Programplan PETROMAKS

Transkript

1 Programplan PETROMAKS

2 Innhold: 1. Sammendrag 2. Bakgrunn - Perspektiver for forskningen 3. Visjon og målsetting for programmet 4. Målgrupper 5. Prioritering av forskningsoppgaver/tematiske satsingsområder 6. Støtteformer og spesielle tiltak 7. Tidsperspektiv og overordnede budsjettmessige prioriteringer 8. Evaluering og oppfølging av programmet 9. Kommunikasjon 10. Organisering 11. Relevante lenker Vedlegg 1. Finne mer olje og gass 2. Øke utvinning fra eksisterende felt 3. Effektivisere transport av brønnstrøm over store avstander 4. Effektivisere transport av gass til marked 5. Forbedre grunnlaget for HMS-utvikling og ytre miljø 6. Redusere kostnadsnivået på norsk sokkel 7. Styrke petroleumsrelatert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt 8. Spesielle tiltak 9. Avgrensninger og komplementære virkemidler 2

3 1. Sammendrag Visjon: Gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft bidra til økt verdiskaping for samfunnet ved at petroleumsressursene utnyttes optim Visjonen skal gjennomføres ved hjelp av langsiktig, grunnleggende kompetanseutvikling, forskning og innovasjon, i nært samarbeid med industrien. Målsetting Finne mer olje og gass Øke utvinning fra eksisterende felt Effektivisere transport av brønnstrøm over store avstander Effektivisere transport av gass til marked Forbedre grunnlaget for HMS-utvikling og ytre miljø Redusere kostnadsnivået på norsk sokkel Styrke petroleumsrelatert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten er i år ventet å bli på mellom 200 og 300 milliarder kroner. Petroleumssektoren bidrar med over 20 prosent av Norges BNP og 40 prosent av norsk eksport. Til tross for petroleumsektorens betydning for norsk økonomi er det offentlige bidraget til petroleumsforskning beskjedent med kun 250 millioner kroner i året. I forhold til betydningen for landet burde det offentliges bidrag til FoU vært betydelig høyere. Prosessrelatert næringsliv bruker prosent av omsetningen på forskning, hadde den samme satsen vært benyttet på statens inntekter og skatter fra petroleumsnæringen burde det årlige bidraget vært over 600 MNOK. Denne satsningen på forskningen kan gi en eventyrlig gevinst. I dag ligger typisk % av oljen igjen i reservoarene, og potensialet for bedre ressursutnyttelse er betydelige. En økning i utvinningsgraden på norsk sokkel fra 46 til 50 % innebærer økt produksjonsverdi på 120 til 1000 mrd NOK ved dagens oljepris på 60 US dollar pr. fat og avhengig av reservenes størrelse (dvs hvor mye som kan omgjøres fra ressurser til utvinnbare reserver). Men det haster å satse på økt utvinning som er et av PETROMAKS kjerneområder. Snart er det for sent å tilrettelegge for økt utvinning for mange av oljefeltene, og den norske stat risikerer å gå glipp av milliardinntekter ved at feltene stenges med store mengder olje gjenværende i reservoarene. Den offentlig finansierte petroleumsforskningen vil fra 2005 hovedsakelig være organisert i PETROMAKS. Programmet omfatter både langsiktig grunnforskning innen de områder programmet dekker, kompetanseutvikling og anvendt forskning og teknologiutvikling. PETROMAKS skal i tillegg bidra til å oppfylle den nasjonale teknologistrategien til petroleumsnæringen Olje og gass i det 21. århundre (OG21) og søker å inkludere forskningsutfordringene som OG21 peker på ( for de tema som har relevans til PETROMAKS. Utslipp til sjø og luft er sektorens største miljøutfordring og petroleumsaktiviteter i kaldt klima og i sårbare områder representerer i så måte en spesiell utfordring. I årene fremover vil petroleumsvirksomheten i arktiske områder få stor betydning. Problemstillinger knyttet til miljøvennlig leting og utvinning i Norskehavet, og i Barentshavet sammen med Russland vil prege fokus på deler av PETROMAKS. 3

4 Programmet henvender seg til norske bedrifter og forsknings- og kompetanseinstitusjoner som kan bidra til videreutvikling av petroleumsnæringen. Prosjekter som bidrar til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging, innovasjon og entreprenørskap, forskningsbaserte nyetableringer, produktivitet, kostnadsreduksjoner og eksport er sentrale. I de tilfelle der faglige problemstillinger blir flaskehals for teknologiske løsninger vil programmet engasjere seg i dette, f.eks matematikk, materialteknologi, geofysikk, IKT etc. Det vil bli benyttet nasjonale og internasjonale sakkyndige eksperter og referees - i den faglige vurderingen av prosjektsøknadene. Søknadene må derfor skrives på engelsk. Evaluering av PETROMAKS vil foregå på to måter; en driftsmessig resultatrapportering som er rettet mot gjennomføringen av programmet, og i tillegg mer formelle evalueringer som skal kartlegge effekter. Denne programplanen vil være et viktig grunnlag for evaluering. Programmet ledes av et bredt forankret programstyre på 11 personer. Programmets varighet er satt til inntil 10 år, fra Programplanen har i utgangspunktet dette for øye, men Programstyret ønsker en årlig gjennomgang av programplanen og vil se dette i sammenheng med utarbeidelse av de årlige handlingsplanene for programmet.. Programplanens vedlegg gjenspeiler tiltak som også kan ha kortere perspektiv - handlingsplaner. Vedleggene vil også bli gjennomgått og eventuelt justert av programstyret årlig. 4

5 2. Bakgrunn - Perspektiver for forskningen Den offentlig finansierte petroleumsforskningen vil fra 2005 hovedsakelig være organisert i PETROMAKS. Programmet omfatter både strategisk grunnleggende forskning og kompetanseutvikling og anvendt forskning og teknologiutvikling. PETROMAKS skal bidra til å oppfylle den nasjonale teknologistrategien til petroleumsnæringen Olje og gass i det 21. århundre (OG21) Potensialet for økt verdiskaping i norsk petroleumsvirksomhet er vurdert å være større enn 2000 mrd. kroner. Investering i petroleumsforskning er samfunnsøkonomisk meget lønnsomt og vil bidra til å realisere dette (ref. Figur 2.1 nedenfor.) Et sterkt engasjement er nødvendig fra alle aktører: oljeselskap, leverandører av varer og tjenester, myndigheter og Regjering/Storting. Motivasjonen for PETROMAKS er bl.a. at olje og gassvirksomhet på norsk sokkel står ovenfor store utfordringer som kan karakteriseres ved: Den årlige oljeproduksjonen er større enn ressurstilveksten. Ressurstilveksten er ikke lenger karakterisert ved store oljefunn, men derimot av økt utvinning fra felt i produksjon, gassfunn og marginale oljefunn. Modne felt. Håndtering av gass langt fra infrastruktur og fra felt med assosiert gass. Utslipp til sjø og luft er sektorens største miljøutfordring og petroleumsaktiviteter i kaldt klima og i sårbare områder representerer i så måte en spesiell utfordring. Figur 2.1 : Produksjonsprognose Skjerpet internasjonal konkurranse mellom forskningsmiljøer vil på sikt påvirke norsk forskning. Dette vil kreve at Norge er selektiv med hensyn til valg av gode miljøer. Internasjonal konkurransekraft må være en viktig del av vurderingsgrunnlaget i denne forbindelse. 5

6 Petroleumsvirksomheten kan i kraft av sin omfattende bruk av teknologi også være drivkraft i utvikling av andre teknologibaserte næringer på samme måte som forsvars- og romfartsindustri er i andre land. Som kunde er næringen den største bruker av IKT i landet. Petroleumsrelatert matematikk og modellering krever tungregningsfasiliteter og bygger kompetanse andre kan benytte. Innen olje og gass næringen er materialvalg og materialutvikling preget av mange krevende omgivelser bl.a. mht. styrke, korrosjon, lave temperaturer, høye trykk, anvendelse i mange ulike og korrosive miljøer som i tillegg skal sammenføyes eller formes. Dette stiller store krav til videreutvikling av eksisterende materialer og anvendelse og utvikling av helt nye materialer. Dette er tre av mange eksempler. 3. Visjon og målsetting for programmet Visjon: Gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft bidra til økt verdiskapning for samfunnet ved at petroleumsressursene utnyttes optimalt. Visjonen skal gjennomføres ved hjelp av langsiktig, grunnleggende kompetanseutvikling, forskning og innovasjon i nært samarbeid med industrien. Målsettinger - Finne mer olje og gass - Øke utvinning fra eksisterende felt - Effektivisere transport av brønnstrøm over store avstander - Effektivisere transport av gass til marked - Forbedre grunnlaget for HMS-utvikling og ytre miljø - Redusere kostnadsnivået på norsk sokkel - Styrke petroleumsrelatert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt Resultatrapportering For å kunne følge opp og dokumentere programmets virksomhet og effekter; er det nødvendig å benytte både tall, beskrivelser og evalueringer. Resultatene vil bli rapportert periodisk gjennom tre typer indikatorer som dekker ulike aspekter ved virksomheten: - Forholdet mellom virksomhet og mål 6

7 - Fremdrift og utvikling i prosjektporteføljen - Konkrete prosjektresultater Underlaget for resultatrapporteringen blir utviklet som et vedlegg til Programplanen basert på en statusgjennomgang og indikatorutvikling der dette viser seg nødvendig.. 4. Målgrupper Programmet henvender seg til norske bedrifter og forsknings- og kompetanseinstitusjoner som kan bidra til videreutvikling av petroleumsnæringen. Programmet ønsker gjennom etablering av prosjekter å skape en portefølje som stimulerer til langsiktig kunnskap og kompetanseoppbygging i Norge. Porteføljen skal også innrettes mot næringsutvikling med fokus på innovasjon, entreprenørskap, forskningsbaserte nyetableringer produktivitet, kostnadsreduksjoner og eksport. Prosjekter organisert som konsortier skal stimuleres, for eksempel prosjektorganisasjoner med samarbeid mellom mindre bedrifter, kunnskapsmiljøer og store bedrifter. Et spesielt tiltak i denne forbindelse er økonomisk støtte til forprosjekter. Der det er relevant må aktivitetene ses i sammenheng med internasjonale forskningsaktiviteter som EUs rammeprogram, nasjonale programmer i Europa, og verden for øvrig. I tillegg har myndighetene, bl.a. OED og NHD behov for kunnskap som underlag for politiske beslutninger og er derved også del av programmets målgruppe. 5. Prioritering av forskningsoppgaver/tematiske satsingsområder OG 21 strategiens tema er viktig for PETROMAKS. OG 21 favner imidlertid meget vidt, og PETROMAKS forskningstema må derfor avgrenses mot tilgrensende program som MAROFF 1, RENERGI 2, PROOF 3, PETROPOL 4 og CLIMIT 5 som også har tema innen OG MAROFF Program for maritim virksomhet og offshore operasjoner 2 Renergi Ren energi 3 PROOF Langtidsvirkninger av utslipp til sjø 4 PETROPOL - samfunnsfaglig petroleumsforskning 5 CLIMIT - Program for miljøvennlig gasskraft teknologi 7

8 Ut ifra dette vil PETROMAKS prioritere følgende tema: Tabell 5.1 Tema og mål TEMA MÅL Finne mer olje og gass Øke utvinning fra eksisterende felt Effektivisere transport av brønnstrøm over store avstander Effektivisere transport av gass til marked Forbedre grunnlaget for HMS-utvikling og ytre miljø Red. kost nivået på norsk sokkel Styrke petroleumsrelatert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt Leting x x x x x Økt utvinning x x x x x E-drift/integrerte operasjoner x x x x x x x Transport av brønnstrøm over store avstander x x x x Effektiv boring og drenering. x x x x x Prosessteknologi for olje- og gassproduksjon x x x x x x Gasstransport x x x x Helse, miljø og sikkerhet x x x x E-drift / integrerte operasjoner er et tverrgående aspekt som binder sammen mange av deltemaene. Integrerte operasjoner er viktig for fremtidige driftsformer på sokkelen som bl.a. innebærer større innslag av fjernstyring og mer bruk av sanntidsdata. I forhold til ytre miljø vil PETROMAKS spesielt fokusere på utfordringer knyttet til miljøvennlige løsninger for aktiviteter i sårbare områder. Dette gjelder alle programmets tema og mål. Programmet skal, i samarbeid med relevante FoU-satsinger, bidra til utvikling av nødvendig kunnskap og teknologiske løsninger som reduserer miljørisiko og sikrer forsvarlig leting, produksjon og transport i sårbare områder. Innenfor programmet vil det bli gitt prioritet til langsiktige aktiviteter som relateres til konsekvenser av leting, produksjon og transport og aktiviteter som kan gi grunnlag for ny næringsvirksomhet. De spesifikke valg av tema i forbindelse med de enkelte utlysninger, må bygge på porteføljebetraktninger og andre analyser og innspill. Imidlertid må det tematiske innholdet også til en hver tid være tilpasset det budsjettnivå programmet oppnår. Prioriteringen innen hvert tema skal ta utgangspunkt i teknologigap, og ta hensyn til behov for utdanning og kompetanse og potensiale for nye forretningsmuligheter, både nasjonalt og internasjonalt. Forskningen i PETROMAKS er tema-, markeds-og teknologi innrettet. Det er imidlertid utnyttelse av kunnskap fra faglige forskning, bl.a. matematikk, materialteknologi, geofysikk, geologi etc. som legger grunnlag for den teknologiske utviklingen. PETROMAKS vil fokusere på fagorientert forskning der dette er nødvendig for å nå programmets mål. Fagevalueringer og tilhørende fagplaner relevant for PETROMAKS vil være viktige elementer i et slikt arbeid. Både utnyttelse av og utvikling av forskning i kunnskapsfronten er avgjørende for at de tematiske utfordringene skal finne løsninger. PETROMAKS har for 8

9 eksempel selv en betydelig grunnforskningsportefølje, særlig med hensyn på geofaglige problemstillinger innenfor leting og økt utvinning. Politisk ambisjon om ytterligere å øke utvinningsgraden i norsk petroleumssektor vil kreve en betydelig innsats innen petroleumsrelatert matematikk. 6. Prosjekttyper og spesielle tiltak PETROMAKS vil utnytte et bredt spekter av prosjekttyper, støtteordninger og strategiske tiltak for å realisere målsettingene i programmet. Visjonen skal realiseres ved hjelp av kompetanseutvikling, forskning og innovasjoner i samarbeid mellom universiteter, institutter og bedrifter. I tillegg til de etablerte prosjekttypene vil programmet også utforme spesielle tiltak. 6.1 Prosjekttyper Forskerprosjekter (FP): Dette er prosjekter som normalt søkes av forskere i akademiske institusjoner, hovedsakelig UoH. Inntil 100% finansiering fra PETROMAKS med krav til utdanning i prosjektet. Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB Kompetanseprosjekt ): Dette er prosjekter som søkes av forskningsmiljøer men forutsetter minst 20 % kontant bidrag fra næringslivet. Fra instituttsektoren vil KMB prosjektsøknader bli prioritert foran forskerprosjekter. Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP Innovasjonsprosjekt ): Dette er prosjekter som søkes av bedrifter som har med seg samarbeidspartnere (konsortier). De kan få opp til 50 % finansiering. Unntaksvis kan det gis støtte til enkeltbedrifter. Forprosjekter kan finansieres med inntil 50% av kostnadene, begrenset oppad til kr ,- til å legge til rette for et prosjekt, avklare samarbeidspartnere m.v. Forprosjektet skal legge grunnlaget for et næringsdrevet hovedprosjekt. Idéutvikling som skal avklare og videreutvikle en idé fra enkeltpersoner utenom etablerte FoU-miljøer. Disse kan finansieres med mer enn 50% men med en øvre begrensning på ,-. I tillegg har Forskningsrådet prosjektetableringsstøtte for internasjonale prosjekter (EU, EUREKA). Dette er støtte som blir besluttet utenom programmene. De kvantitative målene for virkemiddelbruken er: 9

10 Tabell 6.1 Virkemiddelbruken Kategori Økonomisk andel av prosjekt Portefølje Kommentar Kompetanseoppbygging (KMB/FP) Produkter/prosesser/ Tjenester (BIP) 40-50% 80 % av KMB/og alle forskerprosjektene skal ha doktorgrad eller postdoc. utdanning Prosjektene skal ha internasjonalt samarbeid der dette er relevant 50-60% Alle prosjekter skal ha nøytral eller positiv effekt på ytre miljø. Prosjektene skal ha internasjonalt samarbeid der dette er relevant Spesielle tiltak < 10% Jfr. 6.2, samt vedlegg 8. Nye tiltak etter behov 6.2 Spesielle tiltak Samarbeid som arbeidsform PETROMAKS ønsker at konsortier, eller samarbeidende bedrifter og forskningsinstitusjoner står bak prosjektforslagene. Med flere deltagere får samfunnet mer igjen for FoU investeringen. Forskning og utvikling foregår globalt og ofte bearbeides de samme problemstillingene av mange samtidig, men med forskjellig angrepsmetoder. Problemstillingene er komplekse og mange ulike fag og teknologier må utnyttes for å oppnå målene. Internasjonalt samarbeid er forskernes arbeidsform, og internasjonalisering av næringslivet krever ofte også samarbeid. PETROMAKS tar sikte på å bidra til å utvikle relasjoner til EU-forskningen der EUs rammeprogram gir åpning for det. Til nå har petroleumsforskning ikke vært prioritert. Prosjekter som medfører formalisert samarbeid mellom nasjonale og internasjonale aktører ønskes velkommen. Programmets egne initiativ til bilateralt samarbeid vil i første omgang knyttes til Russland og Nordamerika. Russland pga. felles utfordringer i offshore i arktiske områder. Nordamerika og særlig USA er i tillegg ledende innen mange faglige områder. For USA er det inngått en MoU mellom OED og DOE som en drivkraft til samarbeidet Internasjonalisering PETROMAKS virksomhet er rettet mot de nasjonale FoU behov; verdiskaping og sysselsetting i Norge og med fokus på eksport. Norsk sokkel regnes som teknologiledende 10

11 ikke bare i europeisk sammenheng, men også i mange sammenhenger i verdensmålestokk. De norske aktørenes posisjon kan gi grunnlag for et betydelig internasjonalt markedspotensiale bl.a. knyttet til tilpasninger og videreutvikling av løsningene som er utviklet for norsk sokkel. I den utstrekning dette krever samarbeid mellom norske bedrifter og FoU miljøer, og utenlandske FoU miljøer og bedrifter, vil PETROMAKS kunne bidra fra norsk side. ( Partnership innovation ) Prosjekter med formalisert internasjonalt samarbeid kan komme til å involvere kompetanse og teknologi som i dag ikke finnes i norske forskningsmiljøer. PETROMAKS vil kunne bidra spesielt til å styrke og gi strategiske fortrinn til norske selskaper og kompetansemiljøer på den internasjonale olje- og gassarena. Et formalisert internasjonalt prosjektsamarbeid forutsetter at det avsettes definerte ressurser, personell og penger, fra aktørene i det enkelte prosjekt. Dette innebærer f.eks: Utenlandske stipendiater i prosjektet med vekt på post doc / norske stipendiater i utlandet Utenlandske bedrifter deltar med økonomiske- og/eller personellbidrag Utenlandske universiteter/institutter allokerer personell og dekker eventuelle utlegg Prosjektet kjøper seg inn i, eller betaler inngangsbillett for å delta i prosjekter i andre land Se for øvrig avsnitt over som berører internasjonalt samarbeid Rekruttering Det er en økende erkjennelse av at oljeindustrien i framtiden vil ha et betydelig rekrutteringsbehov. Prognosene for industrien er gode, både nasjonalt og internasjonalt, men antall kandidater som søker seg til naturvitenskapelige fag er fallende. PETROMAKS vil kunne skape optimisme i forskningsmiljøene og bidra til å sikre forskningsrettet utdannelse både av hovedfags- og doktorgradskandidater samt kvalifisere kandidater på postdoc nivå. Stadig flere norske studenter velger å studere i utlandet. For å opprettholde studenttallet er det derfor viktig at norske universiteter og høgskoler er i stand til å delta i den internasjonale konkurransen om studenter. Spesielt innen petroleumsutdanning har Norge en god mulighet til å tiltrekke seg utenlandske studenter Studenter For studenter i de siste årskull er det foruten deres inntektsbehov, mange grunner til at de burde engasjeres til arbeid med FoU på løpende prosjekter: de er i en kreativ alder og kan bidra med spennende innspill, de får innsikt i systematisk arbeid med relevante problemstillinger og blir mer attraktive i arbeidsmarkedet, de får smak på FoU som arbeidsområde og velger arbeid i den retningen senere bla. som doktorand. Etter bestemte retningslinjer vil både sommerjobber og arbeid parallelt med studiene kunne støttes, som en del av prosjektomfanget, dette bør gjøre oppmerksom på i invitasjon til å søke prosjektmidler (utlysningene) Internasjonalt ledende FoU miljøer Innen enkelte tema vil det være nasjonalt sett nyttig å bruke virkemidlene systematisk for å bygge opp miljøer i verdensklasse både kompetansemessig innen næringsrettet og anvendt 11

12 FoU så vel som kvalitetsmessig innen strategisk forskning. Dette vil kunne sette Norge på det internasjonale kompetansekartet. Utenlandske forskere og utenlandsk næringsliv og forskning tiltrekkes til miljøet, samtidig som det blir her konferansene holdes. Innovasjon og god kvalitet på forskningen blir kjennemerket Koordinering av petroleumsforskningsmiljøene Norge har petroleumsvirksomheten som en meget viktig næring. Den er kompetansebasert, og bygger på våre nasjonale kunnskapsmiljøer. En rekke forsknings- og universitetsinstitutter arbeider for næringen på forskjellige måter; FoU, utdanning, problemløsning og konsulentvirksomhet. PETROMAKS vil ta initiativ til større prosjekter der flere forskningsinstitutter sammen samarbeider med næringslivet, og oppmuntre til tilsvarende initiativ fra forskningmiljøene selv også. En mest mulig koordinert innsats vil gi grunnlag for å styrke den samlede kompetanse Mobilitet Kunnskaps- og kompetansemessig vekst skjer ved at personer med høy kompetanse møtes og arbeider sammen. Stimulans og incentiver til mobilitet vil være ett av virkemidlene i programmet. Et spesielt fokus vil bli lagt på å få utenlandske etablerte forskere og yngre post doc. til Norge. Her kan Norge tilby konkurransedyktige betingelser. Norske doktorgradsstipendiater ved anerkjente utenlandske universiteter vil også bli stimulert. Prosjektene oppmuntres til å innarbeide dette i rammene i planleggingsfasen SkatteFUNN SkatteFUNN har mange prosjekter innen petroleum. PETROMAKS vil søke å skape synergier til egen prosjektportefølje og avdekke interessante muligheter for SkatteFUNN bedrifter generelt. 7. Tidsperspektiv og overordnede budsjettmessige prioriteringer Programmets varighet er inntil 10 år, fra Fordelingen i prosjektporteføljen mellom forskerprosjekter, KMB og BIP er gitt i tabell 6.1 Virkemiddelbruken. Fordelingen mellom forskerprosjekter, KMB og BIP må løpende vurderes mot myndighetenes politikk og endringer i virkemidler, for eksempel ved en vesentlig dreining i virkemiddelbruk fra direkte til indirekte virkemidler for bedriftene gjennom skatteincentiver (SkatteFUNN). 8. Evaluering og oppfølging av programmet. Evaluering av Petromaks vil foregå i på to måter; en driftsmessig resultatrapportering som er rettet mot gjennomføringen av programmet, og i tillegg mer formelle evalueringer som skal kartlegge effekter. Det vil være naturlig å foreta formelle evalueringer hvert tredje år med vekt på strategier, porteføljesammensetning, aktiviteter og effekter så langt. Sluttevalueringen etter 10 år skal være bredere med større vekt på oppnådde og forventede effekter i petroleumssektoren. 12

13 Overvåkningen skal bidra til en aktivitets- og porteføljeanalyse i forhold til målsettingene. Dette kan foregå på tre forskjellige nivå: Tabell 8.1 Evaluering Nivå Objekt Kriterier Programstyret Retning Overordnet porteføljeanalyse i forhold til hovedmål og budsjettnivå. Justere tematiske prioriteringer. Prosjektportefølje Delmål og Resultatindikatorer Prosjekt Oppfølging i henhold til opprinnelig søknadsvurdering Sammensetning av porteføljen mht tema og forhold KMB/FP/BIP Tellekanter Plan, budsjett og måloppnåelse. Tertialrapport, årsrapport, sluttrapport, fakturering, overføring og inndragninger. Revisjon I tillegg kan det være aktuelt å foreta evalueringer av spesielt viktige og/eller omfattende deler av porteføljen underveis for å fremskaffe ytterligere styringsinformasjon. 9. Kommunikasjon Det utarbeides en egen kommunikasjonsplan som vedlegg til programplanen. Kommunikasjonsplanen vil være konkret mht formål, målgrupper og tiltak og vil bli revidert regelmessig. 10. Organisering Divisjonsdirektør har etablert en programadministrasjon for å ivareta daglig drift av programmet. Programadministrasjonen består av en programleder/-direktør supplert med faglig og administrativ kapasitet. Programlederen utfører alle administrative funksjoner for programstyre og programmet, rapporterer til programstyret, og skal sørge for at styrets vedtak blir gjennomført iht. egen instruks. Programlederen står faglig ansvarlig overfor programstyret og forventes proaktivt å bidra til at programmet gjennomføres i samsvar med godkjent programplan. Det vil bli benyttet nasjonale og internasjonale sakkyndige eksperter og referees - i den faglige vurderingen av prosjektsøknader/-forslag. Søknadene må derfor skrives på engelsk. Programstyret for Petromaks er oppnevnt av og rapporterer til styret for Divisjon for store satsinger. Programstyret skal gjennom programmets virkemidler bidra til å realisere programmets mål. Dette gjennomføres i samsvar med intensjoner og ambisjoner nedfelt i Strategien for Norges forskningsråd: Forskning flytter grenser. PETROMAKS skal også bidra til å oppfylle den nasjonale teknologistrategien til petroleumsnæringen Olje og gass i det 21. århundre (OG21). Gjennom OG21er det lagt ned et betydelig arbeid for å definere status og muligheter innen valgte tema. ( og 13

14 PETROMAKS søker å inkludere forskningsutfordringene som OG21 peker på for de tema som har relevans til PETROMAKS. For å sikre god koordinering er det flere styremedlemmer i PETROMAKS som også er medlem i OG21 styret. Programstyret skal dessuten arbeide i henhold til Forskningsrådets overordnede prinsipper og retningslinjer for etablering, drift og avslutning av forskningsprogrammer. Programstyret må legge opp sitt arbeid ihht. Retningslinjer for Store programmer, vedtatt i Hovedstyret 18. desember Programstyret opptrer på vegne av Forskningsrådet og rapporterer til divisjonsstyret gjennom divisjonsdirektør. For øvrig vises det til styrets mandat. 11. Relevante lenker

15 PETROMAKS Programplan Vedlegg 1 Mål: Finne mer olje og gass Omfang Det er nødvendig å forbedre forståelsen av de prosesser som leder til dannelse og utvikling av sedimentære bassenger og til dannelse, migrasjon og lagring av petroleum. Samtidig er det nødvendig å forbedre eksisterende og utvikle nye metoder som kan påvise at olje og gass er tilstede, eller som gir viktige grensebetingelser for dette arbeidet. Spennvidden i utvalget av relevante felletyper er en ny utfordring i dagens situasjon på norsk sokkel. Utvikling av nye felt i områder med eksisterende infrastruktur og haleproduksjon krever også forbedret leteteknologi. Viktige FoU områder Geofysisk metodikk og produkter for bedre kartlegging Geologiske prosesser som styrer dannelse og utvikling av bassenger, sedimentasjon og væskestrøm på bassengskala inkludert kartlegging av gasshydrater Kritiske faktorer for tilstedeværelse, utberedelse og egenskaper til reservoar-, kilde- og takbergarter Metodikk og produkter for integrasjon av geologiske og geofysiske data og analyse av petroleumssystemer og leterisiko Konsepter for miljøvennlig leting og billigere letebrønner Resultatmåling FoU er en av mange faktorer som bidrar til å finne mer olje og gass. I hvilken grad PETROMAKS har bidratt må søkes gjennom å måle aktivitet gjennom indikatorer som viser FoU kvaliteten og ved produkter/teknologi som er tatt i bruk. 15

16 PETROMAKS Programplan Vedlegg 2 Mål: Øke utvinning fra eksisterende felt Omfang Det er et betydelig fokus på å hente mer petroleum ut av feltene. Forskningsrådet fikk gjennomført en undersøkelse (ref. 1), som med prisforutsetningene da (18 dollar pr. fat) antydet at 6% økning i gjennomsnittlig utvinningsgrad tilsvarte 2000 mrd. kroner i økt produksjon. For felt i produksjon er tidsvinduet kritisk. I gjennomsnitt blir mer enn 50% igjen med dagens teknologi og kostnadsnivå. En økning i utvinningsgraden på norsk sokkel fra 46 til 50 % innebærer økt produksjonsverdi på 120 til 1000 mrd NOK ved dagens oljepris på 60 US dollar pr. fat og avhengig av reservenes størrelse (dvs hvor mye som kan omgjøres fra ressurser til utvinnbare reserver), ref. 2. Utviklingen har gått i retning av at mindre selskaper som kan drive rimeligere overtar feltene og utnytter mulighetene til å hente ut mer (haleproduksjon). Viktige FoU områder Stimulert utvinning Kartlegging av udrenert olje og gass Reservoarstyring med vekt på hurtig oppdatering og bedre reservoarmodeller Effektiv boring og drenering, herunder smarte brønner Vannbehandling og reinjeksjon av vann Resultatmåling FoU er en av mange faktorer som påvirker det å øke utvinningen fra eksisterende felt. I hvilken grad PETROMAKS har bidratt må søkes gjennom å måle aktivitet, gjennom indikatorer som antyder effekt og ved produkter/teknologi som er tatt i bruk. Referanser 1 VERTEKS. Kontinentalsokkelen verdiskaper i verdensklasse? RF- 2000/216 2 Økt oljeutvinning og FoU investeringer. Rapport RF 2005/189 16

17 PETROMAKS Programplan Vedlegg3 Mål: Effektivisere transport av brønnstrøm over store avstander Omfang Transport av brønnstrøm og flerfase over store avstander er en nødvendighet for å realisere utvikling av både små og store funn og er særlig aktuelt for feltutvikling på dypt vann, i kalde strøk og ved innfasing av marginale felt til eksisterende infrastruktur. Det er flere sterke fagmiljøer innen flerfasetransport i Norge og PETROMAKS ønsker å stimulere til at denne kompetansen videreutvikles. Viktige FoU områder Utvikle løsninger som fjerner barrierer for transport av flerfase over meget lange avstander o Eksempeler på utfordringer kan være voks, hydrater, slugflow, trykkfall, emulsjoner og korrosjon. Utvikle nye metoder og verktøy for å simulere flerfasestrømning i rør slik at beslutningsgrunnlaget for rørkonstruksjon blir ennå bedre. Resultatmåling FoU er en av mange faktorer som påvirker effektivisering av brønnstrøm transport. I hvilken grad PETROMAKS har bidratt må søkes gjennom å måle aktivitet, gjennom indikatorer som antyder effekt og ved produkter/teknologi som er tatt i bruk. 17

18 PETROMAKS Programplan Vedlegg 4 Mål: Effektivisere transport av gass til marked Omfang Etter hvert som ressurstilveksten i større grad karakteriseres av at gass blir en betydelig del av grunnlaget for utvikling av nye felt og forlengelse av driften for modne felt, er det viktig å rette fokus også mot transportløsninger for gass som muliggjør utvikling og videre drift av ikke bare store gassfunn- og felt med etablert infrastruktur men også av gass langt fra eksisterende infrastruktur og fra felt med assosiert gass. PETROMAKS ønsker å muliggjøre gassproduksjon ved å fokusere på transportløsninger for gass fra felt til marked som bl.a. favner rør, småskala LNG samt HLG og CNG. Innovative metoder for overføring av produkt mellom flytende installasjoner og til skip for videre transport. Viktige FoU områder Øke transporteffektiviteten i tørrgassnettverk. Småskala anlegg for omdanning av naturgass til væske eller fast stoff (hydrater) på installasjoner i havet. Overføring og regassifisering av flytende naturgass. Alternative transportløsninger til gassrør Resultatmåling FoU er en av mange faktorer som påvirker effektiv transport av gass. I hvilken grad PETROMAKS har bidratt må søkes gjennom å måle aktivitet, gjennom indikatorer som antyder effekt og ved produkter/teknologi som er tatt i bruk. 18

19 PETROMAKS Programplan Vedlegg 5 Mål: Forbedre grunnlaget for HMS-utvikling og ytre miljø Omfang Både begrepsmessig og operativt er det viktige sammenhenger mellom HMS-utfordringer og utfordringer knyttet til ytre miljø. PETROMAKS skal derfor bidra både til å styrke kunnskapsgrunnlaget for HMS-arbeidet og til utvikling av forbedrede løsninger på viktige miljøutfordringer innen petroleumssektoren. HMS-satsingen i programmet skal ha en kjerneaktivitet knyttet til kunnskapsutvikling i sentrale fagmiljøer siden et bedre, felles kunnskapsgrunnlag vil være vesentlig for utvikling og regulering av HMS på norsk sokkel. Programmet skal samarbeide med andre FoU-satsinger for mest mulig effektivt å bidra til utvikling av nødvendig kunnskap og teknologiske løsninger som reduserer miljørisiko og sikrer forsvarlig leting og produksjon i sårbare områder. Viktige FoU-områder Forbedret HMS innebærer en løpende identifisering og prioritering av sentrale HMSutfordringer som - HMS-kultur - innføring av nye driftssystemer og arbeidsprosesser - helseeffekter av ulike former for eksponering - sikkerhet for personell og installasjoner (teknisk sikkerhet) mens miljøutfordringene inkluderer - Utslipp til vann: olje/organiske forbindelser, kjemikalier og tungmetaller - Utslipp til luft; CO2, NOx og VOC - Ilandføring av forurensende stoffer; behandling/deponering av forurenset masse - Dekommisjonering; fjerning av plattformer - Utbyggingsaktiviteter; på land, gjennom sårbare havområder, i og under is Resultatmåling FoU er en av mange faktorer som påvirker utviklingen av HMS og ytremiljø på norsk sokkel. I hvilken grad PETROMAKS har bidratt må søkes gjennom å måle aktivitet, gjennom indikatorer som antyder effekt og ved produkter/teknologi som er tatt i bruk. 19

20 PETROMAKS Programplan Vedlegg 6 Mål: Redusere kostnadsnivået på norsk sokkel Omfang Et høyt kostnadsnivå for drift av installasjoner på norsk sokkel reflekterer den norske samfunnsutviklingen, og det faktum at Norge er et høykostland. I tillegg er det vesentlige kostnader knyttet til klimatiske forhold og geografi. Fallende produksjon vil resultere i økende enhetskostnader som kan påvirke levetiden på sentrale felt. Lavere driftskostnader vil bidra til å øke feltenes levetid og styrke robusthet mot fallende produksjon og endringer i oljeprisen. Det finnes aktører som spesialiserer seg på å forlenge feltenes levetid ved å ta over haleproduksjon der de store selskapene ikke finner det attraktivt. Større anvendelse av sanntidsdata vil gi kostnadsreduksjoner på mange områder. Det vil bl.a. føre til færre kostnadskrevende intervensjoner og gi bedre og hurtigere beslutninger. Metoder og teknikker som adresserer deling av kunnskap og kompetanse mellom forskningsmiljøer, og mellom forskning og næringsliv vil være en nyttig for måloppnåelse. Viktige FoU områder Reduksjon av borekostnader, både produksjonsboring og særlig leteboring, bør ha stort potensiale for effektivisering. Brønnkostnader i sin alminnelighet har særlig stor betydning for kostnadene på små felt. E-drift/integrerte operasjoner vil gjøre det mulig å ta flere beslutninger om drift av operasjoner i havet fra land, og redusere kostnader til dels betydelig sammen med forbedret HMS. Stadig mer av virksomheten foregår på havbunnen uten flytende eller faste arbeidsplattformer. Sammen med fokus på vannbehandling og reinjeksjon av vann, effektiv og sikker transport av brønnstrøm over store avstander, vil dette bidra sterkt til å redusere kostnadene. Eksempelvis vil virksomheten i Barentshavet kreve undervannsløsninger og transport av brønnstrøm over meget store avstander. Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet knyttet opp til spørsmålet om kostnadsreduksjoner vil være meget sentralt. Resultatmåling FoU er en av mange faktorer som kan påvirke reduksjon av kostnadsnivået på norsk sokkel. I hvilken grad PETROMAKS har bidratt må søkes gjennom å måle aktivitet, gjennom indikatorer som antyder effekt og ved produkter/teknologi som er tatt i bruk. 20

21 PETROMAKS Programplan Vedlegg 7 Mål: Styrke petroleumsrelatert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt Som et stort program skal PETROMAKS bidra til næringsutvikling innen olje og gass. Primært vil næringsutvikling ha to innretninger: Ta frem produkter, systemer og løsninger for å realisere målsettingene om å finne mer olje og gass, øke utvinningen i eksisterende felt og å redusere kostnader Bidra til å kommersialisere resultatene av forskningen gjennom bedriftsetableringer og selge eller lisensiere patenter. PETROMAKS oppgave er å ta frem det kunnskapsmessige grunnlaget for å få dette til, dvs. verifisere hypoteser og bevise prinsipper. Programmet har ikke ressurser til prototypbygging og demonstrasjon i større omfang. Tilpasning og videreutvikling av løsningene som er utviklet for norsk sokkel bør utnyttes i internasjonale markeder. I den utstrekning dette krever samarbeid mellom norske bedrifter og FoU miljøer, og utenlandske FoU miljø og bedrifter, vil PETROMAKS kunne bidra på norsk side der prosjektene er balanserte (Partnership innovation). Virkemidler FORNY programmet er en større felles satsing mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge, som skal bidra til kommersialisering av forskning. Universitetene etablerer teknologioverføringsorganisasjoner (TTO er technology transfer offices). Dette er profesjonelle organisasjoner som PETROMAKS vil samarbeide med i kommersialiseringsspørsmål. Den viktigste prosjekttypen for å ta frem ny teknologi og nye løsninger er brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP). For å få mest mulig effekt vil programmet allerede i søknadene også be om opplysninger om hvorledes resultatene kan synliggjøres for et bredere forum. Kunnskapsgrunnlaget for best practice innen næringsutvikling utvikles stadig. PETROMAKS vil samarbeide med andre aktører for å bidra til bedre beslutningsunderlag og bedre underlag for tiltak som iverksettes. Resultatmåling Innen næringsutvikling vil det være lettere å påvise effekter av programmets innsats og utvikle måleparametre. Både tellekanter (for eksempel : antall nye eller forbedrede produkter, antall lisenser, antall bedriftsetableringer som er resultat av programmets prosjekter) og måling av effektene for bedrift og samfunn finnes det målemetodikk for. Evalueringer bygger på slike metoder. 21

22 PETROMAKS Programplan Vedlegg 8 Spesielle tiltak PETROMAKS har utarbeidet flere spesielle tiltak som skal bidra til å nå målene. Tiltakene vil variere over tid. Etter som tiltak avvikles kan nye komme til. Årlige revisjoner i Programplanen vil fange opp dette. De tiltakene som er innarbeidet i Programplanen er: Det skal legges særlig vekt på samarbeid, nettverksbygging og arrangere møteplasser for aktørene i petroleumsforskningen. Dette gjelder både nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalt samarbeid er viktig av mange grunner. Forskningens arbeidsform er i sin natur internasjonal ved at forskere har kontakt med hverandre og samarbeider over landegrensene. Det meste av den kunnskap vi trenger i Norge skapes i andre land. Tilgang til denne og bruk av den er avgjørende for egen utvikling. PETROMAKS vil stimulere til slikt samarbeid gjennom prosjekter og forprosjekter. Næringslivet er avhengig av internasjonale markeder for sine produkter. FoU samarbeid kan være en ufarlig og interessant måte å få inngrep med nye markeder og ny kompetanse på. ( Partnership innovation ). PETROMAKS vil gjennom sine virkemidler stimulere til dette. Rekrutteringsmessig vil PETROMAKS i prosjektene satse på å holde et høyt nivå mht. hovedfags- og doktorgradsnivå, samt kvalifisere kandidater på post doc nivå. Gode kandidater kan også stimuleres tidligere i utdannelsen, i studietiden. En prøveordning med å stimulere studenter til å ta sommerjobb el. på PETROMAKS prosjekter, ved å gi lønnstilskudd blir etablert. Studentene vi få mulighet til å skaffe inntekter på en bedre måte enn alternativene, samtidig som de kan utnytte kreativitet og innsikt i relevant arbeid. Internasjonalt ledende FoU miljø innen et tema kjennetegnes ved at de virker tiltrekkende både på akademikere (hovedfagskandidater, doktorander, post docs, professorer ) og på et internasjonalt næringsliv (prosjekter, etablering av FoU filialer, professor II ordninger ). I tilegg vil det bli et senter for møtevirksomhet (konferanser, seminarer, workshops.) PETROMAKS vil legge opp til en bred prosess hvor oljeselskap, næringsliv, forskningsmiljøer og myndigheter inviteres til dialog og bidrag med sikte på å finne inntil 3 slike miljøer i Norge. I tillegg til PETROMAKS egne virkemidler vil Forskningsrådets virkemidler for øvrig inviteres til å delta. Strategiske universitets- og instituttprogrammer (SUP/SIP), eventuelle nye Sentre for fremragende forskning (SFF) og det nye virkemidlet Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) kan tjene som eksempler. Norge har relativt sett mange institutter innen petroleumsforskning. Optimal ressursutnyttelse forutsetter at faglig utvikling/profil samt større og sammensatte prosjekter koordineres. PETROMAKS vil invitere til samarbeid og bruke finansiering av felles prosjekter som insentiv til en ressurskoordinering. PETROMAKS ønsker å utnytte bedrifter som deltar i SkatteFUNN i den ordinære prosjektporteføljen gjennom prosjekter og deltagelse, der det er hensiktsmessig. Videre er det planer om å stimulere SkatteFUNN bedriftene gjennom å lage møteplasser, peke på nye muligheter og stille eget kontaktnettverk til disposisjon. 22

23 PETROMAKS Programplan Vedlegg 9 Avgrensninger og komplementære aktiviteter PETROMAKS ( må arbeide i samspill med tilgrensende programmer og aktiviteter som: OG21 (Olje og gass i det 21. århundre) - er et initiativ fra OED om å etablere en nasjonal teknologistrategi. PETROMAKS er inneforstått med rollen som bidragsyter til å realisere OG21 og vil i samarbeid med OG21 bidra til utvikling av strategien. ( SIP/SUP Strategiske instituttprogrammer (SIP) og strategiske universitetsprogrammer (SUP) er virkemidler i Forskningsrådet for å bidra til utvikling av kompetansen i institutter og universiteter. Disse støtteformene er ikke tenkt innarbeidet i programmets portefølje. Det er viktig å etablere prosedyrer i forhold til forvaltningen av SIP/SUP som fører til en koordinert innsats fra Forskningsrådets side. SFF Centre for Integrated Petroleum Research (CIPR)- er et Senter for fremragende forskning (SFF) innen økt utvinning. Fag og disipliner - Utviklingen i petroleumssektoren er avhengig av å utnytte teknologi fra ulike fag og disipliner. De mest aktuelle er material- og nanoteknologi, informasjonsteknologi, kommunikasjonsteknologi og matematikk. MAROFF Program for Maritim virksomhet og offshore operasjoner. Deler av dypvannplattformteknologi er dekket av programmet. RENERGI Fremtidens rene energisystem, er avgrenset til bærekraftig energiproduksjon, - overføring og både stasjonær og mobil energibruk på land. CLIMIT Program for miljøvennlig gasskraft teknologi er et nytt program for forskning, utvikling og utprøving av miljøvennlige gasskraftteknologier og løsninger for håndtering av CO PETROPOL Samfunnsfaglig petroleumsforskning. PROOF Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsindustrien. FORNY I forbindelse med innovasjon vil engasjementer i forhold til Forskningsrådets FORNY-program være viktig. SkatteFUNN PETROMAKS vil samarbeide med Innovasjon Norge og Forskningsrådets virkemiddel for skatteincentivordning SkatteFUNN. Demo2000 Program for demonstrasjon og kvalifisering av teknologi innenfor feltene reservoar, brønn og boring, prosessering, dypt vann og gassutnyttelse. 23