Veileder til CE-merking av stålkonstruksjoner

Transkript

1 Veileder til CE-merking av stålkonstruksjoner 2. utgave 2013 Norsk Stålforbund Norsk Stålforbund 1

2 Veileder til CE-merking av stålkonstruksjoner 2. utgave 2013 Hovedredaktør: Kjetil Myhre, Norsk Stålforbund Redaksjonskomite: Kjetil Myhre, Norsk Stålforbund Einar Braathu, Materialassistanse E Braathu Utgitt av Norsk Stålforbund Denne publikasjonen er utarbeidet av ECCS European Convention for Constructional Steelwork s komité TC9 Manufacturing and Erection standards, og er basert på BCSA British Constructional Steelwork Association Ltd sin publikasjon Guide to the CE Marking of Structural Steelwork. Norsk Stålforbund har oversatt publikasjonen til norsk og tilpasset den for bruk i Norge. Norsk Stålforbund takker BCSA og ECCS for adgangen til å oversette og utgi publikasjonen. Utgiver påtar seg ikke noe ansvar for bruken av material og informasjon i denne publikasjonen. ISBN: Copyright 2011 Norsk Stålforbund Lay-out: Kjetil Myhre/Einar Braathu Trykk og innbinding: Interface Media as 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Introduksjon og omfang Hensikt Omfang Oversikt Regelverk for CE-merking Byggevaredirektivet Harmoniserte standarder Sertifisering CE-merking Videre utvikling Plan og bygningsloven CE-merkingsstandard for stålkonstruksjoner Grunnlag Omfang Definisjoner Bestanddeler Produksjonsunderlaget for komponenten Byggesett Prosjekteringsgrunnlaget Konstruksjonsegenskaper Lastbærende kapasitet Evalueringsmetoder Utarbeidelse av Produksjonsunderlaget for komponenten Bruk og monteringssted Brannpåvirkning Helsefarlige stoffer Ingen ytelse bestemt Krav Generelt Bestandighet Evalueringsmetoder Evaluering av samsvar Innledende typeprøving Fabrikkens produksjonskontroll Attesteringsnivåer Produktprøving Laboratorieprøving Prosjekteringskontroll Sertifisering av FPC Sveisesertifisering Merkesystem Generelt Klassifisering og betegnelse CE merking Påføring av CE-merkingen Emballasje Europeisk fabrikasjonsstandard Status og omfang Dokumentasjon Bestanddeler Toleranser Sveising Overflatebehandling Styring av sveisekvalitet Sveising er en spesiell prosess Kontroll av sveising Tekniske instrukser

4 5.4 Personellkompetanse Implementering Ansvarlige sveisekoordinatorer Sveisekoordinasjon Sveisekoordinators oppgaver Sporbarhet Introduksjon Kontrolldokumenter Krav Sporbarhet av parti eller type Sveising Spørsmål knyttet til leveringskjeden Introduksjon Produsenter Importører Distributører Grossister Stålbearbeidere Spesielle produkter og prosesser Overgangsperiode Utførelsesklasser Generelt Anvendelse for bygninger Videre anvendelse Fabrikkens produksjonskontroll (FPC) Introduksjon FPC systemer Systemkrav Personell (Punkt 6.3.2, NS-EN ) Utstyr (Punkt 6.3.3, NS-EN ) Prosjekteringsprosessen (Punkt 6.3.4, NS-EN ) Bestanddeler benyttet i produksjonen Produksjonsunderlaget for komponenten (verkstedtegning) Produktevaluering Produkter med avvik Veier til sertifisering Introduksjon Vurdering av Sveisekvalitetsstyringsystemet (WQMS) Vurdering av ansvarlig Sveisekoordinator (RWC) Tilsynsrevisjoner Konsekvenser for prosjekterende, de som spesifiserer og for byggeledere Introduksjon De som prosjekterer og spesifiserer Roller Bestanddeler Produserte stålkonstruksjoner Byggeleder Vedlegg A Fra materiale til komponent. Hvem omfattes av EN Vedlegg B Veier til sertifisering og CE-merking Vedlegg C Nasjonal godkjenning av sveisekoordinatorer Vedlegg D Eksempler på dokumenter Vedlegg E SG17 Guidance on FPC Assessment Vedlegg F AG veiledning: Sjekklister for inspeksjon av FPC Vedlegg G ECCS/TC9: Sjekkliste for inspeksjon av FPC Vedlegg H Forkortelser Referanser

5 1 Introduksjon og omfang 1.1 Hensikt Hensikten med dette dokumentet er å gi praktisk veiledning for CE-merking av stålkonstruksjoner i henhold til byggevaredirektivet (CPD), byggevareforordningen (CPR) og overgangsperioden mellom CPD og CPR samt norske byggeforskrifter. Veiledningen er for stålentreprenører, deres oppdragsgivere og leveringskjeden inkludert importører, distributører, konstruktører og de som spesifiserer samt byggeledere. 1.2 Omfang Veiledningen i dette dokumentet gjelder for CE-merking av lastbærende stålkomponenter, produsert av karbonstål både som sveisede og ikke-sveisede deler. Komponentene kan være CE-merket individuelt eller samlet som et byggesett. Dette dokumentet gjelder komponenter som skal benyttes i bygningskonstruksjoner i Norge. Det kan også, med noen modifikasjoner benyttes for andre typer konstruksjoner inkludert broer, eller til komponenter av rustfritt stål eller støpestål. Som angitt i dette dokumentet skal CE-merking benyttes ved produksjon av lastbærende stålkomponenter (stålverksteder og stålgrossister med service sentra). Det betyr de operasjoner som utføres av stålentreprenøren i verkstedet og ikke under montering på byggeplass. Denne 2. utgaven er i hovedsak lik 1. utgaven av Nytt i denne utgaven er tilføyelsen av en ny konstruksjonsegenskap, deformasjon i bruksgrensetilstand, ihht endringsblad 1A til NS-EN Oversikt I henhold til Byggevaredirektivet (CPD) og den nye Byggevareforordningen (CPR), gjelder CE-merking for produserte lastbærende komponenter som er tilgjengelig på markedet som individuelle produkter eller som byggesett av komponenter og tenkt benyttet i enhver form for bygningskonstruksjon (bortsett fra maritime- og offshorekonstruksjoner). Grunnlaget for byggereglene som gjelder i Norge er forklart i kapittel 2. Komponenter produsert av konstruksjonsstål kan CE-merkes når de er i overenstemmelse med relevant Harmonisert Europeisk Standard eller en ETA (European Technical Approvement) ved bruk av det passende systemet for attestasjon. Den europeiske standarden som gjelder for lastbærende stålkomponenter er NS-EN og ble gjeldende fra 1. januar 2011 og blir obligatorisk i alle EU-land og EFTA-land fra 1. juli NS-EN Utførelse av stålkonstruksjoner og aluminiumkonstruksjoner - Del 1: Krav til samsvarsvurdering av lastbærende komponenter definerer den produksjonskontrollen som er nødvendig for å sikre at lastbærende stålkomponenter tilfredsstiller de tekniske kravene som er gitt i NS-EN Utførelse av stålkonstruksjoner og aluminiumkonstruksjoner - Del 2: Tekniske krav til stålkonstruksjoner. Innholdet i disse standardene er omtalt i kapittel 3 og 4. Spesielle forhold gjelder hvis fremstilling av stålkomponenten foregår ved sveising. Disse forholdene er omtalt i kapittel 5 og 6. Produksjon av stålkonstruksjoner er en sammenstillingsprosess av forskjellige bestanddeler (f.eks. stålprofiler, festeelementer og tilsettmaterialer). Noen av disse bestanddelene slik som bøyde bjelker (buede), kan være delvis bearbeidet, men ikke klare for montering før ytterligere arbeidsoperasjoner er utført. Kapittel 7 og 8 omhandler krav til CE-merking av slike produkter i leveringskjeden og de krav som gjelder for videre produksjonsprosesser for å sikre nødvendig sporbarhet. I NS-EN er begrepet utførelsesklasse innført som skal hjelpe de som spesifiserer å velge riktig kvalitetsnivå i produksjonen for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet for komponenten i den ferdige konstruksjonen. Dette omtales i kapittel 9. 5

6 Ettersom lastbærende stålkomponenter er kritiske med hensyn på sikkerhet, krever CE-merking i henhold til NS-EN at systemet for fabrikkens produksjonskontroll (FPC) er vurdert og sertifisert av et teknisk kontrollorgan (NB - Notified Body) som er akkreditert av den nasjonale tilsynsmyndigheten på vegne av Europakomisjonen. En produsent kan benytte hvilket som helst hensiktsmessig teknisk kontrollorgan (NB) fra alle medlemsland i EU til å utføre innledende inspeksjon og fortløpende tilsyn med FPC. Dette omhandles i kapittel 10 og 11 samt hva produsentene trenger å gjøre. Mer veiledning, utgitt av European Group of Notified Bodies, er gitt i vedlegg E og F. Kapittel 12 beskriver at selv om CE-merking av lastbærende stålkomponenter i hovedsak er aktuelt for produsenter, så angår CE-merking også den som prosjekterer være seg den som utarbeider og spesifiserer kravene til bygningskonstruksjonen eller den som lager utkastet til produksjonsunderlaget. Den generelle veiledningen gitt i dette dokumentet gjelder stålkonstruksjoner som skal benyttes i bygninger. Den kan også, med noen modifikasjoner benyttes for andre typer konstruksjoner, som for eksempel broer. Vedlegg A gir vha et flytskjema hvilke aktører som omfattes av CE-merking ihht EN Vedlegg B gir vha et flytskjema veier til sertifisering og CE-merking for tilvirkeren Vedlegg C gir informasjon om kurs for Nasjonal godkjenning av sveisekoordinatorer Vedlegg D gir eksempler på dokumenter i forbindelse med CE-merking Vedlegg E er en norsk oversettelse av SG17 Guidance on FPC Assessment Vedlegg F er en norsk oversettelse av AG veiledning: Sjekklister for inspeksjon av FPC Vedlegg G er en norsk oversettelse av ECCS/TC9: Sjekkliste for inspeksjon av FPC Vedlegg H gir en oversikt over benyttede forkortelser 6

7 2 Regelverk for CE-merking 2.1 Byggevaredirektivet Byggevaredirektivet (CPD) trådde i kraft i 1988, og introduserte begrepet CE-merking for alle produkter som er permanent innlemmet i en bygningskonstruksjon. Dette gjelder stålprodukter i form av bjelker, profiler festeelementer, tilsettmaterialer og prefabrikerte komponenter som brukes i bygninger, broer veikonstruksjoner og andre landbaserte konstruksjoner. CPD er en del av europeisk lovgivning. Det er regnet som ett av New Approach -direktivene selv om CPD avviker betydelig på noen områder fra et typisk New Approach -direktiv. I likhet med alle andre New Approach -direktiver ble CPD laget for å fjerne handelshindringer ved hjelp av et felles sett av regler i hele Europa. For å ta hensyn til de forskjellige lands lovgivning på byggeområdet så benytter CPD følgende rammeverk for ensartet tolkning: Et system av harmoniserte standarder (noen ganger beskrevet som hen er) Et omforent system for å demonstrere produktets egnethet Et nettverk av sertifiseringsorganer (kjent som tekniske kontrollorganer (NB)) Muligheten til å CE-merke produkter En detaljert veiledning er: The Construction Products Directive - A Practical guide to implementation and CE-marking, forfattet av Adam Pinney og Stephen Rein, to britiske eksperter som har fungert som konsulenter til CEN og EU-kommisjonen innen dette området. Siden CPD gjelder offentlig sikkerhet, håndheves dette ved straffeforfølgelse av bedriften og relevante medarbeidere. 2.2 Harmoniserte standarder CPD beskriver seks grunnleggende krav som gjelder alle byggverk: 1. Mekanisk motstandsevne og sikkerhet 2. Brannsikring 3. Hygiene, helse og miljø 4. Sikkerhet ved bruk 5. Beskyttelse mot støy og vibrasjoner 6. Energisparing og varmeisolering Disse grunnleggende kravene er avledet fra en sammenligning av de krav til offentlig sikkerhet som er beskrevet i forskrifter i EUs og EFTAs medlemsland. Å etterkomme disse kravene skulle derfor sikre at produktene tilfredsstiller forskriftene i alle medlemslandene i EU og EFTA. Disse grunnleggende krav er implementert i Plan og bygningslovens TEK10 kapittel 3. For stålprodukter gjelder bare Mekanisk motstandsevne og sikkerhet, brannsikring og hygiene, helse og miljø. De harmoniserte produktstandardene gjør om disse generelle kravene til spesifikke målbare verdier for grunnleggende ytelsesegenskaper (for eksempel flytegrense, seighet og bæreevne) og fastsetter kravene som skal oppfylles. De harmoniserte produktstandardene har felles prøvingsmetoder og måter å samsvarsdeklarere de grunnleggende egenskapene til produktet i medfølgende informasjon til CE-merking, for eksempel kravet til flytegrense for S275 som reduseres med økende tykkelse. Disse standardene definerer også prøvingsmetoder og nødvendig prøvingsomfang. De viktigste harmoniserte standardene for stål er: Profiler og plater NS-EN Hulprofiler NS-EN og NS-EN Forspente skrueforbindelser NS-EN Ikke-forspente konstruksjonsbolter NS-EN Fabrikerte stålkonstruksjoner NS-EN Når krav til prosedyrer for samsvarsattestering er oppfylt kan CE-merking utføres når den harmoniserte standarden er publisert i Official Journal (OJ) og datoen for ikrafttreden, som gitt på NANDO s webside er passert (Se 7

8 Europakomisjonen og mesteparten av Europa anser CE-merking for obligatorisk etter at datoen for sameksistens med nasjonale tekniske spesifikasjoner er passert. Denne datoen er også angitt på websiden til NANDO. For NS-EN var dato for ikrafttreden, dvs. når CE-merking kunne starte, 1. september 2005 og utløpsdato for sameksistens var 1. september Dette gav produsentene ett år til å tilpasse seg CEmerking etter standardens krav. For NS-EN er start CE-merking fastsatt til 1. nuar 2011, og utløpsdato for sameksistensperioden 1. Juli 2014 som betyr at produsentene har en overgangsperiode på 3,5 år til å forberede og implementere CE-merking. I Norge er det innført et krav om at prosedyre for attestering av samsvar, angitt i vedtak fra EUkommisjonen, skal følges (jf. PBL/TEK ). I følge Direktoratet for byggkvalitet gjelder dette kravet uavhengig av når sameksistensperioden for en produktstandard utløper. Det vil si at det allerede fra 1. januar 2011 var krav til å ha et sertifisert system 2+ for samsvarsattestering ihht NS-EN System 2+ krever at fabrikkens produksjonskontroll FPC blir sertifisert av et kontrollorgan. I mangel av tekniske kontrollorgan har dette ikke latt seg gjennomføre i praksis. Når vi etter hvert får norske kontrollorgan så gjenstår det å se når tid myndighetene vil håndheve forskriften. Den 1. juli 2013 trekkes Byggevaredirektivet (CPD) tilbake og den nye Byggevareforordningen (CPR) trer i kraft i sin helhet. Dette vil føre til at CE-merking blir et absolutt krav i hele EU/EFTA, som for Norge betyr at det også blir obligatorisk med å påføre selve CE-merket på komponenten, etiketten eller medfølgende produksjonsunderlag. Dette gjelder alle byggvarer som omfattes av en harmonisert standard (EN , EN , EN , EN , EN , EN 13479, EN and EN ) eller en europeisk teknisk godkjenning (ETA). 2.3 Sertifisering CPD angir fire forskjellige systemer (med tillegg av to undersystemer) for å erklære at et produkt tilfredsstiller ytelsesegenskapene i den harmoniserte standarden (dette blir kalt samsvarsattestering). Det systemet som gjelder et produkt er utgitt som en kommisjonsbeslutning i OJ og også gitt i et mandat til CEN fra europakommisjonen. Systemet er valgt på grunnlag av produktets natur, dets sluttbruksområde og den rolle det har i den endelige konstruksjonen. For stålkonstruksjoner er det dekket av mandat M/120 for produkter av konstruksjonsmetaller som også dekker valset stål, skruer og tilsettmaterialer. Produkter som er kritiske mhp sikkerhet, slik som lastbærende stålkomponenter og produserte stålkonstruksjoner, skal samsvarsattesteres i følge system 2+. Dette betyr at produsenten ikke kan påføre CE-merke uten å ha et egnet produksjonskontrollsystem (FPC) på plass. Systemet skal være vurdert av et teknisk kontrollorgan (NB) etter innledende inspeksjon og fortløpende tilsyn og bekreftet med et sertifikat. Sertifikatet skal bekrefte at FPC er tilpasset produksjonsprosessene på en slik måte at det vil produseres produkter som tilfredsstiller kravene i den aktuelle harmoniserte standard. For at en organisasjon kan bli et teknisk kontrollorgan (NB) for NS-EN må den først godkjennes som et FPC-kontrollorgan av ett EU medlemsland. Dette blir så meddelt EU-kommisjonen som notifiserer kontrollorganet ved å publisere det på nettstedet NANDO. Denne notifiseringen bekrefter at kontrollorganet (NB) er kompetent til å bedømme at produsentens FPC er i stand til å sikre at produktene er i samsvar med kravene i NS-EN , og at NB tilfredsstiller kravene i Tillegg IV i CPD. Denne notifiseringen er derfor spesifikk for hver harmonisert standard, og i etterkant kan NB utføre de oppgaver som det er notifisert for. 2.4 CE-merking CE-merkingen innebærer at produktet er i samsvar med den relevante harmoniserte tekniske spesifikasjon (f.eks. en harmonisert standard) og at relevante prosedyrer for samsvarsvurdering er blitt fulgt. Følgelig har produktet den deklarerte ytelsen for de grunnleggende egenskapene i informasjonen som følger med CE-merkingen. CE-merking i henhold til CPD forteller oppdragsgiver, myndigheter og andre at produktet er i henhold til den angjeldende harmoniserte Europeisk Standard. For produkter av stål (profiler, bolter og stålkonstruksjoner) er CE-merking en erklæring fra produsenten at produktet er i samsvar med den 8

9 relevante harmoniserte standarden og tilfredsstiller de minimumskrav som er gitt i den harmoniserte standarden og at de verdier som er oppgitt i det medfølgende dokumentet er korrekte. CE-merkingen med medfølgende informasjon er en rettslig erklæring fra fabrikanten om forhold knyttet til helse og sikkerhet og om hvordan produktet oppfyller tiltenkt bruk. Det legger mindre vekt på hva produsenten skal gjøre, men legger mer forpliktelser på produsenten for å få riktige produkter. Av den grunn er det nødvendig for fabrikanten å overbevise kontrollorganet om at hans FPC-system er tilstrekkelig for å unngå å produsere produkter med avvik. 2.5 Videre utvikling Europakommisjonen vil erstatte Byggevaredirektivet (CPD) med Byggevareforordningen (CPR) med sikte på en forbedring av fri flyt av byggevarer i EU/EØS og forenkling av prosessen for CE-merking. I motsetning til et EU-direktiv er en europeisk forordning tvangskraftig som lov i alle medlemsland uten behov for nasjonal lovgivning. En konsekvens av å erstatte CPD med em europeisk forordning er at CEmerking vil bli obligatorisk i alle EU medlemsland og i EFTA-landene. Følgende bestemmelser i CPR trådte i kraft 24. april 2011, som var 20 dager etter at CPR ble publisert i Official Journal (OJ): Definisjoner (artikkel 2) Tekniske kontrollorganer (artikkel 29-35) Tilsynsmyndigheter og tekniske kontrollorgan (artikkel 39-55) Byggekomite (artikkel 64) Rapportering fra Kommisjonen (artikkel 67) Ikrafttredelse (artikkel 68) Produktområder og krav til tekniske kontrollorgan (tillegg IV) Den nye forordningen legger juridiske forpliktelser på produsenter, importører og forhandlere, og på alle selskaper i leveringskjeden som enten selger et produkt under eget varemerke eller modifiserer et byggeprodukt som allerede er på markedet slik at grunnleggende egenskaper endres. Når forordningen blir innført vil den ha konsekvenser for alle deler av leveringskjeden for stålkonstruksjoner, også tilvirkningsprosesser utført av grossister og av produsenter som bøyer stålprodukter. Definisjonene i CPR for produsent, importør, grossist og autorisert representant er gitt nedenfor sammen med en enkel forklaring av de lovpålagte kravene for hver part. Produsent Betyr enhver fysisk eller juridisk person som produserer et produkt eller som har et produkt utviklet eller produsert og markedsfører produktet under sitt navn eller varemerke Denne definisjonen gjelder stålentreprenører som enten produserer eller designer og produserer stålkonstruksjoner og selger produktet under sitt eget navn/varemerke til sin klient (vanligvis hovedentreprenøren). Det gjelder også for de selskapene som produserer spesialprodukter som tynnplateprofiler, hattebjelker, konstruksjonsskruer etc. og plasserer disse produktene på markedet under sitt eget navn/varemerke. Produsentene må sørge for: Nr. Krav til produsenter 1. Utarbeide en Ytelseserklæring (DoP) 2. Påsette CE-merket på produktet, på en merkelapp festet på produktet, på emballasjen eller følgeseddel 3. Utarbeide teknisk spesifikasjon som beskriver alle relevante elementer relatert til det systemet av vurdering og fortløpende kontroll av produktets ytelse 4. Oppbevare teknisk dokumentasjon og Ytelseserklæring (DoP) i 10 år 5. Etablere og vedlikeholde et sertifisert system for fabrikken produksjonskontroll FPC 6. Alle produkter må merkes med et type-, parti- eller serienummer. Dette kan være på produktet, emballasjen eller medfølgende dokumentasjon 7. Alle produkter må bære navn og adresse eller varemerke til produsenten. Dette kan være på produktet, emballasjen eller medfølgende dokumentasjon 9

10 8. Alle produkter må ledsages av sikkerhetsinstruksjoner. Disse må være på det aktuelle språket 9. Identifisere ikke-samsvarende produkter (produkter med avvik) og enten gjøre disse samsvarende eller trekke de tilbake fra markedet 10. På en begrunnet forespørsel gi nasjonale myndigheter all informasjon som er nødvendig for å demonstrere samsvar med Ytelseserklæringen (DoP) Distributør 'Betyr enhver fysisk eller juridisk person i forsyningskjeden, annet enn produsent eller importør, som plasserer et produkt på markedet' Dette gjelder skrueleverandører, stålgrossister og selskaper som kjøper og selger byggeprodukter Distributørene må sørge for: Nr. Krav til distributører 1. Handle i full overenstemmelse med kravene i CPR 2. Produktet har CE-merke 3. Produktet er ledsaget av riktig dokumentasjonen 4. Produktet har sikkerhetsinstruksjonene på det aktuelle språket 5. Produsenten og importøren har overholdt sine krav 6. De plasserer ikke produkter på markedet som ikke samsvarer med kravene 7. Der produktet presenterer en risiko skal distributøren informere produsenten eller importøren og myndighetene som overvåker markedet 8. At lagring og transport av produktet ikke forringer ytelsen for produktet 9. Gjøre korrigerende tiltak og/eller trekke tilbake ikke-samsvarende produkter 10. På en begrunnet forespørsel gi nasjonale myndigheter all informasjon som er nødvendig for å demonstrere samsvar med Ytelseserklæringen (DoP) Importør Betyr enhver fysisk eller juridisk person etablert innenfor EU, som plasserer et produkt fra et tredje land på Unionens marked Dette gjelder for selskaper som importerer produkter som stålprofiler og konstruksjonskruer fra produsenter utenfor EU. Importørene må sørge for: Nr. Krav til importører 1. Bare plassere produkter på markedet som er i overensstemmelse med CPR 2. At vurdering og fortløpende kontroll av ytelse er utført av produsenten 3. At produsenten har utarbeidet den tekniske spesifikasjonen 4. At produsenten har utarbeidet en Ytelseserklæring (DoP) 5. At produktet har CE-merking 6. At produktet er ledsaget av nødvendig dokumentasjon 7. Ikke plassere på markedet produkter som ikke er i samsvar med regelverket 8. Plassere sitt eget navn og adresse på produktet 9. At produktet er ledsaget av sikkerhetsforskrifter 10. At lagring og transport ikke forringer ytelsen av produktet 11. Utføre stikkprøver 12. Gjøre korrigerende tiltak og/eller trekke tilbake ikke-samsvarende produkter 13. Beholde dokumenter i 10 år 14. På en begrunnet forespørsel gi nasjonale myndigheter all informasjon som er nødvendig for å demonstrere overensstemmelse med Ytelseserklæring (DoP) 10

11 Autorisert representant Betyr enhver fysisk eller juridisk person etablert innenfor unionen som har mottatt et skriftlig mandat fra en produsent til å handle på hans vegne i forhold til bestemte aktiviteter En autorisert representant er utpekt av produsenten til å handle på hans vegne til å utføre noen av oppgavene som er nødvendig for å overholde CPR. For eksempel å sette på CE-merket, utarbeide Ytelseserklæring (DoP) og fungere som et kontaktpunkt for de nasjonale myndighetene. Imidlertid kan ikke den autoriserte representanten ta ansvar for fabrikkens system for produksjonskontroll FPC. Dette er fortsatt ansvaret til produsenten. En autorisert representant er heller ikke det samme som en produsents kommersielle representant fordi et slikt selskap ikke har noen rolle i å sørge for at produktet i er i samsvarer med CPR. En autorisert representant må være etablert innenfor EU, og fordi den fungerer under en godkjenning av produsenten må det være en skriftlig avtale mellom disse to partene. Forhold som gjør en importør/distributør til en produsent Artikkelen 15 i CPR angir følgende betingelser som gjør en importør/distributør til en produsent. En importør eller distributør skal anses som en produsent i forhold til denne forskriften og skal være underlagt forpliktelser for en produsent under Artikkel 11, når han plasserer et produkt på markedet under sitt navn eller varemerke eller endrer et produkt som allerede er plassert på markedet på en slik måte at samsvar med Ytelsesdeklareringen (DoP) kan bli påvirket. Dette kravet viser to scenarier hvor en importør eller en distributør blir å betrakte som en produsent. Først hvor et selskap kjøper et produkt som er produsert av andre, og plasserer det på markedet under sitt eget navn eller varemerke (for eksempel et CE-merket stålprofil kan være plassert på markedet av en stålprodusent). Selv om selskapet i dette tilfelle ikke gjør noe med produktet, som vil endre de deklarerte egenskapene, blir selskapet produsent og er underlagt krav for produsenter som beskrevet ovenfor. Dette kalles noen ganger 'badge engineering'. Dvs å selge to identiske produkter under forskjellige merker. Det andre scenariet er der et firma kjøper et allerede CE-merket produkt (f.eks et CE-merket stålprofil), endrer dette produktet (f.eks et servicesenter kan delprodusere stålprofiler før de selges til stålentreprenøren) og plasserer det tilbake på markedet. I dette scenariet blir selskapet produsent av det endrede produktet. Selskapet har rett til å anta at produsenten har CE-merket produktet korrekt og kan videreføre de ytelsesegenskapene som er uendret uten å gjenta den innledende typeprøvingen (ITT) fordi selskapet ikke har gjort noe for å endre disse egenskapene. Imidlertid må selskapet utføre ny ITT for de egenskapene som er blitt endret (f.eks alle borede/lokkede hull må samsvare med grunnleggende toleranser gitt i EN , på samme måte som sandblåsing og maling av komponenten vil påvirke bestandighet og egenskaper ved brannpåvirkning). Grunnleggende krav Endringer i terminologi for å kunne skille klart med ''New approach' CPD Vesentlige el. grunnleggende krav (Essential requirement) CPR Grunnleggende krav (Basic requirements) CPR erstatter de seks grunnleggende kravene med følgende grunnleggende krav for byggverk: 1. Mekanisk motstandsevne og sikkerhet 2. Brannsikring 3. Hygiene, helse og miljø 4. Sikkerhet ved bruk 5. Beskyttelse mot støy og vibrasjoner 6. Energisparing og varmeisolering 7. Bærekraftig bruk av naturressurser 11

12 De første seks grunnleggende kravene tilsvarer de seks grunnleggende kravene gitt i CPD (se avsnitt 2.2). Endringene består av supplerende krav: 3. er utvidet til å omfatte "i løpet av livssyklusen" og "sikkerhet for arbeidstakere". 4. er utvidet med "tilgjengelighet", og "bruk for funksjonshemmede". 6. er utvidet med "energieffektivitet", under "bygging og demontering". Det 7. kravet er nytt, og gjenspeiler det europeiske fellesskapets iver for en mer bærekraftig / miljøvennlig bygging. Ordlyden til dette kravet i CPR, tillegg I er: byggverk må konstrueres, bygges og rives på en slik måte at bruken av naturressurser er bærekraftig og sikrer følgende: a) resirkulering av byggverk, deres materialer og deler etter riving; b) bestandighet av byggverk c) bruk av miljøvennlige råvarer og gjenvunnede materialer i byggverk De grunnleggende krav for byggverk skal danne grunnlaget for utarbeidelsen av standardiseringsmandater og harmoniserte tekniske spesifikasjoner, som f.eks EN De grunnleggende egenskapene til byggeprodukter skal være nedfelt i harmoniserte tekniske spesifikasjoner med hensyn til de grunnleggende krav for byggverk. Ytelseserklæring Endringer i terminologi for å kunne skille klart med New approach CPD Samsvarserklæring (DoC) CPR Ytelseserklæring (DoP) CPR krever en Ytelseserklæring (DoP) for alle konstruksjonsprodukter som dekkes av en harmonisert standard og for at et CE-merket kan settes på produktet, emballasjen eller medfølgende dokumentasjonen. Harmoniserte standardene for konstruksjonsstål er oppført i avsnitt 2.2. Alle disse standardene ble utgitt før CPR blir et krav, og er derfor ikke fullt ut i samsvar med kravene i CPR. Spesielt Tillegg ZA i disse standarder krever endring og etter hvert vil disse tilleggene bli endret. Spesielt vil utformingen av DoP og CE-merking bli forskjellige under CPR i forhold til CPD. Under CPR er DoP i realiteten et datablad for et byggeprodukt som inneholder informasjon om produsenten, byggeproduktet, dets tiltenkte bruk og de deklarerte ytelsesegenskapene til produktet. Grunnleggende ytelsesegenskaper er gitt i den relevante harmoniserte standarden. Informasjonen som skal tas med i DoP er oppsummert i Anneks III i CPR. En fullstendig liste er gitt nedenfor. Ytelseserklæring (DoP) 1. Entydig identifikasjonsmerking av produktet: 2. Type-, parti- eller serienummer eller annet system som gir identifikasjon av produkt som kreves i henhold til artikkel 11(4): 3. Tiltenkt bruk eller bruksområder av produktet, i samsvar med gjeldende harmonisert teknisk spesifikasjon, som forutsatt av produsenten: 4. Navn, registrert varemerke og adresse til produsenten som kreves i henhold til artikkel 11(5): 5. Der det er aktuelt, navn og adresse til den autoriserte representant som har mandat til å dekke aktivitetene angitt i artikkel 12(2): 6. Systemet eller systemene for vurdering og fortløpende kontroll av produktets ytelse som fastsatt i tillegg V: 7. I tilfelle Ytelseserklæring angår et produkt som er dekket av en harmonisert standard:. (Navn og identifikasjonsnummer til teknisk kontrollorgan, hvis relevant) Utført ihht system. (Beskrivelse av tredje part som fastsatt i tillegg V) 12

13 Og utgitt. (Sertifikat om kontinuitet av produktets ytelse, sertifikat om samsvar av fabrikkens produksjonskontroll FPC, prøvings-/beregningsrapporter som relevant) 8. For det tilfelle at Ytelseserklæringen angår et produkt som det er utstedt en europeisk teknisk vurdering, ETA (European Technical Assessment), for:.. (Navn og identifikasjonsnummer til teknisk kontrollorgan, hvis relevant) Utgitt (Referansenummer til ETA) Basert på.. (Referansenummer på det europeiske tekniske dokumentet, ETD (European Technical Document)) Utført.. ihht system. (Beskrivelse av tredje parts oppgaver som fastsatt i tillegg V) Og utgitt. (Sertifikat om kontinuitet av produktets ytelse, sertifikat om samsvar av fabrikkens produksjonskontroll FPC, prøvings-/beregningsrapporter som relevant) 9. Deklarerte ytelsesegenskaper: Grunnleggende egenskaper (se merknad 1) Merknader til tabellen: Ytelse (se merknad 2) Harmonisert teknisk spesifikasjon (se merknad 3) 1. Kolonne 1 skal inneholde liste over grunnleggende egenskapene som angitt i de harmoniserte tekniske spesifikasjonene for den tilsiktede bruken eller bruksområder som er angitt i punkt 3 ovenfor; 2. For hver grunnleggende egenskap som er oppført i kolonne 1 i samsvar med kravene i artikkel 6, skal kolonne 2 inneholde den deklarerte ytelsen, uttrykt som nivå eller klasse, eller som en beskrivelse, knyttet til de tilsvarende grunnleggende egenskapene. Bokstavene "NPD" (ingen ytelse bestemt) skal være angitt der ingen ytelse er deklarert. 3. For hver grunnleggende egenskap som er oppført i kolonne 1, skal kolonne 3 inneholde: a) datert referanse til motsvarende harmonisert standard, og der det er relevant, referansenummeret for den spesifikke eller aktuelle tekniske dokumentasjon som er benyttet; ELLER b) datert referanse til motsvarende europeisk vurderingsdokument, EAD (European Assessment Document) der det er tilgjengelig og referansenummeret til ETA som er benyttet. 10. Ytelsene til produktet beskrevet i punkt 1 og 2 er i overensstemmelse med de deklarerte ytelsene i punkt 9. Denne Ytelseserklæringen er utstedt på eget ansvar av den produsenten som er angitt i punkt 4. Undertegnet for, og på vegne av produsenten av:.. (navn og stilling).. (sted og dato) (underskrift) 13

14 Tillegg D viser et eksempel på en Ytelseserklæring (DoP) ifølge CPR CE-merking CE-merking under CPR er enklere og består av CE-merket etterfulgt av de to siste sifrene for året det først ble brukt, navnet og adressen til produsenten eller firmalogo som gir navn og adresse til produsenten, unik identifikasjonskode for produktet, referansenummeret for Ytelseserklæringen, nivå eller klasse av deklarert ytelsen, referanse til den aktuelle harmoniserte tekniske spesifikasjonen, identifikasjonsnummeret for det tekniske kontrollorganet, hvis det er aktuelt, og den tiltenkte bruken som fastsatt i den harmoniserte tekniske spesifikasjonen. Tillegg D illustrerer et eksempel på en CE-merking under CPR. Overgangsordninger Artikkel 46 i CPR angir at produkter som har blitt plassert på markedet i samsvar med byggevaredirektivet (CPD) før 1. juli 2013 skal være i samsvar med kravene i CPR. Artikkelen sier videre at en Yteleseserklæring (DoP) kan gjøres på grunnlag av en samsvarserklæring som er utstedt før 1. juli 2013 i samsvar med CPD. 2.6 Plan og bygningsloven I 29-7 i plan- og bygningsloven står det følgende: Krav til produkter til byggverk Ethvert produkt som skal inngå i et byggverk, skal ha forsvarlige egenskaper. Produsent eller dennes representant skal sørge for at egenskapene til produktet dokumenteres, og er forpliktet til å gi de opplysninger til tilsynsmyndigheten som er nødvendige for utøvelse av tilsyn med produktets egenskaper. Departementet utpeker tilsynsmyndighet.. Kravene til produkter fremgår av Byggevaredirektivet (89/106) Direktivet er implementert i TEK10 kap. 3: 3-2. Krav til egenskaper, godkjenning og kontroll (1) Ethvert produkt som omfattes av Byggevaredirektivet skal ha slike egenskaper som,.., medvirker til at byggverk tilfredsstiller grunnleggende krav til: a. mekanisk motstandsevne og sikkerhet b. brannsikring c. hygiene, helse og miljø d. sikkerhet ved bruk e. beskyttelse mot støy og vibrasjoner f. energisparing og varmeisolering (2) Produktet skal underlegges godkjennings- og kontrollsystemer i henhold til de krav som gjelder ved attestering av samsvar Tekniske spesifikasjoner som grunnlag for dokumentasjon (1) Egenskaper og dokumentasjon for produkter til byggverk skal være i samsvar med tekniske spesifikasjoner: a. harmoniserte produktstandarder bekjentgjort i OJ b. europeiske tekniske godkjenninger bekjentgjort gjennom EOTA c. nasjonale tekniske spesifikasjoner bekjentgjort i OJ (samsv.m.gr.l.krav) d. andre tilfredsstillende tekniske spesifikasjoner (ikke strider mot EØS-avt) (2) For produkter til byggverk der det foreligger en harmonisert produktstandard, skal produktdokumentasjon utarbeides i samsvar med tillegg ZA i den harmoniserte standarden. Veiledning til første ledd bokstav a: Harmoniserte standarder, hen, produseres av CEN... og vil ligge til grunn for CE-merking av et produkt...når det kommer ny hen, skal ev. nasjonale standarder trekkes tilbake. Men i en sameksistensperiode kan både harmoniserte produktstandarder og ev. andre notifiserte nasjonale spesifikasjoner anvendes ved utarbeidelse av produktdokumentasjon... 14

15 Byggevarer uten harmonisert produktstandard: - egenskaper må dokumenteres etter andre relevante tekniske spesifikasjoner før produktene omsettes og bygges Veiledning til annet ledd: Dersom det foreligger en harmonisert europeisk produktstandard er det obligatorisk å utarbeide produktdokumentasjon på bakgrunn av denne. Påføring av selve CE-merket vil imidlertid fremdeles være frivillig, med de unntak som følger av 3-11 (heis, løfteinnretninger (maskindir.) og varmvannskjeler) 3-5. Attestering av samsvar (1) Produktdokumentasjon for produkter til byggverk skal inneholde en attestering av samsvar med relevant teknisk spesifikasjon. (2) Produsent eller dennes representant har ansvar for at attestering av samsvar foreligger og er i overensstemmelse med det som er angitt i relevant teknisk spesifikasjon. (3) Prosedyre for attestering av samsvar, angitt i vedtak fra EU-kommisjonen eller teknisk spesifikasjon for produktet, skal følges. Veiledning til tredje ledd: For byggevarer som faller inn under Byggevaredirektivet fastsetter kommisjonsvedtakene prosedyre for attestering av samsvar (attestasjonssystem) for ulike produktfamilier eller enkeltprodukter. Informasjonen finnes også i europeiske tekniske spesifikasjoner, det vil si harmoniserte produktstandarder og europeiske tekniske godkjenninger, der slike finnes, se tabellen: Utføres av fabrikanten Utføres av det utpekte organ Systemer for samsvarsattestering Fabrikantens samsvarserklæring Produktsertifisering Produksjonskontroll Prøving etter plan Innledende typeprøving Innledende typeprøving Innledende fabrikkinspeksjon Sertifisering av produksjonskontroll Tilsyn av produksjonskontroll Stikkprøver av produkter Produktsertifikat System 2+ krever tredjeparts godkjenning og samsvarserklæring. Systemer for samsvarsattestering bestemmes formelt av EU-kommisjonen. Angis spesifikt for hver enkelt produkttype eller produkt, i den harmoniserte produktstandarden eller i europeisk teknisk godkjenning (ETA): System 4: Kun krav om egenkontroll System 3: Krav om tredjeparts typeprøvning System 2+: Krav om sertifisert produksjonskontroll System 1: Krav om sertifisert produkt System 1+: Krav om tredjeparts kontrollprøvning + betyr årlige inspeksjoner (overvåking) 15

16 3 CE-merkingsstandard for stålkonstruksjoner 3.1 Grunnlag Grunnlaget for CE-merking er at produsenten erklærer at hans produkt tilfredsstiller de ytelsesegenskapene som er definert som viktige for bruken av produktene. For å gjøre dette må produsenten: Kjenne kravene hva angår definerte grunnleggende ytelsesegenskaper og de verdiene som skal tilfredsstilles. For lastbærende stålkomponenter er kravene gitt i punkt 4 i NS-EN Bruke spesifiserte prøvingsmetoder som kan bedømme om produktene tilfredsstiller spesifiserte krav. For lastbærende stålkomponenter er disse metodene gitt i punkt 5 i NS-EN Implementere et system for kontroll av normal produksjon. For lastbærende stålkomponenter er system for evaluering av samsvar gitt i punkt 6 i NS-EN Merke produktene på riktig måte ved å bruke et hensiktsmessig system for klassifisering og betegnelse. For lastbærende stålkomponenter er systemet for merking gitt i punktene 7 og 8 i NS-EN Disse fire områdene i NS-EN er behandlet i detalj i det etterfølgende. NS-EN er én i en rekke av harmoniserte Europeiske Standarder som omhandler produkter av konstruksjonsmetaller. Alle harmoniserte standarder inneholder et Tillegg ZA, og betydningen av dette tillegget er forklart i detalj i det etterfølgende. 3.2 Omfang NS-EN omhandler tilvirking av lastbærende komponenter og byggesett av komponenter for bruk i konstruksjoner. Komponentene kan være laget av stål som er varmvalset eller kaldformet eller ved andre prosesser. De kan produseres av lange produkter (stenger og profiler med forskjellige former), flate produkter (plater og bånd), støpegods, smigods. De kan være av stål eller aluminium, være ubeskyttet eller beskyttet mot korrosjon med maling eller andre overflatebehandlinger, for eksempel anodisering av aluminium. Standarden dekker ikke samsvarsvurdering av komponenter for undertak, skinnegang og sviller for jernbane. 3.3 Definisjoner Noen viktige prinsipper kan utdypes fra definisjonene i punkt 3 i NS-EN Bestanddeler Omfanget av NS-EN tilkjennegir at produksjon av stålkonstruksjoner er en sammensettingsprosess som bruker bestanddeler som profiler, bolter og tilsettmaterialer. Anvendelsen av NS-EN er først og fremst avhengig av å bruke harmoniserte standarder for disse bestanddelene. For eksempel er NS-EN Varmvalsede produkter av konstruksjonsstål Del 1: Generelle tekniske leveringsbetingelser en harmonisert standard som krever at produkter produsert i henhold til standarden har definerte fasthetsklasser som for eksempel S355. Disse fasthetsklassene underbygger vurderingen av den lastbærende kapasiteten for en komponent produsert etter NS-EN I sveisestandarder som for eksempel NS-EN 1011 Sveising Anbefalinger for sveising av metalliske materialer er bestanddeler referert til som grunnmateriale og sveisemetall Produksjonsunderlaget for komponenten NS-EN gjelder både serieproduksjon og ikke-seriell produksjon. Disse betegnelsene er forklart av Pinney & Rein i deres praktiske veiledning. Selv om produserte stålkomponenter generelt er skreddersydde eller enkeltkomponenter, eller produsert i et beskjedent antall, vanligvis under 10, kan de bli regnet som serieproduksjon eller ikke-seriell produksjon. ➀ ➀ For eksempel: En produsent som tilvirker broer eller brokomponenter av alle størrelser og former, hvor to ikke er like, er likevel en serieproduksjon. Grunnen til dette er at hans normale produksjon er tilvirkning av broer og brokomponenter. Hvis produsenten ble bedt om å lage en ståldør og dette ikke var en del av hans normale produksjon, da ville det ikke være en serieproduksjon. Hvis produsenten normalt ikke tilvirket tynnplateprofiler, men så tilvirket flere av en vanlig type som en spesialordre, så ville også dette ikke være en serieproduksjon. 16

17 Avhengig av om en komponent produseres under begrepet serieproduksjon eller ikke, er det spesielle detaljer som kreves før produksjonen kan starte. Dokumentasjonen som gir all nødvendig informasjon og tekniske krav kalles Produksjonsunderlaget for komponenten. For stålkonstruksjoner vil relevant Produksjonsunderlag for komponenten kunne påføres verkstedtegningene (arbeidstegningene i produksjonen). I forbindelse med CE-merking er det viktig at produsenten har klare og tydelige deklareringer. Den enkleste måten å oppnå dette på er å starte med Produksjonsunderlaget for komponenten og deretter garantere at komponenten er produsert i henhold til dette produksjonsunderlaget. Dette avviker lite fra hvordan stålentreprenører til nå har tilfredsstilt oppdragsgivere og byggeforskrifter Byggesett Et byggesett er definert som et byggeprodukt når det er minst to komponenter som må settes sammen før de blir satt inn i konstruksjonen. For at et byggesett skal komme inn under CPD må følgende forhold være til stede: Byggesettet må være tilgjengelig på markedet, og kunne kjøpes i én operasjon fra én enkelt leverandør; Byggesettet må ha egenskaper som gjør at konstruksjonen, som det settes inn i, tilfredsstiller de grunnleggende kravene, når konstruksjonen er underlagt forskrifter som inneholder slike krav. Det er derfor mulig å anse lastbærende stålkomponenter som et byggesett når de er levert som komponenter til et helt byggeprosjekt eller som en definert del av et helt prosjekt. Det er derfor to måter å CE-merke på for stålentreprenøren: Påføre CE-merket på de individuelle komponentene etter hvert som de kommer fra produksjonsavdelingen med referanse til Produksjonsunderlag for komponenten; Påføre CE-merket på et definert byggesett av komponenter med referanse til en samling av Produksjonsunderlag for komponenter knyttet f. eks. til en monteringsplan eller leveringsliste. Hvis stålentreprenøren endrer komponenter eller et byggesett levert av en annen produsent eller tilføyer noe til et byggesett, så blir stålentreprenøren ansett som produsent og blir da ansvarlig for å CE-merke og samsvarseklære komponentene eller byggesettet Prosjekteringsgrunnlaget Produserte stålkomponenter er vanligvis skreddersydde, siden de er laget for spesielle prosjekter. Begrepet Prosjekteringsgrunnlaget er brukt for spesifikasjonen som er laget for et bestemt byggeprosjekt. Med hensyn til de delene av konstruksjonen, som i Prosjekteringsgrunnlaget er beskrevet som bærende stålkonstruksjoner, forutsettes det at ingeniøren som har ansvaret for beregningen av bærende komponenter også utarbeider konstruksjonstegninger som inneholder all informasjon som er nødvendig for å lage verkstedtegninger. Dersom ikke alle knutepunkter er dimensjonert, må stålentreprenøren selv foreta dimensjonering som er nødvendig for å utarbeide verkstedtegninger og Produksjonsunderlaget for komponenten. Dette prosjekteringsarbeidet er i NS-EN definert som Prosjekteringsgrunnlaget, som i vesentlig grad består av konstruksjonstegninger og konstruksjonsberegninger Konstruksjonsegenskaper NS-EN definerer noen av de grunnleggende ytelsesegenskapene som Konstruksjons-egenskaper. Disse er styrt av de beregningsmetodene som brukes til å vurdere dem og er: Bæreevne; Utmattingskapasitet; Brannmotstand; Deformasjon i bruksgrensetilstand; De grunnleggende ytelsesegenskapene, angitt i NS-EN , som ikke er definert som Konstruksjonsegenskaper er: Toleranser på dimensjoner og form; Sveisbarhet; Slagseighet; Egenskaper ved brannpåvirkning; 17

18 Utstråling av radioaktivitet; Avgivelse av kadmium; Bestandighet; I hvilken grad disse grunnleggende egenskapene avhenger av bestanddelene som benyttes i produksjonen kan bestemmes ved å sjekke de grunnleggende ytelsesegenskapene som er spesifisert i den harmoniserte standarden for den aktuelle bestanddelen. For eksempel definerer NS-EN følgende grunnleggende egenskaper: Toleranser på dimensjoner og form; Forlengelse; Strekkfasthet; Flytegrense; Slagseighet; Sveisbarhet; Bestandighet; Toleransene for en bestanddel vil også gjelde for komponenter produsert av slike produkter, hvis ikke NS-EN (som i henhold til NS-EN skal ta vare på slike krav) spesifiserer strengere krav. Forlengelse er ikke direkte angitt som en viktig egenskap i NS-EN , men vurdering av Konstruksjonsegenskaper er avhengig av en antagelse om forlengelse. For eksempel gjelder beregninger etter Eurokodene stål med minimum 15 % forlengelse. Stålprodukter etter NS-EN har en betegnelse for stålkvaliteten, for eksempel S355 som uttrykker både område for strekkfasthet og minimum flytegrense. I den grad disse verdiene påvirkes av påfølgende prosesser i produksjonen (for eksempel sveising eller flammeskjæring) angir NS-EN begrensninger til bruken av disse metodene. NS-EN definerer bruddseighet og slagseighet som samme krav. NS-EN refererer til slagseighet for stålprodukter, som bestemmes med skårslagprøving av prøvestaver med Charpy V-skår (CVN). NS-EN definerer sveisbarhet i form av kjemisk sammensetning og bruk av karbonekvivalenten (CEV). Begge disse egenskapene kan påvirkes av påfølgende prosesser i produksjonen av komponenter, spesielt i varmepåvirket sone (HAZ) av grunnmaterialet ved sveising. Derfor stiller NS-EN spesielle krav til karbonekvivalenten for stål som skal sveises, i tillegg til minimum slagseighet CVN og maksimalt tillat hardhet i varmepåvirket sone og sveisemetall Lastbærende kapasitet Bestemmelse av lastbærende kapasitet av en konstruksjon kan være komplisert siden det kan omfatte, for eksempel, prosjektering mhp knekning, dimensjonerende kapasitet av knutepunkter etc. i tillegg til en forståelse av hvordan sveis og festeelementer, som forspente skruer, oppfører seg. NS-EN , vil ikke bety noen vesentlige endringer i hvordan stålentreprenører og/eller deres oppdragsgivere prosjekterer stålkonstruksjoner. Det er ikke meningen med CPD at denne måten å jobbe på skal endres, eller å innføre unødvendige hindringer i den måten eksisterende nasjonale forskrifter for bygninger o. a. har blitt tatt vare på tidligere. De som tar på seg prosjektering og utarbeidelse av Produksjonsunderlaget for komponenten bør ikke forvente å endre sine arbeidsmåter. Den eneste supplerende endringen er at produsenten som tar på seg (noe av) prosjekteringen har mulighet til å inkludere en garanti for prosjekteringsdelen når man deklarerer at komponenten tilfredsstiller Produksjonsunderlaget for komponenten (Se de valgfrie metoder for å forberede Produksjonsunderlaget for komponenten, forklart nedenfor ). Den enkleste måten å se på forhold knyttet til bæreevne er at komponenten får sin kapasitet fra bestanddelene og måten de er satt sammen på. Typisk er form og flytegrense eller strekkfasthet, for eksempel av en stålbjelke med bæreevne - og dimensjonerende bruddlaster beregnet etter Eurokoder. Produsenten har da kun ansvar for er at de prosessene som brukes i fabrikasjonen ikke svekker egenskapene til bjelken. NS-EN krever at produsenten ser på hvordan Konstruksjonsegenskaper er avhengig av produktets tilvirkningsegenskaper. Viktigst for bæreevne i kvasi-statisk konstruksjon avhenger av flytegrensen av bestanddelene, og som nevnt ovenfor, kan dette bli påvirket av etterfølgende prosesser som brukes i fremstillingen, slik som sveising. Derfor må produsenten overholde bestemmelsene i NS- 18

19 EN med hensyn til sveising samt ha et egnet sveisekvalitetssystem (WQMS) på plass. Dette gjør produsenten trygg på at enhver svekkelse av flytegrense på, f eks grunnmaterialer i HAZ er innenfor definerte rammer som bevis på tillatt hardhet etc. målt under testing ifm med kvalifisering av sveiseprosedyreprøving (WPQR ). Så, i kraft av dette, kan produsenten erklære samsvar av bæreevne ved å garantere at komponenten er gjort i samsvar med Produksjonsunderlaget for komponenten (som kan angis på verkstedtegning) som viser stålsort, form, sammensetting etc. av bestanddeler hvorav bæreevne kan bli bestemt ved beregning, dvs. Eurokodene Evalueringsmetoder I de fleste harmoniserte standarder, er grunnleggende egenskaper evaluert ved fysisk prøving ihht en europeisk standard. For eksempel er prøvingsmetoden, spesifisert i NS EN for å vurdere slagfasthet, gitt i NS-EN ISO Metalliske materialer - Charpy-skårslagprøving - Del 1: Prøvingsmetode. Fysisk prøving gjelder produkter av en standard eller standardisert type, men er ikke lett å anvende på skreddersydde produkter. Mens sikker bæreevne av en bjelke kunne bli påvist ved en fysisk prøve, er en slik ikke-destruktiv test (NDT) av skreddersydde komponenter upraktisk, og det kan være umulig å påvise utmatting eller brannmotstand av annet enn destruktiv testing. Derfor tillater NS- EN at måling av geometri og / eller konstruksjonsberegninger kan brukes som evalueringsmetoder, samt at testing støttes av beregninger Utarbeidelse av Produksjonsunderlaget for komponenten NS-EN inkluderer et informativt Tillegg A som gir retningslinjer for utarbeidelse av Produksjonsunderlaget for komponenten. Tillegget skiller mellom følgende tilfeller: Produksjonsunderlag levert av produsent (MPCS) Dette tilfellet er typisk for en vanlig stålentreprise hvor prosjekteringen av komponenten kan være utført av stålentreprenøren. I dette tilfellet tillater NS-EN to alternativer: Alternativ 1: Produsenten deklarerer bare komponentens Geometri og materialegenskaper. Produsenten knytter Produksjonsunderlaget for komponenten til komponenten og gir en CE-merking som garanterer at den produserte komponenten samsvarer med dens Produksjonsunderlag for komponenten. Produsenten inkluderer ingen garanti for at dens prosjekteringsarbeid har blitt foretatt ihht Prosjekteringsgrunnlaget. Dette alternativet kalles Metode 1 i NS-EN Hvis dette er det alternativet som produsenten alltid bruker så bør denne begrensningen være tydelig angitt i produsentens Samsvarserklæring. Denne metoden kan bli benyttet av distributører som endrer et produkt som allerede er plassert på markedet på en slik måte at samsvar med den originale CE-merking blir berørt. Det forutsettes at prosjekteringen i dette tilfellet er utført av kjøperen. Alternativ 2: I dette tilfellet, deklarer produsenten ikke bare komponentens Geometri og materialegenskaper, men også Konstruksjonsegenskapene (f eks bæreevnen) som et resulatat av prosjektering av komponenten. Produsenten må påta seg prosjekteringen. Produsenten inkluderer dermed i CEmerkingen en garanti for at prosjekteringsarbeidet har blitt foretatt ihht Prosjekteringsgrunnlaget. Dette alternativet kalles Metode 2 i NS-EN og forutsetter at et slikt Prosjekteringsgrunnlag vil være basert på de relevante delene av Eurokodene. Dette vil være spesielt nyttig for produsenter av standardiserte produkter, slik som kaldformede tynnplateprofiler, ment for salg i hele Europa. Da kan produktet leveres mot et Produksjonsunderlag for komponenten som viser dimensjoner og bestanddelers materialegenskaper, sammen med et vedlagt datablad som viser, f eks, bæreevne etter Eurokodene for ulike spennvidder og innfestinger. Nasjonalt bestemte parametere (NDPer) som tillates i Eurokodene må være ihht de verdier som er bestemt i de Nasjonale tilleggene. Denne metoden er typisk for en stålentreprenør som har ansvaret for både prosjekteringen og produksjonen av stålkomponenter. Det finnes også en alternativ Metode 3b som tillater CE-merking av Konstruksjonsegenskaper ihht et Prosjekteringsgrunnlag, utført etter andre prosjekteringsregler enn Eurokodene. 19

20 Konstruksjonsberegningene er basert på kjøperens eller produsentens Prosjekteringsgrunnlag for å oppfylle oppdragsgiverens bestilling. Denne metoden tillater derfor CE-merking av komponenter med dimensjonerende verdier for Konstruksjonsegenskaper evaluert etter, i alle fall delvis, f eks en amerikansk standard, forutsatt at dette er uttrykkelig avtalt i ordren fra oppdragsgiver. For eksempel kan komponenten være dimensjonert i et statisk bestemt system etter Eurokodene, men etter de amerikanske AISC-kodene for dimensjonering av seismisk kapasitet. Det bør bemerkes at Metode 3b ikke er for produkter på det europeiske markedet hvor kjøperen ikke er kjent på forhånd. I slike tilfeller er det særdeles viktig at Produksjonsunderlaget for komponenten er tydelig knyttet til Prosjekteringsgrunnlaget som er benyttet til beregninger. Produksjonsunderlag levert av kjøper (PPCS). I dette tilfellet påtar produsenten seg intet ansvar for prosjekteringen men leverer bare et produkt som tilfredsstiller den fullt definerte PPCSen sammen med nødvendig dokumentasjon. I NS-EN er dette kalt Metode 3a. Komponenter levert ihht en PPCS er basert på oppdragsgivers fullstendige detaljerte verkstedtegninger samt Produksjonsunderlag for komponentene for tilvirkingen av komponentene. Denne metoden er typisk for en underleverandør som tar på seg fabrikasjon for en annen produsent eller leverandør. Oppdragsgiveren vil vanligvis kreve at komponenter leveres med korrekt CEmerking, noe som vil bety at underleverandør må ha et egnet sertifisert system for fabrikkens produksjonskontroll (FPC). Sammendrag: Metode 1: Produsenten deklarerer bare komponentens Geometri og materialegenskaper, ikke Konstruksjonsegenskapene (prosjektering) Metode 2: Produsenten deklarerer både komponentens Geometri og materialegenskaper og Konstruksjonsegenskapene (prosjektering) Metode 3b: Produsenten deklarerer komponentens Geometri og materialegenskaper og Konstruksjonsegenskaper, men ihht andre prosjekteringsregler enn Eurokodene Metode 3a: Produsenten deklarerer komponentens Geometri og materialegenskaper basert på kjøpers verkstedtegninger og Produksjonsunderlag for komponenten Bruk og monteringssted I tilfelle av en PPCS er bruk og monteringssted av en komponent kjent på forhånd. Men for en MPCS er det et viktig skille som skal gjøres mellom komponenter laget for et bruk og sted som er kjent på forhånd og for de som bruk og sted er ukjent på det tidspunkt komponenten plasseres på markedet. For prosjektering etter Eurokodene under Metode 2 (alternativ 2) ovenfor, beskriver NS-EN det førstnevnte tilfelle som metode 2a og det sistnevnte tilfelle som metode 2b (NS-EN ; ZA.3.3; merknad 3). Under Metode 2a vil relevante NDPer i Nasjonalt tillegg for bruk og sted være kjent. Under Metode 2b vil Konstruksjonsegenskapene for komponenten være "bruksnøytral" (serieproduserte produkter). Derfor må et produktdatablad for en komponent, som f eks inneholder last-tabeller, være nøye utarbeidet for å unngå at en potensiell kjøper / bruker å gjøre en feil, f eks at komponentens bæreevne er sikker der den monteres og i dens bruk som bestemt av kjøper / bruker Brannpåvirkning Påvirkning fra brann refererer til spørsmål som overflatespredning av flammer. Bestanddeler av stål uten belegg er klassifisert i Klasse A1 med hensyn til egenskaper ved brannpåvirkning. Ingen ytterligere dokumentasjon er nødvendig for å støtte denne klassifiseringen for en ubelagt stålkomponent produsert etter NS-EN Det er for tiden ingen harmonisert standard som dekker hvordan brannpåvirkning for belegg på stålkomponenter skal deklareres. NS-EN forventer at dette vil blir løst ved å angi anvendt belegget i Produksjonsunderlaget for komponenten, og gi tilleggsinformasjon som f eks produktdatabladet fra produsenten som bevis for beleggets egenskaper. Etter hvert vil et standardformat for å deklarere egenskaper for anvendt belegg trolig bli utarbeidet som grunnlag for CE-merking av slike produkter som leveres til bruk i byggverk Helsefarlige stoffer CPD krever at produsenter deklarerer om deres produkter avgir radioaktivitet eller frigjør kadmium. Generelt krever NS-EN ingen testing av disse farlige stoffer dersom stålkomponenten er 20

21 produsert av bestanddeler av stål og som ikke er belagt. Hvis stålet er belagt må produsenten utarbeide en egen deklarasjon for belegget slik som ved Brannpåvirkning Ingen ytelse bestemt Med mindre en viktig egenskap er regulert i en EU-medlemsstat der komponenten skal brukes, kan en produsents CE-merking deklarere "NPD" (No Performance Determined / Ingen ytelse bestemt - som ikke må forveksles med NDP i de nasjonale tilleggene til Eurokodene) for egenskapen. For eksempel er det i orden at stålkonstruksjoner ment for bygninger hvor utmatting ikke opptrer, deklareres med "Utmattingskapasitet: NPD". Produsenten kan imidlertid ha ønske om å deklarere ytelsesegenskaper som ikke er regulert i enkelte medlemsstater i markedsføringsøyemed eller pga. økonomiske grunner for å underlette flyten av varer innen alle medlemsland. I tillegg ZA i NS-EN , er for eksempel noen grunnleggende ytelsesegenskaper angitt som "grenseverdier" (en nedre grenseverdi der produktet ikke er egnet for bruk). Der hvor ytelsesegenskaper for lastbærende stålkomponenter er deklarert ved bruk av bestanddelers egenskaper som igjen er basert på grenseverdier, så gjelder begrensningen likevel, dvs. at NPD ikke kan angis for disse egenskaper da et minimum eller en grenseverdi alltid må oppfylles. Selv om NS-EN tillater å deklarere NPD for sveisbarhet for ikke-sveiste komponenter, bør det bemerkes at de harmoniserte standarder for de fleste stålprodukter inkluderer sveisbarhet som en terskelverdi (f.eks se NS-EN ). I slike tilfeller, uavhengig om stålkomponenten er sveiset eller ikke, så kan ikke NPD angis for komponenten dersom deklareringen baserer seg på egenskaper som er overført fra bestanddelene. Alle eksemplene på CE merking som er gitt i tillegg ZA i NS-EN angir NPD for frigjøring av kadmium og utslipp av radioaktivitet. I praksis avgir eller frigjør ikke stålprodukter helsefarlige stoffer, og dermed er det mest praktisk, i stedet for NPD, å deklarere Ingen frigjøring av kadmium og Ingen utslipp av radioaktivitet". 3.4 Krav Generelt Grunnlaget for hvordan de grunnleggende ytelsesegenskaper er definert i NS-EN er spesifisert som krav til produksjon av en stålkomponent som følger: Stålkomponenter er produsert av bestanddeler av stål med grunnleggende egenskaper som er definert i de harmoniserte standarder for disse produktene. Produsenten som benytter disse produktene i en lastbærende stålkomponent skal sikre at: Mottatte materialer som skal brukes som bestanddeler er i overensstemmelse med den relevante spesifikasjonen (produksjonsunderlag) ved dokumentkontroll supplert med omprøving om nødvendig (se kapittel 8 om hvordan dette påvirker leveringskjeden); Bruk av disse bestanddelene i produksjonen oppfyller de nødvendige kravene til sporbarhet (se kapittel 7); Endringen av grunnleggende egenskaper på bestanddeler ved fabrikasjon av stålkomponenter, slik som sveising, er kontrollert for å oppfylle kravene i NS-EN Utførelse av stålkonstruksjoner og aluminiumkonstruksjoner - Del 2: Tekniske krav til stålkonstruksjoner (se kapittel 4 nedenfor som forklarer innholdet i NS-EN i detalj). Konstruksjonsegenskaper er påvist ved egnede konstruksjonsberegninger og / eller fysisk prøving Bestandighet Byggevaredirektivet (CPD) krever at bestandigheten av de grunnleggende egenskaper er påvist. Det bør bemerkes at den påkrevde bestandigheten er knyttet til de grunnleggende ytelsesegenskapene som angitt i den harmoniserte standarden. Siden det ikke er noen anvendbar direkte metode for å teste bestandighet, innfører NS-EN følgende prinsipper for å påvise bestandigheten av en stålkomponent. Bestandighet avhenger av bestanddelene. De grunnleggende egenskapene til bestanddeler av stål er immune mot nedbrytning over tid med et stort unntak; atmosfærisk korrosjon som kan svekke tverrsnittsverdiene. 21

22 Noen produkter bruker konstruksjonsstål med forbedret atmosfærisk korrosjonsmotstand, hvor den nødvendige kjemiske sammensetning er spesifisert i den relevante støttestandard. Ellers er bestandighet definert i form av korrosjonsbeskyttelse brukt på overflaten av en stålkomponent. Valget av en metode for å beskytte stålkomponenter mot korrosjon er dekket i NS-EN Dette tillater den indirekte vurderingen av bestandighet ved miljøklassifisering av komponenten knyttet til spesifiserte krav til overflatebeskyttelse som skal angis i Produksjonsunderlaget for komponenten. To andre henseender er omdiskuterte - utmatting og brudd at egenskapene til bestanddeler av stål er alt annet enn permanent holdbare. På lengre sikt kan stål være utsatt for svikt på grunn av eksternt påførte sykliske belastninger eller lave temperaturer. Siden begge disse egenskaper er klart definert som grunnleggende Konstruksjonsegenskaper i NS-EN , kan spørsmålet om bestandighet dokumenteres ved å erklære verdier som er relatert til belastningssyklusen eller driftstemperatur som relevant. 3.5 Evalueringsmetoder Evalueringsmetodene som skal benyttes er knyttet til de produksjonskravene som skal evalueres og som er utledet fra de grunnleggende ytelsesegenskaper definert i NS EN En kombinasjon av tre metoder er inkludert i NS-EN og de harmoniserte standarder for bestanddeler: Fysisk prøving - som brukes for eksempel til å påvise bruddseighet av stålmaterialer ved hjelp av CVN skårslagprøving. Målinger av geometri - som brukes for toleranser på dimensjoner og form, og dekket i NS-EN Konstruksjonsberegninger - som kan brukes til å vurdere bæreevne, utmattingsstyrke og brannmotstand. NS-EN tillater bruk av fysisk testing i stedet for eller til støtte for beregninger. For eksempel; tilleggsreglene i Eurokodene for dimensjonering av kaldformede stålprofiler og plater spesifiserer prøveprosedyrer som skal benyttes. NS-EN 1990 Eurokode - Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner definerer ulike typer prøvinger og angir egnede statistiske metoder for vurdering av prøvingsresultater. Det er også verdt å merke seg at NS-EN avhenger helt av fysisk prøving og målinger av geometri for å påvise samsvar - og innføringen av konstruksjonsberegninger som en tredje evaluering i NS-EN er knyttet til det faktum at det dekker skreddersydde produkter og ikke-seriell produksjon. 3.6 Evaluering av samsvar Innledende typeprøving De generelle prinsippene bak evaluering av samsvar er bruk av innledende typeprøving (ITT) og produksjonskontroll (FPC). Grunnlaget for ITT er: En produsent utvikler en produkttype Det som også kan kalles for en prototype av den nye produkttypen testes for å påvise dens egenskaper i forhold til de grunnleggende ytelsesegenskapene Den nye produkttypen settes i produksjon og representative prøver fra ny produksjon kontrolleres for å fastslå at produksjonsmetodene som brukes kan produsere samsvarende produkt Derfor er ITT nødvendig ved oppstart produksjon av en ny produkttype, inkludert produksjon som bruker bestanddeler, og ved oppstart av nye eller endrede produksjonsmetoder. Siden NS-EN gjelder produksjon av skreddersydde komponenter som kan være unike eksempler av sitt slag, er det upraktisk å anvende det enkle begrepet ITT som beskrevet ovenfor. Derfor er begrepet innledende typeberegning (ITC) innført som en metode for samsvarsevaluering. Dette bygger på en stor mengde fysiske prøvinger foretatt i forskningslaboratorier som har blitt omsatt til dimensjoneringsregler og som ligger til grunn for ITC. Dette er enda et unikt eksempel på at en lastbærende komponent blir modellert ved beregninger fra det som kan kalles sub-typer f eks oppførselen og bæreevnen av en endeplate i en skrudd forbindelse. 22

23 ITC er bygd helt opp på hva som kan kalles "historiske data", og NS-EN tillater at historiske data fra både ITC og ITT kan brukes. Dette reduserer mengden av typeprøvinger som produsenten må utføre. Imidlertid må anvendelsen av historiske data vurderes nøye når f eks prøveresultater som er oppnådd i støtte til et produkt etter nasjonale standarder utvides til å tilfredsstille europeiske standarder. NS-EN 1990 gir statistisk grunnlag for bruk av slik tidligere informasjon. Standarder for bestanddeler som stålmaterialer, for eksempel NS-EN , måler grunnleggende ytelsesegenskaper for sveisbarhet i form av kjemisk sammensetning som karbonekvivalenten (CEV). Sveising ihht NS-EN bygger på dette konseptet av sveisbarhet ved å anvende konseptene bak ITT i metodene som brukes til å evaluere samsvar med sveiste komponenter, som følger: En produsent ønsker å utvikle en sveiseprosedyrespesifikasjon (WPS) og definerer grunnmaterialer og sveismaterialer, sveiseprosessen, utforming og tildanning av forbindelsen, sveiseposisjon og sveisestilling etc. i en foreløpig sveiseprosedyrespesifikasjon (pwps). Ved å bruke pwps som referansedokument, foretar produsenten en sveiseprosedyreprøving, som deretter prøves for destruktive og ikke-destruktive tester (NDT) ifølge bestemte regler. Resultatene av prøvingen og de faktiske sveiseparameterne som er benyttet blir registrert i en sveiseprosedyrekvalifiseringsrapport (WPQR). WPQRen brukes som underlag for anvendelsen av WPSen i praksis og i kvalifiseringen av andre WPSer som skal brukes i produksjonen innenfor et definert område av grunnleggende variabler, f eks materialtype / tykkelse, forbindelsestyper, sveiseposisjon etc. Det faktum at WPSen kan brukes i en rekke aktuelle sveiser som avviker noe fra den innledende typeprøven er et eksempel på adgangen i NS-EN til utvidet anvendelse av ITT til andre situasjoner i en "familie". Utvalget av kvalifisering som er tillatt i sveisestandardene definerer hvor stor familien kan være, som i form av grunnmaterialer gjøres vha. stålgrupper angitt i NS-EN NS-EN bygger også på ITT konseptet mhp. å bruke en kvalifisert WPS i produksjonen da standarden spesifiserer at de fem første forbindelsene gjort med samme nye WPS må oppfylle kvalitetsnivåer sammenlignbare med de i prosedyreprøven når NDT er aktuelt. Dette beviser at en WPS kan produsere samsvarende kvalitet når den er implementert i produksjonen. Deretter er NDT på produksjonssveising redusert til prøvetaking som en del av FPC. NS-EN begrenser anvendelsen av et gitt ITT-program til en produksjon av komponenter innenfor en definert utførelsesklasse (EXC). Dette konseptet er forklart nærmere nedenfor, men det har en bestemt betydning for produksjonssveising i kravene til sveisekvalitetsstyringssystem (WQMS), metoder for kvalifisering, omfanget av FPC prøving og kvalitetsnivåene i produksjon som kreves er forskjellig for EXC2, EXC3 og EXC4. For EXC4, krever NS-EN at produksjonssveiser skal tilfredsstille en høyere kvalitet enn det som er fastsatt for ITT i WPQRen Fabrikkens produksjonskontroll Fabrikkens produksjonskontroll (FPC) er nødvendig for å fastslå at en produsent kan produsere samsvarende produkt i vanlig kontinuerlig produksjon. I hovedsak hva produsenten gjør er å etablere de grunnleggende kontrollene i ITT-fasen og deretter å ta prøver av aktuell produksjon for å sammenligne det med nødvendig kvalitetsnivåer fastsatt ved ITT. FPC er derfor benyttet til å bevise at produktene er i samsvar med produkttypen, gitt at ITT har blitt brukt til å bevise at produkttypen oppfyller de nødvendige grunnleggende ytelsesegenskapene. Da FPC er basert på prøvetaking, er minste frekvens og omfang av prøvetakingen definert i den harmoniserte standarden. For produkter ihht NS-EN , kan dette være spesifikt til en batch eller smelte (kontrollsertifikat type 3.1) eller ikke-spesifikk (verksatest type 2.2). Spesifikk testing er nødvendig for alle stålprodukter unntatt: S275JR, S275J0, S355JR eller S355J0 (se kapittel 7 for overstyring i av disse krav i NS-EN ). Da NS-EN omfatter skreddersydd ikke-seriell produksjon er det nødvendige antall prøver angitt som bare en (dvs. komponenten kan være sin egen unike type) når den brukes til beregninger av Konstruksjonsegenskaper, dimensjonsmålinger, og kontroll av CEV og CVN verdier for delprodukter av stålmaterialer. Mer utvidet prøvetaking er nødvendig når samsvarsevalueringen er påvist ved fysisk prøving snarere enn beregning. 23

24 I praksis; produksjon ihht NS-EN som en støttestandard for NS-EN betyr at mange krav til produksjonen er spesifisert. Som nevnt ovenfor har dette spesielt blitt brukt ifm NDT for å fastslå at produksjonen fortsetter å produsere samsvarende sveiser og forbindelser sveiset etter de samme WPSer som ett kontinuerlig produksjonsparti. På mange måter kan FPC anses som deler av tiltak som er nødvendige i et kvalitetsstyringssystem basert på NS-EN ISO NS-EN tillater (men krever ikke) et FPC-system som samsvarer med NS-EN ISO 9001 som grunnlag for et tilfredsstillende system. De detaljerte kravene til FPC er forklart i kapittel 10, og det må bemerkes at systemet er definert i form av skriftlige prosedyrer, regelmessig / rutinemessig inspeksjon (dvs. kvalitetskontroll) som støttes av kompetent personell og egnet utstyr for produksjon og prøving Attesteringsnivåer Samsvarsattestering er begrepet som brukes til å definere hele systemet for å sikre at kun samsvarende produkter er plassert på markedet. Dette tildeler visse oppgaver til produsenten og andre til en uavhengig organisasjon som produsenten utpeker til å sertifisere definerte sider ved sin virksomhet som tilfredsstiller den påkrevde standarden. Sertifiseringsorganisasjonene må selv sørge for å bli sertifiserte og være tilstrekkelig kompetente til å foreta sine tildelte oppgaver. Deres kompetanse skal være oppfylt ihht NS-EN ISO/IEC Samsvarsvurdering - Krav til organer som tilbyr revisjon og sertifisering av styringssystemer og deres omfang av kompetanse skal akkrediteres av Statens Bygningstekniske Etat. Denne godkjenningen skal så innrapporteres til EU-kommisjonen. Sertifiseringsorganisasjonen blir så et teknisk kontrollorgan (NB). Avhengig attesteringsnivået som er valgt av EU-kommisjonen, kan kontrollorganet (NB) være involvert som en tredje part for å sertifisere: FPC-systemet, som påkrevet for alle lastbærende stålkomponenter og forklart nedenfor med hensyn til NS-EN Dette er system 2 +, og det tillater at produsenten å utstede en Samsvarserklæring knyttet til sine produkter. Rollen til et kontrollorgan (NB) ifm system 2+ er definert som et inspeksjonsorgan og ikke et sertifiseringsorgan da det siste medfører at produkt og produkttype sertifiseres (se nedenfor); Produkttypen, ved bruk av ITT / ITC. Dette ville være systemet 1 + og vil føre til at NB utsteder et samsvarssertifikat relatert til produsentens produkttyper, eller Selve produktene. Utenfor reglene om CE-merking tillater NS-EN denne valgmuligheten for visse høyere kvaliteter av stål der kjøpers autoriserte inspektør godkjenner deklarasjonen om at leverte produkter er i samsvar med kravene i ordren. Attesteringsnivået som er angitt for alle lastbærende stålkomponenter er nivå 2 + som tildeler følgende oppgaver: Oppgaver under ansvar av produsenten: ITT, FPC og produktprøving. Oppgaver for NB: Sertifisering av produsentens FPC på grunnlag av både innledende inspeksjon og kontinuerlig inspeksjon Produktprøving NS-EN angir mengden av produktprøving av produsenten som følger: Kontrollere de grunnleggende dimensjoner som er kritisk for bruk av komponenten for hver komponent eller et passende utvalg hvis komponenter er produsert under lignende forhold. Kravene til dimensjoner som er grunnleggende er oppført som grunnleggende toleranser i NS EN Kontrollere de produserte komponentene mot Produksjonsunderlaget for komponenten mht krav til overflatebehandling for korrosjonsbeskyttelse som angitt i NS EN Kontrollere at inspeksjonsdokumenter for bestanddeler er i overensstemmelse med de nødvendige verdier for CEV, CVN, og flytegrense, påvise at strekkfasthet er som angitt i NS EN eller andre relevante harmoniserte standarder for stålprodukter. For prosjektering som utføres av produsenten: påvise at beregningene som brukes til å utvikle Produksjonsunderlaget for komponenten er relevante og har vært gjennomført i samsvar med Prosjekteringsgrunnlaget. Kontrollere at produksjonsprosesser som påvirker Konstruksjonsegenskaper blir gjennomført ihht NS-EN Dette er relevant for prosesser som kan endre de grunnleggende 24

25 ytelsesegenskapene til bestanddeler. Derfor spesifiserer NS-EN den aktuelle prosedyren og produksjonsprøving for sveising, bøying, og termisk skjæring Laboratorieprøving Muligheten for tredjeparts godkjenning av produkttypen er sammenlignbart med tredjeparts godkjenning av aktuelle laboratorie testresultater (i motsetning til godkjenning av systemet for kontroll av laboratorietester som har vært kontrollert innenfor rammene av FPC-godkjenningen). I forhold til NS-EN utfører laboratorier materialprøver for å bestemme CEV, CVN etc., og systemet for kontroll av laboratorietesting krever; En direkte kontroll av utførelsen av produsentens eget laboratorium innenfor rammen av FPC; Akkreditering av laboratoriet under NS-EN ISO / IEC Generelle krav til kompetanse for prøving og kalibrering av laboratorier (eller tilsvarende) med akkrediteringen som er spesifikk for de prøver som tas, eller Direkte vurdering av et eksternt laboratorium av NB. I forhold til NS-EN er det tilsvarende krav som behandler laboratorieundersøkelse som en del av produsentens FPC. For EXC2 og høyere gjelder dette for prøver knyttet til sveising, og en kompetent inspektør eller inspeksjonsorgan er påkrevet til å verifisere WPQRer til å bevitne sveisekvalifiseringstester (WQTs) og til å godkjenne WQT-sertifikater. Disse ansvarsforhold er forskjellig fra de som er fra et mulig prosjekt-spesifikk tredjeparts kontrollorgan, utnevnt av myndighetene Prosjekteringskontroll Som nevnt ovenfor, er prosjekteringskontroll sett på som en del av FPC i den grad at produsenten velger å garantere for prosjekteringsarbeidet det påtar seg. På basis av Prosjekteringsgrunnlaget utvikles Produksjonsunderlaget for komponenten. Kontrollorganet (NB) skal ikke verifisere innholdet i prosjekteringen eller at Produksjonsunderlaget for komponenten samsvarer med Prosjekteringsgrunnlaget da dette ville tilsvare produkttype-sertifisering ihht attestasjonssystem 1. Kontrollorganet (NB) skal under innledende inspeksjon og kontinuerlig overvåking attestere at egnede kontrollrutiner for prosjektering er på plass (f.eks for revisjon av tegninger), og at prosjekteringsarbeidet gjøres med egnet utstyr og andre ressurser (f.eks egnede dataprogrammer og siste utgave av prosjekteringsstandarder). Ved innledende inspeksjon skal NB også attestere at prosjekterinen utføres av tilstrekkelig kompetent personell med definerte arbeidsbeskrivelser Sertifisering av FPC NS-EN definerer et minimum av FPC som må vurderes av kontrollorganet (NB). Ved innledende inspeksjon (første inspeksjon) relateres de til å kontrollere om ressurser (lokaler, personell og utstyr) er tilstrekkelig for produksjonen av stålkomponenter etter NS-EN Dette omfatter også: Kontrollere at FPC har rutiner for å kontrollere samsvar og for håndtering av produksjonsavvik og produkter med avvik. Vurdering av arbeidsbeskrivelser (for eksempel basert på et organisasjonskart) og krav til kompetanse hos personell (f.eks for sveisere og sveisekoordinatorer). Under kontinuerlig overvåking skal kontrollorganet (NB): Kontrollere at produsenten foretar den angitte produktprøvingen, beskrevet ovenfor, som er forbundet med gjennomføring av arbeidet. Kontrollere at FPC-prosedyrer for kontroll av samsvar og håndtering av produksjonsavvik og produkter med avvik blir håndtert riktig Sveisesertifisering Spesielt for de produsenter som benytter sveising skal NB ved innledende inspeksjon identifisere omfanget av sertifiseringen av FPC i forhold til de sveisemetoder og grunnmaterialer som dekkes. Produsenten kan etablere grunnlaget for dette området ved å bruke sin samling av WPSer, WPQRer og WQTer som understøtter driften av FPC for sveiseaktivitetene. I denne forbindelse kreves det at for hver hovedsveiseprosess skal produsenten ha tilgjengelig sveiser(e) og tilstrekkelig kvalifiserte sveiseprosedyrer. Siden NB også må bekrefte på sertifikatet hvilken Utførelsesklasse som er relevant for produsentens FPC for sveising, trenger NB å vurdere kvalitetsstyringssystemet for sveising (WQMS), NB må også 25

26 vurdere metoder for kvalifisering, omfanget av FPC-prøving og produksjonskvalitetsnivåer og å relatere disse til utførelsesklassen ihht kravene i NS EN (se kapittel 5). Med mindre omfanget av sertifiseringen er begrenset til EXC1, trenger Ansvarlig Sveisekoordinator (RWC) også å bli identifisert på sertifikatet. Sertifiseringen av FPC for sveising kan være angitt på det generelle FPC-sertifikatet eller utgitt som et separat sveisesertifikat (ihht tabell B.1 i NS-EN ). Selv om det ikke er nødvendig, kan det også avtales mellom produsenten og NB at WQMS sertifiseres i henhold til riktig nivå i NS-EN ISO Dersom produsenten allerede har sin WQMS sertifisert ihht NS- EN ISO 3834, så kan dette brukes som underlag når NB utsteder sertifikatet for FPC. Under kontinuerlig overvåking, er det ikke spesielt nødvendig for NB å resertifisere FPC for sveising, men i praksis vil en resertifisering av FPC inkludere en gjennomgang av WQMS. NB har også myndighet til å foreta en revisjon hvis forholdene endres. I den forbindelse, er produsenten pålagt å informere NB om endringer som kan påvirke gyldigheten av sertifikatet, slik som: Nye eller endring av viktige anlegg (utstyr); Endring av Ansvarlig Sveisekoordinator; Nye sveiseprosesser; Nytt nødvendig utstyr. 3.7 Merkesystem Generelt Hensikten med merkesystemet er at komponenten skal kunne identifiseres mot de relevante grunnleggende ytelsesegenskapene som produsenten skal garantere, oppfyller kravene i NS-EN Dette krever at komponenten er unikt knyttet til dens Produksjonsunderlag for komponenten, og hvis dette er i form av en verkstedstegning kan de opplysninger som kreves av NS-EN angis på tegningen. I tillegg spesifiserer NS-EN visse krav til sporbarhet (se kapittel 7) og identifiseringsmetoder som gjelder for produksjon av komponenter, og knytter disse til merking som er nødvendig for riktig anvendelse av komponenten under montering. Oftest er skreddersydde stålkomponenter levert til et bestemt prosjekt og eventuelt for montering som et komplett bæresystem, f. eks. ett bygg. I slike tilfeller kan komponentene bli sett på som et byggesett, og merking kan gjøres felles for dem alle. Typisk kan dette gjøres ved hjelp av en merkeplan for montering som et sentralt referansepunkt for å definere byggesettet, og deretter plassere den nødvendige CEmerkingsinformasjonen til hele settet via merkeplanen. Denne metoden har en åpenbar fordel for stålentreprenører som både prosjekterer og produserer og som ønsker å garantere for prosjektering og produksjon av alle komponenter med henvisning til konstruksjonsberegninger Klassifisering og betegnelse NS-EN krever at relevant utførelsesklasse er angitt i Produksjonsunderlaget for komponenten. Kravene til dimensjoner som er grunnleggende ytelsesegenskaper er oppført som grunnleggende toleranser i NS EN For noen grunnleggende toleranser, slike som for sylindriske og koniske skall, er mer enn én klasse angitt. I så fall, må Produksjonsunderlaget for komponenten identifisere den klassen som er relevant for komponenten CE merking NS-EN inneholder et informativt tillegg ZA knyttet til anvendelsen av CPD for lastbærende stålkomponenter. Det er informativt fordi det gjelder anvendelse av nasjonale regler som ikke kan gjøres obligatorisk i en europeisk standard. I stedet er rammene gitt i et informativt tillegg som i praksis blir obliatorisk gjennom regelverket i hvert europeisk medlemsland. Tillegget viser hvordan følgende elementer i detpåkrevde CE merkingssystemet henger sammen: FPC-sertifikatet utstedt av NB (som beskrevet ovenfor). Erklæringen om samsvar gjort av produsenten. Dette er et dokument som produsenten utarbeider og vedlikeholder som tillater produsenten å påføre CE-merking. Det må være undertegnet av en bemyndiget ansatt i produksjonsbedriften, og vil være grunnlag for straffesak 26

27 dersom ansvarlig myndighet tror at CE-merkingen har blitt feilaktig anvendt av produsenten. Vedlegg D viser et eksempel på en erklæring om samsvar. CE-merking av komponenten. Dette inkluderer CE-symbolet (bokstavene C og E i en bestemt type stil og størrelse), samt annen informasjon som vist i vedlegg D. NS-EN tillater at CE-merking gjøres på en av fire måter knyttet til utarbeidelse av Produksjonsunderlaget for komponenten via de fire metodene (se kapittel 3.3.8) definert i NS-EN som følger: Ved henvisning til komponentens geometriske data og bestanddelers materialegenskaper med NPD for Konstruksjonsegenskaper bestemt ved prosjektering (Metode 1 ved bruk av MPCS alternativ 1); Som over, men inkludert verdier for Konstruksjonsegenskaper bestemt ved prosjektering til de aktuelle Eurokoder (Metode 2 ved bruk av MPCS Alternativ 2); Som over, men inkludert verdier for Konstruksjonsegenskaper bestemt ved prosjektering med kjøpers prosjekteringskrav (Metode 3b ved bruk av MPCS Alternativ 2); eller Ved henvisning til komponentens geometriske data og bestanddelers materialegenskaper med en kryssreferanse til kjøpers prosjekteringskrav, men ingen konkrete verdier for Konstruksjonsegenskaper bestemt ved prosjektering (Metode 3a ved bruk av PPCS). På det nåværende tidspunkt er ikke CE-merking i henhold til CPD obligatorisk i henhold til nasjonale bestemmelser i Norge, UK, Irland, Finland og Sverige. Vanligvis gjelder CE-merking av lastbærende stålkomponenter ihht NS-EN produkter som er beregnet for et skreddersydd prosjekt som er kjent i forkant av produksjonen. I slike tilfeller, selv om CE-merking ble påbudt eller adoptert frivillig, ville det være rimelig å anvende NS-EN for den endelige komponenten som er klar for montering og / eller montering. Hvorvidt stålentreprenøren som produsent av den ferdige komponenten krever at CEmerking skal brukes i sin forsyningskjede (se kapittel 8) avhenger av hvordan produsenten ønsker å utøve FPC. Stålentreprenøren vil selvfølgelig kreve at flest mulig av bestanddelene er CE merket, men kan kontrollere produksjonen hos underleverandører innenfor stålentreprenørens eget FPC system. Dette har særlig relevans for WQMS og kontroll av sveising hos underleverandører Påføring av CE-merkingen CE-merking kan være lokalisert på en av følgende steder: på produktet eller dets merke; på emballasjen; eller i den medfølgende handelsdokumentasjonen. ➁ ➁ "medfølgende" betyr i denne sammenheng "entydig knyttet til". Dvs at handelsdokumentasjonen ikke behøver å være fyskisk festet på produktet. For skreddersydde prosjekt-spesifikke komponenter kan det tenkes at CE-merkingen vil bli plassert på verkstedtegningene som utgjør Produksjonsunderlaget for komponenten. Komponenten i seg selv trenger da bare et identitetsmerke (dvs vanlig ID-nummer) som kobler den utvetydig til den aktuelle verkstedtegningen, kanskje via en leveringsliste eller en monteringsplan / merkeplan som i dag. For serieproduserte komponenter, for eksempel egne merkeprodukter som tynnplateprofiler, er det mer sannsynlig at det plasses på etiketten. For stålprodukter er det som regel på kontrolldokumentet (f. eks. type 3.1), og for skruer og tilsettmaterialer er det vanligvis på emballasjen Emballasje I prinsippet er betydningen av emballasje for et produkt med CE-merking at produsenten produserer samsvarsprodukt "direkte fra fabrikk" og forplikter seg å bruke emballasje som kan bevare de grunnleggende ytelsesegenskapene for en rimelig tid som reflekterer perioden kjøperen er klar til å installere produktet i byggverket. For lastbærende stålkomponenter, er konteksten noe annerledes, da komponentene nesten alltid er laget på bestilling, og de grunnleggende ytelsesegenskaper er i stor grad upåvirket av eksponering i perioden fra de forlater produsentens verksted og til de blir installert på stedet. Videre; i "skreddersydde" tilfeller vil en stålentreprenør være ansvarlig for å utbedre eventuelle skader som komponenten får før den til slutt ble overlevert som en del av byggverket. 27

28 Av disse grunner sier er NS-EN ingen ting om krav til emballasjen, og NS-EN omfatter krav til utbedring av eventuelle skader oppstått ved leveringen eller under montering. 28

29 4 Europeisk fabrikasjonsstandard 4.1 Status og omfang NS-EN Utførelse av stålkonstruksjoner og aluminiumskonstruksjoner - Del 2: Tekniske krav til stålkonstruksjoner er ikke en harmonisert standard, men det støtter bruken av NS-EN ved å gi de tekniske kravene som er relevante for produksjon av stålkomponenter. Dette er analogt med NS-EN som er en støttestandard som gir prøvingsmetoder for CVN til støtte for den harmoniserte standarden for stålprodukter NS-EN etc. I tillegg til å bygge på disse prøvingsmetodene som brukes til å etablere egenskapene for bestanddeler, inkluderer NS-EN egne prøvemetoder for slike elementer som å måle geometriske dimensjoner på komponenter. Det er også henvisning til andre prøvingsmetoder i ytterligere støttestandarder som spesifiserer krav til sveising. Omfanget av NS-EN er bredere enn bare de tekniske kravene for produksjon (for eksempel ved produksjon som inkluderer sveising), ved at den også dekker alle krav til utførelse inkludert montering. Montering og andre operasjoner (for eksempel bolting) som finner sted på stedet der byggverket blir oppført er ikke relevante for CE-merkingsprosessen som bare forutsetter at arbeidene vil være riktig produsert. ➂ ➂ Potensielt kan det være situasjoner (for eksempel på en stor stadion, kraftverk eller bro-prosjekt) der en betydelig mengde "produksjon" finner sted på byggeplassen. Uten tvil er dette utenfor omfanget av CPD ved at produksjon (montering og sveising) ikke er foretatt i et verksted som omfattes av produsentens FPC sertifisering. Det vil imidlertid generelt være slik at WQMS og RWC's ansvarsområde vil omfatte slike byggeplassoperasjoner. I spesielle tilfeller der anleggsområdet har eksistert i lang nok tid, vil det være mulig å få anlegget sertifisert av kontrollorganet, og dermed kunne CE-merke komponentene som produseres på byggeplass. I tillegg er omfanget av NS-EN mye bredere enn den tidligere NS 3464 som er erstattet, da den inkluderer krav for alle typer stålkonstruksjoner: bygninger, broer, tårn, master, skorsteiner og skall, plater i karbon-mangan stål opp til S960, kaldformet stål opp til S700 og rustfritt stål. Den gjelder også for konstruksjoner utsatt for utmatting eller jordskjelv Til tross for dette ekstremt brede omfanget, er krav relatert til stålkonstruksjoner som brukes i bygg svært nær den tidligere NS3464 og nasjonale byggeforskrifter. Relevante punkter mht CE-merking i NS-EN er som følger: Dokumentasjon (punkt 4 og tillegg A); Bestanddeler (punktene 5, 12.1 og 12.2); Geometriske toleranser (punktene 11 og 12.3 og tillegg D); Sveising og andre produksjonsoperasjoner (punktene 7, 6 og 12,4); Overflatebehandling for korrosjonsbeskyttelse og bestandighet (punktene 10 og 12.6 og tillegg F). Med hensyn til deres bruk som krav for NS-EN danner disse punktene følgende tre grupper: De som er knyttet til inspeksjon, testing og korreksjoner (i punkt 12 av NS-EN ) som støtter kvalitetssikring av produktsamsvar; De som er knyttet til dokumenterte kontroller (i punkt 4 og 5) som støtter kvalitetssikring av produktsamsvar, og Resten som underbygger de prosedyremessige kontrollene av produksjonen. Det antas at punktene 8 og 12,5 om mekanisk festing, punktene 9 og 12,7 om montering og tilleggene E, G, H, J, K og M generelt har liten eller ingen relevans i forhold til CE-merking av lastbærende stålkomponenter 4.2 Dokumentasjon NS-EN bruker begrepet Produksjonsunderlag som er et sett av dokumenter som dekker tekniske data og krav for en bestemt stålkonstruksjon. Dette inkluderer Produksjonsunderlag for komponenten som er hoveddokumentet nevnt i NS-EN

30 Tillegg A i NS-EN lister opp alle de kravene som er nødvendige for å spesifisere et bestemt prosjekt, og derav de enkelte komponenter. Tillegg A.3 viser krav til utførelse som er knyttet til valg av utførelsesklasse. Anvendelsen av begrepet utførelsesklasse er forklart i kapittel 9 nedenfor. Når det gjelder dokumentasjon, og som en del av FPC, bør produsenten gå gjennom den omfattende listen over støttestandarder gitt i pkt. 2 i NS-EN for å sikre at han har oppdaterte utgaver av de som er relevante for virksomheten 4.3 Bestanddeler Kapittel 3 ovenfor forklarer begrepet bestanddeler. Produsenten må vite at han bruker de riktige produktene og forsikre seg om at produksjonsprosesser ikke svekker de egenskapene som understøtter de erklærte grunnleggende egenskaper på den ferdige komponenten. Mange av kravene i NS-EN for sporbarhet og sveising er knyttet til disse behov. 4.4 Toleranser De geometriske toleransene som er avgjørende for beregningen av styrken av en komponent (f.eks nødvendig retthet for å unngå for tidlig knekking) er definert i NS EN som grunnleggende krav. Det er de toleransene som produsenten garanterer når han CE-merker ihht CPD. Som nevnt i kapittel 3 ovenfor, er det nødvendig å velge hvilken klasse som gjelder for noen grunnleggende toleranser og å inkludere denne i Produksjonsunderlaget for komponenten. Det bør bemerkes at NS-EN også angir krav for to toleranseklasser som betegnes som funksjonelle toleranser. De funksjonelle toleransene er ikke et krav i CPD til lastbærende stålkomponenter, men de er relevante for kontraktsmessige forpliktelser som produsenten har til sine oppdragsgiverr. Produsenten kan derfor velge å koble komponenten til den aktuelle funksjonelle toleranseklasse ved å vise til denne på verkstedstegningene. 4.5 Sveising NS-EN omfatter fabrikasjonskrav i punkter som dekker bearbeidelse av bestanddeler, montering og sveising. Betydningen av NS-EN for CE-merking av sveisede stålkomponenter er mye omtalt i dette dokumentet fordi sveising er en spesiell prosess, og har mest betydning for den mulige reduksjonen av egenskapene til bestanddelene. Lignende prosessuelle begrensninger gjelder for andre prosesser som brukes i produksjonen hvor en slik risiko kan oppstå hvis prosessen ikke er skikkelig kontrollert (f.eks varm- eller kaldbøying, eller termisk skjæring). I NS-EN er prinsippet om at sveising av en bestemt type (som definert i en WPS) kan anses som et enkelt kontinuerlig produksjonsparti i følge definisjonen i WQMS. NS-EN inkluderer et nasjonalt forord som forklarer at mens brukskategori (se kapittel 9) skiller mellom kvasi-statisk (SC1) og utmatting (SC2), er dette en for grov differensiering med hensyn til kontroll av sveisekvalitet ved utmatting. NS-EN bruker kvalitetsnivåer i NS-EN ISO 5817 i fire nivåer som nevnt nedenfor: EXC1: Kvalitetsnivå D. EXC2: Kvalitetsnivå C generelt; EXC3: Kvalitetsnivå B (dvs. som kreves for WQTer og WPQRer); EXC4: Kvalitetsnivå B +. Mens nivåene over kan væredelvis egnet for bruk i produsentens WQMS for å etablere, prekvalifisering og sertifisere det generelle kvalitetsnivået for produsentens sveisearbeider, er de ufullstendige for disse tilfeller: Ved å bruke informativt tillegg B i NS-EN , vil konstruksjoner med "liten konsekvens" i CC1 (se kapittel 9 for forklaring) som er prosjektert for utmatting havne i EXC2 og dermed er det foreslåtte kvalitetsnivået C generelt. Dette kvalitetsnivået er utrygt for alle, bortsett fra de mest beskjedne nivåer av utmatting, og redusert konsekvensrisiko kompenserer ikke for upassende spesifikasjon. EXC4 nivået er upraktisk fordi det krever at produsenten skal demonstrere den generelle evnen til å møte kvalitetsnivå B + som er strengere enn det som kreves for WQTs og WPQRs. Den eneste måten å sikre et kvalitetsnivå over prekvalifiseringsstandarden er å gjennomføre 100% 30

31 testing på (et antall) sveiser som den prosjekterende spesifiserer som krever en så høy standard og individuelt vurdere dem for aksept. Konklusjonen fra ovenstående er at den som spesifiserer må identifisere utmattingsnivået på individuelle sveiser utsatt for dynamiske belastninger, og bestemme akseptkriterier som er relevante på en fitness-for-purpose basis ved bruk av bruddmekanikk basert på komponentens funksjon og konsekvensene for feil (type, størrelse, plassering). Mens denne prosedyren er tillatt etter NS-EN , etter at avvik er identifisert, er det mer fornuftig å starte med et riktig klassifisert sett med verdier. Dette er tilgjengelig i NS-ISO som spesifiserer en rekke akseptkriterier tilpasset en rekke utmattingsklasser. Disse akseptkriterier bør brukes av de som spesifiserer der utmatting forekommer i stedet for å stole på den grove SC2-kategoriseringen. 4.6 Overflatebehandling Som forklart i kapittel 3 over, er det for lastbærende stålkomponenter ikke en direkte metode for å teste bestandighet av de grunnleggende egenskapene definert i NS EN Forutsatt at de er beskyttet mot korrosjon, er det ingen tendens til at stålets egenskaper skal forfalle over tid. Stålet har stabil kjemisk sammensetning og kryper ikke. Derfor er de enkleste måtene for å sikre bestandighet å lage komponenten av rustfritt eller værbestandig stål (f.eks med forbedret atmosfærisk korrosjonsmotstand), eller å beskytte overflaten mot atmosfærisk korrosjon ved hjelp av maling, forsinking eller metallpåsprøyting. I forhold til erklærte egenskaper, er det i utgangspunktet nok å angi ønsket overflatebelegg og nødvendig forbehandling i Produksjonsunderlaget for komponenten, og for produsenten å garantere at komponenten oppfyller kravene i Produksjonsunderlaget for komponenten. Dette er grunnlaget som NS-EN gir, slik at produsenten kan kontrollere produserte komponenter mot Produksjonsunderlaget for komponenten ihht spesifiserte krav til prøving av overflatepreparering og behandling. Det er vanskeligere å garantere at komponenten er holdbar for en bestemt tid da dette samtidig innebærer en spesifisering av en korrosjonskategori for det forventede miljøet komponenten kommer i og en måling av bestandigheten til overflatebeskyttelsen. Dermed vil en direkte garanti på bestandigheten av stålkomponenten være avhengig av en garanti på bestandigheten av overflatebelegget. Selv om det finnes standard tester som kan brukes til å etablere langsiktige resultater av, for eksempel maling, er ingen av disse ennå tatt med i harmoniserte produktstandarder for maling. I denne sammenheng tillater NS-EN at oppdragsgivere og stålentreprenører blir enige om å spesifisere bestandigheten på en mer forskriftsmessig måte og bruke dette til å utvikle Produksjonsunderlaget for komponenten. NB! Angitt miljøklasse og valgt overflatebehandling ihht ISO er ingen garanti for belegget. 31

32 5 Styring av sveisekvalitet 5.1 Sveising er en spesiell prosess I mange år har sveising blitt klassifisert som en "spesiell prosess" som definert i NS-EN ISO 9000 og det er allment kjent at sveising normalt krever kontinuerlig kontroll og / eller at fastsatte prosedyrer er fulgt siden sluttresultatet ikke kan verifiseres ved testing. I lys av dette, er et grunnleggende krav i CEmerking at produsenter som bruker sveising må iverksette et hensiktsmessig system for styring av sveisekvalitet (WQMS). NS-EN , sier at all sveising skal skje i samsvar med kvalitetskrav i den relevante delen av NS-EN ISO 3834 som beskriver hvilke kontroller og prosedyrer som kreves. Bestemmelse i den aktuelle delen av NS-EN ISO 3834, og strengheten av kravene, er i siste instans avhengig av den utførelsesklasse som produsenten har bestemt for produktet sitt. Med hensyn til WQMS, henviser NS-EN til NS-EN ISO 3834 Kvalitetskrav for smeltesveising av metalliske materialer som følger: EXC3 og 4: Omfattende kvalitetskrav i henhold til NS-EN ISO EXC2: Standard kvalitetskrav i henhold til NS-EN ISO EXC1: Elementære kvalitetskrav i henhold til NS-EN ISO NS-EN ISO 3834 er ikke en kvalitetssikringsstandard som skal erstatte NS-EN ISO Den kan brukes uavhengig, men kan best brukes til å utfylle kravene i NS-EN ISO Det er også viktig å merke seg at, mens noen stålentreprenører velger å ha sin WQMS sertifisert av et sertifiseringsorgan uavhengig av kontrollorganet, krever ikke standardene for CE-merking dette. Samsvar med kravene i NS-EN ISO 3834 kan verifiseres av kontrollorganet ved vurdering av stålentreprenørens FPC-system. Veier til sertifisering av FPC systemet er beskrevet i kapittel 11. De grunnleggende prinsippene for et styringssystem for sveisekvalitet i henhold til NS-EN ISO 3834 er knyttet til kravene for de viktigste sveiserelaterte aktiviteter, spesielt er: Kontroll av en sveis som en spesiell prosess; Tekniske instruksjoner for produksjon; og Demonstrasjon av personellets kompetanse. 5.2 Kontroll av sveising En produsent kan ha flere personer involvert i kontroll av sveising, men produsenten må identifisere en Ansvarlig Sveisekoordinator (RWC) med overordnet ansvar for alle sveiseaktiviteter. Mens spesifikke krav til RWC er beskrevet i kapittel 6, vil den utpekte personen utvikle og gjennomføre dokumenterte prosedyrer for å kontrollere følgende oppgaver: Identifikasjon, kvalifisering og utarbeidelse av sveiseprosedyrer og kvalifikasjon av sveisere; Tilgjengelighet, egnethet og vedlikehold av utstyr; Identifikasjon av produktkrav (kontraktsmessige og tekniske); Produksjonsplanlegging; Lagring og håndtering av grunnmaterialer og tilsettmaterialer; Drift og utførelse av inspeksjonsvirksomheten; Identifikasjon og sporbarhet av produktet og pågående arbeid; og Korreksjon av produkt med avvik. 5.3 Tekniske instrukser NS-EN ISO 3834 krever at stålentreprenøren har skrevet tekniske instrukser, prosedyrer og spesifikasjoner som viser og sikrer at styringssystemet for sveising er effektivt. Standarden identifiserer typiske dokumenter som er nødvendige for å demonstrere styring av all sveiserelaterte aktiviteter. Disse omfatter instrukser og prosedyrer for følgende: Gjennomgå kontrakt / tekniske krav; Underleverandører; Kvalifisering av prosedyrer og personell for sveising og inspeksjon; Lagring og håndtering av tilsettmaterialer og hjelpestoffer; Vedlikehold / kalibrering av utstyr; 32

33 Produksjons/inspeksjonsplaner; Reparasjonsprosedyrer; Sporbarhetsregistreringer/protokoller og Dokumentasjonskontroll. 5.4 Personellkompetanse Personellkompetanse er hjørnesteinen i styringssystemet for en effektiv WQMS. Dette gjenspeiles i NS- EN ISO 3834, ved å referere til de standarder som har krav til kvalifisering av sveisere og sveiseoperatører, kontrollpersonell og kanskje viktigst, de som er ansvarlige for sveisekoordinering. Avhengig av størrelsen på bedriften kan kontroll og koordinering av sveising utføres av mer enn én person. Men RWC må ha overordnet kontroll og være kompetent til å ta beslutninger og signere dokumenter som påvirker produktkvaliteten, mens annet personell kun kan være kvalifisert til å utføre spesialiserte sveisekoordineringsoppgaver som kontroll/utlevering av tilsettmaterialer, verifikasjon av materialer etc. Ved tildeling av sveiseoppgaver og ansvar må stålentreprenøren identifisere kriterier for kompetanse i form av kvalifikasjoner, erfaring og trening for hver posisjon. Produsenten må også sørge for at kompetansen til alle sveisekoordinatorer, spesielt RWC, er tilstrekkelig for deres tildelte oppgaver. 5.5 Implementering Anvendelse av den riktige WQMS er overlatt produsentens skjønn som kan gjøre bruk av PD CEN ISO / TR Kvalitetskrav for smeltesveising av metalliske materialer - Del 6: Retningslinjer for implementering av ISO Produsentens valg bør være basert på dagens oppdrag, den deklarerte utførelsesklassen og, om mulig, fremtidig marked/oppdrag. 33

34 6 Ansvarlige sveisekoordinatorer 6.1 Sveisekoordinasjon Samordning av sveiseaktiviteter er avgjørende når en produsent ønsker å demonstrere at han har kontroll over produksjonsprosessen og gi oppdragsgiverr tillit til kvaliteten på sveiste produkter. NS-EN sier at, med hensyn til overvåking av sveisearbeidet, skal samordning av sveisearbeidet opprettholdes under utførelsen av sveising for alle utførelsesklasser med untak av utførelsesklasse 1. Begrepet Ansvarlig Sveisekoordinator (RWC) brukes til å identifisere den personen som er kompetent til å føre tilsyn med produsentens sveisearbeider, demonstrert gjennom RWCs tekniske kunnskap og erfaring for utvalget av produkter som blir fremstilt. Nivået og omfanget av teknisk kunnskap og erfaring som kreves kan dermed være knyttet til omfanget av sertifiseringen av produsentens FPC, gjeldende utførelsesklasse, de sveisemetoder som benyttes og de grunnmaterialer som brukes. Som nevnt ovenfor, kan dette fastsettes ved å bruke produsentens samling av WPSer, WPQRer og WQTer som RWC må være kompetent til å koordinere utviklingen av. 6.2 Sveisekoordinators oppgaver Alle produsenter skal utpeke minst én Ansvarlig Sveisekoordinator (RWC) med overordnet ansvar for etablering og oppfølging av sveiseaktiviteter og for å handle når sveising ikke er utført riktig. Når det utpekes RWCer, bør produsenten identifisere klart hvilke oppgaver og ansvar som vil bli tildelt dem og sikre at de er kvalifisert til og har den erfaring som er nødvendigfor å gjøre jobben og at de er kompetent til å ta avgjørelser og signere dokumenter som berører produktets kvalitet. NS-EN ISO Sveisekoordinering - Oppgaver og ansvarsområder gir veiledning om de grunnleggende sveiserelaterte oppgaver som må vurderes. Disse kan inneholde: Gjennomgang av kontraktsmessige / tekniske sveisekrav; Sikre at sveisere er tilstrekkelig kvalifisert; Egnethet for sveising og tilhørende utstyr; Utvikling / godkjenning av sveiseprosedyrer; Utarbeide sveiseprosedyrespesifikasjoner (WPSer); Produksjosplanlegging; Lagring og håndtering av grunnmaterialer; Kontroll av sveisetilsett; og Inspeksjon og testing før, under og etter sveising. Sveisekoordinatorer må dermed ha evnen til å oppdage og vurdere defekter, til å gi prosedyrer for reparasjoner og vite hvordan man unngår feil, samt å ha kunnskap om relevante standarder, forskrifter og spesifikasjoner som skal overholdes. Med hensyn til overvåking av sveiseoperasjoner spesifiserer NS-EN teknisk kunnskap som kreves for sveisekoordineringspersonell basert på de tre kategoriene gitt i NS-EN ISO 14731: B Grunnleggende teknisk kunnskap S Spesiell teknisk kunnskap C Omfattende teknisk kunnskap Den påkrevde kategorien bestemmes av den utførelsesklassen som produsenten deklarerer, type/stålsort som brukes (gitt i form av stålkvalitet og refererte standarder) og begrensinger til godstykkelser. Sveisekoodinatorer (RWCer) kan vise at de har tilstrekkelig teknisk kunnskap ved å presentere bevis for at de oppfyller anbefalingene utarbeidet av International Institute of Welding (IIW). Men disse anbefalingene er generelle og dekker derfor et mye større omfang som er godt i overkant av det som kreves for mange stålentreprenører. Mangel på personell som har IIW-kompetanse blant stålentreprenører har ført til at Norsk Stålforbund har tatt initiativ til en Nasjonal godkjenning av Sveisekoordinatorer. Det avholdes kurs, godkjent av Norsk Sveiseteknisk Forbund, som er tilpasset den enkeltes produksjon og som er både kortere og mindre kostbart enn en IW-utdannelse. (se også kapittel 11.3 og vedlegg C) 34

35 7 Sporbarhet 7.1 Introduksjon Det er viktig å ha et egnet system for sporbarhet på plass for å kunne kontroller at riktig stålkomponent har blitt levert og / eller oppført, og at den er laget av riktige bestanddeler. Veiledning på sporbarhetssystemer som kreves for CE-merking er gitt i NS-EN Kontrolldokumenter NS-EN krever sporbarhet både til materialet som leveres til verkstedet eller byggeplassen og for flyten av materialet gjennom fabrikasjonen. Begge disse kravene er forklart nedenfor. Sporbarhet av de grunnleggende egenskapene til stålprofiler og andre bestanddeler av stål i form av materialegenskaper er viktig og kun enkelte kontrolldokumenter gir tilstrekkelig informasjon. Produkter i henhold til NS-EN , kan leveres med spesifikk kontroll (type 3.1 eller 3.2 kontrollsertifikat) eller ikke-spesifikk kontroll (type 2,2 prøvingsrapport). NS-EN krever type 3.1 kontrollsertifikat for alle konstruksjonsstål med unntak av følgende stålsorter: S235, S275 J0 og JR (kun type 2.2 prøvingsrapport er påkrevd). Merknad: Ihht NS-EN tabell B.1 kreves type 2.2 prøvingsrapport for konstruksjonsstål S355 J0 eller JR. Imidlertid overstyres dette av NS-EN tabell 1 (fotnote a) som krever type 3.1 kontrollsertifikat for konstruksjonsstål med fasthet S355 J0 eller JR (EXC 2, EXC3 og EXC4). 7.3 Krav NS-EN gir generelle anbefalinger for å kontrollere at leverte bestanddeler oppfyller kravene i de relevante produktstandarder gitt i NS EN og samstemmer med kravene i bestillingen. Disse generelle kravene gjelder for alle utførelsesklasser. For EXC 2, 3 og 4 gir standarden spesifikke krav for å skille mellom ulike stålsorter når ulike stålsorter produseres i verkstedet på samme tid. For EXC 3 og 4 krever standarden at alle bestanddeler kan spores på alle trinn fra mottak til overlevering og innlemmelse i det ferdige byggverket. Parti- eller type-sporbarhet kan brukes med mindre oppdragsgiver spesifiserer sporbarhet for hvert produkt. Kravene i punkt 5.2 i NS-EN er: Egenskapene til de leverte bestanddelene skal dokumenteres slik at de kan sammenlignes med de spesifiserte egenskapene. Deres samsvar med den relevante produktstandarden skal kontrolleres i henhold til punkt For EXC3 og EXC4, skal bestanddeler være sporbare i alle faser fra de mottas til de overleveres som del av stålarbeidet Sporbarheten kan baseres på registreringer for produksjonspartier av materialer som er allokert til en felles produksjonsprosess, med mindre det kreves sporbarhet for hvert produkt. For EXC2, EXC3 og EXC4, hvis bestanddeler med forskjellige stålsorter og/eller kvaliteter er i omløt samtidig, skal hver artikkel betegnes med et merke som identifiserer stålsorten. En tolkning av kravene for de fire utførelsesklassene er gitt nedenfor. EXC 1 - krever ikke sporbarhet bare kontroll av innkommende materiale mot innkjøpsordren. Dette gjelder stålprofiler, festeelementer, underleveranser av fabrikkert stål, overflatebelegg og elementer levert direkte til byggeplassen som dekker og tynnplateprofiler. EXC 2 - krever kontroll av innkommende materiale mot innkjøpsordren som beskrevet for EXC 1 og bestanddeler skal merkes når mer enn en stålsort er i sirkulasjon. Dette gjelder for stålprofiler og plate, og festeelementer levert til verkstedet. EXC 3 og EXC 4 - krever kontroll av innkommende materiale mot innkjøpsordren som beskrevet for EXC 1 og bestanddeler skal merkes når mer enn en stålsort er i sirkulasjon. I tillegg skal alle bestanddeler være sporbare i alle trinn fra mottak til de overleveres som en del av det ferdige stålarbeidet (gjelder også aktiviteter på byggeplass). Hvis det i innkjøpsordren ikke er spesifisert sporbarhet av hvert enkelt produkt, kan sporbarheten baseres på parti eller type. 35

36 7.4 Sporbarhet av parti eller type Parti- eller typesporbarhet betyr generelt at identiske elementer ikke trenger å skilles, derfor er tilbakesporbarhet begrenset. Denne type sporbarhet kan oppnås ved å utføre en sjekk av bestillingen mot følgeseddelen og en fysisk sjekk av stålprofiler og andre produkter mot ordren når disse er levert. Sporbarhet gjennom verkstedet kan da oppnås gjennom en kombinasjon av produktets form og beliggenhet i verkstedet - dvs. størrelse og vekt kan fås fra formen på produktet og stålsort og jobbreferanse kan spores ved å lagre ulike stålsorter på forskjellige steder. Alternativt kan en fargekoding eller et merkesystem brukes til å skille mellom ulike stålsorter, komponenter og prosjekter. Stålkvalitet (eller stålsort) er den vanskeligste egenskapen å spore gjennom verksted og en mulighet kan være å begrense stålprofiler til en stålsort (f.eks J0). Der andre stålsorter er brukt kan disse da bli behandlet spesielt og alternative merkesystemer kan brukes. NS-EN skiller mellom hvilken dokumentasjon som kreves for å bekrefte den nødvendige sporbarhet av ferdige komponenter sendt til byggeplass fra det som kreves for bestanddeler forklart ovenfor. I begge tilfeller kreves egnet dokumentasjon, og dette vil være i form av et Produksjonsunderlag for komponenten når komponentene er klare for levering til byggeplass. 7.5 Sveising NS-EN krever ikke at individuelle sveiser identifiseres mot den sveiseren som sveiset dem. Imidlertid trenger produsentens WQMS å gi et tilsvarende nivå av parti- eller typesporbarhet. Derfor må RWC kunne vise at WQMS sikrer følgende i forhold til sporbarhet av utført sveising for alle unntatt EXC1: Samlingen av produsentens WQTer er oppdatert med hensyn til omfanget av sveisearbeider som blir gjennomført; På en prøvebasis på ethvert tidspunkt under sertifisering av WQMS, er gjennomføringen av arbeidet sporbart i den grad sveisepersonell med egnet og gyldige kvalifikasjoner er tildelt passende sveisearbeid; Arbeidsinstrukser utstedt til sveisere er egnet til fugeform og materialet som skal sveises; Arbeidsinstrukser utstedt til sveisere kan spores tilbake til en hensiktsmessig WPS som støttes av en hensiktsmessig og gyldig WPQR 36

37 8 Spørsmål knyttet til leveringskjeden 8.1 Introduksjon CPD gjelder alle byggevarer som er permanent innlemmet i en konstruksjon. For stål i byggenæringen betyr dette åpne stålprofiler og plater, hule profiler, forspente skruer, ikke-forspente skruer, tynnplateprofiler, tak- og fasadeplater, dekker og produserte stålkomponenter. Det gjelder også de produsenter, importører og distributører som endrer et produkt som allerede er plassert på markedet på en slik måte at samsvar med den originale CE-merking blir berørt. Det siste spekter av produkter inkluderer egenproduserte produkter som hattebjelker, delfabrikkerte produkter som bøyde stålprofiler og modifiserte og / eller om-prøvde stålprofiler. Dette gjelder også stålprofiler som er blåserenset og malt da dette vil påvirke bestandigheten til profilen. Dette har betydning for alle ledd i leveringskjeden for stålkonstruksjoner. Innenfor leveringskjeden kan organisasjoner bli kategorisert som en produsent, en agent, en importør eller en distributør. Importører og forhandlere kan berøres av byggevaredirektivet CPD; Hvis de endrer produktets grunnleggende egenskaper blir de produsenter. "The Blue Guide" introduserer begrepene importør og distributør, og derfor er deres roller også nevnt her ➄. Det er også mulig for enkelte organisasjoner å bli plassert i ulike kategorier for ulike produkter. Å vite hvilken kategori man faller inn i er svært viktig. ➄ Mer informasjon av rollene til importør og distributør finnes i veiledningen til Pinney & Rein. 8.2 Produsenter En produsent er definert som en person eller organisasjon som er ansvarlig for design og produksjon av et produkt som skal plasseres på EU-markedet. Dette inkluderer stålprodusenter som leverer stålprofiler på EU-markedet, stålentreprenører som leverer produserte stålkomponenter på markedet og produsenter av tynnplateprofiler, tak- og veggplater og dekker Hvis en produsent ikke er etablert innen EU, så må produsenten oppnevne en agent som fungerer som produsentens juridisk enhet innen EU - det vil si en person / bedrift mot hvilke rettslige tiltak kan tas av ansvarlig myndighetsorgan. 8.3 Importører En importør er en person eller organisasjon innenfor EU, som er ansvarlig for å plassere produkter på EU-markedet (for eksempel en skrueleverandør hvor de importerteskruene har vært produsert utenfor EU). Hvis importøren plasserer produktene på EU-markedet sitt navn på produktet så det blir importøren en produsent med alle oppgavene til produsenten. Hvis, derimot, importøren plasserer allerede CEmerkede produkter på EU-markedet med den opprinnelige produsentens navn fortsatt på produktet og ikke endrer produktet på noen måte så er importøren en distributør. 8.4 Distributører En distributør er en person eller organisasjon som lagrer og distribuerer et CE-merket produkt som allerede er plassert på EU-markedet. Noen stålgrossister tilhører denne kategorien. Distributøren endrer ikke produktet på noen måte, heller ikke setter han sitt navn på produktet. Imidlertid vil enkelte stålgrossister om-prøve stålprofiler eller plater for å deklarere bedre CVN verdier. Denne prosessen endrer produktets deklarerte egenskaper og grossisten blir da en produsent. Selv om distributører ikke har noe ansvar i forhold til CPD har de plikt til å påse at riktig CE-merking er knyttet til riktig produkt, og at ikke-samsvarende produkter ikke blir plassert på EU-markedet. I det tilfellet at en organisasjon kjøper et CE-merket produkt og endrer noen av de deklarerte egenskapene og deretter setter det tilbake på markedet er verdt å undersøke videre med hensyn på visse deler av leveringskjeden. For eksempel vil enkelte stålgrossister tilby stålentreprenører tjenester som innebærer modifisering av de opprinnelige CE-merkede stålprofilene. I dette tilfellet blir grossisten en produsent. Stålbøyere tilbyr tjenester som bøyer stålbjelker og derved endrer noen av de deklarerte egenskapene. I dette tilfellet blir stålbøyeren enten en produsent eller en underleverandør. 37

38 8.5 Grossister Stålgrossister kjøper generelt stålprofiler som er CE-merket av stålprodusenter i henhold til NS-EN for I og H-profiler, ihht NS-EN for varmformede hule profiler og ihht NS-EN for kaldformede hule profiler. Noen ganger blir disse produktene boret og/eller blåserenset og malt av grossisten før de leveres til stålentreprenøren. Alle disse aktivitetene er fabrikasjonsaktiviteter som omfattes av CE-merkingstandarden NS-EN For eksempel er det viktig at hullene er boret i samsvar med toleranser gitt i NS-EN Grossister som leverer disse tjenestene må derfor utvide CE-merkingen for det modifiserte produktet i samsvar med NS-EN Dette vil kreve innledende typeprøving (ITT) og opprettelse av et sertifisert system for grossistens produksjonskontroll (FPC) som beskrevet i kapittel 10. Noen ganger foretar grossistene en om-prøving av stålprofiler for å re-vurdere slagseigheten. Slagseighet er en av de deklarerte verdiene som produsentens CE-merking garanterer. Derfor vil en endring i produktets opprinnelige verdier for slagseighet kreve at profilen blir CE merket på nytt. Stålgrossisten vil derfor måtte utføre ITT for endringen av ytelsesverdien for slagseighet og opprette et hensiktsmessig FPC-system. I dette tilfellet kan opprettelsen av et FPC-system ikke være basert på den originale stålproduksjonsprosessen fordi grossisten ikke har noenkontroll over råvarene eller produksjonsprosessen. FPC-systemet vil være basert på dokumenterte kontroller og prøvinger av det ferdige produktet. Laboratorieprøvingen må kontrolleres av kontrollorganet (NB) som beskrevet ovenfor. 8.6 Stålbearbeidere Produksjon av stålkonstruksjoner er en sammenstillingsprosess som benytter bestanddeler, så som stålprofiler, og noen av disse produkter, som bøyde bjelker, kan være delvis behandlet, men ikke klare for innlemmelse i byggverket før etter ytterligere bearbeiding. Produsenten av en stålkomponent som skal plasseres på markedet må enten være sikker på at den delvis bearbeidede bestanddelen som brukes i produksjonen har egenskaper som er i samsvar med standardene for den opprinnelige produksjonen av produktet (for eksempel NS-EN 10025) eller få en deklarering fra stålbearbeideren på endret ytelsesegenskap. Prosesser for å bøye eller krumme en stålprofil kan endre noen av profilets egenskaper, den mest åpenbare er slagseigheten. Endringene i verdiene vil avhenge av graden av bøying og for små deformasjoner vil endringen bli så liten at de opprinnelige ytelsesverdiene kan brukes som grunnlag. For større deformasjoner må den bøyde profilen være CE-merket med den nye ytelsesverdien. Prosessen med å bøye en profil vil ikke endre alle de opprinnelig erklærte ytelsesverdiene. For de verdiene som er uendret er den som bøyer berettiget til å anta at det CE-merkede produktet er riktig testet i henhold til aktuelle standarder og ytelsesverdiene kan derfor overføres uten å gjenta den innledende typeprøvingen (ITT) og prøvinger, som inkludert i stålprodusentens FPC. Bøying av en stålprofil er en fabrikasjonsaktivitet og det er derfor foreslått at bøyde stålprofiler er CEmerket i henhold til NS-EN Dette vil kreve at det utføres ITT for de egenskaper hvor ytelsesverdier er endret av bøyeprosessen og at det utarbeides et FPC-system for å kontrollere bøyeprosessene. Lignende problemer oppstår for enkelte operasjoner som utføres av servicesentra for stål (f.eks termisk skjæring) og produsenter av hattebjelker. 8.7 Spesielle produkter og prosesser NS-EN tar høyde for at det vil være tilfeller hvor andre stålprodukter enn de som er oppført som konstruksjonsstål vil bli benyttet. Eksempler inkluderer merkebeskyttede produkter som ikke dekkes av en Europeisk (EN) eller International Standard (ISO) og ikke har en Europeisk Teknisk Godkjenning (ETA). Andre eksempler kan være produkter som maskinstål som er dekket av en EN eller en nasjonal standard, men som ikke er angitt i NS-EN ; Slike stål kan bli brukt i komplekse konstruksjoner som f. eks. maskinerte forbindelser. De generelle regler som produsenter skal følge i slike omstendigheter er som følger: Det er ikke tillatt å bruke CE-merking på et produkt som ikke er dekket av enten en harmonisert standard eller en ETA under CPD. Det er viktig i alle tilfeller at produsenten ikke forvirrer markedet med CE-merking som kan bli mistolket. 38

39 NS-EN dekker også spesielle produkter og prosesser, selv om den støtter NS-EN , da den er skrevet for en bredere anvendelse. Derfor må produsenten i potensielle tvetydige eller usikre forhold være tydelig i CE merkingen og dokumentasjonen om hva som omfattes av CE-merking og hva som ikke omfattes. Produksjonsunderlaget (for fabrikasjon og montering) inneholder Produksjonsunderlaget for komponenten (fabrikasjon) og gir en eksakt referanse i så måte. Det faktum at slike produkter ikke er dekket av en harmonisert standard eller ETA hindrer dem ikke å bli spesifisert og benyttet i byggverk. 8.8 Overgangsperiode I overgangsperioden mellom datoen for ikrafttredelse og slutten av sameksistensperioden kan organisasjoner i forsyningskjeden fortsette å plassere ikke-ce-merkede produkter på markedet selv i de landene der CE-merking er obligatorisk. Men etter overgangsperioden kan de ikke plasseres på markedet selv om de var produsert før datoen for ikrafttredelsen. I land der CE-merking ikke er obligatorisk kan det være mulig, for eksempel for stålentreprenører, å bruke opp sine lagre av festeelementer. 39

40 9 Utførelsesklasser 9.1 Generelt Informativt tillegg B i NS-EN gir veiledning for fastsettelse av Utførelsesklasser(EXC) basert på henvisning til konsekvensklasser (CC) definert i NS-EN 1990 samt brukskategorier (SC) og produksjonskategorier (PC) definert i NS-EN Produksjonskategorier (SC) gjelder i hovedsak om en komponent er prosjektert for utmatting eller bare for kvasi-statisk påvirkning. NS-EN anbefaler at produksjonskategori PC1 er begrenset til ikkesveisede komponenter og sveisede komponenter produsert av stålsorter med lavere fasthet enn S355. I praksis har skillet mellom PC1 og PC2 ingen praktisk betydning for de fleste stålkonstruksjoner. Normalt er stålkonstruksjoner prosjektert for kvasi-statisk påvirkning og da gjelder kun SC1 og både PC1 og PC2. Det er nå et forslag om å flytte det informative vedlegget B til Eurocode 3 som et normativt vedlegg X. Dette er gjort for å legge ansvaret for å bestemme EXC over på prosjekterende. Utkastet i vedlegg X har en forenklet matrise for bestemmelse av utførelsesklasser, ganske likt eksempelet i kapittel 9.3 nedenfor. 9.2 Anvendelse for bygninger NS-EN anbefaler at konsevensklasser CC i NS-EN kan benyttes som veiledning for å bestemme CC i NS-EN 1990 som følger: Konsekvensklasse (CC) i NS-EN Konsekvensklasse (CC) i NS-EN 1990 Klasse 1 (ikke bolighus) Klasse 1 Klasse 2A eller 2B (også bolighus opp til og med 4 etasjer) Klasse 2 Klasse 3 Klasse Videre anvendelse NS-EN definerer EXC som et sett av krav som er angitt i klasse for utførelse av stålkonstruksjonen som helhet, av en individuell komponent eller av en detalj av en komponent. I praksis er det forventet at alle komponenter og detaljer som helhet vil bli klassifisert med samme EXC. Men ingeniøren kan velge en lavere EXC for mindre kritiske (lavere konsekvenser) deler av konstruksjonen, f.eks små trapper, stiger etc. Ingeniøren kan også velge en høyere EXC for mer kritiske (høyere konsekvenser) deler av konstruksjonen, komponenter eller forbindelser i stedet for å velge en høyere EXC for hele konstruksjonen. Denne vurderingen bør bare gjøres av en kompetent ingeniør. I forhold til et større bruksområde gir følgende liste anbefalinger for fastsettelse av EXC: EXC1 - Landbruksbygg EXC2 - Bygninger EXC3 - Broer EXC4 - Spesielle konstruksjoner (konstruksjoner med ekstreme konsekvenser fra konstruksjonssvikt som krever spesiell kontroller, for eksempel konstruksjoner i industrianlegg med håndtering av ekstremt farlige materialer og som ligger nær befokningstette områder) 40

41 10 Fabrikkens produksjonskontroll (FPC) 10.1 Introduksjon CE-merking krever at produsenten har et system for fabrikkens produksjonskontroll (FPC) som er sertifisert av et kontrollorgan (NB). Et FPC system er et styringssystem som i hovedsak fokuserer på aktiviteter i produksjonen selv om prosedyrer for kontroll av prosjekteringen kan inkluderes. Formålet er å sikre at kvaliteten på produktet (det være seg en stålprofil, en bolt, en tynnplateprofil eller fabrikkert stålarbeid) er kontinuerlig opprettholdt ihht fastsatt spesifikasjon (produksjonsunderlag). Et FPC-systet er svært lik et NS-EN ISO 9001-system og kan anses som en del av NS-EN ISO Et typisk FPC system består av regelmessig vedlikehold og kalibrering av utstyr, hyppig kontroll for å sikre produktsamsvar og håndtering av produkter med avvik. FPC handler om å produsere produkter med samme erklærte egenskaper gang på gang. For CE Merking av produserte stålkonstruksjoner, må stålentreprenører og de organisasjoner som er involvert i fabrikasjonsaktiviteter opprette et FPC-system som oppfyller kravene gitt i NS EN Behovet for egnet FPC gjelder også stålgrossister som tilbyr enkelte fabrikasjonstjenester, de som bøyer stål og de organisasjonene som produserer egne stålprodukter (se kapittel 8). FPC vil omfatte prosedyrer for å kontrollere produksjon som beskrevet i NS EN Det kan også omfatte rutiner for å kontrollere prosjektering og / eller kvaliteten på sveiser og (unntatt for EXC1) en Ansvarlig Sveisekoordinator. Generelt er det fire mulige FPC-systemer basert på forskjellige aktiviteter, og disse er oppført i tabellen nedenfor: Aktiviteter FPC systemer A B C D Produksjon Prosjektering Sveising RWC 10.2 FPC systemer FPC system A - gjelder for de organisasjonene som ikke har sveising og ikke utfører prosjektering - f.eks produsenter av tynnplateprofiler, dekker osv. FPC system B - gjelder for de organisasjonene som ikke har sveising og utfører prosjektering - f.eks produsenter av tynnplateprofiler og dekker som ønsker å gjøre sine lasttabeller til en del av CE merkingen. FPC system C - gjelder for de organisasjoner som utfører sveising og ikke utfører prosjektering - f.eks vil denne kategorien gjelde de fleste av stålentreprenørene selv om de kan utføre hele eller deler av prosjekteringen. FPC system D - gjelder for de organisasjoner som utfører sveising og utfører prosjektering - f.eks produsenter av egne produkter (hattebjelker) som ønsker å erklære beregningsverdier som en del av CE merkingen. Dette systemet vil også være aktuelt for de stålentreprenører som ønsker å erklære beregningsverdier som en del av CE merkingen. 41

42 10.3 Systemkrav Følgende liste inneholder produksjons- og prosjekteringsprosedyrer som bør dekkes av et typisk FPCsystem for å oppfylle kravene i NS-EN Aktivitetene knyttet til styring og kontroll av sveiseprosesser og krav til Ansvarlig Sveisekoordinator er gitt i kapitlene 5 og 6. Vær oppmerksom på at FPC-systemer i andre produktstandarder (NS-EN for stålprofiler og NS- EN for forspente bolter) er forskjellige fra det som er beskrevet nedenfor Personell (Punkt 6.3.2, NS-EN ) Dokumentèr ansvar, myndighet og forholdet mellom personell som leder, utfører eller kontrollerer arbeid som påvirker egenskapene til stålarbeidet. Dette gjøres best ved å utvikle en organisasjonsplan som navngir nøkkelpersonell, deres funksjon og kommunikasjonslinjer. Systemet bør også beskrive tiltak for å sikre at personell har tilstrekkelig kompetanse og opplæring for de stålarbeider fabrikanten produserer og den Utførelsesklasse(r) som brukes Utstyr (Punkt 6.3.3, NS-EN ) Alle veiinger, målinger og testing av utstyr som kan ha innflytelse på egenskapene til stålkonstruksjonene må kalibreres, og jevnlig vedlikeholdes og kontrolleres. Hver bedrift må bestemme kontrollprosedyrer og hyppigheten av kontroller. Produksjonsutstyr (skjære-, sage- og boreutstyr) må jevnlig kontrolleres og vedlikeholdes for å sikre at det forblir tilstrekkelig nøyaktig og at bruk, slitasje og feil ikke forårsaker betydelig inkonsekvens i fabrikasjonsprosessen. Prosedyrene må dokumentere hyppigheten av kontroller og vedlikehold, og hvor lenge denne informasjonen skal beholdes Prosjekteringsprosessen (Punkt 6.3.4, NS-EN ) I tilfeller der prosjekteringen er utført av stålentreprenøren og konstruksjonsegenskaper er deklarert som en del av CE-merkingen, må stålentreprenøren etablere rutiner for å kontrollere og verifisere samsvar med Prosjekteringsgrunnlaget for kontroll av beregninger og for å sikre kompetanse av enkeltpersoner som er ansvarlige for prosjekteringen. For bygninger kan en passende sjekkliste for prosjekteringskontroll være som følger*: Stålentreprenøren bør etablere prosedyrer for å kontrollere og verifisere kontraktens krav til prosjekteringen. Disse kan omfatte: En plan som definerer de viktigste prosjekteringsaktiviteter i en logisk rekkefølge, hva som er målet for prosjekteringen, nøkkeldatoer for å oppfylle programmets krav og fordeling av ansvar for prosjekteringen Prosedyrer for å kontrollere prosjekteringsavvik, endringer og moderasjoner som foretas i kontrakten inkludert rutiner for å kontrollere endringer i Prosjekteringsgrunnlaget og ifm reviderte produksjonstegninger. Utforming av konstruksjonen slik at den kan monteres trygt, med tanke på at ingeniøren som er ansvarlig for prosjekteringen må ta hensyn til sikkerhet og stabilitet under utarbeidelse av monteringsbeskrivelsen. Dokumentasjon av prosjektering, produksjon- og kontrollprosedyrer (prøving). En sjekk på at programvaren som brukes i prosjekteringen er gyldig. Prosedyrer for mottak av generelle oversiktstegninger og knutepunktsberegninger av ingeniøren som er ansvarlig for prosjekteringen og som angir Konstruksjonsegenskapene, relevant for tilvirkningen, i Produksjonsunderlaget for komponenten. Håndtering og transportbehov for store komponenter eller for komponenter med uvanlige former, for å sikre stabilitet under transport. En formell dokumentert gjennomgang av prosjekteringen før knutepunktsberegninger med tilhørende detaljtegninger utføres. * Omarbeidet fra BCSA s Commentary on the Fourth Edition of the National Structural Steelwork Specification for Building Construction. 42

43 Bestanddeler benyttet i produksjonen Bestanddeler er definert som materialer eller produkter som brukes i produksjon med egenskaper som inngår i konstruksjonsberegninger eller på annen måte forholder seg til mekanisk styrke og stabilitet av konstruksjonen og / eller brannmotstand, herunder bestandighet og brukbarhet. For de fleste produsenter (dvs. stålentreprenører, grossister, etc.) vil dette omfatte følgende utvalg av produkter: Stålprofiler (åpne og lukkede), plater og bånd. Konstruksjonsskruer. Kledning, tynnplater og tynnplateprofiler. Tilsettmaterialer. Maling og forsinking. Støpegods, lagere. Identifisér utvalg av bestanddeler som brukes i fabrikken. Utvikle og implementere en skriftlig prosedyre for kontroll og registrering for å sikre at de bestanddelene som kommer inn til fabrikken er i samsvar med spesifikasjonen, og at sporbarhet av bestanddelene gjennom fabrikken oppfyller kravene til sporbarhet gitt i NS EN (se kapittel 7). Ta vare på dokumentasjon knyttet til bestanddelene i perioden for oppbevaring av registreringer Produksjonsunderlaget for komponenten (verkstedtegning) Produksjonsunderlaget for komponenten er definert som et dokument eller dokumenter som gir all nødvendig informasjon for produksjon av stålkonstruksjonene. For de fleste produsentene vil dette være en verkstedtegning. I tillegg til alle de vanlige elementene på tegningen (f.eks dimensjoner, stålkvalitet, sveisestørrelse, toleranseklasse, rengjøringsgrad og overflatebehandling etc.) bør tegningene inneholde en henvisning til Utførelsesklasse og brukskategori (se NS-EN ). Brukskategori defineres i NS EN som "kategori som kjennetegner en komponent ut fra forholdene den brukes under. I klartekst betyr dette at konstruksjonen er utformet for utmatting eller ikke. For de fleste produsentene vil konstruksjonene ikke bli utsatt for utmatting. Utvikle og implementere en skriftlig inspeksjons- og prøvingsplan for kontroll og registrering slik at de produserte stålkonstruksjoner/komponenter er i samsvar med Produksjonsunderlaget for komponenten - dvs. passe på at du har gjort det du sa du skulle gjøre. Dette vil normalt være dekket av kvalitetshåndboken. En prosjektspesifikk kvalitetsplan er bare påkrevet dersom oppdragsgiveren ber om dette. I de tilfeller gir tillegg C i NS-EN en sjekkliste for innholdet i en kvalitetsplan for stålkonstruksjoner med henvisning til de generelle retningslinjene i NS-ISO Systemer for kvalitetsstyring - Retningslinjer for kvalitetsplaner. Dersom produsenten også prosjekterer konstruksjoner i pålitelighetsklasse 2, 3 og 4 skal et kvalitetssystem være tilgjengelig. For konstruksjoner i pålitelighetsklasse 4 skal kvalitetssystemet tilfredsstille kravene i NS-EN ISO 9000-serien. Utarbeide verkstedtegninger fra prosjekteringsinformasjon/beskrivelse Produktevaluering Listen over deklarerte egenskaper for produserte stålkomponenter ihht NS-EN er gitt nedenfor: Toleranser på dimensjoner og form Sveisbarhet (som CEV for bestanddeler) Slagseighet (som CVN for bestanddeler) Bæreevne Utmattingskapasitet Brannmotstand Deformasjon i bruksgrensetilstand Egenskaper ved brannpåvirkning (som klasse A1) Helsefarlige stoffer - Avgivelse av kadmium - Utstråling av radioaktivitet Bestandighet (gitt mht krav til overflatebehandling for korrosjonsbeskyttelse som angitt i NS-EN ). Dersom produsenten også påtar seg ansvaret for prosjekteringen må han evaluere alle egenskapene ovenfor. Dersom han kun produserer så trenger han bare å evaluere de egenskaper som er uthevet med fet skrift. Produsenten skal deklarere de evaluerte egenskapene på sin CE-merking (se også kapittel 3.3.5). 43

44 Produkter med avvik Sett opp en skriftlig prosedyre som sier hvordan bedriften skal håndtere produkter med avvik (dvs. stålkonstruksjoner/komponenter som ikke tilfredstiller produksjonsunderlaget). Denne prosedyren må følge prinsippene i NS-EN som forsterkes av kravene i NS-EN Avvik må registreres når de oppstår. Registreringer av avvik må beholdes for perioden foroppbevaring av dokumenter. 44

45 11 Veier til sertifisering 11.1 Introduksjon For sikkerhetskritiske produkter som konstruksjonskomponenter, har produsenten ikke lov til å påføre CE-merkete uten å ha et system for fabrikkens produksjonskontroll (FPC) som har et gyldig sertifikat fra et godkjent teknisk kontrollorgan (NB). Dette krever at NB skal vurdere og forvisse seg om at produsentens FPC systemet er i stand til å produsere produkter som oppfyller kravene i den relevante harmoniserte standarden. Når NB er fornøyd, vil NB et FPC-sertifikat til produsenten. Hvis produsenten utfører sveising, kan NB utstede enten et eget sertifikat for sveising eller inkludere det nødvendige omfanget av sveisesertifisering i FPC-sertifikatet. Disse sertifikatene gjør at produsenten kan utarbeide en Samsvarserklæringen. Denne Samsvarserklæringen tillater produsenten å påføre CEmerket på sine produkter, forutsatt at produktene faller inn under omfanget gitt på sertifikatet (ene) utstedt av NB. Eksempler på alle typer dokumenter er gitt i vedlegg D. For produksjon av stålkonstruksjoner må systemet for FPC være i overensstemmelse med NS-EN og tilfredsstille de relevante kravene i NS-EN som er krevd i NS-EN Et typisk FPCsystem tilpasset NS-EN kan enkelt deles i tre ulike deler. Disse er: Del 1 er den delen av FPC-systemet som kontrollerer produksjonen og, hvis relevant, prosjekteringsarbeider. Disse aktivitetene er gitt i NS-EN (se kapittel 3 og 10). Del 2 er den delen av FPC-systemet som kontrollerer sveisearbeidene. Disse aktivitetene er omtalt i NS-EN og er beskrevet i den relevante delen av NS-EN ISO 3834 (se kapittel 3 og 5). Del 3 er den delen av FPC-systemet som avhenger av kompetansen til Ansvarlig Sveisekoordinator i forhold til vedkommendes tekniske kunnskaper og erfaring. Nivået på teknisk kunnskap er knyttet til utførelsesklassen. Rollen til sveisekoordinator er beskrevet i NS- EN ISO (se kapittel 3 og 6). Som forklart i kapittel 3, vil NB ha behov for å forvisse seg om at alle tre delene av FPC systemet er i samsvar med den harmoniserte standarden NS-EN før det utsteder et FPC-sertifikat eller et sertifikat for sveising. Del 1 vil alltid bli vurdert av NB. For Del 2 er det to måter produsenten kan vise NB at sveisearbeider er kontrollert på riktig måte. Tilsvarende finnes det flere alternativer for å demonstrere kompetansen til Sveisekoordinator (RWC). De ulike alternativene som er tilgjengelige for del 2 og 3 er beskrevet nedenfor Vurdering av Sveisekvalitetsstyringsystemet (WQMS) Produsenten kan vise at sveising er riktig kontrollert og i samsvar med den relevante delen av NS-EN ISO 3834 ved å gi NB en uavhengig (tredjeparts) sertifisering av sin WQMS for vurdering. Uavhengig sertifisering, som vanligvis er akseptabelt for NB, vil normalt være utstedt av et autorisert nasjonalt teknisk kontrollorgan. Alternativt kan NB vurdere produsentens WQMS som en del av produsentens FPC-system. Under dette alternativet er WQMS en innebygd del av FPC systemet. Sertifiseringen av FPC for sveising kan være identifisert i det generelle FPC sertifikatet eller utgitt som et separat sertifikat for sveising. En egen sertifisering eksplisitt i henhold til EN ISO 3834 ikke er nødvendig, men kan avtales mellom produsenten og NB. Mer informasjon om vurdering av FPC i henhold til NS-EN og om vurdering av WQMS spesielt, finnes i et veiledningsdokument utstedt av Structural Metallic Products Sector Group 17 of Notified Bodies for the Construction Products Directive 89/106/EEC (GNB CPD SG17) kalt Veiledning for FPC vurdering i henhold til tillegg B i EN Dette dokumentet er inntatt i vedlegg E. 45

46 11.3 Vurdering av ansvarlig Sveisekoordinator (RWC) Vurdering av RWCs relevante kompetanse krever at det tekniske kontrollorganet (NB): Vurderer RWCs erfaring. Dette kan demonstreres ved ansettelsesbevis for minst de siste fire årene. Vurderer RWCs tekniske kunnskaper. Det er tre måter dette kan påvises, og disse er forklart nærmere nedenfor. Kontrollerer at produsentens FPC har definert en hensiktsmessig rolle, og har gitt RWC egnet ansvar for å koordinere produsentens sveisearbeider. Dette krever at NB vet omfanget av sveisearbeider som produsenten søker sertifisering for. Vurderer om RWC opptrer kompetent i den definerte rollen. Dette kan gjøres parallelt med NB's vurdering av produsentens WQMS ved å stille RWC spørsmål om produsentens portefølje av WPSer, WPQRer og WQTer. RWC må også vise overfor NB i dette tekniske intervjuet evnen til å oppdage og vurdere defekter, til å foreskrive reparasjoner og vite hvordan man unngår feil, samt kunnskaper om de relevante standarder, forskrifter og spesifikasjoner som skal overholdes. Det er tre mulige måter som RWC kan bevise de nødvendige tekniske kunnskapene. I de to første måtene som er beskrevet nedenfor kan RWC enten være en underleverandør eller en av produsentens ansatte. Mulighet 1 Den første og enkleste tilnærmingen er der RWC har en hensiktsmessig International Institute of Welding kvalifikasjon (IIW-utdannelse). I dette tilfellet må RWC gi NB et bevis for denne utdannelsen. Denne utdannelsen er personlig og er ikke knyttet til RWCs nåværende arbeidsgiver eller stilling, men nivået på denne utdannelsen (Grunnleggende, Spesiell eller Omfattende) må samsvare med omfanget av arbeidsgivers WQMS. Forholdet mellom IIW-kvalifikasjoner og nivåene nevnt i NS-EN ISO er som følger: Omfattende krever en grad av teknisk kunnskap om alle oppgaver og ansvar i sveisearbeider - International Welding Engineer (IWE); Spesiell krever en grad av teknisk kunnskap som er tilstrekkelig i et selektivt eller begrenset teknisk område - International Welding Technologist (IWT); Grunnleggende krever en grad av teknisk kunnskap som er tilstrekkelig innenfor et begrenset teknisk felt med kun enkle sveiste konstruksjoner - International Welding Specialist (IWS). IIW-kvalifikasjoner er gyldig på ubestemt tid og kan brukes innenfor og utenfor stålentreprenørindustrien. Mulighet 2 I erkjennelse av det faktum at noen sveisekoordineringsoppgaver ikke krever bredden av kunnskaper som er gitt i en IIW-utdannelse har flere land i EØS utviklet nasjonale kurs for å utdanne RWCer relevant til deres sveiseoperasjoner i produksjonen (se kapittel 6.2). Vedlegg C har informasjon om skreddersydde kurs for Nasjonale Sveisekoordinatorer. Mulighet 3 Den tredje muligheten er tilgjengelig for de produsentene som arbeider innenfor et begrenset område av produksjonsprosessen og hvor RWC er direkte ansatt hos produsenten. Vurderingen kan avvike fra et kontrollorgan til et annet, men det vil sannsynligvis innebære en vurdering av den enkeltes kompetanse basert på erfaringer. En kvalifisert sveisespesialist vil på vegne av NB intervjue RWC med fokus på RWCs kunnskaper og kompetanse til å utføre jobben. Kandidaten kan også bli pålagt å besvare et skjema med tekniske spørsmål tilpasset produsentens deklarerte produkter og sveiseaktiviteter. En positiv vurdering vil føre til en foretaksspesifikk godkjenning av den oppnevnte RWC som vil bli integrert i produsentens WQMS og, som sådan, ikke er overførbar hvis RWC bestemmer seg for å forlate bedriften. Følgende tabell oppsummerer sveisekoordinators nødvendige teknisk kompetansenivå med hensyn på kvaliteter og godstykkelser av grunnmaterialer i EXC2: 46

47 Teknisk kompetanse for sveisekoordinator. Konstruksjonsstål Oppfølging av sveisearbeider Maksimum godstykkelse t (mm) t 25 (1) 25 < t 50 (2) t > 50 Sveising av S235 og S275 Grunnleggende Spesiell Spesiell Sveising av S355 Grunnleggende Spesiell Omfattende Sveising av S420 (N, NL, M, ML) Spesiell Spesiell Omfattende Sveising av S420 Spesiell Omfattende Omfattende (1) Fotplater og endeplater 50mm. (2) Fotplater og endeplater 75mm Tilsynsrevisjoner For å opprettholde sin erklæring om samsvar, er selskapets FPC- system gjenstand for regelmessige tilsynsrevisjoner. Intervallet mellom disse revisjonene er knyttet til utførelsesklassen. For EXC1 og EXC2 vil første tilsynsrevisjon finne sted ett år etter den første innledende vurderingen. Revisjonsintervallene kan deretter økes med mindre en av følgende situasjoner oppstår: Nye eller endrede viktige anlegg; Endring av RWC; Nye sveisemetoder, endring i type grunnmaterialet og tilhørende WPQRer; Nytt utstyr, der det påvirker deklarerte egenskaper Dersom ingen av disse situasjoner oppstår vil neste revisjon være to år etter første revisjon og deretter hvert tredje år. For EXC3 og EXC4 vil tilsynsrevisjonene finne sted årlig for de to første årene, deretter vil den tredje revisjonen være to år etter det og deretter hvert tredje år. Tabellen nedenfor viser forholdet mellom utførelsesklasser og revisjonsintervaller: Utførelsesklasse Intervaller mellom inspeksjoner av produsentens FPC etter ITT (år) EXC1 og EXC EXC3 og EXC I perioder der intervallet mellom tilsyn er to eller tre år må produsenten lage en årlig erklæring til NB om at ingen av situasjonene ovenfor har oppstått. Det er ingen formelle krav om at FPC-systemet skal re-sertifiseres ved hver revisjon da det bare er en bekreftelse på at produsenten fortsatt har FPC-systemet under kontroll slik tilfellet var under den innledende inspeksjonen. Dermed har sertifiseringen av FPC ingen "utløpsdato" som sådan. Imidlertid er det sannsynlig at NB vil ønske å oppgi dato for neste påkrevde revisjon i samsvar med intervaller angitt i NS-EN Dette er vist i et eksempel i vedlegg D. Hvis et separat sertifikat for sveising er utstedt vil heller ikke dette ha en utløpsdato som sådan. Den gjelder evig i form av tid, men ikke i form av omstendigheter. Følgelig; hvis noen av de fire situasjonenene / endringene nevnt ovenfor oppstår betyr dette automatisk at detaljene som er oppført på eksisterende sertifikatet om sveising enten blir ugyldig eller ufullstendig. For eksempel vil en endring av RWC eller flytting av produksjonslokalet og dermed adressen gjøre hele sertifikatet ugyldig. På den andre siden vil et nytt verksted, ny sveiseprosess eller produksjon av materialer som ikke er oppført ikke oppheve det eksisterende sertifikatet, men de nye tilleggene vil ikke være dekket. Dermed kan ikke CEmerking påføres sveiste komponenter produsert i det nye verkstedet etc. før sertifikatet for sveising har blitt oppdatert 47

48 I praksis trenger selskapet å avtale et passende program for sertifisering med det aktuelle kontrollorgan (NB). Tilsyn i henhold til NS-EN ISO 9001 vil ofte skje på en halvårlig basis. Under slike forhold, og med behovet for å holde nøye øye med endringer i sveisearbeider, vil den praktiske måten være å foreta FPC overvåkning på årsbasis og bruke det mellomliggende halvårlige besøket til revisjon av andre områder av kvalitetssikringssystemet som er dekket av NS-EN ISO Dermed kan endringer i sveisearbeider bli identifisert og behandlet innen maksimalt seks måneder. I forhold til det spillerommet som tillates av NS-EN til å utvide intervallene for tilsyn av FPC utover ett år, vil den praktiske måten være å bruke dette spillerommet, ikke forlenge intervallet, men redusere omfanget av den årlige FPC-revisjonen med hensyn til hvilke anlegg eller prosesser som blir revidert. 48

49 12 Konsekvenser for prosjekterende, de som spesifiserer og for byggeledere 12.1 Introduksjon CE-merking vises allerede på en del byggevarer og CE merking generelt har vært med oss i mange år. De fleste av de produserte produkter som vi kjøper er CE-merkede. Det er derfor viktig at alle deler av verdikjeden, inkludert de som spesifiserer, prosjekterende og byggeledere er klar over sitt ansvar og fordelene med CE-merking. I hovedsak er CE-merking en garanti fra produsenten om at produktet oppfyller visse offenlige minstekrav til sikkerhet. CE-merking for fabrikkert stål vil bli obligatorisk i alle europeiske land fra 1. juli For fabrikkerte stålkonstruksjoner gjelder CE-merking alt fra bestanddeler av stål (stålprofiler, konstruksjonsskruer, tynnplateprofiler, kledninger og hattebjelker) og til det ferdige fabrikkerte stålet. Dette har betydning for den som prosjekterer ved spesifisering av stålkomponenter, beregning av konstruksjonen og ved valg av en egnet stålentreprenør. Dette har også betydning for byggeledere De som prosjekterer og spesifiserer Roller For bygninger av stålkonstruksjoner kan det være to designroller som er oppfylt separat. En rolle har den rådgivende ingeniøren som er ansvarlig for prosjkteringen av bæresystemet og som utarbeider konstruksjonstegninger. Ingeniøren kan bli utpekt av oppdragsgiveren, eller av stålentreprenøren. Konstruksjonstegningene og den tilhørende prosjekteringsspesifikasjonen vil danne Prosjekteringsgrunnlaget som inneholder all informasjon som er nødvendig for prosjektering av knutepunkter og utarbeidelse av verkstedtegninger. Sistnevnte prosjektering blir ofte utført av prosjekterende som jobber for stålentreprenøren. De ferdige verkstedtegningene og tilhørende prosjektspesifikasjon, avtalt mellom ingeniøren og stålentreprenøren, omfatter en samling av Produksjonsunderlag for stålkomponenter som skal produseres Bestanddeler CE-merking er allerede på plass for stålprodukter som valsede stålbjelker i henhold til NS-EN , og deres kontrolldokumenter (materialsertifikater) er nå påtegnet en CE-merking. Tilsvarende har nå konstruksjonsskruer i henhold til NS-EN og NS-EN CE-merking på emballasjen. En av fordelene med CE-merking er at den inneholder teknisk informasjon i form av produktets deklarerte egenskaper (for stålprofiler er en av de deklarerte egenskaper dens stålkvalitet - f.eks S275). CE-merking kan derfor anses som et teknisk datablad. Informasjonen gitt i CE-merkingen sammen med de relevante harmoniserte standardene gir den prosjekterende den nødvendige informasjonen for å bedømme om produktet er egnet for en bestemt tiltenkt bruk i forhold til kravene i byggeforskriftene knyttet til materialer og utførelse. Fordi CE-merking er et juridisk krav i de fleste europeiske land kan den prosjekterende ha tillit til de deklarerte egenskapene. En annen fordel med CE-merking er at det bare er ett sett av krav og prosedyrer som skal overholdes ettersom de ulike nasjonale regelverk er eliminert. Som et resultat av dette vil produktet ikke lenger behøve å være tilpasset spesifikke krav i de ulike medlemslandene, slik som ordningen med U-merking brukt hittil i tyske bygg. 49

50 Den prosjekterende anbefales derfor sterkt å holde seg à jour med utviklingen av standarder for CEmerking (kalt harmoniserte standarder) for byggevarer og å spesifiserer at CE-merkede materialer og produkter skal benyttes der dette er hensiktsmessig Produserte stålkonstruksjoner Den nye europeiske fabrikasjonsstandarden introduserer begrepet utførelsesklasse (EXC) for stålkonstruksjoner. Valget av EXC er en oppgave for den prosjekterende, og bestemmer den kvaliteten som kreves for ulike typer av konstruksjoner. EXC kan brukes på hele konstruksjonen, en del av en konstruksjon og individuelle detaljer. Anbefalinger for å bestemme EXC er gitt i NS EN og valget er knyttet til Konsekvensklasse (fare for liv og miljø), Produksjonskategori og Brukskategori (statisk eller utmatting). Koblingen mellom Konsekvensklasse og type konstruksjon diskuteres fortsatt med nasjonale myndigheter, men det er sannsynlig at en enkel sammenheng mellom EXC og type konstruksjon vil danne grunnlaget (se kapittel 9.3). Den prosjekterende må spesifisere utførelsesklasse for hver konstruksjon. Dette har også invirkning på valg av stålentreprenør. Under reglene for CE-merking for produserte stålarbeider vil entreprenør bli vurdert opp mot en valgt utførelsesklasse, og vil kun være i stand til å bruke CE-merking på sine produkter for bestemte utførelsesklasser. Derfor må en stålentreprenør velges både ut i fra evnen til å gjøre jobben og ut fra utførelsesklassen som produksjonsfasilitetene er sertifisert for Byggeleder Byggeledere har en plikt til å sikre at riktig CE-merking er knyttet til riktig produkt og at de ikke benytter klart ikke-tilfredstillende produkter som har blitt plassert på EU-markedet. Dette betyr å utvikle en innkjøpsordning som krever CE-merking av produkter og sjekke at riktig CE-merking er på produkter som er levert til byggeplass. Standarder for CE-merking utvikles kontinuerlig for nye og eksisterende produkter, og byggledere trenger derfor å holde seg à jour med denne utviklingen og oppdatere sine prosedyrer tilsvarende.ved valg av en stålentreprenør må byggelederen velge en med riktig sertifisert utførelsesklasse. Fabrikkerte stålkomponenter er ofte skreddersydde produkter til en bestemt oppdragsgivers ordre og spesifisert for et bestemt prosjekt. Det er dagens praksis for oppdragsgiveren å velge stålentreprenøren i stedet for et serieprodusert hylleprodukt. På denne bakgrunn kan CE-merking synes å gi lite ekstra, men det er galt å se det slik siden CE-merking gir følgende ekstra fordeler: Det regulative kravet fra Byggevardirektivet sikrer oppmerksomhet til sentrale offentlige sikkerhetsinteresser; Kravet om sertifisering av produsentens FPC gir garanti for sammenlignbare og egnede kontroller i hele markedet; De erklærte egenskaper kan stoles på som riktige; Et konsekvent fagspråk brukes av myndigheter, prosjekterende og produsenter til å beskrive egenskapene til produktene. 50

51 Vedlegg A Fra materiale til komponent. Hvem omfattes av EN Bare hvis importør plasserer produktet på EU-markedet med sitt navn på produktet, så blir den selv en produsent med hele produsentansvaret. Produsenter av grunnmaterialer CE-merkings- område ihht EN produktstandarder De endrer ikke produktet og de setter ikke sitt navn på det Importører Distributører Service-sentra & underleverandører De som tilvirker og behandler bestanddeler som ikke er klare for å inngå i byggverket før ytterligere fabrikasjon er gjort. Produsenten av en komponent må være sikker på at den har egenskaper som samsvarer med det originale stålet. Behandling ved bøying og krumning av stålprofiler kan endre noen av disse egenskaper. Innledende typeprøving (ITT) + produksjonskontroll (FPC) Distributører (Stålgrossister) Produsenter av bærende stålkomponenter og byggesett CE-merkings- område ihht EN De som kjøper konstruksjonsstål, CE-merket av produsenten. Noen ganger er stålet bearbeidet: boret, sandblåst og/eller primet før det leveres til verkstedet. Alle disse aktiviteter er fabrikasjonsaktiviteter som omfattes av CE-merkingsstandarden EN Noen ganger tas nye prøver for å etterprøve stålets bruddseighet (som er en av egenskapene som produsenten skal deklarere) Innledende typeprøving (ITT) + produksjonskontroll (FPC) Dette inkluderer stålverksteder og stålentreprenører som leverer bærende stålkomponenter og byggesett; fagverk, søyler, bjelker, rigler og takplater m.m. Innledende typeprøving (ITT/ITC) + produksjonskontroll (FPC) BYGGEPLASS 51

52 Vedlegg B Veier til sertifisering og CE-merking Start Er bedriften sertifisert etter ISO 9001 (QMS)? NEI Utarbeide prosedyrer for fabrikkens produksjonskontroll, FPC JA SÅ Er bedriften sertifisert etter ISO 3834 (WQMS) + ansatt IWE/IWT som Sveisekoordinator? JA JA NEI Ansette eller leie inn en IWT/IWE som Sveisekoordinator? JA NEI Utpeke en ansatt som går sveisekoordinatorkurs, relevant til EXC, og består eksamen Utarbeide prosedyrer for sveisearbeider og inspeksjoner SÅ Bestille en forhåndsevaluering og / eller søke Godkjenning for Utførelse 1 SÅ Søk om sertifisering av fabrikken og FPC (inkluderer WQMS og Sveisekoordinator) SÅ SÅ Implementere FPC og WQMS (inkl. WPQR og WPS) SÅ SÅ Motta sertifisering for CE-merking (inkluderer FPC og sveisesertifikat) SÅ Årlig inspeksjon av FPC-systemet 2 Gen. anmerkning: Før skjemaet tas i bruk er det viktig at foretaket blir kjent med NS-EN og -2. Merknader i flytskjemaet: 1. Søke Norsk Stålforbund. Omfatter også montering, dvs at prosedyrer for montering må utarbeides 2. Inspeksjonsintervaller (i år) etter første gangs inspeksjon i EXC2: og EXC3:

53 Vedlegg C Nasjonal godkjenning av sveisekoordinatorer Orme ressurs og fagskole startet i 2011 utdanning av Nasjonale Sveisekoordinator ihht NS-EN Utdanningen er godkjent av Norsk Sveiseteknisk Forbund. Kurset gjennomføres med en kombinasjon av vanlig klasseromsundervisning og videokonferanse. Klasseromsundervisningen skjer ved Orkdal videregående skole. De som ikke kan møte på Orkanger deltar ved å koble seg opp mot videokonferanse med egne PC-er. Utdanningen er tilpasset produsenter som arbeider innenfor et begrenset område av produksjonsprosessen. Det er to kursnivåer, kalt nivå 2 og nivå 3, som tilfredsstiller hhv EXC 2 (kompetansenivå B) og EXC2/EXC3 (kompetansenivå S) i samsvar med tabell 14 i NS-EN Nivå 2: Målgruppe er de med fagbrev Kvalifiserer til: Sveisekoordinering i utførelsesklasse EXC2 for stålfasthet S355 med godstykkelser 25 mm og fot- og endeplater 50 mm. Opptakskrav til utdanning: Fagbrev sveis/plate/seksjonsbygger/industrirørlegger. Opptakskrav til praksis: Minst 5-10 år verkstedteknisk / stålteknisk arbeid, avhengig av type praksis. 60 timers kurs + labøving med 45 min. muntlig og 4 timer skriftlig eksamen Nivå 3: Målgruppe er de med teknisk fagskole, sveiseteknisk/ maskinteknisk linje Kvalifiserer til: Sveisekoordinering i utførelsesklasse EXC2 for stålfasthet S275 i alle godstykkelser. for stålfasthet S420* med godstykkelser 50 mm og fot- og endeplater 75 mm. Kvalifiserer til: Sveisekoordinering i utførelsesklasse EXC3: for stålfasthet S420* med godstykkelser 25 mm og fot- og endeplater 50 mm. * S420 N & NL; M & ML; MC; NC; NH & NLH; MH & MLH; Opptakskrav til utdanning: Teknisk fagskole, sveisetekniske linje/maskinlinje. Opptakskrav til praksis: Minst 5-10 år verkstedteknisk / stålteknisk arbeid, avhengig av type praksis. 102 timers kurs + labøving med 60 min. muntlig og 5 timer skriftlig eksamen Kursplan Nasjonal Sveisekoordinator Fagmoduler Nivå 2, timer Nivå 3, timer Sveisemetoder, spesielt MMA, pulverdekket buesveising, Rørtrådsveising og TIG- sveising Stålsorter/kvaliteter i gruppe 1.1; 1.2 og 1.4 for alle, og i tillegg 1.3 og 2.1 for nivå 3. (se NS-EN , tabell 14). Varmebehandling før og etter sveising, sveisbarhet og sveising av stål. Grunnleggende teori om stålstrukturer, statisk og dynamisk belastning, fugetyper og fugetildanning Kvalitetssikring og kvalitetskrav i sveiseprosessen. NS- EN ISO 3834 del 1 og 3 for nivå 2 og i tillegg del 2 for nivå 3, sveisekoordinering, sertifisering av sveisere, reparasjonssveising. Sum timer Kontakt Norsk Sveiseteknisk Forbund for å få tilsendt søknadspapirer. Søknad om opptak til kurs skal sendes Norsk Sveiseteknisk Forbund med kopi til Orme ressurs og fagskole. Kontaktinformasjon: Norsk Sveiseteknisk Forbund post@sveis.no Tel.: Orme ressurs og fagskole Kursleder: Bjørnar Værnes bjornar.varnes@stfk.no Mob.:

54 Vedlegg D Eksempler på dokumenter Eksempel på Ytelseserklæring (Declaration of Performance) under CPR: Declaration of performance No. 123 Type: Intended use/s: ABCD Structural steel construction components and/or kits for use in building and civil engineering works Manufacturer: Verification of constancy: System 2+ Notified Body: Notified Body No: 2773 Joe Bloggs Fabrications Limited 1 Somewhere Lane, Overthere Hill, Anywhere A12 3BC Steel Construction Certification Scheme 4, Whitehall Court Westminster London - SW1A 2ES SCCS has performed (i) initial inspection of the manufacturing plant and factory product control and (ii) continuous surveillance, assessment and evaluation of factory production control and issued factory production control certificate 2273-CPR-XXX and Welding certificate 2273-CPR-XXX. Essential characteristics Performance Harmonised technical specification Tolerances on EN , tolerance class 1 BS EN : A 1:2011 dimensions and shape Weldability EN , S355 BS EN : A 1:2011 Fracture toughness/ S355JR 20C) BS EN : A 1:2011 impact resistance Load bearing capacity NPD BS EN : A 1:2011 Fatigue strength NPD BS EN : A 1:2011 Resistance to fire NPD BS EN : A 1:2011 Deformation at NPD BS EN : A 1:2011 serviceability limit state Reaction to fire Class A1 (steel only) BS EN : A 1:2011 Release of cadmium and NPD BS EN : A 1:2011 its compounds Radioactivity NPD BS EN : A 1:2011 Durability Surface preparation according to BS EN , Preparation grade P3. Surface painted according to BS EN ISO BS EN : A 1:2011. The performance of the product identified above is in conformity with the declared performance identified in the table. Signed for and on behalf of Joe Bloggs Fabrications Ltd by: (name and function) Place and date of issue 54 (Signature)

55 Eksempel på CE-merking under CPR: 11 JBFL Joe Bloggs Fabrications Limited 1 Somewhere Lane, Overthere Hill, Anywhere A12 3BC Structural steel components for portal frames for a Warehouse in Bradford Project Ref No CPR-0001 Execution Class 2 BS EN : A1: Structural steel components and kits for use in building and civil engineering works 55

56 Eksempel på FPC-sertifikat under CPD: 56

57 Eksempel på sveisesertifikat under CPD: 57