Magasinet for Skanska-ansatte 1/2010. Relasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magasinet for Skanska-ansatte 1/2010. Relasjon"

Transkript

1 Magasinet for Skanska-ansatte 1/2010 Relasjon

2 De siste årene har vi i Skanska Norge fokusert på å konsolidere selskapet og kontrollere risiko. Nå er tiden inne for at selskapet inntar en mer offensiv holdning. For å bruke et bilde fra idretten: Nå har vi spilt forsvar i mange år; det på tide å gå i angrep. Med denne offensive grunnholdningen har vi gått inn i strategiarbeidet for perioden Strategiarbeidet begynte i oktober og vi har brukt tiden frem til nå på å kartlegge konkurranseomgivelsene og vurdere mulighetene til Skanska. Alle våre regioner og datterselskaper har gjennomført, eller er i gang med å gjennomføre, lokale Vi er på offensiven strategiprosesser. I tillegg er det gjort en rekke analyser og strategiske dypdykk innenfor enkeltområder på selskapsnivå. Basert på funnene fra de lokale strategiprosessene, samt analysematerialet, har Ledergruppen kommet frem til følgende strategisk ambisjon for Skanska Norge: Innen 2015 skal vi være den ledende prosjektutvikler og entreprenør i Norge. Det betyr at vi skal være størst i markedet med en omsetning på 18 milliarder og et driftsresultat på 1 milliard kroner; vi skal være den langsiktige og forutsigbare samarbeidspartner for prioriterte kunder; vi skal være den mest attraktive arbeidsgiveren i bygg- og anleggsnæringen gjennom å være anerkjent for kompetanseutvikling, innovasjon og mangfold; vi skal være et forbilde innen miljø, etikk og sikkerhet. Vi vet det er et hårete mål, men både våre analyser og de regionale strategiprosessene har vist at dette er oppnåelig. Det fordrer imidlertid at vi må gå i angrep. De neste årene skal vi gjøre nettopp det. Vi skal imidlertid ikke glemme forsvarsarbeidet. Veksten skal ikke gå på bekostning av marginene til selskapet. Det er derfor vi sier at vi ikke bare skal øke omsetningen til 18 milliarder, vi skal også sitte igjen med 1 milliard på bunnlinjen. Vi skal med andre ord gjøre to ting på samme tid, men det er jeg overbevisst om at vi skal klare. Skal vi klare å nå vår ambisjon må vi imidlertid gjøre ting annerledes enn det vi har gjort til nå. Et av hovedgrepene vi gjør er å koordinere endringsinitiativene bedre enn vi har gjort tidligere. Vi ser at det har vært vanskelig for prosjektene å absorbere alle budskapene som har kommet fra sentralt hold og dette tar vi konsekvensen av. Vi har derfor bestemt oss for at alt endringsarbeid skal skje innenfor fire hovedområder: Kunderelasjoner og forretningsutvikling Når målet vårt er å doble omsetningen innen 2015 er det åpenbart at vi må ta tak i måten vi jobber mot våre kunder. Vi må fokusere vårt markedsarbeid mot utvalgte geografier og segmenter, og vi må over tid jobbe systematisk med hvilke produkter og avtaleformer vi skal tilby markedet. Et av de større grepene som vi nå tar, og som har stort potensial i forhold til å øke omsetningen til selskapet, er å ta en tydeligere posisjon som eiendomsutvikler, både innen næringsbygg og boligsegmentet. Samspill og synergi Vi har muligheter som få andre selskaper i norsk byggenæring har. Vi er en del av et globalt konsern og vi har virksomhet over hele landet. I tillegg har vi en rekke spesialistselskaper (Jeg synes spesialistselskaper er en bedre betegnelse enn datterselskap). Vår globale og nasjonale erfaring er noe av det som bør differensiere oss fra våre konkurrenter. Det ble satt fokus på internt samspill i 100-dagerserklæringen, og vi slipper ikke dette fokuset. Skal vi nå vår vekstambisjon frem mot 2015, må vi bli flinkere til å utnytte selskapets samlede kompetanse og ressurser slik at vi både kan tenke kostnader og differensiere oss. Vi vil derfor jobbe videre med å definere hvilke områder det er mulig å ta ut synergier på, både i forhold til et bedre samspill globalt og et bedre samspill mellom regioner og mellom regioner og våre spesialistselskaper. Organisasjon og kompetanse Det stilles stadig større krav til spesialistkompetanse i byggenæringen. Med vår vekststrategi er det avgjørende for oss at vi klarer å utvikle selskapet fra å være en tradisjonell entreprenør til å bli en kunnskapsbedrift. Vi må videreutvikle kunnskapen vi besitter og vi må tiltrekke oss ny type kunnskap. Vi må utvide dammen vi rekrutterer fra; vi må få flere kvinner inn i selskapet og vi må ansette personer med alternativ utdanningsbakgrunn. Vi vil definere en målrettet strategi for styring av kompetanseutviklingen som inkluderer både hvilke kompetanseområder vi skal bygge opp samt hvordan vi skal bygge opp kompetansen. En dobling av omsetningen krever at vi øker vår kapasitet. Tiltakene vi iverksetter skal både sikre at vi beholder og utvikler nøkkelressurser, samt bidra til at vi forblir den mest attraktive arbeidsgiveren i bygg- og anleggsnæringen. Slik at vi kan bygge opp den nødvendige kapasiteten i årene fremover. Operasjonell effektivitet Vi må ta konsekvensen av at vi er i et marked som er sterkt prisfokusert. Det fordrer at vi evner å jobbe systematisk med vår effektivitet. Vi må sikre at vi har rasjonelle og effektive prosesser på alle nivåer i organisasjonen. Da må vi stramme opp og forenkle vårt styringssystem og vi må etablere en forbedringskultur i selskapet. Gjennom flere år har vi jobbet med standardisering og industrialisering. Dette må vi ta til et nytt nivå i den kommende strategiperioden. Et helhetlig løft på operasjonell effektivitet de kommende årene skal både bidra til å øke vår konkurransekraft og til å løfte vår egenproduksjon slik at den er preget av sikker og effektiv gjennomføring. Dette var en forenklet beskrivelse av hva vi legger i de fire hovedområdene som skal utgjøre bærebjelkene i endringsarbeidet vi er i gang med. Jeg kaller det helt bevisst endringsarbeid, for det er det vi i realiteten snakker om. Skal vi doble både omsetning og margin fra dagens nivå, kreves det endring. Skal vi få til endring må alle som jobber i selskapet erkjenne at vi ikke kan fortsette å gjøre ting slik vi har gjort det frem til i dag. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Jeg er ikke i Skanska for å være nummer to. Jeg er klar for å gå i angrep, og jeg håper du lar deg inspirere til det samme! Petter «Nå har vi spilt forsvar i mange år......det er på tide å gå i angrep.» 2 RELASJON 1 /

3 Innhold: Spent på pensjon? Spor 3 Titteltitteltitteltittel en setning om saken en setning om sakenen setning om saken en setning om saken Det er snart påskeferie og for meg handler påsken om ski. Da skal jeg sette nye spor etter meg. Ingen blir imidlertid så varige som sporene Skanska setter. Vi setter nemlig dype spor etter oss. Tenk hva en fire-felts motorvei gjør med et naturlandskap; tenk hva et nytt signaturbygg gjør med en by, eller tenk hva en ny skole gjør med et lite lokalsamfunn. I denne utgaven av Relasjon kan du lese mer om sporene vi er i ferd med å sette. Vi har for eksempel reportasje fra tre skoleprosjekter i henholdsvis Kristiansand, Otta og Follebu. Tre lokalsamfunn vil få nye bygg som vil prege livet der i mange mange år fremover. Vi har også et par reportasjer om de i Skanska som har en tanke eller ide om et nytt spor og virkeliggjør den; jeg tenker på de som jobber med eiendomsutvikling. De som finner et stykke land og bearbeider det slik at det blir til et byggeoppdrag, eller et nytt spor om du vil. Petters leder handler denne gangen om hvordan Skanska skal utvikle seg videre frem mot Strategien som er lagt er ambisiøs og utfordrende. Sterkt forenklet kan vi si at vi skal lage flere spor; ja vi skal faktisk bli det selskapet i norsk byggenæring som lager flest spor. I over hundre år har vi preget våre omgivelser og etterlatt oss spor. Noen spor er tunge, med dype avtrykk. Andre er lette, ja nesten usynlige. Noen spor kunne vi vært foruten. Andre spor er vi stolte av. God Påske Geir Nordal Linge Kommunikasjonsdirektør Relasjon 1/2010 Ansvarlig redaktør: Geir N. Linge. Redaktør: Annett Aamodt. Redaksjon: Geir Linge, Sissel L. Carlsen, Annett Aamodt, Pål P. Syse, Arnt Olav Hønsvik, Madeleine T. Skjølås. Grafisk design: Elena Akopian, Coor Service Management AS Redaksjonen avsluttet: Forside: Bjørn Reistadbakken utfører betongarbeider på Otta videregående skole og kultursal. Foto: Annett Aamodt Utgiver: Skanska Norge AS, Drammensveien 60, Postboks 1175 Sentrum, 0107 Oslo. tlf , faks MILJØMERKET TRYKKERI 717 Tips oss om smått og stort fra hverdagen i Skanska. Sissel L. Carlsen tar imot tips på tlf , faks eller 6 Tomt, leietaker og kjøper Skanska Eiendomsutvikling har fått sitt gjennombrudd med kontorbygget Kraglund i Asker. Les om hvordan SEU og Svein Eriksen utvikler prosjekt fra A til Å. 14 Moderne skole På Follebu skole klarte prosjektet å overbevise byggherren om å bygge nytt i stedet for å rehabilitere. 18 Tålmodig jakt Lise Bergflødt er en av de som forvalter Skanskas penger. Med nyetableringen av Skanska Commercial Development Nordic (CDN) i Norge, skal tomter kjøpes og posisjonen som den grønne eiendomsutvikleren inntas. 22 Jubilanter 2009 Flust av erfaring 25, 30 og 40 års jubilantene forteller om hva som har endret seg, og hvorfor de har valgt å bli i selskapet så lenge. Nå kan du finne ut hva du kan forvente i alderspensjon fra Skanska, Nav og eventuelle fripoliser. Sosiale medier åpner nye muligheter for Skanska Facebook. Twitter, Flickr, LinkedIn, Wikipedia, Nettby, YouTube, MSN, MySpace, Delicious, Slideshare, all verdens blogger Vi kan ikke kontrollere kommunikasjonen lenger. Vi kan ikke velge om vi vil være en del av den sosiale sfæren eller ikke. I det Skanska blir nevnt, er vi en del av den. - Spørsmålet er ikke om vi skal bruke sosiale medier når vi kommuniserer med omverdenen, men hvordan vi kan bruke de nye kanalene strategisk, sier country web manager, Hanne Hafver Rønjum. Sosiale medier har høy troverdighet. Mens bare fjorten prosent av oss tror på tradisjonelle reklamebudskap, stoler nitti prosent av oss på anbefalinger fra andre. - Vi må skape dialog. Vi må lytte, lære, påvirke og engasjere. Og ved å vise at vi henger med i timen, styrker vi merkevaren Skanska, tror Rønjum. Derfor har Skanska så smått begynt å bruke kanaler som Facebook og Twitter bevisst i sin kommunikasjon med enkelte målgrupper. Og vi vil utvide til flere kanaler etter hvert, lover Rønjum. Å styrke merkevaren Skanska handler mye om opplevelsen av å være i kontakt med Skanska, tror hun. - Vi må kommunisere i de kanalene folk faktisk er, og de er ikke nødvendigvis på hjemmesiden vår. Gjennom sosiale medier har vi for eksempel en fantastisk mulighet til å komme nærmere potensielle ansatte og rekruttere gode kandidater Hun oppfordrer samtidig alle medarbeidere i Skanska til å være aktive i sosiale medier. - Delta og engasjer deg på vegne av selskapet. Fortell om arbeidsplassen din. Still spørsmål. Skap debatt. Bare husk hvor du jobber. Bruk sunn fornuft og tenk gjennom konsekvensene for Skanska før du publiserer noe om bedriften. Skanska i sosiale medier: Følg Skanska på twitter Bli fan av Skanska på facebook Bli fan av Skanskas lærlingside på facebook Laerling-i-Skanska/ ?ref=ts Skanska Norge Konsernpensjonskasse ivaretar medlemmenes pensjonsrettigheter. Dette gjelder alderspensjon, uførepensjon, ektefelle- og barnepensjon. Samboere er også inkludert. Skanska Norge har etter hvert fått en stor pensjonskasse, med omlag medlemmer og 900 pensjonister. Lars Graham og Mona Hegge jobber i pensjonskassen, og har en god nyhet for alle som er spente på sin pensjon. - Vår pensjonskasse er nå med på et felles nettsted: norskpensjon.no. De fleste pensjonskasser og forsikringsselskaper i Norge samarbeider om dette, forteller Graham. Siden er ikke-kommersiell og skal dekke nordmenns behov for informasjon om deres fremtidige pensjonsutbetalinger. Mona Hegge har selv testet nettsiden og synes den var enkel å forholde seg til. - Vi anbefaler å gå inn på norskpensjon.no. Det er enkel pålogging via personlig kode; MinID, BankID eller Bypass Smartkort. I tillegg finner du nyttig informasjon om pensjonsordninger, lover og regler, sier Hegge. På norskpensjon.no er alle data beskyttet og gjelder kun for deg. Der vil du finne: forventet alderspensjon fra Skanska Norge Konsernpensjonskasse forventet alderspensjon fra Nav eventuell alderspensjon (fripolise) fra tidligere private arbeidsgivere Pensjonskassen gjør oppmerksom på at ingen person- eller pensjonsopplysninger blir lagret utenfor Skanska. Dataene hentes direkte fra vårt pensjonssystem når du logger deg på, og blir avsluttet når du logger deg av. Dersom du ønsker opplysninger om ny pensjonsreform og/eller AFP, finner du også linker her til Nav sine nettsider. Visste du at Det er nå 2,2 millioner norske profiler på Facebook. I Norge er Facebook landets nest største nettsted. Hvis Facebook var et land, ville det vært det fjerde mest folkerike i verden - etter Kina, India og USA. YouTube er i dag den nest største søkemotoren i verden (etter Google). Det finnes over 200 millioner blogger i verden. 34 % av bloggerne poster sine meninger om merker og produkter. Twitter hadde en voldsom vekst i 2009, med mer enn 2800% økning på bare ett år. Hver dag sender verdens befolkning over 50 millioner Twitter-meldinger. Det tilsvarer 600 meldinger i sekundet. 80% av Twitter-bruken skjer fra mobilen. Folk uttrykker seg hele tiden, over alt, om hvor fornøyde de er og ikke minst hvor misfornøyde de er. Tenk på hva det betyr for produkter og tjenester! 4 RELASJON 1 /

4 Skanska Eiendomsutviklings gjennombrudd Kommunikasjonsdirektør i Aibel Bente Thornton er også Aibels prosjektsjef på Hagaløkkaprosjektet. Hun gleder seg til å flytte inn i de nye lokalene i årsskiftet Her nyter de synet av prosjektmodellen sammen med Lars Holm (t.h) og Svein Eriksen i Skanska Eiendomsutvikling. Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik 3. mai starter Skanska jobben med oppføringen av et m2 stort kontorbygg i Asker. Kraglund Kontorpark. Et spennende prosjekt som vil gi leietaker, Aibel, en moderne og urban arbeidsplass. Bak prosjektet står noen drivende engasjerte karer i Skanska Eiendomsutvikling. Sammen har de utviklet prosjektet som beskrives som et gjennombrudd for Skanska Eiendomsutvikling. - Dette viser at gode kundeforhold og driftige utviklere med engasjement og fokus, er en nøkkel til suksess, forteller direktør i Eiendomsutvikling, Gjert Svanevik. Han peker på Svein Eriksen og Lars Holm som i lang tid har jobbet med utviklingen av tomteområdet, sør for Asker sentrum. Fra ide til kontrakt Veien til kontraktsigneringen har vært lang og kronglete, og har krevd tålmodighet og tro på prosjektet. Kimen til prosjektet var Svein Eriksens rolle i forbindelse med utviklingen av Western Geco- prosjektet for Birger N. Haug Holding, som utbygger. Svein har også vært byggherreombud på Western Geco med Skanska som entreprenør. Birger N. Haug hadde kjøpt tomta Hagaløkken 28 i Asker, med tanke på sin bilvirksomhet. Endringer i prioriteringen gjorde at dette ble uaktuelt. I stedet kontaktet Birger N. Haug Skanska, for å høre om muligheten for å gjøre noe sammen. Kort tid etterpå ble det det inngått en intensjonsavtale om utviklingen av området som muliggjør byggingen av totalt m2 kontor. Med hånd på hele verdikjeden Skanska Eiendomsutvikling har gjennom dette prosjektet vist at de kan håndtere hele gangen i et stort prosjekt. Det har vært en tverrfaglig prosess, der Skanska har tatt ansvar for kommunal behandling, prosjektutvikling, leiekontrakts- og kjøpekontraktsforhandlinger, der vår juridiske avdeling også har hatt en sentral rolle. - Vi sitter med hånd på hele verdikjeden, der vi tar reguleringsrisiko i tidligfase, og står som byggherre frem til overtakelse. Kalkylen er gjort i tett samarbeid med Oslo Yrkesbygg, sier Lars Holm som understreker hvor fordelaktig det er å samarbeide med entreprenøren for å oppnå fordeler og redusere risiko. - Samarbeidet med entreprenøren har gjort at vi har kunnet spisse tilbudet vårt i større grad enn hvis vi ikke har gjort det. Vi har også fått solgt inn BIM og miljøsertifisering som en del av prosjektet. Kraglund blir forhåpentligvis et pilotprosjekt på energi i samarbeid med Sintef, sier Holm. Midt i øyet på forretningsplan Kraglund inneholder tre viktige aspekt i forhold til Skanskas forretningsplan og igangsettelse av prosjekter. Tomt, leietaker og kjøper. Tomta ordnet seg tidlig, leietakeren Aibel var på plass før reguleringsplan var vedtatt, og kjøperen var der også. Ferd Eiendom. Prosjektet kom til en viktig og spennende milepæl 16. februar, da reguleringsplan skulle godkjennest i kommunestyret i Asker. - Vi fulgte med via Web-TV, siden alle disse møtene legges ut live på nettet. Optimismen steg og sank etter hvert som de ulike partienes talere, snakket om innfartsparkering, parkeringsdekning osv. Vi satt hjemme og fulgte med og det gikk både smilefjes og surefjes over mobilen til Bjørn Sagfossen hos Birger N. Haug. Da reguleringsplanen endelig ble enstemmig vedtatt, var vi ordentlig i gang, forklarer Svein Eriksen. Avtalen om realiseringen av kontorbygget ble undertegnet 19. februar. Formelt kjøper Ferd Eiendom det ferdige bygget av Skanska, men både de og leietager Aibel er aktive i forhold til å få en mest mulig hensiktsmessig kontorløsning. Forprosjektet går nå parallelt med mobilisering og prosjektering. Oppstart er satt til 3. mai og bygget skal stå ferdig Kommentar fra entreprenøren Arne Amundsen, prosjektleder for Skanska Norge. - Det spesielle med dette prosjektet er at forprosjekt og mobiliseringsfase skjer samtidig og på kort tid. Det er en utfordring både for SEU og entreprenøren. Nå har vi samlokalisert oss i 5. etasje på Skanskahuset og prøver å jobbe som ett team. Vi er sju personer som jobber med dette nå, der Lars Holm og Svein Eriksen representerer SEU. Dette kan kanskje virke som mange, men det kunne faktisk vært noen til, mener Arne. 6 RELASJON 1 /

5 Rigget for vekst Foto: Per Erik Eide Team Innrednings nye lokaler på Stange i Hedmark Tekst: Annett Aamodt Neste gang du planlegger et prosjekt, bør du ringe til Team Innredning på Stange. Skanskas ambisiøse datterdatter i Hedmark er en spesialist på innredningsløsninger, og kunne gjerne tenke seg å bidra til flere Skanskaprosjekter. Team Innredning ble kjøpt opp av Skanska gjennom Acusto i I flere år har eksperten på innredningsløsninger holdt til på Espa, men nå er snart hele flyttelasset på plass i energieffektive lokaler på Stange, rehabilitert av Region Øst og sponset av Enova. Daglig leder, Per Erik Eide, er godt fornøyd med å være på plass. Vi har flyttet for å kunne vokse, vi har klare ambisjoner. I tillegg har vi flyttet for å øke trivselen blant de ansatte, det er viktig for meg som leder, og uvurderlig på en arbeidsplass. Heller eie enn leie Da en lokal tømmerbedrift skulle legges ned i 2008, gikk det ikke lang tid før Per Erik Eide tok opp saken om mulig flytting i styret. Team Innredning er en produksjonsbedrift, derfor ville jeg at vi skulle eie lokalene selv. Man er nødt til å gjøre store tilpasninger med lokaler som brukes til denne typen produksjon, og det er bedre å investere i noe man eier, sier Eide. Den interne prosessen for å få til flyttingen begynte tidlig. De gamle lokalene på Espa var slitte og kalde, votter og luer ble brukt i produksjonssalen på vinteren, derfor bød det ikke på vanskeligheter å overbevise de 20 ansatte. Full innsikt Nå er selskapet rigget for å vokse og Per Erik Eide og resten av Team Innredning er klar for oppgaven. Hvorfor ikke utnytte den kunnskapen og kapasiteten vi har innad i selskapet? Vi sitter på en enorm ekspertise når det gjelder innredningsløsninger, og hos oss kan alle i Skanskafamilien få full innsikt, lover Eide. Det ville både Team Innredning og Skanska tjene på. Selv begynte han som leder i bedriften høsten 2006, etter å ha jobbet med både industri og byggebransjen i flere år. - Jeg har et stort kontaktnett over hele Østlandsområdet, men mitt interne kontaktnett i Skanska kunne gjerne vært bedre. Vi i Team Innredning er glade for å være en del av Skanskafamilien, og jeg skulle gjerne sett av mine tre prosjektledere fikk flere telefoner av ivrige Skanskaansatte på jakt etter pristilbud. Det kan godt hende de ringer til Acusto i stedet, det håper jeg inderlig. Tidlig involvering best uttelling Omsetningen går stort sett gjennom moderselskapet Acusto eller lignende selskaper, men Team Innredning har også noen få direkte ordre fra prosjekter i Skanska. En entreprenør vil alltid ha mest igjen for å involvere oss på et tidlig stadium. Ofte når vi lettere frem hos arkitekten enn entreprenøren, kanskje fordi arkitekten vet at vi kan etterkomme hans ønsker? Kontakten skjer ofte på oppfordring fra entreprenøren. Vi sitter altså med ekspertisen på innredning, men oftest blir vi ikke involvert før et godt stykke ut i planlegging eller produksjonsfase. Godt eksempel Team Innredning sliter altså med noen av de samme problemstillingene som mange andre i Skanska, og tidlig involvering i planleggingsfasen er stikkord. Produksjonen kan planlegges bedre dersom partene involveres tidlig. Det er likevel ingen grunn for å se svart på tilværelsen, bedriften har flere gode eksempler på at samarbeidet går godt. Prosjektleder Mick Fenn fremhever noen. Vi har hatt et veldig godt samarbeid rundt Skanskas prosjekter i Region Nord og Region Midt. Prosjektleder Anders M. Coucheron på NAV-bygget i Bodø er et godt eksempel. Han var også god på å gi tilbakemeldinger og det setter vi stor pris på, sier Fenn. Større kake Petter Eiken har tidligere sagt at vi ikke må fokusere på å ta en større del av kaken Skanska allerede har. Vi må heller prøve å gjøre kaken større, med andre ord: ta markedsandeler. Men hvor mye hjelper organisasjonen samlet sett hverandre, inkludert spesialistfunksjonene som datter og datterdatter representerer, til å ta markedsandeler? Det er en betydelig jobb med å utarbeide og produsere innredningsløsninger. Per Erik Eide synes sånt er irriterende. Jeg vet om våre vekststrategier. Det er klart vi må gjøre noe annerledes om vi skal nå målene vi har satt oss, sier han. Begynne å samarbeide og skape synergier. Samlet sett ligger alt til rette for å ha et gedigent konkurranse-fortrinn, men vi må ta det i bruk. Synergier Petter Eiken kan forstå irritasjonen over å miste jobber på egne prosjekter, men maner om å se fremover. - Vi er i ferd med å utvikle en ambisiøs utviklingsstrategi. I dette er det viktig at alle delene av Skanska blir brukt aktivt. Dette ansvaret ligger på alle våre ledere, både de som kjøper inn og de som skal levere. Det starter med en grunnleggende forståelse for at «sammen er vi sterkere». Dette eksempelet viser at vi fremdeles har mye ugjort. Det er viktig at vi ikke primært setter oss ned for å fordele skyld, men tenker gjennom hva man kan gjøre for å oppnå de synergier som burde finnes. Hjem og jobb De siste årene har butikken gått bra, Team Innredning er på rett vei. Vi har hatt en bra utvikling, vi er på rett vei, og ikke minst vi har rett innstilling til oppgavene fremfor oss. Jeg har en livs- og lederfilosofi som tilsier at det idéelle er om vi klarer å være effektive 7-8 timer om dagen, og holder oss til det. Overtid skal være unntaket, ikke regelen. Man skal ta vare på de man har hjemme og rundt seg. Som leder vet jeg at man stadig blir tolket og vurdert, at man er synlig. Jeg er nok ganske direkte og fritttalende. Om jeg har gjennomføringsevne? Absolutt - at vi sitter her i dag, i nye lokaler, beviser det. Produkt for yrkesbygg Team Innredning har utviklet og branntestet nye typer glassfelt, som har fått meget gode resultater i EU-tester. Produktet er nytt, med ramme laget i heltre, hvor innlistingen til glasset ikke synes. Per Erik Eide og resten av Team Innredning har ambisjoner om vekst. Støttet av Enova Team Innrednings nye lokaler er utstyrt med flisfyringsanlegg. All kapp og flis måles sammen og brukes til oppvarming av vann, som igjen forsørger bygget med varme. Sponavsuget i produksjonshallen er frekvensstyrt, noe som er meget energibesparende. I dag bruker avsuget 2,2 kw i stedet for 11 kw, som er vanlig for eldre typer av dette systemet. 8 RELASJON 1 /

6 Vil du vite mer om arbeidet med Lean Construction og Last Planner på Havlimyra oppvekstsenter? Ta kontakt med HMS/KS rådgiver John Skaar, Produksjon på japansk Forutsigbarhet og eierskap har vært viktige elementer i planleggingsarbeidet på Havlimyra oppvekstsenter. F.v. Bas Rune Håland, prosjektleder Erik Sandnes og formann Victor Backlund. Havlimyra oppvekstsenter i Kristiansand bruker produksjonsmetoden Lean Construction, utviklet fra japansk bilindustri. Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Skanska og Universitetet i Agder (UiA), er baklengs planlegging og høy grad av involvering blitt suksesskriterier. Kontroll over produksjonen Produksjonsmåten Lean Production er et begrep med opprinnelse fra bilindustrien, nærmere bestemt Toyota. Ser man bort fra den siste tidens gasspedaler som henger seg opp, har den japanske bilprodusenten blitt kopiert verden over for sin effektive produksjonsfilosofi. Minimere sløsing, øke verdiskapning, skape flyt i produksjonen og ha rett planlegging, er noen av elementene filosofien bygger på. Bygg- og anleggsbransjen har utviklet sin egen gren av filosofien, og kalt den Last Planner. Dette er en planleggingsmetodikk hvor fagarbeideren eller den utførende står i fokus. «Last Planner» eller siste palnlegger må forstås som fagarbeideren, det utførende leddet som planen skal komme fra. Noen av forretningsenhetene i Skanska har kommet langt på vei i bruken av denne produksjonsmetoden, deriblant Skanska Finland. Metoden sikter mot å få kontroll over produksjonen og står for forutsigbar, involverende og fleksibel produksjon. Hva bør gjøres? Region Agder har lenge samarbeidet med UiA, og samarbeidet på Havlimyra kom til som del av Skanskas utprøving av Lean-praksis i Norge. Via Byggekostnadsprogrammet ble prosjektet delfinansiert, sammen med Skanska og UiA. På Havlimyra bygges barnehager, skole og kultursal for Kristiansand kommune. HMS og KS rådgiver John Skaar er en av de som har vært involvert i Lean-forsøket på Havlimyra fra regionens side. I begynnelsen dro alle som skulle ha med planlegging å gjøre på prosjektet til Finland. Der har de betydelig erfaring med bruk av Last Planner og Lean på prosjektene. En generell oppfatning av Last Planner var at det dreide seg om mye av det vi allerede gjør. I virkeligheten dreier det seg om hva vi virkelig bør gjøre, sier Skaar. Bakoverplanlegging Det tok om lag et halvt år før alle på prosjektet ble overbevist om at Lean og Last Planner var veien å gå. Prosjektet fikk en forståelse for at man måtte ta hele systemet i bruk, for å få ordentlig effekt. Såkalt bakoverplanlegging fikk vi umiddelbar effekt av, og i dag bruker om lag 75 % av prosjektene i vår region dette, forteller Skaar engasjert. Bakoverplanlegging går ut på å kalle inn alle samarbeidspartnere til planleggingsmøte, så snart man har kontrahert de. Det hele fungerer som et slags kickoff møte. Man setter opp målene og ser hvilke steg som skal til for å nå de. Hver UE får sin farge på post-it lapper, og klistrer opp sine mål på en stor veggplan. Hva må være på plass før maleren kan male den veggen? Delmål og hovedmål står klart for alle parter, og folk får et eierskap til planen de har vært med på å utarbeide. - I løpet av denne prosessen kommer man alltid over noen momenter som må være på plass, men som man ikke hadde tenkt over, mener Skaar. Veldokumentert Bakoverplanlegging forutsetter åpenhet og krever tillit, men gir en stor grad av forutsigbarhet. I praksis mener John Skaar det er mulig for en prosjektleder å dra bort i fire uker, uten at prosjektet vil få problemer, forutsatt at man bruker produksjonsverktøyet Last Planner. Planleggingen er veldokumentert, og det er en suksessfaktor. En prosjektleder forholder seg til en seksukers plan, hvor alt står beskrevet med tekst. I tillegg leder formennene arbeidet med treukers planer, hvor siste uke er produksjonsuken. Det foregår et tett samarbeid med basen spesielt med hensyn til neste ukes produksjon.. Bas Rune Håland forsikrer om at dette også påvirker planpåliteligheten. Det er ganske kjedelig å måtte gå til sjefen og si at jeg ikke klarte å se en uke frem i tid. Faseplanlegging Prosjektleder på Havlimyra, Erik Sandnes, visste ikke hva Lean Construction og Last Planner gikk ut på, før hans eget prosjekt ble case for studiet. Nå har han hatt både studenter og professorer fra UiA på prosjektet sitt daglig. Det er nedlagt 2000 forskertimer på prosjektet, blant annet av prosjektleder fra UiA, Dr Ing Bo Terje Kalaas. I tillegg kommer 9000 arbeidstimer fra studenter. Resultatet er en betydelig mer effektiv produksjon på prosjektet. Oppsummert handler dette om faseplanlegging. Ved å bruke bakoverplanlegging synliggjør man behovet for å gjøre bestemmelser tidlig, og det setter igjen krav til byggherren. For driften er det mest å hente i å involvere de prosjekterende og byggherren tidlig. Få frem beslutningsgrunnlaget. I Kristiansand kommune har man brukt 10 år på å planlegge dette prosjektet, men fortsatt er ikke beslutningsgrunnlaget på plass, sier Sandnes. Treningssak Gjennom planleggingsverktøyene merker Rune Håland positiv forskjell på dette prosjektet, fremfor andre prosjekter han har vært på. Her er alt mye mer gjennomtenkt, og det letter arbeidet. Vi jobber mye mer strukturert, sier basen. Formann Victor Backlund synes planleggingsverktøyet fører til bedre involvering av fagarbeiderne. Vi i produksjonslinja er bedre involvert på dette prosjektet. Men det er viktig at kontinuiteten holdes i planleggingsarbeidet. Ikke alle underentreprenører har klart å følge det opp, forteller Backlund. Driftsleder Leonard Arne Hovden ser hvor viktig involveringen av fagarbeidere er. - God planlegging er en treningssak. Altfor ofte lages fremdriftsplaner som ikke er verdt papiret de er skrevet på, nettopp fordi man ikke har klart å involvere partene. Positivt for HMS - Poenget med bakoverplanlegging er at det gjør fremdriftsplanen god. Du unngår overraskelser, og det gjør prosessene bedre, sier Erik Sandnes. Bakoverplanleggingen sørger også for at ad hoc oppgaver unngås og at sikkerheten bedres. - Alle sikringstiltak er på plass når oppgavene er tenkt utført. Det er uten tvil positivt for sikkerheten på prosjektet, mener John Skaar. Tekst og foto: Annett Aamodt 10 RELASJON 1 /

7 Konstruksjon i kulda F.v. Olaf Sørberg, Ole Reistadbakken og Bjørn Reistadbakken kler på seg for å jobbe i kulda. Tekst og foto: Annett Aamodt På Otta videregående skole og kultursal utføres byggearbeider når gradestokken viser ned mot 37 º. Varme klær og god tone holder folk i gang, men på det verste måtte prosjektet permittere deler av arbeidsstokken. I hjertet av Gudbrandsdalen ligger Otta, en av Norges aller minste byer med 1600 innbyggere. Otta ble kritisert for å være en lite attraktiv by med høy fraflytting blant ungdommen, men nå har Sel kommune tatt grep. Ett ledd i dette er å rehabilitere den videregående skolen og bygge en ny kultursal med fasaden kledd i den kjente Ottaskiferen. Et samarbeidsprosjekt mellom Region Øst og Region Spesialprosjekt Bygg. Krevende prosjekt - Det har vært mye lokal oppmerksomhet rundt dette prosjektet, spesielt rundt oppføringen og bruken av den nye kultursalen, forteller prosjektleder Thomas Willumstad. Kultursalen ligger vegg i vegg med Otta videregående, og skal huse opptil 375 personer på det meste. Ulike kultur- og fritidstilbud i regi av Sel kommune vil sørge for at salen blir brukt om kvelden. Arkitekturen og byggstilen på kultursalen ga prosjektet noen utfordrende betongkonstruksjoner. Bygget skal preges av råmaterialer og skiver av betong skal henge i taket. De høye veggene i bygget har en helling på 3 grader, noe som utgjør 60 cm differanse mellom topp og bunn. Det har vært en komplisert jobb som har krevd mer planlegging og arbeid enn vanlig, sier Willumstad. Iskaldt Foruten skifer er Otta kjent for å ha kalde vintre, det har de ute på prosjektet fått erfare. Sjelden har det vært så kaldt over så lang tid, som i vinter. Gradestokken viste ned mot -37 º, og da skaper kulda driftsproblematikk. Ni personer ble motvillig permittert i to uker etter jul, det var ikke annet å gjøre. Vi får ikke betong når det er kaldere enn -15 º, pumpebilene setter grensa der. I tillegg måtte vi vente med noen vegger. Arbeidet går treigere når det er veldig kaldt over lang tid. Kroppen merker det, og selv om Skanska stiller godt med klær og utstyr til å holde kulda ute, så jobber kroppen på høygir når det er ekstremt kaldt, forteller bas Stein Grønvold. Alt i alt tror han prosjektet mistet tre til fire uker på kaldt vær. Hjelp fra UCO Så hva gjør man for å gjøre arbeidsforholdene levelige når kulda herjer? På Otta fikk prosjektet hjelp fra UCO til å pakke inn hele forskalingen og stillaset med duk, i tillegg til å sette tak over stillaset. Propanovner ble brukt til å fyre med inne i teltet. Det er klart at kulde betyr merkostnader, sier Grønvold. Det samme sier driftsleder Vegard Nystuen. Tidsmessig og pengemessig betyr det noe å permittere ni menn, men vi gjør det vi kan for å fortsatt overholde tidsfristene. En ting er at vi ikke får betongen levert, en annen ting er at den ikke herder når det er så kaldt, sier Nystuen. Her skal kultursalen på Otta stå ferdig høsten Til tross for bitende kulde over lang tid, har gjengen klart å holde humøret oppe. Jobb i hjemby Nystuen er kritisk til kontraktsformen som Oppland fylkeskommune har valgt for prosjektet, en delt entreprise. Elektro, ventilasjon og rør er satt ut som egen entreprise, mens Skanska har bygg. Det er til tider tungvint og ikke å anbefale, sier han. Nystuen kommer fra Sel kommunen, som Otta ligger i. For første gang på 27 år bor han hjemme og ukependler ikke. Til vanlig jobber han for Oslo Byggfornyelse, men da han ble spurt om å ta oppdraget av regiondirektør Hans Thomas Gaarder, fant han ut at det var greit å se kona på en onsdag også til en forandring. Det er en overgang å kunne dra hjem hver dag, men det er veldig ålreit å kunne være hjemme hos kona også. Han vet han er savnet i Oslo av prosjektleder Fredrik Norén. Over 100 års erfaring Inne på brakka sitter forskalingssnekkerne Bjørn og Ole Reistadbakken og kranfører Olaf Sørberg. Til sammen har de jobbet for selskapet i over 100 år, og mener selv at mye av det daglige arbeidet går på rutine. Det er menneskene og stedene som varierer. Otta er på ingen måte deres første skoleprosjekt, senest har alle tre jobbet på Follebu skole. Vi ville ikke fått gjort noe dersom vi hadde vært her da det var så kaldt, derfor var det nødvendig med permitteringer. Det går greit å jobbe i kulda, men jeg kjenner på kroppen at man har jobbet i mange år. Hadde jeg ikke vært fornøyd, ville jeg ikke blitt i jobben så lenge det er mye bedre for meg å jobbe fysisk, sier Bjørn Reistadbakken. Påvirke riggplan Bas Stein Grønvold bekrefter at involveringen fungerer på prosjektet. Jeg føler vi er blitt godt involvert, og jeg prøver å involvere mitt lag videre. Vi som jobber her på Otta kjenner hverandre, vi jobbet også sammen på Follebu. Jeg har et spesielt godt samarbeid med driftsleder Tore Martin Linn. Det er viktig at vi ute får påvirke riggplanen. Hvis avfallssorteringen blir organisert på en god måte, unngår vi å spille bort masse tid på å flytte ting rundt. Det er også viktig at jernriggen får ligge på fast plass og at den holdes ryddig. Vi ute bør få påvirke hvor krana skal stå for å sikre god dekning, og det er viktig at den er stor nok. Olaf her på prosjektet er en meget dyktig kranfører, men ofte er det kroner og øre som bestemmer hvor stor krana blir. Gøy på jobb Brødrene Reistadbakken og Sørberg får sammen med de andre fagarbeiderne mye skryt for arbeidet de utfører på Otta. I tillegg skryter prosjektledelsen av rett innstilling til jobben. Både lærlinger og de andre er veldig dyktige. Vi har prøvd å involvere fagarbeiderne med basmøter for tømmer og betong hver uke, og føler vi har en god tone og god dialog. For meg er det viktig at å være en bevisst leder. Jeg er ute hver dag og snakker med de på byggeplassen. Jeg kjenner folk ved navn, men legger meg ikke borti detaljer for hvordan jobben utføres. Det er viktig at jeg vet hva som skjer på prosjektet og det er viktig at folk føler arbeidsglede. Du er en bedre ressurs for Skanska dersom du har det gøy på jobb, sier Thomas Willumstad. 14 år og timeverk uten skadefravær Anleggsverksted Arendal, som er en del av region Fjell og Masse, kunne 30. januar 2010 feire at det var 14 år og ca timeverk siden sist de hadde skade som medførte fravær. Dette ble markert 29. januar med regionsdirektør Ola By, HMS-sjef Ruth Gabrielsen og maskinsjef Jarle Gausen til stede. Ola By poengterte i sin tale at godt HMS-arbeid er viktig, ingen skal risikere å bli skadet under sitt arbeid i Skanska. Han konstatere at de på dette verkstedet hadde lykkes! I tillegg til rosende ord for det gode resultatet fikk de ansatte også en velfortjent premiering for innsatsen. Bilde: Nederst f.v.: Rune Byttingsmyr og verkstedleder Olav Slaaen med diplomet. Andre rekke Frode Gabrielsen og Arild H. Tveit, tredje rekke Rune Høyvåg og øverst Kjell Hommelgård og Stig Svendsen. Skanska i Norge med god drift Resultatet for Skanskas samlede virksomhet i Norge endte på 411 millioner kroner (4,2 %) i 2009, mot 529 millioner kroner (4,5 %) i Det samlede volumet gikk ned med 17 % fra rekordhøye 11,4 milliarder kroner i 2008 til 9,75 milliarder kroner i Nedgangen er i all hovedsak knyttet til lav igangsetting av nye byggprosjekter, spesielt bolig. På tross av betydelig nedgang i volum økte Skanska sitt samlede driftsresultat fra 324 millioner kroner i 2008 til 352 millioner kroner i Årsaken er god drift i løpende prosjekter og ingen vesentlige tapsprosjekter. - Vi er godt fornøyd med resultatet. Til tross for at vi har vært gjennom et tøft år, med omstilling og sterk konkurranse, har vi greid å skape gode resultater i våre prosjekter. God drift i enkeltprosjekter og ingen vesentlige tapsprosjekter, samt reduserte kostnader, er hovedårsaken til det gode resultatet, forteller Petter Eiken, administrerende direktør i Skanska Norge AS. 12 RELASJON 1 /

8 Skanskafondet Elever og lærere i sameksistens Tekst og foto: Annett Aamodt Etter undervisning i brakker og bygdehus, var både barn og voksne ved Follebu skole glade da den åpnet offisielt på nyåret. Dette er en moderne skole, hvor våre behov er blitt ivaretatt, sa en meget fornøyd rektor Sølvi Bergset. Follebu skole har en artig forhistorie. Den gamle skolen fra 1876 skulle opprinnelig rehabiliteres, men da kalkulasjonsfasen viste at å bygge en ny skole var mer lønnsomt, ga prosjektet i DK Hedmark/Oppland to tilbud: Ett på rehabilitering og ett på et helt nytt bygg, basert på en tilsvarende skole på Gaupen. Etter politisk behandling på rekordraske to uker i Gausdal kommune, bestemte byggherren seg for å gå for det siste. Dermed kunne både fylkeskommune, kommune, elever, foreldre og lærere feire det splitter nye skolebygget, sammen med prosjektledelsen til Skanska, på åpningen i februar. Hollywoodtrapp Prosessen før oppstart var omfattende og innholdsrik. Først ble det vedtatt såkalte minimumsløsninger for skolene i Gausdal hva måtte gjøres. Så tok vi alle diskusjonene rundt hvilke behov vi hadde her. På 14 dager gikk man bort fra den opprinnelige løsningen og bestemte seg for å bygge helt nytt. Resultatet er en moderne skole, og romløsningene preges av det. Vi var skeptiske til garderobeløsningene trinn deler en stor garderobe og trinn deler en annen. Det blir veldig mange barn samlet i ett og samme rom, men det har gått fint. Vi har ingen adskilte soner i skolegården for trinnene. De 150 elevene og alle ansatte lever i sameksistens. I tillegg var vi opptatt av å ha et samlingspunkt. Det fikk vi i en stor trapp, og jeg beskrev den som Hollywoodtrappa for lokalmedia. Under åpningen ble den omdøpt og fikk et lokalnavn - nå heter den Manstadbakken, sier Sølvi Bergset. Energibesparende bygg Barna lyste av stolthet under åpningen, og brukte ord som gild, moderne og mye bedre enn den gamle, for å beskrive den nye skolen. Under åpningen stod de i Manstadbakken, viste frem sine musikalske talenter og sang egenkomponerte sanger. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til første skoledag, men barna var helt andektige. De er selvfølgelig stolte de også, og vi er alle glade for å holde til i et energibesparende bygg, forteller rektoren. Barna synes visstnok det er litt morsomt å fly inn og ut av rom med lyssensorer. Men takket være varmepumper, god isolasjon, automatisk solskjerming, høy tetthetsgrad og energibesparende vinduer, holder energibudsjettet gode mål. Fornøyd byggherre At bygget ble energieffektivt, var helt avgjørende for oss, sier Håkon Kleiven, prosjektleder for Oppland fylkeskommune. En framtidsrettet løsning ble valgt, og det er vi glade for. Gausdal kommune har hatt en profesjonell byggekomité og jeg har hatt et svært godt samarbeid med Skanska. Prosjektteamet og prosjektleder Ståle Rorgemoen har vært profesjonelle og levert kvalitet, hatt orden i økonomien og holdt fremdriftsplanen - alt etter punkt og prikke. Viktigst av alt er at dette er en god læringsarena for mange år fremover, mener Kleiven. Utsatte oppstarten Prosjektet til Skanska på Follebu ble ledet av Ståle Rorgemoen, en prosjektleder med is i magen og sans for planlegging. I løpet av dette prosjektet kurerte han flere for støpesjuken. Vi utsatte oppstarten og utvidet prosjekteringen. Betong- og tømmerarbeidene ble utsatt med en måned, og vi gjorde mange avklaringer tidlig. Likevel lå vi hele tiden en måned foran fremdriftsplanen, og jobbet normale dager. I forhold til Gaupen skole gjorde vi noen forbedringer, blant annet på bærekonstruksjon og dekkeløsninger. Planløsningene ble endret noe og kantina/skolekjøkkenet ble dobbelt så stort. I tillegg er belysningen og styringen bedre. Min filosofi er at orden og ryddighet skal herske på prosjektet. Det gjelder å være god på involvering, spesielt sin egen stab og egne baser, i tillegg til underentreprenører. Vi var nøye med å få med de rette underentreprenørene, du får det du betaler for. Her holdt vi budsjettet, og alle tjente penger - både våre egne og underentreprenører, forteller Rorgemoen. Stolte elever sammen med rektor Sølvi Bergset på skolens samlingspunkt - trappen med det lokale navnet Manstadbakken. Dream team - Skanskatariffen ble fulgt på tømmerarbeidene, noe som var en suksessfaktor, mener formann Rune Gudbrandsen. Han synes prosjektet klarte å involvere fagarbeiderne på en god måte. Både Gudbrandsen og driftsleder Tore Martin Linn ble kurert for støpesjuken. Jeg ser hvor viktig det er å ha nok tid til å prosjektere. Man må tenke løsninger og tenke langsiktig. Bruk heller litt mer penger på utstyr, man får det igjen. Rett bemanning er utrolig viktig, og her hadde vi et dream team. Vi prioriterte også oppdatering av riggplan. Ved hjelp av Målekontoret fikk vi hjelp til å forhåndsmåle hele bygget, og det stemte rimelig bra. Vi fikk gjort om på noen av bevilgningene innad i prosjektet, blant annet vaktmesterboligen og en foldevegg vi ikke trodde de kom til å bruke så mye, sier Linn. Kronjuvel sponset av Skanskafondet DK-sjef Steinar Fretheim mener Follebu skole er kronjuvelen i skoleporteføljen til Skanska. Vi er glade for at man endte opp med denne løsningen. En skole er et lærested, men også et viktig samlingssted og et holdepunkt i bygda, sa Fretheim under åpningsseremonien. Så kunne Ståle Rorgemoen komme med en hyggelig overraskelse. Vi fikk vite at dere ikke hadde midler til sløydutstyr. Derfor tenkte vi at det var en god investering å sponse utviklingen av fremtidige håndverkere med en sjekk fra Skanskafondet. Nå håper vi å se noen fra denne skolen om år, sa Rorgemoen med et smil. Rektor Sølvi Bergset hadde sagt hun ville ha det siste ordet. Denne dagen er en målstrek for en prosess, og en startstrek for noe annet. Svært få rektorer får gleden av å åpne en ny skole. Jeg har sagt det flere ganger, men jeg føler meg som en lottomillionær, avsluttet hun. F.v. Emma Bunde, Mari Nordbunde, Tollak Lunde og Bjørn Skog i det nye biblioteket. Gausdals nye stolthet: Follebu skole 14 RELASJON 1 /

9 Skanska Bolig Tor Glomvik Karin Michaelsen Salgssjef i Skanska Nya Hem, Kaj Stenman, holdt et engasjerende foredrag under The RDN Days. Skanska RDN Awards Nadja Skarbø og Juliana Lima fra Skanska Bolig engasjert i gruppeaktivitetene. Noen svært fornøyde kunder tok turen til The RDN Days for å fortelle om sine erfaringer. For første gang samles hele RD Nordic Lars Björklund, BUP i RD Nordic, inviterte til The RDN Days for første gang. Tekst: Meylin S. Loo En unik mulighet til å treffe nye kolleger, troen på veien videre og mye moro, var blant de sterkeste inntrykkene deltakerne fra Norge, Sverige, Finland og Tsjekkia var etterlatt med. Aldri tidligere har hele Residential Development Nordic (RDN) vært samlet til ett og samme møte: The RDN Days Dermed var det litt av en opplevelse å endelig kunne treffe de ca 300 forventningsfulle RDN-ansatte på Hasseludden Yasuragi konferansesenter i Stockholm januar. Skanskas CEO, Johan Karlström, innledet hovedprogrammet med et innlegg om Skanskas styrke og historie et foredrag som ble møtt med stor applaus, og åpnet for en rekke spørsmål og diskusjoner. Veien videre Etter en lang tid preget av et tøft boligmarked, samt endringer og forandringsprosesser i selskapet, var hensikten med møtet å vekke forståelse og engasjement til veien videre. RDNs topp prioritetsområder for 2010 ble tydelig kommunisert. Det fokuseres på å fremme god ledelse og kompetanseutvikling internt i selskapet. Som et steg mot å bli fullstendig kundeorienterte satses det på å fremskaffe mest mulig kundeinn En viktig del av The RDN Days var også lanseringen av Skanska RDN Awards, med hovedformål å fremme de beste prestasjoner i Prisene er i følgende kategorier: Project of The Year, Customer Obsession, Internal Customer Obsession, RDN Brand, Sherpa, Safety og Green. Fra organisasjonen i Norge var det Karin Michaelsen, Assortment Manager i avdelingen Market & Consumer (MAC) som vant Customer Obsession Award. Prisen, som deles ut til de som har gjort en utmerket god innsats for å oppnå kundetilfredshet, går til én RDNansatt i hvert land. Karin setter alltid kunders ønsker foran alt og brenner for kundetilfredshet i sitt daglige arbeid, heter det i prisbegrunnelsen. Den andre fra Skanska Bolig som stakk av med en Skanska RDN Award, var Tor Glomvik, Controller i finansfunksjonen. Han kunne glede seg over prisen Internal Customer Obsession Award, som har til hensikt å fremme ekstraordinære innsatser for å bistå våre interne kunder dvs våre kolleger. Tor deler kunnskap som en naturlig del av hans jobb. Gjennom de vanskelige tidene i 2009, har han vært en viktig støtte for flere ansatte, i følge prisbegrunnelse. sikt og integrere dette i alle ledd i verdiskjeden. I tillegg er utvidelse og tilpasning av tomtebank til dagens markedspotensial, høyt prioriterte felt. Derav også fokus på å starte nye prosjekter. På produktutviklingssiden er det Green og innovasjon som står høyt på listen. Til sammen skal dette være et steg mot RDNs visjon om å bli Nordens ledende boligutvikler kundens førstevalg. - Det har vært inspirerende og gøy å møte kolleger fra andre land. Som nyansatt har jeg fått et tydelig bilde av RDNs satsing og retning fremover, og det er spesielt motiverende å se at ledelsen brenner for veien videre, forteller en fornøyd Morten Brodin, salgsansvarlig i Skanska Bolig. Svein Ask, eiendomssjef i Skanska Bolig, viser frem en av tomtene på Kilenveien, som nylig er blitt kjøpt. Skanska Bolig investerer i nye tomter Tekst og foto: Meylin S. Loo Bare siden nyttår har RD Nordic (RDN) gjort store investeringer i nye tomter. I januar gjorde Skanska Bolig sin første tomteinvestering siden våren Tomten som da ble kjøpt ligger i Kilenveien 10 på Fornebu, nabotomten til Arnebergs Have som er et av Skanska Boligs pågående boligprosjekter. Kjøpet åpnet for at ytterligere en nabotomt ble kjøpt; Kilenveien Til sammen utgjør tomtene omtrent 150 byggretter. - Dette er veldig attraktive tomter, og vi har valgt å utvide konseptet til Arnebergs Have. Det er absolutt fordelaktig for oss å kunne dra stordriftsfordeler på boligkonseptet, sier Svein Ask, eiendomssjef i Skanska Bolig. Det er ikke bare på Østlandet Skanska Bolig har valgt å utvide tomtebanken. Det er også investert i et større tomteområde på Tastarustå i Stavanger. Området er en del av et større utbyggingsområde, hvor Skanska har byggretter for ca 200 leiligheter og 50 trehus. - Stavanger er i et markedsområde RDN ønsker å investere kraftig i. Alle våre tomtekjøp siden nyttår markerer at vi nå går inn i en tid med vekst og økt lønnsomhet. Det bekrefter vår vilje til å investere, sier Magnus Hvam, Country Manager i PD&E (Product Development & Execution). 16 RELASJON 1 /

10 Portrett Grønn eiendomsutvikling Tekst og foto: Annett Aamodt Lise Bergflødt har gått fra å jobbe med det grønne initiativet i Skanska AB, til nyetableringen av kommersiell prosjektutvikling i Norge. Nå er hun klar for å forvalte Skanskas penger gjennom utvikling av grønne eiendomsprosjekter og dermed kunne tilby miljøriktige lokaler til det norske leietakermarkedet. Det å starte noe nytt skremmer ikke Lise Bergflødt, det kan heller virke som utfordringer driver henne. Skanska Commercial Development Nordic (CDN) er en kommersiell utviklingsenhet, og hennes tredje forretningsenhet i Skanskasystemet. Fra før av har hun jobbet med prosjekteringsledelse og eiendomsutvikling i Norge og miljøriktig bygging i Skanska AB. Fra 1. januar ble Skanskas kommersielle utviklingsenhet etablert i Norge, som en av 14 forretningsenheter i Skanska globalt. Forretningsideen er å investere i og utvikle eiendomsprosjekter, som kontorbygg og logistikkbygg. Styrken til denne Skanskaenheten er først og fremst muligheten til å forvalte Skanskas egne midler i prosjektene. Metoden Skanska Eienomsutvikling arbeider etter, krever at tomt, leietaker og kjøper av det ferdige prosjektet, skal være på plass før prosjektstart. CDN kan kjøpe en tomt på spekulasjon. Lønnsom forvaltning av Skanskas kapital Lise Bergflødt er en av tre som skal jobbe i det norske CDN teamet som en start, ledet av svenske Niklas Grimslätt. Arbeidet er godt i gang. Akkurat nå jobber vi med å skaffe oss en oversikt over prosjektmulighetene rundt Oslo og Stavanger. Det er disse to geografiene vi vil konsentrere oss om i første omgang. Vi ser etter ubebygde tomter eller tomter med eldre eksisterende bebyggelse, med mulighet å bygge fra 8000 kvadratmeter og større. Sentralt beliggende kontorbygg eller lager og logistikkbygg langs hovedveinettet er hva vi skal utvikle. Målet for 2010 er å sikre oss to utbyggingsmuligheter gjennom kjøp av tomter. Vi er satt til å forvalte Skanskas penger gjennom å utvikle prosjekter, og til syvende og sist tjene ennå mer for selskapet, forteller hun engasjert. Målrettet setter Og engasjement, det er noe som kjennetegner Lise Bergflødt. Thor Johs. Hegna i Skanska Eiendomsutvikling sammenlignet meg en gang med en setter som løper i sikksakk et stykke foran og snuser, men som alltid holder fokus og kursen mot målet. Det er nok ingen dårlig beskrivelse. Hun vokste blant annet opp i Brussel, og kunne snakke bedre fransk enn norsk inntil hun var seks år. Sang, dans og design av egne klær gjorde det tidlig klart at hun var nevenyttig og uredd. Da studietiden kom, stod valget mellom arkitektur, industridesign eller sivilingeniørstudiet. Jeg husker at arkitektur fristet, men det var dårlige tider for arkitekter akkurat da, og dermed falt valget på sivilingeniørstudiet i Nord Sverige. Som ingeniør har man store valgmuligheter, og det appellerte til meg. Konkurransefortrinn Etter endt studietid var det ikke først og fremst entreprenørene Lise ønsket å jobbe for, men hun kom stadig innom de likevel. Som konsulent og for Statoil i Sverige. Derfor ble det heller ingen unaturlig overgang å begynne i et svensk selskap. Jeg føler meg trygg på de valgene jeg har gjort, og er glad for at jeg begynte i Skanska. Selskapet har gitt meg mange spennende muligheter, det har vært opp til meg å gripe de. Med den nye jobben i CDN føler jeg at jeg får ennå en stor sjanse. Vi er på offensiven og er nødt til å jobbe utadrettet, men det er en stor trygghet å vite at man har et bunnsolid selskap bak seg. Tenk bare på all den kompetansen og erfaringen vi i Skanska sitter på. Å kunne spørre entreprenøren om pris er et stort konkurransefortrinn, vi sitter jo på hele verdikjeden selv - også i de prosjektene hvor vi selv er leietakeren. Det minsker risikoen for alle parter. Kundefokus Skanskas kommersielle eiendomsutvikling har akkurat nå ti pågående prosjekter i Norden, hvorav seks i Sverige, ett i Finland og tre i Danmark. Prosjektene står for kvadratmeter bygg. I Sverige sitter man på en tomtebank med eiendommer som ble kjøpt for mange år tilbake. Det er ikke situasjonen i Norge. Vi har kartlagt hvilke områder i Oslo som er attraktive for oss, men nøkkelen til alle eiendomsprosjekter er leietakeren - det er vår kunde. Det viktigste for oss er å vite hva disse kundene er ute etter og hvilke behov de har helst lenge før det står i avisene. Derfor er vi nødt til å ha stort kundefokus og være i jevnlig dialog med potensielle leietakere av større arealer. Oslo og Stavanger har noen forskjeller når det gjelder hva leietakerne vil ha. I Oslo er for eksempel tilgang til offentlig transport viktigere enn i Stavanger. Men hovedstaden har mangel på tomter, og det vi synes er interessant, er vi ikke alene om. I Oslo har leietakere ofte en god planleggingshorisont. I Stavanger er denne mye kortere, noe som gjør at eiendomsutviklere ofte må starte på spekulasjon, uten å ha leietakeren på plass. Grønne prosjekt De siste to årene har Lise jobbet for Skanska ABs grønne initiativ. Hun har vært en forkjemper for miljøsertifiseringen LEED, og vil fortsette med å jobbe frem LEED prosjekter. Alle CDN prosjekter skal LEED sertifiseres, til minimum gullnivå, men til platinum hvor det er mulig. Det er selvfølgelig en fordel at vi selv er byggherre og kan ta beslutninger for våre prosjekter. Vi LEED sertifiserer fordi det vil gjøre våre bygg mer attraktive for leietakeren. Det kvadratmeter store kontorbygget Gårda i Gøteborg, har aktivt brukt argumentene LEED gir overfor leietakere. Skanska i Gøteborg flytter inn der i Vi ser også at internasjonale investorer i all hovedsak etterspør LEED. Bedrifter etterspør miljøriktige bygg, men kundene er ikke spesielt villige til å betale høyere husleie per kvadratmeter for det ennå. Derfor må vi synliggjøre tiltak som arealeffektivitet og lavere energikostnader, som gir en totalt lavere leiekostnad over tid. Gjennom det kan vi vise til den langsiktige investeringen en miljøsertifisering er. Norge vs Sverige Andre beskriver Lise som en person opptatt av miljø og grønne løsninger, men selv mener hun at hun ikke er ekstremt grønn. Jeg er opptatt av trender og utvikling i samfunnet, og et aspekt av dette miljøriktig bygging er både viktig og samfunnsnyttig. Grønne bygg har en større verdi for fremtiden og er lettere å selge. Entreprenørbransjen er ikke den mest endringsvillige bransjen, men det grønne har allerede satt sitt preg. På midten av 90-tallet da jeg jobbet for Statoil i Stockholm, oppdaget jeg at svenskene var kommet lenger enn oss på miljø og grønne løsninger. Noen ganger er vi oss selv nok her i Norge, men vi kommer etter. Kommet hjem Akkurat nå er Lise glad for å ha Oslo som hovedbase og kutte ned på reisingen. De to siste årene har det vært mye av det siste, men hun kan anbefale alle å gripe muligheten til å jobbe for Skanska AB og andre Skanskaenheter dersom den skulle by seg. Hvis jeg skulle gitt et råd til unge Skanskaansatte, så må det være å tørre å utfordre og tro på det du gjør. Vær tålmodig og bygg egen kompetanse, men grip sjansene. Selv ville jeg ikke vært foruten de to årene i AB, jeg har lært enormt og ikke minst skaffet meg et stort internt nettverk. Man lærer av å jobbe sammen med folk fra ulike forretningsenheter, med forskjellige språk og ulik kultur. Likevel har jeg alltid hatt interesse for tidligfasearbeidet, og det er naturlig for meg å jobbe med prosjektutvikling og eiendom. Kanskje har Lise kommet hjem? Kollegaene Lars Holm og Tor Johs Hegna fra Skanska Eiendomsutvikling beskriver Lise Lars Holm: - Lise er dyktig, engasjert og vimsete. Hennes beste egenskap må være hennes smittende, positive vesen. En god historie om Lise? Det var i alle fall et uforglemmelig øyeblikk da hun midtvinters kom miljøfrelst syklende nedover Bogstad-veien i Oslo, med PC i forkurven. Behold bakkekontakten videre, Lise. Tor Johs Hegna: - Lise kan beskrives med våre kulturtrekk, hun er åpen, ydmyk og helhetstenkende. Hennes beste egenskap må være det stadige ønsket om å utvikle seg. Lise var den første som definerte og kommersialiserte begrepet miljøriktig bygging, og brakte det opp på strategisk nivå Skanska Norge. Et råd for fremtiden må bli å ikke glemme One Skanska - tanken om ett Skanska. Lise Bergflødt planlegger å benytte miljøsertifiseringen LEED på alle prosjekter Skanskas kommersielle utviklingsenhet (CDN) utvikler. 18 RELASJON 1 /

11 Årets rekruttering av Tid for nye ID-kort nyutdannede er i gang Den første toårige perioden for ID-kort har utgått, og tiden for å bestille nye kort har kommet. I den forbindelse er det viktig at våre leverandører og samarbeidspartnere er klar over hvilken type ID-kort som kreves på Skanskas prosjekter. Det er kun ett gyldig ID- kort for byggebransjen i Norge, men kortet som utstedes av Arbeidstilsynet kan bestilles med bransjekoding. Bransjekoding betyr at all informasjon som er synlig på kortet også finnes elektronisk i kortet. Ifølge Skanskas retningslinjer er det et krav at våre bygg- og anleggsprosjekter har bransjekodete ID-kort. Dette er en forutsetning for å kunne jobbe på våre prosjekter. Bransjekodet ID-kort kan leses elektronisk. Dette betyr ikke at kortet må ha chip, men at kortleverandøren har forhåndsprogrammert en såkalt bransjekoding i kortet. Skanskas standard kontraktsbestemmelser for underentrepriser stiller allerede krav om at underentreprenører skal ha ID-kort, og at kort med standard bransjekoding skal benyttes. Informasjon til leverandørene Det er utrolig viktig at våre leverandører får informasjon om hvilken type kort vi krever, slik at vi er sikre på at rett kort for neste toårs periode blir bestilt. Den sentrale innkjøpsorganisasjonen til Skanska sørger for at informasjon i disse dager går ut til våre faste leverandører. Det er viktig at også våre underentreprenører på det enkelte prosjekt får informasjon om at ID- kort med bransjekoding må velges ved bestilling av ID- kort fra nå av. Alle ansatte i Skanska vil også få fornyet sine ID-kort, men for oss er bransjekodingen lagt inn automatisk. Kim Alexander Larsen viser frem kortleseren som brukes til å lese den elektroniske informasjonen som sitter i bransjekodet ID-kort Disse unge håpefulle studentene fikk hver sin t-skjorte og beskjed om å ta kontakt igjen om noen år, så kunne det kanskje bli jobb. Skanskas nye stand var den fineste på næringslivsdagene på NTNU. Fra venste: Anne-Mette Moen, Vibeke Fjeld, Marte Dille-Skistad og Linn Delbæk. Onsdag 10. februar gikk startskuddet for årets rekruttering av studenter og nyutdannede. Skanska møtte studentene på næringslivsdagen på NTNU med en ny og velpolert stand, nye t-skjorter i Skanska-design og et tydelig budskap; vi skal ta inn 60 nyutdannede til fast jobb; 50 studenter får tilbud om sommerjobb; og sist men ikke minst 50 % av de vi ansetter i år skal være kvinner. Pål P. Syse, konserndirektør med ansvar for HR og kommunikasjon, var hjertelig til stede for å sjarmere studentene. Han var svært fornøyd med den nye standen, og mente Skanska vant den uhøytydelige konkurransen mellom standene under årets Næringslivsdager overlegent. - Med den vekststrategien vi nå er i ferd med å legge har vi en stor utfordring i forhold til å rekruttere det antallet vi er ute etter. Det er faktisk slik at Skanska alene kunne tatt inn 25 % av byggfagstudentene i årets kull på NTNU. Det er derfor viktig å være tilstede både her, på NTNU og på de andre universitetene og høyskolene rundt omkring i landet. Skal vi dømme etter responsen vi har fått her i dag tror jeg imidlertid vi skal klare å få tak i de vi ønsker. Diverse undersøkelser har vist at vi er den mest attraktive arbeidsgiveren i byggenæringen, og det er godt å erfare at dette stemmer i møte med studentene, avslutter Syse. Næringslivsdagen på NTNU er kanskje den viktigste arenaen i forhold til studentene på NTNU. Standen var godt besøkt og det var mange studenter som ønsket å få en fot innenfor i selskapet. Prøveprosjekt som kobler ID-kort og seriøsitetsarbeid På prosjektet NVE (Middeltunsgate) i Oslo gjennomfører Skanska for tiden et prøveprosjekt hvor vi forsøker å utnytte mulighetene som ligger i at ID-kortet kan ha elektronisk informasjon (såkalt bransjekodet kort). Prosjektet virker lovende, men har møtt på en utfordring da det viser seg at svært få av våre UEer har bransjekodet kort. Jeanette Sandstad synes det er synd at så få av våre underentreprenører har bransjekodet kort. Hun har imidlertid stor tro på systemet som testes ut. Vi har nå et godt verktøy til å fortløpende gjøre kontroll av lønns- og arbeidsvilkår i det enkelte prosjekt. Dersom myndighetene kommer og gjennomfører kontroll kan vi enkelt ta ut lister over hvem som er på prosjektet. I tillegg har vi mulighet til å ta ut lister tilbake i tid dersom det mot formodning skulle dukke opp en sak i forbindelse med ordningen med solidaransvar, forteller Jeanette. Det er et svært enkelt system, som baserer seg på en kortleser som er koblet til en PC med tilgang til et nettbasert program. - Alle som jobber på dette prosjektet blir registrert første gang de kommer til prosjektet. De gjennomgår først personlig sikkerhetsinstruks. Deretter leses informasjonen som ligger i kortet. Informasjonen kommer opp på en skjerm, og vi legger inn hvilket fag personen jobber med samt hvor lenge han eller hun skal være sysselsatt på prosjektet. Slik sitter vi med komplette lister over hvem som er på prosjektet og hvilke selskaper den enkelte jobber for, forteller Kim Alexander Larsen, som er prosjektingeniør og som følger opp prøveprosjektet på prosjektet. - Systemet er enkelt og effektivt, og hadde våre leverandører hatt riktig type kort, ville vi spart oss for masse arbeid i forhold til føring av mannskapslister. Systemet har også et stort potensial i forhold til å linke det opp mot PSI og HMS-advarsler, forteller Larsen. Selv om det prosjektet har møtt på en rekke utfordringer, vil ikke Jeanette Sandstad kalle prøveprosjektet mislykket. - Vi har fått avdekket viktigheten av å informere skikkelig hvilke type kort vi krever at leverandørene våre bestiller. Dette tar vi tak i nå som svært mange må bestille nye kort, avslutter Sandstad. 20 RELASJON 1 /

12 Feiring av 2009-jubilantene I 2009 feiret Skanska til sammen 91 jubilanter. De har alle vært ansatt i Skanska i 25 år, 30 år eller 40 år. De fleste var til stede ved feiringen på SAS-hotellet i Oslo, 15. januar i år. Administrerende direktør Petter Eiken sa at bak hver og en av jubilantene lå det mye kunnskap, fellesskap og samarbeid, og han takket for den store innsatsen. 25 års jubilanten Tor Ivar Bothner startet som lærling i selskapet og jobber i dag som forskalingssnekker og hovedverneombud i Region Øst, DK Romerike. HMS er det området som har endret seg mest på de 25 årene jeg har jobbet i selskapet. Etter at sikkerhetsuka ble innført, bedret også holdningene seg til sikker produksjon, mener Bothner. Det ble utdelt gullklokker til 25-års jubilantene. 30 års jubilantene mottok 30-årsmedaljen fra Norges Vel for lang og tro tjeneste samt mansjettknapper eller hals-smykke. 40 års jubilantene ble takket med gavekort og blomster. Fakta: 30-års medaljen fra Norges Vel er en varig anerkjennelse for verdifull innsats. Medaljen for lang og tro tjeneste ble opprettet i 1888 for å anerkjenne ansattes innsats i landbruket og private husholdninger. Mange spør om ikke medaljen har gått ut på dato, men den er faktisk like aktuell som tidligere og det tildeles mer enn 4000 i året, sier markedsansvarlig Eli Aaserud Heiberg i Norges Vel. 40 års jubilanten Paul Roar Engeli startet som læregutt i armering på Helsfyr verksted, og jobber i dag som jernbinder. Han har opplevd mye gjennom jobben, men føler han ikke fikk fulgt opp barna nok. Jeg føler jeg har ofret mye, jeg har tross alt vært alene med tre barn. Jeg har tenkt på at han jobber i en risikoutsatt bransje, sier hans kone Gerd Hvidtsten Engeli. I dag er vi forsiktigere og tenker mye mer på HMS, det var ikke sånn før. Jeg har alltid hatt et godt arbeidsmiljø rundt meg. Det er morsomt å få til noe, som vi gjør på våre prosjekter, sier Engeli. Jubilanten Svein Ask fra Skanska Bolig kunne fortelle at holdningen fra selskapets side til familie og pårørende i alle fall har endret seg. - Jeg måtte reise ut på mitt første prosjekt vel vitende om at min daværende kone hadde termin nært forestående. De trengte meg som stikningsingeniør ved Lista Aluminiumsverk. Dagen etter jeg kom frem fikk jeg vite at min datter var født, sier Ask. Her sammen med sin kone Hilde Scharning-Ask. Ivan Hellesø kunne feire 30 år i selskapet, hvorav 25 år som aktiv i tillitsmannsapparatet. Han startet som forskalingssnekker og jobber i dag som HMS-inspektør på Ormen Lange. Skanska er et solid selskap å jobbe i, derfor har jeg ikke skiftet beite. Vi opererer i en risikoutsatt bransje som trenger strenge sikkerhetsregler, og holdningene har endret seg. Før var vi cowboyer, nå jobber vi helt annerledes. Da han hadde små barn, var han ukependler. Når jeg ser på mine barnebarn i dag, ser jeg at jeg har ofret mye for jobben ved å være så langt hjemmefra, sier Hellesø, som hadde tatt med seg kona Unni på jubilantfeiringen. I løpet av 40 år har Nils Per Benjaminsen aldri vært permittert. Jeg har virkelig gledet meg til denne jubilantfeiringen. Det har vært mye jobb opp gjennom årene, men det er mye greie folk i bransjen. Jeg har trivdes og hatt gode kollegaer, sier han. Kona Turid forteller at han stort sett har bodd hjemme, men at han til tider har jobbet veldig mye. Noen dager kom han hjem, spiste middag og dro på jobb igjen, forteller hun. 40-årsjubilanter Nils Arne Arefjord, Nils Per Benjaminsen, Tor Aksel Bjørnsen, Paul R. Engeli, Alf Endre Moseid, Arne Hatterud, Atle Helgheim, Egill Kvamsø, Agnar Steindal, Sigvald Stene, Svein Ask. 30-årsjubilanter Kjell Alstad, Helge Antonsen, Peder Børresen, Tor Olav Breilid, Bjørn Morten Bruvik, Martin Bruvik, Magnar Dåvøy, Tore Eggen, Tom Ove Ekre, Jo Furunes, Ulrik Furunes, Oddmund Hansen, Toril Hansen, Ottar Haugmoen, Ivan Hellesø, Leidulf Johannessen, Bjørn Oddvar Johnsrud, Ivar Jøranli, Karl Tobias Karlsen, Bjørn Kielland, Terje Mathisen, Jarle Audun Meek, Alf Endre Moseid, Wilhelm Myrland, Jan Nordstrand, Per Kåre Olsen, Geir Østlie, Bertil Parnas, Geir Pedersen, Allan Werner Rennan, Jan Erik Skogen, Knut Solvoll, Roar Sve, Victor Tasca, Bjørn Wilhelmsen, Geir Østli. 25-årsjubilanter Lars Aasen, Sigurd Andersen, Ragnar Berg, Tor Ivar Bothner, Per Arne Christiansen, Erik Dalen, Øyvind Damås, Ståle Edland, Are Eliassen, Yngvar Fossebrekke, Alf Ove Haddeland, Turid Haider, Morten Hasle, Tommy Hermansson, Svein Robert Hjoberg, Gro Hummelshøj, Rune Ingebrigtsen, Nina Jacobsen, Stig Andor Johansen, Ronny Jørstad, Geir Krutnes, Tom Wollert Larsen, Roger Løkke, Einar Mjåland, Mads Moen, Svein Myhra, Berit Larsen Myhre, Øivind Nilsen, Kaj Nyholm, Arvid Nymoen, Jon Petter Omholt, Mikael Patriksson, Rolf Inge Ræstadholm, Frode Sæther, Arvid Bjarne Schultz, Knut Skare, Bjørn Slåttedalen, Svein Sørensen, Glenn Stapnes, Geir Inge Stokdal, Jostein A.O.Stormo, Peder Arne Svendli, Anders Tandberg, Kjell Verge, Tom Erik Viberg, Bjørn Vika. Østfoldbenken samlet seg for fotografering. F.v. adm.dir. Petter Eiken, Helge Antonsen, Terje Mathisen og Tor Olav Breilid. Bjørn Johnsrud hadde tatt med seg kona Eldrid på jubilantfeiringen. Jeg har blitt 30 år i selskapet fordi jeg har trivdes godt og hatt gode kollegaer. Det er en spennende bransje. Holdningene var annerledes før, og det var flere cowboyer enn det er nå, sier Johnsrud. Og kona Eldrid føyer til: - Man blir selvstendig av å være gift med en anleggsmann, men fordelen er at han er en handyman hjemme, sier hun og ler. Turid Haider er kontorleder på prosjektet Royal Christiania i Oslo. Hun har ikke hatt en eneste kjedelig dag på jobb fra hun begynte i Region Oslo på 80-tallet. Vi i Oslo er en klikk, og jeg trives veldig godt. Jeg har vært på jubilantfeiringen tidligere og sett på andre, men i dag er det min tur, sier Turid Haider. Alf Endre Moseid ble ved en feiltagelse glemt da han var 30 års jubilant for ti år siden, og kunne dermed feire både 30 og 40 års jubileum denne gangen. Da jeg jobbet på anlegg på Finse, fikk jeg kona mi, Kari, til å komme opp og være kokk. Hun trivdes godt, og det har jeg også gjort opp gjennom årene, sier den blide sørlendingen. 22 RELASJON 1 /

13 Fokus på mennesker Skanska Employee Ownership Program Aksjespareprogrammet for Skanska-ansatte Nytt om SEOP aksjespareprogrammet for Skanskas ansatte Selvangivelse 2009 Skanska Norge har prøvd å få til en løsning med Verdipapirsentralen og Skattedirektoratet, for å få laget en automatisert løsning for utfylling av selvangivelsen for våre ansatte. En automatisert løsning har dessverre ikke vært mulig å få til. Aksjekontoret vil derfor utarbeide en veiledning for våre aksjeeiere, for hvordan å fylle ut selvangivelsen. Veiledningen vil være aksjeeiere i hende innen 15. april via e-post eller per brev. Det er derfor viktig at alle aksjeeiere har oppdatert Aksjekontoret med riktig e-post og adresse. Dersom du månedlig mottar brev/kvittering fra Royal Bank of Canada (RBC) på din investering, er adressen riktig. Ta kontakt med Lars Kr. Torp på tlf , e-post eller brev Skanska Norge AS Aksjekontoret Postboks 1175 Sentrum N-0107 Oslo For de som må fylle ut selvangivelsen før 15. april, vil veilederen også være tilgjengelig på våre intranettsider og på HTU-sidene fra 19. mars Brukernavn: HTU Passord: Fagarbeider1 Resultat for 2009 I 2009 oppnådde Skanska Norge vårt outperform-krav på 4%. Beslutningen om eventuell utdeling av prestasjonsaksjer vil fattes av styret i Skanska AB etter at resultatene for 1. kvartal foreligger. Det ligger et forslag til behandling på generalforsamlingen om utdeling av utbytte på 6,25 SEK per aksje for Mål for 2010 Outperform-mål er betegnelsen for målet de ulike forretningsenhetene i Skanska skal forsøke å oppnå hvert enkelt år. Målene settes av styret i Skanska AB. For 2010 er outperform-målet todelt. Driftsresultat blir målt i Earnings Before Interest & Taxes (EBIT), med skille mellom resultat i prosent og faktisk resultat. Hvert av målene teller 50% og er for 2010 satt til: EBIT %: Startpunkt: 2,2%. Outperform: 3%. EBIT resultat: Startpunkt: 181 millioner NOK. Outperform : 240 millioner NOK. Tre nye regiondirektører: Region Nord Grete Rolandsen er ansatt som ny regiondirektør i Region Nord. Hun kommer fra stillingen som adm.dir. for Perpetuum, et avfallshåndteringsselskap i Troms og Finnmark. Grete har lang erfaring fra byggebransjen i Nord-Norge, bl.a. med syv år som utviklingssjef i Bjørn Bygg og to år som prosjektleder i Veidekke. Jeg er overbevist om at Grete har det som skal til for å konsolidere og strukturere virksomheten vår i nord, sier konserndirektør i ledergruppen, Trond Krogstadmo. Hun starter ca. 1. august. Region Skanska Eiendomsutvikling Odd Arve Fuglem (56) kommer fra stillingen som regiondirektør for Midt-Norge. Han har gjort en solid jobb som leder av regionen og leverer fra seg en av selskapets mest veldrevne enheter. Odd Arve har spisskompetanse innen prosjektutvikling og tidligfasearbeid, noe som kommer godt med som leder av Skanska Eiendomsutvikling. Region Midt-Norge Jomar Grøtan (50) tar over som ny regiondirektør etter Odd Arve Fuglem. Jomar er en erfaren leder som har hatt flere lederstillinger i Skanska Midt-Norge. Han har vært både anleggsleder, prosjektleder, distriktssjef, og nå sist leder for prosjektutvikling i regionen. Jomar er trygg og solid men også nytenkende og har høy integritet både internt og eksternt, uttaler konserndirektør Trond Krogstadmo. Feiringer 50 år 03/4 Jomar Grøtan 04/4 Øistein Bråthen 06/4 Harald Solheim 7/4 Per Grøtte 15/4 Tor Midtun 15/4 Rolf Østli 17/4 Espen Robertsen 17/4 Tore Stenbek 17/4 Tor Kristiansen 20/4 Marek Rozum 22/4 Geir Olsen 26/4 Arnt Inge Bråthen 01/5 Per Gunnar Edvardsen 05/5 Roger Olav Myklebust 09/5 Bjørg Synnøve Nesgård 09/5 Odd-Geir Damås 11/5 Espen Norstrøm 13/5 Peter Grønlund 15/5 Leif Ivar Øyen 19/5 Øystein Lie 01/6 Halvor Solberg 8/6 Vidar Berge 15/6 Kjersti Elmholt 18/6 Gøran Fredriksson 28/6 Geir Helge Susort 29/6 Karl Erik Eriksson 30/6 Svein Anders Mossing 60 år 07/4 Harald Dykesteen 07/4 Trond Damås 09/4 Olav Leiv Vengstad 21/4 Tormod Silli 01/5 Jarle Sæthe 03/5 Arvid Askeland 05/5 Hans Olav Ormset 07/5 Halgrim Treverket 09/5 Magne Hagen (bygg) 12/5 Odd Lilleseter 17/5 Halvard Slåttedalen 20/5 Per Arne Nilsen 27/5 Keith Ridd 29/5 Torbjørn Kjoberg 30/5 Olav Werner Karlsen 31/5 Jan-Arthur Bergli 12/6 Svein Normann Jacobsen 21/6 Sveinung Jonassen 23/6 Erna Merete Aass 28/6 Bernt Tore Sundberg 29/6 Knut David Vea En ny arbeidshverdag med nytt intranett Skanskas interne nettsider, også kalt intranett, har i lengre tid vært høyst modne for oppgradering. Nå er sidene på plass i ny drakt og med fiffige funksjoner, men de velkjente verktøyene er tatt med også i det nye. For de i Skanska som bruker store deler av arbeidsdagen foran skjermen, er dette en ny arbeidshverdag. Som med alt annet nytt, det tar litt tid og bli vant til det. - De viktigste arbeidsverktøyene fra tidligere et også med i de nye sidene. I tillegg til et mer moderne uttrykk er sidene blitt mer funksjonelle. At du så og si kan designe din egen forside, med linker til favorittsider og verktøy, pluss at det er enklere å få innsikt i Skanskas internasjonale virksomhet, og bedre tilrettelegging for samarbeid, mener jeg er de viktigste nyvinningene, sier Arnt Olav Hønsvik, som har prosjektansvaret for Skanska Norge. Alle Skanska-enheter i alle land er nå samlet på samme område. Alt norsk innhold vil fortsette å være på norsk, i tillegg til at en del globalt innhold vil bli oversatt til norsk. Tanken bak den felles plattformen er at det skal bidra til bedre informasjonsflyt og samarbeid på tvers av landegrensene. En ny funksjon på nettet er blant annet at hvem som helst kan opprette gruppeområder, der man kan dele erfaringer, dokumenter, nyheter, linker osv. Det kan for eksempel brukes som et nettverk for personer som jobber med samme type oppgaver, som betong, miljø eller andre ting. Denne ment som en kanal for erfaringsutveksling og diskusjoner, og ikke som egne små intranett. - Det er viktig å understreke at det nye nettet som nå er lansert ikke er ferdigutviklet. Dette er steg 1 av i alt 3. Og det kommer nok flere steg etter hvert. Det vil komme nye funksjoner og verktøy i tiden fremover, og det vil bare bli bedre og bedre, sier Hønsvik, som også oppfordrer til å komme med innspill til hvordan sidene oppleves. Internt samarbeid på agendaen Hanna Rachel Broch I begynnelsen av januar var ledere i de aller fleste av Skanskas datterselskaper samlet til en dagskonferanse. Tema for samlingen var hvordan de kunne ta tak i utfordringen Petter Eiken har løftet ved flere tilfeller: Hvordan kan vi stimulere til bedre internt samarbeid mellom regioner og datterselskaper? Samlingen var en blanding av innlegg og workshop. Regiondirektør for Bygg Oslo, Magnus Skallerud, var en av de som holdt innlegg med perspektivet til en region. - Jeg satt pris på å bli invitert til å komme med ærlige innspill i forhold til dette temaet. Vi har dessverre opplevd noen uheldige konflikter. Disse konfliktene har etter min oppfatning ikke blitt løst på en måte som danner grunnlag for konstruktivt samarbeidet. Fremover må vi sammen finne en samarbeidsform som utvikler oss i felleskap. En av forutsetningene er at vi kjenner hverandre og har kjennskap til hva som er viktig for den enkelte parts suksess. Sammen må vi utforme rutiner for samarbeid i tidligfase, og vi som kunde må være tydelig på når døtrene er i en priskonkurranse og ikke er eksklusiv tilbyder. Det var konserndirektør Hanna Rachel Broch som inviterte til samlingen. Hun er godt fornøyd med utbytte. Samlingen viser at datterselskapene, eller spesialistselskapene som er en bedre betegnelse, møter mange av de samme utfordringene i møtet med morselskapet. Resultatet fra workshopen skal vi ta med oss i det videre arbeidet med å bedre det interne samarbeidet. Førstehjelpsopplæring Skanska Norge AS har inngått avtale med Norsk Luftambulanse (NLA) og Norges Røde Kors når det gjelder førstehjelpsopplæring av ansatte. Kursene bestilles via effect. Det anbefales at kurset bestilles minst 3 uker før kursdato. Kursene bestilles gjennom effect med søk på Skanska HMS. Der finner man informasjon og kan velge hva som vil være aktuelt for prosjektet. De fire kursene vi har avtale på er Grunnkurs i førstehjelp (5 til 6 timer), Repetisjonskurs førstehjelp (3 til 4 timer), Påbyggingsmodul for verneombud (4 til 5 timer) og Beredskapsøvelse for arbeidslag i bygg og anlegg (3 timer). IPN øker kapasiteten Skanska Industrial Production Nordic (IPN) øker nå kapasiteten for levering av trehus. I 2010 oppføres en ny produksjonsfabrikk i Gullringen, og dagens produksjon opptrappes for levering til alle Skanska RDN (Skanska Bolig) trehusprosjekter i Norge og Sverige (utenom dagens BoKlok produksjon). IPNs ambisjon er på sikt å omfatte all produksjon av trehus/småhus. Dette betyr at alle trehus basert på Skanska Xchange single plattform heretter må bestilles fra IPN. Xchange-plattformen for trehus/ småhus vil bli justert i forhold til denne beslutningen, og samarbeidet mellom Xchange og IPN starter nå for fullt. Husfabrikken er en del av IPN. Taksameteret tikker - pass på lønns- og arbeidsvilkår Vi minner om viktigheten av å følge opp og kontrollere lovlige lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid på våre prosjekter. Det er viktig at vi vet hvem som er arbeidsgiver og arbeidstaker nedover i vår kontraktskjede. Dette er informasjon som IDkortet gir oss svar på. Alle som utfører arbeid på et av våre prosjekter skal ha gyldig ID-kort. I tillegg til den forpliktelsen vi har for å kontrollere at det tilbys lovlige lønns- og arbeidsvilkår, ble det innført et solidaransvar for lønn fra Solidaransvar for lønn innebærer at Skanska hver dag kan få et større utestående til arbeidstakere som utfører arbeid i vår kontraktskjede, dersom det ikke betales ut lønn fra den reelle arbeidsgiveren. Skanska støtter ofrene på Haiti Skanskas konsernsjef Johan Karlstrøm donerte, på vegne av Skanska, dollar i støtte til ofrene av jordskjelvet på Haiti. Skanskas donasjon vil gå via FN. 24 RELASJON 1 /

14 Nye oppdrag Hagaløkkveien i Asker - Aibel Skanska bygger i totalentreprise en kontorpark i Asker for industri og finanskonsernet Ferd. Prosjektet er utviklet av Skanska Eiendomsutvikling. Beliggenheten er syd for Asker sentrum mellom Hagaløkkveien og Askerelva. Ferd har inngått kontrakt med Aibel AS om leie av lokalene. Totalt areal ca m 2 hvorav garasjeanlegg utgjør ca 8000 m 2 og kontor ca m 2. Kontraktssum ca 290 mill. Byggeperiode fra mai 2010 til desember Prosjektleder Arne Amundsen. Nesodden kommunesenter For Nesodden kommune skal Skanska bygge nytt kommunesenter som omfatter ny Tangenåsen ungdomsskole, administrasjonsbygg, bibliotek, fritidsklubb og p-kjeller. Det er satt ambisiøse miljømål til både byggeprosessen og det ferdige senteret. Bl.a. skal energibehovet være 25 % lavere enn kravene i teknisk forskrift (TEK 07). Dette er en totalentreprise i samspillmodell med et totalareal på m 2 BTA. Kontraktssum ca 240 mill inkl mva, og beregnes ferdigstilt våren Prosjektleder Ståle Håkull. Rv 57 Leirvåg og Sløvåg ferjekaier Det skal anlegges to ferjeleier på hver sin side av Fensfjorden for å kunne ta større ferjer. Ferjekaibruene skiftes ut. De nye bruene blir 15 meter lange med en bredde på 9 meter med plass til en adskilt gangveg ved siden av kjørebanen. På Sløvåg skal det også utføres en del andre arbeider; flytting og utvidelse av oppstillingsplass. På Leirvåg forlenges piren med 20 meter for å gi plass til den nye store ferjekaibrua. Byggherre er Statens vegvesen, region Vest. Kontraktssum ca 26 mill eks mva. Byggeperiode feb okt Anleggsleder Øystein Gjerde. Sløvåg Alstom CO2 anlegg Mongstad For Alstom Norway AS, skal det bygges et CO2 Renseanlegg. Betongarbeider av fundamenter, søyler, kjølebygning og plattform, drenasjeanlegg samt absorber tårn på ca 30 meter. Kontraktssum ca 28,5 mill eks mva. ferdigstilles i mai 2010 med noen småarbeider frem til nov Anleggsleder Jan Vidar Lie. Norcem, Brevik For Norcem skal Skanska utvide et mottaksanlegg for søppel. Søppel brukes som brensel i sementproduksjon. Dette er store betongkonstruksjoner/binger med en total høyde på 17 meter. Arbeidene omfatter stålarbeider ved montering av nye kranbarer for traverskran. Areal ca 500 m 2. Kontraktssum ca 8,1 mill eks mva. Ferdigstillelse i juli Prosjektleder Lars Usterud Hunkilen. Rv 108 Tilløpsfyllinger, Kråkerøy For Statens vegvesen, region Øst skal det bygges ca 175 meter vei på tilløpskonstruksjon ved Kråkerøy og 90 meter vei bysiden, samt utføre elektroinstallasjoner. Mengder: Betong 3680 m 3, armering 422 tonn, EPS fylling m 3 og asfalt ca 3500 tonn. Kontraktssum ca 44,6 mill eks mva. Ferdigstillelse i sept Anleggsleder Grzegorz Gucwa. Reitan kommandoplass, ny hall, Bodø Som en følge av flyttingen av Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) fra Jåttå til Bodø, er det behov for nye lokaliteter. Denne entreprisen omfatter bygging av nye lokaler i fjellet på Reitan utenfor Bodø. Arbeidene omfatter i hovedsak tømrer-, maler- og byggetapetserarbeider. Lokalene skal deles inn med henholdsvis plassbygde brannog lydvegger og lette modulvegger. Det inngår i tillegg datagulv og installasjonshimling i entreprisen. Areal ca 3000 m 2. Byggherre er Forsvarsbygg, Utvikling Nord og kontraktssum er ca 23,3 mill eks mva. Arbeidene avsluttes i nov Prosjektleder Frode Sørensen. Leirvåg Knardalstrand, renseanlegg for sanitært avfall For Porsgrunn kommune skal det i hovedentreprise bygges 150 m 2 tilbygg samt ny råtnetank med diameter 14 meter og høyde 16 meter. Kontraktssum ca 8,5 mill eks mva. Byggeperiode fra jan juli Prosjektleder Lars Usterud Hunkilen. Krosby bru, Knapstad Det skal bygges ny overgangsbru over nye E18. Brua er i ett spenn og fundamenteres med stålkjernepæler i ett fundament og med ett fundament på fjell. Brubredde meter og lengden er 47 meter. Byggherre Statens vegvesen, region Øst. Kontraktssum ca 6,2 mill eks mva og beregnet ferdigstilt i juni Prosjektleder Jon Johnsen. Middelthunsgate 29, Oslo Prosjektet omfatter full innvendig bygningsmessig rehabilitering (kjeller, underetasje, seks kontoretasjer samt inntrukket 7. etasje), etablering av nye tekniske anlegg, påbygning/ombygging av 7. etasje, oppgradering av heiser samt utskifting av vindusglass og persienner. Totalt areal ca m 2 BRA. Bygget er fredet av Riksantikvaren, og har store antikvariske og arkitektoniske verdier. Byggherre er Entra Eiendom. Kontraktssum ca 152 mill eks mva og beregnet ferdigstilt i mars Prosjektleder Fredrik Norén. Lutelandet kaianlegg Lutelandet er en øy med landfast bro, sentralt plassert ytterst i Sunnfjord i Fjaler kommune. På Lutelandet er det regulert et industriområde på ca 3000 mål. Første byggetrinn omfatter bygging av vei fra eksisterende vei og frem til kaiområdet. Total lengde ny ca 1450 meter. Sprengning, fylling og planering ut mot ny kai. Ferdig planert område ca m 2. Prosjektet omfatter også bygging av dypvannskai med dybde foran kai 20 meter og kailengde 60 meter. Byggherre Lutelandet Eiendom AS. Kontraktssum ca 35,5 mill inkl mva. Ferdigstilles i juli Prosjektleder Kjell-Harald Fjellstad. Slemmestad Skole Totalrehabilitering av skole fra 1965 i totalentreprise for Røyken kommune. Arbeidet omfatter riving av eksisterende vegger, himlinger, innredninger, tekniske anlegg og nytt bygg. Det skal etableres heis i bygget samt bygges nytt inngangsparti og et tilbygg/forlenging av en skolefløy. Totalt areal ca 4700 m 2 rehab m 2 nybygg. I tillegg skal det etableres nye og flotte utomhusanlegg. Kontraktssum ca 42,8 mill eks mva og ferdigstilles i des Prosjektleder Tor Kleiven. Flødevigen forskningsstasjon - Akvariebygget, Arendal Skanska skal utføre full rehabilitering av Akvariebygget. Loft og 3. etasje rives og erstattes av to nye etasjer. Areal ca 1300 m 2. Byggherre er Statsbygg og kontraktssum ca 19,6 mill eks mva. Byggetid jan 2010 jan Prosjektleder Christen Wroldsen. Ramstad, Låvetunet Prosjektet befinner seg i landlige omgivelser ca 10 km fra Bergen sentrum, og består av totalt fire blokker. Dette byggetrinnet omfatter to blokker med til sammen 23 leiligheter. Blokk A i tre etasjer og blokk B i fire etasjer. Totalt areal ca 2900 m 2. Garasje og boder i underetasjen med heis fra kjeller. Byggherre er Skanska Bolig AS og kontraktssum ca 35 mill eks mva. Ferdigstilles i mars Prosjektleder Lisa Granli. Prostneskaia 7 og 8 For Tromsø Havn utfører Skanska riving av eksisterende kaier og kaiskur og bygging av 600 meter ny kai på Prostneset i Tromsø. Kaien er en cellespuntkonstrukslon bestående av 25 spuntceller og frontdrager av betong, mudring av ca m3 forurensede sjøbunnssedimenter som deponeres i og bak cellespunt. Kontraktssum ca 143 mill og en byggeperiode på 18 mnd. Anleggsleder Stig Røskar. Stavanger Kulturskole, Stavanger Katedralskole avd. Bjergstad For Stavanger kommune/rogaland Fylkeskommune og Nytt konserthus IKS, skal Stavanger kulturskole oppføres like nord for Nytt konserthus. Stavanger katedralskole avd. Bjergsted er en videregående skole for musikk, dans og drama, og oppføres mellom Sandvigå 24 og 27. Begge skolene skal brukes til undervisning og øving i musikk, dans og drama. Betongentreprisen utføres med bruk av ca 5700 m 3 betong og ca 500 tonn armering. Areal: Kulturskolen ca 4500 m 2 fordelt på fire etasjer og Katedral-skolen ca 3900 m 2 fordelt på seks etasjer. Delt entreprise betong og kontraktssum er ca 26,3 mill eks mva. Ferdigstilles i jan Prosjektleder Hans Ivar Ravn-Larsen. Skøyen, Bygg B For Fram Eiendom skal det bygges et tredelt bygg med to hovedbygg på henholdsvis tolv og åtte etasjer, samt et midtbygg på fire etasjer. Første etasje skal innredes til «basar for høykvalitets matvarer», resten forberedes for kontordrift med en kapasitet på opptil 1100 arbeidsplasser. Byggets fasade vil i hovedsak bestå av glass og aluminium med to større karnapper bestående av dobbel glassfasade, samt innslag av naturstein. Totalt areal ca m 2 hvor kjeller utgjør ca 1000 m 2, forretninger ca 2000 m 2 og kontor ca m 2. Kontraktssum ca 278,2 mill eks mva. Byggetid mai 2010 til juni Prosjektleder Kenneth Blåfjell. 26 RELASJON 1 /

15 Tid for RELASJON Returadresse: Skanska Norge AS P.b Sentrum 0107 Oslo nye ID-kort Den første toårige perioden for ID-kort har utgått, og tiden for å bestille nye kort er her. I den forbindelse er det viktig at våre leverandører og samarbeidspartnere er klar over hvilken type ID-kort som kreves på Skanskas prosjekter. Den sentrale innkjøpsorganisasjonen vil sørge for at informasjon blir sendt ut til våre leverandører. Prosjekter kan i tillegg finne informasjon på intranettet. Alle i Skanska vil få nye ID-kort med rett koding tilsendt automatisk. 28

Fagseminar 27. mai 2015

Fagseminar 27. mai 2015 Fagseminar 27. mai 2015 Innhold 1. Hvem er BundeGruppen? 2. Byggenæringen sett fra sidelinjen 3. Hva nå 4. Hvilke muligheter har yrkesfaglig ungdom i dag? 5. Hvilke kompetanse ser vi etter hos dine elever?

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

Skanska Bolig En del av Skanska Boligutvikling Norden. Trygghet og verdiskapning gjennom samarbeid og innovasjon

Skanska Bolig En del av Skanska Boligutvikling Norden. Trygghet og verdiskapning gjennom samarbeid og innovasjon Skanska Bolig En del av Skanska Boligutvikling Norden Trygghet og verdiskapning gjennom samarbeid og innovasjon Hvem er vi? Skanska Bolig AS er en del av Skanska AB et av verdens ledende entreprenør- og

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Agenda. NBEFs årsmøtekonferanse 2010

Agenda. NBEFs årsmøtekonferanse 2010 Geir Melbye NBEFs årsmøtekonferanse 2010 Agenda. 1. E.C.Dahls Eiendom AS 2. Vår filosofi 3. Forvaltning og drift av våre bygg 4. Energieffektivitet og universell utforming 5. Utfordringer i Sentrum, særlig

Detaljer

En god idé kan bli god butikk

En god idé kan bli god butikk En god idé kan bli god butikk hvis du gjør det riktig. sektor.no Sektor Eiendomsutvikling vil hjelpe gode butikk-idéer i gang! Sektor Eiendomsutvikling kan mye om å drive butikk. I våre sentre leier vi

Detaljer

Rom for oppvekst 2012

Rom for oppvekst 2012 Fra idé til virkelighet Rom for oppvekst 2012 Lyngdalsmodellen Erfaringer fra «Oppdragsgiver» og Bruker Rune Berntsen Kruse Smith Eiendom AS FORRETNINGSIDÉ Kruse Smith skal være en ledende entreprenør

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

P R E S E N TA S J O N AV F O R B E D R I N G S P R O G R A M M E T «L I N K I T» F R O K O S T M Ø T E B A 2 0 1 5

P R E S E N TA S J O N AV F O R B E D R I N G S P R O G R A M M E T «L I N K I T» F R O K O S T M Ø T E B A 2 0 1 5 P R E S E N TA S J O N AV F O R B E D R I N G S P R O G R A M M E T «L I N K I T» F R O K O S T M Ø T E B A 2 0 1 5 VÅR BEDRIFT CA 340 ANSATTE 14 LOKASJONER I NORGE, SVERIGE OG DANMARK ARKITEKTUR, INTERIØR,

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet. Skrevet av Terje Aasbø

Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet. Skrevet av Terje Aasbø Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet Skrevet av Terje Aasbø Innhold: Innledning: Side 3 Passivhus eller ikke: Side 4 Universell utforming Side 5 Prosjektet blir realisert

Detaljer

REKRUTTERINGSDOKUMENT. Prosjektleder og anleggsleder. til. AS Ingeniør Gunnar M. Backe

REKRUTTERINGSDOKUMENT. Prosjektleder og anleggsleder. til. AS Ingeniør Gunnar M. Backe REKRUTTERINGSDOKUMENT Prosjektleder og anleggsleder til AS Ingeniør Gunnar M. Backe Utarbeidet av: Arne J. Halvorsen Virksomheten AS Ingeniør Gunnar M. Backe (GMB) er et av 10 selvstendige entreprenørselskaper

Detaljer

Jan Are Isaksen. Bjørn Bygg AS Prosjektleder SAMSPILLKONTRAKTER BJØRN BYGG

Jan Are Isaksen. Bjørn Bygg AS Prosjektleder SAMSPILLKONTRAKTER BJØRN BYGG Jan Are Isaksen Bjørn Bygg AS Prosjektleder A SAMSPILLKONTRAKTER Bjørn Bygg er eid av Peab 13 000 medarbeidere Sverige, Finland og Norge Notert på Stockholm børs Ca 43 mrd SEK i omsetning 2014 VICTORIA

Detaljer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer B R A N D B O O K steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer Veien fra én merkevare til et hus av merkevarer innledning 7 om oss 9 merkevarestrategi 17 verdier 29 suksessområder 33 visjon

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Hvorfor skal du spisse ditt budskap opp mot et spesifikt marked, og hvor finner du nye mennesker å snakke med når du har snakket med alle? Du har antagelig hørt: Du kan snakke med ALLE, fordi alle er dine

Detaljer

Produktivitet Byggenæringens største utfordring Ståle Brovold, distriktsleder Veidekke Entreprenør AS

Produktivitet Byggenæringens største utfordring Ståle Brovold, distriktsleder Veidekke Entreprenør AS Produktivitet Byggenæringens største utfordring Ståle Brovold, distriktsleder Veidekke Entreprenør AS Veidekke - verdiskapning og verdidrivere Veidekke med 76 år uten tap på bunnlinja Gjennom 30 år næringens

Detaljer

Model number: X0020502 2546 /// 16248624682 XOOF TYPE 2

Model number: X0020502 2546 /// 16248624682 XOOF TYPE 2 Model number: X0020502 2546 16248624682 XOOF TYPE 2 Hardt arbeid, rettferdighet og gode produkter var Art Parkers oppskrift på suksess. Det er snart 100 år siden han grunnla det som nå er et av verdens

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

BIM blir i økende grad benyttet i prosjekteringsfasen. Konsekvenser for byggefasen og byggeleder rollen? NTNU Januar 2013 Tom Krogsrud ORAS AS

BIM blir i økende grad benyttet i prosjekteringsfasen. Konsekvenser for byggefasen og byggeleder rollen? NTNU Januar 2013 Tom Krogsrud ORAS AS BIM blir i økende grad benyttet i prosjekteringsfasen. Konsekvenser for byggefasen og byggeleder rollen? NTNU Januar 2013 Tom Krogsrud ORAS AS Oras AS Etablert i 1904 Norges ledende VVS selskap Hovedkontor

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Etablert 1992 Driver entreprenørvirksomhet og er en del av BundeGruppen Bygger og rehabiliterer: Næringsbygg og boliger, for privat og offentlige i

Etablert 1992 Driver entreprenørvirksomhet og er en del av BundeGruppen Bygger og rehabiliterer: Næringsbygg og boliger, for privat og offentlige i Etablert 1992 Driver entreprenørvirksomhet og er en del av BundeGruppen Bygger og rehabiliterer: Næringsbygg og boliger, for privat og offentlige i Oslo og Akershus 185 ansatte Omsetning 2013: 1,2 milliarder,

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda SITUASJONSBESKRIVELSE Merkevaren Lofoten består av en rekke produkter av foredlet fisk og ble lansert

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010 HiST i sosiale medier Strategi og veiledning desember 2010 Innhold Hva er sosiale medier og hvordan skal de gjøre HiST bedre? HiSTs forbedringsmuligheter i sosiale medier Sosiale medier for å nå HiSTs

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Vi vil skape begeistring!

Vi vil skape begeistring! #skaperbegeistring Vi vil skape begeistring! Vi vil bygge boliger du føler deg hjemme i straks du trer over dørterskelen. Et hjem hvor du ser muligheter og løsninger, rom du blir glad i, steder der minner

Detaljer

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg Facebookstrategi Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg Innhold ønsker å nå med kommunikasjonen. Hvis vi skal få likes til Facebooksiden

Detaljer

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig utvikling av komplekse eiendomspropsjekter. Virksomhetens hovedfokus er helhetlige steds og destinasjonsutvikling

Detaljer

Vi har vært opptatt av å få frem "de gode historiene" som viser eksempler på endrings- og innovasjonsarbeid og som kan deles med andre ledere.

Vi har vært opptatt av å få frem de gode historiene som viser eksempler på endrings- og innovasjonsarbeid og som kan deles med andre ledere. Fet kommune 2. Kontaktperson: Olaf Ulvmoen 3. E-post: olaf.ulvmoen@fet.kommune.no 4. Telefon: 918 20 603 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen 2016: Kommunene i

Detaljer

Delårsrapport for SimpEl UB

Delårsrapport for SimpEl UB Delårsrapport for SimpEl UB Malakoff videregående skole 2010/2011 Ansvarlig lærer: Marianne Gurrik Andreas Hole: Produkt- og Økonomiansvarlig Benjamin Dyhre Bjønnes: Daglig Leder Eivind Gulaker Lunde:

Detaljer

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Forventninger til medarbeiderne Sjelden formulert krav og forventninger j g g Hva er den enkeltes ansvarsområde Den psykologiske k kontrakt kt En psykologisk

Detaljer

Kursdagene 07. Anne Kathrine Slungård Markedsdirektør i Entra Eiendom

Kursdagene 07. Anne Kathrine Slungård Markedsdirektør i Entra Eiendom Kursdagene 07 Anne Kathrine Slungård Markedsdirektør i Entra Eiendom Mitt tema: Hvordan påvirke strategisk nivå Kommunikasjon mellom taktisk/operativt og strategisk nivå - Arealportefølje - Samarbeid -

Detaljer

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker?

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Side 1 av 8 Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Hvordan kan norske butikker møte konkurransen fra globale nettbutikker? Handelslekkasjen til utenlandske nettbutikker i kategoriene elektriske

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

MILJØSTYRING I SKAGERAK KRAFT

MILJØSTYRING I SKAGERAK KRAFT MILJØSTYRING I SKAGERAK KRAFT Fremtidens Byer, Sandnes 15 april 2013 "Forankring av miljøledelse i det private en suksesshistorie fra Skagerak Kraft" Ingrid Thorsdal, Seksjonssjef Kvalitet & HMS Skagerak

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er: Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

SOSIALE MEDIER ADVANCED

SOSIALE MEDIER ADVANCED SOSIALE MEDIER ADVANCED Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam Telemark Online AGENDA «Facebook Advanced» Planlegging Facebook-annonsering Analyse Case: «Fra 0 til 1.000 likere» YouTube Snapchat

Detaljer

Integrasjon av distribusjonskanaler

Integrasjon av distribusjonskanaler Integrasjon av distribusjonskanaler Foredrag på symposiet elandet Norge 19. oktober 2004 Peder Inge Furseth Dr. polit., førsteamanuensis Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, BI Sandvika

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Organisasjonspolitikk. Kultur for ledelse og medarbeiderskap

Organisasjonspolitikk. Kultur for ledelse og medarbeiderskap Organisasjonspolitikk Kultur for ledelse og medarbeiderskap 2 Organisasjonspolitikk for Oppland fylkeskommune "Raushet er å dele på oppmerksomheten og trekke andre frem i lyset, slik at deres meninger

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Skandinavias ledende bedriftsrådgivningsselskap innen Lean

Skandinavias ledende bedriftsrådgivningsselskap innen Lean Skandinavias ledende bedriftsrådgivningsselskap innen Lean Fokus på kundeverdi 2 TPM Team Scandinavia AS er ledende i Norge innen Lean. Vi har lang erfaring fra resultatorienterte forbedringsprosesser

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

White Paper Plantasjen

White Paper Plantasjen White Paper Plantasjen Når man kommuniserer i mange kanaler samtidig er det avgjørende å møte kunden med det tilbudet de er på jakt etter. [ ]Utgangspunktet vårt har hele tiden vært å skape verdens mest

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen?

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Direktør teknisk stab, Lise Kristin Sunsby, Rom Eiendom AS Bedre byrom der mennesker møtes 1. Kort om ROM Eiendom 2. Samfunnsoppdrag 3. Miljøstrategi

Detaljer

Hvorfor er BIR Nett er stolt av å fortelle...prosjektutvikling, utbygging og driftserfaringer med Bergens nye «bossnett»?

Hvorfor er BIR Nett er stolt av å fortelle...prosjektutvikling, utbygging og driftserfaringer med Bergens nye «bossnett»? Hvorfor er BIR Nett er stolt av å fortelle om...prosjektutvikling, utbygging og driftserfaringer med Bergens nye «bossnett»? Frokostmøte hos KS Bedrift 12.01.2016 Inspirasjon i praksis «Bergen bør bli

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 76/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 11/2859 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.2014 SAK 76 /14 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2014 Innstilling

Detaljer

PROSJEKTER MED HØYE MILJØAMBISJONER - HEMMELIGHETEN BAK SUKSESS BA2015 Prosjektkonferansen 7.januar, 2014 Per Ola Ulseth

PROSJEKTER MED HØYE MILJØAMBISJONER - HEMMELIGHETEN BAK SUKSESS BA2015 Prosjektkonferansen 7.januar, 2014 Per Ola Ulseth PROSJEKTER MED HØYE MILJØAMBISJONER - HEMMELIGHETEN BAK SUKSESS BA2015 Prosjektkonferansen 7.januar, 2014 Per Ola Ulseth Bakgrunn «Bellonabygget» Læring fra to prosjekter som «setter standarden» Egen refleksjon

Detaljer

Ruben Jensen adm. direktør NESO

Ruben Jensen adm. direktør NESO VELKOMMEN TIL NESOS HØSTMØTE I HARSTAD 31.OKT - 01.NOV 2014 Det er med stor glede jeg ønsker deg velkommen til NESOs 28. høstmøte som denne gang blir i Harstad. Byen er med sine vel 24 000 innbyggere den

Detaljer

Å lykkes med lean i SMB

Å lykkes med lean i SMB Å lykkes med lean i SMB Av Claus Toft Friis, Friis Management, Danmark. Lean kan gjennomføres med stor suksess i små og mellomstore bedrifter (SMB), hvis det brukes riktig. Lean er for lengst blitt implementert

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT)

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT) JULEBREV FRA TENK Hva har skjedd i det siste? I dette siste nyhetsbrevet for 2009 fra oss i TENK kan du lese om hva vi har tenkt på og drevet med i oktober, november og desember. God lesning! BEDRIFTS-

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

FRA IDÉ TIL KARRIERE. Jobb for en av Norges største entreprenører og eiendomsaktører!

FRA IDÉ TIL KARRIERE. Jobb for en av Norges største entreprenører og eiendomsaktører! FRA IDÉ TIL KARRIERE Jobb for en av Norges største entreprenører og eiendomsaktører! Bli en del av fremtiden til selskapet vårt! Kruse Smith er et familieselskap med lang historie og med et sterkt behov

Detaljer

FRA IDÉ TIL VIRKELIGHET KONFERANSE TILSYN, STAVANGER KOMMUNE 2. JUNI 2014

FRA IDÉ TIL VIRKELIGHET KONFERANSE TILSYN, STAVANGER KOMMUNE 2. JUNI 2014 FRA IDÉ TIL VIRKELIGHET KONFERANSE TILSYN, STAVANGER KOMMUNE 2. JUNI 2014 I DAG TREFFER DERE Kristin Stømer Frafjord Avd.leder prosjektutvikling i Totalentrepriser Oddvar Egelandsdal Leder Totalentrepriser

Detaljer

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent:

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent: Bedriftsundersøkelse Kompetansebehov innen prosjekt- og byggeplassledelse Prosjekt «Yrkeshøyskolen øst» Deltagende bransjeorganisasjoner: NELFO, EBA, Rørentreprenørene Fylker: Oppland, Hedmark, Akershus,

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

DE SJU FORUTSETNINGENE FOR GOD DRIFT

DE SJU FORUTSETNINGENE FOR GOD DRIFT DE SJU FORUTSETNINGENE FOR GOD DRIFT informasjon mannskap plass forutgående arbeider AKTIVITET påfølgende arbeider ytre forhold materialer utstyr Hvorfor denne brosjyren? Feil og mangler i prosjektering

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Innledning. Vi har startet på en spennende reise full av nye muligheter når vi nå beveger oss fra en. Peter A. Ruzicka, konsernsjef

Innledning. Vi har startet på en spennende reise full av nye muligheter når vi nå beveger oss fra en. Peter A. Ruzicka, konsernsjef Orklakompasset Innledning Orkla det ledende merkevareselskapet i Norden og Baltikum. For å nå dit har vi tatt en rekke strukturelle steg. Jeg vet at dette har vært utfordrende og krevende for våre selskaper,

Detaljer

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi Markedsplan I denne markedsplanen har det vært fokus på det som dreier seg om design og utforming av dette. Det er formulert to markedsmål, som er i tråd med briefen. I tillegg har det blitt benyttet SWOT-teori,

Detaljer

TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag

TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag Har du en drøm om å bygge ditt eget hus, eller vil du helst sette nøkkelen i døra og flytte rett inn i en helt ferdig leilighet eller hus? Trolldalen har litt av

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår Teddynaut er en konkurranse som går ut på å gjennomføre et vitenskapelig prosjekt i konkurranse mot 37 andre skoler fra hele Norge. I korte trekk sendte vi opp en værballong som nådde litt over 9000 meter.

Detaljer

Avantor Eiendom for hodet og hjertet

Avantor Eiendom for hodet og hjertet Hvem er vi? Drift Mitt navn er Tor Olsen Er driftsjef i Avantor har ansvaret for driftsavdelingen i Avantor eiendomsforvaltning. Vi er 17 ansatte og 3 innleide. Vi har ansvaret ca 40 bygg, 445.000kvm eiendom.

Detaljer

Byggmester Mads-Holm AS

Byggmester Mads-Holm AS www.mads-holm.no Byggmester Mads-Holm AS Byggmester Mads-Holm AS ble etablert i 2003 og har utviklet seg til å bli en solid totalleverandør av byggetjenester. Til tross for bedriftens forholdsvise unge

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

FutureBuilt. Bjørnsletta skole. First passivhouse School in Oslo. Passivhus Norden 2013 - Gøteborg

FutureBuilt. Bjørnsletta skole. First passivhouse School in Oslo. Passivhus Norden 2013 - Gøteborg FutureBuilt Bjørnsletta skole First passivhouse School in Oslo Passivhus Norden 2013 - Gøteborg Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS, Distrikt Oslo Bjarte Hårklau Prosjekteringsleder

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer