Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet Kl 18:00 på Haugestad. Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet Kl 18:00 på Haugestad Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. 1

2 SAKSLISTE: Saksnr 11/2017 Godkjenning av protokoll fra møte /2017 Energi- og klimaplan for Lier kommune ( ) 13/2017 Innsparing i bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger 14/2017 Ny felles renovasjonsforskrift for kommunene i Drammensregionen 15/2017 Intensjonsavtale for interkommunalt helårs skianlegg i Leirdalen i Lier 16/2017 Retningslinjer for informasjonsflyt mellom eierrepresentant og eierorgan 17/2017 Meldinger 6/2017 Arbeidsledighet januar /2017 Orientering om prosjekt rolleavklaring Lier Eiendomsselskap KF 8/2017 Foreløpig regnskap /2017 Planprogram for områdereguleringsplan for Fjordbyen 2

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/42 Arkiv: Saksbehandler: Anne K. Olafsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 11/2017 Formannskapet Godkjenning av protokoll fra møte Forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll fra møte Utredning: 3

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested Haugestad Dato: Tidspunkt: 18:00 21:45 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Gunn Cecilie Ringdal Leder H Brynhild Heitmann Nestleder KRF Søren Falch Zapffe Medlem H Per Hægstad Medlem H Frank Yggeseth Varamedlem H Hilde Kristine Fossum (H) Tonje Kristin Evju Medlem A Tov Hasler Tovsen Medlem A Silje Kjellesvik Norheim Medlem A Gunnar Nebell Medlem A Janicke Karin Solheim Medlem MDG Lars Haugen Medlem FRP Tove Hofstad Medlem V Laila Margrethe Tryde Varamedlem SP Espen Lahnstein (SP) Jan O. Stolp (SP) tiltrådte under behandling av sak 6, da Laila Margrethe Tryde (SP) fratrådte som inhabil. Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Hans-Petter Christensen Rådmann Synnøve Tovsrud Kommunalsjef Einar Jørstad Kommunalsjef 4

5 Diverse tatt opp under møtet: Spørsmål fra publikum: Bente Tøftum, Reistadlia Vel, hadde merknader til sak 10. Orienteringer: I forbindelse med behandling av melding nr. 2, ga Tore Justad, ekstern prosjektleder, en orientering om prosjektet «Mulig felles eiendomsselskap i Lier kommune.» Ordføreren ga en kort orientering om representantskapsmøte i VIVA IKS, forestående møte i Buskerudbyen ATM-råd og brev fra ordfører Bent Inge Bye i Nedre Eiker om kommunereformen. Formannskapet sluttet seg til forslag fra ordføreren om å flytte behandlingen av sak 2 til etter behandling av meldingene. Janicke Karin Solheim (MDG) bestilte følgende melding: Tema Beskrivelse av de økonomiske effekter av at Lier kommune tillater etablering av transportintensive virksomheter. Bakgrunn Lier kommune er at attraktivt sted for å etablere virksomheter med omfattende transportbehov, gjerne karakterisert som logistikkbedrifter. I tillegg opplever vi at ulike avfallsbehandlingsvirksomheter har etablert seg eller ønsker å etablere seg i Lier. Felles for begge virksomhetstypene er at de beslaglegger store areal og forutsetter omfattende transportvirksomhet. De har også det til felles at de skaper mange naboklager pga trafikkulemper, naturinngrep og støyutfordringer. Et argument som benyttes for å fremme etableringssøknadene er at virksomheten vil skape arbeidsplasser. Det fremheves også at etableringen er økonomisk fordelaktig for Lier kommune Oppdrag Det ønskes en vurdering og beregning av hvilke økonomiske bidrag denne typen virksomhet skaper for Lier kommune. Det ønskes en vurdering av hvilke kostnader denne typen virksomhet skaper for kommunen, både direkte og indirekte Det ønskes en vurdering av omfanget av arbeidsplasser, hva slags type arbeidsplasser som skapes og hvor de aktuelle arbeidstakerne kommer fra (kommunen, andre kommuner, andre land - EU-borgere) Det ønskes en sammenstilt beskrivelse som viser: o den økonomiske effekten for Lier kommune, 5

6 o o o effekten for Liers innbyggere både ifm etablering av virksomhetene og i driftsfasen (Eks trafikk og støybelastninger) de miljømessige belastningene i form av utslipp, naturødeleggelse og risiko alternativ anvendelse av de aktuelle områdene og effektene av en slik anvendelse (eks boliger, naturområder) Frist I lys av de pågående prosessene i kommunen er det viktig at dette arbeidet prioriteres, slik at Liers politiske ansvarlige får et beslutningsunderlag som gjør oss i stand til å forstå de helhetlige virkningene for kommunen av denne type etableringer. Janne Eide Utvalgssekretær 6

7 SAKSLISTE: Saksnr 1/2017 Godkjenning av protokoll fra møte /2017 Finansiering - kjøp av Gifstadbakken 9 3/2017 Oversikt over kommunens tilskuddsordninger 4/2017 Presisert forvaltningsavtale VIVA IKS 5/2017 Endring av selskapsavtalen for Vestviken 110 6/2017 Revidert selskapsavtale for Kommunenes opplæringskontor i Buskerud 7/2017 Etterbruk av Frogner sykehjem 8/2017 Innspill fra kommunen til handlingsprogram for riksveger (23) 9/2017 Meldinger 1/2017 Helse- og omsorgstjenesten - ressurssituasjonen 2/2017 Organisering av eiendomsvirksomhetene 3/2017 Refusjon av merverdiavgift ved utbygging av infrastruktur som kommunen skal overta 4/2017 Politisk melding arbeidsledighet november /2017 Arbeidsledighet desember 10/2017 Planprogram - kommunedelplan ny Rv 23 Linnes - E18. Høringsutkast. 7

8 1/2017 Godkjenning av protokoll fra møte Formannskapets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Formannskapets behandling: Protokoll fra møte ble enstemmig godkjent. 2/2017 Finansiering - kjøp av Gifstadbakken 9 Formannskapets vedtak: Saken trekkes. Formannskapets behandling: Formannskapet vedtok enstemmig å trekke saken. 3/2017 Oversikt over kommunens tilskuddsordninger Formannskapets vedtak: Det gjøres ikke endringer i dagens organisering eller administrasjon av tilskuddsordninger. Formannskapets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 4/2017 Presisert forvaltningsavtale VIVA IKS Formannskapets vedtak: 1. Revidert forvaltningsavtale for VIVA IKS vedtas 2. Viva skal på vegne av kommunen fatte beslutninger og vedtak om vegskilt og gjennomføre vegskilting i den grad slik myndighet er delegert til kommunen i henhold til veitrafikkloven og skiltforskrift 3. Viva skal også på vegne av kommunen fatte beslutninger og vedtak om blant annet graving, avkjørsler, sprengning langs vei og vegskilt som i henhold til veglova kap. V og VIII er delegert til kommunen 4. Viktige og prinsipielle saker skal forelegges kommunestyrene i de tre eierkommunene VIVA sine eiermeldinger til kommunen behandles heretter som sak. 8

9 Formannskapets behandling: Lars Haugen (FRP) fremmet følgende forslag til nytt punkt 1-3: 1.Avtalen presiseres til at VIVA ikke gis ytterligere ansvar. 2.«VIVA» erstattes med «Lier kommune», «også» og «kommune» utgår. (Første gang ordet forekommer i angjeldende punkt.) 3. Som punkt 2. 4.VIVA sine eiermeldinger til kommunen behandles heretter som sak. Lars Haugen sitt forslag til punkt 1-3 falt med 1stemme (1FRP) mot 12 stemmer (4H, 1KRF, 1V, 4AP, 1MDG, 1SP) avgitt for rådmannens forslag til vedtak. Punkt 4 ble vedtatt enstemmig som tillegg til rådmannens punkt 4. 5/2017 Endring av selskapsavtalen for Vestviken 110 Formannskapets vedtak: Lier kommune vedtar foreslått endring i selskapsavtalen for Vestviken 110 IKS der Nye Sandefjord kommune får en eierandel på 11,6% og Vestfold interkommunale brannvesen en eierandel på 22,5%. Formannskapets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 6/2017 Revidert selskapsavtale for Kommunenes opplæringskontor i Buskerud Formannskapets vedtak: Revidert selskapsavtale for Kommunenes opplæringskontor i Buskerud IKS (KOB IKS) vedtas. Formannskapets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 9

10 7/2017 Etterbruk av Frogner sykehjem Formannskapets vedtak: Lier Eiendomsselskap KF gis i oppdrag å igangsette prosessen med avhending av Frogner sykehjem. Eventuelle muligheter for å ivareta bygningens utseende belyses. Formannskapet forelegges forslag til avhending før kjøpsavtale inngås. Formannskapets behandling: Janicke Karin Solheim (MDG) fremmet følgende forslag: «Bygningen Frogner sykehjem rehabiliteres til et moderne sykehjem, med enerom og bad, med sikte på de 30 nye sykehjemsplassene det vil bli behov for den neste (tre) årene.» Gunnar Nebell (AP) fremmet slikt forslag: «Primært bør eiendommen benyttes og utvikles i kommunens egen regi eksempelvis. I samsvar med mål og strategier i Strategisk Næringsplan utarbeides en mulighetsstudie med sikte på å etablere et Innovasjons- og utviklingssenter på eiendommen som i dag som rommer Frogner sykehjem. Målet med studien er å etablere matklynge, samlokalisere etablert og ny kompetanse knyttet til landbruket og landbruksrelatert virksomhet, herunder forskning og utvikling av nye arbeidsformer, teknologier og produkter. Næringsplanen prioriterer etablering av et gründermiljø i kommunen. Et slikt miljø bør også kunne lokaliseres i Innovasjons- og utviklingssenteret. På sikt bør senteret kunne utvikles til et regionalt senter for næringsutvikling innen miljøorienterte virksomheter og grønn sektor.» Laila Tryde (SP) fremmet forslag på vegne av SP, H, V, KRF: «Lier Eiendomsselskap KF gis i oppdrag å igangsette prosessen med avhending av Frogner sykehjem. Eventuelle muligheter for å ivareta bygningens utseende belyses. Formannskapet forelegges forslag til avhending før kjøpsavtale inngås.» Janicke Karin Solheim sitt forslag ble votert over først og falt da det fikk 1 stemme. (1MDG) Det ble deretter votert over Gunnar Nebells forslag som falt med 5 stemmer (4AP, 1MDG) Tilslutt ble det votert over Laila Tryde (SP) sitt fellesforslag punktvis (fra punktum til punktum): 1.setning fikk 8 stemmer (1SP, 4H, 1KRF, 1V, 1FRP). 2.setning fikk 12 stemmer (1SP, 4H, 1KRF, 1V, 4AP, 1MDG,) 3.setning ble enstemmig vedtatt. 10

11 8/2017 Innspill fra kommunen til handlingsprogram for riksveger (23) Formannskapets vedtak: Lier kommune foreslår følgende tiltak til «Handlingsprogram for riksveier (23)». Tiltak i tilknytning til E18: 1. Støyskjerming av boligområder ved E18 og ny støyfaglig utredning 2. Høyde- og breddeutvide kulverten på Gjellebekkveien 3. Fullføre gang- og sykkelvei mellom Asker og Lier 4. Ekspressbusstopp i Ytre Lier 5. Trygg og effektiv sykkeltrase mellom Lierbyen og Drammen 6. Viltovergang ved Gjellebekk 7. Avkjøring/ Påkjøring av næringstrafikk fra dagens fremtidige næringsarealer kanaliseres ut i Tranbykrysset som må sikres tilstrekkelig kapasitet. Tiltak i tilknytning til Rv 23: 8. Utbedring av Kjellstadkrysset Øst 9. Gang- og sykkelvei langs Røykenveien fra Lahell til Dagslett 10. Utbedringer av gang- og sykkelvei mellom Gullaug og Lahell Formannskapets behandling: Laila Tryde (SP) fremmet på vegne av SP, H, KRF, V, FRP rådmannens forslag med nytt punkt 7: «Avkjøring/ Påkjøring av næringstrafikk fra dagens fremtidige næringsarealer kanaliseres ut i Tranbykrysset som må sikres tilstrekkelig kapasitet.» Janicke Karin Solheim (MDG) fremmet slikt forslag: «Vi fremmer Miljøutvalgets vedtak (inkludert nytt punkt 7)» Miljøutvalgets vedtak lyder: Tiltak i tilknytning til E18: 1. Støyskjerming av boligområder ved E18 og ny støyfaglig utredning 2. Høyde- og breddeutvide kulverten på Gjellebekkveien 3. Fullføre gang- og sykkelvei mellom Asker og Lier 4. Ekspressbusstopp i Ytre Lier 5. Trygg og effektiv sykkeltrase mellom Lierbyen og Drammen 6. Viltovergang ved Gjellebekk 7. Det etableres påkobling av vei til rundkjøring ved Damtjern for næringsområdet på Gjellebekk med påfølgende stengning av vei mot rundkjøring mellom Bauhaus og Liertoppen, med formål å kanalisere næringstransport til E18 i stedet for gjennom Lierskogen. Tiltak i tilknytning til Rv 23: 11

12 8. Utbedring av Kjellstadkrysset Øst 9. Gang- og sykkelvei langs Røykenveien fra Lahell til Dagslett 10. Utbedringer av gang- og sykkelvei mellom Gullaug og Lahell Janicke Karin Solheim sitt forslag falt med 5 stemmer (1MDG, 4AP) mot 8 stemmer (1SP, 4H, 1KRF, 1V, 1FRP) avgitt for Laila Tryde sitt forslag. 9/2017 Meldinger 1/2017 Helse-og omsorgstjenesten - ressurssituasjonen Formannskapets vedtak: Melding nr. 1: Helse-og omsorgstjenesten ressurssituasjonen, tas til orientering. Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 2/2017 Organisering av eiendomsvirksomhetene Formannskapets vedtak: Melding nr. 2: Organisering av eiendomsvirksomhetene, tas til orientering. Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. Protokolltilførsel: Med bakgrunn i den foreløpige prosjektrapport basert på kommunestyrets vedtak i sak 56/2016, ber formannskapet at prosjektgruppen også utreder mulighetene for å innlemme Alier AS i en felles selskapsløsning for kommunens eiendomsselskaper. Prosjektgruppen utvides tilsvarende. Utredningen gjøres på fritt grunnlag. 3/2017 Refusjon av merverdiavgift ved utbygging av infrastruktur som kommunen skal overta Formannskapets vedtak: Melding nr. 3: Refusjon av merverdiavgift ved utbygging av infrastruktur som kommunen skal overta, tas til orientering. Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 4/2017 Politisk melding arbeidsledighet november 2016 Formannskapets vedtak: Melding nr. 4: Politisk melding arbeidsledighet november 2016, tas til orientering. Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 12

13 5/2017 Arbeidsledighet desember Formannskapets vedtak: Melding nr. 5: Arbeidsledighet desember, tas til orientering. Formannskapets behandling: Meldingen tas til orientering. 10/2017 Planprogram - kommunedelplan ny Rv 23 Linnes - E18. Høringsutkast. Formannskapets vedtak: 1.Høringsutkast til planprogram for rv. 23 Linnes E 18 datert januar 2017 legges ut til offentlig ettersyn med følgende endringer/ presiseringer: Lilla korridor skal i planprogrammer omtales som Jensvollkorridoren fordi rv. 23 vil ha kryss med E18 ved Jensvoll. Rosa korridor skal i planprogrammer omtales som Vitbankkorridoren fordi rv. 23 vil ha kryss med E18 ved Vitbank/Moserud/ Kjellstad Lys blå korridor skal i planprogrammet omtales som Vikerkorridoren fordi rv. 23 vil ha kryss med E18 ved Viker/ Kjellstad. Vikerkorridoren er identisk med alternativ 3a og b fra konsekvensutredningen fra 2007, med kryssområde mellom rv. 23 og E18 ved Viker/ Kjellstad. Vikerkorridoren kommer ikke ut ved Sørum og er det foretrukne alternativet. Beskrivelsen av kryssted i alt 3a og 3b i planprogrammet rettes opp til Viker/Kjellstad/dagens kryssted. (Korrigert 4.3. lys blå/ Vikerkorridoren.) Stedsbetegnelsen Kjellstad som kryssted i Vitbankkorridoren (den rosa korridoren) erstattes med Vitbank/Moserud i planprogrammet. (Dette gjelder all omtale av Vitbankkorridoren (rosa korridor), særlig 4.2) Planens betydning for rødlistede arter konsekvensutredes. Dersom det avdekkes forhold som gjør enkelte eller deler av korridorer uaktuelle kan disse etter politisk behandling i Lier kommune siles ut før arbeidet med konsekvensutredningen starter. 2. Ved en fremtidig ny kryssing av Drammensfjorden vurderes ny vei fra Dagslett til Eikkrysset på E18. Dette inngår ikke i planprogrammet. 13

14 Formannskapets behandling: Kommuneplanutvalgets vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt med unntak av følgende tillegg til punkt 1, 4. kulepunkt: «og er det foretrukne alternativet.» Dette tillegget ble vedtatt med 7 stemmer (4AP, 1MDG, 1FRP, 1SP) mot 6 stemmer (4H, 1KRF, 1V). 14

15 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/1284 Arkiv: K22 Saksbehandler: Ingebjørg Weselka Tofte Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 12/2017 Miljøutvalget /2017 Formannskapet Kommunestyret Energi- og klimaplan for Lier kommune ( ) Rådmannens forslag til vedtak: Energi- og klimaplan for Lier kommune ( ), vedtas. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Energi- og klimaplan ( ) er en oppfølging av Energi- og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum Formålet med planen er å synliggjøre hvordan Lier kommune kan bruke sitt handlingsrom for å legge til rette for denne utviklingen. Både gjennom energieffektivisering og å redusere klimagassutslipp gjennom andre tiltak. I tillegg ønsker planen å synliggjøre hvordan vi må tilpasse oss et klima i endring. Visjonen er at Lier skal bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn. Det settes som hovedmål i planen at Liersamfunnet skal være klimanøytralt innen Det er laget en handlingsplan for Lier kommunes virksomhet, en handlingsplan for Liersamfunnet, og en handlingsplan for klimatilpasning. Vedlegg: Forslag til energi- og klimaplan for Lier kommune ( ). Sammendrag av høringsuttalelser med kommentarer 15

16 Rådmannens saksutredning: Planprosess og medvirkning Forslag til planprogram for arbeidet med rullering av felles temaplan for Røyken, Lier og Hurum - Energi- og klimaplan ble behandlet av Miljøutvalget I januar 2016 bestemte Miljøutvalget i Røyken, at Røyken ikke lenger skulle være med på en felles energi- og klimaplan. Miljøutvalget ble i møte orientert om dette, og om at administrasjonen anså at hovedpunktene om veien videre var: Grunnlaget for en revisjon av planen i samarbeid med Hurum faller bort. Vedtatte planprogram legges fortsatt til grunn for arbeidet. Administrasjonen ønsker å fortsette samarbeide med Røyken og Hurum på administrativt nivå, der vi ser det som hensiktsmessig. Miljørådgiver i Lier samarbeidet våren 2016 administrativt med Røyken og Hurum kommune om utarbeidelse faktagrunnlaget for planen. Det ble tatt felles initiativ overfor aktører der vi har felles interesser. Det er blant annet blitt arrangert en felles workshop i april 2016 rettet mot engasjerte innbyggere, for å få innspill til planen. I tillegg er det i vår gjennomført to fellesmøter med Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD), og fellesmøte med VIVA IKS for å få plass tiltak for deres ansvarsområder i energi- og klimaplanen. Videre har det vært gjennomført møte med representanter for landbruksnæringen om mulige tiltak og korrespondanse med Lier Næringsråd om tiltak knyttet til næringslivet. Den politiske referansegruppa oppnevnt av miljøutvalget, bestående av Per Vemork, Gina Ekeberg og Runar Gravdal, har vært involvert i prosessen og det er gjennomført totalt fem møter mellom miljørådgiver og referansegruppa, samt korrespondanse på mail. Forslag til Energi- og klimaplan ( ) var til politisk førstegangsbehandling i Miljøutvalgsmøte , der det ble vedtatt å legge forslaget ut på offentlig høring. Høringsforslaget ble sendt på høring med frist til Det har kommet inn høringsuttalelser fra Anders Ekberg Nymark, Øyvind Mørk, Eidos Eiendomsutvikling og Fylkesmannen i Buskerud. Det har også kommet høringsuttalelse fra Lier Venstre og MDG Lier. De sistnevnte er ikke høringsparter, men en del av den politiske behandlingen i Miljøutvalgets og Kommunestyret. Sammendrag av høringsuttalelsene og kommentarer til disse følger vedlagt. Her er også innspill fra de politiske partiene kommentert. Planens oppbygning Planen er utarbeidet som en temaplan. Det er laget en handlingsplan for Lier kommunes virksomhet, en handlingsplan for Liersamfunnet, og en handlingsplan for klimatilpasning. Denne energi -og klimaplanen er en videreføring av energi og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum som ble utarbeidet i fellesskap mellom de tre kommunen. Planen gjelder kun for Lier kommune, men bygger fortsatt på prinsipper og fakta i den første planen. Planen 16

17 er dermed ikke like omfattende i grunnlag og bakgrunn, men har fokusert på å ta med ny informasjon og oppdatering av tall, for et best mulig grunnlag for handlingsplanene. Planen tar utgangspunkt i det vi har av tallgrunnlag, både selv for kommunens virksomheter, og hva som finnes av tall gjennom SSB. Det er utarbeidet klimagassregnskap som omfatter direkte og indirekte utslipp i den grad vi selv har klart å få frem tall. Klimagassregnskapet er utarbeidet etter prinsippene i GHG protokollen 1 Det er også gjennomført et klimafotavtrykk basert på klimakostmodellen 2 for kommunens virksomhet. Tiltakslisten i denne planen er endret. Noen tiltak er gjennomført og krever ikke videre oppfølging. Vi har hatt et ønske om å redusere antall tiltak, og fokusere på gjennomføring av de tiltakene vi har valgt å ta med. På mange områder er de langsiktige tiltakene like viktige. Dette påvirker valg av tiltak. Tiltakene er vurdert så langt det lar seg gjøre vedr. potensial for klimagassreduksjon, kostnader og tidsperspektiv. Oppfølging av planen For å følge opp tiltakene som vedtas i denne planen, vil det rapporteres årlig til politisk på måloppnåelse og fremdrift, og rådmann legge fram finansieringsforlag i de årlige budsjettene. Planen vil ha en varighet på fire år, og det skal utarbeides en revidert plan innen utgangen av For 2017 er det satt av kr i budsjettet til oppfølging av energi- og klimaplanen. Prosjektene i planen vil prioriteres innenfor denne rammen

18 Energi- og klimaplan Lier kommune Temaplan Visjon: «Lier skal bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn» 1 18

19 Forord v/ ordfører Gunn Cecilie Ringdal Lier skal bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn. Dette er vår visjon for Liersamfunnet. Visjonen innebærer at alle må bidra med det de kan. Et lavutslippssamfunn har bedre luft, mindre støy og en befolkning med bedre helse. Således er vår visjon om et lavenergi- og lavutslippssamfunn helt i tråd med vår visjon for Grønne Lier. Vi har ren luft, ren jord og rent vann, et grønt landskap og et miljøbevisst næringsliv. I denne planen setter vi som hovedmål for Liersamfunnet at vi skal være klimanøytrale i Vi som kommune må ta vår del av ansvaret og bruke de virkemidlene vi har i klimaarbeidet. Hvor og hvordan vi bygger, og hvordan legger til rette for miljøvennlig transport i Liersamfunnet, vil være helt avgjørende. Vi har satt oss ambisiøse miljø- og klimamål for realiseringen av Fjordbyen. Vi skal bygge en energi- og klimanøytral by, med smarte løsninger, der det er godt å leve. Å gjøre de riktige valgene for utviklingen av Fjordbyen er en viktig del av hvordan Lier skal bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn. Fjordbyen alene vil ikke bygge lavutslippssamfunnet. Vi må ha fokus på å gjøre klimakutt der vi selv kan bruke våre virkemidler. Samtidig må vi informere, oppfordre og engasjere innbyggere og næringsliv til klimainnsats. Vi gjør mye bra, og må bli enda smartere i det vi gjør. Både når det gjelder hvordan vi varmer opp boligene våre, hva slags transport vi velger, og hvordan vi forbruker varer og tjenester. Næringslivet er en del av løsningen for å få til dette. Vårt mål er å utvikle et framtidsretta næringsliv som bygger opp under en grønn og sunn livsstil og et grønt og sunt næringsliv. Ved å satse på kunnskap og miljøteknologi skal Lier lykkes med å etablere både grønne og lønnsomme arbeidsplasser. Kommunene er store innkjøpere, og vi kan med vår innkjøpsmakt bidra til å etterspørre klimaeffektive løsninger av næringslivet. I tillegg til å gjøre tiltak for å redusere klimagassutslippene, må vi også tilpasse oss et klima i endring. Det gjelder de endringene vi ser i dag gjennom flere ekstremværhendelser, og de endringene man forventer vil komme. Med denne planen ønsker vi å videreføre det arbeidet som allerede er satt i gang, og ta tak i nye retningsgivende tiltak. Jeg oppfordrer innbyggere og næringsliv til å bli med. Lykke til! 2 19

20 Innhold Sammendrag 1 Innledning Kommunens handlingsrom Hvordan energi- og klimaplanen er bygd opp Energi- og klimapolitikk Status Klimaendringer Samfunnsutviklingen i Lier Liersamfunnet klimagassutslipp og energibruk Klimafotavtrykk private husholdninger Lier kommunes drift klimagassutslipp og energibruk Klimafotavtrykk Lier kommunes drift Vurdering av opprinnelige målsetninger Målindikatorer Handlingsplaner Valg av tiltak Kriterier tiltak Handlingsplan for Lier kommunes virksomhet Energibruk i bygg Transport i kommunal tjeneste Vei, vann og avløp Innkjøp, forbruk og avfall Klimaledelse: Handlingsplan for Liersamfunnet Areal og transport Energibruk i bygg Forbruk og avfall Utdanning og kunnskap Samarbeid med næringslivet Samarbeid med landbruk Handlingsplan for klimatilpasning Handlingsark

21 Sammendrag Vi må endre fundamentalt måten vi bruker energi og arealer på. Omstillingsutfordringen det internasjonale samfunn står overfor er langt mer grunnleggende enn å gi miljøhensyn økt prioritet. Dette krever gjennomgripende endringer i alle områder av samfunnet. Vår visjon er at Lier skal bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn. Energi- og klimaplanen er en oppfølging av Energi- og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum Planen skal synliggjøre hvordan Lier kommune kan bruke sitt handlingsrom, for å legge til rette for denne utviklingen, både gjennom energieffektivisering og å redusere klimagassutslipp gjennom andre tiltak. Vi holder fast ved målsettingene for Lier kommunes virksomhet om at vi innen 2020 skal redusere: Lokale stasjonære klimagassutslipp med 90 % Stasjonært energiforbruk med 20 % Mobilt utslipp med 40 % Det finnes ikke tallgrunnlag for å vurdere våre målsettinger for Liersamfunnet for Vi har derfor valgt å inkludere målindikatorer, for å måle utviklingen, både for Lier kommunes drift og for Liersamfunnet. Indikatorene gir oss bedre forutsetninger for å styre klimainnsatsen. Valg av tiltak. Som kommune har vi stor påvirkning på egen drift, men liten påvirkning på indirekte utslipp fra befolkningen. Derfor knyttes de mest konkrete og målbare tiltakene til kommunens egen drift. Mer langsiktige prosjekter foreslås for å redusere direkte utslipp fra Liersamfunnet. Vi har derfor laget en handlingsplan for Lier kommunes virksomhet, en handlingsplan for Liersamfunnet, og en handlingsplan for klimatilpasning. Det er viktig at vi som kommune går foran og feier for vår egen dør, og bruker handlingsrommet vårt der vi har direkte innflytelse. Vi har hatt stort fokus på energieffektivisering av egne bygg og avfallshåndtering, men vi har fortsatt mer å hente. Innkjøp er et område med et stort potensial for klimatiltak. Innkjøp av elektrisitet og andre varer og tjenester, utgjør omtrent 80 % av klimafotavtrykket til kommunal tjenesteproduksjon. For Liersamfunnet har vi som kommune størst påvirkning gjennom vår rolle som planmyndighet. Det viktigste tiltaket for å begrense utslipp, er å planlegge plassering av bolig- og næringsområder, slik at reiseavstand med bil reduseres, det finnes gode kollektivtilbud og et godt nett av gang- og sykkelveier. En grønn hverdag er en hverdag basert på kunnskap om miljøet og de kretsløp som naturressursene inngår i. Derfor er utdanning og kunnskapsformidling om klimautfordringene, og hvordan vi kan møte dem viktig, for å sikre at innsatsen vi gjør fører oss videre. Skolene er spesielt viktige i dette arbeidet. Så mye som 80 % av klimagassutslippet nordmenn bidrar til er knyttet til forbruk av varer og tjenester. En viktig oppgave er å bidra til at også innbyggere i kommunene har kunnskap om sammenhengen mellom klimagassutslipp og forbruk. 4 21

22 Næringslivet er en sentral del av løsningen. Vi har god mulighet for samarbeid med næringslivet, og har alt å tjene på et robust og fremtidsrettet næringsliv i Lier som tar energi og klima på alvor. Klimaet endrer seg og vi må forberede oss på et våtere og varmere klima. Episoder med ekstremregn har vi allerede fått erfare i Lier. Klimaendringene vil også påvirke landbruk, biologisk mangfold, bygninger og infrastruktur. Vi må øke kompetanse om hva klimaendringene vil innebære i Lier og organisere av arbeidet med å tilpasse oss et klima i endring. For å følge opp tiltakene som vedtas i denne planen, vil det rapporteres årlig til politisk på måloppnåelse og fremdrift, og det legges fram finansieringsforlag i de årlige budsjettene. Planen vil ha en varighet på fire år, og det skal utarbeides en revidert plan innen utgangen av Under følger en kort oppsummering av de mest sentrale tiltakene: Tiltak Lier kommunes drift Energibruk i bygg Transport Vei, vann og avløp Innkjøp Forbruk og avfall Klimaledelse Tiltak Liersamfunnet Areal og transport Energibruk i bygg Forbruk og avfall Utdanning og kunnskap Næringsliv Landbruk Klimatilpasningstiltak Energioppfølging Vurdering av miljøkvaliteter i byggeprosjekt Nye bygg- følge energikrav i passivhusstandard Utfasing av forbrenningsbaserte energikilder Mer bruk av miljøvennlig transport til og fra, og i jobb redusere transport i tjeneste Redusere energiforbruk i vann og avløpssystemet Stille klimakrav i innkjøp. Tilrettelegge for mer gjenbruk av møbler og utstyr Redusere matsvinn i helsesektoren Årlig klimagassregnskap Årlig politisk rapportering Utvikle Lierstranda til en energi- og klimanøytral fjordby Høye miljø- og klimamål ved store nye boligprosjekter Fortetting i eksisterende tettsteder. Energirådgivning Samarbeid med RfD om kampanjer mot skole og samfunn Klimainformasjon til innbyggere Undervisningsopplegg for skolen Delta i klimapartnerskap med næringslivet Samarbeidsprosjekter om å redusere klimagassutslipp fra transport Samarbeid med landbruket om forum for energi- og klimatiltak Øke kunnskap og kartlegge sårbarhet om konsekvenser. Tverrfaglig samordning i kommunens virksomheter Plan for flomberedskap og overvannshåndtering Arbeide for bevaring av biologisk mangfold i et endret klima Øke kompetanse om klimaendringer i landbruket 5 22

23 1 Innledning Gjennom klimaavtalen fra Paris i 2015, der landene ble enige om det såkalte togradersmålet, og det nasjonale klimaforliket er det etablert bred enighet om behovet for omstilling til lavutslippssamfunnet. Omstillingsutfordringen det internasjonale samfunn står overfor er langt mer grunnleggende enn å gi miljøhensyn økt prioritet. Vi må endre fundamentalt måten vi bruker energi og arealer på. Dette krever gjennomgripende endringer i alle områder av samfunnet. Energikildene bør brukes der de gir best effekt. For eksempel er det smartere å bruke elektrisitet til transport enn til direkte oppvarming, hvor vi har et bredt utvalg i ulike energikilder. Nye boliger må bygges med lite behov og smart bruk av energi. Lierstranda -som et enormt utviklingsområde har mulighet til å bli et område som i stor grad er selvforsynt av energi, og hvor vi kan få til gjennomtenkte fremtidsrettede og smarte løsninger. Vi må effektivisere energibruken i eksisterende boliger og i landbrukssektoren, og vi må transportere oss smartere, og velge transportmidler som gir lavere utslipp. FN s klimapanel I sin femte hovedrapport som kom i november 2014, konkluderer FNs klimapanel 1 med at klimagassutslippene fra menneskelig aktivitet er hovedårsaken til den observerte oppvarmingen fra 1950 og fram til i dag. Om utslippene ikke kuttes kraftig, vil verden kunne oppleve alvorlige og irreversible virkninger, arter vil bli utryddet, økosystemer og regional og global matsikkerhet kan bli truet. FNs klimapanel viser til at maksimum to grader fra førindustriell tid er grensen for hva naturen kan tåle før klimaendringene blir alvorlige og ukontrollerbare. Så mye som 80 % av klimagassutslippet nordmenn bidrar til er knyttet til forbruk av varer og tjenester. En økende bevissthet hos forbrukerne om sammenhengen mellom klimagassutslipp og forbruk blir dermed viktig. Et klima i endring krever handling samtidig som vi gjør klimatiltak må vi også sørge for at samfunnet vårt er tilpasset dagens klima og de klimaendringene som vil komme. Helhetlig planlegging, som tar hensyn til dagens og framtidens klimaendringer, står helt sentralt på veien mot et klimatilpasset samfunn. Samtidig innebærer det grønne skiftet en lang rekke muligheter for oss som samfunn. Når vi tilrettelegger for et bærekraftig samfunn, basert på fornybare energikilder og med minimale utslipp av klimagasser, skaper vi også et samfunn det er godt å leve i. Det som er bra for klimaet, er ofte også bra for helsa, økonomien og miljøet ellers. Nye løsninger kan innebære høyere produktivitet med lave klimagassutslipp og liten belastning på miljøet. Slik kan den samfunnsøkonomiske gevinsten totalt sett bli stor. Et eksempel på dette er sykkeltiltak: flere som sykler gir bedre folkehelse, miljø- og klimagevinst og samtidig sparte penger, ettersom det koster mindre å bygge sykkel- enn bilveier. 6 23

24 1.1 Kommunens handlingsrom Kommuner har et handlingsrom for å ta sin del av ansvaret og denne planen skal synliggjøre hvordan Lier kommune kan bruke dette handlingsrommet i årene fremover, både for klimagassreduserende tiltak og for klimatilpasningstiltak. Energi- og klimaspørsmål berører alle kommunens oppgaver, og har ulike muligheter til å påvirke utviklingen. Gjennom forvaltningen av lov, forskrifter og retningslinjer kan det stilles krav til klimavennlige løsninger ved utbygging, ombygging og rehabiliteringer. Gjennom kommunale tjenester, innkjøp og eiendomsforvaltning har kommunen mulighet til å legge stor vekt på selv å etablere klimavennlige løsninger. Som samfunnsutvikler bør kommunen arbeide målbevisst for at alle berørte parter i felleskap deltar i arbeidet for å redusere klimatrusselen. Figur 1 under viser dette. Figur 1: Kommunens handlingsrom i egen virksomhet og mot samfunnet. Areal og transport Kommunen er en viktig tilrettelegger av miljøvennlige transport for innbyggerne. Arealplanlegging er et virkemiddel som gir kommunen mulighet til å lokalisere boliger, handel og arbeidsplasser på en slik måte at transportbehovet blir minst mulig. Arealutvikling er et langsiktig virkemiddel i klimasammenheng, og gevinstene blir større og lettere å oppnå om regionen som helhet er koordinert. Lier kommune er med i Buskerudbysamarbeidet 1 om en felles satsing på areal og transport. Kommunen er også ansvarlig for kommunale veier og er utbygger av gang- og sykkelveier langs kommunale veier. Parkeringspolitikk er et virkemiddel som kommunen kan benytte for å begrense privatbilismen. Kommunen utfører selv en betydelig mengde transportarbeid gjennom de ulike tjenestene vi leverer, særlig innen helse og tekniske tjenester. Avfall Kommunen har et overordnet ansvar for håndtering av husholdningsavfall. For Lier er dette organisert gjennom Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD), som håndterer husholdningsavfallet i Lier og åtte andre kommuner. Kommunen er selv en betydelig avfallsprodusent gjennom driften av egne virksomheter, og RfD håndterer også mye av avfallet fra disse. 1 Lier kommune deltar i Buskerudbysamarbeidet, sammen med kommunene Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Kongsberg, Fylkesmannen i Buskerud, Jernbaneverket, Kystverket, Statens vegvesen og Buskerud Fylkeskommune. 7 24

25 Stasjonær energi Kommune har mulighet til å påvirke til redusert energibruk og -omlegging til fornybare og klimaeffektive energiressurser i bygg gjennom flere ulike roller: Som eier av rundt kvadratmeter bygg Gjennom VIVA IKS driftes et omfattende vann og avløpssystem. Som utbygger av nye bygg til offentlige formål. Som myndighet og premissleverandør i arealplan og byggesaker. Landbruk Kommunen har oppgaver knyttet til forvaltning, veiledning og næringsutvikling i landbruket, og har også ansvar for tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL). Kommunen er selv en aktør innen landbruket, og eier 5000 daa med skog, og 121 daa med dyrket mark. Kunnskapsbygging og holdningsskapende arbeid Gjennom ansvar og drift av grunnskoler og barnehager er kommunen en viktig kunnskapsleverandør. Kommunen kan også ta rollen som kunnskapsbygger overfor befolkningen, for å bygge legitimitet for en offensiv miljøpolitikk. Frivillig samarbeid Kommunen kan ta initiativ til frivillig samarbeid der vi ikke har direkte virkemidler for å spille inn relevante klima- og energiaspekter i tråd med vedtatt politikk. Kommunen som arbeidsgiver Lier kommune har rundt fast ansatte. Kommunen har som arbeidsgiver stor innflytelse når det gjelder å tilrettelegge for klimavennlig atferd blant arbeidstakerne, samt å bidra til kunnskapsbygging knyttet til energi og klima. 1.2 Hvordan energi- og klimaplanen er bygd opp Denne energi -og klimaplanen er en videreføring av energi og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum , som ble utarbeidet i fellesskap mellom de tre kommunen. Denne planen gjelder kun for Lier kommune, men bygger fortsatt på prinsipper og fakta i den første planen. Planen er dermed ikke like omfattende i grunnlag og bakgrunn, men har tatt med ny informasjon og oppdatering av tall, for et best mulig grunnlag for handlingsplanene. Planen tar utgangspunkt i det vi har av tallgrunnlag, både selv for kommunens virksomheter, og hva som finnes av tall for Liersamfunnet for eksempel gjennom SSB. Det er utarbeidet klimagassregnskap for kommunens virksomhet for årene 2010,2012 og 2014, som omfatter både direkte og indirekte utslipp i den grad vi selv har klart å få frem tall. Klimagassregnskapet er utarbeidet etter prinsippene i GHG protokollen2 og som vist i figuren under: Område 1 (scope 1) er utslipp fra direkte kilder, som forbrenning av fyringsolje og drivstoff, Område 2 (scope 2) er utslipp knyttet til bruk av strøm og fjernvarme

26 Område 3 (scope 3) er indirekte utslipp knyttet til alle andre innkjøp av varer og tjenester. Figur 2: De tre ulike områdene (scope 1,2,3) etter prinsippene i GHG protokollen (kilde MiSA) Vi har ikke tall for utslipp knyttet til scope 3. Samtidig viser studier at 80 % av klimafotavtrykket til kommunal tjenesteproduksjon, nettopp ligger her. Vi har derfor fått gjennomført et klimafotavtrykk for kommunens virksomhet, basert på klimakostmodellen 3 gjennom MiSA, Asplan Viak, som ivaretar både scope 1, scope 2 og scope 3. Klimafotavtrykket ble utført i første halvdel av 2016, med KOSTRAtall fra 2014, ettersom det var de siste tallene som forelå på det tidspunktet. Tiltakslisten i denne planen er endret. Noen tiltak er gjennomført og krever ikke videre oppfølging. Vi har hatt et ønske om å redusere antall tiltak, og fokusere på gjennomføring av de tiltakene vi har valgt å ta med. På mange områder er de langsiktige tiltakene like viktige. Dette påvirker valg av tiltak. Energi- og klimatiltak er satt inn i to handlingsplaner, en for Lier kommunes virksomhet og en for Liersamfunnet. I tillegg er det en egen handlingsplan for klimatilpasning, med fokus på hvilke grep kommunen bør gjøre for å tilpasse oss et klima i endring. For å følge opp tiltakene som vedtas i denne planen legges det opp til årlig politisk rapportering på klimagassregnskap, status på tiltak og klimaindikatorer. Rådmannen legger fram finansieringsforlag i de årlige budsjettene. Planen vil ha en varighet på fire år, og det skal utarbeides en revidert plan innen utgangen av

27 2 Energi- og klimapolitikk Status internasjonalt Paris-avtalen, vedtatt på klimatoppmøtet i Paris i desember 2015 er den første rettslig bindende klimaavtalen med bred global deltakelse fra alle verdens land. I april 2016 signerte 175 land deriblant Norge, Paris-avtalen. Avtalen slår fast at den globale oppvarmingen bør holdes godt under 2 grader og helst begrenses til 1,5 grader i forhold til 1990-nivået. Europakommisjonen kom i 2014 frem en omfattende tiltakspakke til støtte for en sirkulær økonomi 4. Økt materialgjenvinning og ombruk skal gi økt ressurseffektivitet og redusert miljøbelastning, fremme økonomisk vekst og sysselsetting, bidra til oppnåelse av klimamål, samt redusere EUs avhengighet av å importere råvarer utenfra. Status nasjonalt 5 : Den norske klimapolitikken er innrettet mot følgende overordnede mål: Norge skal kutte 40 % av sine klimagassutslipp innen 2030 sammenlignet med 1990 (overoppfyller Kyotoforpliktelsen med 10 % poeng). Norge skal fram til 2020 kutte utslipp av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i Kuttene gjøres nasjonalt og internasjonalt. Norge skal være karbonnøytralt senest Norges klimamål vil bli skjerpet i lys av nye internasjonale forpliktelser. Nasjonale føringer: Nasjonal transportplan (NTP) Oppfølging av klimaforliket har vær sentralt i arbeidet med NTP. Planen slår fast at veksten i personaltrafikk skal skje gjennom vekst i kollektivtransport, sykkel og gange og at samspillet mellom transportformene skal styrkes. Klimatilpasning Siden klimaendringene vil få konsekvenser på nesten alle samfunnsområder, må alle sektorer og forvaltningsnivåer ta dette hensynet inn i sin planlegging. De aller fleste tiltakene vil imidlertid måtte gjennomføres i kommunene. Relevante føringer for dette er: NOUen Tilpasning til et klima i endring (2010), Meld. St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge 4 Sirkulær økonomi, økonomi som bidrar til at ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål. 5 Av relevante føringer vises det til Stortingets klimaforlik (2008 og 2012), Klimakur (2010), Meld. St. 21 ( ) - Norsk klimapolitikk, Meld St. 28 ( ) Gode bygg for eit betre samfunn, og Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan

28 Regionale føringer Regional areal- og transportplan (planlagt ferdig i 2017) Klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen (2009) Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen (2016) Areal- og transportstrategi for Vestregionen (revidert plan 2015) Buskerudbysamarbeidet regional plan for areal og transport Buskerudbysamarbeidet har vedtatt en areal- og transportplan ( ) som skal være retningsgivende for arealutvikling, og utviklingen av transportsystem i kommunene. Planen har mål om et klimavennlig transportsystem og utbyggingsmønster, transportsystemet skal være effektivt, det skal legges til rette for attraktive byer og tettsteder, og godt samarbeid med tilgrensende kommuner og regioner. Kommunale føringer Kommunal planstrategi Kommuneplan for Lier Sykkelplan for Lier, Lier kommune 2014 Strategisk plattform med masterplan for fjordbyen Lierstranda og Brakerøya

29 3 Status 3.1 Klimaendringer Lier kommune legger til grunn konklusjonene i FNs klimapanel om klimaendringer, og baseres på oppdatert kunnskap og føre var-prinsippet. Klimapanelets femte hovedrapport konkluderer at menneskeskapt påvirkning har gitt økte klimagassutslipp, varmer opp atmosfæren og havet, smelter snø og is og hever det globale havnivået. Også nedbørsmønstre er endret på grunn av dette. Det er heller ingenting som tyder på at endringene vil stoppe opp i tiden framover. Klimapanelet viser til fire utviklingsbaner, som viser fire svært forskjellige fremtider for verden fram til år Hvis vi lykkes med kraftige reduksjoner i klimagassutslippene, kan vi få en utviklingsbane som overholder togradersmålet 6. For å nå dette målet, må utslipp per innbygger på verdensbasis reduseres til mellom 1,5 til 3,1 tonn CO 2-ekvivalenter. I Norge vil dette bety at vi må redusere utslippene med % i forhold til 1990 nivå for Norge. Men hvis vi fortsetter som i dag og utslippene fortsetter å øke, kan vi få en utviklingsbane med svært dramatiske konsekvenser. Figur 3: Ulike utslippsscenarier - hva man kan forvente på verdensbasis i temperaturøkning, havnivåstigning, havforsuring, nedbør og snø (FN s klimapanel) 6 FNs klimapanel viser til at maksimum to grader fra førindustriell tid er grensen for hva naturen kan tåle før klimaendringene blir alvorlige og ukontrollerbare

30 Analyser utført av Miljødirektoratet (2015) 7 viser at det er mulig å redusere nasjonale utslipp til et nivå tilsvarende 1-2 tonn per innbygger i 2050, dvs. nivået som defineres som lavutslippssamfunnet. Dette vil innebære en reduksjon på % av utslippene fram mot Norsk klimaservicesenters 8 rapport Klima i Norge 2100 fra 2015, ble utarbeidet for å gi et oppdatert vitenskapelig grunnlag for klimatilpasning i Norge. Med utgangspunkt i denne rapporten er senteret i gang med å lage klimaprofiler for alle landets fylker. Det er enda ikke laget en klimaprofil for Buskerud, men det er laget en for Vestfold. Ut ifra Liers geografi kan man anta at klimaprofilen for Vestfold er relevant for oss. I følge klimaprofil for Vestfold er forventede endringer frem mot 2100, sammenlignet med normalen Årsmiddeltemperaturen er beregnet til å øke med ca 4,5 grader. Nedbøren vil øke med ca 15 %. Episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet. Det fører til mer overvann. Små endringer i total sommernedbør. Flere og større regnflommer. Snøsmelteflommene kommer tidligere på året. Økt fare for kvikkleireskred, steinsprang, steinskred og jord-, flom- og sørpeskred. Økt havnivå. Andre klimaeffekter Både på land og i vann har vi allerede sett at mange dyr og planter har måttet flytte på seg geografisk eller endre atferdsmønster. Noen av disse artene er en direkte kilde til næring for mennesker, slik som fisk. Ved temperaturøkninger på mer enn 2 C vil havforsuring utgjøre en vesentlig risiko for livet i havet. Klimaendringene vil også ha betydning for økosystemenes evne til å støtte funksjoner som er viktige for mennesker og natur, for eksempel naturlig beskyttelse mot flom eller forholdet mellom insekter som pollinerer og planter. På lengre sikt vil Norge også måtte tilpasse seg konsekvenser av klimaendringer andre steder i verden. Grunnet mer tørke i store deler av verden, vil avlinger reduseres på et globalt nivå, noe som igjen vil påvirke matsikkerheten i Norge. Norge vil derfor i større grad måtte fø sin egen befolkning, og vil kanskje også måtte eksportere mer mat i framtiden. Om man klarer å beherske et villere og våtere klima, kan man klare å produsere mer i landbruket enn i dag. Dette er det stor usikkerhet rundt. Samtidig må landbruket forberede seg på flere plantesykdommer, og skadedyr/insekter. En knappere tilgang på livsviktige ressurser mange steder i verden, som mat og vann, vil sannsynligvis føre til økende antall mennesker på flukt. 7 Miljødirektoratet, Klimatiltak og utslippsbaner mot Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling M Norsk klimaservicesenter er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt (MET), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Uni Research. Norsk klimaservicesenter (KSS) tilrettelegger og formidler klima- og hydrologiske data slik at de kan brukes til klimatilpasning og i videre forskning om effekten av klimaendringer på natur og samfunn

31 Antall personer Endring i prosent 3.2 Samfunnsutviklingen i Lier Befolkningen i Lier Lier kommune er i sterk vekst, noe som forventes å fortsette. Per 1. januar 2016 var det innbyggere i Lier kommune. Gjennom 2015 vokste Lier med totalt 353 innbyggere, som innebærer en vekst på 1,4 %. Dette er høyere enn veksten i 2014, men omtrent på gjennomsnittet for de 10 siste årene. Gitt forutsetningene i framskrivningen forventes det at befolkningen i 2040 vil være på omtrent innbyggere, altså flere enn i dag. Figur 4 under viser befolkningsutviklingen. Figur 4: Befolkningsutvikling i Lier i perioden Befolkningsutvikling ,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Folkemengde Folketilvekst i % Boliger I Lier kommune er det totalt ca boliger per Eneboligene står for den desidert største andelen, med over 6000 enheter. Tomannsboliger, rekkehus og boligblokk består av henholdsvis ca , og enheter. Arbeidsplasser Andelen av inn- og utpendling i kommunen i forbindelse med arbeidsreiser er i dag nær like stor. Det er i dag 60 % som pendler ut til arbeid og 60 % innpendling i/fra andre kommuner. En stor andel av de som pendler ut har imidlertid høyere utdanning, og denne andelen er stigende. Tilbudet av arbeidsplasser i Lier er således ikke godt nok tilpasset innbyggernes kompetanse. Transport Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2013/14 viser at 94 % av alle husholdninger har en bil eller flere. Av de daglige reisene blir 15 % gjennomført til fots, 1 % på sykkel, 7 % foretatt med kollektivtransport, 67 % som bilsjåfør og 8 % som bilpassasjer. Den siste prosenten er oppgitt som «annet»

32 Figur 5: Hva slags reisemiddel de daglige reisene blir gjennomført Transportmidler Det er relativt store avstander i Lier. En gjennomsnittlig daglig reise er på 13,9 km. Ser man på bilreiser er dette gjennomsnittlig 14,8 km som bilfører, og 24,6 km som kollektivt reisendene. Så mye som 80 % av innbyggerne har mer enn 5 km reiseavstand til arbeid eller skole Når det gjelder formålet med reisen, har 26 % av bilreisene arbeid eller skole som formål, og 26 % har service eller handel som formål. 11 % har fritid som formål og 11 % er satt med formålet besøk. Mye transport foregår derfor som del av folks fritid. Det er store forskjeller på kollektivdekning ut ifra hvor man bor. I figur 6 under er det vurdert hvor god kollektivdekning det er i Lier, ut i fra avstand til holdeplass og frekvens på avganger. Størsteparten av Liers innbyggere har enten god eller moderat god tilgang til kollektivtransport. Figur 6: Vurdering av hvor god kollektivdekning det er i Lier Svært god tilgang Vurdering tilgang til kollektivtransport God tilgang Moderat god tilgang Dårlig tilgang Svært dårlig tilgang 9 Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2014/

33 3.3 Liersamfunnet klimagassutslipp og energibruk Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at i perioden 1991 til 2009 har lokale (stasjonære og mobile) klimagassutslipp gått ned med 9 %, samtidig som befolkningen i Lier har økt med 8 %. Tallene fra SSB viser en 75 % nedgang i perioden 1991 til 2009 for lokale stasjonære klimagassutslipp, og en 39 % økning i utslipp fra veitrafikken i Lier fra 1991 til I 2016 kom det ny klimagass-statistikk for SSB tok der i bruk nye datakilder og nye metoder for å beregne og fordele utslipp av klimagasser i norske kommuner og tallene er ikke sammenlignbare med SSBs utslippstall fra «gammel» statistikk, som opphørte etter SSB anbefaler derfor å ikke koble disse to ulike statistikkene. Tabellen under viser klimagassutslipp fra Liersamfunnet ut ifra ny statistikk for klimagassutslipp. Utslippskilde % endring Totale lokale klimagassutslipp 104,61 108,54 108,21 3 % Lokale stasjonære klimagassutslipp 19,03 20,96 22,18 17 % Mobilt klimagassutslipp 85,58 87,58 86,03 1 % Tabell 1: Antall 1000 tonn CO2-ekvivalenter. Inkluderer karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O) Totalt lokalt klimagassutslipp tilsvarer ikke summen av stasjonært og mobilt klimagassutslipp, da flere kilder til utslipp ikke er tatt med i tabellen. I figuren under er de samme tallene fordelt på ulike kategorier. Figur 7 Direkte klimagassutslipp i Liersamfunnet for årene 2009, 2011 og 2013 for ulike kategorier (utenom tunge og lette kjøretøy) Ser man disse tallene relatert til antall innbyggere gir dette 4,3 og 4,4 tonn CO 2 ekvivalenter pr innbygger i direkte klimautslipp for henholdsvis årene 2009 og Det er viktig å påpeke at statistikken kun fanger opp deler av det virkelige utslippet. Når det gjelder energiforbruket har SSB kun tall fra Disse tallene viser 6 % økning i denne perioden. Nettselskapet (Glitre Energi AS) har imidlertid tall på elforbruket i Lier så langt tilbake som 16 33

34 GWh Elektrisitetsforbruket i Lier økte med 21 % fra 1995 til 2015 (korrigert for årsvariasjoner i temperatur). Med utgangspunkt i at 85 % av det stasjonære energiforbruket i Lier var elektrisitet i 2009, kan man anta at totalt stasjonært energiforbruk har økt også etter Figur8: Temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i Lier fordelt på ulike kategorier i perioden Temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk Privat og landbruk Drivhus/veksthus Tjenesteyting Industri Lier er en av ni eierkommuner i Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) som har ansvar for håndtering av avfallet fra husstandene i de ni kommunene. Innbyggerne i Drammensregionen sorterte i 2015, hele 70,4 % av avfallet sitt. I 2005 var sorteringsgraden bare 56 %. Men fortsatt er det mye avfall som kunne vært sortert bedre. RfD viser til at restavfallet inneholder bare 36,7 % restavfall, og det resterende er annet avfall som skulle vært kildesortert bedre. RfD arbeider for å øke bevissthet og tilrettelegging rundt kildesortering, slik at sorteringsgraden blir bedre. I 2015 ble det innført henting av glass og metall hjemme hos husstandene. Det ble også åpnet en ny gjenvinningsstasjon på Lyngås, med økt kapasitet og mer brukervennlig enn den gamle. Fra og med 2016 omdannes alt matavfallet fra Drammensregionen til biogass på Den Magiske Fabrikken i Tønsberg. Samtidig viser tall fra RfD at i vårt distrikt har avfallsmengde pr innbygger økt med 32 % de siste 12 årene fra 423 kg pr person i 2003 til 558 kg pr person i Klimafotavtrykk private husholdninger. Norges totale klimafotavtrykk av alt offentlig og privat forbruk er omtrent 85 millioner tonn CO 2 ekvivalenter, viser klimakostmodellen 10, antatt en nordisk el-miks på strøm. Kommunenes del av Norges totale klimafotavtrykk er på omtrent 6 %. Hoveddelen til Norges klimafotavtrykk ligger i de 10 Klimakostmodellen benytter en kombinasjon av livsløpsanalyse (LCA) for fysiske innsatsfaktorer (kwh, energi, liter drivstoff, kg avfall, etc) og miljøutvidet kryssløpsanalyse (EEIOA)for økonomiske innsatsfaktorer

35 indirekte utslippene fra husholdningene, altså alt de kjøper inn av varer og tjenester inklusiv energiog utslipp fra dette innenlands og utenlands. Det finnes ikke tall for dette på kommunenivå, men det er store likhetstrekk fra kommune til kommune på hva en gjennomsnittlig husholdning bidrar til. I tabellen under er dette illustrert. Det er spesielt fire kategorier som dominerer: Mat (22 %), forbruksmateriell 11 (16 %), energi (16 %) og transport/reise 12 (29 %). Figur 9: Viktigste bidrag til husholdninger klimafotavtrykk 3.4 Lier kommunes drift klimagassutslipp og energibruk Kommunen har redusert klimagassutslippene med 30 % fra 2007 til Dette er hovedsakelig på grunn av at oljeforbruket er kraftig redusert (redusert med 87 %). Ingen av byggene har nå fossil olje som grunnlast til oppvarming. I tillegg bidrar større fornybarandel i fjernvarmen (etter at Lierbyen og Stoppen kom i drift) til en stor nedgang i utslipp fra fjernvarmeproduksjonen. Stasjonært og mobilt energiforbruk til sammen er redusert med 10 % fra 2007 til Stasjonært energiforbruk er redusert med 16 % i samme periode, og med 18 % fra 2007 til Når det gjelder mobile utslipp er disse redusert med 4 % fra 2007 til I 2014 ble det lagt frem en kjøretøystrategi der det blant annet er satt mål om 80 % lavutslippsbiler i bilparken, og en reduksjon av kjøregodtgjørelse med 20 % innen Forbruksmateriell er en miks av ulike bidrag, eksempelvis klær. 12 Transport/reise er relatert til indirekte utslipp fra tjenestekjøp; buss, båt og flyreiser, og ikke drivstoff til privatbilisme. 13 Som vist til i innledningen har vi ikke tall for indirekte utslipp knyttet til innkjøp av varer og tjenester (scope 3)

36 3.4.1 Klimafotavtrykk Lier kommunes drift Lier kommune har i tillegg fått utarbeidet et klimaregnskap for kommunens egen virksomhet for 2014, som er såkalt fotavtrykksbasert. Analysen er gjort av MiSA, Asplan Viak. Et klimafotavtrykk kjennetegnes med at man tar med alle klimabidrag, både direkteutslipp fra forbrenning av fyringsolje og drivstoff (scope 1), men også indirekte utslipp, gjennom innkjøp av elektrisitet (scope 2) og alle andre kjøp av varer og tjenester (scope 3). Studier viser at indirekte utslipp utgjør omtrent 80 % av klimafotavtrykket til kommunal tjenesteproduksjon 14. Fokuserer vi kun på de direkte utslippene mister vi mulighet til å påvirke en stor del av vår reelle klimabelastning. Tall på energibruk og innkjøp, som er brukt til å beregne klimagassutslippet fra kommunens drift, er innhentet via KOSTRA-systemet til SSB. Begrensningene her er at man er ikke i stand til å skille mellom ulike produkter innen hver kategori. Denne analysen er derfor ment som en innledende analyse av klimafotavtrykk, for å identifisere fokusområder for klimagassreduksjon. Bygg og infrastruktur står for hele på 43 %. Deler av dette kan tillegges bygging av ny Hegg skole. Over livsløpet vil trolig de fleste nybygg betale seg tilbake klimamessig gjennom lavere energibruk. Hegg skole er bygget som passivhus og etter miljøstandarden BREEAM 15, med fokus på blant annet livsløpsanalyser av materialer og lav energibruk i drift. Man kan dermed anta lavere klimagassutslipp fra bygget over byggets levetid, sammenlignet med et standardbygg. Forbruksvarer er en kategori med en miks av bidrag, fra kontor og undervisningsmateriell, matvarer, samt inventar og utstyr. Dette utgjør til sammen 11 % av klimafotavtrykket i Bidraget fra reise og transport i kommunal virksomhet er kun 9 % av det totale klimafotavtrykket. Det viktigste elementet i denne kategorien er skoleskyss. Drivstoff til egne kjøretøy er også inkludert her. Videre ser vi at innkjøp av energi bidrar med 12 % av klimafotavtrykket gitt en nordisk miks av elektrisitet på 159 g CO2-ekvivalenter per kwh. Bidraget er lavere enn snittet for kommunal tjenesteyting. Til slutt utgjør kjøp av tjenester 25 % av klimafotavtrykket. Dette er vist i figuren under. Figur10: Struktur av klimafotavtrykk (tonn; %) etter bidrag i de ulike kategoriene. 14 Larsen, Hogne Nersund (2011): Developing consumption-based greenhouse gas accounts: The carbon footprint of local public service provision in Norway 15 BREEAM (Building Research Establishment Environment Assessment Method) et verktøy for å miljøsertifisere bygninger

37 3.5 Vurdering av opprinnelige målsetninger I energi og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum ble det satt mål om direkte utslippsreduksjoner innen Disse er satt både for kommunens organisasjon, der vi selv har stor påvirkning, og for Liersamfunnet der vi har varierende grad av påvirkning. SSB førte kommunefordelt klimastatistikk frem til I 2009 ble statistikken lagt ned, med begrunnelse i at metodegrunnlaget var for dårlig. Våren 2016 kom det nye tall fra SSB og det finnes nå kommunefordelt klimastatistikk for årene 2009, 2011 og Tallene er et resultat av nasjonale tall fordelt ned på kommuner (top-down), og justert for lokale tall som samles inn (bottom up). Disse tallene er ment å være et bedre vurderingsgrunnlag for kommunene, enn den opprinnelige statistikken. SSB er imidlertid veldig tydelig på at statistikkene ikke skal sammenlignes, ettersom metoder og faktorer er vurdert annerledes. Dette gjør at det ikke finnes tallgrunnlag for å vurdere våre målsettinger for Liersamfunnet mot Med en forutsetning om at SSB nå viderefører statistikken, kan vi sette 2009 som referanseår og lage oss nye målsettinger fremover. Sett ut i fra våre virkemidler og våre muligheter til å påvirke Liers innbyggere i en mer klimavennlig retning, vil ikke slike målsetninger nødvendigvis gi oss svaret. Et eksempel på dette er utslipp fra transport (mobile utslipp). Resultater av hvordan vi som kommune tilrettelegger for at flere skal gå, sykle, kjøre kollektivt eller bruke lavutslippsbiler vil ikke komme godt frem i statistikk for mobile utslipp. For eksempel belastes kommunen for utslipp knyttet til E18 som går gjennom kommunen, mens i realiteten er dette i større grad knyttet til gjennomgangstrafikk. Det er et større fokus nå på klimafotavtrykk, og at det er først og fremst hvordan vi lever og hva vi forbruker som påvirker klimagassutslippene og ikke kun direkte utslipp fra fossile brensler. Når det gjelder Lier kommunes egen drift, har vi i stor grad oversikt over direkte utslippene, men i liten grad oversikt over de indirekte utslippene våre. Med utgangspunkt i målene som ble satt for 2020, vil det være mulig å vurdere måloppnåelsen. Som vist i tabellen under vurderes det dithen at målene er mulig å nås, forutsatt at ytterligere tiltak igangsettes. Målsettinger innen 2020 (ref.2007): Kommunale virksomheter Redusere lokale klimagassutslipp med 50 % Redusere lokalt energiforbruk med 20 % Redusere lokale stasjonære klimagassutslipp med 90 % Redusere stasjonært energiforbruk med 20 % Mobile utslipp skal reduseres innen 2020 med 40 % Tabell 2: Vurdering av måloppnåelse ref. mål satt i den første energi- og klimaplanen. Gul farge indikerer at målene vurderes til å kunne oppnås

38 3.6 Målindikatorer For en tett oppfølging av klimaarbeidet og mulighet til å måle utviklingen, er indikatorer viktige. Målindikatorene gir oss bedre forutsetninger for å styre klimainnsatsen fordi vi kan måle utviklingen. Slik blir vi i stand til å sette mer treffsikre mål og få en ønsket utvikling. Indikatorer Kommunale virksomheter Transport Mål 2020 Måleenhet Måles av Andel kommunale lavutslippsbiler (egne og leasede) 80 % Miljørådgiver Antall kjørte km med kommunale biler i tjeneste (ref. år 2014) -20 % Miljørådgiver Antall elsykler 40 stk Miljørådgiver Antall kjørte km med private biler i tjeneste (ref. år 2014) -20 % Økonomiavd. Antall ladepunkter ved kommunale virksomheter 100 stk Miljørådgiver Energi i bygg og anlegg Endring i total stasjonært energiforbruk (ref. år 2007) -20 % LE Energiforbruk per kvm pr type virksomhet (skole) 110 kwh LE Energiforbruk per kvm pr type virksomhet (omsorg) 150 kwh LE Forbrenningsbaserte kilder kommunens bygg totalt 0 kwh LE Vann og avløp Fremmedvann på avløpsnettet -15 % VIVA IKS Lekkasje på vann-nettet -10 % VIVA IKS Antall lyspunkter/gatelys med LED-lys 1000 stk VIVA IKS Innkjøp Andel miljøsertifiserte lev. (ISO 14001, EMAS, Miljøfyrtårn) 195 stk Miljørådgiver Miljøsertifisering Andel kommunale virksomheter som er Miljøfyrtårn 100 % Miljørådgiver Tabell 3: Oversikt over målindikatorer for Lier kommunes drift. LE= forkortelse for Lier Eiendomsselskap Indikatorer Liersamfunnet Mål 2020 Måleenhet Måles av Areal Andel av nye boliger og arbeidsplasser innenfor de prioriterte utviklingsområdene 80 % Plan Andel av nye boliger innenfor de eksisterende boligområder 80 % Plan Antall tilrettelagte pendlerparkeringsplasser (bil) for overgang 500 til buss og tog stk Plan Antall tilrettelagte pendlerparkeringsplasser (sykkel) for overgang til buss og tog 200 stk Plan 21 38

39 Gang- og sykkelvei i km 40 km VIVA IKS Transport Kjørelengde personbiler per innbygger km Miljørådgiver Andel daglige reiser basert på kollektivtransport 12 % % Miljørådgiver Andel daglige reiser på sykkel 6 % % Miljørådgiver Andel daglige reiser til fots 16 % % Miljørådgiver Andel daglige reiser som bilfører 55 % % Miljørådgiver Andel daglige reiser til bilpassasjer 11 % % Miljørådgiver Energi Endring i el.forbruk per privat husholdning (ref. år 2007) -10 % Miljørådgiver Årlig energitiltak støttet av Enova 50 stk Miljørådgiver Utdanning Antall skoler som deltar på årlig kurs om energi og klima for lærere i Lierskolen. Andel ungdomsskoler som drar på årlig besøk til Lyngås gjenvinningsstasjon Tabell 3: Oversikt over målindikatorer for Liersamfunnet. 100 % Oppvekst 100 % RfD 22 39

40 4 Handlingsplaner 4.1 Valg av tiltak Når det gjelder hvilke tiltak kommunen bør prioritere, må en både se på hvilke potensielle utslippskutt en kan oppnå, og i hvor stor grad kommunen har kontroll over at tiltakene gjennomføres etter hensikten. Som kommune har vi stor påvirkning på egen drift, vi har forholdsvis stor mulighet til å påvirke direkte utslipp fra kommunen ellers, men vi har ganske liten påvirkning på indirekte utslipp fra befolkningen. Derfor knyttes de mest konkrete og målbare tiltakene til kommunens egen drift, mer langsiktige prosjekter foreslås for å redusere direkte utslipp fra Liersamfunnet. Når det gjelder de indirekte utslippene fra folk flest kan kommunen først og fremst påvirke gjennom å formidle kunnskap, og å vise frem de gode eksemplene. All energiproduksjon har konsekvenser for miljø og klima. Energieffektivisering er derfor også viktig fordi det reduserer miljø- og klimabelastningen direkte. Figur 11: Fremstilling av kommunens påvirkning på ulike områder når det gjelder klimatiltak 4.1 Kriterier tiltak Tiltakene i handlingsplanen er vurdert ut ifra flere kriterier. Disse kriteriene er: - I hvilken grad er tiltaket rettet mot områder med stor klimapåvirkning? - Hvilket reduksjonspotensial vurderes tiltaket å ha? - Kostnad - Tidsperspektiv. o Langsiktig tiltak er tiltak som går utover en fire års planperiode og er langsiktige. o Handlingstiltak defineres som tiltakene som kan implementeres innen en fire års planperiode. o Kortsiktige tiltak defineres som tiltak som kan implementere i det neste budsjettåret. Handlingsark med vurdering av hvert tiltak finnes i kapittel

41 4.2 Handlingsplan for Lier kommunes virksomhet Hovedmål: Lier kommunes egen virksomhet skal være et foregangseksempel for å redusere klimagassutslipp på alle kommunens områder. Det er viktig at vi som kommune går foran og feier for vår egen dør. Der vi har mest påvirkning er kommunens egen organisasjon. I tillegg til tiltak som er knyttet til direkte utslippsreduksjoner i kommunen, har vi som kommune mulighet til å påvirke gjennom våre anskaffelser både hva vi kjøper inn og hva vi krever av leverandørenes miljø- og klimafokus Energibruk i bygg Mål: Lokale stasjonære klimagassutslipp skal reduseres innen 2020 med 90 % (ref. år 2007). Stasjonært energiforbruk skal reduseres innen 2020 med 20 % (ref. år 2007). Kommunen har hatt stort fokus på energieffektivisering av egne bygg, og har blant annet gjennom energisparekontrakt (EPC kontrakt16) med Siemens, redusert totalt energiforbruk i egne bygg med ca 3 mill. kwh/år i perioden Dette er gjort gjennom energireduserende tiltak og innstallering av energiovervåking gjennom SD-anlegg. I tillegg er flere av kommunens bygg tilkoblet fjernvarme. I klimaforliket ble det bestemt at fossil oljefyring som grunnlast skal fases ut av alle statlige bygg innen 2018, og alle bygg fra Kommunen har jobbet mye for å fase ut fossil olje til oppvarming av våre bygg, og pr i dag bruker ingen av byggene fossil olje som grunnlast til oppvarming. Dette forvaltningsområde er nå lagt til Lier Eiendomsselskap KF, som ble etablert 1. januar 2016, og skal ivareta eiendomsforvaltning, utredningsarbeid, mulighetsstudier, tidligfaseplanlegging og oppfølging av investeringsprosjekter når det gjelder kommunens bygg. Selskapet har ansvar for m 2 bygningsmasse. Tiltak: Styrking av energiledelse gjennom energi- og driftsoppfølging. Utredning og gjennomføring av prosjekter for energisparing og -omlegging i kommunale bygg. Solcelleanlegg og solfangeranlegg vurderes ved bygging av nye kommunale bygg og ved større rehabiliteringsprosjekter. Livsløpsanalyser (LCA)/(LCC) av materialer skal brukes i kommunale byggeprosesser, for å finne helhetlige løsninger med lavest miljøpåvirkning og kostnad. Både ved nybygg og total rehabiliteringsprosjekter. 16 Energy Performance Contracting, EPC er en modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak med garanterte besparelser med finansiering, tilrettelagt for kommune og offentlig sektor

42 Opparbeide kunnskap om bruk av massivtre i offentlige prosjekter. Vurdere tilleggsanbud på massivtre ved store nye byggeprosjekter. Det skal benyttes et gjennomgående system for vurdering av miljøkvaliteter for kommunale byggeprosjekter, både ved nybygg og større rehabiliteringsprosjekter eks. BREEAM. Referanse definisjon i dokument 6A (styringsdokument for kommunale byggeprosjekter) Alle nye kommunale bygg skal bygges etter energikrav i passivhusstandarden. Rehabiliteringsprosjekt etter passivhusstandarden skal vurderes. Innen 2020 skal kommunen ha faset ut all ordinær bruk av forbrenningsbaserte kilder til oppvarming. Ut i fra et beredskapsperspektiv bør det vurderes i det enkelte tilfelle om fossile fyringsanlegg skal opprettholdes som beredskap i anleggets gjenværende levetid.) Det skal utarbeides en helhetlig plan for energiforsyning, energisparetiltak og energiomlegging for kommunale bygg. Bruk av nye fornybare energikilder skal vurderes i alle prosjekter, og kommunens mål for reduksjon i klimagassutslipp og energiforbruk er førende Transport i kommunal tjeneste Målsetting: 40 % reduksjon i klimagassutslipp fra mobile kilder innen 2020 Innen 2020 skal 80 % av alle kommunale eide og leide biler være nullutslippsbiler Redusere kjøregodtgjørelsen med 20 % innen 2020 (ref. år 2014). Transport i kommunal tjeneste omfatter både kjøring i tjeneste med eide og leasede biler, kjøring med private biler og offentlig kommunikasjon, sykkel og gange. I tillegg kommer transport knyttet til de tjenester om person- og varetransport som vi kjøper inn. VI har en egen kjøretøystrategi med mål om 40 % reduksjon i utslipp av klimagasser fra transport i Lier kommunes organisasjon innen Herunder mål om 80 % lavutslippsbiler i kommunens tjeneste, og 20 % reduksjon i kjøregodtgjørelsen for kjøring med private biler. Denne kjøretøystrategien blir nå ivaretatt gjennom energi- og klimaplanen. Det er i dag til sammen 13 elektriske tjenestebiler i kommunens drift, i hovedsak i hjemmetjenesten. For å få på plass flere lavutslippskjøretøy, er det behov for mer ladeinfrastruktur ved våre virksomheter. For å få ned kjøregodtgjørelsen må kommunen også legge bedre til rette for bruk av kollektivtransport, sykkel og gange i tjeneste, samt mer bruk av telefon- og webmøter. Mer bruk av kollektivtransport, sykkel og gange, både i tjeneste og til og fra jobb, vil få en ekstra effekt for kommunens ansatte i form av bedre folkehelse. Tiltak: Det skal etableres elbilladestasjoner ved alle våre virksomheter som kan dokumentere et behov for det, der det er kapasitet i elsystemet. Tilrettelegge for mer bruk av web- og telefonmøter for å redusere transport i jobb. Tilrettelegge for mer bruk av sykkel, elsykkel og kollektivt for mer klimavennlig transport i jobb

43 Iverksette deleordning elbil for ansatte Tilrettelegge for klimavennlig transport for kommunens ansatte til og fra jobb Bruk av velferdsteknologi i hjemmetjenesten for å optimalisere og redusere transport Vei, vann og avløp Mål: Lekkasjer på vann-nettet skal reduseres med 20 % innen 2027 Fremmedvann på avløpsnettet skal reduseres med 30 % innen 2027 Ansvaret for vei, vann og avløp i kommunen ble fra 1. januar 2015 overført fra kommunen til Vestviken interkommunale vei, vann og avløpsselskap (Viva IKS). Viva IKS eies av Røyken, Hurum og Lier kommune. I Lier har de ansvar for 142 km med kommunale veier, 36 km gang og sykkelveier, 280 km avløpsledninger, 39 kloakkpumpestasjoner, 3 avløpsrenseanlegg og ca 174 km vannledninger med tekniske installasjoner. Utslipp fra vann- og avløpsrensing stod for 0,4 % av Norges utslipp av klimagasser i Utslippene består av lystgass (N 2O) og metan (CH 4) som oppstår ved naturlig nedbrytning av organisk materiale i avløpssystemet. Det dannes også CO 2 i disse prosessene. Utslipp fra kjøretøy og maskiner som brukes til transport og anleggsarbeid i denne sektoren, regnes som utslipp i transportsektoren. Energiforbruket i vann- og avløpssektoren er knyttet til pumpearbeid, drift av renseanlegg og oppvarming av bygninger. Store avstander og høydeforskjeller øker behovet for elektrisitet til pumper/rørtransport. Lekkasjer fra vannledninger må kompenseres med større kapasitet i vannforsyningen. Lekkasjer av vann inn i avløpsrør øker også belastningen på renseanleggene, som må dimensjoneres for å rense mer avløpsvann enn nødvendig. Oppsummert er viktige forhold for energibruk i VA-systemet: Utbyggingsmønster (konsentrert arealbruk gir effektive VA-systemer) Topografi Avstand til vannkilder og resipienter, og deres tilstand Røranleggenes tekniske tilstand Tiltak: Det skal gjennomføres utskiftninger og forbedringer i pumpestasjoner for å minske antall overløp av avløpsvann direkte til vassdrag og for redusere energiforbruket Det skal lages en samlet plan for oppgradering til LED-gatebelysning, og automatisere styringen av dette. VIVA-IKS skal utarbeide en klimahandlingsplan med årlige oppdatert klimagassregnskap 26 43

44 VIVA IKS skal ta i bruk lavutslippskjøretøy og lavutslippsanleggsmaskiner i egen kjøretøypark. De skal også, så langt det er mulig, kreve at innleide entreprenører benytter lavutslippskjøretøy, herunder kjøretøy/maskiner som bruker elektrisitet eller biodrivstoff. Utarbeide strategidokumentet Effektiv og bærekraftig avløpshåndtering som fokuserer på gjenbruk av ressurser (for eksempel mulighet for lokale kretsløpsanlegg der regnvann kan brukes til toalett og gjenbruk av gråvann og svartvann til for eksempel produksjon av kompost) Innkjøp, forbruk og avfall Mål: Lier kommune skal ha fokus på miljø- og klimavennlige innkjøp i alle innkjøpsprosesser som kommunen tar del i. Mer gjenbruk av møbler og utstyr i kommunal tjeneste. Redusere avfall fra kommunale virksomheter Offentlige virksomheter skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Dette skal blant annet skje ved at oppdragsgiveren tar hensyn til livssykluskostnader17. Lier kommune er med i BTV Innkjøp, som er et innkjøpssamarbeid for Buskerud, Telemark og Vestfold. En del rammeavtaler inngås gjennom BTV samarbeidet. Her er det et krav at alle leverandører er miljøsertifiserte, og at det skal være miljømerkede/ miljøvennlige produkter tilgjengelig i alle avtaler. Kommunen inngår egne avtaler for produkter og tjenester som ikke er med i BTV, og sørger for at relevante miljø og klimakrav blir ivaretatt her. Det er så opp til bestillerne i virksomhetene hvilke produkter de bestiller gjennom disse avtalene. Lier kommunen er i gang med å innføre elektronisk handel (e-handel). Ved bruk av e-handel kan vi styre innkjøp mot mer miljø- og klimavennlige produkter. Som vist til i avsnittet om klimafotavtrykk står innkjøp og forbruk for en svært stor del av kommunens klimafotavtrykk. Det bør derfor jobbes mer målrettet mot de ansatte i kommunen både for å senke kommunens forbruk og for gi de ansatte den kunnskapen som skal til for å gjøre klimavennlige innkjøp. Avfallsreduksjon er det viktigste tiltaket innen avfallsområdet, og samtidig det vanskeligste. Å redusere avfallet gjennom å kaste mindre henger tett sammen med forbruket vårt. Alle virksomhetene kildesorterer avfallet. Mesteparten av avfallet samles inn av RfD på samme måte som for husholdningene. Avfallet blir ikke veid, og kommunen vet dermed bare anslagsvis basert på utplasserte avfallsdunker, hvor mye de ulike virksomhetene leverer av avfallsfraksjonene. I samarbeid med RfD vil vi fokusere på hvilke tiltak vi kan gjennomføre for enda bedre kildesortering ved våre virksomheter. 17 Ref. lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) 5 Miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn 27 44

45 I omsorgssektoren i kommunen lages og serveres det mat til beboere, og gjennom felleskjøkkenet i kommunen lages det mat både til omsorgsinstitusjonene og mat som kjøres ut til eldre og pleietrengende. Som et av tiltakene ønsker vi å se på hvordan vi presterer i dag, og om vi kan gjennomføre tiltak for å redusere matsvinn. Tiltak: Revidere innkjøpsstrategien til å bli effektivt verktøy for reduksjon av direkte og indirekte utslipp Øke kompetanse på bruk av livsløpsanalyser (LCA/LCC) i anskaffelser I anbudsprosesser kreve klimagassregnskap fra leverandører, som utfører transporttjenester for kommunen, der det er hensiktsmessig. Innføre elektronisk handel for kommunens innkjøp Tilrettelegge for mer gjenbruk av møbler og utstyr i kommunal virksomhet. I samarbeid med RfD finne tiltak for enda bedre kildesortering ved våre virksomheter Utrede tiltak for å redusere matsvinn i helsesektoren Klimaledelse: Mål: Kommunen har et effektivt system for klimaledelse som er godt forankret på alle nivå, og i alle deler av organisasjonen Lier kommune fortsetter å være en ledende kommune innen miljøfyrtårnsertifisering Klimaledelse for Lier kommune vil først og fremst være at vi har et godt system for oppfølging av energi og klimaplanen. Det overordnede ansvaret for oppfølging av planen vil ligge hos rådgiver for miljø og samfunn, og gjennomføring av tiltakene må sikres med en ansvarlig for oppfølging i hver av de aktuelle virksomhetene. Tiltak: Utarbeide et årlig klimagassregnskap Årlig politisk rapportering på klimagassregnskap, status på tiltak og de definerte klimaindikatorene i energi og klimaplanen. Innen utgangen av 2020 skal det foreligge ny klimahandlingsplan med perspektiv mot Vi deltar i relevante nasjonale, interkommunale og interregionale programmer og prosjekter Fortsette å være en ledende Miljøfyrtårnkommune, gjennom å sørge for at alle våre virksomheter er sertifisert

46 4.3 Handlingsplan for Liersamfunnet Visjon for Liersamfunnet: Lier skal bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn. Prinsipper for visjonen: Vi skal utnytte vårt lokale handlingsrom, og ta vår del av ansvaret for å begrense den globale oppvarmingen. Vi skal redusere vesentlig både direkte klimagassutslipp i Lier og øvrige globale utslipp, som forårsakes av forbruk og virksomhet blant innbyggere og næringsliv. Hovedmål for Liersamfunnet: Vi skal være klimanøytrale i Areal og transport Mål: Ta i bruk arealplanleggingen som et aktivt verktøy for å bidra til redusert klimagassutslipp, økt energieffektivitet og økt lokal fornybar energiproduksjon. All økning i persontransport skjer ved økning i kollektivreiser, sykling og gange. Etablering av nye boliger og arbeidsplasser skal skje innenfor de prioriterte utviklingsområdene. Utvikle Fjordbyen Lierstranda til en klima- og energinøytral fjordby Det viktigste tiltaket for å begrense utslippene fra veitrafikk er å planlegge plassering av bolig og næringsområder, slik at reiseavstanden med bil reduseres, at det finnes gode kollektivtilbud og et godt nett av gang- og sykkelveier. En satsning på å få flere til å gå, sykle og ta kollektiv både i tjeneste, og til og fra jobb, vil gi mer bruk av «beina». Lier kommune har en bred satsing på folkehelse, og i statusrapport om folkehelse 18 vises det til at denne type tiltak er kindereggtiltak som gir: 1. bedre folkehelse 2. miljø og klimagevinster 3. økonomiske gevinster sparte penger for den enkelte og kommunen For å få til dette er det viktig med holdning og atferds endrede tiltak gjennom for eksempel kampanjer rettet mot innbyggerne eller skolen. 18 Folkehelse - oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune

47 Lier kommune har begrenset handlingsrom når det gjelder å redusere direkte utslipp fra transport, men spiller en stor rolle i framtidig utvikling gjennom sin rolle som planmyndighet. Hvor vi velger å konsentrere utbyggingsområdene blir da svært sentral for utviklingen i framtiden. I gjeldene kommuneplan ( ) vises det til at hovedtyngden av bolig- og næringsutviklingen i Lier skal skje på Lierstranda og i Lierbyen gjennom omdisponering og fortetting av eksisterende byggeområder, og i planstrategi vedtatt sommeren 2015 at Liers viktigste utviklingsområder er Lierbyen, Lierstranda og Gullaug. Som beskrevet i felles strategisk plattform med masterplan for Fjordbyen Lierstranda og Brakerøya, er det satt mål om utviklingen av en klima- og energinøytral fjordby. Fjordbyen vil være viktig for Liers muligheter til å bli et lavutslippssamfunn. For at Fjordbyen skal bli den fremtidsbyen vi har satt mål om at den skal være, og er det avgjørende at disse målene videreføres i den videre planleggingen av Fjordbyen. Tiltak: Hovedtyngden av bolig- og næringsutviklingen i Lier skal skje på Lierstranda, Gullaug og i Lierbyen gjennom omdisponering og fortetting av eksisterende byggeområder. Utvikle Lierstranda til en energi- og klimanøytral fjordby, med gode fremtidsrettede løsninger, fokus på redusert behov for transport, bygg med lavt energibehov Det skal etableres et nytt og moderne kollektivknutepunkt i Fjordbyen. Ved nye store boligprosjekter skal det settes høye miljø- og klimamål, både når det gjelder transport og energibruk i bygg, i tråd med mål satt for Fjordbyen Lierstranda. Ved omreguleringer eller nyreguleringer av bolig- og næringsområder, skal et godt eksisterende eller mulighet for et godt fremtidig kollektivtilbud vektlegges i planleggingen. Utrede potensialet for fortetting av eksisterende boligområder, med mål om at veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Vurdere differensierte parkeringsnormer i kommuneplanbestemmelsene, med mål om at veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Kartlegge og gjennomføre tilretteleggingstiltak som vil gjøre det enklere og mer attraktivt å ta kollektivtransport, sykle og gå. Gjennomføre kampanjer for å få fokus på muligheter Liers innbyggere har til å gå, sykle, eller ta kollektivt. Gjennomføre gå- og sykkelaksjoner i skolen. Utarbeide informasjonsmateriell om miljøvennlig bygging, som plan og bygg kan gi ut på alle oppstartsmøter Bruke handlingsrommet i utbyggingsavtaler med mål om redusert energi og klimagassutslipp Vurdere en støtteordning for kjøp av elsykler Kartlegge aktuelle tilretteleggingstiltak for bruk av lavutslippsbiler i kommunen. Det legges opp til en egen ladepunktstrategi for elbiler 30 47

48 4.3.2 Energibruk i bygg Mål: All energibruk i bygg fra forbrenningsbaserte kilder er faset ut innen Øke kunnskap hos Liers innbyggere om energieffektiviseringstiltak og fornybar energiforsyning i egen bolig, og få flere til å gjennomføre tiltak i egen bolig. Høsten 2015 gjennomførte Lier kommune kampanjen Grønne uker der vi tilbød gratis energirådgivning til våre innbyggere, og informasjon om hvordan boligeiere kan kvitte seg med oljefyren og hvilke fornybare energikilder oljefyren kan erstattes med. Kommunen har en tilskuddsordning om støtte til hjemmebesøk av en energirådgiver for å se hvilke energitiltak som er aktuelt i boligen. Vi ønsker å utvikle disse to tiltakene videre, gjennom å etablere en fast ordning med energirådgivning gjennom hele året, med mulighet for hjemmebesøk. Tiltak: Engasjere en egen energirådgiver for å tilby Liers innbyggere gratis energirådgivning om aktuelle energitiltak i egen bolig. Informere næringsliv og innbyggere om klimavennlige energitiltak og støtteordninger for dette, gjennom informasjonsmateriell og sosiale medier Forbruk og avfall Mål: Øke kunnskapen til Liers innbyggere om at deres forbruk av varer og tjenester indirekte genererer klimagassutslipp og viktigheten av å senke dette Øke innsamling og sortering av avfall Så mye som 80 % av klimagassutslippet nordmenn bidrar til er knyttet til forbruk av varer og tjenester. En større bevissthet hos forbrukerne om sammenhengen mellom klimagassutslipp og forbruk blir dermed viktig. Økt fokus på sirkulær økonomi 19 nasjonalt og internasjonalt vil tilby flere miljøvennlige produkter, legge bedre til rette for gjenbruk og gjenvinning av ressurser. Selv om vi blir flinkere til å kildesortere og ta vare på avfallet som en ressurs, forbruker vi samtidig mer. Kjøper oss fler nye ting og kaster gamle. Kommunen ønsker å øke kunnskapen om god ressursutnyttelse av avfall hos sine innbyggere, både når det gjelder betydningen av kildesortering og å ta vare på de tingene man allerede har. 19 Sirkulær økonomi - en kretsløpstankegang der færrest mulig ressurser går tapt, med fokus på gjenbruk, reparasjon, oppussing/forbedring og materialgjenvinning. Se kapittel 2 om EUs satsing på sirkulær økonomi

49 Tiltak: Samarbeide med RfD om kampanjer og informasjon rettet mot innbyggere for å stimulere til en enda høyere utsorteringsgrad. Gjennomføre en "ta vare på det du har" kampanje Utdanning og kunnskap Mål: Alle innbyggere i Lier skal ha den kunnskapen de trenger for å kunne gjøre klimavennlige valg, og redusere sine egne utslipp. Alle barn og unge i kommunen skal ha god kunnskap om klimautfordringene og hvordan vi kan møte dem på et lokalt, nasjonalt og globalt plan. En grønn hverdag er basert på kunnskap om miljøet og de kretsløp som naturressursene inngår i. Derfor er utdanning og kunnskapsformidling om klimautfordringen og hva vi kan gjøre, vesentlig for å sikre at innsatsen vi gjør fører oss videre. Skolen er spesielt viktige i dette arbeidet. Klima og energi er i dag en del av lærerplanen gjennom naturfag og samfunnsfag. Videre er skolen en arena hvor elevene tilegner seg vaner og verdier de har med seg inn i voksenlivet. En annen viktig oppgave er å bidra til at også øvrige innbyggere i kommunene har oppdatert kunnskap om klimautfordringene, og at flest mulig identifiserer seg med kommunens lavutslippsprofil. Tiltak Bruke kommunikasjon som et verktøy for å øke kunnskap om energibruk og klimatiltak, informere om gjeldende støtteordninger, og sørge for tett oppfølging av kommunens kommunikasjonsplan for energi og klima. Synliggjøre gode klimavalg for befolkningen, ved en forbrukerguide på relevante språk med tips til klimavennlig forbruk. Alle ungdomsskoler skal ta i bruk RfD's tilbud om undervisningsopplegg om avfall og miljø, med besøk på Lyngås gjenvinningsstasjon. Tilby årlig kurs om miljø og klima for lærere i Lierskolen

50 4.3.5 Samarbeid med næringslivet Mål: Et robust og fremtidsrettet næringsliv som tar energi og klima på alvor. Klimautfordringen er vår felles utfordring, der næringslivet er en sentral del av løsningen. Kommunen har mulighet for å legge til rette for utviklende samarbeid mellom næringsliv og det offentlige. Næringslivet har mulighet til å være med å feie for egen dør, og legge til rette for klimavennlige og fremtidsrettede løsninger. Lier kommune har alt å tjene på et robust og fremtidsrettet næringsliv som tar klimautfordringen på alvor. Høsten 2016 skal strategisk næringsplan for Lier kommune behandles. Et av hovedmålene i planen er å fremme grønn og bærekraftig næringsutvikling. Tiltak: Delta i klimapartnerskap med næringslivet Oppfordre alle eiere av næringsbygg til å avvikle ordinær bruk av forbrenningsbaserte kilder til oppvarming. Gjennomføre prosjekter i samarbeid med næringslivet om å redusere utslipp fra transport. Oppfordre private næringsvirksomhet og selskaper som kommunen eier til å undersøke potensialet for redusert klimagassutslipp i egen virksomhet Samarbeid med landbruk Mål: Redusere klimagassutslippene fra landbruket gjennom en økt satsing på klimagassreduserende tiltak. Jordbruket bidrar med betydelige klimagassutslipp, hovedsakelig i form av metan fra husdyr og husdyrgjødsel, lystgass fra gjødsel og jord og CO 2 fra myr og åkerdyrking 20. Utslippene er betinget av hva som produseres og hvordan produksjonen skjer. Jordbruket kan bidra til å redusere utslipp av klimagasser for eksempel gjennom reduksjon av egne utslipp og binding av karbon i jord. Den kommunale landbruksforvaltningen informerer og stimulerer for en mer miljø- og klimavennlig matproduksjon. Flere ganger i året informeres alle aktive bønder om tilskudd til å utvikle en mer klimavennlig produksjon, som blant annet tiltak for å redusere avrenning og erosjon fra produksjonsareal. Ved oppfølging av lovverket føres kontroll med håndtering og spredning av husdyrgjødsel. I 2016 tok Landbrukskontoret initiativ til å starte opp et matnettverk for lokalprodusert mat i Røyken, Hurum, Drammen og Lier. Nettverket skal være produsenteid og produsentstyrt. Forretningsmodellen er under utvikling. 20 Grønlund, A. & Harstad, OM, Bioforsk Rapport 11 (9)

51 Tiltak: I samarbeid med landbruket, etablere et forum for energi- og klimatiltak i landbruket. Forumet skal formidle kunnskap og forslag på konkrete tiltak. Videreføre arbeidet med å legge til rette for et matnettverk i Drammensregionen I samarbeid med landbruket, etablere et prosjekt for å kartlegge klimafotavtrykk på lokale varer

52 4.4 Handlingsplan for klimatilpasning Mål: Lier kommune skal forebygge og minimere negative konsekvenser av klimaendringer Lier kommune har innen utløpet av 2017 kartlagt kommunens sårbarhet for klimaendringer med hovedfokus på «naturlig sårbarhet» som havstigning, ekstrem nedbør, flom og skred Lier kommune har fortløpende og innen utløpet av 2018 iverksatt tiltak for å møte de utfordringer som er identifisert gjennom kartleggingen. Lier kommune må også ta konsekvensene av at klimaet endrer seg og gjøre det vi kan for å tilpasse oss et klima i endring. Episoder med ekstremregn har vi allerede fått erfare i Lier, men det er imidlertid ikke kun flom som blir et problem når klimaet endrer seg. Klimaendringene vil også påvirke landbruk, biologisk mangfold, bygninger og infrastruktur. Kommunen har fortsatt en vei å gå når det gjelder å arbeide med disse temaene innen klimatilpasning, og har behov for å heve kompetansen på dette området. Tiltak: Lier kommune skal: Tilegne oss kunnskap om hvordan klimaendringene påvirker biologisk mangfold, infrastruktur og bygninger - og kartlegge sårbarhet for dette. Etablere tverrfaglig samordning i kommunens virksomheter, hva angår tilpasning til et klima i endring og overvannshåndtering (overvann, flom, havnivåstigning, ras etc) Utarbeide en plan for flomberedskap og overvannshåndtering Oppdatere alle ROS analyser m/ effekter av klimaendringer, eventuelt supplerer med tilleggsanalyser det dette anses som nødvendig Sikre klimatilpasning i all arealplanlegging Forebygge problemer knyttet til flom og ras blant annet ved lokal overvannshåndtering, fordrøyningsbasseng, fokus på flomveier, gjenåpning av lukkede bekkeløp og tilbakeføring av endrede vannveier Informere om klimaendringer og virkninger til næringsliv, innbyggere og samfunn Arbeide for bevaring av biologisk mangfold i et endret klima gjennom tilstrekkelig med grøntareal og sammenhengende grøntstrukturer, vern av utvalgte naturtyper og fjerning av fremmede arter. Øke kompetansen om klimaendringer i landbruket Forhindre nedbygging av matjord 35 52

53 5 Handlingsark Tiltak Lier kommunes drift Reduksjonspotensial Kostnad Tidsperspektiv Frist Ansvaroppfølging av tiltak Energibruk i bygg Styrking av energiledelse gjennom energi- og driftsoppfølging. Utredning og gjennomføring av prosjekter for energisparing og -omlegging i kommunale bygg. Lavere energibruk gir direkte lavere klimagassutslipp. Bedre energiledelse gir et reduksjonspotensial, samt gjennom vurdering og implementering av energispareprosjekter. Interne tidskostnader, forventet et årsverk. Kostnader ved styrking av energiledelse, infrastruktur og driftskostnader vil være avhengig av prosjektet. Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Løpende Lier kommune/ Lier Eiendomsselskap Solcelleanlegg og solfangeranlegg vurderes ved bygging av nye kommunale bygg og ved større rehabiliteringsprosjekter. Tiltaket vil være positivt klimamessig, og gi mer kortreist fornybar energi. Kostnader skal fremgå for hvert enkelt prosjekt i forprosjektet. Handlingstiltak - Langsiktig tiltak Løpende Lier Eiendomsselskap Livsløpsanalyser (LCA)/(LCC) av materialer skal brukes i kommunale byggeprosesser, for å finne helhetlige løsninger med lavest miljø- og klimapåvirkning og kostnad. Både ved nybygg og total rehabiliteringsprosjekter Opparbeide kunnskap om bruk av massivtre i offentlige prosjekter. Vurdere tilleggsanbud på massivtre ved store nye byggeprosjekter. Materialene kan utgjøre mere enn 50 % av det totale klimagassregnskapet over byggets levetid (kilde: Torhildur Kristjansdottir, SINTEF/ZEB ) Bruk av tre er miljøvennlig og lagrer i tillegg CO2. Kostnader skal fremgå for hvert enkelt prosjekt i forprosjektet. Kostnader skal fremgå for hvert enkelt prosjekt i forprosjektet. Handlingstiltak - Langsiktig tiltak Handlingstiltak - Langsiktig tiltak Løpende Løpende Lier Eiendomsselskap Lier Eiendomsselskap Det skal benyttes et gjennomgående system for vurdering av miljøkvaliteter for kommunale byggeprosjekter, både ved nybygg og større rehabiliteringsprosjekter ref. def. i dok. 6A (styringsdokument for kommunale byggeprosjekter), eks BREEAM Ved nybygging og rehabilitering av det et stort potensial for utslippsreduksjon. Rundt 1mill. I konsulent- og systemkostnader pr prosjekt. Kostnader utover dette skal fremgå for hvert enkelt prosjekt i forprosjektet. Handlingstiltak - Langsiktig tiltak Løpende Lier Eiendomsselskap Alle nye kommunale bygg skal bygges etter energikrav i passivhusstandarden. Rehabiliteringsprosjekt etter passivhusstandarden skal vurderes. Gjennom å kreve bygg med lav energibruk sikres lave klimagassutslipp i driftsfasen Interne tidskostnader. Infrastruktur og driftskostnader vil være avhengig av prosjektet. Ekstrakostnad ift gjeldende minimumskrav i PBL (TEK10) skal angis i forprosjekt Handlingstiltak Langsiktig tiltak Løpende Lier Eiendomsselskap 36 53

54 Innen 2020 skal kommunen ha faset ut all ordinær bruk av forbrenningsbaserte kilder til oppvarming. Ut i fra et beredskapsperspektiv bør det vurderes i det enkelte tilfelle om enkelte forbrenningsbaserte fyringsanlegg skal opprettholdes som beredskap i anleggets gjenværende levetid. Direkte reduserte klimagassutslipp Kostnader vil variere pr prosjekt Handlingstiltak 2020 Lier Eiendomsselskap Det skal utarbeides en helhetlig plan for energiforsyning, energisparing og energiomlegging for kommunale bygg. Bruk av nye fornybare energikilder skal vurderes i alle prosjekter, og kommunens mål for reduksjon i klimagassutslipp og energiforbruk er førende. Transport Det skal etableres elbilladestasjoner ved alle våre virksomheter som kan dokumentere et behov for det, og der det er kapasitet i elsystemet. Tilrettelegge for mer bruk av web- og telefonmøter for å redusere transport i jobb. Tilrettelegge for mer bruk av sykkel, elsykkel og kollektivt for mer klimavennlig transport i jobb. Iverksette deleordning elbil for ansatte. Tilrettelegge for klimavennlig transport for kommunens ansatte til og fra jobb. Bruk av velferdsteknologi i hjemmetjenesten for å optimalisere og redusere transport. Ingen direkte utslippsreduksjoner, men tiltak som gjennomføres kan ha direkte klimagassredusjoner.. Tilrettelegge for lavutslippsbiler vil forhåpentligvis gjøre det mer attraktivt Et møte uten transport vil fjerne klimagassutslippet knyttet til den aktuelle reisen direkte, og vil i tillegg gi sparte reisekostnader, og spart tid. Bruk av andre transportmidler enn bil vil redusere klimagassutslipp knyttet til transport i jobb, og bidra til en holdningsendring av reisevaner. Reduserer klimagassutslipp knyttet til transport i jobb. Dette reduserer klimagassutslipp og bidrar til den holdningsendringen vi også ønsker ellers i samfunnet. Benytte vår anledning til å gå foran. tiltak som reduserer transport er direkte klimagasstiltak Kostnader vil variere pr prosjekt kostnaden vil variere ut i fra plassering og sted. Bør sette av en pott til ladeinfrastruktur kr Ingen kostnader, bruke de løsningene vi allerede har i dag. Innkjøp av elsykler til deleordninger ved aktuelle virksomheter til en kostnad av ca pr sykkel (eks mva). Handlingstiltak 2017 Lier Eiendomsselskap Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Løpende Løpende Løpende Miljørådgiver Miljørådgiver Miljørådgiver Rundt kr årlig pr bil. Kortsiktig tiltak 2017 Virksomhetene/ Miljørådgiver Buskerudbyens «feie for egen dør» midler kan brukes til slike tiltak. uvisst, avhenger av prosjekt Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Handlingstiltak Langsiktig tiltak Løpende Løpende Miljørådgiver Omsorg 37 54

55 Vei, vann og avløp tiltak for å redusere lekkasjer på vann-nettet. Det skal gjennomføres utskiftninger og forbedringer i pumpestasjoner for å minske antall overløp av avløpsvann direkte til vassdrag og for redusere energiforbruket. Det skal lages en samlet plan for oppgradering til LEDgatebelysning, og automatisere styringen av dette. VIVA-IKS skal utarbeide en klimahandlingsplan med årlige oppdatert klimagassregnskap. Vil direkte redusere energiforbruket og således klimagassutslipp knyttet til dette. Vil direkte redusere energiforbruket og således klimagassutslipp knyttet til dette. Ingen direkte reduksjon knyttet til tiltaket, men LED belysning reduserer elforbruket med 3/4. Ingen direkte reduksjon knyttet til tiltaket, men viktig for å få oversikt over hvilke tiltak man bør gjøre. I hovedplan vann og avløp Langsiktig tiltak 2027 VIVA IKS I hovedplan vann og avløp Langsiktig tiltak 2027 VIVA IKS Interne tidskostnader Kortsiktig tiltak 2017 VIVA IKS Interne tidskostnader knytte til vurderingen Kortsiktig tiltak - Handlingstiltak Løpende VIVA IKS VIVA IKS skal ta i bruk lavutslippskjøretøy og lavutslippsanleggsmaskiner i egen kjøretøypark. De skal også, så langt det er mulig, kreve at innleide entreprenører benytter lavutslippskjøretøy, herunder kjøretøy/maskiner som bruker elektrisitet eller biodrivstoff. Reduserer klimagassutslipp direkte, hvor mye vil avhenge av teknologi. Usikkert Kortsiktig tiltak - Handlingstiltak Løpende VIVA IKS Utarbeide strategidokumentet Effektiv og bærekraftig avløpshåndtering som fokuserer på gjenbruk av ressurser (for eksempel mulighet for lokale kretsløpsanlegg der regnvann kan brukes til toalett og gjenbruk av gråvann og svartvann til for eksempel produksjon av kompost) Innkjøp Revidere innkjøpsstrategien til å bli effektivt verktøy for reduksjon av direkte og indirekte utslipp Ingen direkte reduksjon knyttet til tiltaket, men viktig for å få oversikt over hvilke tiltak man bør gjøre. Ingen direkte reduksjon knyttet til tiltaket, men viktig for å få oversikt over hvilke tiltak man bør gjøre. I hovedplan vann og avløp Langsiktig tiltak 2027 VIVA IKS Interne kostnader Handlingstiltak 2018 Innkjøp/ Miljørådgiver Øke kompetanse på bruk av livsløpsanalyser (LCA/LCC) i anskaffelser Ingen direkte reduksjon knyttet til tiltaket, men viktig for å få oversikt over hvilke tiltak man bør gjøre. Interne kostnader Kortsiktig tiltak Handlingstiltak 2018 Innkjøp/ Miljørådgiver Innføre elektronisk handel for kommunens innkjøp Reduksjon er knyttet til kjøp av flere klimavennlige produkter, reduserte utslipp fra transport av varer og redusert papirbruk pga elektronisk fakturering. Kostnader ivaretatt gjennom e- handel prosjektet Kortsiktig tiltak Handlingstiltak 2018 Innkjøp 38 55

56 I anbudsprosesser kreve klimagassregnskap fra leverandører som utfører transporttjenester for kommunen. Ingen direkte reduksjon knyttet til tiltaket, men viktig for å se hvilke tiltak vi bør gjøre. Ingen kostnader for oss, kostnader for leverandører 2017 Innkjøp Forbruk og avfall Tilrettelegge for mer gjenbruk av møbler og utstyr i kommunal virksomhet. I samarbeid med RfD finne tiltak for enda bedre kildesortering ved våre virksomheter Utrede tiltak for å redusere matsvinn i helsesektoren Klimaledelse Redusere forbruket vil redusere klimagassutslipp, reduksjonspotensial vil variere med forbrukstype. Bedre kildesortering, bedre ressursutnyttelse, reduserte klimagassutslipp Redusert matsvinn gir direkte reduserte klimagassutslipp Ingen kostnader, gevinst med redusert innkjøp Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Interne tidskostnader Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Reduserte kostnader Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Løpende Miljørådgiver Løpende Miljørådgiver 2018 Omsorg Utarbeide et årlig klimagassregnskap. Årlig politisk rapportering av energi og klimaplanen. Innen utgangen av 2020 skal det foreligge en ny energi og klimaplan med perspektiv mot Vi deltar i relevante interkommunale og interregionale programmer og prosjekter Fortsette å være en ledende Miljøfyrtårnkommune, gjennom å sørge for at alle våre virksomheter er sertifisert. Ingen direkte reduksjon men vil synliggjøre trender og fremgang i klimaarbeid. Vil skaper et bedre datagrunnlag som kan brukes i videre klimaplanlegging og tiltaksprioritering. Ingen reduksjon direkte, men viktig for gjennomføring og oppfølging av energiog klimaplanen. Ingen reduksjon direkte, men viktig for gjennomføring av energi- og klimaplanen. Ingen direkte reduksjoner, men viktig for å søke og dele informasjon om viktige klimatiltak Ingen direkte reduksjon, men med å gi økt bevissthet og fokus på tiltak og redusere utslipp kr Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Interne kostnader Interne kostnader samt evt. kostnader knyttet til bruk av eksterne ressurser Interne kostnader Interne kostnader samt evt. kostnader knyttet til bruk av eksterne ressurser Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Handlingstiltak - Langsiktig tiltak Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Handlingstiltak - Langsiktig tiltak Løpende Miljørådgiver 2017 Miljørådgiver 2020 Miljørådgiver Løpende Miljørådgiver 2017 Miljørådgiver 39 56

57 Tiltak Liersamfunnet Reduksjonspotensial Kostnad Tidsperspektiv Frist Ansvaroppfølging av tiltak Areal- og transport Hovedutviklingsområdene i Lier skal skje på Lierstranda, Gullaug og i Lierbyen gjennom omdisponering og fortetting av eksisterende byggeområder. Utvikle Lierstranda til en energi- og klimanøytral fjordby, med gode fremtidsrettede løsninger, fokus på redusert behov for transport, bygg med lavt energibehov Det skal etableres et nytt og moderne kollektivknutepunkt i Fjordbyen. Ved nye store boligprosjekter skal det settes høye miljøog klimamål, både når det gjelder transport og energibruk i bygg, i tråd med mål satt for Fjordbyen Lierstranda. Utrede potensialet for fortetting av eksisterende boligarealer, med mål om at veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Ved omreguleringer eller nyreguleringer av bolig- og næringsområder, skal et godt eksisterende eller mulighet for et godt fremtidig kollektivtilbud vektlegges i planleggingen. Vurdere differensierte parkeringsnormer i kommuneplanbestemmelsene, med mål om at veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Kartlegge og gjennomføre tilretteleggingstiltak som vil gjøre det enklere og mer attraktivt å ta kollektivtransport, sykle og gå. Gjennomføre kampanjer for å få fokus på muligheter Liers innbyggere har til å gå, sykle, eller ta kollektivt. Det er et stort reduksjonspotensial ved en klimaorientert planleggingsprosess i kommunen. Lokalisering og utforming av områder kan gi store reduksjon både fra stasjonær og mobil forbrenning. Hvordan vi utvikler Lierstranda har stor betydning for energibruk og klimagassutslipp fra både stasjonær og mobil forbrenning. At det etableres et kollektivknutepunkt for Lierstranda, vil ha mye å si for å redusere utslipp fra persontransport til/fra området. Dette vil ha stor betydning for energibruk og klimagassutslipp fra både stasjonær og mobil forbrenning. Ingen direkte utslippsreduksjoner. Fortettingstiltak kan gi store reduksjon både fra stasjonær og mobil forbrenning. Ingen direkte utslippsreduksjoner, men dette vil tilrettelegge for mer bruk av kollektivtransport og utslippsreduksjoner Ingen direkte utslippsreduksjoner. En lavere parkeringsnorm kan gi reduksjon både fra mobil forbrenning. Mulighet å redusere utslipp ved å øke antall tur med kollektivt, sykkel og gange med tilsvarende reduksjon i bilturer. Først og fremst et tiltak om å endre holdninger. Mulighet å redusere utslipp ved å øke antall tur med kollektiv/sykkel/gange med tilsvarende reduksjon i bilturer. Interne tidskostnader knyttet til planarbeid. Andre kostnader avhengig av hvordan tiltak implementeres. Interne tidskostnader knyttet til planarbeid. Andre kostnader avhengig av hvordan tiltak implementeres. Interne tidskostnader knyttet til planarbeid. Andre kostnader avhengig av hvordan tiltak implementeres. Interne tidskostnader knyttet til planarbeid. Handlingstiltak - Langsiktig tiltak Handlingstiltak - Langsiktig tiltak Handlingstiltak - Langsiktig tiltak Handlingstiltak - Langsiktig tiltak kr Handlingstiltak - Langsiktig tiltak Interne tidskostnader knyttet til planarbeid. Andre kostnader avhengig av hvordan tiltak implementeres. Interne tidskostnader Interne tidskostnader. Infrastrukturkostnader vil være avhengig av prosjektet. Interne tidskostnader. Kampanjen sykle til jobben dekkes i dag gjennom Buskerudbyen Handlingstiltak - Langsiktig tiltak Handlingstiltak - Langsiktig tiltak Kortsiktig tiltak - Langsiktig Tiltak Kortsiktig tiltak - Langsiktig Tiltak Løpende Løpende Løpende Løpende Sektor samfunn/ Planavd. Sektor samfunn/ Planavd./Fjordby -prosjektet Sektor samfunn/ Planavd./Fjordby -prosjektet Sektor samfunn 2018 Sektor samfunn Løpende Sektor samfunn 2018 Sektor samfunn Løpende Løpende Sektor samfunn/ kollektivoperatør er/buskerudbyen Sektor samfunn/ kollektivoperatør er/buskerudbyen 40 57

58 Gjennomføre gå- og sykkelaksjoner i skolen. Utarbeide informasjonsmateriell om miljøvennlig bygging, som plan og bygg kan gi ut på alle oppstartsmøter Bruke handlingsrommet i utbyggingsavtaler med mål om redusert energi og klimagassutslipp Vurdere en støtteordning for kjøp av elsykler Kartlegge aktuelle tilretteleggingstiltak for bruk av lavutslippsbiler i kommunen. Det legges opp til en egen ladepunktstrategi for elbiler Energibruk i bygg Engasjere en egen energirådgiver for å tilby Liers innbyggere gratis energirådgivning om aktuelle energitiltak i egen bolig. Informere næringsliv og innbyggere om klima-vennlige energitiltak og støtteordninger for dette, gjennom informasjonsmateriell og sosiale medier Først og fremst et tiltak om å endre holdninger, mulighet å redusere utslipp ved at flere sykler og går til skolen med tilsvarende reduksjon i bilturer. Ingen direkte reduksjonspotensiale men økt informasjon vil forhåpentligvis føre til flere tiltak som reduserer energibruken og klimagassutslipp. Reduksjonspotensial for løsninger med mindre klimagassutslipp, energibruk i bygg og til transport Reduksjonspotensial der bruk av elsykkel erstatter bruk av personbil. ingen direkte reduksjoner men reduksjonspotensial der lavutslipps-biler erstatter tradisjonelle biler. Ingen direkte reduksjoner men reduksjonspotensial der elbiler erstatter tradisjonelle biler. Mulighet for reduserte utslipp der rådgivningen fører til at tiltak blir gjennomført. Mulighet for reduserte utslipp der det fører til at klimagassreduserende tiltak blir gjennomført. Interne kostnader Kortsiktig tiltak - Langsiktig Tiltak Løpende Sektor samfunn/ oppvekst Interne tidskostnader. Kortsiktig tiltak 2017 Miljørådgiver/ Planavd. Interne tidskostnader. Støtte 5000 kr pr sykkel /maks 20 % av kjøpesum. totalt kroner. Kortsiktig tiltak - Langsiktig Tiltak Løpende Sektor samfunn Kortsiktig tiltak 2017 Miljørådgiver Interne kostnader Kortsiktig tiltak 2017 Miljørådgiver Interne kostnader Kortsiktig tiltak 1. halvår 2017 Miljørådgiver kr Kortsiktig tiltak 2017 Miljørådgiver Interne kostnader, evt. kostnader knyttet til informasjonsmateriell Kortsiktig tiltak Løpende Miljørådgiver Forbruk og avfall Samarbeide med RfD om kampanjer og informasjon rettet mot innbyggere for å stimulere til en enda høyere utsorteringsgrad Gjennomføre en "ta vare på det du har" kampanje Utdanning og kunnskap Ingen direkte reduksjonspotensiale men økt informasjon om hva som skjer med avfallet vårt, og informasjon om avfall som ressurs, legger til rette for bedre kildesortering. Ingen direkte reduksjonspotensiale men økt kunnskap vil øke sannsynligheten for at flere gjør klimavennlige valg. Interne kostnader Interne kostnader, noe kostnader knytte til infomateriell Kortsiktig tiltak - Handlingstiltak Kortsiktig tiltak - Handlingstiltak Løpende Miljørådgiver 2018 Miljørådgiver 41 58

59 Bruke kommunikasjon som et verktøy for å øke kunnskap om energibruk og klimatiltak, informere om gjeldende støtteordninger, og sørge for tett oppfølging av kommunens kommunikasjonsplan for energi og klima. Synliggjøre gode klimavalg for befolkningen, gjennom ved å lage en forbrukerguide på relevante språk med tips til klimavennlig forbruk. Alle ungdomsskoler skal ta i bruk RfD's tilbud om undervisningsopplegg om avfall og miljø, med besøk på Lyngås gjenvinningsstasjon. Tilby årlig kurs om miljø og klima for lærere i Lierskolen. Næringsliv Delta i klimapartnerskap med næringslivet Oppfordre alle eiere av næringsbygg å avvikle all ordinær bruk av forbrenningsbaserte kilder til oppvarming. Ingen direkte reduksjonspotensiale men økt kunnskap vil øke sannsynligheten for at flere gjør klimavennlige valg. Ingen direkte reduksjonspotensiale men økt informasjon legger til rette for at flere gjør klimavennlige valg. Ingen direkte reduksjonspotensial, men økt informasjon om hva som skjer med avfallet vårt, og om avfall som ressurs, legger til rette for bedre ressursbruk og kildesortering. Ingen direkte reduksjonspotensiale men økt informasjon og kunnskap og formidling av dette, legger til rette for at flere gjør klimavennlige valg. Indirekte reduksjonspotensial gjennom mer klimavennlig drift av næring i kommunene tiltaket vil gi direkte klimagassreduksjoner, om det erstattes av fornybare energikilder. Interne kostnader Interne kostnader, noe kostnader knytte til informasjonsmateriell kr.- for å dekke busstransport for de skolene som trenger det. Kostnad knytte til gjennomføring av arrangementet kr årlig Kortsiktig tiltak - Handlingstiltak Løpende Miljørådgiver Kortsiktig tiltak 2018 Miljørådgiver Kortsiktig tiltak - Handlingstiltak Kortsiktig tiltak - Handlingstiltak 2017 Oppvekst 2017 Miljørådgiver Interne tidskostnader Kortsiktig tiltak - Handlingstiltak Løpende Miljørådgiver Ingen kostnader Kortsiktig tiltak 2017 Miljørådgiver Gjennomføre prosjekter i samarbeid med næringslivet om å redusere utslipp fra transport. Oppfordre private næringsvirksomhet og selskaper som kommunen eier til å undersøke potensialet for redusert klimagassutslipp i egen virksomhet Reduksjonspotensial vil variere ut ifra prosjektene, og i hvilken grad man klarer å erstatte deler av bilbruken, med kollektiv, sykkel og gange. Har stort potensial for utslippsreduksjoner om kartleggingen resulterer i konkrete tiltak Interne tidskostnader Ingen kostnader Kortsiktig tiltak - Handlingstiltak Kortsiktig tiltak - Handlingstiltak Løpende Løpende Miljørådgiver Miljørådgiver Landbruk I samarbeid med landbruket etablere et forum for energiog klimatiltak i landbruket. Forumet skal formidle kunnskap og forslag på konkrete tiltak. Ingen direkte reduksjoner, men tiltak som kommer ut av dette kan bidra til klimagassutslipp årlig Kortsiktig tiltak 2017 Landbruk/ miljørådgiver 42 59

60 Videreføre arbeidet med å legge til rette for et matnettverk i Drammensregionen I samarbeid med landbruket etablere et prosjekt for å kartlegge klimafotavtrykk på lokale varer Ingen direkte utslippsreduksjoner, men legger til rette for kortreiste produkter, som ofte er mer klimavennlige. Ingen direkte utslippsreduksjoner, men klimafotavtrykket vil være et utgangspunkt for å se på ytterligere klimatiltak. Interne tidskostnader Handlingstiltak Løpende Landbruk kr Handlingstiltak 2018 Landbruk/ miljørådgiver 43 60

61 Klimatilpasningstiltak Kostnad Tidsperspektiv Frist Ansvar- oppfølging av tiltak Kommunen skal: Tilegne oss kunnskap om hvordan klimaendringene påvirker biologisk mangfold, infrastruktur og bygninger - og kartlegge sårbarhet for dette. Etablere tverrfaglig samordning i kommunens virksomheter hva angår tilpasning til et klima i endring og overvannshåndtering (overvann, flom, havnivåstigning, ras etc) Interne tidskostnader, kostnad for kartleggingsdel er usikkert Kortsiktig tiltak 2018 Lier Eiendomsselskap/ VIVA/Miljørådgiver/Planavd. Interne tidskostnader Kortsiktig tiltak 2017 Lier Eiendomsselskap/VIVA/ Planavd. Utarbeide en plan for flomberedskap og overvannshåndtering kroner Kortsiktig tiltak 2018 VIVA/ Beredskapsleder Oppdatere alle ROS analyser m/ effekter av klimaendringer eventuelt supplerer med Interne tidskostnader Alle tilleggs analyser det dette anses som nødvendig Sikre klimatilpasning i all arealplanlegging Interne tidskostnader Kortsiktig tiltak Løpende Planavd. Forebygge problemer knyttet til flom og ras blant annet ved lokal overvannshåndtering, fordrøyningsbasseng, fokus på flomveier, gjenåpning av lukkede bekkeløp og tilbakeføring av endrede vannveier Usikkert Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Løpende VIVA/ Beredskapsleder Langsiktig tiltak Informere om klimaendringer og virkninger til næringsliv, innbyggere og samfunn Interne tidskostnader Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Løpende VIVA/ Miljørådgiver Arbeide for bevaring av biologisk mangfold i et endret klima gjennom tilstrekkelig med grøntareal og sammenhengende grøntstrukturer, vern av utvalgte naturtyper og fjerning av fremmede arter. Interne tidskostnader Langsiktig tiltak Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Løpende Planavd./ Miljørådgiver/Landbrukskontoret Langsiktig tiltak Øke kompetansen om klimaendringer i landbruket Interne tidskostnader Handlingstiltak Forhindre nedbygging av matjord Interne tidskostnader Kortsiktig tiltak Løpende Miljørådgiver/ Landbrukskontoret Planavd./Landbrukskontoret Handlingstiltak Langsiktig tiltak 44 61

62 Sammendrag av høringsuttalelser til Energi- og klimaplanen med kommentarer: Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen viser til kommunens virkemidler for å redusere klimagassutslipp, og skriver at flere av tiltakene de nevner i forbindelse med dette er innarbeidet i planen. De viser videre til at kommunen har foretatt en konkretisering av mål om klimagassutslipp og reduksjon i energiforbruk på kommunalt nivå og det er foreslått en rekke tiltak for å nå målene. Fylkesmannen mener dette er viktig fordi en kobling mellom mål og tiltak vil også kunne motivere til handling. Fylkesmannen er også svært positive til at kommunen har tatt ett aktivt grep for å forebygge og minimere de negative konsekvensene av klimaendringene. Fylkesmannen har tillit til at kommunen har vurdert og innarbeidet aktuelle tiltak som vil bidra til å redusere utslippene i tråd med nasjonale og regionale mål. Kommentar: Høringsuttalelsen tas til orientering. Eidos Eiendomsutvikling AS Eidos støtter Lier sin visjon om at Lier skal bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn. For lykkes med nå målene i planen er Fjordbyen et godt tiltak. For at målene for Fjordbyen skal nås er det viktig at det etableres et nytt moderne kollektivknutepunkt i Fjordbyen. Vi anbefaler derfor at dette tas inn som et særskilt tiltak i tiltaksplanen p side 30. Det må skapes nærhet mellom arbeidsplasser, boliger og relevante tjenestetilbud. Det er derfor viktig å begrense store utbygginger utenom knutepunktene. Kommentar: Tas til etterretning, satt inn som et eget tiltak Anders Ekberg Nymark I høringsuttalelsen foreslås følgende endring til den siterte teksten i punkt 3.1: Fra: «Forskningen viser at menneskapt påvirkning har gitt økte klimagassutslipp, varmer opp atmosfæren og havet, smelter snø og is og hever det globale havnivået. Også nedbørsmønstre er endret på grunn av dette. Det er heller ingenting som tyder på at endringene vil stoppe opp i tiden framover.» Til: «Lier kommune legger til grunn konklusjonene i FNs klimapanel om klimaendringer, og baseres på oppdatert kunnskap og føre var-prinsippet. Klimapanelets femte hovedrapport konkluderer at menneskeskapt påvirkning har gitt økte klimagassutslipp, varmer opp 62

63 atmosfæren og havet, smelter snø og is og hever det globale havnivået. Også nedbørsmønstre er endret på grunn av dette. Det er heller ingenting som tyder på at endringene vil stoppe opp i tiden framover.» Kommentar: Vi tar innspillet til etterretning, og forandrer ordlyden som foreslått. Øyvind Mørk I høringsuttalelsen vises det til at klimagassutslipp er et globalt problem, og vi må ta vår del, men med begrensede ressurser, må vi ta de største reduksjonene til lavest mulig pris. Videre sier det at i denne planen er ikke de enkelte tiltakene vurdert i forhold til potensiale for klimautslipp og kostnad. Det derfor en fare for å spre innsatsen på mange tiltak som ikke har særlig effekt. Kriteriene i kap. 4.1 er bra men følges ikke opp. Planen har til hensikt å dekke Lier geografisk med alle dens aktiviteter, men blir i stor grad en liste over aktiviteter innenfor kommunens drift. Det ville vært interessant å få en oversikt over potensialet til redusert utslipp fra private næringsvirksomhet og kommunale selskaper. Uten dette står man i fare for å bruke ressursene feil. Når man ser at bare 6 % av klimafotavtrykket er fra kommunen blir dette enda viktigere. For Norge er det ikke en direkte sammenheng mellom redusert energiforbruk i form av elkraft og klima. Det er bare når spart elkraft kan brukes i stedet for fossile energi at det har klimaeffekt. Dette gjelder så lenge Norge er nettoeksportør av elkraft. Energisparing i form av elektrisk strøm er mer et økonomisk spørsmål. Område 3 (scope 3) er indirekte utslipp knyttet til alle andre innkjøp av varer og tjenester, inkludert produksjonen av varer som ligge et helt annet sted. Hvem skal egentlig inkludere dette i sitt regnskap? Er det ikke bare mulig reduksjon i forbruket som kommunen kan oppnå? Konkrete punkter: Avfallsdeponigass er ikke nevnt. Det hjelper ikke at noen hundre personer kjører el-sykkel til jobb når transportfirmaene i Lier kjører store diesel-biler hele dagen. Når man sammenligner bil og buss må man ta hensyn til at en bil brukes målrettet fra punkt til punkt mens en buss går i rute hele dagen ofte med svært lavt antall passasjerer. Det er lett bare å sammenligne antall km. Om 10 år vil de fleste privatbiler være på el. Kollektivtrafikken som nå blir svært omfattende må også over på drift med hydrogen, biodiesel eller elektrisitet. Her har kommunen påvirkning. 63

64 Kommentar: Planen tar utgangspunkt i våre virkemidler som kommune, hvor vi har direkte påvirkning på tiltaket og der vi er avhengig av samarbeid med andre aktører for å få gjennomført tiltaket. Effekter av tiltakene er vurdert så langt vi klarer ut i fra den informasjonen vi har pr i dag. En oversikt over potensial for reduserte utslipp ville vært interessant, men ligger utenfor våre virkemidler. Dette er noe vi vil oppfordre næringen og kommunale selskap til å få gjennomført- og tas med som et tiltak. Energieffektivisering er viktig for en best mulig ressursbruk. All energiproduksjon har konsekvenser for miljø og klima. Energieffektivisering reduserer miljø- og klimabelastningen direkte. Scope 3 er indirekte utslipp knyttet til vårt forbruk av varer og tjenester, og vil i mange tilfeller inkludere utslipp som foregår et annet sted i verden. Kommunen kan bidra til å redusere disse utslippene gjennom kommunens eget forbruk av varer og tjenester. For innbyggere og næringsliv vil vi arbeide gjennom tiltakene nevnt i planen, for å informere om hvilke tiltak innbyggere og næringsliv kan ta i bruk for å redusere både direkte og indirekte utslipp. Gass fra avfallsdeponi er ikke nevnt, ettersom potensialet i dag er svært lavt i Lier, være seg Ragn Sells tomta og gamle Sylling fyllplass. Når det gjelder persontransport ønsker kommunen å være en pådriver for å få til lavutslippstransportmidler både kollektive og personlige. Som det nevnes her har kommunen størst påvirkning på kollektivtrafikken. I Lier i dag kjører alle busser på biodrivstoff. Fylkeskommunen og Brakar jobber nå med å få på plass elbusser i Drammen. Kollektivtransport vil være avgjørende for et godt transportsystem i fremtiden, både klimamessig og transportmessig for også i fremtiden kunne ha et effektivt transportsystem. Miljøpartiet de grønne I høringsuttalelsen foreslås forslag til tiltak både klimareduserende tiltak og klimatilpasningstiltak: Solcelleanlegg anlegges ved rehabilitering og bygging av alle kommunale bygg. Bøndene stimuleres til økt økologisk jordbruk. Bøndene oppfordres til nydyrking og jordforbedrende tiltak som opprettholder Liers produksjonsevne. Kommunen legger til rette for parsellhager i nye boligområder. Kommunen legger til rette for andelslandbruk. Ungdom og arbeidsledige på tiltak gis mulighet til å lære hvordan vi kan utvikle vår matproduksjon for å dekke mest mulig av vårt lokale / regionale behov. Forurensningen av vassdragene må begrenses, og naturlige kantsoner / vegetasjon langs Lier-vassdraget etableres, der dette ikke finnes allerede, for å beskytte dyre-, insekt- og plantelivet, samt å forhindre erosjon. Verneplan for Damtjern bekkefelt utarbeides. 64

65 Lier sikres et bedre kollektivtilbud i løpet av 2017, gjennom samarbeid med Buskerud fylkeskommune; som er ansvarlig for kollektivtrafikk, Brakar, NSB og Ruter. Midlertidige strakstiltak iverksettes for å sikre kartlagte ravineområder mot ytterligere inngrep inntil verneplan for raviner er utarbeidet. For å styrke mulighetene for å gjennomføre klima- og energiplanen, og også med tanke på de store utbyggingsprosjektene Lier står overfor, mener vi det også er behov for å ansette en miljørådgiver til i kommunen. Kommentar: Forslag på tiltak for klimatilpasning tas med i det videre arbeidet. Med handlingsplan for klimatilpasning etableres prinsipper og rammer for det videre arbeidet. Det vektlegges å øke kommunens kompetanse på området før vi setter tiltak rettet mot spesifikke områder. Tiltak rettet mot mat og landbruk tas med videre i tiltaket om å etablere et forum for landbruket. Innspillet om solcelleanlegg ved kommunale bygg tas til etterretning og settes inn som et eget tiltak. Vi påpeker at solfangeranlegg kan være vel så aktuelt for bygg med vannbårent anlegg. Dette tas også med i tiltaket. Tilrettelegging for parsellhager i nye boligfelt vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med kommuneplanen. Lier kommune jobber gjennom Buskerudbyen for å utvikle kollektivtilbudet. Samtidig har kommunen direkte dialog med Brakar og fylkeskommunen for å sikre et bedre kollektivtilbud. Forslaget om ekstra ressurser i miljøarbeidet, henvises til HP-prosessen for Lier Venstre I høringssvaret fra Lier Venstre takker de for en omfattende plan, og viser til at de er opptatt av at det skal være enkelt å leve miljøvennlig i Lier. Venstre har følgende spørsmål, kommentarer og forslag på tiltak: Bruke en nettbasert løsning for å enkelt kunne tilegne seg kunnskap om støtteordninger for klimatiltak i egen husholdning. Lier kommune har akkurat fått i oppdrag å lage en ladestrategi for elbiler, som bør implementeres i planen. Oversikt over tilgjengelige ladestasjoner burde være tilgjengelig på nett. Inkludere håndtering av husholdningsavfall fra bedrifter og virksomheter i Lier i RfDs avfallsordning. Kartlegge hvilke bygninger som forbruker mye energi, og hvor energisparingstiltak kan ha størst effekt. Sette mål på hvor mye man kan og bør spare av energi. Det samme gjelder for landbruket. Når det gjelder målsettinger om økt andel av passivhus ønsker vi å sette fokus på nyere forskning på inneklima i passivhus, og at det er enkelte bieffekter ved byggeteknikken som ikke bidrar til økt livskvalitet. 65

66 Lier kommune må spille på lag med innbyggerne og utfordre liungene til kreativ dugnad, eks. gjennom Lier kommunes informasjonskanaler, opprettelse av et oppgaveutvalg (dansk modell bestående av politikere, innbyggere med ulik innfallsvinkel og administrasjon), fokus under Lierdagene og utfordring av de politiske partiene. Energibruk i bygg Tiltak 3 (S.24, 4.2.1). Venstre ønsker en omskriving fra Opparbeide kunnskap om bruk av massivtre vurdere tilleggsanbud på massivtre ved store nye byggeprosjekter. til Nye kommunale bygg skal fortrinnsvis bygges i tre. Tiltak 7 (S.25). Det skal utarbeides en helhetlig plan for energiforsyning, energiomlegging for kommunale bygg Venstre ønsker å inkludere energisparingstiltak i setningen (S.26) Buskerud Fylkeskommune har vedtatt å lage klimagassregnskap for fylkeskommunen, og alle kommuner i Buskerud. Vi ønsker at Lier kommune innhenter kunnskap om dette før klimagassregnskap bestilles. Tiltak 3 og 4 Venstre ønsker å inkludere RfD i tillegg til VIVA IKS i tiltakspunktene. Det finnes i dag elektriske søppelbiler. Omlegging av bilparken til RfD bør inn i planen. Tiltak 5 Bruker Lier kommune kloakk til biobrensel i dag? S.27, Venstre ønsker at Lier kommune skal bli en grønn innovasjonsdriver for privat næringsliv og øke etterspørselen etter klimavennlige løsninger. S.28 Nytt tiltakspunkt - Venstre ønsker at Lier kommune ved innkjøp kan stille krav til at leverandørene kildesorterer. S.29, Areal og transport Venstre ønsker å understøtte målsettingene i kapitelet, og sørge for at de håndheves politisk gjennom Planutvalget og Miljøutvalget. S.32, Utdanning og kunnskap Nytt tiltak: Utvikle barnas klimaplan, stimulere barn og unge til å lære om planarbeid og lære om hvordan de kan bidra. Vedta planen i de unges kommunestyre og vurderes inkludert i Energi- og klimaplan når den skal revideres. S.33, Samarbeid med næringslivet Forslag til nytt tiltak: Tilrettelegge for klimanøytral ferdsel for ansatte Samarbeid med landbruk Tilleggsmål: Redusere klimagassutslippene fra landbruket gjennom økt satsning på energisparende og klimagassreduserende tiltak Venstre ønsker at Lier kommune gir tydelige signaler både til bedrifter, virksomheter og landbruksanlegg med betydelig energiforbruk og klimagassutslipp om våre mål og hva Lier kommune ønsker. Lier kommune skal være på lag med næringslivet. Kommentar: Tiltak rettet mot innbyggerne er veldig viktige ettersom det er først med en holdningsendring hos mange av innbyggerne at vi nærmer oss lavutslippssamfunnet. Det er med flere informasjonstiltak og holdningstiltak rettet mot innbyggerne. Her vil vi hele tiden utforme små og større tiltak, og tar med oss Venstres innspill inn i dette. Oppdraget om en ladestrategi er tatt med som et eget tiltak. Det vises til at offentlige tilgjengelig ladestasjoner er tilgjengelig på nett, Tiltak rettet mot næringslivet tas med i videre dialog om samarbeid med næringslivet. Klimanøytral ferdsel for ansatte er en del av tiltaket om å samarbeide med næringslivet om å redusere utslipp fra transport. 66

67 Forslag på tiltak rettet mot landbruket, vil være en del av tiltaket om forum for landbruket der målet er å få til denne type tiltak. Vedr. bruk av massivtre i nye kommunale bygg, er det viktig at dette blir vurdert tidlig nok i prosessen. Vi beholder derfor formuleringen slik den står med vurdering av tilleggsanbud på massivtre. Ved våre renseanlegg nyttiggjøres ikke biogassen fra kloakk i dag, ettersom levetiden på anleggene er begrensede. Når det blir aktuelt å lage nye renseanlegg vil det være naturlig å ta vare på biogassen. Vedr. tiltak om helhetlig plan for energiforsyning, energiomlegging for kommunale bygg. Her er forslaget om å inkludere «energisparingstiltak» i tiltaket tatt til etterretning. Vedr. klimagassregnskap for fylkeskommunen og alle kommuner i Buskerud, gjelder dette kun for fylkeskommunens egen virksomhet. Vi har kontakt med fylkeskommunen for å ta del deres kunnskap om dette. Renovasjonsselskapet for Drammensregion (RfD) har ansvaret for avfallet fra privathusholdninger på oppdrag fra de 9 eierkommunene, og følger av at kommunen er pålagt å ha en avfallsordning for dette. Næringslivet står fritt til å velge renovatør selv. Innspillet om elektriske biler for renovasjon hos RfD, tas med inn i eierstyringsprosessen. Vi har mål om at Lier kommune skal ha fokus på miljø- og klimavennlige innkjøp i alle innkjøpsprosesser som kommunen tar del i. Vi ønsker å bruke vår innkjøpsmakt til å øke etterspørselen etter klimavennlige løsninger, og vil følge opp dette gjennom tiltak om å revidere innkjøpsstrategien til å bli et effektivt verktøy for dette. Vedr. kildesortering faller dette under de krav vi setter til våre leverandører pr i dag. Vedr. oppfølging av planen i hovedutvalgene - denne planen skal vedtas av kommunestyret og vil gjelde for kommunens arbeid, herunder hovedutvalgene. Barn og unge er spesielt viktige i det holdningsskapende arbeidet, og for å få til dette har lærerne en viktig rolle. Vi ønsker å tilby informasjon og kunnskap til lærerne som resulterer i mange konkrete tiltak, og tar med oss forslaget om barnas klimaplan inn i dette. 67

68 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/42 Arkiv: F01 Saksbehandler: Christina Møllebro Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 4/2017 Administrasjonsutvalget /2017 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget /2017 Formannskapet Kommunestyret Innsparing i bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune avvikler et bofellesskap (alternativ 3 i saksframstillingen). Samtidig styrkes et bofellesskap noe. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Oversikt over bemanning i bofellesskapene Oppsummering / sammendrag Kommunestyret vedtok følgende i sak 86/2016: «Lier kommune bosetter 55 flyktninger i 2017 (eksklusiv familiegjenforeninger). Rådmannen gis fullmakt til å fastsette antall bosettinger av enslige mindreårige flyktninger når avklaring på finansiering i statsbudsjettet foreligger.» Statsbudsjettet har vedtatt en endring i tilskuddsordningen av enslige mindreårige flyktninger (EM). Det har hittil vært en stykkprisfinansiering (integreringstilskudd pluss et særtilskudd for EM) samt refusjon av mesteparten av utgifter. Dette har nå blitt endret til en ren stykkprisfinansiering som gjør det vanskelig for Lier kommune å opprettholde dagens 3 bofellesskap da driften av disse har et høyere kostnadsnivå enn den nye finansieringsordningen dekker. Dersom Lier kommune ønsker å opprettholde dagens tilbud i bofellesskap, vil dette kunne innebærer en merkostnad for kommune på opp mot 7,7 millioner kr. 68

69 Rådmannen forslår følgelig en innsparing ved å «slanke» bofellesskapstilbudet fra 3 til 2 bofellesskap. Det gir en innsparing på 6,3 millioner kr som medfører kutt i medarbeiderstaben tilsvarende 5-7 årsverk. I dette forslaget ligger det også en styrking av bemanningen på et annet bofellesskap, «Regnbuen» (tilsvarer 2 årsverk). Ved å styrke bemanningen med 2 årsverk, vil ungdommene som blir overflyttet fra det andre bofellesskapet få sikret god og tett oppfølging. Samtidig vil vi stå klare til å ta imot flere ungdommer og benytte oss av Regnbuens første etasje (ref. forslag 3). Hvis kommunen sier ja til IMDIs anmodning om 4 ungdommer for 2017, vil regnskapet kunne gå i balanse. Saksutredning Det har vært stor politisk og administrativ vilje til å bosette enslige mindreårige flyktninger (EM) i Lier kommune. Det har vært en lang tradisjon for å gi gode faglige tilbud og det er stor stolthet i kommunen over resultatene vi har oppnådd. Lier kommune har valgt å legge hovedvekten av våre bosettingstiltak på bofellesskap, da vi vurderer at dette er det beste bosettingstilbudet. For enkelte særlig blant de yngre barna - vil det å bo hos en privat familie kunne være en god start på et nytt liv i Norge, men vi opplever at flertallet har størst utbytte av å bo i bofellesskap. Under de rette rammene, har disse ungdommene meget gode sjanser for å klare seg i Norge og bli vellykkede og godt integrerte unge voksne, uten å ende opp som langvarige stønads-mottakere 1. Endringen i statsbudsjettet for 2017 favoriserer imidlertid det å ta imot ungdommer uten særskilte omsorgsbehov, i hybler eller i fosterhjem, som er de rimeligste botiltakene. Vi vet lite om de langsiktige konsekvensene av hvordan et slikt bosettingstilbud vil påvirke integreringsmulighetene og evnen til å forsørge seg selv, men i sommer 2016 ble Lier kommune spurt om vi kunne overta bosettingen av en gutt da Drammen ikke lengre hadde noen bofellesskap. Han hadde et behov som tilsa at han ikke passet inn i deres nåværende tiltak. Hvem er ungdommene?: Enslige mindreårige flyktninger er ungdom opp til 18 år som kommer til Norge alene. De er ungdommer som har flyktet fra krig, forfølgelse og vanskelige leveforhold. Mange har både før og under flukten vært utsatt for krenkelser som tortur, fengsel, frihetsberøvelse i annet enn fengsel, barnearbeid, tvangsekteskap, vold, trussel på livet, seksuelle - eller andre overgrep. Mange er traumatisert som følge av å ha mistet eller kommet bort fra foreldre, vært vitner til drap (av familiemedlemmer), og/eller sett folk drukne i havet. Under deres flukt har mange har blitt fraktet i kontainer eller under lastebiler, for bare å nevne noen av de opplevelsene de bærer med seg. I tillegg bærer de på mye sorg, bekymringer og savn etter familien sin. De er sårbare uten foreldre, og er i et land med fremmed språk, kultur og religion. De har ulik bakgrunn med bl.a. varierende skolegang, og møtet med norsk kultur er vesentlig forskjellig fra det de er vant til. Mange har lite skolegang, 1-4 år, noen på Taliban- eller koranskole med streng disiplin og refs i skolen som i vestlig verden anses som ulovlige overgrep/vold overfor mindreårige. Mange unge menn har et kvinnesyn som ikke er forenelig med vår likestillingskultur, og som må «avlæres». 1 Gjennomsnittlig inntekt i sosialhjelp ligger ca. på kr , men det er ikke lovbestemte begrensninger for hvor mye en person kan motta i støtte til livsopphold og bl.a. relativ høy husleie i utleieboliger (der mange flyktninger bosettes) i Lier kommune vil ofte være en post som drar opp stønadsutbetalingene ytterligere. (Kilde: NAV Lier) 69

70 De er overlevere som har klart å flykte og overleve en flukt. Det er fristende å tro at jo mer belasting man har hatt, jo mer blir man herdet. Slik er det ikke imidlertid ikke. De påkjenninger de har vært utsatt for har gitt dem relasjonsutfordringer og gjør dem sårbare for stress. F.eks. har de typisk «lite å gå på» mht. fleksibilitet. Selv små endringer og overganger er vanskelige å forstå og akseptere for dem. Likevel opplever de ansatte at det er et stort utviklingspotensial i denne ungdomsgruppe, og oppfatter at mange tross alt har hatt en familie som, trass i elendighet og krig, har klart å gi barna omsorg og kjærlighet. Hvorfor bofellesskap?: I Lier kommune er det Barnevernet som har ansvar for bosetting og oppfølgning av enslige mindreårige flyktninger (EM). Erfaringene derfra er at bofellesskap er et effektiv virkemiddel for å få til en vellykket integrering av ungdommene. Dette på bakgrunn av ungdommenes egne ønsker, deres fungering, historie og kulturelle bakgrunn som kan gjøre det vanskelig for dem å tilpasse seg og nyttiggjøre seg innenfor rammene av en norsk familie. (Fortsatt er det store flertallet av fosterhjem av norsk opprinnelse). I bofelleskap bor de sammen med andre ungdommer i samme situasjon og med kompetente voksne som har faglig kunnskap til å hjelpe dem med å håndtere de mange utfordringer de står overfor i møte med en fremmed kultur, og de mentale påkjenninger de bære med seg når de kommer hit. Da bofellesskapene geografisk er spredt unngår man ghetto-virkningen og de lærer seg hva naboskap er. Eksempelvis skrev de julekort til naboene sine og takket for gavene de hadde fått av dem til jul. Slike handlinger skaper gode relasjoner i nærmiljøet og bidra til god integrering. I bofellesskapene følges ungdommene opp med lekser, og får en aktiv fritid i lokalmiljøet. Her jobber man med det norske språket og norske sosiale normer og verdier, og det dannes grunnlag for å få seg jobb og bli gode borgere. Vi har i saksfremlegget for sak 2013/42-15 gitt en oversikt over hvordan det har gått med ungdommene vi har hatt i bofellesskap så langt. Siden oppstart av botiltak i 2009, har Lier tatt imot 19 enslige mindreårige flyktninger. Varigheten på opphold i bolig har variert fra under 1år til ca. 3 år avhengig av alder og behov. Erfaringen med disse ungdommene i Lier er at de blir selvstendige mennesker med høy arbeidsmoral, og som er stolte av å klare seg selv. Her er et par eksempler på uttalelser fra to av dem: "Jeg vet at dere er der for å hjelpe og støtte meg. Tusen takk. Jeg klarer det ikke alene!" og: " jeg har bodd flere steder i Norge, det var greit, men hjemme på Tranby har jeg det bra» (Tranby bofellesskap). Bortsett fra én, som er på tiltak gjennom NAV, er resten av de 19 EM i arbeid eller i utdanning, og flere har lønnet arbeid ved siden av skolegang. Et eksempel er en gutt (født 1993) som kom til Norge alene da han var 17 år (født i Saudi Arabia, afghanske foreldre). Han var først på transittmottak i ca. 3 måneder, og deretter på asylmottak i Trysil i 4 måneder. Han kom til Lier i mars 2011, og bosatt i Kirkeveien bofelleskap (som det da het). Han var full av undring, nysgjerrighet, og sugen på kunnskap. Hans iver etter å lære norsk og tilegne seg kunnskap, skapte gode menneskemøter hvor enn han var. Han flyttet på hybel etter hvert, og fikk oppfølging fra de ansatte i bofellesskapet. Han tok førerkort i 2012, da han hadde småjobber ved siden av skolen og spart penger til dette. Fullførte VGS, studiespesialisering våren 2014, og flyttet til Trondheim i august samme år. Går nå 3. året på NTNU, linje: Produksjon og produktutvikling. Målet er å bli maskiningeniør, og han er langt på vei til å lykkes. Han trives godt i Trondheim, og bofellesskapets ansatte har fortsatt god kontakt med gutten. Han kommer «hjem» på besøk i ferier. De ansatte i bofellesskapet er den familien han har, og de er veldig stolte av ham. (Gutten har gitt sitt samtykke til at vi kan bruke hans eksempel). 70

71 Økonomi Bofellesskap er et velfungerende integreringstiltak, men også det dyreste sammenliknet med hybler, vertsfamilie, fosterhjem, osv. Dette gjør at endringen i finansieringen i statsbudsjettet slår særskilt hardt ut i Lier sammenliknet med andre kommuner. I statsbudsjettet er det vedtatt å legge om ordningen fra å dekke de faktiske utgiftene til et fast beløp pr. ungdom, uten mulighet til dekning av løpende faktiske utgifter som tidligere. Kommunens nåværende bosetting i bofellesskap vil føre til en merkostnad for Lier kommune på ca. 7,7 millioner kroner. Dette forutsatt at Barnevernet får fylt opp plassene våre utfra anmodningen fra IMDI for Tidligere ordning der kommunen mottok følgende: Integreringstilskudd kr (inntil 5 år) Særskilt tilskudd for enslige mindreårige kr. (2016) Ekstra per ny bosatt (i 2016): kr. 80 % refusjon av øvrige utgifter (tilsvarende et millionbeløp pr. bofellesskap) minus egenandel. Eksempel: Regnbuen hadde refunderbare kostnader tilsvarende ca. 1,3 mill. kr. pr. plass (7) i Hybel: rundt pr. år + oppfølgning. Fosterhjem: i underkant av pr. år. + oppfølgning Tidligere ordning ekstrautgifter kommunene selv dekket: 2 Administrative utgifter og administrative stillinger lokalisert i og utenfor botiltaket. Kjøp av bolig eller tilpasning av bolig Møbler eller annet inventar og utstyr til boligen Kjøp av bil Større engangsutgifter. Kjøp av personlig utstyr i forbindelse med sports -og fritidsaktiviteter. Utgifter i forbindelse med skole/utdanning, inkludert utgifter i tilknytning til opphold ved folkehøgskole. Helsetjenester. Reiser til hjemland eller andre land Lønn til verge for fosterhjem Tolk Utgifter til reise/opphold for besøkende til barnet Konklusjon vedr. tidligere ordning: Utover en mindre egenandel på kommunen, dekket statstilskuddene i hovedsak kostnadene forbundet ved bosetting av EM i bofellesskap. Ny ordning der kommunen mottar følgende: Et fast tilskudd pr enslige mindreårige flyktninger vi bosetter. Denne er aldersavhengig (mest for de yngste og minst for de eldste): Tilskudd tom 16 år Tilskudd fra 17 tom 20 år Ref. ekstrautgifter iht. ansvars og betalingsrundskrivet Q-06/

72 Til sammenlikning med gammel ordning: Satsen på de under 17 år (1,198 mill.) tilsvarer omtrent utgiftene i et bofellesskap. Satsen fra 17 år (0,750 mill. kr) tilsvarer omtrent hybel/fosterhjem + oppfølgingsordning ambulerende team el. I tillegg vil kommunene bære den økonomiske risikoen ved å gå med ledige plasser dersom det ikke er ungdom klare for bosetting. Det vil trolig bli stor kamp om de eldste og best fungerende ungdommene. Disse ungdommene kan bosettes i hybel, og kommunen kan disponere tilskuddet på andre / dyrere tiltak. Status bosettingskapasitet i 2017: Barnevernet har pr januar 2017 fem ledige plasser i bofellesskapene: «Regnbuen» kan ta inn tre, «Lierskogen» kan ta inn én, og «Tranby» kan ta inn én. Status endrer seg stadig, men vi antar at i løpet av 2017 vil ledig kapasitet totalt utgjøre maksimalt 7 plasser (dvs. 3 mer enn IMDi ber om), under forutsetning at alle 3 bofellesskap opprettholdes. Direktoratets anmodning til Lier om bosetting i 2017 av 55 flyktninger hvorav fire er enslige mindreårige (to forbeholdes barn under 15 år), ble behandlet i kommunestyremøtet 22. november Kommunestyret ga Rådmannen fullmakt til å fastsette antall bosettinger av enslige mindreårige når avklaring på finansiering i statsbudsjettet foreligger (ref. PS 86/2016). Rådmannen vil informere IMDi om at vi kan ta imot de 4 anmodet EM uavhengig av den foreslåtte nedskjæringen. Etter våre beregninger ser det ut til at det uansett vil være plass og økonomi til de forespurte EM. Forslag til løsning - 3 alternativer Alternativ 1: Ha det som det er nå: - Vi kan kutte ned noe på utgifter til ungdommene (fritidsutstyr, turer, ekskursjoner, fritidsaktiviteter o.l) - Forhandle ned husleie (utsette utgifter). Fordeler: Det aller beste faglige tilbudet, stor mulighet for differensiering. De sikrer en større bredde i å finne riktig botiltak til riktig ungdom. De beste muligheter for faglig fellesskap og faglig utvikling. Godt integreringsmuligheter med 3 enheter, der vi driver god integrering og godt holdningsarbeid i 3 naboskap. Ulemper: Økte utgifter på minimum 7,7 millioner, sannsynligvis betydelig mer ettersom vi ikke kan forvente fullt belegg til enhver tid. Dette vil føre til store kutt på andre områder i kommunens økonomi. Alternativ 2. Opprettholde 3 og kutte kostnadene: - Opprettholde 3 bofellesskap - Mindre goder (sykkel, ekskursjoner, kino o.l. og datamaskin) 72

73 - Endre på turnus og kutte til sammen 4 stillinger: - Kutte 5 dagvakter (3 i ukedagene og 2 i helgene) - Kutte 1 kveldsvakt (søndag kveld) - Kutte 1 ledende miljøterapeut Fordeler: Slippe å flytte ungdom som får fortsette på samme skole Fortsatt et differensiert tilbud Sparer ca. 2,8 millioner (men mangler fortsatt 5 mill.). Få stillinger blir utsatt for nedskjæring sparer arbeidsplasser. Mindre enheter, lettere å få til inkludering. Jo større boenheter jo mindre hjemfølelse. Naboskap. Barn og ungdom bør tilnærmelsesvis bo i et hjem. Forebygging av sosiale og psykiske vansker når de blir større. Opprettholder muligheten for å bosette ungdommene i riktig bofellesskap tilbudet for at de skal bli ivaretatt på en best mulig måte. Ulemper: Dårligere faglig tilbud. Mindre tett oppfølging av ungdommene når det gjelder aktiviteter. Det vil få følger for integreringen på lang sikt. Innsparing ved utsyr og turer vil utgjøre småpenger. Mindre voksentetthet. Mange ungdommer hos oss er år og i praksis trenger de tett oppfølging. Dårligere oppfølging av psykisk helse. Mindre gunstig turnus for de ansatte flere kveldsvakter for hver ansatt. Merkostnad for kommunen på minimum 4,9 millioner (høy sum for dårlig faglig tilbud). Alternativ 3. Avvikle ét bofellesskap: - Legge ned et bofellesskap. - Beholde turnuser som i dag (evt. med noen små justeringer) Fordeler: Fortsatt godt faglig tilbud til hver enkelt ungdom. God voksentetthet med gode muligheter for integreringsarbeid og arbeid med psykisk helse. God turnus for ansatte (ettertraktet blant de ansatte). Tilbud som samsvarer bedre med etterspørsel (mindre sannsynlighet for å gå med ledige plasser/frafall av inntekter). Forutsatt fullt belegg dvs. at regnskapet går i null dersom vi lykkes godt med hybeletablering og etablering i fosterhjem. Ulemper: Nedbemanning Flytting på noen ungdommer (sårbare) Mindre differensiert tilbud Rådmannens vurdering 73

74 Virksomhetslederne har forelagt den økonomiske utfordringen med dagens bofellesskap for de ansatte som jobber med enslige mindreårige. De er opptatt av at ungdommene har rett til god omsorg på lik linje med andre ungdommer. De viser til at dette er sårbare ungdommer med spesielle behov, men selv om bofellesskap i utgangspunktet er det dyreste tilbudet (fremfor fosterfamilier og hybler), så er det er liten tvil om at det er god samfunnsøkonomi med tidlig intervensjon. I diskusjonen med ansatte har de fremholdt forslag om at kommunen bør vurdere å bære et økonomisk underskudd. Videre påpekes at det er vanskelig å anslå hvordan flyktningestrømmen vil utvikle seg og at det vil være kostbart å bygge opp et nytt tilbud senere. Med bakgrunn i situasjonen foreslår rådmannen at alternativ 3 velges og at det foretas nødvendige innsparinger ved å avvikle et bofellesskap og styrke Regnbuen med to ansatte. Dette vil gi det beste faglige tilbudet pga. voksentetthet og oppfølgning av ungdommene og det gir en betydelig kostnadsbesparelse under den nye finansieringsordningen. Ulempen er kutt av 5-7 årsverk. 74

75 Vedlegg: Oversikt over bemanning i bofellesskapene Lierskogen bofellesskap (inkl. langturnus dvs. vakter på 54 timer m/ 2 overnattinger): - Bemanning: 1 ledende miljøterapeut, 7 miljøterapeuter i 100% og 1 miljøterapeut i 70% - Dagtid: 1-2 miljøterapeuter + ledende miljøterapeut - Kveld: 2 miljøterapeuter - Natt: 1 hvilende miljøterapeut Tranby bofellesskap (inkl. langturnus*): - Bemanning: 1 ledende miljøterapeut, 6 miljøterapeuter i 100% - Dagtid: 1-2 miljøterapeuter + ledende miljøterapeut - Kveld: 2 miljøterapeuter - Natt: 1 hvilende miljøterapeut - Oppfølging i fosterhjem (saksbehandling og veiledning av fosterforeldre som foretas av miljøterapeutene) - Besøkshjem (hos familie annen hver helg) på Tranby. Bofellesskapet holder stengt annenhver helg og da er ungdommene i besøkshjem i Lier. Dette er ungdommer som i utgangspunktet var tenkt inn i fosterhjem, og som foreløpig kartlegges for å finne ut om det er det riktige alternativet. *) Langturnusen på Tranby og Lierskogen betyr at det jobbes 54 timer over en periode, med hvilende nattevakt en av nettene og fri den andre natten, med påfølgende 7 dager fri. Regnbuen bofellesskap: - Bemanning: 1 ledende miljøterapeut og 6 miljøterapeuter (100%), og 3 nattevakter (46%). - Tredelt langturnus (her): 3 miljøterapeuter jobber langvakter, 15,5 timer om gangen. - Dagtid: 1 miljøterapeut + daglig leder - Kveld: 2 miljøterapeut - Natt: 1 hvilende nattevakt - Personalmøte annenhver uke for å utvikle det miljøterapeutiske arbeidet og samkjøre timene. Fordelen ved langturnus: Opprettholde kontinuitet i det miljøterapeutiske arbeidet. Man kan følge situasjoner som oppstår over lang tid, både gode og konfliktfylte relasjoner. Se ungdommens utvikling. Ved færre vaktskifter kan det brukes lenger tid til sosiale aktiviteter som f.eks. lekser og språkstimulering, ekskursjoner, besøk, fritidsaktiviteter. Langvakter gir større fleksibilitet når man velger å utføre de ulike arbeidsoppgavene. Jobbe mer målrettet og effektivt, kan ferdigstille planlagte mål når man har lengre tid å utføre de på. Om man ikke får gjort en ting en dag så følger man det opp neste dag. (Kari Ingstad og, rapport fra Bodø) Ungdom: knytte seg til ansatte. Ettertraktet hos de ansatte. På regnbuen har det vært ønske fra ansatte om lengre vakter, fordi de har sett at det har vært hensiktsmessig i det faglige arbeidet. Det gir også stor søknadsmasse med meget kvalifiserte søkere til langturnusstillinger. Langturnus reduserer stress og forebygger sykdom. Beboere roligere. Ulemper ved langturnus: Noe mer kostbart ved sykdom/fravær. 75

76 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/527 Arkiv: Saksbehandler: Anita Pøhner Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 11/2017 Miljøutvalget /2017 Formannskapet Ny felles renovasjonsforskrift for kommunene i Drammensregionen Rådmannens forslag til vedtak: Forslaget til ny felles renovasjonsforskrift legges ut på høring. Høringsfristen settes til 6 uker. RfD gjennomfører høringsprosessen på vegne av kommunen. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: 1. Forslag til revidert renovasjonsforskrift for kommunene i Drammensregionen. 2. Forslag til felles forside 3. Høringsbrev Utredning: Bakgrunn for saken Ny revidert eierstrategi for RfD er vedtatt av alle eierkommunene, og legger til grunn utarbeidelse av felles selvkostregnskap og felles renovasjonsgebyr. Den enkelte kommune kan vedta tilleggstjenester til selvkost. En forutsetning for felles selvkostregnskap og renovasjonsgebyr, er at det vedtas felles renovasjonsforskrifter. Dersom selvkostregnskapet skal få virkning fra 2018 må også forskriften tre i kraft fra samme frist. På grunn av framdriften i kommunenes budsjettprosess og arbeidet med felles gebyrreglement, må felles forskrift være vedtatt innen sommeren Dagens renovasjonsforskrifter i Drammensregionen ble vedtatt av kommunene for mer enn 10 år siden. Forskriftene inneholder en rekke bestemmelser som i dag er uaktuelle på grunn av endringer i kommunenes myndighet etter forurensningsloven. Det er derfor behov for å foreta en revidering av forskriften og fjerne utdaterte og unødvendige bestemmelser. Samtidig ser RfD etter mer enn ti års erfaring med å forvalte dagens forskrifter, behov for å gjøre 76

77 forskriften tydeligere på noen områder. Formål Formålet med forskriftsendringen er å få en felles oppdatert renovasjonsforskrift for alle kommunene i Drammensregionen som grunnlag for felles selvkostregnskap og renovasjonsgebyr. Den nye forskriften fanger opp innspill og forventninger fra eierne. Konsekvenser av forskriftsendringen Forslaget til ny forskrift er en revidering av dagens forskrifter og får ingen vesentlig innvirkning på renovasjonsordningen for husholdningene i regionen. Forskriften vil ha en positiv virkning for miljøet gjennom å styrke kildesorteringsordningen og utnyttelse av avfallet som råvare. Forskriften får ingen eller små økonomiske konsekvenser. Muligheten for lengre fritaksperiode vil effektivisere saksbehandlingen av fritakssøknader i RfD. Bestemmelser for nedgravde løsninger vil forenkle RfDs administrasjon og oppfølging av avtalene med abonnenter som har disse løsningene. Endringsforslaget Den nye felles forskriften som foreslås, er en revidering av dagens forskrifter. Disse er i all hovedsak harmonisert, og er dermed et godt grunnlag for en ny felles forskrift. Dagens forskrifter for de ni kommunene kan leses på RfDs hjemmeside. Det er gjort en nødvendig opprydding i teksten og presisering av enkelte bestemmelser, men utover dette er forskriften en videreføring av dagens forskrifter. De viktigste endringene og presiseringene er: Det opprettholdes en forskrift med en relativt kort forskriftstekst, der detaljer og utdypende forklaringer legges i egne retningslinjer som skal vedtas av RfDs styre etter innspill fra kommunene. RfDs hjemmel til å utarbeide retningslinjer er tydeligere forankret i forskriften, samtidig som det også tydeligere er angitt hvilke områder det er aktuelt å fastsette detaljerte retningslinjer for, se 2.6. Det åpnes for at det kan gis fritak fra renovasjon i inntil 3 år for boliger som er midlertidig ubebodd. Minste fritaksperiode settes til 6 måneder, se 9. Forskriftsforslaget regulerer forholdet mellom RfD og innbyggerne og omfatter ikke abonnenter med næringsavfall. Tidligere midlertidige bestemmelser om næringsavfall er derfor tatt ut av det nye forskriftsforslaget. Forholdet til eksisterende næringsabonnenter vil, som i dag, skje gjennom avtaler. Det er tatt inn bestemmelser om at oppsamlingsenhetene i områder med risiko for brannsmitte skal plasseres i god avstand fra husfasade. RfD får hjemmel til å pålegge tiltak, i samråd med lokale brannmyndigheter, for å redusere brannrisiko fra oppsamlingsutstyret i utsatte områder, se og 5.2. Det åpnes for at det etter søknad kan tas i bruk andre oppsamlingsløsninger enn det som RfD normalt benytter. Dette er i samsvar med dagens praksis, men har tidligere ikke vært forskriftsregulert, se og 5.4. Forskriftsforslaget slår fast at RfD skal ha egne gjenvinningsstasjoner for husholdningsavfall og at all levering av avfall til gjenvinningsstasjonen skal skje i samsvar med RfDs regler. Dette har tidligere ikke vært omtalt i forskriften se 4.6. og

78 Bestemmelsene om tilsyn er videreført fra dagens forskrifter, men partenes ansvar er gjort noe tydeligere. Forskriften gir hjemmel til at renovatør kan sjekke oppsamlingsenheten i forbindelse med henting og unnlate å tømme avfallet dersom avfallet ikke er sortert. Ettersom sorterte avfallstyper skal benyttes som råvare til nye produkter, er det viktig å unngå at de blir forurenset av blandet avfall. Dersom tømming ikke kan gjennomføres, plikter RfD å varsle abonnenten om forutsetningene for at tømming kan finne sted, se 6.4 og

79 Renovasjonsforskrift for kommunene i Drammensregionen Renovasjonsforskriften er vedtatt likelydende i alle RfDs eierkommuner med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30, 34, 79, 83 og 85. Kommunalt vedtak i: Xxxx kommune - Sak xx.xx Dato: xx.xx.xxxx Forvaltningen av forskriften er delegert til RfD i henhold til delegeringsvedtak i RfDs eierkommuner. Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 1 79

80 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Generelle bestemmelser Forskriftens formål Generelt Definisjoner...4 Kapittel 2: Innsamling av husholdningsavfall RfDs oppgaver og ansvar Abonnentens oppgaver og ansvar Bruk av oppsamlingsenhet...10 Kapittel 3 Bestemmelser om gebyr Gebyrplikt...11 Kapittel 4 Avsluttende bestemmelser Unntak fra forskriften Midlertidig fritak Tilsyn Forhold til andre forskrifter og myndigheter Vedtak og klage Sanksjoner og straff Ikrafttredelse : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 2 80

81 Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1 Forskriftens formål Forskriften har som formål å sikre en miljøvennlig, brukervennlig og kostnadseffektiv renovasjonsordning for innbyggerne i Drammensregionen. Gjennom forvaltning av forskriften skal RfD legge til rette for at husholdningsavfallet blir samlet inn og sortert på best mulig måte. I den videre håndteringen skal ombruk og materialgjenvinning prioriteres foran energiutnyttelse og deponering. 2 Generelt 2.1 Forskriften gir bestemmelser om hente- og bringeordninger for husholdningsavfall i Drammensregionen, og regulerer RfDs og abonnentenes ansvar og oppgaver knyttet til sortering, innsamling og transport av husholdningsavfall. 2.2 Med hjemmel i forurensningslovens 30, 1. ledd, er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfall i kommunene i Drammensregionen. Ordningen omfatter alle bebygde eiendommer der det kan oppstå husholdningsavfall, herunder fritidseiendommer. Forskriften omfatter ikke avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner (næringsavfall). 2.3 Husholdningsavfall skal ikke håndteres på annen måte enn det som fremgår av forskriften. 2.4 Enhver som omfattes av renovasjonsordningen for husholdningsavfall plikter å betale avfallsgebyr. 2.5 Ingen må samle inn husholdningsavfall innenfor det området som omfattes av forskriften, uten RfDs samtykke. 2.6 RfD kan utarbeide nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser, og fastsette detaljkrav til: Sortering av avfallet, herunder hvilke avfallstyper som til enhver tid skal kildesorteres og hvordan denne sorteringen skal gjennomføres. Kjørbar vei og trillebane, herunder krav til veibredde, fri høyde, stigningsforhold, akseltrykk, snuplass, vendehammer med mer. Oppstillingsplass, avfallshus, avfallsrom og nedgravde løsninger, herunder plassering av enheter, dimensjonering av løsninger, avstandskrav til bygg, sikringstiltak mot brann, hygiene med mer. Bruk av oppsamlingsenhetene, herunder abonnentens plikter. Vilkår for hjemmekompostering, herunder abonnentens plikter. Bruk av gjenvinningsstasjonene. Unntak og fritak fra lovpålagt renovasjon, herunder kriterier for unntak og fritak med mer. Oppfølging av forskriften, herunder hvordan tilsyn skal gjennomføres : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 3 81

82 3 Definisjoner 3.1 Med abonnent menes eier eller fester av registrert grunneiendom eller boenhet som er omfattet av lovpålagt renovasjonsordning for husholdningsavfall. 3.2 Med boenhet menes bolig, leilighet, hybel eller fritidsbolig som gir rom for matstell og hvile. En boenhet må ha egen inngang og inneholde funksjonene stue, kjøkken og soveplass. I studentboliger, hybelhus og lignende regnes to hybler med felles sanitærrom og tilknytning til felles kjøkken som én boenhet. Ved tvil avgjør RfD hva som er en boenhet. 3.3 Med unntak fra lovpålagt renovasjon menes at eiendommen permanent er unntatt fra renovasjonsordningen. 3.4 Med fritak fra lovpålagt renovasjon menes at eiendommen midlertidig er fritatt fra renovasjonsordningen. 3.5 Med husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander, inventar og lignende. 3.6 Med kildesortering menes at visse avfallstyper holdes adskilt og legges i egen oppsamlingsenhet, eller bringes til anvist mottakssted, for eksempel gjenvinningsstasjon. 3.7 Med hjemmekompostering menes biologisk nedbrytning av eget matavfall og/eller hageavfall. 3.8 Med oppsamlingsenhet menes alle typer utstyr for oppbevaring av avfall som RfD til enhver tid finner hensiktsmessig og hygienisk å anvende. 3.9 Med oppstillingsplass menes det arealet der oppsamlingsenheter er plassert på hentedag Med trillebane menes vei eller grunn der renovatøren skal transportere oppsamlingsenheten fra oppstillingsplass til renovasjonskjøretøy Med kjørbar vei regnes privat eller offentlig vei som til enhver tid er i slik stand at renovasjonsbil kan komme fram til oppstillingsplass og snu, uten risiko for person- eller materiellskade, se RfDs retningslinjer Med henteplan menes oversikt over dager for planlagt innsamling av avfall Med hentefrekvens menes antall hentinger av en avfallstype innenfor et gitt tidsrom Med renovasjonsrett menes at en bestemt grunneiendom har fått en stedfestet rett til å plassere oppsamlingsenheten på en annen grunneiendom Med avfallsrom og avfallshus menes hhv. separat innendørs rom og separat bygning for plassering av oppsamlingsenheter for husholdningsavfall : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 4 82

83 3.16 Med nedgravd løsning menes oppsamlingsløsning der oppsamlingsenhet og/eller transportsystem helt eller delvis ligger under bakkenivå. De vanligste typene nedgravd løsning er helt og delvis nedgravd container samt mobilt og stasjonært avfallssug Med gjenvinningsstasjon menes betjent mottak for innlevering av avfall : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 5 83

84 Kapittel 2: Innsamling av husholdningsavfall 4 RfDs oppgaver og ansvar 4.1 RfD skal sørge for innsamling av husholdningsavfall fra eiendommer som omfattes av forskriften. Henting av avfall skal foregå i samsvar med gjeldende henteplan. RfD er ansvarlig for å utbedre eventuelle avvik som skyldes feil fra RfDs renovatør. 4.2 Der det ikke er tilrettelagt for helårsrenovasjon, kan RfD bestemme at det bare skal være innsamling fra fritidseiendommer visse deler av året. 4.3 Avfallet skal hentes så ofte at hygieniske ulemper ikke oppstår. RfD kan endre hentefrekvens, dersom dette anses forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hygieniske og andre forhold. Dersom RfD vurderer å redusere hentefrekvensen for matavfall, skal det innhentes uttalelse fra kommunelegen før beslutning tas. 4.4 Innsamling av avfall skal utføres slik at beboerne ikke unødvendig sjeneres av støv, lukt og støy. Oppsamlingsenhet skal etter tømming returneres til oppstillingsplass i lukket tilstand. Grinder, porter og dører skal lukkes og evt. låses. 4.5 RfD skal legge til rette for at abonnentene i størst mulig grad sorterer avfallet, og sørge for at avfallstyper som abonnentene har sortert, blir gjenvunnet. 4.6 RfD skal ha egne gjenvinningsstasjoner. RfD skal regelmessig informere abonnentene om gjeldende åpningstider, samt regler for levering av avfall. 4.7 RfD skal legge opp hensiktsmessige kjøreruter etter kjørbar vei. 4.8 Blir vei midlertidig uframkommelig på grunn av planlagte hendelser, vil RfD ved behov, sørge for alternativ plassering av oppsamlingsenhetene. Blir vei midlertidig uframkommelig på grunn av uforutsette hendelser, vil RfD så snart det er praktisk mulig, sørge for å gjennomføre henting av avfallet. Hentetidspunktet kan da bli forskjøvet i forhold til henteplanen. 4.9 RfD sørger for at abonnentene får utlevert hensiktsmessige oppsamlingsenheter. Disse er RfDs eiendom. RfD bestemmer til enhver tid antall og hvilke typer oppsamlingsenheter som skal benyttes hos den enkelte abonnent. Plassering eller omplassering av oppsamlingsenheter, samt trillebanen fram til disse, skal være i samsvar med RfDs retningslinjer. RfD kan kreve omplassering av oppsamlingsenheten. Der det ligger til rette for det, kan RfD bestemme at det skal anvendes felles oppsamlingsenheter og at oppsamlingsenhetene skal ha felles oppstillingsplass. RfD sørger for at abonnentene kan få kjøpt ekstrasekker for restavfall og gir informasjon om hvor ekstrasekk kan kjøpes : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 6 84

85 4.10 Oppsamlingsenheter som RfD eier, vil RfD reparere eller skifte ut som følge av vanlig slitasje og elde. RfDs ansvar er begrenset til de deler av oppsamlingsenheten som RfD eier. Skader som påviselig skyldes uaktsomhet fra renovatørens side, vil RfD utbedre uavhengig av eierforhold til oppsamlingsenheten RfD kan etter søknad gi samtykke til bruk av andre oppsamlingsløsninger enn det som følger av forskriften. Saksgangen i slike saker skal følge RfDs retningslinjer. Andre oppsamlingsløsninger kan være nedgravde løsninger som avfallssug med mer. Etter avtale kan RfD ta over eiendomsretten til hele eller deler av oppsamlingsenheten som abonnenten har etablert I tett trehusbebyggelse og lignende utsatte områder, kan RfD bestemme at det skal gjennomføres tiltak for å redusere brannrisiko fra oppsamlingsenhetene. Tiltak kan omfatte låsing og flytting av beholdere, etablering av brannsikre løsninger med mer. Eventuelle tiltak skal gjennomføres i samråd med lokale brannmyndigheter På eiendommer der det ligger til rette for det, kan RfD etter søknad gi tillatelse til kompostering av matavfall i godkjent komposteringsbeholder. Tillatelsen gis til eier av eiendommen, og kan ikke overdras til ny eier : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 7 85

86 5 Abonnentens oppgaver og ansvar 5.1 Abonnenten plikter å legge forholdene til rette slik at renovasjonen kan utføres på en hensiktsmessig og hygienisk måte. Abonnenten plikter å kildesortere avfallet etter nærmere anvisning fra RfD. Abonnenten plikter videre å følge RfDs anvisninger for bruk av oppsamlingsenhetene og gjenvinningsstasjonene. 5.2 Alle eiendommer skal avsette en oppstillingsplass for oppsamlingsenhetene med tilstrekkelig stort og hensiktsmessig areal. Oppsamlingsenhetene skal stå på oppstillingsplassen på hentedag senest kl Oppsamlingsenhet skal plasseres: Lett tilgjengelig for renovatør og på et stabilt, plant og fast underlag. På bakkenivå fritt for vannansamlinger. Slik at det ikke oppstår hygieniske ulemper eller er til sjenanse for omgivelsene. I forhold til tilliggende bygninger slik at konsekvensene av en evt. brann i oppsamlingsenheten reduseres. Slik at det ikke oppstår skader på andre gjenstander. Abonnenter som ikke har egnet areal for plassering av oppsamlingsenheten på egen eiendom, skal etter samråd med RfD, søke å få renovasjonsrett på annen eiendom. I områder med risiko for brannsmitte skal oppsamlingsenheten plasseres i god avstand fra husfasade. Dersom dette ikke er mulig, skal det benyttes en brannsikker oppsamlingsenhet, se RfDs retningslinjer. 5.3 Oppstillingsplassen skal være nærmest mulig kjørbar vei. Trillebanen skal ha et plant og fast underlag, og skal maksimalt være: 10 meter for beholdere på 2 hjul. 5 meter for beholdere på 4 hjul. 5.4 Abonnenten plikter å søke RfD om samtykke, dersom det planlegges å benytte en nedgravd løsning eller andre oppsamlingsløsninger enn det som følger av denne forskriften. Alle oppsamlingsløsninger skal være tilpasset RfDs innsamlingsutstyr. Abonnenten har selv ansvar for utplassering av oppsamlingsenheter som krever samtykke fra RfD. 5.5 Faste installasjoner og gjenstander skal plasseres i god avstand fra oppsamlingsenheter som tømmes med kran, se RfDs retningslinjer. 5.6 Oppsamlingsenheten tømmes av RfDs renovatør i henhold til henteplan. Varsel om uteblitt henting gis til RfD. Blir vei midlertidig uframkommelig, må abonnenten så langt det er mulig bidra til at innsamlingen av avfall kan foregå som planlagt : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 8 86

87 5.7 Ved innendørs oppsamling av avfall må oppsamlingsenheten plasseres i eget avfallsrom. Avfallsrom og avfallshus skal være godt tilrettelagt slik at det er enkelt for: abonnentene å sortere avfallet riktig. renovatøren å gjennomføre henting av avfallet. Avfallsrom og avfallshus skal for øvrig utformes og utrustes i samsvar med RfDs retningslinjer. 5.8 Det er ikke tillatt å plassere oppsamlingsenheten på sted som medfører trappebæring for renovatøren. 5.9 Abonnenten skal sørge for renhold av egne oppsamlingsenheter samt opprydding av hensatt avfall på oppstillingsplass og i umiddelbar nærhet. Hvis rydding eller renhold ikke er tilfredsstillende, kan RfD besørge dette utført for abonnentens regning. Dersom RfD foretar opprydding, skal abonnenten varsles på forhånd. Abonnentens ansvar for renhold er begrenset til oppsamlingsenheter til og med 1000 l. For større oppsamlingsenheter sørger RfD for tilfredsstillende renhold Abonnenter som leier ut eiendommer eller boenheter, er til enhver tid ansvarlig for at bestemmelsene i denne forskriften blir overholdt for utleieobjektene, se bestemmelsene i 5 og 6. Abonnenten plikter å informere leietakere om bestemmelsene som gjelder, og at leietaker er pliktig til å følge disse Eier er ansvarlig for at RfD til enhver tid har de riktige opplysninger for eiendom/abonnent. Oppsamlingsenhetene er knyttet til eiendommen og skal ved eierskifte, ikke flyttes fra eiendommen Avfall som ikke kan legges i oppsamlingsenhetene, skal sorteres og leveres til en av gjenvinningsstasjonene i regionen. All levering av avfall skal skje i samsvar med RfD sine regler for gjenvinningsstasjoner Hageavfall bør så langt det er mulig komposteres i egen hage. Hageavfall som ikke komposteres, skal leveres til RfDs mottaksordninger for hageavfall Hjemmekompostering av matavfall kan kun skje etter skriftlig avtale med RfD og i samsvar med krav fra kommunale helsemyndigheter. Matavfall skal komposteres i komposteringsbeholder godkjent av RfD. All hjemmekompostering skal foregå på en hygienisk tilfredsstillende måte og uten sjenanse for naboer mv. Dersom abonnentene opptrer i strid med avtalen eller krav fra RfD, kan tillatelsen til hjemmekompostering trekkes tilbake : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 9 87

88 6 Bruk av oppsamlingsenhet 6.1 Oppsamlingsenheten må ikke inneholde avfall eller gjenstander som kan utsette renovatøren for fare under håndteringen. 6.2 Oppsamlingsenheten må ikke overfylles eller fylles med avfall som er så tungt eller så fast pakket at det skaper vanskeligheter ved innsamling. Oppsamlingsenheten må ikke fylles på en slik måte at det ikke er mulig å få lokket igjen. Gjenstander som på grunn av form, materialsammensetning og/eller størrelse ikke skal legges i oppsamlingsenheten, må leveres til gjenvinningsstasjon eller mottak som RfD anviser. Oppsamlingsenhetens totalvekt må i fylt tilstand ikke overstige de grenseverdier som RfD setter, se RfDs retningslinjer. 6.3 Abonnenter kan kjøpe ekstrasekk for restavfall fra RfD. Sekker må settes ved siden av oppsamlingsenheten for restavfall senest kl på hentedag. RfD vil bare samle inn ekstrasekker som er kjøpt fra RfD og påtrykket «Ekstrasekk kun til restavfall». 6.4 RfD er ikke pliktig til å hente avfall fra oppsamlingsenheter som brukes i strid med forskriftens bestemmelser. Dette gjelder også dersom avfallet ikke er sortert i samsvar med 5.1. Dersom avfallet ikke blir hentet, skal abonnenten varsles om forutsetningene for at henting kan finne sted. 6.5 Abonnenten har selv ansvar for skader på oppsamlingsenhetene som skyldes uaktsomhet eller forsett fra abonnentens side. RfD kan i slike tilfeller kreve at oppsamlingsenhet skiftes ut for abonnentens regning. Ved tap av eller skader på oppsamlingsenhet tilhørende RfD som ikke skyldes abonnenten, vil RfD utbedre skaden eller levere ut ny oppsamlingsenhet : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 10 88

89 Kapittel 3 Bestemmelser om gebyr 7 Gebyrplikt 7.1 Abonnenter som omfattes av denne forskriften skal betale avfallsgebyr til RfD. Avfallsgebyret med betalingssatser for ulike tjenester fastsettes av kommunene i separat forskrift. Det skal betales gebyr i samsvar med gebyrregulativet i den kommunen boenheten er registrert. For eiendommer med flere boenheter skal avfallsgebyret beregnes separat for hver enkelt boenhet. Dersom leietaker mottar faktura fra RfD, er eier økonomisk ansvarlig for leietakerens forpliktelser overfor RfD. Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer, er festeren økonomisk ansvarlig om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at samlet festetid blir mer enn 30 år. Dersom feil i RfDs fakturagrunnlag har ført til at abonnenten har betalt for mye eller for lite gebyr, kan RfD foreta en korrigert avregning inntil 3 år tilbake i tid. 7.2 Alle kostnader forbundet med håndtering av husholdningsavfall i kommunen skal dekkes av avfallsgebyret. 7.3 Tilleggstjenester skal betales etter selvkost. Selvkost innebærer at gebyret skal samsvare med de kostnader RfD har ved å levere tjenesten. 7.4 Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens 6-1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975, nr. 29, 26 og 27 om eiendomsskatt til kommunen, tilsvarende : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 11 89

90 Kapittel 4 Avsluttende bestemmelser 8 Unntak fra forskriften 8.1 Når særlige grunner foreligger kan RfD gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften. 8.2 RfD kan etter skriftlig søknad unnta bestemte eiendommer, herunder fritidseiendommer, fra lovpålagt innsamling av husholdningsavfall. RfD kan fastsette nærmere vilkår for unntak. Eiendommer som er innvilget unntak vil ikke ha tilbud om renovasjonsordning så lenge vilkårene for unntaket er oppfylt. 9 Midlertidig fritak 9. 1 RfD kan etter skriftlig søknad gi midlertidig fritak fra lovpålagt innsamling av husholdningsavfall for abonnenter i boliger som er midlertidig ubebodd. Søknad om fritak må fremmes i god tid før fritaksperiodens start. For helårsbolig kan det gis midlertidig fritak for inntil 3 år av gangen. Det gis kun midlertidig fritak dersom boligen skal stå ubebodd i en sammenhengende periode på minimum 6 måneder. For fritidseiendom gis bare midlertidig fritak dersom fritidsboligen er å betrakte som kondemnabel. Fritak kan gis for inntil 3 år av gangen. 9.2 Dersom midlertidig fritak innvilges, vil oppsamlingsenhetene bli tatt inn av RfD fra fritaksperiodens start. Abonnenten må selv bestille utplassering av oppsamlingsenhetene ved fritaksperiodens utløp. Dersom midlertidig fritak innvilges, gis det også fritak fra plikten til å betale hele eller deler av renovasjonsgebyret for fritaksperioden Blir boligen eller fritidseiendommen tatt i bruk før fritaksperioden utløper skal RfD varsles umiddelbart. 9.3 RfD kan fastsette nærmere retningslinjer om fritak fra lovpålagt innsamling av husholdningsavfall, herunder hvordan gebyret skal beregnes. 10 Tilsyn RfD fører tilsyn med og kan kontrollere at bestemmelsene i denne forskriften følges. 11 Forhold til andre forskrifter og myndigheter Lokale helsemyndigheter har ansvar for å sikre at håndtering av avfall skjer i samsvar med Kommunehelsetjenesteloven, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. All håndtering av avfall etter denne forskriften skal skje i samsvar med helsemyndighetenes bestemmelser. 12 Vedtak og klage RfD kan treffe de vedtak som er nødvendige for å gjennomføre denne forskrift. Enkeltvedtak som fattes i medhold av denne forskrift, kan påklages etter forvaltningslovens regler. Klagenemnda for Renovasjonsselskapet for Drammensregionen avgjør klage over enkeltvedtak truffet av RfD etter delegert fullmakt : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 12 90

91 13 Sanksjoner og straff Ved overtredelse av bestemmelser i denne forskrift eller vedtak fattet i henhold til denne forskrift, kan RfD sørge for gjennomføring av nødvendige tiltak, herunder ekstratømming og ettersortering av avfallet. Ekstrakostnader forbundet med slike tiltak må betales av abonnenten etter selvkost. Overtredelse av forskriften kan utover dette straffes med bøter etter forurensningslovens 79, 2. ledd. 14 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra Gjeldende forskrift oppheves fra samme dato : Ny renovasjonsforskrift Endelig høringsutkast 13 91

92 Renovasjonsforskrift for kommunene i Drammensregionen Renovasjonsforskriften er vedtatt likelydende i alle RfDs eierkommuner med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30, 34, 79, 83 og 85. Kommunale vedtak i: Drammen kommune xx.xx.xxxx B.sak xx.xx Hurum kommune xx.xx.xxxx K.sak xx.xx Lier kommune xx.xx.xxxx K.sak xx.xx Modum kommune xx.xx.xxxx K.sak xx.xx Nedre Eiker kommune xx.xx.xxxx K.sak xx.xx Røyken kommune xx.xx.xxxx K.sak Sande kommune xx.xx.xxxx K.sak xx.xx Svelvik kommune xx.xx.xxxx K.sak xx.xx Øvre Eiker kommune xx.xx xxxx K.sak xx.xx Ved ikrafttredelse av forskriften oppheves gjeldende forskrifter vedtatt av: Drammen kommune Hurum kommune Lier kommune Modum kommune Nedre Eiker kommune Røyken kommune Sande kommune Svelvik kommune Øvre Eiker kommune Forvaltningen av forskriften er delegert til RfD i henhold til delegeringsvedtak i RfDs eierkommuner. Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper. 92

93 Likelydende i henhold til høringsliste Drammen, Revidert renovasjonsforskrift for kommunene i Drammensregionen Høring Innledning Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) arbeider med å revidere kommunenes forskrifter for husholdningsavfall. Det er lagt til grunn at ny revidert renovasjonsforskrift skal vedtas likelydende i alle kommunene innen sommeren RfD har utarbeidet et forslag til ny forskrift som sendes på høring vedlagt dette brevet. Bakgrunn for endringen Alle eierkommunene har vedtatt ny revidert eierstrategi for RfD som bl.a. har som hovedformål å sikre at RfDs abonnenter tilbys et bærekraftig, brukervennlig og kostnadseffektivt tjenestetilbud. Gjennom vedtak om ny eierstrategi har kommunene også bestemt at de skal ha felles selvkostregnskap og felles renovasjonsgebyr for standard renovasjonstjenester. Den enkelte kommune kan vedta tilleggstjenester til selvkost. En forutsetning for felles selvkostregnskap og renovasjonsgebyr, er at det vedtas felles renovasjonsforskrifter. Dersom selvkostregnskapet skal få virkning fra 2018 må også forskriften tre i kraft fra samme frist. På grunn av framdrift i budsjettprosess og arbeidet med felles gebyrreglement, må felles forskrift være vedtatt innen sommeren Dagens renovasjonsforskrifter i Drammensregionen ble vedtatt av kommunene i 2006, for mer enn 10 år siden. Forskriftene er i all hovedsak harmoniserte og representerer derfor et godt grunnlag for å utarbeide en felles forskrift som gjelder for alle kommunene. Dagens forskrifter kan leses på RfDs hjemmeside Forskriftene inneholder en rekke bestemmelser som i dag er uaktuelle på grunn av endringer i kommunenes myndighet etter forurensningsloven. Det er derfor behov for å foreta en revidering av forskriften, med fjerning av utdaterte og unødvendige bestemmelser. 93

94 Forskriften regulerer forholdet mellom RfD som tjenesteleverandør, på vegne av kommunene, og innbyggerne som abonnenter til RfDs tjenester. RfD har nå mer enn ti års erfaring med å forvalte dagens forskrifter, og ser behovet for å gjøre forskriften tydeligere på noen områder. Forslag til revidert forskrift Generelt Den nye felles forskriften som foreslås er en revidering av dagens forskrifter. Det foretas en nødvendig opprydding i teksten og presisering av enkelte bestemmelser, men forskriften vil utover det være en videreføring av dagens forskrifter. De viktigste endringene og presiseringene er omtalt nedenfor. Retningslinjer Forskriftsteksten er holdt kort og konsis, mens detaljer og utdypende forklaringer legges i egne retningslinjer. Dette er en videreføring av dagens forskrifter. Gjennom forskriftsforslagets 2.6 er retningslinjene tydelig forankret i forskriften. Samtidig er det nå tydeligere angitt hvilke områder det er aktuelt å fastsette detaljerte retningslinjer for. Retningslinjene vil kunne inneholde detaljer som det er uhensiktsmessig å ta inn i en forskrift. Samtidig vil det være en enklere prosess å endre retningslinjene når det skjer faktiske endringer i RfDs forvaltning, for eksempel dersom det kommer nye krav til kildesortering. Retningslinjene vil være en tolkning av forskriften og gir ingen ytterligere hjemler til RfD utover det forskriften fastsetter. Når forskriften er vedtatt, vil nye retningslinjer bli utarbeidet i samarbeid med representanter fra kommunene. Retningslinjene skal vedtas av RfDs styre. Fritaksperiode Svært mange som søker fritak fra renovasjon, ønsker fritak for en lengre periode. RfD ønsker å gjøre søknadsprosessen enklere for innbyggerne, og effektivisere saksbehandlingen knyttet til fritakssøknader. Det er derfor lempet på kravet til maksimal lengde på fritaksperioden. I dag er dette satt til 1 år, men er i den nye forskriften foreslått forlenget til inntil 3 år, jf Dette harmoniserer også med den tidsperioden RfD kan kreve tilbakebetaling av gebyr dersom abonnenten ved en feil har betalt for lite gebyr. Samtidig åpner det nye forskriftsforslaget for at hele eller deler av gebyret kan refunderes i inntil 3 år dersom abonnenten ved en feil har betalt for mye. Minste periode det kan søkes fritak for, er satt til 6 måneder. Næringsavfall Forskriftsforslaget regulerer forholdet mellom RfD og innbyggerne og omfatter ikke abonnenter med næringsavfall. Kommunene har ikke lenger ansvar for, eller myndighet til, å sette krav til næringsavfallet. Tidligere bestemmelser om næringsavfall er derfor tatt ut av det nye 94 2

95 forskriftsforslaget. Dette er i og for seg formalia, ettersom bestemmelsene i dagens forskrifter om næringsavfall var en overgangsordning med virkning fram til RfD vil fortsatt ha noen abonnenter som har næringsavfall, bl.a. skoler og barnehager. Forskriften vil ikke gjelde for disse. Forholdet til eksisterende næringsabonnenter vil som i dag, skje gjennom avtaler. Brannsikring i tett trehusbebyggelse Det er kjent at det kan oppstå brann i felles renovasjonsbeholdere ved uhell eller forsett, noe som kan få store konsekvenser ved spredning. Forsikringsbransjen har de siste årene hatt økt fokus på dette. Brannrisiko vil ofte være knyttet til fellesløsninger som er plassert i tettbebygde områder med trehusbebyggelse og der det er fare for brannsmitte. Det er derfor tatt inn bestemmelser med krav om at oppsamlingsenhetene skal plasseres i god avstand fra husfasade i områder med risiko for brannsmitte, se 5.2. Forskriftsforslaget gir RfD hjemmel til å pålegge tiltak for å redusere brannrisiko fra oppsamlingsutstyret i områder med tett trehusbebyggelse eller andre utsatte områder. Tiltak kan være flytting og låsing av beholdere, eller bruk av mer brannsikre oppsamlingsløsninger. Tiltak for brannsikring skal gjennomføres i samråd med lokale brannmyndigheter, se Andre oppsamlingsløsninger Forskriftsforslaget åpner for at det etter søknad kan tas i bruk andre oppsamlingsløsninger enn det som RfD normalt benytter, se 4.11 og 5.4. Dette kan være kjente løsninger som avfallssug eller nye løsninger som vil kunne utvikles etter hvert. Dette er i samsvar med dagens praksis, men har tidligere ikke vært forskriftsregulert. RfD har etablert en saksbehandlingsprosedyre for behandling av søknader om bruk av andre oppsamlingsløsninger. Når krav nå tas inn i forskriften kan saksbehandlingsrutinene forenkles. Gjenvinningsstasjoner Dagens forskrifter har ingen bestemmelser om gjenvinningsstasjoner. Det nye forskriftsforslaget slår fast at RfD skal ha egne gjenvinningsstasjoner for husholdningsavfall, og at all levering av avfall til gjenvinningsstasjonen skal skje i samsvar med RfDs anvisninger. Dette for å sikre at avfallet blir riktig sortert på gjenvinningsstasjonene, Se 4.6 og 5.1. Tilsyn Bestemmelsene om tilsyn er videreført fra dagens forskrifter, se 10, men partenes ansvar er gjort noe tydeligere. Det er dessuten presisert at RfD kan kontrollere at bestemmelsene følges. Forskriften legger til grunn at kildesortering er en av forutsetningene for henting av avfallet, se 5.1. Hjemmel for dette er avklart med jurist. Forskriften gir derfor hjemmel til at renovatør kan sjekke beholder i forbindelse med henting, og kan unnlate å hente avfallet dersom det ikke er sortert. Ettersom sorterte avfallstyper skal benyttes som råvare til nye produkter, er det viktig å 95 3

96 unngå at de blir forurenset av blandet avfall. Dersom tømming ikke finner sted grunnet dårlig sortering, plikter RfD å varsle abonnenten om forutsetningene for at tømming kan finne sted, se 6.4. Forskriftens struktur Forskriften består nå av 4 kapitler: 1. Generelle bestemmelser som omfatter formål, virkeområde, definisjoner med mer. 2. Innsamling av husholdningsavfall. 4 omfatter RfDs oppgaver og ansvar, 5 abonnentens oppgaver og ansvar, og 6 tekniske bestemmelser om bruk av oppsamlingsenhetene. 3. Bestemmelser om gebyr. 4. Avsluttende bestemmelser som omfatter delegering, unntak og fritak, tilsyn, klage, sanksjoner mm. Konsekvenser for miljø, økonomi og administrasjon Forslaget til ny forskrift er en revidering av dagens forskrifter og får ingen vesentlig innvirkning på renovasjonsordningen for husholdningene i regionen. På noen områder gir forskriften lettelser for abonnentene, bl.a. der det åpnes for å få innvilget en lengre fritaksperiode dersom bolig står ubenyttet over tid. Forskriften vil ikke ha negative virkninger for miljøet. Forskriftens formål er styrket på dette området, ettersom det er presisert at ombruk og materialgjenvinning av avfallet skal prioriteres foran energiutnyttelse og deponering. Ettersom forskriften viderefører dagens forvaltning av renovasjonsordningen for husholdningene, får den ingen eller små økonomiske konsekvenser. Administrativt vil muligheten for lengre fritaksperiode effektivisere RfDs saksbehandling knyttet til fritakssøknader. Forskriftsprosessen Forskriftsforslaget er utarbeidet av RfD med bistand fra en referansegruppe med deltakere fra alle eierkommunene. Forskriftsforslaget er også forelagt jurist og RfDs styreleder. Synspunkter og kommentarer som har framkommet i prosessen er innbakt i foreliggende forskriftsforslag. Høringsprosessen Det gjennomføres en offentlig høringsprosess av forskriftsforslaget i samsvar med forvaltningslovens 37. Denne prosessen igangsettes når alle kommunene har fattet vedtak om at forskriften kan legges ut på høring. RfD gjennomfører høringsprosessen på vegne av kommunene. Forskriftsforslaget forhåndsvarsles gjennom kunngjøring i lokalpressen og ved utlegging til offentlig ettersyn hos RfD og kommunene. Forskriftsforslaget vil også bli lagt ut på RfDs og kommunenes hjemmesider. 96 4

97 Kommunale, andre offentlige og private organisasjoner med interesse for saken forhåndsvarsles særskilt gjennom dette høringsbrevet. Det understrekes at endringene som foretas i forskriften nå skyldes ny eierstrategi og behov for fornyelse av forskriften. Endringen får ingen vesentlig innvirkning på renovasjonsordningen for husholdningene. Det legges opp til en høringsperiode på 6 uker. Frist for å gi uttalelse til forskriftsforslaget settes til fredag 21. april Eventuelle uttalelser til forskriftsforslaget skal gis skriftlig og sendes pr e-post til post@rfd.no eller pr post til Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD), Postboks 154 Bragernes, 3001 Drammen. Videre prosess Forskriftsprosessen gjennomføres i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser. Det innebærer at kommunene får saken til politisk behandling to ganger, først i forkant av høringen og deretter for endelig behandling i kommunestyre/bystyre. Når høringsperioden er over, vil RfD behandle innkomne forslag og sende revidert forslag til forskrift til kommunene for endelig behandling i siste kommunestyre-/bystyremøte før sommerferien. Når forskriften er vedtatt i alle kommunene vil den bli kunngjort i Norsk Lovtidende og gjort tilgjengelig på Lovdata. Med hilsen Johan Remmen Daglig leder Vedlegg 1: Forslag til renovasjonsforskrift for kommunene i Drammensregionen 97 5

98 Høringsliste: Drammen kommune v/kari Lien Nedre Eiker kommune v/turid Snuggerud Øvre Eiker kommune v/morten Lauvbu Modum kommune v/harald Silseth Lier kommune v/anita Pøhner Røyken kommune v/ulf Erik Knudsen Hurum kommune v/morten Dyrstad Svelvik kommune v/roar Strøm Sande kommune v/knut Johansen Drammen kommune v/kommunelegen Nedre Eiker kommune v/kommunelegen Øvre Eiker kommune v/kommunelegen Modum kommune v/kommunelegen Lier kommune v/kommunelegen Røyken kommune v/kommunelegen Hurum kommune v/kommunelegen Svelvik kommune v/kommunelegen Sande kommune v/kommunelegen Drammensregionens brannvesen IKS Modum kommune, Brann og feiervesen Hurum brannvesen Røyken kommune, Brann og redning Buskerud fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Vestfold Kommunenes sentralforbund, Buskerud Kommunens sentralforbund, Vestfold 98 6

99 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/2139 Arkiv: D11 Saksbehandler: Ingeborg Rivelsrud Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 15/2017 Formannskapet Intensjonsavtale for interkommunalt helårs skianlegg i Leirdalen i Lier Rådmannens forslag til vedtak: 1. Lier kommune er positive til å inngå intensjonsavtale for interkommunalt samarbeid om helårs skianlegg i Leirdalen i hht. vedlagte utkast. Idrettsrådene forutsettes å stå for utredningsarbeidet. 2. Det legges til grunn at arealbruken for det aktuelle området må avklares ved ordinær behandling i den forestående rulleringen av kommuneplanen. 3. Lier kommune som grunneier forutsetter tett kontakt med prosjektgruppa som blir nedsatt for å arbeide videre med planene i hht. intensjonsavtalen. 4. Det tas stilling til prosjektrealiseringen og kommunens mulige bidrag til investering og drift etter gjennomført utredningsarbeid og vedtak av ny kommuneplan. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Saken presenterer prosjektplaner for et interkommunalt helårs skianlegg i Leirdalen basert på et samarbeid mellom idrettsrådene og kommunene Asker, Røyken og Lier. Anlegget foreslås lagt i tilknytning til motorsenteret i Leirdalen og nordover på Lier kommunes eiendom, og krever reguleringsmessig og formell avklaring både i kommende kommuneplan for Lier og ifht. markagrensen i området. Det legges fram en intensjonsavtale for videre planlegging av anlegget der det tas forbehold om formelle avklaringer. Intensjonsavtalen er gitt tilslutning fra alle de tre idrettsrådene som derved forplikter seg til å påta seg videre utredninger. Røyken kommune har også politisk gitt sin tilslutning til avtalen. Asker kommune planlegger å legge saken fram for politisk behandling ila. vårhalvåret. Lier kommunes tilslutning og forutsetninger avklares gjennom denne saken. Planprosessen for kommuneplanen vil ta noe tid, men også videre og mer konkret planlegging av et slikt anlegg som er foreslått vil ta tid, og derfor foreslås parallelle prosesser. Tilslutning 99

100 til en avtale nå binder ikke Lier kommune ifht. kommuneplanprosessen, men gir et signal om en positiv holdning til at idrettsrådene jobber videre med prosjektet med forbehold om nødvendig arealmessig avklaring i kommuneplanprosessen. Vedlegg: Intensjonsavtale for interkommunalt samarbeid om helårs skianlegg i Leirdalen i Lier Prosjektbeskrivelse av helårs skianlegg i Leirdalen, Lier kommune, datert september 2015 Utredning: 1. Bakgrunn Lier idrettsråd har i flere år jobbet med planer om et interkommunalt anlegg i Leirdalen, og har i den sammenhengen hatt tett kontakt både med nabokommunenes idrettsråd i Asker, Røyken og Lier, lokale idrettslag og sentrale myndigheter innenfor idretten i det forprosjektarbeidet som er gjennomført. Det har også vært god kontakt med kommuneadministrasjonene og noe politisk kontakt i prosessen. Før videre arbeid har det vært ønskelig med en felles intensjonsavtale mellom de tre involverte kommunene og de tre tilhørende idrettsrådene. Intensjonsavtalen legges fram for politisk behandling i Lier kommune via denne saken. Lier kommune har flere roller ifht. prosjektet; både som avtalepartner, men også som grunneier og planmyndighet. 2. Kort om prosjektet og behovsvurderingene Anlegget som er skissert vil gi et helårs ski/skiskytteranlegg dimensjonert for konkurranser, med universell utforming og muligheter for allsidig bruk også for funksjonshemmede. Prosjektbeskrivelsen vedlagt viser til at det er et stort idrettslig behov for et slikt anlegg i regionen, og at det derfor er stor interesse både fra idrettslag, krets og nasjonalt for å få realisert et slikt anlegg. 3. Vurderinger knyttet til plassering og arealbruk Plasseringen blir nær hovedveisystemer og ved Lier motorsportsenter som allerede har mye infrastruktur og mulige flerbruksanlegg på plass. Dette styrker forslaget om plasseringen av anlegget sett fra brukerperspektivet og miljømessig mht. transport/adkomst. 100

101 Fra prosjektbeskrivelsen Området er imidlertid attraktivt for flere formål. Også muligheten for å utvide næringsarealene i området er kjent. Kommunestyret behandlet Planstrategi for Lier , og vedtok bl.a.: «4.8 Justering av markagrensen på Gjellebekk for å sikre tilstrekkelige næringsarealer vurderes særskilt.» Passasjen mellom Leirdalen motorsenter og næringsområdene var aktuell under diskusjonen om elgkorridor, og Miljøverndepartementet skrev i sin godkjenning av Lier kommunes kommuneplan i 2013 at grøntbeltene rundt Damtjern måtte bevares for en mulig fremtidig viltovergang. Samtidig er dagens reguleringsformål LNF-område med særbestemmelser etter Markaloven, noe som legger klare begrensninger på bruken utover nevnte formål. Et idrettsanlegg vil ligge nærmere slike formål enn næringsdrift, men også dette anlegget vil nok kreve enten justert markagrense eller dispensasjoner for anleggsbyggeri. En endret arealbruk og avveininger mellom ulike formål vil først kunne drøftes og avklares nærmere gjennom kommuneplanrulleringen for Lier. I rulleringen av kommuneplanen krever Plan- og bygningsloven at det redegjøres for «relevante og realistiske alternativ». Planprogrammet for kommuneplanrulleringen er på høring og forventes vedtatt i april. Planprogrammet forutsetter en framdrift som fører fram til endelig vedtatt kommuneplan i desember Intensjonsavtalen forutsetter at prosjektgruppen for avtalen (sammensatt fra idrettsrådene) sikrer nødvendige innspill til denne kommuneplanprosessen. En realisering av et helårs skianlegg iht prosjektbeskrivelsen ligger langt fram i tid både mht. planstatus og forholdet til avklaringer mht. markagrensen og viltkorridor. Forbehold tas derfor ifht. dette. Arbeidet med å prosjektere og planlegge finansiering og drift av et slikt anlegg krever imidlertid også tid, og dette arbeidet kan foregå parallelt med de overordnede planprosessene så fremt det anses som et positivt og aktuelt prosjekt sett også fra kommunens side. Prosjektgruppa må i videre planlegging forholde seg til de forbeholdene og hensynene som her er nevnt og som kan utdypes nærmere ved kontakt med kommunens planfaglige miljøer. 101

102 4. Vurderinger knyttet til disponering av kommunal eiendom Det er Lier kommune som eier området der skianlegget er tegnet inn. Lier kommune er også grunneier for motorsenterets område. At Lier kommune er grunneier anses selvsagt fra idrettsrådenes side som en stor fordel, også fordi det vil kunne gjøre finansieringen rimeligere og evt. ønskes gunstig leieavtale. Intensjonsavtalen forutsetter at prosjektgruppen som nedsettes framskaffer grunnlag for beslutninger om framtidig eierskap, finansiering og drift. Lier kommune drifter i dag skogen via landbruksforvaltningen. For kommunen vil en mulig alternativ bruk av eiendommen begrunnes i nye og prioriterte formål. Et helårs skianlegg med tilrettelegging også for funksjonshemmede, vil passe godt inn i grønne Liers profil og ønske om å tilrettelegge for og motivere til fysisk aktivitet og folkehelse. Det forutsettes at prosjektgruppen holder god kontakt med kommunen som grunneier i sin videre planlegging. 5. Vurderinger knyttet til eierskap, finansiering og drift Intensjonsavtalen forutsetter at prosjektgruppen som nedsettes utreder anleggets tekniske utforming videre, samt utarbeider detaljert finansieringsplan for anlegget, både mht. investering og drift. Hvis anlegget skal realiseres som et interkommunalt anlegg, noe som også gir økte muligheter for spillemiddelfinansiering, forutsettes etter dagens regler at hver av kommunene bærer 5% av investeringen og minimum 5% av driftskostnadene i en periode på 20 år. Anlegget ble i 2014 estimert med en totalkostnad på kr 30 mill. Flere foreløpige tall finnes i prosjektbeskrivelsen. Først når prosjektet er utredet nærmere vil det også være mulig å ta endelig stilling til om gjennomføring og drift er realistisk. 6. Vurdering av intensjonsavtalen Forslaget om et interkommunalt skianlegg i Leirdalen er interessant, og rådmannen anser intensjonsavtalen som en hensiktsmessig avtale for videre utredning av et positivt og interessant anleggsprosjekt. Rådmannen understreker at det ligger flere nødvendige og vesentlige planprosesser og avklaringer foran oss mht. lokaliseringen av anlegget. De nødvendige forbeholdene anses tatt mht. overordnet planlegging og avklaringer framover. Avtalen kan derved anbefales inngått fra kommunens side slik den er satt opp og med de forutsetningene som også ligger i forslag til vedtak i denne saken og som er spesifikke for Lier kommune. 102

103 103

104 104

105 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september 2015 Prosjektbeskrivelse HELÅRS SKIANLEGG Leirdalen, Lier Kommune Utarbeidet av: Lokalisering Leirdalen i Lier Kommune 1 105

106 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september 2015 Innholdsfortegnelse: Oppstart/bakgrunn: Side 3 Ekstern kvalitetssikring av egnethet Side 3 Behovsbeskrivelse Side 4 - Mangler langrenn/rulleskianlegg mellom Drammen og Oslo - Mangler konkurranseanlegg for skiskyting mellom Simostranda - og Fossum - Stor rekruttering i Asker/Lier, begrenset kapasitet til å ta inn alle - som vil Trafikksikkerhet Side 6 Presentasjon av anlegget Side 7 - Beliggenhet - Løsning/omfang - Investeringsøkonomi - Driftsøkonomi Regulering/tomt/beliggenhet Side 10 - Omtalt i Kommunal plan for idrett i Lier Kommune Markagrensen, problemstillinger - Beliggenhet og støyproblematikk - Faunatrekk - Kulturminner og artsmangfold - Næringsinteresser i området, Gjellebekk Industriområde Eierforhold til anlegget Side 13 - Klubbene/eget AS/BA-modell - Andre mulige eierformer Behov for interkommunalt samarbeid Side 14 - Prosjektet behøver klubbenes støtte i arbeidet, og har fått det - Andre forankringer, videre aktivitet Identifiserte utfordringer i prioriteringer Side 14 Fokusområder fremover Side 15 Tidsplan Side 15 Prosjektgruppen per september 2015 Side 16 Vedlegg: Vedlegg 1: Kart/løsningsskisse/plassering i terrenget Side 17 Vedlegg 2: Tilbakemeldinger fra klubber i Lier, Røyken og Asker kommuner Side 18 Vedlegg 3: Tilbakemelding fra kretser og andre Side

107 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september Oppstart/bakgrunn: Høsten 2012 tok Drammen Idrettsråd initiativ overfor idrettsråd i sitt nærområde for å diskutere mulighetene for å samkjøre anleggsplaner og se på mulighetene for interkommunale samarbeid for bedre å kunne realisere tyngre anlegg. En bakenforliggende årsak var at kommunene i nedre Buskerud, Lier, Drammen, Røyken og Hurum, har dårligst anleggsdekning av kommunene i Buskerud og behøver nye anlegg for å bedre tilbudet til sine innbyggere. Blant de idrettsrådene som møtte på nevnte møte var Lier og Asker og det ble inngått enighet om at Lier Idrettsråd skulle ta initiativ til et møte om å se på samarbeidsmulighetene for et konkurranseanlegg for skiskyting i Lier, tilrettelagt for helårsaktivitet. Da møtet skulle innkalles hadde det allerede vært en del diskusjon om anlegg for skiskyting i en mulig søknad om OL i 2022 i Oslo. Daværende leder i Asker IR, Jørn Bue Olsen, og leder i Lier IR, ble enige om å samarbeide for å forsøke og skape interesse for at skiskytteranlegget til OL 2022 skulle plasseres i Lier og at Asker skulle få den ene av ishallene som skulle bygges. Realismen i å få skiskyting til Lier ble vurdert som svært lav, men vi antok at vi ville oppnå en viss oppmerksomhet, noe vi vurderte ville være positivt for etablering av et slikt anlegg, også uten OL. Vinteren og våren 2013 ble det, sammen med lederne i Akershus og Buskerud Idrettskretser, gjennomført et betydelig påvirkningsarbeid overfor de respektive særforbund, NIF og Oslo2022 for å få disse to anleggene inn på kartet. Det var flere møter med politisk toppnivå i begge kommuner og med Oslo2022, uten at vi lyktes med å få nødvendig aksept for at det var en god idé å utvide definisjonen av «Games in the City». Da dette ble resultatet, ble det besluttet å gå tilbake til den opprinnelige tanken om et interkommunalt samarbeidsprosjekt for å kunne realisere et slikt anlegg i Lier, med den opprinnelige tanken om å etablere et helårs skianlegg, hvor rulleski om sommeren er et vesentlig fokus. Dette dokumentet, som inkluderer tilbakemeldinger fra 11 klubber i Asker, Røyken og Lier kommuner, særkretser, idrettskretser og NIF, viser at idretten trenger og vil ha dette anlegget. 2. Ekstern kvalitetssikring av egnethet I arbeidet med å få området kvalifisert til et mulig OL-anlegg, se punktet ovenfor, besluttet Lier Idrettsråd å få dette kvalitetssikret av en ekstern konsulent og John Aalberg (ansvarlig for å bygge skianleggene i Vancouver OL i 2010) ble engasjert for å vurdere områdets egnethet. Aalbergs rapport er tilgjengelig, konklusjonen hans er at det er terreng- og løypeteknisk mulig å bygge et anlegg som vil tilfredsstille de idrettstekniske kravene til godkjenning av IBU og FIS i Leirdalen. I dialogen med NSSF i 2013, ble også Svein Hjort engasjert. Han har også gjort en vurdering av området i Leirdalen og kommet til samme konklusjoner som Aalberg. Hjort har gjort en del beregninger, avlevert noen skisser for plassering av stadion og sett på mulige løypetraseer. Svein Hjort har gjort denne jobben som konsulent for NSSF og arbeidsgruppen har løpende dialog med ham om fremdriften i prosjektet

108 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september Behovsbeskrivelse a. Mangler langrenn/rulleskianlegg mellom Drammen og Oslo Det har i den senere tid vært flere saker i media om problemstillinger og ulykker hvor rulleskiløpere har vært innblandet. Det er et faktum at det ikke er noen arena for rulleski mellom Oslo/Holmenkollen og Drammen/Konnerud. Trafikksikkerhetsmessig er dette ikke godt nok. Foto: Langrenn.com Det er store langrenn- og skiskyttermiljøer i både i Asker, Røyken og Lier som naturlig vil ha stor nytte av et rulleskianlegg for sommertrening, i tillegg vil andre som bruker langrennsski, som funksjonshemmede (pigging) og hundekjørere, også kunne bruke anlegget. Lier/Eiksetra har et anlegg for snøproduksjon, og spesielt høst/tidlig vinter har kunstsnøløypene der stort besøk. Eiksetra ligger i nærheten av Eggevollen, men det legges ikke kunstsnø helt til Eggevollen. Både høsten 2013 og 2014 var det meget stor pågang fra hele Østlandet av barn, unge og voksne som ville trene, og det måtte legges begrensninger på tilgangen. Antall aktive i respektive kommuner iht. idrettsregistreringen 2013, ikke inntatt mosjonister, ca. tall: Lier: 380 Asker: 1900 Røyken: 450 Sum:

109 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september 2015 Foto: Det er ingen tvil om at det vil være et stort antall brukere av et slikt anlegg, spesielt vil sommertrening på rulleski i trygge omgivelser være et tilbud som vil tiltrekke mange, høyst sannsynlig er det potensielle antallet brukere vesentlig større enn det idrettsregistreringen viser. b. Mangler konkurranseanlegg for skiskyting mellom Simostranda og Fossum Det er også et faktum at det mangler en konkurransearena for skiskyting mellom Fossum i Bærum og Simostranda i Modum. Det finnes et treningsanlegg i Lier/Eggevollen med 16 skiver og det er planer om tilsvarende, eller større, både i Bærum/Vestmarksetra, Asker/Solli og i Røyken/Bødalen. Dette er planer som vi synes er gode og viktige å støtte, og, om de blir realisert, vil bidra til samme mål om økt rekruttering og flere aktive som dette prosjektet også har. Foto: Både for å øke tilbudet til de mange som i dag ikke får anledning til å begynne med skiskyting, og spesielt for konkurranser, er det behov for et IBU-godkjent konkurranseanlegg med minimum 30 skiver, som vil kunne få et nedslagsfelt for 5 109

110 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september 2015 utøvere fra alle de 3 nevnte kommuner. Kapasiteten ved Eggevollen er allerede sprengt. c. Stor rekruttering i Asker/Lier, begrenset kapasitet til å ta inn alle som vil 4. Trafikksikkerhet Asker Skiklubb/Skiskyting og Lier IL/Ski-/skiskyting er begge blant de 10 største klubbene i Norge i størrelse regnet etter antall aktive under 19 år. I dag er det begrensninger for å kunne tilby gode og forsvarlige treningsforhold for alle de som vil begynne med skiskyting i begge klubber, kapasiteten må derfor økes for å kunne gi et godt nok tilbud til alle som vil være med. Et slikt geografisk tyngdepunkt i skiskyttermiljøet i Norge behøver et konkurranseanlegg. Behovene sett fra den enkeltes klubb ståsted, fremkommer i noen grad også i de tilbakemeldinger klubbene har gitt som er vedlagt i dette dokumentet. Det har i den senere tid vært flere ulykker hvor den ene involverte parten har vært rulleskiløper. Prosjektgruppen har dialog med Trygg Trafikk, som har et eget prosjekt med fokus på problemstillingen

111 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september Presentasjon av anlegget a. Beliggenhet Leirdalen ligger på Lierskogen, ca 400 meter i luftlinje fra av-/påkjøringen fra E18 ved Liertoppen/Tranby. Tilkomst er således enkel. Lierskogen ligger relativt høyt, ca. 200 meter over havnivå, og er derfor rimelig snøsikkert. Kjøretider fra sentrale områder i nabokommunene: Drammen sentrum: minutter Asker sentrum: minutter Spikkestad: minutter Lier Motorsportklubb er allerede etablert med eget anlegg for motorcross i Leirdalen. Vi legger derfor opp til mest mulig felles bruk av aktuell infrastruktur med dette anlegget. Et eksempel er parkeringsfasilitieter. Området avsatt til parkering tilfredsstiller kravene som stilles til denne type anlegg, men det vil kreve samkjøring om aktivitet (stevner) med Lier Motorsportklubb for å kunne løse parkeringsutfordringene. Utenom stevneaktivitet vurderes parkeringsfasilitetene som tilfredsstillende for sambruk. Norges Cup i Leirdalen. Foto: Lierposten, fotograf Simen N. Hagen Området er en del av Kjekstadmarka og har allerede en etablert inngang (Gjellebekk) til et meget godt løypenett som prepareres av Lier Kommune. Denne beliggenheten tilsier at anlegget også vil kunne egne seg for konkurransebruk også for andre idretter som orientering og skiorientering

112 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september 2015 b. Løsning/omfang Anlegget, som forutsettes gitt en universell utforming (UU), er tenkt å inneholde: Foto: olympiatoppen.no - Asfalterte rulleskiløyper, inntil 6 meters bredde, to sløyfer, hver på ca 2 km ligger inne i kalkylene pr. dato, i tillegg til asfaltert standplass for skyting, også tilrettelagt for funksjonshemmede (lyd/laser) - Vinterstid flere sløyfer for å kunne få FIS/IBU-godkjenning for konkurranser på Norgescupnivå og konkurranser for funksjonshemmede utøvere - 30 skivers skytebane/standplass, asfaltert - LED-belysning - Snøproduksjonsanlegg - Anleggsmessig infrastruktur for konkurranser på nevnte nivå, inkludert garderobeanlegg og noe publikumsfasiliteter - Utnyttelse av eksisterende infrastruktur i motorsportsenteret, bl.a. klubbhus/kafeteria og parkering - Garasje løypemaskin i samarbeid med Lier Kommune Det er verdt å nevne at det er god tilgjengelighet på vann for snøproduksjon og det er lagt frem strøm til motorsportanlegget som enkelt kan videreføres. Bilder fra tilsvarende anlegg på Beitostølen: Fotograf. Per Øverby 8 112

113 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september 2015 c. Investeringsøkonomi Kostnadsoverslaget for anlegget, slik det er beskrevet over, er bearbeidet av anleggskompetente personer i arbeidsgruppen og er i dag på ca. MNOK 30, i kroner. Investeringen er foreslått finansiert som følger: Spillemidler inntil NOK 10,0 mill Dugnadsverdi/gaver/rabatter ca NOK 7,0 mill Momsrefusjon inntil NOK 6.8mill Øvrig finansiering ca NOK 6,5 mill Spillemidlene er kalkulert med interkommunal sats, 30% ekstra. Gaver/rabatter og dugnadsverdi er ikke spesifisert og gjennomarbeidet i detalj per dato. Andelen er lavere enn for finansieringen av anlegget i Karidalen på Toten. Prosjektgruppen mener derfor at vi er på trygg grunn i anslaget da vi mener Karidalen er et nytt og derfor sammenlignbart anlegg. Det arbeides i øyeblikket med detaljprosjektering og revidering av kostnadsoverslaget basert på dette. Øvrig finansiering må inneholde kommunenes andel, minimum 5% av totalkost tilsier ca MNOK 1,5/kommune og minimum 10-15% total kommunal eierandel vil utgjøre ytterligere MNOK 3,0-4,5 i investeringsmidler. Det vil være mulig/sannsynlig med tilførsel av fylkeskommunale midler og ekstra spillemidler til svært kostnadskrevende anlegg. For anlegget i Karidalen utgjorde det sistnevnte MNOK 3,0. Om dette ikke skulle la seg gjøre vil privat kapital/lån kunne dekke opp for dette. Det vil være mulig å forrente og nedbetale lån basert på en sunn driftsøkonomi. Generelt er prosjektgruppen positiv til at anlegget lar seg finansiere. d. Driftsøkonomi Foreløpig oversikt over driftskostnader tilsier at det vil koste ca KNOK /år å drifte anlegget under de gitte forutsetninger. Det vil være mulig å ha en inntjening på drift som vil gi driftsoverskudd som kan brukes til å betjene lån om det settes en liten treningsavgift på f.eks. NOK 20-30/utøver/økt i sommersesongen. Dette vil kunne gi driftsoverskudd på flere hundre tusen årlig. Mulige arrangementer vil også generere driftsinntekter som vil bidra til overskudd. Generelt mener prosjektgruppen at driftsøkonomien vil genere overskudd og bidra til å kunne tilbakebetale eventuelle lån

114 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september Regulering/tomt/beliggenhet a. Omtalt i Kommunal plan for idrett i Lier Kommune Området anlegget er tenkt plassert ligger på Lierskogen og eies av Lier Kommune. Lier Idrettsråd har uttalt ønske om at tomten omreguleres til idrettsformål, både i Kommuneplan for idrett og friluftsliv (side 17 og side 25, uprioritert langtidsplan) og i en melding kalt «For Kropp og Sjel», som omhandler idrett, kultur og friluftsliv , begge politisk vedtatt i Lier Kommunestyre i I mai 2014 har Lier Idrettsråd rettet en formell henvendelse til Lier Kommunes administrasjon om ønske om oppstart av reguleringsarbeid for tomten. Dette er aktualisert av annen regulering i området. Svar er gitt fra Lier Kommune 20. august Omregulering fra LNF er nødvendig og prosjektgruppen vil sikre at best mulig dokumentasjon er utarbeidet ved starten av rullering av kommuneplanens arealdel i 2016 i Lier Kommune. Denne rulleringen, og gjennom denne beslutninger til fordel for anlegget, er avgjørende og nødvendig for realisering

115 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september 2015 b. Markagrensen, problemstillinger Tomten ligger innenfor markagrensen. Dette kan bety fordeler og vil bety en mer omfattende saksbehandling for reguleringen. Fordelene kan være at Lier Kommune ikke ser annen utnyttelse av arealet uten flytting av markagrensen og antagelig vil stille arealet fritt til disposisjon for et slikt anlegg. Som nærmeste nabo i sør vil anlegget ha Lier Motorsportsklubbs motorcrossanlegg. Dette anlegget ble bygget av klubben etter at tomten ble stilt gratis til disposisjon av kommunen. I tillegg fikk Lier Motorsportsklubb betydelig spillerom til både å ta ut masser og ta imot masser, noe som genererte betydelige inntekter. Foto: Anders B. Jørgensen Lier Idrettsråd anser derfor den beskrevne måte å bygge anlegg på som akseptert i Lier Kommune og finansieringen vil kunne bedres betydelig sammenlignet med den beregningen som er brukt i vår beskrevne kalkyle om samme prinsipp legges til grunn for «Helårs skianlegg» som for motorcrossanlegget. Å anlegge idrettsanlegg innenfor markagrensen er gitt unntak i loven. Imidlertid har vi så langt ikke hatt anledning til å sette oss inn i hvilke mulige begrensninger dette kan gi i forhold til i inngrep i terrenget. I tillegg vil reguleringen måtte godkjennes i Miljødepartementet. Saksgangen antas derfor å være mer omfattende, og vil derfor ta lenger tid, enn om kun Lier som regulerende kommune skulle vært saksbehandler. For å sjekke muligheter for å klargjøre disse rammebetingelsene, vil Markarådet tilskrives i nær fremtid i sakens anledning. c. Faunatrekk I februar 2015 ble prosjektgruppen i et møte med Landbrukskontoret i Lier, Røyken og Hurum gjort kjent med at Landbrukskontoret i en omregulering ikke vil støtte prosjektet da området i en rapport fra 2009 om faunatrekket på Lierskogen er beskrevet som tilkomstareal for elgtrekket og ifølge Landbrukskontoret ikke kan «bygges ned» da det vil forhindre at elg kan trekke over E18 fra Kjekstadmarka til Vestmarka. Senere er det fremkommet informasjon om at bakgrunnen for Landbrukskontorets syn er en uttalelse fra Miljø- og Klimadepartementet i godkjenningen av eksisterende kommuneplan om behov for å holde et grøntbelte fritt for faunatrekket. Siden den gang har ansvar for godkjenning av kommuneplaner, slik prosjektgruppen forstår det, blitt overført Kommunaldepartement og samtidig er det gitt beslutningsmyndighet til lokal politisk ledelse i denne type problemstillinger. Den kommende rullering av kommuneplanen vil derfor være avgjørende for en avklaring

116 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september 2015 av spørsmålet om faunatrekk på Lierskogen, en sak som så langt ikke har funnet en tilfredsstillende løsning og har versert som problemstilling siden 1970-tallet. Prosjektgruppen ser at hensynet til faunatrekket er viktig, men er fortsatt av den oppfatning at det finnes løsninger som ivaretar begge hensyn. Saken er omfattende og beskrives ikke i detalj her. Prosjektgruppen er i god dialog med vilt-/jeger-/grunneierinteresser, politikere og andre for å skaffe seg oversikt over sakskomplekset. Per dato er det god grunn til å tro at det kan finnes løsninger som ivaretar begge interesser. De endrede regler for beslutninger som beskrevet overfor, skaper forventing om at gode løsninger kan finnes besluttet på lokalpolitisk nivå. Foto. Adressa.no d. Beliggenhet og støyproblematikk Området ligger på Lierskogen nær E18 og med god tilkomst fra alle 3 kommuner, se tidligere beskrivelse, og ligger således sentralt plassert, men ikke i umiddelbar nærhet av bebyggelse. Naboene vil være næringsaktører. Støy fra skytebane vil derfor ikke være noe problem, antagelig vil det være mer støy fra det eksisterende motorcrossanlegget, som er nærmeste nabo på sørsiden. e. Kulturminner og artsmangfold Prosjektgruppen har vært i dialog med Buskerud Fylkeskommune vedrørende kulturminner og har vurdert å gjennomføre en kartlegging av den delen av arealet som så langt ikke er kartlagt sammen med BFK sommeren Det er besluttet ikke å gjøre dette før vi vet mer om andre forhold som påvirker en eventuell omregulering. En slik kartlegging vil innebære 1-2 dager med kartlegging i felt og rapportskriving, en kostnad som er anslått av BFK til NOK , skriftlig bekreftet. Det er sjekket hvilke registreringer som er gjort i området vedrørende artsmangfold og det er funnet en registrering i sydvestre del av området. Prosjektgruppen tror det vil la seg gjøre å sikre at dette funnet skal ivaretas ved en utbygging. Dette kartleggingsarbeidet vil være en naturlig del av reguleringsarbeidet

117 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september 2015 f. Næringsinteresser i området, Gjellebekk Industriområde Området som forutsettes brukt til anlegget vil i sør være nærmeste nabo til Gjellebekk Industriområde. Det er behov for flere næringsarealer i Lier og området har karakteristika som tilsier at det er svært egnet for logistikkintensive bedrifter. Et av selskapene som allerede er etablert på Gjellebekk er Mester Grønn AS. For å kunne utvide næringsarealene kreves det at markagrensen flyttes. Det jobbes med ulike planer for lokaliseringer/utvidelser av området for ytterligere næring. Slik Prosjektgruppen forstår situasjonen venter lokalpolitikerne på ny forskrift om mulighet for markagrensejusteringer og har gjort det i mange år allerede. Når denne kommer er så vidt vi da forstår usikkert og om det vil kunne ha effekt i den kommende kommuneplanrulleringen er derfor umulig å si. Prosjektgruppen har startet en dialog med noen av næringsinteressene for å avklare om et samarbeid om planene for området kan gjennomføres. Prosjektgruppen mener det vil være en klar fordel å inngå allianser med næringsinteressene og vil arbeide aktivt for at dette skal bli en realitet gjennom videre dialog med Mester Grønn, som selv har planer for området. Mester Grønn har uttrykt ønske og vilje til å samarbeide med idretten om disse arealplanene. 7. Eierforhold til anlegget a. Klubbene/eget AS/BA-modell Eierforhold til anlegget er så langt ikke vurdert i alle detaljer, det er for tidlig i planprosessen til å bruke for mye ressurser på dette. Imidlertid tror vi at klubbene i Lier, fortrinnsvis i sameierskap med klubber i de andre kommunene, vil være et alternativ som gir en del fordeler, spesielt med tanke på at momskompensasjonen vil tilfalle eier og derfor vil bety mye for finansieringen. Antagelig vil et AS, eller en BA-modell, med vedtekter som muliggjør spillemiddelfinansiering, kunne være et godt alternativ. Å eie og drive et slikt anlegg gjennom et AS vil selvfølgelig også by på utfordringer for klubbene i forhold til økt behov for frivillighet i forhold til daglig drift og i forbindelse med arrangementer. Løype-, trasè- og standplassvedlikehold må gjøres, og om det kan gjøres på frivillig basis, vil det selvfølgelig være mer lønnsomt enn om dette er tjenester som må kjøpes. Et AS kan ha fordeler for juridisk å avgrense økonomiansvaret og holde dette adskilt fra resten av klubbøkonomien. Om det skulle være aktuelt at flere klubber skal eie anlegget, vil et AS antagelig være en forutsetning. Et AS vil måtte ha vedtekter som sikrer at det ikke vil være mulig å ta ut utbytte for å kunne tilfredsstille spillemiddeltildeling. Om et AS velges som eierform, vil dette kunne muliggjøre flere eiere, enten flere klubber eller kombinasjon av klubber og kommuner, eventuelt også private sponsorer som eiere i mindretall. Å være eier i et AS vil stille krav til kompetanse hos klubbene da Aksjeloven vil representere rammebetingelsene. Dette kan muligens representere nye utfordringer for breddeidrettslag

118 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september 2015 b. Andre mulige eierformer Det kan være andre mulige eierformer, men disse er foreløpig ikke utredet/vurdert. I juni 2014 ble det avholdt en møte i Drammen Kommune hvor temaet var regionale/interkommunale samarbeidsløsninger for større idrettsanlegg. Både Asker og Lier Idrettsråd var representert. Møtet besluttet å utrede ulike mulige eierformer, da det ikke er mange eksisterende eksempler utover rene (inter)kommunale eierskap til slike anlegg. Dessverre ser det ut til at dette initiativet er dødt. 8. Behov for interkommunalt samarbeid a. Prosjektet behøver klubbenes støtte i arbeidet, og har fått det For å kunne løfte prosjektet videre til et interkommunalt prosjekt har det vært nødvendig å sikre støtte for prosjektet i klubbene i de aktuelle kommunene, minimum i 2 av de 3 nevnte kommunene. Klubbene er presentert for ideen og gir samtlige positive tilbakemeldinger som fremkommer i vedlegg til dette dokumentet. Aktiviteten på klubbnivå ønsker således et slikt anlegg og ser hensikten og fordelene med et interkommunalt samarbeid for å kunne realisere det. b. Andre forankringer, videre aktivitet I tillegg til klubbene er prosjektet så langt forankret, med skriftlige tilbakemeldinger fra særkretser, idrettskretser og NIF (funksjonshemmede idrett), se vedlegg til dette dokumentet. Prosjektgruppen mener derfor at vi er kommet til en fase der prosjektet nå bringes opp på (inter)kommunalt nivå. Prosjektet presenteres formelt i Lier Kommune via adminstrasjonen. I Røyken og Asker presenteres prosjektet via idrettsrådene. 9. Identifiserte utfordringer i prioriteringer Å løfte et prosjekt som her beskrevet er krevende, både i arbeid og økonomi. Prosjektgruppen er klar over at det både i Asker og Røyken er planer om å etablere lokale anlegg for ski-/skiskyting som økonomisk og politisk da vil konkurrere om ressursene i de respektive kommuner. Imidlertid mener vi at et anlegg tilrettelagt for helårs aktivitet i så stor grad vil gagne skiidretten og trafikksikkerheten i alle 3 kommuner at vi av den grunn trenger begge deler. «De planer som eksisterer for Solli, og eventuelt Bødalen/Spikkestad, gjør at det er avgjørende for oss å få uttalt støtte til prosjektet fra klubbene for å kunne gå videre med prosjektet. Om interessen ikke skulle være tilstede, for eksempel med begrunnelse at dette vil ødelegge for Solli- og Bødalen-prosjektene, vil vi stoppe arbeidet.» Denne beskrivelsen ble gitt alle klubbene og diskutert i møter med klubbene i Lier, Asker og Røyken. Tilbakemeldingene fra klubbene viser at de lokale anleggsplaner ikke ses som showstoppere for et interkommunalt anlegg i Lierdalen, snarere som nødvendige lokale anlegg som dekker andre behov

119 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september 2015 Følgende klubber er presentert for anleggskonseptet/-ideen: Lier Kommune: Lier IL Sjåstad/Vestre Lier IL Asker Kommune: Asker Skiklubb, ski- og skiskyttergruppe Dikemark IF Holmen IF Heggedal IL Vollen IL Asker Trekkhundklubb Solli-alliansen Røyken Kommune: IL ROS Bødalen IF Samtlige klubber har gitt skriftlige tilbakemeldinger som er vedlagt dette dokumentet. 10. Fokusområder fremover Det er i hovedsak tre fokusområder i det videre arbeidet: 1. Arbeid med dokumentasjon til innspill til kommuneplanrulleringen, aktuelle punkter er beskrevet tidligere i dokumentet 2. Utarbeidelse av en detaljert løsningsbeskrivelse med kvalitetssikrede kalkyler for finansiering- og driftsøkonomi 3. Formell presentasjon av prosjektet overfor administrasjon og politikere i alle tre kommuner. Dette vil skje via Idrettsrådene. I tillegg vil Prosjektgruppen søke å samle støtte for prosjektet i allmennheten gjennom konstruktiv bruk av media og vurderer bruk av sosiale medier. Det er lokalvalg i september og politikere vil av den grunn være lettere tilgjengelige for alle. Prosjektgruppen tror at denne dialogen med fordel kan brukes for positiv påvirkning av politikere til fordel for realisering av dette anlegget. Følgende artikkel ble publisert i Lierposten og Drammens Tidende 27. og 28. mai 2015: Her en oppfølger fra Lierposten 3. juni: Tidsplan Kommuneplanrulleringen vil være styrende for når arbeidet med et eventuelt slikt anlegg kan påbegynnes. En godkjenning av planen må skje endelig i Kommunaldepartementet og vi har erfaringsmessig dessverre sett at dette kan ta tid. Inntil videre får vi anslå at formell godkjenning kan skje i Av denne grunn er en mer detaljert tidsplan lite meningsfull i skrivende stund

120 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september 2015 Prosjektet vil fortsette det videre arbeidet langs to hovedlinjer: a. Regulering, kommuneplanrullering b. Prosjektering av endelig løsning av anlegget og kvalitetssikring av kalkyler og finansiering 12. Prosjektgruppen per september 2015 Prosjektgruppen består av følgende personer: Per Gunnar Øverby, Lier IL, CFO i et internasjonalt selskap Odd Erik Berg, Lier IL, vedlikeholdsdirektør i Jernbaneverket Jon Andresen, Lier IL, prosjektleder Arne Koppergård, Lier IL, politimann Hasse Svanberg, nestleder i Røyken IR, prosjektleder Jørn Bue Olsen, Asker Skiklubb, konsulent i ledelse og organisasjon Jan Hennum, Lier IR, entreprenør Pål Thomassen, Lier IR, konsulent rådgivning og rekruttering Prosjektorganiseringen kan, og vil antagelig, bli endret når prosjektet har kommet noe lenger i den politiske prosessen med rullering av kommuneplanen i Lier. For Prosjektgruppen «Helårs skianlegg i Lierdalen» Pål Thomassen (s) Leder Lier Idrettsråd Per G. Øverby (s) Lier IL pth@crgroup.no per.overby@gmail.com Mobil: Mobil:

121 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september 2015 Vedlegg 1: Kart/løsningsskisse/plassering i terrenget

122 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september 2015 Vedlegg 2: Tilbakemelding fra klubber Følgende klubber har gitt sin tilbakemelding som følger i dette dokumentet: 1. Lier IL, ski/skiskyting 2. Sjåstad/Vestre Lier IL 3. ROS 4. Asker Skiklubb, ski 5. Asker Skiklubb, skiskyting 6. Holmen IF, langrenn 7. Dikemark IF 8. Heggedal IL 9. Vollen IL 10. Asker Trekkhundklubb 11. Bødalen IF I tillegg har Lierbygda O-lag kommet med en uttalelse etter oppslag i media mai/juni Lier IL, ski/skiskyting: Pål Thomassen Leder Lier idrettsråd Vedr.: prosjekt Leirdalen 18. september 2014 Styret i Lier IL skigruppa har vurdert prosjekt Leirdalen, som ble presentert for oss på styremøte Vi mener at prosjektet er gjennomførbart og vi støtter det videre arbeidet for et helårs skianlegg i Leirdalen. Vi mener at et helårs skianlegg vil være av stor betydning for utviklingen av klubben i årene fremover. Det vil gi oss muligheten til å utvikle skiløpere lokalt. Vi vil kunne ta imot flere barn, dagens treningsforhold setter begrensinger på rekrutteringen. Lier IL, som er en stor skiskytterklubb vil få muligheten til å arrangere konkurranser, noe som igjen vil være med på å stimulere aktiviteten i klubben. Og ikke minst, et eget rulleski anlegg vil bety at barna slipper å trene på trafikkerte veier. Vi vil takke prosjektgruppa for jobben dere har lagt ned i planleggingen av et helårsskianlegg og ønske dere lykke til med arbeidet videre. Mvh Gry Runningen Leder Lier IL ski

123 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september 2015 Sjåstad/Vestre Lier IL: Dato: 15. oktober 2014 Dokumentasjon "Helårs Skianlegg, Leirdalen Hei! Beklager at svar har latt vente på seg, men vi i SVIL langrenn har ikke hatt noe styremøte før i går. Skigruppa i Sjåstad/ Vestre Lier IL er et lite idrettslag som har mange yngre utøvere. Klubben har vokst mye de siste årene og har mange utøvere i alderen 6-14 år. Vi har få utøvere eldre enn 14 år. SVIL har sammen med Lier IL et samarbeid om snøproduksjonsanlegget på Martinsløkka. Dette er et anlegg som det er jobbet aktivt med i de siste 4-5 årene og som i skrivende stund ennå ikke er endelig avsluttet. Fortsatt gjenstår det noe gravearbeid for at Lier kommune kan betale siste del av tilskuddet. Et skianlegg i Leirdalen med de planer som her er beskrevet, tilfører området et fantastisk tilbud til ski/ skiskyttere. En rulleskiløype i nærområdet, vil åpenbart være bra for alle som ønsker å gå på rulleski under kontrollerte forhold. Vi har et anlegg på Martinsløkka som fyller våre behov på en utmerket måte. Vi er i ferd med å flytte vårt klubbhus fra Eggevollen og til Martinsløkka. Dette vil gi klubben et løft rent sosialt og med de siste års utbedringer av området, vil anlegget tilfredsstille vårt behov på en optimal måte. Dugnadsinnsatsen som er lagt ned i snøproduksjonsanlegget, ble mye for vår lille klubb. SVIL har stor forståelse for at Lier Il, både ski og skiskyting ønsker dette anlegget. De har eldre utøvere i skigruppa og et skiskytteranlegg som ikke er optimalt. I tillegg benytter nok de mer rulleski enn det SVIL gjør. Vi i SVIL stiller oss positive til forslaget som foreløpig er lagt frem, men ser at våre ressurser i et slikt prosjekt er begrenset. MVH Styret i SVIL Langrenn Rolv Eriksrud <Rolv.Eriksrud@pob.no>

124 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september 2015 ROS IL: Mail fra ROS IL : Takker for hyggelig møte 14/10-14 hvor "Prosjektbeskrivelse HELÅRS SKIANLEGG Leirdalen "ble lagt frem. Styret i skigruppa IL ROS stiller seg positive til initiativet med begrunnelse i at det er et stort behov og ønske om flere helårs skianlegg i østlandsområdet. Leirdalen ligger fint til for et interkommunalt anlegg som mange aktive og mosjonister vil nyte godt av, og vi mener det er et godt valg. Vi vil presisere at vårt arbeid med videreutvikling av lysløypa på Spikkestad vil fortsette som planlagt. MVH Kamilla Wiik for IL ROS skigruppa Asker Skiklubb, langrenn: Mail fra Asker Skiklubb : Langrennsgruppa i ASK er positiv til et slikt anlegg. Det er et flott initiativ, men ser ikke oss som primærbrukere vinterstid. Vi vil først og fremst bruke lokalt anlegg på Solli. Derfor er vårt hovedfokus en utbygging av skistadion på Solli. Erfaringer fra i fjor vinter med seine snøforhold tilsier likevel at et slikt anlegg med kunstsnø kan være svært verdifullt og brukes mye av løpere i Nedre Buskerud, Asker, Bærum og Oslo, jmf Eiksetra/Martinsløkka. Rulleskianlegg sommerstid vil være veldig attraktivt for oss. Mvh Borger Warlo, Leder ASK Langrenn Asker Skiklubb, skiskyting: Mail fra Asker Skiklubb, skiskyting, : Hei, Beklager at denne er glemt helt nederst i mailboksen. Asker Skiklubb skiskyting mener dere presenterer et meget spennende og interessant prosjekt. I vår distrikt er det skrikende behov for gode treningsanlegg. Asker Skiklubb jobber som kjent med å få på plass et eget anlegg for ski og skiskyting på Solli. Dette arbeidet vil fortsatt ha første prioritet for oss, men vi kan ikke se at det foreslåtte anlegget på Liertoppen konkurrerer eller kommer i konflikt med utvikling og etablering av skianlegg på Solli. Slik vi vurderer dette er det snarere tvert imot behov for anlegg både på Solli og i Lier. Vi forventer kraftig vekst i skiskyttergruppa om anlegget på Solli blir en realitet. Vi trener i dag på en bortgjemt plass hvor ingen ser oss. Likevel har vi historisk vært avhengige av å begrense rekruteringen på grunn av banekapasitet. Blir det anlegg på Solli blir vår

125 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september 2015 skiskytterstandplass liggende sentralt slik at alle unge skiløpere må passere på vei ut og inn av skistadion. Vi forventer en kraftig vekst i rekruteringen. Trolig vil et fremtidig skiskytteranlegg på Solli være fullbooket for trening fra dag en. Anlegget på Solli vil hverken ha rulleskiløyper eller snøanlegg. Som sagt det er et skrikende behov for gode anlegg i vårt nærområde. Vi tror også at det planlagte anlegget på Liertoppen mer eller mindre vil være fullbooket av skiløpere og skiskyttere fra dag en om det blir realisert. For Asker skiklubb skiskyting er det svært interessant med tilgang til et anlegg i nærområde med tilstrekkelig kapasitet til å arrangere konkurranser for alle aldersklasser på kretsnivå både sommer og vinter halvåret. Dette er ikke mulig på vårt treningsanlegg på Jordbru. Vi må leie oss inn i Holmenkollen eller Fossum. Vi er også svært interessert i tilgang til skiskytteranlegg med tilhørende rulleskinett. Dette er viktig for å trene kombinasjonsøvelser også i sommerhalvåret. I dag reiser vi med alle våre grupper hele Østlandet rundt for å gjennomføre slike treninger frem til snøen kommer. Med asfaltert løypenett og snøanlegg vil i tillegg sikre en tidligst mulig sesongstart samt tilgang til godt skiføre gjennom vinteren. Dette har vært etterlengtet både for ski og skiskyttergruppen vår flere sesonger de siste årene. Som sagt ønsker vi et anlegg i Lier hjertelig velkommen. Et slikt anlegg er etterlengtet for oss uansett hvilken bruksmulighet vi i Asker skiklubb vil kunne få. Bare å bli invitert til å gå skirenn eller skiskytterrenn i et flott anlegg i nærområdet sommer og vinter vil være en glede. Asker Skiklubb Skiskyting ønsker å holdes orientert om utviklingen i det videre arbeidet med anlegget på Liertoppen. For oss er et helårsanlegg for ski og skiskyting meget interessant. Om de rette forutsetningene og muligheten dukker opp kan vi være interessert å gå inn i et samarbeid med Lier både i forhold til å få på plass et slikt anlegg, samt samarbeid om videre drift etter ferdigstillelse. Vårt ønske og behov i forhold til helårsanlegget i Lier er en avtale som gir oss tilgang til et antall skiskytterblinker ukentlig på faste ukedager både i sommer og vinterhalvåret for å kunne tilby treningstid til våre utøvere. Kontakt person for Asker Skiklubb Skiskyting vil inntil videre være undertegnede. Lykke til med videre arbeid frem mot anlegg i Leirdalen. Skiskytterhilsen Odd Lynnebakken Styremedlem og anleggsansvarlig Asker Skiklubb Skiskyting Holmen IF, langrenn: Asker Idrettsråd Tilbakemelding prosjekt «Helårs skianlegg, Leirdalen». Dato: 28. desember 2014 Holmen IF Langrenn har fått presentert de planer som foreligger om å utvikle et helårs skianlegg i Lierdalen i Lier. Vi har styrebehandlet prosjektets forespørsel om å komme med en tilbakemelding om et slikt anlegg er ønsket av Holmen IF Langrenn

126 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september 2015 Holmen IF Langrenn gir sin støtte til at prosjektet videreføres og mener at et slikt anlegg vil være en styrke for vår virksomhet. Med vennlig hilsen Styret i Holmen IF Langrenn v/erik Blandhoel Dikemark IF: Tilbakemelding prosjekt «Helårs skianlegg, Leirdalen». Dato: 16. oktober 2014 Dikemark IF har fått presentert de planer som foreligger om å utvikle et helårs skianlegg i Lierdalen i Lier. Vi har styrebehandlet prosjektets forespørsel om å komme med en tilbakemelding om et slikt anlegg er ønsket av Dikemark IF. Dikemark IF gir sin støtte til at prosjektet videreføres og mener at et slikt anlegg vil være en styrke for vår virksomhet. Med vennlig hilsen Hovedstyret Dikemark IF Bjørn Olsen Heggedal IL, langrenn: Mail fra Heggedal IL, 19. januar 2015: Tilbakemelding prosjekt «Helårs skianlegg, Leirdalen». HIL Langrenn har fått presentert de planer som foreligger om å utvikle et helårs skianlegg i Lierdalen i Lier. HIL Langrenn gir sin støtte til at prosjektet videreføres. Vi vil nok fortsatt ha vår base på Eid i Heggedal, og ønsker å utvikle dette anlegget videre, men tror et anlegg som er skissert vil ha stor verdi for hele regionen. mvh Vidar Johansen Leder HIL Langrenn

127 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september 2015 Vollen IL, ski: Hei Pål! Ser at vi i Vollen Ski ikke har bekreftet tilbake til dere, men det er helt klart av interesse også for VUL. Beklager det! Ha en fin dag! Med vennlig hilsen Knut Bukve Asker Trekkhundklubb: Mail datert : Hei Pål. Har vist hatt feil mail adr. på deg. Beklager. Vi i Asker Trekkhundklubb støtter dette prosjektet. Fornuftig plassering. Virker som en engasjert og driftig gjeng som står bak dette. Klubbkassa til ATK er slunken, men vi ønsker å bidra med dugnadsinnsats. Vi har vært fraværende når det gjelder møter til nå, men dette ønsker vi å endre på. Det er et samlet styre som ønsker dette prosjektet velkommen. Hilsen Robert Corell Mob Leder Asker trekkhundklubb Lierbygda O-lag: Mail fra Lierbygda O-lag 18. juni 2015: Uttalelse til Lier Idrettsråd om rulleskiløype i Leirdalen / Gunnarsåsen Lierbygda O-lag ser svært positivt på realiseringen av en slik rulleskiløype som ble omtalt i Lierposten for litt siden. O-laget er en aktiv arrangør av blant annet presisjonsorientering (forkortet pre-o). I denne o-grenen er det forutsetning at også rullestolbrukere kan delta. Med en slik løype på 4-4,5 km kan en arrangere pre-o i Leirdalen. Og vi tror vi kan arrangere preo 4-5 ganger der før området blir "utbrukt" = deltagerne blir for kjent med terrenget. Vi håper sterkt at prosjektet blir realisert. (Jeg reiser i morgen til Pre-O VM i Kroatia). Hilsen Arne Ask Pre-O utøver,lierbygda O-lag

128 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september 2015 Bødalen IF:

129 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september 2015 Vedlegg 3: Tilbakemelding fra kretser og NIF Buskerud Idrettskrets: Lier Idrettsråd Ved Pål Thomassen Vedrørende helårs skianlegg i Leirdalen, Lier kommune. Buskerud Idrettskrets ved anleggsutvalget har fått orientering om planene, og støtter arbeidet med anlegget. Vi er generelt positive til samarbeidsprosjekter, og spesielt der anlegg blir planlagt som interkommunale anlegg. I dette tilfellet er det særlig interessant at anlegget planlegges på tvers av fylkesgrenser. Vi mener at med gode samarbeid vil anlegge både få et større nedslagsfelt, være godt forankret og samtidig gi grunnlag for en økt spillemiddelandel. Kretsen henstiller til at planene først og fremst blir forankret i skikretsen, og følger skikretsens og skiskytterkretsens anleggsplaner framover. Videre regner vi med at idrettsrådet arbeider videre i samarbeide med kommunen angående kommunedelplaner reguleringsbestemmelsene for det aktuelle området. Vi ønsker dere lykke til med det videre arbeidet. Mvh Buskerud Idrettkrets (anleggsutvalget) v. Anne Groseth Buskerud Skiskytterkrets: Styret i Buskerud Skiskytterkrets har fått seg forelagt en prosjektbeskrivelse, datert januar 2015, for et helårs skianlegg i Leirdalen i Lier kommune. Anlegget skal omfatte asfalterte rulleskiløyper med lys, kunstsnøanlegg og skiskytterstadion med 30 skiver. Det er et stort behov for et anlegg som beskrevet. Styret i BSSK vil derfor på det sterkeste uttrykke et ønske om at dette prosjektet blir realisert. Det er i dag mange skiskyttere i nedre del av Buskerud (tre klubber). Kun en av klubbene har en enkel treningsbane, de to andre må låne/leie bane av andre klubber. Dette er ikke enkelt i området nedre Buskerud/Akershus/Oslo da det ikke er ledig kapasitet noe sted. Banekapasitet begrenser i dag rekrutteringen til en flott idrett. Det planlagte anlegget i Leirdalen vil styrke rekrutteringen og gi bedre muligheter for å utvikle utøverne. Hvis det planlagte anlegget skal dekke behovet for treningsanlegg i området, er det styrets oppfatning at det må bygges med 40 skiver. Det er også et stort behov for en konkurransearena i nedre del av Buskerud. Videre er det generelt et stort behov for trafikksikre rulleskianlegg. Alle som ferdes på veiene i den tiden det ikke er skiføre, ser at det er stadig flere som bruker rulleski. Det anlegget som er på Konnerud dekker ikke på noen måte behovet for trygge rulleskianlegg i nedre del av Buskerud

130 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september 2015 Det er i dag kunstsnøanlegg på Konnerud og på Martinsløkka i Lier. I snøfattige perioder ser man at særlig Martinsløkka trekker et stort antall skiløpere fra et stort område. Det viser at det i nedre Buskerud er et stort behov for kunstsnøanlegg som kan gi gode trenings- og konkurranseforhold i år med ustabile vintre. Styret i Buskerud Skiskytterkrets tror sannsynligheten for å få realisert anlegget vil øke dersom man involverer flere kommuner og interesserte klubber i prosjektet. Styret i Buskerud Skiskytterkrets Vivi Engebretsen Styreleder Buskerud Skikrets, langrennskomiteen: Lier Idrettsråd v/pål Thomassen Drammen, Langrennskomiteen i Buskerud Skikrets har fått seg forelagt en prosjektbeskrivelse, datert januar 2015, for et helårs skianlegg i Leirdalen i Lier kommune. Vi har også mottatt uttalelser om planene fra langrenns-/skiskytterklubber i Lier, Røyken og Asker. Langrennskomiteen vil gi uttrykk for sterk støtte til det videre arbeidet for et helårs skianlegg i Leirdalen som beskrevet. Anlegget vil styrke rekrutteringen til to flotte vinteridretter og gi bedre muligheter for å utvikle utøverne. Det er et stort behov for trafikksikre rulleskianlegg. Det anlegget som er på Konnerud dekker ikke på noen måte behovet for trygge rulleskianlegg i nedre del av Buskerud. I dette området er det også et stort behov for kunstsnøanlegg som kan gi gode trenings- og konkurranseforhold i år med ustabile vintre. Langrennskomiteen tror sannsynligheten for å få realisert anlegget vil øke dersom man involverer flere kommuner og interesserte klubber i Drammensområdet i prosjektet. Vennlig hilsen Langrennskomiteen i Buskerud Skikrets Gabriel Johannessen (sign.) Leder

131 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september 2015 Norges Idrettsforbund: Mail fra Tore Øderud og Brit-Ingebjørg Fossli, NIF, ansvar for idrett for funksjonshemmede, : Hei Pål, Som du ser av svar under fra NIFs regionale fagkonsulent innen idrett for mennesker med nedsatt funksjonsevne, stiller NIF seg positivt til et slikt anlegg og ser at det i aksen Oslo- Drammen er svært få om ingen godt tilrettelagte skitraseer for funksjonshemmede. Det er spesielt positivt at det i skissen er tydelige planer for å tilrettelegge trassen og anlegg for funksjonshemmede. Det er viktig å påpeke at løypeprofilen må ha et alternativ som ikke har for mange høydemeter med tanke på tilgjengeligheten for piggere, samt en plan for tilkomst med rullestol til trassene. Det må også tilrettelegges for synshemmede, gjerne med et effektivt signalanlegg. I tillegg er det relevant å utforme garderobe/oppholdsrom/wc fasiliteter på en slik at måte at det sikrer tilgjengelighet for alle (rullestolbrukere, svaksynte osv.). Lykke til med det videre arbeidet og kontakt oss gjerne for en videre involvering. Med vennlig hilsen Tore Aasen Øderud Rådgiver, idrett for funksjonshemmede Hei! Så jo veldig positivt ut. Også ift tilretteleggingen for funksjonshemmede! En asfaltert rulleski/- rullstolstolpiggeløype er jo alltid velkommen/kjærkommen! Og spennende med et skiskytteranlegg som også blir tilrettelagt! Hvor mange aktuelle utøvere vi har i området vet jeg ikke eksakt, men vil tro der er noen tilknyttet skigrupper i Asker/Bærum, og noen i Nedre-Eiker og evt i Drammen/Konnerud. Så støtter dette selvsagt! Med vennlig hilsen Brit Ingebjørg Fossli Fagkonsulent idrett for funksjonshemmede M: Norges idrettsforbund

132 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september 2015 Oslo og Akershus Skiskytterkrets:

133 Prosjektbeskrivelse versjon 6.1, september 2015 Akershus Skikrets, langrennskomiteen: Hei, beklager manglende svar fra Akershus Skikrets, men jeg husker at vi har svart på dette tidligere, men det var kanskje i en tidligere fase av prosjektet. Akershus skikrets støtter dette prosjektet, særlig når vi kjenner den manglende dekningen av helårs ski - og skiskytter-anlegg i vest regionen av vår krets. Som vi ser av tallmaterialet dere har samlet inn, er det mange utøvere i Asker/Bærum som naturlig vil bruke dette anlegget. Vi kjenner til at klubber i Asker, Solli alliansen, jobber med et anlegg for ski- og skiskyting på Solli i Asker. Dette har vært på agendaen i mange år nå, uten særlig framdrift for annet enn forbedring av løypenettet, så det er stort behov for et sånt anlegg for Asker regionen. Sikkert anlegg for rulleski er veldig viktig for klubbene, da ulykker på rulleski skjer stadig oftere. Så vi ønsker lykke til med prosjektet og vil følge spent med i framdriften her. mvh Jorunn Nymo, leder Langrennskomiteen Akershus Skikrets

134 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/404 Arkiv: U03 Saksbehandler: Kine Strand Bye Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 16/2017 Formannskapet Retningslinjer for informasjonsflyt mellom eierrepresentant og eierorgan (E) Rådmannens forslag til vedtak: Retningslinjene for informasjonsflyt mellom eierrepresentant og eierorgan vedtas. Rådmannens saksutredning: På seminaret med eierorganet høsten 2016 ble informasjonsflyten mellom eierrepresentanten og eierorganet drøftet. Dette står også omtalt den vedtatte i eiermeldingen fra 2009, der det også foreslås en formalisering av disse i form av egne retningslinjer. Formalisering av informasjonsflyten mellom disse ble også tatt opp som en del av selskapskontrollen av VIVA IKS og Gitrevannverket som ble gjennomført av KPMG i Med dette som bakgrunn er det derfor utarbeidet egne retningslinjer for informasjonsflyten mellom eierrepresentanten og eierorganet. Frem til nå har praksis vært at eierrepresentant (ordfører) har orientert, gjennom ordførerens informasjonskvarter på hvert kommunestyremøte, om ulike aktiviteter og møter hun har vært på. Herunder har kommunestyret også blitt orientert om deltakelse i representantskapsmøter når det har vært aktuelt. De formelle retningslinjene skal ikke erstatte denne praksisen, men vil ytterligere formalisere informasjonsflyten. Vedlegg: Retningslinjer for informasjonsflyt mellom eierrepresentant og eierorgan 134

135 Notat Lier kommune Saksmappe: Arkiv: Dato: 2015/404/2609/2017 U Fra: Julie Blom Landmark RETNINGSLINJER FOR INFORMASJONSFLYT MELLOM EIERREPRESENTANT OG EIERORGAN Disse retningslinjene er forankret i Lier kommunes eiermelding Eierskap og selskapsstyring fra Ved en revidering av denne, vil disse retningslinjene bli oppdatert tilsvarende. Følgende overordende prinsipper legges til grunn for informasjonsflyten mellom eierrepresentant og eierorgan: 1. Informasjonsflyten skal gå begge veier mellom eierrepresentanten og eierorganet. Eierrepresentanten og eierorganet har et gjensidig ansvar for å holde hverandre oppdatert om informasjon av vesentlig og/eller aktuell karakter. 2. Eierrepresentanten skal sørge for at informasjon av vesentlig og/eller aktuell karakter blir overbragt eierorganet. 3. Eierorganet skal sørge for å gi innspill og informasjon til eierrepresentanten slik at han/hun er best mulig rustet til å utøve sin rolle som eierrepresentant på vegne av eierorganet. Nå-situasjon og eksisterende praksis for informasjonsutveksling: Informasjonsutveksling om selskapene mellom eierrepresentant og eierorganet må tilpasses hvert selskap. Dette fordi selskapene er av ulik art og hvem de øvrige eierne er varierer fra selskap til selskap. For en del av selskapene, har det ikke foreligget formelle retningslinjer for informasjonsutvekslingen mellom formannskap og ordfører. Det eksisterer imidlertid uformelle rutiner for informasjonsutveksling mellom hhv. Kommunestyret, formannskapet og ordfører. Eksempelvis orienterer ordføreren gjennom ordførerens informasjonskvarter på hvert kommunestyremøte om aktiviteter og møter han/hun har deltatt på, herunder informeres det også om deltakelse i representantskapsmøter når det er aktuelt. Ordføreren orienterer også ved starten av formannskapsmøtene hvilke møter han/hun har deltatt på og hva som har blitt drøftet som er av interesse for eierorganet. Ordføreren orienterer også om hvilke selskaper han/hun skal møte fremover. 135

136 Dato Vår ref. 2015/404-/U03 2 av 3 Formannskapet har i tillegg et fast vår og høstseminar som fungerer som informasjonsutvekslingspunkt. Selskapenes årsrapporter behandles i både i formannskapet og i kommunestyret. I tillegg har ordfører jevnlig dialog med styrelederne i de ulike selskapene. Eierrepresentantens mandat: Ordføreren opptrer i eierorganet med det mandatet og fullmakt han/hun har fra kommunestyret eller formannskapet. Det kan være snakk om instruks i konkrete saker eller et generelt mandat. Det er viktig at den som representerer kommunen har sikret seg den nødvendige informasjon og instruksjon fra de kommunale organer når vedtaket skal fattes i generalforsamling eller representantskapet. Dersom representanten for kommunen ikke opptrer i samsvar med eiers ønske, og stemmer på annen måte enn kommunen ville ha ønsket, vil selskapets vedtak i eierorganet likevel være gyldig, i alle fall så langt ikke de andre deltakerne var klar over forholdet. Derfor er det viktig å sikre gode rutiner for informasjon og instruks mellom eieren og dennes representant i eierorganet. Informasjon fra eierorganets representant til kommunestyret: Erfaringen viser at det ofte vil være nyttig å etablere rutiner og retningslinjer mellom kommunen og den kommunale representanten for hvilken informasjon vedkommende skal gi til eierkommunen, hvilke saker som skal behandles i kommunestyret eller andre kommunale organer før eierorganets møter osv. Videre vil det ofte være formålstjenlig å vedta en særlig instruks mellom kommunen og eierrepresentanten om hvilken informasjonsplikt vedkommende har, og hvilket mandat vedkommende dermed også må arbeide etter i eierorganet. Slik sikres eierkommunen en tettere kontakt med og innflytelse på virksomheten. Informasjon fra selskapet til eierorganets representant: Hovedproblemet er hvorledes eierrepresentanten skal skaffe seg tilstrekkelig informasjon fra selskapet til å ivareta den operative eierrollen. Verken kommuneloven eller de aktuelle selskapslover sier noe om hvordan det kan sikres god informasjon og retningslinjer for saksbehandlingen mellom selskapet og eierne. Dersom ikke selskapet er pålagt særlige rutiner mht informasjon, er det eierrepresentantenes ansvar å sørge for at kommunene blir godt nok informert til å ta stilling til å kunne instruere i viktige saker. Det kan tas inn bestemmelser i vedtektene om at styret i et aksjeselskap eller interkommunalt selskap skal sende referater fra styremøtene til eierne. Noen slik plikt har imidlertid ikke styret etter loven. Det er etablert kontaktutvalg for hvert selskap hvor det sitter en representant for rådmannen fra hver kommune. Disse møtene foregår gjerne relativt tett opp mot representantskapsmøtene og rådmannens representant fra administrasjonen orienterer ordføreren i etterkant av møtet slik at hun/han stiller forberedt til representantskapsmøtet. Ulike eierrelaterte spørsmål blir tatt opp i kontaktutvalgsmøtene og hovedformålet med et kontaktutvalg er å tilrettelegge for løpende faglig gjennomgang av eierrelaterte spørsmål og problemstillinger før de behandles i representantskapet. 136

137 Dato Vår ref. 2015/404-/U03 3 av 3 137

138 17/2017 Meldinger 138

139 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2017/666 Saksbehandler: Jan Kåre Melsæther 6/2017 Formannskapet Arbeidsledighet januar 2017 God tilgang på stillinger i Buskerud i januar I Lier var det registrert 304 helt ledige personer, en nedgang på 1,6 prosent sammenlignet med januar i fjor. Ledigheten i Buskerud var på 2,8 prosent av arbeidsstyrken. Ledigheten for hele Norge gikk ned 5 prosent sammenlignet med samme tidspunkt året før, og var på 3,2 prosent av arbeidsstyrken. Det ble registrert 67 nye stillinger innen ingeniør- og ikt-fag, 102 nye stillinger innen butikkog salgsarbeid, 135 nye stillinger innen bygg og anlegg og 382 nye stillinger innen helse-, pleie og omsorg. - Vi ser en god tilgang på ledige stillinger i Buskerud og ledigheten er noe redusert sammenliknet med samme periode i fjor. Med nye stillinger i januar er dette nesten 400 flere stillinger enn på samme tid de to foregående årene. Det er gode muligheter for mange i Lier dersom de er villige til å orientere seg mot annen type arbeid, enten ved å skaffe seg annen type kvalifikasjon eller pendle (NAV Leder i Lier, Jan Kåre Melsæther) I Lier var 206 helt ledige menn i januar, en nedgang på 13 personer (- 5,9 prosent) fra året før. For kvinner var antall helt ledige 98, en nedgang på 5 personer (- 4,9 prosent). Blant de yngste var det en nedgang på 5 personer (- 55,6 prosent) fra året før i aldersgruppen 19 år og under, mens det i aldersgruppen år var en økning på 9 personer (33 prosent) fra samme periode i fjor. Den største nedgangen i ledigheten var innen ingeniør- og ikt fag, og det var i januar 30 helt ledige i denne bransjen. Dette er en nedgang på 38,8 prosent fra året før. Vi så en tilsvarende nedgang innen helse, pleie og omsorg, der det i januar var 13 helt ledige. Dette er en nedgang på 27,8 prosent fra samme tidspunkt i fjor. Nøkkeltall Buskerud Det var registrerte arbeidsledige i Buskerud. Det utgjør 2,8 prosent av arbeidsstyrken og er en nedgang på 10 prosent sett i forhold til januar i fjor. Det var en nedgang på12 prosent for menn og 8 prosent for kvinner, med henholdsvis en nedgang på 324 personer for menn og en nedgang på 147 personer for kvinner. Antall arbeidssøkere på tiltak utgjorde personer. Det var 328 flere enn på samme tid i fjor. NAV i Buskerud registrerte nye ledige 139

140 stillinger i januar. Antall helt ledige i aldersgruppen år var 491. Prosentvis høyest ledighet var det i aldersgruppen år, med 571 helt ledige (4,2 prosent). Flere tall på Arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak etter kommune - JANUAR 2017 ARBEIDSLEDIGE KOMMUNE Antall % av arb.styrken Endr.fra mnd.før Endr.fra året før ARBEIDSSØKERE PÅ TILTAK Antall % av arb.styrken Endr.fra mnd.før Endr.fra året før Drammen , , Kongsberg 359 2, , Ringerike 464 3, , Hole 78 2, ,4 6 4 Flå 14 2, , Nes 28 1, ,2-4 0 Gol 34 1, ,4 0 8 Hemsedal 25 1, ,3 0 0 Ål 28 1, ,2-3 3 Hol 31 1, ,2 1 2 Sigdal 19 1, ,6 5 7 Krødsherad 22 1, ,3 1-2 Modum 192 2, , Øvre Eiker 276 2, , Nedre Eiker 457 3, , Lier 306 2, , Røyken 285 2, , Hurum 126 2, , Flesberg 25 1, , Rollag 4 0, ,7 2-1 Nore og Uvdal 16 1, ,2 0-1 BUSKERUD , , LANDET , , Spesifikke tall for Lier kommune Endr des 16 til jan Endr jan 17 - jan des.16* jan.17 jan.16 Antall % Antall % Helt ledige ,6 % 55 22,1 % Kvinner ,9 % 14 16,7 % Menn ,9 % 41 24,8 % ,6 %

141 19 år og under ,6 % 1 33,3 % år ,3 % ,0 % år ,7 % 7 24,1 % år ,4 % 7 9,9 % år ,0 % 9 14,3 % år ,8 % 5 9,6 % 60 år og over ,3 % 6 40,0 % ,6 % Under 4 uker ledig ,9 % 39 57,4 % 4-7 uker ledig ,0 % 8 21,6 % 8-12 uker ledig ,3 % 11 34,4 % uker ledig ,1 % -7-14,9 % uker ledig ,3 % 2 6,5 % uker ledig ,0 % -3-18,8 % uker ledig ,3 % 5 55,6 % 81 uker og mer ,0 % 0 0,0 % ,6 % 55 Ledere ,0 % 2 33,3 % Ingeniør og ikt-fag ,8 % 1 3,4 % Undervisning ,0 % -2-25,0 % Akademiske yrker ,0 % 0 0,0 % Helse, pleie og omsorg ,8 % -4-23,5 % Barne- og ungdomsarb ,0 % 3 25,0 % Meglere og konsulenter ,7 % 4 40,0 % Kontorarbeid ,5 % ,1 % Butikk og salgsarbeid ,8 % 3 10,0 % Jordbr., skogbr og fiske ,0 % -1-7,7 % Bygg og anlegg ,2 % 8 26,7 % Industriarbeid ,4 % 10 41,7 % Reiseliv og transport ,0 % 7 35,0 % Serviceyrker o.a ,0 % 5 20,0 % Ingen yrkesbakgr oppgitt ,6 % 3 42,9 % ,6 % 141

142 142

143 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2015/4176 Saksbehandler: Julie Blom Landmark 7/2017 Formannskapet Kommunestyret Orientering om prosjekt rolleavklaring Lier Eiendomsselskap KF I formannskapsmøte i sak 79/2016 HP Lier eiendomsselskap KF, ble følgende vedtatt: - Det legges fram en sak om rolleavklaring, samt en orientering om styring av selskapet på kort og lang sikt. Orientering om status: Rådmannen jobber sammen med Lier eiendomsselskap KF (LEKF) for å få fram en grundig beskrivelse som tydeliggjør rollene og framtidige rutiner og prosesser som grunnlag for god og effektiv samhandling. Det legges stor vekt på omforent forståelse som er forankret både hos rådmannen og i LEKF, utarbeidelsen av saken tar derfor noe tid. LEKF utarbeider selv en separat sak om styring av selskapet på kort og lang sikt. Saken om rolleavklaring skal tydeliggjøre og beskrive de mest sentrale rollene, herunder kommunestyret, rådmannen og administrasjonen, samt styret og daglig leder i selskapet. En oversiktlig ansvarsmatrise er under utarbeidelse og vil inngå i rapporten, i tillegg til at det skal utarbeides beskrivelser av de mest sentrale politiske hovedbeslutningsprosessene. Blant disse er budsjettrapportering og årsrapportering, prosessen for kjøp og salg av eiendommer og saker der det er naturlig at LEKF er høringsinstans. Rådmannen planlegger å legge fram saken om rolleavklaring for innspill i møterunden i mars/april, før den legges fram for endelig behandling før sommeren

144 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2017/795 Saksbehandler: Øystein Granheim 8/2017 Formannskapet Foreløpig regnskap 2016 Regnskapet for 2016 ble fullført mandag 15. februar 2017 og er med det ferdigstilt innenfor lovens frist, - og oversendt revisjonen og ssb (KOSTRA) samme dag. Denne meldingen viser foreløpige resultater før revisors gjennomgang. Det tas derfor forbehold om at det kan tilkomme hensyn eller forhold som fører til endringer i det endelige regnskapet. I denne meldingen søker rådmannen å synliggjøre noen hovedtrekk slik at folkevalgt nivå er orientert. Det understrekes at ytterligere informasjon og nødvendige detaljer som forklaring på tallmaterialet vil komme til uttrykk i årsregnskapet og årsrapporten. De foreløpige tallene for regnskapsåret 2016 viser driftsinntekter på 1,713 mill. kr og et netto driftsresultat på 53,8 mill. kr tilsvarende 3,1 % av driftsinntektene. Merk at dette er for kommunen som egen kasse og ikke som konsern. Regnskapsåret endte med et mindreforbruk på 28,3 mill. kr i forhold til justert budsjett. Det er flere forhold som gjør at resultatet har blitt bedre enn budsjett. Viktigst er de høye frie inntektene. Skatteinntektene er høye for både Lier og landet. Dette har samlet sett gitt vesentlig høyere inntekter. Kommunen har også fått mer i utbytte enn det er budsjettert med og lavere lønns og pensjonsutgifter enn budsjettert. Virksomhetene har et netto underskudd på 16,3 mill. kr. tilsvarende 1,5 % mill. kr. Dette er noe høyere enn prognosene fra 2. tertial. Oversikt over hovedstørrelser i regnskapet 2016 Minus er overskudd, pluss er underskudd Tall i 1000 kr Avvik % Grunnskole ,9 % Barnehage ,4 % Helse og omsorg ,8 % Velferd ,0 % Kultur -1 0,0 % Infrastruktur - Bygg, VA, Vei 0 Plan/Samfunn ,4 % Fellestjenester, ledelse og politikk ,9 % Virksomhetene totalt ,5 % Skatt og rammetilskudd (inkl. skjønn) Renter Lønnsreserve Pensjon Vann/avløp/renovasjon Utbytte Annet Totalt fellesområdene ,4 % Overskudd Regjeringens presiserte ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2017, at prognoser for frie inntekter ikke ville justeres opp for 2017 som følge av de økte skatteinntektene i Dette fordi de vurderer de økte skatteinntektene i 2016 som ekstraordinære og i stor grad en følge av skattetilpasning, mer enn en konsekvens av en underliggende sterkere økonomi i landet. 144

145 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/231 Arkiv: Saksbehandler: Jon Arvid Fossum Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 5/2017 Kommuneplanutvalget /2017 Formannskapet Planprogram for områdereguleringsplan for Fjordbyen Rådmannens forslag til vedtak: 1. Forslaget til planprogram for områderegulering for Fjordbyen oversendes Drammen kommune for forhåndsuttalelse før ordinær høring og offentlig ettersyn. 2. Forutsatt at forhåndsuttalelsen ikke avstedkommer behov for endringer gis rådmannen fullmakt til sende saken på høring og legge den ut til offentlig ettersyn i henhold til Plan- og bygningsloven Høringsfristen settes da til 6 uker etter kunngjøringstidspunktet. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: I desember 2016 fattet kommunestyret i Lier og bystyret i Drammen følgende likelydende vedtak, som grunnlag for videre arbeid med Fjordbyen. Med dette som bakgrunn har rådmannen, i dialog med Drammen, ferdigstilt planprogrammet for områderegulering av Fjordbyen for videre behandling. Lier kommune er planmyndighet for områdereguleringen og skal fastsette både planprogrammet og senere også selve områdeplanen, samtidig har Drammen en utvidet rolle som part i plansamarbeidet. Etter dialog mellom ordførerne i de to kommunene foreslås det derfor at Lier behandler forslaget til planprogram og oversender dette til Drammen for forhåndsuttalelse før det sendes ut på ordinær høring og legges ut for offentlig ettersyn. I planprogrammet for områdereguleringen er det forutsatt at det etableres en egen kommunedelplanprosess for samferdselsinfrastruktur og kollektivknutepunkt. Det er videre forutsatt at eventuell planprosess for kommunedelplan for samferdselsinfrastruktur og kollektivknutepunkt gjennomføres med en slik fremdrift at kommunedelplanen kommer til endelig behandling før, eller senest samtidig med, områdereguleringen. 145

146 Planprogrammet for områdereguleringen markerer oppstarten av de formelle planprosessene som skal legge til rette for utviklingen av Fjordbyen Lierstranda. Rådmannen mener forslaget til planprogram tilfredsstiller kravet og kan sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Vedlegg: Forslag til planprogram for områdereguleringsplan for Fjordbyen Utredning: Bakgrunn: Plansamarbeidet med Drammen Drammen kommune og Lier kommune signerte 26. november 2010 avtalen om plansamarbeid for Lierstranda og Brakerøya, senere gitt navnet Fjordbyen. Formålet er å oppnå god styring i et sentralt område med et stort potensiale og av vital betydning for de to kommunene. Det interkommunale plansamarbeidet for Fjordbyen skal avklare arealbruk, volumer og infrastruktur. Den 25.august 2016 fattet kommuneplanutvalget i Lier vedtak om igangsetting av arbeidet med planprogram for områderegulering av Fjordbyen Lierstranda. Vedtaket omfattet at Lier og Drammen sammen skulle komme fram til en modell for ivaretakelse av plansamarbeidet som også muliggjorde en avtale med Eidos eiendomsutvikling om utarbeidelse av områdereguleringsplanen. I desember 2016 fattet kommunestyret i Lier og bystyret i Drammen følgende likelydende vedtak, som grunnlag for videre arbeid med Fjordbyen: 1. Revidert samarbeidsmodell for plansamarbeidet vedtas, basert på slik forståelse: a. Lier og Drammen kommune fortsetter samarbeidet med samme politisk og administrative organisering b. Det igangsettes en felles planprosess for samferdselsinfrastruktur for hele området c. Det kan utarbeides områdereguleringsplan for deler av området d. Det kan avtales med kommunen at annen part enn kommunene kan utarbeide områdereguleringsplan. Avtalen, og prosess for politisk behandling av denne, skal drøftes i planstyret før inngåelse. 2. Egen sak for vurdering av kommunedelplan for samferdselsinfrastruktur og kollektivknutepunkt/kollektivtrasé utarbeides innen 1.januar 2017, og behandles i politiske organ i Lier og Drammen på første mulige møte i Førstegangs behandling av planprogrammet for områderegulering av Fjordbyen i Lier kommune, beregnes å skje i begge kommuner vinteren Det forutsettes at det tas et initiativ fra grunneiernes side i å etablere et formelt samarbeid for de aktuelle arealene som reguleres gjennom områdereguleringsplan. 146

147 Med dette som bakgrunn har rådmannen, i dialog med Drammen, ferdigstilt planprogrammet for områderegulering av Fjordbyen for videre behandling. Om planprogram I henhold til PBL 4-1 skal det utarbeides planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal beskrive: formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltagere, medvirkningsopplegget, alternativer som vil bli vurdert behov for utredninger Programmet skal legges ut til offentlig ettersyn i minst seks uker, og fastsettes deretter av Kommunestyret. Etter gjennomgang av innkomne uttalelser, vil kommunestyret fastsette endelig planprogram. Ved fastsetting av endelig planprogram vil det bli redegjort for vurdering av innkomne uttalelser. Det vil bli satt føringer for planarbeidet, herunder krav til utredning av innspill som skal inngå i det videre planarbeidet. Planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides på grunnlag av fastsatt planprogram. Fremdrift og prosess for planprogrammet Lier kommune er planmyndighet for områdereguleringen og skal fastsette både planprogrammet og senere også selve områdeplanen, samtidig har Drammen en utvidet rolle som part i plansamarbeidet. Ordføreren i Lier har derfor tatt initiativ over for ordføreren i Drammen for dialog om hvordan Drammen ser for seg sin rolle i behandlingen av planprogrammet for områdereguleringen. Dialogen har resultert i følgende forslag til behandlingsprosess for planprogrammet: Lier kommune behandler forslaget til planprogram og oversender dette til Drammen for forhåndsuttalelse før det sendes ut på ordinær høring og legges ut for offentlig ettersyn. Framdriften for planprogrammet blir dermed: Februar 2016: Behandling av forslag til planprogram i Lier, oversending til Drammen for forhåndsuttalelse. Mars 2016: Administrasjonen i Drammen forbereder sak om forhåndsuttalelse til planprogramet. April 2016: Sak om forhåndsuttalelse til planprogrammet behandles politisk i Drammen. Mai 2016: Alternativ 1: Forutsatt at forhåndsuttalelsen ikke krever endringer av planprogrammet, sendes planprogrammet ut på høring og offentlig ettersyn av rådmannen. Alternativ 2: Dersom forhåndsuttalelsen krever endringer av planprogrammet forbereder administrasjonen i Lier politisk behandling. Juni 2016: Alternativ 1: planprogrammet er ute på høring. Alternativ 2: Planprogrammet behandles politisk i Lier, og sendes ut på høring og offentlig ettersyn. 147

148 Juli 2017: Planprogrammet er ute på høring. August 2017: Høringsfrist. Gjennomgang av innkomne høringsuttalelser, administrasjonen forbereder sak til politisk behandling. September-November 2017: Avhengig av hvor mye planprogrammet må bearbeides etter høringen kan sak om fastsetting av planprogrammet skje enten i kommunestyremøtet i september eller november. Prinsippsak om kommunedelplan for samferdselsinfrastruktur og kollektivknutepunkt I arbeidet med prinsippsaken om kommunedelplan for samferdselsinfrastruktur og kollektivknutepunkt har det blitt klart at det er behov for dialog med Fylkeskommunens samferdselsavdeling og Bane Nor før saken legges frem for politisk behandling. Dette for å sikre at prinsippene som legges fram som grunnlag for oppstart av en planprosess er forankret og avklart med de to overordnede samferdselsmyndighetene. Rådmennene avholder dialogmøter med Fylkeskommunen og Bane Nor innen utgangen av mars, og ferdigstiller prinsippsaken til politisk behandling etter det. I planprogrammet for områdereguleringen er det forutsatt at det etableres en egen kommunedelplanprosess for samferdselsinfrastruktur og kollektivknutepunkt. Alternativet til dette ville vært at det i planprogrammet ble tatt høyde for å gjennomføre utredningene knyttet til samferdselsinfrastruktur og kollektivknutepunktet, som dermed kunne blitt dobbelt arbeid. Det er også forutsatt at eventuell planprosess for kommunedelplan for samferdselsinfrastruktur og kollektivknutepunkt gjennomføres med en slik fremdrift at kommunedelplanen kommer til endelig behandling før, eller senest samtidig med, områdereguleringen. Denne rekkefølgen er nødvendig for å sikre at kommunedelplanens føringer blir ivaretatt i områdereguleringen. Andre planprosesser av betydning for områdereguleringen Revisjon av kommuneplanen for Lier Kommunestyret vedtok i kommunal planstrategi 21/ at Kommuneplanen skal rulleres i inneværende kommunestyreperiode. Det skal først utarbeides og vedtas et planprogram for rulleringen. Planprogrammet var på høring fram til 3.februar og forventes vedtatt i april Kommunedelplan for ny Rv 23 Linnes - E18 Rv. 23 fra Dagslett i Røyken til Linnes i Lier er ferdig regulert. Forberedende arbeider startet sommeren 2016, mens selve arbeidet med å bygge ny veg er nylig utsatt av Statens vegvesen fra 2017 til 2018 på grunn av vanskelige grunnforhold. Planlagt åpning av veien er i Lier kommune utarbeider i samarbeid med Statens vegvesen nå en kommunedelplan for strekningen Linnes E18. Vegen planlegges som firefelts motorveg. Prosjektets hovedmål er at riksveg 23 skal være en nasjonal veg med god trafikksikkerhet, at vegen skal binde sammen E6 i Akershus og E18 i Buskerud, og avlaste Oslo for gjennomgangstrafikk. Framkommelighet og miljøhensyn skal ivaretas på en god måte. 148

149 Planprogrammet er forventet vedtatt våren 2017, og kommunedelplanen er forventet vedtatt høsten SVV har som mål å starte byggingen av parsellen Linnes E18 fortløpende etter sluttføring av parsellen Dagslett Linnes. Byggeprosessen er stipulert til 3 år. Detaljregulering for nytt sykehus i Vestre Viken på Brakerøya Fylkesmannen har nylig stadfestet områdereguleringen for sykehuset, som danner grunnlaget for den videre detaljreguleringsprosessen. Vestre Viken tar sikte på planvedtak høsten Detaljreguleringsplanen skal i nødvendig grad supplere og detaljere områdereguleringsplanen. Det tillates justeringer i detaljreguleringen så fremt intensjonene i områdereguleringen ikke settes vesentlig til side. Rådmannens vurdering Planprogrammet for områdereguleringen markerer oppstarten av de formelle planprosessene som skal legge til rette for utviklingen av Fjordbyen Lierstranda. Samtidig markerer det også startskuddet for en periode der arbeidet med Fjordbyen intensiveres i form av ulike aktiviteter og delprosjekter som samlet skal sørge for å ta Lierstranda fra det området er i dag til et levende klimanøytralt byområde ved Drammensfjorden. Rådmannen mener forslaget til planprogram tilfredsstiller kravet og kan sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Før kunngjøringen bør planprogrammet oversendes Drammen for forhåndshøring, slik ordførerne har foreslått. Rådmannen forventer at høringsinstansene engasjerer seg i den videre planleggingen av Lierstranda og at det fører til en rekke innspill og forslag til momenter som bør tas med i planprogrammet og det videre byutviklingsarbeidet. 149

150 Forslag til planprogram for områderegulering Fjordbyen Lier kommune, 14/ LOGO 150

151 INNHOLD 1. INNLEDNING Bakgrunn Hensikten med planprogram og konsekvensutredning Vurdering av utredningssplikt i hht forskrift om konsekvensutredning Avgrensning av planområdet BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON I PLANOMRÅDET Beliggenhet og størrelse Eierforhold Veistruktur og atkomst Kollektivtrafikk Gang- og sykkeltrafikk Grunnforhold Grunnforurensning Flom, stormflo og flodbølge Støy og forurensning OVERORDNETE PLANER OG PREMISSER Gjeldende statlige og fylkeskommunale planer og mål Gjeldende kommunale planer og mål Relevante utredninger og mulighetsstudier Pågående planarbeid statlig, fylkeskommunalt, kommunalt VISJONER OG MÅL FOR LIERSTRANDA Liers og Drammens visjoner for Fjordbyen, Strategisk plattform med masterplan PROSESS OG MEDVIRKNING Planprosess Samarbeidspartnere Informasjon og medvirkning Framdrift FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET Hovedinnhold i forslaget Tidsplaner for gjennomføring Nødvendige tillatelser FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM Konsekvenser i forhold til overordnete planer og mål Byutvikling og byform Trafikk på vei og gate Andre miljøforhold Sosiale og økonomiske virkninger Risiko og sårbarhet Konsekvenser i anleggsperioden Sammenstilling av virkningene Avbøtende tiltak Nærmere undersøkelser og overvåking...39 Høringsutkast planprogram for områderegulering Fjordbyen 151

152 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Utvikling og bruk av Lierstranda Området er totalt nesten 1000 dekar stort og ca 2,5 km langt. I byutviklings sammenheng er dette et meget stort område. Fjordbyen i Lier/Drammen vil fungere som en utvidelse av byen og som et nytt viktig tyngdepunkt i Lier. Fjordbyen ligger således godt strategisk plassert. Nærhet til et til dels nytt veisystem, og en planlagt ny jernbanestasjon, forsterker prosjektets suksesspotensiale. Det er en lang prosess som har ført frem til dagens felles planarbeid for utvikling av Lierstranda og Brakerøya. Allerede , i vedtaket av kommuneplan for Lier , understreket kommunestyret at de ønsket en ny utvikling av Lierstranda. Det ble stanset av innsigelse fra Jernbaneverket som ville holde av området til godsterminal. Som følge av det stoppet all videre planlegging inntil det ble presenterte sine tanker for utvikling av en fjordby på Lierstranda i formannskapet i november Innspillet ble inkludert ved utarbeidelse av kommuneplan for Lier , noe som resulterte i flere innsigelser. Arealbruken på Brakerøya er avklart gjennom Kommunedelplan Sentrum for Drammen (2006). I forbindelse med mekling av innsigelser til kommuneplanen for Lier høsten 2010 inngikk Drammen og Lier kommuner avtale om plansamarbeid for felles utvikling av Lierstranda og Brakerøya. Plansamarbeidet har som mål å utvikle industri- og næringsområdet på Lierstranda og Brakerøya til en fjordby. Samarbeidet er basert på et felles ønske om utvikling av et attraktivt byområde i overgangen mellom Drammensfjorden, kulturlandskapet i Lier og Drammen sentrum. De to kommunene vil transformere Lierstranda og Brakerøya fra et industri- og næringsområde til et urbant og bærekraftig byområde som knytter sammen land og sjø. Plansamarbeidet ble formalisert gjennom vedtak i bystyret og kommunestyret i Innsigelsene til kommuneplanens arealbruk på Lierstranda ble ikke løst gjennom mekling og våren 2011 ble den sendt Miljøverndepartementet for avgjørelse. Godkjenning forelå først høsten Kommuneplanen ble godkjent med følgende forutsetninger: «Forslag til nytt område for bebyggelse og anlegg (omrade LS 1-10) ved Lierstranda godkjennes. Lierstranda er med sin nærhet til Drammen by og eksisterende jernbane svært godt egnet for en byutvikling som bygger opp under miljøvennlige transportløsninger. Det forutsettes at Lier kommune i samarbeid med Drammen kommune og regionale og statlige myndigheter arbeider videre med fastsetting av den detaljerte arealbruken, herunder transportløsninger inkludert dypvannskai for tømmertransport, miljøopprydding og relokalisering av virksomheter, gjennom en egen planprosess for området. Det kan arbeides videre med en egen reguleringsplan for utfylling av Gilhusbukta ved Lierstranda (deler av område LS7). Det vises til de faglige rådene til utfyllingen som forutsettes fulgt opp.» Lier og Drammen kommuner har laget en felles strategisk plan som ikke er juridisk bindende. Strategisk plattform med Masterplan er et felles politisk fundament for Lier og Drammen kommuner i planlegging og realisering av Fjordbyen på Lierstranda (Lier) og Brakerøya (Drammen). Strategisk plattform beskriver visjon, mål og retningslinjer for utvikling av Fjordbyen. Lier og Drammen kommune inngikk i 2010 avtale om Vestre Viken skal etablere nytt Drammen sykehus på Brakerøya. Områderegulering ble godkjent i Lier og Drammen kommuner i juni Oppstart av detaljregulering starter høsten 2016 og er forutsatt ferdigstilt i løpet av ett år. Høringsutkast planprogram for områderegulering Fjordbyen 152

153 Kommunestyret vedtok 12/ revidert samarbeidsmodell for plansamarbeidet om Fjordbyen : 1. Revidert samarbeidsmodell for plansamarbeidet vedtas, basert på slik forståelse: a. Lier og Drammen kommune fortsetter samarbeidet med samme politisk og administrative organisering b. Det igangsettes en felles planprosess for samferdselsinfrastruktur for hele området c. Det kan utarbeides områdereguleringsplan for deler av området d. Det kan avtales med kommunen at annen part enn kommunene kan utarbeide områdereguleringsplan. Avtalen, og prosess for politisk behandling av denne, skal drøftes i planstyret før inngåelse. 2. Egen sak for vurdering av kommunedelplan for samferdselsinfrastruktur og kollektivknutepunkt/kollektivtrasé utarbeides innen 1.januar 2017, og behandles i politiske organ i Lier og Drammen på første mulige møte i Førstegangs behandling av planprogrammet for områderegulering av Fjordbyen i Lier kommune, beregnes å skje i begge kommuner vinteren Det forutsettes at det tas et initiativ fra grunneiernes side i å etablere et formelt samarbeid for de aktuelle arealene som reguleres gjennom områdereguleringsplan. Det er allerede utarbeidet en del materiale som planleggingen kan ta i bruk: - Parallelloppdrag Lierstranda Parallelloppdrag knutepunktutvikling Med dette som bakgrunn skal det nå utarbeides områderegulering for Fjordbyen. 1.2 Hensikten med planprogram og konsekvensutredning Et planprogram kan beskrives som en "plan for planarbeidet". Det innebærer at det i tillegg til å si noe om hvordan beslutningsrelevante konsekvenser skal utredes, redegjør for hensikten med, og målene for planarbeidet, samt sier noe om hvordan arbeidet med planen skal gjennomføres. Planprogrammet beskriver derfor en plan- og utredningsprosess hvor kommunen, som et ledd i å lage et beslutningsgrunnlag for planen, ikke bare redegjør for vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn, men også gjennomfører en dokumentert undersøkelse av rammene for planforslaget sett opp mot målsetningene for utviklingen av området. Hensikten med planarbeidet er å gi et godt vurderingsgrunnlag for å vedta en områdeplan for å transformere det industri og logistikkområdet Lierstranda er i dag, til et bolig og næringsområde med høy kvalitet og en tydelig profil i forhold til relevante miljømål. Planprogrammets oppgave er dermed å gi en plan for det arbeid som skal gjøres i områdeplanen. Oppstart av reguleringsplanarbeidet varsles samtidig som planprogrammet legges på høring, slik at berørte og interesserte både kan vurdere programmet, komme med forslag til utredningstemaer og hvordan utredningene bør skje, og komme med innspill til reguleringsplanarbeidet. Etter at planprogrammet har vært til offentlig ettersyn i minst seks uker, skal det fastsettes av kommunestyret i Lier kommune. Høringsutkast planprogram for områderegulering Fjordbyen 153

154 Etter gjennomgang av innkomne uttalelser, vil kommunestyret fastsette endelig planprogram. I neste omgang vil godkjent planprogram ligge til grunn for selve konsekvensutredning og utarbeidelse av planforslag, som vil bli utarbeidet som en integrert del av saksfremstillingen til områdereguleringen. Planforslaget kan utløse behov for utbyggingsavtale med kommuner og statlige myndigheter. Det varsles derfor forhandling om utbyggingsavtale samtidig med varsel om planoppstart. 1.3 Vurdering av utredningssplikt i hht forskrift om konsekvensutredning I følge plan- og bygningslovens 4-2 annet ledd skal reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn konsekvensutredes i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. 2 i Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven bokstav d) kreves det at områdereguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål alltid skal behandles etter forskriften. I vedlegg 1 nr. 1, kreves det at bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg for allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill. kr eller et bruksareal på mer enn m² alltid konsekvensutredes. I henhold til Pbl 4-1 og forskrift om konsekvensutredning 2 bokstav d skal det derfor utarbeides konsekvensutredning (KU) i tilknytning til områdereguleringsplan for Fjordbyen Lierstranda. 1.4 Avgrensning av planområdet Planområdet avgrenses til området for plansamarbeidet mellom Lier og Drammen. I vest avgrenses planområdet mot plangrensen for områdereguleringsplan for sykehuset. Planområdet kan på et senere tidspunkt bli delt i flere områdereguleringsplaner. Høringsutkast planprogram for områderegulering Fjordbyen 154

155 Figur 1: Planområdet 2 BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON I PLANOMRÅDET 2.1 Beliggenhet og størrelse Planområdet er ca. 950 daa og strekker seg over nesten 2,5 km på Lierstranda langs Drammensfjorden i sør. Vest for planområdet ligger sykehusområdet og bebyggelse/bystruktur som er en del av Drammen kommune. Nord for planområdet er det en kombinasjon av lokal og overordnet infrastruktur, som veier og jernbane, noe jordbruksarealer og bebyggelse med en blanding av boliger, næring og offentlige formålsbygg. Vest for planområdet er det en kombinasjon av jordbruksarealer kombinert med spredt bebyggelse og noe næring. 2.2 Eierforhold Det er en rekke ulike grunneiere innenfor planområdet. Under følger et kart og en oversikt over grunneierne utarbeidet av Eidos eiendomsutvikling. Høringsutkast planprogram for områderegulering Fjordbyen 155

156 Figur 2: Grunneiere innenfor planområdet Høringsutkast planprogram for områderegulering Fjordbyen 156

157 2.3 Veistruktur og atkomst Hovedveger Veg E18 Funksjon Fjernveg (Europaveg). 4-felts motorveg med planskilte kryss Rv23 Fjernveg. 2-felts veg med plankryss med Fv18 og Fv282 Hovedveg Fv282 Kryss Fullt planskilte kryss med Rv23 på Kjellstad. Forenklet planskilt kryss med Rv 282 på Brakerøya. Plankryss med Fv18 og Fv282 Plankryss med Rv23 og Rv 282 Døgntrafikk ÅDT (11% tungtrafikk) mellom Kjellstad og Brtakerøya ÅDT (10% tungtrafikk) øst for Fv282. ÅDT (10% tungtrafikk) nord for Fv282 ÅDT (9% tungtrafikk) øst for Jensvoll. ÅDT (9% tungtrafikk) vest for Jensvoll. Lokalvegene (innenfor svart-stiplet boks) er omtalt under adkomstveger. Figur 3: Dagens hovedvegnett Adkomstveger Planområdet for Fjordbyen har i dag flere adkomster (som alle er kommunale veger) : Lierstranda og Jensvollveien er adkomstveger nord for Strandveien Terminalen / Gilhusveien er adkomstveger sør for Strandveien. Gilhusveien er stengt for gjennomkjøring, og er derfor ikke gjennomgående. Høringsutkast planprogram for områderegulering Fjordbyen 157

158 I vest er Strandbrua forbindelse mellom Strandveien og Terminalen. Strandbrua går over både jernbanen og Strandveien. I øst er Terminalen / Gilhusveien knyttet til Rv23 Figur 4: Dagens adkomstveger 2.4 Kollektivtrafikk Lokaltoget (L13) stopper på Brakerøya og på Lier stasjon. I tillegg har flere togruter stoppested på Drammen stasjon. Ved Fjordbyen kjører bussene via Lierstranda. Tog Buss Buss L Buss Buss Avgangsfrekvens pr. retning pr. time Drammen - Dal Drammen Lierbyen - Sylling Drammen Reistad Lierskogen Drammen Midtbyga - Sætre Drammen Tofte - Sætre Høringsutkast planprogram for områderegulering Fjordbyen 158 Kommentar Dag Kvel d Rute Rus h Transportmiddel ,5 1 Siste avg. kl. 19 Siste avg. kl. 18

159 Figur 5: Tog- og busstrasé 2.5 Gang- og sykkeltrafikk Gang- og sykkeltrafikk gjennom området kan i dag følge Gilhusveien og Terminalen. Fra terminalen er det forbindelse ut til Fjordparken og Elveparken vider til Drammen. Nord for Strandveien og jernbanen er det gang- og sykkelveiforbindelse i veien «Lierstranda» med forbindelse videre til Brakerøya stasjon. 2.6 Grunnforhold Planområdet ligger hovedsakelig på et tidligere gruntvannsområde som er utfylt siste hundre år. Utfyllingen har i stor grad foregått med gravemasser fra andre byggeprosjekter, bygningsrester og produksjonsavfall med mye metallskrap fra virksomheten på stedet. I vestre del av området består grunnen under elvebunnen vesentlig av sand og finsand øverst, med lag av silt i overgangen til leire. Sandmassene har til dels høyt innhold av sagflis. Langs de vestre 150 m av den regulerte fyllingsfronten er det sand og finsand ned til kote -15. I østre del av området er det bløt til middels fast leire fra opprinnelig elvebunn og ned til stor dybde. Det antas å være dypt til fjell. Det er ikke registrert kvikkleireproblemer på planområdet, med bakgrunn i tidligere gjennomførte registreringer. Det er markert heving av grunnvannstanden på nordre del av området, noe som kan skyldes oppstuving av grunnvann mot grunnmurene i bygningsmassen. 2.7 Grunnforurensning Det er til dels betydelig grunnforurensning i området. Dette har sin årsak i at det har vært drevet industriell virksomhet på området i de siste 100 år. Denne aktiviteten har forurenset grunnen. Deler av tomteområdet er renset, men under eksisterende bebyggelse har man ikke kommet til. Høringsutkast planprogram for områderegulering Fjordbyen 159

160 2.8 Flom, stormflo og flodbølge NVE har publisert prognose for forventet havnivåstigning som skal legges til grunn. I dette området er netto stigning beregnet til 21 cm, korrigert for landhevning i samme periode. Dagens maksimale stormflo er beregnet til kote 1,79, mens den for år 2100 med havnivåstigning er beregnet til 2,08. Største delen av tomteområdet ligger i dag rundt 2 m over normalvannstanden i Drammensfjorden. Noe av området ligger så lavt at det er flomutsatt ved store flommer, ekstrem springflo og flodbølge. 2.9 Støy og forurensning Planområdet er i dag preget av industri og har liten betydning for nærmiljøet utover tilretteleggingen som er gjort for ferdsel og opphold langs fjorden og elva. Hele området er belastet med støy fra E18, jernbanen og havnevirksomhet. Bebyggelsen skjermer en del i planområdet Høringsutkast planprogram for områderegulering Fjordbyen 160

161 3 OVERORDNETE PLANER OG PREMISSER 3.1 Gjeldende statlige og fylkeskommunale planer og mål Konsekvensutredningen skal redegjøre for hvordan planene for utvikling av Fjordbyen Lierstranda forholder seg til de overordnete planene som er aktuelle for området Rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, fastsatt ved kgl. res Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Det gis en rekke retningslinjer for samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen, blant annet: Samordne utbyggingsmønster og transportsystem for å begrense transportbehovet og tilrettelegge for miljøvennlige transportformer. Vektlegge høy arealutnyttelse i by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter. Prioritere infrastruktur og framkommelighet for kollektivtrafikken. Tilrettelegge for gode overgangsmuligheter mellom ulike transportmidler i knutepunkter for kollektivtrafikken. Bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. Tilrettelegge for at handel og publikumsrettede tilbud samt besøks- og arbeidsplassintensive statlige virksomheter lokaliseres til eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. Ta hensyn til bl.a. overordnet grønnstruktur, forsvarlig overvannshåndtering, viktig naturmangfold, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. Universell utforming og tilgjengelighet for alle. Videre slås det blant annet fast at kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter må samarbeide om planleggingen for å sikre samordning av utbyggingsmønster og transportsystem. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen, Rundskriv T 02/08 Retningslinjene skal ivareta at arealer som brukes av barn og unge sikres mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. Videre skal det sikres varierte og store nok lekearealer i nærmiljøet og avsettes tilstrekkelige arealer for barnehager. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, fastsatt ved kgl. res De statlige planretningslinjene viderefører og dels endrer De rikspolitiske retningslinjene for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen (T-4/93). Retningslinjene gjelder i 100- metersbeltet langs sjøen, med den rekkevidde som følger av plan- og bygningsloven 1-8. Forbudet i 100-metersbeltet gjelder ikke der annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. I de statlige planretningslinjene er kysten delt inn i tre kategorier. Det er gitt strengest føringer i den delen av kystsonen hvor det er størst press på arealene. Drammensfjorden ligger i kategorien med de strengeste føringene Byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen skal praktiseres strengt og dispensasjoner skal unngås. For ny utbygging og nye tiltak skal det kreves Høringsutkast planprogram for områderegulering Fjordbyen 161

162 reguleringsplan, jfr. plan- og bygningsloven Byggegrense skal angis i planene, jfr. planog bygningsloven 1-8 tredje ledd. Bygging og landskapsinngrep skal ikke tillates på arealer som har betydning for bl.a. friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner/kulturmiljø og landskap. Ferdselshensyn og landskapstilpasning skal vektlegges spesielt. Nye bygninger skal trekkes så langt unna sjøen som mulig. Mulighetene for friluftsliv og opplevelse av natur- og kulturmiljø må opprettholdes og forbedres. Nære strandområder bør holdes intakt og fri for bebyggelse. Det skal legges stor vekt på å opprettholde og forbedre tilgjengeligheten til strandsonen samt mulighetene til å ferdes langs sjøen. Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene, fastsatt ved kgl. res Kommunene skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging Fylkeskommunale planer og Buskerudbysamarbeidet Regional areal- og transportplan for Buskerud Planprogrammet for regional areal- og transportplan for Buskerud har vært på høring. Planen vil inneholde fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur. Planen forventes vedtatt i løpet av vinteren Planens føringer må legges til grunn i arbeidet med områdereguleringsplanen. Areal-og transportplan Buskerudbyen Planen konkluderer med at det meste av bolig- og arbeidsplassvekst i Buskerudbyen kan finne sted i 5 regionale hovedutviklingsområder og 1 lokalt utviklingsområde. Disse 6 områdene har både jernbanestasjon som knytter tettstedet til resten av Østlandet og forutsetninger for en flerfunksjonell utvikling med både boliger, arbeidsplasser og variert sentrumsutvikling. Det meste av bolig- og arbeidsplassvekst kan finne sted i disse 6 prioriterte områdene, med unntak av plass- og transportkrevende næringsliv. Lierstranda er ett av de 6 prioriterte utviklingsområder: Lierstranda er et nytt mulig byutviklingsområde. Her er det potensiale for omfattende attraktiv fjordbyutvikling og muligheter for etablering av ny jernbanestasjon. Lierstranda kan på sikt bli et kollektivknutepunkt for Lier. Fra Lierstranda er det tog- og vegforbindelse mot Oslo og vegforbindelse (rv 23) i retning Oslofjordtunnelen. Analyser gjennomført for Buskerudbyen viser at Lierstranda kan ta i mot bolig- og næringsveksten i Lier i planperioden og ut over den. Analysene viser også at det er en bedre løsning for både Lier og Buskerudbyen at en stor del av bolig- og næringsveksten i Lier konsentreres til Lierstranda fremfor å fordeles på alternative områder. Med Lierstranda vil Lier også kunne få et attraktivt byutviklingsområde knyttet til en jernbanestasjon. Lierstranda som prioritert utviklingsområde for bolig- og nærings- vekst vil være en forutsetning for at Buskerudbyens mål om vekst, som ikke gir økning i biltrafikken, skal kunne realiseres i Lier. Transformasjon av Lierstranda til byutviklingsformål har som konsekvens at eksisterende plasskrevende næringsliv på lengre sikt vil måtte relokaliseres for å gi plass til den ønskede byutviklingen. Å prioritere Lierstranda som kommunens hovedutviklingsområde tilsier at det meste av boligog næringsvekst i Lier konsentreres hit for å utnytte mulighetene områ- det gir for attraktiv Høringsutkast planprogram for områderegulering Fjordbyen 162

163 tettstedsutvikling med miljøvennlige transportløsninger. Behov for investeringer i ny jernbanestasjon og annen infrastruktur tilsier også stor og konsentrert utbygging i området. Areal- og transportplan Buskerudbyen forutsetter oppfølging av: Kommunene gjennom kommuneplanens arealdel og andre kommunale planer Fylkeskommunen gjennom sine planer, satsing på kollektivtransport og fylkesveger Staten gjennom Nasjonal transportplan, etterfølgende statsbudsjett, sektorplaner og ved senere godkjenning av en bypakke/helhetlig finansierings- pakke (Buskerudbypakke 2) for infrastruktur på veg og jernbane og drift av kollektivtransport. bygger på Areal- og transportplan for Buskerudbyen og er et bypakkekonsept med tiltak innen jernbane, buss, veg, sykkel og gange. Tog og jernbane inngår ikke i Buskerudbypakke 2, men er en del av den helhetlige kollektivtransportsatsingen i Buskerudbyen, og tiltakene forutsettes realisert/samordnet med Buskerudbypakke 2. Finansieringen er et statlig ansvar og skjer gjennom NTP/årlige statsbudsjett. Det legges til grunn at Lierstranda stasjon blir realisert. Tiltak for utvikling av kollektivknutepunkt omfatter tiltak ved framtidig stasjon på Lierstranda. Buskerudbypakke Gjeldende kommunale planer og mål Kommuneplan for Lier ble vedtatt av Kommunestyret 1. februar På grunn av en rekke innsigelser ble den oversendt Miljøverndepartementet som godkjente den 27. september 2013 med enkelte endringer. For Lierstranda gjorde departementet følgende endring: Kommuneplanens arealdel Forslag til nytt omrade for bebyggelse og anlegg (omrade LS 1-10) ved Lierstranda godkjennes. Lierstranda er med sin nærhet til Drammen by og eksisterende jembane svært godt egnet for en byutvikling som bygger opp under miljøvennlige transportløsninger. Det forutsettes at Lier kommune i samarbeid med Drammen kommune og regionale og statlige myndigheter arbeider videre med fastsetting av den detaljerte arealbruken, herunder transportløsninger inkludert dypvannskai for tømmertransport, miljø-opprydding og relokalisering av virksomheter, gjennom en egen planprosess for omradet. Det kan arbeides videre med en egen reguleringsplan for utfylling av Gilhusbukta ved Lierstranda (det er av omrade LS7). Det vises til de faglige rådene til utfyllingen som forutsettes fulgt opp. Figur 6: Lierstranda - utsnitt av Kommuneplanens Arealdel Høringsutkast planprogram for områderegulering Fjordbyen 163

164 Kommuneplanens arealdel angir Lierstranda hovedsakelig til framtidig bebyggelse og anlegg, samt friområde. Store deler av området er markert med område der det stilles krav vedrørende infrastruktur (svart skravur) og flomfare (rød skravur). Planbestemmelsene fra Kommuneplanens arealdel: 3.2 Reguleringsplankrav er direkte relevant for områderegulering på Lierstranda: ( pbl nr 1) «Det kan ikke gis byggetillatelse for eller gjennomføres tiltak etter plan- og bygningsloven før området inngår i reguleringsplan. ( ) I følgende områder skal det utarbeide områdeplan før detaljregulering; ( ) Lierstranda ( LS 1-10) ( ) I forbindelse med områdereguleringsplanen skal det utarbeides planprogram, planbeskrivelse og konsekvensutredning for den arealbruk det legges til rette for i planen, (jfr PBL 4)». Langsiktig arealstrategi. I kommuneplanens samfunnsdel er det definert en langsiktig arealstrategi. Dette forstås som en strategi for arealutviklingen ut over det som er angitt i kommuneplanens arealdel for perioden Den langsiktige arealstrategien sier blant annet følgende: «I valgt langsiktig arealstrategi har kommunestyret vedtatt at hovedtyngden av bolig- og næringsutviklingen i Lier skal skje på Lierstranda og i Lierbyen gjennom omdisponering og fortetting av eksisterende byggeområder. Tettstedene på Tranby, Lierskogen og i Sylling skal styrkes, og øvrig skolekretser skal ivaretas gjennom boligbygging som er tilstrekkelig for å vedlikeholde befolkningsgrunnlaget. Næringsutviklingen skal i hovedsak skje på Lierstranda og Gullaug, samt ved fortetting i eksisterende næringsområder. Dette forutsettes å gi tilstrekkelig kapasitet for utbygging i de neste 20 år eller mer. Utbyggingsprosjekter, både av bolig og næring, skal fortrinnsvis satse på fornybare energikilder og vannbåren varme, slik at Lier får et mer bærekraftig energiforbruk...» Lierstranda: Fjordbyen på Lierstranda er Liers hoved utviklingsområde. Kommuneplanutvalget har vedtatt at det skal utarbeides områdereguleringsplan for fjordbyområdet. Områdereguleringsplanarbeidet og videre arbeid med nødvendige infrastrukturløsninger vil avklare hvilke behov det er for endringer i kommuneplanens arealdel på området og om det er mest hensiktsmessig å håndtere disse endringene som egen kommunedelplan. Hovedtrekkene i arealbruken og infrastrukturen og skal utarbeides i nært samarbeid med regionale myndigheter, Drammen kommune og de største grunneierne. Det vil særlig bli lagt vekt på å avklare plassering av ny jernbanestasjon med tilhørende trafikalt knutepunkt i samarbeid med jernbaneverket. Det innebærer også å fastlegge trase for hovedgate med kollektivtrase fra sykehustomta på Brakerøya og vider gjennom området Gjeldende regulering i området og nær området Områdereguleringsplan for nytt sykehus i Vestre Viken på Brakerøya (vedtatt ). Formål: Området er regulert med formålene Offentlig eller privat tjenesteyting (o_bop), Fjernvarmeanlegg (f_bfa), veg (o_sv), Trasè for jernbane (o_stj), Angitte samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtrasèer kombinert med andre angitte hovedformål (o_saa), Friområde (o_gf), Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (V) Forslagsstiller: Vestre Viken Helseforetak Hensikt med reguleringen: stadfeste arealbruken av området til sykehus, ny adkomst og hovedgate, som også sikrer tilgjengelighet for fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk, samt et variert parkdrag langs fjorden. Høringsutkast planprogram for områderegulering Fjordbyen 164

165 Status fremdrift: Områdereguleringen vil umiddelbart følges av en detaljreguleringsprosess. Detaljregulering for Utfylling i Sjø Gilhusbukta (vedtatt ) Formål: Området er regulert med formålene Andre typer bebyggelse og anlegg Fylling (AABA), Andre typer bebyggelse og anlegg Fylling kombinert med friluftsområde i sjø og vassdrag (AB). Forslagsstiller: Gilhusbukta sjøgrunn AS Hensikt med reguleringen: Planen omfatter selve utfyllingen av bukta for senere etablering av Fjordbyen. Det er ikke tatt stilling til konkrete arealformål etter at fyllingen er gjennomført. Status fremdrift: Utfyllingen ikke igangsatt ennå. Konkrete arealformål må fastsettes i ny reguleringsplan for området. Reguleringsplan for Lierstranda vest (vedtatt ) Formål: Området er regulert med formålene Industri/lager (IL), Kjørevei, Annen veigrunn, Gangvei, Jernbane, Kai, Havneområde i sjø, Park/strandområde, Turvei, Friområde i sjø, Parkbelte i industristrøk, Felles avkjørsel og Felles gangareal Forslagsstiller: Lier industriterminal AS Hensikt med reguleringen: Legge til rette for areal med havnerelatert næringsvirksomhet, eller annen næringsvirksomhet som trafikkmessig kan gjøre nytte av områdets gunstige plassering i forhold til veier og jernbane. Status fremdrift: Området er ikke utbygd, men nordøstlige delen av næringsområdet er tatt i bruk av for mellomlagring av masser og containere. Bebyggelsesplan for Fragmenteringsverk på Lierstranda (vedtatt ) Formål: Området er regulert med formålene Industri og Parkbelte i industristrøk Forslagsstiller: Norscrap AS Miljøindustri Hensikt med reguleringen: Å fastlegge de plantekniske betingelsene for utnyttelse av eiendommen for Norscrap AS (fragmentering og gjenvinning av bilvrak, hvitevarer og annet metallavfall). Bedriften ønsker å etablere seg på Lierstranda på grunn av tomtens plassering i forhold til offentlige kommunikasjonslinjer som motorvei, jernbane og utskipningsmuligheter. Gjennom planen skal en fastlegge bebyggelsens karakter og form. Videre skal en fastlegge bruken av uteområder og prinsipper for løsning av kommunaltekniske anlegg, samt utforming av skjermingstiltak. Status fremdrift: Fragmenteringsverket er etablert og i full drift. Lierstranda Nord (vedtatt ) Mindre deler av planen er erstattet av reguleringsplan for sykehuset. Formål: Området er regulert med formålene Bolig (B), Forretning, kontor (F), Industri (I), Kjøreveg, Gangveg, Fortau, Andre trafikkareal/nsb, Park, turvei, lek (P), Felles avkjørsel/parkering. Forslagsstiller: Lier kommune Hensikt med reguleringen: Opprusting av Lierstranda, både vei, bygninger og utearealer, forlengelse av Jensvollveien til Starndveien. Status fremdrift: Området er i all hovedsak utbygd og rustet opp i tråd med intensjonen i planen. Høringsutkast planprogram for områderegulering Fjordbyen 165

166 Illustrasjon 7: gjeldende planer i området (fra kommunens kartportal) Kommunal planstrategi for Lier , vedtatt av kommunestyret Kommunens planstrategi er en "plan for planlegging" og skal gi en oversikt over kommunens planer og utredninger i inneværende periode. Kommunestyrets vedtak (utdrag med relevans for utvikling av Lierstranda): 1. Rådmannens forslag til Planstrategi for Lier , datert 18/5-2016, vedtas. 2. Det foretas full revisjon av kommuneplanen inklusive underliggende planer. Det utarbeides fullstendig planhierarki med forankring til ansvarlig hovedutvalg. Behovet for oppdatering av underliggende planer, identifiseres og forelegges kommuneplanutvalg/hovedutvalg. 4. Lier kommune reviderer kommuneplanens arealdel i inneværende kommunestyreperiode med vekt på følgende hovedpunkter: 4.2 Utfordringene med framføring av RV23 til E-18 og eventuelt videre må avklares på kommuneplannivå. For å sikre god sammenheng med arealutviklingen i Lier bør denne inngå i kommuneplanens arealdel. 4.3 Utviklingen av Fjordbyen på Lierstranda blir styrt gjennom egen planprosess. Det er viktig at sammenhengen med de øvrige deler av kommunen sikres gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel. 4.4 Næringslivet er avhengige av at det legges til rette de nye næringsarealer utenfor Fjordbyen og Gullaug. Dette sett i et regionalt perspektiv, samt med fokus på bedre utnyttelse av eksisterende næringsareal. 4.5 Hvordan møtes sterkere krav til regional samordning av areal- og transportplanlegging og hvordan skal det arbeides for å nå målet om nullutslipp i forbindelse med transportveksten. 4.6 Den forventede befolkningsutviklingen og store nye utbyggingsområder må vurderes i forhold til skolestrukturen og det må settes av arealer til tilstrekkelig skolekapasitet, samt friluft og idrettsanlegg. Høringsutkast planprogram for områderegulering Fjordbyen 166

167 Utdrag fra planstrategi for Lier : Fjordbyen på Lierstranda er Liers hovedutviklingsområde. Kommuneplanutvalget har vedtatt at det skal utarbeides områdereguleringsplan for fjordbyområdet. Områdereguleringsplanarbeidet og videre arbeid med nødvendige infrastrukturløsninger vil avklare hvilke behov det er for endringer i kommuneplanens arealdel på området og om det er mest hensiktsmessig å håndtere disse endringene som egen kommunedelplan. Hovedtrekkene i arealbruken og infrastrukturen og skal utarbeides i nært samarbeid med regionale myndigheter, Drammen kommune og de største grunneierne. Det vil særlig bli lagt vekt på å avklare plassering av ny jernbanestasjon med tilhørende trafikalt knutepunkt i samarbeid med jernbaneverket. Det innebærer også å fastlegge trase for hovedgate med kollektivtrase fra sykehustomta på Brakerøya og vider gjennom området. I et samarbeid mellom Lier og Drammen kommune, ROM eiendom og NSB, Jernbaneverket, Buskerud Fylkeskommune og Brakar, Buskerudbyen og Vestre Viken HF er det gjennomført en mulighetsstudie for plassering og utforming av ny jernbanestasjon og trafikalt knutepunkt på Lierstranda. Mulighetsstudien vil ligge til grunn i arbeidet med områdereguleringslplanen Jernbaneverkets utredning om areal- og sporbehov i Nedre Buskerud Jernbaneverket har utredet framtidig areal- og sporbehov i Nedre Buskerud. Utredningen konkluderer med at dagens Brakerøya og Lier stasjon bør slås sammen til én ny stasjon på Lierstranda. Det anbefales ny 4 spors stasjon øst for dagens Brakerøya stasjon, og at plattformer bygges 350 meter lange. Det er per i dag ikke avsatt midler i Nasjonal Transportplan til planlegging av ny stasjon på Lierstranda. Dagens dobbeltspor over Lierstranda vil kunne betjene tilstrekkelig høy togfrekvens til Drammen fram til Jernbaneverket anbefaler at det ikke bygges 4 spor for å øke frekvensen og kapasiteten før ny Lieråsen tunnel blir bygget, men at det avsette plass til 4 spor mellom Lieråsen og Drammen. Dette innebærer å holde av plass til ett spor på hver side av dagens dobbeltspor. Jernbaneverket har tekniske manualer som må følges ved planlegging og utbygging av jernbanen. Jernbaneverket mener videre at man er avhengig av at adkomst på tvers av Fv. 282/Rv. 23, E18 og jernbanen må forbedres betydelig for gående og syklende dersom nye Lierstranda stasjon skal fungere som lokalstasjon. Nærheten til veisystemet gjør også at ny Lierstranda stasjon kan bli godt betjent med buss. Dette gjelder ikke minst ved buss-for-tog, hvor konsekvensene for de reisende kan minimaliseres ved nærheten mellom vei og jernbane Strategisk næringsplan Kommunestyret i Lier har vedtatt en strategisk næringsplan. Planens visjon er «Sunn næringsutvikling i Grønne Lier». De langsiktige målene er: 1. Bidra til at næringslivet bygger opp under Liers grønne identitet. 2. Fremme grønn og bærekraftig næringsutvikling. 3. Tilrettelegge for flere kompetansearbeidsplasser. 4. Bidra til innovasjon i næringslivet. 5. Ivareta næringslivets og innbyggernes behov for arealer, infrastruktur og transport. Høringsutkast planprogram for områderegulering Fjordbyen 167

168 En av planens innsatsområder er «Helseklynge Brakerøya». Her er målet å «Etablere en helseklynge i tilknytning til Nye Drammen sykehus på Brakerøya som samler hele verdikjeden innenfor helse og omsorg». 3.3 Relevante utredninger og mulighetsstudier Mulighetsstudie for knutepunktutvikling på Lierstranda I et samarbeid mellom Lier og Drammen kommune, ROM eiendom og NSB, Jernbaneverket, Buskerud Fylkeskommune og Brakar, Buskerudbyen og Vestre Viken HF er det gjennomført en mulighetsstudie for plassering og utforming av ny jernbanestasjon og trafikalt knutepunkt på Lierstranda. Mulighetsstudien vil ligge til grunn i arbeidet med områdereguleringslplanen Mulighetsstudie for kollektivtrasé på Brakerøya og Lierstranda Som et ledd i plansamarbeidet mellom Drammen og Lier kommuner om videre utvikling av Lierstranda, er det gjennomført en mulighetsstudie for en god og rask kollektivtrasé som binder sammen de nye utbyggingsområdene på Lierstranda og Brakerøya med byveven i Drammen og kollektivnettet i de ytre delene av Lier. Rapporten er utarbeidet av Norconsult for Lier og Drammen kommuner, datert Det er en forutsetning at traseen gjennom utbyggingsområdene skal være forbeholdt kollektivtrafikk. Traseen skal ha en bredde og kurvatur som tillater en senere eventuell utbygging av bybane. Dimensjoneringskriterier for bybane er benyttet i utredningen. Mulighetsstudien viser tilsammen 13 linjer som mulige alternativer som må bearbeides i senere planfaser Klima- og energiutredning for Fjordbyen På oppdrag fra Lier kommune laget Asplan Viak i 2015 en klima- og energiutredning for Fjordbyen. Utredningen kommer med anbefalinger på hvilke nye løsninger, ny fornybar energi, hvilken infrastruktur, hvilke type bygg og hvilken type personlig transport som må til for å nå målet om en energi- og klimanøytral fjordby. Utredningen bygger på nullutslippsvisjonen og retningslinjene for klima og energi fra masterplan for Fjordbyen. 3.4 Pågående planarbeid statlig, fylkeskommunalt, kommunalt Interkommunalt plansamarbeid mellom Lier og Drammen kommuner Lier og Drammen kommune inngikk avtale om plansamarbeid for å utvikle industriog næringsområdet på Lierstranda og Brakerøya til en fjordby. Samarbeidet er basert på et felles ønske om utvikling av et attraktivt byområde i overgangen mellom Drammensfjorden, kulturlandskapet i Lier og Drammen sentrum. Plansamarbeidet er nedfelt i en avtale med 5 punkter: 1. Helhetlige areal- og transportløsninger for videre utvikling av Brakerøya og Lierstranda løses best gjennom samordnet planlegging på interkommunalt og regionalt nivå. 2. Drammen kommune og Lier kommune er enige om et samarbeid om felles utvikling av fjordby på Lierstranda Brakerøya, gjennom et interkommunalt samarbeid etter plan- og bygningslovens kap 9. Felles sak forutsettes behandlet av bystyret i Drammen og kommunestyret i Lier innen 1. juli Planområdets foreløpige avgrensning følger av vedlagte kart. Høringsutkast planprogram for områderegulering Fjordbyen 168

169 3. Kommunene er enige om målene i samarbeidsavtalen om Buskerudbyen, og at disse skal legges til grunn for plansamarbeidet for Lierstranda-Brakerøya. Plansamarbeidet skal koordineres med areal- og transportplanen som skal utarbeides for Buskerudbyen. Forsinkelser i Buskerudsamarbeidet skal ikke forsinke planarbeidet for Lierstranda-Brakerøya. 4. Planleggingen skal sikre transportløsninger for hele området, med tilkoblinger til øvrig bystruktur og transportnett. Dette inkluderer gjensidige forpliktelser til nødvendige rekkefølgebestemmelser om utbygging av nødvendig transportinfrastruktur før eller samtidig med arealutviklingen. 5. Ved søknad om tillatelser etter plan- og bygningsloven i planområdet anses den andre kommunen å ha partsinteresser i h.h.t forvaltningsloven. I desember 2016 fattet kommunestyret i Lier og bystyret i Drammen likelydende vedtak om revidert samarbeidsmodell for plansamarbeidet. Vedtaket er å betrakte som mandat for hovedprosjektet, og angir rammer for planprosessene i plansamarbeidets hovedfase: 4. Revidert samarbeidsmodell for plansamarbeidet vedtas, basert på slik forståelse: a. Lier og Drammen kommune fortsetter samarbeidet med samme politisk og administrative organisering b. Det igangsettes en felles planprosess for samferdselsinfrastruktur for hele området c. Det kan utarbeides områdereguleringsplan for deler av området d. Det kan avtales med kommunen at annen part enn kommunene kan utarbeide områdereguleringsplan. Avtalen, og prosess for politisk behandling av denne, skal drøftes i planstyret før inngåelse. 5. Egen sak for vurdering av kommunedelplan for samferdselsinfrastruktur og kollektivknutepunkt/kollektivtrasé utarbeides innen 1.januar 2017, og behandles i politiske organ i Lier og Drammen på første mulige møte i Førstegangs behandling av planprogrammet for områderegulering av Fjordbyen i Lier kommune, beregnes å skje i begge kommuner vinteren Det forutsettes at det tas et initiativ fra grunneiernes side i å etablere et formelt samarbeid for de aktuelle arealene som reguleres gjennom områdereguleringsplan Plan for samferdselsinfrastruktur I avtalen om plansamarbeid for Lierstranda og Brakerøya ( ) fremkommer det følgende: «Planlegging skal sikre transportløsninger for hele området, med tilkoblinger til øvrig bystruktur og transportnett». Av vedtaket i kommunestyret i Lier og bystyret i Drammen i desember 2016 fremgår det at det skal fremmes en egen prinsippsak i kommunene om igangsetting av en egen kommuneplanprosess for samferdselsinfrastruktur og kollektivknutepunkt i Fjordbyen. Dette planprogrammet forutsetter etableringen av en egen kommunedelplanprosess som skal avklare følgende på overordnet nivå: Plassering og prinsipputforming av nye Lierstranda jernbanestasjon. Prinsipputforming av kollektivknutepunktet ved Lierstranda jernbanestasjon. Høringsutkast planprogram for områderegulering Fjordbyen 169

170 Avklare Strandveiens fremtidige rolle og utforming. Lokalisering og prinsipputforming av hovedgaten gjennom fjordbyen. Sikre gode gang- og sykkelforbindelser til og gjennom planområdet. Sikre gode koblinger til det overordnede og lokale veinettet, både for personbiler og for kollektivtransport. Føringer gitt i en egen kommunedelplan for samferdsel og kollektivknutepunkt skal legges til grunn for videre detaljering og utredning av disse temaene i områdereguleringen Revisjon av kommuneplanen for Lier Kommunestyret i Lier vedtok i kommunal planstrategi 21/ at kommuneplanen skal rulleres i inneværende kommunestyreperiode. Det skal først utarbeides og vedtas et planprogram for rulleringen. Planprogrammet er på høring fram til 3.februar og forventes vedtatt i april Kommunedelplan for ny Rv 23 Linnes - E18 Rv. 23 fra Dagslett i Røyken til Linnes i Lier er ferdig regulert. Forberedende arbeider startet sommeren 2016, mens selve arbeidet med å bygge ny veg starter vinteren/ våren Planlagt åpning av veien er i Lier kommune utarbeider i samarbeid med Statens vegvesen nå en kommunedelplan for strekningen Linnes E18. Vegen planlegges som firefelts motorveg. Prosjektets hovedmål er at riksveg 23 skal være en nasjonal veg med god trafikksikkerhet, at vegen skal binde sammen E6 i Akershus og E18 i Buskerud, og avlaste Oslo for gjennomgangstrafikk. Framkommelighet og miljøhensyn skal ivaretas på en god måte. Planprogrammet er forventet vedtatt våren 2017, og kommunedelplanen er forventet vedtatt høsten SVV har som mål å starte byggingen av parsellen Linnes E18 fortløpende etter sluttføring av parsellen Dagslett Linnes. Byggeprosessen er stipulert til 3 år Detaljregulering for nytt sykehus i Vestre Viken på Brakerøya Vestre Viken starter opp arbeid med utarbeidelse av detaljregulering for området nå i høst. Det tas sikte på planvedtak høsten Detaljreguleringsplanen skal i nødvendig grad supplere og detaljere områdereguleringsplanen. Det tillates justeringer i detaljreguleringen så fremt intensjonene i områdereguleringen ikke settes vesentlig til side. De viktigste avklaringene i detaljreguleringen vil være: Fastsetting av utnyttelsesgrad, bygghøyder og plassering av bebyggelsen innenfor sykehusområdet Lokalisering av helikopterlandingsplass med sikringssone Avklare omfang av privat tjenesteyting Nærmere detaljering av veier, kryss, kollektivholdeplass, taxiholdeplasser, g/s-veier, fortau, parkering, samt kryssing av sidespor og adkomst til Holmen Reell fare knyttet til flomsikkerhet, område- og lokalstabilitet Høringsutkast planprogram for områderegulering Fjordbyen 170

171 Detaljering av mulig omlegging av Nøstebekken, utforming av Fjordparken og andre ubebygde områder, inklusive turveiforbindelse langs fjorden og forming av terreng Nærmere redegjørelse for anleggsperioden, avbøtende tiltak og behov for midlertidige anleggs- og riggområder Detaljering av støy- og støvkrav og eventuelle avbøtende tiltak Vurdere om deler av bevaringsverdig bebyggelse kan beholdes og integreres i ny bebyggelse Detaljregulering for utfylling i Terminalbukta Det er varslet oppstart av reguleringsplanarbeid Planen skal legge til rette for utfylling øst i Terminalbukta. Planprogram ble fastsatt av kommunestyret Skissen under viser planområdets avgrensning ved kunngjøring om oppstart av planarbeid. Figur 8: Detaljregulering Terminalbukta Lierstranda, Utfylling i sjøen (plan-id ) 4 VISJONER OG MÅL FOR LIERSTRANDA 4.1 Liers og Drammens visjoner for Fjordbyen, Strategisk plattform med masterplan. Langsiktige mål for planlegging og utbygging av Fjordbyen er definert i Strategisk plattform med Masterplan: Strategisk plattform med Masterplan ble vedtatt i Drammen bystyre februar 2015 og Lier kommunestyre i mars 2015: Lier og Drammen kommuner ønsker at Fjordbyen skal bli et sted hvor folk trives med å bo og jobbe, og hvor barn og voksne kan leke og leve det gode liv. Det skal bli et sted hvor beboere og besøkende kan bruke å oppleve fjorden og landskapet. Fjordbyen skal være stedet for en Høringsutkast planprogram for områderegulering Fjordbyen 171

172 bærekraftig fremtid, som en del av innbyggernes liv og som et forbilde for andre. Sist, men ikke minst, skal Fjordbyen være by et sted med mangfoldig byliv, møteplasser, beboere, arbeidsplasser, butikker og kulturliv. Kommunenes visjon for Fjordbyen er: Fjordbyen. Der folk, fjord og fremtid møtes. 1. Fjordbyen skal være et attraktivt sted Bebyggelse, byrom og grøntområder skal bidra til å skape gode steder for mennesker å bo, jobbe og oppholde seg. Fjordbyen skal være et godt alternativ for boligkjøpere som ønsker å bosette seg i vår region. Fjordbyen skal bidra til å gjøre Drammen og Lier mer attraktive for etablering av arbeidsplassintensive bedrifter. 2. Fjordbyen skal være urban Fjordbyen ligger i forlengelse av og skal bygge opp under Drammen sentrum, med et attraktivt kultur-, handels- og servicetilbud og byliv. Bebyggelse, uterom og offentlige rom skal ha høy kvalitet. Fjordbyen skal bidra til å håndtere befolkningsveksten i drammensområdet. 3. Fjordbyen skal være bærekraftig Sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft skal være styrende. Det innebærer en 0-visjon for utslipp av klimagasser; stasjonært energiforbruk og energiforbruk til transport i balanse med lokal energiforsyning. Boligutbygging skal bidra til å dekke etterspørsel og boligbehov blant alle lag i Liers og Drammens befolkning. 4. Fjordbyen skal knytte sammen land og sjø I Fjordbyen skal det være gode grøntområder, både til rekreasjonsbruk og forbindelseslinjer til fjorden, naturområdene og kulturlandskapet. Fjordbyen skal gi sjøfronten tilbake til innbyggerne. Masterplanen fastsetter hovedtrekkene i fremtidig infrastruktur ved å vise korridor for kollektivtrasé inn til og igjennom området, utredningsområde for fremtidig jernbanestasjon og knutepunkt, og hovedtrekk i grønnstruktur. Arealbruken i det enkelte delområde fastsettes ikke. Høringsutkast planprogram for områderegulering Fjordbyen 172

173 Illustrasjon 9: Masterplan med områdeinndeling og grøntstruktur Illustrasjon 10: Masterplan - Prinsipper for samferdselsinfrastruktur Høringsutkast planprogram for områderegulering Fjordbyen 173