- FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "- FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM"

Transkript

1 Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Nåværende læreplan Forslag til revidert læreplan Kommentarer Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap fellesfag vil gi elever sentral kunnskap om Bibelen, den kristne troslæren og kristen etikk. Et vesentlig formål med faget er også å gi en forståelse av hvor sentral kristendommen har vært i dannelsen av det samfunnet vi lever i, og hvor livskraftig og aktuell den fortsatt er, både lokaltog globalt. Gjennom dette faget vil elevene forstå mer av våre røtter og vår kultur. Slik vil faget være identitetsbærende for skolene som underviser etter denne planen. Videre vil faget skape et rom der eleven kan arbeide med eget ståsted og egne holdninger. Eleven vil bli utfordret til å oppdage den kristne kulturarven vårt samfunn er bygget på. Møtet med grunnlaget for kristne verdier som nestekjærlighet, respekt og fremtidstro vil gi elevene bedre forutsetninger for å forstå hvorfor disse verdiene er så sentrale i vår Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap fellesfag vil gi elever sentral kunnskap om Bibelen, den kristne troslæren og grunnlaget for kristen etikk. Et vesentlig formål med faget er også å gi en forståelse av hvor sentral kristendommen har vært i dannelsen av det samfunnet vi lever i, og hvor livskraftig og aktuell den fortsatt er, både lokalt og globalt. Gjennom dette faget vil elevene forstå mer av våre røtter og vår kultur. Slik vil faget være identitetsbærende for skolene som underviser etter denne planen. Videre vil faget skape et rom der elevene kan arbeide med eget ståsted og egne holdninger. Elevene vil bli utfordret til å oppdage den kristne kulturarven vårt samfunn er bygget på. Møtet med grunnlaget for kristne verdier som nestekjærlighet, respekt og fremtidstro vil gi elevene bedre forutsetninger for å forstå hvorfor disse verdiene er så sentrale i vår kulturelle identitet. Presisering av språklig art.

2 kulturelle identitet. Faget tar også sikte på å kaste lys over vår egen samtid og kultur og gi eleven bedre kompetanse til å forstå sammenhengen mellom lokale og globale spørsmål. Endelig er det en målsetning i faget å bygge klasse- og skolefellesskap ved å oppmuntre til initiativ og engasjement gjennom konkrete oppdrag i og utenfor skolefellesskapet. Det forutsettes at de enkelte skoler vil undervise i faget med utgangspunkt i egen konfesjon og bekjennelse. Faget tar også sikte på å kaste lys over vår egen samtid og kultur og gi elevene bedre kompetanse til å forstå sammenhengen mellom lokale og globale spørsmål. Endelig er det et mål i faget å bygge klasse- og skolefellesskap ved å oppmuntre til initiativ og engasjement gjennom praktiske engasjementer eller prosjekter i og utenfor skolefellesskapet. Det forutsettes at den enkelte skole vil undervise i faget med utgangspunkt i egen konfesjon og bekjennelse. Presisering av hva som ligger i «konkrete» Hovedområder i faget Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng. Kristendomskunnskap har kompetansemål etter Vg1 og Vg2 i studieforberedende Oversikt over hovedområder: VG1 VG2 Bibelkunnsk ap II Bibelkunnskap I Kirkens historie og innflytelse Kristenliv, misjon og kultur Praktisk arbeid Troslære Etikk Praktisk arbeid eller prosjekt Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng. Kristendomskunnskap har kompetansemål etter Vg1 og Vg2 i studieforberedende Oversikt over hovedområder: VG1 VG2 Bibelkunnskap I Bibelkunnskap II Kirkens historie og innflytelse Kristenliv, misjon og kultur Troslære og etikk. Praktisk arbeid Praktisk arbeid eller prosjekt Hovedområdene «Troslære» og «etikk» er slått sammen, med samme totale omfang. Tro og liv henger sammen. Troslære gir et perspektiv på etikken. Kristen etikk bygger på et grunnlag som troslæren svarer på.

3 Bibelkunnskap I Hovedområdet Bibelkunnskap I skal gi innføring i hvordan Bibelen har blitt til og har fått den sentrale rolle den har i vestlig kultur og kristen tro. Her vil en også komme inn på hvordan ulike bibelsyn og tolkningsprinsipper påvirker arbeid med og bruk av Bibelen. Den store fortellingen i Bibelen er frelseshistorien. I dette hovedområdet arbeides det med sentrale frelseshistoriske tema og begivenheter som skapelse, syndefall, forløsning og fullendelse. Denne delen av faget vil legge vekt på å vise helheten i Bibelens fortelling. Bibelens rike persongalleri med Jesus som hovedperson vil stå sentralt i undervisningen. Kristenliv, misjon og kultur I dette hovedområdet arbeides det med hvordan den kristne tro påvirker de troendes liv og kultur. Det skal også arbeides med det bibelske grunnlaget for misjon og hvilken rolle dette har hatt i utviklingen av den kristne kulturen. I denne delen kan kontakt med og besøk i menigheter og misjonsorganisasjoner i nærmiljøet være naturlig. Hovedområdet praktisk arbeid vil gi tid og anledning til individuelt og fellesskapsbasert arbeid med tema fra og i tilknytning til de andre hovedområdene. Arbeidet skal munne ut i en presentasjon hvor det gis stor frihet til å velge uttrykksform. Eksempler kan være: Bibelkunnskap I Hovedområdet Bibelkunnskap I skal gi innføring i hvordan Bibelen har blitt til og har fått den sentrale rolle den har i vestlig kultur og kristen tro. Her vil en også se på Bibelens oppbygging og ulike typer litteratur og få innblikk i hvordan ulike bibelsyn og tolkningsprinsipper påvirker arbeid med og bruk av Bibelen. Den store fortellingen i Bibelen er frelseshistorien. I dette hovedområdet arbeides det med sentrale frelseshistoriske tema som skapelse, syndefall, frelse og fullendelse. Denne delen av faget vil legge vekt på å vise helheten i Bibelens fortelling. Bibelens rike persongalleri med Jesus som hovedperson vil stå sentralt i undervisningen. Kristenliv, misjon og kultur I dette hovedområdet arbeides det med hvordan Bibelen og kristen tro påvirker liv og kultur. Det skal også arbeides med det bibelske grunnlaget for misjon og hvilken rolle misjonen har hatt i utviklingen av kristen kultur. Hovedområdet praktisk arbeid skal gi tid og anledning til individuelt og fellesskapsbasert arbeid med tema fra og i tilknytning til de andre hovedområdene i planen. Eksempler på praktisk arbeid kan være: Her er et tillegg som sier at hovedområdet skal gi innføring i Bibelens oppbygging og Bibelen som litteratur. Her er det foreslått en språklig endring ved at ordene «og begivenheter» er tatt bort. Her er setningen «I denne delen kan kontakt med og besøk i menigheter og misjonsorganisasjoner i nærmiljøet være naturlig» tatt ut. Vår begrunnelse er at dette ivaretas i hovedområdet «Praktisk arbeid». Ellers er det foretatt mindre språklige endringer ved at overflødige ord er tatt ut. Her er det foretatt noen redigeringsendringer.

4 - Kor/musikkgrupper, drama, film, internettsider, eller lignende - Lederarbeid i kristen virksomhet på eller utenfor skolen - Fordypningsarbeid med utgangspunkt i ett eller flere tema - Aktiv tjeneste i en organisasjon - Ekskursjon I denne delen av faget vil selve arbeidet være viktig. I tillegg vil en her ha refleksjon over og bearbeiding av denne erfaringen. - Kor/musikkgrupper, drama, film, internettsider eller lignende. - Lederarbeid i kristen virksomhet eller annen frivillig organisasjon på eller utenfor skolen. - Fordypningsarbeid med utgangspunkt i ett eller flere tema. - Aktiv tjeneste i en organisasjon. - Ekskursjon. I denne delen av faget vil selve arbeidet være viktig. Arbeidet skal munne ut i en presentasjon hvor det reflekteres over erfaringen man har hatt. Det gis stor frihet til å velge uttrykksform for denne presentasjonen. Bibelkunnskap II I hovedområdet Bibelkunnskap II skal det arbeides mer inngående med en eller flere bibelske tekster. En vil se på hvordan teksten(e)har blitt til, dvs. spørsmål knyttet til forfatterskap, tidfesting, geografisk plassering og historisk sammenheng. Videre vil denne delen av faget arbeide med oppbygging av og de viktigste hendelsene og problemstillingene i skriftet, budskap og relevans for oss i dag. Kirkens historie og innflytelse Hovedområdet Kirkens historie og innflytelse vil gi et generelt overblikk over kristendommens historie og vekst fra urkirken og fram mot moderne tid. En vil særlig se på utviklingen etter reformasjonen: påvirkning fra opplysningstid, vekkelser og framveksten av ulike kirkesamfunn og misjonsbevegelser. Bibelkunnskap II I hovedområdet Bibelkunnskap II skal det arbeides mer inngående med en eller flere bibelske tekster. En vil se på hvordan teksten(e) har blitt til, dvs. spørsmål knyttet til forfatterskap, tidfesting, geografisk plassering og historisk sammenheng. Videre vil vi i denne delen av faget arbeide med oppbyggingen av og de viktigste hendelsene og problemstillingene i teksten(e), samt se på budskap og relevans i dag. Kirkens historie og innflytelse Hovedområdet Kirkens historie og innflytelse vil gi et generelt overblikk over kristendommens historie og vekst fra urkirken og fram mot moderne tid. En vil særlig se på utviklingen etter reformasjonen: påvirkning fra opplysningstid, vekkelser og framveksten av ulike kirkesamfunn og misjonsbevegelser. Små språklige endringer

5 Troslære Hovedområdet omfatter de mest sentrale emnene i kristen dogmatikk, med hovedvekt på den bibelske åpenbaringen, gudsbildet, menneskesynet, frelseslæren og eskatologien. En vil her bygge videre på og sammenfatte stoff fra Bibelkunnskap I og II og. Etikk Her vil en bruke de bibelske prinsippene som basis for presentasjon og drøfting av aktuelle etiske problemstillinger. Samtale, refleksjon og bearbeiding av egne synspunkt er vesentlige sider av dette hovedområdet. Hovedområdet vil utfordre den enkelte elev til etisk refleksjon og handling, både på individuelt, sosialt og globalt nivå. Troslære og etikk Hovedområdet omfatter de mest sentrale emnene i kristen dogmatikk, med hovedvekt på den bibelske åpenbaringen, gudsbilde og menneskesyn, frelseslære, eskatologi, og kristen etikk. En vil her bygge videre på og sammenfatte stoff fra Bibelkunnskap I og II og. I etikkdelen vil det legges vekt på det kristne etikkgrunnlaget, og det skal arbeides med aktuelle etiske og praktiske problemstillinger ut fra kristen etikk. Samtale, refleksjon og bearbeiding av egne synspunkter er vesentlige sider av dette hovedområdet. Hovedområdet vil utfordre den enkelte elev til etisk refleksjon og handling, både på individuelt, sosialt og globalt nivå. Her er to hovedområder slått sammen til ett. Begrunnelsen er at disse bør sees i sammenheng. I etikkdelen er det fortatt en omformulering for å vektlegge betydningen av å være aktuell i elevenes verden. Timetall i faget Timetallet er oppgitt i 60-minutters enheter STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Vg1: 70 årstimer Vg2: 70 årstimer Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der hvor de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I kristendom og etikk Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der hvor de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I kristendom og etikk

6 forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig betyr at eleven skal øve seg i å presentere faglig stoff, både i mer uformelle sammenhenger som daglige klassesamtaler og gjennom presentasjoner av forberedte emner. Det betyr også at eleven i møtet med stoffet, lærer og medelever får trening i å oppdage og uttrykke egne synspunkt og verdier. En forutsetning for å uttrykke seg muntlig vil være aktiv lytting for å utvide sitt perspektiv og sette seg inn i andres ståsted. Å kunne uttrykke seg skriftlig betyr at eleven stadig arbeider med å formulere kunnskaper i skriftlig form. Det vil være naturlig i dette faget at mye av refleksjonen rundt ulike temaområde blir gjort skriftlig. Her vil eleven og arbeide mot å presentere kunnskap og analyse av stoff i skriftlig form. Å kunne lese betyr at eleven særlig øver på å forstå sentrale tekster innen faget. Å sette seg inn i og analysere slike tekster legger grunnlaget for videre arbeid med faget. De mest sentrale tekstene vil være fra Det gamle og Det nye testamentet i Bibelen, men også stoff fra andre kilder vil det være aktuelt å arbeide med. Å kunne regne betyr at eleven vil arbeide med å forstå tabeller, statistikker og annet tallmateriale. Å kunne bruke digitale redskaper betyr at eleven arbeider med disse for å hente inn informasjon og kunnskap, å kommunisere med andre elektronisk, å bearbeide ulikt stoff med tanke på presentasjon ved forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig betyr at eleven skal øve seg i å presentere faglig stoff, både i mer uformelle sammenhenger som daglige klassesamtaler og gjennom presentasjoner av forberedte emner. Det betyr også at eleven i møtet med stoffet, lærer og medelever får trening i å oppdage og uttrykke egne synspunkt og verdier. En forutsetning for å uttrykke seg muntlig vil være aktiv lytting for å utvide sitt perspektiv og sette seg inn i andres ståsted. Å kunne uttrykke seg skriftlig betyr at eleven stadig arbeider med å formulere kunnskaper i skriftlig form. Det vil være naturlig i dette faget at mye av refleksjonen rundt ulike temaområde blir gjort skriftlig. Her vil eleven og arbeide mot å presentere kunnskap og analyse av stoff i skriftlig form. Å kunne lese betyr at eleven særlig øver på å forstå sentrale tekster innen faget. Å sette seg inn i og analysere slike tekster legger grunnlaget for videre arbeid med faget. De mest sentrale tekstene vil være fra Det gamle og Det nye testamentet i Bibelen, men også stoff fra andre kilder vil det være aktuelt å arbeide med. Å kunne regne betyr at eleven vil arbeide med å forstå tabeller, statistikker og annet tallmateriale. Å kunne bruke digitale redskaper betyr at eleven arbeider med disse for å hente inn informasjon og kunnskap, å kommunisere med andre elektronisk, å bearbeide ulikt stoff med tanke på presentasjon ved

7 hjelp av slike redskaper. hjelp av slike redskaper. Kompetansemål i faget Kompetansemål etter Vg1 i studieforberedende Bibelkunnskap I Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Gjøre rede for de store trekk i Bibelens historie og samlingen av de kanoniske skrifter. Gjøre kort rede for ulike bibelsyn og tolkningsprinsipper. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Gjøre rede for hovedtrekkene i Bibelens store fortelling Gi en oversikt over de viktigste frelseshistoriske begivenhetene: skapelsen, syndefall, forløsing og fullending Reflektere rundt andre framstillinger av hvordan verden har blitt til Forklare det bibelske gudsbildet, menneskesynet og verdensbildet. Vise hvorfor Jesu død og oppstandelse har frelsende betydning for enkeltmennesket og i møte med dette budskapet reflektere over eget ståsted. Kristenliv, misjon og kultur Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Gi eksempler på hvordan den kristne tro påvirker liv og kultur hos de troende Peke på det bibelske grunnlaget for misjon Bibelkunnskap I Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Beskrive de store trekk i historien om hvordan Bibelens kanoniske skrifter ble samlet. Gjøre rede for ulike bibelsyn og tolkningsprinsipper. Drøfte hvilke konsekvenser de ulike bibelsyn har for tillit til Bibelen som grunnlag for tro og livssyn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Beskrive hovedlinjene i Bibelens store fortelling. Gi en oversikt over og forklare de viktigste frelseshistoriske begivenhetene: skapelse, syndefall, frelse og fullending. Drøfte og reflektere over hvilken betydning Jesu død og oppstandelse har for enkeltmennesket og for eget ståsted. Kristenliv, misjon og kultur Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Forklare det bibelske grunnlaget for misjon. Her er det foretatt en språklig endring. Taksonomien i alle kompetansemål er gjennomgått. Dette er en utdyping av kompetansemålet overfor. Når temaet skapelse behandles, er det naturlig at også «andre framstillinger av hvordan verden har blitt til» behandles, 3. kulepunkt er derfor tatt bort som eget punkt. 4. kulepunkt er overflødig siden det gjentas i hovedområdet «Troslære og etikk». Siste kulepunkt er utdypet og presisert. Første kulepunkt er tatt ut fordi det går inn i siste punkt.

8 Demonstrere hvordan misjon har påvirket kulturen både i sende- og mottakerland Beskrive kultur og praksis i minst ett trosfellesskap Vise eksempler på hvordan den kristne tro kommer til uttrykk i kulturarven og vårt moderne samfunn og reflektere over dette, gjerne med utgangspunkt i eksemplene Vise hvordan misjon påvirker ulike kulturer. Gjøre rede for historie og praksis i minst én konfesjon eller misjonsorganisasjon. Finne og vurdere eksempler på hvordan den kristne tro kommer til uttrykk i kulturarven, språket og det moderne samfunn. "både i sende- og mottakerland" er tatt ut fordi det i nyere misjon varierer hvem som sender og hvem som tar i mot. Ellers språklige forandringer. Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Velge et forpliktende engasjement over en viss tidsperiode Bearbeide og aktualisere det teoretiske stoffet i faget gjennom en selvvalgt uttrykksform Presentere et individuelt og/eller fellesskapsbasert arbeid Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Velge et forpliktende engasjement over en viss tidsperiode. Presentere et individuelt og/eller fellesskapsbasert arbeid ut fra praksisen. Reflektere over egen praksis og presentere denne refleksjonen. Kompetansemålet «Bearbeide og aktualisere det teoretiske stoffet i faget gjennom en selvvalgt uttrykksform» er foreslått lagt til vg 2, fordi det teoretiske stoffet i faget går over to år. I stedet er lagt inn presentasjon av egen refleksjon over praksisen. Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende Bibelkunnskap II Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Gjøre rede for den historiske bakgrunnen for en bibelsk tekst, for eksempel spørsmål om forfatter, tid og sted for tilblivelsen Analysere teksten og finne de viktigste delene i teksten Gjøre rede for de mest sentrale hendelsene og temaene i teksten og forklare hva hovedbudskapet er Bruke teksten for å kaste lys over aktuelle problemstillinger i vår tid Bibelkunnskap II Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Fortelle om innholdet i og bakgrunnen for en bibelsk tekst. Gjøre rede for oppbygging av og temaet i teksten og analysere hovedbudskapet. Vurdere hvordan teksten kan kaste lys over aktuelle problemstillinger i vår tid. En språklig endring og redigering. Uttrykket «bakgrunnen» omfatter spørsmål som forfatter, tid og sted for teksten.

9 Kirkens historie og innflytelse Målet for opplæringen er at eleven skal kunne Gi en oversikt over kirkehistorien fram til vår tid Gi en noe mer detaljert framstilling av viktige perioder i kirkehistorien Vise fremveksten av og presentere minst en konfesjon eller misjonsorganisasjon. Gjøre rede for viktige sider av misjonshistorien Reflektere over aktuelle debatter i norsk kristenliv med utgangspunkt i problemstillinger fra kirkehistorien. Troslære Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Forklare kristendommen som åpenbaringsreligion Gjøre rede for de viktigste hovedtemaene i den kristne tro, som det treenige gudsbildet, et helhetlig menneskesyn, frelseslæren og eskatologien Etikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Gi en oversikt over det mest sentrale tekstmaterialet for bibelsk etikk, for eksempel de ti bud, det doble kjærlighetsbudet, Bergprekenen, noen avsnitt i brevene fra NT Drøfte etiske problemstillinger ved hjelp av et etisk resonnement og i lys av kristen etikk Reflektere over andre syn på etiske spørsmål Analysere eget ståsted og praksis Kirkens historie og innflytelse Målet for opplæringen er at eleven skal kunne Gi en kortfattet oversikt over kirke- og misjonshistorien fram til vår tid. Beskrive og analysere viktige perioder i kirkeog misjonshistorien. Beskrive troslære og særtrekk i minst ett annet trosfellesskap enn det vedkommende selv har størst tilknytning til. Sammenlikne og vurdere aktuelle debatter i kristenlandskapet i lys av problemstillinger fra kirkehistorien. Troslære og etikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Gi en oversikt og beskrive de viktigste hovedtemaene i den kristne tro, som det treenige gudsbildet, et helhetlig menneskesyn, frelseslæren og eskatologien. Gi en oversikt over det mest sentrale tekstmaterialet for bibelsk etikk; som de ti bud, det doble kjærlighetsbudet, Bergprekenen, noen evangeliefortellinger og lignelser og noen avsnitt i brevene fra NT. Analysere og drøfte etiske problemstillinger en selv og andre står overfor i dagens samfunn. «Beskrive» og «analysere» er dekkende for hva målet for opplæringen er. Punkt 3 er tatt inn i punktene 1 og 2. Det er lagt til i punkt 3 at det skal være et annet trosfellesskap enn de eleven har størst tilknytning til. Dette vil gjøre utgangspunktet for elevene jevnere. «Sammenlikne og vurdere» er en utdyping av nåværende kompetansemål. Troslære og etikk er foreslått å utgjøre et samlet hovedområde. Kristen etikk har forankring i troslære. «Gi en oversikt og beskrive» er en utdyping av «gjøre rede for». I frelseslæren ligger også temaet åpenbaring, derfor er punkt 1 tatt ut. «Analysere og drøfte» er dekkende for det som står i nåværende læreplan. Her understreker vi betydningen av å være tidsaktuell. Det gir forankring i elevenes verden. De fire siste kulepunktene er samlet i ett.

10 Bruke den aktuelle etiske drøftingen inn i andre relevante etiske spørsmål. Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Velge et forpliktende engasjement over en viss tidsperiode Presentere et individuelt og/eller fellesskapsbasert arbeid Reflektere over egen praksis og presentere denne refleksjonen Mål for opplæringen er at elevene skal: Velge et forpliktende engasjement over en viss tidsperiode Presentere et individuelt og/eller fellesskapsbasert arbeid, eller delta på en ekskursjon eller fagtur skolen arrangerer. Bearbeide og aktualisere det teoretiske stoffet i faget gjennom en selvvalgt uttrykksform. Reflektere over egen praksis og presentere denne refleksjonen. Her åpnes det for flere muligheter. Noen skoler har tilbud om turer/ekskursjoner med tydelige opplæringsmål. Det er ønskelig at dette forankres i læreplanen for faget. Det skaper større opplevelse og inkludering for elever, uavhengig av eget ståsted i forhold til faget. Tredje kulepunkt er flyttet hit fra Praktisk arbeid i vg1. Vurdering i Kristendomskunnskap Bestemmelser for sluttvurdering: Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktvurdering Årstrinn Vg1 studieforberedende Vg2 studieforberedende Ordning Elevene skal ha en standpunktkarakter Elevene skal ha en standpunktkarakter. Standpunktvurdering Årstrinn Vg1 studieforberedende Vg2 studieforberedende Ordning Elevene skal ha en halvårsvurdering Elevene skal ha en standpunktkarakter. En rettelse i henhold til forskriftene til opplæringsloven. Der faget går over flere år, er det bare standpunktvurdering fra det øverste nivået som Siden faget går over flere år, er det bare standpunktvurdering fra det øverste nivået som eleven har i faget som framkommer på

11 eleven har i faget som framkommer på kompetansebevis eller vitnemål. Eksamen for elever Årstrinn Vg2 studieforberedende Ordning Elevene kan trekkes ut til en muntlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen omfatter hele faget. De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven. kompetansebevis eller vitnemål. Eksamen for elever Årstrinn Vg2 studieforberedende Eksamen for privatister Årstrinn Vg2 studieforberedende Ordning Elevene kan trekkes ut til en muntlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen omfatter hele faget. Ordning Privatistene skal opp til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven. En tilføyelse

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) - PROSJEKT TIL FORDYPNING YRKESFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1 + 1) Diakonal vinkling

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1 + 1) Diakonal vinkling KRISTENDOMSKUNNSKAP (1 + 1) Diakonal vinkling FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fag utover timerammen Formål Kristendomskunnskap med diakonal vinkling er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag

Detaljer

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn Læreplan i utdannings med årsplan 2016-17 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdannings skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karriere som er basert på elevenes

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/geo2-01 Formål Formålet med geografifaget er å utvikle bevissthet om forholdet mellom

Detaljer

Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i feltarbeid i naturbruk - valgfritt programfag

Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i feltarbeid i naturbruk - valgfritt programfag Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i feltarbeid i naturbruk - valgfritt programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i grunntrening i - programfag i utdanningsprogram for musikk,, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005

Detaljer

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i teaterproduksjon - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teaterproduksjon - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teaterproduksjon - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.

Detaljer

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN Emnekode: HI-108/ III 109 Emnenavn: Fagdidaktikk i historie i PPU Dato: 18. mai 2012 Varighet: 09.00 14.00 Antall sider inkl. forside

Detaljer

Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole

Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole Undervisningtid per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 90 min 60 min 90 min Læremidler: Under samme himmel 1-3, Cappelen forlag,

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/idr3-01 Formål Idrett har til alle tider vært en viktig del av mange kulturer.

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i teater i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teater i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teater i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.

Detaljer

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram 2.12.2016 Læreplan i - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Formål Programmering er et emne som stadig blir viktigere i vår moderne tid. Det er en stor fordel å kunne forstå og bruke programmering

Detaljer

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016 ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016 Faglærer: Heidi Angelsen Faget har 3 timer pr. uke Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.

Detaljer

Læreplan i matematikk X - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i matematikk X - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i matematikk X - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 22. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Årsplan i kristendom - 7. klasse 2015-2016

Årsplan i kristendom - 7. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 3 time Lærer: Martha Rogdaberg Aakervik Læreverk: Bibelen, Følg meg 7, Katekismen, Vogt s bibelhistorie, Salmebok. Diverse litteratur Nettsted: http://viiverden5-7.cappelendamm.no/, http://duogjeg5-7.cappelendamm.no/

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Vedlegg 1 Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september

Detaljer

Læreplan i lederutvikling - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i lederutvikling - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i lederutvikling - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/idr8-01 Formål Gode trenere og ledere er gode tilretteleggere og miljøskapere

Detaljer

UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-4 Verdensreligioner Buddhismen buddhismen som Bearbeiding av stoff. gjenfødelse, Buddhas

UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-4 Verdensreligioner Buddhismen buddhismen som Bearbeiding av stoff. gjenfødelse, Buddhas HALVÅRSPLAN LINDEBØSKAUEN SKOLE Våren 2016 Fag: KRLE Faglærere: Aksel Selmer og Anette Dyrkolbotn UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-4 Kunne forklare noen Forelesninger/gjennomgang Under

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 6. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 6. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 6. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode Kompetansem

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Vi i verden Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I KRLE FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Vi i verden Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING ÅRSPLAN I KRLE FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Vi i verden Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-35 finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet

Detaljer

Arbeidslivsfag 1 FORMÅL 1.1 HOVEDOMRÅDER

Arbeidslivsfag 1 FORMÅL 1.1 HOVEDOMRÅDER Arbeidslivsfag 1 FORMÅL Dagens arbeidsliv har et stort behov for arbeidskraft innenfor ulike sektorer. Endringer i jobbinnhold og muligheter for yrkesvalg skjer i raskt tempo. Av den enkelte arbeidstaker

Detaljer

Hovedmomenter og mål i faget:

Hovedmomenter og mål i faget: Hovedmomenter og mål i faget: Kristendom Kristendommen i et historisk perspektiv Kristendommens betydning for samfunn og kultur Forklare Bibelens oppbygning, finne fram i bibelske tekster Gjøre rede for

Detaljer

Årsplan Kristendom 2014 2015

Årsplan Kristendom 2014 2015 Årsplan Kristendom 2014 2015 Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årstrinn:5. årstrinn Lærer: Hanna Guldhaug og Anlaug Laugerud Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i Fastsatt som forskrift av Sametinget 13.06.2007 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Detaljer

Filosofi og etikk livssynshumanismen. Side 1 av 7. Torridal skole

Filosofi og etikk livssynshumanismen. Side 1 av 7. Torridal skole livssynshumanismen Filosofi og etikk Uke Filososfi og etikk: Jeg vet hva som kjennetegner et Menneskerettigheter, fredsarbeid demokrati og demokrati, hvordan løse Jeg kan begrunne hvorfor demokrati er

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Læreplan i finsk som 2. språk

Læreplan i finsk som 2. språk Læreplan i finsk som 2. språk Læreplanen for finsk som andrespråk skal ivareta rettighetene til finskopplæring for elever med kvensk-finsk bakgrunn, jf. Opplæringslovens 2-7. Disse rettighetene gjelder

Detaljer

Innsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen

Innsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Årsplan 01 017 i valgfaget Innsats for andre 8. - 10. klasse timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

Årsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016

Årsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 3 time Lærer: Heidi Marie Fahre og Åse-Gunn Viumdal Læreverk: Bibelen, Troens vei bibelkunnskap, Følg meg 5, Katekismen, Vogt s bibelhistorie, Salmebok. Diverse litteratur Nettsted: http://viiverden5-7.cappelendamm.no/,

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE

LOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE LOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE 2017-2018 TI D EMNE LÆRINGSMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse Oppstart av året måloppnåelse måloppnåels Etikk og filosofi e

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplankode: XX- XXXX Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Formål I en global kunnskapsbasert økonomi

Detaljer

Læreplan i treningsledelse - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i treningsledelse - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i treningsledelse - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Gjelder fra 01.08.2006 Gjelder til 31.07.2013 http://www.udir.no/kl06/idr4-01 Formål Tilrettelagte fritidsaktiviteter spiller

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2014/2015 Læreverk: Vi i verden Faglærer: Anne Marte Urdal uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34-35

ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2014/2015 Læreverk: Vi i verden Faglærer: Anne Marte Urdal uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34-35 ÅRSPLAN I RL FOR 7. TRINN 2014/2015 Læreverk: Vi i verden Faglærer: Anne Marte Urdal uke MÅL (K06) TMA ARBIDSFORM VURDRING 34-35 35-36 kunne uttrykke seg muntlig i RL Faget RL -hva det handler om -hva

Detaljer

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk,, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 30. januar 2015 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE FOR 7. TRINN 2016/2017 Læreverk: Vi i verden Lærer: Hanna Haukedal Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I KRLE FOR 7. TRINN 2016/2017 Læreverk: Vi i verden Lærer: Hanna Haukedal Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING ÅRSPLAN I KRLE FOR 7. TRINN 2016/2017 Læreverk: Vi i verden Lærer: Hanna Haukedal Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 35-40 samtale om sentrale fortellinger i de fem store verdens- religionen

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over

Detaljer

Læreplan i religion, livssyn og etikk

Læreplan i religion, livssyn og etikk Læreplan i religion, livssyn og etikk http://www.udir.no/kl06/rle1-01 Formål Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap

Detaljer

(s ) ( ) Bibelen Oppbygging av bibelen Å finne fram i bibelen. Forelesning

(s ) ( ) Bibelen Oppbygging av bibelen Å finne fram i bibelen. Forelesning ÅRSPLAN I KRLE FOR 6. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden Lærer: Pernille Sjåstad Fløisand/Mona Haukås Olsen Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-36 (s.148-154) 37-38 (154 166) finne fram

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g Årsplan i RLE for 10.årstrinn ved Helland Skule Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g - Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE 8. trinn 2017/2018

ÅRSPLAN I KRLE 8. trinn 2017/2018 ÅRSPLAN I KRLE 8. trinn 2017/2018 Fra læreplan- formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt à til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. Utdrag fra formål med

Detaljer

Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i bruk og vern - valgfritt programfag

Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i bruk og vern - valgfritt programfag Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i bruk og vern - valgfritt programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14.februar 2008 etter delegasjon i brev av 26.

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn Kode/emne/studiepoeng: KRL 101 Bibelen (10 studiepoeng) Dato: onsdag 25.mai 2011 KL: 09:00 Redegjør for tekst- og kanonhistorien til Det gamle Testamente

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier

Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Læreplanens generelle del... 1 Skolens formål og verdigrunnlag... 1 Overblikk

Detaljer

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for, dans, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Timetall. Grunnleggende ferdigheter Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE 34-40 2-7 Kristendom Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller

Detaljer

Læreplan i arkitektur og samfunn valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i arkitektur og samfunn valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i arkitektur og samfunn valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av .

Detaljer

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 2015 2016

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 2015 2016 ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 01 01 Faglærer: Torild A. Varhaug Faget har timer i uka. Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering ISLAM. Forklare hva Koranen og hadith er, og samtale om sentrale islamske fortellinger

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering ISLAM. Forklare hva Koranen og hadith er, og samtale om sentrale islamske fortellinger Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: RLE År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6.trinn Lærer: Tøger Fimreite Uke Årshjul Uke 34-37 Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering ISLAM

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt.

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt. Profetene i GT Filosofi og etikk Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Presentere noen Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kap 1 (s 623) Muntlig aktivitet betydningsfulle

Detaljer

2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) 2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12N Studiepoeng: 10+5 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte

Detaljer

Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 23. mai 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Bibelen Oppbygging av bibelen Å finne fram i bibelen

Bibelen Oppbygging av bibelen Å finne fram i bibelen ÅRSPLAN I KRLE FOR 6. TRINN 2016/2017 Læreverk: Vi i verden Lærer: Karianne Harstad Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-35 finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet

Detaljer

Programområde for frisør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for frisør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for frisør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Programområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. Utdrag fra formål med kristendom, religion, livssyn og etikk.

Detaljer

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Læreplan i friluftsliv - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i friluftsliv - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i friluftsliv - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/idr7-01 Formål Friluftsliv har tradisjonelt vært en del av måten å leve på

Detaljer

Årsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud

Årsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud Årsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærer(e): Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON LYD 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN To timer i uke uke 11 25, en time i uke 48-10

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN To timer i uke uke 11 25, en time i uke 48-10 V VO S O ÅSP 2017-18 o timer i uke 34 47 + uke 11 25, en time i uke 48-10 Uke 33 34 35 36 37 38 39 40 ema ap.2 Hinduismen Prøve ompetansemål orklare særpreg ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning

Detaljer