LÆREPLAN. Årskurs i kristen tro og tjeneste

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LÆREPLAN. Årskurs i kristen tro og tjeneste"

Transkript

1 LÆREPLAN Årskurs i kristen tro og tjeneste

2 Innledning Læreplan for årskurs i kristen tro og tjeneste redegjør for utdanningens formål og overordnede målsettinger, og den gir oversikt over utdanningstilbudet, de enkelte fag og emners læringsmål, innhold, omfang, litteratur og vurderingsform. De fag og emner som finnes i studieplanen og deres innhold er valgt for best mulig å oppfylle årskursets formål og møte den enkelte students behov for dannelse og utdannelse til oppgaver i kirke-, menighets- og organisasjonsliv. Formål Formålet med årskurs i kristen tro og tjeneste er å utruste og dyktiggjøre mennesker til tjeneste i menighet og samfunn. Årskurset ønsker å utdanne mennesker som kan gå inn i oppgaver som ansatt eller frivillig i kristne sammenhenger, barne- og ungdomsarbeid og diakonale/sosiale tiltak. Årskurset skal derfor: fostre personlig vekst, modenhet og selvinnsikt i samspill med andre fremme kristen vekst og styrke personlig tro og gudsliv gi kunnskap og utrustning til tjeneste i menighets- og organisasjonsliv gi praktisk erfaring i Frelsesarmeens arbeid Overordnede mål Studentene skal gjennom Årskurs for kristen tro og tjeneste: - tilegne seg kunnskap og erfaring som brukes til å formidle evangeliet i ord og gjerning brukes til å forstå det kristne misjonsoppdrag brukes til å forstå og utvikle sin identitet i forhold til tro og åndelig liv - få større kunnskap om: den bibelske basis for kristen tro og livstolkning Frelsesarmeens oppdrag, historie, teologi og spiritualitet praktiskteologiske fag som forkynnelse, gudstjenestefeiring og undervisning, menighetsbygging og økumenikk, sosialt arbeid, ledelse, diakoni og frivillighet mangfoldet av utfordringer i dagens samfunn, lokalt og globalt - bli bedre kjent med seg selv i samspill med andre: sterke sider og hvordan best å utnytte dem svake sider og hvordan mestre dem egne muligheter og hvordan utvikle dem - utvikle holdninger og ferdigheter: med skapende arbeid i forbindelse med gudstjenestefeiring og forkynnelse i kommunikasjon, samhandling og formidling i ulike typer relasjoner i å lede seg selv og andre ved å ivareta egen og andres integritet og møte mennesker med omsorg, respekt og verdighet ved å møte mennesker som aktive deltakere, ikke som passive mottakere i nøkternhet og ansvarlighet i forvaltning av felles ressurser som økonomi, natur og miljø 2

3 Målene møtes både i de teoretiske fagene, i praktiske og konkrete oppgaver i utdanningen og i den enkeltes arbeid og utvikling. De enkelte fag og emners mål og innhold medvirker til at hovedmålene blir oppnådd. I denne prosessen vil en del emner og tema møtes og bli belyst fra ulike sider og overlappe noe i ulike fag og sammenhenger. Utdanningens omfang og organisering Årskurs for kristen tro og tjeneste er en ettårig utdannelse med fulltids skoleløp. Utdanningsåret har to semestre og består av ordinær undervisning, praksis- og programrelaterte aktiviteter. 1. semester august desember 18 uker 2. semester januar juni 23 uker FAG OG TIMEFORDELING: FAG VEILEDENDE ÅRSRAMME UKETIMETALL 1. ÅR DEL 1 KRISTEN TRO (200) Bibel 3t/u 1.-2.semester 123 Troslære 1t/u 2. semester 23 Apologetikk 1t/u 1. semester 18 Etikk 1t/u 1. semester 18 Frelsesarmeens historie 1t/u 1. semester 18 DEL 2 PRAKTISK TEOLOGI I KIRKE OG SAMFUNN (259) Diakoni og Sjelesorg 2t/u 1.-2.semester 82 Ledelse 1t/u 1.-2.semester 41 Kommunikasjon og formidling 2t/u 1.-2.semester 82 Frelsesarmeens oppdrag og organisasjon 2t/u 1.semester 36 DEL 3 PRAKSIS, VEILEDNING OG FORDYPNING (674) Bofellesskap 3t/u 1.-2.semester 123 Veiledning/mentoring 1t/u 1.-2.semester 41 Kristent fellesskap 3t/u 1.-2.semester 123 Utetjeneste 2t/u 1.-2.semester 82 Ungdomsarbeid 2t/u 1.-2.semester 82 Bønn 3t/u 1.-2.semester 123 Frelsesarmeens sosialtjeneste 3t/u 1.semester 100 2t/u 2.semester SUM 1133 Veiledende uketimetall angir hvor mange timer faget er satt opp med i en standard uketimeplan. Det er imidlertid slik at % av undervisningen organiseres tverrfaglig og med andre arbeidsformer enn tradisjonell klasseromsundervisning. Årskursets studietilbud skal være både kvalifiserende, kompetansegivende og dannende. Det betyr at personlig og åndelig utvikling, fellesskapsopplevelser, gudstjenesteliv og kristen spiritualitet har en sentral plass i studiene. For å dekke disse områdene, inneholder årskursets læreplan elementer som temadager, praktisk arbeid, sosialpedagogiske tiltak, besøk fra og/eller til Frelsesarmeens ulike seksjoner, veiledning og gruppesamtaler. Disse er forsøkt nedfelt i timeplan og fag- og timefordeling, men kan vanskelig vise korrekt timeantall. Årsrammen angir det totale timetallet på årsbasis. Vurdering Læreplanen for Årskurs i kristen tro og tjeneste er tredelt. Del 1 omfatter noen klassiske teologiske fag som årskurset gir innføring i. Del 2 omfatter de praktisk teologiske fagene. Del 3 tar for seg de 3

4 utøvende, praktiske fagene og forsøker å beskrive emnene disse fagene gir kompetanse i. Den enkelte student skal følge både individuell og felles praksis gjennom året. Læreplanens del 1 og del 2 er hovedsakelig klasseromsundervisning. Denne tar for seg temaer under kristen tro og praktisk teologi og samfunn. Vurderingskriterier for de enkelte fag, emner og praksis er beskrevet i læreplanen. Vurderingen skjer på grunnlag av - innleverte og utførte oppgaver i de enkelte fag og emner; oppgavene kan være skriftlige eller muntlige, individuelle eller i gruppe - deltakelse i utdanningens daglige liv og fellesskap - frammøte i undervisning, praksis- og programrelaterte aktiviteter beskrevet i læreplanen - veiledningssamtaler De enkelte fag, emner og praksis vurderes med følgende karakterskalaer: KARAKTERSKALAEN BESTÅTT/IKKE BESTÅTT Karakterskala Bestått/Ikke bestått benyttes i fagene: Bibel, Troslære, Frelsesarmeens historie og Frelsesarmeens oppdrag og organisasjon. KARAKTERSKALAEN GODKJENT/IKKE GODKJENT Karakterskalaen Godkjent/Ikke godkjent benyttes i fagene: Apologetikk, Etikk, Diakoni og Sjelesorg, Kommunikasjon og Formidling, Utetjeneste og Ungdomsarbeid. LOGGFØRING Ukentlig skriftlig refleksjon og selvevaluering i henhold til: Lake, Charles D. (1992): Discipleship Training A venture in learning and accountability. Growth Ministries. Greenwood, Indiana, USA. Level 1 = 38 sider, level 2 = 37 sider Logg vil fungere som vurdering i all praksis. Loggføringsnotatene skrives ukentlig og gis til lærer for godkjenning. : - i korte trekk kunne redegjøre for personlig læringsutbytte - evaluere egen innsats - reflektere over personlig utvikling Logg kan etter samtykke med den enkelte student brukes i individuelle veiledningssamtaler og i gruppesamtaler. Sluttvurdering og vitnemål for bestått Årskurs i kristen tro og tjeneste gis på grunnlag av - faglig innsats i henhold til læreplanens krav - gjennomført praksis, og deltakelse i programrelaterte aktiviteter - fullført logg - godkjent frammøte 4

5 Del 1 Kristen Tro Bibel Bibelfaget med disiplinene GT og NT gir en innføring i bibelteologi og hermeneutikk i Bibelens fortellinger og fortolkning av disse. Fagets mål er å gi innsikt i Bibelen som basis for kristen tro og livstolkning, og legge grunnlag for videre fordypning med henblikk på formidling, tro og tjeneste. Daglige selvstudier i Bibelen er en sentral del av bibelfaget. - ha kjennskap til Bibelens oppbygging, hovedinnhold og teksttyper - ha kjennskap til sentrale tidsepoker i gammeltestamentlig tid - ha kunnskap om de synoptiske evangeliene og Johannes evangelium - ha evne til refleksjon om Bibelens betydning i samtiden Kanon og teksthistorie GT: Urhistorien, fedrehistorien og exodus, kongetiden, profetisk litteratur, visdomslitteratur, poesi og noveller. NT: Evangeliene, Apostlenes gjerninger, brevlitteraturen og åpenbaringen. FORM / OMFANG/METODE 3t/u semester. Årsramme: 123 Klasseundervisning, oppgaver i grupper og individuelt, selvstudier, eksterne forelesningsdager og gjesteforelesere. Bibelen NO 78/85 og NT 2005 (Oslo: Det norske bibelselskap) Hvalvik, Reidar og Stordalen, Terje (1999) Den store fortellingen Oslo (Oslo: Det Norske Bibelselskap) s Hvalvik, Reidar (1992/2002) Fra Jerusalem til jordens ender (Oslo: Credo) s Totalt 510 sider To skriftlige oppgaver a ca 1000 ord Bestått / ikke bestått med kommentar Troslære Troslærefaget gir en innføring i den kristne tros sentrale temaer og historie, og generell kunnskap om Frelsesarmeens troslære. Faget er en disiplin innenfor systematisk teologi og arbeider med analyse og systematisering av det bibelske grunnlaget for kristen tro slik den har blitt utformet og forstått i den kristne kirke fram til i dag. Det blir arbeidet med forståelsen av Frelsesarmeen som en del av den universelle kirke, og med å legge grunnlag for refleksjon om kristen tro i samtidens religiøse og profane liv. 5

6 - ha kunnskap om kristendommens Guds- og menneskeforståelse - ha kunnskap om sentrale kristne begrep som forsoning, rettferdiggjørelse, gjenfødelse og frelse - ha kunnskap om emner der Frelsesarmeen har sitt læremessige særpreg (kirkesyn, helliggjørelse, sakramentsyn) - ha evne til refleksjon om den kristne tros betydning i den enkeltes liv, og i religiøst og sekulært liv generelt Innlednings og grunnlagsspørsmål. Sentrale elementer i den kristne tro, med vekt på læren om Gud, læren om Jesus Kristus, (kristologi), læren om mennesket (antropologi) og frelseslæren (soteriologi). Frelsesarmeens kirkesyn, hellighetslære og sakramentsyn. FORM/ OMFANG/ METODE 1t/u 2.semester. Årsramme: 23 Klasseromsundervisning, egne studier, temadag og oppgaver. Frelsesarmeen (1999) Ordet om frelse (Oslo: Frelsesarmeens hovedkvarter) s Kirkenes verdensråd (1983) Limadokumentet (Oslo: Verbum Forlag) s Frelsesarmeen (1984) Frelsesarmeens svar på Limadokumentet (Oslo: Frelsesarmeens hovedkvarter) s.1-28 Nielsen, Jostein og Frelsesarmeen (2004) 12 opprop fra Frelsesarmeen (Oslo: Frelsesarmeens studieforbund) 12 sider Totalt 224 sider Gruppearbeid skriftlig oppgave ca 1200 ord Bestått / ikke bestått Apologetikk Apologetikk er læren om trosforsvar og systematisk forsvar av et standpunkt. Faget tar for seg sentrale og grunnleggende spørsmål rundt hva apologetikk er og apologetisk historikk. Elevene skal gjennom undervisning og gruppesamtale bli utfordret til å reflektere over egen tro, hva som stadfester den og hvordan å forsvare den retorisk. Undervisningen vil også presentere ulike teologiske tilnærminger til læren. : - ha kunnskap om hva apologetikk er - kjenne til ulike tilnærminger til faget: grunnleggende, bevisbasert eller klassisk apologetikk - ha evnen til å reflektere over personlig tro Apologetiske grunnlagsspørsmål. Refleksjoner rundt det ondes problem. Innledningsspørsmål i filosofi, biologi, evolusjon og logikk. Ulike teologiske tilnærminger til apologetikk. 6

7 FORM /OMFANG /METODE 1 t/u 1.semester. Årsramme: 18 Klasseundervisning, gruppesamtaler, drøfting og filmvisning. Bell, Rob (2008): Everything is Spiritual, DVD. NOOMA 77min. Nielsen, Jostein (1997): Apologetikk, artikkel 15 sider Søvik, Oddvar (1991): Hva skal vi svare? (Mandal: Hald) 94 sider Totalt 109 sider Grupperefleksjon 20 min samtale Godkjent/ ikke godkjent Etikk Faget etikk behandler spørsmål omkring det gode og rette, både på individ- og samfunnsnivå. Etikk er en disiplin innenfor systematisk teologi og behandler etiske spørsmål i lys av den kristne tro. Samtidig er etikk et allment fag som henter sitt stoff fra den verden vi lever i, fra kultur, natur, politikk og hverdagsliv og søker å forstå grunnleggende og allmennmenneskelige moralske spørsmål. Et overordnet mål for faget er å øke egen bevissthet og refleksjon om etiske spørsmål. - ha kjennskap til etikkens forutsetninger og hovedtradisjoner - ha kjennskap til forholdet mellom allmenn og kristen etikk - ha kunnskap om det kristne menneskesyn, menneskeverd og menneskerettigheter - ha kjennskap til Frelsesarmeens etiske standpunkter - ha evne til refleksjon om noen aktuelle individ- og samfunnsetiske problemstillinger - ha evne til refleksjon om etikkens forhold til Bibelen og den kristne tro, og til det aktuelle og allment menneskelige Allmenn og kristen etikk, med særlig vekt på menneskesyn/ menneskeverd. Etiske hovedtradisjoner. Frelsesarmeens etikkuttalelser. Etiske problemstillinger i det moderne og postmoderne samfunn. FORM/ OMFANG /METODE 1 t/u 1.semester. Årsramme: 18 Klasseundervisning, metodisk drøfting og temadag. Heiene, Gunnar og Torbjørnsen, Svein Olaf (2001/2009) Fellesskap og ansvar (Oslo:Universitetsforlaget) s.19-84,98-112, , Frelsesarmeen (2001) Frelsesarmeens etikkuttalelser: I hjerte og tanke (Oslo: Frelsesarmeens hovedkvarter) 13 sider Totalt 135 sider 7

8 Caseoppgave i gruppe. Muntlig fremføring ca 20 min Godkjent /ikke godkjent Frelsesarmeen historie Faget gir en innføring i Frelsesarmeens historie, med vekt på opprinnelsen og den første tid, og det arbeides grundig med den historiske utviklingen i Norge, Island og Færøyene fram til i dag. Målet med faget er å gi bakgrunn for å forstå Frelsesarmeens oppdrag i dagens samfunn. - ha kunnskap om Frelsesarmeens opprinnelse og den første tid - ha kjennskap til Frelsesarmeens historiske utvikling i Norge, Island og Færøyene - ha evne til en integrert forståelse av Frelsesarmeens historie, teologi og spiritualitet Historisk overblikk over Øst-London på 1800-tallet. Noen kirkehistoriske strømninger som påvirket Frelsesarmeens opprinnelse. Biografisk oversikt over William og Catherine Booth. Frelsesarmeen i Norge fra 1888 til i dag. FORM/ OMFANG/ METODE 1t/u 1.semester. Årsramme: 18 Klasseundervisning, gruppearbeid og selvstudier. Booth, C. (1976): Et utvalg. Angripende kristendom, Oslo: Salvata kristelig forlag: s Stanghelle, John (2002): Kommandør av Guds Nåde (Oslo: Andresen og Butenschøn) 318 sider Totalt 476 sider Bokrapport ca 1000 ord Bestått / Ikke bestått 8

9 Del 2 Praktisk teologi Diakoni og sjelesorg Diakoni og sjelesorgsfaget henter eksempler fra Frelsesarmeens sosiale, diakonale og internasjonale arbeid og knytter dem til teologi, etikk, samfunnsfag og helse- og sosialfag. Historien trekkes inn for å forstå Frelsesarmeens oppdrag, og sentrale spørsmål om forholdet mellom forkynnelse og hjelpearbeid belyses. - ha kunnskap om hovedlinjer og spenningsfelt i moderne diakonal praksis - ha kunnskap om diakoniens etiske og teologiske forutsetninger - ha kjennskap til noen hovedtrekk ved diakoniens historie, og til Frelsesarmeens plass og rolle i denne sammenhengen - ha evne til refleksjon om Frelsesarmeens diakonale praksis slik den kommer til uttrykk i dag - ha kjennskap til samtalens plass i den sjelesørgeriske relasjon - ha kjennskap til sjelesorgens egenart Aktuell diakonal virksomhet med eksempler hentet fra Frelsesarmeen. Historisk bakgrunn for diakoni og sosialt arbeid. Bibelske perspektiver på diakoni: skapelsesforståelse og menneskesyn, Gudsforståelse, Kristusforståelse og kirkeforståelse. Den gode samtale. Personlig integritet. FORM/ OMFANG /METODE 2 t/u 1.-2.semester. Årsramme: 82 Klasseundervisning, ekskursjoner, praksis, caseoppgave, grupperefleksjon, temadag Brodd, Sven Erik (1997) Diakonin genom kyrkans historia. Fem ecklesiologiska modeller i Diakonins teologi. (Stockholm: Verbum 1997) 33 sider Frelsesarmeens barn og unge (2004/2007): Tilgjengelig, synlig, ansvarlig å være leder for barn og unge i regi av Frelsesarmeen. (Oslo: Frelsesarmeens hovedkvarter, FAbU) 14 sider Totalt 47 sider To refleksjonsnotat fra praksis a 500 ord Godkjent /ikke godkjent 9

10 Ledelse Årskurs i kristen tro og tjeneste har som mål å utruste elevene til å bli gode ledere. Som leder for barn og unge i menighetssammenheng er man både leder i åndelig forstand og i mer allmenn betydning. Ledelsesfaget henter derfor stoff fra både pastoralteologi og fra allmenn ledelsesteori. - ha kjennskap til aktuelle spørsmål knyttet til lederskap - ha kjennskap til bibelsk bakgrunnsstoff for åndelig lederskap - kunne reflektere over personlige lederegenskaper og evne til å utvikle dem Integritet og ledelse. Ledelse relatert til nådegaveforståelse og tjeneste i menighet. Ledelse i praksis på ulike nivå. Lederskap og personlig utvikling. FORM/ OMFANG/ METODE 1 t/u 1.-2.semester. Årsramme: 41 Klasseundervisning, temadag, gruppeoppgaver og nådegavetest. Frelsesarmeen (2005) FAbUs lederhåndbok (Oslo: Frelsesarmeens hovedkvarter, FAbU) 28 sider Frelsesarmeens internasjonale lærenemd (2002/2008): Sammen i tjeneste perspektiv på salvasjonistens kall og oppdrag. (London: Frelsesarmeens internasjonale hovedkvarter) 121 sider. Schwarz, Christian (2001/2005) Nådegavenes 3 farger. (K-vekst) 157 sider Totalt 306 sider To timers skriftlig prøve ca. 600 ord Bestått / ikke bestått med kommentar Kommunikasjon og formidling Faget skal gi kunnskap, forståelse og ferdigheter i kommunikasjon og formidling. Det handler både om å forstå kommunikasjonsprosser i samfunnet, mellom individer og grupper, og hvordan man skal kunne kommunisere sitt budskap troverdig og tydelig i en moderne virkelighet. Faget vil ta for seg muntlige og skriftlige presentasjonsteknikker. - ha kunnskap om medias betydning for informasjon, opplysning og meningsdannelse - ha kunnskap om kommunikasjonsformer og prosesser - ha kunnskap om forutsetninger for interkulturell kommunikasjon og dialog - ha praktisk erfaring i kommunikasjon, dialog, formidling og tale - ha evne til refleksjon om kommunikasjon av verdispørsmål i det offentlige rom 10

11 Medias rolle i det moderne samfunn. Å formidle et budskap skriftlig og muntlig. Interkulturell kommunikasjon og dialog. Presentasjons- og taleteknikker. Målrettet dialog. FORM/ OMFANG /METODE 2 t/u 1.-2.semester. Årsramme: 82 Klasseundervisning, praksis, forberede en muntlig og skriftlig presentasjon av et gitt tema. : Holmqvist, Morten (red.) (2007) Jeg tror jeg er lykkelig ung tro og hverdag (Oslo: Kloster forlag) 156 sider Olafsrud, Ole Magnus (1998) Der du er. En ressursbok for evangelieformidling i en tid for tro (Oslo: Navigatørene) 194 sider Totalt 350 sider Skriftlig oppgave ca 600 ord med muntlig presentasjon ca 15 min. Godkjent / ikke godkjent med kommentar Frelsesarmeens oppdrag og organisasjon Misjon betyr oppdrag og er et grunntrekk ved den kristne tro. Missiologifaget spør hvordan misjonens bibelske forankring skal forstås, og hva en har tenkt om dette oppdraget gjennom kirkens historie. I denne sammenhengen belyses Frelsesarmeens forståelse av sitt kall og oppdrag, og hva evangelisering og kirkevekst innebærer. Hvordan skal misjonsbefalingen etterleves i møte med vår tids utfordringer? Faget gir også en innføring i Frelsesarmeens struktur og oppbygging. - ha kunnskap om den bibelske forankring av misjon og evangelisering - ha kunnskap om Frelsesarmeens oppdrag (mission) - ha evne til refleksjon om åndelig lengsel i vår tid - ha kunnskap om Frelsesarmeens oppbygging, karakter og formål Integrert misjon Frelsesarmeens oppdrag. Evangelisering, kommunikasjon og formidling. Åndelig lengsel i vår tid. FORM/ OMFANG /METODE 2 t/u 1.semester. Årsramme: 36 Klasseundervisning, praksis og ekskursjoner. 11

12 The Salvation Army (2006) Mission in Community. The Salvation Army s Integrated Mission. (London: The Salvation Army, International Headquarters) Artikkel 40 sider Perry, Rob (2008) Rooted in Mission Not Maintanace. Toronto. Artikkel 8 sider Hutchinson, Denise (2007) Christ moved into the neighbourhood. Toronto. Artikkel 1 side Skartveit, Emil (red) (2010): Uniform nr 1 Har vi et budskap som passer for i dag? (Oslo: Frelsesarmeens hovedkvarter) S.2-11, 15 Berntsen, Jan-Martin, Engelsviken, Tormod og Jørgensen, Knud (2004) Missilogi i dag (Oslo: Universitetsforlaget) S , , , Salvos Media (2000) A cause to die for DVD 1-4. (Australia: The Salvation Army Hedquarters East Territory) DVD ca 100 min. Totalt 110 sider Skriftlig oppgave ca 500 ord Bestått / ikke bestått 12

13 Del 3 Praksis, veiledning og fordypning Bofellesskap Sosialpedagogisk læring i bofellesskap er en integrert del av årskurset. Elevene ved årskurs i kristen tro og tjeneste skal bo sammen i kollektiv. Et overordnet mål for årskurset er å fostre personlig vekst, modenhet og selvinnsikt i samspill med andre. Dette oppnås bl.a. gjennom bofellesskapet. LÆRINGSUTBYTTE - ha erfaring med deltakelse i husfellesskap, andakts- og bønnefellesskap - ha erfaring med stille tider for bønn, bibel- og åndelig lesning - ha erfaring med dialog og arbeid i gruppe - kunne fungere i team - bli bedre kjent med seg selv i samspill med andre - delta på ukentlige gruppesamtaler - forplikte seg til de avtaler som blir gjort i bofellesskapet Veiledning /mentoring Elever ved årskurs i kristen tro og tjeneste får tildelt en personlig veileder som skal følge dem gjennom året. Veilederen skal møte eleven minimum to timer annenhver uke. I veiledningstimer vil det bli gitt anledning til å jobbe med elevens personlige erfaringer fra praksis og undervisningstimer. Målet for veiledningen er å øke den personlige vekst, modenhet og selvinnsikt hos eleven. Rammen for veiledningen settes opp sammen med koordinator, den enkelte veileder og elev ved skoleårets start. Elevens refleksjonsnotater og loggføring vil være et viktig hjelpemiddel i veiledningstimene. - ha kunnskap om nyttige verktøy for egenevaluering - kunne reflektere over tilegnet kunnskap og personlige erfaringer - kunne gjenkjenne personlige sterke sider og hvordan best utnytte dem, personlige svake sider og hvordan mestre dem, egne muligheter og hvordan utvikle dem. - ha kjennskap til gode metoder for veiledning/mentoring FORM/ OMFANG/ METODE 1 t/uke 1.-2.semester. Årsramme: 41 Individuelle samtaler. Ivany, Bev. (2009) Mentorship - A guide for developing healthy mentoring relationships. The Salvation Army, Canada & Bermuda Territory. 27 sider Totalt 27 sider VURDERING Fullført veiledning 13

14 Kristent fellesskap Kristne møteplasser som gudstjenesten og husfellesskap er en sentral del av årskurset. Målet er å gi forståelse for og erfaring i arbeidet med samlinger, kristne fellesskap og gudstjenestefeiring, samt skape refleksjon og bevissthet om gudstjenesten som møteplass. Praksis gir muligheter for deltakelse både i utadrettet virksomhet, ukentlige gudstjenester i menigheten og i bofellesskapets åndelige samlinger. - ha kjennskap til gudstjenestens forutsetninger og begrunnelse - ha kjennskap til Frelsesarmeens ulike former for gudstjenestefeiring og menighetsarbeid - ha evne til refleksjon om gudstjenestens og det kristne fellesskapets plass i den troendes liv Gudstjenestens innhold og oppbygning. Det kristne fellesskapets bibelske forankring. Husfellesskap. Gudstjenestefeiring. FORM/ OMFANG/ METODE 3t/u 1.-2.semester. Årsramme: 123 Ukentlig deltakelse på gudstjenester i en lokal Frelsesarmémenighet. I løpet av året besøke to gudstjenester i andre kirker og menigheter. Deltagelse i økumeniske fellesskap. Bofellesskapets åndelige samlinger. VURDERING Fullført praksis Fullført logg Utetjeneste I utetjeneste besøker studentene korps (menigheter) og ulike arrangement på lokalt og sentralt plan i organisasjonen. - kunne forberede og gjennomføre enkelte elementer i en gudstjeneste - ha erfaring med bruk av sang, musikk, drama, visuelle og tekniske hjelpemidler i gudstjeneste og evangelisering Planlegging, gjennomføring og evaluering av utetjeneste. Deltakelse i ulike arrangementer og på ulike korps/institusjoner. Planlegging og gjennomføring av en ungdomsgudstjeneste i en lokal Frelsesarmémenighet. Kreativ formidling. Evangelisering, vitnesbyrd. Barne- og ungdomsarrangementer. 14

15 FORM/ OMFANG/ METODE 2t/u 1.-2.semester. Årsramme: 82 Besøk til korps (menigheter), institusjoner, skoler etc. Møteledelse og ulike former for gudstjenestemedvirkning Appeller og vitnesbyrd Kommunikasjon og formidling Refleksjonsnotat over egen utvikling mot slutten av hvert semester, ca 400 ord Godkjent /ikke godkjent Ungdomsarbeid Elevene skal sammen planlegge, gjennomføre og evaluere en serie av arrangement/ aktiviteter tilrettelagt for tenåringer. Arrangementene / aktivitetene skal knyttes opp mot eksisterende ungdomsarbeid som drives i Frelsesarmeens menigheter i Oslo. Ledelse, organisering og administrasjon er sentrale temaer i prosjektet. - kunne planlegge, gjennomføre og evaluere en aktivitet til en gitt målgruppe - kunne samarbeide i grupper - benytte seg av kunnskap fra andre fag som kommunikasjon og formidling Kort innføring i prosjektering. Ledelse. Fra idé til realitet. FORM/ OMFANG/METODE 3t/u 1.semester + 2t/u 2.semester. Årsramme: 100 Minimum to arrangement/ aktiviteter hvert semester. VURDERING Fullført prosjektarbeid med skriftlig evaluering ca 500 ord Godkjent / ikke godkjent Bønn Bønn er sentralt i den kristne tro, både som en felles handling i gudstjenester og som en personlig øvelse og trosutrykk. - ha kjennskap til et utvalg litteratur relatert til emnet - ha erfaring med ulike former for spiritualitet og liturgisk bønn og tilbedelse - ha evne til refleksjon om betydningen av åndelig liv og fordypning - ha erfaring med å praktisere ulike former for bønn 15

16 Praksisen skal gi innføring i ulike typer bønn, og presentere ulike teologiske tilnærminger til temaet. Bønnens tradisjoner vil bli belyst, og ulike former for liturgisk bønn, tidebønner, meditativ bønn og bønnefellesskap vil ha en sentral plass. Bønn og tilbedelse fra ulike tradisjoner, for eksempel keltisk, Taize, gospel, lovsang vil også presenteres. FORM/OMFANG/METODE 3t/u 1.-2.semester. Årsramme: 123 Undervisning ved temadager / helger. Daglige bønnesamlinger i bofellesskapet. Deltakelse på tverrkirkelige bønnemøter. : Yancey, Philip (2007): Bønn. Har det noen hensikt? (Oslo: Luther Forlag) 414 sider Totalt 414 sider VURDERING Fullført praksis Fullført logg Frelsesarmeens sosialtjeneste Faget gir praksis innfor Frelsesarmeens rusomsorg, slumstasjon og fengselstjeneste. Dette vil gi studentene bred erfaring med variert sosialt arbeid. Ved Frelsesarmeens rusomsorg vil studentene få kompetanse i hvordan å møte behovene til mennesker som av ulike årsaker har et avhengihetsforhold til rus. I samarbeid med Frelsesarmeens slumstasjon vil studentene få praksis med kles- og matutdeling. Videre vil de være med på nye tiltak for å skape aktiviteter for unge på asylmottak. Praksis i Frelsesarmeens fengselstjeneste innebærer å delta på gudstjenester og sosiale samlinger for de innsatte i Oslo-fengslene. Den teoretiske innføringen til praksisen i Frelsesarmeens sosialtjeneste presenteres i faget diakoni og sjelesorg og kommunikasjon og formidling. - ha kunnskap om hvordan Frelsesarmeen driver rusforebyggende arbeid - kunne reflektere over samfunnets utfordringer i møte med rus - kunne reflektere over velferdsstatens utfordringer i møte med fattige - ha praktisk erfaring med tverrkulturell formidling og dialog - ha kjennskap til ulike metoder for samfunnsintegrering - kunne planlegge og gjennomføre enkle aktiviteter for en gruppe med ulike forutsetninger - ha kjennskap til Frelsesarmeens fengselsarbeid - kunne på en lettfattelig måte presentere de sentrale elementene i sin tro - ha kjennskap til tilbakeføringsproblematikk og tiltak Diakoni. Kunnskap om rus og skadevirkninger. Rusforebyggende tiltak. Tverrkulturell kommunikasjon og formidling. Sosialt stimulerende aktiviteter. Kommunikasjon og formidling. 16

17 FORM/METODE/ OMFANG 2t/u 1.-2.semester. Årsramme: 82 Utplassering ved Frelsesarmeens rusomsorg og slumstasjon. Gudstjenestefeiring og samtale med innsatte i Oslo-fengslene. Aktiviteter og lek for ungdom og barn ved asylmottak. VURDERING Fullført praksis Fullført logg Et refleksjonsnotat a 350 ord hvert semester 17

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) - PROSJEKT TIL FORDYPNING YRKESFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN ÅRSSTUDIUM I DIAKONI Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 Studiets fagforståelse og profil... 3 Målgruppe og opptakskrav... 4 Planens struktur...

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over

Detaljer

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ects) RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) RLE1022 Etikk (5 stp/ects) Evalueringsform Skrive en bokrapport

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse Studieplan Årsstudium i menighet og ledelse Omfang: 60 studiepoeng som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse Nynorsk tittel: Årsstudium i kyrkjelyd og leiing (60 sp) Engelsk tittel: Year program

Detaljer

Bachelor i Ungdom, kultur og tro

Bachelor i Ungdom, kultur og tro Bachelor i Ungdom, kultur og tro Omfang, innhold, opptakskrav Omfang og innhold: Bachelorgraden i ungdom, kultur og tro har et omfang på 180 studiepoeng (3 år). Studieprogrammet for bachelor i ungdom,

Detaljer

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 2015 2016

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 2015 2016 ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 01 01 Faglærer: Torild A. Varhaug Faget har timer i uka. Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap

Detaljer

Årsplan Kristendom 2014 2015

Årsplan Kristendom 2014 2015 Årsplan Kristendom 2014 2015 Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årstrinn:5. årstrinn Lærer: Hanna Guldhaug og Anlaug Laugerud Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

- FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM

- FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Nåværende læreplan Forslag til revidert læreplan Kommentarer Formål med faget Fellesfaget

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC)

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Troverdig kirke. i godt samarbeid

Troverdig kirke. i godt samarbeid Troverdig kirke i godt samarbeid Troverdighet Lokalsamfunn Gode møter Kunnskap Kirken som ressurs Bygge relasjon Trosopplæring og samarbeid med skole og barnehage Likt Religionspedagogikk Kunnskapsinnhold

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over filosofiske

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g Årsplan i RLE for 10.årstrinn ved Helland Skule Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g - Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt

Detaljer

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016 ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016 Faglærer: Heidi Angelsen Faget har 3 timer pr. uke Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g. Klassesamtale 1 uke. 2 timer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g. Klassesamtale 1 uke. 2 timer Årsplan i RLE for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g 35-39 Gresk kultur, filosofi,religioner og livssyn i dag, å leve sammen - Reflektere over

Detaljer

Årsplan i kristendom - 7. klasse 2015-2016

Årsplan i kristendom - 7. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 3 time Lærer: Martha Rogdaberg Aakervik Læreverk: Bibelen, Følg meg 7, Katekismen, Vogt s bibelhistorie, Salmebok. Diverse litteratur Nettsted: http://viiverden5-7.cappelendamm.no/, http://duogjeg5-7.cappelendamm.no/

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

Læreplan i religion, livssyn og etikk

Læreplan i religion, livssyn og etikk Læreplan i religion, livssyn og etikk http://www.udir.no/kl06/rle1-01 Formål Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap

Detaljer

Årsplan i KRLE for 9. trinn 2015-16

Årsplan i KRLE for 9. trinn 2015-16 Årsplan i KRLE for 9. trinn 2015-16 Kompetansemål fra læreplanen som vil bli ekstra vektlagt gjennom hele året: Religiøst mangfold: Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Vi i verden Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I KRLE FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Vi i verden Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING ÅRSPLAN I KRLE FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Vi i verden Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-35 finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet

Detaljer

Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering Årsplan Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering 8. klasse 01/01 Faglærer: Heidi Angelsen Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Detaljer

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen Veke Emne/kapittel Kompetansemål Arbeidsmåtar/vurdering /

Detaljer

Studiekatalog ved HLT Versjon 9. mars 2016

Studiekatalog ved HLT Versjon 9. mars 2016 Studieprogram Studieplan bachelor i teologi og ledelse HLT tilbyr bachelor i teologi og ledelse. Studieprogrammet er på 180 studiepoeng/ects og består av følgende moduler: 1. år Grunnstudium Grunnstudium

Detaljer

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,

Detaljer

RLE1020: Bibelen og kristen livstolkning

RLE1020: Bibelen og kristen livstolkning RLE1020: Bibelen og kristen livstolkning Emneansvarlig: Ann Midttun (Ann.Midttun@mf.no) Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: Vår Studieprogramtilhørighet: Videreutdanning bachelornivå - RLE (Religion, livssyn

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL)

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL) Fordypningsenhet i religion og etikk, 10 vekttall, er en videreføring av og en fordypning i det faglig-pedagogiske

Detaljer

Hovedmomenter og mål i faget:

Hovedmomenter og mål i faget: Hovedmomenter og mål i faget: Kristendom Kristendommen i et historisk perspektiv Kristendommens betydning for samfunn og kultur Forklare Bibelens oppbygning, finne fram i bibelske tekster Gjøre rede for

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- RESSURSER FORMER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- RESSURSER FORMER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i KRLE for 9. trinn 2015/16 Læreverk: Horisonter 9, Gyldendal Norsk Forlag, 2007 Med forbehold om endringer. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

SATT FRI TIL Å TJENE

SATT FRI TIL Å TJENE Molde Indremisjon Strategiplan frem mot 2020 Vår visjon: SATT FRI TIL Å TJENE Våre verdier: Inkluderende, troverdig, oppsøkende og omsorgsfull Generasjonsforsamling: MÅL: Vi vil være en generasjonsforsamling

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer

Årsplan kristendom 2014-2015 Årstrinn: 9.trinn Maeve Kelly og Ulla Heli

Årsplan kristendom 2014-2015 Årstrinn: 9.trinn Maeve Kelly og Ulla Heli Årsplan kristendom 2014-2015 Årstrinn: 9.trinn Lærer(e): Maeve Kelly og Ulla Heli Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Liturgisk liv Hele året Elevene skal både på skolen generelt,

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK

Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn.

Detaljer

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Felles mål for faget: Noen av hovedmomenter for klassetrinnet: Henvises til læreplanen i Religion, livssyn og etikk og kompetansemålen etter

Detaljer

LÆREPLAN FOR BIBEL OG DISIPPELSKAP. Ansgar Bibelskole

LÆREPLAN FOR BIBEL OG DISIPPELSKAP. Ansgar Bibelskole LÆREPLAN FOR BIBEL OG DISIPPELSKAP Ansgar Bibelskole INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELS E... 3 ANS GAR BIBELS KOLE... 6 HISTORIKK...6 FORMÅL...6 Bibelskolens overordnede målsetting er:... 6 Undervisningens

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

DYBDEMODELLEN. Lederskap: Hvordan være leder? Hvordan drive målrettet arbeid? Hvordan skal styret lede? Hvordan skal møtet ledes?

DYBDEMODELLEN. Lederskap: Hvordan være leder? Hvordan drive målrettet arbeid? Hvordan skal styret lede? Hvordan skal møtet ledes? Hvem gjør hva? Det lokale fellesskapet har ansvar for den praktiske tilretteleggingen og kan søke støtte hos Norges Kristelige Studieråd. Normisjon skaffer materiell og kvalifiserte kursholdere som også

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering Årsplan Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering 8. klasse 01/01 Faglærer: Kirsten.E.Riis Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

LÆRERVERK: Gyldendal Undervisning: KRL for ungdomstrinnet - Horisonter 8

LÆRERVERK: Gyldendal Undervisning: KRL for ungdomstrinnet - Horisonter 8 RLE 8. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Gyldendal Undervisning: KRL for ungdomstrinnet - Horisonter 8 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 31-32 (Pedlex Norsk Skoleinformasjon

Detaljer

EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER

EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER Hvordan kan en søker-sensitiv møteform fornye gudstjenesten i en tradisjonell frikirkelig menighet? Lars Råmunddal 2004 Ansgar Teologiske Høgskole Paulus har ordet Om nå hele

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Innholdsoversikt til nettsiden www.sjelesorgogveiledning.no Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Velkommen Sjelesorg

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN 2015-2016

ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN 2015-2016 ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN 2015-2016 Tid Tema Kompetansemål Eleven skal kunne: Delmål: Eleven skal kunne: Arbeidsmåter Vurdering Islam 34 38 4 uker (uke37: manifest mot mobbing) Islams fem søyler Bønn,

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Sektor for skole og oppvekst Breilia skole ÅRSPLAN. Skoleår: Høst og Vår 2015/2016. Kjersti Nilsen

Sektor for skole og oppvekst Breilia skole ÅRSPLAN. Skoleår: Høst og Vår 2015/2016. Kjersti Nilsen Sektor for skole og oppvekst Breilia skole ÅRSPLAN Fag: Trinn: KRLE 9. og 10. trinn Skoleår: Høst og Vår 2015/2016 Faglærere: Tor Inge Mathisen Kjersti Nilsen Kompetansemål Tema/emne Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Årsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud

Årsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud Årsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærer(e): Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Bibelens oppbygging, GT, NT, kapittel og vers (RIAF)

Bibelens oppbygging, GT, NT, kapittel og vers (RIAF) Årsplan Kristendom 5. trinn Cordula K. Norheim Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 28.08.2016 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurderi Hovedområdet: Katolsk tro og etikk,

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Frelsesarmeens offisersskole LÆREPLAN OFFISERSUTDANNINGEN 18.11.2014

Frelsesarmeens offisersskole LÆREPLAN OFFISERSUTDANNINGEN 18.11.2014 Frelsesarmeens offisersskole LÆREPLAN OFFISERSUTDANNINGEN 18.11.2014 1 DEL I LÆREPLANENS GENERELLE DEL Frelsesarmeens offisersutdanning er et toårig utdanningstilbud ved Frelsesarmeens offisersskole og

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE 8.TRINN 2014/2015 Frosta skole

ÅRSPLAN I RLE 8.TRINN 2014/2015 Frosta skole ÅRSPLAN I RLE 8.TRINN 2014/2015 Frosta skole Undervisningen i faget følger læreplanen i Kunnskapsløftet med fokus på ferdigheter og måloppnåelse. Målene i faget er delt inn i 3 hovedområder, med mål innenfor:

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

Årsplan Kristendom 2015-2016 Årstrinn: 7. trinn Lærer: Åsmund B. S. Gundersen

Årsplan Kristendom 2015-2016 Årstrinn: 7. trinn Lærer: Åsmund B. S. Gundersen Årsplan Kristendom 2015-2016 Årstrinn: 7. trinn Lærer: Åsmund B. S. Gundersen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Hovedområdet:

Detaljer

Undervisning på VEIEN TIL TJENESTE Ansgarskolen 13. April 2012

Undervisning på VEIEN TIL TJENESTE Ansgarskolen 13. April 2012 Undervisning på VEIEN TIL TJENESTE Ansgarskolen 13. April 2012 Hva vi ikke spør om Ikke voksende menigheter Ikke spesielt åndelig menigheter Ikke veldrevne og effektive menigheter Hva handler sunnhet om?

Detaljer

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato:18.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

ÅRSPLAN I KRISTENDOM FOR 5. KLASSE ÅR 2014/2015 LÆRER: Randi Minnesjord

ÅRSPLAN I KRISTENDOM FOR 5. KLASSE ÅR 2014/2015 LÆRER: Randi Minnesjord ÅRSPLAN I KRISTENDOM FOR 5. KLASSE ÅR 2014/2015 LÆRER: Randi Minnesjord Bøker: Bibelen, Katekismen, bibelhistorien, salmeboka og Følg meg 5. I tillegg bruker vi boka «Vi i verden 5» til emnene FN og menneskerettighetene,

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

KRISTENDOM-, RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP

KRISTENDOM-, RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KRISTENDOM-, RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP Kode: KRL120-B Studiepoeng: 20 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 17. juni 2003 (sak A30/03) med senere

Detaljer

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fagplan i kristendoms-, religions-, og livssynskunnskap (KRL010) studieåret 2004-2005 Fag: KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP Kode: KRL010 Studiepoeng:

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g Årsplan i RLE for 9.trinn ved Helland Skule Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g - Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,

Detaljer

Årsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016

Årsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 3 time Lærer: Heidi Marie Fahre og Åse-Gunn Viumdal Læreverk: Bibelen, Troens vei bibelkunnskap, Følg meg 5, Katekismen, Vogt s bibelhistorie, Salmebok. Diverse litteratur Nettsted: http://viiverden5-7.cappelendamm.no/,

Detaljer

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Emnekode: GLU1071_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrammets mål PhD-programmet/forskerutdanningen har som overordnede mål - Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer

Studieplan. Kristen sjelesorg. Revidert juni 2014 - RST

Studieplan. Kristen sjelesorg. Revidert juni 2014 - RST Studieplan Kristen sjelesorg Revidert juni 2014 - RST INNHOLD 1 INNLEDNING 3 1.1 Samfunnsutfordringer 3 1.2 Verdiforankring 3 1.3 Studieplanen ved Høyskolen Diakonova 4 1.4 Studiets overordnete mål 4 1.5

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer