Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset formannskap 127/ Nesset kommunestyre

Transkript

1 Nesset kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Solfrid Svensli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset formannskap 127/ Nesset kommunestyre Økonomiplan Rådmannens innstilling 1. Drift 1.1. Årsbudsjett/økonomiplan vedtas med følgende hovedtall for driftsbudsjettet. Detaljene framgår av heftet økonomiplan , datert Inntekter skjema 1A (1000 kr) Økonomiplan Skatt på inntekt og formue/naturressursskatt Rammetilskudd Eiendomsskatt, verker og bruk Eiendomsskatt, boliger og annen eiendom Konsesjonsavgifter og salg av konsesjonskraft Kompensasjonsinntekter Sum frie inntekter m.m Netto finanskostnader (renter/avdrag/utbytte) Fordelt til netto driftsrammer på enhetene Netto driftsutgifter Overført til investeringer Netto avsetning bundne fond Netto avsetning disposisjonsfond Balanse

2 Enhetenes netto driftsrammer (1000 kr) Økonomiplan Rådmannens stab m/fellesutgifter Servicekontoret Politisk virksomhet Eidsvåg barne-/ungdomsskole Indre Nesset barne-/ungdomsskule Barnehagene i Nesset Helse og omsorg Teknisk, samfunn og utvikling Kultur NAV Nesset Reserver Sum netto driftsramme Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for For eiendomsskatteåret 2014 skal det skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk, jf. eigedomsskattelova (esktl.) 3 første ledd bokstav c. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2014 er 7 promille, jf. esktl. 11 første ledd. Eiendomsskatten blir skrevet ut i 2 terminer, jf. esktl. 25 første ledd. Skatten forfaller til betaling den 15. mars og 15. september i Innenfor selvkostområdene skal det være 100% dekningsgrad. De kommunale eiendomsgebyrene endres fra som følger: Gebyrene for levering av vann fra kommunale vannverk økes med 4 %, i samsvar med lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16. mars 2012 nr. 12. Gebyrene for avløp økes med 2%, i samsvar med lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16. mars 2012 nr. 12. Gebyrene i regulativet for slamtømming reduseres med 11%, i samsvar med lov om vern mot forurensing og om avfall av 13.mars 1981 nr. 6. Gebyrene for renovasjonstjenestene økes med 7%, i samsvar med lov om vern mot forurensing og om avfall av 13.mars 1981 nr. 6. Årsgebyret for feiing reduseres med 20%, i samsvar med lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002 nr Tilknytningsgebyrene for vann og avløp økes med 2%, i samsvar med lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16. mars 2012 nr Bevilgninger fra Kraftfondet vises i detalj i økonomiplan , datert Bruk av kraftfondet utgjør kr for 2014.

3 1.7. Rådmannen får fullmakt til å foreta budsjettendringer for det som vedrører lønnsoppgjøret, pensjonskostnad/pensjonspremien. 2. Investering/finansiering 2.1. Investeringer Årsbudsjett/økonomiplan vedtas med følgende hovedtall for investeringsbudsjettet. Detaljene framgår av heftet økonomiplan , datert : Investering Økonomiplan (1000 kr) Ordinære investeringer Selvfinansierende investeringer VA Sum investeringer i anleggsmidler Utlån og avdrag på lån Avsetninger Sum investeringsramme / finansieringsbehov Finansiering av investeringer Investeringene vedtas finansiert slik: Finansiering Økonomiplan (1000 kr) Lånemidler Investeringstilskudd Salg av eiendeler Overført fra drift Innfrielse ansvarlig lån Refusjoner/andre inntekter (inkl. mva-komp fra 2014) Bruk av avsetninger (investeringsfond) Sum finansiering Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Nesset kommune tar opp lån til investering i anleggsmidler i 2014 på kr Lånets løpetid er 35 år Nesset kommune tar opp et Startlån til videreutlån på kr 2 mill i Lånets løpetid er 25 år, herav 5 års avdragsfrihet.

4 Behandling i Nesset formannskap /. Særutskrift - Etablering av frivilligsentral i Nesset - grunnlag for søknad om statleg tilskot ble ettersendt som vedlegg til saken../. Særutskrift - Redegjørelse for eventuelt behov for ekstrabevilgning barnehagene ble ettersendt som vedlegg til saken. Høyre fremmet følgende forslag: Investeringer Som rådmannens forslag med følgende endringer: Tekst Bygging av 16 leiligheter Ombygging 16 plasser demens Rehabilitering parkering k-huset Kommunehuset rehab yttervegger Eidsvåg sentrum Reasfaltering Program for behandlin av e-skatt -600 Sum endringer/reduksjoner: Endring finansiering - investering: Momskompensasjon Tilskudd Lån Totalt endring finansieringsbehov Kommentarer: - Bygging av 16 omsorgsleiligheter vurderes organisert som stiftelse - Ombygging av 16 plasser for demens vurderes i forbindelse med PS 92/13 Gjennomgang av pleie og omsorgstjenesten investering, drift, arealbehov og kvalitet på tjenestetilbudet - Rehabilitering parkering ved kommunehuset går ut - Rehabilitering kommunehuset går ut i 2014 og reduseres med 1 mill. i Program for e-skatt går ut Drift Tekst Kostnader utvidelse eiendomsskatt Byggesaksbehandling Hovedplan bygg Hovedplan kommunale veger Feriestenging kommunale b-hager Innsparing enhetene 0,5% (sum 1%) -971 Innsparing enhetene 1,5% Endringer enhetene

5 Sum endring finanskostnader (renter og avdrag) Inntekter eiendomsskatt boliger Totalt endringer drift Endring i bruk av disposisjonsfond Kommentarer: - Utgifter og inntekter av eiendomskatt går ut - Byggesaksbehandler i full stilling går ut - Hovedplan bygg går ut og søkes alternativt løst med innenfor egne rammer - Hovedplan kommunale veger går ut og søkes alternativt løst innenfor egne rammer - Den kommunale barnehagen holder sommeråpent - Ytterligere innsparing i enhetene for 2014 på 0,5%. - Innsparing i enhetene for 2015, 2016 og 2017 økes i tillegg til rådmannens forslag med 1,5% - Disposisjonsfondet økes i økonomiplanperioden fra 4,2 mill ved utgangen av 2013 til ved utgangen av økonomiplanperioden ( = 6 035). Forslag om budsjettprosessen: Det vises til sak høsten 2007 om evaluering av budsjettprosessen. Det vises til sak 56/10 om mandat til arbeidsgrupper for å skape balanse i økonomiplana og sak 57/10 om 12 prinsipper i arbeidet med å skape balanse i økonomiplana Administrasjonen får i oppgave å legge fram en sak til formannskapets første møte i 2014 som bygger på nevnte tidligere budsjettprosesser. Saken skal ende opp med en gjennomgang av kommunens drift og samlede innsparinger på 1,5% for økonomiplanperioden Det ble først stemt over punkt 2 Investering/finansiering. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Forslag til endringer fra Høyre ble enstemmig vedtatt. Deretter ble det stemt over punkt 1 Drift. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Forslag til endringer fra Høyre ble enstemmig vedtatt. Arbeiderpartiet la frem følgende forslag: Kraftfondets "Tilskudd til næringsformål - formannskapet tildeler", økes fra kr til kr for hele økonomiplanperioden. Økonomiplanens enhet Helse og omsorg (HELO), skjermes. Rådmannens konsekvensjustert ramme fastholdes for hele økonomiplanperioden. Inndekning skjer ved at Rådmannens stab/støtte m. fellesutgifter, reduseres tilsvarende. Forslagene til Arbeiderpartiet ble ikke stemt over, men følger saken videre.

6 Rådmannens merknader: Vedtatt forslag fra formannskapet inneholder reduksjon av byggesaksbehandler i full stilling, men fører opp lønnsmidler iht. rådmannens forslag som hadde satt inn 60% stilling. Rådmannen antar at formannskapet mener reduksjon i forhold til 60% stilling. Vedtatt forslag fra formannskapet sier at administrasjonen får i oppgave å legge frem sak om samlede innsparinger på 1,5% i økonomiplanperioden Rådmannen antar at dette er endringen i forhold til rådmannens innstilling slik at samlet innsparing gjelder 2% i perioden. Forslag til vedtak i Nesset formannskap Drift Inntekter skjema 1A Økonomiplan (1000 kr) Skatt på inntekt og formue/naturressursskatt Rammetilskudd Eiendomsskatt, verker og bruk Eiendomsskatt, boliger og annen eiendom Konsesjonsavgifter og salg av konsesjonskraft Kompensasjonsinntekter Sum frie inntekter m.m Netto finanskostnader (renter/avdrag/utbytte) Fordelt til netto driftsrammer på enhetene Netto driftsutgifter Overført til investeringer Netto avsetning bundne fond Netto avsetning disposisjonsfond Balanse Enhetenes netto driftsrammer Økonomiplan (1000 kr) Rådmannens stab m/fellesutgifter Servicekontoret Politisk virksomhet Eidsvåg barne-/ungdomsskole Indre Nesset barne-/ungdomsskule Barnehagene i Nesset Helse og omsorg Teknisk, samfunn og utvikling Kultur NAV Nesset Reserver Sum netto driftsramme

7 1.1. Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for For eiendomsskatteåret 2014 skal det skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk, jf. eigedomsskattelova (esktl.) 3 første ledd bokstav c. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2014 er 7 promille, jf. esktl. 11 første ledd. Eiendomsskatten blir skrevet ut i 2 terminer, jf. esktl. 25 første ledd. Skatten forfaller til betaling den 15. mars og 15. september i Innenfor selvkostområdene skal det være 100% dekningsgrad. De kommunale eiendomsgebyrene endres fra som følger: Gebyrene for levering av vann fra kommunale vannverk økes med 4 %, i samsvar med lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16. mars 2012 nr. 12. Gebyrene for avløp økes med 2%, i samsvar med lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16. mars 2012 nr. 12. Gebyrene i regulativet for slamtømming reduseres med 11%, i samsvar med lov om vern mot forurensing og om avfall av 13.mars 1981 nr. 6. Gebyrene for renovasjonstjenestene økes med 7%, i samsvar med lov om vern mot forurensing og om avfall av 13.mars 1981 nr. 6. Årsgebyret for feiing reduseres med 20%, i samsvar med lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002 nr Tilknytningsgebyrene for vann og avløp økes med 2%, i samsvar med lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16. mars 2012 nr Bevilgninger fra Kraftfondet vises i detalj i økonomiplan , datert Bruk av kraftfondet utgjør kr for Rådmannen får fullmakt til å foreta budsjettendringer for det som vedrører lønnsoppgjøret, pensjonskostnad/pensjonspremien.

8 2. Investering/finansiering 2.1. Investeringer Årsbudsjett/økonomiplan vedtas med følgende hovedtall for investeringsbudsjettet. Detaljene framgår av heftet økonomiplan , datert : Investering Økonomiplan (1000 kr) Ordinære investeringer Selvfinansierende investeringer VA Sum investeringer i anleggsmidler Utlån og avdrag på lån Avsetninger Sum investeringsramme / finansieringsbehov Bygging av 16 omsorgsleiligheter vurderes organisert som stiftelse - Ombygging av 16 plasser for demens vurderes i forbindelse med PS 92/13 Gjennomgang av pleie og omsorgstjenesten investering, drift, arealbehov og kvalitet på tjenestetilbudet 2.2. Finansiering av investeringer Investeringene vedtas finansiert slik: Finansiering Økonomiplan (1000 kr) Lånemidler Investeringstilskudd Salg av eiendeler Overført fra drift Innfrielse ansvarlig lån Refusjoner/andre inntekter (inkl. mva-komp fra 2014) Bruk av avsetninger (investeringsfond) Sum finansiering Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Nesset kommune tar opp lån til investering i anleggsmidler i 2014 på kr Lånets løpetid er 35 år Nesset kommune tar opp et Startlån til videreutlån på kr 2 mill i Lånets løpetid er 25 år, herav 5 års avdragsfrihet. Budsjettprosessen: Det vises til sak høsten 2007 om evaluering av budsjettprosessen. Det vises til sak 56/10 om mandat til arbeidsgrupper for å skape balanse i økonomiplana og sak 57/10 om 12 prinsipper i arbeidet med å skape balanse i økonomiplana Administrasjonen får i oppgave å legge fram en sak til formannskapets første møte i 2014 som bygger på nevnte tidligere budsjettprosesser. Saken skal ende opp med en gjennomgang av kommunens drift og samlede innsparinger på 2% for økonomiplanperioden

9 Saksopplysninger Kommunelovens kap. 8 inneholder bestemmelser om at kommunene skal vedta en økonomiplan for minst 4 år. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Hvert år i økonomiplanen skal være i balanse. Kommunene skal også innen utgangen av 2013 vedta et budsjett for neste kalenderår. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Nesset kommune har de siste årene behandlet økonomiplan og årsbudsjett i et samlet dokument. Det vil si at første året i økonomiplana vedtas som årsbudsjett for kommende kalenderår. Slik behandling er det lagt opp til også dette året. Det er lagt opp til at økonomiplana med årsbudsjett skal vedtas av kommunestyret den Utgangspunktet for denne økonomiplana er økonomiplan for perioden som ble vedtatt i sak 142/12 i kommunestyrets møte den Alle kostnader med å videreføre dagens tjenestenivå er videreført i perioden. I dette ligger også vedtak som kommunestyret har gjort i løpet av 2013, samt endringer/tiltak som rådmannen mener er nødvendig for å opprettholde dagens drift. I dette saksframlegget vil rådmannen vise «resultat» for videreføring av dagens drift, samt investeringer på vann og avløp som ikke får en resultatmessig effekt i kommunens budsjett, fordi det er innbyggerne som til slutt betaler dette i form av kommunale eiendomsgebyr. Enhetene spesifikasjon av endringer Tabellene (tall i 1000 kr) nedenfor viser endringer i enhetene som er lagt inn i økonomiplana hvert år i forhold til 2013, både reduksjoner og økninger: Endringer i enhetene reell reduksjon Konsekvensjustert ramme enhetene Opprinnelig ramme Økning i ramme til enhetene Herav økning pga. flytting av inntekter Reell økning, pga. flytting av inntektene mva-komp til frie innt.: Herav: antatt økning lønnskostnader økt pensjonskostnad utover lønnsvekst Til sammen Dvs. en reell reduksjon på Antatt økning i lønnskostnader og pensjonskostnader er høyere enn økningen som er lagt inn i enhetene. Dette betyr at det er en reell reduksjon i alle årene i perioden. Gruppering av tiltak/ endring i enhetene: Netto tiltak som ikke videreføres, jf. øk.plan Nye tiltak, økning i ramme *

10 Nye reduksjoner/innsparinger Netto reduksjon Oppsummert i grupper viser dette at noen tiltak var forventet og ikke skulle videreføres fra økonomiplan Forklaring på nye tiltak har rådmannen gruppert inn i tiltak som rådmannen ikke kan påvirke og tiltak som er nødvendig for at rådmannen skal kunne levere. Nye tiltak i perioden: Nye tiltak rådmannen ikke kan påvirke: K-styret: Tilskudd Romsdalsmuseet K-styret: den 5. lærling K-styret: ressurser til brann K-styret: folkehøgskoledrift Kommunal medfinansiering Barnehagedrift (ikke-kommunal) Kulturtilbud skole/sfo (statsbudsjettet) Økte leieutgifter gruslager Totalt Økte kostnader for at rådmannen skal kunne levere: Byggesaksbehandling, 60 % stilling For mye redusert faste kostnader rådm. stab Vedlikehold brannventiler på ledningsnett Økte utgifter til drift av nødnett i Nesset Hovedplan bygg Hovedplan kommunale veger Totalt *) Sum nye tiltak Øverste del av oversikten viser utgifter som det er fattet politiske vedtak i forhold til og konsekvenser dette får i perioden. Når det gjelder reduserte kostnader til barnehagedrift ligger det inne en forventning om at tiltak for barn med spesielle behov reduseres i perioden. Nedre del av oversikten viser nye tiltak som rådmannen mener er nødvendige for å kunne utføre kommunale oppgaver tilfredsstillende. Det er satt inn økt stillingsressurs på byggesaksbehandling. Ellers er det behov for å få på plass hovedplan både for kommunale bygg og kommunale veger. Samtidig med investeringer på vann og avløp er det behov for å kunne vedlikeholde brannventiler på ledningsnettet. Med forslag om investering i nødnett i Nesset i 2014 er det behov for årlig driftskostnader videre i perioden. I rådmannens stab forventes det naturlig avgang som gjør at kostnadene i 2014 ikke videreføres i hele perioden. Innsparinger lagt inn i perioden Feriestenging av alle kommunale barnehager, 3 uker Felles barneskole fra , Eidsvåg b/u-skole Legevaktordning, reduksjon pga. ny prismodell Innsparinger totalt Det ligger forslag om at alle kommunale barnehager holder stengt 3 uker i sommerferien. Ved sammenslåing av småtrinnet og mellomtrinnet til felles barneskole ligger det inne en forventing om innsparing i perioden. Legevaktordningen var lagt inn med en reduksjon på kr 0,25 mill i økonomiplana for Det legges inn en forventning om ytterligere reduksjon basert på ny

11 prismodell som er vanlig å bruke på samarbeid mellom flere kommuner, dvs. 30 pst faste kostnader og 70 pst etter innbyggertall. Investeringer på området vann og avløp Nesset kommune har en utfordring med vannforsyningen i Eidsvåg og omegn. Denne vil bli kartlagt i påbegynt hovedplan for vann. Det foreligger et pålegg om rensing av vann fra Eidsvåg vannverk. Hvis dette blir satt i verk i dag vil det sannsynligvis bli brukt så mye vann til rensing av det kan gå ut over eksisterende abonnenter. Derfor må forsyning av vann til Eidsvåg og omegn ses på i sammenheng. Rådmannen har lagt følgende investering inn i økonomiplana for å bedre kvaliteten på området for vann og avløp: Økonomiplana totalt Avtale med grunneiere Mørkvatnet 179 Overføringsledning Raudsand Renseanlegg Eidsvåg vannverk, forprosjekt Renseanlegg Eidsvåg vannverk Vannmålere - innføring 572 Utskifting asbestledninger Raudsand 500 Utskifting asbestledninger Overføringsledning Meisal vannverk Utbedring lokaler til uteavdelinga Forlengelse av avløpsrør 600 Rehabilitering av vannkummer Utskifting ledningsnett, vann Utskifting ledningsnett, avløp Investeringer totalt på vann og avløp Dette er investeringer på områder hvor kommunestyret har vedtatt at det skal være til sjølkost. Det betyr at kommunens innbyggere må betale kapitalkostnadene som påløper ved disse investeringene. Gebyrutviklingen de siste 5 årene har vært følgende: År Vann Avløp Slam Renovasjon Feiing ,0 7,0 22,0 36,0 42, ,0 20,5 10,0 18,0 8, ,4-10,6-2,4 0,0-1, ,0-10,0-15,0-10,0 0, ,0 0,0 0,0 0,0 5,0 Sum periode 36,4 6,9 14,6 44,0 53,5 Gj.snitt 5 år 7,3 1,4 2,9 8,8 10,7 Med bakgrunn i drift og investeringer i denne økonomiplanperioden foreslår rådmannen følgende endring av gebyrene: År Vann Avløp Slam Renovasjon Feiing Forslag ,0 2,0-11,0 7,0-20,0 Generelt for gebyrene ville det vært normalt at disse steg i forhold til lønns- og prisvekst og evt. endringer i forhold til kapitalkostnader når kalkylerenta økes/reduseres. Som det går fram av tabellen ovenfor har endringene i gebyrene vært i store sprang både opp og ned. For framtida bør en prøve å finne en mer «normal» utvikling. På vann er det sett litt framover med større investeringer og vurderes en mer normal økning i gebyrene, samt bruk av oppbygd fond i økonomiplanperioden. På avløp er det lagt opp til bruk av fond i tillegg til litt økning i gebyrene. For slam er det viktig å få brukt opp noe av fondet, derfor reduseres gebyret. For renovasjon skulle økningen vært noe høyere, men her er det bygd opp fond som er viktig å få tilbakeført. For feiing er det likedan, og her reduseres gebyrene.

12 Inntekter Det er lagt inn følgende endringer i inntekter og finans fra 2013 og til hvert enkelt år i perioden (alle tall i 1000 kr): Inntekter og finans, fond Frie inntekter: Rammetilskudd ekskl. skatteutjevning Skatteinntekter inkl. skatteutjevning Eiendomsskatt på verker og bruk Slag av konsesjonskraft (netto) Mva-komp investeringer tom Mva-komp invest., 80% ovf. Invest.budsj Momskompensasjon drift fra Andre kompensasjonsinntekter Økning frie inntekter, netto Herav reell økning: Finans: Renter netto Avdrag Nye investeringer i perioden - Vann og avløp Utbytte Sum finans, netto Kraftfond, bruk av Disposisjonsfond, bruk av Totalt Enhetene - endring Herav reell økning: Merforbruk Rådmannens forslag om innsparing 0,5% Merforbruk - inkl. rådmannens forslag til innsparing Summen av skatt og rammeoverføringer er tatt inn med kr 6,097 mill. Dette er i tråd med prognosen fra Statsbudsjettet for Nesset kommune avviker normalt ikke fra denne prognosen. Eiendomsskatt på verker og bruk er for høyt budsjettert i I perioden forventes en nedgang på kr 0,150 mill etter oppdatert eiendomsskattegrunnlag iht liste fra Skatteetaten over kraftanlegg. Salg av konsesjonskraft i 2013 har en prognose på fra kr 0 0,5 mill i inntektssvikt per I perioden er det forventet at inntektene kan bli kr 0,5 mill høyere i 2014, til kr 2,5 mill høyere i Inntektene fra konsesjonskraft kommer an på strømprisene i markedet, men også hva kommunestyret tilbyr sluttbrukerne i form av fastprisavtaler på strøm i årene framover. For 2013 har kommunen hatt kr 1,236 mill i netto inntekt (budsjett 2013) av momskompensasjonen på investeringer. Etter budsjettkorrigeringene i juni 2013 er dette korrigert til kr 0,588 mill netto. Forutsatt at kommunen budsjetterer med investeringer i økonomiplanperioden vil momskompensasjonen være en fri inntekt i kommunens investeringsbudsjett. Da momskompensasjonen ble innført ble rammeoverføringene til kommunene redusert. For å synliggjøre at dette er kommunens frie inntekt overføres inntekten fra enhetene (som får kompensert for dette tapet) og til kommunens frie inntekter fra og med Denne inntekten er beregnet til kr 4,926 mill og får ingen resultateffekt da dette kun er en flytting av inntektene.

13 Andre kompensasjonsinntekter er kompensasjonsordninger i forbindelse med grunnskolereformen i 1997, bygging/renovering av skoleanlegg, omsorgsboliger og kirker. Kompensasjonen gis i de fleste tilfellene renter tilsvarende gjennomsnittlig Husbankrente. I 2017 er slutt på kompensasjon for grunnskolereformen. Netto økning i frie inntekter viser kr 5,190 mill i 2014 som er økt til kr 6,995 mill i Det meste av dette skriver seg fra en forventet økning i inntekter ved salg av konsesjonskraft. Investeringer vann og avløp er lagt inn med kr 14,083 mill i 2014, kr 9,9 mill i 2015, kr 1,4 mill i 2016 og kr 1,4 mill i Finanskostnadene for disse investeringene kommer fram på egen linje; kr 0,351 mill i 2014 som øker til kr 1,759 mill i Kostnadene dekkes av kommunens innbyggere ved innkreving av kommunale eiendomsgebyr. Under finans er det i netto renter lagt inn inntekter fra innbyggerne som skal dekke nye investeringer for vann og avløp. Renteutgiftene viser en nedgang i perioden selv om det er lagt inn en rentetrapp; 2014: 2,4 pst, 2015: 2,8 pst, 2016: 3,2 pst, 2017: 3,7 pst. Utbytte er vist i egen linje. For 2013 vedtok kommunestyret et budsjett på kr 2 mill i utbytte, mens generalforsamlinga for Nesset kraft as vedtok 0 i utbytte fra bedriften. Noe som medførte konsekvenser for kommunens drift. Rådmannen har lagt inn en forventning om utbytte på kr 3 mill i 2014 og kr 3,5 mill de neste årene i perioden. Oversikten ellers viser en videreføring i bruken av kraftfondet (til renter og avdrag). I tillegg er disposisjonsfondet korrigert for kr til å finansiere leieavtale for folkehøgskole (vedtatt av kommunestyret i sak 4/13 den ). Ellers er det foreløpig ikke lagt inn noe videre bruk av disposisjonsfondet, dette for å få fram merforbruk/merinntekt. Enhetene har vært gjennom flere omganger med nedskjæringer, og rådmannen mener normalt at nedskjæringer ikke skal foretas etter ostehøvelprinsippet. Likevel velger rådmannen å gjøre dette, men da en liten reduksjon på 0,5 prosent for alle. Dette gir en effekt på kr 0,971 mill. Når denne reduksjonen er foretatt viser merforbruket kr 1,767 mill i 2014 som endres til en merinntekt på kr 0,357 mill i Andre investeringer (utenom vann og avløp) Nesset kommune står framfor flere større investeringer som rådmannen har lagt inn anslag på kostnad på, herav relokalisering barnehage/barne-/kulturskole med kr 10 mill, flerbrukshall kr 42,7 mill, bygging av omsorgsboliger kr 33 mill og renovering av demensplasser kr 30 mill, i tillegg til flere andre mindre investeringsbehov. Totalt er det lagt inn kr 153,6 mill i perioden utenom vann og avløp. Til dette forventes momskompensasjon på kr 27,6 mill, og tilskudd fra Husbanken, NVE og spillemidler på til sammen kr 35,1 mill. Det er også lagt inn en forventning om at kommunen har kr 5 mill i ubrukte lånemidler ved årets slutt, samt at Nesset kraft as skal innfri ansvarlig lån i begynnelsen av For å finansiere resten er det behov for å ta opp nye lån tilsvarende kr 51,7 mill i løpet av perioden til investeringer utenom vann og avløp. Rådmannen har lagt inn følgende investeringer i perioden (alle tall i 1000 kr): Navn på prosjekt Kommentarer Badeplass Eidsvågleira Videreføres fra 2013 prosj

14 Flerbrukshall Spillem.: 8,2 mill, fra 2013 prosj Relokalisering barnehage, barne-/kulturskole Videreføres fra 2013, prosj Skansen - digitalisering eiendomsarkiv 100 Videreføres fra 2013, prosj Adressering i Nesset 892 Videreføres fra 2013, prosj Strandpromenade Eidsvåg sentrum 500 Videreføres fra 2013, prosj IKT - investeringer Forprosjekt pleie og omsorg Videreføres fra 2013, prosj Bygging av 16 leil. tilrettelagt for tilsyn og pleie Tilskudd pr leilighet 30 %: =9,9 mill. Mva beregnet med 0,18 = 5,94 mill. Ombygging 16 plasser demens Tilskudd pr. plass 40 %: =12mill. Mva beregnet med 0,18 = 5,4 mill (2,7/år) Kirkelig f.råd (multimaskin/kjøreredskap), HMS 310 Innspill fra kirkelig fellesråd Oppgradering av måleutstyr 250 Nykartleggig digitale kart/ortofoto 500 Nødnett i Nesset, brann 300 Rehabilitering parkeringsplasser, kommunehuset Legesenteret - innvendig rehabilitering Kommunehuset - rehab. gesims og yttervegger Vaktmesterbiler m/henger 200 Nye EL-tavler Eidsvåg barneskole - uteområdet 600 NOS vaskeri, nye vaskemaskiner 350 Garasje til miljøbil og vedproduksjonslokale Legekontoret - fornying av fastmontert utstyr 110 Inventar og utstyr, v/flytting av kulturskole 200 Flygel, div. instrumenter Nytt dekke på kunstgrasbanen Antatt spillemidler: 1 mill Sikring av kvikkleireområder i Eidsvåg Antas å få 80% tilskudd fra NVE Grøfting langs kommunale veger Asfaltering/reasfaltering komm. veger/plasser km årlig Eresfjord barnehage - nytt gulv/kjøkken 200 EIBUS ungdomsskolen, rehabilitering sørvegg 200 Program for behandling av eiendomsskatt 600 Investeringer totalt Beregnet MVA 0,18 (antatt noe adm.kostn/lønn) Anslag tilskudd fra Husbank, NVE og spillemidler Alle tilskudd opplistet her Øvrig finansiering De enkelte investeringsprosjektene er nærmere beskrevet i vedlagte hefte for økonomiplan I tillegg til investering i anleggsmidler er det lagt inn en videreføring fra tidligere økonomiplan om opptak av startlån til videre utlån til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette finansieres med lån fra Husbanken. KLP krever hvert år inn egenkapitalinnskudd som ikke kan lånefinansieres. Derfor legges det inn en forventning om at momskompensasjonen på investeringer går til finansiering av egenkapitalinnskuddet og finansieringsbehovet økes tilsvarende. Følgende finansieringsbehov og forslag til finansiering er lagt inn i økonomiplana (tall i 1000 kr): Finansieringsbehov - finansiering Finansieringsbehov, anleggsmidler Korr. KLP-egenkapitalinnskudd Antatt ubrukte lånemidler per Innfrielse av ansvarlig lån Nesset kraft as Restfinansiering - behov for opptak av nytt lån Låneopptak gir økte finanskostnader. Når Nesset kraft as innfrir ansvarlig lån vil kommunen tape renteinntektene på lånet som er lagt inn med kr 1,285 mill.

15 Nesset kommune har over år vært gjennom flere nedskjæringer i tjenesteproduksjonen. Rådmannen har også lagt fram forslag til økonomisk drift som kunne gitt stordriftfordeler, jf. siste sak ang. tilskudd til ikke-kommunal barnehage. Det har tidligere år vært lagt ned mye arbeid i organisasjonen for å legge fram reduksjonsforslag som det ikke har vært politisk flertall for å gjennomføre. Rådmannen er derfor kommet til at kommunen nå bør vurdere å øke kommunens inntekter, og foreslår derfor å utvide eiendomsskatteområdet til å gjelde for boliger, fritidsboliger og annen fast eiendom i hele kommunen. Dette for å få økonomisk dekning til investeringene som er foreslått i perioden. Det foreslås også med bakgrunn i at pensjonskassene har signalisert at pensjonskostnadene kommer til å fortsette å øke mer enn lønnsveksten. Fortsatt er rentene lave, men kommunen er veldig sårbar hvis rentene øker utover det som er lagt inn i økonomiplanperioden. Det er viktig for kommunestyret å skaffe seg handlingsrom, dvs. få inntekter til å gjennomføre nødvendige tiltak i kommunen. Før kommunen kan få inntekter av eiendomsskatten må det gjøres et grundig arbeid med oppmåling, besiktigelse og taksering av alle eiendommer. Kostnadene til arbeidet er estimert til kr 2,3 mill, hvorav kr 0,6 mill er oppført i investeringsbudsjettet, jf. egen sak om utvidelse av eiendomsskatteområdet som legges fram i samme møte. Foreslåtte investeringer har følgende finanskostnader, tap av renteinntekter og forslag til finansiering (alle tall i 1000 kr): Konsekvens investering - forslag finansiering Nye investeringer - finanskostnader Mister renteinntekter ansvarlig lån Kostnadsøkning investeringer Kostnader utvidelse eiendomsskatt Inntekter eiendomsskatt boliger mv Totalt En oppsummering av fortsatt drift på dagens nivå inkl. investeringer til vann og avløp, samt nye investeringer i andre anleggsmidler gir et resultat hvor det er nødvendig å bruke av disposisjonsfondet med kr 3,692 mill, men det i resten av perioden kan avsettes til sammen kr 4,96 mill. Økonomiplana totalt Merforbruk drift inkl. investeringer vann og avløp Nye investeringer, finans. med utvidelse eiendomsskatt Merforbruk totalt Balanseres med bruk av/avsetning disposisjonsfond: Totalt Oppsummering investeringer og lån I perioden 2009 til 2012 har kommunen investert i anleggsmidler med kr 135 mill. I tillegg har kommunen et investeringsbudsjett i 2013 på ca. kr 27 mill (pr pga. budsjettkorrigeringer). Netto lånegjeld har økt fra kr 151 mill i 2009 til kr 203 mill i Netto lånegjeld pr. innbygger har økt med ca. kr i perioden og er på kr pr Kommunens driftsinntekter øker ikke tilsvarende. Fordi kommunen ikke har hatt driftsmidler, er investeringene finansiert med opptak av nye lån. I 2009 er netto lånegjeld på 66,8 prosent av driftsinntektene, mens i 2012 er netto lånegjeld kommet opp i 80,8 prosent av kommunens driftsinntekter. Selv om kommunen har investert mye de siste årene er behovet fortsatt stort. Rådmannen har foreslått investeringer på til sammen kr 180 mill i økonomiplanperioden. Kr 27 mill av disse investeringene

16 skal brukes på vann og avløp for å øke kvaliteten på dette området. Kapitalkostnadene dekkes av gebyrene som kreves av innbyggerne i kommunen, som mottar de kommunale tjenestene. Rådmannen er innforstått med at alle politiske partier har investering i flerbrukshall som første prioritet. Med bakgrunn i rapport vedr. grunnundersøkelser og kvikkleire i Eidsvågområdet antar rådmannen at det blir nødvendig med sikring av området på Holtan. Det er vanskelig å estimere kostnader til dette, men rådmannen har lagt inn kr 5 mill, hvorav det forventes 80 prosent tilskudd fra NVE. Rådmannen regner med at sikring av området må gjøres før byggingen av hallen kan starte. Derfor anslås oppstart av bygging høsten 2014 og ferdigstillelse i Balanse ved bruk av disposisjonsfond Kommunen antas å ha et disposisjonsfond på ca. kr 4,2 mill ved utgangen av Første året er det lagt opp til bruk av fondet med kr 3,7 mill mens i resten av perioden avsettes det til sammen kr 5 mill. Disposisjonsfondet forventes å være på kr 5,5 mill ved utgangen av økonomiplanperioden. Likviditet Akkumulert premieavvik for Nesset kommune er pr på kr 17,9 mill inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er midler som kommunen har betalt, men foreløpig ikke utgiftsført. I henhold til prognosene fra pensjonskassene forventes akkumulert premieavvik å øke til kr 22,6 mill ved utgangen av Når premieavviket fortsetter å øke kan kommunen komme i et likviditetsmessig uføre til slutt hvis det ikke finnes tilsvarende midler avsatt på fond. Det foreligger forslag om å redusere utgiftsføringen av premieavviket fra 10 til 5-7 år. Hvis dette blir vedtatt vil det føre til økte pensjonskostnader, men likviditeten vil bli bedre fordi det sannsynligvis blir et lavere akkumulert premieavvik. Det forutsettes da at pensjonspremien (som kommunen betaler) ikke vil avvike så mye i forhold til pensjonskostnaden (som utgiftsføres i regnskapet). Vurdering Det er lagt inn store investeringer i perioden, spesielt flerbrukshall og tiltak innen pleie og omsorg. Hvis investeringene ikke blir gjennomført innen pleie og omsorg er rådmannen redd for at kommunen vil pådra seg større kostnader til vedlikehold og renovering av brannteknisk utstyr på Nesset omsorgssenter. Nesset kommune har et stort vedlikeholdsetterslep på sine eiendommer, veger, vann og avløp. Hvis det ikke foretas nødvendige investeringer er det fare for at behovet for vedlikehold blir enda større. I dag drives det mye «brannslokking» hvor midlene heller burde vært benyttet til forebygging. Det er viktig å ta vare på kommunens formue. Den store gjennomgangen av kommunens drift startet med bakgrunn i rapporten fra Agenda Kaupang i Kommunen har vært gjennom flere innsparinger de siste fem årene.: Budsjett 2010: Budsjett 2011: Budsjett 2012: Budsjett 2013: Budsjett 2014: kr 2,293 mill kr 5,755 mill kr 4,043 mill (årsvirkning fra nye reduksjoner) kr 1,859 mill (årsvirkning fra nye reduksjoner 0,6pst) kr 1,530 mill (årsvirkning fra ,6 pst + nye reduksjoner 0,5 pst) Dette er ca. kr 15,5 mill i reduksjoner over 5 år (dokumentasjonen ligger i vedtatte økonomiplaner). Utover dette har rådmannen lagt inn kostnader til nye tiltak som er forutsatt i statsbudsjett,

17 kommunestyret selv har vedtatt, eller som rådmannen har ment vært nødvendig for å kunne levere lovpålagte tjenester. I tillegg har rådmannen også redusert rammene der det har vært naturlig på grunn av avvikling av tiltak, men også reduksjoner som har ført til innstramning i rammene til enhetene, uten at dette har vært vesentlig synliggjort. I løpet av disse årene har rådmannen lagt fram flere forslag til reduksjoner uten at det har vært politisk flertall for gjennomføring av dem. Når rådmannen legger fram forslag til nedskjæringer i enhetene er dette forslag som har vært gjennomdrøfta med de tillitsvalgte, til beste for tjenestemottakere. Dette er tiltak som skal smerte minst mulig. Da er det lagt opp til at brukerne skal få gode tjenester fra kommunen, men kanskje ikke akkurat der de bor. Rådmannen ser at det fortsatt er potensiale for økonomiske innsparinger, men det har ikke politisk flertall for å gjennomføre slike vedtak. Jf. siste sak vedrørende tilskudd til ny ikke-kommunal barnehage. Når rådmannen ikke får gjennomslag for forslag som er gjennomarbeidet med de ansatte og heller ikke får røre struktur på noen av tjenestene blir det til slutt vanskelig å finne tiltak. I 2013 har kommunen fått erfare at det er vanskelig å ivareta alle nødvendige arbeidsoppgaver uten nødvendig bemanning, jf. teknisk drift hvor flere har sluttet i løpet av året, og hvor bemanningen foreløpig ikke er fulltallig. Da får rådmannen problemer med leveranser. Våre nabokommuner; Molde, Rauma, Sunndal og senest Gjemnes har utvida eiendomsskatteområdet til å gjelde også boliger i kommunen. Rådmannen mener at dette også bør vurderes i Nesset, for at kommunestyret skal skaffe seg handlingsrom de nærmeste årene. Ikke bare for å gjennomføre alle foreslåtte investeringer, men også for ikke å være så sårbar i forhold til evt. renteoppgang eller økte pensjonskostnader. Signalene fra ny regjering er at det skal overføres flere nye oppgaver til kommunene i framtida. Erfaringsmessig følger det ikke med nok midler fra Staten til å dekke kostnadene til nye oppgaver. En ny runde med ytterligere nedskjæringer vil skape stor usikkerhet både blant tjenestemottakere og ansatte. Det brukes mye tid i hele organisasjonen for å vurdere tiltak, og dette skaper uro både blant tjenestemottakere og ansatte. Flere enheter vil trolig slite med nedskjæring på det som allerede er lagt inn med 0,5 pst., samt helårseffekt av nedskjæring fra 2013 på 0,6 pst. Selv om rådmannen velger å foreslå utvidelse av eiendomsskatteområdet betyr ikke dette at rådmannen ikke vil effektivisere og rasjonalisere der dette er mulig. Det står på dagsorden til enhver tid. Hvor stort handlingsrom kommunestyret ønsker å skaffe seg avhenger av hvor mye inntekter som vil bli krevd inn fra innbyggerne. De kommunale tjenestene koster, og systemet er lagt opp slik at det forventes at innbyggerne skal betale for de tjenestene de får. Det finnes kommuner i dette landet hvor innbyggerne synes det er greit å betale eiendomsskatt for at kommunens tjenestetilbud skal opprettholdes. Hvor mye som skal hentes inn i eiendomsskatt er det kommunestyret som bestemmer hvert år når budsjettene skal legges. Rådmannen har nevnt mange utfordringer framover og kan oppsummere: Pensjonskostnaden øker sannsynligvis mer enn lønnsveksten de nærmeste årene. Renteutgiftene kan stige mer enn forutsatt i økonomiplanperioden. Vil generalforsamlinga i Nesset kraft as vedta utbytte i perioden? Vil strømprisen øke slik at inntekter på salg av konsesjonskraft øker til 10,5 mill i 2017? Likviditeten, pga. akkumulert premieavvik på anslagsvis kr 22,6 mill ved utgangen av Økonomiske konsekvenser

18 Betydning for folkehelse