter. Utvikling av metodikk og produkter for integrasjon og risikoanalyse. Utvikling av konsepter for miljøvennlig leting og billigere letebrønner. Reservoarovervåking og styring, spesielt hurtig oppdatering og bedre reservoarmodeller. Kostnadseffektiv avsetning av gass med og uten rørledningssystem Kostnadseffektiv boring og drenering. Kostnadseffektiv vannbehandling og reinjeksjon av vann for å frigjøre kapasitet for prosessering av hydrokarboner. Tema for forskning og innovasjon vil i 2005 bli utvidet med temaene i Olje og gassprogrammet som planlegges å inngå i Petromaks og videreføring av grunnforskningselementene i Petroforsk. Det vil også bli tatt høyde for strategien til OG21. Budsjett for 2004 er 27 MNOK med forslag til vekst for 2005 på 250 MNOK, og tilsvarende vekst på 250 MNOK i Olje og gass virksomhetens betydning for norsk økonomi viser at petroleumsforskning er blant de beste investeringene samfunnet kan gjøre ut fra et verdiskapingspotensiale. 2

3 Innledning Forskningsrådet har etablert virkemiddelet store programmer. Et stort program i Forskningsrådet skal ha et økonomisk omfang på minst 100 MNOK og ha et perspektiv på 10 år. Store programmer skal bearbeide så vel kortsiktige som langsiktige forskningsutfordringer innenfor områder som har stor samfunnsmessig betydning. En spesiell rolle for Petromaks er å bidra til å realisere nasjonale strategier trukket opp av OG21. Petromaks, slik det nå fremstår, er ikke et stort program i 2004 med en bevilgning på 27 MNOK. Imidlertid er planen å samordne store deler av petroleumsforskningen i Forskningsrådet inn i Petromaks i løpet av 2004, slik at det blir et reelt stort program i Dette betyr at det vil bli nødvendig å bearbeide budsjettet for 2005 på et senere tidspunkt. Denne programplanen vektlegger aktivitetene i 2004, med leting og økt utvinning som hovedtema og det vil bli utarbeidet en revidert plan for 2005 og fremover. Det bli brukt mye ressurser på integrasjonsprosessene, spesielt med Olje og gass programmet, og oppbygging av Petromaks til intensjonene. En viktig del av dette arbeidet vil være å søke å øke programmets finansielle grunnlag slik at Petromaks blir den beste investeringen staten kan gjøre for å sikre betydelige tilleggsinntekter fra petroleumsvirksomheten. Økt finansiering fra det offentlige vil også føre til tilleggsinvesteringer fra oljeselskap og petroleumsnæringen for øvrig med en faktor på 2-4 i forhold til statens innsats. Bakgrunn, utfordringer og muligheter Petroleumssektoren er økonomisk sett Norges viktigste næring og bidrar med om lag 20 % av BNP. I 2002 bidro næringen med hele 24 % av statens inntekter og samme år kom 42 % av nasjonens eksportinntekter fra olje og gass. Så fremt målsetningen om optimal ressursforvaltning nås, vil olje og gass med utgangspunkt i norsk sokkel forbli en hovednæring i Norge gjennom størstedelen av dette århundre. I tillegg vil dette gi norsk næringsliv et solid grunnlag for deltagelse i et globalt marked. En internasjonalt konkurransedyktig norsk petroleumsnæring er nødvendig for å sikre at sektoren blir en vesentlig bidragsyter til bærekraftig vekst og finansiering av det norske velferdssamfunnet også i fremtiden. Det er avgjørende at sektoren har evne til innovasjon. Dette må bygge på utvikling av kunnskapsmiljøer forskningsinstitusjoner så vel som i næringslivet. Ytterligere er det behov for å styrke og videreutvikle den kompetansen som er utviklet over tid med langsiktige tiltak hvor industrien samarbeider med myndigheter, universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Myndighetene vil ha en viktig katalysatorrolle gjennom hele verdiskapningskjeden og ha et særlig ansvar innen de områdene av næringsrettet forskning og teknologiutvikling der det ikke kan forventes at bedriftene selv engasjerer seg dvs. der det er en såkalt markedssvikt eller systemsvikt. Olje og gassvirksomhet på norsk sokkel står ovenfor store utfordringer som kan karakteriseres ved: Den årlige oljeproduksjonen er større enn ressurstilveksten. Ressurstilveksten er ikke lenger karakterisert ved store oljefunn men derimot av økt utvinning fra felt i produksjon, gassfunn og små oljefunn. Økende vannproduksjon. Håndtering av gass langt fra infrastruktur og fra felter med assosiert gass. 3

4 Sektorens utfordringer favner også strukturendringer, skjerpede miljøkrav, svekking av kunnskaps- og kompetansebasen, rammebetingelser som for eksempel skatt og tilgang på nye letearealer. Aktørene innen næringen er internasjonale og vil prioritere sin innsats og kapital der hvor inntjeningen er best. I denne konkurransen er norsk sokkel iferd med å tape fordi den er blant de mest kostnadskrevende oljeprovinser i verden. Oljeselskapene mener at rammebetingelsene for lønnsom virksomhet er bedre andre steder. Oljedirektoratet (OD) er foruroliget over den lave leteaktiviteten og mangel på tiltak og forskning omkring økt utvinning. Direktoratet mener at omkring 60 % av ressursene som utgjør potensialet i den langsiktige utviklingsbanen ikke er påvist (se Figur 1). I tillegg ligger det betydelige utfordringer i å øke utvinningsgraden av olje og gass fra dagens nivå. Forskning vil kunne bidra til en øking på %, noe som vil representere betydelige beløp. Mulighetene for aktørene i petroleumssektoren er likevel mange. Det ligger et meget stort verdiskapingspotensiale for Norge i bedre utnyttelse av produserende felt og større tilgjengelighet til nye reserver. Gapet i verdi mellom forvitringsbanen og den langsiktige utviklingsbanen (Se Figur 1.) er avhengig av hvilke antagelser som gjøres, men er neppe mindre enn 2000 mrd. kroner og kan bli over det dobbelte. Realisering av potensialet vil kreve innovasjoner både av teknologisk og organisatorisk art, og ved det bidra til konkurransedyktighet og vekst for hele næringen. Et sterkt engasjement er nødvendig fra alle aktører: oljeselskap, leverandører av varer og tjenester, myndigheter og Regjering/Storting. Figur 1 : Utviklingsbaner for norsk kontinentalsokkel. Kilde OED Målgrupper Programmets målgrupper er bedrifter og kunnskaps-/kompetansemiljøer som vil fremme kunnskap og kompetanse, produktivitet, innovasjonsevne og eksport innen petroleumsnæringen. Dette vil være: Oljeselskaper Leverandørindustri Forskningsinstitutter og universiteter/høyskoler 4

5 Gjennom sitt eierskap både til ressursene og til de største operatørene er myndighetene en viktig aktør i petroleumsvirksomheten. Myndighetene bl.a. OED har behov for kunnskap som underlag for politiske beslutninger. Derved er myndigheter/politikere også programmets målgruppe. OED har tatt initiativ til å organisere en strategiprosess OG21 (Olje og gass i det 21. århundre). Programmet skal bidra til å realisere OG 21 strategien bl.a. ved å stimulere til FoU innen prioriterte områder av OG 21 strategien og ved samarbeid med tilgrensende program, for eksempel Olje og gass programmet, PROOF (Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten) og Demo2000. Like viktig men kanskje mer utfordrende er samarbeid med mer fagorienterte aktiviteter som f.eks IKT, materialteknologi, bioteknologi, osv. Mye innovasjon skjer i små og mellomstore bedrifter (SMBer) og programmet vil stimulere til samarbeid mellom SMB og kunnskapsmiljøer og mellom SMB og store bedrifter. Programmets mål og delmål Hovedmål Energi og petroleum er globale næringer og kan følgelig ikke adresseres kun i en nasjonal kontekst. Det er tre overordnede mål for energiforskning generelt: Bidra til sikkerhet og mangfold i forsyning og bruk av energi. Stimulere til gode økonomiske resultater, vekst og konkurransekraft for næringslivet Redusere miljøpåvirkning ved forsyning og bruk av energi For Petromaks programmet spesielt innebærer dette en målsetning om: Optimal ressursforvaltning Næringsutvikling basert på olje og naturgass. Internasjonal konkurransekraft Delmål De tre hovedmålene har konkrete delmål som skal bidra til oppnåelse av hovedmålene: HOVEDMÅL DELMÅL Optimal ressursforvaltning Finne og utvikle flere petroleumsressurser Økt utvinning av petroleumsressursene Næringsutvikling basert på olje og Bidra til styrking av eksisterende næringsliv. naturgass. Bidra til etablering av ny næringsvirksomhet. Internasjonal konkurransekraft Økt eksport av petroleumsrelaterte varer og tjenester. Det er nødvendig å ha fokus på å korte ned tiden mellom ide- og utviklingsfasen - FoU innsatsen og utnyttelse av kunnskapen dvs. kapitalisering gjennom nye produkter, tjenester, metoder og nye virksomheter. For å få dette til er det nødvendig med samarbeid med andre; Innovasjon Norge, SIVA, FoU institusjonene, næringslivet og myndighetene. Resultatindikatorer Det er ikke mulig å måle konkrete innovasjoner som resultat av FoU i programmet på kort sikt. Det tar gjerne år før ny teknologi er utviklet så langt at den tas i bruk i utbygging 5

6 og drift av olje- og gassfelt. Mange mener at de norske oljeselskapene er innstilt på å ta ny teknologi i bruk tidlig. De ligger derfor nærmere 10 enn 30 år Resultatindikatorer kan settes opp i kategorier. I 2004 vil det med basis i kun en utlysning ikke være mulig fullt ut å etablere en portefølje som oppfyller alle kategorier av indikatorer. Resultatindikatorene nedenfor reflekterer hva som kan oppnås for et fullt utviklet Petromaks. Kategori Andel av prosjekt portefølje Resultatindikator Utredninger/studier 0-5% Alle utredninger/studier skal resultere i kunnskap/viten som tas i bruk av forvaltning eller næringsliv 0-5% Minst 1 av 2 prosjekter videreføres til utviklingsfase Idéer/forprosjekter (prosjektetablering) Kompetanseoppbygging 40-50% 80% av KMB/og alle forskerprosjektene skal ha doktorgrad eller postdoc. utdanning KMB/forskerprosjekt innen alle prioriterte tema Minst halvparten av prosjektene skal ha internasjonalt samarbeid Antall patentsøknader/innvilgede patenter Produkter/prosesser/ tjenester KMB: Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning BIP: Brukerstyrte innovasjonsprosjekter Tematiske satsingsområder 50-60% Minst 1 av 4 produktrettede prosjekter modnet til å tas videre til kvalifisering/demonstrasjon Aktivt søke nye patenter/teknologibeskyttelse Minst 25% av BIP skal ha SMBer som deltagere i prosjektet Minst 1 av 4 prosjekter skal ha internasjonalt samarbeid Alle prosjekter skal ha nøytral eller positiv ringvirkning for ytre miljø. Antall patentsøknader/innvilgede patenter Programmets sentrale forskningstema velges først og fremst blant de tema som OG21- strategien peker på som viktige for petroleumsnæringen. Nedslagsfeltet for OG21 favner imidlertid meget vidt, og programmets forskningstema må derfor avgrenses mot tilgrensende program som MAROFF og RENERGI som også har tema innen OG21. Det tematiske innholdet bør til enhver tid være tilpasset det budsjettnivået programmet oppnår. Prioriteringen innen hvert tema skal ta utgangspunkt i teknologigap, og ta hensyn til behov for utdanning og kompetanse og potensialet for nye forretningsmuligheter både nasjonalt og internasjonalt. 6

7 Sentrale forskningstema for 2004 i Petromaks programmet. Leting, herunder: Utvikling av geofysiske metoder og produkter for bedre kartlegging av bassenger og prospekter og prediksjon av litologi og porefyll. Elektromagnetiske metoder og havbunnsseismikk. Forbedret seismisk prediksjon av litologi, porefyll og poretrykk. Seismisk avbildning og tolkning av komplekse strukturer. Visualisering og nye tolkningsmetoder av geofysiske data. Bedre forståelse og kvantifisering av geologiske prosesser som styrer bassengdannelse, sedimentasjon og væskestrøm på bassengskala. Modellering og kartlegging av varmestrøm og temperaturhistorie. Hydrokarbondannelse, utdrivning og oppsamling fra kilde til reservoar. Rekonstruksjon av bassengkonfigurasjon. Prediksjon av poretrykk. Kartlegging og kvantifisering av kritiske faktorer for utbredelse og egenskaper til reservoar-, kildeog takbergarter. Kartlegging og analyser av sprekkesystemer og forkastninger. Kartlegging og prediksjon av utbredelse og egenskaper til reservoarbergarter (sandsteiner og karbonater). Kartlegging og prediksjon av egenskaper til leirbergarter (tak- og kildebergarter). Utvikling av metodikk og produkter for integrasjon og risikoanalyse. Visualisering av ulike modeller og datatyper. Analyse av petroleumssystemer og leterisiko. Utvikling av konsepter for miljøvennlig leting og billigere letebrønner. Utvikling av verktøy og utstyr for raskere leteboring. Bedre prediksjon av poretrykk og hullstabilitet. Utstyr og metoder som erstatter DST og tradisjonell logging. Teknologi for boring av lange brønner fra eksisterende infrastruktur. Økt utvinning, herunder: Stimulert utvinning Effektiv bruk av gass i oljeutvinning Kjemiske og biologiske metoder for stimulert utvinning Metoder for bedre arealsveip Tiltak for økt utvinning i modne felt, f.eks trykkavlastning Kartlegging av udrenert olje og gass Bestemmelse av lokal olje-gass metning fra geofysiske metoder Overgang fra seismisk modell til reservoarmodell Effektiv innsamling og utnytting av data Reservoarstyring, spesielt hurtig oppdatering og bedre reservoarmodeller. Daglig direkte styring med raske oppdateringer Integrasjon av data for produksjonsoptimalisering Raskere prosessering av seismikk Dynamisk reservoarkarakterisering (interaksjon mellom geo- og reservoarmodell) Bedre prediksjon fra reservoarsimulering Kostnadseffektiv transport av gass fra feltet. Teknologi for kostnadseffektiv transport av gass fra undervannsbrønner til mottakssentral Teknologi for infrastrukturuavhengig utbygging av marginale felt med gass eller assosiert gass Kostnadseffektiv boring og drenering. Kostnadseffektiv vannbehandling og reinjeksjon av vann for å frigjøre kapasitet for prosessering av hydrokarboner. Havbunns- og nedihullsapplikasjoner 7

8 Temaområdene er etablert med utgangspunkt i de områder vi i dag ser representerer utfordringene. Imidlertid vil programmet også åpne for helt nye og ukonvensjonelle innspill innenfor hovedtemaene. Innen hovedtemaet økt utvinning vil integrert produksjonsstyring være et tverrgående aspekt som binder sammen mange av deltemaene. Integrert produksjonsstyring er viktig for fremtidige driftsformer på sokkelen som bl.a. innebærer større innslag av fjernstyring og mer bruk av sanntidsdata. Strategiske tiltak Samarbeid Forskning og utvikling innebærer søken etter ny kunnskap, nye løsninger og metoder for å bli bedre, mer effektiv, finne nye muligheter. FoU foregår globalt, og ofte bearbeides de samme problemstillingene av mange samtidig. Angrepsmetodene kan være forskjellig men målene de samme. Problemstillingene blir også mer og mer komplekse. Mange ulike fag og teknologier må utnyttes for å oppnå målene. Forskningen blir mer sammensatt og kompleks. Petroleumsforskningen har vært beskjeden utenom det som foregår i de enkelte bedrifter/oljeselskap, så det kan ligge betydelige gevinster i å samarbeide med andre. Samarbeid med ledende internasjonale FoU miljø kan føre til positive virkninger for alle parter. Innen andre sektorer er EU forskningen et eksempel på det. Derfor vil det være viktig for norsk FoU å delta på denne arenaen og programmet tar sikte på å bidra til å utvikle slike relasjoner i betydelig grad, både innenfor et tradisjonelt og kanskje litt lukket petroleumsforskningsmiljø og andre fag og tema som vil utløse nye muligheter. Samarbeid nasjonalt er like viktig. Kanskje har vi en spesiell utfordring her, med mange aktører på FoU siden. Rekruttering Det er for tiden en økende erkjennelse av at oljeindustrien i framtiden vil ha et betydelig rekrutteringsbehov. Samtidig er antall kandidater som søker seg til naturvitenskapelige fag fallende. Dette skjer på tross av at prognosene for industrien er gode, både nasjonalt og internasjonalt. Fokus på forskning innen petroleumsfagene er et virkemiddel som kan ha positiv effekt på rekrutteringssituasjonen til norsk oljeindustri. En satsning som Petromaks vil kunne skape optimisme i forskningsmiljøene og bidra til å sikre forskningsrettet utdannelse både av hovedfags- og doktorgradskandidater. Dette vil industrien trenge både på kort og lang sikt. Stadig flere norske studenter velger å studere i utlandet. For å opprettholde studenttallet er det derfor viktig at norske universiteter og høgskoler er i stand til å delta i den internasjonale konkurransen om studenter. Spesielt innen petroleumsutdanning har Norge en god mulighet til å tiltrekke seg utenlandske studenter. Internasjonalisering Selv om programmet hovedsakelig er rettet mot de nasjonale forskningsbehov, bør man se på forskningens verdi for det internasjonale marked. Det potensiale som ligger i internasjonalisering av norsk petroleumsrelatert forskning understrekes ved at norsk sokkel nå 8

9 regnes som teknologiledende ikke bare i europeisk sammenheng, men også i verdensmålestokk. Internasjonale prosjekter kan komme til å sette spesielle krav til kompetanse og teknologi som i dag ikke finnes i norske forskningsmiljøer. Det kan være behov for å styrke fag- og teknologiområder for å ivareta dette. Dermed vil programmet kunne bidra til å styrke og gi strategiske fortrinn til norske selskap og kompetansemiljøer på den internasjonale olje- og gassarenea. Det er av avgjørende betydning at norske forskningsmiljøer kan konkurrere i det internasjonale forskningsmarked. Vi har begrensede ressurser nasjonalt, og er derfor tjent med en stor grad av samordning for å være konkurransedyktig. Det betyr at de FoU-mekanismer man velger må være avklart blant aktørene og apparatet som er ansvarlig for virkemidlene. Dette er viktig for å kunne velge ut de sentrale forskningstemaene som Norge bør konsentrere innsatsen om i et ellers globalt teknologi- og forskningsmarked. Videre er det en forutsetning at det etableres gode relasjoner mellom norske og utenlandske forskningsinstitusjoner. Effektene av slike relasjoner vil øke dersom industripartnere koples til det internasjonale FoU-nettverket. Finansiering Økt offentlig finansiering av petroleumsrelatert FoU vil sannsynligvis være den beste investering samfunnet kan gjøre med referanse til Figur 1. Programmets finansielle grunnlag må utvides betydelig. Forskningsrådet foreslår en vekst på 250 MNOK i 2005 og en tilsvarende vekst er nødvendig i 2006, slik at den samlede petroleumsrelaterte FoU aktivitet når et årlig nivå på MNOK pr. år. Spesielle miljøutfordringer Utslipp til sjø og luft er sektorens største miljøutfordring. For å sikre en miljøvennlig ressursutnyttelse er fokus på forskning innen leting, produksjon og anvendelse av olje og gass viktig. Programmet har en målsetning om at alle prosjekter skal ha nøytral eller positiv ringvirkning for ytre miljø. Avgrensninger og behov for komplementære aktiviteter Petromaks må arbeide i samspill og eventuelt planlegge felles aktiviteter med tilgrensende programmer som: SIP/SUP - Strategiske instituttprogrammer (SIP) og strategiske universitetsprogrammer (SUP) er virkemidler i Forskningsrådet for å bidra til utvikling av kompetansen i institutter og universiteter. Disse virkemidlene er ikke tenkt innarbeidet i programmets portefølje. Petromaks har et 10 års perspektiv og må innrette sine virkemidler i relasjon til dette. Det er viktig å etablere prosedyrer i forhold til forvaltningen av SIP/SUP som fører til en koordinert innsats fra Forskningsrådet totalt sett. Demo program for demonstrasjon og kvalifisering av teknologi innenfor feltene reservoar, brønn og boring, prosessering, dypt vann og gassutnyttelse. Maroff Maritime og offshore operasjoner. RENERGI- Fremtidens rene energisystem, vil være avgrenset til bærekraftig energiproduksjon, -overføring og både stasjonær og mobil energibruk på land. PROOF - Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten. 9

10 Petropol - samfunnsfaglig petroleumsforskning. Petromaks vil samarbeide med Innovasjon Norge og Forskningsrådets virkemiddel for skatteincentivordning SkatteFUNN. I forbindelse med innovasjon vil engasjementer i forhold til Forskningsrådets FORNY-program også være viktig. Tidsplan og overordnede budsjettmessige prioriteringer Programmets varighet er inntil 10 år, fra I løpet av 2004 vil programmet bli utvidet til å omfatte de fleste petroleumsrettede FoU aktivitetene i Forskningsrådet. Etablering av helhetlig programplan og et programstyre vil måtte skje 1. halvår Dette vil bli gjort i samspill med Olje og Gassprogrammet som representere den største enkeltaktivitet som skal innarbeides i Petromaks. Programmets budsjett for 2004 er 27 MNOK. I tillegg skal programmet overta ansvaret for programforpliktelsene i Petroforsk, som ble avsluttet , med tilhørende bevilgninger. I Forskningsrådets forslag til budsjett for 2005 inngår en stor vekst på 250 MNOK til Petromaks. I tillegg planlegges OG programmet å inngå i Petromaks fra 2005 med et budsjett på om lag 50 MNOK. Fordelingen i prosjektporteføljen mellom forskerprosjekter, KMB og BIP bør være slik at i gjennomsnitt 40-50% av statens bevilgning inngår i forskerprosjekter og KMB, mens 50-60% inngår i BIP. Kompetanseoppbygging dekkes også av strategiske institutt og universitetetsprogram som administreres av Innovasjon og Vitenskap, samt i SFF Centre for Integrated Petroleum Research (CIPR) ved universitetet i Bergen, er ett av disse sentrene. Fordelingen mellom forskerprosjekter, KMB og BIP må løpende vurderes mot myndighetenes politikk og endringer i virkemidler, for eksempel ved en vesentlig dreining i virkemiddelbruk fra direkte til indirekte virkemidler for bedriftene gjennom skatteincentiver (SkatteFUNN). For 2004 allokeres ca % av frie midler for oppstart av nye prosjekter til leting og ca % til økt utvinning. Fra instituttsektoren vil KMB prosjektsøknader bli prioritert foran forskerprosjekter. Relevante lenker