RÅDMANN I ØVRE EIKER,

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Eldreråd Dato: Tidspunkt: 09:00 Rådhuset, 3300 Hokksund Eventuelle forfall meldes til sekretær i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakene er utlagt til alm. gjennomsyn i Servicesenteret, Rådhuset, hver dag i kontortiden. Til behandling foreligger de saker som er nevnt nedenfor. Rådmannen oversender sakene f.o.m. nr. 07/15 t.o.m. nr. 12/15 til behandling. Kst. RÅDMANN I ØVRE EIKER, Morten Lauvbu. Torunn Ruud Olsen 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 7/15 Referatsaker RS 13/15 Kommunereform - invitasjon til dialog om kommunesammenslåing RS 14/15 Møteprotokoll fra fylkeseldrerådets møte PS 8/15 B-sak: Omstilling av helse- og omsorgstjenestene disponering av den samlede bygningsmassen PS 9/15 Utredning av framtidig legevaktsordning. Saksordfører: Øivind Granlund PS 10/15 Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Inger Solberg PS 11/15 Årsregnskap og årsberetning 2014 for Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Inger Solberg PS 12/15 Eventuelt 29. mai 2015

3

4 PS7/15Referatsaker RS13/15Kommunereform-invitasjontildialogomkommunesammenslåing RS14/15Møteprotokollfrafylkeseldrerådetsmøte

5 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Stig Rune Kroken Saksmappe: 2015/ /2015 Arkiv: G00 B-sak: Omstilling av helse- og omsorgstjenestene disponering av den samlede bygningsmassen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 31/15 Formannskapet /15 Fagkomite 4: Omsorg /15 Eldreråd Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger I PS 2/2015 Omstilling av helse- og omsorgstjenestene , del 1 kortsiktige tiltak i et langsiktig perspektiv, sier rådmannen at han vil komme tilbake med en sak i mai (2015) hvor de langsiktige grepene i sektoren vil bli behandlet. Rådmannen ønsker å understreke kompleksiteten i utredningsarbeidet, og ser at det er formålstjenlig og nødvendig med en lengre utredningsfase for å etablere et kvalitativt godt beslutningsgrunnlag. Underveis i arbeidet har det blitt klart at det er nødvendig med noen prinsipielle avklaringer som påvirker samspillet mellom bygningsmasse og tjenestetilbudet. Det fremmes derfor nå en b-sak som har som ambisjon å synliggjøre noen muligheter, samt avklare viktige prinsipper for disponering av den samlede bygningsmassen. Tilhørende økonomiske konsekvenser vil i noen grad bli presentert, uten at de på nåværende stadium i utredningsarbeidet kan sees på som absolutte sannheter. Ny-bygget på Eikertun reiser seg, og skal etter planen stå klar til bruk sommeren Med bakgrunn i Skagerak Consulting (SkC) sin behovsanalyse, basert på nasjonale- og lokale faglige retningsvalg, har rådmannen funnet det riktig å vurdere behovet for fysisk bygningsmasse for alle tjenester. Behovet for boliger til unge funksjonshemmede er godt kjent, samtidig som det foreligger en erkjennelse av at det vil være hensiktsmessig med flere trinn i omsorgstrappa i en framtidig god (eldre)omsorg. Dette vil også kreve fysisk bygningsmasse. Plassene på Eiker aktivitetssenter og avlastningsboligen, som i dag leies ut til Nedre Eiker, virker å være sterkt tiltrengt i egen kommune. Rådmannen er i prosess med å vurdere å si opp samarbeidsavtalen, og utvide Øvre Eiker kommunens kapasitet innenfor tjenestene. Nybygget på Eikertun Nybygget på Eikertun er planlagt med 36 korttidsplasser, 4 KAD/øyeblikkelig hjelp-plasser, og legevakt. KAD-plassene (kommunal akutt døgn) er plassert i samme område som legevakta. Det er etablert et treningsareal i 1. etasje for rehabiliteringsformål, og en stor takterrasse i 3. etasje tiltenkt pasienter på lindrende avdeling. For øvrig er bygningen planlagt som ordinære korttidsavdelinger. Rom-messig blir det åtte rom i første etasje ekskl. KAD-plasser, to avdelinger med henholdsvis ti og ni 9 rom i 2. etasje, og i tredje etasje ei avdeling med ni rom. Den helhetlige planen for bruk av et samlet Eikertun er i tidligere planleggingsfase ikke endelig konkludert. I PS 28/2014 Forprosjekt nytt sykehjem, hvor bygging av nybygget ble vedtatt, er det forutsatt opprettholdt antall plasser (94) i det eksisterende sykehjemsarealet, men en økning av demens- og langtidskapasitet på frigjorte arealer. Den skjematiske framstillingen som følger nedenfor viser dagens bruk av eksisterende Eikertun: 1

6 1. etasje A1 B1 C1 Tjenestetildeling og Dagavdeling Korttid Langtid 7 plasser 8 plasser E1 Rehab/kortti d 10 plasser KAD 2/4 plasser D1 Langtid 10 plasser Lindrende 5 plasser 2. etasje A2 B1 C1 Demens 8 plasser Demens Demens (4 forsterket) 8 plasser 8 plasser 7 plasser 8 plasser Demens 12 plasser Langtid 16 plasser Følgende plan for bruk ligger til grunn for utforming og dimensjonering av nybygget: 3. etasje Lindrende 8-9 plasser 2. etasje Korttid 10 plasser 3. etasje Kontorer / møterom /undersøkelsesrom Takterrasse 2. etasje Korttid 9 plasser 2

7 Legevakt KAD 4 plasser 1. etasje Rehab. 8 plasser De fysiske innholdskomponentene Utover Eikertun og nybygget vil Chr. IV s vei 33 (Brunbygget oppe ved veien), Chr. IV s vei 27 (Gulbygget rett ved Eikertun), Grevlingstien og Trygdepensjonatet bli vurdert i en helhetlig sammenheng. Eikertun Dagens Eikertun har 94 institusjonsplasser fordelt på korttid, langtid, rehabilitering, demens, lindrende, KAD-plasser og dagavdeling. Rommene vurderes i stor grad til å være gode og funksjonelle. Ny-bygget er som tidligere nevnt planlagt for 36 korttidsplasser + 4 KAD-plasser. Chr. IV s vei 33 Bygningen brukes i dag av psykisk helsetjeneste, og tilbudet retter seg mot personer med psykisk helsesvikt. Det er 10 leiligheter i komplekset, med bemanning på dagtid. Øvrige behov dekkes evnt. av hjemmetjenesten. Leilighetene har funksjonell utforming, og egner seg for flere brukergrupper, eksempelvis funksjonshemmede. Chr. IV s vei 27 Denne bygningen brukes også av psykisk helsetjeneste. Den består av små leiligheter, derav noen uten eget bad. Brukergruppa følges opp etter behov. Det er også etablert et midlertidig tilbud for to personer med behov for høy bemanningstetthet der. Bygningen er relativt slitt, og det pågår et arbeid for å kartlegge vedlikeholds- og utbedringsbehov. Grevlingstien Dette bofellesskapet for demente består av tre boenheter med henholdsvis 6, 6 og 7 beboere i hver enhet. Enhetene er på ca 30 kvm. og har stue med sovealkove, og eget bad. Det er fellesareal med stue, spisestue og kjøkken på hvert av de tre bofellesskapene. Alle enhetene har tilgang til sansehage og godt uteareal. Enhetene egner seg for personer med ulike helsemessige utfordringer med behov for bofellesskapsløsninger. Enhetene vurderes som lite hensiktsmessige for tyngre funksjonshemmede på grunn av størrelse og utforming. Trygdepensjonatet Trygdepensjonatet har totalt 46 to-roms leiligheter. 20 av disse er godt tilrettelagt for personer med funksjonshemming, og behov for store rullestoler og øvrige plasskrevende tekniske hjelpemidler. Alle leilighetene har tilgang til noe fellesareal i tilknytning til sine leiligheter, samt til kafeteriaen. Det er innendørs tilgang til alle boenhetene, og hensiktsmessig og godt opparbeidet uteareal. Grevlingstien bofellesskap er samlokalisert med Trygdepensjonatet Overordnede prinsipper for forslag til disponering: demografi og befolkningsframskriving basert på Skagerak sin analyse innbyggernes behov for tjenester med utgangspunkt i Skagerak sin analyse; institusjon og dag/kveld/avlastning- og aktivitetstilbud utvikling og differensiering av trinna i omsorgstrappa nye tilbud til unge syke og funksjonshemmede ny-bygget på Eikertun skal tas i bruk i størst mulig grad For å kunne legge til rette for at innbyggerne kan bo lengt mulig hjemme er følgende faglige virkemidler vektlagt: 3

8 målrettede, tidsavgrensede korttidsopphold sirkulasjon på plassene tilstrekkelig avlastningstilbud disponible trygghetsplasser/kriseplasser for Hjemmetjenesten Langtidsplasser med faglig fokus på: et godt hjem i livets sluttfase et kompetansesenter på demens, differensierte langtidsplasser, dagtilbud, avlastning et godt tilbud til mennesker i livets sluttfase. Høy kompetanse på palliasjon. Utdyping av faglige vurderinger og prinsipper for alternativ disponering av Eikertun SkC baserer sine vurderinger og anbefalinger på: Gjennomgang av nåværende tjenestenivå Demografiske forhold og forventet befolkningsutvikling Kommunens folkehelseprofil Benchmarking mot sammenlignbare kommuner (primært Gruppe-7 kommuner ) SkC konkluderer i sine analyser med at kommunen har en tilstrekkelig institusjonskapasitet med dagens 94 plasser. De anbefaler imidlertid en reduksjon av korttidsplasser, og en økning av demensplasser. Dette forutsetter at det bygges opp ambulant fagspesialisert kapasitet i hjemmetjenestene (palliativ behandling og klinisk vurderingskompetanse), og styrket hjemmerehabilitering og lavterskeltilbud i form av dagtilbud og avlastning. Deres vurdering er at økt institusjonsplassbehov vil inntreffe etter I vurderingene av bruk av arealene i nybygg og eksisterende Eikertun er SkC s analyser vektlagt. Det er imidlertid sett opp mot hvilke muligheter som ligger i utformingen av arealene i de to bygningene, og ikke minst faglige og kompetansemessige elementer i de hovedutfordringer vi kan se i fremtidens institusjonstilbud. Det er i vurderingene av mulige avdelingsstrukturer i ny og eksisterende bygningsmasse lagt vekt på å samlokalisere pasientgrupper med sammenfallende omsorgs- og kompetansebehov, samt andre særskilte pasientrelaterte forhold. Bygningsmessige forhold legger rammer for avdelingsstruktur, størrelse og samlokalisering. Det er tatt sikte på, så langt det synes mulig, å ta hensyn til drifts- og organisatoriske forhold som vurderes som hensiktsmessige. Det medfører at antall plasser avviker noe fra SkC s anbefaling. I hovedsak foreslås majoriteten av langtidsplassene i nåværende bygning og alle korttidsplasser, med unntak av lindrende enhet, i nybygget. Dette er i hovedtrekk i samsvar med de opprinnelige planene. En reduksjon av antall korttidsplasser, og en økning av demensplasser, medfører imidlertid at to av enhetene i nybygget også blir tilbud til langtidspasienter: En enhet i tredje etasje til pasienter som har fått varig langtidsplass (kan etablere seg med personlige eiendeler etc.). En enhet i andre etasje med bufferplasser. Dette er plasser for personer som ikke kan ivaretas hjemme etter et korttidsopphold, og som har fått innvilget langtidsplass. Bufferplass bemannes som en langtidsplass. Pasienten ivaretas på denne avdelingen til endelig institusjonsplass er disponibel. Disse pasientene blir i dag værende på korttidsavdelingen i påvente av endelig plassering. Boenheter for demente tenkes lokalisert til 1. etasje i nåværende bygning, slik at disse kan dra nytte av direkte utgang til den nye sansehagen. Det kan også bli aktuelt å disponere en langtidsenhet i 2. etasje til demente; det er det løpende behov for antall langtidsplasser av ulik kategori som vil ligge til grunn for en slik tilpasning. Dette er små enheter der det gis rom for å sette sammen grupper ut fra sykdomsbilde og situasjon. 2. etasje i gammelt bygg tenkes til den lindrende enheten, som flytter en etasje opp i tilsvarende arealmasse som enheten nå disponerer, samt to langtidsenheter. De øvrige to avdelingene i 2. etasje benyttes til andre formål, og kan tas i bruk til pasientrom senere. 4

9 Forslaget betyr at lindrende enhet ikke flytter over i nybygget, slik opprinnelig planlagt. Årsaken er primært at behovet for senger i en palliativ enhet er på 3 senger (SkC s analyse. Nåværende enhet har 5 senger. Avdelingen som er tenkt til lindrende enhet i nybygget har 9 pasientrom, med ett felles oppholds-/spiseareale. Den er lagt i tredje etasje for å gi tilgang til takterrassen. Faglig sett er det lite tilrådelig å samlokalisere pasienter med behov for lindrende behandling (alvorlig syke og døende med kort forventet levetid) med øvrige pasientgrupper. Forslagene betyr at det, ut fra arealmessige forhold, foreslås opprettholdt en adskilt lindrende enhet på 5 plasser. Lindrende enhet får fortsatt egen inngang m/heis og tilliggende parkering fra østsiden av bygningen. Enheten vil ha behov for en viss overflatemessig oppgradering, og det vil være ønskelig med oppgradering av bad med hev- og senkbart badekar. I de to forslagene til disponering av nybygget opprettholdes, som opprinnelig planlagt, rehabiliteringsplasser i 1. etasje. Behov for plasser til spesialisert rehabilitering anslås av SkC til 3 plasser. For å utnytte de øvrige 5 plassene i enheten forslås det kanalisert korttidspasienter med opptreningsbehov til denne avdelingen. KAD-plasser er et nytt ansvarsområde i kommunehelsetjenesten som blir lovpålagt fra Det stilles særskilte kompetansekrav til disse plassene, og det er en forutsetning at tilbudet er like godt eller bedre enn alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Øvre Eiker har tilskudd til to KAD-plasser. Plassene er nå organisert som en del av korttids-/rehabiliteringsavdelingen, mens de plantegningene for nybygget er samlokalisert med den nye legevakta. Rådmannen mener det er svært uhensiktsmessig ut fra både et kompetanse- og kostnadsmessig perspektiv å ha disse plassene lokalisert utenfor en avdeling som er i drift 24/7/365. En utvidelse av virksomheten til legevakta er det som kunne forsvart å benytte plassene der de bygningsmessig nå blir etablert. Nåværende samlokalisering av KAD- og korttidsplasser bør videreføres ut i fra premissene som foreligger. Enheten foreslås lagt i 2. etasje i nybygget. Alternativer for bruk av bygningsmassen Rådmannen vil presentere tre alternativer for bruk av bygningsmassen med tilhørende betraktninger om kostnadsnivået ved de ulike løsningene. Når ny-bygget står ferdig vil det påløpe ca 2,7 mill. kr. i årlige bygningsrelaterte kostnader. I tillegg vil det påløpe om lag 1,5 mill. kr. til økt bemanning på natt grunnet drift med stor fysisk avstand. Disse anslagsvise kostnadene på 4,2 mill. kr. genereres uavhengig av hvordan plassene disponeres på det samlede Eikertun. Under følger et skjematisk oppsett som viser dimensjoneringen innenfor hvert av alternativene. 5

10 Alt. 0 Alternativ 1 Alternativ SkC Planlagt i 2013 Nybygg 2016 Gamle Eikertun 2016 Forslag totalt Nybygg 2016 Gamle Eikertun 2016 Somatisk langtid Demens langtid Lindrende Korttid** Demens - avlastning Rehab (korrtid) KAD Sum inst Grevlingstien Forslag totalt 6

11 Alternativ 0 i henhold til opprinnelig plan Dette alternativet innebærer full drift med korttidskapasitet i ny-bygget, og en videreføring av dagens drift i eksisterende Eikertun. Det er i dette alternativet ikke foretatt noen nærmere vurderinger av hvordan dagens plasser som flyttes ut i ny-bygget skal benyttes. Bemanningsmessig vil det ikke gjøre store utslag hvis det blir en videreføring av institusjonsplasser i lokalene som frigjøres. Resten av tjenestene i HO driftes videre uten nye tilbud. Stipulert årskostnad for dette alternativet er ca 30 mill. kr. En realisering av opprinnelig plan vil bety en økning av kapasiteten på institusjonsplasser med 40. Alternativ 1 flytting av Grevlingsstien til Eikertun Dagens drift har 94 institusjonsplasser på Eikertun, og 20 plasser på Grevlingsstien. Hovedgrepet ved dette alternativet er å flytte beboere fra Grevlingsstien til Eikertun, og samle kompetansen på demens på et sted. Samtidig frigjøres areal på Eikertun til å opprette nye dag-, kvelds- og avlastningstilbud. Det vil også kunne være mulig å gi nye brukergrupper tilbud på Grevlingsstien, eksempelvis yngre demente eller eldre som trenger litt mer bistand enn omsorgsbolig. I dette alternativet brukes til sammen 109 institusjonsplasser (inklusive 20 fra Grevlingsstien), og det vil foreligge en reservekapasitet på om lag 20 plasser på Eikertun som vil brukes som administrative arealer. Rommene vil bli tatt i bruk slik de står, og kunne endres tilbake til pasientrom uten endringer. Foreløpige beregninger viser at dette alternativet kan driftes innenfor eksisterende rammer for nåværende Eikertun og Grevlingstien. Et utvidet dag-/kveldstilbud på Eikertun vi anslagsvis koste om lag 6 mill. kr. Bruk av bofellesskapet Grevlingsstien for nye brukergrupper vil anslagsvis ha en årskostnad på om lag 10 mill. kr. Rådmannen vil understreke at dette er foreløpige tall da mulige brukergrupper ikke er tilstrekkelig kartlagt og identifisert. Alternativ 1 løser ingen behov for gruppa funksjonshemmede. Alternativ 2 innlemming av tilbud til funksjonshemmede Dagens drift på Grevlingstien opprettholdes tilnærmet lik i sin nåværende form. Det legges opp til at tilbudet til demente blir mer differensiert, og at en flytting til Eikertun kan bli aktuelt utover i sykdomsforløpet. Dette vil frigjøre noe kapasitet til nye brukergrupper på Grevlingstien. Pr nå er det fire tomme omsorgsboliger på Trygdepensjonatet. Hovedgrepet i dette alternativet er å flytte dagens brukere fra Chr. IV s vei 27 til Trygdepensjonatet/Grevlingsstien, tilpasset brukernes behov, og frigjøre kapasitet i Chr. IV s vei 27 til funksjonshemmede. Videre opprettholdes muligheten til å opprette nye dag- og kveldstilbud for eldre, på Eikertun. Dette alternativet gir 100 institusjonsplasser på Eikertun, og fortsatt 20 plasser på Grevlingstien. Kostnadsmessig vil dette bety en økning vs dagens drift på om lag 10 mill. kr. Et utvidet dag-/kveldstilbud på Eikertun vil fortsatt koste om lag 6 millioner. Årlige kostnader til et bofellesskap for funksjonshemmede med åtte plasser koster om lag 11 mill. kr. Under alternativ 1 og 2 ser disponering av nybygget på Eikertun ut som vist på skjemaet under, og lindrende avdeling forblir på nåværende Eikertun. 3.etasje 3.etasje Langtid 9 plasser 2. etasje Korttid /KAD 10 plasser Legevakt udisponert Kontorer / møterom /undersøkelsesrom Takterrasse 2. etasje Langtid 9 plasser 1. etasje Rehab. 8 plasser 7

12 Det er noe usikkerhet knyttet til utbetaling av statlig investeringstilskudd ved en iverksetting av alternativ 1 og 2 for nybygget. De foreløpige tilbakemeldingene administrasjonen har fått fra Husbanken tolkes som om det foreligger noe usikkerhet omkring et evnt. fratrekk for de fire plassene som foreslås udisponert. Rådmannens helhetlige betraktninger Det er viktig å ha det langsiktige blikket aktivert når framtidas tjenestetilbud innenfor Helse- og omsorgssektoren skal rigges. I følge SkC sin analyse inntreffer den forventede eldrebølgen som genererer behov for flere institusjonsplasser enn dagens kapasitet, en gang omtrent midt på tallet. Med et nytt institusjonsbygg som står ferdig sommeren 2016 gir dette muligheten til å vurdere hvordan boliger som omsorgspolitisk virkemiddel skal innrettes på kort og lang sikt. Nye og differensierte tilbud i omsorgstrappa bør, uavhengig av valg av alternativ, innføres. Det er gjennomført pårørendemøte med pårørende til beboere på Grevlingstien for å informere om arbeidet som pågår, og mulig konsekvenser. Tilbakemeldingene i møtet gikk i hovedsak på ønsker om at Grevlingstien skal bestå tilnærmet i sin nåværende form, samtidig som det ble gitt uttrykk for forståelse for et behov for et mer differensiert tilbud innenfor demensomsorgen. I dialogen med fagorganisasjonene er skissene presentert og kommentert, uten at det fra deres side er konkludert på nåværende tidspunkt. Det vil påløpe kostnader til ny og utvidet drift innenfor Helse- og omsorgsseksjonen uavhengig av hvordan dimensjonering innenfor de ulike tjenestene blir. I lys av de faglige retningsvalgene som legger opp til målrettete tjenester som gjør at eldre og omsorgstrengende kan bli boende lengre hjemme, synes rådmannen det er en besnærende overordnet tanke å etablere bufferkapasitet for institusjonsplasser, samtidig som noe av det bygningsmessige behovet for gruppa unge funksjonshemmede kan bli løst. Ut ifra dagens kunnskap om kommuneøkonomi kan det ikke forventes at kommunens disponible midler vil øke i særlig grad, og det er viktig å være klar over at nye tilbud i all hovedsak må løses innenfor dagens økonomiske driftsbetingelser. Rådmannens innspill til drøfting 1 I hvilken grad kan forutsetningene som er tatt i saken fungere som retningsgivende for det videre utredningsarbeidet? 2 Hvilke tjenestetilbud skal prioriteres innenfor den tilgjengelige bygningsmassen? 3 Hvordan vurderes de økonomiske rammebetingelsene? Videre oppfølgning Begrunnelse Ny-bygget på Eikertun skaper et mulighetsrom til å vurdere hvilke tjenestetilbud som bør prioriteres innenfor den tilgjengelige bygningsmassen for helse- og omsorgstjenestene. Rådmannen ønsker noen prinsipielle retningsanvisninger, herunder økonomiske føringer, for å kunne legge fram et fullverdig beslutningsgrunnlag når a-saken fremmes for politisk behandling. 8

13 9

14 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Einar Braaten Saksmappe: 2015/ /2015 Arkiv: G21 Utredning av framtidig legevaktsordning. Saksordfører: Øivind Granlund Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 5/15 Fagkomite 4: Omsorg /15 Eldreråd Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Fra 1/ er det gjort gjeldende en ny Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (Akuttmedisinforskriften) Denne stiller nye og krevende krav til kommunenes drift av legevaktsordninger. Det er gitt en overgangsordning på 3 år. Det er også vedtatt at legevakta, som i dag er lokalisert i Skotselvveien 29 (Teknisk sentral), skal flytte til nybygg på Eikertun. Dette gir nye muligheter i forhold til organisering av legevakta og ledige legekontorer på Teknisk sentral. De Kommunale Akutte Døgnplassene (KAD) på Eikertun skal flyttes til nybygget på Eikertun. Sammenhengen mellom legevakt og disse plassene for øyeblikkelig hjelp må også sees i sammenheng med nybygget, organisering av legevakta, forskriftens krav til drift av legevakta og samarbeidet med Prehospitale tjenester i Vestre Viken HF (dvs. ambulansene) Øvre Eiker kommune har fått henvendelse om et mulig samarbeid med Legevakta i Drammensregionen IKS. Ledelsen ved denne har vært åpen for ulike typer samarbeid. Rådmannen mener det er viktig å vurdere denne henvendelsen i henhold til nye krav i Akuttmedisinforskriften. Rådmannen ønsker å utrede mulige og realistiske framtidige alternativer til dekning av legevaktstjenester for befolkningen i Øvre Eiker kommune. Det bes derfor et politisk vedtak med følgende mandat: Det skal utarbeides minst 4 forskjellige alternativer til en legevaktsordning for framtiden. Legevaktas base skal være i nybygget på Eikertun Alternativene skal beskrive geografisk plassering, organisatorisk plassering, grovt kostnadsoverslag og en beskrivelse av personellsammensetning. Samarbeid med nabokommuner skal vurderes. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med Helse- og Omsorgsseksjonens utvikling av bruk av nybygget på Eikertun. 1

15 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Rådmannens anbefaling Det gis et arbeidsoppdrag om å utarbeide forslag til framtidig legevaktsordning for innbyggerne i Øvre Eiker. Det gis følgende mandat for oppdraget: Det skal utarbeides minst 4 forskjellige alternativer til en legevaktsordning for framtiden. Legevaktas base skal være i nybygget på Eikertun Alternativene skal beskrive geografisk plassering, organisatorisk plassering, grovt kostnadsoverslag og en beskrivelse av personellsammensetning. Samarbeid med nabokommuner skal vurderes. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med Helse- og Omsorgsseksjonens utvikling av bruk av nybygget på Eikertun. Begrunnelse Ny akuttmedisinforskrift krever endringer i driften av legevaktsordningen i Øvre Eiker. Samtidig skal legevakten flyttes til Eikertun med nye lokaler og det er også nødvendig med en utredning av organisatorisk tilknytning. 2

16 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2015/ /2015 Arkiv: 210 Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Inger Solberg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 25/15 Formannskapet /15 Eldreråd Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Årsrapporten for 2014 bygger på et gjennomgående styrings- og rapporteringssystem. Alle styringsdokumentene fra Økonomiplan , Satsingsområder og årlige mål 2014, rapportene for 1. og 2. tertial og årsrapporten er fremstilt over samme lest og med samme kapittelinndeling og oppbygging. I Økonomiplan inkl. budsjett for 2014 ble kommuneplanen lagt til grunn. Sammenhengen mellom kommuneplan, budsjettdokumentet og rapporteringene blir sikret på denne måten. Dette har medført et sterkere fokus på kapittel 2 Satsingsområder, både ved tydeliggjøring av mål og nå i årsrapporten ved å rapportere på de vedtatte målene i dette kapittelet. I kapittel 4 er det i all hovedsak tiltak som ikke er gjennomført i henhold til planen som omtales. I tillegg omtales økonomi og nærvær for den enkelte seksjon i kapittel 4. Rådmann håper at informasjonen gir et godt innblikk i kommunens virksomhet, og dermed danner grunnlag for videre utvikling av både lokalsamfunnet, tjenestene og organisasjonen. Vedlegg 1 Årsrapport 2014 Øvre Eiker kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune tas til orientering. Begrunnelse Årsrapporten gir et helhetlig og overordnet bilde av ståsted, utvikling, ressursbruk, mål og resultater i

17 ÅRS RAPPORT 201 4

18 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING SATSINGSOMRÅDER REGIONAL DRIVKRAFT BY- OG STEDSUTVIKLING BARN OG UNGE LEVEKÅR OG LIVSKRAFT MILJØ, KLIMA OG ENERGI NÆRINGSLIV, SYSSELSETTING OG KOMPETANSEUTVIKLING OMDØMME OG ATTRAKTIVITET ØKONOMI SAMLET (ÅRSBERETNING) INNLEDNING DRIFTSREGNSKAPET KOMMUNENS ØKONOMISKE STILLING INVESTERINGSREGNSKAPET MEDARBEIDERE ETIKK SEKSJONENES TILTAK OG ØKONOMI RÅDMANN, POLITISK OG FELLESOMRÅDET SERVICE OG FELLESTJENESTER SAMFUNNSUTVIKLING TEKNISK SKOLE BARNEHAGE KULTUR HELSE OG OMSORG FAKTAARK VEDLEGG 1 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT VEDLEGG 2 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 2 av 67

19 1. INNLEDNING Årsrapporten gir et utfyllende bilde av aktiviteten og resultatene for Økonomisk endte året med et totalt forbruk som lå 2,5 mill.kr over budsjettert. Takket være gode og ansvarsbevisste medarbeidere er planlagte aktiviteter i all hovedsak gjennomført. Nødvendige tiltak for omstilling gjennomføres. Utviklingen i regnskapene de siste årene viser at tiltakene virker. Av ulike årsaker har rådmann, helse- og omsorgssjef, skole- og barnehagesjef og seksjonsleder for kultur vært konstituert hele eller deler av året. Alle konstitueringer er gjennomført med organisasjonens egne medarbeidere. Dette har også hatt virkninger utover i organisasjonen, og mange har trukket et noe tyngre lass i Vedtatt seksjonsstruktur ble iverksatt tidlig i Arbeidet med å utnytte mulighetene som ligger i ny struktur, er i gang. I tillegg til å opprettholde en god og stabil drift med fokus på innbyggernes beste og de spesielle målene som var nedfelt i budsjettdokumentet, har deler av organisasjonen også drevet utviklingsarbeid. Helse og omsorgsseksjonen har gjennomført en omfattende kartlegging av driften og startet en omlegging av tjenestene, tilpasset budsjettrammene og endringer i folkehelsa. Teknisk seksjon gjennomfører omstilling som vedtatt i forvaltningen av kommunens bygg. Samarbeidet med fagorganisasjonene har bidratt vesentlig til resultatene. Øvre Eiker kommune har hatt en befolkningsvekst på 8,6 % i perioden Veksten i 2013 og 2014 har vært klart lavere enn de foregående årene. Flere større boligprosjekter er nå under gjennomføring, og det forventes en høyere vekst i 2015 og framover. Befolkningsveksten er ønsket og samtidig viser årsrapporten at den er krevende både for volumet av tjenestene og for behovet for investeringer i nødvendig infrastruktur. Bygging av ny avdeling på Eikertun i gang. Skolebehovsplan viser at nesten alle skolene har behov for utvidelser. Det er også store behov for utbygging og oppgradering av tekniske anlegg som veier, gang- og sykkelveier og vann- og avløpsanlegg. Stedsutviklingsarbeidet har hatt høyt fokus også i Med ferdigstillelsen av SFO og Kultursalen er utbyggingene i stedsutviklingsprosjektet i Skotselv gjennomført. Arbeidet på Fiskum er godt i gang. Utbyggingen av knutepunktet ved Darbu stasjon ble videreført i 2014 med utvidelse av parkeringsplassen og ny gangvei. Det er gledelig å se at dette har bidratt til en kraftig vekst i antall passasjer. Det var en viktig milepæl for Vestfossen at ny vei i Jutebrua og gang- og sykkelvei til Torespæren ble ferdigstilt i fjor. Planarbeidet for fortau på Røren er klart, og Buskerud fylkeskommune har bevilget midler for bygging. Buskerudbysamarbeidet videreføres og det er inngått en fireårig avtale med staten om belønningsordningen. Øvre Eiker kommune har også i 2014 gjennomført utbygginger med tilskudd fra ordningen. Arbeidet med kommunereformen ble startet opp i Regjeringen har pålagt kommunene å utrede kommunesamarbeid. Det er gjennomført en foreløpig utredning. Dette arbeidet skal etter planen ferdigstilles i høsten Morten Lauvbu Kst. rådmann Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 3 av 67

20 2. SATSINGSOMRÅDER Økonomiplanen med handlingsprogram og årlige mål for 2014 er et samordnet handlingsprogram for organisasjonen, og det utgjør den kortsiktige delen av kommuneplanen. Kommunestyret vedtar årlige mål til hvert av de sju satsingsområdene i kommuneplanen. På denne måten tydeliggjøres det hvordan kommuneplanens satsingsområder følges opp i den årlige budsjettbehandlingen. Kommuneorganisasjonen skal ha felles fokus på kommuneplanens satsingsområder. I kapittel 4 er det rapportert særskilt på tiltak og prosjekter som skal bidra til at de politisk vedtatte målene blir nådd. 2.1 Regional drivkraft Det langsiktige målet i kommuneplanen er: Øvre Eiker kommune framstår som en pådriver for regionalt samarbeid. Kommunestyret vedtok følgende mål for 2014: 1. Øvre Eiker kommune bidrar til en framtidsretta og helhetlig transportpakke for Buskerudbyen. Ansvar: Samfunnsutvikling, Teknisk 2. Strategi for regionalt og interkommunalt samarbeid er vedtatt og iverksettes. Ansvar: Rådmannen/Samfunnsutvikling 3. Generalforsamlingen i Ring of European Cities of Iron Works gjennomføres slik at det gir et løft for Skotselv, Øvre Eiker kommune og regionen. Ansvar: Kultur, samfunnsutvikling Øvre Eiker kommune har hatt et stort engasjement i interkommunalt og regionalt samarbeid også i Samarbeidet i de faste regionale samarbeidene: Drammensregionens 5-kommunesamarbeid (D5), Vestregionene og Samarbeidsalliansen for Osloregionen er videreført etter planene. Arbeidet med kommunereformen har fått prioritet i Det er gjennomført en foreløpig utredning for Øvre Eiker kommune etter de kriteriene som er foreslått for god kommunestruktur. Det er gjennomført møter med nabokommuner og det er igangsatt et felles utredningsarbeid for kommunene i Drammensområdet. Det har ikke vært ansett naturlig å prioritere arbeid med strategi for regionalt og interkommunalt samarbeid samtidig som mange av de samme spørsmålene utredes i kommunereformen. Samarbeidet i Buskerudbyen har gjort viktige framskritt i Det er lokal enighet om omforent skisse til en samlet transportpakke (Buskerudbypakke 2) som grunnlag for drøfting med staten. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 4 av 67

21 Høsten 2014 ble det inngått avtale med departementet om en ny 4-årig avtale om belønningsordningen for Medlemskapet i nettverket Ring of European Cities of Iron Works er Øvre Eiker kommunes hovedsatsing i internasjonalt samarbeid. Gjennomføringen av generalforsamlingen i 2014 i Øvre Eiker var vellykket og har gitt inspirasjon til videre satsing. Frivillighetens deltakelse i forberedelser og gjennomføring var avgjørende for at dette ble vellykket. Finansieringen var et spleiselag mellom kommune, fylkeskommune og næringsliv. Smedkunstnerne bidro med entusiasme og slagkraftig kvalitet. Prosjektgruppa gjennomførte sitt mandat på en handlekraftig måte. 2.2 By- og stedsutvikling Det langsiktige målet i kommuneplanen er: Øvre Eiker kommune utnytter vekstpotensialet i knutepunktene gjennom aktiv planlegging for bolig, næring, tjenester og gode møteplasser. Kommunestyret vedtok følgende mål for 2014: 1. Kommuneplanen, med en oppdatert ROS analyse, er rullert i Ansvar: Samfunnsutvikling, alle seksjoner 2. Det foreligger sentrumsplaner for Hokksund og Vestfossen. Ansvar: Samfunnsutvikling, Teknisk, Kultur 3. Det er utarbeidet en strategi som gir bærekraftige rammer for investeringer i bygninger og infrastruktur. Ansvar: Service- og fellesfunksjoner, Teknisk 4. Strategi for bygningsforvaltningen gjennomføres. Ansvar: Teknisk, alle seksjoner. Øvre Eiker kommune hadde i 2013 og 2014 en klart lavere befolkningsvekst enn de foregående årene. Innbyggertallet ved utgangen av 2014 var , og veksten var 0,7%. For perioden 2010 til 2015 var befolkningsveksten i Øvre Eiker kommune 8,6%. Rulleringen av kommuneplanen er noe forsinket. Kommuneplanutvalget vedtok å sende planen på høring i desember ROS-analyse utarbeides parallelt med ferdigstillelse av planen. Nyregistrering av alle automatisk fredede kulturminner gjennomføres som del av Kulturminneplanen. Dette vil samtidig inngå som temakart i kommuneplanen. Det er gjennomført et solid grunnarbeid for med Byplan Hokksund og Sentrumsplan Vestfossen. Disse bearbeides videre parallelt med kommuneplanen. Samarbeidet i Buskerudbyen skal følge opp felles areal- og transportplan og legge grunnlaget for framtidige transportløsninger. Potensialet for utvikling i knutepunktene langs jernbanen vil ha høyeste prioritet i planarbeidet. Det er en stor utfordring at areal- og sporbehov ikke er avklart. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 5 av 67

22 Strategi for bærekraftige rammer for investeringer i bygninger og infrastruktur er vedtatt og gjennomført. Låneopptak utenom startlån, lån til VA-investeringer og utlån, skal holdes på 2013-nivå pr innbygger. I årene 2014, 2015 og 2016 vil låneopptak knyttet til Eikertun komme i tillegg. Styringssystemet som er vedtatt i prosjektet er under etablering. Endringer i organisering av renholdstjenesten er under gjennomføring. Foreslåtte endringer for vaktmestertjenesten gjennomføres gradvis. Kommunale bygg som det ikke lenger er behov for i tjenestene eller som ikke har spesiell betydning for stedene, skal selges. I 2014 ble det spesielt arbeidet med Fiskumlia, Skogen grendehus og det gamle bygget for SFO i Skotselv. Arbeidet i byen og tettstedene: Hokksund Selv om arbeidet med byplanen er forsinket, har dette planarbeidet bidratt til å avklare og legge til rette for å kunne realisere gode prosjekter for bolig og næring i sentrum. Tilrettelegging for handel og arbeidsplasser i Hokksund er sentral del av arbeidet med oppfølging av Næringsplanen. Det er igangsatt et større samarbeidsprosjekt for å legge grunnlag for utvikling av Knutepunkt Hokks und. Dette arbeidet skal følges opp med reguleringsarbeid i regi av Jernbaneverket. For Røren har også i 2014 forberedelser til bygging av fortau langs fv. 62 vært hovedsaken. Reguleringsplanen omfatter også butikken og skoleområdet, med sikte på å gi rom for utvikling av butikken, trafikksikkerhet og kvalitet i uteområdene ved skolen. Vestfossen Arbeidet med sentrumsplan for Vestfossen er prioritert i Åpningen av veiprosjektet i Jutebrua og gang- og sykkelveien til Torespæren er et viktig bidrag til framtidig utvikling i Vestfossen. Statens vegvesen har oppgradert fv 35 fra Vestfossen mot Eikern. Det har vært oppgradering av holdeplasser og det er bygd et viktig fortau langs fv 35 på Island. Oppgradering av Parken har vært det høyest prioriterte kommunale prosjektet i Skotselv Bygging av ny SFO og Kultursal er gjennomført i Med disse prosjektene er det formelle stedsutviklingsprosjektet i Skotselv fullført. Forberedelse og gjennomføring av Generalforsamlingen i Ring of Iron Cities var en viktig begivenhet for Skotselv i Det har vært et nært samarbeid med Grendeutvalget om tiltak for å hente ut effekter av de store investeringene som er gjort i Skotselv de siste årene. Fiskum Fiskum har nå hovedprioritet for stedsutviklingsarbeidet i kommunen. Det er et stort lokalt engasjement i arbeidet. Bygging av nedføringsvei og gjennomføring av etterbrukstiltak langs avlastet vei skal etter planen gjennomføres i Sluttføring av prosjektet med Knutepunkt Darbu har hatt høyeste prioritet i Det er gjennomført viktige prosjekter med opprusting av stasjonen, bygging av pendlerparkering og bussoppstilling, gangvei m.v. Grendeutvalget har gjort en stor jobb med å planlegge framtidig utvikling av området rundt skolen. Bruk av bevilgningen til stedsutvikling er prioritert av kommunestyret etter forslag fra og dialog med Grendeutvalget. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 6 av 67

23 Ormåsen Det er stort behov for å klargjøre nytt boligområde i Ormåsen. Det er derfor gitt høy prioritet til arbeidet med å forberede planlegging og regulering av feltet B 6 og B7, og aktivitetsområdet på myra ved skolen. Nødvendig drenering av myra søkes løst i sammenheng med utbyggingen. 2.3 Barn og unge Det langsiktige målet i kommuneplanen er: Barn og unge har gode og trygge nærmiljøer med arenaer for gode opplevelser, læring, mestring, kulturelt mangfold og meningsfull aktivitet. Kommunestyret vedtok følgende mål for 2014: 1. Alle barn og unge har opplevelser som gir trygghet, mestring og læring. Ansvar: Helse og omsorg, Kultur, Skole og barnehage, Samfunnsutvikling/Aktiv Eiker 2. Elevenes faglige og sosiale læringsresultater har en positiv utvikling. Ansvar: Skole og barnehage 3. Barn og unge, uavhengig av etnisk bakgrunn, opplever at de bor i en åpen kommune som ivaretar lokale og nasjonale kulturtradisjoner samtidig som den er en viktig del av verdenssamfunnet. Ansvar: Kultur, Skole og barnehage, Helse og omsorg Visjonene kompetanse for framtida og kunnskap gir muligheter synliggjør oppvekstsektorens ambisjoner for barn og unge. Elevundersøkelsen viser at en økende andel av elevene trives og opplever mestring på skolen, og de faglige prestasjonene, målt i utviklingen i grunnskolepoeng over år, er også positiv. Det finnes ikke undersøkelser for barnehagene som gir samme type svar. Sektoren har hatt særlig innsats rettet mot ledelse, kompetanseutvikling og voksenrollen i barnehagen, og det ser ut som om lederkraften øker samtidig som spennende prosjekter vokser fram. Mange tjenester gjennomfører sin drift etter fastsatte retningslinjer. Disse blir ikke særskilt omtalt. Enkelthendelser knyttet til kriser viser at det kommunale apparatet fungerer godt i slike sammenhenger. 2.4 Levekår og livskraft Det langsiktige målet i kommuneplanen er: Øvre Eiker kommune har gode nærmiljøer, gode levekår og innbyggere med ressurser og livskraft. Kommunestyret vedtok følgende mål for 2014: Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 7 av 67

24 1. Øvre Eiker kommune skal være i forkant med tjenester, kompetanse og bygningsmasse for å utvikle ny kommunerolle. Ansvar: Helse- og omsorg, Teknisk 2. Forsterke samhandlingen med frivillig sektor for å utvikle gode, kvalitative tilbud til kommunens innbyggere. Ansvar: Kultur, Helse- og omsorg, Samfunnsutvikling 3. Arbeidet med folkehelse gjennomføres i henhold til vedtatt plan. Ansvar: Samfunnsutvikling, alle I 2014 er det gjennomført en grundig analyse av helse- og omsorgstjenestene for å ha et godt grunnlag for å innrette tjenestene for framtidens behov. Det er klart at det må arbeides mot å tilrettelegge for at eldre kan bli boende lengre i eget hjem, og det må etableres flere og mer spesialiserte trinn i omsorgstrappa slik at innbyggernes behov treffes. I forbindelse med utbyggingen på Eikertun vil det bli foretatt en helhetlig vurdering av disponeringen av bygningsmassen innenfor helse- og omsorg. I forbindelse med at omsorgstrappa utvikles med blant annet flere dag-/kveld- og aktivitetstilbud legges det opp til en utvidet samhandling med frivillige. Dette arbeidet vil i hovedsak foregå i Ferdigstillelsen av Folkehelseplanen er forsinket. Folkehelsearbeidet gis likevel høy prioritert gjennom tiltak i tjenestene. 2.5 Miljø, klima og energi Det langsiktige målet i kommeplanen er: Veksten i utslipp av klimagasser i Øvre Eiker reduseres, og kravene i EU`s vanndirektiv og Vannforskriften skal gjennomføres i henhold til nasjonale frister. Kommunestyret vedtok følgende mål for 2014: 1. Øvre Eiker kommune gjennomfører utbygging av gang-sykkelveier og legger til rette for kollektiv transport i samsvar med areal og transportplanen og forberedelser for Buskerudbypakke II. Ansvar: Samfunnsutvikling, Teknisk, Skole- og barnehage 2. Fortsette arbeidet med omlegging av energibruk i kommunale bygg for å redusere utslipp av klimagasser og energiforbruk. Ansvar: Teknisk 3. Forvaltningsplan og tiltaksprogram for vassdragene skal i det vesentligste være gjennomført og klargjort for høring i Ansvar: Samfunnsutvikling, Teknisk Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 8 av 67

25 Det har vært stor aktivitet gjennomføring av prosjekter i Buskerudbysamarbeidet i Det er gjennomført utvidelse av pendlerparkering og sykkelparkering ved Darbu stasjon. Det er bygd ny gang- og sykkelvei fra Nyveien til stasjonen på Darbu. Fortauet langs Kirkeveien er ferdigstilt. Skolene har deltatt i Aktiv på skoleveien. Hokksund ungdomsskole var beste ungdomsskole. Samarbeidet i Buskerudbyen begynner nå å gi resultater i form av endrede reisevaner. Det har vært en betydelig økning i antall togreisende ved alle de tre stasjonene i kommunen, og det er også en gledelig økning av antall bussreisende. Bedre korrespondanse mellom buss og tog, samt gode pendlerparkeringer ved stasjonene, antas å ha bidratt til denne positive utviklingen. Stasjonene i Øvre Eiker har hatt følgende prosentvis økning i 2014: Darbu (30,3%), Vestfossen (9,2%) og Hokksund (15,5%). Klimaplanen for Øvre Eiker setter krevende mål for kommunens egen drift. Arbeidet med fornybar energi og reduksjon i energiforbruk i kommunale bygg har hatt høy prioritet også i Sentral driftsovervåking er nå gjennomført ved de fleste kommunale bygg. Kravene i EUs vanndirektiv skal gjennomføres innen Arbeidet er organisert som et regionalt samarbeid der Øvre Eiker kommune deltar aktivt. Etter at det i 2012 ble utviklet kunnskapsgrunnlag for vassdragene, er det utarbeidet forslag til forvaltningsplaner. Høring av disse forvaltningsplanene er gjennomført. 2.6 Næringsliv, sysselsetting og kompetanseutvikling Det langsiktige målet i kommuneplanen er: Øvre Eiker kommune har en aktiv rolle i utviklingen av næringsliv og sysselsetting. Kommunestyret vedtok følgende mål for 2014: 1. Som et resultat av samarbeidet mellom bedrifter og kunstnere i prosjekt Forbilde 2015 skal rundkjøringene i Hokksund fremstå som kunstneriske signaturverk som vekker oppmerksomhet langt ut over Øvre Eikers grenser. Ansvar: Kultur, Samfunnsutvikling 2. Gjennom prosjekt Landbruk 2015 er flere nye landbruksbaserte virksomheter knyttet til mat- og opplevelser i etableringsfasen. Ansvar: Samfunnsutvikling, Kultur, Teknisk 3. Som et resultat av aktivitetene i prosjekt Handel i Hokksund er det inngått og iverksatt en samarbeidsavtale mellom gårdeierne, handelsstanden og Øvre Eiker kommune, som skal fremme felles interesser i byutviklingsspørsmål, øke etterspørselen etter næringslokaler i Hokksund sentrum og tilrettelegge forholdene for handels- og sentrumsnæringene. Ansvar: Samfunnsutvikling, Teknisk 4. Det er vedtatt og iverksatt strategi for økt aktivitet på eksisterende næringsarealer utenfor Hokksund sentrum, som er forankret i et samarbeid med grunneierne. Ansvar: Samfunnsutvikling, Teknisk Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 9 av 67

26 Hoenspaden rundkjøring ble ferdig utsmykket og åpnet høsten Det er inngått avtaler om utsmykking av 7 andre rundkjøringer og arbeidet der er i gang. Noen åpnes våren 2015, andre seinere på året. Kunst rundt omkring i ring har skapt debatt, og det ble gjennomført et stort folkemøte i regi av DT og Biblioteket. Prosjektet er omtalt i lokale, regionale og nasjonale media. Forprosjektet for gårdsbutikk i Hokksund sentrum ble avsluttet i 2014, og en interessent Sanden Hotell AS er i en vurderings- og planleggingsfase med utgangspunkt i bl. a forprosjektrapporten. Et eget mentorprogram for bønder som vurderer eller har besluttet å utvikle nye næringer med utgangspunkt i gårdens ressurser, ble også avsluttet i Som et direkte resultat har 3 bønder søkt Innovasjon Norge om finansiell støtte til nyetablering, og alle fikk innvilget tilskudd. En ny gårdsbutikk ble åpnet på Fiskum i 2014, og Landbrukskontoret er i kontakt med flere bønder som enten vil øke produksjonen på gården eller utvikle en tilleggsnæring. Det var to nye lokale bønder med i Egertorget Matfestival i 2014, som ikke hadde hatt salgsbod der tidligere. For å utvikle en felles identitet og merkevare for lokale landbruksprodukter fra Eikerbygdene, søkte kommunen før jul i 2014 om et bachelorstudentprosjekt ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Visuell kommunikasjon. Prosjektet ble satt i gang og har bred oppslutning blant våre lokale produsenter og i faglagene. En gruppe på fire studenter valgte dette prosjektet, som nå er i gjennomføringsfasen. Våren 2014 ble det gjennomført en telefonbasert undersøkelse med 300 innbyggere i Øvre Eiker om handlevaner, om hvilke ærender de gjør i Hokksund, hvor fornøyd de er med Hokksund sentrum, og hva de ønsker mer av. Undersøkelsen ble brukt som utgangspunkt for flere arbeidsmøter, og bidro til at de tre samarbeidspartnerne ser enda tydeligere hvilke utfordringer og muligheter som peker på henholdsvis handels- og sentrumsnæringene, gårdeierne og kommunen. Det viste seg likevel at det i 2014 ikke var grunnlag for å formalisere en forpliktende samarbeidsavtale. Samarbeidsklimaet og samarbeidsviljen er fortsatt stor, og det arbeides videre med å realisere de ulike tiltakene som partene ser som helt sentrale for å styrke byen som handels- og opplevelsessenter. Hokksund Gårdeierforening kunne 27. november 2014 overrekke byens befolkning og næringsliv en ny vintergatebelysning som er montert i 25 av lindetrærne langs hele Stasjonsgata. Bygaven ble mulig etter en gavetildeling på kr fra Sparebanken Øst til Hokksund Gårdeierforening. Hokksund Handelsstandsforening har innført langåpne butikker og spisesteder til kl på torsdager. Det er igangsatt arbeid med en kommunikasjonsplan, bygget opp omkring et omforent forslag som lanseres når planen iverksettes. Realiseringen av denne krever også at det utvikles en visuell kommunikasjonsplattform, bl.a. i form av en felles logo/merkevare. I samråd med de to foreningene ble det derfor søkt om et bachelorprosjekt i visuell kommunikasjon ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. I mai 2015 vil det foreligge en ferdig rapport, som grunnlag for å iverksette en ny kommunikasjonsplattform for Hokksund sentrum. Det er gjort et arbeid i 2014 med møter med grunneiere på de store næringsarealene i Hokksund. Det er etablert god kontakt mellom grupper av grunneiere som har felles interesser på de ulike områdene, og det er gitt viktige innspill til videre arbeid. Oppfølgingen har først og fremst vært rettet mot rulleringen av kommuneplanen. I høringen er det foreslått viktige endringer for framtidig utnyttelse av disse viktige næringsarealene. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 10 av 67

27 2.7 Omdømme og attraktivitet Det langsiktige målet i kommuneplanen er: Øvre Eiker framstår som en attraktiv og moderne kommune Kommunestyret har vedtatt følgende mål for 2014: 1. I Øvre Eiker kommuneorganisasjon er nærværet høyere enn 94 %. Ansvar: Service- fellesfunksjoner, alle seksjoner. 2. Flere innbyggerne føler seg ivaretatt og inspirert til å delta i videreutviklingen av Øvre Eiker kommune. Ansvar: Service- og fellesfunksjoner, alle seksjoner. 3. Ny hjemmeside og digitale tjenester formidler at Øvre Eiker kommune er en attraktiv kommune med gode tjenester, aktive lokalsamfunn og framtidsretta arbeidsplasser. Ansvar: Service- og fellesfunksjoner, alle seksjoner. Nærværet i 2014 var 91,9%. Målet om nærvær ble dermed ikke nådd. Visjonen vår forplikter oss til å ha en god dialog med våre innbyggere. Det er etablert ny hjemmeside med den hensikt å styrke kommunens omdømme gjennom oppdatert, aktuell informasjon og aktiv kommunikasjon. Det etableres brukervennlige verktøy som inviterer til dialog og digitale løsninger som er effektive og hensiktsmessige for innbyggerne og administrasjonen. Et tydelig og enhetlig design implementeres i hele organisasjonen, slik at det tydelig framgår hvilke tilbud kommunen har. Inntrykket er at engasjementet hos innbyggerne er videreført på et høyt nivå i 2014, jf omtale av stedsutvikling. Øvre Eiker kommune ble i 2014 tildelt Europarådets utmerkelse for godt lokalt styresett. Innbyggerundersøkelsen, som er viktig del av grunnlaget for denne tildelingen, viste stor grad av tillit og tilfredshet med kommunens arbeid med samfunnsutvikling og tjenester. Kommunen lanserte offisiell Facebookside i oktober Facebook har bidratt til større trafikk til hjemmesiden. Hjemmeside og Facebook spiller sammen. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 11 av 67

28 3. ØKONOMI SAMLET (Årsberetning) 3.1 Innledning Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) har utarbeidet en standard for noter og årsberetning. I tillegg er det bestemmelser i Kommuneloven og i forskrift om årsregnskap og årsberetning som gir regler for pliktige tilleggsopplysninger i noter til regnskapet. Rådmannen har lagt til grunn at kravene som ligger i disse skal oppfylles. I tillegg til årsregnskapet skal det også fremlegges en årsberetning. Frist for avleggelse av årsberetning er 31. mars og den skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med behandling av årsregnskapet. Årsregnskapet og årsberetning er separate dokumenter, men årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. I årsberetningen fokuseres det på kommentarer og analyse av vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap, i tillegg til annen utfyllende informasjon. De økonomiske tabellene som blir presentert her er tilsynelatende lik de som står i årsregnskapet, men kolonnene Opprinnelig budsjett og Regnskap i fjor er byttet ut med avvik i kroner og avvik i prosent. Årsberetningen konsentrerer seg om det samlede økonomiske resultatet i 2014 og økonomien i et lengre perspektiv. Avvikskommentarer på det enkelte ansvarsområde ligger i kapittel 4 i årsrapporten. Det utarbeides også en egen rapport for finansforvaltningen som legges frem til behandling samtidig med årsregnskap, årsberetning og årsrapport. Hokksund, 27. mars 2015 Morten Lauvbu Kst. rådmann Toril V. Sakshaug Økonomisjef Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 12 av 67

29 3.2 Driftsregnskapet Årsresultat Driftsregnskapet er gjort opp med et negativt netto driftsresultat på 4,5 mill.kr. Netto driftsresultat fremkommer i Økonomisk oversikt - drift, vedlegg 1. Etter pliktige og vedtatte avsetninger viste regnskapet et merforbruk på 2,5 mill.kr. I henhold til kommunens Budsjettreglement punkt 7 er merforbruket dekket fra disposisjonsfond og regnskapet er presentert i balanse. Prognosen pr 2. tertial var et merforbruk på 11,7 mill.kr. Endring i forhold til prognosen består i hovedsak av: Reduserte skatteinntekter 3,9 mill.kr Økte renteinntekter 1,8 mill.kr Økt bruk av ubundne avsetninger 2,4 mill.kr Reduserte pensjonsutgifter 8,0 mill.kr Redusert merforbruk for seksjonene samlet, uten fellesområdet reg.premie/ premieavvik 1,3 mill.kr Ved rapportering 2. tertial forventet vi et merforbruk på 20,2 mill.kr i ordinær drift i seksjonene (bortsett fra rådmann, politisk og fellesområdet). Kommunestyret tilførte Service- og fellestjenester kr, Barnehage 5,9 mill.kr og Helse- og omsorgsseksjonen 2,2 mill.kr ved behandlingen av 2. tertial. Reell prognose for seksjonene ble da et merforbruk på 11,7 mill.kr. Sluttresultatet ble et merforbruk i seksjonene på 9,9 mill.kr. Det er 1,8 mill.kr bedre enn forventet. Teknisk og Helse og omsorg har større merforbruk enn forventet, mens øvrige seksjoner har bidratt med et bedre resultat. Årsrapportens kapittel 4 inneholder analyser av avvikene i hver seksjon. Mva-kompensasjon fra investeringsprosjektene er, fra og med 2014 ført direkte i investeringsregnskapet. Inntekt i driftsregnskapet fra investeringsmomsen utgjorde 3,5 mill.kr i 2013 og 7,9 mill.kr i Endringen har svekket inntektssiden i driftsregnskapet. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 13 av 67

30 3.2.2 Diverse nøkkeltall driftsregnskapet (KOSTRA-tall) Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder (uten finansinntekter) ,3 36,8 36,2 37,3 36,7 37,8 2,0 2,0 2,0 9,9 9,8 9,9 14,5 14,7 14,0 Netto driftsutgifter fordelt på utgiftsområder (uten avskrivninger og finansutgifter) ,1 34, ,9 24,8 24, ,4 15,1 7,8 7,3 6,9 5 5,1 5,1 4,5 4,6 4,2 3,4 3,8 3,5 1,6 1,8 1,6 1,4 1, ,9 0,8 1,3 0,4 0,5 0,5 0,1 0,2 0-0,2-0,3-0,3 Administrasjon, styring og fellesutgifter Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet kr. pr. innbygger Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring Netto driftsutgifter til administrasjon og styring Lønnsutgifter til administrasjon og styring Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 14 av 67

31 Øvre Eiker tilhører kommunegruppe 7 i KOSTRA. Kommunegruppe 7 defineres som mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr innbygger og lave frie disponible inntekter. Det er benyttet noen KOSTRA-indikatorer for å belyse eller underbygge oppfatninger. Sammenligningskommuner skal være konsistent over tid. Følgende sammenligninger foretas: - Sammenligne Øvre Eiker med seg selv over tid - KOSTRA gruppe 7 - Landet utenom Oslo Kostragruppe Eidsberg 135 Råde 216 Nesodden 221 Aurskog-Høland 226 Sørum 227 Fet 228 Rælingen 229 Enebakk 236 Nes 237 Eidsvoll 238 Nannestad 402 Kongsvinger 415 Løten 419 Sør-Odal 427 Elverum 529 Vestre Toten 533 Lunner 624 Øvre Eiker 628 Hurum 711 Svelvik 926 Lillesand 1002 Mandal 1018 Søgne 1120 Klepp 1122 Gjesdal 1243 Os 1531 Sula 1638 Orkdal 1653 Melhus 1657 Skaun 1663 Malvik 1756 Inderøy Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 15 av 67

32 3.2.3 Fra regnskapsskjema (1a og 1b) drift Regnskapsskjema 1A Regnskap Justert Avvik Tekst (alle beløp i tusen kr.) i år budsjett Avvik i % Frie disponible inntekter Skatt på formue og inntekt ,1 % Rammetilskudd fra staten ,0 % Skatt på eiendom ,0 % Andre direkte eller indirekte skatter ,0 % Andre generelle statstilskudd ,1 % Sum frie disponible inntekter ,4 % Finansinntekter og finansutgifter Renteinntekter og utbytte ,2 % Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmi ,7 % Renteutgifter ,3 % Tap finansielle instrumenter ,0 % Avdrag på investeringslån ,0 % Netto finansutgifter ,3 % Avsetninger og bruk av avsetninger Til dekning av tidl års regnsk.messig m ,0 % Til ubundne avsetninger ,0 % Til bundne avsetninger ,0 % Bruk av tidligere års overskudd ,0 % Bruk av ubundne avsetninger ,9 % Bruk av bundne avsetninger ,0 % Netto avsetninger ,3 % Til finansiering av investeringer Til fordeling drift ,2 % Fordelt til drift ,2 % Mindreforbruk Regnskapsskjema 1B Regnskap Justert Avvik Drift fordelt på ansvar i år budsjett Avvik i % 10 Rådmann, politisk og fellesområdet ,3 % 11 Service og fellestjenester ,7 % 12 Samfunnsutvikling ,3 % 20 Teknisk ,4 % 30 Grunnskole ,2 % 31 Barnehage ,0 % 35 Kultur ,5 % 50 Helse og omsorg ,4 % Sum drift på ansvar ,2 % I punktene kommenteres avvik mellom regnskap og justert budsjett. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 16 av 67

33 Frie disponible inntekter Skatt og rammetilskudd utgjør de frie inntektene og viser hvor mye som er til disposisjon når en holder øremerkede ti lskudd, inntekter fra egen aktivitet og finansinntekter utenfor. Skatt og rammetilskudd Årets skatteinntekter ble på 404 mill.kr som er 0,3 mill.kr over regulert budsjett. Inntektsutjevningen ble på 23,6 mill.kr mot budsjettert 27,8 mill.kr. Samlet ble skatt og inntektsutjevning 3,9 mill.kr lavere enn justert budsjett og 6,6 mill.kr lavere enn opprinnelig budsjett. Statsbudsjettet inneholdt en forventning om en økning i skatteinntektene til kommunene for landet samlet på 3,7 % i forhold til Når Rev idert nasjonalbudsjett ( RNB ) legges frem er skatteregnskapet for foregående år avsluttet og ofte justeres skatteanslaget da. I mai 2014 ble forventet prosentvis vekst på 3,7 % nedjustert til i underkant av 3 %. Ved fremlegging av forslag til statsbudsjett for 2015, i oktober 2014, ble forventet skattenivå ytterligere redusert, ned til 2,4 %. Endelige skattetall viser at økningen i skatteinntektene for kommunene samlet ble på 1,9 % i Kommunens opprinnelig vedtatte budsjett for skatteinntekter var lagt i samsvar med regjeringens forslag til statsbudsjett høsten Ved behandling av rapporten pr. 2. tertial ble det foretatt en reduksjon av skatteinntektene med 2,7 mill.kr. Reduksjonen var i samsvar med beregninger av skatteanslaget i RNB våren I Øvre Eiker viser regnskapet en vekst i skatteinntektene på 1 %. Skatteinntekter inkl. inntektsutjevning viser en vekst 0,7 % fra Veksten består i hovedsak av to deler: - lønnsøkning gir økt skatt - økning i antall innbyggere/skatteytere Folketallet 1.1. i regnskapsåret legges til grunn for beregning av inntektsutjevningen. Forholdsvis lav vekst i innbyggertall i 2013 (0,9%/ 167 personer) bidrar dermed kun til en svak økning i de totale skatteinntekter. Diagrammet viser akkumulert %- vis endring i skatteinntektene og inntektsutjevningen i forhold til vedtatt budsjett. Budsjettets fordeling pr. måned er beregnet ut fra regnskapstall året før. Årsrapport for Øvre Eiker kommune side 17 av 67

34 I 2014 ligger Øvre Eikers skatteinntekter på 89,4 % av landsgjennomsnittet (87 % i 2011, 88,7 % i 2012 og 90 % i 2013). Regner vi med inntektsutjevningen har Øvre Eiker skatteinntekter på 94,6 % av landsgjennomsnittet. Rammetilskuddet skal i utgangspunktet være ganske stabilt. Endringer gjennom året kommer som regel som følge av bruk av oppdaterte befolkningstall og endringer i inntektsutjevning (skatteutjevning). Årets rammetilskudd på 421,5 mill.kr er 4,2 mill.kr lavere enn justert budsjett. Reduksjonen skyldes redusert inntektsutjevning. KOSTRA-tallene nedenfor viser egenutviklingen de 3 siste år, og i forhold til kommunegruppe 7 og resten av landet utenom Oslo for Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Brutto driftsinntekter i kr. pr. innbygger Frie inntekter i kr. pr innbygger Forskjellen i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) mellom Øvre Eiker og landet for øvrig er: kr mindre pr innbygger i kr mindre pr innbygger i kr mindre pr innbygger i kr mindre pr innbygger i 2014 Målt i forhold til antall innbyggere pr utgjør dette ca. 49 mill.kr lavere frie inntekter i 2014 i Øvre Eiker enn for landsgjennomsnittet. Det er positivt at forskjellen i frie inntekter pr innbygger reduseres. Mottatte skjønnsmidler registreres som rammetilskudd. Andre generelle statstilskudd Samlet har kommunen mottatt andre generelle statstilskudd på 21,4 mill.kr i år. Statstilskuddene omfatter kompensasjon for Reform-97 på 0,7 mill.kr, kompensasjons-ordninger for skole og omsorg med 5,3 mill.kr og integreringstilskudd på 15,4 mill.kr Finansinntekter og finansutgifter Finansinntekter Finansinntektene består i all hovedsak av fire elementer. Ordinære renteinntekter på bankkonti, renter av utlånte midler til Eiker Eiendomsutvikling AS (EEU), utbytte og avkastning på disponible midler plassert under Aktiv forvaltning. Renteinntekter og utbytte utgjør 15,3 mill.kr og ligger 1,8 mill.kr over budsjett. Det skyldes noe høyere gjennomsnittlig bankbeholdning enn budsjettert og gode betingelser i ny bankavtale. Fastrentelånet til EEU (58,4 mill.kr) ligger inne med 4,6 % rente og har gitt renteinntekter på 2,7 mill.kr. Utbytte fra Øvre Eiker Energi AS er mottatt med 6,5 mill.kr. Det er ikke utbetalt utbytte fra Eiker Eiendomsutvikling AS i Langsiktige plasseringer satt inn i Aktiv forvaltning har gitt en avkastning på 3,3 mill.kr, 0,7 mill.kr over budsjett. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 18 av 67

35 Diagrammet viser netto akkumulert avkastning mot justert budsjett gjennom året. Avkastningen har variert noe i løpet av året, men har hele året ligget over budsjett og ble etter 2. tertial økt med kr. For ytterligere informasjon om midler under aktiv forvaltning henvises det til egen finansrapport. Renteutgifter Renteutgiftene på 30,3 mill.kr er knyttet opp mot den samlede låneporteføljen kommunen har. Det er et mindreforbruk i forhold til budsjett på 1 mill.kr. Av låneporteføljen knyttet til investeringer utenom VA og Startlån er 56 % bundet opp i fastrenteavtaler ved utgangen av året. Det vises til finansrapporteringen for mer detaljer om låneporteføljen. Avdrag For å sikre at kommunens verdier over tid ikke blir forringet, er prinsippet om å utgiftsføre avdrag i henhold til beregnede avskrivninger videreført også i Årets avdrag er utgiftsført med 45,1 mill.kr. Minste tillatte avdrag utgjør 34 mill.kr. I og med at kommunen finansierer mesteparten av sine investeringer med lån er det viktig at avdragsnivået holdes høyt. Finansieringskilder for investeringer Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet i % av brutto investeringsutgifter Overføring fra driftsregnskapet 9,1 11,3 0,2 3,4 3,0 Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v. 9,3 11,9 25,7 27,4 31,2 Diverse intern finansiering -0,3-8,1 18,3 8,8-2,4 Bruk av lån (netto) 81,9 84,9 55,8 60,4 68,3 Overføring fra driftsregnskapet er i 2012 og 2013 forskriftsmessig tilbakeføring av mvakompensasjon fra investeringer. Endring i posten Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v er også begrunnet i endring i føring av mva-kompensasjon fra investeringer. Fra og med 2014 føres kompensasjonen i sin helhet som en refusjonsinntekt. Diverse intern finansiering er høy for Øvre Eiker og det skyldes egenkapitalinnskuddet i KLP som må finansieres av egne midler (fondsmidler). Både endret føring av mva-kompensasjon og høyt bruk av fond reduserer den forholdsmessige bruken av lån til investeringer. I realiteten er endringen at frem til og med 2013 ble mesteparten av investeringene inkl. mva lånefinansiert, mens fra 2014 blir mesteparten av investeringene eks.mva lånefinansiert. Driftslikviditet Beholdning på konsernkontoen var ved inngangen til året 70 mill.kr og ved utgangen 50 mill.kr, men med betydelige svingninger gjennom året. Likviditeten er mer presset i 2014 enn 2013 og hensynet til tilstrekkelig driftslikviditet har økt oppmerksomhet gjennom året. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 19 av 67

36 3.2.6 Avsetninger og bruk av avsetninger Totale brutto avsetninger og bruk av avsetninger fremkommer i vedlegg 1 Økonomisk oversikt drift. Dette er summen av avsetninger og bruk av avsetninger regnskapsført både i regnskapsskjema 1A og regnskapsskjema 1B (punkt 1.2.3). I regnskapsskjema 1B føres avsetninger og bruk av avsetninger under det enkelte ansvar. I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning er det vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap i regnskapsskjema 1A (kommunestyrets vedtak) som skal kommenteres i årsberetningen. Bruk og avsetning til fond Det er avvik mellom regnskap og budsjett for bruk av ubundne avsetninger/fond på 2,2 mill.kr. Avviket fremkommer slik (1000 kr): Regnskap Budsjett Grunnlovsjubileet og generalforsamling i Ring of Iron Cities Sanselåven, bevilget i 2013 og 2014, utbetaling flyttet til Turistkontor i samarbeid med Nøstetangen Glassmuseum El-Sistema Beløp avsatt som følge av redusert deflator. Vedtatt inntektsført i 2.tertial Merforbruk Dekket fra disposisjonsfond fritt iht. Budsjettreglement punkt Bruk og avsetninger til bundne fond gjelder formålsbestemte tilskudd. Bruk av bundne avsetninger på kr gjelder selvkostområdet avløp. For selvkostområdet vann er det avsatt kr til bundet fond. I tillegg er selvkostfondene og fondet for tilfluktsrom tilført renter for til sammen kr. Til sammen er avsetningen på kr Fordelt til drift Det er i regnskapet fordelt 793 mill.kr til drift og det justerte budsjettet er på 792 mill.kr. Samlet avvik utgjør 0,2 % og 1,4 mill.kr. Budsjettavvik på den enkelte seksjon/ansvar blir kommentert i årsrapportens kapittel 4. Fellesområdets andel av området 10 Rådmann, politisk og fellesområdet har imidlertid ikke egen tjenesterapportering og omtales derfor nedenfor. I tillegg presenteres regnskap og budsjett for lønn og lønnsrefusjoner her, da dette har stor betydning samlet sett. Budsjettavvik på 10 Rådmann, politisk og fellesområdet i regnskapsskjema 1b Fellesområdet ble i hovedsak etablert for å ivareta de meget usikre pensjonskostnadene og svingningene knyttet til disse. På den måten skånes seksjonene for denne usikkerheten. I tillegg til uforutsigbare utgifter til pensjoner og føring av premieavvik, inneholder fellesområdet kalkulatoriske renteinntekter og avskrivninger fra selvkostområdet vann og avløp med 11,1 mill.kr og noen mindre poster som ikke er naturlig å legge på andre ansvar. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 20 av 67

37 Regnskap Budsjett Avvik Rådmann og politisk Fellesområdet Sum Rådmann og politisk omtales generelt under årsberetningens punkt 1.3 og detaljert i årsrapportens kapittel 4. Fellesområdet omtales her: Pensjonskostnader: Premieavviket er forskjellen på det kommunen betaler i pensjonspremie og en beregnet pensjonskostnad. Premien som faktureres fra pensjonskassene er beregnet ut fra Kredittilsynets reguleringer og forutsetninger. Pensjonskostnaden er beregnet ut fra KRD s forutsetninger og de kommunale regnskapsforskriftene. Differansen, premieavviket, skal føres til inntekt eller utgift det året den oppstår og regnskapsføres motsatt vei fordelt på de neste årene. For premieavvik oppstått frem til og med regnskapsåret 2010 er amortiseringstiden 15 år. For premieavvik oppstått i perioden regnskapsår er amortiseringstiden 10 år og for premieavvik oppstått fra og med regnskapsåret 2014 er amortiseringstiden 7 år. Inntektsføring av premieavvik oppstått i 2014 utgjør 1,7 mill.kr (1,9 mill.kr inkl. arbeidsgiveravgift). Når dette premieavviket blir positivt i flere år på rad og utgjør store beløp medfører dette at kommunen skyver foran seg en betydelig kostnad som vil tynge driftsbudsjettene fremover. Amortisering av tidligere års inntektsføringer utgjorde i ,2 mill.kr og i ,3 mill.kr. Pr utgjør akkumulert netto inntektsført premieavvik 91 mill.kr inkl. arbeidsgiveravgift. Etter mange år med netto inntektsføring av premieavvik (årets premieavvik med fradrag av amortisering fra tidligere år) viser regnskapet en netto utgiftsføring av premieavvik med 7,4 mill.kr. Utgiften er medregnet i årets resultat og er en regnskapsstørrelse rådmannen ikke kan påvirke kr Netto pensjonskostnad Betalt premie i året Årets premieavvik Akk premieavvik pr Amortisert premieavvik Akk premieavvik pr Arbeidsgiveravgift (aga) Akk premieavvik pr inkl. aga Avvik budsjett/regnskap lønn for hele kommunen Analysen nedenfor kommenterer avvik mellom regnskap og budsjett for netto lønnskostnader, det vil si lønn inkl. sosial utgifter med fradrag av lønnsrefusjoner. Tallene nedenfor vil derfor ikke kunne leses direkte ut av regnskapstallene, men gir et bilde på hvordan seksjonene samlet har kommet ut i forhold til budsjett på lønnsområdet. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 21 av 67

38 Årsregnskapet for sum lønn minus refusjoner fra sykelønn og foreldrepenger utgjør 697 mill.kr. Det justerte budsjettet er på 684 mill.kr. Avviket på 13 mill.kr utgjør 1,9 %. Dette er i samme størrelsesord en som i Avviket fremkommer i hovedsak på konti for tillegg (gjelder spesielt i turnus), vikarer, ekstrahjelp, overtid og annen lønn. Avvik på enkelte lønnsposter medfører også avvik på sosiale kostnader. Det er seksjonene grunnskole og helse og oms org som har de største prosentvise avvikene med henholdsvis 2,3 og 3 %. Nærmere detaljer pr seksjon blir omtalt i årsrapportens kapittel 4. Som diagrammet viser er regnskapstallene jevnt over høyere enn budsjettet. Oktober skiller seg ut med et forholdsvis høyt budsjett. Det skyldes at mesteparten av den budsjetterte effekten fra lønnsoppgjøret er periodisert til oktober. Utvikling i lønnskostnader inkl. sosiale utgifter Diagrammet viser utviklingen i lønns - kostnadene inkl. sosiale kostnader og eks. lønn srefusjoner. Tallene finnes igjen i regnskapsskjemaet økonomisk oversikt. I denne fremstillingen derfor er budsjettavviket større enn i tabellen ovenfor. Det skyldes at budsjettet kun inneholder forventet vikarbruk i egenmeldingsperioden. Sykelønnsrefusjon er i budsjettsammenheng forventet å tilsvare vikarbruken i refusjons - perioden. Verken vikarutgiftene eller sykelønnsrefusj onene budsjetteres. Lønn og sosiale utgifter %-vis økning fra året før 7,1 % 8,4 % 6,5 % 4,2 % I % av brutto Driftsutgifter 65,0 % 63,9 % 64,4 % 64,7 % Den %- vise økningen kan av flere årsaker ikke uten videre sammenlignes med økni ng som følge av lønnsoppgjøre ne. Økningen vil også inneholde endring i lønnskostnader som bl.a.: - Vikarbruk som nevnt ovenfor - Endring i antall ansatte - Pensjonsutgiftene Som tabellen viser er andelen lønnsutgifter i forhold til driftsutgiftene forholdsvis stabil de siste årene. Prisvek sten i kommunal sektor, deflator, er bygget opp med 2/3 lønnsvekst og 1/3 for varer og tjenester. Med det utgangspunktet synes kommunens lønnsandel å være innenfor anslagene for kommune - Norge. Årsrapport for Øvre Eiker kommune side 22 av 67

39 3.3 Kommunens økonomiske stilling Netto driftsresultat siste 4 år De fleste som tolker kommunenes økonomiske resultater forholder seg til begrepet netto driftsresultat. Netto driftsresultat fremkommer i Økonomisk oversikt drift, vedlegg 1. Begrepet brukes ofte som et mål på om kommunen har økonomisk handlefrihet eller ikke. Fylkesmannen anbefaler hvert år i sitt brev til kommunene i forbindelse med statsbudsjettet at kommunene i sine budsjetter legger til grunn at netto driftsresultat utgjør minimum 3 % av driftsinntektene. Videre skriver fylkesmannen at driftsresultatet over tid bør ligge på 3-5 % fordi buffere er en nødvendighet for å kunne takle svingninger på både inntekts - og utgiftssiden. På grunn av endring i føring av mva-kompensasjon fra investeringer har det tekniske beregningsutvalget (TBU) konkludert at netto driftsresultat for kommunesektoren bør nedjusteres til 2 % av inntektene. Endringen gjelder fra og med Tabellen nedenfor viser hvilket nivå driftsresultatet til Øvre Eiker kommune måtte ha pr. år dersom netto driftsresultat skulle være på 3 %. Med unntak av 2011 har kommunen vært langt unna fylkesmannens anbefaling. Netto driftsresultat (1000 kr) Netto driftsresultat = 3% av sum driftsinntekter Regnskapsført netto driftsresultat Inntekter fra mva-kompensasjon investeringer og netto inntektsført premieavvik Korrigert netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat i % -1,8 % -1,9 % -3,0 % -0,6 % 0,3 % Netto driftsresultat er årets resultat før overføring til investeringsregnskapet og før bruk og avsetning til fond er hensyntatt. I 2012 og 2014 er regnskapsført netto driftsresultat negativt, det betyr at utgiftene er høyere enn inntektene. Når netto driftsresultat korrigeres for (fratrekkes) inntektsført mva-kompensasjon fra investeringer (frem til og med regnskapsåret 2013) og netto premieavvik får vi begrepet korrigert netto driftsresultat, som gir et bedre bilde på det reelle driftsresultatet. Sammenligning med andre kommuner blir også mer reelt når korrigeringen er foretatt. Det er gledelig å se at det korrigerte netto driftsresultatet nå viser et positivt tall. Fremdeles er det et stykke frem for å kunne øke handlingsrommet og/eller kunne finansiere noen av investeringene med driftsmidler. Rådmann mener at korrigert netto driftsresultat viser at omstillingene som er gjennomført de siste årene har gitt resultater Rente- og avdragsutvikling Renteutgifter Rådmannen har i framskrivningen til 2018 lagt til grunn det vedtatte investeringsbudsjettet for årene (vedtatt desember 2014). Renteutgiftene i økonomiplanen er beregnet ut fra gjennomsnittlig rente på 3 % for 2015 og 3,1 % for årene Om det faktiske rentenivå vil Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 23 av 67

40 ligge i dette området fremover er avhengig av utviklingen i innenlandske forhold og i verdensmarkedet. Diagrammet viser regnskapstall for renteutvikling fra 2010 til Det vedtatte langtidsbudsjettet er innarbeidet og viser planlagt utvikling frem til Netto rente - kostnader (betalte renter med fradrag av mottatte renter Startlån) endres fra 18,5 mill.kr i 2010 til 27,9 mill.kr i For 2015 er det som tidligere o mtalt, lagt til grunn en gjennomsnittlig rente på 3 %. Diagrammet viser effekten av dette med en beregnet rentekostnad på 31,8 mill.kr. I skrivende stund forventer markedet lavere gjennomsnittlig rente i Renteutviklingen følges gjennom året og behove t for budsjettjustering vurderes ved tertialrapporteringene. For perioden er det lagt til grunn en gjennomsnittlig rente på 3,1 %, noe som nå kan synes noe høyt. Med de vedtatte investeringene i perioden øker rentekostnadene forholdsvis mye. I t illegg er det sannsynlig at utbyggingen av skolene kan medføre høyere investeringer enn budsjettert. En økning på 1 %- poeng i rentenivået vil øke rentekostnadene i 2016 med 12,5 mill.kr. Avdrag Som den nederste delen av stolpe - diagrammet viser, økte d e årlige avdragene fra 2010 til 2014 fra 27,7 til 45 mill.kr. Økningen utgjør 17,3 mill.kr. Beregninger viser at avdragene vil øke kraftig og utgjøre ca. 68,3 mill.kr i Når vi legger sammen renter og avdrag vil summen av disse øke nivået på de årlige driftsutgiftene med ca. 37 mill.kr fra 2014 til Regnskap Økonomiplan vedtatt desember Renter og avdrag i % av frie disponible inntekter 7,9 % 8,5 % 8,4 % 8,9 % 9,8 % 10,6 % 10,9 % 11,0 % Tabellen over viser at renter og avdrag binder opp en forholdsvis større og større andel av de frie disponible inntektene. Det er grunn til å anta at investeringsbehovet i vedtatt økonomi - plan for perioden ikke dekker hele behovet. Videre arbeid og prosjektering av behovene i utarbeidet skolebehovsplan vil kunne avdekke større investeringsbehov enn det som er ivaretatt i økonomiplanen. Årsrapport for Øvre Eiker kommune side 24 av 67

41 I tillegg til investeringsbehovet er rentenivået en viktig og usikker faktor. Utviklingen indikerer at låneporteføljen må følges nøye i årene som kommer slik at kapitalkostnadene ikke utfordrer tjenesteproduksjonen mer enn nødvendig Gjeldsutvikling Diagrammet viser regnskapstall for gjeldsutviklingen 2010 til Det vedtatte langtidsbudsjettet er innarbeidet og viser planlagt utvikling frem til Dette betyr at brutto lånegjeld øker fra 1 mrd.kr ved utgangen av 2014 til 1,5 mrd.kr ved utgangen av Økningen utgjør ca. 400 mill.kr og målt i prosent er økningen på ca. 45 % i perioden. Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kr. pr. innbygger I begrepet netto lånegjeld er Startlån, andre utlån av egne midler, ubrukte lånemidler og pensjonsforpliktelser fratrukket kommunens totale gjeldsforpliktelse. Begrepet langsiktig gjeld inneholder alle elementene. Tallene viser at gjeldsnivået i Øvre Eiker kommune er stigende. Vedtatt økonomiplan legger opp til en fortsatt økning i gjeldsnivået. Som omtalt ovenfor viser økonomiplanen bare delvis behovet for investeringer på skole. Det store investeringsbehovet vil kunne utfordre aktivitetsnivået i driften i årene fremover. For å holde investeringene og lånene på et nivå som er håndterbart vedtok kommunestyret en handlingsregel for investeringer i budsjettvedtaket i desember 2013 (verbale justeringer i desember 2014). Handlingsregelen går ut på at låneopptak utenom Startlån, VA-investeringer og utlån skal holdes på 2013-nivå pr. innbygger. I årene 2014, 2015 og 2016 vil investeringen på Eikertun komme i tillegg. Når netto lånegjeld fratrekkes gjeld til VA-investeringer blir det til handlingsregelens begrep korrigert netto lånegjeld. Korrigert netto lånegjeld (eks Eikertun) pr innbygger utgjør kr. Ved beregningene som ble presentert i forbindelse med budsjettbehandlingen for perioden ble kr pr forventet innbygger lagt til grunn. Befolkningsveksten ble lavere enn forventet og handlingsregelen ble derfor noe overskredet. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 25 av 67

42 Utvikling fond Som en kan se av diagrammet økte fonds - beholdningen betydelig i 2011 o g Økningen består i hovedsak av at to forhold. En del av mva - kompensasjonen som er tilbakeført til investerings - regnskapet ble tilført ubundet investeringsfond. Store deler av mindreforbruket i 2011 ble avsatt til disposisjonsfond. Totalt utgjør fond sbeholdningen nå 135 mill.kr mot 166,5 mill.kr i En spesifisering av enkeltfond er presentert i årsregnskapets note 7. Reduksjonen i de ubundne fondene utgjør 36 mill.kr og skyldes i hovedsak følgende disposisjoner: - 17,2 mill.kr Egenkapitaltilskud i KLP, pensjonsleverandør fra ,0 mill.kr Finansiering av investeringer - 5,1 mill.kr Rentefrie utlån til idrettslag Årsrapport for Øvre Eiker kommune side 26 av 67

43 3.4 Investeringsregnskapet 2014 Generelt Investeringsprosjektene er som regel flerårig og evt. ubrukte midler overføres neste år hvis prosjektet ikke avsluttes i regnskapsåret. Det kan oppstå avvik mellom budsjetterte investeringer og det som blir regnskapsført det enkelte år. For prosjekter med avvik vil det bli lagt frem forslag til dekning/overføring til den politiske behandlingen av saken. Tabellen i Investeringsprosjektene viser resultat pr. prosjekt og kommenteres i det etterfølgende avsnitt. Det redegjøres også for årsaker til eventuelle forsinkelser. Prosjekter som er i samsvar med forventet fremdrift kommenteres i liten grad. Prosjekter som er avsluttet i løpet av 2014 er ikke med i oversikten, men presenteres i egen oversikt Fra regnskapsskjema (2a og 2b) - investering Regnskapsskjema 2A Regnskap Justert Avvik Tekst (beløp i 1000 kr.) Ansvar i år budsjett Avvik i % Investeringer i anleggsmidler ,4 % Utlån og forskutteringer ,0 % Kjøp av aksjer og andeler ,0 % Avdrag på lån ,0 % Avsetninger ,8 % Årets finansieringsbehov ,0 % Finansiert slik: Bruk av lånemidler ,0 % Inntekter fra salg av anleggsmidler ,0 % Tilskudd til investeringer ,0 % Kompensasjon for merverdiavgift ,6 % Mottat avdrag på lån og refusjoner ,2 % Andre inntekter ,0 % Sum ekstern finansiering ,7 % Overført fra driftsregnskapet ,0 % Bruk av avsetninger ,3 % Sum finansiering ,0 % Udisponert Regnskapsskjema 2B Regnskap Justert Avvik Fordelt til investering: Ansvar i år budsjett Avvik i % Rådmann, politisk og felles ,0 % Service og fellestjenester ,6 % Samfunnsutvikling ,7 % Teknisk ,9 % Grunnskole og barnehage ,0 % Kultur ,0 % Helse og omsorg ,9 % Sum investeringer ,4 % Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 27 av 67

44 Avvik mellom budsjett og regnskap Vesentlige avvik på enkeltposter kommenteres nedenfor. Investeringer i anleggsmidler I henhold til kommuneloven 46 nr. 3 er det krav til at årsbudsjettet skal være realistisk, det gjelder også investeringsbudsjettet. Det har de siste årene blitt stilt spørsmålstegn ved realismen i budsjettet når avviket for investeringer i anleggsmidler mellom budsjett og regnskap har vært stort Avvik budsjetterte og gjennomførte investeringer 46,5 % 18,0 % 30,4 % 26,6 % 19,4 % Det justerte investeringsbudsjettet for anleggsmidler var for 2014 på 180 mill.kr, mens det er regnskapsført 145 mill.kr. Årsakene til forsinkelser i planlagte investeringsprosjekter kan være mange, blant annet kan vurdering av kommunens kapasitet ha vært for optimistisk. Rådmannen har fokus på å fremme realistiske investeringsbudsjetter og endret budsjettrutinene fra og med Regnskapets avvik på 35 mill.kr skyldes i hovedsak anlegg under prosjektering og SFO-hytte Ormåsen. Avviket for 2013 var på 44 mill.kr. Utlån og forskutteringer Avviket på 6 mill.kr skyldes startlån. Hovedårsaken er at det gis tilsagn om startlån og tilsagnet gis til låntaker med en viss varighet. Regnskapet viser kun utbetalte lån. Det vil si at vi får en tidsforskyvning mellom tilgjengelige midler til utlån og regnskapsførte utbetalte lånemidler. Som rapporteringen på prosjektet viser er det gitt lånetilsagn som ligger 5,3 mill.kr høyere enn det som er utbetalt pr Bruk og avsetninger til fond Til bundne fond er det foretatt avsetninger på 4,4 mill.kr. Avsetningen er i helhet ekstraordinære innbetalinger på startlån. Til ubundne fond er det avsatt 1,1 mill.kr mot budsjettert kr. Avviket skyldes avdrag på nye utlån som ikke ble budsjettert. Mottatte avdrag er likevel avsatt slik vedtak i kommunestyret tilsier. Avvik knyttet til bruk av ubundne investeringsfond skyldes at fremdriften i investeringene ikke følger budsjettet. Mottatt avdrag på lån og refusjoner Avviket består av: - 2 mill.kr - Tilskudd fra staten som rest Frida-tilskuddet, fra Enova og til knutepunkt Hokksund - 9 mill.kr - Refusjoner fra Buskerudbyen, anleggstilskudd i forbindelse med overtakelse av infrastruktur i utbyggingsområder - 4,3 mill.kr er ekstraordinære nedbetalinger av startlån. Midlene er avsatt til bundet investeringsfond omtalt ovenfor Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 28 av 67

45 Bruk av lånemidler Avviket i bruk av lånemidler henger sammen med takten i investeringer i anleggsmidler, utlån og forskutteringer og mottatte avdrag på lån og refusjoner. Inntekter fra salg av anleggsmidler Som et forsiktighetsprinsipp budsjetteres det ikke med salg av anleggsmidler. Alternativt kan det vedtas budsjettendring når inntektene er kjent. I 2014 ble salgene gjennomført i 3.tertial og ingen forslag til budsjettendringer ble fremmet for politisk behandling. Vesentlige avvik i regnskapsskjema 2B forklares gjennom rapporteringen pr. prosjekt. Tabellen som viser de pågående investeringsprosjektene angir også hvilken seksjon som har ansvar for gjennomføring. Tallene i regnskapsskjema 2B vil ikke stemme ved å summere de aktuelle prosjektene, fordi: - budsjett pr. prosjekt er netto, dvs. kostnader med fradrag av eventuelle tilskudd. Tilskudd vil fremkomme i regnskapsskjema 2A og brutto kostnad i regnskapsskjema 2B - investeringsprosjektene som kommenteres er pågående prosjekter. Prosjekter som er avsluttet gjennom året fremkommer i egen tabell. Kostnadene til disse prosjektene vil imidlertid ligge i regnskapsskjema 2B Kommentarene til det enkelte prosjekt vil likevel gi en forklaring på avvik i regnskapsskjema 2B Investeringsprosjekter og startlån Justert budsjett Forbruk Ubenyttet Budsjett Tekst (alle beløp i tusen kr.) Prosjekt ansvar Kommentar Fordelt til investering: Startlån til videre utlån Helse og omsorg Som planlagt Ny ungdomsskole Hokksund Teknisk Forsinket Salg av eiendom Teknisk Som planlagt Stedsutvikling i kommunen Samfunnsutvikling Som planlagt Miljørettet helsevern skoler/barnehager Teknisk Forsinket Påkostninger bygg Teknisk Merforbruk Bygningsmessig oppgradering rådhuset Teknisk Som planlagt Framtidens omsorgstjeneste Teknisk Som planlagt Grunnerverv Teknisk Som planlagt Investeringer i kirker Rådmann Som planlagt Utstyr Helse og Omsorg Helse og omsorg Som planlagt Under prosjektering Rådmann Forsinket Energiøkonomisering komm.bygg Rådmann Merforbruk IKT-investeringer i utstyr og programvare Service og fellestj. Som planlagt Reguleringsoppdrag - Loesmoev./Drammensv Samfunnsutvikling Som planlagt Hokksund sentr - planfri jernbanekryssing Samfunnsutvikling Merforbruk Utvikling og reguleringsprosjekter Samfunnsutvikling Som planlagt Utomhusarbeider Lerberg Teknisk Avventes SFO Skotselva Teknisk Som planlagt SFO-hytte Ormåsen Teknisk Avventes Oppgradering sentrumsområder Teknisk Som planlagt Bygdegata, Skotselv - parsell Teknisk Avsluttes Dalerveien g/s-vei og bussoppstilling Teknisk Avsluttes Oppgradering av bruer og veier Teknisk Som planlagt Sum overføres neste side Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 29 av 67

46 Justert budsjett Forbruk Ubenyttet Budsjett Tekst (alle beløp i tusen kr.) Prosjekt ansvar Kommentar Sum overført fra forrige side Vei og gatelys Teknisk Som planlagt Maskiner og utstyr - Vei og parkanlegg Teknisk Forsinket Trafikksikkerhetstiltak Teknisk Som planlagt Semsmoveien g/s-vei Teknisk Avventes Kirkeveien - fortau Teknisk Merforbruk Vestfossen park Teknisk Som planlagt Kryss Drammensveien - Støperigata Teknisk Forsinket Teknisk sentral - ombygging Teknisk Som planlagt Strømbo vannverk Teknisk Som planlagt Skotselv - Leveringssikkerhet vann Teknisk Forsinket Burud avfallsplass Teknisk Som planlagt Maskiner og utstyr - vann og avløp Teknisk Som planlagt Ledninger og kummer vann og avløp Teknisk Som planlagt Verksveien VA Teknisk Avsluttes Vannledning Kirkeveien Teknisk Avsluttes Sum investeringer og utlån Kommentarer til investeringsprosjekter Prosjekt 5101 Startlån til videre utlån Det er pr innvilget 36 startlån som toppfinansiering og 4 startlån som full finansiering, hvorav 2 er gitt som lån i kombinasjon med tilskudd til etablering. Det er gitt 36 skriftlige avslag, hovedsakelig pga. manglende betalingsevne. Det er i tillegg gitt ca. 45 muntlige avslag pga. manglende midler. Prosjekt Ny ungdomsskole Hokksund Det mangler fortsatt en del fra entreprenør for å få ferdigattest på skolen, blant annet innmåling av utvendig vann og avløpsledninger. Forslag til finansiering fremmes ved avslutning av prosjektet. Budsjett Regnskap Vedtatt budsjett i perioden Regnskapsført Spillemidler idrett Spillemidler kultursal 515 Rest budsjett kunstnerisk utsmykning Sum Manglende finansiering pr Prosjekt 6005 Salg av eiendom Salg av eiendommene Skogen skole og Fiskumlia. 1 mill.kr av inntektene på Fiskumlia er overført til Sanitetsforeningen først i Rådmann foreslår at kr benyttes til å finansiere merforbruket på prosjekt Energiøkonomisering komm.bygg og kr til prosjekt Utomhusarbeider Lerberg. Disponering av øvrige salgsinntekter foreslås i løpet av Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 30 av 67

47 Prosjekt 6011 Stedsutvikling i kommunen Midlene er brukt i stedsutviklingsarbeidet i Fiskum i tråd med kommunestyrets vedtak. Det er videre avstemt med tidligere bevilgede og overførte midler til stedsutviklingsprosjekter i Skotselv. Prosjekt 6107 Miljørettet helsevern skoler/barnehager Merforbruket på prosjektet er overført fra Kartleggingen er foretatt, men den politiske saken med prioriteringer er forsinket. Arbeidene blir ikke påbegynt før i Prosjekt 6131 Påkostninger bygg Merforbruket skyldes flere forhold og gjelder i hovedsak: o Utskifting av en vegg på grunn av stokkmaurangrep og nytt elektrisk anlegg på Sundhaugen. Tiltaket var ikke budsjettert og kostnadene beløper seg til 1,1 mill.kr. o Øvrig merforbruk fremkommer ved at prosjekter hadde finansiering i 2013, mens deler av gjennomføringen skjer i Prosjektene har ikke med seg finansiering, da den ble benyttet til andre, ikke budsjetterte tiltak i Rådmann foreslår å avvente finansiering til planlagte eiendomssalg er gjennomført. Prosjekt 6134 Bygningsmessig oppgradering rådhuset Formannskapssalen er oppgradert til fullverdig beredskapsrom. Prosjekt 6205 Fremtidens omsorgstjeneste Arbeidene er i full gang og prosjektet er i rute økonomisk. Bygningsmessig ligger vi foran tidskjemaet på grunn av gunstige værforhold. Jevnlig statusrapportering til kommunestyret i Prosjekt 6400 Grunnerverv Grunnerverv er delvis gjennomført på Darbu. I tillegg skal grunnerverv gjennomføres på Semsmoveien og ved Skotselv skole. Rivningskostnader vedr. eneboliger ved Røren og Vestfossen skoler vil påløpe i Prosjekt 7000 Utstyr Helse og Omsorg Det har vært et forsiktig bruk av midler i Det planlegges en opptrapping for effektiviseringer i seksjonen. Prosjekt Under prosjektering - prosjektering av vann- og avløpsanlegg: o objekt Loesmoen - vann- og avløpsnett fase 2. Forsinket. Prosjekteringsarbeidene igangsettes januar o objekt Horgen vann- og avløpsnett. Forsinket. Forprosjektering og kartlegging er igangsatt. Prosjektet ledes av Nedre Eiker kommune. o objekt Lerberg vann- og avløpsnett. Forsinket. Prosjekteringsarbeidene igangsettes tidlig i o Objekt Semsveien vann og avløpsnett. Forsinket. Prosjekteringsarbeidene er nærmest ferdig. Det gjenstår å få utarbeidet beskrivelse. Det er mange prosjekter på trappene så tidspunkt for igangsetting avveies mot andre nødvendige prosjekter. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 31 av 67

48 o Obj Ringveien/Villaveien. Forsinket. Prosjektet er nær ferdig prosjektert og beskrevet. Gjennomføring av prosjektet fordrer inngåtte avtaler om anleggsbidrag med eierne av de private vannledningene i området. Man har ikke lyktes med å få på plass avtale med alle eierne, men regner med at vi vil komme frem til en løsning på dette. Planlagt oppstart på anleggsarbeidene er satt til forsommer Igangsetting av prosjektet vedr. fjernvarme til rådhuset og NHUS fra renseanlegget er vedtatt i PS 69/13. Kvalitetssikring av prosjektet pågår i Ombygging av teknisk sentral som følge av nytt bygg for Øvre Eiker energi AS. Budsjettmidler flyttes til prosjekt med kr kr flyttes til prosjekt Kirkeveien fortau Prosjekt Energiøkonomisering komm.bygg For de fleste bygg som omfattes av prosjektet er det kun små justeringer, ferdigbefaring og overtagelse som gjenstår nå i Unntaket er Eikertun, som hadde planlagt oppstart etter avsluttet fyringssesong våren/forsommer For å finansiere ny SFO-hytte m.m., vedtok kommunestyret ved behandling av 1. tertial at størstedelen av energiøkonomiseringsprosjektet på Eikertun utsettes til Det vurderes også om det er hensiktsmessig å se energiøkonomisering i eksisterende bygg i sammenheng med utbyggingen og evnt. fjernvarmeutbyggingen på Eikertun. Øvrige bygg i prosjektet sluttføres. Merforbruket foreslås finansiert fra prosjekt 6005 Salg av eiendom. Prosjekt Reguleringsoppdrag Loesmoveien/Drammensveien Reguleringsplanen vil bli fremmet til behandling i Prosjekt Hokksund sentr planfri jernbanekryssing Prosjektet er satt på vent inntil prosjekt Knutepunkt Hokksund er konkludert og det er gjort oppstart av reguleringsplan for Hokksund stasjon. Merforbruk på kr foreslås finansiert fra prosjekt Utvikling og reguleringsprosjekter. Prosjekt Utvikling og reguleringsprosjekter Bevilgningen er nyttet til prioriterte offentlige prosjekter. Dette gjelder planlegging av tiltak i belønningsordningen, større samferdselsprosjekter på jernbane og vei, samt utredninger som grunnlag for kommunalt planarbeid. Prosjekt Utomhusarbeider Lerberg Oppsetting av lekeapparater og sanering av avløpsledninger i skolegården er ikke gjennomført og finansiering mangler. Det er inngått avtale med Hokksund Idrettslag om dugnad for å få ferdigstilt området. Ferdigstillelse av anlegget er avhengig av vann- og avløpsanlegget sanering på Lerberg. Forslag til finansiering foreslås når kostnadsoverslaget foreligger. Merforbruket foreslås dekket fra prosjekt 6005 Salg av eiendom. Prosjekt SFO Skotselv Prosjektet er ferdigstilt og økonomisk avsluttes prosjektet i Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 32 av 67

49 Prosjekt Rehab. Hokksund/ Vestfossen/ Skotselv og Sundhaugen Det er gjennomført betydelig rehabilitering av hellebelegg og kantstein i Hokksund og Vestfossen sentrum. Sundhaugen er oppgradert med nye turveger, fundamenter og kabel for belysning og universell utforming av området. Spesielt er det tilrettelagt tilkomst til restaurant og HC-parkering. Det ble tilført midler fra fylket for tilretteleggingstiltak kr foreslås overført til prosjekt Bygdegate Skotselv. Prosjekt Bygdegata Skotselv parsell 1 Prosjektet er ferdig gjennomført. Tiltaket ble kostnadsberegnet i 2008 og har pågått til og med Finansieringen er ikke regulert for prisstigning i perioden. Det har vært et langvarig og stort prosjekt hvor det har vært mange involvert, noe som er utfordrende for oppfølging av økonomien. Prosjektet anses vellykket og utsiktspunktet har blitt en fin møteplass hvor det også er utført frivillig innsats. I utgangspunktet var prosjektet budsjettert med tilskudd av kr i eksterne midler. Dessverre blir ikke denne forutsetningen innfridd. Prosjektet viser derfor et merforbruk på kr og rådmann foreslår følgende inndekking: kr overføres fra prosjekt 6011 Stedsutvikling i kommunen kr overføres fra prosjekt Rehabilitering Skotselv mm kr overføres fra prosjekt Dalerveien g/s og bussoppstilling Prosjekt Dalerveien g/s og bussoppstilling Prosjektet er gjennomført i egenregi og ferdigstilt med mindreforbruk kr. Prosjektet avsluttes og restmidler foreslås overført prosjekt Bygdegata Skotselv parsell 1. Prosjekt Oppgradering bruer/veier. Arbeidet med Nøsteelva gangbru ble forsinket i 2014 grunnet betydelig merarbeid med forarbeid til utbedring brufundamenter. Brua hadde store skader i fundament som lå under bakkenivå. Arbeidet startet opp vinter 2015 og forventes helt ferdig i august/september. Grunnet større skader enn antatt, forventes merforbuk i Tjuvøya bru forsinket, nødvendig avklaringer med NVE avventes. Grusveier og overvannssystemer er under kontinuerlig arbeid for bedre sikkerhet mot flom. Oppgradering Drammensveien gjennomført, det ble under arbeidet påtruffet to områder hvor det lå store mengder søppel og trematerialer i vegfylling, dette medførte ca kr i økte kostnader. Det er på øvrig vegnett gjennomført oppgradering av kulverter og stikkrenner for bedre kapasitet og sikring mot skader ved flom. Det er gjennomført tiltak for bedre fremkommelighet for buss. På Krekling bru er det gjennomført utbedringsarbeider for bedret sikkerhet og levetid. Store arbeider er utført i egenregi med innleie av nødvendig kapasitet og spesialarbeider. Prosjekt Vei og gatelys Det er ferdigstilt ny funksjonsstyrt LED-belysning i Bingsveien og Roaskogen/Røren. For øvrig mindre tiltak på Loesmoen og nytt lys i Gartneriveien. Prosjektet gatelys Hokksund sentrum er forsinket, men til dels ferdig prosjektert og vil bli videreført i Det er utarbeidet grunnlag for egen belysningsplan for Hokksund. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 33 av 67

50 Prosjekt Maskiner og utstyr veg- og parkanlegg Investeringer er i hovedsak gjennomført som planlagt, oppgradering veghøvel er noe forsinket grunnet ventetid på deler, gjennomføres mars Mindreforbruk foreslås overført 2015 for dekning av påløpte oppgraderingskostnader veghøvel. Prosjekt Trafikksikkerhetstiltak G/S-veg på Darbu er i hovedsak ferdigstilt i Resterende arbeider som veglys utført vinter 2015, pussing av skråninger utføres våren Prosjektet er gjennomført i egenregi med mindreforbruk. Prosjektet ble tilført Buskerudbyen midler som sikret finansiering. Av øvrige TS-tiltak er det gjennomført tiltak med siktforbedring, sikring av sideterreng og oppgradering trafikkskilt. Det foreslås overføring av kr til Prosjekt Kirkeveien for inndekking av merforbruk. Det knyttes blant annet opp mot kryssutbedring Kirkeveien/FV35 som er en del an Buskerudbytiltakene. Prosjekt Semsmoveien g-/s- vei Gjelder beløp fra utbygger knyttet til krav ilagt ved regulering av området. Beløpet er innbetalt og reservert for bygging av gang- og sykkelvei. Prosjekt Kirkeveien - fortau Etablering av fortau langs Kirkeveien er finansiert av midler fra Buskerudbyen. Denne ordningen forutsetter et spleiselag mellom kommune og stat ved at kommunen finansierer planleggingskostnadene mens utførelsen belastes statlige midler. Kommunal bevilgning var 0,7 mill.kr, mens samlede plankostnader ble 1,6 mill.kr. Prosjektet har en samlet kostnad på 9,5 mill.kr eks. mva. Prosjektet er ferdigstilt med merforbruk. Evaluering av prosjektet viser at merforbruket skyldes flere forhold. I tillegg til de rent anleggsmessige utfordringene var kostnadsoverslaget basert på at arbeider på offentlig vei var unntatt mva. Nye mva-regler fra 2013 påførte prosjektet ca kr i ekstra kostnader. Forslag til finansiering av merforbruk: kr Overføring av resterende på Prosjekt Vannledning Kirkeveien kr Overføring fra prosjekt TS-tiltak kr dekkes fra investeringsfond fritt Mva-komp fra investering ble i 2013 tilført fondet kr overføres fra prosjekt Under prosjektering Prosjektet avsluttes. Prosjekt Vestfossen park Fase 1 er ferdigstilt. Regnskapet viser et mindreforbruk. Reduserte kostnader er knyttet opp mot blant annet mottatt refusjon fra Jernbaneverket, poster fra anbud som har utgått eller blitt redusert (blant annet mindre skyting enn antatt), samt at betydelig egeninnsats i prosjektering/byggeledelse har resultert i mindre bruk av ekstern bistand. Fase 2 er planlagt gjennomført i Prosjekt Kryss Drammensveien - Støperigata Prosjektet er forsinket, men er ferdig prosjektert og vil i løpet av våren 2015 være klart for innhenting av anbud for utførelse. Utbyggingsavtale er signert. Prosjektet har delfinansiering fra belønningsordningen i Buskerudbysamarbeidet. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 34 av 67

51 Prosjekt Teknisk sentral ombygging Prosjektet er i rute og finansiering ligger i prosjekt Under prosjektering. Finansieringen flyttes. Prosjekt Strømbo vannverk Prosjektet er avsatt for å ha tilgang til midler for nødvendige mindre investeringer. Det har ikke vært behov for å benytte midler i Prosjekt Skotselv - Leveringssikkerhet vann Prosjektet er i hovedsak ferdig. Det gjenstår innstallering av reservekraftgenerator. Prosjekt Burud fyllplass Midlene er avsatt til fremtidige investeringer for forsvarlig sanering av fyllplassen. Prosjekt Maskiner og utstyr - vann og avløp Det er foretatt nødvendig utskifting av arbeidsbil og oppgradering av IT utstyr og programvare Prosjekt Ledninger og kummer vann og avløp Det er benyttet midler til mindre investeringsprosjekter der VA må bidra uten å ha avsatt midler i eget prosjekt. Det er benyttet midler til prosjektering av VA- anlegg ved Smellhauggata, Fiskumlia og Tollamoen. VA har finansiert 50 % av ny overvannledning i forbindelse med utvikling av Roaskogen II og det er boret en ny avskjærende overvannsledning på Ulleren Prosjekt Vannledning Kirkeveien VA-anlegget ble rimeligere enn budsjettert. Resterende midler foreslåes overført til prosjekt Kirkeveien fortau. Oversikt over investeringsprosjekter som er avsluttet i løpet av 2014: Budsjett Tekst Prosjekt seksjon Vedtatt avsluttet Sykkelparkering Hokksund sentrum Samfunnsutvikling PS 54/14 Årsregnskap 2013 Bygdegata Skotselv parsell Teknisk PS 54/14 Årsregnskap 2013 Prepareringsmaskin skiløyper Kultur PS 54/14 Årsregnskap 2013 Eiker Mølle og Kornlager Rådmann PS 36/14 Opprettelse av landbruksfond Utstyr skoler og barnehager Skole og bhg PS 74/14 1.tertial 2014 Overføringsledning Eikern vannverk Teknisk PS 74/14 1.tertial 2014 Årsbefaring bygg 6999 Teknisk PS 127/14 2. tertial 2014 Lerberg - gangvei busslomme Teknisk PS 127/14 2. tertial 2014 Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 35 av 67

52 3.5 Medarbeidere 2014 Antall årsverk antall årsverk 2013 antall årsverk 2014 Seksjoner Rådmann og politisk 9,0 8,5 Service og fellestjenester 44,7 44,4 Samfunnsutvikling 34,3 34,2 Teknisk 85,9 90,5 Grunnskole 308,2 313,7 Barnehage 97,3 98,8 Kultur 18,6 14,1 Helse og omsorg 410,8 423,1 Total 1008,8 1027,3 Kommentarer: - Kultur teknisk badene og hallbestyrer er flyttet fra kultur til teknisk - Helse og omsorg: o Barnevern har kuttet konsulenter og skal gjøre jobben med egne ressurser o Psykiatri, økning som følge av eksterne midler o NAV økt med 1 årsverk o Familiesenteret har økt som følge av satsing på skolehelsetjenesten o Hjemmetjenesten har en økning på litt mer enn 6 årsverk Personalutvikling %-vis fordeling Menn Kvinner Øver Eiker kommune gjenspeiler den tradisjonelt yrkesmessige kjønnsfordelingen. Kommunen hadde i 2014 en turnover på i underkant av 8 %, dvs. fast ansatte som av ulike årsaker avviklet sitt ansettelsesforhold for eksempel pga. alder, uførhet og overgang til annen stilling utenfor kommunen e.l. Ledere Ledere defineres i denne oversikten som medarbeidere som har fullt lederans var innen områdene fag, økonomi og personal. Kvinner og menn skal være representert med minimum 40 % for at det kan sies å være en jevn kjønnsbalanse. Tabellen beskriver antall kvinner/ menn pr ledelsesnivå. Som det fremgår av tabellen, er kjønnsbalansen jevn i rådmannens ledergruppe og ujevn på neste ledernivå. Totalt er det flest kvinnelige ledere og det er overvekt av kvinnelige ledere på tjenestenivå. Dette må ses i lys av store deler av vår arbeidsintensive tjenesteproduksjon; helse, omsorg, skole og barnehage har en tradisjonell kjønnsfordeling. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 36 av 67

53 Kjønnsfordeling ledere Ledelsesnivå antall Kvinner Menn Kvinner Menn Rådmann % 55 % Rådmann % 55 % Rådmann % 50 % Rådmann % 57 % Tjenesteledere % 21 % Tjenesteledere % 23 % Tjenesteledere % 28 % Tjenesteledere % 30 % Sum ledere % 34 % Kvinner er sterkt representert blant kommunens tjenesteledere (øvrige ledere). Dette ledernivået kjennetegnes av ujevn kjønnsfordeling, med en kvinneandel på 70 %. Det er kun innen tjenesteområde skole (rektor) det er en jevn kjønnsfordeling. Likestillingstilstand fordelt på utdanning Øvre Eiker kommune 2014 Kvinner Menn % av Total Stillingsgrupper Antall Gj.snt alder Gj.snt. Årslønn Gj.snt. Stillings % Antall Gj.snt alder Gj.snt. Årslønn Gj.snt. Stillings % antall ansatte % Ledere Ufaglærte Faglærte årig høyskole årig høyskole m/spesialisering Arbeidsledere/formenn/fagledere Undervisningspersonell Fagledere undervisning Lærer uten godkjenning Medarbeidere lokal lønnsfastsettelse Betraktninger knyttet til tabellen: Alle opplysninger i tabellen er pr november 2014 Oversikt over fast ansatte. Gjennomsnittsalder kvinner: 48 år. Gjennomsnittsalder menn: 48 år Lokale forhandlinger (kap. 3 og 5) hadde fokus på urimelige lønnsforskjeller og utdanningsnivå. Til tross for dette har lønnsforskjellene økt i perioden Mannlige medarbeidere i kap. 5 tjener i gjennomsnitt kr mer enn kvinnene. Dette er en økning på kr fra En forklaring kan være det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, hvor menn har stillinger som er markedsutsatt. Mannlige ledere tjener i snitt kr mer enn kvinnelige ledere ( kr i 2013). Konstitueringer på ledernivå påvirker lønnsforskjellene. Heltid og deltid er kompleks og deles inn i andel frivillig og ufrivillig deltid. Andelen deltidsstillinger er høy i kommunal sektor, men hovedvekten er frivillig deltid. I de fleste yrkesgrupper ligger gjennomsnittlig stillingsprosent på % (for begge kjønn). Ufaglærte har laveste gjennomsnittlig stillingsprosent; 55 % for kvinner og 40 % for menn. Gjennomsnittlig stillingsprosent er redusert med 5 % for begge kjønn (sml. med tall fra 2013). På den annen side har den gjennomsnittlige stillingsprosenten for faglærte økt tilsvarende. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 37 av 67

54 Om lag halvparten av kommunens ansatte har utdanning på videregående skolenivå eller lavere. Kommunens andel faglærte ansatte er 33 % og andel ufaglærte er 20 %. Den største gruppen på høyere utdanningsnivå er undervisningspersonell (19 %). Kommunen har 4 % ledere (i kap. 3; overordnet ansvar for penger, fag og folk). I tillegg har flere tjenester delegert noen lederoppgaver til faglederstillinger/ arbeidsledere/ formenn dvs. 6 %. Planlagte likestillings- og mangfoldstiltak i 2015 Lederutvikling/lederopplæringsprogram starter høsten 2015 Gjennomgang og fokus på lønn og kjønn i forbindelse med revisjon av kommunens lønnspolitikk. Få bedre oversikt over lønnsforskjeller knyttet opp til kjønn i lønnskapitlene 3 og 5. Igangsatt fagarbeideropplæring for ufaglærte innen renhold og omsorg. Omorganisering i helse og omsorgsektoren med fokus på nytt bygg, omstilling og kompetanse. Gode tjenester til kommunens innbyggere med fokus på effektivisering og rett kompetanse på rett plass. Medarbeidermåling Det er ikke gjennomført medarbeidermåling i Etikk I enhver organisasjon møter man på etiske utfordringer; både i møte med personlige holdninger og ferdigheter, ulike valgsituasjoner, organisasjonskultur og innen ledelse. Etikk er systematisk refleksjon over hvordan ting kan være, hva som er rett og galt, godt og ondt, rettferdig og urettferdig i ulike situasjoner. Etikk handler også om å bli enige om å forstå konsekvenser av handling. Det er de faktiske handlingene hos ansatte og folkevalgte som danner grunnlaget for kommunens omdømme hos innbyggerne. Bevissthet og evne til å håndtere vanskelige etiske problemstillinger bidrar til å styrke den faglige kvaliteten i tjenestene. Øvre Eiker kommune ønsker å forankre og sikre gode etiske holdninger, verdier og handlinger som er i overensstemmelse med kommunens visjon, Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker og kommunens verdier. Kommunens kjerneverdier er tilhørighet, samspill, respekt og mot. Arbeidsgiverpolitikken (AGP en) er bygget på visjonen og verdiene. Visjonen og verdiene skal påvirke arbeidsutførelsen og være en rettesnor for ansattes valg, prege organisasjonskulturen og avgjørelsene. Kommunen har utviklet egne etiske retningslinjer bygd opp for å stimulere til etisk refleksjon. Seksjon helse og omsorg har hatt spesielt høyt fokus på etisk refleksjon i yrkesutførelsen og har gjennomført egne prosjekter. Etikk er ett av mange fokusområder i lederutviklingsprogrammet som starter opp høsten Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 38 av 67

55 4. SEKSJONENES TILTAK OG ØKONOMI Generell kommentar. Dette kapittelet gir en seksjonsvis rapportering. Strukturen i rapporteringen følger strukturen i budsjettdokumentet og alle seksjonene rapporterer om eventuelle avvik på gjennomføring av tiltak, økonomi og nærvær. 4.1 Rådmann, politisk og fellesområdet Ansvaret omfatter rådmann og deler av rådmannens ledergruppe, politisk ledelse og alle politiske styrer, råd og utvalg, politisk sekretariat, kjøp av tjenester fra og tilskudd til Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV), Vestviken 110 IKS, Buskerud kommunerevisjon, Eiker Vekst AS, Kirkelig Fellesråd og andre trossamfunn. I tillegg omfatter ansvaret fellesområdet som består av pensjon/premieavvik, seniortiltak, inntektsføring av kalkulatoriske renter og avdrag fra VA Tiltak for 2014 Det er ikke utarbeidet spesielle tiltak for dette ansvaret Økonomi 10 Rådmann, politisk og fellesområder Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Premieavviket er kommentert i kapittel I forhold til pensjon ble 2014 et spesielt år. Budsjettet bygger på en prognose utarbeidet høsten 2013 fra pensjonskassene; Statens pensjonskasse (STP) for undervisningspersonell, KLP for sykepleierne og Storebrand for øvrige ansatte. Storebrand som var kommunens desidert største pensjonsleverandør hadde varslet uttreden av markedet for offentlig tjenestepensjon. Fordi Storebrand var i en avviklingsfase økte prisen på flere av elementene i leveransen i forhold til tidligere år. Fra skiftet kommunen leverandør til KLP for øvrige ansatte, noe som medførte normalkostnader. I 2011, 2012 og 2013 ble det avsatt ekstra midler i pensjonsordningene på grunn av økt levealder. Da prognosene for 2014 ble lagt tok de høyde for at ekstraavsetningene skulle fortsette også i Imidlertid viste avsluttede regnskap både for Storebrand og KLP at ordningene var tilstrekkelig oppreservert ved utgangen av Disse faktorene fører til at kostnaden i regnskapet ble lavere enn budsjettert. Hele den positive effekten er regnskapsført i fellesområdet. Fellesområdet skal ivareta svingningene i pensjonsbelastningen. Det medfører mer forutsigbarhet og større mulighet for å styre kostnadene i seksjonene. Redusert belastning i regnskapet utgjør ca. 8 mill.kr fra justert budsjett. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 39 av 67

56 Rådmann og politisk Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Rådmann har en budsjettert generell innsparing på 0,6 mill.kr. Det vesentligste av utgiftene er faste utgifter, men både på politisk og rådmannsnivå er fokuset høyt på å holde de variable kostnadene så lave som mulig. Til tross for det har det blitt et merforbruk. Det er ingen enkeltpost, men mindre overskridelser på mange områder som til sammen gir merforbruket på kr. De store postene, ca. 2/3 av budsjettrammen, under Rådmann og politisk er overføringer til IKS er og kirkelig fellesråd og disse er i henhold til vedtatt budsjett. Fellesområdet er omtalt under kapittel 3, spesielt pensjon. Det er fellesområdet og i det alt vesentlige høyere kalkulatoriske avskrivninger fra VA og reduserte utgifter til pensjon som gjør at ansvaret totalt sett kommer ut med et mindreforbruk. Følgende tiltak er planlagt for å holde budsjettrammen i 2014 (i tusen kr) Rådmannens forslag Vedtatt PS 158/13 Status Utgifter til politiske møter reduseres Reduksjon av en møterunde Matservering på politiske møter reduseres 0-50 OK Generell innsparing hos Rådmannens område Ikke gjennomført Sum Nærvær År Tertial 1 Tertial 2 Tertial ,8 % 100 % 98,6 % 99,3 % 4.2 Service og fellestjenester Ansvar 11 kan kategoriseres som støtte i organisasjonen og består av Servicesenter, arkiv, personal, IKT, økonomi, innkjøp, informasjon og skatteoppkrever Tiltak for 2014 Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2, har seksjonen satt ned følgende tiltak for 2014: 1. Tiltak igangsettes (mål 2.7.1): - For gjennomgang av arbeidsgiverpolitikken (AGP) i ny organisering. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 40 av 67

57 - For å opprettholde et bredt spekter av aktiviteter for de ansatte. - For gjennomføring av relevant opplæring til ledere innenfor HR-området. 2. Partsamarbeidet justeres etter resultatene av gjennomført evaluering. Det vurderes å gjennomføre en brukerundersøkelse på tilfredshet blant innbyggerne. (mål 2.7.2). 3. Tiltak igangsettes (mål 2.7.3): - For å videreutvikle ny hjemmeside og nytt intranett - For å bedre sikkerheten innenfor IKT - For å effektivisere utnyttelsen av dataverktøy 4. Informasjonsarbeid rettet mot arbeidsgivere vedr. skatt og arbeidsgiveravgift (mål 2.6) Rapportering 2014: - Gjennomgang av ny arbeidsgiverpolitikk utsettes til Aktiviteter for de ansatte holdes på et minimumsnivå - Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse på tilfredshet blant innbyggerne Årsaken til utsettelser og reduserte aktiviteter skyldes redusert kapasitet og stram økonomi Økonomi Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Seksjonen har bedret netto driftsutgifter med 1.6 mill.kr siden forrige prognose. Seksjonen har hele året hatt en generell stram styring, men har strammet ytterligere til siste kvartal. Innsparingen skyldes følgende forhold: Langvarige sykemeldinger er ikke erstattet med vikarer IT- avdelingen har holdt en stilling vakant siden mai 2014 Permisjoner er ikke erstattet med vikarer Innsparingene har hatt som konsekvens at arbeidsbelastningen har vært svært høy for deler av seksjonen. Noen oppgaver har blitt utsatt. Kvaliteten på de tjenestene seksjonen leverer, blir i enkelttilfeller lavere enn det vi skulle ønske. Seksjonens faste utgifter øker langt utover deflator. Konkurranse på forsikringer er gjennomført, men til tross for at forsikringsdekninger er fjernet økte de faktiske utgiftene fra Seksjonen er godt i gang med å se på ulike tiltak for å sikre bedre effektivitet, nødvendig kunnskap og lavere kostnader i hele organisasjonen: Lederopplæring og lederutvikling for tjenesteledere/seksjonsledere/sentrale hovedtillitsvalgte (med oppstart høst 2015), organisering av beredskap, tjenesteleveranse ut i organisasjonen, innkjøpsavtaler etc. Dette er tiltak som ikke fører til vesentlig innsparing i seksjonen, men for kommunen som helhet. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 41 av 67

58 Følgende tiltak er planlagt for å holde budsjettrammen i 2014 (i tusen kr) Rådmannens forslag Vedtatt PS 158/13 Status Fjerne ikke lovfestede forsikringer for ansatte Dekninger fjernet, men reduserte ikke utg. Ansattdag i 2014 gjennomføres ikke Ok Effektivisering, hovedsakelig ved god ok utnyttelse av dataverktøy Innsparingskrav ok Sum Nærvær År Tertial 1 Tertial 2 Tertial ,8 % 92,7 % 91,9 % 92,5 % Nærværet er lavere enn ambisjonen for seksjonen. I den nye seksjonen er det igangsatt et systematisk arbeid for godt arbeidsmiljø og redusert sykefravær. 4.3 Samfunnsutvikling Ansvarsgruppen omfatter: Forebyggende helsearbeid, legetjenesten, legevakt, miljørettet helsevern, fengselshelsetjenesten, fiske- og viltforvaltning, annen forvaltning av natur og miljø, næringsutvikling, landbruksforvaltning, kommuneskogen, stedsutvikling, fysisk planlegging og overordnet planlegging, kommuneadvokatkontor, geodata og byggesak. Seksjon samfunnsutvikling ble etablert med en felles organisering av Plan-, ressursog næringsseksjonen og de to avdelingene Geodata og Byggesak fra Bygningsseksjonen Tiltak i 2014 Med utgangspunkt i satsingsområder og mål i kapittel 2 har seksjonen prioritert følgende større tiltak i 2014: 1. Tilrettelegge for forhandlinger om Buskerudbypakke II. (2.1.1) 2. Delta i videreutvikling av samarbeidet i Buskerudbyen. (2.1.1) 3. Legge til rette for politisk prosess og avklaring om regionalt samarbeid, funksjonsdeling og premisser for framtidig kommunestruktur. (2.1.1 og 2.1.2) 4. Bidra til positive ringvirkninger av aktiviteter i Ring of Iron Cities. (2.1.3) 5. Rullere kommuneplan for Øvre Eiker (2.2.1) 6. Stedsutviklingsprosjektet på Fiskum følges opp i nært samarbeid med Grendeutvalget og frivillige krefter. (2.2.1.) 7. Bidra i revisjon av ROS analyse (2.2.1) 8. Sluttføre Sentrumsplan for Hokksund. (2.2.2) 9. Gjennomføre prosjektet Sentrumsplan for Vestfossen. (2.2.2) Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 42 av 67

59 10. Tydeliggjøre barne- og ungdomsprofil i virksomheten til Aktiv Eiker (2.3.1) 11. Innrette kommunehelsetjenesten slik at det ivaretar mål for Samhandlingsreformen. (2.4.1) 12. Tilrettelegge for god samhandling og Sammen med prosjekter med by- og grendeutvalg andre frivillige krefter. (2.4.2/2.7.2) 13. Fullføre Folkehelseplanen og iverksette vedtatt handlingsprogram. (2.4.3) 14. Utnytte mulighetene til bygging av infrastruktur gjennom belønningsordningen, med spesiell vekt på tiltak som bidrar til økt gange og sykkelbruk og tilrettelegging for kollektivtransport. (2.5.1) 15. Fremme utbygging av løsninger for klimavennlig, fornybar energi i utbyggingsområder. (2.5.2). 16. Stimulere aktiviteten med etablering og stell av ungskog for å opprettholde skogens evne til å binde CO2 og for å produsere klimavennlig råstoff. (2.5.2). 17. Klargjøre forvaltningsplan og tiltaksprogram for våre vassdrag i henhold til vannmiljøforskriften (2.5.3) 18. Opprettholde innsats for å forebygge forsøpling og rydde opp i deponier (2.5.3) 19. Gi prioritet til tiltak i oppfølging av næringsplanen i henhold til vedtak i styringsgruppa. (2.6) 20. Frister for byggesaksbehandling holdes. (Mål ) 21. Digitalt planarkiv ferdigstilles 22. Selvkostprinsippet gjennomgås for byggesak og geodata Rapportering 2014: Arbeidet med gjennomføring av næringsplanen, samarbeidet i Buskerudbyen, inkludert forberedelser til en Buskerudbypakke 2, Samhandlingsreformen, rullering av kommuneplanen, sentrumsplaner i Hokksund og Vestfossen og ivaretakelse av stedsutviklingsarbeidet og samarbeidet med grendeutvalgene har krevd betydelige ressurser og oppmerksomhet i Sluttføringen av rullering av kommuneplanen og planene for Hokksund og Vestfossen (tiltakene 5, 8 og 9) er forskjøvet til Prosjektet Knutepunktutvikling Hokksund, inkludert samarbeidet med Jernbaneverket om planlagt oppstart av reguleringsplan for Hokksund stasjon, vil gi viktige avklaringer for Byplan Hokksund. Tidsplan for sluttføring og iverksetting av Folkehelseplanen og handlingsprogrammet er justert noe på grunn av kapasitetsproblemer flere steder i organisasjonen (tiltak 13). Det har vært arbeidet aktivt med å utnytte mulighetene som den nye seksjonsinndelingen gir for mer effektiv saksbehandling. En medarbeider er overført fra byggesak til plan for å styrke kapasiteten for rulleringen av kommuneplanen og andre større planoppdrag. Utviklingen på byggesak vurderes løpende. Byggesaksbehandlingen har hatt tilfredsstillende framdrift og det har vært god inntjening. Tilsynsoppgaver er nedprioritert til fordel for nye søknader. Det arbeides for å gjennomføre selvkostprinsippet i tjenestene byggesak og geodata. Styrking av bemanningen på byggesak er et ledd i dette arbeidet (tiltak 22). Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 43 av 67

60 4.3.2 Økonomi Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Følgende tiltak er planlagt for å holde budsjettrammen i 2014 (i tusen kr) Rådmannens forslag Vedtatt PS 158/13 Status Endre profil gebyr private reguleringsplaner Gjennomført Utleie av medarbeidere for Gjennomført prosjekter/oppdrag Fullføre omstilling av drift legevakt Gjennomført Avvikle støtte tiltak stedsutvikling/næringsutvikling Innarbeidet budsjett Sum Budsjettrammen er holdt gjennom en stram styring i alle tjenestene. Innsatsen på enkelte områder er justert noe ned for å kunne ivareta nye og uforutsette oppgaver. Budsjetterte inntekter er ivaretatt. Det oppleves at staten ikke lenger står ved sin forpliktelse til å dekke kommunens kostnader til lovpålagt helsetjeneste i fengslene. Dette gir kommunen en årlig kostand på ca kr Nærvær År Tertial 1 Tertial 2 Tertial ,2 % 94,9 % 97,5 % 95,7 % Seksjonen har høyt nærvær og et godt arbeidsmiljø. Det er et høyt og stabilt nærvær i alle tjenestene. Det skal arbeides aktivt for å fremme motivasjon og arbeidsglede hos alle medarbeidere. Dette er det viktigste virkemidlet for å kunne holde høyt og stabilt aktivitetsnivå i en situasjon med mindre ressurser og høyt arbeidspress. 4.4 Teknisk Ansvar 20 omfatter drift, renhold og vedlikehold av alle kommunale bygg, forvaltning, drift, vedlikehold og utbygging av kommunens veger og grøntområder, kommunens offentlige vann- og avløpstjenester Tiltak for 2014 Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2, har seksjonen satt ned følgende tiltak for 2014: Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 44 av 67

61 1. Gjennomføringsfasen av drifting av kommunale bygg skal utføres. (Mål ) 2. Vi vil bidra i arbeidet med å få gode og fremtidsrettede sentrumsplaner for Hokksund og Vestfossen. (Mål 2.2.2) 3. STI bistår med planlegging og eventuell gjennomføring av infrastrukturanlegg i forbindelse med stedsutviklingsarbeidet på Fiskum og ved arbeidet med hovedprinsipper for sentrumsplan Vestfossen og byplan Hokksund. (Mål og 2.2.3) 4. Sørge for at kommunen har egnede lokaler i de enkelte tettsteder til bruk for frivilligheten (Mål ) 5. Basert på kunnskap og erfaringer delta i utarbeidelse av en overvannsplan for kommunen. (Mål 2.5) 6. Gjennomføre grunnforhandlinger på Røren og Fiskum. (Mål ) 7. Gjennomføre planlagte og budsjetterte Buskerudbytiltak, ny G/S-vei Darbu (mål 2.5.1) 8. Utrede fjernvarme til Hokksund barneskole og Lerberg barnehage. (Mål ) 9. Vi vil bidra til at forvaltningsplan og tiltaksprogram for vassdragene oppnår ønsket fremdrift. (Mål 2.5.3) 10. Gjennomføre utbedringstiltak på Drammensveien for å sikre god framkommelighet for næringslivet i området og innfart til Hokksund sentrum. (Mål 2.2 og 2.6) 11. Øke vår kapasitet innen prosjektgjennomføring for å kunne utføre flere prosjekter samtidig. Både de tiltakene som er nødvendig for å tilrettelegge for bolig og næringsutvikling og de som er nødvendig for å kunne opprettholde en god funksjon på VA- nettet. Vår satsing på prosjektgjennomføring vil støtte opp under flere av de overordnede målene, som (Mål 2.2)By- og stedsutvikling, (Mål 2.5) Miljø, klima og energi og (Mål 2.6)Næringsliv, sysselsetting og kompetanseutvikling. 12. Gjennomføre samtaler med eiere av næringsarealer om planer og utnyttelse av områder. (Mål ) 13. Arbeide for økt nærvær i seksjonen. Rapportering 2014: 1. Har ansatt rodeledere på renhold. Er ellers i gang med å få besatt vaktmester korpset. 2. Teknisk har ikke vært involvert i sentrumsplanarbeid Hokksund og Vestfossen 3. Arbeidet pågar 4. Har egnede lokaler på skolene som kan brukes. 5. Er ikke igangsatt på grunn av kapasitetsutfordringer 6. Er i gang med grunnforhandlingene begge steder. 7. Veg og park har gjennomført utvidelse av pendlerparkering og sykkelparkering ved Darbu stasjon delfinansiert av Buskerudbyen. Bygging av gangveg Nyveien til Darbu stasjon i hovedsak ferdigstilt høsten Er under planlegging. 9. Teknisk har bidratt med sin kompetanse i arbeid med høringsuttalelse til planarbeidet. 10. Det er gjennomført betydelige oppgraderingstiltak. Drammensveien med nytt dekke og vegoppmerking samt nytt rekkverk og sikring av gangkulverter, samlet kostnad 4 mill.kr 11. Det er rekruttert en ny medarbeider som arbeider med prosjektgjennomføring. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre og forenkle rutiner for anskaffelser, saksbehandling og prosjektgjennomføring. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 45 av 67

62 12. Har vært gjennomført møter med bedriftseiere. 13. Kontinuerlig arbeide på alle tjenestestedene Økonomi Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Vaktmester, bygning og renhold. Driftsavdelingene har størstedelen av sitt budsjett bundet opp i lønns - og energikostnader. Prosjektet om vurdering av ulike driftsformer og kartlegging av vedlikeholdsbehov er derfor viktig for å kunne foreta de riktige prioriteringene. Prosjektet er nå gjennomført og rodeledere er ansatt blir året hvor vi begynner å se resultatene. Vi er nå veldig restriktive på vikarbruk og jobber med forebygging mot sykefraver. Overforbruk skyldes vikarbruk og mindre inntekter fra Øvre Eiker energi. Vann og Avløp Vann og avløp er et selvkostområde. Det betyr at utgiftene skal dekkes av abonnentene i form av gebyrer. Selvkostområdene balanseres mot bruk av eller avsetning til fond. Resultatet viser at tjenestene samlet har benyttet kr fra fond mot kr som budsjettert. Veg og park Veg og park varslet i 2. tertial 2014 et merforbruk på kr knyttet opp mot usikkerhetsmomenter som vær og føreforhold på slutten av året. Manglende snø medførte at store deler av mannskapene kunne jobbe på investeringsprosjekter helt fram til jul. Dette har en dobbel positiv virkning på driftsbudsjettet: færre utgifter og flere inntekter. Resultatet viser følgelig at avdelingen har et mindreforbruk på kr. Følgende tiltak er planlagt for å holde budsjettrammen i 2014 (i tusen kr) Rådmannens forslag Vedtatt PS 158/13 Status Redusert vedlikehold som følge av salg av bygg Som planlagt Reduksjon av vikarbruk og overtid Ikke som planlagt Stenge Øvre Eiker stadion Som planlagt Ikke vedlikeholde private fotballbaner Som planlagt Økt beredskap Ikke aktuelt Økt volum gang Som planlagt /sykkelvei/vei/gatelys/strøm/park/driftsavtaler Sum Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 46 av 67

63 Klipping av Øvre Eiker stadion og private baner er gjennomført som planlagt. For 2014 er det registrert lønns- og maskinkostnader for kr på Øvre Eiker stadion, tilsvarende kr på private fotballbaner Nærvær År Tertial 1 Tertial 2 Tertial ,2 % 93,3 % 93,5 % 93 % Nærværsarbeidet vil bli fortsatt i På grunn av restriktivt vikarbruk øker fraværet i renhold. Vaktmesterne har vanligvis høyt nærvær, men her er det spesielle forhold, ikke jobbrelatert, som gjør at vi har lavere nærvær enn vanlig. 4.5 Skole Ansvarsområde 30 omfatter: Ordinært grunnskoletilbud, særskilt tilrettelagt skoletilbud for multifunksjonshemmede, skolefritidsordning (SFO), musikk og kulturskolen, voksenopplæringen og pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) Tiltak for 2014 Skole- og barnehageseksjonen omstiller sin måte å drive skoleutvikling på. Innsatsene er prosessorientert, og det tas et helhetlig grep for å øke kvaliteten på opplæringa. Det som presenteres i dette kapittelet inneholder derfor ingen enkeltstående tiltak, men en beskrivelse av de viktigste elementene i en ny satsing. Innsatsene relaterer seg til mål i kapittel 2. Det er høsten 2013 besluttet ny visjon, og forslag til hovedmål for grunnskolen legges fram for politisk behandling i kommunestyret i november. Visjon: Kunnskap gir muligheter! Mål: Alle elever benytter sine ressurser for best mulig læringsutbytte. Alle elever trives, opplever mestring og har personlig vekst. Ny strategi for økt læringsutbytte vil bli implementert i Strategien stiller forventninger til skoleeier, skoleledelsen og lærerne og angir innsatsområder og retning. Strategien kan summeres opp i følgende hovedpunkter: Rektorer og skoleledelse som ledere av læring og læringsprosesser Profesjonalisering av lærerrollen og praksisfellesskapet Kollektiv skolekultur der refleksjoner over sammenhengen mellom undervisning og elevenes læring er en naturlig og vesentlig del av hverdagen Kommunal standard for klasseledelse Lokale planer for økt læringsutbytte med oppfølging fra skoleeier Som en vesentlig del av dette arbeidet (ref. ovennevnte punkt) har alle skolene lagd lokale planer for økt læringsutbytte. Disse er toårige og gjelder fra til sommeren Skoleeier vil følge skolene nøye opp med hensyn til prosess og måloppnåelse. Det er også utarbeidet nye prinsipper for klasseledelse og vurdering (ref. ovennevnte punkt). Disse vil Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 47 av 67

64 ligge til grunn for all opplæring i skolene fremover. Samarbeidet med Høgskolen i Vestfold om klasseledelse og vurdering fortsetter i Ledelse av elevenes læring krever skoleledere som har en oversikt over elevenes læring og lærernes undervisning. Skolelederne må være i stand til å igangsette faglig begrunnede tiltak og utviklingsarbeid. De skal bygge en skolekultur hvor lærere og annet fagpersonell jobber sammen i profesjonelle praksisfellesskap. Som et ledd i å styrke skoleledernes kompetanse og lede skolenes utviklingsarbeid, gjennomfører seksjonen skoleåret lederopplæring for alle rektorer og fagledere. Det er høsten 2013 utarbeidet forslag til kvalitetsplan for SFO som behandles i Kommunestyret i november. Formålet med planen er å angi kriterier for kvalitet, og utvikle et mer enhetlig SFO-tilbud for elevene i Øvre Eiker. Kvalitetsplanen er ment som et styringsdokument. Det forutsettes at alle SFO ene på bakgrunn av denne utarbeider lokale planer med mål og tiltaksbeskrivelser for implementering og gjennomføring i Rapportering 2014: Arbeidet med implementering av strategien går etter planen: Lederopplæring er gjennomført med ledersamlinger for rektorene og for rektorene sammen med fagledere. Skolene jobber med økt refleksjon og faglig begrunnelser for det arbeidet de utfører og de metodene de velger. Øvre Eiker kommune deltar i to av satsningene til Utdanningsdirektoratet: Vurdering for læring og Ungdomstrinn i utvikling. Vi har hatt en fagsamling for alle lærerne i kommunen med tema Vurdering for læring. 18 lærere har vært med på videreutdanning i ulike fag. Etterutdanning i matematikk skoleåret 13/14 og i engelsk for barnetrinnet i 14/15 har vært gjennomført og bidratt til høyere kompetanse hos lærerne. Oppfølging av kommunal standard for klasseledelse og vurdering for læring forsetter i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Lokale planer for økt læringsutbytte blir fulgt opp av skoleeier, både ute i ledergruppene og i rektormøter. Alle SFO ene har på bakgrunn av kvalitetsplan for SFO laget egne lokale planer for kvalitet i egen SFO. Dette arbeidet er ledet av ledergruppa på skolene og leder av SFO. Arbeidet med LP har vært videreført gjennom Hyppigere og bedre kontakt mellom PPT og skole øker kvaliteten og kontinuiteten på samarbeidet mellom PPT og skoler Økonomi Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Regnskapet for 2014 viser et mindreforbruk på 3,9 mill.kr. Forklaringen på dette er stram budsjettstyring i seksjonen, samt merinntekt på refusjonssida. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 48 av 67

65 Følgende tiltak er planlagt for å holde budsjettrammen i 2014 (i tusen kr) Rådmannens forslag Vedtatt PS 158/13 Status Reduksjon Musikk og kulturskolen/den kulturelle skolesekken Delvis gjennomført Avvikle leirskole Gjennomført Gratis kvart SFO-plass Darbu skole avvikles Gjennomført Sum Grunnskole Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Netto driftsutg.i % av samlede netto driftsutg. 24,5 24,5 24,6 26,0 24,0 Netto driftsutg.til grunnskoler pr. innbygger 6-15 år Andel elever i grunnsk.som får spesialunderv.i % 7,1 7,2 7,3 7,2 8,1 SFO Antall innbyggere alderen 6-9 år i kommunal SFO i prosent 58 60,6 62,9 60,1 59, Nærvær År Tertial 1 Tertial 2 Tertial ,2 % 95,8 % 93,7 % 92,5 % Nærværet i skoler er stabilt. Resultatet samlet for 2014 er omtrent det samme som for 2013 (92,6 %) 4.6 Barnehage Ansvar 31. Ansvarsområdet omfatter ordinært barnehagetilbud (både kommunale og private), tilrettelagt barnehagetilbud (tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne) og spesialpedagogisk tilbud (etter enkeltvedtak) Tiltak for 2014 I budsjettdokumentet for 2013 blir Strategi før økt kvalitet i barnehagen omtalt som det viktigste lokale styringsdokumentet i årene framover. Rådmannen har kommet til den erkjennelsen at det er nødvendig med en mer konkret strategi som tydeliggjør forventningene til de ulike nivåene innenfor barnehage. Det vil derfor bli fremmet forslag til en forventningsbasert strategi første kvartal 2014 som blant annet legger opp til en mer aktiv barnehageeierrolle. Følgende tiltak, utover prosess og innsatsområder som vil blir fremmet i ny strategi, vil bli prioritert i 2014: 1 LP-prosjektet gjennomføres etter intensjonen i alle kommunale barnehager, der LPmodellen benyttes som verktøy for videre implementering av relasjonsperspektivet og pedagogisk analyse av barnehagens praksis. (Mål 2.3.1) 2 Tiltakene i kompetanseplanen, gjeldende for alle barnehageansatte, gjennomføres. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 49 av 67

66 (Mål 2.3.1) 3 Ped. lederskolen videreføres for alle kommunale pedagogiske ledere med mål om å øke lederkraften i barnehagene (Mål 2.3.1). 4 Det gjennomføres et lederutviklingsprogram for de kommunale styrerne med mål om å øke lederkompetansen. (Mål 2.3.1) Rapportering 2014: Strategi for økt kvalitet i barnehagene ble behandlet i kommunestyrets møte 21.mai 2014 og arbeidet med implementering av strategien er godt i gang ute i barnehagene. Alle har laget en lokal plan for sin barnehage, hvor noen satsingsområder er plukket ut i hver barnehage og laget en handlingsplan for. LP-prosjektet er inne i sitt siste prosjektår. Som metode for analyse av læringsmiljø og pedagogikk er LP i ferd med å bli innarbeidet i alle personalgruppene. Arbeidet med LP øker også kompetansen og refleksjonsevnen i alle personalgrupper. Alle tiltak i kompetanseplanen er gjennomført. Ped. lederskolen er videreført etter intensjonen i hele Lederutviklingsprogrammet for styrerne har gitt synlige resultater. Lederkraften i barnehagene har økt Økonomi Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter I 2. tertial ble budsjettet justert med totalt 5,9 mill.kr. Justeringen kompenserte for etterberegning av satsene til ikke-kommunale barnehager for 2013 med 1,1 mill.kr og beregnet økning i satsene for 2014 med 4,8 mill.kr. Det er alltid usikkerhet knyttet til beregningene av tilskuddene til ikke-kommunale barnehager. Tilskuddet for 2014 bygger på antall barn i barnehagene Antallet barn og fordelingen mellom små og store barn er avgjørende for det totale tilskuddet. I tillegg bygget satsen på kommunens budsjett. 1,6 mill.kr er netto merutgift knyttet til barn som har barnehageplass i annen kommune enn de er bosatt. Posten er vanskelig å budsjettere, men for 2014 ble avviket minimalt. I henhold til forskrift om likeverdig behandling, ble det ved årsavslutningen gjort en etterberegning for Denne viste at sats for tilskudd til ikke-kommunale barnehager for første gang var beregnet for høyt. Dette skyldes i hovedsak 2 forhold; mindreforbruk i de kommunale barnehagene og pensjonskostnader (se nærmere omtale i kapittel 4.1.2) lavere enn budsjettert. Totalt er det betalt ut ca. 5 mill.kr for mye i Forskriften angir at når det er utbetalt for høyt tilskudd, skal det komme til fratrekk på neste års tilskudd. Etterberegningen skal vedtas av kommunestyret. På grunn av beløpets størrelse foreslår rådmann at det gis anledning til å trekke for mye utbetalt tilskudd over 2 år (2015 og 2016). Tilbakeholdt beløp i 2015 foreslås avsatt til disposisjonsfond for å kunne benyttes i I 2016 er det planlagt oppstart av ny barnehage i Harakollen. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 50 av 67

67 Følgende tiltak er planlagt for å holde budsjettrammen i 2014 (i tusen kr) Rådmanne ns forslag Vedtatt PS 158/13 Status Nedleggelse av Åpen barnehage, innsparing perioden Ikke aktuelt Sum Barnehage Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Netto driftsutg.i % av samlede netto driftsutg. 14,0 14,4 15,1 16,6 14,9 Korr. brutto driftsutg.i kr. pr.barn i komm.barneh Andel barn 1-5 år med barnehageplass 89,4 88,8 90,1 90,5 90,9 Antall barn korrigert for alder pr.årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager 6,8 6,8 6,8 6,3 6,1 Antall barn korrigert for alder pr.årsverk til basisvirksomhet i private barnehager 6,7 6,4 6,4 6,3 6,3 Tallene over, kommenteres særskilt med at andelen barn i barnehage har økt siden Videre viser tallene at bemanningen i kommunale barnehager er lav sammenlignet med kommuner i gruppe 7, landsgjennomsnittet og private barnehager i Øvre Eiker. Netto driftsutgifter er høyere enn landsgjennomsnittet, men lavere enn i sammenlignbare kommuner i gruppe Nærvær År Tertial 1 Tertial 2 Tertial ,3 % 92,7 % 89,1 % 89,4 % Nærværet i 2014 er relativt stabilt i forhold til 2013 (89,2 %). Det vil være behov for å ha fokus på faktorer som øker nærværet. Et sykefravær på 10,6 % vurderes til å være over ønskelig situasjon. Høyt nærvær påvirker kvaliteten i barnehagen positivt. Det arbeides videre med å skape/opprettholde dynamiske og levende fagmiljøer, der alle ansatte opplever at de er betydningsfulle. 4.7 Kultur Ansvar 35, Kulturseksjonen er leverandør av ulike tjenester innenfor kunst, kultur og idrett samt strategisk aktør mot offentlig, privat og frivillig kulturliv. Arbeidet i seksjonen er forankret i kommunens overordnede dokument for kulturområdet, Kulturstrategi for Øvre Eiker ( ), med strategisk fokus på fire områder: barn og unge, frivillighet, kulturarv, kultur og næring Tiltak for 2014 Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2 samt fokusområdene i Kulturstrategien, har seksjonen satt ned følgende tiltak for 2014: Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 51 av 67

68 1. Markeringen av Grunnlovsjubileet 2014 gjennomføres i samarbeid mellom Eiker kommunene, Eiker historielag og kulturaktører. (Mål 2.4) 2. Generalforsamlingen for Ring of European Cities of Iron Works arrangeres i Øvre Eiker september Planlegging og gjennomføring skjer i tett samarbeid med Skotselv grendeutvalg, frivillig kulturliv og næringslivet. (Mål 2.1.3) 3. Kunstkilden videreutvikles ved at nye organiserings- og driftsmodeller utprøves. (Mål 2.4.2) 4. Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet revideres. (Mål 2.4.2) 5. Utrede muligheten for tilbud om åpen idrettshall, tilbud om uorganisert aktivitet i idrettshallen ved HUS. (Mål og 2.1.1) 6. Prosjektene under Forbilde 2015 gjennomføres i tråd med det planlagte arbeid (Mål 2.6.1). 7. Første del av arbeidet med kommunedelplan for kulturminner gjennomføres i samarbeid med Buskerud fylkeskommune. (Mål 2.1) 8. Festivalene Fiskum Middelalderdager, Leselystfestivalen og Mangfoldfestivalen gjennomføres i samarbeid med frivillige kulturlivet og næringslivet. (Mål og 2.4) 9. Spelet om Hoenskatten planlegges i samarbeid med Hokksund Byutvalg, manusforfatter og kulturaktører. (Mål 2.4) 10. Behov og muligheter for å etablere et ungdomsråd utredes. (Mål 2.3.3) 11. Mulighetene for selvbetjent bibliotek i Skotselv for å kunne øke åpningstiden utredes. (Mål 2.4) 12. Lesesirkel for innvandrere gjennomføres i samarbeid med Voksenopplæringen. (Mål og 2.4) Rapportering: 1. Den lokale markeringen av Grunnlovsjubileet 2014 ble gjennomført i samarbeid med Nedre Eiker kommune, Eiker Historielag, de lokale museene og andre frivillige krefter. Det offisielle programmet ble utarbeidet av en komite der Øvre Eiker var representert gjennom Kulturseksjonen. Dette samarbeidet resulterte i en rekke tiltak og arrangementer gjennom hele året. Kulturseksjonen konkluderer med at den lokale gjennomføringen av Grunnlovsjubileet var svært vellykket, og at dette også ble lagt merke til utenfor kommunens grenser. 2. Generalforsamlingen ble gjennomført etter planen med stor innsats fra frivillig sektor. Arrangementet har gitt inspirasjon til videre satsing på området. 3. Kunstkilden har inngått nærmere samarbeid med Frivillighetsentralen om flere aktiviteter og tiltak. Markedsføring av tilbudet er gjennomført med godt resultat. Evaluering av Kunstkilden er igangsatt. 4. Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet er godkjent prolongert til 2015 og arbeidet er igangsatt. 5. Spørsmål om tilbud om åpen idrettshall blir tatt inn som en del av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Planen blir påbegynt tidlig i Mye av arbeidet i prosjekt Forbilde 2015 er gjennomført som planlagt, men prosjektet er forsinket med flere tiltak. Prosjektet har skapt mye omtale og stort engasjement blant innbyggerne. Prosjektet er planlagt ferdig i løpet av Arbeidet med en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer går stort sett etter planen. Det har i 2014 blitt gjennomført kontrollregistrering av arkeologiske kulturminner i Øvre Eiker. Arbeidet med denne fagrapporten har blitt noe forsinket på grunn av personmangel i fylkeskommunen, men rapporten kommer til å foreligge i Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 52 av 67

69 løpet av sommeren I løpet av våren 2015 tas det sikte på å engasjere en konsulent som skal utarbeidet en fagrapport for verneverdig bebyggelse, som etter planen skal foreligge innen utgangen av Dette innebærer at kommunedelplanen kan behandles politisk i løpet av 2017, slik det er lagt opp til i planprogrammet. 8. Fiskum Middelalderdager er gjennomført i samarbeid med Opatow i Polen. 15 ungdommer fra Polen underholdt. Leselystfestivalen er gjennomført med godt resultat. Her møtte 1280 personer herav 900 barn. Mangfoldfestivalen er ikke gjennomført, men erstattet av andre arrangement hvor samme målgruppe var godt representert. 9. Spelet om Hoensskatten er utsatt og forarbeider blir igangsatt tidlig i På grunn av liten kapasitet er spørsmål om opprettelse av ungdomsråd ikke igangsatt. 11. Skotselv filial er nå åpent onsdag og torsdag fra 14.00/ Filialen fungerer allerede som selvbetjent skolebibliotek fire dager i uka. Hver fredag betjener folkebiblioteket skolen. Et selvbetjent bibliotek på ettermiddag- og kveldstid ville medføre 18 års aldersgrense. Utvidet åpningstid burde ikke utelukke barn og unge som vil bruke biblioteket alene, og biblioteket har derfor valgt å omorganisere s taben slik at én kveldsvakt kunne frigjøres og brukes i Skotselv. 12. Det er satt i gang språkkafé for innvandrere en dag i uka. Tiltaket når både elever på Voksenopplæringa og innvandrere som ikke har et pedagogisk språktilbud Økonomi Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Følgende tiltak er planlagt for å holde budsjettrammen i 2014 (i tusen kr) Rådmannens forslag Vedtatt PS 158/13 Status Grunnlovsmarkeringen Som planlagt Kunstkilden flyttet fra Helse og Som planlagt omsorg Generalforsamling i Ringen ØE Som planlagt 2014 Ungdomskafe finansiert fra Kommunestyrevedtak disposisjonsfond i 2013 Økning av skiløypebudsjettet Som planlagt Festivaler: Fiskum middelalderdager, Leselystfestivalen, Mangfoldfestivalen, Spel om Hoenskatten Gjennomført med unntak av Mangfoldfestivalen og Spelet om Hoensskatten Reorganisering av administrative Som planlagt ressurser til driftsoppgaver Containerpark/ungdomstiltak Som planlagt Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 53 av 67

70 Kulturpanorama Som planlagt Kulturpris, idretts- og Som planlagt kulturstipend Bokbamsen red. i utdeling av Som planlagt bøker Diverse kulturprosjekter Delvis som planlagt Oppsigelse av avtalen med Kommunestyrevedtak Buskerud teater Fullfinansiere gratis halleie til barn og unge i kommunale anlegg Kommunestyrevedtak Sum Aktivitetsnivået i seksjonen har vært omtrent som planlagt. I forbindelse med prosjekt Forbilde 2015 er det tilført fra fond kr Inntekter og utgifter til Spaderundkjøringen er regnskapsført i driftsregnskapet. Netto utgift er belastet med kr. Salget av miniatyrspadene fortsetter i 2015 og inntektsføres fortløpende. Årets utgift til bygdebok er dekket av fond. Rest på dette fond er kr som er disponibelt i Mindreforbruket skyldes i hovedsak som innsparing på generell drift Nærvær År Tertial 1 Tertial 2 Tertial % 93,5 % 99,6 % 94,5 Kulturseksjonen hadde i starten av året et noe høyere fravær. Dette har nå stabilisert seg, og nærværet ved årsskiftet var lik 3. tertial. 4.8 Helse og omsorg Ansvar 50. Helse og Omsorg består i dag av følgende områder: tjenester til funksjonshemmede, Eikertun sykehjem, servicetjenester med kjøkken/vaskeri/hjelpemiddelformidling/frivillige, hjemmebaserte tjenester, vikarsentral / natt-tjeneste / BPA, koordinerende enhet, boligtjenesten, familiesenter, psykisk helsetjeneste/rus, barnevern og NAV sosial Tiltak for 2014 Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2, har seksjonen satt ned følgende tiltak for 2014: 1. Gjennomføre handlingsplan for å forebygge barnefattigdom. (Mål: 2.3.1) 2. Vurdere samlokalisering av tjenestene til barn og unge (Mål: og 2.4) 3. Videreutvikle ressursteam (Mål 2.3.1) 4. Sikre at tjenesteutøvere har fokus på forebyggende arbeid og veiledning slik at barn, unge og familien i størst mulig grad mestrer egen hverdag og får mindre behov for tjenester senere (Mål 2.3) 5. Barn, unge og familien som har behov får hjelp til rett tid gjennom tverrfaglige og effektive tjenester (Mål 2.3) Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 54 av 67

71 6. Utvikle et plankonsept for samlet pasienttilbud på kompetansesenteret Eikertun (Mål 2.4.1) Velferdsteknologi, dimensjonering av plasser, bemannings- og kompetanseplanlegging, tjenesteutvikling. 7. Vurdering av eksisterende boligmasse for å oppfylle intensjonen i Boligsosial handlingsplan (Mål 2.4.1) 8. Aktiv deltakelse i interkommunalt samarbeid (Mål 2.4.1) FoU, kommunehelsesamarbeidet, nettverk og IKT 9. Helhetlig pasientforløp skal videreutvikles og skal omfatte en samlet helse- og omsorgstjeneste (Mål: 2.4) 10. Utnytte ressurser og kompetanse på tvers av organisatoriske enheter. (Mål: 2.4) 11. Opprettholde en kultur preget av brukermedvirkning der den enkelte opplever stor grad av innflytelse på eget tjenestetilbud. (Mål og 2.7.2) 12. Videreutvikle samarbeidet med frivillige på nye områder. (Mål: og 2.7.2) 13. Det skal settes ned tiltak for å skape attraktive arbeidsplasser med høyt nærvær. (Mål: 2.7.1) Faglige stimulerende arbeidsplasser, gode arbeidsmiljøer, trivsel og medvirkning, aktivt bruk av arbeidsgiverpolitisk plattform (AGP). 14. Utvikle hjemmesiden og sosiale medier som attraktivt rekrutteringsverktøy. (Mål: 2.7.3) Rapportering 2014: Pga. manglende kapasitet i seksjonen er ikke tiltak 6 og 7 påbegynt Økonomi Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Seksjonen har et overforbruk på 11,1 mill. kr. av disse var 8,8 mill. kr lønnskostnader. Hjemmetjenesten hadde ca. 8,8 mill. kr. i merforbruk, mens Eikertun hadde 3,9 mill. kr i merforbruk. Tjenester til utviklingshemmede hadde et merforbruk på 4,6 mill. kr. Kommunen mottok mer i refusjon for ressurskrevende tjenester enn budsjettert. I tillegg ble seksjonen tilført 2,266 mill. kr etter 2. tertial. Siste halvår 2014 ble benyttet til kartlegging av kostnadsdriverne, og forberedelse av langsiktige grep for å oppnå budsjettbalanse. For regnskapsåret 2014 ble det vedtatt mange enkeltstående tiltak som skulle gi positiv økonomisk effekt. Rådmannen erkjenner at alle ikke har vært fullt ut realiserbare. Med denne kunnskapen til grunn legges det opp til helhetlige og sammenhengende grep og omstillinger, for varige effektive helse- og omsorgstjenester. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 55 av 67

72 Følgende tiltak er planlagt for å holde budsjettrammen i 2014 (i tusen kr) Rådmannen forslag Vedtatt PS 158/13 Status Kjøpte plasser, reduksjon 6, jf. PS 123/ Ivaretatt tertial 2. Psykisk helse reduksjon av 2 stillinger Ivaretatt 3. Barnevern reduksjon i bruk av eksterne Ivaretatt konsulenter 4. Kunstkilden overføres til kulturseksjon Ivaretatt 5. Overføre rusomsorgen og psykisk Ikke realisert helsetjeneste sammen med hjemmetjenesten, rusomsorgen vurderes overført til NAV 6. Effektivisere NAV-sosial samhandling Ikke realisert reduksjon av økonomisk sosialhjelp 7. Legge ned tilbudet på Lund Gård Ivaretatt 8. Redusere en stilling på familiesenteret Ivaretatt 9. Redusere en stilling i koordinerende enhet Ikke realisert 10. Redusere en lederstilling på Eikertun Ivaretatt 11. Redusere ytterligere 4 kjøpte plasser på Trollhaugen Delvis gjennomført 12. Samordne fritidskontakter og reduksjon Ikke avklart av vedtak privat avlastning 13. Redusere kvaliteten på mat reduksjon Ikke aktuelt av 1 årsverk på kjøkken 14. Redusere åpningstiden kafeteria stengt Ikke aktuelt på lørdager 15. Renhold fellesarealer Ikke realisert 16. Prisen på middag, uten og med dessert, Ivaretatt økes Sum Utdypende forklaringer Vedrørende tiltak nr. 5 er det utarbeidet en rapport som sier at det er urealistisk å oppnå de økonomiske innsparingene med nåværende organisering. Det vil ikke være mulig å kutte kostnadene til økonomisk sosialhjelp som beskrevet i tiltak 6. Dette skyldes blant annet at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til befolkningsveksten i kommunen. Tiltak nr. 9, reduksjon av en stilling i koordinerende enhet er ikke realiserbar med utgangspunkt i dagens situasjon. Reduksjon av plasser på Trollhaugen er i stor grad gjennomført, men en plass er blitt forlenget etter at klager fikk medhold hos Fylkesmannen. Dette medførte en merkostnad for seksjonen på 1,2 mill.kr Eikertun sykehjem har tatt i mot brukere fra Trollhaugen og utskrivningsklare pasienter, noe som har ført til at kapasiteten på sykehjemmet er utnyttet fullt ut. Nedre Eiker kommune har sagt opp sine leide plasser på Eikertun, og for 2014 utgjør det et inntektstap på kr. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 56 av 67

73 Mangelen på ulike botilbud til psykisk utviklingshemmede har medført en merkostnad på 1 mill.kr mer enn budsjettert. Eiker Eiendomsutvikling har levert renhold av fellesareal dermed falt refusjonen bort. Pleie og omsorgstjenestene samlet Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Netto driftsutg. i % av netto driftutg, i alt 29,4 29, ,9 31,5 Netto driftsutg. pr. innbygger 67 år og over Netto driftsutg. pr. innbygger 80 år og over Korr. brutto driftsutg. pr mottaker av omsorgstj Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,36 0,37 0,37 0,39 0,38 Hjemmetjenester Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Korr brutto driftsutg. pr mottaker Andel mottakere med omfattende bistandsbehov, år 24,6 25,2 21,7 14,1 13,6 Andel mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over 36,2 28,8 29,8 13,5 12,6 Institusjon Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Korr brutto driftsutg. pleie pr. kommunal plass Plasser i institusjon i % av innb. over 80 år 13,2 12,7 13,1 16,8 18,4 Sosialtjenesten Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Netto driftsutg.til øk.sosialhjelp innbygg år Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbygg. 2,6 2,9 2,9 Ikke reg. 2,5 Brutto driftsutg.til øk sosialhjelp pr.mottager Ikke reg Barnevern Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Netto driftsutg.(244,251,252) pr.barn i barnevern Ikke reg Andel barn med barneverntiltak innbygg år 6,0 5,9 5,7 Ikke reg. 4,7 Brutto driftsutg.pr.barn utenfor opprinn.fam.(252) Ikke reg Nærvær År Tertial 1 Tertial 2 Tertial ,7 % 91,3 % 89,7 % 89,8 % Nærvær på 89,8 % i Av sykefraværet utgjør langtidsfraværet 8 %. Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 57 av 67

74 5. Faktaark Vedlagte faktaark er et forsøk på å synliggjøre omfanget av driftsvolumet i Øvre Eiker. Kapittel 4 omtaler den enkelte seksjon, men her er det mest fokus på spesielle prioriteringer og liten omt ale av den jevne driften. Faktaarkene må ses på som et levende dokument og rådmann vil fortsette utviklingen av disse arkene. Faktaarkene presenteres på organisasjonsstruktur pr Øvre Eiker kommune Bosatte per område: %-andel Fiskum % Ormåsen % Vestfossen % Hokksund % Skotselv % Totalt % Årsrapport for Øvre Eiker kommune side 58 av 67

75 5.2 Service og fellestjenester Årsrapport for Øvre Eiker kommune side 59 av 67

76 Tjenesteytelse på utvalgte områder under interne støttefunksjoner: Antall telefonhenvendelser til servicesenteret (periode: ): Antall registrerte dokumenter i Ephorte: Antall henvendelser på helpdesk IT: Anntall PC'er i administrasjonen Antall PC'er til elever Antall utlyste stillinger: Antall søkere på ledige stillinger: Antall årsverk pr Nedgangen i antall saker i vårt helpdesksystem 2013 skyldes at det ble dedikert egen Ikt-rådgiver for skolene. Vedkommende var ute på skolene 4 av 5 dager.dette fører til at saker går utenom heldesksystemet. Henvendelsene ble løst på skolene.økningen fra 2013 til 2014 skyldes at bestillinger ellers i kommunen i mye større grad går via helpdesksystemet. IT oppfordrer ansatte til å bruke systemet i stedet for å ringe eller komme innom. 5.3 Samfunnsutvikling Byggesaksaktiviteter i Øvre Eiker kommune Antall mottatte søknader Antall mottatte søknader uten ansvarsrett Ferdigattester Midlertidige brukstillatelser Igangsettingstillatelser Utvalgte nøkkeltall Avvirkning i skogen, m Dyrket jord i produksjon Antall aktrive grendeutvalg Antall skutte elg Årsrapport for Øvre Eiker kommune side 60 av 67

77 5. 4 Seksjon for teknisk infrastruktur inkl. eiendomsforvaltning /drift Avløp Ant personer tilknyttet kommunalt avløp % tilknyttet av tot innbyggertall ØEK 81,1 82,0 82,8 83 Offentlig ledningsnett, meter Vann Ant personer tilknyttet kommunal vannforsyning % tilknyttet av tot innbyggertall ØEK 87,6 87,6 87,8 88,3 Offentlig ledningsnett, meter Vei og park Gang- og sykkelvei kommunalt ansvar, antall km 25,8 25,8 28,0 27 Kommunal vei og gate, antall km 120,0 129,5 142,0 130,8 P-plasser og torg, m2 ikke målt Oversikt formålsbygg Øvre Eiker kommune Antall m2 % av total Undervisningsbygg % Helsebygg % Administrasjonsbygg % Barnehager % Kultur og grendehus % Idrettsbygg % Svømmehaller % Annet % Totalt % Årsrapport for Øvre Eiker kommune side 61 av 67

78 5. 5 Kultur Årsrapport for Øvre Eiker kommune side 62 av 67

79 Kultur Tabellen viser antall besøk på diverse kulturaktiviteter, men ikke omfang av selve aktiviteten. Bibliotek, besøkstall: Bibliotek, utlån totalt: Bibliotek, utlån barn/unge: Svømmehaller, besøkstall totalt: Svømmehaller, skolebading: Skiløyper, antall kjørte km.: Frivillige lag og foreninger, antall: Skole og barne hage Barnehager i Øvre Eiker Antall kommunale barnehager 6 6 -herav flyktningbarnehage/ Åpen barnehage 1 1 Antall private barnehager herav familiebarnehager 3 3 Barn i kommunale barnehager Barn i private barnehager Totalt antall barn i barnehage i Øvre Eiker Årsrapport for Øvre Eiker kommune side 63 av 67

80 Antall elever i grunnskolen i Øvre Eiker Skoler Barneskoler Ungdomsskoler Kombinerte skoler Skoler Darbu barneskole Hokksund barneskole Røren barneskole Vestfossen barneskole Ormåsen barneskole Skotselv barne- og ungdomsskole Hokksund ungdomsskole Vestfossen ungdomsskole Sum antall elever Musikk- og kulturskolen Musikk- og kulturskolen venteliste Voksenopplæring (grunnskolens område) Helse og omsorg Årsrapport for Øvre Eiker kommune side 64 av 67

81 Fakta om sykehjem og hjemmetjenester i Øvre Eiker Plasser i institusjon lokalisert i kommunen Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Mottakere av pleie- og omsorgstjenester Mottakere av trygghetsalarm Mottakere av hjemmetjenester i alt Antall vedtatte brukertimer i hjemmetjenesten per bruker per uke 9,7 9,5 9,7 10,2 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester i kroner Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon, pr. kommunal plass Sosialhjelp i Øvre Eiker kommune Sosialhjelpsmottakere i alderen år Sosialhjelpsmottakere i alderen år Sosialhjelpsmottakere i alderen år Sosialhjelpsmottakere med forsørgerplikt for barn under 18 år Samlet stønadssum (bidrag og lån) Gjennomsnittlig utbetaling pr mottaker pr. måned Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) 3,3 3,8 3,8 4 Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) mottakere år 3,5 3,9 3,7 4,4 Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) mottakere år 3,3 3,7 3,8 4 Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) for mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 4 4,4 4,5 5 Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer (antall) Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer (%) Barnevernstjenesten i Øvre Eiker kommune Nye meldinger Nye undersøkte saker Undersøkelser som førte til tiltak Undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder Barn med tiltak per Barn med hjelpetiltak per Barn med omsorgstiltak per Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 3,6 4,1 2,8 3,8 Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 65 av 67

82 Vedlegg 1 Økonomisk oversikt drift Regnskap Justert Opprinnelig Regnskap Tekst (beløp i 1000 kr.) i år budsjett budsjett i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Tekst (beløp i 1000 kr.) Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 66 av 67

83 Vedlegg 2 Økonomisk oversikt investering Regnskap Justert Opprinnelig Regnskap Tekst (beløp i 1000 kr.) i år budsjett budsjett i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i Kjøp av tjenester som erstatter Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Tekst (beløp i 1000 kr.) Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udisponert Årsrapport 2014 for Øvre Eiker kommune side 67 av 67

84 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2015/ /2015 Arkiv: 210 Årsregnskap og årsberetning 2014 for Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Inger Solberg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 26/15 Formannskapet /15 Eldreråd Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Ved fastsettelse av regnskapet er det formannskapet som fremmer innstilling for kommunestyret. Jf. Forskrift om årsregnskap og årsberetning 10 skal kommunens regnskap forelegges kontrollutvalget til uttalelse, og kontrollutvalgets uttalelse skal følge behandlingen av saken i formannskap og kommunestyret. Kontrollutvalget behandlet saken i sitt møte 20.april. Kommunens regnskap er ført og avlagt i samsvar med bestemmelser i Kommuneloven og gjeldende forskrifter. Regnskapet er revidert av Buskerud Kommunerevisjon IKS. Årsberetningen følger årsregnskapet og gir utfyllende opplysninger til regnskapstallene, samtidig som årsberetningen også skal se kommunens økonomi i et lengre tidsperspektiv enn Driftsregnskapet Driftsregnskapet er avsluttet med et negativt netto driftsresultat på 4,5 mill.kr. Netto driftsresultat viser regnskapsresultatet før bruk og avsetninger til fond. Etter pliktig og vedtatt bruk og avsetninger til fond viste regnskapet er merforbruk på 2,5 mill.kr. Merforbruket er dekket fra disposisjonsfond fritt og regnskapet presenteres derfor i balanse. Netto driftsresultat omtalt ovenfor inneholder netto inntekter/utgifter fra premieavvik og frem til og med 2013 også inntektsføring av mva-kompensasjon fra investeringer. Disse forholdene gjør at netto driftsresultat for det første ikke gir et godt bilde av resultatet av driften og resultatstørrelsen gir heller ingen god sammenligning mellom kommuner. Det er grunnen til at begrepet korrigert netto driftsresultat nå i større grad benyttes når kommuner sammenlignes. I perioden viser korrigert netto driftsresultat for Øvre Eiker kommune for første gang et positivt resultat. Regnskapet viser at det er benyttet 793,1 mill.kr i driften, det er et merforbruk på 1,4 mill.kr. Dersom fellesområdet, som i hovedsak inneholder pensjon og kalkulatoriske inntekter fra vann og avløp holdes utenom, viser driften i seksjonene et merforbruk på 10,5 mill.kr. Det er seksjon teknisk og helse og omsorg som har merforbruk. I begge seksjoner pågår det prosesser for å tilpasse aktivitet og arbeidsmetoder til vedtatte budsjettrammer. Det er gledelig at de fleste seksjonene leverer et økonomisk resultat i tråd med eller under budsjett. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager er for 2014 beregnet og utbetalt med utgangspunkt i budsjett 2014, jf. Rundskriv U-dir om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Når regnskapet er avsluttes skal tilskuddet beregnes på nytt ut fra faktiske utgifter. Etterberegningen viser at utbetalte tilskudd i 2014 var ca. 5 mill.kr for 1

85 høye. Det skyldes en generell innsparing og reduksjon i pensjonsutgiftene. Endringer i tilskuddet skal utbetales eller trekkes tilbake året etter. For første gang har kommunen utbetalt for stort beløp i tilskuddsåret. Beløpsstørrelsen tilsier at det kan skape utfordringer for de ikke-kommunale barnehagene og rådmannen foreslår derfor at tilbakeføringen deles over 2 år. Tilbakeholdt beløp i 2015 foreslås avsatt til fond for å kunne benyttes i 2016 når ny barnehage i Harakollen planlegges satt i drift. Kommunestyret skal i henhold til rundskrivet vedta tilbakebetalingen. Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er ført og avsluttet pr investeringsprosjekt. Regnskapet viser at heller ikke i 2014 er alle prosjekter gjennomført i henhold til planlagt tidsplan eller i henhold til budsjettvedtak. I årsberetningen kommenteres fremdrift og økonomi på hvert prosjekt. Her omtales også forslag til omdisponering av midler. Formelt sett skal kommunestyret vedta overføring av ubenyttede midler til nytt regnskapsår. Tilsvarende skal kommunestyret fatte vedtak om bevilgningen for 2015 skal benyttes til et eventuelt merforbruk i I tabell 1 nedenfor fremkommer rådmannens forslag til inndekking av merforbruk pr prosjekt. Tabell 2 gir en oversikt over nødvendige budsjettendringer for å overføre restfinansiering pr prosjekt til Tabell 1: Prosjekter med merforbruk i 2014: Prosjektnavn Prosjekt Merforbruk Overføres til 2015, finansiering foreslås Ny ungdomsskole Hokksund når sluttoppgjør er avsluttet Miljørettet helsevern skoler/barnehager Har bevilgning i 2015 Påkostninger bygg Har bevilgning i 2015 Fremtidens omsorgstjeneste Har bevilgning i 2015 Energiøkonomisering komm.bygg Dekkes fra prosjekt 6005 Salg av eiendom Dekkes fra prosjekt Utviklings- og Hokksund sentr - planfri jernbanekryssing regulseringsprosjekter Utomhusarbeider Lerberg Dekkes fra prosjekt 6005 Salg av eiendom Bygdegata Skotselv - parsell dekkes fra prosjekt 6011 Stedsutvikling i kommunen, 118 dekkes fra prosjekt Oppgradering sentrumsområder og 397 dekkes fra prosjekt Dalerveien g/s-vei og bussoppstilling Oppgradering av bruer og veier Har bevilgning i 2015 Kirkeveien fortau dekkes fra prosjekt vannledning Kirkeveien, 650 dekkes fra investeringsfond fritt ( ), 200 dekkes fra prosjekt Trafikksikkerhet, 645 dekkes fra prosjekt Under prosjektering Teknisk sentral - ombygging Dekkes fra prosjekt Under prosjektering SUM

86 Tabell 2: Prosjekter med restbevilgning i 2014: Tekst - (beløp i 1000 kr.) Prosjekt 1000 kr Startlån til videre utlån Overføres til 2015 Salg av eiendom tilføres prosjekt Utomhusarbeider Lerberg. 588 tilføres prosjekt Energiøkonomisering komm.bygg. Resten overføres til 2015 Stedsutvikling i kommunen overføres til prosjekt Bygdegata Bygningsmessig oppgradering rådhuset Overføres til 2015 Grunnerverv Overføres til 2015 Utstyr omsorg Overføres til 2015 Under prosjektering overføres til prosjekt Teknisk sentral - ombygging. 650 overføres til prosjekt Kirkeveien - fortau. Resten overføres til 2015 Ikt-investeringer i utstyr og programvare Overføres til 2015 Utvikling og reguleringsprosjekter overføres prosjekt Hokksund sentr - planfri jernbane-kryssing, resten overføres til 2015 SFO Skotselva Overføres til 2015 SFO-hytte Ormåsen Overføres til 2015 Oppgradering sentrumsområder overføres til prosjekt Bygdegata Skotselv - parsell 1. Resten overføres 2015 Daleveien gang-/sykkelvei overføres prosjekt Bygdegata Skotselv - parsell 1. Vei og gatelys Overføres til 2015 Maskiner og utstyr - Vei og parkanlegg Overføres til 2015 Trafikksikkerhet overføres til prosjekt Kirkeveien fortau. Resten overføres til 2015 Semsmoen g/s-vei Overføres til 2015 Vestfossen park - investering Overføres til 2015 Kryss Drammensveien - Støperigata Overføres til 2015 Strømbo vannverk Overføres til 2015 Skotselv - Leveringssikkerhet vann Overføres til 2015 Burud fyllplass Overføres til 2015 Maskiner og utstyr - vann og avløp Overføres til 2015 Ledninger og kummer vann og avløp Overføres til 2015 Verksveien VA overføres til prosjekt Maskiner og utstyr - vann og avløp VA-anlegg Kirkegata overføres til prosjekt Krikeveien - fortau Sum Revisors beretning Buskerud Kommunerevisjon IKS tar i sin beretning forbehold knyttet til at årets investeringer er vesentlig lavere enn budsjettert. Rådmann har fokus på realistiske investeringsbudsjetter, men det er dessverre mange forhold som kan forsinke oppstart og gjennomføring av planlagte prosjekter. Kommunestyret holdes orientert hvert tertial og ved regnskapsavleggelse om fremdriften i jvert enkelt prosjekt. I 2014 er investeringer for 145 mill.kr gjennomført. Opprinnelig bevilgning for 2014 var 140 mill.kr. Det betyr at 5 mill.kr av etterslepet fra 2013 er benyttet. 3

87 Det er ingen øvrige forbehold eller merknader i revisors beretning. Øvre Eiker kirkelgie fellesråd Årsregnskap og årsrapport er sendt ordfører som referatsak. Vedlegg 1 Årsregnskap for Øvre Eiker kommune Årsberetning for Øvre Eiker kommune Revisors beretning 2014 for Øvre Eiker kommune 4 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling - Årsregnskap 2014 for Øvre Eiker kommune vedtas - Årsberetning 2014 for Øvre Eiker kommune vedtas - Disposisjoner i investeringsregnskapet i henhold til tabell 1 og tabell 2 i saksfremlegget vedtas - For mye utbetalt tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene i 2014 trekkes tilbake over 2 år. Tilbakeholdt tilskudd i 2015 avsettes til fond. Begrunnelse Regnskapet er ført og avsluttet i samsvar med gjeldende lov og forskrifter og viser sammen med årsberetningen et samlet bilde av kommunens økonomiske situasjon i Rundskriv Udir Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene skal etterjustering vedtas i kommunestyret i forbindelse med fastsettelsen av årsregnskapet. 4

88 ÅRSREGNSKAPET 2014

89 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING TABELLER Regnskapsskjema 1a og 1b - driftsregnskapet Regnskapsskjema 2a og 2b - investeringsregnskapet Balanseregnskapet Økonomisk oversikt drift NOTER...8 Note 1 Regnskapsprinsipper...8 Note 2 Organisering av kommunens virksomhet...10 Note 3 Arbeidskapital...11 Note 4 Pensjon...12 Note 5 Kommunale garantier...13 Note 6 Finansielle anleggsmidler...14 Note 7 Avsetninger, bruk av avsetninger og status fond...15 Note 8 Kapitalkonto...20 Note 9 Anleggsmidler...21 Note 10 Investeringsoversikt...22 Note 11 Finansielle omløpsmidler...23 Note 12 Langsiktig gjeld...23 Note 13 Endring regnskapsprinsipp...24 Note 14 Regnskapsmessig merforbruk/ mindreforbruk...24 Note 15 Selvkosttjenester...25 Note 16 Godtgjørelse til ordfører, rådmann og revisjon...26 Note 17 Hendelser etter balansedagen...26 Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 1 av 26

90 1. INNLEDNING Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) har utarbeidet en standard for noter og årsberetning. Standarden er revidert og ny foreløpig standard gjelder fra regnskapsåret I tillegg standarden, er det bestemmelser i Kommuneloven og i Regnskapsforskriften som gir regler for pliktige tilleggsopplysninger i noter til regnskapet. Rådmannen har lagt til grunn at kravene som ligger i disse skal oppfylles. Det er krav om at årsregnskapet skal legges frem på samme detaljeringsnivå som kommunestyret har vedtatt budsjettet. I tillegg til årsregnskapet skal det også fremlegges en årsberetning. Frist for avleggelse av årsberetning er 31. mars og det skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med behandling av årsregnskapet. Årsregnskapet og årsberetning er separate dokumenter, men årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. I årsberetningen vil det være naturlig å fokusere mer på kommentarer og analyse av avvik mellom budsjett og regnskap, i tillegg til annen utfyllende informasjon. Driftsregnskapet er gjort opp med et negativt netto driftsresultat på 4,5 mill.kr. Etter pliktig og vedtatt bruk av avsetninger fra fond og avsetninger til fond er regnskapet gjort opp med er merforbruk på 2,5 mill.kr. I henhold til rådmannens delegasjon er merforbruket dekket fra disposisjonsfond og regnskapet presenteres i balanse. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Den politiske saken vil inneholde forslag til inndekning av merforbruk på enkeltprosjekter og tilsvarende forslag om overføring av udisponerte midler på prosjekter som er under arbeid. Hokksund 16. februar 2015 Morten Lauvbu Kst. rådmann Toril V. Sakshaug Økonomisjef 2. TABELLER På de neste sidene presenteres de 5 tabellene som er obligatoriske ved regnskapsavleggelse. De to første tabellene Regnskapsskjema 1a og 1b - driftsregnskap og Regnskapsskjema 2a og 2b - investeringsregnskapet viser regnskap og budsjett slik kommunestyret har vedtatt rammene. Her vises hvordan disponible midler er fordelt på seksjonene og til investeringer. Tabell Balanseregnskapet viser status ved utgangen av året og har en rekke notehenvisninger for utfyllende informasjon. Tabellene Økonomisk oversikt drift og Økonomisk oversikt investering er oversikter som viser bruttotall for inntekter/utgifter og netto driftsresultat uten å vise fordeling av midler i seksjonene. Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 2 av 26

91 2.1 Regnskapsskjema 1a og 1b - driftsregnskapet Regnskapsskjema 1A drift Regnskap Justert Opprinnelig Regnskap Tekst (alle beløp i tusen kr.) Noter i år budsjett budsjett i fjor Frie disponible inntekter Skatt på formue og inntekt Rammetilskudd fra staten Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Finansinntekter og finansutgifter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på investeringslån Netto finansutgifter Avsetninger og bruk av avsetninger 7 Til dekning av tidl års regnsk.messig merf Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års overskudd Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Til finansiering av investeringer Til fordeling drift Fordelt til drift Mindreforbruk Regnskapsskjema 1B drift Regnskap Justert Opprinnelig Regnskap Drift fordelt på ansvar Noter i år budsjett budsjett i fjor 10 Rådmann, politisk og fellesområdet Service og fellestjenester Samfunnsutvikling Teknisk Grunnskole Barnehage Kultur Helse og omsorg Sum drift på ansvar Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 3 av 26

92 2.2 Regnskapsskjema 2a og 2b - investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2 A Regnskap Justert Opprinnelig Regnskap Tekst (beløp i 1000 kr.) Ansvar Noter i år budsjett budsjett i fjor Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottat avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udisponert Regnskapsskjema 2 B Regnskap Justert Opprinnelig Regnskap Fordelt til investering: Ansvar Noter i år budsjett budsjett i fjor Rådmann, politisk og felles Service og fellestjenester Samfunnsutvikling Teknisk Grunnskole og barnehage Kultur Omsorg Sum investeringer Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 4 av 26

93 2.3 Balanseregnskapet Eiendeler (1000 kr) Noter Regnskap i år Regnskap i fjor Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer 0 0 Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer 0 0 Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Noter Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK invest 0 0 Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld 0 0 Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Derivater 0 0 Konsernintern kortsiktig gjeld 0 0 Premieavvik Sum egenkapital og gjeld Memoriakonto 0 Memoriakonto Herav: 0 Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 5 av 26

94 2.4 Økonomisk oversikt drift Regnskap Justert Opprinnelig Regnskap Tekst (beløp i 1000 kr.) i år budsjett budsjett i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Tekst (beløp i 1000 kr.) Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 6 av 26

95 2.5 Økonomisk oversikt investering Regnskap Justert Opprinnelig Regnskap Tekst (beløp i 1000 kr.) i år budsjett budsjett i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i Kjøp av tjenester som erstatter Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Tekst (beløp i 1000 kr.) Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udisponert Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 7 av 26

96 3. NOTER Note 1 Regnskapsprinsipper Generelt Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk (KRS 6 foreløpig standard for Noter og årsberetning). Anordningsprinsippet All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av låneopptaket som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. Variabel lønn regnskapsføres i all hovedsak samme år som det er opptjent. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr. Kl. 50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 8 av 26

97 Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene i mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. Pensjonsforpliktelser Kommunen har kollektive pensjonsforsikringer for sine ansatte. Ordningene for tjenestepensjonen gir ved full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygdens ytelser utgjør en samlet bruttopensjon på 66 % av pensjonsgrunnlaget. Framtidige ytelser innen pensjon blir utregnet ut fra tallet på opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningene sikrer en brutto uførepensjon på samme nivå som alderspensjonen, og omfatter i tillegg ektefelle- og barnepensjon. Regnskapsføring av pensjon er endret fra 2002, jf forskrift om årsregnskap og årsberetning 13. Betalt pensjonspremie er utgiftsført, og differansen (premieavviket) mellom betalt pensjonspremie og netto pensjonskostnad er regnskapsført og påvirker det regnskapsmessige resultatet. Avdrag i samsvar med avskrivninger Kommunestyret har vedtatt som prinsipp at det skal betales avdrag på investeringslån i samsvar med beregnede avskrivninger. Minste tillatte avdrag for regnskapsåret utgjør etter kommunelovens 50 nr. 7 totalt 34,1 mill.kr. Faktisk utgiftsførte avdrag utgjør 45,1 mill.kr. Kommunen oppfyller derved minstekravet om avdragsbetaling med god margin. Bruk og avsetning ubundne fond Ifølge regnskapsforskriften skal budsjettert bruk og avsetning til ubundne fond gjennomføres i regnskapet. Det vil si at for enkelte prosjekter, både i drift- og investeringsregnskapet, vil ubenyttede fondsmidler bli inntektsført. I saken som legges frem til politisk behandling vil rådmannen foreslå at midlene avsettes igjen for bruk i Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 9 av 26

98 Note 2 Organisering av kommunens virksomhet Styringsprinsipper i Øvre Eiker kommune: Følgende stillinger inngår i rådmannens ledergruppe: - Seksjonsledere for samfunnsutvikling, teknisk, kultur, skole- og barnehage, helse og omsorg og service og fellestjenester - Økonomisjef. Øvrig ledelse er fordelt på 40 tjenester/ avdelinger/virksomheter. Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 10 av 26

99 Note 3 Arbeidskapital Endring arbeidskapital drift og investering (beløp i 1000 kr) Forrige Anskaffelse av midler Regnskapsåret Reg. budsjett Oppr.budsjett regnskapsår Inntekter driftsdel Inntekter investeringsdel Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel Utgifter investeringsdel Utbetalinger ved eksterne finanstrans Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring regnskapsprinsipp Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv Interne utgifter mv Netto interne overføringer Endring arbeidskapital balanse Omløpsmidler Endring betalingsmidler Endring ihendhaverobl og sertifikater Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik Endring aksjer og andeler 0 0 Endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring annen kortsiktig gjeld Endring premieavvik Endring kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 11 av 26

100 Note 4 Pensjon Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66% sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetaling fra NAV. Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntektseller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen over de neste 15 årene for premieavvik oppstått til og med regnskapsåret For premieavvik oppstått i regnskapsårene tilbakeføres premieavviket over de neste 10 årene. Bestemmelsene innbærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. Økonomiske forutsetninger ( 13-5): KLP SPK Forventet avkastning pensjonsmidler 4,65 % 4,35 % Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst 2,97 % 2,97 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering 2,97 % 2,97 % Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik (tall i hele tusen) Pensjonskostnad (F 13-1, C) Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning å pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Betalt premie i året Årets premieavvik Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser, akkumulert premieavvik (F 13-1, E) Arb. giveravg. Arb. giveravg. Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr Pensjonsmidler pr Netto pensjonsforpliktelser pr Årets premieavvik Sum premieavvik tidligere år (pr ) Sum amortisert premieavvik dette året Akkumulert premieavvik pr Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 12 av 26

101 Spesifikasjon av estimatavvik Pensjons- Pensjons- Pensjons- Pensjonsmidler forpliktelser midler forpliktelser Faktiske midler/forpliktelser ( forrige år) Estimerte midler/forpliktelser ( dette år) Note 5 Kommunale garantier Garantibeløp Garantibeløp Garanti gitt til (beløp i 1000 kr.) pr pr Garantien utløper Maurtua barnehage Maurtua barnehage Maurtua barnehage Rådhusgata Bosenter AS Eiker Bordtennisklubb Eiker Bordtennisklubb Nøsteelva Borettslag Eiker Kvikk IF - barnehage Eiker Kvikk IF - barnehage* Trollstua Barnehage ** Med hjemmel i sosiallovgivningen Div utløpsdatoer Sum garantier *) Kommunal garanti på 6 mill.kr gitt i PS 9/13. Bygget er under oppføring. **) Byggelånet konverteres i løpet av 1. halvår 2014 Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 13 av 26

102 Note 6 Finansielle anleggsmidler Balanseført Endring fra Markeds- Selskapets navn - (beløp i 1000 kr.) verdi forrige år verdi Eierandel Norske Skog ASA aksjer Renovasjonsselskapet for Drammenregionen IKS 93 9,3 % Norske Skog ASA (kommuneskogen) aksjer A/L Biblioteksentralen 3 A/L Ferie og Helsesenter 1 Kongsberg Industri 100 Buskerud Vanførelag Industri 15 AS Ify 10 Drammen Industri AS 45 Leierettigheter Yrkesskolen 50 Attføringsenteret i Rauland 10 Skotselv næringspark 150 Modum Industri 40 Øvre Eiker Energi AS * % Eiker Eiendomsutvikling AS * % Eiker vekst AS % Buskerud Kommunerevisjon IKS 70 5 % Egenkapitalinnskudd KLP Eikern vannverk IKS 30 Drammensregionens brannvesen IKS ,7 % Vestviken 110 IKS 89 8,2 % Sum * Markedsverdien er satt til sum egenkapital fra det offisielle regnskapet for 2013 Kommunestyret vedtok 14. desember 2005 i sak 184/05 å takke ja til gavebrev fra Buskerud fylkeskommune (BFK). Vardar AS har på avtaletidspunktet aksjer pålydende 5420 kr, hvorav 496 er A-aksjer som eies i sin helhet av BFK. Totalt B-aksjer overdras til kommunene. Øvre Eiker kommune mottar 8,06 % dvs B-aksjer i Vardar AS. B-aksjene har ikke stemmerett og gir heller ikke rett til utbytte. B-aksjene vil først gi fulle eierrettigheter fra det tidspunkt Buskerud fylkeskommune måtte opphøre som selvstendig fylkeskommune og i henhold til avtale da overfører A-aksjene i Vardar AS til selskapet. Aksjene kan på visse betingelser omsettes men det er ved utgangen av året ikke grunnlag for å antyde noen markedsverdi for B-aksjene, og de er derfor balanseført uten verdi. Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 14 av 26

103 Note 7 Avsetninger, bruk av avsetninger og status fond Fond (beløp i 1000 kr.) Regnskapsåret Forrige regnskapsår Alle fond Avsetninger til fond Bruk av avsetninger Til avsetninger senere år Netto avsetninger Disposisjonsfond Beholdning Bruk av fond i driftsregnskapet Bruk av fond i investeringsregnskapet Avsetninger til fond driftsregskapet Endring regnskapsprinsipp 0 0 Beholdning Bundne driftsfond Beholdning Bruk av bundne fond Fond studielån avsluttet Avsetninger til bundne fond Beholdning Ubundne investeringsfond Beholdning Bruk av ubundet investeringsfond Avsetninger til ubundet investeringsfond Fond studielån avsluttet Endring regnskapsprinsipp 0 0 Beholdning Bundne investeringsfond Beholdning Bruk av bundne investeringsfond 0 0 Avsetninger til bundne investeringsfond Beholdning Avvikene mellom regnskap og budsjett på avsetning og bruk av bundne fond, skyldes at midlene er styrt av andre enn Kommunestyret. Kommunen er pliktig til å avsette ubenyttede midler. Eksempler er avsetninger og bruk av selvkostfond, tilhørende renter og øremerkede statstilskudd. Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 15 av 26

104 Bruk og avsetning ubundne fond (disposisjonsfond) fordelt på regnskapsskjema 1A og 1B. Bruk og avsetninger er gjennomført med hjemmel i delegert myndighet i Budsjettreglementet, punkt 6. Justert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskapsskjema 1A Ansvar Regnskap Bruk Avsetning Sum bruk og avsetning regnskapsskjema 1A Regnskapsskjema 1 B Rådmann, politisk og felles Service og fellestjenester Samfunnsutvikling Teknisk Kultur Omsorg Sum bruk Kultur Sum avsetning Sum bruk og avsetning i regnskapsskjema 1 B Sum bruk Sum avsetning Sum total bruk og avsetning Avvik i bruk av ubundet fond mellom regnskap og justert budsjett ført i regnskapsskjema 1 A skyldes i hovedsak at merforbruket på 2,5 mill.kr er dekket fra disposisjonsfondet. Overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet er gjennomført med hjemmel i delegert myndighet i Budsjettreglementet punkt 5.4. Ansvar Regnskap Justert budsjett Opprinnelig budsjett Teknisk Grunnskole Sum Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 16 av 26

105 Spesifisering av bundne og frie fond-1 Regnskap Regnskap Status fond (beløp i 1000 kr.) Prosjekt Objekt i år i fjor Disp.fond vedtatt ØEK konto : Flomskade/rassikring Stedsutvikling rådmann Internasjonalt arbeid rådmann Frie midler under AKTIV forvaltning Næring/reiseliv Kunst omkring i ring Bygdebøkene Tidlig innsats i skolene PS Sommerskole PS Nærværsprosjekt PS Næringsfond Organisasjonsutvikling PS Tingstua/ stallbygning PS Organisasjonsutvikling PS Premieavvik - avsetning PS Ungdomskafe PS Landbruksfond Sum disp.fond vedtatt ØEK konto : Disp.fond fritt ØEK konto: Sum disposisjonsfond Regnskap Regnskap Bundne driftsfond: Konto i år i fjor Testam gave Eikertun obj Huset obj Huset obj Gave bolig obj Sømløst samhandlingsteam obj Den naturlige skolesekken obj LAVTERSKELTILB. RUS PR Riksantikvaren obj Opplevelseskortet obj Den kult. skolesekken prosj Restmidler boligtilskudd Boligsosial handlingsplan prosj Familieteamet obj Ressursteamet obj Kartverket obj Kulturnæringene BFK obj Hjemmefrontmuseet obj Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 17 av 26

106 Spesifisering av bundne og frie fond-2 Regnskap Regnskap Bundne driftsfond: Konto i år i fjor BUNDET DRIFTSFOND VANN BUNDET DRIFTSFOND AVLØP BUNDET DRIFTSFOND RENOVASJON Kvalitetsutvikling i skolen 1508 (tidl også 0217) Demensteam obj AVSETNING TAP PÅ STARTLÅN TILFLUKTSROM Forebygging SOS obj Helhetlig tilbud HO obj VILTFOND Skolebibliotekutvilking Ormåsen obj Lekeressurs obj Kronerulling ungdomskontakten obj Samhandlingstiltak ogj Pårørende av yngre m demens obj SKJØDSEL FISKUMVANNET NATURRES Prosjekt nabohjelp obj Kompetansemidler for barnehagesektor MIB-Eiker prosj LOS funksjon obj Styrking skolehelsetjeneste obj Ungdomskont aktivitetspenger Lions obj Årsverk huset objekt Boveileder rus obj Aktiv Eiker prosj Kompetanseheving prosj Barn som pårørende obj Ungdomstrinn i utvikling Stimuleringsmidler prosj Den kulturelle spasers p Ny legehjemmel Vestfossen obj Prosj overvekt-psyk helse obj Prosj eldre-psyk helse obj Fri rettshjelp obj Pårørendeskolen prosj Psykologrekruttering obj Den naturlige skolesekken obj Vurdering for læring Videreutdanning for lærere Ambulerende team prosj Sum bundne driftsfond Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 18 av 26

107 Spesifisering av bundne og frie fond-3 Regnskap Regnskap Status frie fond (beløp i 1000 kr) Prosjekt i år i fjor Investeringsfond vedtatt ØEK konto Eiker Mølle og kornlager SFO Skotselva SFO-hytte Ormåsen mm PS Lerberg - gangvei busslomme Kryss Drammensveien - Støperigata Burud avfallsplass Frigjorte pensjonsmidler ved skifte av leverandør Sum investeringsfond vedtatt ØEK konto Investeringsfond vedtatt VA konto Tregata - Vann- og avløpsnett Strømbo og Eikern vannverk Maskiner og utstyr - Vann og avløp Sum investeringsfond vedtatt VA konto Investeringsfond fritt ØEK konto: Sum frie investeringsfond Bundne investeringsfond Konto Ekstraord avdrag STARTLÅN Utlån startlån prosjekt Semsmoveien g/s-vei p: Sum bundne investeringfond Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 19 av 26

108 Note 8 Kapitalkonto Tekst (beløp i hele kr.) Debet Kredit Inngående balanse Debetposter i året: Kreditposter i året: Aksjer/andeler Aksjer/andeler Salg aksjer/andeler 0 Kjøp aksjer/andeler Nedskrivning aksjer/andeler Oppskrivning aksjer/andeler Utlån Utlån Mottatte avdrag på utlån - sosiale lån Utlån sosiale lån Avskrivning sosiale lån Utlån andre lån Mottatte avdrag på utlån - andre lån Avskrivning andre lån Utstyr, transportmidler og maskiner Utstyr, transportmidler og maskiner Salg av utstyr, transp.m og maskiner 0 Aktivering av utstyr, transp.m og maskiner Avskrivning av utstyr, transp.m og maskiner Oppskrivning av utstyr, transp.m og maskiner Nedskrivning av utstyr, transp.m og maskiner Eiendommer og anlegg Eiendommer og anlegg Salg av eiendommer og anlegg Aktivering av eiendommer og anlegg Avskrivning av eiendommer og anlegg Oppskrivning av eiendommer og anlegg Nedskrivning av eiendommer og anlegg 0 Pensjonsforpliktelser Pensjonsforpliktelser Økning pensjonsforpliktelse Økning pensjonsmidler Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld Bruk av lånemidler investeringsprosjekter Avdrag eksterne lån Bruk av lånemidler startlån Sum årets endringer Utgående balanse Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 20 av 26

109 Note 9 Anleggsmidler Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i henhold til regnskapsforskriftens 8. Kommunen har følgende anleggsmiddelgrupper med tilhørende avskrivningsplan: Avskrivningsplan/ -grupper Eiendeler 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. 10 år: Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. 20 år: Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende. 40 år: Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. 50 år: Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende Tomter Tomter, kunst avskrives ikke Tall i hele 1000 kr Tekst 05 år 10 år 20 år 40 år 50 år Tomter SUM Akkumulert anskaffelseskost pr Akkumulerte/reverserte avskrivninger Akkumulerte ordinære avskrivninger pr Bokført verdi Tilgang i året Avgang i året Delsalg i året Årets ordinære avskrivninger Årets nedskrivninger Årets reverserte avskrivninger Bokført verdi Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 21 av 26

110 Note 10 Investeringsoversikt Budsjett Forbrukt Ubrukt Tekst Prosjekt totalt hittil hittil Startlån til videreutlån Ny ungdomsskole Hokksund Salg av eiendom Stedsutvikling i kommunen Miljørettet helsevern skoler/barnehager Påkostninger bygg Bygn messig oppgradering rådhuset Framtidens omsorgstjenester (PS 86/07) Grunnerverv Investeringer i kirker Utstyr Omsorg Under prosjektering Energiøkonomisering komm.bygg IKT-investeringer i utstyr og programvare Reguleringsoppdrag - Loesmoeveien/Dram Hokksund sentr - planfri jernbanekryssing Utvikling og reguleringsprosjekter Utomhusarbeider Lerberg SFO Skotselva SFO-hytte Ormåsen Rehab. Hokksund/Vestfossen (6025) Bygdegata skotselv parsell 1 (6028) Dalerveien g/s-vei og bussoppstilling Oppgradering av bruer og veier (6026) Vei og gatelys utskifting av PCB (6021) Maskiner og utstyr vei og parkanlegg ( Trafikksikkerhetstiltak (6003) Semsmoveien g-/s-vei Kirkeveien - fortau Vestfossen Park - investering Kryss Drammensveien - Støperigata Teknisk sentral - ombygging Strømbo vannverk (7503) Skotselv - Leveringssikkerhet vann Burud avfallsplass Maskiner og utstyr vann og avløp (7607) Ledninger og kummer vann og avløp (7500/ Verksveien VA VA-anlegg Kirkegata SUM Prosjekter med merforbruk har finansiering i 2015 eller forslag til finansiering fremmes ved regnskapsbehandlingen. Prosjekter som er avsluttet i løpet av året er ikke med i oversikten. Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 22 av 26

111 Note 11 Finansielle omløpsmidler I tabellen nedenfor vises volum og årets avkastning. Markedsverdi Bokført verdi Årets resultatførte Aktivaklasse (beløp i 1000 kr.) verdiendring Portefølje aktiv forvaltning Bank Pengemarked - Norske Obligasjoner - Norske Aksjefond - Internasjonale Sum alle Pengemarkedsfond - driftslikviditet Sum finansielle omløpsmidler Utfyllende informasjon om plasseringene gis i egen rapport, jf. vedtatt reglement for finansforvaltningen i Øvre Eiker kommune Note 12 Langsiktig gjeld UB UB Tekst - (beløp i 1000 kr) Investeringslån - 3 mnd Nibor Investeringslån - 6 mnd Nibor Investeringslån - flytende rente Investeringsfond - fastrente Sum investeringslån Lån til utlån Eiker Omsorgsbygg AS Startlån (Husbanken) Sum langsiktig gjeld Rentebytteavtaler pr mill.kr løper til mill.kr løper til mill.kr løper til mill.kr løper til 2018 Gjeldsforpliktelsen knyttet til selvkostområde vann og avløp (VA) Låneporteføljen er ikke splittet opp på lån til selvkostområdene vann og avløp (VA) og øvrige virksomheter. Låneporteføljen forvaltes samlet og avdrag belastes i samsvar med beregnede avskrivninger. VA s andel av kommunens totale gjeldsbelastning knyttet til investeringer utgjør ca. 16 %. Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 23 av 26

112 Note 13 Endring regnskapsprinsipp Som en følge av endringer i forskrift om årsregnskap og årsberetning, er virkning av endringer i regnskapsprinsipp i 2007 og tidligere, som er regnskapsført mot likviditetsreserven, ført over til egne egenkapitalkontoer for endring av regnskapsprinsipp. Endringer gjort etter 2007 er ført direkte mot kontoer for endring av regnskapsprinsipp. Det har ikke vært endringer i regnskapsprinsipper i 2013 Endring regnskapsprinsipp År Utgift Inntekt Sum Feriepenger MVA-kompensasjon 1999, utbet / Påløpte renter Ressurskrevende brukere Sum endring regnskapsprinsipp Note 14 Regnskapsmessig merforbruk/ mindreforbruk Driftsregnskapet Tabellen under viser regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk i driftsregnskapet de siste fem år. Regnskapsår Merforbruk Mindreforbruk Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 24 av 26

113 Note 15 Selvkosttjenester Vann Avløp Renovasjon Tall i 1000 kr RfD A Direkte driftsutgifter B Henførbare indirekte kostnader C Kalkulatoriske rentekostnader D Kalkulatoriske avskrivninger E Andre inntekter F Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E) G Gebyrinntekter H Årets finansielle resultat (G-F) I Avsetning til selvkostfond og dekning av fremført underskudd J Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd K Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J) L Saldo selvkostfond pr M Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfosn eller fremføring av underskudd N Saldo selvkostfond (L+M+I-J) O Årets finansielle deksningsgrad i % (G/F)* ,1 98,5 93,6 P Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))* Renovasjon er organisert i Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS og blir ikke regnskapsført i Øvre Eiker kommunes regnskap. Siden kommunen er ansvarlig for området, presenteres selvkostregnskapet i noten. Andre forhold Når det gjelder områder som byggesak og oppmåling etc. er det ikke vedtatt og lagt opp til selvkostberegning i budsjett og regnskap for Det kreves betydelig forarbeider i forbindelse med definering av kostnadselementer, vekting av disse og gjennomgang av tidligere praksis med hensyn til hvordan utgifter og inntekter føres. Foreløpige beregninger viser at områdene ikke er 100 % gebyrfinansiert. Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 25 av 26

114 Note 16 Godtgjørelse til ordfører, rådmann og revisjon Forrige Tekst (beløp i 1000 kr.) Regnskapsåret regnskapsår Ordfører Ann Sire Fjerdingstad: Annen godtgjørelse for verv i kommunal sammenheng* 0 0 Kst.rådmann Morten Lauvbu Annen godtgjørelse for verv i kommunal sammenheng 0 0 Rådmann Øyvind Hvidsten Annen godtgjørelse for verv i kommunal sammenheng* 0 0 Buskerud Kommunerevisjon IKS Honorar for regnskapsrevisjon inkl.andre oppgaver Herav forvaltningsrevisjon Note 17 Hendelser etter balansedagen I mars måned informerte Eiker Eiendomsutvikling AS at årsresultatet for 2014 vil gi et underskudd som følge av tap på to prosjekter i selskapets regi. Pr d.d. er regnskapet ikke avsluttet og tapet ikke endelig tallfestet. Med utgangspunkt i ferdig regnskap for 2014 vil balansepostene vedr. Eiker Eiendomsutvikling AS bli vurdert og eventuelt nedskrevet i Årsregnskapet 2014 for Øvre Eiker kommune side 26 av 26

115 ÅRSBERETNING 2014 (Årsberetningen er identisk med kapittel 3 i årsrapporten)

116 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. ÅRSBERETNING (KAPITTEL 3 I ÅRSRAPPORTEN) INNLEDNING DRIFTSREGNSKAPET Årsresultat Diverse nøkkeltall driftsregnskapet (KOSTRA-tall) Fra regnskapsskjema (1a og 1b) drift Frie disponible inntekter Finansinntekter og finansutgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Fordelt til drift KOMMUNENS ØKONOMISKE STILLING Netto driftsresultat siste 4 år Rente- og avdragsutvikling Gjeldsutvikling Utvikling fond INVESTERINGSREGNSKAPET Fra regnskapsskjema (2a og 2b) - investering Investeringsprosjekter og startlån Kommentarer til investeringsprosjekter MEDARBEIDERE ETIKK Vedlegg 1 - Økonomisk oversikt drift...30 Vedlegg 2 - Økonomisk oversikt investering...31 Årsberetning 2014 for Øvre Eiker kommune side 2 av 31

117 1. ÅRSBERETNING (Kapittel 3 i årsrapporten) 1.1 Innledning Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) har utarbeidet en standard for noter og årsberetning. I tillegg er det bestemmelser i Kommuneloven og i forskrift om årsregnskap og årsberetning som gir regler for pliktige tilleggsopplysninger i noter til regnskapet. Rådmannen har lagt til grunn at kravene som ligger i disse skal oppfylles. I tillegg til årsregnskapet skal det også fremlegges en årsberetning. Frist for avleggelse av årsberetning er 31. mars og den skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med behandling av årsregnskapet. Årsregnskapet og årsberetning er separate dokumenter, men årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. I årsberetningen fokuseres det på kommentarer og analyse av vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap, i tillegg til annen utfyllende informasjon. De økonomiske tabellene som blir presentert her er tilsynelatende lik de som står i årsregnskapet, men kolonnene Opprinnelig budsjett og Regnskap i fjor er byttet ut med avvik i kroner og avvik i prosent. Årsberetningen konsentrerer seg om det samlede økonomiske resultatet i 2014 og økonomien i et lengre perspektiv. Avvikskommentarer på det enkelte ansvarsområde ligger i kapittel 4 i årsrapporten. Det utarbeides også en egen rapport for finansforvaltningen som legges frem til behandling samtidig med årsregnskap, årsberetning og årsrapport. Hokksund, 27. mars 2015 Morten Lauvbu Kst. rådmann Toril V. Sakshaug Økonomisjef Årsberetning 2014 for Øvre Eiker kommune side 3 av 31

118 1.2 Driftsregnskapet Årsresultat Driftsregnskapet er gjort opp med et negativt netto driftsresultat på 4,5 mill.kr. Netto driftsresultat fremkommer i Økonomisk oversikt - drift, vedlegg 1. Etter pliktige og vedtatte avsetninger viste regnskapet et merforbruk på 2,5 mill.kr. I henhold til kommunens Budsjettreglement punkt 7 er merforbruket dekket fra disposisjonsfond og regnskapet er presentert i balanse. Prognosen pr 2. tertial var et merforbruk på 11,7 mill.kr. Endring i forhold til prognosen består i hovedsak av: Reduserte skatteinntekter 3,9 mill.kr Økte renteinntekter 1,8 mill.kr Økt bruk av ubundne avsetninger 2,4 mill.kr Reduserte pensjonsutgifter 8,0 mill.kr Redusert merforbruk for seksjonene samlet, uten fellesområdet reg.premie/ premieavvik 1,3 mill.kr Ved rapportering 2. tertial forventet vi et merforbruk på 20,2 mill.kr i ordinær drift i seksjonene (bortsett fra rådmann, politisk og fellesområdet). Kommunestyret tilførte Service- og fellestjenester kr, Barnehage 5,9 mill.kr og Helse- og omsorgsseksjonen 2,2 mill.kr ved behandlingen av 2. tertial. Reell prognose for seksjonene ble da et merforbruk på 11,7 mill.kr. Sluttresultatet ble et merforbruk i seksjonene på 9,9 mill.kr. Det er 1,8 mill.kr bedre enn forventet. Teknisk og Helse og omsorg har større merforbruk enn forventet, mens øvrige seksjoner har bidratt med et bedre resultat. Årsrapportens kapittel 4 inneholder analyser av avvikene i hver seksjon. Mva-kompensasjon fra investeringsprosjektene er, fra og med 2014 ført direkte i investeringsregnskapet. Inntekt i driftsregnskapet fra investeringsmomsen utgjorde 3,5 mill.kr i 2013 og 7,9 mill.kr i Endringen har svekket inntektssiden i driftsregnskapet. Årsberetning 2014 for Øvre Eiker kommune side 4 av 31

119 1.2.2 Diverse nøkkeltall driftsregnskapet (KOSTRA-tall) Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder (uten finansinntekter) ,3 36,8 36,2 37,3 36,7 37,8 2,0 2,0 2,0 9,9 9,8 9,9 14,5 14,7 14,0 Netto driftsutgifter fordelt på utgiftsområder (uten avskrivninger og finansutgifter) ,1 34, ,9 24,8 24, ,4 15,1 7,8 7,3 6,9 5 5,1 5,1 4,5 4,6 4,2 3,4 3,8 3,5 1,6 1,8 1,6 1,4 1, ,9 0,8 1,3 0,4 0,5 0,5 0,1 0,2 0-0,2-0,3-0,3 Administrasjon, styring og fellesutgifter Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet kr. pr. innbygger Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring Netto driftsutgifter til administrasjon og styring Lønnsutgifter til administrasjon og styring Årsberetning 2014 for Øvre Eiker kommune side 5 av 31

120 Øvre Eiker tilhører kommunegruppe 7 i KOSTRA. Kommunegruppe 7 defineres som mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr innbygger og lave frie disponible inntekter. Det er benyttet noen KOSTRA-indikatorer for å belyse eller underbygge oppfatninger. Sammenligningskommuner skal være konsistent over tid. Følgende sammenligninger foretas: - Sammenligne Øvre Eiker med seg selv over tid - KOSTRA gruppe 7 - Landet utenom Oslo Kostragruppe Eidsberg 135 Råde 216 Nesodden 221 Aurskog-Høland 226 Sørum 227 Fet 228 Rælingen 229 Enebakk 236 Nes 237 Eidsvoll 238 Nannestad 402 Kongsvinger 415 Løten 419 Sør-Odal 427 Elverum 529 Vestre Toten 533 Lunner 624 Øvre Eiker 628 Hurum 711 Svelvik 926 Lillesand 1002 Mandal 1018 Søgne 1120 Klepp 1122 Gjesdal 1243 Os 1531 Sula 1638 Orkdal 1653 Melhus 1657 Skaun 1663 Malvik 1756 Inderøy Årsberetning 2014 for Øvre Eiker kommune side 6 av 31

121 1.2.3 Fra regnskapsskjema (1a og 1b) drift Regnskapsskjema 1A Regnskap Justert Avvik Tekst (alle beløp i tusen kr.) i år budsjett Avvik i % Frie disponible inntekter Skatt på formue og inntekt ,1 % Rammetilskudd fra staten ,0 % Skatt på eiendom ,0 % Andre direkte eller indirekte skatter ,0 % Andre generelle statstilskudd ,1 % Sum frie disponible inntekter ,4 % Finansinntekter og finansutgifter Renteinntekter og utbytte ,2 % Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmi ,7 % Renteutgifter ,3 % Tap finansielle instrumenter ,0 % Avdrag på investeringslån ,0 % Netto finansutgifter ,3 % Avsetninger og bruk av avsetninger Til dekning av tidl års regnsk.messig m ,0 % Til ubundne avsetninger ,0 % Til bundne avsetninger ,0 % Bruk av tidligere års overskudd ,0 % Bruk av ubundne avsetninger ,9 % Bruk av bundne avsetninger ,0 % Netto avsetninger ,3 % Til finansiering av investeringer Til fordeling drift ,2 % Fordelt til drift ,2 % Mindreforbruk Regnskapsskjema 1B Regnskap Justert Avvik Drift fordelt på ansvar i år budsjett Avvik i % 10 Rådmann, politisk og fellesområdet ,3 % 11 Service og fellestjenester ,7 % 12 Samfunnsutvikling ,3 % 20 Teknisk ,4 % 30 Grunnskole ,2 % 31 Barnehage ,0 % 35 Kultur ,5 % 50 Helse og omsorg ,4 % Sum drift på ansvar ,2 % I punktene kommenteres avvik mellom regnskap og justert budsjett. Årsberetning 2014 for Øvre Eiker kommune side 7 av 31

122 1.2.4 Frie disponible inntekter Skatt og rammetilskudd utgjør de frie inntektene og viser hvor mye som er til disposisjon når en holder øremerkede tilskudd, inntekter fra egen aktivitet og finansinntekter utenfor. Skatt og rammetilskudd Årets skatteinntekter ble på 404 mill.kr som er 0,3 mill.kr over regulert budsjett. Inntektsutjevningen ble på 23,6 mill.kr mot budsjettert 27,8 mill.kr. Samlet ble skatt og inntektsutjevning 3,9 mill.kr lavere enn justert budsjett og 6,6 mill.kr lavere enn opprinnelig budsjett. Statsbudsjettet inneholdt en forventning om en økning i skatteinntektene til kommunene for landet samlet på 3,7 % i forhold til Når Revidert nasjonalbudsjett (RNB) legges frem er skatteregnskapet for foregående år avsluttet og ofte justeres skatteanslaget da. I mai 2014 ble forventet prosentvis vekst på 3,7 % nedjustert til i underkant av 3 %. Ved fremlegging av forslag til statsbudsjett for 2015, i oktober 2014, ble forventet skattenivå ytterligere redusert, ned til 2,4 %. Endelige skattetall viser at økningen i skatteinntektene for kommunene samlet ble på 1,9 % i Kommunens opprinnelig vedtatte budsjett for skatteinntekter var lagt i samsvar med regjeringens forslag til statsbudsjett høsten Ved behandling av rapporten pr. 2. tertial ble det foretatt en reduksjon av skatteinntektene med 2,7 mill.kr. Reduksjonen var i samsvar med beregninger av skatteanslaget i RNB våren I Øvre Eiker viser regnskapet en vekst i skatteinntektene på 1 %. Skatteinntekter inkl. inntektsutjevning viser en vekst 0,7 % fra Veksten består i hovedsak av to deler: - lønnsøkning gir økt skatt - økning i antall innbyggere/skatteytere Folketallet 1.1. i regnskapsåret legges til grunn for beregning av inntektsutjevningen. Forholdsvis lav vekst i innbyggertall i 2013 (0,9 % / 167 personer) bidrar dermed kun til en svak økning i de totale skatteinntekter. Diagrammet viser akkumulert % -vis endring i skatteinntektene og inntektsutjevningen i forhold til vedtatt budsjett. Budsjettets fordeling pr. måned er beregnet ut fra regnskapstall året før. Årsberetning 2014 for Øvre Eiker kommune side 8 av 31

123 I 2014 ligger Øvre Eikers skatteinntekter på 89,4 % av landsgjennomsnittet (87 % i 2011, 88,7 % i 2012 og 90 % i 2013). Regner vi med inntektsutjevningen har Øvre Eiker skatteinntekter på 94,6 % av landsgjennomsnittet. Rammetilskuddet skal i utgangspunktet være ganske stabilt. Endringer gjennom året kommer som regel som følge av bruk av oppdaterte befolkningstall og endringer i inntektsutjevning (skatteutjevning). Årets rammetilskudd på 421,5 mill.kr er 4,2 mill.kr lavere enn justert budsjett. Reduksjonen skyldes redusert inntektsutjevning. KOSTRA-tallene nedenfor viser egenutviklingen de 3 siste år, og i forhold til kommunegruppe 7 og resten av landet utenom Oslo for Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Brutto driftsinntekter i kr. pr. innbygger Frie inntekter i kr. pr innbygger Forskjellen i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) mellom Øvre Eiker og landet for øvrig er: kr mindre pr innbygger i kr mindre pr innbygger i kr mindre pr innbygger i kr mindre pr innbygger i 2014 Målt i forhold til antall innbyggere pr utgjør dette ca. 49 mill.kr lavere frie inntekter i 2014 i Øvre Eiker enn for landsgjennomsnittet. Det er positivt at forskjellen i frie inntekter pr innbygger reduseres. Mottatte skjønnsmidler registreres som rammetilskudd. Andre generelle statstilskudd Samlet har kommunen mottatt andre generelle statstilskudd på 21,4 mill.kr i år. Statstilskuddene omfatter kompensasjon for Reform-97 på 0,7 mill.kr, kompensasjons-ordninger for skole og omsorg med 5,3 mill.kr og integreringstilskudd på 15,4 mill.kr Finansinntekter og finansutgifter Finansinntekter Finansinntektene består i all hovedsak av fire elementer. Ordinære renteinntekter på bankkonti, renter av utlånte midler til Eiker Eiendomsutvikling AS (EEU), utbytte og avkastning på disponible midler plassert under Aktiv forvaltning. Renteinntekter og utbytte utgjør 15,3 mill.kr og ligger 1,8 mill.kr over budsjett. Det skyldes noe høyere gjennomsnittlig bankbeholdning enn budsjettert og gode betingelser i ny bankavtale. Fastrentelånet til EEU (58,4 mill.kr) ligger inne med 4,6 % rente og har gitt renteinntekter på 2,7 mill.kr. Utbytte fra Øvre Eiker Energi AS er mottatt med 6,5 mill.kr. Det er ikke utbetalt utbytte fra Eiker Eiendomsutvikling AS i Langsiktige plasseringer satt inn i Aktiv forvaltning har gitt en avkastning på 3,3 mill.kr, 0,7 mill.kr over budsjett. Årsberetning 2014 for Øvre Eiker kommune side 9 av 31

124 Diagrammet viser netto akkumulert avkastning mot justert budsjett gjennom året. Avkastningen har variert noe i løpet av året, men har hele året ligget over budsjett og ble etter 2. tertial økt med kr. For ytterligere informasjon om midler under aktiv forvaltning henvises det til egen finansrapport. Renteutgifter Renteutgiftene på 30,3 mill.kr er knyttet opp mot den samlede låneporteføljen kommunen har. Det er et mindreforbruk i forhold til budsjett på 1 mill.kr. Av låneporteføljen knyttet til investeringer utenom VA og Startlån er 56 % bundet opp i fastrenteavtaler ved utgangen av året. Det vises til finansrapporteringen for mer detaljer om låneporteføljen. Avdrag For å sikre at kommunens verdier over tid ikke blir forringet, er prinsippet om å utgiftsføre avdrag i henhold til beregnede avskrivninger videreført også i Årets avdrag er utgiftsført med 45,1 mill.kr. Minste tillatte avdrag utgjør 34 mill.kr. I og med at kommunen finansierer mesteparten av sine investeringer med lån er det viktig at avdragsnivået holdes høyt. Finansieringskilder for investeringer Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet i % av brutto investeringsutgifter Overføring fra driftsregnskapet 9,1 11,3 0,2 3,4 3,0 Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v. 9,3 11,9 25,7 27,4 31,2 Diverse intern finansiering -0,3-8,1 18,3 8,8-2,4 Bruk av lån (netto) 81,9 84,9 55,8 60,4 68,3 Overføring fra driftsregnskapet er i 2012 og 2013 forskriftsmessig tilbakeføring av mvakompensasjon fra investeringer. Endring i posten Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v er også begrunnet i endring i føring av mva-kompensasjon fra investeringer. Fra og med 2014 føres kompensasjonen i sin helhet som en refusjonsinntekt. Diverse intern finansiering er høy for Øvre Eiker og det skyldes egenkapitalinnskuddet i KLP som må finansieres av egne midler (fondsmidler). Både endret føring av mva-kompensasjon og høyt bruk av fond reduserer den forholdsmessige bruken av lån til investeringer. I realiteten er endringen at frem til og med 2013 ble mesteparten av investeringene inkl. mva lånefinansiert, mens fra 2014 blir mesteparten av investeringene eks.mva lånefinansiert. Driftslikviditet Beholdning på konsernkontoen var ved inngangen til året 70 mill.kr og ved utgangen 50 mill.kr, men med betydelige svingninger gjennom året. Likviditeten er mer presset i 2014 enn 2013 og hensynet til tilstrekkelig driftslikviditet har økt oppmerksomhet gjennom året. Årsberetning 2014 for Øvre Eiker kommune side 10 av 31

125 1.2.6 Avsetninger og bruk av avsetninger Totale brutto avsetninger og bruk av avsetninger fremkommer i vedlegg 1 Økonomisk oversikt drift. Dette er summen av avsetninger og bruk av avsetninger regnskapsført både i regnskapsskjema 1A og regnskapsskjema 1B (punkt 1.2.3). I regnskapsskjema 1B føres avsetninger og bruk av avsetninger under det enkelte ansvar. I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning er det vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap i regnskapsskjema 1A (kommunestyrets vedtak) som skal kommenteres i årsberetningen. Bruk og avsetning til fond Det er avvik mellom regnskap og budsjett for bruk av ubundne avsetninger/fond på 2,2 mill.kr. Avviket fremkommer slik (1000 kr): Regnskap Budsjett Grunnlovsjubileet og generalforsamling i Ring of Iron Cities Sanselåven, bevilget i 2013 og 2014, utbetaling flyttet til Turistkontor i samarbeid med Nøstetangen Glassmuseum El-Sistema Beløp avsatt som følge av redusert deflator. Vedtatt inntektsført i 2.tertial Merforbruk Dekket fra disposisjonsfond fritt iht. Budsjettreglement punkt Bruk og avsetninger til bundne fond gjelder formålsbestemte tilskudd. Bruk av bundne avsetninger på kr gjelder selvkostområdet avløp. For selvkostområdet vann er det avsatt kr til bundet fond. I tillegg er selvkostfondene og fondet for tilfluktsrom tilført renter for til sammen kr. Til sammen er avsetningen på kr Fordelt til drift Det er i regnskapet fordelt 793 mill.kr til drift og det justerte budsjettet er på 792 mill.kr. Samlet avvik utgjør 0,2 % og 1,4 mill.kr. Budsjettavvik på den enkelte seksjon/ansvar blir kommentert i årsrapportens kapittel 4. Fellesområdets andel av området 10 Rådmann, politisk og fellesområdet har imidlertid ikke egen tjenesterapportering og omtales derfor nedenfor. I tillegg presenteres regnskap og budsjett for lønn og lønnsrefusjoner her, da dette har stor betydning samlet sett. Budsjettavvik på 10 Rådmann, politisk og fellesområdet i regnskapsskjema 1b Fellesområdet ble i hovedsak etablert for å ivareta de meget usikre pensjonskostnadene og svingningene knyttet til disse. På den måten skånes seksjonene for denne usikkerheten. I tillegg til uforutsigbare utgifter til pensjoner og føring av premieavvik, inneholder fellesområdet kalkulatoriske renteinntekter og avskrivninger fra selvkostområdet vann og avløp med 11,1 mill.kr og noen mindre poster som ikke er naturlig å legge på andre ansvar. Årsberetning 2014 for Øvre Eiker kommune side 11 av 31

126 Regnskap Budsjett Avvik Rådmann og politisk Fellesområdet Sum Rådmann og politisk omtales generelt under årsberetningens punkt 1.3 og detaljert i årsrapportens kapittel 4. Fellesområdet omtales her: Pensjonskostnader: Premieavviket er forskjellen på det kommunen betaler i pensjonspremie og en beregnet pensjonskostnad. Premien som faktureres fra pensjonskassene er beregnet ut fra Kredittilsynets reguleringer og forutsetninger. Pensjonskostnaden er beregnet ut fra KRD s forutsetninger og de kommunale regnskapsforskriftene. Differansen, premieavviket, skal føres til inntekt eller utgift det året den oppstår og regnskapsføres motsatt vei fordelt på de neste årene. For premieavvik oppstått frem til og med regnskapsåret 2010 er amortiseringstiden 15 år. For premieavvik oppstått i perioden regnskapsår er amortiseringstiden 10 år og for premieavvik oppstått fra og med regnskapsåret 2014 er amortiseringstiden 7 år. Inntektsføring av premieavvik oppstått i 2014 utgjør 1,7 mill.kr (1,9 mill.kr inkl. arbeidsgiveravgift). Når dette premieavviket blir positivt i flere år på rad og utgjør store beløp medfører dette at kommunen skyver foran seg en betydelig kostnad som vil tynge driftsbudsjettene fremover. Amortisering av tidligere års inntektsføringer utgjorde i ,2 mill.kr og i ,3 mill.kr. Pr utgjør akkumulert netto inntektsført premieavvik 91 mill.kr inkl. arbeidsgiveravgift. Etter mange år med netto inntektsføring av premieavvik (årets premieavvik med fradrag av amortisering fra tidligere år) viser regnskapet en netto utgiftsføring av premieavvik med 7,4 mill.kr. Utgiften er medregnet i årets resultat og er en regnskapsstørrelse rådmannen ikke kan påvirke kr Netto pensjonskostnad Betalt premie i året Årets premieavvik Akk premieavvik pr Amortisert premieavvik Akk premieavvik pr Arbeidsgiveravgift (aga) Akk premieavvik pr inkl. aga Avvik budsjett/regnskap lønn for hele kommunen Analysen nedenfor kommenterer avvik mellom regnskap og budsjett for netto lønnskostnader, det vil si lønn inkl. sosial utgifter med fradrag av lønnsrefusjoner. Tallene nedenfor vil derfor ikke kunne leses direkte ut av regnskapstallene, men gir et bilde på hvordan seksjonene samlet har kommet ut i forhold til budsjett på lønnsområdet. Årsberetning 2014 for Øvre Eiker kommune side 12 av 31

127 Årsregnskapet for sum lønn minus refusjoner fra sykelønn og foreldrepenger utgjør 697 mill.kr. Det justerte budsjettet er på 684 mill.kr. Avviket på 13 mill.kr utgjør 1,9 %. Dette er i samme størrelsesorden som i Avviket fremkommer i hovedsak på konti for tillegg (gjelder spesielt i turnus), vikarer, ekstrahjelp, overtid og annen lønn. Avvik på enkelte lønnsposter medfører også avvik på sosiale kostnader. Det er seksjonene grunnskole og helse og omsorg som har de største prosentvise avvikene med henholdsvis 2,3 og 3 %. Nærmere detaljer pr seksjon blir omtalt i årsrapportens kapittel 4. Som diagrammet viser er regnskapstallene jevnt over høyere enn budsjettet. Oktober skiller seg ut med et forholdsvis høyt budsjett. Det skyldes at mesteparten av den budsjetterte effekten fra lønnsoppgjøret er periodisert til oktober. Utvikling i lønnskostnader inkl. sosiale utgifter Diagrammet viser utviklingen i lønns-kostnadene inkl. sosiale kostnader og eks. lønnsrefusjoner. Tallene finnes igjen i regnskapsskjemaet økonomisk oversikt. I denne fremstillingen derfor er budsjettavviket større enn i tabellen ovenfor. Det skyldes at budsjettet kun inneholder forventet vikarbruk i egenmeldingsperioden. Sykelønnsrefusjon er i budsjettsammenheng forventet å tilsvare vikarbruken i refusjonsperioden. Verken vikarutgiftene eller sykelønnsrefusjonene budsjetteres. Lønn og sosiale utgifter %-vis økning fra året før 7,1 % 8,4 % 6,5 % 4,2 % I % av brutto Driftsutgifter 65,0 % 63,9 % 64,4 % 64,7 % Den % -vise økningen kan av flere årsaker ikke uten videre sammenlignes med økning som følge av lønnsoppgjørene. Økningen vil også inneholde endring i lønnskostnader som bl.a.: - Vikarbruk som nevnt ovenfor - Endring i antall ansatte - Pensjonsutgiftene Som tabellen viser er andelen lønnsutgifter i forhold til driftsutgiftene forholdsvis stabil de siste årene. Prisveksten i kommunal sektor, deflator, er bygget opp med 2/3 lønnsvekst og 1/3 for varer og tjenester. Med det utgangspunktet synes kommunens lønnsandel å være innenfor anslagene for kommune-norge. Årsberetning 2014 for Øvre Eiker kommune side 13 av 31

128 1.3 Kommunens økonomiske stilling Netto driftsresultat siste 4 år De fleste som tolker kommunenes økonomiske resultater forholder seg til begrepet netto driftsresultat. Netto driftsresultat fremkommer i Økonomisk oversikt drift, vedlegg 1. Begrepet brukes ofte som et mål på om kommunen har økonomisk handlefrihet eller ikke. Fylkesmannen anbefaler hvert år i sitt brev til kommunene i forbindelse med statsbudsjettet at kommunene i sine budsjetter legger til grunn at netto driftsresultat utgjør minimum 3 % av driftsinntektene. Videre skriver fylkesmannen at driftsresultatet over tid bør ligge på 3-5 % fordi buffere er en nødvendighet for å kunne takle svingninger på både inntekts- og utgiftssiden. På grunn av endring i føring av mva-kompensasjon fra investeringer har det tekniske beregningsutvalget (TBU) konkludert at netto driftsresultat for kommunesektoren bør nedjusteres til 2 % av inntektene. Endringen gjelder fra og med Tabellen nedenfor viser hvilket nivå driftsresultatet til Øvre Eiker kommune måtte ha pr. år dersom netto driftsresultat skulle være på 3 %. Med unntak av 2011 har kommunen vært langt unna fylkesmannens anbefaling. Netto driftsresultat (1000 kr) Netto driftsresultat = 3% av sum driftsinntekter Regnskapsført netto driftsresultat Inntekter fra mva-kompensasjon investeringer og netto inntektsført premieavvik Korrigert netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat i % -1,8 % -1,9 % -3,0 % -0,6 % 0,3 % Netto driftsresultat er årets resultat før overføring til investeringsregnskapet og før bruk og avsetning til fond er hensyntatt. I 2012 og 2014 er regnskapsført netto driftsresultat negativt, det betyr at utgiftene er høyere enn inntektene. Når netto driftsresultat korrigeres for (fratrekkes) inntektsført mva-kompensasjon fra investeringer (frem til og med regnskapsåret 2013) og netto premieavvik får vi begrepet korrigert netto driftsresultat, som gir et bedre bilde på det reelle driftsresultatet. Sammenligning med andre kommuner blir også mer reelt når korrigeringen er foretatt. Det er gledelig å se at det korrigerte netto driftsresultatet nå viser et positivt tall. Fremdeles er det et stykke frem for å kunne øke handlingsrommet og/eller kunne finansiere noen av investeringene med driftsmidler. Rådmann mener at korrigert netto driftsresultat viser at omstillingene som er gjennomført de siste årene har gitt resultater Rente- og avdragsutvikling Renteutgifter Rådmannen har i framskrivningen til 2018 lagt til grunn det vedtatte investeringsbudsjettet for årene (vedtatt desember 2014). Renteutgiftene i økonomiplanen er beregnet ut fra gjennomsnittlig rente på 3 % for 2015 og 3,1 % for årene Om det faktiske rentenivå vil Årsberetning 2014 for Øvre Eiker kommune side 14 av 31

129 ligge i dette området fremover er avhengig av utviklingen i innenlandske forhold og i verdensmarkedet. Diagrammet viser regnskapstall for renteutvikling fra 2010 til Det vedtatte langtidsbudsjettet er innarbeidet og viser planlagt utvikling frem til Netto rente-kostnader (betalte renter med fradrag av mottatte renter Startlån) endres fra 18,5 mill.kr i 2010 til 27,9 mill.kr i For 2015 er det som tidligere omtalt, lagt til grunn en gjennomsnittlig rente på 3 %. Diagrammet viser effekten av dette med en beregnet rentekostnad på 31,8 mill.kr. I skrivende stund forventer markedet lavere gjennomsnittlig rente i Renteutviklingen følges gjennom året og behovet for budsjettjustering vurderes ved tertialrapporteringene. For perioden er det lagt til grunn en gjennomsnittlig rente på 3,1 %, noe som nå kan synes noe høyt. Med de vedtatte investeringene i perioden øker rentekostnadene forholdsvis mye. I tillegg er det sannsynlig at utbyggingen av skolene kan medføre høyere investeringer enn budsjettert. En økning på 1 % -poeng i rentenivået vil øke rentekostnadene i 2016 med 12,5 mill.kr. Avdrag Som den nederste delen av stolpediagrammet viser, økte de årlige avdragene fra 2010 til 2014 fra 27,7 til 45 mill.kr. Økningen utgjør 17,3 mill.kr. Beregninger viser at avdragene vil øke kraftig og utgjøre ca. 68,3 mill.kr i Når vi legger sammen renter og avdrag vil summen av disse øke nivået på de årlige driftsutgiftene med ca. 37 mill.kr fra 2014 til Regnskap Økonomiplan vedtatt desember Renter og avdrag i % av frie disponible inntekter 7,9 % 8,5 % 8,4 % 8,9 % 9,8 % 10,6 % 10,9 % 11,0 % Tabellen over viser at renter og avdrag binder opp en forholdsvis større og større andel av de frie disponible inntektene. Det er grunn til å anta at investeringsbehovet i vedtatt økonomi-plan for perioden ikke dekker hele behovet. Videre arbeid og prosjektering av behovene i utarbeidet skolebehovsplan vil kunne avdekke større investeringsbehov enn det som er ivaretatt i økonomiplanen. Årsberetning 2014 for Øvre Eiker kommune side 15 av 31

130 I tillegg til investeringsbehovet er rentenivået en viktig og usikker faktor. Utviklingen indikerer at låneporteføljen må følges nøye i årene som kommer slik at kapitalkostnadene ikke utfordrer tjenesteproduksjonen mer enn nødvendig Gjeldsutvikling Diagrammet viser regnskapstall for gjeldsutviklingen 2010 til Det vedtatte langtidsbudsjettet er innarbeidet og viser planlagt utvikling frem til Dette betyr at brutto lånegjeld øker fra 1 mrd.kr ved utgangen av 2014 til 1,5 mrd.kr ved utgangen av Økningen utgjør ca. 400 mill.kr og målt i prosent er økningen på ca. 45 % i perioden. Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kr. pr. innbygger I begrepet netto lånegjeld er Startlån, andre utlån av egne midler, ubrukte lånemidler og pensjonsforpliktelser fratrukket kommunens totale gjeldsforpliktelse. Begrepet langsiktig gjeld inneholder alle elementene. Tallene viser at gjeldsnivået i Øvre Eiker kommune er stigende. Vedtatt økonomiplan legger opp til en fortsatt økning i gjeldsnivået. Som omtalt ovenfor viser økonomiplanen bare delvis behovet for investeringer på skole. Det store investeringsbehovet vil kunne utfordre aktivitetsnivået i driften i årene fremover. For å holde investeringene og lånene på et nivå som er håndterbart vedtok kommunestyret en handlingsregel for investeringer i budsjettvedtaket i desember 2013 (verbale justeringer i desember 2014). Handlingsregelen går ut på at låneopptak utenom Startlån, VA-investeringer og utlån skal holdes på 2013-nivå pr. innbygger. I årene 2014, 2015 og 2016 vil investeringen på Eikertun komme i tillegg. Når netto lånegjeld fratrekkes gjeld til VA-investeringer blir det til handlingsregelens begrep korrigert netto lånegjeld. Korrigert netto lånegjeld (eks Eikertun) pr innbygger utgjør kr. Ved beregningene som ble presentert i forbindelse med budsjettbehandlingen for perioden ble kr pr forventet innbygger lagt til grunn. Befolkningsveksten ble lavere enn forventet og handlingsregelen ble derfor noe overskredet. Årsberetning 2014 for Øvre Eiker kommune side 16 av 31

131 1.3.4 Utvikling fond Som en kan se av diagrammet økte fonds-beholdningen betydelig i 2011 og Økningen består i hovedsak av at to forhold. En del av mvakompensasjonen som er tilbakeført til investerings-regnskapet ble tilført ubundet investeringsfond. Store deler av mindreforbruket i 2011 ble avsatt til disposisjonsfond. Totalt utgjør fondsbeholdningen nå 135 mill.kr mot 166,5 mill.kr i En spesifisering av enkeltfond er presentert i årsregnskapets note 7. Reduksjonen i de ubundne fondene utgjør 36 mill.kr og skyldes i hovedsak følgende disposisjoner: - 17,2 mill.kr Egenkapitaltilskudd i KLP, pensjonsleverandør fra ,0 mill.kr Finansiering av investeringer - 5,1 mill.kr Rentefrie utlån til idrettslag Årsberetning 2014 for Øvre Eiker kommune side 17 av 31