PETROMAKS programplan (2009) Stort program for maksimal utnyttelse av Norges petroleumsressurser

Transkript

1 PETROMAKS programplan (2009) Stort program for maksimal utnyttelse av Norges petroleumsressurser

2 Innhold: 1. Sammendrag Bakgrunn - Perspektiver for forskningen Visjon og målsetting for programmet Målsettinger Resultatrapportering Målgrupper Prioritering av forskningsoppgaver/tematiske satsingsområder Prosjekttyper og strategiske tiltak Prosjekttyper Evaluering av prosjektsøknader Strategiske tiltak Samarbeid som arbeidsform Internasjonalisering Rekruttering Studenter Mobilitet Tidsperspektiv og overordnede budsjettmessige prioriteringer Evaluering og oppfølging av programmet Kommunikasjon Organisering Relevante lenker Vedlegg 1. Miljøteknologi for framtiden 2. Leting og reservoarkarakterisering 3. Økt utvinning 4. Kostnadseffektiv boring og intervensjon 5. Integrerte operasjoner og sanntids reservoarstyring 6. Undervannsprosessering og transport 7. Dypvann, undervann og arktisk produksjon 8. Gass teknologi 9. Helse, miljø og sikkerhet 2

3 1. Sammendrag Denne programplanen er et styringsdokument for PETROMAKS. Programplanen med temavedlegg samt en årlig analyse av prosjektporteføljen i PETROMAKS utgjør grunnlaget for den årlige invitasjonen (utlysningen) til å søke økonomisk støtte til FoU-prosjekter. Visjon: Gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft bidra til økt verdiskaping for samfunnet ved at petroleumsressursene utnyttes optimalt Visjonen skal gjennomføres ved hjelp av langsiktig, grunnleggende kompetanseutvikling, forskning og innovasjon, i nært samarbeid med industrien. Målsetting Finne mer olje og gass Øke utvinningen fra eksisterende felt Effektivisere transport av brønnstrøm over store avstander Effektivisere transport av gass til marked Forbedre grunnlaget for HMS-utvikling og ytre miljø Redusere kostnadsnivået på norsk sokkel Styrke petroleumsrelatert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten var i 2007 på over 300 milliarder kroner. Petroleumssektoren bidrar med over 20 % av Norges BNP og 46 % av norsk eksport. Til tross for petroleumssektorens betydning for norsk økonomi er det offentlige bidraget til petroleumsforskning beskjedent med kun 400 millioner kroner i året, dette er kun 10 % av næringens egen innsats på totalt 4 mrd. NOK. Opptrappingsmålet i Forskningsmeldingen forutsetter at det offentlige bidrar med 33 % mens industrien må bidra med 67 %. I forhold til betydningen for landet burde det offentliges bidrag til FoU vært betydelig høyere. Prosessrelatert næringsliv bruker 0,2-0,3 % av omsetningen på forskning. Hadde den samme satsen vært benyttet på statens inntekter og skatter fra petroleumsnæringen burde det årlige bidraget vært over 600 MNOK. Denne satsningen på forskningen kan gi en eventyrlig gevinst. I dag ligger typisk % av oljen igjen i reservoarene, og potensialet for bedre ressursutnyttelse er betydelige. En økning i utvinningsgraden på produserende felt på norsk sokkel på 1 % innebærer økt produksjonsverdi på over 250 mrd NOK ved en oljepris på 70 US dollar pr. fat fratrukket nødvendige investeringer. Det haster å satse på økt utvinning som er et av PETROMAKS kjerneområder. Snart er det for sent å tilrettelegge for økt utvinning for mange av oljefeltene, og den norske stat risikerer å gå glipp av milliardinntekter ved at feltene stenges med store mengder olje gjenværende i reservoarene. Den offentlig finansierte petroleumsforskningen er fra 2004 hovedsakelig organisert i PETROMAKS-programmet i Forskningsrådet. Programmet omfatter både langsiktig grunnforskning innen de områder programmet dekker, kompetanseutvikling og anvendt forskning og teknologiutvikling. PETROMAKS vil være en hovedaktør i implementeringen av petroleumsnæringens teknologistrategi Olje og gass i det 21. århundre (OG 21 ) ( Denne programplanen skal være et verktøy i denne forbindelse. 3

4 PETROMAKS vil fremover i sterkere grad engasjere seg i problemstillinger knyttet til leting og utvinning i Nordområdene (Norskehavet, Barentshavet) og også sammen med Russland. Programmet henvender seg til norske bedrifter og forsknings- og kompetanseinstitusjoner som kan bidra til videreutvikling av petroleumsnæringen gjennom prosjekter som bidrar til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging, innovasjon og entreprenørskap, forskningsbaserte nyetableringer, produktivitet, kostnadsreduksjoner og eksport Evalueringen av PETROMAKS-programmet vil foregå på to måter; en driftsmessig resultatrapportering som er rettet mot gjennomføringen av programmet, og i tillegg mer formelle evalueringer som skal kartlegge effekter. Denne programplanen vil være et viktig grunnlag for en slik evaluering. Programmet ledes av et bredt sammensatt programstyre med 7 faste medlemmer og 2 varamedlemmer.. Programmets varighet er satt til inntil 10 år, fra og med år Programplanen har i utgangspunktet dette for øye, men Programstyret ønsker en årlig gjennomgang av programplanen med temavedleggene. 2. Bakgrunn - Perspektiver for forskningen Den offentlig finansierte petroleumsforskningen er fra 2004 organisert i PETROMAKSprogrammet. Programmet omfatter både strategisk grunnleggende forskning, kompetanseutvikling, anvendt forskning og teknologiutvikling. PETROMAKS vil aktivt bidra til å oppfylle den nasjonale teknologistrategien til petroleumsnæringen Olje og gass i det 21. århundre (OG 21 ). Potensialet for økt verdiskaping i norsk petroleumsvirksomhet basert på FoU er vurdert å være større enn 2000 mrd. kroner. Mye er knyttet til forventet virksomhet i Nordområdene. Investering i petroleumsforskning er samfunnsøkonomisk meget lønnsomt og vil i tillegg bidra til å realisere potensialet. Se Figur 2.1 nedenfor. Et sterkt engasjement er nødvendig fra alle aktører: oljeselskap, leverandører av varer og tjenester, myndigheter og Regjering/Storting. Næringslivets egen satsing på petroleumsforskning i Norge er ca 4 mrd. kr. (2006), mens det offentlige bare bidrar med totalt 400 mill kr. (10 %) til forskning. Næringslivet har vist at petroleumsforskning er meget lønnsomt, og i forhold til de potensielle inntektene av økt forskning burde staten reinvestere mer av sine inntekter til forskning. I relasjon til statens inntekter og mulige økede inntekter på grunn av FoU, er det lave offentlige bidraget neppe god samfunnsøkonomi. Utviklingen i markedet for petroleum har gitt flerdobling av prisene de siste 2-3 år. Dette må være et insentiv til å satse ytterligere på forskning for å finne mer, utvinne mer og bringe olje og gass til markedene mer effektivt og miljøvennlig. Det offentlige har et spesielt ansvar for å stimulere til økt innovasjonstakt i næringslivet, og til kompetanseutvikling i form av utdanning, rekruttering og grunnforskning. Dette er investeringer for fremtiden. OG 21 har angitt 600 mill. offentlige kr. som et passende beløp i året til petroleumsforskningen. Utover dette mener OG 21 at det er behov for et tilsvarende beløp til grunnforskning og grunnleggende kunnskap. 4

5 Grunnlaget for etablering av PETROMAKS er bl.a. at olje og gassvirksomheten på norsk sokkel står ovenfor store utfordringer: Den årlige oljeproduksjonen er synkende og er større enn ressurstilveksten. Ressurstilveksten er ikke lenger karakterisert ved store oljefunn, men derimot av økt utvinning fra felt i produksjon, gassfunn og marginale oljefunn. Leting etter nye felt er blitt mer komplisert og krever ny kunnskap Modne felt. Håndtering av gass langt fra infrastruktur og fra felt med assosiert gass. Utslipp til sjø og luft er sektorens største miljøutfordring. Petroleumsaktiviteter i nordområdene og kystnære områder representerer i så måte en spesiell utfordring, særlig i forbindelse med akutte utslipp. Produksjonsprognose Uoppdaga ressursar Funn Ressursar frå tiltak for auka utvinning Felt Mill. Sm 3 o.e./år Figur 2.1 Produksjonsprognose Kjelde: OD/OED Petroleumsvirksomheten kan i kraft av sin omfattende bruk av teknologi også være drivkraft i utvikling av andre teknologibaserte næringer på samme måte som forsvars- og romfartsindustri er i andre land. Som kunde er næringen den største bruker av IKT i landet. Eksempelvis vil petroleumsrelatert matematikk og modellering kreve tungregningsfasiliteter og bygger kompetanse andre kan benytte. Innen olje og gass næringen er materialvalg og materialutvikling preget av mange krevende omgivelser bl.a. mht. styrke, korrosjon, lave temperaturer, høye trykk, anvendelse i mange ulike og korrosive miljøer. Sammenføying, f.eks sveising og forming til ønsket funksjonalitet, er en del av dette. Store krav stilles til videreutvikling av eksisterende materialer og deres anvendelse, og utvikling av helt nye 5

6 materialer. Dette er tre av mange eksempler på petroleumsnæringens evne som pådriver i utviklingsprosesser. 3. Visjon og målsetting for programmet Visjon: Gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft bidra til økt verdiskapning for samfunnet ved at petroleumsressursene utnyttes optimalt. Visjonen skal gjennomføres ved hjelp av langsiktig, grunnleggende kompetanseutvikling, forskning og innovasjon i nært samarbeid med industrien. 3.1 Målsettinger 1. Finne mer olje og gass 2. Øke utvinningen fra eksisterende felt 3. Effektivisere transport av brønnstrøm over store avstander 4. Effektivisere transport av gass til marked 5. Redusere kostnadsnivået på norsk sokkel 6. Styrke petroleumsrelatert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt 7. Forbedre grunnlaget for HMS-utvikling og ytre miljø 3.2 Resultatrapportering For å kunne følge opp og dokumentere programmets virksomhet og effekter, er det nødvendig å benytte kvantitative og kvalitative kriterier. Resultater programmet fører til må på kort og mellomlang sikt gis i form av indikatorer. Det tar ofte år og mer før resultater er omdannet til produkter og tiltak. Resultatene vil bli rapportert periodisk gjennom tre typer indikatorer som dekker ulike aspekter ved virksomheten: - Forholdet mellom virksomhet og mål - Fremdrift og utvikling i prosjektporteføljen - Konkrete prosjektresultater 4. Målgrupper Programmet henvender seg til norske bedrifter og forsknings- og kompetanseinstitusjoner som kan bidra til videreutvikling av petroleumsnæringen. 6

7 Programmet ønsker gjennom etablering av prosjekter å skape en prosjektportefølje som stimulerer til langsiktig kunnskap og kompetanseoppbygging i Norge. Porteføljen skal også innrettes mot næringsutvikling med fokus på innovasjon, entreprenørskap, forskningsbaserte nyetableringer, produktivitet, kostnadsreduksjoner og eksport. Prosjekter organisert som konsortier skal stimuleres, for eksempel prosjektorganisasjoner med samarbeid mellom mindre bedrifter, kunnskapsmiljøer og store bedrifter. Et spesielt tiltak i denne forbindelse er økonomisk støtte til forprosjekter. Der det er relevant må aktivitetene ses i sammenheng med internasjonale forskningsaktiviteter i USA og Russland. Samtidig må det arbeides for et bedre grunnlag for samarbeid innen Europa. Skjerpet internasjonal konkurranse mellom forskningsmiljøer og stor internasjonal mobilitet av forskere vil på sikt påvirke norsk forskning, også strukturelt. Dette vil bl.a. kreve at Norge er selektiv med hensyn til valg av gode miljøer. Internasjonal konkurransekraft vil være en viktig del av vurderingsgrunnlaget i denne forbindelse. OED, AID og NHD har behov for kunnskap som underlag for politiske beslutninger og de er derfor også programmets målgruppe. 5. Prioritering av forskningsoppgaver/tematiske satsingsområder OG 21 strategiens tema er viktig for PETROMAKS. OG 21 favner imidlertid meget vidt, og PETROMAKS forskningstema må derfor avgrenses mot tilgrensende program i Forskningsrådet som MAROFF 1, RENERGI 2, PROOF 3, PETROPOL 4 og CLIMIT 5 som også har tema innen OG 21. PETROMAKS lyser ut midler til prosjekter i henhold til de tema som er vist i Tabell 5.1 Tabell 5.1 PETROMAKS tema (i samsvar med OG 21 TTA struktur) TTA 1. Miljøteknologi for framtiden TTA 2. Leting og reservoarkarakterisering TTA 3. Økt utvinning TTA 4. Kostnadseffektiv boring og intervensjon TTA 5. Integrerte operasjoner og sanntids reservoarstyring TTA 6. Undervanns prosessering og transport TTA 7. Dypvann, undervann og arktisk produksjon TTA 8. Gassteknologi TTA 9. Helse, miljø og sikkerhet PETROMAKS vil fokusere på utfordringer knyttet til miljøvennlige løsninger for aktiviteter i kystnære områder og i nordområdene. Dette gjelder alle programmets tema og mål. 1 MAROFF Program for maritim virksomhet og offshore operasjoner 2 Renergi Program for Ren energi 3 PROOF Program for Langtidsvirkninger av utslipp til sjø 4 PETROPOL Program for samfunnsfaglig petroleumsforskning 5 CLIMIT - Program for miljøvennlig gasskraft teknologi 7

8 Programmet skal, i samarbeid med andre relevante FoU-satsinger (for eksempel PROFNY,SSF,SFI), bidra til utvikling av nødvendig kunnskap og løsninger som reduserer miljørisiko og sikrer forsvarlig leting, produksjon og transport. Dette kan for eksempel være leting, og produksjon fra land. Langsiktige aktiviteter som relateres til konsekvenser av leting, produksjon og transport og aktiviteter som kan gi grunnlag for ny næringsvirksomhet vil bli prioritert. PETROMAKS vil derfor kunne bli engasjert i miljørettet forskning som er vesentlig for å realisere programmets mål og som faller utenfor andre programmers nedslagsfelt, eller ikke blir prioritert av andre. Overvåking og kartlegging av effekter av miljøpåvirkning i hav og luft, risikoaspekter i miljøsammenheng, og teknologi for eliminering av skadelige utslipp, vil derfor i spesielle tilfeller kunne omfattes av programmets virksomhet. Kartlegging av forhold som har betydning for belastninger på utstyr, konstruksjoner og skip vil være særlig viktig for programmets Nordområde fokus. Overvåking av miljøforhold knyttet til temperaturer, vind, bølger, ising og ulike former for isbelastninger vil omfattes av dette. Med økende kompleksitet i en virksomhet med stort risikopotensial, er det betydelige kunnskapsmessige utfordringer knyttet til å sikre et best mulig faktagrunnlag for kravsetting og beslutninger knyttet til HMS. Det er mulig å oppnå gevinster gjennom et tettere samspill mellom temaområdet HMS og de øvrige temaene innen PETROMAKS. PETROMAKS vil være en integrert del av Forskningsrådets nordområdesatsing og følge opp arbeidet aktivt. Bl.a. vil programmet i tråd med Stortinget og regjeringens ønsker invitere til prosjektsøknader som direkte eller indirekte kan ha betydning for nordområdene. Nordområderelevans vil således i fremtiden bli vurdert ved evaluering av enkeltsøknader. Virksomhet i nordområdene og på kontinentalsokler i nord, både i Norge og Russland, har OG 21 bl.a. definert innenfor TTA 7; Dypvann-, undervann og arktisk produksjon. Dette vil omfatte forhold knyttet til å planlegge, utvikle, installere og drive felt under de klimatiske- og andre rammebetingelser som er i disse områdene. Petroleumsbasert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt er viktig. PETROMAKS sitt bidrag vil i stor grad være å stimulere til forskningsbaserte oppstartsbedrifter som utspring fra prosjekter i bedrifter, universitet og forskningsinstitutter. De politiske sider av næringsutviklingen ligger utenfor programmets nedslagsfelt. Imidlertid er det aktuelt å gå inn i prosjekter som kan gi Programstyret et bedre kunnskapsgrunnlag for sine beslutninger. Utgangspunktet for prosjektsøknader til programmet er de enkelte utlysninger av midler. Utlusningene må bygge på programplanen med temavedleggene, porteføljebetraktninger og de årlige tildelingene fra departementene.. Prioriteringen innen hvert tema skal ta utgangspunkt i teknologigap, og ta hensyn til behov for utdanning og kompetanse og potensiale for nye forretningsmuligheter, både nasjonalt og internasjonalt. Ved behov vil PETROMAKS kunne bestille utredninger eller FoU oppgaver. Forskningen som støttes av PETROMAKS er forankret i OG 21 sine temaer. Dette inkluderer også forskning på fag som matematikk, materialteknologi, geofysikk, geologi etc. PETROMAKS har en betydelig grunnforskningsportefølje, særlig med hensyn på geofaglige problemstillinger innenfor leting og økt utvinning. Vedlegg 1 8 er basert på OG 21 s tematiske utfordringer og prioriteringer og er relatert til PETROMAKS nedslagsfelt. Vedlegg 9 er basert på PETROMAKS strategi for HMS forskning. 8

9 6. Prosjekttyper og strategiske tiltak PETROMAKS vil utnytte et bredt spekter av prosjekttyper, støtteordninger og strategiske tiltak for å realisere målsettingene i programmet. Visjonen skal realiseres ved hjelp av kompetanseutvikling, forskning og innovasjoner i samarbeid mellom universiteter, institutter og bedrifter. I tillegg til de etablerte prosjekttypene vil Programstyret ved behov utforme spesielle tiltak (strategiske tiltak) og ta egne initiativ Prosjekttyper PETROMAKS tilbyr støtte til flg. prosjekttyper: Forskerprosjekter (FP): Dette er prosjekter som normalt søkes av forskere i akademiske institusjoner, hovedsakelig universiteter og høgskoler. PETROMAKS kan finansiere inntil 100% av prosjektet. Forskerprosjekt har krav til doktorgrad eller post doc utdanning i prosjektet. Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB Kompetanseprosjekt ): Dette er prosjekter som søkes av forskningsmiljøer, men forutsetter minst 20 % kontant finansiering fra næringslivet. Fra instituttsektoren vil KMB prosjektsøknader bli prioritert foran forskerprosjekter. Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP Innovasjonsprosjekt ): Dette er prosjekter som søkes av bedrifter som har med seg samarbeidspartnere (konsortier). Partnere kan være andre bedrifter, universiteter, høyskoler eller institutter i inn og utland. De kan få opp til 50 % finansiering fra PETROMAKS. Unntaksvis kan det gis støtte til enkeltbedrifter. Forprosjekter kan finansieres fra PETROMAKS med inntil 50 % av kostnadene, begrenset oppad til kr ,- til å legge til rette for et prosjekt, avklare samarbeidspartnere m.v. Forprosjektet skal legge grunnlaget for et næringsdrevet hovedprosjekt i PETROMAKS. Målet for bruk av prosjekttypene er gjengitt i Tabell Evaluering av prosjektsøknader. Forskerprosjekter og Kompetanseprosjekter blir vurdert av internasjonale referees. Der det er praktisk mulig blir disse innkalt til konsensusdiskusjoner i Forskningsrådet. Innovasjonsprosjekter blir vurdert av et nasjonalt fagpanel. Programadministrasjonen legger disse vurderingene til grunn for sin innstilling til Programstyret. Søkere som ønsker konfidensiell behandling vil måtte be om det. Søker vil gis anledning til å kommentere foreslåtte refereer/eksperter i slike tilfeller. Alle prosjekter som skal underkastes en vurdering må tilfredsstille kravene i utlysningsteksten. Utlysningen henviser til underliggende dokumenter som ansees som en del av utlysningen. Søknader som ikke tilfredsstiller kravene i utlysningen blir avvist på formelt grunnlag. Vanlige avvisningsgrunner er bl.a. at søknaden ikke tilfredsstiller temaene i 9

10 utlysningen, at søknaden tøyer temadefinisjonen for langt, at søker ikke er berettiget til å søke valgte søknadstype (for eksempel at bedrift søker KMB). Forskningsrådet har utviklet et elektronisk søknadssystem. Søknadsmottaket stenges ved fristens utløp. Søknader som ikke sendes via det elektroniske søknadsmottaket blir ikke vurdert. Forskningsrådet benytter et elektronisk saksbehandlingssystem (PROVIS) som støtte i evalueringen av alle prosjekttyper. Refereene blir bedt om å vurdere følgende aspekter ved søknaden: vitenskapelig kvalitet, forskningsinnhold, forskningsgruppen og generell prosjektkvalitet. Fagpanelet som vurderer innovasjonsprosjektene forutsettes å ha kjennskap til nasjonale næringsrelevante forhold og vurderer følgende aspekter ved søknaden: generell prosjektkvalitet, innovasjonsgrad, forskningsinnhold, bedriftsøkonomisk verdi og samfunnsøkonomisk nytteverdi. 6.3 Strategiske tiltak Samarbeid som arbeidsform Norge har petroleumsvirksomheten som viktigste næring. Den er kompetansebasert, og bygger på våre nasjonale kunnskapsmiljøer. En rekke forsknings- og universitetsinstitutter arbeider for næringen på forskjellige måter; FoU, utdanning, problemløsning og konsulentvirksomhet. Utviklingen synes å gå i en retning hvor det er mer formelt samarbeid mellom instituttene. PETROMAKS vil støtte dette gjennom å ta initiativ til større prosjekter der flere forskningsinstitutter går sammen i prosjekter for å bidra til bedre løsninger for næringslivet. En mest mulig koordinert innsats vil gi grunnlag for å styrke den samlede kompetansen og vil også gjøre at både aktørene og samfunnet får mer igjen for FoU investeringen. Forskning og utvikling foregår globalt og ofte bearbeides de samme problemstillingene av mange samtidig, men med forskjellig angrepsmetoder. Problemstillingene er komplekse og mange ulike fag og teknologier må utnyttes for å oppnå målene. Internasjonalt samarbeid er forskernes arbeidsform. Norsk næringsliv blir mer og mer internasjonalt, for det er der de største markedene er. En innfallsvinkel vil være samarbeid også med internasjonale partnere. PETROMAKS er opptatt av samarbeid for å sikre høy kvalitet i porteføljen og bidra til innovasjon i norsk næringsliv. På samme vis vil PETROMAKS administrasjon stille sine kunnskaper og erfaringer til disposisjon for andre ved behov; jfr. kap. 5 som peker på relaterte program i Forskningsrådet og kap. 11, som gir relevante lenker Internasjonalisering PETROMAKS virksomhet er rettet mot de nasjonale FoU behov dvs. verdiskaping og sysselsetting i Norge og med fokus på eksport. Internasjonalt samarbeid må derfor bygge på at norske interesser og verdiskaping ivaretas på en god måte. Samarbeid med ledende internasjonale forskningsmiljøer vil kunne bidra til generell kunnskapsutvikling og internasjonalisering av norsk teknologi; internasjonalt samarbeid vurderes derfor til å være positivt for prosjektsøknadene. Norsk sokkel regnes på mange områder som teknologiledende ikke bare i europeisk sammenheng, men også i mange sammenhenger i verdensmålestokk. De norske aktørenes erfaringer kan derfor gi grunnlag for et betydelig internasjonalt markedspotensiale bl.a. 10

11 knyttet til tilpasninger og videreutvikling av løsningene som er utviklet for norsk sokkel. I den utstrekning dette krever samarbeid mellom norske bedrifter/fou miljøer, og utenlandske FoU miljøer/bedrifter, vil PETROMAKS kunne bidra til den norske del av finansieringen. Prosjekter med formalisert internasjonalt samarbeid kan komme til å involvere kompetanse og teknologi som i dag ikke finnes i norske forskningsmiljøer. PETROMAKS vil derfor kunne bidra spesielt til å styrke og gi strategiske muligheter til norske selskaper og kompetansemiljøer på den internasjonale olje- og gassarena. Et formalisert internasjonalt prosjektsamarbeid forutsetter at det avsettes definerte ressurser, personell og penger fra aktørene i det enkelte prosjekt. Dette innebærer f.eks: Utenlandske stipendiater i prosjektet, ikke minst post doc, og at norske stipendiater deltar utenfor Norge Utenlandske bedrifter deltar med økonomiske- og/eller personellbidrag Utenlandske universiteter/institutter allokerer personell og dekker eventuelle utlegg Et norsk prosjekt kjøper seg inn i, eller betaler inngangsbillett for å delta i tilsvarende prosjekter i andre land Innen enkelte tema vil det være nasjonalt sett nyttig å bruke virkemidlene systematisk for å bygge opp miljøer i verdensklasse både kompetansemessig innen næringsrettet- og anvendt FoU, og kvalitetsmessig innen strategisk forskning. Utenlandske forskere og utenlandsk næringsliv og forskning tiltrekkes til slike miljøer. Utenlandsk og norsk næringsliv etableres med grunnlag i kompetansen. Innovasjon og god kvalitet på forskningen blir kjennemerket. Dette vil sette Norge på det internasjonale kompetansekartet. Forskningsrådet har opprettet Sentre for forskningsdrevet innovasjon SFI og Sentre for fremragende forskning -SFF. PETROMAKS innsats vedrørende forskningsmiljøer i verdensklasse kan sees i sammenheng med disse sentrene. PETROMAKS prosjekter kan bevilges for å forsterke sentrene, eller som et alternativ til SFI/SFF Rekruttering Det er en økende erkjennelse av at oljeindustrien i framtiden vil ha et betydelig rekrutteringsbehov. Prognosene for industrien er gode, både nasjonalt og internasjonalt, men antall kandidater som søker seg til naturvitenskapelige fag er fallende. PETROMAKS vil bidra til å sikre forskningsrettet utdannelse både av hovedfags- og doktorgradskandidater samt kvalifisere kandidater på post.doc nivå. Dette er viktig bl.a. for fornyelse av vitenskapelig personell. Stadig flere norske studenter velger å studere i utlandet. For å opprettholde studenttallet er det derfor viktig at norske universiteter og høgskoler er i stand til å delta i den internasjonale konkurransen om studenter. Spesielt innen petroleumsutdanning har Norge en god mulighet til å tiltrekke seg utenlandske studenter Studenter For studentene er det viktig at de engasjeres i relevant arbeid med FoU på løpende prosjekter; de er i en kreativ alder og kan bidra med spennende innspill, de får innsikt i systematisk arbeid med relevante problemstillinger og blir mer attraktive i arbeidsmarkedet. Videre får de smak på FoU som arbeidsområde, og kan velge arbeid i den retningen senere bl.a. gjennom forskerutdannelse og doktorgrad. Etter bestemte retningslinjer vil både sommerjobber og arbeid parallelt med studiene kunne støttes, som en del av et prosjektomfang. Dette bør det gjøres oppmerksom på i invitasjonen til å søke prosjektmidler (utlysningen). 11

12 6.3.5 Mobilitet Kunnskaps- og kompetansemessig vekst skjer ved at personer med høy kompetanse møtes og arbeider sammen. Stimulans og incentiver til mobilitet vil være ett av virkemidlene i programmet. Et spesielt fokus vil være å få utenlandske etablerte forskere og yngre post doc. til Norge. Prosjektene oppmuntres til å innarbeide dette i prosjektets aktivitetsplan. 7. Tidsperspektiv og overordnede budsjettmessige prioriteringer Programmets varighet er inntil 10 år, fra og med En langsiktig ønsket fordeling i prosjektporteføljen mellom forskerprosjekter, KMB og BIP er gitt i Tabell 7.1. Fordelingen mellom forskerprosjekter, KMB og BIP må løpende vurderes mot myndighetenes politikk og virkemiddelbruk. Tabell 7.1. Kategori Økonomisk andel av prosjekt-porteføljen Kommentar Kompetanseoppbygging (KMB/FP) Innovasjon innen Produkter/prosesser/ Tjenester (BIP) % 80 % av KMB/og alle forskerprosjektene skal ha doktorgrad eller postdoc. utdanning Prosjektene skal ha internasjonalt samarbeid der dette er relevant % Alle prosjekter skal ha nøytral eller positiv effekt på ytre miljø. Prosjektene skal ha internasjonalt samarbeid der dette er relevant Strategiske tiltak < 10 % Jfr. 6.3 Nye tiltak etableres etter behov 8. Evaluering og oppfølging av programmet. Evaluering av PETROMAKS vil foregå på følgende måter; En årlig driftsmessig resultatrapportering som er rettet mot gjennomføringen av programmet Formell ekstern evaluering etter ca. 4 år med vekt på strategi, porteføljesammensetning og andre aktiviteter for å finne effekter av programmet.(midtveisevaluering). 12

13 Formell ekstern sluttevaluering etter 10 år med vekt på oppnådde og forventede effekter i petroleumssektoren Evaluering av spesielt viktige og/eller omfattende deler av porteføljen underveis for å vurdere mulige endringer i programplanen. En løpende oppfølgning av programmet skal bidra til kvalitetssikring av driften. Dette kan foregå på tre forskjellige nivå. Se Tabell 8.1 Løpende oppfølging. Programstyret har det overordnede ansvaret for oppfølgningen, og reviderer administrasjonens arbeid. Se også Vedlegg 10, Resultat og effektmåling. Tabell 8.1 Løpende oppfølging Nivå Objekt Kriterier Ansvar Strategisk Retning og effekter Overordnet porteføljeanalyse i forhold til hovedmål og budsjettnivå. Justere tematiske Programstyret Prosjektportefølje Prosjekt Delmål og Resultatindikatorer Oppfølging i henhold til opprinnelig søknad og kontrakt prioriteringer. Sammensetning av porteføljen mht tema og forhold KMB/FP/BIP Tellekanter Plan, budsjett og måloppnåelse. Framdriftsrapport, regnskapsrapport, sluttrapport, fakturering, overføring og inndragninger. Revisjon Programstyret Administrasjon Administrasjon 9. Kommunikasjon PETROMAKS har ikke hatt budsjettvekst etter Det er viktig å vise ovenfor bevilgende myndigheter og omverden at PETROMAKS er en god investering. Kommunikasjonsplanen fokuserer på å synliggjøre resultatene i programmet. I tillegg til egne hjemmesider med nyheter og prosjektpresentasjoner, gis det regelmessig ut nyhetsbrev, arrangeres konferanser og publiserer prosjektpresentasjoner på nettstedet forskning.no. Kommunikasjonsplanen revideres regelmessig. 13

14 10. Organisering Programstyret for PETROMAKS er oppnevnt av og rapporterer til styret for Divisjon for store satsinger. Programstyret skal gjennom programmets virkemidler bidra til å realisere programmets mål. Dette gjennomføres i samsvar med intensjoner og ambisjoner nedfelt i Forskningsrådets strategier og OG 21 strategien. Programstyret skal dessuten arbeide i henhold til Forskningsrådets overordnede prinsipper og retningslinjer for etablering, drift og avslutning av forskningsprogrammer. Programstyret opptrer på vegne av Forskningsrådet og rapporterer til divisjonsstyret gjennom divisjonsdirektør. Programadministrasjonen for PETROMAKS skal ivareta daglig drift av programmet. Programadministrasjonen består av en programkoordinator supplert med faglig og administrativ kapasitet. Programlederen utfører alle administrative funksjoner for programstyret og programmet, og skal sørge for at styrets vedtak blir gjennomført. Programlederen står faglig ansvarlig overfor programstyret og forventes proaktivt å bidra til at programmet gjennomføres i samsvar med godkjent programplan. PETROMAKS er et viktig verktøy i å implementere den nasjonale teknologistrategien - OG 21 s strategi. Programadministrasjonen vil derfor utvikle et samarbeid med OG 21 administrasjonen, styret og OG 21 s tematiske grupper; TTA grupper. Forskningsrådet vil bidra som observatør i OG 21 styret, og OG 21 s administrasjon er samlokalisert med PETROMAKS (og DEMO 2000). I tillegg vil PETROMAKS ha kommunikasjon med TTA gruppene og benytte ressurser fra gruppene til å drøfte prosjekter og fungere som eksperter/refereer i forbindelse med prosjektevaluering. DEMO 2000 er et program i Forskningsrådet som har hovedinnretning mot pilotering og demonstrasjon av komponenter og systemer innen olje og gass. PETROMAKS vil utvikle et nært samspill med DEMO 2000 med sikte på koordinerte innsatser slik at forskningsresultater kan nå markedet så effektivt som mulig. Dette forutsetter et nært samspill i forbindelse med utlysninger og prosjektevaluering. Prosjekter kan overføres mellom programmene når søknadsfristene koordineres. Prosjekter kan også foreslås delt, slik at forskningselementer gjennomføres i PETROMAKS og pilotering og demonstrasjonselementene gjennomføres i DEMO Relevante lenker