Innføring i NS-EN 1090 del 1 og del 2. Innhold og omfang Sertifisering og CE-merking Ytelseserklæring Utførelsesklasser

Transkript

1 Innføring i NS-EN 1090 del 1 og del 2 Innhold og omfang Sertifisering og CE-merking Ytelseserklæring Utførelsesklasser

2 NS-EN og

3 Hva er dekket hvor? EN inneholder krav til samsvarsvurdering av ytelsesegenskaper for lastbærende konstruksjoner i stål og aluminium. Ofte kalt «CE-merkingsstandarden» De tekniske kravene til utførelsen er gitt i NS-EN (stål) og NS-EN (aluminium) Disse to standarder dekker alle typer lastbærende konstruksjoner : enkeltkomponenter og byggesett

4 CEN/TC 135 Med norsk leder og norsk sekretariat Teknisk komité TC 135 Eksperter fra: Bedrifter Myndigheter FoU Org. Forbrukere Arb. takere Arbeidsgruppe WG 1 Arbeidsgruppe WG 2 Arbeidsgruppe WG 3

5 NS-EN Utførelse av stålkonstruksjoner og aluminiumkonstruksjoner Del 2: Tekniske krav til stålkonstruksjoner

6 NS-EN Omfanget: Varmvalsede stålprofiler og plater opp til S690 Kaldformede tynnplater og tynnplateprofiler opp til S690 for karbonstål og S700 for rustfrie stål Varm- og kaldformede rustfrie stål Varm- og kaldformede hulprofiler inkludert standard profiler og skreddersydde varmformede produkter og hule profiler

7 NS-EN Standarden stiller krav til utførelse av stålkonstruksjonen BÅDE i fabrikasjon og under montering på byggeplass. Standarden gjelder for stålkonstruksjoner som er dimensjonert iht relevante deler av Eurokode 3 og 4. Kravene til utførelse av stålkonstruksjonen er uttrykt i form av utførelsesklasser.

8 NS-EN Innhold 1 Omfang 2 Normative referanser 3 Definisjoner 4 Spesifikasjon og dokumentasjon 5 Bestanddeler 6 Tilvirkning 7 Sveising 8 Mekaniske forbindelser 9 Montasje 10 Overflatebehandling 11 Geometriske toleranser 12 Inspeksjon, prøving og feilretting

9 5 Bestanddeler NS-EN : Bestanddeler er produkter som brukes til tilvirking av en komponent, og som inngår som en del av den Stålprofiler Tilsettmateriale for sveis Mekaniske festemidler Nagler Injiseringsmørtel Høyfaste kabler/stenger Identifikasjon Inspeksjonsdokumenter Sporbarhet Stålsort (S355 ) Overflatetilstand

10 6 Tilvirkning Merking Håndtering/ lagring Skjæring/kapping Forming Hulltaking Utkapp Sammensetting

11 7 Sveising Sveiseplan Sveiseprosesser Kvalifisering av prosedyrer og personell Forberedelse og utførelse Akseptkriterier Sveising av rustfritt stål

12 8 Mekaniske forbindelser Skruesammensetning Forbehandling av overflate Tiltrekking av ikke-forspente skruer Tiltrekking av forspente skruer Tilpassede skruer Nagler Festing av tynnplater 1 - mutter 2 - underlagsskive under mutteren når mutteren dreier under stramming 3 - mellomleggsskive 4 - måleinnretning for skruens strekk 5 - avfaset underlagsskive for sammensettingen eller den avfasede mellomleggsskiven 6 - skruehode

13 9 Montasje Sikkerhet på byggeplassen Beskrivelse av monteringsmetoder basert på dimensjonering + montasjeplan Oppmåling Støtter, forankringer og opplegg Montering - Monteringstegninger - Merking - Håndtering og lagring - Prøvemontering - Monteringsmetoder

14 10 Overflatebehandling Behandling før rustbeskyttelse Kategorier av korrosivitet Galvanisering Forsegling Utilgjengelighet/ tilgjengelighet Reparasjon Rengjøring etter montasje ISO :

15 11 Geometriske toleranser Grunnleggende og Funksjonelle Tilvirkningstoleranser Montasjetoleranser

16 12 Inspeksjon, prøving og feilretting Krav til kontroll og prøving mht kvalitetskravene i kvalitetsdokumentasjonen el. kvalitetsplanen når relevant: Bestanddeler og komponenter Tilvirkning Sveising Mekanisk festing Overflatebehandling Montasje

17 NS-EN Utførelse av stålkonstruksjoner og aluminiumkonstruksjoner Del 1: Krav til samsvarsvurdering av lastbærende komponenter (inklusiv regler for CE- merking)

18 NS-EN Omfanget: Lastbærende komponenter og byggesett i stål og aluminium Stålkomponenter i samvirkekonstruksjoner av stål og betong. Serietilvirkede og ikke-serietilvirkede komponenter og byggesett Varmvalsede og kaldformede bestanddeler Profiler med ulike former, flate produkter (plater, tynnplater, bånd), stenger, støpegods og smidde produkter Kaldformede konstruksjonsdeler og plater Dekker ikke: Nedsenkede himlinger Skinner eller sviller for bruk i jernbaner Vindturbiner og vindtårn Gjerder, rekkverk og trapper som ikke støtter konstruksjonen i byggverket

19 NS-EN Innhold 1 Omfang 2 Normative referanser 3 Termer, definisjoner og forkortelser 4 Krav 5 Evalueringsmetoder 6 Evaluering av samsvar 7 Klassifisering og betegnelse 8 Merking Tillegg A (informativt) Retningslinjer for utarbeidelse av produksjonsunderlag for komponenter Tillegg B (normativt) Vurdering av fabrikkens produksjonskontroll Tillegg ZA Punkter som angår bestemmelsene i EU s byggevaredirektiv (CPD) nå: byggevareforordning (CPR)

20 CE-merking Ny byggevareforordning, EU 305/2011, ble implementert i TEK10, kap. 3 i ny Forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK) 1. jan I byggevareforordningen har produsenter, distributører og importører av byggevarer har fått nye juridiske forpliktelser til kun å benytte CEmerkede produkter der de er dekket av en harmonisert standard. CE-merking viser samsvar med den aktuelle produksjonsstandarden for et produkt.

21 CE-merking Frivillig CE-merking (man har «rett») - når produsenten har skaffet seg en Europeisk teknisk bedømmelse av produktet (ETA) - gjelder for byggevarer som ikke er dekket av en harmonisert produktstandard Fordelen med CE-merking er at byggevarer fritt kan omsettes i hele EØS-området. For ikke CE-merkede byggevarer gjelder også krav om dokumentasjon av egenskaper. Disse reglene er beskrevet i forskriften 9 til 13

22 CE-merking av produkter CE-merking og Ytelseserklæring er altså obligatorisk i alle EU- og EFTA-land dersom byggevaren omfattes av en harmonisert standard. NS-EN er en (av mange) harmoniserte standarder. Den tredde i kraft 1. juli 2014 CE-merking gjelder kun fabrikasjon, ikke montering CE-merking gjelder levert byggeplass

23 CE-merking av produkter Gjelder alle landfaste byggverk «Forskrift om dokumentasjon av byggevarer» omfatter alle byggevarer og byggesett som produseres og omsettes på markedet for permanent å inngå i et byggverk, hvor ytelsen påvirker byggverkets ytelse når det gjelder de grunnleggende kravene til byggverket. Byggverk omfatter både bygg og anlegg. For eksempel: boliger, industrielle (herunder landanlegg for offshore) og kommersielle, kontor, helse, utdanning, fritidsaktiviteter og landbruksbygg, broer, veier og motorveier, jernbane, rørnett, stadioner, svømmebassenger, kaier, plattformer, dokker, sluser, kanaler, demninger, tanker, tunneler osv.

24 CE-merking av produkter Gjelder de fleste konstruksjoner I følge Mandat 120* fra kommisjonen så skal EN omfatte: trafikkerte områder, fundamenter og støttemurer, pelefundamentering, yttervegger (inkl. kledning), inner- og skillevegger, gulv, gallerier, tak, prefab systemer (for gulv og gallerier, trapper, ramper, hevet tilkomstgulv, rekkverk og håndløper, inkl. utvendig arbeid), tak, rammer (inkl. skorsteiner og sjakter), tilførsel av elektrisitet, lyssetting, kommunikasjon, transport og heiser, taljer, rulletrapper, transportbånd, vegutstyr og lagring. * Oppdraget som ble gitt til TC135

25 fra Produkter som skal CE-merkes ihht NS-EN Kommisjonen har publisert et svar på hvilke produkter som skal CE-merkes ihht NS-EN Svaret inneholder også en liste over produkter som ikke skal CE-merkes. FAQ 31. Hvilke produkter skal CE-merkes ihht NS-EN ? Et konstruksjonsprodukt (komponenter eller byggesett) skal CE-merkes ihht den harmoniserte standarden NS-EN når følgende vilkår er oppfylt: Produktet er dekket av omfanget av NS-EN Produktet er ikke nevnt i den veiledende CEN-listen over produkter som ikke er dekket av omfanget av EN , last ned HER Produktet er en bærende konstruksjon ihht Byggevareforordningen, CPR, (EU) 305/2011 som betyr: Produktet inngår varig i byggverket (bygg og anlegg), og Produktet har en bærende funksjon i byggverket, dvs. dets svikt vil påvirke byggverkets ytelse når det gjelder grunnleggende krav nr. 1 (Mekanisk motstandsevne og stabilitet) til byggverk som angitt i vedlegg I i Byggevareforordningen, CPR, (EU) 305/2011 Produktet er ikke dekket av omfanget av en annen harmonisert standard eller en ETA (Europeisk teknisk bedømmelse eller en Europeisk teknisk godkjennelse).

26 fra Nye unntak Merknad 1: Vindturbiner og deres tårn kan ikke CE-merkes i henhold til EN De er underlagt Maskindirektivet (MD). Merknad 2: 'Vanlige' gjerder og rekkverk som bare har som funksjon å hindre en person fra å falle er ikke strukturelle produkter fordi de ikke støtter (en del av) konstruksjonen. Generelt vil deres svikt være dekket av grunnleggende krav nr. 4 - Sikkerhet og tilgjengelighet ved bruk (som beskrevet i vedlegg 1 til forordning EU 305/2011) i stedet for grunnleggende krav nr. 1 (mekanisk motstandsevne og stabilitet). Av denne grunn kan disse vanlige rekkverk ikke CE-merkes på grunnlag av standarden EN Imidlertid kan rekkverk som har en rolle i å støtte konstruksjonen i byggverket eller deler av den ha en strukturell funksjon. Det vil si at deres ytelse kan påvirke den mekaniske motstandsevnen og stabiliteten på f.eks en bygning, OG de hindrer en person fra å falle. De er dermed dekket av EN og må derfor plasseres på EU-markedet med en Ytelseserklæring og CE-merking. Merknad 3: utdypninger i Merknad 2 gjelder også for trapper.

27 Hva med trappe/heis- sjakter? Er sjakta et byggverk eller en del av byggverket eller ikke? Trappevangene fungerer som veggavstivninger for sjakta.

28 Definisjoner i NS-EN Produksjonsunderlag for komponenten Dokument(er) som inneholder all nødvendig informasjon og tekniske krav til tilvirking av komponenten Prosjekteringsgrunnlag Dokumenter som inneholder all informasjon som er nødvendig for prosjektering av komponenten, for den tiltenkte bruken Konstruksjonsegenskaper Egenskapene til komponenten knyttet til dens evne til å fungere tilfredsstillende for de påvirkningene den utsettes for (egenskaper for bæreevne basert på prosjektering, f eks til Eurokodene)

29 Hvordan? NS-EN angir hvilke grunnleggende egenskaper som skal deklareres av produsent/leverandør (10 stk, bestemt av kommisjonen) Standarden spesifiserer hvordan disse egenskapene skal prøves (metoder) To grunnleggende referanser for prøving av stålkomponenter: Beregninger etter Eurokodene (NS-EN 1993) Utførelse etter NS-EN

30 Produksjonskontroll, FPC Produsenten skal ha et system for fabrikkens produksjonskontroll (FPC) for å sikre at produkter samsvarer med de deklarerte ytelsesegenskapene. FPC-systemet skal bestå av skriftlige prosedyrer, regelmessige kontroller og prøvinger og/eller vurderinger Produsenten skal kontrollere komponentens bestanddeler, utstyr, tilvirkingsprosessen og den tilvirkede komponenten. Kvalitetsstyringssystem ihht NS-EN ISO 9001, tilpasset kravene i NS-EN , vil oppfylle kravene til FPC

31 10 grunnleggende egenskaper som kan deklareres De 6 første er Geometri- og materialegenskaper (obligatoriske) De neste 4 er Konstruksjonstekniske egenskaper Geometriske toleranser Sveisbarhet Bruddseighet = Slagseighet (fracture toughness) Materialets egenskaper ved brannpåvirkning Skadelige bestanddeler (kadmium og radioaktivitet) Bestandighet (overflatebehandling) Lastkapasitet Utmattingsstyrke Brannmotstand Deformasjon i bruksgrensetilstand Man kan deklarere: NPD = Ingen ytelse bestemt (hvis ikke et myndighetskrav)

32 Eksempel på deklarering av grunnleggende egenskaper Geometri- og materialegenskaper: Geometr. toleranser NS-EN , kap. 11 Sveisbarhet Stål S355J0 etter NS-EN Slagseighet 27 Joule ved 0 C Reaksjon på brann Frigjøring, kadmium Radioaktiv stråling Materialklasse A1 NPD NPD Bestandighet Overflatebehandling etter NS-EN , prepareringsgrad P3. Overflate malt etter NS-EN ISO 12944, se produksjonsunderlaget for detaljer Konstruksjonstekniske egenskaper (dersom verkstedet dimensjonerer): Lastkapasitet Utmattingsstyrke Prosjektering etter NS-EN Se medfølgende prosjekteringsgrunnlag og konstr.beregninger: doknr. KB 112/3 NPD Brannmotstand Beregnet verdi R30, se dokument nr. KB 112/3 Deformasjon NPD

33 CE-merking og merkelapper Ansvaret for påføring av CE-merkingen har produsenten men det kan også være produsentens autoriserte representant. CE-merkingen skal plasseres på produktet. Der dette ikke er mulig kan CE-merkingen plasseres på medfølgende merkelapp, emballasje eller det medfølgende dokument (kontrolldokument). CE-merkingen består av bokstavene CE og skal følges av regulert informasjon.

34

35 CE-merking iht aktuelle produktstandarder Harmonisert standard (hen) EN EN EN Beskrivelse Varmvalsede profiler (T, L, H, U, Z, I, L), plater, bånd og stangstål Varmformede hulprofiler: sirkulære, kvadratiske og rektangulære Kaldformede sveiste hulprofiler: sirkulære, kvadratiske og rektangulære Tilgjengelighetsdato Start sameksistens / Start CEmerking Slutt sameksistens / Obligatorisk CE-merking Nov /09/ /09/2006 Apr /02/ /02/2008 Apr /02/ /02/2008 EN Forspente skruer Mar /01/ /10/2007 EN Ikke-forspente skruer Apr /01/ /10/2009 EN Fabrikkerte stålkonstruksjoner Okt /01/ /07/2014

36

37 Produsentens leveringsopsjoner i NS-EN Leveransen kan omfatte kun produksjonen Leveransen kan i tillegg omfatte prosjekteringen Det er angitt 4 metoder for hvordan produsenten kan deklarere leveransen (komponentenes egenskaper) Ingen revolusjon kjente metoder

38 Hvordan sikre samsvar mellom komponent og deklarasjon? Produsentens kontrollsystem 2+ (FPC), kontrolleres av et godkjent kontrollorgan Kontrollorganet utsteder et sertifikat til produsenten som gir rett til å CE-merke og ytelseserklære Kontrollorganet foretar regulære inspeksjoner for å bekrefte sertifikatet Kontrollorganet sjekker systemet, ikke komponentene Det er produsentens ansvar å levere komponenter som samsvarer med erklæringen, som refererer til spesifikasjonen (produksjonsunderlaget) og standarder.

39 NS-EN Regulære inspeksjoner etter første gangs inspeksjon Utførelsesklasser EXC1 og EXC EXC3 og EXC Inspeksjons-intervaller av kontrollsystemet etter første år Inspeksjonsintervaller kan økes ved: a) nye eller endrede fasiliteter av vesentlig art b) endring av Ansvarlig Sveisekoordinator c) nye sveiseprosesser, type grunnmateriale og sveiseprosedyreprøvinger (WPQR) d) nytt utstyr av vesentlig art

40

41 Eksempel på FPC-sertifikat (fabrikkens produksjonskontroll) Sertifikatet inneholder: det tekniske kontrollorganets navn og adresse; nummeret til sertifikatet for fabrikkens produksjonskontroll; vilkår og gyldighetsperiode for sertifikatet, der det er aktuelt; navnet på og stillingen til personen som har fullmakt til å undertegne sertifikatet. Sertifikatet er et bevis på at FPCsystemet for tilvirking oppfyller standardens krav. Se

42 Eksempel på sveisesertifikat Sertifikatet inneholder: det tekniske kontrollorganets navn og adresse; nummeret til sveisesertifikatet; omfang og aktuelle standarder; vilkår og gyldighetsperiode for sertifikatet, der det er aktuelt; utførelsesklasse(r) EXC sveisemetode(r); grunnmateriale(r); ansvarlig sveisekoordinator kommentarer (hvis aktuelt)

43 Eksempel på FPC/sveisesertifikat Sertifikatet inneholder: regulær FPC-informasjon regulær sveiseinformasjon

44 Ytelseserklæring (DoP) Ytelseserklæringen skal inneholde: 1) Entydig identifikasjonsmerking av produktet: 2) Type-, parti- eller serienummer eller annet system som gir identifikasjon av produkt som kreves ihht artikkel 11(4): 3) Tiltenkt bruk eller bruksområder av produktet, i samsvar med gjeldende harmonisert teknisk spesifikasjon, som forutsatt av produsenten: 4) Navn, registrert varemerke og adresse til produsenten som kreves ihht art.11(5): 5) Der det er aktuelt, navn og adresse til den autoriserte representant som har mandat til å dekke aktivitetene angitt i artikkel 12(2): 6) Systemet eller systemene for vurdering og fortløpende kontroll av produktets ytelse som fastsatt i tillegg V:

45 Ytelseserklæring (DoP) 7) I tilfelle Ytelseserklæring angår et produkt som er dekket av en harmonisert standard: (Navn og ID-nummer til teknisk kontrollorgan, hvis relevant) Utført av: (Beskrivelse av 3. part ihht tillegg V) ihht system. Og utgitt: (Sertifikat om kontinuitet av produktets ytelse, sertifikat om samsvar av fabrikkens produksjonskontroll FPC, prøvings-/beregningsrapporter som relevant) 8) For det tilfelle at Ytelseserklæringen angår et produkt som det er utstedt en europeisk teknisk vurdering, ETA (European Technical Assessment): (som 7) 9) Deklarerte ytelsesegenskaper: 10) Ytelsene til produktet beskrevet i punkt 1 og 2 er i overensstemmelse med de deklarerte ytelsene i punkt 9. Denne Ytelseserklæringen er utstedt på eget ansvar av den produsenten som er angitt i punkt 4. Undertegnet for, og på vegne av produsenten: (navn, stilling, sted, dato, signatur)

46 Eksempel på Ytelseserklæring iht CPR, vedlegg III Se

47 CE-merket CE-merking ihht CPR består av: 1) CE-merket 2) De to siste sifrene for året det først ble brukt 3) Navnet og adressen til produsenten eller firmalogo som gir navn og adresse til produsenten 4) Unik identifikasjonskode for produktet 5) Referansenummeret for Ytelseserklæringen 6) Utførelsesklasse av deklarert ytelse 7) Referanse til den aktuelle harmoniserte tekniske spesifikasjonen 8) Identifikasjonsnummeret for det tekniske kontrollorganet 9) Den tiltenkte bruken som fastsatt i den harmoniserte tekniske spesifikasjonen.

48 Eksempel på CE-merking ihht CPR

49 Utførelsesklasser Hva er en utførelsesklasse? Ett sett av utførelseskrav, angitt i klasse, for: hele konstruksjonen; en del av konstruksjonen; en enkelt komponent; en gruppe detaljer eller en enkelt detalj Dvs: En konstruksjon kan ha én eller flere EXC er

50 Utførelsesklasser Fire utførelsesklasser: fra EXC1 til EXC4, der graden av strenghet øker fra EXC1 til EXC4. Hvis klasse ikke er angitt: gjelder EXC2 Kravliste ihht utførelsesklasser er gitt i tillegg A.3. Veiledning til valg av utførelsesklasse er gitt i tabell C.1 i normativt nasjonalt tillegg C i NS-EN

51 Valg av utførelsesklasser Kriteriene for bestemmelse av utførelsesklasse Framgangsmåten for å bestemme utførelsesklasse består av tre trinn: 1. Bestem pålitelighetsklasse 2. Definer last 3. Utled utførelsesklasse

52 Bestemmelse av Pålitelighetsklasse NB! Pålitelighetsklasse RC = Konsekvensklasse CC Konsekvens av brudd el. funksjonssvikt for konstruksjonen NS-EN 1990 Tabell B.1 NB! En konstruksjon, eller en del av den, kan inneholde komponenter med forskjellige konsekvensklasser.

53 NS-EN 1990: Utdrag fra Tabell NA.A1(901) Veiledende eksempler for klassifisering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler Pålitelighetsklasse (CC/RC) Atomreaktorer, lager for radioaktivt avfall x Dammer x (x) x Veg- og jernbanebruer Byggverk med store ansamlinger av mennesker (tribuner, kinosaler, sportshaller, kjøpesentere, forsamlingslokaler Kai- og havneanlegg x (x) Tårn, master, skorsteiner, siloer x (x) Industrianlegg x (x) Kontor- og forretningsbygg, skoler, institusjonsbygg, boligbygg x (x) Fiskerihavner og -anlegg (x) x Landbruksbygg x (x) Feste av kledninger, taktekking og lignende komponenter x (x) Småhus, rekkehus, mindre lagerhus osv. x x Kaier og fortøyningsanlegg for sport og fritid (x) x

54 Bestemmelse av Pålitelighetsklasse Tabell A.1 i NS-EN (nedenfor) gir eksempler på kategorisering av bygningstyper og størrelser med hensyn på konsekvensklasser, som en hjelp til å bestemme konsekvensklasse (=pålitelighetsklasse) i tillegg B i NS-EN 1990.

55 Utførelsesklasser Tabell NA.C.1 matrise for bestemmelse av utførelsesklasse For de fleste bygninger, vil EXC2 være det passende kravet. Når det ikke er beskrevet utførelsesklasse, sier punkt i NS-EN at EXC2 skal gjelde.

56 Utførelsesklasser Aktuelle konstruksjonstyper, tilnærmet og veiledende - en grovinndeling for EXC mot forventet generell risiko EXC1 Småhus, lagerbygg, landbruksbygg, gartnerier, kaier Sveiste og usveiste konstruksjoner med enkel fabrikasjon EXC2 Boliger, kontorer, forretningsbygg, haller, institusjonsbygg, havneanlegg, tårn, master, mindre vegbroer og gangbroer EXC3 Større broer & jernbanebroer, krankonstruksjoner, spesielt store bygg og byggverk med store folkemengder; store tribuner, sportshaller EXC4 Atomanlegg, ekstraordinære konstruksjoner. Som for EXC3 men med særlig store konsekvenser, høy utnyttelse ved utmatting og komplekse fabrikasjonsforhold

57 Krav relatert til EXC

58 Krav til sveising Sveising, generelt (7.1) Kvalitetskrav i samsvar med NS-EN ISO 3834: for EXC1: Del 4, elementære kvalitetskrav for EXC2: Del 3, standard kvalitetskrav For EXC3 & 4: Del 2, omfattende kvalitetskrav krever sveiseplan utarbeidet for arbeidene

59 NS EN Kvalitetskrav & NDT av sveis Kvalifisering for utførelse. De 5 første sveiser med ny WPS skal alltid oppfylle følgende krav: - Kvalitetsnivå B (ISO 5817) - Prøveomfang for NDT, 2 ggr verdier i Tabell 24 - Minimum inspisert lengde 900 mm - Tilfredsstilles ikke kravene gjøre 5 nye prosedyreprøver - Etter akseptabelt resultat startes fabrikasjon til kravene: - EXC1 kvalitetsnivå D - EXC2 kvalitetsnivå C (delvis nivå D) - EXC3 kvalitetsnivå B - EXC4 kvalitetsnivå B+ (dvs tilleggskrav til nivå B) - Videre NDT-prøvning i fabrikasjon i hht Tabell 24.

60 NS EN Kvalitetskrav & NDT av sveis