Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed Frank M. Ingilæ Ordfører

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/09 PS 2/09 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 3/09 Godkjenning av protokoll fra PS 4/09 Møteplan /58 PS 5/09 Etablering av treningssenter i Tana 2009/29 PS 6/09 Søknad om tomt for oppføring av selveierleiligheter 2008/1773 PS 7/09 Tana kommunes uttalelse til Finnmarkseiendommens høring om å tillate bom på veger 2008/2018 PS 8/09 EDL - Søknad om økonomisk støtte 2008/2112 PS 9/09 Referatsaker/Orienteringer 2008/949 RS 1/09 Elkem Tana as - Tipping av overskuddsmasser 2008/2156 RS 2/09 Høring om gjennomføring av Inspire-drektivet 2008/2015 RS 3/09 Høring - Forvaltning av ikke mutbare mineraler 2008/2176 RS 4/09 Investeringsbudsjett 2008/1034 RS 5/09 Utredet muligheten for etablering/oppgradering Tana Helsesenter som Distriktsmedisinsk senter 2008/1034

4 PS 1/09 Godkjenning av innkalling

5 PS 2/09 Godkjenning av saksliste

6 PS 3/09 Godkjenning av protokoll fra

7 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2009/58-1 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 4/ Møteplan 2009 Vedlegg: Møteplan 2009 Ordførerens innstilling Tana kommune vedtar møteplan for 2009 slik den fremkommer i vedlegg til saken. Saksopplysninger Det viss til vedlagt møteplan for Vurdering

8 Møteplan 2009 Deanu gielda - Tana Kommune JANUAR FEBRUAR MARS M T O T F L S M T O T F L S M T O T F L S APRIL MAI JUNI M T O T F L S M T O T F L S M T O T F L S JULI AUGUST SEPTEMBER M T O T F L S M T O T F L S M T O T F L S OKTOBER NOVEMBER DESEMBER M T O T F L S M T O T F L S M T O T F L S Rev 15.des Deanu gielda -Tana kommune politisk organ Kommunestyret(KST): 12.feb., 19.mars, 7.mai, 25.juni, 1.okt., 17.des. Formannskapet(FSK): 22.jan., 26.feb., 5.mars, 23.april, 11.juni, 17.sept., 15.okt., 19.nov., 3. des. Fast utvalg for plansaker (FUP): 12.mars, 18. juni, Administrasjonsutvalget(ADU): 22.jan., 23.april, 17.sept., 19. nov. Valgstyret: 14.sept., 17.sept Miljø og kulturkomiteen(mkk): 27.jan, 3.mars, 2.juni Oppvekst og omsorgskomiteen(ook): 28.jan., 4.mars, 3.juni Kontrollutvalget: Disputvalg: Garnutvisningsutvalget: Utvalg for miljø, utvikling og utmark: Omsorgsutvalget: Oppvekstsutvalget: Adm organ Kontaktm. Pol/adm ledelse: 13.jan., 10.mars., 12. mai., Arbeidsmiljøutvalg(AMU): Ledermøte(LM): 26.jan, 24.feb, 31.mars, 28.april, 26.mai, 30. juni, 25.aug., 29.sept., 27.okt., 24.nov, 22.des. Finnmark fylkes møteplan 2009 Fylkestinget: mars, juni, okt., des. Fylkesutvalget: 17.feb., 24.mars, 12.mai, 15.juni, 15.sept., 20.okt., 10.nov., 8.des Kompetanseutvalget: feb., mai, 22.sept., nov. KNS utvalget: 3.-4.feb., 2.-3.juni, 23.sept., nov. Sametingets møteplan 2009 Sametingets samlinger: feb., mai, okt., 30.nov-04.des. Sametingets komitemøter: feb., mai, nov. Kommunenes sentralforbund KS Fylkesstyremøter: 23. jan., 4. feb., 19. mai, 27.aug., 22.okt., 8. des. Strategikonferansen 3-4 feb., Kommuneproposisjonen 20.mai, Høstkonferansen oktober Ordfører konferanse 13.mai, Kommunedagene mai Øst-Finnmark regionråd Regionrådsmøte(r): januar (Kirkenes) Styremøter:

9 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2009/29-2 Saksbehandler: Britt Hjørdis Somby-Solaas Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 5/ Etablering av treningssenter i Tana Rådmannens innstilling 1. Tana kommune inngår avtale med Tana Sportsklubb om etablering av treningssenter i Tana. 2. Treningssenteret lokaliseres i kjelleren på Tana Helsesenter (tidligere lokalene til Impulz treningssenter). Saksopplysninger Tana kommune utlyste oppstart av treningstilbud for egne ansatte høsten Kommunen fikk tilbud fra tre interessenter. I prosessen rundt etablering av treningstilbud i Tana valgt to av interessentgruppene å slå seg sammen til en. Saken om etablering av treningssenter i Tana ble behandlet under saken 119/2008 budsjett 2009, hvor det ble avsatt kr for etablering av treningssenter. Driftsansvarlig Tana kommune er i en forhandlingsprosess med Tana Sportsklubb om etablering og drift av treningssenter i Tana. Tana kommune kjøper inn utstyret og står som eier av disse. Utstyret stilles til disposisjon i kommunalt eide lokaler for Tana Sportsklubb. Klubben står for drift av treningssenteret og vedlikehold av utstyret. Inntektene skaffes for klubben skaffes gjennom medlemskontingent og egenandeler. Detaljert avtale utarbeider mellom Tana sportsklubb og Tana kommune.

10 Lokalisering I forbindelse med lokalisering av treningssenter i Tana er det kommet frem to alternativer; Flerbrukshallen og tidligere lokaler til Impulz treningssenteret (kjellerlokalene i helsesenteret). Flerbrukshall I flerbrukshallen vil antakelig fri aktivitetsrommet i 2. etg være mest egnet for et treningssenter. Det ligger allerede noen tanker om bruken av dette rommet, blant annet etablering av skytebane. I senere tid har også sameskolen kommet med ønske om å bruke rommet fram til skolen får egnede lokaler for undervisning. Sett i forhold til ønskene som allerede foreligger og egnethet. Rommet er ca 6 meter bredt og 30 meter langt, behovet til skytebane er 19 meter med sikkerhetssoner. Dette vil bety at den disponible delen av rommet er 72 m², som kan brukes til andre aktiviteter. Slik romløsningen er for andre etasjen er nødutgangen plassert i den delen av lokalet, som vil være for fridisponeringer. Av hensyn til brannsikkerhet vil det i praktisk bety at rommet bør være åpen og lett tilgjengelig som rømmingsvei. Et treningssenter innholder ofte mange ulike kondisjonsapparater, styrketreningsapparater og frivekter. Samtlige apparater trenger tilsyn og personlig veiledning. Med det følger også anbefalt alder for bruk. Det er en av grunnene til at treningssenter vil komme i konflikt med brannsikkerhet i dette tilfellet. Med andre ord vil det av brannsikkerhetshensynet være påkrevd at rommet i 2.etg står åpent og tilgjengelig, som igjen fører til manglende tilsyn når klubben ikke har treningstid. Spørsmålet vil være hvem blir ansvarlig i de situasjonene der apparatene blir benyttet av barn/unge og det skjer ulykke. Det være seg skader ved bruken av utstyr eller klemskader etc. Sannsynligheten er stor for at verken klubben eller kommunen kan løse vaktholdet i treningssenteret. Det vil kreve ombygginger av rommet for å ivareta den nødvendige sikkerheten, som ikke vil være aktuelt i denne omgangen. Helsesenteret, kjeller Kjelleren i helsesenteret er i utgangspunktet tilpasset et treningssenter, og Impulz treningssenter har vært der fra åpningen av nybygget. Lokalene som har vært benyttet i kjelleren på helsesentret har to garderober, badstue, 2 treningsrom og et kontor. Størrelsen på samlet lokalene er rundt 150 m², og det er allerede blant annet etablert speil som er en viktig fasilitet i et treningssenter. Klubben har også signalisert at tilbudet som foreligger vil innholde adskillig flere apparater en tidligere, og mange av apparatene er mer kvinnevennlige. Det vil si løpebaner, romaskin og stepper. I tillegg vil det være en fordel for klubben at det allerede er et kontor i lokalene, som kan benyttes til klubbens daglige drift. Det er kommet signaler fra helsesøster om ønske å få disse lokalene omgjort til et kontorlandskap. I det ligger også vurdering om egnethet for lett tilgjengelighet for foreldre med

11 barnevogner og for rullestolbrukere. Disse brukergruppene har begrenset adgang til nåværende lokaler i familiesenteret. Vurdering Prosessen rundt etablering av treningssenter i Tana ble gjennomført før budsjett behandlingen, og det som gjenstår er sluttføring av avtalen mellom Tana Sportsklubb og Tana kommune. Rådmannen vurdere alternativ Helsesenter kjeller som best egnede lokaler. Slik lokalet er bygget med garderobeanlegg, badstue og store romslige rom. Disse lokalene vil antakelig romme flere apparater enn tilfellet i flerbrukshallen. Tana Sportsklubb har også signalisert at de ønsker å bruke lokalene i helsesentret, og vurderer disse som mest egnet ut fra alternativene. Når det gjelder flerbrukshallen er det signalisert at disse lokalene kan bli avsatt midlertidig for sameskolen. I så tilfelle vil det bety at treningssentret kan først etableres når sameskolen har fått nye undervisningslokaler.

12 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L12 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 6/ Søknad om tomt for oppføring av selveierleiligheter Rådmannens innstilling Søknaden om tomt for oppføring av selveierleiligheter på kirketomta mellom Tana bru barnehage og NAV-kontoret avslås. Kommunen har per i dag ingen alternative tomter å tilby søker annet enn området avsatt til konsentrert bebyggelse i Sieiddajohguolbba boligfelt. Saksopplysninger Formannskapet skal i denne saken ta stilling til søknaden fra Næringsdrift AS om tomt for oppføring av selveierleiligheter på kirketomta mellom Tana bru barnehage og NAV-kontoret. Næringsdrift AS fremmet den første søknaden om dette arealet allerede i Fordi området er regulert til offentlig formål kirke, og Tana kirkelige Fellesråd står som fester av arealet, ble søker anbefalt å finne en alternativ lokalisering. Arealet øst for eksisterende omsorgsboliger i Maskevarreveien ble vurdert som egnet, og omregulert til konsentrert småhusbebyggelse i Reguleringsendring i Maskevarreveien vedtatt av kommunestyret Søker tok kontakt med utviklingsavdelingen i høst etter å ha foretatt målinger som viste at arealet i Maskevárreveien var for trangt til å realisere planene om selveierleiligheter. På bakgrunn av dette ble det fremmet ny søknad om å få tildelt kirketomta til formålet. Rådmannen vurderte det slik at de mange endringene som har skjedd ved Tana bru de siste årene, bl.a. etableringen av menighetshuset i de tidligere lokalene til Foxy, tilsa at en omregulering av kirketomta til boligformål var mulig. På bakgrunn av dette ble det fremmet en sak for FUP om reguleringsendringer ved Tana bru, der den aktuelle søknaden var den mest presserende.

13 Fast utvalg for plansaker (FUP) utsatte behandlingen av forslaget til reguleringsendringer i møtet den På konkret oppfordring fra rådmannen om å starte en reguleringsendring knyttet til kirketomta ved Tana bru barnehage, p.g.a. en søknad om tomt for oppføring av konsentrert bebyggelse, ga FUP et entydig signal om at en slik omregulering til boligformål ikke var ønskelig. Søker ble underrettet om behandlingen i FUP i brev av , der det også ble pekt på mulige alternative lokaliseringer. Samtidig ble søker bedt om å gi tilbakemelding på om en konkret behandling av søknaden i formannskapet var ønskelig. Søker svarte i brev av , og ba der om å få saken behandlet i formannskapet. Han skriver: Vi tok opp saken første gang i forhåndskonferanse den ( ) Etter den tid har vi søkt/vært i samtale om mange alternativer og her nevnes: Område ved renseanlegget (avslag). Kirketomta (ikke ledig). Område ved siden av Sagat (avslått av TBK). Område ved helsesentret. På tildelt tomt ved helsesentret satte vi i gang en prosess som vi beregnet å fullføre men som dessverre måtte avsluttes etter at vi foretok eksakte oppmålinger av tomtearealet sommeren- 08. For oss har dette vært krevende både tidmessig og økonomisk. ( ) Ut fra disse forhold håper jeg dere legger virkelig tungtveiende årsaker til grunne om dere avslår vår søknad på kirketomta. Om dere velger og avslutter vår prosess med et avslag så ber vi allikevel at dere vurdere et annet alternativ som for oss kan være en mulig løsning. Område FK 4, men da uten pålegg om forretninger i første etg. Området søker peker på i brevet, FK 4 (regulert til forretnings- og kontorformål), er arealet mellom Posten og lokalene som tidligere huset likningskontoret, nå Gaisa Næringshage. Andre arealer som rådmannen mener tilfredsstiller kravene om å være attraktive og nær sentrum er: 1) Eksisterende eiendommer langs Ringveien (Ung Info og Familiesenteret). I dag er disse tomtene regulert til offentlig formål og lekeplass. 2) Arealet rett overfor omsorgsboligene i Maskevarreveien omregulert til konsentrert småhusbebyggelse ved endringen vedtatt av kommunestyret Et annet alternativ som har særlige utfordringer og som krever et lengre tidsperspektiv er: 3) Lokalisering i området for dagens hotell/ campingplass/ tilstøtende område i forbindelse med etableringen av ny Tana bru. Ut over dette har kommunen kun tomter å tilby i Sieiddajohguolbba boligfelt. Et relativt stort område er der regulert til konsentrert bebyggelse, rekkehus, et formål som omfatter de aktuelle selveierleilighetene. Det er også mulig å regulere et område i det nye boligfeltet Sieiddajohguolbba Vest til konsentrert bebyggelse. Søker har klart gitt uttrykk for at lokalisering på Sieiddajohguolbba ikke er et aktuelt alternativ. Rådmannen har for øvrig vært i kontakt med Tana kirkelig fellesråd, og bedt om tilbakemelding på hvilke tomtealternativer fellesrådet mener er mest aktuelle for framtidig kirke. Fellesrådet har satt ned en komité som skal utrede saken, og ønsker ikke å si fra seg Kirketomta før innstillingen fra komiteen er behandlet i fellesrådet. Det er ventet at komiteen vil være ferdig med arbeidet sitt i løpet av januar/februar.

14 Vurdering Rådmannen ser på samme måte som søker, potensialet som ligger i selveierleiligheter sentralt plassert ved Tana bru. Utfordringen for kommunen som plan- og bygningsmyndighet, er å finne et areal for formålet som ikke kommer i konflikt med andre, viktig mål for utviklingen av Tana bru tettsted. Slik rådmannen forsto signalene fra møtet , ønsker FUP at arealet på nord- og østsiden av Ringveien primært skal være forbeholdt forretnings- og kontorformål. Det innbærer at det ikke skal være rene boligbygg i dette området, men at bolig kan tillates i 2.etg. i nærmere angitte områder. De mulighetene som da gjenstår for bygging av selveierleiligheter er: 1) De kommunale eiendommene langs Ringveien som i dag huser Ung Info og Familiesenteret. Disse tomtene er regulert til offentlig formål. Arealet mellom dem er regulert til lekeplass. Selveierleiligheter i dette området kan være attraktivt, men nærheten til handelssenteret tilsier at området forbeholdes forretnings- og kontorformål, evt. med bolig i 2.etg. At arealet allerede er bebygd, vil fordyre prosjektet for søker. Rådmannen anbefaler at området ikke tildeles søker. 2) Arealet rett overfor omsorgsboligene i Maskevarreveien omregulert til konsentrert småhusbebyggelse ved endringen vedtatt av kommunestyret Dette arealet er tenkt benyttet til framtidige omsorgsboliger. Rådmannen anbefaler at området ikke tildeles søker. 3) Lokalisering i området for dagens hotell/ campingplass/ tilstøtende område. I forbindelse med etableringen av ny Tana bru vil det bli ledig et areal på om lag 7 da til sentrumsformål. Det vil kanskje resultere i endringer i dagens hotell-/ campingplassløsning, og et evt. framtidig Joddu-anlegg. Det kan derfor være mulig med en lokalisering av selveierleiligheter både på deler av dagens campingplass og det tilstøtende arealet som ligger mot renseanlegget. Dette vil kreve omregulering. Det er mulig å starte en dialog med søker om dette arealet. Rådmannen mener ingen av alternativene peker seg ut, eller kan tildeles søker i dag. FUP må derfor signalisere om det er ønskelig med sentrumsnære selveierleiligheter i Tana bru tettsted, og hvilke områder rådmannen kan fokusere på i en evt. videre dialog med søker. Aktuelle lokaliseringer framgår av vedlagte kart. Innstillingen innebærer et tilnærmet endelig avslag til søker, om det ikke samtidig gis klare signaler om områder som kan tenkes bebygd med selveierleiligheter.

15 13/277 13/284 13/210 13/147 13/220 13/120 13/18 13/121 13/239 Område 3 13/158 13/280 LYNGVEIEN 13/291 13/285 CC Lavpris 13/236 13/289 13/125 13/227 Tana bru barnehage 13/293 Tingretten 13/297 13/241 Posten 13/233 Miljøbygget 13/177 13/213 13/228 13/306 Omsøkt areal NAV-kontoret Område ønsket av søker 13/235 13/45 Rådhuset 13/46 Shell Tana hotell 13/27 X /244 Gaisa næringshage 13/83 13/89 Helsesenteret Tana Helsesenter 13/175 Tomt tildelt søker LISMAVEIEN 13/174 13/108 13/137 Menighetshuset 13/201 13/160 13/99 Røberg 13/82 13/84 Coop Mega 13/98 13/212 Banken 13/ /28/2 Alternativ 2 A MASKEVARREVEIEN 13/120 13/180 13/102 13/93 13/148 13/139 13/135 13/48 13/42 SKAIDIVEIEN 13/95 Alternativ 1 13/67 FOSSEVEIEN 13/53 13/52 13/229 Tanatorget 13/234 Alternativ 2 B 13/290 13/100 13/116 13/199 13/134 13/187 13/133 13/170 13/161 13/41 13/54 13/55 13/70 13/43 13/51 13/86 13/85 13/39 13/38 13/91 13/90 13/63 13/49 13/29 13/30 13/18 X /28 13/143 13/115 13/69 13/71 13/113 13/64 13/37 13/66 13/28 13/94 13/31 13/173 13/107 13/28 13/164 13/68 13/44 13/28 13/80 13/75 13/36 13/65 13/60 13/59 13/281 13/118 13/127 13/106 13/96 13/154 13/104 13/61 13/74 13/62 13/57 13/35 13/34 13/79 13/78 13/72 13/32 13/278 12/1 13/112 13/105 13/103 13/166 13/110 13/117 13/73 13/130 13/81 13/58 13/33 N Alternative lokaliteter for selveierleilighetre Dato: 13/01/09 Målestokk 1:2500 Deanu gielda/tana kommune Y 13/101 13/123 13/132 13/122 13/111 13/40 13/222 13/171 Y /168 13/87 Y Y

16 Dato: 26. september 2008 Tana Kommune v/arealplanlegger Lars Smeland. Søknad om bytte av tomt. Viser til avholdt møte med dere den Vår begrunnelse for søknad om bytte av tomt er at da vi på sensommeren i år foretok nøyaktig oppmåling av tildelt tomt med planlagt bygninger så får vi mindre plass enn situvasjonsplan tilsier. Dette har ulike årsaker som vi burde ha sjekket tidligere, blant annet avstand til eks. omsorgsboliger og avvik mellom kart og faktiske avstander til vei. Oppmålingen avdekket at planlagt utbygging ikke kan gjennomføres. Vi søker derfor om å få tildelt tomteareal som tidligere var reservert arbeidskirke, et areal som vi opprinnelig søkte på høsten -05 men som da ikke kunne frigis av kirkelig fellesråd. Vi håper på en positiv behandling spesielt ettersom det helt klart var og er behov for disse selveierleilighetene. Med vennlig hilsen Alfred Larsen Daglig leder Vedlegg: Postadresse: Boks 4, 9845 Tana Kontoradr.: Grenvn. 20, 9845 Tana Org.nr.: Telefon: Telefaks: Mobil: Mail: a@n-drift.com (Alfred) Mail: b@n-drift.com (Berit)

17 Dato: 16. desember 2008 Tana Kommune Utviklingsavdelingen 9845 Tana. Søknad om selveierleiligheter. Til deres brev av hvor det redegjøres for signal fra FUP samt tilbud på alternative løsninger har vi følgende kommentar og synspunkt. Vi tok opp saken første gang i forhåndskonferanse den I vårt skriv til dere den gang sto blant annet følgende: Ut fra vår kjennskap til boligmarkedet i Tana kommune merker vi en økende interesse fra mennesker som ønsker og bosette seg ved Tanabru utenom de tradisjonelle boligfeltene. Dette gjelder i hovedsak mennesker fra andre deler av kommunen som er kommet i satt alder og som overlater sine eiendommer, gardsbruk o.s.v. til neste generasjon, men også andre grupper ut fra ulike behov og tilknytning. Felles for disse er at de ønsker sentrumsnærhet samtidig som det ønskes god beliggenhet og helst i boforhold som krever minimal egeninnsats til drift og vedlikehold. Leilighetsbebyggelse er vanlig inne i sentrum av tettsteder /byer og på landsbasis er det en stigende etterspørsel etter slike boalternativer. Vi har ut fra disse forhold sett på muligheten for og kunne bygge selveierleiligheter ved Tanabru og da i attraktive omgivelser. Etter den tid har vi søkt/vært i samtale om mange alternativer og her nevnes: Område ved renseanlegget (avslag). Kirketomta (ikke ledig). Område ved siden av Sagat. (avslått av TBK). Område ved helsesentret. På tildelt tomt ved helsesentret satte vi i gang en prosess som vi beregnet å fullføre men som dessverre måtte avsluttes etter at vi foretok eksakte oppmålinger av tomtearealet sommeren-08. Postadresse: Boks 4, 9845 Tana Kontoradr.: Grenvn. 20, 9845 Tana Org.nr.: Telefon: Telefaks: Mobil: Mail: a@n-drift.com (Alfred) Mail: b@n-drift.com (Berit)

18 For oss har dette vært krevende både tidmessig og økonomisk. -Dere tilbyr oss nå som alt 1. tomt i et regulert boligfelt, et alternativ vi hele tiden har kommunisert som ikke aktuelt og fått forståelse for. -Som alternativ 2 kan vi bygge på eksisterende bygg i Rådhusveien, bygg som tilhører andre, hva mener dere egentlig med det? Ut fra disse forhold håper jeg dere legger virkelig tungtveiende årsaker til grunne om dere avslår vår søknad på kirketomta. Om dere velger og avslutter vår prosess med et avslag så ber vi allikevel at dere vurdere et annet alternativ som for oss kan være en mulig løsning. Område FK 4, men da uten pålegg om forretninger i første etg. Til deres siste spørsmål er svaret at vi ønsker konkret behandling av dette skriv i første formannskapsmøte over nyttår. Med vennlig hilsen Alfred Larsen Daglig leder

19 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Q87 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Svein-Ottar Helander Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 7/ Tana kommunes uttalelse til Finnmarkseiendommens høring om å tillate bom på veger Rådmannens innstilling Tana kommune viser til Finnmarkseiendommens brev om høring om å tillate bom på private veger på Finnmarkseiendommens grunn. Kommunen vil uttale at den på prinsipielt grunnlag ikke ønsker at det etableres bom på private veger på finnmarkseiendommens grunn i kommunen. Bom på veger bør kun tillates i de tilfeller der det er klart nødvendig å hindre allmenhetens tilgang som følge av tiltakets art. Det er i dag allerede strenge restriksjoner på ferdsel langs tradisjonelle veier på finnmarkseiendommens grunn som følge av lov om motorferdsel i utmark. En lettvint adgang til å anlegge bom på veger vil bidra til å øke inntrykket av privatisering. Dersom det i noen tilfeller likevel må tillates bom på veger så må bommen anlegges slik at den kan åpnes på stedet mot betaling av vederlag for bruken. Saksopplysninger Finnmarkseiendommen skriver i sitt høringsbrev datert : Styret i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) behandlet i møte oktober 2008 sak om bom på veger. Saken gjelder bruk av private veger på finnmarkseiendommen. Saken handler ikke om motorferdsel i utmark eller disp.traseer. Direktørens saksfremlegg med foreløpige vurderinger og styrets vedtak følger vedlagt. Saken sendes med dette ut på høring. Årsaken til at saken ble tatt opp var at FeFo hadde fått enkelte søknader om tillatelse til å sette bom på veg med begrunnelse om forsøpling nær hytta, støy, fare for innbrudd og tyveri m.m. Styret ønsker at det kan fastsettes noen prinsipper for behandlingen av slike saker. Det

20 forutsettes at hvis det skal tillates bom på vegen skal vegen være lovlig. Fra styresaken siteres om bom og private veger: Det følger av vegloven at man har to typer veg, offentlige og private. Offentlig veg er veg eller gate som er åpen for alminnelig ferdsel og som blir vedlikeholdt av stat, fylke eller kommune. Alle andre veger blir i vegloven regnet som private. Utviklingen går i retning av at folk ønsker å kunne kjøre og parkere nærmest mulig egen fritidsbolig. Dette medfører ønsker om etablering av veg til hytta som igjen kan medføre ønsker om bom. Det er også mange som har fritidsbolig langs veger som er bygd for mange år siden og kanskje før eller under krigen. Økonomiske og rettslige interesser i en privat veg kan man dele i tre grupper: 1) Eieren av grunnen som vegen ligger på, 2) eier av vegen og 3) vegens brukere. I mange tilfeller vil nok disse flyte over i hverandre. Det som skjer i en del tilfeller er at vegens brukere gjennom et veglag som dannes etter regler i veg/oven forvalter alle funksjonene. Styret ønsker innspill på temaer som spørsmålet om allmennhetens bruk av private veger på finnmarkseiendommen og eventuelt stenging av slike veger. Forhold det ønskes innspill på er bl.a. Bør alle slike veger være åpne av hensyn til allmennhetens bruk? Bør det i noen tilfeller tillates bom på private veger og eventuelt på hvilke vilkår og under hvilke forutsetninger? Hva med for eksempel hytteveger inn i regulerte hyttefelt og spørsmålet om etablering av veglag. Bør dette tillates? Bør det etableres veglag med hjemmel i vegloven og finnes det eksempler på at dette er en god måte å organisere bruken av vegen? Er kommunene og hytteforeningene kjent med hvordan dette har fungert? Hva med veger i hyttefelt og planlegging? FeFo mener det er viktig at man tenker vegadkomst samtidig som nye hyttefelt planlegges. I dag sliter flere kommuner med en rekke ulovlige hytteveger i felt som er bygget ut for flere 10-år siden. Bør det for eksempel i bestemmelsene reguleres bruken av bom? Synspunkter på dette? Vurdering Kommunen bør uttale at den på prinsipielt grunnlag ikke ønsker at det etableres bom på private veger på finnmarkseiendommens grunn i kommunen. Det bør bare kunne tillates bom i de tilfeller der det er klart nødvendig å hindre allmenhetens tilgang som følge av tiltakets art.

21 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Jørn Aslaksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 8/ EDL - Søknad om økonomisk støtte Ordførers innstilling Tana kommune har ikke avsatt midler til drift av EDL. Søknad om støtte innvilges ikke. Saksopplysninger EDL - Organisasjonen for Etnisk og Demokratisk Likeverd søker om inntil kr i støtte til drift av organisasjonen. Vurdering Tana kommune har ikke spesielt avsatte midler til formålet. Under budsjettpost Til FSKs disposisjon er det til nå ikke benyttet noe av årets bevilgning på

22 Alle adressater Se e-postadresser Postboks 2266, 9507 Alta Telefon Bankkonto Organisasjonsnr Alta, 5. desember 2008 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE EDL anmoder om at denne søknaden går direkte til politisk behandling Hva er EDL? EDL er dannet som følge av den debatt som Finnmarksloven har skapt. Med oppslutning fra betalende medlemmer, ønsker vi å synliggjøre motstand mot en etablering av at politisk makt og rettigheter blir gitt på etnisk grunnlag. Vi mener at et slikt forsøk på etablering av et valgbart styringsorgan som omfatter bare en % av Finnmarks befolkning strider mot den grunnleggende norske idé om demokratisk og politisk likeverd. Opprettelse av politisk valgbare organ basert på etnisk tilhørighet er et forsøk som vi anser ikke fører fram til positive holdninger i en ulikt sammensatt befolkning. Finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet. Den har skapt demokratisk ulikhet mellom mennesker i en blandet befolkning av finsk, norsk, samisk og annen opprinnelse. Lover tilsvarende Finnmarksloven er i ferd med å bli innført i Troms og Nordland. Lovens "mindretallsdemokratiske" grunnmur vil her ytterligere forsterke den urett som er begått i Finnmark. EDLs formålsparagraf lyder slik: EDL skal være en tverrpolitisk interesseorganisasjon for etnisk og demokratisk likeverd og å gjøre denne allment tilgjengelig for informasjon og opplysning. EDLs vedtekter ligger på adressen Organisasjonen så dagens lys 16. april Vi har per i dag 523 betalende medlemmer. Vi er registrert i Brønnøysundregistrene med org. nr Bakgrunn Utfra vår nærhet og opplevelse av Finnmarksloven anser vi at det er fullt ut legitimt å stille kritiske spørsmål til etableringer av ulke institusjoner og etater basert på etnisk grunnlag i et fritt og demokratisk samfunn. Vi opplever og erfarer at norske myndigheter lar seg påvirke av samiske særinteresseorganisasjoner - spesielt fra indre Finnmark. Den øvrige befolkning i Finnmark (ca 90 %) blir i mindre grad hørt og tatt hensyn til. NOU 1997 nr 4, s. 92 sier at: Mye tyder på at kanskje mer enn halvparten av velgerne i Finnmark oppfyller det objektive kriteriet for også å være sametingsvelgere. Tallene for antall stemmeberettigede viser at kun et mindretall har besluttet å melde seg inn.

23 Sametingets legitimitet. Stemmefordeling til Sameting og Storting i Finnmark ved valget i Valgkretser Sametinget Stortinget Samisk del Sør-Varanger,Vardø,Vadsø, Nesseby, Båtsfjord ,0 % Tana, Gamvik, Berlevåg ,1 % Porsanger, Måsøy, Nordkapp, Lebesby ,1 % Alta, Hammerfest, Loppa, Hasvik, Kvalsund ,9 % Karasjok ,6 % Kautokeino ,9 % Hele Finnmark ,1 % Sametingets har i Finnmark en legitimitet i befolkningen på 14,1 %. Dette er den andel av stemmene gitt ved siste Stortingsvalg og det samtidige Sametingsvalg, Over de 6 stemmekretser (i Finnmark) i Sametingets valgordning er legitimiteten slik vist i tabellen. Dette gir grunnlag for den slutning at Sametinget ikke har mandat til å treffe politiske beslutninger på vegne av finnmarks befolkning i sin alminnelighet, og spesielt ikke på vegne av befolkningen i de kystnære kommuner. I Troms fylke ble det ved valget av stortingsrepresentanter i 2005 avgitt stemmer og ved valget av sametingsrepresentanter 1855 stemmer. Dette gir Sametinget en legitimitet hva angår Troms fylkes befolkning på 2,2 % For Nordlands vedkommende er stemmetallet ved stortingsvalget og sametingsvalget 566 som gir Sametinget en legitimitet i Nordlands befolkning på 0,42 %. I boken Finnmarkens amt bind II står befolkningsoversikten for Finnmark fra Samerettsutvalget har den samme oversikten med i sin framstilling, men der er finner omskrevet til samer. Sjøfinner, bufinner, skolter, kvener og nordmenn var de som bodde i kyst- og fjordstrøkene i Finnmark. Sametinget har liten legitimitet i denne befolkningen. Det kan ikke være tvil om at disse gruppene har krav på like rettigheter som de som definerer seg som samer. Befolkningsoversikt År norsk finn/kven kvener i alt

24 Vi opplever også stadig at lover endres uten at disse har vært oppe til debatt i fylket og blant folket. Som eksempel kan nevnes endring i Offentlighetsloven og den reviderte Plan- og Bygningsloven. Fra før har Sametinget oppnådd tilnærmet vetorett i Kulturminneloven. Vi mener at myndighetene gir en gruppe av den samiske befolkningen forrang fremfor resten av befolkningen i Finnmark i altfor stor grad. Konsultasjonsordningen som Sametinget har fått innarbeidet med Regjeringen, gir også en helt spesiell forhandlingsposisjon framfor øvrige høringsinstanser lenge etter at alle andre har avgitt sin høringsuttalelse. I dagens situasjon er det kun styremedlemmene i EDL som tar seg tid til å jobbe med disse sakene. All jobb i EDL utgjøres på styremedlemmenes fritid og alle kostnader dekkes av den enkelte. Vi har verken råd eller tid til å gjøre en god nok jobb. Hver dag ser vi eksempler på at våre politiske motstandere har enorme ressurser å ta av, både økonomisk og menneskelig. Vi mener at vi må ta mål av oss til å være en seriøs høringspart, og for å klare dette er vi avhengig av å ha økonomisk ryggrad. Vi må kjøpe historisk kompetanse, juridisk kompetanse og ansette organisatorisk kompetanse. Etter Samerettsutvalget II, ser vi også at vi har behov for å utvide vårt geografiske arbeidsområde til andre aktuelle fylker. EDL ønsker å være ei vaktbikkje for befolkningen. Vi representerer den delen av befolkningen, både samer, nordmenn og andre, som ikke er medlemmer i samemanntallet. Hvilket betyr ca 90 % av Finnmarks befolkning. EDL ønsker å være en kritisk samarbeidspart til Finnmarkseiendommen, Finnmarkskommisjonen og Hålogalandsallmenningen. I tillegg vil vi starte jobben med å få Finnmarksloven prøvd i det norske rettssystemet, hvilket er nødvendig for å kunne bringe den inn for ICERD, FNs rasediskrimineringskommisjon (International Convention on the Elimination of All Forms of Racial Discrimination). For å ha mulighet til å fortsette og å intensivere vårt arbeid, ser vi at vi i 2009 minimum må ansette administrativ leder, politisk leder og informasjonsmedarbeider. Vi har også behov for å kjøpe tjenester som juridisk og historisk rådgivning, samt opprettelse av lokallag først og fremst i Troms og Nordland. I tillegg må vi ha midler til opplæring i samisk språk, reise, opphold, kontorhold, datakommunikasjon og andre driftsmidler. EDL anslår i sin budsjettskisse at årlige kostnader burde beløpe seg til i overkant av 4 millioner. Dersom inntektene blir mindre, vil det automatisk bety at aktiviteten reduseres tilsvarende Budsjettskisse: Budsjettpost Inn Ut Merknad Administrasjon - Lønn, sos. kostn Husleie, møblert Datautstyr Tele- og datakommunikasjon Porto, annonsering Reisekostnader Andre driftskostnader Politikk Kjøp av juridisk kompetanse Kjøp av historisk kompetanse Deltakelse konferanser, etc Medlemskontingent Gaver Sum

25 EDL søker herved om støtte stor kr Selv om vi anmoder om dette bestemte beløpet i støtte, er vi takknemlig om vi kunne oppnå et større eller mindre beløp. Med hilsen EDL - Organisasjonen for Etnisk og Demokratisk Likeverd Lars J. Hapalahti Leder

26 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 9/ Referatsaker/Orienteringer Rådmannens innstilling Saken tas til orientering. Saksopplysninger Det kan i møtet bli gitt orienteringer. Vurdering

27 RS 1/09 Elkem Tana as - Tipping av overskuddsmasser

28 BERGVESENET Directorate of Mining Elkem Tana A/S Austertana 9845 Tana Deresref.: Vår ref.: Dato: BV utg. 254/97 - BF/HBJ Sak nr. KB26/96 ELKEM TANA A/S - KVARTSKONSESJON Det vises til Deres søknad av I medhold av lov av 17. juni 1949 nr. 3 1 og delegering av myndighet fra Nærings - og energidepartementet til Bergvesenet ved brev av 13. mai 1993 meddeler Bergvesenet herved ElkemTana A/S, tillatelse til i henhold til leieavtale av 5. / 19. juni 1996 mellom Statskog Finnmark og Elkem Tana A/S å erverve bruksrett til kvartsittforekomster på et område i Tana kommune som mot øst begrenses av referanselinje NU 62, mot sør av referanselinje NU 17, mot vest av Smalfjorden og Tanafjorden og mot nord av kommunegrensen mot Berlevåg. Konsesjonen gis på følgende vilkår: 1. Før drift igangsettes skal det utarbeides en driftsplan med nødvendig kartunderlag som forelegges Bergvesenet, Postboks 3021 Lade, 7002 Trondheim til godkjenning Kartunderlaget skal være i målestokk 1:1000. Driftsplanen skal senere til enhver tid være godkjent av Bergvesenet. Ajourførte kart skal normalt innsendes hvert 5. år eller etter nærmere avtale med Bergvesenet. Dersom det er behov for å avvike fra den godkjente driftsplanen, skal dette meddeles Bergvesenet i god tid i forveien. 2. Driften skal foregå på en bergmessig forsvarlig måte og således at mest mulig nyttbar kvarsitt kan komme til utnyttelse. Leiv Eirikssonsvei 39 - Postboks 3021 Lade, N-7002 Trondheim - Telefon Telefax Postgirokonto Bankgiro

29 2 BERGVESENET Driften skal forøvrig skje på en slik måte at naturen og omgivelsene i de aktuelle uttaksområdene ikke blir unødig skjemmet. I den utstrekning dette kan skje uten urimelige ulemper og utgifter er selskapet forpliktet til å unngå ødeleggelser av plante - og dyrearter, geologiske og mineralogiske dannelser i området, samt i det hele naturforekomster og områder når dette anses ønskelig av vitenskapelige eller historiske grunner eller på grunn av områdenes naturskjønnhet eller egenart. Såfremt slike ødeleggelser ikke kan unngås, skal selskapet før arbeidet igangsettes, forelegge saken til uttalelse for vedkommende myndighet etter lov av 19. juli 1970 nr. 63 om naturvern. Driften blir underlagt kontroll av Bergvesenet som skal holdes underrettet om driftens gang. 3. Ved overgang til underjordsdrift må følgende iakttas: a) Over enhver gruve skal det opptas kart som kompletteres minst en gang årlig. Kartenes utførelse og målestokk skal til enhver tid være i henhold til gjeldende forskrift om gruvekart gitt i medhold av lov av 30. juni 1972 om bergverk. Kopi eller film av ajourførte gruvekart sendes til Bergvesenet innen mai måneds utgang i de år hvis tall ender på 5 eller 0. b) Som bergteknisk ansvarshavende funksjonær må bare benyttes personer med nødvendig utdannelse. Ingeniører skal som regel ha bergeksamen fra Norges teknisk - naturvitenskapelige universitet eller annen likeverdig utdannelse, og stigere som regel bergskoleeksamen. Personer uten slike eksamener må bare ansettes i disse stillinger med tillatelse fra Bergvesenet etter at disse har legitimert sine kvalifikasjoner. EØS- borgeres kvalifikasjoner vurderes i henhold til gjeldende direktiver på området; for ingeniører R. dir. 89/48/EØF og for stigere R. dir. 92/51/EØF. 4. Selskapet plikter til enhver tid å holde bruddsteder og gruveåpninger som kan medføre fare for mennesker eller husdyr forsvarlig sikret. Ved nedleggelse av et brudd eller en gruve skal de aktuelle bruddsteder og gruveåpninger innen en av Bergvesenets fastsatt frist, som ikke skal strekke seg utover to år, sikres på en forsvarlig og varig måte for å avverge fare eller skade på omgivelsene. Innen den samme frist plikter selskapet å ryddiggj øre og istandsette området på en slik måte at det blir minst mulig skjemmet av den tidligere drift. Bergvesenet vil påse at dette blir utført tilfredsstillende. Enhver nedleggelse av brudd eller gruve skal meddeles Bergvesenet i god tid i forveien.

30 3 BERGVESENET 5. Det skal årlig sendes inn en driftsberetning til fastsatt tidspunkt og med innhold slik som Bergvesenet bestemmer. 6. Selskapet plikter å underkaste seg den kontroll med overholdelsen av konsesjonsvilkårene som Bergvesenet finner nødvendig. Bergvesenet kan kreve utgifter som har påløpt til slik kontroll dekket av selskapet. 7. Ved overtredelse av konsesjonsvilkårene kan Bergvesenet fastsette en tvangsmulkt som påløper inntil forholdet er brakt i orden, eller forfaller for hver overtredelse. Dersom det viser seg at konsesjonen er gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning eller erververen overtrer vilkår av vesentlig betydning, kan konsesjonen trekkes tilbake, jfr. lov om erverv av kvartsforekomster av 17. juni 1949 nr. 3 5, og industrikonsesjonsloven av 14. desember 1917 nr Bergvesenet gjør oppmerksom på at denne konsesjon ikke fritar selskapet fra å innhente de tillatelser som måtte være nødvendig etter andre lover og forskrifter. Med hilsen RGVESENET Per Zakken Brekke bergmester '-LZ'c-' Børre Fiva overing.

31 BERGVESENET Directorate of Mining Elkem Tana A/S Austertana 9845 Tana Deresref.: Vår ref.: Dato: BV utg. 254/97 - BF/HBJ Sak nr. KB26/96 ELKEM TANA A/S - KVARTSKONSESJON Det vises til Deres søknad av I medhold av lov av 17. juni 1949 nr. 3 1 og delegering av myndighet fra Nærings - og energidepartementet til Bergvesenet ved brev av 13. mai 1993 meddeler Bergvesenet herved ElkemTana A/S, tillatelse til i henhold til leieavtale av 5. / 19. juni 1996 mellom Statskog Finnmark og Elkem Tana A/S å erverve bruksrett til kvartsittforekomster på et område i Tana kommune som mot øst begrenses av referanselinje NU 62, mot sør av referanselinje NU 17, mot vest av Smalfjorden og Tanafjorden og mot nord av kommunegrensen mot Berlevåg. Konsesjonen gis på følgende vilkår: 1. Før drift igangsettes skal det utarbeides en driftsplan med nødvendig kartunderlag som forelegges Bergvesenet, Postboks 3021 Lade, 7002 Trondheim til godkjenning Kartunderlaget skal være i målestokk 1:1000. Driftsplanen skal senere til enhver tid være godkjent av Bergvesenet. Ajourførte kart skal normalt innsendes hvert 5. år eller etter nærmere avtale med Bergvesenet. Dersom det er behov for å avvike fra den godkjente driftsplanen, skal dette meddeles Bergvesenet i god tid i forveien. 2. Driften skal foregå på en bergmessig forsvarlig måte og således at mest mulig nyttbar kvarsitt kan komme til utnyttelse. Leiv Eirikssonsvei 39 - Postboks 3021 Lade, N-7002 Trondheim - Telefon Telefax Postgirokonto Bankgiro

32 2 BERGVESENET Driften skal forøvrig skje på en slik måte at naturen og omgivelsene i de aktuelle uttaksområdene ikke blir unødig skjemmet. I den utstrekning dette kan skje uten urimelige ulemper og utgifter er selskapet forpliktet til å unngå ødeleggelser av plante - og dyrearter, geologiske og mineralogiske dannelser i området, samt i det hele naturforekomster og områder når dette anses ønskelig av vitenskapelige eller historiske grunner eller på grunn av områdenes naturskjønnhet eller egenart. Såfremt slike ødeleggelser ikke kan unngås, skal selskapet før arbeidet igangsettes, forelegge saken til uttalelse for vedkommende myndighet etter lov av 19. juli 1970 nr. 63 om naturvern. Driften blir underlagt kontroll av Bergvesenet som skal holdes underrettet om driftens gang. 3. Ved overgang til underjordsdrift må følgende iakttas: a) Over enhver gruve skal det opptas kart som kompletteres minst en gang årlig. Kartenes utførelse og målestokk skal til enhver tid være i henhold til gjeldende forskrift om gruvekart gitt i medhold av lov av 30. juni 1972 om bergverk. Kopi eller film av ajourførte gruvekart sendes til Bergvesenet innen mai måneds utgang i de år hvis tall ender på 5 eller 0. b) Som bergteknisk ansvarshavende funksjonær må bare benyttes personer med nødvendig utdannelse. Ingeniører skal som regel ha bergeksamen fra Norges teknisk - naturvitenskapelige universitet eller annen likeverdig utdannelse, og stigere som regel bergskoleeksamen. Personer uten slike eksamener må bare ansettes i disse stillinger med tillatelse fra Bergvesenet etter at disse har legitimert sine kvalifikasjoner. EØS- borgeres kvalifikasjoner vurderes i henhold til gjeldende direktiver på området; for ingeniører R. dir. 89/48/EØF og for stigere R. dir. 92/51/EØF. 4. Selskapet plikter til enhver tid å holde bruddsteder og gruveåpninger som kan medføre fare for mennesker eller husdyr forsvarlig sikret. Ved nedleggelse av et brudd eller en gruve skal de aktuelle bruddsteder og gruveåpninger innen en av Bergvesenets fastsatt frist, som ikke skal strekke seg utover to år, sikres på en forsvarlig og varig måte for å avverge fare eller skade på omgivelsene. Innen den samme frist plikter selskapet å ryddiggj øre og istandsette området på en slik måte at det blir minst mulig skjemmet av den tidligere drift. Bergvesenet vil påse at dette blir utført tilfredsstillende. Enhver nedleggelse av brudd eller gruve skal meddeles Bergvesenet i god tid i forveien.

33 3 BERGVESENET 5. Det skal årlig sendes inn en driftsberetning til fastsatt tidspunkt og med innhold slik som Bergvesenet bestemmer. 6. Selskapet plikter å underkaste seg den kontroll med overholdelsen av konsesjonsvilkårene som Bergvesenet finner nødvendig. Bergvesenet kan kreve utgifter som har påløpt til slik kontroll dekket av selskapet. 7. Ved overtredelse av konsesjonsvilkårene kan Bergvesenet fastsette en tvangsmulkt som påløper inntil forholdet er brakt i orden, eller forfaller for hver overtredelse. Dersom det viser seg at konsesjonen er gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning eller erververen overtrer vilkår av vesentlig betydning, kan konsesjonen trekkes tilbake, jfr. lov om erverv av kvartsforekomster av 17. juni 1949 nr. 3 5, og industrikonsesjonsloven av 14. desember 1917 nr Bergvesenet gjør oppmerksom på at denne konsesjon ikke fritar selskapet fra å innhente de tillatelser som måtte være nødvendig etter andre lover og forskrifter. Med hilsen RGVESENET Per Zakken Brekke bergmester '-LZ'c-' Børre Fiva overing.

34 RS 2/09 Høring om gjennomføring av Inspire-drektivet

35 L I D E'T, lå: O Iti ^ ELICE ØV E R N D F, I'<lk fttem : N "I" I)c res rt^!.r rei NI Horing om gjennomføring av Inspire-direktivet?^Iiljø^erndepartententet sender med dette p^,t horing hvordan europaparlar^rents c^g ttx;ltastrztkitlrfrrr^eogt'ayrstz rt1t^1?a^t,astr^ta r I^E:t rridsdirektiv 2007/2/EF om etablering av en kan implementeres i norsk rett. I>t.apartettrente4t logger i ctdr rlpeiske,fellesskapet ilrtspire? den forbindelse fram et forslag til lov rtrrl en irtftasttarktzsr fas ^er^gr :fsk irrf^lrlrrta>joat (gecjdataloveyt). Frist for uttalelse er 15. februar Departementet mener at Enspire lo ver ^,e g godt til gjeldende norsk politikk for elektronisk forvaltning slik dette bl.a. er atti 'kt i i latt )en enor gc 2(109. 1)e parlemerrtc't mener at Norge vil kunne basere orgatnisering og drift av Inspire pa en formalisert videreforing og utvidelse av forvaltningssamarbeidet om offentlig geografisk iiiforir-rasjon sum geir under betegnelsen 1'orge digitalt. I)epan tetnentet breslir at alle korrrrnuner, Iylkeskomuinner etg statlige: organ suvl produserer- eller bruker geodata skal delta i digitalt. Det sanrmc skal gjelde forskningsinstitutt som produserer eller bruker geodata og soar us Plar basisbo ^vilgr^ing fra staten, samt energiselskap sogn er gitt områdekonsesjon ester energileven og seiskapet som titter leveringspliktigc tjent ster etter lov om elekir(:,rrisk kumrnunika ;c tr. Departenrente ts for slag på diette punkt går lengre enn det dir ektive t kreve r. Departementet fiireslår o(;sa a ga lengre enn disc ktivt,t nar det r elde gj r hv ilke' ge alata samarbeidet skal omfatte v d a ta med både. data som er -11(4 av og (I"tal som er omfattet av or t digitalt i dag. flu>tt^ a!^:i)c'p Uf; ;U t i^;lt; riten, 'd(lt rc.;::.c. ^ttnt>t?^tb:.r? 7na-(fcp.n^i lllt)}4 k^ii 1 ^O ii(r tc^tecliur; l,nr r.n;al ^.!nsbel1an!11r, llink}><;rr, ^i_ r(r>,«ard

36 1.}tir }-:1rvt_'I. ri"lec]ftrel" el, del ekstra kav men (le.pal"te3ilf'iit(`' ailtar al t lirt titw't ikke vil ia,.. ^ wte}'"e' }^litlsj<'tt3'if'ti^t e]ii)iis(`kv(_'t1se3" I:11' den enke l t{' C]iIttlker Igc'tater (>^7 1:(,Irliniirtel -r'i] likevel kunne få økte k(>wtnac]er knyttet 51 ivexl:4t:ttirigiii av dll"f.']itlvct. ^E',^)ilI"tf`illt'titE't }J('T' 1a(`To1"tE' O1'f7allE'T t)^? ]iultlii?utlt'3" il vurdere ^^:fstit-ilixt]f llf_' kr"ie`ttet tl l g}enii(frnli3rlrlg( n av direktivet atski lt fra -,oin 4.iriiwlC'nti l1^}]1('tt`i" vi l måtte set1e s av for ci l(>rvaltf' og littlytt(' geodata i årene wan 1 i {>nlinvr, }"?1.a, i forbind else irlecl Muge (]ijtalt. I3P4 salnitle jekler anslag }:}a ulike ('(. ('I ti^`rsel"lllt ti f_'l'liltitt.'t ()g andre innwj)aringsil(tal; wf3ni følger a1' ^}<'Ill:i(tlilti3l'Iiig('11. HE:71'i:1^5r1E)tilt!::`t mad forslag tl ny lov ()ni en ilili""ristrøt tir før g('(1grt:i Lsk lillt;rr11a4}t}n lagt lit p<3 Irit('rnett p^ > l: iili^ ^.I2:t, }^^`'EIt jrlli!`] IeIC;] `li,!( ^11 ;.:'r.lielill r(1 {'1'" Nit'ritZt`rt, Qj:?IilysillIigt'i" kan ås ved henvendelse til 1-Iol<<ar(1 tele fon `72 :'-l,)t) "c'it'1ic^e' ;1 'c]c?iti (111't'1?4sI" ] ti1, 1 JeAm (e. ti. ) ekspc:clisjcinssje. f Dag Hc_igvarc} fnng. avdeiingsc]ircktor Vedle cx A0 2

37 Høringsinstanser Navn Adresse Poststed Departementene Fylkesmennene Sysselmannen på Svalbard Fylkeskommunene Kommunene Artsdatabanken Erling Skakkesgt Trondheim Avinor AS Pb Gardermoen Bergvesenet Postboks 3021 Lade 7441 Trondheim Bioforsk Fredrik A Dahls vei Ås Brønnøysundregistrene 8910 Brønnøysund Datatilsynet Pb Dep 0034 Oslo Den norske turistforening (DNT) Youngstorget Oslo Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta Trondheim Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Pb Tønsberg Domstolsadministrasj onen 7485 Trondheim Energibedriftenes landsforening Pb Majorstuen 0307 Oslo v/kristin Høyland Energibedriftenes landsforening Pb Hamar v/ Svein Ame Rakstang, Eidsiva Energi Nett Finnmarkseiendommen Pb Vadsø Fiskeridirektoratet Pb Nordnes 5817 Bergen Forbrukerrådet Pb Nydalen 0404 Oslo Forsvarets militærgeografiske tjeneste Postmottak 2617 Lillehammer Geoforum Storgt Hønefoss Geomatikkbedriftenes landsforening Kronprinsens gt Oslo Havforskningsinstituttet Pb Nordnes 5817 Bergen Helsedirektoratet Pb. 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Høgskolen i Bergen Pb Bergen Høgskolen i Gjøvik Pb Gjøvik Jernbaneverket Stortorvet Oslo KS Pb 1378 Vika 0114 Oslo Konkurransetilsynet Pb 439 Sentrum 5805 Bergen Kystverket Serviceboks Arendal Landsorganisasjonen i Norge Youngs gt Oslo Mattilsynet Ullevålsvn Oslo Meteorologisk institutt Pb. 43 Blindern 0313 Oslo Naturviterne Keysers gate Oslo Norges forskningsråd Pb St. Hanshaugen 0131 Oslo Norges geologiske undersøkelse (NGU) 7491 Trondheim Norges geotekniske institutt (NGI) Pb Ullevål Stadion 0806 Oslo Norges Skogeierforbund Pb Vika 0115 Oslo Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 7491 Trondheim Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Pb Majorstuen 0301 Oslo Norsk institutt for naturforskning (NINA) Tungasletta Trondheim Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Pb. 736 Sentrum 0105 Oslo Norsk Eiendomsinformasjon AS Pb Vika 0117 Oslo Norsk institutt for skog og landskap Pb Ås Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Pb. 173, Kjelsås 0411 Oslo Norsk Kommunalteknisk Forening Pb Vika 0124 Oslo Norsk Polarinstitutt Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø 1