KRISTEN SJELESORG 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN

Transkript

1 KRISTEN SJELESORG 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING... 3 Kristen sjelesorg... 3 Begrepsavklaring... 3 Studiets fagforståelse og profil... 3 Målgruppe og opptakskrav... 3 Planens struktur Overordnede mål ARBEIDSFORMER OG ORGANISERING... 4 Arbeidsformer... 4 Organisering VURDERING... 5 Generelt... 5 Karakterskala... 5 Vurderingskriterier... 5 Vurderingsmappe LITTERATUR INNHOLD OG STRUKTUR... 7 Emner... 7 Semesteroppsett EMNER... 8 Emnenes felles studiekrav... 8 EMNE 1 HVA ER KRISTEN SJELESORG?... 8 EMNE 2 GUDSBILDE OG IDENTITET... 8 EMNE 3 RELASJONER OG MAKT... 9 EMNE 4 I MØTE MED TAP, SORG OG SAVN EMNE 5 I MØTE MED SYKDOM, LIDELSE OG DØD EMNE 6 I MØTE MED KONFLIKTER, EGEN UTVIKLING OG TROSLIV

3 1. Innledning Kristen sjelesorg Kristen sjelesorg er et studium på 60 studiepoeng (som tilsvarer ett års fulltidsstudium) på bachelornivå. Studiet gjennomføres over 2 år, med 6 emner à. Studiet gir mulighet for å utvikle kompetanse til å utøve kristen sjelesorg i møte med mennesker generelt, og spesielt i kristne fellesskap og innenfor skole og institusjon som er basert på et kristent livssyn. Begrepsavklaring Med kristen sjelesorg forstår vi omsorg for menneskets forhold til Gud, til seg selv og til andre mennesker, i en sosial og kulturell sammenheng. Grunnleggende i kristen tro er at mennesker er skapt til fellesskap med Gud. Det er derfor en sentral målsetting for sjelesorgen å se andre menneskers grunnleggende behov - lytte, samtale og føre mennesker inn i menighetens liv og til et trygt tillitsfullt forhold til Gud (jfr. Plan for Diakoni i Den norske kirke, 1999 s. 8). Studiets fagforståelse og profil Studiet er et praksisrettet diakonalt og teologisk studium. De sentrale tema og spørsmålsstillinger som studiet tar opp, springer ut av den tjeneste for medmennesker som studiet sikter mot. Målet med studiet er å dyktiggjøre til sjelesørgerisk tjeneste. Studiet skal stå i dialog med teologiske, helsefaglige og samfunnsvitenskapelige forskningsfag og teoriperspektiver. Planen legger til grunn at teori og praksis skal samvirke til en allsidig og helhetlig tilnærming i møte med menneskelige livssituasjoner. Studiets profil kan oppsummeres i følgende hovedpunkter: - Studiets grunnleggende forståelse av sjelesorg er at den er forankret i kirkens tros- og læregrunnlag og er en nødvendig del av kirkens oppdrag. - Studiet er økumenisk orientert. Sjelesørgerisk teori og praksis har historisk vokst fram i ulike kirkelige tradisjoner, noe studiet avspeiler. - Studiet er praksisorientert i den forstand at den sjelesørgeriske praksis er i fokus og bestemmer valg av teoretiske perspektiver. - Studiet er tverrfaglig. En søker å integrere ulike faglige metoder og perspektiver i undervisningen for å analysere og drøfte hvordan en best kan møte aktuelle sjelesørgeriske utfordringer. - Studiet inviterer til en prosess der studenten gis muligheter til å integrere tro og erfaring, kunnskaper og ferdigheter med sikte på utøvelse av kristen sjelesorg. Dette skjer gjennom samhandling og dialog, refleksjon over egen tro og bearbeiding av egen livserfaring og sjelesorgspraksis. Målgruppe og opptakskrav Studiet er utarbeidet som et tilbud til dem som i yrkesmessig sammenheng eller på frivillig basis har behov for å øke sin sjelesørgeriske kompetanse. Søkere gis prioritet ved opptak til studiet i følgende rekkefølge: - Ansatte i kirke, kristne organisasjoner og diakonale institusjoner som utøver sjelesorg i sitt arbeid 3

4 - Søkere med relevant utdanningsbakgrunn og/eller praksis i forhold til en sjelesorgsutdanning - Søkere som utøver sjelesorg i sitt arbeid eller på fritid. - Øvrige søkere etter individuell vurdering Opptak til studiet forutsetter generell studiekompetanse, men med mulighet for å bli vurdert ut fra realkompetanse knyttet opp mot rangeringskriteriene nevnt over. Høyskolen fastsetter kvoter for de ulike opptaksgrunnlagene. Planens struktur Studiet består av 6 emner som utgjør hver og er fordelt med tre emner hvert år. Emne 1 gir en grunnleggende innføring i kristen sjelesorg, og er en forutsetning for deltagelse i de øvrige emnene. 2. Mål Overordnede mål Studiet i kristen sjelesorg tar sikte på å utvikle forståelse, ansvar og kompetanse i forhold til sjelesørgeriske utfordringer og oppgaver. Undervisningen vil legge til rette for at studentene skal a) ha teoretisk bakgrunn for å kunne utøve sjelesorg, b) ha evner til refleksjon over teori og praksis, c) ha bevissthet om personlig utvikling med spesiell vekt på troshistorie d) øke forståelsen av den kristne tro som basis for sjelesørgerisk kompetanse og utøvelse Dette fordrer at studenten - tar del i studiets program for personlig utvikling og økt selvinnsikt, - viser vilje og evne til å relatere studiets innhold til sitt eget liv, og avklare egen livserfaring innenfor en sjelesørgerisk ramme. Læringsmål For hvert emne er det formulert læringsmål der studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger knyttes til temaer emnet omhandler. Kunnskapsmål er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, god kunnskap og innsikt. Ferdighetsmål er formulert med uttrykket evne til. Det er samtidig satt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra til å nå læringsmålene og er utgangspunktet for vurderingen. 3. Arbeidsformer og organisering Arbeidsformer Studiet legger opp til varierte og studentaktive arbeidsformer som skal bidra til å stimulere læringsprosessen. I de enkelte emnene veksler arbeidsmåtene mellom en dialogbasert og samlet undervisning, arbeid i grupper, individuelt arbeid, skriftlige oppgaver, og litteraturstudium. 4

5 Organisering Studiet som går over fire semestre, har to obligatoriske ukesamlinger for emne 1 og en obligatorisk ukesamling for emne 2-5, og en obligatorisk ukesamling og en weekend samling for emne 6. Studiet forutsetter aktivt selvstudium mellom samlingene. Studiet krever innsending av rapporter og oppgaver knyttet til de ulike temaene som tas opp i emnene. Studentene organiseres i seminargrupper. Refleksjonsgruppene består av 5-7 studenter som møtes sammen med fast veileder under ukesamlingene. 4. Vurdering Generelt Hvert enkelt emne har definerte studiekrav som utgangspunkt for vurderingen. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra til å nå kompetansemålene. Det er en forutsetning at alle studiekrav skal være oppfylt for at studenten skal få godkjent studiet. Som en del av studiestedets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen, skal studenter og lærere fortløpende evaluere studietilbudet. Vurderingsformene som benyttes har sammenheng med utdanningens mål, innhold og arbeidsformer. Studiet forutsetter frammøte og aktiv deltakelse. Fravær i undervisningen kan ikke overstige 20 % i hvert emne. Det er et studiekrav. Karakterskala I den formelle vurderingen av studentene brukes en karakterskala fra A (høyeste karakter) til E (lavest beståtte karakter). Studenter som får F, har ikke bestått. Vurderingskriterier Vurderingen av studentene tar sikte på å prøve deres evne til å gjøre rede for og anvende relevant fagstoff på en selvstendig måte. Det blir lagt vekt på studentens evne til å reflektere over faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk gjennomtenkt måte, og med henblikk på sjelesørgerisk praksis. For å bestå hvert emne må studenten oppfylle alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av en samlet vurdering av den innleverte vurderingsmappen. Vurderingsmappe Vurderingsmappe benyttes som grunnlag for vurderingen. Med vurderingsmappe menes en samling av faglig arbeid gjort over en lengre tidsperiode. Vurderingsmappeordningen styrker muligheten til å legge vekt på studentens refleksjon over egen læringsprosess og en kritisk fagrefleksjon. Ordningen legger også til rette for et bredere vurderingsgrunnlag, og gir større mulighet til å vektlegge både prosess og produkt i vurderingen. Vurderingsmappen skal inneholde: - bekreftelse på at samtlige studiekrav er innfridd, og kan i tillegg inneholde følgende: - besvarelse av oppgaver knyttet til relevant fagstoff 5

6 - besvarelse av oppgaver knyttet til tema eller anonymisert kasus hentet fra sjelesorgpraksis - besvarelse av oppgave knyttet til refleksjon over egen faglig utvikling Studentene skal gjøres kjent med hva vurderingsmappen skal inneholde senest ved oppstart av hvert emne. Oppgavebesvarelser og karakterfastsetting (eksamen) "Studentene skal i løpet av studiet besvare 3 oppgaver som avsluttende vurdering knyttet til aktuelt emne. En oppgave skal besvares til emne 1. Studenten velger selv to av de øvrige emnene som en vil levere en oppgavebesvarelse til. Disse tre oppgavene vurderes med karakter (A-F). Studiet avsluttes med en oppgave som utfordrer til fagpersonlig refleksjon. Denne vurderes til godkjent/ikke godkjent, og er definert som et studiekrav. Det vises for øvrig til Høyskolens eksamensreglement (jfr. Studiehåndboken på Its Learning) 5. Litteratur Den oppførte litteraturen angir studieemnets bredde og fordypningsnivå. Studenten prøves i forhold til kompetansekravene i målformuleringene, og ikke i litteraturen. Unntaket fra regelen er når studenten velger muntlig oppgave som eksamensform for et av emnene. Ved en slik eksamen vil studenten kunne bli prøvd i litteraturen som er angitt for emne. Studenten kan i samarbeid med lærer velge alternativ litteratur. Det totale sideantallet i oppført litteratur er ca sider. 6

7 1. og 2 sem. 3. og 4. sem. Siste endring: Innhold og struktur Emner Studiet innholder følgende emner: Emne 1: Emne 2: Emne 3: Emne 4: Emne 5: Emne 6: Hva er kristen sjelesorg? Gudsbilde og identitet Relasjoner og makt I møte med tap, sorg, savn I møte med sykdom, lidelse og død I møte med konflikter, egen utvikling og trosliv Hvert emne utgjør. Semesteroppsett Emnene vil i semesteroppsett bli fordelt på følgende måte: EMNE 4: I møte med tap, sorg, savn EMNE 5: I møte med sykdom, lidelse og død EMNE 6: I møte konflikter, egen utvikling og trosliv EMNE 1: Hva er kristen sjelesorg? EMNE 2: Gudsbilde og identitet EMNE 3: Relasjoner og makt 7

8 7. Emner Emnenes felles studiekrav - ha godkjent oppmøte i undervisningen, - delta i refleksjonsgrupper - innlevere skriftlige oppgaver til fastsatt frist, - delta i evaluering av studietilbudet. EMNE 1 Hva er kristen sjelesorg? Emnet gir en grunnleggende innføring i den kristne sjelesorgens egenart. Det fokuseres på sjelesorgens bibelske forankring og teologiske begrunnelse. Med bakgrunn i stoff fra sjelesorgens faghistorie, gis det en innføring i aktuell sjelesorgfaglig debatt. Det legges vekt på betydningen av sjelesørgerens selvinnsikt, forståelse av samtalens dynamikk og bevissthet om sjelesorgens kontekstuelle forankring. Studentens skal kunne vise: - innsikt i sjelesorgens teologiske fundament og begrunnelse, - god kunnskap om ulike tradisjoner innen sjelesorg, - kjennskap til ulike rådgivningstradisjoner, - evne til å reflektere over egen troshistorie som grunnlag for å vurdere sin rolle som sjelesørger. - ha godkjent oppmøte i undervisningen (80 %), - gi en skriftlig evaluering av egen læring, Studenten skal besvare en oppgave ( ord) som belyser emnet teoretisk og praktisk. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av besvarelsen. EMNE 2 Gudsbilde og identitet Emnet vil behandle det bibelske innholdet i forståelsen av hvem Gud er og samtidig arbeide med hvordan gudsforståelsen etableres og utvikles gjennom menneskets liv. Studiet utfordrer til refleksjon over det mangetydige i menneskers gudsbilder og interaksjonen mellom eget gudsbilde og Bibelens Gud. Kriterier for sunn tro og åndelig modenhet blir belyst. Videre vil emnet belyse samspillet og sammenhengen mellom gudsbilder på den ene siden, og menneskers identitet og selvbilde på den andre siden. Refleksjon over identitetsspørsmålene sett i sammenheng med kultur og tidsforståelse vil bli vektlagt. Studenten skal kunne vise: 8

9 - innsikt i hvordan gudsbilder formes - innsikt i et bærekraftig bibelsk gudsbilde - kjennskap til kulturelle og tidsaktuelle faktorer som virker inn på forståelsen av identitet, - evne til å reflektere over sammenhengen mellom gudsbilde, egen identitetsutvikling og personlighet - innsikt i hvordan forståelsen av emnets temaer anvendes i en sjelesørgerisk sammenheng - ha godkjent oppmøte i undervisningen (80 %), - gi en evaluering av egen læring, - Dersom det ikke skrives oppgave til emnet skal det leveres et refleksjonsnotat (på totalt ord) over selvvalgt litteratur innenfor emnets oppsatte litteraturliste. Innhold skal være i samsvar med gitte kriterier. Forutsatt at studenten har valgt dette emnet som grunnlag for vurdering, skal det besvares en oppgitt oppgave ( ord) eller gjennomføres en muntlig prøving knyttet til emnet. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av besvarelsen. EMNE 3 Relasjoner og makt Emnet behandler maktproblematikk som kan oppstå i nære relasjoner. Ulike former for makt og maktutøvelse vil være sentrale elementer i emnets innhold. Emnet vil særskilt ta for seg møte med åndelig og seksuelt maktmisbruk erfart i en kristen kontekst. Refleksjon knyttet til forståelsen av oppgjør, tilgivelse og forsoning vil bli vektlagt med teori både fra det teologiske og psykologiske fagfelt. Studenten skal kunne vise: - innsikt i hva maktmisbruk er og hvilke konsekvenser denne typen erfaringer kan få både hos enkeltmennesker og i fellesskap - god kunnskap om innholdet i begrepet makt og ulike former for maktutøvelse - god kunnskap om innholdet i begrepene oppgjør, tilgivelse og forsoning - evne til å reflektere over hva som særpreger bruk av ulike former for makt i relasjoner - ha godkjent oppmøte i undervisningen (80 %) - gi en evaluering av egen læring, - eventuelt besvare oppgave (på totalt ord ) som belyser emne teoretisk og praktisk - Dersom det ikke skrives oppgave til emnet skal det leveres et refleksjonsnotat (på totalt ord) over selvvalgt litteratur innenfor emnets oppsatte litteraturliste. Innhold skal være i samsvar med gitte kriterier. 9

10 Forutsatt at studenten har valgt dette emnet som grunnlag for vurdering, skal det besvares en oppgitt oppgave ( ord) eller gjennomføres en muntlig prøving knyttet til emnet. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av besvarelsen. EMNE 4 I møte med tap, sorg og savn Emnet omhandler sorgens fundamentale og naturlige dimensjon i menneskers liv, knyttet til konkrete hendelser og livets eksistensielle utfordringer. Emnet vil gi en innføring i sorg- og kriseteori, og hvordan denne kan anvendes i sjelesorg. Fellesskapets mulighet og verdi for mennesker i sorg vil bli tatt opp. Selvmordsproblematikken vil bli belyst som et eget tema. Studenten skal kunne vise: - innsikt i det sjelesørgeriske arbeid med sorg og andre tapsopplevelser - god kunnskap om krise- og sorgteori, - god kunnskap om selvmordsproblematikk, særlig møte med de etterlatte - evne til å reflektere over egne tap, i møte med Gud, seg selv og andre. - ha godkjent oppmøte i undervisningen (80 %) - gi en skriftlig evaluering av egen læring, - eventuelt besvare oppgave (på totalt ord ) som belyser emne teoretisk og praktisk - dersom det ikke skrives oppgave til emnet skal det leveres et refleksjonsnotat (på totalt ord) over selvvalgt litteratur innenfor emnets oppsatte litteraturliste. Innhold skal være i samsvar med gitte kriterier. Forutsatt at studenten har valgt dette emnet som grunnlag for vurdering, skal det besvares en oppgitt oppgave ( ord) eller gjennomføres en muntlig prøving knyttet til emnet. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av besvarelsen. EMNE 5 I møte med sykdom, lidelse og død Emnet vil vektlegge temaer hvor opplevelse av lidelse og smerte særlig er knyttet til sykdommer og dødens realitet. Det sjelesørgeriske fokus vil blant annet være knyttet til styrking av livsmot, håp og mestring. I tilknytning til dette emnet vil det også bli lagt vekt på anvendelse av forbønn og ritualer i sjelesorg. Studenten skal kunne vise: - innsikt knyttet til lidelse og død i lys av gudsrelasjonen - innsikt i teoretiske og praktiske perspektiver knyttet til psykisk lidelse - innsikt i og evne til anvendelse av forbønn og ritualer i sjelesorg, i møte med sykdom og død - evne til å reflektere over egen livserfaring i møte med sykdom, lidelse og død 10

11 - ha godkjent oppmøte i undervisningen (80 %) - gi en skriftlig evaluering av egen læring, - eventuelt besvare oppgave (på totalt ord ) som belyser emne teoretisk og praktisk - dersom det ikke skrives oppgave til emnet skal det leveres et refleksjonsnotat (på totalt ord) over selvvalgt litteratur innenfor emnets oppsatte litteraturliste. Innhold skal være i samsvar med gitte kriterier. Forutsatt at studenten har valgt dette emnet som grunnlag for vurdering, skal det besvares en oppgitt oppgave ( ord) eller gjennomføres en muntlig prøving knyttet til emnet. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av besvarelsen. EMNE 6 I møte med konflikter, egen utvikling og trosliv Emnet omhandler konflikter og konflikthåndtering, og tar for seg hvordan en kan møte mennesker som står i konfliktsituasjoner. En innføring i konflikthåndtering generelt, med et spesielt fokus på konflikter innenfor menighetstjeneste og kristent fellesskap vil bli gitt. Emnet vil videre behandle forholdet til egen utvikling som sjelesørger, og fokusere på hvordan en kan mestre å leve innenfor egne grenser i rollen sjelesørger. Emnet vil også gi innsikt i sjelesorg forstått som åndelig veiledning. Studenten skal kunne vise: - innsikt i forutsetninger for å ivareta seg selv i en hjelperrolle, - innsikt i ulike måter å forstå innholdet i en konflikt, - god kunnskap om hvordan en kan bistå ved konflikthåndtering, - evne til å reflektere over egne grenser og måter å ivareta seg selv på i en hjelperrolle - evne til å reflektere over utvikling i egen livs og trosforståelse sett i forhold til sjelesørgerrollen - ha godkjent oppmøte i undervisningen (80 %), - gi en skriftlig evaluering av egen læring, - eventuelt besvare oppgave (på totalt ord ) som belyser emne teoretisk og praktisk - Dersom det ikke skrives oppgave til emnet skal det leveres et refleksjonsnotat (på totalt ord) over selvvalgt litteratur innenfor emnets oppsatte litteraturliste. Innhold skal være i samsvar med gitte kriterier. - besvare oppgave med fokus på fagpersonlig refleksjon Forutsatt at studenten har valgt dette emnet som grunnlag for vurdering, skal det besvares en oppgitt oppgave ( ord) eller gjennomføres en muntlig prøving knyttet til emnet. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av besvarelsen. 11