Programplan 18. februar 2004 PETROMAKS

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Programplan 18. februar 2004 PETROMAKS"

Transkript

1 Programplan 18. februar 2004 PETROMAKS

2 Sammendrag Den overordnede målsettingen til Petromaks er å bidra til økt verdiskaping for samfunnet fra olje og gass virksomheten. Dette skal gjøres ved å videreutvikle kompetanse og teknologi. En internasjonalt konkurransedyktig norsk petroleumsnæring er nødvendig for å sikre at sektoren blir en vesentlig bidragsyter til bærekraftig vekst og finansiering av det norske velferdssamfunnet også i fremtiden. OED har tatt initiativ til å organisere en strategiprosess OG21 (Olje og gass i det 21. århundre). Petromaks skal bidra til å realisere denne strategien. HOVEDMÅL DELMÅL Optimal ressursforvaltning Finne og utvikle flere petroleumsressurser Økt utvinning av petroleumsressursene Næringsutvikling basert på olje og naturgass Bidra til styrking av eksisterende næringsliv Bidra til etablering av ny næringsvirksomhet Internasjonal konkurransekraft Økt eksport av petroleumsrelaterte varer og tjenester Programmets målgruppe er oljeselskap, leverandørindustri, forskningsinstitutt, universitet, og høgskoler. Gjennom sitt eierskap både til ressursene og til de største operatørene er også myndighetene en viktig del av programmets målgruppe. Sentrale tema for forskning og innovasjon i 2004 LETING ØKT UTVINNING Utvikling av geofysiske metoder og produkter for Stimulert utvinning. bedre kartlegging av bassenger og prospekter og prediksjon av litologi og porefyll. Kartlegging av udrenert olje og gass. Bedre forståelse og kvantifisering av geologiske prosesser som styrer bassengdannelse, sedimentasjon og væskestrøm på bassengskala. Kartlegging og kvantifisering av kritiske faktorer for utbredelse og egenskaper til reservoar-, kildeog takbergarter. Utvikling av metodikk og produkter for integrasjon og risikoanalyse. Utvikling av konsepter for miljøvennlig leting og billigere letebrønner. Reservoarovervåking og styring, spesielt hurtig oppdatering og bedre reservoarmodeller. Kostnadseffektiv avsetning av gass med og uten rørledningssystem Kostnadseffektiv boring og drenering. Kostnadseffektiv vannbehandling og reinjeksjon av vann for å frigjøre kapasitet for prosessering av hydrokarboner. Tema for forskning og innovasjon vil i 2005 bli utvidet med temaene i Olje og gassprogrammet som planlegges å inngå i Petromaks og videreføring av grunnforskningselementene i Petroforsk. Det vil også bli tatt høyde for strategien til OG21. Budsjett for 2004 er 27 MNOK med forslag til vekst for 2005 på 250 MNOK, og tilsvarende vekst på 250 MNOK i Olje og gass virksomhetens betydning for norsk økonomi viser at petroleumsforskning er blant de beste investeringene samfunnet kan gjøre ut fra et verdiskapingspotensiale. 2

3 Innledning Forskningsrådet har etablert virkemiddelet store programmer. Et stort program i Forskningsrådet skal ha et økonomisk omfang på minst 100 MNOK og ha et perspektiv på 10 år. Store programmer skal bearbeide så vel kortsiktige som langsiktige forskningsutfordringer innenfor områder som har stor samfunnsmessig betydning. En spesiell rolle for Petromaks er å bidra til å realisere nasjonale strategier trukket opp av OG21. Petromaks, slik det nå fremstår, er ikke et stort program i 2004 med en bevilgning på 27 MNOK. Imidlertid er planen å samordne store deler av petroleumsforskningen i Forskningsrådet inn i Petromaks i løpet av 2004, slik at det blir et reelt stort program i Dette betyr at det vil bli nødvendig å bearbeide budsjettet for 2005 på et senere tidspunkt. Denne programplanen vektlegger aktivitetene i 2004, med leting og økt utvinning som hovedtema og det vil bli utarbeidet en revidert plan for 2005 og fremover. Det bli brukt mye ressurser på integrasjonsprosessene, spesielt med Olje og gass programmet, og oppbygging av Petromaks til intensjonene. En viktig del av dette arbeidet vil være å søke å øke programmets finansielle grunnlag slik at Petromaks blir den beste investeringen staten kan gjøre for å sikre betydelige tilleggsinntekter fra petroleumsvirksomheten. Økt finansiering fra det offentlige vil også føre til tilleggsinvesteringer fra oljeselskap og petroleumsnæringen for øvrig med en faktor på 2-4 i forhold til statens innsats. Bakgrunn, utfordringer og muligheter Petroleumssektoren er økonomisk sett Norges viktigste næring og bidrar med om lag 20 % av BNP. I 2002 bidro næringen med hele 24 % av statens inntekter og samme år kom 42 % av nasjonens eksportinntekter fra olje og gass. Så fremt målsetningen om optimal ressursforvaltning nås, vil olje og gass med utgangspunkt i norsk sokkel forbli en hovednæring i Norge gjennom størstedelen av dette århundre. I tillegg vil dette gi norsk næringsliv et solid grunnlag for deltagelse i et globalt marked. En internasjonalt konkurransedyktig norsk petroleumsnæring er nødvendig for å sikre at sektoren blir en vesentlig bidragsyter til bærekraftig vekst og finansiering av det norske velferdssamfunnet også i fremtiden. Det er avgjørende at sektoren har evne til innovasjon. Dette må bygge på utvikling av kunnskapsmiljøer forskningsinstitusjoner så vel som i næringslivet. Ytterligere er det behov for å styrke og videreutvikle den kompetansen som er utviklet over tid med langsiktige tiltak hvor industrien samarbeider med myndigheter, universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Myndighetene vil ha en viktig katalysatorrolle gjennom hele verdiskapningskjeden og ha et særlig ansvar innen de områdene av næringsrettet forskning og teknologiutvikling der det ikke kan forventes at bedriftene selv engasjerer seg dvs. der det er en såkalt markedssvikt eller systemsvikt. Olje og gassvirksomhet på norsk sokkel står ovenfor store utfordringer som kan karakteriseres ved: Den årlige oljeproduksjonen er større enn ressurstilveksten. Ressurstilveksten er ikke lenger karakterisert ved store oljefunn men derimot av økt utvinning fra felt i produksjon, gassfunn og små oljefunn. Økende vannproduksjon. Håndtering av gass langt fra infrastruktur og fra felter med assosiert gass. 3

4 Sektorens utfordringer favner også strukturendringer, skjerpede miljøkrav, svekking av kunnskaps- og kompetansebasen, rammebetingelser som for eksempel skatt og tilgang på nye letearealer. Aktørene innen næringen er internasjonale og vil prioritere sin innsats og kapital der hvor inntjeningen er best. I denne konkurransen er norsk sokkel iferd med å tape fordi den er blant de mest kostnadskrevende oljeprovinser i verden. Oljeselskapene mener at rammebetingelsene for lønnsom virksomhet er bedre andre steder. Oljedirektoratet (OD) er foruroliget over den lave leteaktiviteten og mangel på tiltak og forskning omkring økt utvinning. Direktoratet mener at omkring 60 % av ressursene som utgjør potensialet i den langsiktige utviklingsbanen ikke er påvist (se Figur 1). I tillegg ligger det betydelige utfordringer i å øke utvinningsgraden av olje og gass fra dagens nivå. Forskning vil kunne bidra til en øking på %, noe som vil representere betydelige beløp. Mulighetene for aktørene i petroleumssektoren er likevel mange. Det ligger et meget stort verdiskapingspotensiale for Norge i bedre utnyttelse av produserende felt og større tilgjengelighet til nye reserver. Gapet i verdi mellom forvitringsbanen og den langsiktige utviklingsbanen (Se Figur 1.) er avhengig av hvilke antagelser som gjøres, men er neppe mindre enn 2000 mrd. kroner og kan bli over det dobbelte. Realisering av potensialet vil kreve innovasjoner både av teknologisk og organisatorisk art, og ved det bidra til konkurransedyktighet og vekst for hele næringen. Et sterkt engasjement er nødvendig fra alle aktører: oljeselskap, leverandører av varer og tjenester, myndigheter og Regjering/Storting. Figur 1 : Utviklingsbaner for norsk kontinentalsokkel. Kilde OED Målgrupper Programmets målgrupper er bedrifter og kunnskaps-/kompetansemiljøer som vil fremme kunnskap og kompetanse, produktivitet, innovasjonsevne og eksport innen petroleumsnæringen. Dette vil være: Oljeselskaper Leverandørindustri Forskningsinstitutter og universiteter/høyskoler 4

5 Gjennom sitt eierskap både til ressursene og til de største operatørene er myndighetene en viktig aktør i petroleumsvirksomheten. Myndighetene bl.a. OED har behov for kunnskap som underlag for politiske beslutninger. Derved er myndigheter/politikere også programmets målgruppe. OED har tatt initiativ til å organisere en strategiprosess OG21 (Olje og gass i det 21. århundre). Programmet skal bidra til å realisere OG 21 strategien bl.a. ved å stimulere til FoU innen prioriterte områder av OG 21 strategien og ved samarbeid med tilgrensende program, for eksempel Olje og gass programmet, PROOF (Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten) og Demo2000. Like viktig men kanskje mer utfordrende er samarbeid med mer fagorienterte aktiviteter som f.eks IKT, materialteknologi, bioteknologi, osv. Mye innovasjon skjer i små og mellomstore bedrifter (SMBer) og programmet vil stimulere til samarbeid mellom SMB og kunnskapsmiljøer og mellom SMB og store bedrifter. Programmets mål og delmål Hovedmål Energi og petroleum er globale næringer og kan følgelig ikke adresseres kun i en nasjonal kontekst. Det er tre overordnede mål for energiforskning generelt: Bidra til sikkerhet og mangfold i forsyning og bruk av energi. Stimulere til gode økonomiske resultater, vekst og konkurransekraft for næringslivet Redusere miljøpåvirkning ved forsyning og bruk av energi For Petromaks programmet spesielt innebærer dette en målsetning om: Optimal ressursforvaltning Næringsutvikling basert på olje og naturgass. Internasjonal konkurransekraft Delmål De tre hovedmålene har konkrete delmål som skal bidra til oppnåelse av hovedmålene: HOVEDMÅL DELMÅL Optimal ressursforvaltning Finne og utvikle flere petroleumsressurser Økt utvinning av petroleumsressursene Næringsutvikling basert på olje og Bidra til styrking av eksisterende næringsliv. naturgass. Bidra til etablering av ny næringsvirksomhet. Internasjonal konkurransekraft Økt eksport av petroleumsrelaterte varer og tjenester. Det er nødvendig å ha fokus på å korte ned tiden mellom ide- og utviklingsfasen - FoU innsatsen og utnyttelse av kunnskapen dvs. kapitalisering gjennom nye produkter, tjenester, metoder og nye virksomheter. For å få dette til er det nødvendig med samarbeid med andre; Innovasjon Norge, SIVA, FoU institusjonene, næringslivet og myndighetene. Resultatindikatorer Det er ikke mulig å måle konkrete innovasjoner som resultat av FoU i programmet på kort sikt. Det tar gjerne år før ny teknologi er utviklet så langt at den tas i bruk i utbygging 5

6 og drift av olje- og gassfelt. Mange mener at de norske oljeselskapene er innstilt på å ta ny teknologi i bruk tidlig. De ligger derfor nærmere 10 enn 30 år Resultatindikatorer kan settes opp i kategorier. I 2004 vil det med basis i kun en utlysning ikke være mulig fullt ut å etablere en portefølje som oppfyller alle kategorier av indikatorer. Resultatindikatorene nedenfor reflekterer hva som kan oppnås for et fullt utviklet Petromaks. Kategori Andel av prosjekt portefølje Resultatindikator Utredninger/studier 0-5% Alle utredninger/studier skal resultere i kunnskap/viten som tas i bruk av forvaltning eller næringsliv 0-5% Minst 1 av 2 prosjekter videreføres til utviklingsfase Idéer/forprosjekter (prosjektetablering) Kompetanseoppbygging 40-50% 80% av KMB/og alle forskerprosjektene skal ha doktorgrad eller postdoc. utdanning KMB/forskerprosjekt innen alle prioriterte tema Minst halvparten av prosjektene skal ha internasjonalt samarbeid Antall patentsøknader/innvilgede patenter Produkter/prosesser/ tjenester KMB: Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning BIP: Brukerstyrte innovasjonsprosjekter Tematiske satsingsområder 50-60% Minst 1 av 4 produktrettede prosjekter modnet til å tas videre til kvalifisering/demonstrasjon Aktivt søke nye patenter/teknologibeskyttelse Minst 25% av BIP skal ha SMBer som deltagere i prosjektet Minst 1 av 4 prosjekter skal ha internasjonalt samarbeid Alle prosjekter skal ha nøytral eller positiv ringvirkning for ytre miljø. Antall patentsøknader/innvilgede patenter Programmets sentrale forskningstema velges først og fremst blant de tema som OG21- strategien peker på som viktige for petroleumsnæringen. Nedslagsfeltet for OG21 favner imidlertid meget vidt, og programmets forskningstema må derfor avgrenses mot tilgrensende program som MAROFF og RENERGI som også har tema innen OG21. Det tematiske innholdet bør til enhver tid være tilpasset det budsjettnivået programmet oppnår. Prioriteringen innen hvert tema skal ta utgangspunkt i teknologigap, og ta hensyn til behov for utdanning og kompetanse og potensialet for nye forretningsmuligheter både nasjonalt og internasjonalt. 6

7 Sentrale forskningstema for 2004 i Petromaks programmet. Leting, herunder: Utvikling av geofysiske metoder og produkter for bedre kartlegging av bassenger og prospekter og prediksjon av litologi og porefyll. Elektromagnetiske metoder og havbunnsseismikk. Forbedret seismisk prediksjon av litologi, porefyll og poretrykk. Seismisk avbildning og tolkning av komplekse strukturer. Visualisering og nye tolkningsmetoder av geofysiske data. Bedre forståelse og kvantifisering av geologiske prosesser som styrer bassengdannelse, sedimentasjon og væskestrøm på bassengskala. Modellering og kartlegging av varmestrøm og temperaturhistorie. Hydrokarbondannelse, utdrivning og oppsamling fra kilde til reservoar. Rekonstruksjon av bassengkonfigurasjon. Prediksjon av poretrykk. Kartlegging og kvantifisering av kritiske faktorer for utbredelse og egenskaper til reservoar-, kildeog takbergarter. Kartlegging og analyser av sprekkesystemer og forkastninger. Kartlegging og prediksjon av utbredelse og egenskaper til reservoarbergarter (sandsteiner og karbonater). Kartlegging og prediksjon av egenskaper til leirbergarter (tak- og kildebergarter). Utvikling av metodikk og produkter for integrasjon og risikoanalyse. Visualisering av ulike modeller og datatyper. Analyse av petroleumssystemer og leterisiko. Utvikling av konsepter for miljøvennlig leting og billigere letebrønner. Utvikling av verktøy og utstyr for raskere leteboring. Bedre prediksjon av poretrykk og hullstabilitet. Utstyr og metoder som erstatter DST og tradisjonell logging. Teknologi for boring av lange brønner fra eksisterende infrastruktur. Økt utvinning, herunder: Stimulert utvinning Effektiv bruk av gass i oljeutvinning Kjemiske og biologiske metoder for stimulert utvinning Metoder for bedre arealsveip Tiltak for økt utvinning i modne felt, f.eks trykkavlastning Kartlegging av udrenert olje og gass Bestemmelse av lokal olje-gass metning fra geofysiske metoder Overgang fra seismisk modell til reservoarmodell Effektiv innsamling og utnytting av data Reservoarstyring, spesielt hurtig oppdatering og bedre reservoarmodeller. Daglig direkte styring med raske oppdateringer Integrasjon av data for produksjonsoptimalisering Raskere prosessering av seismikk Dynamisk reservoarkarakterisering (interaksjon mellom geo- og reservoarmodell) Bedre prediksjon fra reservoarsimulering Kostnadseffektiv transport av gass fra feltet. Teknologi for kostnadseffektiv transport av gass fra undervannsbrønner til mottakssentral Teknologi for infrastrukturuavhengig utbygging av marginale felt med gass eller assosiert gass Kostnadseffektiv boring og drenering. Kostnadseffektiv vannbehandling og reinjeksjon av vann for å frigjøre kapasitet for prosessering av hydrokarboner. Havbunns- og nedihullsapplikasjoner 7

8 Temaområdene er etablert med utgangspunkt i de områder vi i dag ser representerer utfordringene. Imidlertid vil programmet også åpne for helt nye og ukonvensjonelle innspill innenfor hovedtemaene. Innen hovedtemaet økt utvinning vil integrert produksjonsstyring være et tverrgående aspekt som binder sammen mange av deltemaene. Integrert produksjonsstyring er viktig for fremtidige driftsformer på sokkelen som bl.a. innebærer større innslag av fjernstyring og mer bruk av sanntidsdata. Strategiske tiltak Samarbeid Forskning og utvikling innebærer søken etter ny kunnskap, nye løsninger og metoder for å bli bedre, mer effektiv, finne nye muligheter. FoU foregår globalt, og ofte bearbeides de samme problemstillingene av mange samtidig. Angrepsmetodene kan være forskjellig men målene de samme. Problemstillingene blir også mer og mer komplekse. Mange ulike fag og teknologier må utnyttes for å oppnå målene. Forskningen blir mer sammensatt og kompleks. Petroleumsforskningen har vært beskjeden utenom det som foregår i de enkelte bedrifter/oljeselskap, så det kan ligge betydelige gevinster i å samarbeide med andre. Samarbeid med ledende internasjonale FoU miljø kan føre til positive virkninger for alle parter. Innen andre sektorer er EU forskningen et eksempel på det. Derfor vil det være viktig for norsk FoU å delta på denne arenaen og programmet tar sikte på å bidra til å utvikle slike relasjoner i betydelig grad, både innenfor et tradisjonelt og kanskje litt lukket petroleumsforskningsmiljø og andre fag og tema som vil utløse nye muligheter. Samarbeid nasjonalt er like viktig. Kanskje har vi en spesiell utfordring her, med mange aktører på FoU siden. Rekruttering Det er for tiden en økende erkjennelse av at oljeindustrien i framtiden vil ha et betydelig rekrutteringsbehov. Samtidig er antall kandidater som søker seg til naturvitenskapelige fag fallende. Dette skjer på tross av at prognosene for industrien er gode, både nasjonalt og internasjonalt. Fokus på forskning innen petroleumsfagene er et virkemiddel som kan ha positiv effekt på rekrutteringssituasjonen til norsk oljeindustri. En satsning som Petromaks vil kunne skape optimisme i forskningsmiljøene og bidra til å sikre forskningsrettet utdannelse både av hovedfags- og doktorgradskandidater. Dette vil industrien trenge både på kort og lang sikt. Stadig flere norske studenter velger å studere i utlandet. For å opprettholde studenttallet er det derfor viktig at norske universiteter og høgskoler er i stand til å delta i den internasjonale konkurransen om studenter. Spesielt innen petroleumsutdanning har Norge en god mulighet til å tiltrekke seg utenlandske studenter. Internasjonalisering Selv om programmet hovedsakelig er rettet mot de nasjonale forskningsbehov, bør man se på forskningens verdi for det internasjonale marked. Det potensiale som ligger i internasjonalisering av norsk petroleumsrelatert forskning understrekes ved at norsk sokkel nå 8

9 regnes som teknologiledende ikke bare i europeisk sammenheng, men også i verdensmålestokk. Internasjonale prosjekter kan komme til å sette spesielle krav til kompetanse og teknologi som i dag ikke finnes i norske forskningsmiljøer. Det kan være behov for å styrke fag- og teknologiområder for å ivareta dette. Dermed vil programmet kunne bidra til å styrke og gi strategiske fortrinn til norske selskap og kompetansemiljøer på den internasjonale olje- og gassarenea. Det er av avgjørende betydning at norske forskningsmiljøer kan konkurrere i det internasjonale forskningsmarked. Vi har begrensede ressurser nasjonalt, og er derfor tjent med en stor grad av samordning for å være konkurransedyktig. Det betyr at de FoU-mekanismer man velger må være avklart blant aktørene og apparatet som er ansvarlig for virkemidlene. Dette er viktig for å kunne velge ut de sentrale forskningstemaene som Norge bør konsentrere innsatsen om i et ellers globalt teknologi- og forskningsmarked. Videre er det en forutsetning at det etableres gode relasjoner mellom norske og utenlandske forskningsinstitusjoner. Effektene av slike relasjoner vil øke dersom industripartnere koples til det internasjonale FoU-nettverket. Finansiering Økt offentlig finansiering av petroleumsrelatert FoU vil sannsynligvis være den beste investering samfunnet kan gjøre med referanse til Figur 1. Programmets finansielle grunnlag må utvides betydelig. Forskningsrådet foreslår en vekst på 250 MNOK i 2005 og en tilsvarende vekst er nødvendig i 2006, slik at den samlede petroleumsrelaterte FoU aktivitet når et årlig nivå på MNOK pr. år. Spesielle miljøutfordringer Utslipp til sjø og luft er sektorens største miljøutfordring. For å sikre en miljøvennlig ressursutnyttelse er fokus på forskning innen leting, produksjon og anvendelse av olje og gass viktig. Programmet har en målsetning om at alle prosjekter skal ha nøytral eller positiv ringvirkning for ytre miljø. Avgrensninger og behov for komplementære aktiviteter Petromaks må arbeide i samspill og eventuelt planlegge felles aktiviteter med tilgrensende programmer som: SIP/SUP - Strategiske instituttprogrammer (SIP) og strategiske universitetsprogrammer (SUP) er virkemidler i Forskningsrådet for å bidra til utvikling av kompetansen i institutter og universiteter. Disse virkemidlene er ikke tenkt innarbeidet i programmets portefølje. Petromaks har et 10 års perspektiv og må innrette sine virkemidler i relasjon til dette. Det er viktig å etablere prosedyrer i forhold til forvaltningen av SIP/SUP som fører til en koordinert innsats fra Forskningsrådet totalt sett. Demo program for demonstrasjon og kvalifisering av teknologi innenfor feltene reservoar, brønn og boring, prosessering, dypt vann og gassutnyttelse. Maroff Maritime og offshore operasjoner. RENERGI- Fremtidens rene energisystem, vil være avgrenset til bærekraftig energiproduksjon, -overføring og både stasjonær og mobil energibruk på land. PROOF - Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten. 9

10 Petropol - samfunnsfaglig petroleumsforskning. Petromaks vil samarbeide med Innovasjon Norge og Forskningsrådets virkemiddel for skatteincentivordning SkatteFUNN. I forbindelse med innovasjon vil engasjementer i forhold til Forskningsrådets FORNY-program også være viktig. Tidsplan og overordnede budsjettmessige prioriteringer Programmets varighet er inntil 10 år, fra I løpet av 2004 vil programmet bli utvidet til å omfatte de fleste petroleumsrettede FoU aktivitetene i Forskningsrådet. Etablering av helhetlig programplan og et programstyre vil måtte skje 1. halvår Dette vil bli gjort i samspill med Olje og Gassprogrammet som representere den største enkeltaktivitet som skal innarbeides i Petromaks. Programmets budsjett for 2004 er 27 MNOK. I tillegg skal programmet overta ansvaret for programforpliktelsene i Petroforsk, som ble avsluttet , med tilhørende bevilgninger. I Forskningsrådets forslag til budsjett for 2005 inngår en stor vekst på 250 MNOK til Petromaks. I tillegg planlegges OG programmet å inngå i Petromaks fra 2005 med et budsjett på om lag 50 MNOK. Fordelingen i prosjektporteføljen mellom forskerprosjekter, KMB og BIP bør være slik at i gjennomsnitt 40-50% av statens bevilgning inngår i forskerprosjekter og KMB, mens 50-60% inngår i BIP. Kompetanseoppbygging dekkes også av strategiske institutt og universitetetsprogram som administreres av Innovasjon og Vitenskap, samt i SFF Centre for Integrated Petroleum Research (CIPR) ved universitetet i Bergen, er ett av disse sentrene. Fordelingen mellom forskerprosjekter, KMB og BIP må løpende vurderes mot myndighetenes politikk og endringer i virkemidler, for eksempel ved en vesentlig dreining i virkemiddelbruk fra direkte til indirekte virkemidler for bedriftene gjennom skatteincentiver (SkatteFUNN). For 2004 allokeres ca % av frie midler for oppstart av nye prosjekter til leting og ca % til økt utvinning. Fra instituttsektoren vil KMB prosjektsøknader bli prioritert foran forskerprosjekter. Relevante lenker

Petroleumsrettet industri,

Petroleumsrettet industri, Petroleumsrettet industri, 11 internasjonalisering, sysselsetting og teknologiutvikling Industriutvikling og internasjonalisering Sysselsetting i Petroleumsvirksomheten Teknologiutviklingens betydning

Detaljer

UTKAST 13.5.2005. Programplan PETROMAKS

UTKAST 13.5.2005. Programplan PETROMAKS UTKAST 13.5.2005 Programplan PETROMAKS Innhold: 1. Sammendrag 2. Bakgrunn - Perspektiver for forskningen 3. Visjon og målsetting for programmet 4. Målgrupper 5. Prioritering av forskningsoppgaver/tematiske

Detaljer

Olje og gass programmet OG

Olje og gass programmet OG Olje og gass programmet OG Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim AVSLUTNING Forskningsrådets oppgaver Forskningspolitisk rådgiver for regjeringen, departementene og andre institusjoner og miljøer

Detaljer

DEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen. Anders J. Steensen

DEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen. Anders J. Steensen DEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet Tall og fakta Forskningsrådets virkemidler Åpne (tematisk

Detaljer

PETROMAKS materialseminar Hotell Olavsgaard april 2006

PETROMAKS materialseminar Hotell Olavsgaard april 2006 PETROMAKS materialseminar Hotell Olavsgaard 26. 27. april 2006 Erik Skaug Norges forskningsråd Dag 1: Tirsdag 26. april 12.00 13.00 Lunsj 13.00 13.20 Velkommen ved Erik Skaug, Norges forskningsråd 13.20

Detaljer

Støtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000

Støtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000 Støtteordninger for petroleumssektoren Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000 PETROLEUMSFORSKNINGEN Andre finansierende departement: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

26.10.2005. Programplan PETROMAKS

26.10.2005. Programplan PETROMAKS 26.10.2005 Programplan PETROMAKS Innhold: 1. Sammendrag 2. Bakgrunn - Perspektiver for forskningen 3. Visjon og målsetting for programmet 4. Målgrupper 5. Prioritering av forskningsoppgaver/tematiske satsingsområder

Detaljer

Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen. Anders J. Steensen

Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen. Anders J. Steensen Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen Anders J. Steensen Næringslivet endres Fra forsking til forretning Grunnforskning Industriell forskning Eksperimentell utvikling Realisering,

Detaljer

Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen. Anders J. Steensen

Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen. Anders J. Steensen Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen Anders J. Steensen Næringslivet endres Fra forsking til forretning Grunnforskning Industriell forskning Eksperimentell utvikling Realisering,

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

PETROMAKS 2. DEMO2000 Søkerseminar 20. juni 2016

PETROMAKS 2. DEMO2000 Søkerseminar 20. juni 2016 PETROMAKS 2 DEMO2000 Søkerseminar 20. juni 2016 Mål for PETROMAKS 2 Ved kunnskaps- og næringsutvikling skal programmet bidra til økt verdiskaping for samfunnet ved at norske petroleumsressurser utvikles

Detaljer

PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning. Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret

PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning. Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret Programstyre for PETROMAKS 2 Per Gerhard Grini, Karin Andreassen, Anne Dalager

Detaljer

Figur 1: Opptrapping , fordelt på finansieringskilder, mrd kroner (løpende)

Figur 1: Opptrapping , fordelt på finansieringskilder, mrd kroner (løpende) +YDVNDOWLOIRUnQnJMHQQRPVQLWWOLJ2(&'QLYnIRU QRUVNIRUVNQLQJ" Det er mulig å nå OECD-målet innen 25. På næringslivssiden er Skattefunn viktig for å få dette til. I tillegg krever dette en økning på 5 mill

Detaljer

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

Relevante virkemidler i Forskningsrådet Narvik 25. april 2017 Relevante virkemidler i Forskningsrådet Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv Institutter UoH

Detaljer

Retningslinjer for store programmer

Retningslinjer for store programmer Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig

Detaljer

HMS i Petroleumsnæringen. Norges Forskningsråd

HMS i Petroleumsnæringen. Norges Forskningsråd HMS i Petroleumsnæringen en egen satsing I Olje og gass programmet Norges Forskningsråd Norges forskningsråd Administrerende direktør Christian Hambro Stab: Internasjonal direktør Kari Kveseth, Assisterende

Detaljer

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø Forskningens rolle i MAREANO: Forskningsrådets medvirkning og muligheter for finansiering Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø 3. oktober 2006 Mareano Forskningsrådet Norge trenger

Detaljer

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss «Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss Spesialrådgiver Petroleum, Forskningsrådet Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet

Detaljer

PETROMAKS programplan (2009) Stort program for maksimal utnyttelse av Norges petroleumsressurser

PETROMAKS programplan (2009) Stort program for maksimal utnyttelse av Norges petroleumsressurser PETROMAKS programplan (2009) Stort program for maksimal utnyttelse av Norges petroleumsressurser Innhold: 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn - Perspektiver for forskningen... 4 3. Visjon og målsetting for

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

- Energiforskning - Forskningsprogrammer

- Energiforskning - Forskningsprogrammer 8 Forskning og utvikling - Energiforskning - Forskningsprogrammer 8.1 Energiforskning Forskning og utvikling innenfor energi- og vassdragsvirksomheten har som mål å styrke langsiktig verdiskaping, sikre

Detaljer

OG21 s future. TTA1 seminar AC Gjerdseth

OG21 s future. TTA1 seminar AC Gjerdseth OG21 s future TTA1 seminar 22.04.08 AC Gjerdseth OG21 Handlingsplan TTA1 seminar 22.04.08 ACGjerdseth Hovedmål for OG21 Den nasjonale teknologistrategien fokuserer på to hovedmål: 1) Økt produksjon fra

Detaljer

Mange mener strategi er viktig - hvorfor er nå det så riktig? Fordi ingen vind kan hjelpe den, som ikke vet hvor han skal seile hen.

Mange mener strategi er viktig - hvorfor er nå det så riktig? Fordi ingen vind kan hjelpe den, som ikke vet hvor han skal seile hen. 3URJUDPSODQ MXQL,QQRYDVMRQVSURJUDPPHW2OMHRJJDVV2* Mange mener strategi er viktig - hvorfor er nå det så riktig? Fordi ingen vind kan hjelpe den, som ikke vet hvor han skal seile hen. Programstyret håper

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Forskningsrådets tilbud til næringslivet. Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland

Forskningsrådets tilbud til næringslivet. Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland Forskningsrådets tilbud til næringslivet Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland Programtyper: 1. Grunnforskningsprogrammer 2. Handlingsrettede programmer 3. Brukerstyrte innovasjonsprogrammer

Detaljer

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

OLJE OG GASS I DET 21. ÅRHUNDRET. STRATEGIDOKUMENT Sammendrag

OLJE OG GASS I DET 21. ÅRHUNDRET. STRATEGIDOKUMENT Sammendrag 1 OLJE OG GASS I DET 21. ÅRHUNDRET STRATEGIDOKUMENT Sammendrag 2 SAMMENDRAG Vega-feltet. Illustrasjon: Statoil Petroleumssektoren er Norges viktigste næring i form av inntekter til staten, eksport av olje

Detaljer

Ny programplan nye muligheter. Per Gerhard Grini Styreleder PETROMAKS 2

Ny programplan nye muligheter. Per Gerhard Grini Styreleder PETROMAKS 2 Ny programplan nye muligheter Per Gerhard Grini Styreleder PETROMAKS 2 Agenda Programstyret Kunnskapsgrunnlaget Programplanen Hensikt Prioriteringer Tilbakemeldinger ønskes! Programstyret for PETROMAKS

Detaljer

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet er involvert på mange områder 900 millioner til Innovasjonsprosjekter i næringslivet utlyses i 2015 Søknadsfrist

Detaljer

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess

Detaljer

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Trond Knudsen Divisjon for Innovasjon Oslo, 9. mars 2004 Puls-programmet 1 Dagsorden Det nye Forskningsrådet Utfordringer for FoU for innovasjon

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU

Relevante virkemidler for FoU Næringsseminar Trofors, Torsdag 10. november 2011 Relevante virkemidler for FoU Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Har vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft

Har vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft Har vi en bred og samlende strategi for fornybarforskningen i Norge? Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft 1 Agenda: Om Energi21 Operasjonell fase Bred og samlende strategi? 2 Hva er energi21

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Visjonen skal gjennomføres ved hjelp av langsiktig, grunnleggende kompetanseutvikling, forskning og innovasjon i nært samarbeid med industrien.

Visjonen skal gjennomføres ved hjelp av langsiktig, grunnleggende kompetanseutvikling, forskning og innovasjon i nært samarbeid med industrien. Teknologifestivalen 2008 Nye teknologiske trender i leting og utvinning. Kan miljøutfordringene løses? Ingve R Theodorsen, Styreleder i Petromaks PETROMAKS Visjon: Gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Saksbehandler seminar Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova og

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag FoU i Sør-Trøndelag Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag 19.04.2012 Knut Sunde i Norsk Industri mener langt flere bedrifter burde fått støtte til viktige omstillingsprosjekter.

Detaljer

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Portefølje marine arter i HAVBRUK 50 000 000 40 000 000 30 000 000 Torsk,

Detaljer

Programplan. Grunnleggende petroleumsforskning (PetroForsk)

Programplan. Grunnleggende petroleumsforskning (PetroForsk) Program: PetroForsk Dato: 7. januar 1999 Ansvarlig: Programkoord. Hege Urkedal Status Vedtatt Område: Naturvitenskap og teknologi Programplan Grunnleggende petroleumsforskning (PetroForsk) 1 Bakgrunn og

Detaljer

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Relevante virkemidler for FoU Narvik 27.4.2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Hovedpoenger i min presentasjon 1. Nordland i et næringsrettet FoU perspektiv 2. Relevante virkemidler for finansiering

Detaljer

Kartskisse av Elektrisitetsverket i Hyllandsfossen med. Forskning og utvikling

Kartskisse av Elektrisitetsverket i Hyllandsfossen med. Forskning og utvikling Foto: NVE Kartskisse av Elektrisitetsverket i Hyllandsfossen med lengdeprofil, 1914. 8 Forskning og utvikling 8.1 Energiforskning Forskning og utvikling innenfor energi- og vassdragsvirksomheten har som

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

ENERGIX Utlysningene Kommunikasjonsrådgiver Kristoffer R. Haug

ENERGIX Utlysningene Kommunikasjonsrådgiver Kristoffer R. Haug ENERGIX Utlysningene 2014 Kommunikasjonsrådgiver Kristoffer R. Haug Støtter forskning fra universitet til industri Forskerprosjekter Kompetanseprosjekter Innovasjonsprosjekter Søknadsmuligheter ENERGIX

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

Årsrapport 2013 PETROSENTER Forskningssentre for petroleum ( )

Årsrapport 2013 PETROSENTER Forskningssentre for petroleum ( ) Årsrapport 2013 PETROSENTER Forskningssentre for petroleum (2013-2021) Året 2013 Betydning av forskningssentre Initiering av PETROSENTER i 2013 innebærer en nasjonal satsing på økt oljeutvinning og petroleumsforskning

Detaljer

PETROMAKS. Fagrådgiver Tarjei Nødtvedt Malme, 17. april 2008

PETROMAKS. Fagrådgiver Tarjei Nødtvedt Malme, 17. april 2008 PETROMAKS Fagrådgiver Tarjei Nødtvedt Malme, 17. april 2008 Petroleumsforskningen i Norge i 2007 Dep/OED AID/NHD Forskningsrådet OG21 JIP Skatte Demo 2000 FUNN 50 MNOK PETROMAKS 300 MNOK SFI SFF Inst.

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på Maritim Innovasjon 2009 13. mars 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Innhold Målgrupper Nasjonal maritim strategi Aktiviteter og

Detaljer

Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem?

Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem? Innovasjon i havbruk teknologi for marin biomasseproduksjon TEKMAR 2004, Trondheim 17. 18. november Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem? Avdelingsdirektør

Detaljer

ENERGIX Utlysningene Programkoordinator Ane T. Brunvoll

ENERGIX Utlysningene Programkoordinator Ane T. Brunvoll ENERGIX Utlysningene 2014 Programkoordinator Ane T. Brunvoll Store utlysninger ENERGIX 2014 Forskerprosjekter: Kompetanseprosjekter: Innovasjonsprosjekter: Nye konsepter for næringslivet: 80-100 MNOK 160-220

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Landbruket i Nordland - relevante virkemidler for FoU

Landbruket i Nordland - relevante virkemidler for FoU Bodø 2. februar 2017 Landbruket i Nordland - relevante virkemidler for FoU Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv Institutter

Detaljer

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill Eline Skard, ENERGIX-programmet Plan for parallellsesjonen 1440-1455: Introduksjon av ENERGIX og programplanen v/eline Skard 1455-1530: Innspill fra Johan

Detaljer

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8. Energi21 2011 - Nasjonale prioriteringer for energiforskningen Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8. september, 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt

Detaljer

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Blå leverandørindustri framtidens virkemidler for koordinert FoU innen marin-, maritim- og offshore næringene - oppdrag fra NHD, FKD, OED akvarena årsmøte, Hell, 14. mars 2014 Christina Abildgaard Dr.

Detaljer

Velkommen til Forskningsrådets næringslivsdag i Agder i samarbeid med Regionale forskningsfond Agder. Siren M. Neset Forskningsrådet

Velkommen til Forskningsrådets næringslivsdag i Agder i samarbeid med Regionale forskningsfond Agder. Siren M. Neset Forskningsrådet Velkommen til Forskningsrådets næringslivsdag i Agder i samarbeid med Regionale forskningsfond Agder Siren M. Neset Forskningsrådet Forskning og innovasjon Forskning: Fremskaffe ny kunnskap av original

Detaljer

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang

Detaljer

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Div.dir. Anne Kjersti Fahlvik store satsinger Biomedisinske sensorer; Biomedisinsk diagnostikk Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Strategisk relevant

Detaljer

IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd

IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd (Programmer og virkemidler VERDIKT/BIA) (Workshop JoinGame, 28 april 2008) Jan Rasmus Sulebak, Spesilarådgiver Relevante IKT programmer ved NFR Om Norges Forskningsråd

Detaljer

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har

Detaljer

Fremtidens olje- og gassnæring i et samfunnsperspektiv

Fremtidens olje- og gassnæring i et samfunnsperspektiv Fremtidens olje- og gassnæring i et samfunnsperspektiv Statssekretær Oluf Ulseth (H) Desemberkonferansen 2004 Kristiansund 02.12.04 Et av verdens mest nyskapende land.. Norge skal være et av verdens mest

Detaljer

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling!

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! Andreas Sandvik Direktør OG21 www.og21.org OG21 - Olje og Gass i det 21. århundre - Norges teknologistrategi

Detaljer

Forskningsrådet og EU -

Forskningsrådet og EU - Forskningsrådet og EU - Muligheter for finansiering Olaug Råd, Programkoordinator VERDIKT Forskning lønner seg! Evaluering av 609 innovasjonsprosjekter: Forskningsrådet 1,6 mrd Bedrifter 3,7 mrd N=609

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Programplan Program Piloterings- og demonstrasjonsprogram DEMO 2000

Programplan Program Piloterings- og demonstrasjonsprogram DEMO 2000 Programplan 2013 2018 Program Piloterings- og demonstrasjonsprogram DEMO 2000 Om programmet Piloterings- og demonstrasjonsprogram DEMO 2000 DEMO 2000 er et teknologiprogram i Norges forskningsråd. Bevilgninger

Detaljer

Forskningsrådets tilbud til næringslivet Den Lille Pengekvelden Tvedestrand. Siren M. Neset, Forskningsrådet

Forskningsrådets tilbud til næringslivet Den Lille Pengekvelden Tvedestrand. Siren M. Neset, Forskningsrådet Forskningsrådets tilbud til næringslivet Den Lille Pengekvelden 2017 - Tvedestrand Siren M. Neset, Forskningsrådet Virkemiddelaktørene for næringslivet - ulike roller, ansvar og kompetanse Innovasjon Norge:

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Verdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011

Verdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011 Verdiskaping knyttet til nye teknologier Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt nivå 3 Punkt nivå 4 Innhold Strategiprosess

Detaljer

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn

Detaljer

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Bakgrunn I november 2007 sluttførte innsatsgruppen for Energibruk sitt strategidokument med forslag til nye forskningsstrategier og

Detaljer

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting 13 Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Funnresultater Fremtidig leting Siktemålet med letevirksomheten er å påvise nye, lønnsomme petroleumsressurser, samt bidra til et stabilt og jevnt aktivitetsnivå.

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Funnresultater Fremtidig leting 5 Avgrensning antall brønner 3 Undersøkelse 197 1975 19 195 199 1995 Figur.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklassifisering.

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon for Logistikkforeningen Frokostseminar 17. februar 2009 Frøydis Gaarder MAROFF Innhold Målgrupper Historikk i programmet Nasjonal maritim

Detaljer

Industri, sysselsetting og teknologiutvikling

Industri, sysselsetting og teknologiutvikling 6 Industri, sysselsetting og teknologiutvikling Industri knyttet til petroleumsvirksomheten Sysselsetting i petroleumsvirksomheten Teknologiutviklingens betydning for verdiskaping og konkurransekraft i

Detaljer

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013 Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI Storsamling i Olje og gassnettverk Helgeland 5. nov. 2013 MER Forskning og Utvikling Innbyggertall Nordland/Norge 240.000 /5.000.000 4,7% Verdiskaping Nordland/Norge

Detaljer

Brukerstyrt Innovasjonsarena

Brukerstyrt Innovasjonsarena Brukerstyrt Innovasjonsarena Bred arena: En mulighet for læring mellom bransjer og fag. Øystein Strandli Oslo 22.11.2005 Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA): Erstatter 5 av dagens tematiske og bransjeorienterte

Detaljer

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hovedintensjon bak de offentlige midlene rettet mot næringsliv (herav entreprenører/gründere/etablerte

Detaljer

Utkast til temaområder i Samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning (SAMPET)

Utkast til temaområder i Samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning (SAMPET) Utkast til temaområder i Samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning (SAMPET) Kort beskrivelse av forskningsprogrammet Samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning (SAMPET) Bakgrunn Den samfunnsvitenskapelige

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 UMB 27.September 2011 Dagens tema Hva er Energi21 Rolle, funksjon,

Detaljer

Produksjonsutviklingen

Produksjonsutviklingen Et sammendrag av KonKraft-rapport 2 Produksjonsutviklingen på norsk sokkel 3 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Produksjon ( millioner fat o.e./d) Historisk Prognose 0,0 1970 2008 2040 Historisk

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Store programmer som virkemiddel

Store programmer som virkemiddel HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Liv Holmefjord Programstyreleder, Havbruksprogrammet Store programmer som virkemiddel Realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer Langsiktige 10 år Målgrupper:

Detaljer

DEMO 2000 sikrer kvalitet

DEMO 2000 sikrer kvalitet DEMO 2000 sikrer kvalitet Program Piloterings- og demonstrasjonsprogram DEMO 2000 DEL XX / PROGRAMNAVN AKRONYM Om programmet Piloterings- og demonstrasjonsprogram DEMO 2000 DEMO 2000 er et teknologiprogram

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger Aud Skrudland Programstyreleder Kunnskapsgrunnlag og signaler HAV21: «Stø kurs mot nye muligheter» Videreføre vinnerresept Møte nye utfordringer

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Ingenting må gå til spille forskning,utdanning og kompetanse Lene Mostue, direktør Energi21 EnergiRikekonferansen

Detaljer

Hovedmål og delmål. Hovedmål: utvikle høgskolens rolle som aktør i forskningsbasert regional næringsutvikling

Hovedmål og delmål. Hovedmål: utvikle høgskolens rolle som aktør i forskningsbasert regional næringsutvikling Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs Interimstyre: Alf Holmelid, HiA Johan Pensgård, VA-f.kom. John Mjåvatn, AA-f.kom Per Kyrkjeeide, Innovasjon Norge Kristen Strat, Sydspissen og Agder IKT-senter Per Kristian

Detaljer

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger INVITASJON Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger Bakgrunn Forskningsrådet starter nå en prosess som skal lede fram til retning og satsingsområder

Detaljer

Fremtidens energisystem

Fremtidens energisystem Fremtidens energisystem Forretningsmuligheter og forskningsutfordringer Norsk Klimastiftelse Anne Jorun Aas Anne Jorun Aas, Daglig leder SIGLA as Arbeidserfaring COO Scatec AS SVP Strategy and Organization

Detaljer