VEDLEGG 4 PLANPROGRAMUTKAST PER Til Styrets møte

Transkript

1 VEDLEGG 4 PLANPROGRAMUTKAST PER Til Styrets møte Innhold 1. HVORFOR FELLES PLAN FOR FORUS? PLANPROGRAM SOM VERKTØY FOR PLANARBEIDET GJELDENDE MÅL OG RAMMER FOR UTVIKLINGEN AV FORUS Nasjonale og regionale føringer Kommunale planer Reguleringsplaner Håndtering av reguleringsplaner før IKDP Forus vedtas AVGRENSNING AV PLANOMRÅDET BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET LANGSIKTIG MÅL FOR FORUSOMRÅDET OG KONSEKVENSER FOR TYPE PLAN UTREDNINGSBEHOV ORGANISERING AV ARBEIDET MEDVIRKNING FRAMDRIFT ANBEFALING

2 1. HVORFOR FELLES PLAN FOR FORUS? I forbindelse med høring av forslag til regional planstrategi, foreslo Rogaland fylkeskommune at det skulle utarbeides en Regionalplan for Forus og Sola flyplass. I høringsuttalelsene uttalte kommunene behovet for en felles håndtering av Forus-området, men presiserte samtidig at utredning, prosess og planavklaring bør skje gjennom en felles kommunedelplan. I vedtatt regional planstrategi er det vedtatt en forventning om at kommunene tar et tydelig planleggingsansvar og håndterer planutfordringer gjennom helhetlige planløsninger i området. I tillegg er det tatt inn en eksplisitt oppfordring om å gjennomføre felles kommunedelplan for Forus i nylig vedtatt Regionalplan for Jæren Eksisterende mål for Forus i overordnede planer er i hovedsak knyttet til utvikling av Forus som strategisk regionalt næringsområde. I Sandnes og Stavangers planstrategier for pekes det imidlertid på at Forusområdets rolle i byområdet må tas opp til ny vurdering, sett i sammenheng med behovet for å utvikle gode blandete områder for bolig og næring langs kollektivtraseene. Det vektlegges at omforming og videreutvikling av Forus byr på muligheter for næringsutvikling, konsentrert byvekst, funksjonsblanding og økt områdekvalitet. Samtidig kjennetegnes området av vesentlige trafikale utfordringer. Spesielt utfordrende er den lave andelen kollektivreiser, ensidighet i funksjoner, manglende tilrettelegging for fotgjengere, syklister og attraktive felles uteoppholdsareal. I forslag til kommuneplan er hovedutbyggingsretningen i Sola ment å være Sola sentrum/skadberg i retning Forus. Planen legger opp til en utbygging som er koblet til høy grad av kollektivtransport og sykkel/gange, dvs. utbygging med høy boligtetthet i tilknytning til høyverdige kollektivtraseer. De tre samarbeidende kommunene Sola, Sandnes og Stavanger har gått sammen for å løse oppgavene beskrevet ovenfor gjennom en interkommunal kommunedelplan. 2. PLANPROGRAM SOM VERKTØY FOR PLANARBEIDET I henhold til Plan- og bygningsloven 4.1 skal det utarbeides planprogram for kommunedelplaner. Planprogrammet er et verktøy for den tidlige planfasen som blant annet legger føringer for planoppgaver og hvilke tema som skal utredes i planprosessen. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, relevante utredninger, planprosessen og opplegget for medvirkning. I denne sammenheng er det viktig å legge til rette for en åpen prosess som gir gode mulighet for innspill fra berørte myndigheter og andre med interesse i planarbeidet til å påvirke innretting på relevante planoppgaver. Det fastsatte planprogrammet vil være utgangspunktet for å vurdere kvaliteten av planprosessen. Plan og bygningsloven 9.1 gir mulighet for flere kommuner å samarbeide om en felles interkommunal plan når det er hensiktsmessig. Ved interkommunale planer er det også viktig å legge til grunn et solid planprogram som fastsetter felles rammer for det videre planarbeidet. 2

3 3. GJELDENDE MÅL OG RAMMER FOR UTVIKLINGEN AV FORUS 3.1 Nasjonale og regionale føringer Overordnede nasjonale og regionale føringer legges til grunn for håndtering av ulike plantema for eksempel arealforvaltning, utbyggingsmønster og transporthåndtering i interkommunal kommunedelplan for Forus. Nasjonale og regionale føringer omfatter blant annet retningslinjer for samordnet areal og transport, effektiv arealbruk, miljøvennlig reisemønster basert på kollektiv, gange og sykkel, arealeffektivisering, tilrettelegging for fysisk aktivitet, møteplasser og uteopphold og vern av landbruksarealer. Relevante rikspolitiske retningslinjer og regionale føringer for IKDP Forus omfatter blant annet: - Rikspolitiske retningslinjer for handel og senterstruktur - Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge - Folkehelseloven - Klimaforliket (2012) - Nasjonal transportplan inkludert 0-vekst målet - Regionalplan for Jæren - Bypakke for Nord-Jæren - Regionalplan for Folkehelse. - Regionalplan for landbruk. - FINK - Andre suppleres 3.2 Kommunale planer I gjeldende kommuneplaner for Sola, Sandnes og Stavanger er målene for Forus definert slik: - Sandnes kommuneplan ( ) viser Forus som erverv, bolig og offentlig formål. Forus er omtalt som et næringsområde av strategisk regional karakter. Det er i kommuneplanen ikke definert egne mål for utviklingen av Forus. - I Solas kommuneplan ( ) er Forus vist med formål boligområder, offentlig og privat tjenesteyting, idrettsanlegg, næringsområde, kombinert bebyggelse og anlegg, samferdsel, friområde, og LNF-område (utenfor langsiktig grense). Framtidig høyverdig kollektivtrase går gjennom Forus, Skadberg til Sola sentrum og videre til Stavanger lufthavn Sola. - I Stavangers kommuneplan ( ) er Forus i hovedsak vist som byggeområde erverv, travbaneområdet som idrettsanlegg og Forusstranda nord som område for byomforming. Det er i kommuneplanen ikke definert et eget mål for utviklingen. Målene og forvaltningen ovenfor ligger til grunn i kommuneplanene med føringer for reguleringsplanarbeider. Alle de tre kommunene har imidlertid vedtatt behov for og ønske om å samordne og oppdatere målene for den langsiktige utviklingen av Forus gjennom en interkommunal kommunedelplan. 3.3 Reguleringsplaner Reguleringsplan som ble utarbeidet av Stavanger, Sola og Sandnes og vedtatt juni 2005, regulerer hoveddelen av Forus. Den har likelydende fellesbestemmelser i de tre kommunene, og harmoniserte bestemmelser for delfeltene i den enkelte kommune. Planen definerer følgende hovedmål for utviklingen av planområdet: 1. Utvikle Forus Næringspark som regionalt næringsområde for kontorer, industri, lager og regional handelsvirksomhet for plasskrevende varer. 3

4 2. Utnytte eksisterende næringsområde bedre og sikre tilgjengelighet, miljø og kvalitet ved: a. å legge til rette for oppgradering av gang-/sykkelnettet b. å legge til rette for økt kollektivandel c. samordne krav til parkering d. å legge til rette for opprusting av vegsystemet e. å styrke grønnstrukturen f. å lokalisere bedrifter etter behov for transport g. å stille krav til bystruktur og estetikk for bygninger og utearealer Videre er det en rekke reguleringsplaner som pågår for øvrige del av Forus per i dag. Av pågående planarbeid av større omfang er områderegulering for Forus Øst i Stavanger kommune, den mest omfattende (i areal). Det pågår detaljregulering for høyverdig kollektivtrase fra Forus mot Sola sentrum. I Sandnes pågår blant annet utredning og regulering for høyverdig kollektivtrase for Forussletta og Kvadrat til Sandnes sentrum, og Lura bydelssenter er nylig fullført med vedtatt områdereguleringsplan. 3.4 Håndtering av reguleringsplaner før IKDP Forus vedtas I perioden frem til interkommunal kommunedelplan er vedtatt vil det pågå flere reguleringsplanarbeider i planområdet, i tråd med gjeldende kommuneplaner. Kommunene vil behandle planforslag som er i tråd med gjeldende kommuneplaner på ordinær måte. Kommunene vil imidlertid ikke gjennomføre egne planarbeider for områder disponert til byomforming, i påvente av den interkommunale planens føringer for områdene. Fordi Videre vil kommunene ikke behandle planforslag som innebærer formålsendring fra gjeldende kommuneplaner under planprosessen. Fordi 4

5 4. AVGRENSNING AV PLANOMRÅDET En vurdering i fastsettelsen av plangrensen, bør være muligheten for å: - Sikre helhetlig planløsninger for nye kombinasjoner av næring og boligformål. - Tilrettelegge sosial infrastruktur på tvers av kommunegrensene. - Sikre gjennomgående strukturer hva gjelder områdekvalitet, herunder tilrettelegging av grøntområder, møteplasser, veiinfrastruktur og høyverdig kollektivtilbud. For å ivareta hensynene nevnt ovenfor vurderes det som hensiktsmessig å ta utgangspunkt i avgrensning vist i figur 1. Området avgrenset i figur 1, er på 11 km2. Planområdet er mye større enn sentrumsområdene i kommunene og på samme størrelse som flere av bydelene i de enkelte kommunene. Områdestørrelsen illustrerer kompleksiteten og omfanget av planoppgaven. På et senere tidspunkt i planarbeidet kan det bli aktuelt å innskrenke planområdet. For eksempel inngår Forus øst og Lura bydelssenter i planområdet. Stavanger kommune arbeider for tiden med en områdeplan for Forus øst, og det vil bli vurdert senere om dette og andre områder skal tas ut av planområdet. Figur 1: Forslag til plangrense for KDP Forus vurderes nærmere ved utarbeidelse av planprogram. Rød linje viser den ytre avgrensning av for vurdering av hvilke områder som bør inngå i planområdet. Begrunnelsen for å ta med Skadberg i Sola kommune er at man vil vurdere høyverdig kollektivakse mot vest som del av planen. Store deler av boligarealene er ikke bebygd og Sola kommune vil vurdere kollektivbetjening, utbyggingstetthet og boligutbygging i sammenheng med utviklingen på Forus. 5

6 5. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET I øst består det av områder med industri- og næringsvirksomhet, mindre boligområder, travpark og kontorarbeidsplasser. Forus Vest er totalt dominert av næringsvirksomhet. Skadberg og Sola er preget av boligbebyggelse og service, med mer blandede funksjoner i Sola sentrum. Flyplassen med rullebane ligger som en stor barriere i bylandskapet. Tilgrensende næringsområde på vestsiden av rullebanen ligger inn mot landbruks- og rekreasjonsområdet som henvender seg mot Nordsjøen i vest. Illustrasjonene nedenfor viser tett bebygde (øverst) og ubebygde eller spredt bebygde (nederst) områder i korridoren i dagens situasjon. Store arealer er ubebygd. 6

7 Figur 1 Områdene som er spredt bebygde er vist mens tett bebygde områder har fått hvit farge. Området har en rekke kvaliteter som bør ivaretas i den videre byutviklingen. Planområdet ligger mellom Gandsfjorden i øst og Skadbergåsen i vest, og tilhører det såkalte Låglandet på Jæren som består av et flatt eller svakt bølgende morenebakke-terreng innenfor havstranda. Landskapet er i stor grad oppdyrket og veldrevet kulturlandskap, avbrutt av byområder, tettsteder og samferdselsanlegg. Store arealer er oppdyrket i 30-årene, og dagens visuelle kulturlandskap er derfor ganske ungt. De mest synlige sporene etter nybrottsarbeidet er også utallige steingjerder. Kystlinjen med Solastranda mot havet i vest er en tydelig landskaps- og rekreasjonskvalitet. Området er et vidt og åpent slettelandskap der høydedragene som ligger i nord-sør retning er markerte romdannende elementer. Det er Jåttånuten og Solstranda som skiller seg ut som landskap med høy verdi. I tillegg stranda langs Gandsfjorden, det regionale grøntdraget nord-sør som går gjennom området med åslandskapet Åsnuten-Kjerrberget og Sømmevågen middels til stor verdi. 7

8 Flere samferdselsanlegg ligger som barrierer i nord-sør retning: Jernbanen i øst, E39 mellom Forus Øst og Forus Vest, Sentrumsvegen/ Forusbeen vest og sør for Sola sentrum og rullebanen for flyplassen. Figur 2 Områdets topografi. Figur 3 Landskapselementer: kystlinje, kanaler, silhuetter, koller og høydepartier, samt samferdselsanlegg som barrierer. Området har et nettverk av gang- og sykkelveier, samt turveger gjennom grøntdragene, med varierende standard og tilgjengelighet. Bystrukturen er preget av stor grad av monofunksjonelle områder. Sola sentrum, Forus Øst og Lura har blandede funksjoner. 8

9 De etablerte boligområdene ligger på Godeset, Gausel og nordre Lura i øst, og på Sande og Skadberg midt i området. Forus Øst er ellers preget av eldre lager- og industribygg, kontorbygg og travpark. Eksisterende bygningsmasse har ikke spesielle kvaliteter og området er klart for transformasjon. Kvaliteter i Forus Øst er nærhet til sjø, utsikt og et potensiale for rekreasjonsarealer med gode landskapskvaliteter. Forus Vest er et næringsområde bygget ut med en klar grid-struktur. Som en del av dette er det opparbeidet en grøntstruktur med kanalene som en viktig kvalitet i disse. Sola sentrum er kommunesenter med sammensatte funksjoner med kvaliteter knyttet til en urban struktur med gater og plasser. 9

10 10

11 6. LANGSIKTIG MÅL FOR FORUSOMRÅDET OG KONSEKVENSER FOR TYPE PLAN Drøftes i Styret i egen sak før forslag legges inn til Styrets møte i mai. 7. UTREDNINGSBEHOV Kapittelet er påbegynt, men bearbeides mer før det lagges fram for Styret til neste møte. 11

12 8. ORGANISERING AV ARBEIDET Kommunene har opprettet et eget styre som skal ivareta prosessen med kommunedelplanen. Forholdet mellom styret og kommunenes politiske ledelse blir slik: - Styret utarbeider og legger planprogram til offentlig ettersyn - Styret vurderer merknader og innstiller på endelig planprogram som oversendes til kommunene for vedtak - Styret innstiller på planforslag til kommunene som vedtar planforslaget lagt ut til offentlig ettersyn - Styret vurderer merknader og behov for tilleggshøring før endelig planforslag sendes til kommunene som vedtar planen. Rådmannsgruppen har ansvar for å legge til rette for styrets arbeid og sikre en faglig organisering av arbeidet med aktuelle fagpersoner fra hver kommune. Kommunene har opprettet en prosjektgruppe med tre representanter fra hver av kommunene. Prosjektgruppen skal koordinere og utarbeide planprogram, planforslag og skrive saker til styret. Videre vil prosjektgruppen sørge for at arbeidet med planprogram, utredningene og planforslaget omfatter innhenting av relevant fagkompetanse fra internt i kommunene, fagmiljø/konsulenter eksternt, overordna myndigheter og andre interessenter. Kommunene har ansatt en prosjektleder på fulltid som leder prosjektgruppens arbeid. Kommunene har stilt til rådighet 2,2 mill. kr til til kjøp av tjenester fordelt på tre år, med en lønns- og driftsramme pålydende 3,558 mill, totalt kr 5,558 mill. I tillegg har Stavanger kommune mottatt 0,5 mill. kr fra Kommunal og moderniseringsdepartementet til arbeid med planen i

13 9. MEDVIRKNING Vi vil gjennomføre en åpen medvirkningsprosess i planarbeidet. I tillegg til den definerte prosjektorganiseringen (jfr. kap. 8) og den lovpålagte medvirkningen i henhold til PBL, vil vi arrangere ideseminarer og åpne informasjonsmøter i tillegg til presentasjoner/diskusjoner med utvalgte målgrupper. Mål for medvirkning Vi skal legge til rette for en god informasjons til alle og en åpen dialog for definerte målgrupper. Medvirkningen skal sikre gjensidig kunnskap, innsikt, forståelse og muligheten til å påvirke i alle faser av planprosessen. Med dette legger vi opp til en planprosess med medvirkning som omfatter nivå 3 i skala for grad av medvirkning (se figuren under). Figur 1: Skala for grad av medvirkning og beskrivelse av nivå 3 (rapport «Virker medvirkning virkelig?», KS, Asplan Viak 2007) Medvirkning fra offentlige aktører vil deles i to nivåer: 1) Formell rolle som regional myndighet eller faglig ansvar. 2) Fagkompetanse med bidrag gjennom ulike arbeidsgrupper etter behov. Offentlige aktører vil med dette bidra i planarbeidet på nivå 4, Medbestemmelse, jfr. figur 1. Målgrupper for medvirkning Berørte av planforslaget (grunneiere, leietakere og naboer) Bredden i næringslivet (Næringsforeningen, Grater Stavanger, handelsnæringen) Barn og unge Offentlige aktører (jfr. Punkt over) Intern forankring i administrasjonen i de tre kommunene Bydelsutvalg Lag og foreninger Kommunikasjonsplan 13

14 Kommunene har laget en felles Kommunikasjonsplan for IKDP Forus som tar for seg den åpne informasjonen rettet mot alle. Planen er knyttet opp til framdriftsplanen for prosjektet og vil bli kontinuerlig ajourholdt og forlenget etter behov ettersom planarbeidet går framover. Kommunikasjonskanalene omfatter egen nettside for IKDP Forus, kommunenes intranett- og internettsider, kommunenes SoMe-kanaler (Twitter og Facebook), media, Servicetorgene i kommunene, Forusdagen, informasjonsmøter og avisannonser. Medvirkningsopplegg Videre detaljering av medvirkningsopplegget vil innebære konkrete planer for involvering av de definerte målgruppene omtalt over. Tidspunkt, ansvar og metode for de ulike aktivitetene må avklares. Det legges opp til god dialog i alle faser av planarbeidet. Nedenfor følger prinsipper for medvirkning i de ulike hovedfasene: 1. Utarbeidelse av planprogram Det er gjennomført to ideseminarer i denne fasen. Et internt fagseminar og et eksternt ideseminar med deltakelse fra politikere, noen lag og foreninger samt deler av næringslivet. Regionalt planforum er involvert i utarbeidelse av planprogrammet. 2. Høring av planprogram og varsling av planoppstart Det vil bli avholdt offentlig informasjonsmøte og egne arrangementer for definerte målgrupper. I denne fasen er informasjon av foreliggende forslag til planprogram viktig. Det understrekes at innspill må rettes formelt til prosjektet. Det foreslås følgende inndeling av arrangementer: - Offentlige aktører gjennom regionale planforum - Fagsamlinger for de kommunale administrasjonene - Presentasjon/informasjon til aktuelle bydelsutvalg 3. Utarbeidelse av planforslag Det vil bli aktuelt med temavise seminarer der målgruppene involveres. Arbeidet blir sett i tett sammenheng med utredningsprogrammet. Innenfor benevnelse ideseminar, vil det gjennom en detaljert handlingsplan for medvirkning, vurderes bruk av ulike metodiske tilnærminger for medvirkning. Det legges til rette for følgende ideseminar i denne fasen: - Ideseminar for bredden av næringslivet (Næringsforeningen, Grater Stavanger, handelsnæringen) - Ideseminar med berørte av planforslaget (grunneiere, leietakere) - Ideseminar med naboer samt relevante bydelsutvalg, lag og foreninger - Ideseminar for barn og unge i bydelene, inkludert barn og unges bystyrer 4. Høring av planforslag 14

15 Offentlig informasjonsmøte og egne arrangementer for definerte målgrupper. I denne fasen er informasjon av foreliggende forslag til plan viktig. Det understrekes at innspill rettes formelt gjennom offentlig ettersyn. Kommunikasjonsplanen blir sentral for denne fasen. 15

16 10. FRAMDRIFT Framdrift og aktiviteter er vist nedenfor. Her framgår det at det er avsatt omtrent tre år til utarbeidelse og ferdigstilling av IKDP-Forus. Aktivitet Planprogram Utarbeide utkast til planprogram Jan-mai Styret vedtar utleggelse av planprogram til offentlig Mai ettersyn og planoppstart Høring Juni-sept Merknadsbehandling Sept-okt Oppdatere planprogram Nov Styret oversender planprogram til kommunene Des Kommunene vedtar planprogram Januar Utredningsfase Etablere temagrupper 1 kvartal Utrede overordnede konsekvenser av alternative 1 kvartal planprinsipper Velge planprinsipp, koordineres med møte i Styret 1 kvartal Utrede muligheter og konsekvenser av valgt 3-4 kvartal planprinsipp Oppsummere utredninger og føringer for planforslaget 4 kvartal Medvirkning koordinert med utredningsfasen Forberede opplegg Møter: reg. planforum (myndighetene), næringsliv, berørte interessenter, barn/unge, bydelene Oppsummere resultater Styremøte om oppsummering av utredninger og medvirkning Utarbeide planforslag Samfunnsdel, planbeskrivelse, konsekvensutredning, risiko/sårbarhet, plankart, bestemmelser/retningslinjer Styret oversender planutkast til kommunene Kommunene vedtar utleggelse Offentlig ettersyn og høring Merknadsbehandling Bearbeiding/sluttbehandling Bearbeide planforslag Evt ny begrenset høring Styret oversender planutkast til kommunene Kommunene vedtar Interkommunal KDP Forus 2 kvartal 2-3 kvartal 3 kvartal 4 kvartal 1-2 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 3 kvartal 4 kvartal 4 kvartal 1 kvartal 2 kvartal 2 kvartal 16

17 De viktige fasene blir: - Høring av planprogrammet tidlig høsten Planprogrammet vedtas av kommunene tidlig Utredningsfase og medvirkning vår-høst Forslag til IKDP Forus utarbeides våren Høring høsten Bearbeidelse, eventuell tilleggshøring og vedtak våren 2018 Det gjør det ekstra krevende å holde ønsket framdrift at tre kommuner er involvert og er planmyndighet for sine deler av planområdet. Viktige suksessfaktorer for fremdriften i arbeidet blir hvor vidt hver kommune følger opp med dedikerte fagpersoner i arbeidet, om hver kommune evner å avklare problemstillinger fortløpende internt i egen administrasjon slik at man ikke skaper forsinkelser, og at det politiske nivået i hver kommune setter av tid til drøfting før reell politisk behandling. For øvrig er det en svært viktig faktor for både fremdriften og kvaliteten på arbeidet å sikre at beboere, naboer, næringsliv berørte myndigheter og andre interessegrupper får mulighet til å kommentere på planarbeidet underveis og at disse ivaretas best mulig gjennom planprosessen. 17

18 11. ANBEFALING Det er fastslått behov for å utarbeide en interkommunal kommunedelplan som sikrer overordnede planavklaringer for Forusområdet gjennom likelydende vedtak i Sola, Stavanger og Sandnes kommuner. Planbehovet er blant annet utløst av dagens situasjon hvor Forusområdet kjennetegnes med lav arealutnyttelse i forhold til sentralitet, ensidighet i funksjoner, dårlig til rettelegging for fotgjengere og syklister og høye bilandeler. Den interkommunale planprosessen gjennomføres med utgangspunkt i nasjonale og regionale føringer og overordnede målsetninger om å videreutvikle Forusområdet som et bærekraftig og attraktivt by- og næringsområde. I tillegg legges føringer som er vedtatt i kommunene i forbindelsene med oppstart av interkommunal kommunedelplan for Forus til grunn for utredning og planutforming, herunder: 1. Legge til rette for at Forus kan videreutvikle og styrke sin rolle som nasjonalt viktig næringsområde. 2. Avklare Forus fremtidige rolle og funksjoner i en regional kontekst. 3. Vurdere utvikling av gode blandete områder for bolig og næring langs kollektivtraseene på Forus. 4. Avklare muligheter og omfang av boligbygging i randsonene til Forus. 5. Harmonisere utviklingen av Forus med utbygging av overordnet transportinfrastruktur. KAPITLET BEARBEIDES NÅR HOVEDMÅL OG UTREDNINGSTEMA ER AVKLART OG DIALOGMØTER ER GJENNOMFØRT. 18

19 IKDP Forus Oversikt over pågående reguleringsplaner per mars 2015 Oversikten omfatter pågående reguleringsplaner innenfor planområdet for IKP Forus hvor det er avertert planoppstart og vi kjenner til at det pågår reguleringsarbeid. Planene er vist med plan-id på vedlagt kart. Planer i Stavanger: Plan 2549P, Detaljregulering for felt C1, Hinna bydel (Ikea). Planprogram ble fastlagt Plan er under utarbeiding i regi av Prosjektil AS. Plan 2299, reguleringsplan for Fv44, Gausel stasjon Hans og Grete stien. Planen er under utarbeiding i regi av Statens vegvesen, planlegges 1.gangsbehandlet før sommeren -15. Plan 2480, Områderegulering for deler av Forus øst, Hinna Bydel. Planområdet, ca. 550 da, omfatter i hovedsak regulert og delvis utbygd næringsareal. Målet med planen er å tilrettelegge for utvikling/byomforming av en moderne, kortreist og mest mulig fullverdig bydel med kombinerte formål næring/bolig og relaterte fler-funksjonelle sentre/knutepunkter, dette optimalt tilpasset landskap, infrastruktur/transport og det regionale bysystemet. Planen ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn Videre er det med bakgrunn i planforslaget avholdt oppstartsmøte for utarbeiding av 3 private detaljreguleringsplaner. Områdeplanen er under bearbeiding på bakgrunn av oversendelsesforslag og mottatte merknader. Justert planforslag planlegges fremmet før sommeren for ny utleggelse. Plan 2556P, Reguleringsplan for boligfelt Forusskogen 34, Hinna bydel. Planoppstart ble varslet i regi av Dimensjon rådgiving Planen omfatter et mindre innfill prosjekt i et etablert boligområde. Planer i Sola 0518 Kjerrberget sørvest, delfelt BA1, B8- B12, Detaljregulering Kjerrberget sørvest. Plan skal være ferdig for 2.gangsbehandling våren 2015 og legger til rette for 265 nye boliger og grønt- og friområder. Forslagstiller: privat Litlaberget Utbyggingsselskap AS 0524 Skadbergbakken Vest Detaljregulering Varsel om planoppstart gangsbehandling og Ny 1. gangsbehandling Boligbebyggelse (150) med tilhørende anlegg og annet kombinert formål Forslagstiller: Privat - Block Watne 0538 Forus felt D4 - Detaljregulering Plan har vart til 2. gangsbehandling. Må kunngjøres. 19

20 Forslag legger til rette parkeringsanlegg og kontor formål. Forslagstiller: privat Skanska Commercial Development AS 0542 Detaljregulering for høyverdig kollektivtrasse fra Forus til Sola sentrum Detaljregulering. Varsel om planoppstart Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for høyverdig kollektivtrase fra Forus til Sola sentrum over Skadberg. Planforslaget vil også fastlegge plassering av holdeplasser, og vil sikre gang- og sykkelforbindelse langs kollektivtraseen. Forslagstiller: offentlig Sola Kommune og Rogaland Fylkeskommune 0554 Detaljplan for Varaberg - Detaljregulering Varsel om planoppstart Formålet med planarbeidet er å legge til rette for etablering av nye boliger, offentlig/privat tjenesteyting og forretning. Forslagstiller: Privat - BS Eiendomsutvikling 0539 Litlaberget vest Detaljregulering Varsel om planoppstart Tiltaket omfatter regulering av mindre boligfelt på Skadberg. Planforslaget legger til rette for private og kommunale boliger med tilhørende anlegg. Forslagstiller: Sola kommene / eiendomsseksjon Planer i Sandnes: , "Detaljregulering for gnr. 69, bnr. 167 og 2606, Nadabergveien" Varsel om planoppstart gangsbehandlet Planen skal tilrettelegge for utbygging av boliger , Detaljregulering for kollektivfelt langs Rv44 fra Gausel stasjon til Hans og Gretestien Varsel om planoppstart Statens vegvesen er forslagsstiller. Ny varsel om oppstart: ,"Detaljregulering for boligområde, Prinsens vei Eventyrveien Gamleveien Fv 314, gnr. 69 bnr. 133 mfl, Lura" Varsel om planoppstart Formålet med planen er å legge til rette for boligformål. Planområdet er i gjeldende kommuneplan for Sandnes disponert som næringsformål og bolig. Planprogram fastsatt ,"Detaljregulering for gnr. 67, bnr. 205 og 206 i felt B10, Forus" 20

21 1. gangsbehandling Innsigelse foreligger fra fylkesmannen, grunnet høy parkeringsdekning ,"Detaljregulering for næring på gnr.67, bnr.149, Forus" Statoils nye hovedkvarter Var til 1. gangsbehandling , Detaljregulering for kollektivanlegg fra Lagerveien til Fv 443 Forusbeen Varsel om planoppstart Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for videreføring av eksisterende og planlagt kollektivtrase i øst-vest retning på Forus. Planforslaget vil også sikre holdeplasser og gang- og sykkelforbindelse langs kollektivtraseen , Detaljregulering for felt BFK og KBA2 Lura bydelsenter Varsel om planoppstart Det planlegges regulert inn ca. 300 leiligheter, i samsvar med gjeldende plan , Detaljregulering for Lurahammeren Varsel om planoppstart Regulerer til bolig i tråd med kommuneplan, ca 100 boenheter , Detaljregulering for renovasjonsanlegg på gnr.67 - bnr.280 m.fl. Stokka Var til 1. gangsbehandling Nytt avfallssorteringsanlegg planlegges øst for dagens avfallsbehandling 21

22 22

23 23