B-sak: Omstilling av helse- og omsorgstjenestene disponering av den samlede bygningsmassen

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Stig Rune Kroken Saksmappe: 2015/ /2015 Arkiv: G00 B-sak: Omstilling av helse- og omsorgstjenestene disponering av den samlede bygningsmassen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 31/15 Formannskapet /15 Fagkomite 4: Omsorg Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger I PS 2/2015 Omstilling av helse- og omsorgstjenestene , del 1 kortsiktige tiltak i et langsiktig perspektiv, sier rådmannen at han vil komme tilbake med en sak i mai (2015) hvor de langsiktige grepene i sektoren vil bli behandlet. Rådmannen ønsker å understreke kompleksiteten i utredningsarbeidet, og ser at det er formålstjenlig og nødvendig med en lengre utredningsfase for å etablere et kvalitativt godt beslutningsgrunnlag. Underveis i arbeidet har det blitt klart at det er nødvendig med noen prinsipielle avklaringer som påvirker samspillet mellom bygningsmasse og tjenestetilbudet. Det fremmes derfor nå en b-sak som har som ambisjon å synliggjøre noen muligheter, samt avklare viktige prinsipper for disponering av den samlede bygningsmassen. Tilhørende økonomiske konsekvenser vil i noen grad bli presentert, uten at de på nåværende stadium i utredningsarbeidet kan sees på som absolutte sannheter. Ny-bygget på Eikertun reiser seg, og skal etter planen stå klar til bruk sommeren. Med bakgrunn i Skagerak Consulting (SkC) sin behovsanalyse, basert på nasjonale- og lokale faglige retningsvalg, har rådmannen funnet det riktig å vurdere behovet for fysisk bygningsmasse for alle tjenester. Behovet for boliger til unge funksjonshemmede er godt kjent, samtidig som det foreligger en erkjennelse av at det vil være hensiktsmessig med flere trinn i omsorgstrappa i en framtidig god (eldre)omsorg. Dette vil også kreve fysisk bygningsmasse. Plassene på Eiker aktivitetssenter og avlastningsboligen, som i dag leies ut til Nedre Eiker, virker å være sterkt tiltrengt i egen kommune. Rådmannen er i prosess med å vurdere å si opp samarbeidsavtalen, og utvide Øvre Eiker kommunens kapasitet innenfor tjenestene. Nybygget på Eikertun Nybygget på Eikertun er planlagt med 36 korttidsplasser, 4 KAD/øyeblikkelig hjelp-plasser, og legevakt. KAD-plassene (kommunal akutt døgn) er plassert i samme område som legevakta. Det er etablert et treningsareal i 1. etasje for rehabiliteringsformål, og en stor takterrasse i 3. etasje tiltenkt pasienter på lindrende avdeling. For øvrig er bygningen planlagt som ordinære korttidsavdelinger. Rom-messig blir det åtte rom i første etasje ekskl. KAD-plasser, to avdelinger med henholdsvis ti og ni 9 rom i, og i tredje etasje ei avdeling med ni rom. Den helhetlige planen for bruk av et samlet Eikertun er i tidligere planleggingsfase ikke endelig konkludert. I PS 28/2014 Forprosjekt nytt sykehjem, hvor bygging av nybygget ble vedtatt, er det forutsatt opprettholdt antall plasser (94) i det eksisterende sykehjemsarealet, men en økning av demens- og langtidskapasitet på frigjorte arealer. Den skjematiske framstillingen som følger nedenfor viser dagens bruk av eksisterende Eikertun: 1

2 1. etasje A1 B1 C1 Tjenestetildeling og Dagavdeling Korttid Langtid 7 plasser 8 plasser E1 Rehab/kortti d 10 plasser KAD 2/4 plasser D1 Langtid 10 plasser Lindrende 5 plasser A2 B1 C1 Demens 8 plasser Demens Demens (4 forsterket) 8 plasser 8 plasser 7 plasser 8 plasser Demens 12 plasser Langtid 16 plasser Følgende plan for bruk ligger til grunn for utforming og dimensjonering av nybygget: 3. etasje Lindrende 8-9 plasser Korttid 10 plasser 3. etasje Kontorer / møterom /undersøkelsesrom Takterrasse Korttid 9 plasser KAD 1. etasje 2

3 Legevakt 4 plasser Rehab. 8 plasser De fysiske innholdskomponentene Utover Eikertun og nybygget vil Chr. IV s vei 33 (Brunbygget oppe ved veien), Chr. IV s vei 27 (Gulbygget rett ved Eikertun), Grevlingstien og Trygdepensjonatet bli vurdert i en helhetlig sammenheng. Eikertun Dagens Eikertun har 94 institusjonsplasser fordelt på korttid, langtid, rehabilitering, demens, lindrende, KAD-plasser og dagavdeling. Rommene vurderes i stor grad til å være gode og funksjonelle. Ny-bygget er som tidligere nevnt planlagt for 36 korttidsplasser + 4 KAD-plasser. Chr. IV s vei 33 Bygningen brukes i dag av psykisk helsetjeneste, og tilbudet retter seg mot personer med psykisk helsesvikt. Det er 10 leiligheter i komplekset, med bemanning på dagtid. Øvrige behov dekkes evnt. av hjemmetjenesten. Leilighetene har funksjonell utforming, og egner seg for flere brukergrupper, eksempelvis funksjonshemmede. Chr. IV s vei 27 Denne bygningen brukes også av psykisk helsetjeneste. Den består av små leiligheter, derav noen uten eget bad. Brukergruppa følges opp etter behov. Det er også etablert et midlertidig tilbud for to personer med behov for høy bemanningstetthet der. Bygningen er relativt slitt, og det pågår et arbeid for å kartlegge vedlikeholds- og utbedringsbehov. Grevlingstien Dette bofellesskapet for demente består av tre boenheter med henholdsvis 6, 6 og 7 beboere i hver enhet. Enhetene er på ca 30 kvm. og har stue med sovealkove, og eget bad. Det er fellesareal med stue, spisestue og kjøkken på hvert av de tre bofellesskapene. Alle enhetene har tilgang til sansehage og godt uteareal. Enhetene egner seg for personer med ulike helsemessige utfordringer med behov for bofellesskapsløsninger. Enhetene vurderes som lite hensiktsmessige for tyngre funksjonshemmede på grunn av størrelse og utforming. Trygdepensjonatet Trygdepensjonatet har totalt 46 to-roms leiligheter. 20 av disse er godt tilrettelagt for personer med funksjonshemming, og behov for store rullestoler og øvrige plasskrevende tekniske hjelpemidler. Alle leilighetene har tilgang til noe fellesareal i tilknytning til sine leiligheter, samt til kafeteriaen. Det er innendørs tilgang til alle boenhetene, og hensiktsmessig og godt opparbeidet uteareal. Grevlingstien bofellesskap er samlokalisert med Trygdepensjonatet Overordnede prinsipper for forslag til disponering: demografi og befolkningsframskriving basert på Skagerak sin analyse innbyggernes behov for tjenester med utgangspunkt i Skagerak sin analyse; institusjon og dag/kveld/avlastning- og aktivitetstilbud utvikling og differensiering av trinna i omsorgstrappa nye tilbud til unge syke og funksjonshemmede ny-bygget på Eikertun skal tas i bruk i størst mulig grad For å kunne legge til rette for at innbyggerne kan bo lengt mulig hjemme er følgende faglige virkemidler vektlagt: målrettede, tidsavgrensede korttidsopphold sirkulasjon på plassene 3

4 tilstrekkelig avlastningstilbud disponible trygghetsplasser/kriseplasser for Hjemmetjenesten Langtidsplasser med faglig fokus på: et godt hjem i livets sluttfase et kompetansesenter på demens, differensierte langtidsplasser, dagtilbud, avlastning et godt tilbud til mennesker i livets sluttfase. Høy kompetanse på palliasjon. Utdyping av faglige vurderinger og prinsipper for alternativ disponering av Eikertun SkC baserer sine vurderinger og anbefalinger på: Gjennomgang av nåværende tjenestenivå Demografiske forhold og forventet befolkningsutvikling Kommunens folkehelseprofil Benchmarking mot sammenlignbare kommuner (primært Gruppe-7 kommuner ) SkC konkluderer i sine analyser med at kommunen har en tilstrekkelig institusjonskapasitet med dagens 94 plasser. De anbefaler imidlertid en reduksjon av korttidsplasser, og en økning av demensplasser. Dette forutsetter at det bygges opp ambulant fagspesialisert kapasitet i hjemmetjenestene (palliativ behandling og klinisk vurderingskompetanse), og styrket hjemmerehabilitering og lavterskeltilbud i form av dagtilbud og avlastning. Deres vurdering er at økt institusjonsplassbehov vil inntreffe etter I vurderingene av bruk av arealene i nybygg og eksisterende Eikertun er SkC s analyser vektlagt. Det er imidlertid sett opp mot hvilke muligheter som ligger i utformingen av arealene i de to bygningene, og ikke minst faglige og kompetansemessige elementer i de hovedutfordringer vi kan se i fremtidens institusjonstilbud. Det er i vurderingene av mulige avdelingsstrukturer i ny og eksisterende bygningsmasse lagt vekt på å samlokalisere pasientgrupper med sammenfallende omsorgs- og kompetansebehov, samt andre særskilte pasientrelaterte forhold. Bygningsmessige forhold legger rammer for avdelingsstruktur, størrelse og samlokalisering. Det er tatt sikte på, så langt det synes mulig, å ta hensyn til drifts- og organisatoriske forhold som vurderes som hensiktsmessige. Det medfører at antall plasser avviker noe fra SkC s anbefaling. I hovedsak foreslås majoriteten av langtidsplassene i nåværende bygning og alle korttidsplasser, med unntak av lindrende enhet, i nybygget. Dette er i hovedtrekk i samsvar med de opprinnelige planene. En reduksjon av antall korttidsplasser, og en økning av demensplasser, medfører imidlertid at to av enhetene i nybygget også blir tilbud til langtidspasienter: En enhet i tredje etasje til pasienter som har fått varig langtidsplass (kan etablere seg med personlige eiendeler etc.). En enhet i andre etasje med bufferplasser. Dette er plasser for personer som ikke kan ivaretas hjemme etter et korttidsopphold, og som har fått innvilget langtidsplass. Bufferplass bemannes som en langtidsplass. Pasienten ivaretas på denne avdelingen til endelig institusjonsplass er disponibel. Disse pasientene blir i dag værende på korttidsavdelingen i påvente av endelig plassering. Boenheter for demente tenkes lokalisert til 1. etasje i nåværende bygning, slik at disse kan dra nytte av direkte utgang til den nye sansehagen. Det kan også bli aktuelt å disponere en langtidsenhet i til demente; det er det løpende behov for antall langtidsplasser av ulik kategori som vil ligge til grunn for en slik tilpasning. Dette er små enheter der det gis rom for å sette sammen grupper ut fra sykdomsbilde og situasjon. i gammelt bygg tenkes til den lindrende enheten, som flytter en etasje opp i tilsvarende arealmasse som enheten nå disponerer, samt to langtidsenheter. De øvrige to avdelingene i benyttes til andre formål, og kan tas i bruk til pasientrom senere. Forslaget betyr at lindrende enhet ikke flytter over i nybygget, slik opprinnelig planlagt. Årsaken er primært at behovet for senger i en palliativ enhet er på 3 senger (SkC s analyse. 4

5 Nåværende enhet har 5 senger. Avdelingen som er tenkt til lindrende enhet i nybygget har 9 pasientrom, med ett felles oppholds-/spiseareale. Den er lagt i tredje etasje for å gi tilgang til takterrassen. Faglig sett er det lite tilrådelig å samlokalisere pasienter med behov for lindrende behandling (alvorlig syke og døende med kort forventet levetid) med øvrige pasientgrupper. Forslagene betyr at det, ut fra arealmessige forhold, foreslås opprettholdt en adskilt lindrende enhet på 5 plasser. Lindrende enhet får fortsatt egen inngang m/heis og tilliggende parkering fra østsiden av bygningen. Enheten vil ha behov for en viss overflatemessig oppgradering, og det vil være ønskelig med oppgradering av bad med hev- og senkbart badekar. I de to forslagene til disponering av nybygget opprettholdes, som opprinnelig planlagt, rehabiliteringsplasser i 1. etasje. Behov for plasser til spesialisert rehabilitering anslås av SkC til 3 plasser. For å utnytte de øvrige 5 plassene i enheten forslås det kanalisert korttidspasienter med opptreningsbehov til denne avdelingen. KAD-plasser er et nytt ansvarsområde i kommunehelsetjenesten som blir lovpålagt fra. Det stilles særskilte kompetansekrav til disse plassene, og det er en forutsetning at tilbudet er like godt eller bedre enn alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Øvre Eiker har tilskudd til to KAD-plasser. Plassene er nå organisert som en del av korttids-/rehabiliteringsavdelingen, mens de plantegningene for nybygget er samlokalisert med den nye legevakta. Rådmannen mener det er svært uhensiktsmessig ut fra både et kompetanse- og kostnadsmessig perspektiv å ha disse plassene lokalisert utenfor en avdeling som er i drift 24/7/365. En utvidelse av virksomheten til legevakta er det som kunne forsvart å benytte plassene der de bygningsmessig nå blir etablert. Nåværende samlokalisering av KAD- og korttidsplasser bør videreføres ut i fra premissene som foreligger. Enheten foreslås lagt i i nybygget. Alternativer for bruk av bygningsmassen Rådmannen vil presentere tre alternativer for bruk av bygningsmassen med tilhørende betraktninger om kostnadsnivået ved de ulike løsningene. Når ny-bygget står ferdig vil det påløpe ca 2,7 mill. kr. i årlige bygningsrelaterte kostnader. I tillegg vil det påløpe om lag 1,5 mill. kr. til økt bemanning på natt grunnet drift med stor fysisk avstand. Disse anslagsvise kostnadene på 4,2 mill. kr. genereres uavhengig av hvordan plassene disponeres på det samlede Eikertun. Under følger et skjematisk oppsett som viser dimensjoneringen innenfor hvert av alternativene. 5

6 Alt. 0 Alternativ 1 Alternativ SkC Planlagt i 2013 Nybygg Gamle Eikertun Forslag 1 totalt Nybygg Gamle Eikertun Somatisk langtid Demens langtid Lindrende Korttid** Demens - avlastning Rehab (korrtid) KAD Sum inst Grevlingstien Forslag 2 totalt 6

7 Alternativ 0 i henhold til opprinnelig plan Dette alternativet innebærer full drift med korttidskapasitet i ny-bygget, og en videreføring av dagens drift i eksisterende Eikertun. Det er i dette alternativet ikke foretatt noen nærmere vurderinger av hvordan dagens plasser som flyttes ut i ny-bygget skal benyttes. Bemanningsmessig vil det ikke gjøre store utslag hvis det blir en videreføring av institusjonsplasser i lokalene som frigjøres. Resten av tjenestene i HO driftes videre uten nye tilbud. Stipulert årskostnad for dette alternativet er ca 30 mill. kr. En realisering av opprinnelig plan vil bety en økning av kapasiteten på institusjonsplasser med 40. Alternativ 1 flytting av Grevlingsstien til Eikertun Dagens drift har 94 institusjonsplasser på Eikertun, og 20 plasser på Grevlingsstien. Hovedgrepet ved dette alternativet er å flytte beboere fra Grevlingsstien til Eikertun, og samle kompetansen på demens på et sted. Samtidig frigjøres areal på Eikertun til å opprette nye dag-, kvelds- og avlastningstilbud. Det vil også kunne være mulig å gi nye brukergrupper tilbud på Grevlingsstien, eksempelvis yngre demente eller eldre som trenger litt mer bistand enn omsorgsbolig. I dette alternativet brukes til sammen 109 institusjonsplasser (inklusive 20 fra Grevlingsstien), og det vil foreligge en reservekapasitet på om lag 20 plasser på Eikertun som vil brukes som administrative arealer. Rommene vil bli tatt i bruk slik de står, og kunne endres tilbake til pasientrom uten endringer. Foreløpige beregninger viser at dette alternativet kan driftes innenfor eksisterende rammer for nåværende Eikertun og Grevlingstien. Et utvidet dag-/kveldstilbud på Eikertun vi anslagsvis koste om lag 6 mill. kr. Bruk av bofellesskapet Grevlingsstien for nye brukergrupper vil anslagsvis ha en årskostnad på om lag 10 mill. kr. Rådmannen vil understreke at dette er foreløpige tall da mulige brukergrupper ikke er tilstrekkelig kartlagt og identifisert. Alternativ 1 løser ingen behov for gruppa funksjonshemmede. Alternativ 2 innlemming av tilbud til funksjonshemmede Dagens drift på Grevlingstien opprettholdes tilnærmet lik i sin nåværende form. Det legges opp til at tilbudet til demente blir mer differensiert, og at en flytting til Eikertun kan bli aktuelt utover i sykdomsforløpet. Dette vil frigjøre noe kapasitet til nye brukergrupper på Grevlingstien. Pr nå er det fire tomme omsorgsboliger på Trygdepensjonatet. Hovedgrepet i dette alternativet er å flytte dagens brukere fra Chr. IV s vei 27 til Trygdepensjonatet/Grevlingsstien, tilpasset brukernes behov, og frigjøre kapasitet i Chr. IV s vei 27 til funksjonshemmede. Videre opprettholdes muligheten til å opprette nye dag- og kveldstilbud for eldre, på Eikertun. Dette alternativet gir 100 institusjonsplasser på Eikertun, og fortsatt 20 plasser på Grevlingstien. Kostnadsmessig vil dette bety en økning vs dagens drift på om lag 10 mill. kr. Et utvidet dag-/kveldstilbud på Eikertun vil fortsatt koste om lag 6 millioner. Årlige kostnader til et bofellesskap for funksjonshemmede med åtte plasser koster om lag 11 mill. kr. Under alternativ 1 og 2 ser disponering av nybygget på Eikertun ut som vist på skjemaet under, og lindrende avdeling forblir på nåværende Eikertun. 3.etasje 3.etasje Langtid 9 plasser Korttid /KAD 10 plasser Legevakt udisponert Kontorer / møterom /undersøkelsesrom Takterrasse Langtid 9 plasser 1. etasje Rehab. 8 plasser 7

8 Det er noe usikkerhet knyttet til utbetaling av statlig investeringstilskudd ved en iverksetting av alternativ 1 og 2 for nybygget. De foreløpige tilbakemeldingene administrasjonen har fått fra Husbanken tolkes som om det foreligger noe usikkerhet omkring et evnt. fratrekk for de fire plassene som foreslås udisponert. Rådmannens helhetlige betraktninger Det er viktig å ha det langsiktige blikket aktivert når framtidas tjenestetilbud innenfor Helse- og omsorgssektoren skal rigges. I følge SkC sin analyse inntreffer den forventede eldrebølgen som genererer behov for flere institusjonsplasser enn dagens kapasitet, en gang omtrent midt på tallet. Med et nytt institusjonsbygg som står ferdig sommeren gir dette muligheten til å vurdere hvordan boliger som omsorgspolitisk virkemiddel skal innrettes på kort og lang sikt. Nye og differensierte tilbud i omsorgstrappa bør, uavhengig av valg av alternativ, innføres. Det er gjennomført pårørendemøte med pårørende til beboere på Grevlingstien for å informere om arbeidet som pågår, og mulig konsekvenser. Tilbakemeldingene i møtet gikk i hovedsak på ønsker om at Grevlingstien skal bestå tilnærmet i sin nåværende form, samtidig som det ble gitt uttrykk for forståelse for et behov for et mer differensiert tilbud innenfor demensomsorgen. I dialogen med fagorganisasjonene er skissene presentert og kommentert, uten at det fra deres side er konkludert på nåværende tidspunkt. Det vil påløpe kostnader til ny og utvidet drift innenfor Helse- og omsorgsseksjonen uavhengig av hvordan dimensjonering innenfor de ulike tjenestene blir. I lys av de faglige retningsvalgene som legger opp til målrettete tjenester som gjør at eldre og omsorgstrengende kan bli boende lengre hjemme, synes rådmannen det er en besnærende overordnet tanke å etablere bufferkapasitet for institusjonsplasser, samtidig som noe av det bygningsmessige behovet for gruppa unge funksjonshemmede kan bli løst. Ut ifra dagens kunnskap om kommuneøkonomi kan det ikke forventes at kommunens disponible midler vil øke i særlig grad, og det er viktig å være klar over at nye tilbud i all hovedsak må løses innenfor dagens økonomiske driftsbetingelser. Rådmannens innspill til drøfting 1 I hvilken grad kan forutsetningene som er tatt i saken fungere som retningsgivende for det videre utredningsarbeidet? 2 Hvilke tjenestetilbud skal prioriteres innenfor den tilgjengelige bygningsmassen? 3 Hvordan vurderes de økonomiske rammebetingelsene? Videre oppfølgning Begrunnelse Ny-bygget på Eikertun skaper et mulighetsrom til å vurdere hvilke tjenestetilbud som bør prioriteres innenfor den tilgjengelige bygningsmassen for helse- og omsorgstjenestene. Rådmannen ønsker noen prinsipielle retningsanvisninger, herunder økonomiske føringer, for å kunne legge fram et fullverdig beslutningsgrunnlag når a-saken fremmes for politisk behandling. 8

9 9