DU bestemmer LO på din side!

Transkript

1 DU bestemmer LO på din side!

2 Velkommen til medlemsdebatt Nå er det du som bestemmer. For første gang tar vi direkte kontakt med alle våre medlemmer for å få vite hva som skal være våre viktigste faglige og politiske saker framover. Alle LOs 25 forbund står bak LOs medlemsdebatt og kampanje foran LO-kongressen og stortingsvalget I det debattheftet du har i hånden har vi gitt noen medlemmer fra ulike LO-forbund anledning til å fortelle om hvordan deres hverdag er, hvilke krav de har til arbeidslivet og hvordan vi skal skape et trygt og rettferdig samfunn for alle. Vi må ha faglig og politisk makt for å skape det samfunnet våre medlemmer krever. Vi må bygge videre ut det velferdssamfunnet vi selv har skapt gjennom over 100 års møysommelig innsats. Og vi må forsvare det mot politiske angrep. Vi må stå sammen for å kjempe fram nye reformer og rettigheter. Sammen har vi vunnet gode faglige rettigheter og sosiale ordninger: Full lønn under sykdom, en sterk arbeidsmiljølov, Avtalefestet pensjon, lengre ferie og et sterkt avtaleverk. I dag opplever mange av våre medlemmer et stadig tøffere arbeidsliv. Med stadig nedbemanning, rasjonalisering, effektivisering og privatisering. Det er et kynisk og brutalisert arbeidsliv som gir økt sykefravær og varig utstøtning fra arbeidslivet. Vi må bryte denne onde spiralen. Mange ser også jobbene forsvinne. Over er nå arbeidsledige. Det er helt uakseptabelt. Det sosiale sikkerhetsnettet for de ledige er også blitt dårligere gjennom kutt i ledighetstrygden. Vi opplever dessverre at vi har politiske partier som ikke verdsetter den innsatsen og rollen de fagorganiserte spiller i vårt samfunn. De gjør hverdagen stadig tyngre for våre medlemmer. Vi må si klart ifra hva vi mener om en slik politikk! Vi skal lytte til dine meninger og krav. Vi håper du tar denne utfordringen. Det er viktig at du engasjerer deg og sier din mening. Det er DU som gjør LO sterk. Det er LOs medlemmer som gir oss styrke overfor arbeidsgiverne og politikerne. Bruk denne anledningen til å si ifra hva du mener. Det vil gi oss enda sterkere muligheter for å kjempe for dine rettigheter og krav. Dette er vår debatt, dette er ingen partipolitisk kampanje: LOs medlemmer skal bli sett, hørt og lyttet til! Vi står ved et viktig veiskille i vårt samfunn. Vi må sørge for at det er våre verdier og vårt samfunnssyn som skal forme framtida. Vi skal forankre LO-medlemmenes hovedkrav på LO-kongressen neste år. Så skal vi spørre de ulike politiske partiene om hvor de står i våre saker. Vi vil kreve klare svar. Vi skal ha et stortingsflertall og en regjering som jobber med oss IKKE mot oss. Lykke til med debatten! Svarskjema finner du bak i dette debattheftet på side 23, eller gå inn på Med vennlig hilsen LO-leder 2 Utgiver: LO. Tekst: Einar Fjellvik, LO Media. Foto: Nicolaas Kippenbroeck, Sissel M. Rasmussen (s.6) og Britt Andreassen (s.8), LO Media. Grafisk utforming: Hege Holt, LO Media. Trykk: Hjemmet Mortensen Trykkeri AS.

3 Britt (34) Må ha tre jobber for å klare seg Jeg bor meg i hjel. Jeg må ha tre jobber for å få økonomien til å gå rundt. Britt Borgen, 34 år gammel alenemor og barnehageassistent i deltidsstilling ønsker seg VELDIG en heltidsjobb. Fra 1999 til 2003 økte antall personer som ufrivillig jobber deltid fra til Første kvartal 2004 gjorde tallet et nytt hopp, opp til personer. 70 prosent av dem er kvinner. Undersysselsatte er deltidsansatte som søker mer arbeid. Over halvparten ønsker å jobbe heltid. Kilder: SSBs arbeidskraftundersøkelse ufrivillig deltid Med 60 prosent stilling får jeg utbetalt vel kroner i måneden. Når boutgiftene alene sluker kroner, blir det ikke mye til overs å leve for, forteller hun. Resultatet er at de helgene Britt ikke har ansvaret for sønnen, jobber hun omtrent døgnet rundt. Da jobber jeg på en antikk- og bruktbutikk om dagen og på bar om kvelden. Heltid en rettighet, deltid en mulighet? Gi LO beskjed s. 23 Hun har prøvd andre veier også; sosialkontoret. Det første jeg fikk beskjed om der var å kvitte meg med fireroms leiligheten og skaffe meg en toroms. De kunne til og med hjelpe meg å finne ny leilighet. Problemet var at husleia der var kroner høyere enn for den leiligheten jeg bor i nå. Men flyttet jeg dit de foreslo, kunne de hjelpe meg økonomisk. For et par år siden ga Britt opp tilværelsen som selvstendig næringsdrivende, for å få mer tid sammen med sønnen sin. Veien over til status som arbeidstaker ble imidlertid lang. Jeg søkte på minst hundre heltidsjobber, men oppnådde aldri mer enn et høflig «takk for interessen», forteller hun. Til slutt slo hun til på et vikariat som barnehageassistent en dag per uke. Etter hvert er det blitt fast ansettelse i 60 prosent stilling i Rødberget naturbarnehage på Oslos østkant. Denne høsten har hun også fått et lite pusterom økonomisk. Som en prøveordning har barnehagen fått tilført ekstra penger slik at Britt kan jobbe på heltid. Men før jul skal prøveordningen evalueres, og Britt er langt fra sikker på at den blir videreført. Men Fagforbundet er inne i prosessen, sier hun med litt håp i stemmen. 3

4 Framtidas arbeidsliv? Gi LO beskjed s. 23 Kjersti (27) får ikke fast jobb Jeg betaler alltid for mye i skatt, sånn at jeg får igjen kroner i juni for om sommeren er det som regel ingen jobb å få. Slik forklarer 27 år gamle Kjersti Leirvik hvordan hun klarer seg i år etter år på korttidskontrakter. 4

5 Barbent leder den unge TV-produceren oss innover i NRK-labyrinten på Marienlyst i Oslo, til Barne-TVs redaksjonslokaler. Siden hun ble uteksaminert fra Film- og TV-akademiet for fem år siden har hun trasket i disse lokalene - som midlertidig ansatt og vikar. Etter litt rydding av rekvisitter får vi slått oss ned i redaksjonens stillerom. Kjersti trekker beina oppunder seg i stolen mens hun forteller om bunken med arbeidskontrakter av ulik varighet hun har liggende hjemme. Den korteste kontrakten gjaldt et vikariat på fire dager i våres. Akkurat nå har hun et vikariat på en måned. Om ei uke tar det slutt. Hva som da skjer vet hun foreløpig ikke. Må sette av penger Det verste er økonomien, sier hun. Jeg må alltid passe på å sette av penger til husleie, studielån og sånne ting når det nærmer seg slutten på en kontrakt. Det samme foran ferieperioder som jul og sommeren. I redaksjonen hun jobber er bare tre av de åtte medarbeiderne fast ansatte. Resten går på ulike kortidskontrakter. Det vanligste er tre måneders kontrakter. Programlederne er heldiggrisene, med sine halvårskontrakter. Det skaper ikke noe godt arbeidsmiljø. Akkurat i dag er det to medarbeidere som skal få beskjed om de får nye kontrakter. Det preger selvfølgelig stemningen - og det blir en del sånne dager i løpet av året med så mange på korte kontrakter. Hjelper ikke Hun er også bekymret over mangelfull personalmessig oppfølging og lite satsing på faglig utvikling for midlertidig ansatte. I lengden er det også slitsomt å vite at uansett hvor god jobb du gjør, så sikrer ikke det deg fast ansettelse. Den anerkjennelsen får du aldri. Det hjelper selvfølgelig at min egen redaksjon er flinke til å bakke meg opp, men likevel... Arbeidstaker Mange av Kjerstis kolleger har satset på å slå seg fram som selvstendig næringsdrivende med eget firma. Selv har hun valgt en endeløs strøm av vikariater og prosjektansettelser. Som arbeidstaker har jeg i det minste rett til ledighetstrygd når jeg ikke har jobb, forklarer hun. En del turer på arbeidskontoret har det allerede blitt. Som oftest har ledighetsperiodene vart en og to måneder. I det verste tilfellet et halvt år. Det var helt fælt. Til slutt begynte jeg å jobbe i en barnehage, forteller hun. Drømmen er fortsatt fast jobb som producer i Barne-TV, og sist vinter gjorde fagforeningen hennes, NTL-foreningen Kringkastingens Landsforening, et framstøt og krevde at Kjersti ble fast ansatt. Svaret var kort og formelt; Alle arbeidskontraktene var lovlige. Hun hadde ikke noe krav på fast jobb. Dårlig investering Kjersti ble ikke veldig overrasket over svaret. Hadde vel innerst inne ikke ventet noe annet. Men hun er litt forundret over arbeidsgivernes voldsomme hang til å ansette folk på midlertidige kontrakter: Det betyr jo at de hele tiden må lære opp nye folk, og så slippe dem fra seg når de er opplært. Er ikke det litt dumt da? spør hun. Det må vel være dårlig forvaltning av investeringen de har gjort? ansatte personer er midlertidig ansatt (2. kv. 2004). Det er blitt flere det siste året. Hver tiende sysselsatte er nå midlertidig ansatt. Andelen er størst i hotell- og restaurantbransjen og i helse- og sosialtjenestene, med pst av alle ansatte. Minst innen transport, industri, bygg og anlegg, med 5 prosent. En fersk svensk undersøkelse viste at bare en av fire midlertidig ansatte var i fast jobb etter to år. Et flertall i det regjeringsoppnevnte Arbeidslivslovutvalget mener det bør bli lettere for bedriftene å bruke midlertidige ansettelser. LO sier nei og mener dette er ett av forslagene som viser at flertallet i utvalget vil skreddersy den nye arbeidslivsloven for arbeidsgiverne. midlertidig Kilder: SSBs arbeidskraftundersøkelse, LO-Aktuelt, ALLU, LO.

6 Arbeidsforhold vi kan leve med? Gi LO beskjed s. 23 «Tove» (23) på nederste hylle i arbeidslivet Hun sa opp selv, og leverte sykemelding fra lege. Da fikk hun beskjed om at hvis ikke sykemeldingen ble trukket, ville hun aldri få seg ny jobb i hvertfall ikke i Norge. 6

7 Telefonen ringer. Hej, det är «Tove». Vi gjorde en intervju i somras. Minns du? Visst husker jeg den svenske 23-åringen som kom til Oslo og fikk jobb på en av byens brune kaféer. Etter tre år med lange nattskift i røykfylte lokaler, stor gjennomtrekk av ansatte, lunefulle sjefer som forskjellsbehandlet de ansatte og ikke tok fem øre for å skjelle dem ut i gjestenes påhør fikk hun nok. Etter ei voldsom skyllebøtte fra sjefen en gang i våres, var det mer enn nok. «Tove» gikk hjem, skrev oppsigelsen, gikk videre til legen hvor hun ble sykmeldt og leverte både oppsigelse og sykmelding på jobben. Samme kveld ble hun oppringt av en opphisset sjef. Han hevdet han hadde snakket med advokat og påsto at hun ikke kunne sykmelde seg i oppsigelsestiden. Hvis hun ikke trakk tilbake sykemeldingen, ville hun ikke få lønn, ikke feriepenger, ikke sykepenger og ikke noen ny jobb i hvertfall ikke i Norge. Selv med bistand fra Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet tok det to måneder å få ut pengene «Tove» hadde krav på. Da vi møttes i sommer var hun villig til å stå fram og fortelle sin historie til skrekk og advarsel. Nå er hun ikke så sikker lenger. Vil i hvert fall ikke ha bilde av seg på trykk, og helst ikke navnet heller. Du förstår. Det nya jobbet jag skulle börja i da vi möttes. Jag fick inte det. Den nya arbetsgivaren hade kontaktad den gamla och... Ja, du förstår säkert?... Ikke uvanlig En helt vanlig historie, sier Øystein Eriksen. Siden 1999 har han jobbet med å bistå hotell- og restaurantansatte på kontoret til Oslo Hotell- og Restaurantarbeiderforening. Folk er redde for jobbene sine, og i deler av restaurantbransjen har de dessverre grunn til det. Jeg har selv opplevd saker der folk har fått sparken etter at de har krevd overtidstillegg eller etterlyst sykepenger i arbeidsgiverperioden, forteller han. Selv om vi «redder» dem ved å få oppsigelsene kjent ugyldig, blir gjerne forholdene på jobben så uutholdelige at folk ikke orker å bli værende i bedriften. Ikke tillegg for overtid Manglende utbetaling av overtidstillegg, feriepenger og andre uregelmessigheter omkring lønn er blant de aller vanligste sakene Eriksen og hans to kolleger behandler. Da vi oppsøkte kontoret var han i gang med å be-regne etterbetaling av overtidstillegg for fire ansatte - som til alt overmål arbeider i en bedrift det ble inngått tariffavtale med i De ansatte har likevel aldri fått tillegg for å jobbe overtid. Nå skylder bedriften dem omkring kroner, forteller Eriksen. Tør ikke kreve Se her, sier han og klikker seg videre til nye regneark på pc-skjermen. Fram kommer en beregning av ubetalt overtid for et medlem, ansatt i et pizza-bakeri. Antall arbeidstimer leser vi ut av lønnsslippene, forteller Eriksen. De viser at mannen har arbeidet timer overtid i løpet av ett år. I den roligste måneden i fjor arbeidet han «bare» 235 timer. Normal 37,5-timers uke tilsier 162,5 timer i måneden Problemet er at mannen er så redd for jobben sin at han foreløpig har bedt oss la være å fremme krav om etterbetaling. Innvandrere utsatt Eriksen blir avbrutt av telefonen. Et medlem er på tråden. Fagforeningen har forhandlet om etterbetaling av overtidstillegg for henne. Avtalen er undertegnet for lengst. Likevel får hun ikke utbetalt pengene. Nå vil hun ha oversendt sakspapirene for å fremme kravet på nytt. Mellom juni 2002 og juni 2003 behandlet Oslo Hotell og Restaurantarbeiderforening 269 saker. 1/3 av sakene gjaldt oppsigelser. Nest største kategori gjelder lønnskrav og krav om overtidstillegg. 10 prosent av sakene måtte foreningen bistå medlemmene for å få utbetalt sykepenger fra trygdekontoret, ofte fordi arbeidsgiver ikke hadde oversendt nødvendige skjemaer eller ikke hadde registrert vedkommende som arbeidstaker. Resten av sakene gjelder krav om fast stilling for ansatte som har gått årevis på nederste hylle som ekstravakter, permitteringer, trakassering, pensjon/ AFP, feilaktige betalingskrav mm. Kilde: OHRAF Ekstravakt i fire år Øystein Eriksen legger på røret og fortsetter å ramse opp saker han har vært involvert i. Han forteller om en kvinne som hadde gått som ekstravakt i tilnærmet full stilling i fire år. Der vant vi fram med kravet om fast ansettelse, sier han fornøyd. I et annet tilfelle ble en mann sagt opp. Samtidig ble han bedt om å henge opp plakater i nabolaget for å etterlyse ekstra sommerhjelper til hotellet. Han fikk også beskjed fra direktøren om at han ikke behøvde være bekymret over bli sagt opp. Det var arbeid nok og hotellet ville gjerne bruke ham, som ekstravakt. De ville bare ikke ha ham fast ansatt. Saken endte med at oppsigelsen ble trukket tilbake og at mannen fikk etterbetalt i overkant av kroner i overtidstillegg. Oppgitt Nesten hver tiende sak Oslo Hotell og Restaurantarbeiderforening behandler gjelder nettopp krav om fast stilling for ansatte som har gått opptil flere år som ekstravakter. Øystein Eriksen har ingen forståelse for flertallet i Arbeidslivslovutvalget som vil gi bedriftene større spillerom for å bruke midlertidige ansettelser: De som har foreslått dette burde tatt seg ei uke her på kontoret. De vet åpenbart ikke hvordan det står til på nederste hylle i arbeidslivet. 7

8 Lavere kostnader for enhver pris? Gi LO beskjed s. 23 Roger (35) ter so er skilt til 2002 bl redusert m I kommune Mest utbredt niske tjeneste også innen he Bondevik-reg «Samarbeidsre seutsetting i o LOs velferd ikke konkur satsing på skolerin frykter neste anbudsrunde Vi har allerede erstattet nybakte kaker til kaffen med Mariekjeks og gått over fra saft til bare vann til middag. Må vi kutte kostnadene enda mer for å vinne neste anbudsrunde, er det bare de ansattes lønns- og arbeidsvilkår det monner å kutte i. 8

9 Roger Johansen er hovedtillitsvalgt for Fagforbundets medlemmer i Kommunal Konkurranse KF i Oslo. Et kommunalt foretak som har vunnet flere anbudskonkurranser om drift av sykehjem i hovedstaden - uten å gå på akkord med kommunale lønns- og pensjonsvilkår. Han mener også belastningen på de ansatte er blitt større og hevder de jobber minst 20 prosent mer nå enn før konkurranseutsettingen. I tillegg kommer et snaubarbert driftsbudsjett der selv ikke kakene til ettermiddagskaffen og saft til middagen har unngått sparekniven. 40 jobber borte St. Hanshaugen omsorgssenter, der vi møter Roger, var den første kontrakten KK vant. Et konsulentfirma har regnet ut at konkurranseutsetting I statsektoren særlig ved etam Televerket, Posten, NSB m. fl. ut som fristilte selskaper. Fra 1990 e antall årsverk i statsforvaltningen d nesten en tredel. sektoren mest gjennom bruk av anbud. innen transport, renovasjon og andre tekr. En del kommuner har tatt i bruk anbud se- og omsorgsektoren. jeringens tiltredelseserklæring: gjeringen vil utvide bruken av konkurranffentlig sektor». spolitiske manifest: «Det viktigste (...) er ranseutsetting og privatisering, men egne ansatte gjennom motivasjon, g, tillit og rammebetingelser». Oslo kommune vil spare 35 millioner kroner på konkurranseutsettingen av dette sentret i løpet av den femårige anbudsperioden. Prisen er at antall ansatte ble kuttet fra 280 til 240 for å få kostnadene lave nok til å vinne anbudskonkurransen. Det har ført til at vi er underadministrert, og på pleiesiden er det blitt mange korte deltidsjobber og delte vakter, forteller Roger. Ryker AFP? Om et års tid legges sentret ut på anbud for en ny femårs periode. Det er klart det skaper utrygghet, sier Roger. Særlig blant eldre ansatte som har planer om å gå over på AFP når de blir 62 år. Ingen av de andre aktørene i markedet er knyttet til AFP-ordningen. Også de ansatte på vaskeriet og kjøkkenet er utsatt. De fleste andre aktørene kjøper sånne tjenester utenfra. Roger frykter at KK må kutte kostnadene ytterligere for å vinne neste anbudsrunde. På pleiesiden mener han det ikke er mulig å kutte mer. Også på områder som strøm, telefon og billige medisiner mener han innsparingsmulighetene allerede er fullt utnyttet. Da er det bare to muligheter igjen: Styret kan kutte sitt krav om et lite overskudd, ellers er det de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, inkludert pensjonsrettigheter, som står for hogg. Noe positivt Roger tenker seg om. Vil gjerne finne noe positivt å si om konkurranseutsettingen også... Den har skjerpet serviceholdningen, mener han. Og kvalitetskontrollen er blitt satt mye bedre i system. Bemanningsnormen er lavere nå, men den blir i hvert fall overholdt - for nå handler det om å levere den tjenesten vi får betalt for.

10 Arbeid til alle, jobb nummer én? Gi LO beskjed s. 23 Arbeidsløse Svein (59): Sørpå må det vel finnes noen vikariater... Nytt arbeid? Her i Båtsfjord? Nei, det kan jeg vanskelig tro. Etter vel et år som arbeidsløs tenker Svein Johansen alvorlig på å flytte sørover. 10

11 På kommunens nettsted forsøker man å spre litt optimisme ved å markedsføre Båtsfjord som fiskerihovedstaden. «Norges største fiskevær og Nordens største fiskerihavn,» heter det i presentasjonen av kommunen. Det står likevel ikke til å nekte at fraflyttingen har vært stor de siste årene. Nå er vi sånn cirka mennesker igjen her, opplyser drosjesjåføren som henter oss på flyplassen. Vi var over for noen år siden, legger han til. Konkurser Langs kaiene ligger det fiskebåter. Russiske trålere som venter på kvoter og norske notbåter som ruster seg til seifiske. Men på land er det stille, etter at begge de store fiskebrukene gikk konkurs for vel et år siden. Det vil si, nesten helt stille. En diger dansk trailer bukter seg sakte gjennom sentrum, med kurs sørover. Det ene fiskebruket har begynt å kjøpe opp levende fisk som eksporteres direkte til Danmark. Tung tid På pensjonatet Havly møter vi 59 år gamle Svein Johansen. En av de nær 120 ansatte som ble arbeidsløse da det største bruket, Nils H. Nilsen, gikk konkurs i 1. august Siden har han vært arbeidsløs. En skjebne han deler med mange i Båtsfjord. Ifølge Aetats tall har arbeidsløsheten ligget nokså stabilt rundt ti prosent det siste året. Det er tungt, sier han og smaker på kaffen i pensjonatets kafé. Og så er det jo selvfølgelig det økonomiske da, legger han. Man må jo greie seg på 60 prosent av det man hadde i lønn. Det blir til at man må spare på det meste og være ytterst forsiktig med pengene for å få det til å gå rundt. For ærlig? Denne høsten er det likevel en viss optimisme i lufta i Båtsfjord. Etter mange gjenvordigheter er Nils H. Nilsenbruket nå refinansiert og skal starte opp igjen - i første omgang med omkring halv bemanning. Men her gjelder ingen fortrinnsrett. Alle må søke om jobb på nytt. Også Svein gjorde det, men fikk avslag. Jeg var vel litt for ærlig, sier han med et skjevt smil. Jeg opplyste i søknaden at jeg hadde hatt tilrettelagt arbeid den siste tida før konkursen. Han viser fram hådleddet på høyre hånd. Det er stivt, og det er smertefullt. Antakelig en gammel skade fra den tida da han «rodde feske». Ikke bitter Selv om han må nøye seg med å se på når bruket snart starter opp igjen, er ikke Svein bitter på sin gamle arbeidsgiver. Jeg hadde elleve gode år der nede, sier han mens han lar blikket gli ut vinduet på Havly og over mot fiskebruket tvers over veien. Du må huske på at det er et kollossalt høyt sykefravært i fiskeindustrien. Det var en stor utgiftspost for dem, påpeker han. arbeidsledig I juli hadde Aetat registrert personer som enten var helt arbeidsløse eller på tiltak (sesongjusterte tall). Det er flere enn da regjeringen Bondevik tiltrådte. Av de helt arbeidsløse var langtidsledige var under 25 år. Hardest rammet er Finnmark (6 pst) og Oslo (5,5 pst). Minst rammet er Oppland (2,8 pst) og Akershus (3,1 pst). Flest ledige hender finnes innen industri og service. Flest ledige jobber innen handel og helse/pleie/omsorg. 15 prosent av de arbeidsløse tilbys ulike arbeidsmarkedstiltak. Under den forrige ledighetstoppen i fikk hver tredje arbeidsløse slikt tilbud. Kilder: SSBs arbeidskraftundersøkelse, LO. Få muligheter Akkurat den dagen vi møttes hadde Aetat tre jobber å tilby i Båtsfjord; som sokneprest, som lufthavnsjef eller deltidsjobb på ungdomsklubben. Svein har vanskelig for å tro at det skal la seg gjøre å finne nytt arbeid på stedet for en gammel fiskeindustriarbeider som runder 60 neste år og plages med et dårlig håndledd. Han smiler forsiktig og forteller i stedet hvordan doktoren oppsummerte situasjonen: Vi kan operere håndleddet ditt, sa han. Så blir du i hvert fall kvitt smertene. Deretter blir det sju-åtte måneder på sykemelding. Og så blir du vel skjøvet over på uføretrygd. Sørover? Men Svein er ikke sikker på om han har lyst til å avslutte arbeidslivet sitt på den måten. Man får ta en vurdering når operasjonen er unnagjort, sier han. Kanskje man får flytte sørpå. Der er det vel litt lettere. Det er vel i det minste noen vikariater man kan få... 11

12 Rettferdige lønnsforskjeller? Gi LO beskjed s. 23 HAN 3-årig høgskoleutdanning + 1 års tilleggsutdanning. På topp på ansiennitetsstigen. Årslønn: Yrke: Sosionom HUN 3-årig høgskoleutdanning + 2 års tilleggsutdanning. På topp på ansiennitetsstigen. Årslønn: Yrke: Lærer Jens (50) vil ha flere «Valla-spagater» Lærerne har vært flinkere enn oss, fastslår Jens Eckhoff. Uten snev av misunnelse overfor kona, Hilde, og hennes yrkesgruppe. Men med klar adresse til LO om å holde fast ved den tariffpolitiske kursen som ble fulgt i Den som gikk under navnet «Valla-spagaten». 12

13 Uttrykket ble skapt av folk som mente den ferske LO-lederen var mer opptatt av å gjøre seg populær i alle LOs medlemsgrupper enn av landets økonomi. Bakgrunnen var at LO i 2002 vedtok å kreve økt reallønn for alle. Samtidig fikk blant andre de høgskoleutdannete i Fellesorganisasjonen fullmakt til å kreve ekstra lønnstillegg, for å ta igjen noe av det de hadde sakket akterut gjennom 1990-årene. For oss var «Valla-spagaten» en lykkelig, og helt nødvendig, manøver, fastslår Jens Eckhoff, hovedtillitsvalgt for Fellesorganisasjons medlemmer i Kristiansand kommune. Uten den er det ikke aldeles sikkert at barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere fortsatt hadde vært organisert i LO, mener han. Det er ingen logisk forklaring på hvorfor ulike høgskolegrupper skal ha ulik lønn. Mener man at de menneskene lærere og sykepleiere arbeider med er mer verdifulle enn våre klienter? Rettferdighet Jens skryter gjerne av innsatsen lærere og sykepleiere har gjort for å markedsføre yrkene sine og ved forhandlingsbordet. Men det gjør ikke lønnsforskjellene mellom disse høgskolegruppene mer rettferdige, mener han. Av samme grunn er jeg skeptisk til for stor vekt på lokale lønnsforhandlinger. Jeg er redd det ikke framelsker de dyktigste, men de som er best til å markedsføre seg selv og som har markedskreftene på sin side, sier han. Bra kar, men Yngve Hågensen var en bra kar han, men LO var veldig orientert mot industriens behov og interesser i hans tid, mener Jens. Høgskoleutdannete i offentlig sektor sakket kraftig akterut i løpet av 90-åra. I forhold til sammenliknbare grupper i privat sektor ble det etter hvert snakk om lønnsforskjeller på omkring kroner. Gerd-Liv Valla har løftet fram våre krav, og det var på høy tid. Lønne seg Jeg er for en solidarisk lønnspolitikk med minst mulig lønnsforskjeller, presiserer Jens Eckhoff. Men hvis solidariteten strekkes så langt at man lever bedre uten studielån enn med, da blir det galt. Det må lønne seg å ta utdanning. utdanning og LO-balanse Lønnsoppgjøret i 2002 karakteriserer han som «et skikkelig jafs» for utdanningsgruppene. Selv om 2004-oppgjøret fikk mer preg av status quo, mener Jens det i dag er en rimelig balanse mellom lønna til høgskoleutdannete og andre LO-organiserte. At topplønna til en lærer skal ligge kroner høyere enn topplønna til hans egen yrkesgruppe, sosionomene, finner han derimot ingen rettferdighet i. Det bør være et helt klart LOmål at det ikke skal være noen forskjell i lønn mellom ulike høgskolegrupper, mener han. I årene økte lønningene for ansatte i stat og kommuner med inntil 4-årig høgskoleutdanning med 32 prosent. Tilsvarende grupper i skoleverket hadde en lønnsvekst på 43,1 prosent, mens høgskoleutdannede i industri og varehandel fikk økt lønningene med 40,6 og 37,2 prosent. Til sammenlikning hadde fagarbeidere i industrien i denne perioden lønnsvekst på 34,6 prosent. Både fagarbeidere i industrien og høgskoleutdannede i kommunene tjente i gjennomsnitt kr i Høgskoleutdannede i staten tjente kr, i skolen kr og i industrien kr. En utredning fra den svenske fagorganisasjonen Saco viser at en akademiker i Sverige oppnår i gjennomsnitt 6 prosent høyere livsinntekt enn en som bare har videregående skole. En norsk studie, utført av Frisch-senteret i 1999, viste at høgskoleutdanning innen helse- og omsorgsektoren bare ga 3 prosent høyere livslønn enn videregående skole. Kilder: TBU, LO-Aktuelt, Frisch-senteret. lønn 13

14 En verdig slutt på yrkeslivet? Gi LO beskjed s. 23 Jorunn (61) kan miste pensjonen i anbudskamp Hun har kjørt buss siden Thor Heyerdahl seilte rundt i sivbåten «Tigris». Nå har hun ett år igjen til hun kan pensjonere seg. Men bussruta hun kjører er lagt ut på anbud. I verste fall betyr det ledighetstrygd i stedet for avtalefestet pensjon. 14

15 Et veddemål under en Danmarkstur i 1978 endte med at Jorunn Hagen tok førerkort for buss. Siden har hun kjørt for Schøyens Bilcentraler. Først på hjemstedet, Slemmestad, mellom Oslo og Drammen. Så mistet Schøyen den ruta i en anbudskamp, men Jorunn fikk bli i selskapet. Schøyen hadde fortsatt kjøring i Oslo. Det betydde lengre vei til jobben og mer stress, med kjøring i Oslo sentrum. Men hun ville gjerne bli i selskapet. Her trives jeg, og så må en jo tenke litt på at rettighetene en har opparbeidet ikke blir forspilt. I Schøyen har vi veldig gode avtaler. Bransjens beste på tjenestepensjon, forklarer hun. Ikke hjertekapp Taper Schøyens anbudskampen om den ruta Jorunn nå kjører, har hun tre muligheter: Hun kan kanskje få jobb i selskapet som vinner anbudet hvis de trenger ekstra sjåfører. Men da blir tjenestepensjonen mindre. Hun kan kanskje få bli i Schøyen hvis selskapet fortsatt har kjøring å tilby. Hun kan ende som arbeidsløs. Da kan hun temmelig sikkert skyte en hvit pil etter muligheten for å bli avtale-pensjonist når hun passerer 62. AFP-ordningen krever nemlig at du er i arbeid i en bedrift med tariffavtale når du går av. Jeg har ikke hjerteklapp. Ikke ennå i hvert fall, forsikrer hun. Hun har fått signaler fra arbeidsgiveren om at det kan ordne seg. Selskapet tror de vil få beholde noen ruter i Oslo, slik at de fortsatt trenger omkring 30 sjåfører i hovedstaden. Går det sånn, regner jeg med at jeg har så lang ansiennitet at jeg er sikret det ene året jeg har igjen før jeg er 62, sier hun. Rømmer Både Jorunn og kollegene rundt de to røykebordene utenfor busselskapets hovedkontor, er samstemte om at arbeidsmiljøet var bedre og jobbene tryggere før anbudene gjorde sitt inntog. Nå rømmer folk fra yrket, sier de. Snart er det bare innvandrere som tar til takke med arbeidsvilkårene som tilbys, hevdes det. Det er helt riktig. Du blir utrygg av disse anbudsgreiene, istemmer Jorunn. Og folk over 50 år vil de jo helst ikke ha. Vi er visst ikke noe verdt vi. Hun tar et siste drag av sigaretten før sneipen havner i askebøtta. Og enda snakker han gamle gubben om at vi bør jobbe lengre for den samme lønna, utbryter hun plutselig. Utspillet fra tidligere NHO-presidenten, Jens Ulltveit Moe, om lengre arbeidstid får den ellers blide og glade damen til å fnyse. Han skulle vært med i bussen i forrige uke, følger en kollega opp. 50 varmegrader i bussen, fullt av folk og tett trafikk gjennom Oslo sentrum Trygg ett år til Også denne karen, Odd Arild Svee, nærmer seg pensjonsalderen. Han er 59 år nå og håper på å kjøre til han blir 62 og et halvt. Da kan han gå av etter 45 års tjeneste som billettør og sjåfør. Ruta jeg kjører nå er trygg ett år til, mener han. Blir den lagt ut på anbud da, og Schøyen taper, har han saktens ansiennitet til å kreve fortsatt jobb i Schøyen, men det nærmeste stedet selskapet da vil ha kjøring er på Hamar. Kanskje jeg må parkere campingvogna på Hamar og ukependle dit for å ha jobb de siste årene, sier han uten noe spøkefullt smil. pensjon på anbud Klore seg fast Både Jorunn og Odd Arild snakker konsekvent om 62 år som pensjonsalder. Pensjonskommisjonens appell om å stå lengre i jobb, låner de ikke øre til. Ikke sånn forholdene er blitt i denne bransjen, sier begge. Nå gjelder det bare å klore seg fast til en blir 62 og så komme seg over på AFP. Avtalefestet pensjon (AFP) gjør det mulig å pensjonere seg ved fylte 62 år, hvis man jobber i en bedrift med tariffavtale og har vært med i ordningen en viss tid. Alle har rett til pensjon fra Folketrygden fra fyllte 67 år. Ansatte i stat og kommuner har i tillegg tjenestepensjon, mens opp mot en million ansatte i privat sektor mangler dette. Når ei bussrute eller et sykehjem settes ut på anbud, KAN den som lyser ut anbudet kreve at anbyderne har tjenestepensjonsordning, men det er ikke noe absolutt krav. Pensjonskommisjonen vil erstatte AFP med fleksibel pensjonsalder i Folketrygden. Ansatte som går av før de er 67 år vil få vesentlig lavere pensjon. I årets tariffoppgjør lovte regjeringen å foreslå å lovfeste en plikt for alle bedrifter til å ha tjenestepensjon av en viss standard.

16 Trenger vi industri i Norge? Gi LO beskjed s. 23 Karl Erik (51) på uriaspost i krisetid Det aller verste? Det er når du må forklare en arbeidskamerat at han må ofres for å berge en annen som vil stå enda svakere på det åpne arbeidsmarkedet. Det er ikke greit. 16

17 Som hovedtillitsvalgt på Umoe Sterkoder i Kristiansund fikk Karl Erik Eriksson nærkontakt med de menneskelige kostnadene ved industrikrisa. 600 arbeidskamerater måtte fagforeningsmannen være med å si opp i løpet av et knapt tiår før skipsverftet ble stengt i Banesåret Fram til begynnelsen av 1990-årene var verftet hjørnesteinen i Kristiansunds næringsliv, med 700 ansatte på det meste. Banesår fikk det da kontrakten på bygging av nye fregatter til Sjøforsvaret gikk til et spansk verft. En fullstendig forfeilet industripolitikk, mener Karl Erik. Samfunnsansvar og helhetstenking ble ofret til fordel for fri konkurranse og størst mulig bevegelsesfrihet for kapitalen. Dessverre ser det ut til å være den rådende holdningen langt inn i Arbeiderpartiet. Men vi får ingen egen industri her i landet hvis alt skal flyte fritt. Kapitalen, den vil alltid gå dit det er dårligst lønns- og arbeidsvilkår og der en kan tyne miljøet hardest, fastslår han. Uføretrygdet Selv sitter 51-åringen igjen med en pris for godt tillitsvalgtarbeid fra LO i Møre og Romsdal - og uføretrygd. Sveiserøyken fra årene som platearbeider på verftet har satt sine spor i lungene. Hederen fra LO-kamerater varmet, men fortsatt mener han fagbevegelsen har en stor utfordring i å bygge tettere nettverk rundt tillitsvalgte som står oppe i omfattende nedbemanninger. Du føler at du står veldig, veldig alene, sier han. Arbeidsgiveren står klar med jurister og alskens ekspertise for å rive i stykker et hvert argument du kommer med. Forbundets folk kommer jo og deltar i forhandlingsmøter når vi ber om det. Men i forkant må du sjøl lage innstillingene på hvem som må gå, og når forhandlingsmøtet er over drar forbundets folk videre. Medmenneske Han minner om alle rollene en tillitsvalgt skal fylle helst på en gang. Folk skal motiveres, det skal skapes tro på framtida og drives lobbyvirksomhet for å bedre industriens rammevilkår. Medlemmenes rettigheter skal ivaretas, samtidig som en må ha bedriftens framtidsutsikter i tankene. industri i krise Over industriarbeidsplasser ble borte fra 2000 til Nedgangen ser ut til å fortsette i første kvartal i Nedturen var særlig kraftig fra 2002 til 2003, da rentenivået og kronekursen var på sitt høyeste. På ett år ble over arbeidsplasser borte. En av seks helt arbeidsløse kommer fra industrien (første halvår 2004). Industrien står for knappe 12 prosent av sysselsettingen, men skaffer 30 prosent av landets eksportinntekter (inkl. eksport av olje og gass). I Finland og Sverige står industrien for rundt 20 prosent av verdiskapningen. Fastland- Norge: 12 prosent. Saudi-Arabia: 9 prosent. Og oppi alt dette må du forsøke å være medmenneske også. Det er alltid noen som rammes ekstra hardt. Det kan være ektepar der begge mister jobben eller folk som har andre problemer i tillegg til å miste jobben. Som tillitsvalgt må du se dem og forsøke å bistå. Fattige Et annet tema som fortsatt får engasjementet til å gløde i ham er skjebnen til eldre arbeidskamerater som ble sagt opp i de siste rundene med nedbemanning. Flere ender som fattige og minstepensjonister til tross for at de har tilbrakt et helt yrkesliv i industrien, hevder han, og forklarer: Er du 60 år når du blir sagt opp, er du praktisk talt sjanseløs på ny jobb. Dermed mister du muligheten for avtalefestet pensjon og pensjonsalderen spretter plutselig opp fra 62 til 67 år. I tillegg er folketrygden sånn konstruert at inntekten de siste årene før pensjonsalderen teller veldig mye, siden det gjerne er de beste opptjeningsårene. Blir du gående på ledighetstrygd og sosialhjelp fram til du er 67 år, slår det også kraftig negativt ut på folketrygden. Du drar med deg fattigdommen inn i alderdommen. Ganske sleipt! Kilder: SSB, LO. 17

18 Inkluderende arbeidsliv? Gi LO beskjed s. 23 Turid (41) ble syk av arbeidsplassen Først ble hun syk av fukt- og soppskader på Posthuset i Mandal. Så ble hun erklært overtallig da postkontoret skulle nedbemannes. Da hun takket nei til en annen jobb i det samme bygget hun ble syk av, ville Posten si henne opp. 18

19 Postkontoret i Mandal ligger idyllisk til, helt nede ved elva. Ulempen er at når elva stiger presser den på grunnvannet så fuktighet trenger inn bygget. Idyllen blir et eldorado for sopp - og et helseproblem for folk, særlig allergikere. Ble syk Turid Larsen har alltid vært plaget av allergi. Hun ble veldig syk da soppangrepet satte inn. De tre siste årene har hun gått sykemeldt i perioder på opptil et halvt år. Til slutt fikk hun beskjed fra legen: Du MÅ slutte å jobbe i det bygget, hvis du skal ha sjans på et rimelig godt liv igjen. Turid søkte om omplassering, og det regionale attføringsutvalget var i gang med å lete etter en plass for henne ved et av Posten andre arbeidssteder på Agder. Ble oppsagt Så, 26. april i år, dumpet et nytt brev med Postens logo på ned i Turids postkasse: «Varsel om stillingsbortfall» sto det der. Nedbemanningen i Postens divisjon Konsument hadde nådd Turid. Men Posten kunne tilby annet arbeid - ved det samme postkontoret. Det var ikke noe reelt tilbud. Jeg kunne ikke si ja. Det bygget tok jo knekken på helsa mi, sier hun. Men da Turid takket nei, mente divisjon Konsument at deres forpliktelser var oppfylt, og varslet om stillingsbortfall ble til et varsel om oppsigelse. Da ble det for mye, selv for en sørlending. Avtale mellom fagbevegelsen, myndighetene og arbeidsgiverne. Inngått i 2001, varer ut Mål: Redusere sykefraværet med minst 20 prosent, få flere med redusert arbeidsevne i arbeid og heve den reelle pensjoneringsalderen. Over 6500 bedrifter med vel en million ansatte, deriblant Posten, har inngått egne IA-avtaler. I IA-bedrifter er arbeidsgiveren bl.a. forpliktet til å utarbeide individuell oppfølgingsplan i samarbeid med den sykmeldte innen åtte uker og bidra til at sykmeldte kan kvalifisere seg for annet arbeid i virksomheten. Myndighetene har forpliktet seg til ikke å røre sykelønnsordningen så lenge IA-avtalen gjelder. arbeidsliv Posten skulle jo være en felles overbygning over alle divisjonene, men systemet fungerer ikke lenger, etter alle omorganiseringene de siste årene, mener hun. inkluderende Forhandlinger For Turids del gikk veien via fagforbundet, Postkom, og forhandlinger i Oslo. Det resulterte i at hun fikk beholde normale rettigheter i oppsigelsestiden. Etter å ha presset den lokale sjefen til å sende en forespørsel til de andre divisjonene, fikk hun prøve seg i distribusjonen. Det gikk bra, også helsemessig. Etter ytterligere bistand fra Postkom har hun nå et såkalt «vikariat med hale» i distribusjonen. Det vil si at dersom han Turid vikarierer for ikke kommer tilbake, får hun jobben fast. Halv tid I så fall er hun sikret en halvtids stilling, og etter årene med sykdom er hun innstilt på det. Vil ikke presse kroppen til noe mer. Jeg har vært så syk at jeg har lovet meg selv at jeg skal aldri dit ned igjen. Det finnes andre sider ved livet enn å jobbe som jeg ikke vil gi slipp på, så da får det heller bli halv jobb, sier hun. Fungerer ikke Det var jo helt vilt. Jeg visste at divisjon Distribusjon stadig hentet inn vikarer og så skulle jeg bli sagt opp av divisjon Konsument fordi jeg måtte si nei til å jobbe i et bygg jeg ble syk av! Turid rister på hodet og blar i ringpermen der hun har samlet alle sakspapirene i en snart ti cm tykk bunke. Hun er oppgitt over at problemer som før kunne løses med et par telefoner mellom Postens ulike avdelinger nå blir til årelange prosesser.

20 I finanssektoren og blant industrifunskjonærene utgjør kvinnenes lønn pst av mennenes lønn. Nærmest likelønn er man i skoleverket der kvinnene tjener 95,5 prosent av mennene. Tallene gjelder for heltidsansatte. I kommunene, skoleverket og varehandelen har det vært en liten tilnærming mellom menns og kvinners lønn de siste årene. I andre sektorer har forskjellene vært stabile. Arbeidsmarkedet er svært kjønnsdelt: 83 prosent kvinner i helse- og sosialtjenester og 8 prosent innen bygg og anlegg. 43 prosent av alle yrkesaktive kvinner jobber deltid. Blant menn er andelen 11 prosent. 21,5 pst av alle alders- og uførepensjonister er kvinnelige minstepensjonister. 3,3 pst av dem er menn. Kilder: TBU, Likestillingssenteret likestilling Barbro (37) -Vi må tru på oss sjøl! Jeg tror mannfolka bare venter på at vi jenter skal vise mer sjøltillit. Barbro Nielsen mener mye av kampen for likestilling i arbeidslivet må føres «inne» i kvinnene: Det handler om å tru på seg sjøl. 37-åringen som til daglig jobber med å ekspedere gods som skal med Hurtigruta til og fra Tromsø, kan ikke se en eneste grunn til menn skal tjene mer enn kvinner, eller at de skal ha bortimot monopol på lederstillingene. De er jo ikke bedre kvalifisert enn oss, fastslår hun. Uten å ha studert statistikker, vil jeg tro at utdanningsnivået blant unge kvinner nå er like høyt som blant menn. Det vil nok slå ut om en del år, tror hun. Men det er altså en helt ubeskrivelig treghet i systemet, legger hun til med et sukk. Opptatt av likestilling? Gi LO beskjed s. 23 Oppfordring Barbro roser fagbevegelsen for å ha spilt en viktig rolle i utviklingen av et lov- og 20

21 avtaleverk som i dag utgjør en solid plattform for aktivt likestillingsarbeid. Og hun vil ikke være med på å gi mennene skylda for at kampen for likelønn har stått i stampe de siste årene. Min erfaring er ikke at menn er negative til at kvinner skal tjene like mye som dem, understreker hun. Derimot har hun en klar oppfordring til sine medsøstre: Slutt å se bare begrensninger. I stedet for å være lykkelige for at vi får lov å ha en jobb, må vi begynne å tenke at det er arbeidsgiveren som skal være glad for at vi er der. Og det koster, for vi er så gode til å gjøre akkurat denne jobben. «Det fikser vi» Skal flere kvinner besette lederstillinger i bedriftene, må de bli flinkere til å vise den «dette fikser vi»-holdningen hun mener menn preges av. Ingen arbeidsgiver vil vel ansette en person som preges av ansvarsvegring og prestasjonsangst i en nøkkelstilling i bedriften. Holdninger Klubblederen for de HK-organiserte i Nor-Cargo i Tromsø er også opptatt av at likestillingsdebatten ikke begrenses til ukene rundt kvinnedagen 8. mars. Det dreier seg om en kontinuerlig holdningskamp, påpeker hun. Ikke minst handler det om hvordan vi oppdrar våre barn. Barbro drømmer også om en radikalt annerledes fordeling av ansvaret for barna. Tenk om vi kvinner kunne føde barna, og så var det mannen som var hjemme og tok hovedtyngden av omsorgen etterpå? Da kunne det blitt fart i likestillingen, både hjemme og i arbeidslivet. 21

22 Framtidas arbeidsliv i støpeskjeen Pensjonsreform, IA-avtale/sykelønn og ny arbeidslivslov. Det er noen av sakene som står på den politiske dagsorden den nærmeste tida. Utfallet av disse sakene vil prege arbeidslivet i lang tid framover. Ved årsskiftet 2005/2006 utløper avtalen om er inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Da avtalen ble inngått gikk myndighetene med på å frede sykelønnsordningen i avtaleperioden, til tross for at alle de nåværende regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har programfestet større og mindre kutt i ordningen. I debatten om IA-avtalen har det særlig blitt fokusert på sykefraværet. På dette området er man foreløpig langt unna å innfri målsettingen om 20 prosents reduksjon. Når IA-avtalen utløper er det ventet en ny runde med het debatt om sykelønnsordningen. LOs samfunnspolitiske avdeling har tidligere regnet ut at en kvinnelig industriarbeider med gjennomsnittlig fravær vil tape kroner om Fremskrittspartiets kuttforslag gjenomføres, og hvis Høyres forslag blir virkelighet. Pensjon I løpet av høsten planlegger regjeringen å presentere sitt forslag til reform av folketrygden. Hovedhensikten å begrense folketrygdens utgifter for å kunne møte den kommende eldrebølgen. Følger regjeringen anbefalingene fra Pensjonskommisjonen betyr det blant annet: Fleksibel pensjonsalder fra 62 år, men de som velger å gå av tidlig straffes på pungen. Den som går av ved fylte 62 år får vel 30 prosent lavere pensjon enn den som fortsetter til fylte 67 år. At lønnsforskjellene i yrkeslivet videreføres i større grad enn i dag i pensjonisttilværelsen. Ifølge LO-beregninger vil en stuepike med årslønn på kroner få kroner mindre, mens en ingeniør med kroner i årslønn vil få kroner mer. At årlig pensjon beregnes i forhold til forventet levealder for hvert årskull. Går levealderen opp, reudseres den årlige pensjonen. At staten trekker seg ut av ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) fra Under lønnsoppgjøret i vår lovte regjeringen at den, i forbindelse med pensjonsreformen, vil foreslå å lovfeste at alle bedrifter skal ha en tjenestepensjonsordning av en viss standard for sine ansatte. Arbeidslivslov Over nyttår planlegger regjeringen også å fremme sitt forslag til ny arbeidslivslov. Forslaget vil bety en totalrevisjon av hele Et arbeidsliv for framtida? Gi LO beskjed s. 23 arbeidsmiljøloven, basert på innstillingen fra Arbeidslivslovutvalget. Hovedtendensen i innstillingen fra flertallet i utvalget er å gjøre loven mer fleksibel og åpne for at flere forhold kan avtales direkte mellom arbeidsgiveren og den ansatte. Blant de mest omstridte forslagene er: Økt adgang til bruk av midlertidige ansettelser. Mer fleksible arbeidstidsregler som gir større muligheter for å avtale arbeidstid ut over det normale med den enkelte ansatte og mer utstrakt bruk av helgearbeid og nattarbeid. Ved tvist om en oppsigelse er saklig, skal ikke lengre hovedregelen være at den oppsagt har rett til å bli stående i stillingen sin inntil sakligheten er prøvd. Heretter skal det kreves en kjennelse fra retten. LO mener dette er en vesentlig svekking av oppsigelsesvernet. 22

23 LO Kongressdebatt 2005 Medlemsinformasjon Navn (fornavn og etternavn)* Postnummer/bosted* E-post (brukernavn ved lagring av informasjon) Mobiltelefon (kontaktinfo) Arbeidsplass Forbund Kjønn Alder Mann Kvinne år år år år år over 60 år Hva mener du bør være de viktigste faglige og politiske sakene for LO de neste fire årene? Tittel Beskrivelse Kommentar Det er iorden at innlegget mitt publiseres på kongressidene på Internett Alias Du kan også sende inn svarskjema på faks nr eller på internett: Dette svarskjema kan sendes ufrankert, LO betaler portoen. Klipp langs stiplet linje, siden brettes én gang. *) Må fylles inn Lim her, og brett.

24 Kan sendes ufrankert innen Norge, LO vil betale portoen. SVARSENDING Avtalenummer /26 OMD LANDSORGANISASJONEN I NORGE Du bestemmer - LO på din side Oslo Sentrum Bedriftssenter 0109 Oslo