Endret tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

Transkript

1 Sydvaranger Gruve AS Postboks 412 Sydvaranger 9900 KIRKENES Oslo, Deres ref.: Kari Hermansen/Erlingur Jonasson Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4672 Saksbehandler: Bente Sleire Endret tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Miljødirektoratet gir endret tillatelse til Sydvaranger Gruve AS (SVG) til utslipp av 22 tonn/år av vannbehandlingskjemikaliet polydadmac fra Kjemikaliet tillates sluppet ut med avgang til Bøkfjorden. En økning i bruk av polydadmac fra 10 tonn/år til 22 tonn/år per år gir en økt gjennomssnittskonsentrasjon i avgangen fra ca. 3 gram per tonn til 6,7 gram per tonn avgang. Undersøkelser viser at ved disse nivåene er det med god margin ikke påvist akutte og\eller kroniske effekter i det marine miljø (NIVA 2011 og 2014). Kjemikaliet tas heller ikke opp i levende organismer. Kjemikaliet er persistent og blir mest sannsynlig begravd i sedimentene. Basert på dette finner Miljødirektoratet at fortsatt bruk av polydadmac og en mindre konsentrasjonsøkning av stoffet i avgangen ikke vil gi miljøulemper av betydning i et overskuelig tidsperspektiv. Fordi polydadmac er lite nedbrytbart, har SVG et relativt omfattende substitusjonsprogram og skal arbeide med bedre ferskvannstilgang for etter hvert å redusere forbruket av kjemikaliet. SVG skal årlig rapportere faktisk forbruk av polydadmac og resultater av substitusjonsforsøk. De skal overvåke Bøkfjorden etter vannforskriften i 2015 og rapportere resultatene innen 1. mars Gruven har måttet gå over til malmforekomster som har en mineralsammensetning som krever bruk av større mengder kjemikalier for vannbehandling. En rekke andre kjemikalier er prøvd ut uten ønsket effekt. Vi mener at fordeler for virksomheten og samfunnet ved at tillatelse blir gitt er vesentlig større enn mulige miljømessige ulemper. Vedtaket er gebyrbelagt og kan påklages. Vi viser til søknad datert 18. august 2014 om tillatelse til å øke mengden av vannbehandlingskjemikaliet polydadmac til 22 tonn/år på permanent basis. Søknaden er vedlagt risikovurdering ved bruk av polydadmac (Magnafloc LT38) av samme dato. I tillegg foreligger resultater av forsøk som gjelder langtidsvirkninger og nedbrytning av kjemikalier i deponiet (NIVA-rapport ) og SINTEF (prosjektnr ) som dokumentasjon til søknaden. Vi viser også til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven av 23. april 2008 med senere endringer der siste endring er av 8. oktober Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 1 Hva saken gjelder søknaden 1.1 Tillatelsen til Sydvaranger gruve Sydvaranger gruve AS (SVG) har tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven av 23. april Tillatelsen gjelder utvinning av jernmalm ved Bjørnevann og produksjon av jernmalmkonsentrat i Kirkenes med deponering av avgang på et sjødeponi i Bøkfjorden. Siden tilgangen på ferskvann i Øst-Finnmark er liten, må SVG gjenvinne ferskvann til bruk i prosessen, og de bruker vannbehandlingskjemikalier (flokkulanter og koagulanter) til dette. Gjenvinningen går i korthet ut på å felle ut finpartikler fra prosessvannet slik at vannet kan brukes på nytt i prosessen. Økt mengde finstoff i malmen øker behovet for vannbehandlingskjemikalier i produksjonen. Virksomheten har tillatelse til bruk og utslipp til sjø av 4 millioner tonn/år avgangsmasse med 60 tonn/år vannbehandlingskjemikalier regnet som virkestoff. Av dette er 50 tonn/år polyakrylamid (flokkulant) og 10 tonn/år polydadmac (koagulant) jf. endret tillatelse av 24. mai Med endringer av tillatelsen i 2013 og 2014 fikk SVG tillatelse til å øke forbruk og utslipp av koagulanten polydadmac med 2,5 tonn begrenset til året 2013 og 5 tonn begrenset til året Søknaden SVG søker nå Miljødirektoratet om tillatelse til å øke mengden av koagulanten polydadmac til 22 tonn/år fra og med året 2015 og slippe dette med avgang til Bøkfjorden. Samlet mengde vannbehandlingskjemikalier blir da på 72 tonn/år, og bedriften søker om at det ikke blir noen tidsavgrensning på denne mengden. I søknaden beskriver SVG hvordan økte mengder kjemikalier totalt vil påvirke mengden kjemikalier per tonn avgang. Økningen i kjemikaliekonsentrasjonen i utslippene vil fortsatt ligge godt innenfor de sikkerhetsmarginer som er satt uten at det er påvist miljøskade. SVG signaliserte allerede våren 2014 overfor Miljødirektoratet at bedriften trolig måtte søke om å bruke større mengder polydadmac på permanent basis. Hovedårsaken er som i 2013 og 2014 at tilgangen på hovedmalmforekomsten er redusert etter utglidning. I 2014 måtte SVG endre gruveplanen og gå over til mindre malmforekomster der malmen er sammensatt av ulike mineraler med mer finstoff som krever økt tilsats av vannbehandlingskjemikalier. SVG ser ingen umiddelbar endring av denne situasjonen. Forutsetning for videre drift og å sikre produksjonen framover er ifølge søknaden at SVG får mer forutsigbare og langsiktige vilkår for framtidig økt bruk og utslipp av polydadmac til det eventuelt blir en løsning med tilgang på bedre malmforekomster, ferskvanntilgang og alternative kjemikalier. 1.3 Miljømessige vurderinger i søknad, risikovurdering samt bedre undersøkelser av nedbrytning og langtidsvirkninger Resultater av miljøundersøkelser og vurdering av miljømessige konsekvenser av økte mengder polydadmac med avgang er sammenfattet i tillatelsen av 8. oktober 2014 til bruk av 15 tonn/år polydadmac i I det følgende er de samme resultater og vurderinger gjengitt, men der en mengde på 22 tonn/år er lagt til grunn. Søknaden gjelder en permanent tillatelse av økte mengder. 2

3 Et forbruk på 22 tonn polydadmac per år vil gi en gjennomsnittskonsentrasjon på 6,7 g/tonn avgang basert på estimert mengde avgangsmasser i Dette er av samme størrelsesorden som det som regnes som normalkonsentrasjon som undersøkelser av akutt og kronisk giftighet er basert på (NIVA 2011 og 2014). Ved ganger normalkonsentrasjon ble reversible effekter observert på alger, mens verken akutte eller kroniske effekter ble observert på andre testorganismer (piggvar, strandkrabbe, fjæremark og hoppekreps) ved 100 ganger normaldosering. De siste testene av kroniske virkninger er foretatt på krepsdyr og piggvar over hhv 14 og 28 dager. Testene tilsier at ved normal eller 100 x høyere konsentrasjon er det ingen påvirkning på reproduksjon eller vekst hos de aktuelle dyrene. Basert på dette konkluderer NIVA med en NOEC (ingen observert effektkonsentrasjon) for polydadmac i avgangen på 675 g/tonn. I oppdatert risikovurdering vedlagt søknaden oppsummerer SVG tidligere undersøkelser og forhold som kommer fram i nyere dokumentasjon. Disse tilsier at over 99 % polydadmac blir bundet til partikler, og at partikkelbindingen er svært sterk. Det er således under 1 % av kjemikaliet som vil være fritt i vannmassen, og fritt polydadmac vil bare kunne opptre i dypvannet der avgangen pumpes ut. I undersøkelse som gjelder utlekking og giftighetstester (NIVA-rapport ) drøfter NIVA situasjoner der mengde løst polydadmac i vannmassen kan være større enn 1 % avhengig av dosering, gjenbruk av prosessvann og ph i sjøvannet. NIVA konkluderer likevel med at i en situasjon hvor de aktuelle vannbehandlingskjemikaliene (polyakrylamid og polydadmac) har vist seg lite giftige både på kort og lang sikt gir bruken av kjemikaliene trolig små miljømessige konsekvenser. SINTEF (prosjektnr ) har undersøkt mikrobiell nedbrytning av polydadmac bundet til mineralpartikler i avgangen både med og uten oksygen (aerob og anaerob nedbrytning). Mikroorganismer som kan bryte ned organiske molekyler som polydadmac er bakterier og sopp. Dersom nedbrytning av polydadmac hadde funnet sted, skulle det vært observert vekst av bakterieog soppkulturer, men slike kulturer ble ikke observert. SINTEF kan derfor ikke påvise at polydadmac blir brutt ned mikrobielt verken aerobt eller anaerobt. Eventuelle nedbrytningsprodukter blir ifølge SINTEF trolig brutt ned raskere enn de blir dannet slik at problematikken rundt forekomst av nedbrytningsprodukter i liten grad er relevant. SINTEF påpeker også at polydadmac som følge av sine utallige bindingspunkter er svært sterkt bundet til mineralpartikler i avgangen og bare i svært begrenset grad vil kunne mobiliseres etter utslipp med avgang til Bøkfjorden. I all hovedsak vil polydadmac derfor trolig bli begravd i deponiet. I søknaden konkluderer SVG som følger: Basert på dette mener SVG at en økning i bruk og utslipp av polydadmac til 22 tonn/år ikke vil påvirke Bøkfjorden negativt. 3

4 2. Saksbehandling Søknaden av 18. august 2014 vedlagt risikovurdering har vært sendt på høring til Sør-Varanger kommune, Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark fylkeskommune, Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Direktoratet for mineralforvaltning, Fiskeridirektoratet, Sametinget, Havforskningsinstituttet, og til fiskeri- natur- og frilufts-organisasjoner og andre som har vist interesse for saken. Søknaden har også vært annonsert i lokalpressen og lysningsbladet og har vært utlagt til offentlig innsyn på Miljødirektoratets nettsider; Utkast til endret tillatelse ble sendt SVG med e-post 26. mars Med e-post 17. april 2015 opplyser SVG at de ikke har kommentarer til utkastet. 3. Høringsuttalelser og SVGs kommentarer til disse Vi har mottatt høringsuttalelser fra Sør-Varanger kommune, Fylkesmannen i Finnmark, Mattilsynet, Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Norges Kystfiskarlag, Direktoratet for mineralforvaltning, Sametinget, Naturvernforbundet i Sør-Varanger og Arbeidstilsynet. SVG har kommentert uttalelsene med notat datert 2. mars I det følgende er høringsuttalelser og SVGs kommentarer til disse beskrevet fortløpende. 3a) Kommunestyret i Sør-Varanger går i sitt vedtak i sak 087/2014 inn for at Sydvaranger Gruve AS skal gis tillatelse til å slippe ut inntil 22 tonn av koaguleringsmidlet polydadmac til Bøkfjorden fra Det utgjør en økning på 12 tonn i forhold til eksisterende tillatelse på 10 tonn. Kommunestyret ønsker at SVG kun gis en midlertidig utslippsendring fram til vannforsyningen av ferskvann er sikret. Dette må skje innenfor reguleringsbestemmelsers grenser for Første, Annet og Tredjevann og Prestevannet og være på plass innen 1. januar Sør-Varanger kommune ønsker at det utarbeides en plan for ferskvannsforsyning for SVG innen 1. juli SVG vil da kunne redusere bruk av kjemikalier betraktelig ved å øke ferskvannsmengden i produksjonen ved separasjonsverket i Kirkenes. Samtidig gir det SVG tid til å finne fram til nye produksjonsmetoder som er mer miljøvennlige. SVGs kommentarer om ferskvannstilgang: Bedriften jobber med å sikre større tilgang på ferskvann til produksjonen og har en søknad inne hos NVE om vannuttak fra Svartakslavann. Parallelt med dette undersøkes mulighetene for å ta vann fra Pasvikelva. 1. juli 2015 kan være en for knapp frist for å ha en plan med tidslinje på plass. Det er heller ingen avklaring på når hele Bjørnevannsbruddet kan komme i drift igjen. Derfor vil det ikke være hensiktsmessig å sette en tidsramme for tillatelsen. Sør-Varanger kommune mener at det i tillegg til en tidsavgrensning skal knyttes svært strenge krav til endring av tillatelsen. SVG må blant annet bestrebe seg på ytterligere å dokumentere kjemikalienes miljøvirkninger gjennom et langvarig og seriøst program for miljøundersøkelser, spesielt med tanke på å dokumentere langtidsvirkning og nedbrytningstid av polydadmac og polyakrylamid og reaksjoner med andre stoffer i omgivelsene. Tiltak for å minske eventuelle miljømessige virkninger må vektlegges. Flere øvrige høringsinstanser (Sametinget, Norges kystfiskarlag og Mattilsynet) setter spørsmålstegn ved om langtidsvirkninger og nedbryting av kjemikalet er tiltrekking dokumentert, blant annet at studien ikke synes lang nok. Kommunen mener dessuten at utprøving av alternative løsninger må legges vekt på og at uavhengig fagekspertise følger opp miljøundersøkelsesprogrammet som startet i 2011 og

5 SVGs kommentarer til langtidsvirkninger og nedbryting Forsøkene for å se på langtids toksiske effekter er utført ved bruk av internasjonalt anerkjente metoder. Det er undersøkt om avgang med polydadmac påvirket vekst (vektøkning) hos piggvar og på reproduksjon hos små krepsdyr. Forsøkene gikk over hhv 21 og 28 dager. Det ble ikke funnet noen virkning av kjemikaliene på vekst eller reproduksjon, heller ikke ved doseringsmengder opp til 100 ganger høyere enn normalt. Metodene som er benyttet følger OECD retningslinjer og etter EUs regelverk er OECD test nr. 215 (Fish, juvenile growth test) egnet test for Long-term fish toxicity for Industrial chemicals (REACH), (Report EUR 26973). Et vesentlig poeng er at en har undersøkt kroniske effekter. Både for vekst og reproduksjon er 21 og 28 døgn lenge nok til å avdekke virkning. Tidsperioden er også tilstrekkelig til at eventuell nedbryting av vannbehandlingskjemikalier skal kunne finne sted, slik at virkning av nedbrytningsproduktene vil kunne sees. Bedriften mener at disse forholdene er tilstrekkelig undersøkt. SVGs kommentarer om erstatningsstoffer/substitusjon Substitusjonsplikten er et krav i produktkontrolloven 3 a og i tillatelsen. SVG har et fast substitusjonsprogram for kjemikalier. Fra 2012 til 2014 er femten produkter prøvd, og tre av dem har blitt testet under forskjellig forhold i fullskala. Ingen av produktene har vist seg å fungere like konsistent som polydadmac med lave nok doseringsmengder. Bedriften har rapportert fra dette arbeidet med den årlige egenrapporteringen til miljømyndighetene. I år vil substitusjon være del av mastergradsoppgaven til en student ved UiT. Til sist ber kommunen om forskning på metoder for rask tilbakevending av liv i deponiområdet. SVGs kommentarer til forskning om restitusjon av deponiområdet SVG er deltager i BIA-prosjektet NYKOS (Ny kunnskap om sjødeponering), et 5-årig prosjekt støttet av Forskningsrådet. Dette er et av punktene det skal forskes på i NYKOS prosjekt. 3b) Fylkesmannen i Finnmark drøfter økologisk og kjemisk tilstand i Bøkfjorden etter vannforskriften. De presiserer at kjemikalier som benyttes ved SVG ikke er årsak til at fjorden ikke oppnår god kjemisk tilstand. Det er utslipp av prioriterte kjemikalier fra havneaktivitet, herunder trafikk og verftsindustri som er årsaken til at grenseverdier for prioriterte kjemikalier blir overskredet og gir dårlig kjemisk tilstand. Fylkesmannen antar likevel at utslippet av selve avgangen fra SVG utgjør den største belastingen på fjorden og at fjorden derfor trolig har svært dårlig økologisk tilstand. Fylkesmannen etterlyser bedre målinger av bunnfauna med metodikk etter vannforskriftens bestemmelser slik at de eventuelt kan gi unntak fra miljømålet om god økologisk tilstand. SVGs kommentarer til miljøundersøkelsesprogram SVG har fått på plass et nytt program for overvåking etter vannforskriften av Bøkfjorden og andrevannforekomster bedriften påvirker i henhold til krav fra Miljødirektoratet av 8. april Undersøkelsene skal gjennomføres første gang i Fylkesmannen kommenterer SVGs risikovurdering og Miljødirektoratets tidligere vurderinger som konkluderer med at polydadmac verken vil oppkonsentreres i næringskjeden eller være giftig for økosystemene i fjorden ved de aktuelle konsentrasjoner. Videre er kjemikaliet tungt nedbrytbart når det er bundet til mineralpartikler, og nedbrytningsprodukter dannes så sakte at ytterligere nedbrytning eller fortynning vil forhindre giftvirkninger. Fylkesmannen viser også til at spørsmål knyttet til beskyttelsesregimet for nasjonale laksefjorder er avklart av Miljødirektoratet tidligere. 5

6 Fylkesmannen påpeker videre at bruk av polydadmac i utgangspunktet skulle være midlertidig, og at SVG skulle teste ut alternativer. De mener at Miljødirektoratet bør etterspørre dokumentasjon på hvorfor det er nødvendig å bruke polydadmac dersom malmkvaliteten endres i framtida. Siden Bøkfjorden ligger i norsk-finsk vannregion, bør Miljødirektoratet vurdere om søknaden ifølge Espoo-konvensjonen bør sendes til den norsk-finske grensvassdragskommisjonen for uttalelse. Fylkesmannen har orientert kommisjonen om saken, og disse har flere ganger uttrykt bekymring for utslipp som kan gi grenseoverskridende konsekvenser. SVGs kommentarer om Espoo-konvensjonen Avgangen med polydadmac deponeres i Bøkfjorden midtre, der grensevassdraget Pasvik har sitt utløp. Det er omfattende vassdragsregulering i elva. Allerede 5 km fra elvemunningen hindrer det russiske kraftverket i Boris Gleb fisk å vandre oppover i elva. Det finnes ikke laksetrapper eller andre muligheter for fisk å passere kraftverkene i elva. Neidenelva er også et grensevassdrag, men munner ut i en del av fjordsystemet som ikke er påvirket av avgang. Undersøkelser utført av Akvaplan-Niva i 2013 og 2014 viser at laksen fra dette vassdraget vandrer ut Kjøfjorden til Varangerfjorden. De øverste meterne av vannsøylen i Bøkfjorden, der anadrom fisk oppholder seg, er også upåvirket av avgang. SVG mener derfor at en økning i utslippet av polydadmac ikke har grenseoverskridende konsekvenser. 3 c) Mattilsynet i Nord-Norge viser til at det aktuelle kjemikaliet er lite nedbrytbart og har en molekylstørrelse som tilsier at det ikke absorberes gjennom respirasjonssystemet til vannlevende organismer. Studier viser at det er langt mindre giftig for marine arter enn for ferskvannsarter. De viser også til SVGs risikovurdering som konkluderer med at kjemikaliet er immobilt og lite nedbrytbart og at eventuelle nedbrytningsprodukter trolig vil brytes ned raskere enn de dannes. Mattilsynet finner det vanskelig å konkludere om langtidsvirkninger for mattrygghet. Blant annet er de gjennomførte undersøkelsene av kort varighet og kun med én stedegen spiselig art. Det savner fremdeles metodikk som kan dokumentere fravær av nedbrytningsprodukter i spiselige produkter. Spørsmål om slike data kan komme opp som kundekrav ved eksport av sjømat fra nærområdet. Tilsynet påpeker at totaliteten i utslippet innebærer et betydelig miljøavtrykk og setter begrensninger for ulike næringsaktiviteter selv om det ikke foreligger en folkehelserisiko ved bruk av sjøvann eller ved kommersiell høsting i Bøkfjorden. Mattilsynet avveier motstridende samfunnsinteresser og tilråder å være tilbakeholden med utvidede tillatelser. De mener at Miljødirektoratet ikke bør åpne for permanent tillatelse til økt bruk av polydadmac. SVGs kommentarer til antall undersøkte arter SVG påpeker at det er data for tre arter som benyttes som menneskeføde; taskekrabbe, blåskjell og piggvar. Artene ble valgt ut fordi de er arter som vil komme i direkte kontakt med sediment. Ingen av forsøkene indikerer risiko ved inntak. Undersøkelsene viser at polydadmac hverken er akutt eller kronisk giftig for hoppekreps eller piggvar i konsentrasjoner opp til 100 ganger de konsentrasjoner som finnes i avgangen. Toleransen hos disse artene er altså svært høy, det er derfor grunn til å anta at andre arter ikke vil være påvirket av polydadmac i de konsentrasjoner som finnes i avgangen. 6

7 SVGs kommentarer til at fravær av nedbrytningsproduktene ikke kan påvises analytisk SINTEF har undersøkt nedbryting av polydadmac ved å undersøke om det kan etableres kulturer av mikroorganismer (sopp og bakterier) som livnærer seg av polydadmac. Det ble ikke påvist nedbryting i noen av forsøkene. 3 d) Havforskningsinstituttet (HI) har utfra de toksikologiske tester som SVG har gjennomført konkludert med at det er lite sannsynlig at det aktuelle kjemikaliet vil være giftig for det marine liv i Bøkfjorden ved de konsentrasjoner som finnes i utslippene så lenge det er sterkt partikkelbundet i sedimentene. HI finner likevel grunn til å være forsiktig med å tillate utslipp av store mengder organiske polykationer. Disse har høy giftighet for vannlevende organismer i sin vannløselige form og det er lite informasjon om stoffenes skjebne i naturen. Nedbrytningsstudier viser at stoffene er meget persistente for mikrobiell nedbrytning og kan forventes å ha lang levetid i naturen. Man må derfor regne med oppkonsentrering i miljøet. SVGs kommentarer om eventuell oppkonsentrering i miljøet Problemstillingen HI tar opp er om kjemikaliene vil oppkonsentreres i miljøet som i dette tilfellet i praksis vil være i sedimentene i fjorden. Kjemikaliene som slippes ut med avgangen er sterkt bundet til mineralpartiklene i avgangen. Derfor vil ikke konsentrasjonen av kjemikaliene i sedimentene, dvs. antall g/tonn, øke selv om kjemikaliet hele tiden slippes ut sammen med avgangen. HI mener at polydadmac kan klassifiseres som et "rødt kjemikalie" ut fra Miljødirektoratets kjemikalieklassifisering. Dette er kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon, og HI ber om at SVG får krav om å jobbe aktivt med substitusjon mot mindre giftige og lettere biologisk nedbrytbare erstatningsstoffer. For SVGs kommentarer om erstatningsstoffer/substitusjon, se punkt 3a). 3 e) Fiskeridirektoratet påpeker sin rolle som sektormyndighet for fiskeri- og akvakulturnæringen som krever miljø som er fritt for potensielt farlig forurensing. Direktoratet er opptatt av at sjøarealer blir brukt slik at økosystemer ikke bryter sammen og at norske myndigheter behandler søknader som gjelder sjødeponi varsomt. Direktoratet viser til uttalelsen fra HI, jfr. punkt d) foran om at polydadmac er bundet til sedimentene, bli langsomt/ikke brutt ned med påfølgende opphoping i naturen og at slike stoffer i oljeindustrien blir klassifisert som røde og prioriterte for substitusjon. Direktoratet savner dokumentasjon på SVG sin innsats for å finne mindre farlige erstatninger for polydadmac og tviler på om bruk av polydadmac er miljømessig forsvarlig i lys av føre-var-prinsippet. I tillegg påpeker de hvordan bunnforholdene i deponiområdet og utover i Bøkfjorden er påvirket av gruveslam, og at dette ikke blir bedre av å øke bruk av polydadmac. For SVGs kommentarer om substitusjonsarbeid, se punkt 3 a) og for påvirkning av Bøkfjorden punkt 3b). Fiskeridirektoratet påpeker at Bøkfjorden er nasjonal laksefjord og skal ha et særskilt vern. Det forekommer rekefiske i fjorden, og det er et slakteri for laks og ørret på Blåsenborgneset vis a vis Kirkenes. Videre er det registret forekomster av kuskjell i ytre deler av fjorden. Utslipp av kjemikalier og gruvemasser forventes ifølge direktoratet å gi dårlige fysiske driftsforhold for fiskeriog havbruksnæringen og omdømmesvikt for produktene i markedet. 7

8 Direktoratet minner også om naturmangfoldlovens 8 (kunnskapsgrunnlaget) og 9 (føre-varprinsippet) og anbefaler Miljødirektoratet å gi avslag på søknaden fra SVG om økt kjemikaliebruk. SVGs kommentarer om rekefiske, lakseslakteri, kuskjell, omdømmetap og samiske fiskeriinteresser, jfr. punkt f) Både Fiskeridirektoratet og Sametinget nevner fiskeriinteresser i området. PolyDADMAC har verken vist seg akutt eller kronisk giftig for hoppekreps eller piggvar i konsentrasjoner opp til 100 ganger de konsentrasjoner som vil finnes i avgangen ved en økning i utslippet av polydadmac på 12 tonn/år. SVG har hatt møte ned lakseslakteriet Villa Organic , og Mattilsynet og NIFES i Bergen , for å informere om utførte og få innspill til planlagte studier av polydadmac. Arctica islandica (Kuskjell) finnes over hele landet og har rødlistestatusen Livskraftig. I Bøkfjorden utenfor Reinøy er ikke bunnfaunaen påvirket av gruveavgang, (Skei 1995, Berge 2012). 3 f) Sametinget har tidligere påpekt at utslippet berører samiske fiskeriinteresser. For SVGs kommentarer se punkt e) foran. Sametinget mener det er bekymringsverdig dersom det finner sted en viss nedbrytning av kjemikalier til stoffer som har andre egenskaper enn morsubstansen. De er også kritiske til at SVG gradvis har fått tillatelse til økte mengder kjemikalier og nå søker om en årlig mengde polydadmac som er mer enn dobbelt så stor som ved oppstarten av drifta. Sametinget viser også til naturmangfoldlovens 1 om at naturen skal tas vare på slik at den også gir grunnlag for samisk kultur, jf. 8 om krav til kunnskap og 14 om å avveie tiltak mot andre interesser og samiske interesser. Sametinget går imot at SVG får permanent tillatelse til å bruke 22 tonn/år polydadmac da det er lite kunnskap om virkninger av kjemikalier i Bøkfjorden over tid. SVGs kommentarer om nedbryting av polydadmac til eventuelle farlige nedbrytningsprodukter. PolyDADMAC er et stort og stabilt molekyl som ikke brytes ned raskt. Eventuelle nedbrytningsprodukter av polydadmac vil eventuelt forekomme i meget lav konsentrasjon i naturen uavhengig av om de brytes visvg ned eller ikke. Dette skyldes at de dannes så langsomt at fortynning og spredning i fjorden vil skje mye raskere enn de dannes. 3 g) Norges Kystfiskarlag ber om at søknaden fra SVG avslås da søknaden ikke gir nye opplysninger som grunngir ytterligere økt bruk av kjemikalier i Bøkfjorden. De mener at SVG ikke har lykkes med å dokumentere spørsmål rundt langtidsvirkninger og nedbrytningstid. Kystfiskarlaget påstår at polydadmac er giftig og skader oksygenopptaket for vannlevende organismer. Videre mener de at NIVA i sin undersøkelse ( ) påpeker at man ikke kan utelukke at kjemikalier lekker ut i Bøkfjorden da det er usikkerheter knyttet til analysemetodene som er brukt i utlekkingstestene. Kystfiskarlaget mener også at sjødeponi er miljøskadelig og gammeldags, og at kun få andre land i verden tillater sjødeponi. Kystfiskarlaget stiller spørsmål ved at myndighetene kan tillate «giftdumping i matfatet vårt», og at man ikke aksepterer «denne type miljøkriminalitet» i jordbruks- og beiteområder. De ber om at utslippene til Bøkfjorden blir stanset for godt til man kan dokumentere forsvarlig håndtering av avfallsstoffer. SVGs kommentarer til langtidsvirkninger og nedbryting er gitt under punkt 3 a) og til eventuell nedbrytning/nedbrytningsprodukter under punkt 3f). 8

9 3 h) Naturvernforbundet i Sør-Varanger er sterkt kritiske til utslippsøkning, og finner ikke at SVG legger fram argumenter for at de har behov for en fast utvidelse. Bedriften skriver selv at de ikke har noe anslag over hvor lenge situasjonen som følge av utglidning i Bjørnevannsbruddet vil vare, og derfor heller ikke noe grunnlag for en permanent tillatelse. Forbundet savner undersøkelser fra et GLP-godkjent laboratorium (Good Laboratory Pracsis). De tviler på at informasjonen som fremkommer i NIVAs rapporter er fullstendig. De tviler på kvaliteten og konklusjonene både på NIVAs undersøkelser og SVGs risikovurdering. De viser blant annet til at NIVA tar forbehold ved utrykk som «forsøk tyder på» og «ikke er forventet å» og «ikke kjent i detalj». De mener også at det er drøyt å si at polydadmac er mindre giftig for sjøvannslevende arter enn for ferskvannslevende arter siden bare to sjøvannslevende arter er undersøkt. Forbundet mener at når Miljødirektoratet gjentatte ganger gir utvidede grenser for gruvas utslipp, er det i strid med direktoratets hovedoppgaver som blant annet er å hindre forurensing. De er bekymret for at bedriften har en kortsiktig strategi og mener utslippet degraderer vannmiljøet og er i strid med vannforskriften og norsk lov. I tillegg påpeker forbundet at «føre-var prinsippet» og krav om å vurdere «samlet belastning» etter naturmangfoldloven gjelder og de påpeker at Bøkfjorden er nasjonal laksefjord. De er videre kritiske til måten undersøkelse av langtidsvirkninger er gjennomført og konkluderer med å be om at tillatelse ikke blir gitt. De mener at alternative løsninger skulle vært utredet og at påstander om risiko for bedriftens undergang skulle vært bedre dokumentert. SVGs kommentarer om mangelfull dokumentasjon Undersøkelsene som søknaden bygger på er oversendt Miljødirektoratet. Testen av Magnafloc LT38 er gjennomført etter EN 4500 og i henhold til Good Scientific Practice. Naturvernforbundet var også invitert til et møte der en forsker fra NIVA presenterte resultatene av undersøkelsene de hadde gjort. Uttalelsen fra Naturvernforbundet går langt i å antyde at NIVAs rapport er et bestillingsverk fra SVG, der konklusjonen ikke er vitenskapelig fundert, men trukket ut fra oppdragsgivers ønsker. Dette er svært alvorlige påstander, som må underbygges med fakta. Formuleringene i søknaden og undersøkelsene den støtter seg på, bygger på det faktum at det er umulig å bevise ikke-eksistens vitenskapelig. At negative effekter ikke vil kunne oppstå er derfor umulig å bevise generelt, det kan bare sannsynliggjøres. Kun under svært strenge betingelser og kontrollert i tid og rom, vil man kunne slå fast at et fenomen ikke vil kunne opptre. Derfor vil man ikke finne formuleringer som «kjemikaliet vil ikke ha skadelige langtidsvirkninger på det marine miljøet» i en vitenskapelig rapport, selv om det ikke er observerte noen skadevirkning i forsøkene. At kjemikaliet ikke vil ha skadelige langtidsvirkninger er imidlertid overveiende sannsynlig. 3 i) Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) er kritiske til SVGs beregninger av hvor stort det fremtidige behovet for kjemikalier vil bli. SVG begrunner søknaden med produksjonsøkning, endret malmgrunnlag med lavere innhold av magnetisk malm (Fe mag ) og begrenset tilgang på ferskvann. Med utgangspunkt i dette og kjemikalieforbruk per tonn avgang i 2011 og 2014 har SVG beregnet fremtidig kjemikaliebruk i årene framover. Direktoratet mener at datagrunnlaget er for dårlig og at forbruk i 2012 og 2013 også burde vært med i beregningene, jfr. søknadens tabell 1. 9

10 DMF er også kritisk til SVGs bruk av «økonomisk levedyktig og bærekraftig produksjon» all den tid de driver med lave malmpriser og må ta i bruk malm med lavere jerninnhold som er planlagt for utvinning tidligst i I tillegg savner DMF forslag til avbøtende tiltak i form av delvis underjordsdrift for å redusere bruk av polydadmac. De savner også en eksemplifisering av hvordan avgangsmengder og kjemikaliebruk avhenger av magnetisk jerninnhold (Fe mag ) i de nye forekomstene, der Fe mag, som viktigste egenskap i oppredningen burde være kjent. DMF mener søknaden beskriver situasjonen i et kortsiktig perspektiv, og at det er behov for en langtidsplaner som kan gi både myndigheter, høringsinstanser og lokalsamfunnet innblikk i SVGs strategi de nærmeste år. SVGs kommentar om hvordan de kan opprettholde en økonomisk levedyktig produksjon med økt bruk av polydadmac På kort tid har det vært et dramatisk prisfall på jernmalmkonsentrat. Dette tilpasser SVG ved å kutte i produksjonskostnader, herunder lønnskostnader slik at kostnaden per tonn ble redusert med 20 % fra første til andre kvartal i 2014 sammenliknet med året før. Samtidig er produksjonen økt med 18 %. På lang sikt skal lønnsomhet sikres ved produksjonsøkning i flere trinn etter en langtidsplan. Dette vil gjøre bedriften mer robust overfor endringer i markedet. Økt ramme for bruk av polydadmac vil alene ikke være nok til å sikre en levedyktig produksjon, men økt ramme er en forutsetning for en levedyktig produksjon. SVGs kommentar til grunnlaget for vurderingen av fremtidig behov for polydadmac Produksjonsøkning og variasjoner i prosesseringen av de ulike malmårene krever en større mengde LT38. Erfaring fra alle årene med bruk av polydadmac er tatt med i vurderingen av fremtidig behov for dette kjemikaliet. Grunnen til at forbruket i 2011 og 2014 er sammenliknet i søknaden, er at det var i 2011 bedriften søkte om permanent utslippstillatelse for polydadmac. Tabell 1. Spesifikt forbruk av polydadmac Spesifikt forbruk av polydadmac, 2014 (første gjennomsnitt per måned halvår) 2014 Minimum [g/tonn avgang] 2,1 0,8 0,2 2,0 0,9 Maksimum [g/tonn avgang] 4,8 6,4 6,8 7,7 7,7 Årsgjennomsnitt [g/tonn avgang] 3,0 3,4 3,5 4,4 3,7 SVG ser at det er uheldig at bedriften flere ganger har bedt om økning av utslippsrammene for polydadmac. En høyere forbruksgrense vil imidlertid gi selskapet økt fleksibilitet og unngå situasjoner hvor selskapet må søke om midlertidig økning av LT38. Selskapet vil imidlertid alltid bruke den minste mulige mengde LT38 som er påkrevd for å sikre produksjon, dette er også et krav i bedriftens utslippstillatelse. SVGs kommentarer til hvordan avgangsmengder og kjemikaliebruk avhenger av Fe mag (magnetitt) i malm. Mengden magnetitt, Fe mag, i malmen bestemmer hvor mye avgang som produseres per ton ferdig produkt. En fattig malm gir mer avgang enn en rikere malm. Det er likevel ingen direkte sammenheng mellom kjemikalieforbruk og forholdet mellom Fe mag og gråberg (avgang) i malmen. Typisk er det den rikeste malmen, såkalt «high grade» fra Kjellmannsåsen som har vært særlig vanskelig å opprede, der bruken av polydadmac er helt nødvendig. Men også for andre malmkvaliteter er det behov for polydadmac i større eller mindre grad. For å få jevn drift blandes derfor de ulike malmtypene, slik at pågangen inn til verket er en blanding av malmer fra ulike områder. 10

11 SVGs kommentarer til effekten av delvis overgang til underjordsdrift på forbruket av bl.a. polydadmac Underjordsdrift vil kunne bety mindre avgang og dermed mindre forbruk av polydadmac per tonn konsentrat, i og med at malmforekomsten som underjordsgruva ligger i er rikere enn malmen fra satellittbruddene. SVG har en pågående utredning for delvis overgang til underjordsdrift. 3 j) Arbeidstilsynet forutsetter at arbeidstakernes sikkerhet ivaretas ved en eventuell forhøyet risiko ved økt bruk av polydadmac SVGs kommentarer om arbeidsmiljø Kjemikaliet er ikke faremerket for arbeidsmiljø. Det vil ikke være forhøyet risiko for arbeidstakerne ved økt bruk av polydadmac. Kjemikaliet leveres i lukkede konteinere og blir pumpet derfra inni prosessen. Ifølge datablad er den største risikoen glatte overflater dersom kjemikaliet søles på gulv. 4. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse 4.1 Innledning rettslige utgangspunkter Sydvaranger gruve har søkt om tillatelse til å øke bruk av polydamac til totalt 22 tonn/år og deponere dette sammen med avgang på sjødeponi i Bøkfjorden. Miljødirektoratet har adgang til å endre tillatelsen etter forurensningsloven 18 nr. 5 dersom de fordeler forurenseren eller andre får av at vilkår blir lempet på eller opphevet, er vesentlig større enn de skader eller ulemper det vil føre til for miljøet. Ved avgjørelse etter 18 skal vi ta hensyn til de kostnader en endring eller omgjøring vil påføre forurenser og de fordeler og ulemper endringen eller omgjøringen for øvrig medfører, jf. forurensningslovens 18 siste ledd. Våre vurderinger og krav er basert på prinsippet om bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT), jf. forurensningslovens 2 nr. 3 og forurensningsforskriften kapittel 36 med vedlegg. Når Miljødirektoratet vurderer om vi kan endre tillatelsen etter forurensningsloven, skal vi ta hensyn til bestemmelsene i naturmangfoldloven 8-12 om blant annet kunnskapsgrunnlaget, førevar prinsippet, økosystemtilnærming og samlet belastning. Videre skal vi ta hensyn til samiske interesser, jf. naturmangfoldlovens 1 og 14. I tillegg skal målene i vannforskriften og at Bøkfjorden er opprettet som nasjonal laksefjord legges til grunn. 4.2 Vurdering av miljømessige forhold Innledning Søknaden gjelder økt bruk av vannbehandlingskjemikaliet polydadmac fra 10 tonn/år til 22 tonn/år uten tidsavgrensning. Vår vurdering i denne saken legger vekt på to forhold. Det ene er hvorvidt en økning av kjemikaliebruken (her polydadmac) slik SVG søker om vil gi miljøulemper av betydning, og om tillatelse kan gis. Det andre er hvilket tidsperspektiv som er hensiktsmessig for en tillatelse og hvilke vilkår som er nødvendig å stille for å begrense eventuell miljøskade. 11

12 4.2.2 Drøfting av høringsuttalelser SVG har på en svært god og utdypende måte kommentert forhold tatt opp av høringsinstansene slik som plan for ferskvannsforsyning, undersøkelse av langtidsvirkninger og nedbrytning, fravær av nedbrytningsprodukter, substitusjonsprogram, undersøkelser av spiselige arter, forholdet til Espookonvensjonen, overvåking etter vannforskriften, opphoping og oppkonsentrering av kjemikaliet i sedimentene, fiskeriinteresser i området og forekomst av kuskjell, vitenskapelig bevis- og formuleringsproblematikk (bevis av ikke-eksistens), forutsetninger for økonomisk levedyktig produksjon og vurderingsgrunnlag for fremtidig behov for polydadmac. Videre er sammenhengen mellom mengden magnetitt og mengde avgang og effekten av delvis overgang til underjordsdrift kommentert. Kommentarene fra SVG er gjengitt i punkt 3 foran. I det følgende tar vi kun opp nevnte tema i den grad de må utdypes ytterligere som grunnlag for vår avgjørelse Vurdering av kunnskapsgrunnlaget Konsekvenser ved bruk av vannbehandlingskjemikaliet polydadmac er svært grundig undersøkt gjennom flere år blant annet med giftighetstester med mer på ulike vannlevende organismer, herunder flere spiselige arter. Kjemikaliet har ikke vist seg giftig ved de nivåene som er i avgangen fra SVG, det tas ikke opp i levende organismer, men det er sterkt partikkelbundet og lite nedbrytbart og forblir i sedimentene i deponiet. I det følgende gjengir vi punktvis hovedkonklusjonene i de miljøundersøkelser som er foretatt og som blant annet er sammenfattet i risikovurdering vedlagt søknaden og i søknaden. De siste undersøkelsene om nedbrytning og langtidsvirkninger, jfr. NIVA rapport L.NR vedlagt Sintef rapport F26230 er også lagt til grunn. En økning i bruk av polydadmac fra 10 tonn per år til 22 tonn per år gir en økt gjennomsnittskonsentrasjon i avgangen fra ca. 3 gram per tonn til 6,7 gram per tonn avgang. Undersøkelser viser at ved disse nivåene er det med god margin ikke påvist akutte og\eller kroniske effekter i det marine miljø (NIVA 2011 og 2014). NOEC (ingen observert effektkonsentrasjon) for polydadmac i avgangen er på 675 g/tonn som er 100 ganger den konsentrasjonen utslipp av 22 tonn/år polydadmac vil gi. Alle undersøkelser tilsier at Magnafloc LT38 med virkestoffet polydadmac med de brukskonsentrasjoner som er aktuelle ikke er akutt giftig for planter og dyr som lever i sjøen. PolyDADMAC blir mest sannsynlig ikke tatt opp i planter og dyr gjennom celleveggen, herunder i fordøyelsessystemet, og det vil derfor ikke oppkonsentreres i næringskjeden. Kjemikaliet forekommer ikke i de fri vannmasser i den produktive sone, og er ikke tilgjengelig for laks og annen fisk. 99 % polydadmac blir bundet til partikler, og partikkelbindingen er irreversibel. SINTEF kan ikke påvise at polydadmac blir brutt ned mikrobielt verken aerobt eller anaerobt (med og uten oksygen). Den langsomme nedbrytningen av polydadmac innebærer at nedbrytningsproduktene trolig blir brutt ned raskere enn de blir dannet, og at nedbrytningsprodukter ikke vil være tilstede. 12

13 SINTEF påpeker at polydadmac som følge av sine utallige bindingspunkter er irreversibelt bundet til mineralpartikler i avgangen og bare i begrenset grad vil kunne mobiliseres etter utslipp med avgang til Bøkfjorden. I all hovedsak vil polydadmac derfor trolig bli begravd i deponiet. NIVA konkluderer med at i en situasjon hvor de aktuelle vannbehandlingskjemikaliene (polyakrylamid og polydadmac) har vist seg lite giftige både på kort og lang sikt gir bruken av kjemikaliene trolig små miljømessige konsekvenser. Miljødirektoratet finner at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig til å fatte et vedtak, jfr. Naturmangfoldlovens 8 og 9 om kunnskapsgrunnlaget og føre-var-prinsippet. Miljødirektoratet finner også at konsekvenser ved bruk av polydadmac, herunder om langtidsvirkninger og nedbrytning, er svært grundig undersøkt ved hjelp av uavhengig fagekspertise og med internasjonalt anerkjente metoder. Ut fra dette finner vi ikke grunnlag for å stille krav til ytterligere undersøkelser og utredninger nå Vurdering av miljøkonsekvenser ved fortsatt og økt bruk av polydadmac Basert på det vi nå har av kunnskap om polydadmac som oppsummert i punktlista foran finner Miljødirektoratet at fortsatt bruk av polydadmac og en mindre konsentrasjonsøkning av stoffet i avgangen ikke vil gi miljøulemper av betydning i et overskuelig tidsperspektiv. PolyDADMAC er imidlertid persistent og vil derfor bli værende i sedimentene sammen med avgangen. Det gir et tydelig miljøavtrykk slik Mattilsynet og HI påpeker. Det er uheldig i et langsiktig tidsperspektiv at kjemikalier som ikke brytes ned slippes ut i miljøet dersom det finnes alternative løsninger. Miljødirektoratet stiller derfor vilkår ved bruk og utslipp av slike kjemikalier. SVG skal derfor arbeide kontinuerlig med å redusere kjemikaliebruken blant annet ved hjelp av substitusjonsforsøk, avtaler om bedre ferskvannstilgang og underjordsdrift der det lar seg gjøre. 4.3 Vurdering av forhold som kan redusere kjemikaliebruk Substitusjon Som både HI og fiskeridirektoratet påpeker, vil et persistent kjemikalium i offshoresammenheng bli regnet som et «rødt» kjemikalium som er underlagt krav som gjelder substitusjon. Flere høringsinstanser, herunder kommunen og fylkesmannen, påpeker substitusjonsplikten som gjelder i slike tilfeller, og at SVG må ha strenge krav til substitusjon. Vi vil derfor presisere at ifølge tillatelsens punkt 6 «Bruk av kjemikalier substitusjonsplikt» skal SVG ha et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier. SVG har i tillegg, på linje med offshoreindustrien, krav om å rapportere hvilke substitusjonsforsøk som er gjennomført og resultater av disse med egenrapporten hvert år. Som SVG selv påpeker ble femten nye produkter prøvd for substitusjon fra 2012 til Tre av disse ble testet under forskjellig forhold i fullskala. Ingen av produktene har vist seg å fungere like konsistent som polydadmac, med lave nok doseringsmengder. I år vil substitusjon være en del av mastergradsoppgaven til en student ved Universitetet i Tromsø. 13

14 Miljødirektoratet følger SVGs substitusjonsarbeid løpende. De substitusjonskrav som gjelder for SVG er strenge og ressurskrevende og like strenge som for offshoreindustrien. Vi finner ikke grunnlag for å skjerpe disse kravene ytterligere nå Økt ferskvannstilførsel Miljødirektoratet er enig med kommunen i at SVG i større grad må arbeide på flere fronter for å redusere kjemikaliebruk, og at det å sikre bedre tilgang på ferskvann til produksjonen er viktig her. I følge SVG jobber de allerede med å sikre større tilgang på ferskvann til produksjonen. De har blant annet søkt NVE om vannuttak fra Svartakslavann, og de undersøker mulighetene for å ta vann fra Pasvikelva. Søknadsbehandlingen i Miljødirektoratet har tatt en del tid, og vi ser nå at en frist 1. juli 2015 for en plan for vannforsyning slik kommunene ber om vil bli svært knapp. Miljødirektoratet mener at å øke tilgang på ferskvann er en viktig del av arbeidet for å redusere bruk av kjemikalier i prosessen, og vi ønsker å legge press på SVG for å få fortgang i dette arbeidet. Vi har derfor fastsatt et nytt vilkår der SVG skal rapportere arbeidet med å øke ferskvannsforsyningen med den årlige egenrapporten, noe som også forutsetter en plan for arbeidet Endring av driften underjordsdrift Underjordsdrift vil kunne bety mindre avgang og dermed mindre forbruk av polydadmac per tonn konsentrat fordi malmforekomsten som underjordsgruva ligger i er rikere enn malmen fra satellittbruddene. SVG har en pågående utredning for delvis overgang til underjordsdrift, og Miljødirektoratet ser positivt på at dette blir utredet. 4.4 Om tidsbegrensing av tillatelser tillatelsens varighet Kommunestyret ønsker at SVG kun gis en midlertidig utslippsendring fram til vannforsyningen av ferskvann er sikret og mener at dette må være på plass innen 1. januar Miljødirektoratet har ingen styringsmulighet for ferskvannsituasjonen da dette er NVE sitt myndighetsområde. Det lar seg derfor ikke gjøre for oss å sette en frist til januar 2018 for å sikre ferskvannsforsyningen. Vi har imidlertid fastsatt et vilkår om å arbeide med ferskvannstilførsel og rapportere dette årlig til Miljødirektoratet. Tillatelser til virksomhet etter forurensingsloven blir endret med jevne mellomrom dersom forutsetningen for tillatelsen endrer seg eller bedriften søker om endringer. Tillatelsen til SVG er endret flere ganger siden den først ble gitt i april 2008, og endringene har vært basert på søknad om økt bruk av polydadmac. I 2013 og 2014 ga vi etter søknad tillatelse til midlertidig å øke bruk av polydadmac ut årene 2013 og 2014, men vi påpekte sammen med flere høringsinstanser at slike gjentatte midlertidige endringer er uheldig. Tidsavgrensede tillatelser gir lite forutsigbarhet og langsiktighet for virksomheten og lokalsamfunnet. Det gir heller ingen forutsigbarhet for miljøet at vilkår stadig blir endret for kortere eller lengre tidsrom. En høyere forbruksgrense vil imidlertid gi selskapet økt fleksibilitet og unngå situasjoner hvor selskapet må søke om midlertidig økning av LT38. Miljødirektoratet mener at de omsøkte utslipp av avgang med vannbehandlings ikke vil gi miljøulemper av betydning, samtidig som SVG har behov for forutsigbare rammer for å kunne drive virksomhet. Dersom malmkvaliteten blir endret slik at kjemikaliebehovet blir mindre, kan Miljødirektoratet på et hvilket som helst tidspunkt likevel endre tillatelsen etter å ha varslet bedriften om dette. 14

15 Tillatelsens rammer er maksimumsrammer, og bedriften plikter å redusere forurensning så langt som mulig uavhengig av de rammene Miljødirektoratet eksplisitt har fastsatt, jfr. tillatelsens punkt 2.3. Bedriften rapporterer årlig de faktiske utslipp, som de som nevnt plikter å redusere så langt som mulig. Arbeid med substitusjonsforsøk og arbeid med økt ferskvannstilførsel og underjordsgruve er langsiktig arbeid som må baseres på langsiktighet og forutsigbare betingelser. Vi ønsker derfor ikke å fastsette en bestemt dato for når tillatelsen opphører. 4.5 Andre forhold Om metoder for å påvise fravær av nedbrytningsprodukter Nedbrytning av stoffer skjer ved hjelp av sopp og bakterier som lever av stoffene og danner sopp- og bakteriekulturer, jfr. SINTEF-forsøk som beskrevet under punkt 1.3. Når det ikke blir dannet soppog bakteriekulturer, skjer det ingen påviselig nedbrytning. Denne metoden kan derfor etter vår vurdering indirekte også indikere fravær av nedbrytningsprodukter selv om det som SVG har påpekt ikke lar seg gjøre å bevise «ikke-eksistens» Vilkår om overvåking av Bøkfjorden og andre vannforekomster Avgangen fra SVG har en negativ påvirkning på økologisk tilstand i Bøkfjorden der bunnfauna er den mest utsatte organisme. Influensområdet til deponiet strekker seg i større eller mindre grad helt ut til Tømmerneset Reinøy. SVG har hatt krav om overvåking av deponiet med sonar og dykking gjennom året, og har sett på bunnforholdene i deponiet ved hjelp av sedimentprofilfotografering. SVG har nå fått tilleggskrav om overvåking av Bøkfjorden etter vannforskriftens bestemmelser og skal i løpet av 2015 undersøke forholdene for bunndyr og hva som mer nøyaktig er influensområdet for deponiet når det gjelder bunndyr. Vi viser her til uttalelse fra Fylkesmannen under punkt 3 b) foran, og vi har hatt en dialog med Fylkesmannen om det programmet som SVG skal gjennomføre. Kravet om overvåking av Bøkfjorden etter vannforskriften omfatter også enkelte ferskvann i gruveområdet som SVG påvirker, og overvåkingskravet er tatt inn som vilkår i tillatelsen. Kjemikalier som benyttes ved SVG er ikke årsak til at fjorden ikke oppnår god kjemisk tilstand. Det er utslipp av prioriterte kjemikalier fra havneaktivitet, herunder trafikk og verftsindustri som er årsaken til at grenseverdier for prioriterte kjemikalier blir overskredet og gir dårlig kjemisk tilstand. Vi har avklart hjemmelsgrunnlaget for å tillate sjødeponering etter vannforskriften, jfr. vannforskriftens 12, og deponering av masser på et sjødeponi er ikke strid med vannforskriften slik Naturvernforbundet hevder Beskyttelsesregimet for nasjonale laksefjorder Beskyttelsesregimet for laksefjorder er hovedsakelig begrunnet med behovet for å beskytte mot sykdom fra oppdrettslaks. I tillegg gjelder at laksefjorder skal beskyttes mot akutt forurensning og annen forurensing etter de alminnelige bestemmelser i forurensingsloven. Miljødirektoratet skal med andre ord gjøre en miljøfaglig vurdering av de aktuelle kjemikaliene på samme måte som for annen norsk industri med utslipp til sjøen samt at vi skal vurdere muligheten for akutte utslipp. Det er etter vår vurdering ikke fare verken for betydelig miljøskade eller akutt forurensing av kjemikalier, jf. tillatelsen av 24. mai 2013 punkt

16 4.5.4 Vurdering av samlet belastning etter naturmangfoldloven Det følger av naturmangfoldloven 10 at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Tidligere og nåværende deponering av avgangsmasser begraver bunndyr, jf. tillatelse av Kongekrabbens beiting bidrar ytterligere til at naturmangfoldet i området, og da særlig bunndyrsamfunnet er artsfattig. Annen påvirkning i Bøkfjorden-midtre er havneaktivitet, herunder verftsindustri og trafikk, kommunale utslipp og diffus avrenning. Miljødirektoratet vurderer det som lite sannsynlig at den utslippsøkning som SVG søker om vil påvirke den samlede belastningen for naturmangfoldet i området nevneverdig. 5. Fordeler for virksomheten og for samfunnet SVG har etter utglidning i hovedmalmforekomsten måttet endre gruveplanen og gå over til andre malmforekomster med mineralsammensetning som krever større mengder vannbehandlingkjemikalier. SVG har prøvd en rekke alternative vannbehandlingskjemikalier uten at disse har gitt den ønskelige effekt. En høyere forbruksgrense for polydadmac uten tidsbegrensing er nødvendig for fortsatt drift. Fordelen for virksomheten ved at en tillatelse gis som omsøkt er derfor stor. Som Sør-Varanger kommune påpeker, er SVG en viktig aktør i næringsutviklingen i kommunen. Bedriften har 422 ansatte og ytterligere ca. 100 kontraktører i en kommune med ca innbyggere. Per 1. januar i år var 78 % av SVGs ansatte bosatt i lokalområdet, og gruva bidrar ifølge kommunen med kompetanseoppbygging i kommunen. Gruva gir virkninger lokalt med store inntekter, herunder skatteinntekter og ringvirkninger på handel og annen næringsvirksomhet. En stans i produksjonen, eller i verste fall en nedleggelse, vil innebære permitteringer eller oppsigelser av ansatte med påfølgende ringvirkninger i kjeden av leverandører, konsulenter og annet i tillegg til sosiale forhold. Basert på dette mener vi at den samfunnsøkonomiske nytten ved at tillatelse gis som omsøkt er stor. 6. Sammendrag og konklusjon Sydvaranger gruve har søkt Miljødirektoratet om tillatelse til øke bruk og utslipp av vannbehandlingskjemikaliet polydadmac på permanent basis. Tilgangen på hovedmalmforekomsten er redusert etter utglidning. Gruveselskapet har måttet endre gruveplanen og gå over til mindre malmforekomster der malmen er sammensatt av ulike mineraler som krever økt tilsats av vannbehandlingskjemikalier. SVG ser ingen umiddelbar endring av denne situasjonen. En økning i bruk av polydadmac fra 10 tonn per år til 22 tonn per år gir en økt gjennomsnittskonsentrasjon i avgangen fra ca. 3 gram per tonn til 6,7 gram per tonn avgang. Undersøkelser viser at ved disse nivåene er det med god margin ikke påvist akutte og\eller kroniske effekter i det marine miljø (NIVA 2011 og 2014). Kjemikaliet tas heller ikke opp i levende organismer, men det er sterkt partikkelbundet og lite nedbrytbart og forblir i sedimentene i deponiet. Ut fra dette kan vi ikke se at en økt bruk av polydadmac slik SVG søker om vil medføre økte miljøulemper av betydning. Fordi kjemikaliet er persistent, har vi stilt krav til substitusjon og til økt arbeid med ferskvannstilgang. Vi finner at tillatelsen med de vilkår som tidligere er stilt ikke er i strid med forvaltningsmålene for naturtyper, økosystemer og arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. 16