Kommuneplanens samfunnsdel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplanens samfunnsdel 2008-2020"

Transkript

1 ØØSTRE TOTEN KOMMUNE Kommuneplanens samfunnsdel Vedtatt i Kommunestyret

2 Innhold Forord 3 Innledning 4 1. Planens profil Ny utviklingsretning 7 2. Utviklingstrekk og utfordringer 9 3. Rammebetingelser for planen Lovverk Nasjonale føringer Regionale planer Kommunale planer Visjon og verdigrunnlag Visjon Verdigrunnlag Samfunnsområdene Befolkningsutvikling Arbeidsplasser og næringsutvikling Boligpolitikk Læring og kompetanse Profilering Veg og infrastruktur Barn og unge Miljø og bærekraft Folkehelse Samfunnssikkerhet og beredskap Livskvalitet og velferd Våre forpliktelser som enkeltmennesker og lokalsamfunn Innsatsområder

3 Forord fra ordfører Lynne En sogning og en totning var naboer. - Nå fløtt je gjærdet, sa sogningen en dag. - Gjør dæ du, svara totningen. Da vart sogningen aggresiv: - Je fløtt gjærdet! true`n. - Ja. Men itte for langt, smilte totningen. Stuttprosa frå Toten av Svein Erik Brodal Gjeldende kommuneplan ble vedtatt i kommunestyret Det året ble ei jente som heter Mari født og hun går i dag i 6. klasse. Den nye planen ser fram mot 2020 og da er Mari 24 år og for lengst ferdig med videregående skole. Hun er i ferd med å avslutte sin doktorgrad ved Universitetet Innlandet gjennom fjernundervisning fra universitetet i Cape Town hvor hun har vært de siste 2 årene. Velger hun så å komme tilbake til Toten og har vi noen mulighet til å påvirke hennes valg? Jeg mener bestemt JA. Vi blir alle mer globale, verden er lengre enn til hovedstaden og inntrykkene blir flere. Behovet for egen identitet og et ankerpunkt gjennom å høre heme en stann vil få enda større betydning. Det vil være behov for å flytte noen gjærder som Brodal skriver. Nye næringer kommer fordi unge mennesker ser verdier som kan skapes og forenes ut fra framtidens behov. Forskningsmiljøet på Bioforsk Apelsvoll er en av flere aktører som bidrar til dette. Forvalterrollen er godt kjent på Toten. Vi skal forene de verdier som ligger i kulturlandskapet, humankapitalen, offentlige goder og privat kapital. Vi ønsker gjennom dette planarbeidet å bidra til å nå viktige nasjonale mål for å begrense nedbygging av dyrket mark. Nye næringsareal som er etterspurt, skal skape flere arbeidsplasser i egen kommune og bidra til å dempe veksten av transport. Jeg ser at dette kan føre til konflikter der målet for utvikling utfordrer viktige nasjonale målsettinger. Videre skal vi tilrettelegge for nye boområder i kommunen, som kan være attraktive for unge mennesker, og som dermed er med på å bidra til en mer positiv befolkningsutvikling. Vi har under arbeidet med kommuneplanen fått mange innspill til planarbeidet. Gjennom prosessen har ulike temaer som infrastruktur, bolig og næringsutvikling m.m. vært oppe til diskusjon i ulike fora. Det er vanskelig, men likevel nødvendig å se planens ulike samfunnsområder i sammenheng. Gjennom kommuneplanens samfunnsdel håper vi å ha fått et dokument egnet for politisk styring, samtidig som de perspektiver den berører kan danne grunnlag for en åpen og deltagende debatt om utviklingen av lokalsamfunnet på mange arenaer. Hans Seierstad ordfører 3

4 Innledning Kommuneplanen gir langsiktige, overordnede mål og strategier for kommunen, dens utvikling, aktivitetsområder og prioritering av ressurser. Den er retningsgivende for arbeidet med årlig rullering av handlingsprogram/økonomiplan, resultatenhetenes årlige planlegging og den gir en juridisk bindende disponering av kommunens areal- og naturressurser (kommuneplanens arealdel). Kommuneplanens samfunnsdel skal gi et bilde av hvordan vi kan skape et best mulig samfunn både for oss og de som kommer etter oss. Dette er en langsiktig plan, med bred samfunnsmessig tilnærming, som skal trekke opp mål og visjoner for utviklingen av Østre Toten kommune. Planen tar utgangspunkt i de viktigste utfordringene vi står overfor, både i et lokalt og i et større perspektiv. Den skal gi føringer for hvordan vi kan ha beredskap for å møte utviklingen på en best mulig måte. Samfunnsdelen gjelder oss alle, både som kommunesamfunn og kommuneorganisasjon. Bygda Østre Toten er rik på natur og kultur. Mjøsa, bygda og Totenåsen gir oss et mangfold i fri natur og kulturlandskap. Mange av innbyggernes fellesskapsverdier er knyttet opp til naturog kulturopplevelser, bl.a. gjennom frivillige lag og organisasjoner som arbeider innenfor dette temaet. Fellesskapet og dugnadsånden preger fremdeles dette arbeidet på en god måte, selv om også den mer uorganiserte interessen og bruken har økt i de seinere åra. Tilrettelegging av stiog løypenett har åpnet opp for mer bruk av naturen og landskapet. Disse forholdene til lokal natur og kultur er en viktig del av verdigrunnlaget for innbyggerne på Østre Toten. Folk som kommer hit på besøk ser dette kanskje bedre enn vi som bor her og har dette som en del av livet vårt. Dette er en viktig faktor for livskvaliteten vår og også for å trekke flere tilflyttere til kommunen. Med dette som grunnlag skal vi legge til rette for vekst og verdiskapning, og skape et livskraftig lokalsamfunn som preges av en sunn befolkningsutvikling og et aktivt næringsliv. For å sikre at planarbeidet får en god styringseffekt og blir brukt i praksis, er det viktig at ulike politiske organer og administrative enheter får et eierforhold til planen. Ved at den politiske og administrative organisasjon speiler hverandre på en god måte, bør det ligge til rette for dette. Kommunestyret på politisk side og rådmannen på administrativ side skal ivareta helhetsperspektivet. Sektorene, med sine utvalg, tjenesteområder og resultatenheter skal styre og gjennomføre den løpende tjenesteproduksjon. Nettverkene skal, rent administrativt, ivareta koordineringsbehovene. Det pågår arbeid for å styrke denne siden av det administrative arbeidet. Kommuneplanens utpekte samfunnsområder vil kunne være et godt utgangspunkt for temamøter i kommunestyret om områder der politiske prioriteringer bør drøftes ut fra et bredere perspektiv enn det sektormodellen legger til rette for. Om ønskelig kan det i denne forbindelse nedsettes bredt sammensatte komitèer som medvirker til utredninger og grunnlagsmateriale for slike temadiskusjoner. Rappporter, med påfølgende offentlige prosesser, kan om ønskelig brukes i slike saker (jfr. Stortingets NOU-er). Det som kommer ut av slike debatter kan så tas inn som forutsetninger i tilknytning til det årlige plan- og budsjettarbeidet. 4

5 Det kommunale plansystemet: Kommunal planstrategi etter hvert kommunevalg vedtak om planaktiviteten Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Tematisk kommune -delplan Handlingsprogram med økonomiplan og budsjett Områder uten plankrav bl.a. LNF Områdeplan (reg.plan) og/eller detaljplan Gjennomføring av tiltak 5

6 1. Planens profil Kommunens plansystem er svært viktig som styringsverktøy, og gjennom kommuneplanen fattes politiske vedtak om langsiktige føringer for utviklingen av lokalsamfunnet. Kommuneplanens samfunnsdel er utarbeidet med basis i den politiske diskusjon som har foregått gjennom det siste halvannet år og prøver å fange opp de utviklingstrender som gjør seg gjeldende i lokalsamfunnet. Planforslaget omtaler samfunnsmessige utviklingstrekk og rammebetingelser som er lagt til grunn for planarbeidet. Viktige enkeltområder for samfunnsutviklingen presenteres i eget kapittel (kap.5) med forslag til langsiktige mål og strategier. Når det gjelder de kommunale tjenester og kommunen som organisasjon, blir dette nærmere behandlet i handlingsprogram og sektorplaner. I arbeidet med kommuneplanen har det vært viktig å ha fokus på kommunens visjon og verdigrunnlag i lys av de endringer som har skjedd i samfunnet siden forrige planrevisjon i Visjon og verdigrunnlag skal angi retning for kommunens utvikling inn i framtida og være et felles uttrykk for kommunen og andre aktører som er med på å forme lokalsamfunnet. Viktige tema i planen I det etterfølgende presenteres utfordringer, mål og strategier for viktige temaer som får konsekvenser for mange samfunnsområder. Disse kan sammenfattes til følgende hovedpunkter : o befolkningsutvikling og bosetting o næring og arbeidsliv o helse og velferd o læring og kompetanse o bærekraft, klima og ressursforvaltning Sammenheng i plansystemet Dersom kommuneplanens samfunnsdel skal kunne bli et godt overordnet styringsverktøy, er det en forutsetning at planer på lavere nivå i plansystemet utarbeides i samsvar med styringssignalene i samfunnsdelen. Det er spesielt viktig å skape en god sammenheng mellom de langsiktige mål og strategier i kommuneplanen og de mer konkretiserte målene i de årlige handlingsprogrammer. Derfor er det viktig at den årlige plan- og budsjettprosessen blir god, slik at denne koblingen skal sikres. Det legges derfor opp til å innarbeide fireårsperspektivet på en mer helhetlig måte. Dette skal bidra til at omstillinger og tiltak som krever prioriteringer og ressurser ut over nærmeste budsjettår får økt fokus i plan- og budsjettarbeidet. Det er lagt vekt på å skape god sammenheng mellom overordnede målsettinger og de målsettinger og strategivalg som presenteres i de enkelte temaer. Kommuneplanens samfunnsdel skal være et langsiktig styringsverktøy som legger grunnleggende premisser for prioriteringer innenfor kommunens mangfoldige virksomhet. 6

7 1.1 Ny utviklingsretning Det har skjedd en markert utvikling i samfunnet siden forrige kommuneplan ble vedtatt i Det er derfor behov for å foreta en justering av utviklingsretningen for Østre Toten kommune på flere områder både når det gjelder samfunns- og tjenesteperspektivet. Østre Toten kjennetegnes samfunnsmessig ved den sterke posisjonen jordbruket har hatt, sammen med nyere trekk som lav egendekning på arbeidsplasser, stor utpendling (hovedsakelig innen regionen), relativt lavt utdanningsnivå og i de siste 3-4 årene markert befolkningsnedgang. Som positive faktorer framstår imidlertid stabilitet, trygghet, rik tilgang på naturkvaliteter, gode oppvekstvilkår, et rikt kulturliv og generelt gode rammer for livskvalitet. I et kommuneplanperspektiv er det viktig å ha en mulighetsorientering, og som sentral utfordring står da å skape positiv befolknings- og arbeidsplassutvikling. Med sin sentrale beliggenhet og relative styrke bør Østre Toten ha store muligheter bl.a. innenfor vinklingen Tett nok ved og langt nok unna. De tre elementene Mjøsa, bygda og Totenåsen inneholder alle potensiale for en positiv utvikling, dersom vi forvalter og tar i bruk kvalitetene på en fornuftig måte. Ved å tenke nytt på aktuelle områder, utnytte eget ressursgrunnlag, og skape innovative miljøer og offensive holdninger, bør Østre Toten kunne framstå som en utviklingskommune, slik dette scenariet er beskrevet i dokumentet Vi og væla fra Det kan være nyttig å foreta en evaluering av dette arbeidet, for å finne nærmere ut av utviklingstrekkene fra 1999 til Ut fra dette vil Østre Totens utviklingsretning måtte bestå i å ta noen nye grep for å gjøre noe med de viktigste utfordringene. I dette ligger å skape klima for endringer, utnytte egne ressurser, framheve egne kvaliteter og ta inn over seg behovet for økt kompetanse og utviklet samarbeid på viktige områder. Dette må konkretiseres nærmere gjennom denne kommuneplanen og etterfølgende tiltak. Utviklings- og vekstorientering Det er forbundet med en viss usikkerhet å sette mål for befolkningsutviklingen, da denne påvirkes av mange faktorer som en lokalt har kun begrenset styringsmulighet på. Folketallsnedgangen i årene er markert negativ og det er lagt til grunn forslag til vekstmål som ligger på samme nivå som i tidligere plan. Det er en klar intensjon i planutkastet at kommunen skal føre en mer aktiv politikk for å kunne nå disse målene. Målene om befolkningsvekst må ses i sammenheng med mål og strategier på andre områder, slik at disse bygger opp under vekstmålet. En mer aktiv næringspolitikk I planforslaget legges det opp til at kommunen skal ta på seg en mer aktiv rolle i arbeidet med næringsutvikling og opptre som en god førstelinje overfor både nyetableringer og eksisterende næringsliv. Det foreslås å utarbeide strategisk næringsplan for Østre Toten, for å legge et bredere grunnlag for en mer aktiv satsing fra kommunens side i næringsutviklingsarbeidet. Resultatene på dette området er imidlertid avhengige av et godt samarbeid mellom det offentlige og næringslivet selv. 7

8 Konsekvenser av nasjonale føringer klima og helse Planen presenterer og drøfter utfordringer og nasjonale føringer knyttet til klima- og helseutfordringer, og belyser konkrete konsekvenser på flere områder som følge av disse utfordringene. Klima- og energiutfordringene er svært store, også lokalt, og disse vil måtte farge flere sider av den kommunale virksomheten i årene framover, ikke minst i forhold til spørsmål knyttet til arealbruk, infrastruktur og levestandard. Framtidige utfordringer innen eldreomsorg Planutkastet slår fast at framtidige utfordringer innen eldreomsorgen krever nytenking, gode strategiske valg og vilje til å prøve ut nye arbeidsmåter. Dette gjelder både selve pleie- og omsorgstjenesten og tema som tilgjengelighet og folkehelse, samt de avveininger kommunen må gjøre i forholdet mellom omsorgsboliger, tilrettelagte boliger, sentrumsnære leiligheter, institusjonstilbud og effektive hjemmetjenester. En styrket sentrumsutvikling Vurderinger og mål knyttet til sentrum og grender dreier fokus mer mot sentrumsutvikling enn i tidligere kommuneplan. Dette åpner for en sterkere avveining mellom sentrum og grend, og signaliserer at også kommunale tjenester primært bør forankres i tjenestens egenart og hensikt. I dette ligger ikke en nedjustering av grendenes betydning, men det innebærer en økt bevissthet om sentrumsområdenes betydning for framtidig utvikling i Østre Toten kommune. Retningslinjer i arealforvaltning Flere tema som behandles i planutkastet inneholder vurderinger som kan ha betydning for kommunens arealforvaltning. Tema som befolkningsutvikling, bosettingsmønster, stedsutvikling, klimautfordringer, helseutfordringer, næringsutvikling og jordvernhensyn inneholder vurderinger som kan påvirke fremtidige arealdisponeringer. 8

9 2. Utviklingstrekk og utfordringer De utfordringene som preger samfunnsutviklingen endrer seg over tid og mange av dagens problemstillinger er vesentlig annerledes enn for år siden. Store endringer har også skjedd på de 11 år som er gått siden forrige kommuneplanrevisjon. Arbeidet med kommuneplanen er utfordrende fordi: a. uvissheten om framtida har aldri vært større b. mulighetene har aldri vært større c. verden blir stadig mindre det regionale, nasjonale og globale er en del av den lokale hverdagen d. samfunnsutviklingen styres i stor grad av krefter utenfor det lokale e. samfunnsstrukturer er i endring f. samfunnet individualiseres Samfunnsstrukturer er i endring, men det er fortsatt uvisst hvordan den framtidige store regionstrukturen vil ta form. I prosessen rundt kommunesammenslåing konkluderte kommunestyret med at Østre Toten fortsatt skal være egen kommune og dette er lagt til grunn i kommuneplanforslaget. Følgelig skal regionalt arbeid i vår småregion (Gjøvikregionen) være basert på et samarbeid mellom fem frittstående kommuner. Dette er et viktig prinsipp, da et eventuelt mål om sammenslåing ville gi andre forutsetninger for planens profil og målsettinger. Dokumentet Vi og væla (1999) belyste utviklingstrekk som påvirket lokalsamfunnet Østre Toten ved inngangen til det 21.århundre. I dokumentet sies det bl.a. at: Perioden fra rundt 1950 og fram til tusenårsskiftet har vært en av de mest stabile i Østre Totens historie. Etter sterke konflikter knyttet til klasseforskjeller, omsetningskrise i jordbruket og nedlegging av Kapp Melkefabrikk i mellomkrigstida, har etterkrigstida vært preget av stabilitet og trygghet. Mekaniseringa i jordbruket og utviklingen av privatbilismen er nok de enkeltfaktorene som har endret lokalsamfunnet mest i denne perioden. Det har imidlertid ikke skjedd store gjennomgripende endringer i næringsgrunnlag, kompetanse, bosetningsstruktur og befolkningssammensetning i denne perioden. Denne stabile perioden er nå definitivt over. Problemet er kanskje at vi i dag er for sterkt preget av denne tryggheten og stabiliteten. Dette har ført til at vi har en mangel på holdninger og kultur preget av omstilling, innovasjon og nytenking. Dette bør vi gripe tak i og gjøre noe med. Perioden etter at dette ble skrevet har gitt klare bevis på at vi lever i et stadig tettere fellesskap med omverdenen, at endringstakten og påvirkningen skjer raskere og at kommunen i stadig sterkere grad settes i et konkurranseforhold med andre områder og om strukturelle, økonomiske og menneskelige ressurser. Til tross for dette har det skjedd flere positive ting som gir uttrykk for at Østre Toten har hevdet seg i denne konkurransen. Dette gjelder en kraftig utvikling innen grønnsakssektoren, etableringen og veksten i Kapp Næringshage, byggingen av nytt bibliotek og studiesenter, utviklingen av Lena som bygdeby, kommunens utnevnelse som landets beste kulturskolekommune, kraftig satsing på skolesektoren, full barnehagedekning, en omstrukturert kommuneorganisasjon, et av 9

10 landets beste drikkevann og mange andre små og store nyvinninger som bærer bud om en offensiv kommune. Dette i lys av at vi har hatt en periode med økonomisk høykonjunktur og at kommunen tross alt har opplevd en negativ befolkningsutvikling. Til tross for flere positive utviklingstrekk etter århundreskiftet, er det i Østre Totensamfunnet fortsatt en kulturell og holdningsmessig arv fra tidligere tider som det er nødvendig å forholde seg til. Det er nødvendig å utvikle en større åpenhet for impulser og kompetanse utenfra, for på den måten å påvirke egen utvikling. Samtidig er det viktig å ta vare på de gode og nedarvede kvaliteter som preger lokalsamfunnet. Dette er egenskaper som gjensidighet, evnen til å bry seg, dugnadsånd, samt lokal kreativitet og entreprenørskap. Perspektivene for årene framover vil i stor grad være fokusert på befolkningsutvikling og arbeid. Dette i lys av de muligheter og trusler som framstår av den store samfunnsutviklingen, der sentrale stikkord vil være geografiske strukturendringer, utbygging av overordnet infrastruktur, økonomisk utvikling og ikke minst energi- og klimautfordringene. For et lokalsamfunn som Østre Toten vil en måtte forholde seg til disse faktorene, samtidig som det lokale handlings- og mulighetsrommet vil være stort. Østre Toten-samfunnets styrker, svakheter, muligheter og trusler Gjennom planprosessen, bl.a. på planseminar , er det forsøkt å identifisere Østre Totens styrker, svakheter, muligheter og trusler. Her vil det være forhold vi kan påvirke enten ved å styrke eller avverge en trend. Styrker: God beliggenhet Kommunens størrelse Levende bygdemiljø Trygt, stabilt og jordnært Troverdighet Godt oppvekst- og bomiljø Mjøsa og kulturlandskapet Dugnadsånden Sterkt jordbruk Rikt kulturliv God infrastruktur Muligheter: Nærhet til stort marked By på våre kvaliteter som mange søker etter Utnytte et stort mangfold Økt videreforedling av jordbruksprodukter Satsing på reiseliv og opplevelse Aksen Toten-Romerike-Oslo Profilering/synliggjøring Mjøsa i næring og fritid Svakheter: Befolkningssammensetningen For få arbeidsplasser For mange myter og bygdedyr Liten markedsføring av kvaliteter Lukkethet, skepsis og selvsentrering Liten åpenhet og nysgjerrighet Ungdomstilbud For lite sultne på utvikling Standard på overordnet vegnett Trusler: Befolkningsutviklingen Kommunikasjonsmessig bakevje Negativ Gardermoeneffekt Negative endringer i jordbruket Isolasjon Utflytting av arbeidsplasser Sentralisering Holdninger til/forståelse for kompetanse For defensive grunnholdninger 10

11 3. Rammebetingelser for planen Kommunens hovedoppgaver kan deles inn i tre hovedområder: Forvaltning. Som myndighetsutøver pålegger kommunen plikter og tildeler rettigheter innenfor de rammer som lover og statlige retningslinjer trekker opp. Tjenesteproduksjon. Som tjenesteprodusent yter kommunen både lovpålagte og ikkelovpålagte tjenester til innbyggerne. Samfunnsutvikling. Som samfunnsutvikler skal kommunen drive et allsidig arbeid for å utvikle næringslivet, skape gode levekår for befolkningen og fremme viktige samfunnsmessige verdier. 3.1 Lovverk Gjennom lover, nasjonale retningslinjer og regionale planer legger nasjonale myndigheter føringer for hvordan kommunene utfører sine oppgaver og pålegger kommunene å gjennomføre langsiktig og forutsigbar planlegging. Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven er utgangspunktet for den langsiktige kommunale planleggingen. Kommunene pålegges gjennom Plan- og bygningsloven å utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan med en langsiktig del som omfatter: mål for utvikling av kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltning av arealer og andre naturressurser. 3.2 Nasjonale føringer Gjennom ulike dokumenter fra Storting og Regjering gir staten til kjenne politiske føringer og forventninger til kommunene. Dette i form av forskrifter, rikspolitiske retningslinjer, rundskriv og veiledere. Rikspolitiske retningslinjer og rundskriv: Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen. Forskrift om konsekvensutredninger av Rundskriv T-2/98 Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommune-planleggingen. Rundskriv T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse. Rundskriv T-1442 Støy i arealplanlegging. Vannforskrift. Gjennomføring av EUs rammedirektiv for vassdrag. Stortingsmeldinger:: St.meld. nr.23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder. St.meld. nr.16 ( ) Resept for et sunnere Norge (Folkehelsepolitikken). St.meld. nr 30 ( ) Kultur for læring (Kunnskapsløftet). St.meld. nr.21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. St.medl. nr.20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne helseforskjeller. St.meld. nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. 11

12 3.3 Regionale planer Fylkeskommunen utarbeider planer som skal være retningsgivende for kommunens planlegging. Fylkesplan for Oppland : I Fylkeplanens Mjøsperspektiv framstår følgende målsettinger: - Mjøsregionen skal fokuseres som attraktiv og dynamisk region med gode etablerings-, bo- og livskvaliteter, og har forsterket sin betydning som kraftsenter for samfunnsutviklingen i Innlandet. - Mjøsregionen skal årlig ha en vekst i antall arbeidsplasser over landsgjennomsnittet. - Mjøsregionen skal ha et kompetansetilbud og et utdanningsnivå i Norgestoppen. - Mjøsregionen er kjennetegnet av en konkurransedyktig infrastruktur og et bedret kollektivtilbud, som gir positive bidrag til regional utvikling og en effektiv og sikker transport av personer, varer og tjenester. Regionalt handlingsprogram 2007 (RHP) mulighetenes Oppland - er en oppfølging av fylkesplanen med vekt på gjennomføring av politiske resultatmål. RHP skal være et verktøy for politikkutforming og premissgivende for regional utvikling. Gjøvikregionens spissede profil er uttrykt slik: Fylkeskommunen vil sammen med andre regionale utviklingsaktører spesielt bidra til videreutvikling av de tradisjonelle industri- og høgteknologimiljøene i regionen. Det ligger en felles kommunal/fylkeskommunal prioritering i disse målsettingene, men det må samtidig være opp til den enkelte kommune i hvilken grad en vil identifisere seg med dem og hvordan de skal prege lokale kommunale prioriteringer. Strategisk plan for Gjøvikregionen : Målsettingen med denne planen er å ha et politisk vedtatt dokument som skal være grunnlag for det regionale arbeid i regionen i vid forstand. Her angis hovedmålsettinger og strategier for det regionale arbeidet innenfor prioriterte satsingsområder. Som politisk dokument skal planen være helt sentral i forhold til å skape legitimitet og et skikkelig fundament for det regionale arbeidet. Planen fokuserer på Gjøvikregionens satsingsområder som er: kommunikasjoner, utdanning og kompetanse, næringsutvikling, helse, kultur, profilering og markedsføring, og kommunale tjenester. 3.4 Kommunale planer Østre Toten kommune har en rekke vedtatte planer, planer under arbeid, eller nye planbehov, som alle knyttes til arbeidet med kommuneplanen. Det skal være god sammenheng mellom kommuneplanen og andre tematiske kommunale planer. Aktuelle plandokumenter som har vært med i grunnlaget for kommuneplanarbeidet er: Kommuneplan for Østre Toten, med tilhørende geografiske kommunedelplaner, vedtatt av kommunestyret ,. Kommunedelplan for Kolbu tettsted, vedtatt av kommunestyret Kommunedelplan for vassdragsforvaltning, vedtatt av kommunestyret i mai Kommunedelplan for idrett og friluftsliv, vedtatt av kommunestyret Hovedplan for vann og avløp, vedtatt av kommunestyret under arbeid. Ruspolitisk handlingsplan, vedtatt av kommunestyret

13 Barne- og ungdomsplan, vedtatt av kommunestyret 1996 Avfallsplan for GLT-kommunene, vedtatt av kommunestyret Psykiatriplanen, revidert av hovedutvalg for helse og sosial omsorg Noen av disse plandokumentene gir viktige innspill og forutsetninger for kommuneplanen. Andre planer, for eksempel barnehageplanen, Omsorg på nye måter og revidert hovedplan for vann og avløp, har blitt bearbeidet parallelt med kommuneplanprosessen og vil være avhengige av overordnede avklaringer knyttet til utbyggingsstrategier for å kunne fullføres. Det bør være et mål, i tilknytning til eller rett i etterkant av kommuneplanen, å avklare hvilke tverrsektorielle delplaner som er ønskelig som supplement til den overordnede kommuneplanen og de sektorplanene som det nå legges opp til. 13

14 4. Visjon og verdigrunnlag 4.1 Visjon Slik uttrykker Ingebrikt Steen Jensen definisjonen på en visjon: En visjon er svaret på hvorfor vi går på arbeid en kort, energigivende setning som forteller oss hvorfor vi finnes til, og hvor vi skal reise sammen. Østre Toten kommunes visjon skal gi et uttrykk for grunnleggende verdier som skal prege kommunen både som lokalsamfunn og organisasjon. Den skal gi retning, inspirere, legitimere handlinger og møte framtidige utfordringer. Visjonen for Østre Toten kommune uttrykkes slik: Østre Toten livskvalitet ved Mjøsa I dette legger vi at Østre Toten: har en beliggenhet sentralt på Østlandet som er utenfor pressområdene, men nær nok til å ta del i byområdets fordeler er en kommune det er verdt å komme til, fordi vi har kvaliteter og områder vi er gode på har en attraktiv beliggenhet ved Mjøsa, med gode bokvaliteter, god tilgang på arbeidsplasser og rik tilgang på fri natur med andre ord den beste ramme for det gode liv har sitt særpreg som omfatter landskap, stedskvaliteter, kulturaktiviteter, tilgjengelighet og romslighet har en åpen og offensiv holdning overfor omverdenen og nye impulser Med utgangspunkt i Østre Totens beliggenhet er kommunens slagord (eller (kommunikasjonsplattform): Tett nok ved og langt nok unna Kort sagt: Østre Toten har mye å by på og ønsker å utnytte sin beliggenhet til vekst og utvikling. 4.2 Verdigrunnlag Verdigrunnlaget skal være et fundament som skal bidra til å forankre kommuneplanen, utad overfor kommunens innbyggere og innad overfor politikere og ansatte. Østre Toten bygger sitt verdigrunnlag på: 14

15 Økologi - kommunen skal stå for valg som er langsiktige og tar vare på den rike naturarven vi har fått til forvaltning - fokuset på natur og kultur skal gi livskvalitet til innbyggerne, men også forståelse og handling for nasjonale og globale utfordringer Stolthet - det skal vises stolthet over våre egne kvaliteter og våre fortrinn skal synliggjøres Troverdighet - både kommuneorganisasjonen og lokalsamfunnet Østre Toten skal være preget av troverdighet Respekt - vi, som innbyggere, politikere og ansatte, skal behandle hverandre med respekt Energi - vi står for verdier som skaper begeistring, handlekraft og energi, og som gjør at folk bryr seg Trygghet - det skal være trygt å vokse opp - barnefamilier skal oppleve en trygg og kvalitativt god ramme - det skal være trygt å eldes alle skal kunne ha visshet om en trygg alderdom Omsorg - vi skal ha et åpent og inkluderende lokalsamfunn, der det skal være plass til alle - vi skal ha perspektiver som går ut over hverdagen i eget lokalsamfunn, slik at vi mer bevisst forholder oss til de globale velferdsutfordringer Tillit - alle skal kunne ha tillit til at kommunen opptrer ryddig og korrekt i sin samhandling med lokalsamfunnet Engasjement - det skal utvikles et nært samspill mellom kommune og lokalsamfunn, der engasjement og deltagelse skal verdsettes Nyskapning - det skal være lov å lykkes etablererånd og vilje til nyskapning skal gis anerkjennelse 15

16 5. Samfunnsområdene Tre perspektiver i utviklingen av lokalsamfunnet: Vi og væla Østre Toten satt inn i en større sammenheng Kommunens virksomhet og utvikling påvirkes av globaliseringen som skjer i verden. Grensen mellom den lokale, regionale, nasjonale og globale arenaen blir mindre tydelig. Internasjonal politikk og generelle samfunnstrender blir ganske rask synliggjort i lokalsamfunnet. Økt mobilitet i befolkningen, et mer omskiftelig næringsliv, sosiale endringer, nye boformer, et sterkt medie- og IKT-samfunn og en akselererende klimautfordring er faktorer som underbygger dette. Dette fører til at den lokale styringen og politikken i økende grad vil måtte ta inn over seg trender og utviklingstrekk fra omverdenen. Østre Toten kommune vil være åpen og aktiv i forhold til denne utviklingen, og både ta ansvar og utnytte de muligheter som følger av denne. Dette bør bety at stadig flere totninger blir seg bevisst at det finnes kunnskap og kompetanse av avgjørende betydning utenfor kommunen. Det blir nødvendig å søke og ta i bruk slik kunnskap utenfra for å kunne lykkes med å nå målene i kommuneplanen. Dette innebærer derfor en type aktiv nysgjerrighet og åpenhet mot det ukjente og nye, som det er liten tradisjon for i det totenske lynnet. Her kæn ælle delta Østre Toten som demokrati og deltagersamfunn Østre Toten skal være et lokalsamfunn som engasjerer seg i å forme egen framtid, og der innbyggerne medvirker aktivt i planlegging og utvikling av kommunen. Med medvirkning mener vi: - at vi skal ta innbyggerne med på råd i planlegging - at vi skal samarbeide med innbyggerne om oppgaveløsningen der det er naturlig - at et godt kommunesamfunn, i tillegg til kommunal forvaltning og tjenesteproduksjon, er avhengig av medvirkning fra aktive innbyggere, organisasjoner og næringsliv Valgdeltagelsen ved kommunevalg i Østre Toten har hatt en merkbar nedgang fra 1960-tallet (over 80 %) og fram til siste valg i 2007 (57,9 %). Dette indikerer at det må skapes arenaer der innbyggerdemokratiet kan fungere også utenom valg. Innbyggere med interesse og engasjement er viktig for utviklingen av et godt lokalsamfunn og er grunnlaget for et velfungerende folkestyre. Østre Toten kommune ønsker et reelt og levende selvstyre, der lokaldemokratiet styrkes ved at kommunen legger til rette for bedre informasjon om kommunens virksomhet til innbyggerne, samtidig som det inviteres til aktiv og bred deltagelse i planleggingsog beslutningsprosesser. Medvirkning, medinnflytelse, medfølelse og medeierskap skal prege kommunens arbeid. Vi er på høgget Østre Toten som en aktiv og offensiv kommune Som tradisjonell primærnæringskommune har Østre Toten vært preget av stabilitet, trygghet og en relativt forutsigbarhet utvikling. Endringer, omskiftelige tider, trusler og muligheter gjør imidlertid at denne stabiliteten ikke lenger er slike sterk som før. 16

17 Det oppstår et lokalt handlingsrom stort eller lite der avstanden mellom trusler og muligheter blir kortere. Dette krever at kommunen i større grad inntar en offensiv og proaktiv holdning, dersom en skal ta del i de positive mulighetene i samfunnsutviklingen. Både ut fra beliggenhet, ressursgrunnlag og menneskelige ressurser bør Østre Toten ha gode forutsetninger for å oppnå positive samfunnsmessige resultater. De enkelte samfunnsområdene: 5.1 Befolkningsutvikling Vekstmål Det har gjennom hele siste planperiode vært fødselsunderskudd i kommunen, noe som skyldes befolkningssammensetningen og flyttemønsteret. På kort sikt er det derfor gjennom netto tilflytting at det kan oppnås en positiv befolkningsutvikling, noe som i sin tur kan påvirke sammensetningen positivt. Økt tilflytting av unge i etableringsfasen og folk i yrkesaktiv alder vil også føre til økt rekruttering og opprettholdelse av driftsnivået i barnehager og skoler, samtidig som det bidrar til en stabil inntektsutvikling for kommunen på sikt. For kommende planperiode settes vekstmålet til 0,2 % årlig folketallsøkning (+ 29 innbyggere pr år). Dette vil gi en samlet befolkningsvekst de neste 12 årene på 350 personer og innbyggertallet i 2020 vil da være Vekstmålet er viktig fordi det legger premisser for nivået på tilretteleggingen innenfor andre deler av kommuneplanen, bl.a. for boligbyggingen. Kommunens utfordring må være å bli enda mer attraktiv å flytte til enn hva som har vært tilfelle tidligere. Kommunens sentrale beliggenhet på Østlandet tilsier et betydelig vekstpotensiale. Begrepet Tett nok ved og langt nok unna bygger opp under kommunens fordelaktige beliggenhet. Flyttemønstre opptrer til en viss grad uavhengig av kommunal styring og påvirkning, men noen faktorer vil kommunen kunne påvirke: - boligtilbud og bokvaliteter (boligpolitikk) - barnehage- og skoletilbud - lokalt arbeidsmarked - kultur- og fritidstilbud - attraktive sentrumstilbud - livskraftige grendemiljøer - markedsføring av Østre Toten som bosted Andre faktorer som kommunen i noen grad, i mindre grad eller i liten grad påvirker og som kan ha betydning for innflyttingen er: - utviklingen omkring hovedflyplassen på Gardermoen - fortsatt sentralisering på landsbasis, med videre vekst i Osloregionen - generelle arbeidsmarkedskonjunkturer - kommunikasjoner og transportplanlegging i Innlandet 17

18 Dersom Østre Toten kommune skal kunne oppnå målsettingen om en høyere befolkningsvekst, vil både boligpolitikk, kommunale tjenester og en god arbeidsmarkedssituasjon være viktige faktorer. Eldre befolkning Andelen av eldre vil stige jevnt fram mot år SSB sine prognoser viser bl.a. at antallet personer i gruppa år vil øke fra personer i 2007 til personer i 2025 (+ 50 %). Østre Toten framskrevet folkemengde etter alder (SSB alternativ MMMM) år år år år år år over 90 år TOTALT Eldrebølgen, som for alvor vil komme fra 2015, vil gi kommunen store utfordringer innen pleie- og omsorgstjenestene i framtida. Spørsmål knyttet til organisering, rekruttering, effektivitet og økonomi vil bli viktige når brukergruppa øker i antall. Samtidig vil det være viktig at det legges til rette for å utnytte den sterkt voksende gruppa eldre (67-79 år) som ressurs i lokalsamfunnet. Det vil bli nødvendig å legge vekt på forebyggende innsats, velutbygde åpne omsorgstilbud, tilrettelagte boliger tilknyttet omsorgssentrene, samt trygghetsskapende og effektive hjemmetjenester. I tillegg vil tilgjengelighet og folkehelse bli viktige, og det blir en vesentlig utfordring å utvikle en helhetlig boligpolitikk som avveier forholdet mellom omsorgsboliger, sentrumsnære leiligheter, institusjonstilbud og effektive hjemmetjenester. Vi er alt inne i den første delen av eldrebølgen, som bl.a. består i en økning av antallet eldre over 90 år. Dette er den mest pleietrengende gruppa. Bosettingsmønster Andelen av Østre Totens befolkning som bor tettbygd har økt vesentlig de siste 25 årene (SSBs definisjon av tettbygd strøk). I 1990 var andelen på 38 %, i 2001 var den på 41 %, og i 2006 hadde den økt til 44 %. For hele landet var andelen i 2006 på 78 %. Sammen med en slik endring i bosetting følger vanligvis også en sentralisering av tjenestetilbud, handels- og servicetilbud. Storsamfunnet preges av en sentraliseringstrend og Østre Toten kommune må ta stilling til hvordan en skal møte dette. En vurdering av hva som best tjener økt bosetting og flytting i Østre Toten må ligge til grunn for valg av bosettingsstruktur i vår kommune. På den ene siden må en utvikle gode bokvaliteter i alle fjerdinger og på den andre siden må det utvikles moderne og funksjonelle sentrumsområder. Utfordringer: Som følge av fødselsunderskudd og negativ innflytting, har Østre Toten hatt negativ befolkningsutvikling i årene Samtidig går den demografiske utviklingen mot 18

19 en stadig eldre befolkning. Det er derfor en sentral utfordring å øke rekrutteringen av yngre innbyggere og dermed fødselstallene. De to viktigste faktorene for dette er tilgang på relevante arbeidsplasser og et godt og variert botilbud. Den forventede eldrebølgen som vil komme fra 2015, vil stille store krav til kommunens omsorgstjenester. Omstilling og rekruttering vil her være hovedutfordringer i de kommende årene. Hovedmål o Ha en årlig befolkningsvekst på 0,2 % pr år i planperioden o Sette denne målsettingen i sammenheng med mål og strategier på andre områder, slik at disse er med på å bygge opp under vekstmålet o En demografisk endring mot en gjennomsnittlig yngre befolkning o En langsiktig og strukturert forberedelse av organisasjonen slik at den evner å yte gode omsorgstjenester og møte eldrebølgen o Gjøre Østre Toten til et attraktivt og konkurransedyktig etableringsområde for næringsliv og bosetting o Legge til rette for å opprettholde levende grender med gode bomiljøer og nødvendige kommunale tjenestetilbud o Legge til rette for at utflyttede totninger, spesielt i aldersgruppen 25-40, skal flytte tilbake til kommunen. Strategier: o Føre en aktiv bolig- og næringspolitikk som stimulerer personer i etableringsfasen til å bosette seg i kommunen o Vektlegge å ha tilfredsstillende kommunale tjenester for yngre aldersgrupper o Legge til rette for å utnytte eldre som ressurs i samfunnet o Utvikle framtidsrettede og effektive omsorgstilbud i kommunen o Synliggjøre Østre Toten som en allsidig og attraktiv kommune og profilere kommunen med tanke på tilflytting o Prioritere innsats i de områder av kommunen som har størst potensiale for vekst herunder områder med nærhet til Mjøsa og til arbeidsplasser 5.2 Arbeidsplasser og næringsutvikling Utfordringer: Østre Toten har underskudd på arbeidsplasser, i det kun 54 % av den yrkesaktive befolkningen har arbeid innenfor kommunen. Ikke minst omskifte i landbruket har ført til stor avskalling av arbeidsplasser i kommunen. Spesielt viktig er det å skape arbeidsplasser som tiltrekker seg yngre personer med høyere kompetanse. Det er derfor et viktig satsingsområde å utvikle et robust og framtidsrettet næringsliv som kan gi grunnlag for befolkningsvekst og økt sysselsetting. Østre Toten skal være en åpen, offensiv og utviklingsorientert kommune, som samtidig skal ivareta tradisjonelle verdier. Dette gjelder natur- og kulturlandskapet, sosiale verdier i grendemiljøene, kultur- og fritidsverdier og verdier i et variert lokalt næringsliv. Vekst og utvikling i næringslivet må derfor skje i et balansert samspill med viktige verdier som kommunen forvalter. Utfordringene er først og fremst knyttet til å utnytte de spesielle mulighetene som Østre Toten kommune har. 19

20 Arbeidsplassdekning Østre Toten har (2001) yrkesaktive og av disse har 3.771, eller 53,8 % sitt arbeid i egen kommune. Hele personer, eller 46,2 %, er utpendlere. Innpendlingen til Østre Toten utgjør 945 personer. Dette betyr at det er i alt arbeidsplasser i Østre Toten (2001) og at arbeidsplassdekningen er på 67 % (0,67 arbeidsplass pr yrkesaktiv). Sysselsatte: Næring Jordbruk og skogbruk Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Type ikke oppgitt Totalt Av utpendlerne har personer (71 %) sitt arbeid innenfor Gjøvikregionen, mens 931 personer (29 %) arbeider i andre regioner/fylker. Den siste andelen må betraktes som byrdefull pendling og denne må kompenseres ved å øke arbeidsplassdekningen i Østre Toten og gjennom forbedrede kommunikasjoner. Østre Toten har et stort innslag av utenlandsk arbeidskraft, spesielt innen jordbruket. Den offensive satsingen innen grøntproduksjonen og som preger næringen, hadde ikke vært mulig uten denne arbeidskraften. Antydningsvis utgjør utenlandsk arbeidsstyrke % i denne sektoren. Også innen andre næringer som bygg og anlegg, næringsmiddelindustri og transport er det også et økende behov for utenlandsk arbeidskraft. Dette gir de lokale virksomheter utfordringer i tiden framover, samtidig som en tendens til tilflytting blant disse gruppene kan gi et positivt bidrag til befolkningsveksten. Næringsutvikling Det må være et klart mål å øke arbeidsplassdekningen gjennom aktivt å legge til rette for etablering av flere arbeidsplasser. Østre Toten kommune vil derfor drive et allsidig og målrettet arbeid for å stimulere til positiv næringsutvikling i kommunen. Dette innebærer at kommunen må ta sin rolle som førstelinje i næringsutviklingsarbeidet på en offensiv måte. Østre Toten kommune skal ha et tett samarbeid med det etablerte næringslivet for å utvikle strategier og arenaer som kan bidra til fremtidsrettet næringsutvikling i kommunen. Det skal utarbeides strategisk næringsplan for Østre Toten innen utgangen av 2008, for å legge bredere grunnlag for en mer aktiv satsing fra kommunen i næringsutviklingsarbeidet. Dagens skoleungdommer er ikke bare morgendagens arbeidstakere, men også morgendagens nyskapere, etablerere og bedriftsledere. I et næringsliv hvor 20

21 endringstakten akselererer hele tiden og bedriftenes levetid blir stadig kortere, trenger næringslivet å rekruttere tilstrekkelig kompetent arbeidskraft. Det er dessuten behov for unge mennesker med kreative evner som vil bygge det nye næringslivet og/eller bli dyktige bedriftsledere. Utfordringen er å gi ungdommen god orientering om deres yrkesmuligheter, lokalt og regionalt, og de aktuelle utdanningsalternativene. Flere viktige forutsetninger i forhold til næringsutvikling vil være avgjørende for å lykkes på andre satsingsområder. Dette kan være infrastruktur som veger eller bredbånd, profilering og kompetanseutvikling. Andre faktorer som kultur, fritid, møteplasser, skole og helse er viktige også for at næringslivet skal utvikle seg. Arbeidsplasser er ikke lenger nok for å sikre bosetting. Parallelt må en arbeide med strategier og tiltak som hever livskvaliteten og dekker 24 timers behovet hos det moderne mennesket. Næringsutvikling dreier seg derfor i stor grad også om å være bevisst på sammenhenger med andre samfunnsområder. Med en relativ nærhet og en forbedret vegforbindelse må det være en ambisjon å ta del i den veksten som er forespeilet rundt Gardermoen. Primært må dette dreie seg om å skape positive effekter for lokalt næringsliv, bidra til økte etableringer i kommune og gode pendlervilkår. Landbruket Østre Toten kommune vil understreke landbrukets betydning for ei levende bygd, for kulturlandskapet og for arbeidsplasser i bygda. Gjennom kommuneplanen skal det stimuleres til at landbruket kan opprettholde sitt produksjonsomfang innen tradisjonelt landbruk og legges til rette for utvikling av tilleggsnæringer. Østre Toten skal legge vekt på landbruket som ressurs for framtidig næringsutvikling og verdiskapning i kommunen, og på tilrettelegging av ny arbeidsplassutvikling innen denne sektoren. Det skal legges vekt på å videreutvikle både basisproduksjon og videreforedling innen kommunens betydelige grønnsakssektor. Ny næringsetablering Det er viktig for Østre Toten å arbeide for etablering av flere nye arbeidsplasser. I denne sammenheng er det viktig at kommunens rolle som førstelinje og bistandsyter fungerer godt. Kommunen må legge vekt på å møte spørsmål om næringsetableringer på en positiv og effektiv måte innenfor rammene av gjeldende planverk og virkemidler. Østre Toten kommune har gjennom mange år hatt kommunale næringstomter å tilby. Erfaringene viser at det nå er behov for slike tomter ut fra en mer variert beliggenhet, og lokalisert nært inntil viktige vegforbindelser. Dette tas det nå høyde for i arealdelen. Når det gjelder nye satsingsområder bør Østre Toten ha et klart og uutnyttet potensiale innenfor opplevelsesnæringer. Samtidig må kommunen være bevisst på at en også har en viktig rolle i å være initiativtaker, katalysator og samarbeidspart i forhold til ulike miljøer, prosjekter og tiltak. En kommune som er tilstede og responderer på utfordringer i lokalsamfunnet, er svært viktig i arbeidet med næringsutvikling. Samtidig er det viktig å innse at kommunen er avhengig av et godt utviklet samarbeid med andre aktører. Dette gjelder både næringslivet selv og særlig med Kapp Næringshage som har en sentral rolle som lokal og regional utviklingsaktør. 21

22 Hovedmål: o Være en næringsvennlig kommune som tilrettelegger for innovasjon og nyskapning o Skape nye og beholde eksisterende arbeidsplasser i kommunen, slik at det oppnås en gjennomsnittlig årlig vekst i antall arbeidsplasser på 1 % (d.v.s. ca. 50 nye arbeidsplasser pr år). o Ha en tydelig næringspolitikk som har klare mål og tiltak for ønsket utvikling o Ha et tett samarbeid med eksisterende næringsliv o Bidra til et tett samarbeid mellom næringsliv, utdannings- og FoU-miljøer o Ha en robust landbruksnæring, preget av verdiskapning med god lønnsomhet og betydelig sysselsetting o Legge til rette for økt etablering og verdiskapning innen sektorer der Østre Toten har naturgitte fortrinn spesielt innen grøntsektoren og opplevelsesnæringer o Skoleelever skal hjelpes til å ta - for den enkelte - riktige karrierevalg o Medvirke til at næringslivet får dekket sitt kompetansebehov Strategier: o Utarbeide strategisk næringsplan for Østre Toten kommune o Stimulere til å skape flere miljøer for nye og innovative arbeidsplasser o Arbeide for å redusere ulempene ved å pendle til og fra Østre Toten o Sammen med næringen ta initiativ til prosjekter som bidrar til økt verdiskapning innen næringer som det er naturgitte forutsetninger for i Østre Toten o Styrke og videreutvikle et bærekraftig jordbruk, samtidig som vassdragene ivaretas o Bidra til leverandørutvikling for å produsere optimale jordbruksprodukter tilpasset næringsmiddelindustriens og forbrukernes behov o Initiere og støtte utvikling for en bedre videreforedling av og markedstilgang for lokale råvarer fra primærnæringen o Utnytte Mjøsperspektivet spesielt innen reiselivs-/opplevelsesnæringer o Legge til rette gode og interessante næringsarealer o Utarbeide strategier for en positiv utvikling innen handels- og servicenæringene, primært på Lena og Skreia o Gi næringslivet en forutsigbar og effektiv saksbehandling o Videreutvikle arenaer for samarbeid mellom næringslivet og kommunen o Videreutvikle det gode samarbeidet med Kapp Næringshage o Ha en aktiv holdning til, og rekruttere HIG-studenter til vårt lokale næringsliv o Utvikle skoleverkets fokus på arbeids- og næringsliv og styrke kontakten mellom næringslivet og skolen o Utvikle en ny næringshage med egnet profil på Landheim o Utvikle samarbeidet med Bioforsk øst, Apelsvoll, i videreutviklingen av landbruket og næringsmiddelindustrien 5.3 Boligpolitikk Utfordringer: Dersom vekstmålet for befolkningsutviklingen skal nås, må dette følges opp med praktisk politikk og virkemidler som bygger opp under målet. Boligpolitikken er i denne sammenheng et av de viktigste virkemidlene. Framtidig boligpolitikk krever variasjoner 22

23 med hensyn til boligformer, størrelser på tomter og kostnadsnivåer, slik at de som vil bosette seg i kommunen finner et tilbud tilpasset ulike ønsker og behov. Dette er særlig viktig når unge mennesker i etableringsfasen velger framtidig bosted. Samtidig er det et godt virkemiddel overfor denne gruppen at kommunen utvider rammen for ordningen med startlån gjennom Husbanken. Kommunen vil vektlegge at det utvikles boligområder som tar høyde for miljøvennlig energibruk og som fremmer trivsel og gode oppvekstvilkår. Sentrumsutvikling I forrige kommuneplan ble det lagt vekt på en sterk grendeutvikling, der fjerdingstettstedene sto fram som lokale sentra for sitt omland. For å være en attraktiv kommune er det viktig å legge til rette for en bevisst sentrumsutvikling, der utvikling av botilbud og gode sentrumsfunksjoner stimuleres. Lena har en klar rolle som kommunens hovedsenter, hvor det vil bli utviklet et moderne handels- og servicetilbud for hele kommunen. Skreia har en klar rolle som sentrum for sitt nedslagsfelt, med sitt handels-, service og næringslivstilbud. For Kapp og Kolbu må det ligge andre utviklingsretninger til grunn enn å utvikle disse til vesentlige forretningsområder. Det etablerte samarbeidet gjennom Initiativ-grupper må videreføres som verktøy for tettstedsutviklingen. Det er viktig at det utvikles en funksjonsfordeling mellom tettstedene, og at de får utvikle seg i tråd med sin stedlige egenart. Boligutviklingen vil også framstå i ulike former i tettstedene, avhengig av arealtilgang, sentrumskarakter og etterspørsel. Dette er for øvrig nærmere utdypet i kommuneplanens arealdel. Grendeutvikling Dokumentet Å høre heme enstann (1995) definerer begrepet grend som et geografisk avgrenset bo-omåde med en felles identitet og et visst minimum av møteplasser og felles funksjoner. Østre Toten har tidligere hatt som uttalt mål å føre en politikk som bygger opp under den etablerte grendestrukturen, bl.a. gjennom at barnehage-, skole- og omsorgstilbudet har hatt en klart desentral struktur. Samtidig har utviklingen gjennom de siste årene ført til at grendene tappes for infrastruktur, både av privat og offentlig art. Den nye skolestrukturen er også i noen grad med på å bygge opp under dette. Skolestrukturen er imidlertid slik at barneskolene fortsatt vil være viktige bidrag til å opprettholde grendestrukturen. I denne sammenheng er områdene Lund, Totenvika og Nordlia viktige ytterpunkter i kommunen. Den framtidige boligutviklingen, som skal hensynta flere viktige forhold, bl.a. jordvern og rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, vil til en viss grad ha en sentraliserende karakter.dette er ikke nødvendigvis et hinder for videre utvikling i grendene, men signaliserer at boligutviklingen også i grendene i hovedsak må konsentreres til avsatte utbyggingsområder. I en betydelig andel spredt bosetting (57 %) vil det skje et stadig omskifte/foryngelse som bidrar til å opprettholde en viss vitalitet i grendene som bomiljøer. Grendene har mange verdifulle kvaliteter knyttet til bl.a. natur, opplevelser, trygghet og mellommenneskelige forhold som samhold, dugnadsånd og innsats gjennom frivillige lag og foreninger. Dette er høyt verdsatte kvaliteter for mange innbyggere og for kommunesamfunnet som helhet. For Østre Toten kommune vil det derfor være viktig å 23

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18:

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18: Forslag til vedtak: 1. De strategiske prioriteringene knyttet til samfunnsområdene vedtas i samsvar med vedtakene 1-8 i saksframlegget. 2. Arealstrategiene vedtas i samsvar med vedtak 9 i saksframlegget.

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2015 2017 Side 1 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2014 2026. Innholdsfortegnelse: Forord Innholdsfortegnelse

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune Arkivsak-dok. 201202442-14 Arkivkode 140/--- Saksbehandler Bente Brekke Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 26.10.2011) 30.10.2012 Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL Marnardal kommune VEDTATT AV KOMMUNESTYRET DEN 29. JUNI 2015 SAK PS 58/15 1 2 Vårt løfte: Marnardal kommune vil legge til rette for og støtte opp om tiltak der aktører

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Revidering av kommuneplanen Planprosess - Tysfjord

Revidering av kommuneplanen Planprosess - Tysfjord Revidering av kommuneplanen Planprosess - Tysfjord November 2011 526979 Tysfjord - kommuneplanprosess REVIDERING AV KOMMUNEPLANEN OPPGAVEN REVIDERE EKSISTERENDE KOMMUNEPLAN SAMFUNNSDEL OG AREALDEL HVORDAN?

Detaljer

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Omsorgsplan som en del kommuneplanenes samfunnsdel Planprosess medvirkning

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014 Arbeidsutkast Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014 Hensikt Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2026 Sluttsituasjon

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Fylkesrådmannen Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref.: 201204016-5 Lillehammer, 17. august 2012 Deres ref.: 12/600-24 Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Vi viser til oversendelse

Detaljer

PLANSTRATEGI 2012-2015 OG PLANPROGRAM for

PLANSTRATEGI 2012-2015 OG PLANPROGRAM for PLANSTRATEGI 2012-2015 OG PLANPROGRAM for Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 Agdenes kommune Side 1 av 13 Side 2 av 13 Innhold 1. Formål... 5 2. Kommunens plansystem... 5 3. Tidligere planlegging planstrategi/planprogram...

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Regional plan for Hadeland

Regional plan for Hadeland Regional plan for Hadeland 2014 2021 Behov for ny regional plan Siden tidligere planer er gamle, og handlingsprogram i stor grad gjennomført, har det i lengre tid vært behov for å oppdatere det regionale

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Folkemøte på Nordkisa

Folkemøte på Nordkisa Folkemøte på Nordkisa Ullensaker kommune Harald Espelund Johan Weydahl og Anita Veie En god fremtid i en kommune i endring Flyplassen er porten til verden. Flyplassen er porten til verden. Den gir muligheter

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Gjennomgang av Status for regionale planer Planforum Sjekkliste for varsel

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019.

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Demografiske utfordringer Natur- og friluftskommune Befolkningsutvikling Kjære Karlsøyvelger! Det er spennende år foran

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 AGDENES KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 03.05.2010 i sak 11/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

Kommunale planstrategier hva og hvordan?

Kommunale planstrategier hva og hvordan? Kommunale planstrategier hva og hvordan? Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 4.1.2012 Kommuneplanlegging som samfunnsplanlegging Mange

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

Rauma kommune Samfunnsplan 2014-2025. Rådmannens endelige forslag 20.11.2013

Rauma kommune Samfunnsplan 2014-2025. Rådmannens endelige forslag 20.11.2013 Rauma kommune Samfunnsplan 2014-2025 Rådmannens endelige forslag 20.11.2013 Status og utfordringer Status Mellomstor kommune med 7500 innbyggere Har hatt liten eller ingen befolkningsvekst etter 2000 Har

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM 2011-2015 RINGSAKER SENTERPARTIS VALGPROGRAM Senterpartiets politikk bygger på Frihet for enkeltmennesket, med ansvar for seg sjøl og fellesskapet, der hjem og familie

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

TEMAUTREDNING: LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN-INNSPILL TIL REVISJON AV KOMMUNEPLANEN

TEMAUTREDNING: LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN-INNSPILL TIL REVISJON AV KOMMUNEPLANEN TEMAUTREDNING: LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN-INNSPILL TIL REVISJON AV KOMMUNEPLANEN Arkivsaksnr.: 11/455 Arkiv: 140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 18.02.2013 /

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Det gode liv i hjertet av Vestfold nær grønn kreativ Foto: Cecilie Hansen. Vedtatt i kommunestyret 16/12-2014 1 Andebu kommune 2014 2026 Tidlig innsats med nye løsninger ANDEBU

Detaljer