Midtre Namdal samkommune

Transkript

1 Midtre Namdal samkommune Utvikling adresseliste Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 7/7- Kjell Ivar Tranås Emilsen Fisk AS permanent tillatelse til oppdrett på lokaliteten Ånholmen - høring Emilsen Fisk as søker om permanent tillatelse på lokaliteten 7 Ånholmen i Fosnes Kommune: lokalisering: Ånholmen nordøst for Salsnes (6.88 N og 7.7 Ø Euref89/WGS8) konsesjonstype: årlig produksjon på 65 tonn matfisk av laks, ørret og regnbueørret, lokalitetsbiomasse 68 tonn områdestatus i arealplan: FNFFA Aktuelle dokument er tilgjengelig for offentlig innsyn på Fosnes Servicekontor, 7856 Jøa, og kommunens hjemmesider ( Ta kontakt med undertegnede på tlf 7876 eller send mail til kjell-ivar.tranas@mnsk.no, hvis dokumentene ønskes tilsendt pr post. Merknader må være skriftlig med begrunnelse, og sendes Midtre Namdal Samkommune, Postboks Sentrum, 78 Namsos, innen..7. Evt. krav om konsekvensutredninger må fremmes via den enkelte fagmyndighet innen samme frist. Slike krav sendes direkte til fylkeskommunen som også fatter endelig vedtak i saken. Vår ref. 7/7 bes oppgitt ved henvendelse Med hilsen Kjell Ivar Tranås spesialrådgiver Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Postboks Sentrum Namdalshagen, Søren R. Thornæs veg Bank: 5 9, Namsos 78 NAMSOS Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@midtre-namdal.no

2 Side av vedlegg: - Emilsen Fisk as, søknad dat med vedlegg Adresseliste: Otterøy og Jøa Fiskarlag Fiskarlaget Midt-Norge Norges Kystfiskarlag Salsnes Jeger- og Fiskeforening Namsenvassdragets Grunneierforening Marine Harvest Lerøy Hydrotec as Naturvernforbundet NT Egill Vatne jr Jakob Reppen Joar Kolbjørn Reppen Salsnes Bygdelag v/hans O. Finnanger Ove Morten Hagen Joar Guldvik Nikolay C. Vatne 789 hafinna@online.no; Fosslandsosen midtnorge@fiskarlaget.no; 795 Abelvær omhage@online.no; 787 Salsnes Joar.guldvik@fosnes.kommune.no 787 Salsnes post@namsenvassdraget.no; Knut.staven@marineharvest.com; mike.smith@hydrotech.no Rune.logstein@gmail.com; putte8@live.no; joareppe@online.no: Nikolay.vatne@namsos.kommune.no;

3

4

5

6

7

8

9 Miljøovervåking av marine matfiskanlegg Etter Norsk Standard NS 9 Firma Emilsen Fisk Vurdering av lokaliteten Ånholmen (MOM B) AS i Fosnes kommune Lokalitetsnummer: 7 Dato for prøvetaking: Dato for rapport:..5 OPPSUMMERING Utfôret men Produsert FRA PRØVETAKINGEN: de Brakklagt men de Brakkla t tt t Grabbprøver Antall Antall Antall stasjoner grabbskudd på fjell Sedimenttype Dominerende Mindre Ellers l ll Fjellbunn dominerende Sand Silt Dvreliv Antall prøver med (uten) Lukt Antall Antall prøver prøver uten lukt med noe lukt Fôrrester/ekskrementer dyreliv Antall røver med sterk lukt 9 (l) l Antall røver Antall Antall prøver prøver tilstand tilstand Gruppe Gruppe ll /Gruppe ll / Gruppe lll lll 5/9 /l Antall Antall prøver røver tilstand tilstand Gruppe Gruppe ll / Gruppe lll ll /Gru pe lll / / Tilstand Tilstand Gruppe Gruppe Tilstand Gru l parametre ll parametre e lll Utarbeidet hele Stranstetcn. Lutn sncs 777 Flatanger 'lclcllttt.\uhil lb 97 Bankglro Org Nr undersøkelse lokaliteten A/S Kuttturudressc Postadresse Internett Sensorisk A (ph/eh) av Aqua Kompetanse 777 Flatanger l -post Faunaundersøkelse Kjemisk undersøkelse arametre G`ennomsnittstilstand / gm. Aflgpfinpetanse ut.,._:-:; r ; L':.._"\& u dato n7 :: 9: I6 6 rs '

10 SAMMENDRAG: Totalt ble det tatt I grabbskudd på stasjoner. Estimering av lokalitetens tilstand baseres på data som ble behandlet i henhold til metodikken fra Norsk Standard NS 9l:7. Prøvene ble tatt fra totalt stasjoner, der alle stasjonene ga resultater for parameter (Dyr), fem stasjoner ga nok sediment for måling av elektrokjemiske parameter. og ti stasjoner ga riktige forutsetninger for vurdering av de sensoriske parametere. Totalt ble lokalitetstilstanden l, med en indeksverdi Rådata /feltdata er lagret hos Aqua Kompetanse opplysninger kan undertegnede kontaktes. på,. AS og den enkelte bedrift. For nærmere Med hilsen Aqua Kompetanse AS Utarbeidet av: Kvalitetssikret av: olfndnhagen Nasir Elshaikh Biologisk-Oseanograf Oppdrag Linda Hagen Oseanograf bestilt av: Per Anthonisen Tilstede fra oppdragsgiver: Tilstede fra Aqua Kompetanse: B Ånholmen Ingen Nasir Elshaikh og Tomas Sandnes Aqua Kompetanse AS Side av 9

11 METODIKK: Undersøkelsen er gjennomført etter beskrivelsene i Norsk Standard NS 9:7. Utfyllende beskrivelse av metodikken finnes i denne standarden, utgitt av Norges Standardiseringsforbund (NSF). Standarden beskriver metoder for måling av bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg, og den gir detaljerte prosedyrer for hvordan miljøpåvirkning fra enkeltanlegg i oppdrettsnæringen skal overvåkes. Overvåkningen omfatter to undersøkelser (B- og C-undersøkelsen). B-undersøkelsen skal gi en beskrivelse av hvordan bunnen under og i den umiddelbare nærheten av et anlegg er påvirket. Undersøkelsen er en serie grabbprøver tatt fra anleggsområdet. Prøvene er gjenstand for både faunaundersøkelser, sensoriske undersøkelser (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse) og kjemiske undersøkelser (ph- og redoks-målinger). C-undersøkelsen skal gi et bilde av bunnpåvirkningen i resipienten (bassenget der anlegget ligger). Den er mest omfattende av undersøkelsene, B-undersøkelsen anleggsområdet. helhetstilstanden utføres med tungt grabb-utstyr og analyseres kvantitativt i laboratorium. gir en tilstandsklassiflsering av hver enkelt prøvestasjon og av hele Tilstanden på enkeltstasjonene kan variere mye. Hovedvekta må legges på for lokaliteten. Tilstanden klassifiseres fra til og angis med fargekode. For hver tilstand gis anbefalinger om overvåkningsnivå: Lokalitetstilstand l= beste tilstand og =dårligste tilstand. Overvåkningsnivå Hvert. år Hvert år Hver 6. måned Evt. utvidet B Ånholmen B-undersøkelse Aqua Kompetanse AS Side av 9

12 VURDERING: Lokaliteten er vurdert etter en B-undersøkelse. Det er tatt totalt I grabbskudd på forskjellige stasjoner. Alle stasjoner er avmerket på Olex-kartet, slik at eventuelle nye prøver kan tas i samme område. Posis`on for stasonene er o så merket av i tabellen nedenfor. St nr I Pos. Nord 6-67.l l67.9.l..5 Pos I l Tidli Ost ere undersøkelser: Utfôret Dato mengde Tilstand (tonn) Strømmålinger: 5 m: Målinger med Nortek Punktmåler er fra perioden m: Målinger med Nortek khz dopplermåler er fra perioden m: Målinger med SD 6 rotormåler er fra perioden G'.sn. D 5 m 5 m Bunnstrøm 9 m Maks si n. maks % - cm./sek. 6,9 9,5 (cm./sek.) 6,8 6,, 5,,9 %,9 %, 6,6,6 8, % Bunnforhold/sediment: Olex-bildene viser at lokaliteten ligger i skråningen mot Follafjorden. Rett utenfor anlegget blir skråningen betydelig brattere og det skråner fort ut mot 5 m dybde, selve anlegget ligger i dybder mellom 6 m og 5 m. Sand, Fjellbunn og silt er dominerende type sediment. Prøvene ble tatt fra totalt stasjoner. der alle stasjonene ga resultater for parameter (Dyr), bortsett for stasjon 9. dermed blir tilstanden for denne parametren. A med indeksverdi på, poeng. Sensoriske registreringer: Fargen på sedimentet var hovedsakelig lys/grå bortsett for stasjon. der fargen var brun/sort. Det var ikke registrert lukt på alle prøvene.lngen prøver var registrert med sterk lukt (5 prøver hadde ikke innhold, og kunne derfor ikke gi noen sensoriske registreringer). Konsistensen på sedimentet fra de forskjellige prøvene viste fast form på de fleste stasjoner, det var lavt grabbvolum i alle prøvene. Det var ikke gassbobling eller slam i noen prøver. Dette gir et veldig bra totalbilde med en indeksverdi på, og tilstand Elektrokjemiske målinger: Disse målingene viser lite påvirkning fra tidligere produksjonen i anlegget, der laveste registrert ph var 7,8. Dette er tegn på at botnet har restituert seg i løpet av innværende brakkleggingsperiode. Alle de fem prøver hadde en ph over 7,. De resterende 5 grabbskuddene hadde ikke tilstrekkelig innhold for elektrokjemiske målinger. Tilstanden på disse målingene gir tilstand, med en indeksverdi på,. Bæreevne: Samlede data fra felten ga lokaliteten tilstand, med total indeksverdi på, I. Dette vil si at tidliere produksjonsregime synes å være innenfor lokalitetens bæreevne. Da prøvene ikke er tatt på maks biomasse i anlegget. nådd(ref. Mom-B Ånholmen B Ånholmen vil det kunne forventes en dårligere tilstand når produksjonstoppen blir ). Aqua Kompetanse AS Side av 9

13 AQUA Firma: KOMPETANSE Emilsen AIS, 777 Flatanger Prøveskjema Fisk AS Dato: Lokalitetz Anholmen Gr. Poeng Dyr Tilstand (Gruppe O I) Indeks 5 6 O 7 8 6, plus ref. potensial Poeng (tillegg D) O (prøve) (Gruppe ll) Ja () / Nei (O) Lys/ rå () Brun/sort O 7, ( () Sterk () Fast M k () () Løs, Sjøtemp: 76 C Sedimenttemp: 8 C ph sjø. 8, Eh sjø: 8 mv Ref elektrode, 6 mv 95% () In en Noe Lukt BUffeffempí8 C Slope. Gassbobler Farge, A 6, Tilstand O 9 7,8 7,8 7,8 7,8 Tilstand O O O () v < A Grabbvolum A s v < A (v) v t < cm Slamtykkels O Målt verdi Målt verdi ph/eh Konsistens 7 Prøvenummer Ja () / Nei () H Eh (mv) Lokalitetsnr.: Parameter B. () () () () cm s < 8cm () t 8 cm ( ) Sum 6 Korr. Sum (),,,,,,,,,, Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe lll) Middelverdi (Gruppe II & lll) Tilstand Tilstand (Gruppe prøve ll & Ill),,,,,66,,,,, ph/eh Tilstand Middelverdi <,,-<,,-<, z. Tilstand Gruppe A I Gruppe ll og Ill,,,,, Lokalitetstilstand,,,,, Lokalitetstilstand 66 5 B Ånholmen, Aqua Kompetanse AS Side 5 av 9,

14 AQUA Firma: KOMPETANSE Emilsen Lokalitet: Fisk AIS, Flatanger Skjema for prøvetakingspunkt AS Dato: Ånholmen Prøvetakingssted (nr) Antall forsøk B Lokalitetsnr.: D p (m) Bobling strø strø (i prøve) Grus Sk'ellsand Sand Mudder Silt strø strø Leire F'ellbunn Steinbunn Pi huder,antail Kre sd Sk'ell, r, antall antall Børstemark, antall Andre dyr, antall Malacoceros Be fuli inosa flere iatoa Fôr Fekalier Kommentarer Grabb areal: 5 cm S/'gnatur.'NES 66 5 ~ B Ånholmen Aqua KompetanseAS Side 6 av 9

15 Oversiktsbilde med anleggsomriss, pmvestasjoner, JD-ng-acn-fin 5 meters koter <<< >>> man mmr n; å E Tilstand (beste E Tilstand Tilstand tilstand) fl Tilstand (dårligste tilstand) B Ånholmen Aqua Kompetanse AS Side 7 av 9 ::

16 Tredimens'nalt may mm to» xwymox m isometrisk mam bunnkart med (»r -: anle somriss stas'ner m ;_ >» mmmwn IX IV :x :: n ox mx :n xx I /"' / Tredimensjoaaltperspditivisk ngs n. * V bunnkartwn dfiantlegtgs9m iss ' ' «f» "... < -å """... wt ^. L W.n --.\ I å. ` V V u I* u... m».}.';tfi'"'-.s;i-,i. ; \. ~,.e f:'» -» x nvfi`f - I, \"-:- L ` ~~ ``.: _» H - «Mmyu > [W] v-mm ~,> _ rmmnn» 66 5 f B Ånholmen inn» myn IX v) Aqua Kompetanse AS W, íiffràflt',. Kuualmnacuvu-Inn '.,.. Side 8 av 9 ' ' -.-ii

17 6 AB 6 apgg SV asumsdwoy enbv u."._ usulloquy.»-.:li_u_ III IT. um x; I l_ g g] - g - 99 nl 7: IE'.vs-:Lkmw.unlflll Mm «< >».au_fsas mapq/((

18 MOM C-undersøkelse ved oppdrettslokalitet Ånholmen i Fosnes kommune, Nord -Trøndelag, august. < >>> u Rum: am... Pant 9:5:5«j/,. ll-ufln inn run i..t. of., _ r "-"7 "' " Bildet -"aw" 5 _ ~ ' f:l _* viser Ånholmen 97 området Nærøy er innrammet. _...m V- -n " vi,,",,,!"""!,'l?!'_,,,,'t'e!',f,", " -',", f r* '!F' l '. _... n.. ' og Follafjorden Kartkilde: _ mu \(> Ti 9 sm" i Nord-Trøndelag. mum-x 5' " ' In: mun mm. Undersøkelsesomràdet ' i,. ' Im Balmain!! m = Flyt! Olex ved Olex AS. Forfattere: Hogan Vidar Strøm (Oppdrettsbiolog, Linda Hagen Aqua Kompetanse AS) (Oseanograf, Aqua Kompetanse AS)

19 Aqua Aqua Kompetanse A AS, Strandaveien, Kompetanse Lauvsnes, q U a 777 AS Flatanger ~ Aqua Kompetanse A/S. 777 Flatanger i - AS Kontoradresse - g Rapportens Tlf: ' posmj. aqua kmpclnse.n : wxm.aqua kmpclanse.no ().7.55l : Feltdato' tittel: MOM C-undersøkelse Nord-Trøndelag, istrandaveien. Lauvsnes 777 Flatanger Postadresse Telefon Mobil E-post Internett Bankgiro Org. Nr. ved oppdrettslokaliteten Ånholmen i Fosnes kommune, august..8. Antall sider og bilag: 7 totalt FFfHeT(e) Prosjektleder: Vidar Strzm Vidar Strøm Linda Hagen Prosjektnummer: -8 Oppdragsgiver: Evt. oppdragsgivers Emilsen Fisk AS C ref.: Per Anthonisen Sam mend rag: Aqua Kompetanse Norsk Standard AS har gjennomført NS:9. analyser. Undersøkelsen overgangssonen Akvaplan-niva og fjernsone for: Faglige vurderinger AS har foretatt viste et noe forstyrret vært noen negativ miljøutvikling Ansvarlig en C-undersøkelse var forholdene i resipienten akkreditert bløtbunnsamfunn beskrevet opparbeiding i nærsonen gode. Det ble konkludert siden forrige undersøkelse Dato og fortolkninger: etter metodikk i og til anlegget. I med at det ikke har i /. Signatur..5 Aqua Kompetanse AS

20 lnnhold Sammendrag: lnnhold lnnledning Materiale... og metoder.... Undersøkelsesområdet. lnnsamling, og stasjonsplassering opparbeiding,... og metoder Hydrografi Sediment Bunndyr Produksjonsdata fra anlegget... Resultat.... Hydrografisk måling.... Bunndyr og kjemiske Oppsummering 5 Referanser analyser Vedlegg A Akvaplan-NIVA Forord..... Materiale.. og metode.... Bløtbunn - geokjemiske. Geokjemiske analyser... analyser..... Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling.. Total Fosfor (TOT-P),. Bunndyr og bunndyr påvirkning sink (Zn) og kobber (Cu) Om organisk.. av bunndyrssamfunn Aqua Kompetanse AS

21 .. Kvalitative (semikvantitative).. Kvantitative Resultater bunndyrsanalyser bunndyrsanalyser Geokjemiske analyser..... TOC og kornfordeling..... Total fosfor, sink og kobber i sedimenter. Bunndyr Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på Ånh Kvantitative bunndyrsanalyser på Ånh og Ånh Sammenfattende Referanser 5 Vedlegg vurderinger Vedlegg. Bunndyrstatistikk Vedlegg. Analyserapport Vedlegg... og artslister..... Unilab Analyse B - B og B-skjema Aqua Kompetanse AS

22 Innledning Denne rapporten presenterer oppdrettslokaliteten tilhører Emilsen resultatene Ånholmen fra en marinbiologisk i Fosnes kommune, Fisk AS. Prøvene undersøkelse Nord-Trøndelag. ble tatt av Aqua Kompetanse ved Lokaliteten AS den. august,. Formålet med denne resipientundersøkelsen i nærområdet til oppdrettslokalitetene. Med resipient mottar utslipp fra oppdrettsanlegget. tilstandsbeskrivelse undersøkelser. (hydrografi) Materiale (sediment, beskrives bunnfauna som skal gi og vil være referansemateriale De marine miljøforholdene på grunnlag for senere av vann- og kjemi). og metoder. Undersøkelsesomradet Undersøkelsesområdet Nord-Trøndelag og stasjonsplassering Iigger ved oppdrettsanlegget (Figur.). Anlegget Prøvetakingsstasjonene av oppdrettsanlegget, fjernsonen menes her et sjøområde Resipientundersøkelsen av miljøforholdene, og bunnprøver var å studere de marine miljøforholdene Ånholmen eies av Emilsen i denne undersøkelsen i overgangssonen i Fosnes kommune Fisk AS. ble lagt i nærsonen cirka 7 meter nordvest cirka,5 km nord for anlegget. i Disse tre stasjonene i sørvestlig ende for anlegget, og i kalles henholdsvis Ånh, Ånh, og Ånh. (Se figur.). Bunnen skrår og blir gradvis dypere i nordlig retning ut fra anlegget. denne skråningen, Overgangssonestasjonen mens fjernsonestasjonen på over meters dyp. Stasjonenes første MOM C-undersøkelsen vurdert som fortsatt relevant. faste stasjoner en tidligere derfor sammenlignet på et platå cirka midt i er plassert der hvor bunnen flater ut, plassering i dette området ble satt allerede ble foretatt. i, da den Denne plasseringen Det har stor verdi og kunne sammenligne over tid, og således Da det eksisterer er plassert ble resultater fra drive trendovervåkning. MOM C-undersøkelse med denne (SAM e-rapport gangen tatt på samme punkt som i /. fra Ånholmen, nr -). Avviket er resultatene Stasjonene i dybdetall er denne ved Ånh mellom 5 Aqua Kompetanse AS

23 disse undersøkelsene rapporten fra at vi i år hadde tilgang til mer nøyaktig undersøkelsen men dette er feil, stasjonen fra er imidlertid at forholdene fra nærsonestasjonen opparbeidet kvantitativt mellom resultatene inn. so - siwmm i og fjernsonen og semikvantitativt I Ånh ble tatt da som nå. l Ånh ikke opparbeidet, ble vurdert som tilstrekkelig er heller ikke sammenlignbare, fra fjernsonestasjon I-hrdhn B~nm_snm ble tatt sørvest for anlegget overgangssonestasjonen ved nærsonen Resultatene Dwt-n- Tutu dybdedata. /, står det i tabell. også at nærsonestasjonen midt i anlegget, grunnet skyldes i /5. Ånh er foretatt gode. da de ble En sammenligning i oppsummeringskapitlet. m L <<< >>> Rami emu pm: m_ Minn A. ' G-am-m K: Stay sum, Bncksuuu Figur.. Oversiktskart med undersøkelsesområdet i ytre Follafjord avmerket. Kartkilde: Olex AS. 6 Aqua Kompetanse AS

24 nvem_[mu Im an - Sleptnrdcuggs: Bum sim, rm cjjum Lf-«sfs 5 lid A ~ írvsiffifargfiehfiørd å '.M.fmrffqrfuf.t. _' -~._ «<»> Rum Bakst: ny g g mggfig i I. iv? Dyhrbhmf. [I] e; ro. zu so too m._. lnmunsuo Bag. :! Ma fin - Y nnnwn; vmuu say Smtu B-Lumna. rm Ur o] Flytt ex ' Figur.. Kartet viser anleggsramme og stasjonene Ånh (N 6, Ø 7,6), Ånh (N 6, Ø 6,887) og Ånh (N 6,889 Ø 6,89) ved anlegget Ånholmen. Kartkilde: Olex AS.. innsamling, opparbeiding, Prøveinnsamlingen ble gjort fra arbeidsbåten. Undersøkelsen Kompetanse.. og metoder ble gjennomført til Emilsen Fisk AS den. august, av Linda Hagen og Kai-Erling Staven fra Aqua AS. Hydrografi Oksygeninnholdet I åpne områder tilfredsstillende. i vannmassene med god vannutskiftning Stor oksygeninnholdet materiale. redusert dannes av og trange sund av nytt oksygenrikt og dyrelivet %. Oksygeninnholdet Vannet tilførsel organisk materiale kan føre vann. vil dø ut. Er vannet i oksygenmettet kan være overmettet for de fleste former for liv i sjøen. og sirkulasjon i vannet blir lavt, da oksygen Terskler tilførsel er helt avgjørende er oksygenforholdene kan føre til at forbrukes ved nedbrytning av organisk til dårlig vannutskiftning, og dermed Hydrogensulfid mettet med oksygen vann varierer med oksygen, imidlertid oftest (H8), som er giftig, vil metningen med temperatur kan være og saltholdighet. det vil si over %. 7 Aqua Kompetanse AS

25 Tabell. Klassifisering av tilstand for oksygen al., 97 og Veileder ). i dypvannet ved saltholdighet over. (Fra Molvær et Tilstandsklasser I Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ Svært Dypvann Oksygen* Oksygen metn. 'Omregningsfaktoren **Oksygenmetningen 97: ml /I 97: % til mgo/i er. er beregnet for saltholdighet Det ble utført målinger av saltholdighet, (Ånh, figur. og.). Målingene levert av SAIV AS. Instrumentet II Ill IV God Moderatl Dàrlig V Svært då '_ rlg Mindre god god og temperatur temperatur,5-.5,5-, C og oksygen ved fjernstasjonen ble utført med en mini STD/CTD modell SD- var innstilt for måling hvert. sekund når det senkes ned og hales opp gjennom vannsøylen. Målingene ble overført til datamaskin på land og de registrerte elektronisk data ble bearbeidet hos Aqua Kompetanse Feltarbeidet av et dataprogram. Alle rådata er lagret AS. ble utført den. august... Sediment Partikkelstørrelsen i sedimentet forteller noe om strømforholdene områder med sterk strøm vil finere partikler liggende igjen. Dette gjenspeiles av partiklene med lite i sedimentet strøm Kornfordelingskurven (pellittandel). henvises vil finere bli ført bort og kun grovere i Kornfordelingskurven, tilhører partikler partikler synke til For videre beskrivelse av metodikk fra Akvaplan-niva bunns og av partiklene for kjemiske AS i vedlegg I vil bli som da vil vise at hoveddelen den grove delen av størrelsesspekteret. vil da vise at mesteparten det til rapporten like over bunnen. avsettes I områder i sedimentet. er i leire/silt-fraksjonen og geologiske analyser, A. H o Eh-målin Det ble målt ph-og redox (Eh)-verdier kanals målemeter feltskjemaene av typen i vedlegg HQD i sedimentet ved hver stasjon ved hjelp av et - levert fra Hach Lange. Resultatene er gjengitt i B. 8 Aqua Kompetanse AS

26 .. Bunndyr Bunndyrprøver metodikk ble tatt med prøvetakingsredskapet beskrevet Kompetanse Akvaplan i Norsk Standard Van Veen grabb (, m) ihht NS 9. Prøvene ble tatt av Aqua AS. Niva AS har stått for akkrediterte materiale. For videre beskrivelse resultater, se Akvaplan-niva. Produksjonsdata analyser av metodikk AS rapporten og tolkning og indekser, av innsamlet samt tolkning av i vedlegg A. fra anlegget Ånholmen Anlegget har ligget i sin nåværende ringer med meter i omkrets undersøkelsestidspunktet Tabell.. Fôrforbruk prøvetakingsdato posisjon siden 9.Anlegget på to rekker. Biomassen består av fjorten ved Ånholmen på var 6 tonn. og produksjon i tonn på lokalitet Ånholmen ved siste generasjon fisk forut for (.8.): Utfôret mengde Siste generasjon 59 tonn Produsert mengde 5 tonn Resultat. Hydrografisk Saltholdighet, maling temperatur, bunnen ved fjernstasjonen figurene og oksygeninnhold Ånh. Resultatene ble målt fra overflaten og ned til like over fra denne undersøkelsen presenteres i. og.. 9 Aqua Kompetanse AS

27 File name: Ånholmen Measurement.8.SD series Data displayed number: 5 from: 9::5 8 Temperature -.Aug-(No. 6) lntenral: seconds SD, Serial To: 9:57:9 No: Time zone: 66. GMT AP,85.Aug (No: 8 8 ( C) 6,, `, \, \ 8, \ \, 5. ' Up-cast, 5 so : 6 8 selected Decibars SaIinity%o 5, :, 5,, 5,, 5., O Figur 6 8. Sjøtemperatur 6 ( C) og saltholdighet 8 6 (%o) fra overflaten og ned til meters dyp ved fjernstasjonen (Ånh ) den. aug,. Sjøtemperaturen og saltholdigheten viser at overflaten ved Ånh består av et noe ferskere og varmere vannlag på C og /co.ved -5 m dybde ser det ut til å være et sprangsjikt I bunnvannet hvor temperaturen er temperaturen synker til 7, C og saltholdigheten 7,6 C og saltholdigheten til, %. 5, %o. IO Aqua Kompetanse AS

28 File name: Ånholmen Measurement series Data displayed ' 5 from: 9::5 Oxygen.5 _].8.SD number: -.Aug-(No. 6) interval: seconds SD, Serial To: 9:57:9 `lme zone: GMT No: 66, AP,85 -.Aug- (No: 8 (mg/i) \\. \ 9,5, i ` `~,, " \ 8.5 8, 7.5 Up-cast, Saturation 5,, selected Decibars (%) f 5, \. 5. \. 95, , Figur 6 8. Oksygenkonsentrasjon dyp ved fjernstasjonen 6 8 (mg/i) og oksygenmetning 6 8 (%) fra overflaten 6 8 og ned til meters (Ånh ) den. aug,. Oksygenkonsentrasjonen er, mg/i ved overflaten. ved 7 m dybde. Konsentrasjonen Den avtar så ned til 9,8 mg/i er svært stabil nedover dybde er den på 8,8 mg/i. Metningen varierer i dypet. Ved over m fra % i overflatevannet til 9 % ved bunnen på over m dyp.. Bunndyr og kjemiske For fullstendig rapport på resultatene analyser, H- o se Akvaplan-Niva Eh samt sensoriske Sedimentet forsuret rapporten re istrerin fra alle stasjoner sediment. sedimentet. analyser fra bunndyrundersøkelsen i vedlegg A til denne rapporten. er hadde normale De sensoriske ph- og Eh-verdier. registreringene Se kopi av feltskjemaene og kjemiske i vedlegg Det ble ikke funnet gav også gode tilstander B for mer utfyllende i opplysninger. l Aqua Kompetanse AS

29 Oppsummering Denne undersøkelsen sonen mottar noe organisk tyder på at denne av forurensingsindikatorer Ånh ). Tilstedeværelse (stasjonene i naersonen til anlegget viser et noe påvirket bunndyrsamfunn Etter MOM-klassifiseringen fra produksjonen. materiale (NS 9), som skal brukes i tilstandsvurdering viss påvirkning, får bunndyrsamfunnene undersøkelsen viste at sedimentet og som tar høyde for en i nærsoner på Ånh tilstand (Dårlig). Den kjemiske med ikke var belastet ved nærsonestasjonen fosfor og at nivåene av kobber og sink var lave. Nivået av fosfor har økt noe siden fra 58 til 9 mg/kg, mens nivåene av sink og kobber begge har gått ned, fra hhv (Zn) og organisk innholdet av TOC på,5 mg/kg og ga tilstanden gav samfunnene undersøkelsen tilstandsklasse I (Svært i bunndyrsamfunnet. god) eller ll (God). Meget god). I var verdiene I- med noe høyere sink og kobbermålinger også lave, men enn i. (57 mg/kg og mg/kg) fosfor har økt noe fra 6 til mg/kg, Den kjemiske og nivået av viste lave nivå av fosfor, kobber, og sink i sedimentet TOC var lavt (tilstandsklasse Mengden I (Meget god). (Ånh ) fant man gode forhold For overgangssonestasjonen av totalt ll (God). I var var og lavt og gav tilstanden karbon (TOC) i sedimentet lndeksene Innholdet 5 (Cu) mg/kg i til,7 og,8 mg/kg i. og nivået av TOC har økt fra, mg/g til 7, mg/g fra til. For fiernsonestasjonen lndeksene forskjellige gav samfunnet undersøkelsen Indikerte her lave nivå av karbon, målingen av saltholdighet tilstanden Sammenli tilstandsklasse i fjernsonen og sjøtemperatur. av bunnd Ved fjernstasjonen rresultater viste et høyt nivå av oksygen, og jevne verdier på over meters dyp gav Oksygeninnholdet for oksygen i dypvann over to undersøkelser fra begge undersøkelsene gjengitt ved stas`on Ånh ble det også tatt prøver etter samme tabell. er derfor resultatene TOC I (Meget god). Den noe som gav tilstandsklasse 'Svært god' etter klassifiseringen nin I (Svært god) eller ll (God). Den viste lave nivå av fosfor, kobber, og sink. Parameteren kjemiske hydrografiske De (Ånh ) fant man også gode forhold i bunndyrsamfunnet. metodikk oppsummert. i tabell.. Ånh i. I Nivåene av Aqua Kompetanse AS

30 kobber og sink har vært lave ved begge undersøkelser, Faunaindeksene gjenspeiler maksimal Tabell det samme gjelder for fosfor. H' og NQI viser gode forhold ved begge undersøkelsene. også jevnheten (J), som er et mål på faktisk artsdiversitet Dette mot teoretisk diversitet... Sammenligning av resultatene Stasjon Ånh fra årene År,og ved stasjon Ånh. År Cu (mg/kg) Zn (mg/kg) Fosfor (g/kg),65 Lavt,9 Lavt,68,7 Ant arter (pr, m) 6 Ant individer 87 5 Normalisert TOC (mg/9) H (Shannon-Wiener) NQI Jevnhet (J) (pr, m) *lnndelingen av tilstandsklasser for indeksen :9på grunn av interkalibrering NQI er noe endret mellom skandinaviske i veileder : land. Tilstandsklassen i forhold til veileder for denne verdien er derfor endret fra I (Svært God) til ll (God). Med tanke på at resultatene forrige rapport, resipienten fra denne rapporten samsvarer godt med resultatene kan det tyde på at det ikke har vært en negativ miljøutvikling siden fra i. Aqua Kompetanse AS

31 5 Referanser Molvær, J., Knutzen, Klassifisering J., Magnusson, av miljøkvalitet J., Rygg, i fjorder B., Skei, og kystfarvann. J., Sørensen, J. (997) SFT-veiledning nr. 97:. 6 s. Veileder fra Direktoratsgruppa. klassifiseringssystem Strøm, V., Staven, Johansen, -Rapporf F.R., () Klassifisering i henhold til vannforskriften. Sandnes, T., i vann. Veileder. Hadler-Johansen, P-O. () MOM C undersøkelse nr. -. av miljøtilstand S., Norsk 5 s. Johannessen,P., ved lokalitetånholmen i. SAM 6 s. Aqua Kompetanse AS

32 Report Aqua Kompetanse C undersøkelse oppdrettslokaliteten AS på Ánholmen Bløtbunn i Akvaplan-niva F T AS Rapport 799. F? W _:fi A X s» W: -

33 AS Akvaplan-niva Rådgivning innen miljø og akvakultur og forskning? ;; i;l ;n T " 5 'MM 996 Akvaplan Tromsø nr; Fax: í I iva \\ \\r\\i.ak\ apian.ni\'a.n Rapporttittel I Report title Aqua Kompetanse.. på oppdrettslokaliteten Ånholmen Bløtbunn. Forfatter(e) Roger C undersøkelse I Author(s) Akvaplan-niva Velvin nr I report rapport no 799. Dato I Date..5 Antall No. of pages siderl l l + Vedlegg Distribusjon Gjennom Oppdragsgiver I Client Aqua Kompetanse Sammendrag I Distribution oppdragsgiver Oppdragsg. AS. 777 Flatanger referanse I Client's reference Vidar Strøm I Summary Det er gjennomført en miljøovervåking type C på oppdrettslokaliteten Ånholmen. Foreliggende delrapport presenterer resultatene fra bløtbunnundersøkelsen av overvåkingen, og inkluderer økologisk tilstandsklassifisering av bløtbunnsamfunn. samt geokjemiske analyser og klassifisering av sedimenter. Prosjektleder/ Q/AA Project manager Kvalitetskontroll V C": - Roger Velvin 5 I Quality Hans-Petter Akvaplan-niva AS. Rapporten rapporten (tekstutsnitt, figurer, kun tillatt etter samtykke skriftlig tabeller, kan kun kopieres konklusjoner, fra Akvaplan-niva AS. \ Mannvik i sin helhet. osv.) control eller Kopiering gjengivelse av deler på annen av måte, er

34 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord..... Materiale.. og metode.... Bløtbunn - geokjemiske. Geokjemiske analyser og bunndyr... analyser..... Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling.. Total Fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber... (Cu).... Bunndyr..... Om organisk påvirkning.. Kvalitative av bunndyrssamfunn (semikvantitative).. Kvantitative bunndyrsanalyser bunndyrsanalyser.... Bunndyr..... Kvantitative Sammenfattende bunndyrsanalyser på Ånh... på Ånh og Ånh Referanser Vedlegg..... Vedlegg vurderinger bunndyrsanalyse (semikvantitativ) Total fosfor, sink og kobber i sedimenter..... Kvalitativ analyser..... TOC og kornfordeling..... Resultater.... Geokjemiske... Bunndyrstatistikk Vedlegg. Analyserapport og artslister Unilab Analyse C undersøkelse Ånholmen Akvaplan-niva AS Rapport nr. 799.

35 Forord Akvaplan-niva samfunnene har gjennomført geokjemiske ved oppdrettslokaliteten AS. Resultatene inngår i selskapets analyser Ånholmen. rapportering og karakterisering Oppdragsgiver av bløtbunn- har vært Aqua Kompetanse fra en C undersøkelse på lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Roger Velvin Akvaplan-niva Prosjektansvarlig (Akvaplan-niva). Bunndyrsanalyser. Identifisering Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Andrey Sikorski Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Jesper Hansen Akvaplan-niva ldentifisering bunndyr Hans-Petter Akvaplan-niva ldentifisering bunndyr (pigghuder). Akvaplan-niva Koordinator Kristine H Sperre Aqua Kompetanse Akkreditert Analysene har gjennomført Statistikk. (bløtdyr). KS rapport. av bunndyrsortering. alle feltinnsamlingene. virksomhet: er utført av Akvaplan-niva og ALS Laboratory AS med underleverandørene Unilab Analyse AS, Tromsø Group, Tsjekkia. i Akvaplan-niva AS er akkreditert faglig vurderinger O Akkrediteringen av Norsk og lbrtolkninger. er i hht. NS-EN Akkreditering akkrediteringsnr. ISO/IEC for analyser TEST av makrofauna og NORSK AKKREDITERING VEST 79 Unilab Analyse akkrediteringsnr. AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av kornstørrclsc. TEST 6 Akkreditcringen er i hht.ns-eniso/iec75. NOÉK TEST N ALS Laboratory Czech Accredllanon (Lab Tromsø. (Varia). Rapport. Rune Palerud Mannvik bunndyr ]nsmue analyser Group av TOC. P-total. er akkreditert kobber nr l I6)..5 C undersøkelse Anholmen Akvaplan-niva AS Rapport nr av Czech og slnk. Accreditation Institute (Lab nr 6) for

36 Pry Vg.. Prosjektansvarlig ved Akvaplan-niva C undersøkelse Ånholmen Akvaplan-niva AS Rapport nr. 799.]

37 Materiale og metode. Bløtbunn - geokjemiske analyser og bunndyr En oversikt over det faglige programmet for bløtbunnundersøkelsen er gitt i Tabell. Tabell. Faglig program for blotbunnundersokelsen ved Ånholmen,. karbon, TOT-P = totalfosfor, Zn : sink, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. Stasjon Type Ånh I (nærsone) Kvalitativ Ånh (overgangssone) Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. Ånh (tjemsone) Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Kom. TO'lll. For gjennomføring TOC = total organisk undersøkelse (semikvantitativ) og opparbeiding bunndyrsanalyse. er følgende TOC. Kom TOT P. 7,n. Cu Zn, Cu. standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO I 9. Guidance ISO Guidelinesfor bottom rnacrojauna. NS 9-7. Miljooverváking Prosedyreark. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:. Klassifisering kystfarvann (Molvær m.fl., 997) og revidert veileder 7). Veileder. Klassifisering av miljatilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til vannforskriften. Veileder fra Direktoratsgruppa. Posisjoner on sampling Tabell. Stasjonsdvp quantitative sampling Ann Ann [)_\p(m) 7 56 N 6. N 6. N O karbon (TOC) og kornfordeling finstoff, dvs. fraksjonen av prøvene. Resultatene ) etter behandling mindre enn 6 um, ble bestemt gravimetrisk karbon innhold (TOC) bestemt med konsentrert saltsyre (HCI) og katalytisk C undersøkelse Ånholmen AS Rapport etter våtsikting er angitt som andel fmstoff på tørrvektsbasis. Etter tørking ble totalt organisk Ak\ aplan-niva av miljakvalitet ifiorder og TA 9/7 (Bakke m.fl., analyser.. Totalt organisk Andelen fra marine oppdrettsanlegg. Ånholmen. Ann. Geokjemiske of marine.soft er gitt i Tabell. Stasjon GPS and sample processing for Akvaplan-niva. ved Ånholmen og -koordinaten sediments. av bunnpavirkning Kvaliletshåndbok og dyp for stasjonene ofmarine nr. 799.] ved IR deteksjon forbrenning (LECO IR ved 8 C. For

38 å kunne klassifisere normalisert miljøtilstanden for andel fmstoff (NTOC) TOC og F står for henholdsvis Klassifisering i henhold T ílstandsklassifíserirzg NTOCY ved bruk av ligningen: for sedimentene til SFT (nå Miljødirektoratet) < j. er basert på normalisert veiledning 97: (Molvær for bestemmelse IVDQXHQ -- for og ble m. fl., 997). sink og kobber ble samlet metallanalyse av total fosfor, ble frysetørket o. o (Cu) van Veen grabb. Prøven ble tatt fra det øverste sedimentlaget Prøven TOC. 7- lll mindre god.. Total Fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber Sedimentprøven i prøven (Aure m._fl., 99). for organisk innhold i marine Sediment (Fra SFT 97:). I Meget god mg/9 = TOC + l8( F), hvor NTOC målt TOC verdi og andel finstoff(%) av miljøtilstanden gjennomført basert på innhold av TOC. er de målte konsentrasjonene før den inn med en, m ( cm). ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av metallene kobber (Cu) og sink (Zn) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Prøven for total fosfor ble tørket ved l5 C. Mengde tørrstoff i prøven ble bestemt gravimetrisk. Etter dekomponering av prøven bestemmes P5 ved hjelp av spektrofotometri. P-total beregnes fra P5. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Zn og Cu ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 9/7 (Bakke 7). Klassifisering av TOT-P inngår ikke i nevnte veileder eller i Molvær mfl., 997. Tilsrands/(lassWseringfor metaller i marine sedimenter (Fra Bakke m.fl., 7) Zn mg/kg Tilstandsklasse A H 59-5 III Ti ' I Moderat - o - Cu mg/kg Tilstandsklasse I Tilstandsklasse Bakgrunn Moderat o. o I 5-55 III Tilstandsklasse Dànig N - o -- o- o. Bunndyr.. Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra marine oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforhånholmene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall. mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold under og ved oppdrettsmerder kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet. C undersøkelse Anholmen Ak\ aplan-nix a AS Rappon nr

39 .. Kvalitative (semikvantitative) bunndyrsanalyser Det ble tatt én prøve på stasjon Ånh (nærsonen). Sortert materiale ble opparbeidet semikvantitativt. som vil si at ett replikat fra stasjonen identifiseres ned til art. familie eller annet taksonomisk nivå. Artsrikdom og forekomsten av forurensningstolerante arter vurderes og gir et mål for biologiske effekter av en påvirkning. Analysen er i mange tilfeller tilstrekkelig for å kunne dokumentere utbredelsen av en påvirkning (Rutt & Pickering, 99), men er utilstrekkelig til å inngå i statistiske analyser og klassifisering av miljøtilstand iht. Veileder :. Da må det gjennomføres klassifisering kvantitativ av miljøtilstanden sammensetning bunndyrsanalyse under anlegget (nærsonen) (se under). baseres I følge NS 9 kan på antallet arter og arts- (se kap. 6.7 i NS 9:7). bunndyrsanalyser.. Kvantitative På stasjon Ånh og Ånh ble det innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene (7) på hver av stasjonene. kvantitativt. identifisert til fortrinnsvis av spesialister for beskrivelse gruppens veileder De kvantitative benyttet. inngikk For å klassifisere Følgende diversitetsindeks diversitetsindeks Pielou's jevnhetsindeks Ømfintlighetsindeks statistiske i statistiske analyser. miljøtilstanden metoder Indeks (ESoo) - forventet ble benyttet for å beskrive Sammensatt ved lavt individ/artstall (NSI) indeks for artsmangfold Ømfintlighetsindeks og ømfintlighet som inngår i NQI Normalisert Antall arter plottet mot antall individer Clusteranalyser De ti mest dominerende I Svært i geometriske artsklasser taksa pr. stasjon (topp-) som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassi/isering NQI (NQI) (AMBI) EQR (neqr) er beregnet Indeks antall arter pr. individer ved lavt individ/artstall (DI). benyttes basert på observert god.9-.8 H L LW.7-.8 E8 i i ii Islm i NSI -5 Di, i Ill Moderat W Dårlig -~ -i I o o- 7- u o zo-is.-.8 Ånholmen AS Rapport nr verdi av indeks (fra Veileder :] ). 6 i i,-,6 6.85,6,.-, i Se er Direktorat- (J) for individtetthet ble nivå og kvantifisert (H ) (lsim). uegnet Sensitivitetsindeks C undersøkelse Akvaplan-niva taksonomisk Bunndyrene struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Hurlberts neqr artslistene av analysemetoder. : Shannon-Wiener lndeksene ble opparbeidet artsnivå eller annet hensiktsmessig (taksonomer). Vedlegg samfunnenes Sortert materiale i NS 9 : I u I I -

40 Resultater. Geokjemiske analyser.. TOC og kornfordeling Nivåer av organisk karbon (TOC) i sedimentene og kornfordeling er presentert i Tabell. TOC nivåene var lave i sedimentene fra alle tre stasjonene. med tilstandsklasse ll på Ånh I og klasse l på de andre to stasjonene. Sedimentet var mest grovkornet på Ånh l med en pelittandel på. %. og mest finpartikulært på Ånh med en pelittandel på 66,7 %. Tabell. Sedírnenranalyser. TOC, St. mg/g T()(' og korn/'ordelíng N-Tc- (pelittandel= Tilstandskl.* Pelitt=% <,6 6,7, Anh 7, 6, l Me969d_L 8,9 Anh 9,7 5,7 lm998*9 d 66,7 Ann standardíseresfor teoretisk % finsto_/j (pe/ill lrror I* er andel trvjlnstoffflure på TOC forutsetter ~. 6 mm) iht. til formelen: Ingen av de undersøkte sedimentene TO(` : målt TOC A /8 x (I -/"). Kobber- og sink konsentrasjonene i Tabell. var belastet med fosfor. Høyeste nivå ble funnet på Ånh l på Ånh ( og laveste mg/kg). var lave og på bakgrunnsnivå i alle undersøkte sedimenter I). (tilstandsklasse Totalfosjfor' (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu), alle 'mg/kg TS../n/zolznen, Tabell J. Sedítnentanalvser.. St..Yormalisert av TOC i sedimenlel i sedimenter Nivåene av total fosfor. sink og kobber er presentert mg/kg) at konsentrasjonen 99)... Total fosfor, sink og kobber (9 mm, (SFT -.lilo/væt' m._/l.. 997) basert * Ti/stands'klassUisering "o <, 6mm). Ånholrnen, -l. TOT-P Zn Tilst.klassif. Zn Cu Tilst.kIassif. Anh 9,7 I Bakgrunn,8 I Bakgrunn Ånh 8. I Bakgrunn 7, I Bakgrunn Ånh 9 6, I Bakgrunn 6,9 I Bakgrunn Cu. Bunndyr.. Kvalitativ (semikvantitativ) Resultatene fra den semikvantitative bunndyrsanalysen Bunndyrsamfunnet var utpreget artsfattig capítata. som er en forurensningsindikator. av den opportunistiske til miljøtilstand på Ånh bunndyrsanalyse børstemarken er presentert (fire arter) og dominert av børstemarken Den utgjorde mer enn 9 % av individene. Ophrvotrocha sp. Faunaen (dårlig) i henhold til NS 9 klassifisering. C undersøkelse Anholmen Alu zpian ni\a AS Rapport nr i Tabell 5. 7 var forstyrret Capitella etterfulgt og klassifiseres

41 Tabell 5. Semikvamilariv bunndyrsanal)/se..lnholmen /. Miljotilstand XXX Hyppig. XXXX Liste over taxa og forekomster vurdert iht. Norsk standard-klassifisering av bunndyr pa stasjon Ånh l, (NS 9). X: Tilstede..\'X:[- a, Svært hyppig, l) f ikke registrert. Gruppe Pol Taxa chaeta Ca XXXX itella ca itata O h otrochas Malacoceros Th asira Mollusca Forekomst Ånh. fuli XXX X inosus X sarsi Crustacea Echinodermata Varia Ant. O arter NS 9 Klassifisering av miljøtilstand.. Kvantitative bunndyrsanalyser på Ånh og Ånh... Artsmangfold, Resultatene ømfintlighet fra de kvantitative På Ånh (overgangssonen) Faunaindeksene viste økologisk ogjevnhet bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 6. ble det registrert 6 individer fordelt tilstandsklasse I og II, med neqr i klasse II. På Ånh (fjernsonen) var det 5 individer inkludert neqr. gå økologisk tilstandsklasse fordelt på 6 arter. Samtlige II. på 5 arter. av faunaindeksene, J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene. og vil variere mellom og. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Individfordelingen var generelt sett god med jevnhetsindekser på,76 (Ånh ) og.7 (Ånh ). Tabell 6. Antall arter og individer pr., mg, H '= Slzannon- Wieners diversitetsindeks. ES /rm: Hurlberts diveizvitetsindelcs. NQI i sammensatt indeks (diversitet og omfintlighet). ISI / = øinfintlighetsindeks. NSI: sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBliomfintlighetsindeks (inngår i NQ l). neqr=normalisert EQR. Ånholinen,. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder :]. St. lndividtall arter Ant Ånh 6 5 Ånh 5 6 I Svært god... Geometriske H,95 ESoo NQI 8.8 ; lslzo 9, III Moderat IV Danig NSI J AMBI,76, o. neqr - klasser Figur I viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg I for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall. slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. C undersøkelse Ånholmcn Akvaplan-niul AS Rapport nr

42 Begge kurvene hadde naturlig høye startpunkter på y-aksen. Ånh startet noe høyere enn kurven for Ånh. men ingen av kurvene strakk seg nevneverdig langt ut mot høyere klasser. Kurveforløpene viste ingen entydige faunaforstyrrelser på noen av stasjonene. VUZ'VZDl\... -/" "/7 «~ <" EZU Vi ls ' Anl. aner H99 Á sal-ri \ _,..--~" JJ' ~» 5 77 El v9\ '.. ~* røff u E9"RX /f/f \ /r IE-9L l Ant. 9L-9 ind. Ånh Z Slas]on Ånh t å Figur. B/otbunnsfaunaflvist som antall arter mot antall bzmndyrsstasjonene ved Ánholmen (pr., mj). individer pr. art i geometriske klasser for... Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg l). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur. l dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. på Ånh og Ånh var 5 % lik med hensyn til arts- og individfordeling. Bløtbunnsamfunnene Anno/men v E: QÉ C-und 'C Sras/oner i SC 55 AC uten /uvemle 5 IC U'Ik!E:! Figur. Slasjonsvis... clusterplottfor blmbzmnsfaunaen ved.an/zolmen,. Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon Tabell 7. l Rygg og Norling () inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe l) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). C undersøkelse Anholmen Akvaplan-niva AS Rapport nr. 799.l 9 i

43 På Ånh var den opportunistiske børstemarken Spíochaetopterus typicus (EG IV) mest tallrik, men utgjorde kun % av individene på stasjonen. Ellers var det flest tolerante arter (EG lll), med forekomster av nøytrale (EG ll) og sensitive taksa (EG I) blant topp-ti på stasjonen. På Ånh lå den tolerante muslingen Abra nitida (EG lll) øverst blant topp-ti med 5 % av individmengden. Her var det også flest tolerante arter, men også en opportunist (Heteromastus filiformis) og forekomster av nøytrale arter. Tabell 7. Antall individer, kurnulert prosent og økologisk gruppe* (Ecological groups : EG (NSl);fra Rygg & Norling, ] ) for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Ånholmen. ik = ikke lçjent gruppe. Ånh (overgangssone) Spiochaetopterus typicus bra nitida Dipolydora coeca Paramphinome Caulleriella jeffreysii killariensis Chaetozone sp. Melythasides Iaubieri Ant. Kum. EG 67 % IV 9 % III Ånh (fjernsone) bra nitida Thyasira equalis 9 8 % I Paramphinome 78 % III Heteromastus 7 /o II KeIIieIIa 8 5 % lll oldiella 5 % ik mphilepis III miliaris 6 6 % III lucida 5 68 /o II 7 % II ik norvegica 55 % ik Terebellides sp. lll Ophiuroidea indet. hyasira equalis 8 59 % III Nemertini V = forurensningsindikatorer C undersøkelse Akvaplan-niva arter. ll = nøytrale (pollution Ånholmen AS Rapport nr indicator arter. lll : tolerante species). III IV 57 % l = sensitive 5 % 5 % 9 grtipper: III % 8 *Økolofgiske EG 5 % indet. indet. Kum. 9 5 jeffreysii filiformis Nemertini rabellidae Ant. juv. indet. arter. IV = opportaístiske 7 % 75 % II 76 % III arter. i

44 Sammenfattende Resultatene vurderinger fra bløtbunnsundersøkelsen (type C) ved lokaliteten Ånholmen. kan sammen- holdes som følger: Nivåene av organisk tilstandsklasse karbon (TOC) II i nærsonen i sedimentet og klasse ikke belastet med fosfor, kobber eller sink. Nivåene ble klassifisert i tilstandsklasse I på alle stasjonene. var lave på alle tre stasjonene I i overgangs- og fjernsonen. Sedimentene for de de to sistnevnte med var parametere Bløtbunnsamfunnet i nærsonen var forstyrret, vist ved lav artsrikdom og dominans av forurensningsindikatoren Capitella capitata. Klassifisering i henhold til NS 9 ga miljøtilstand Dårlig. Faunaindeksene fra overgangssonen viste økologisk tilstandsklasse I og ll, med neqr neqr, viste økologisk i klasse II. Samtlige tilstandsklasse av faunaindeksene i fjernsonen. inkludert ll. En C undersøkelse gjennomført på samme lokalitet i (Strøm mfl. ) viste at nivåene av totalt organisk karbon. kobber og sink var lave på alle tre stasjonene (tilstandsklasse I). Det ble heller ikke funnet fosforbelastninger på noen av stasjonene. Det ble imidlertid påvist belastningseffekter i bløtbunnsamfunnet i nærsonen, men ikke i fjernsonen. Resultatene fra foreliggende undersøkelse samsvarer godt med de forrige resultatene, og viser at det ikke har vært en negativ miljøutvikling i resipienten siden. (` undersøkelse Ånholmen Akvaplan-niva AS Rapport nr. 799.

45 Referanser Aure, J., Dahl, E., Langtidsovervåking Green, N., Magnusson. av trofiutviklingen J., Moy, i kystvannet F., Pedersen, langs Sør-Norge. Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 5/ 9. Bakke, A., Eek, E., Ruus, T., Breedveld, G., Källqvist, av miljøkvalitet 7. Veileder for klassifisering og organiske miljøgifter Direktoratsgruppen, ISO T., Oen, i vann og sedimenter.. Klassifisering. Guidance SFT veiledning Rygg, Årsrapport A., Kibsgaard, TA-9/7. i vann. Veileder B og Walday, 99 og samlerapport A., Helland, - Revisjon i fjorder og kystfarvann av miljøtilstand on sampling A.,, M., A., og Hylland, av klassifisering K., av metaller s. :. 6 s. of marine sediments. ISO 6665, 5. Water quality - Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft- bottom macrofauna. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, fjorder og kystfarvann. J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, Statens forurensningstilsyn. Veiledning NS Norsk standard for miljøovervåking J., 997. Klassifisering av miljøkvalitet i 97:. 6 sider. av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rutt, G.P. & TD. Pickering, 99. The impact oflivestock fanning on welsh streams: The development and testing ofa rapid biological method for use in the assessment and control oforganic pollution from farms. Env. Poll Rygg. B. & K. Norling. Norwegian lndicator Strøm, Speciesndex(S).NVA V., Staven, Ånhomeni. F., Sandnes, Ånholmen Alu aplan-niva AS Rapport lndex (NS!) for marine macro invertebrates, report SNO T., SAM e-rapport C undersøkelse Sensitive Hadler-Jakobsen, nr. -. nr p. S. & P-O 7 s. and an update of Johansen.,. MOM C undersøkelse ved

46 5 Vedlegg :_ A».få.:'frvdtfrstatfstlkk k; g og artslistor' 'l Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på inidividfordelingen mellom artene (mål forjevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks H = -Z-logz g] N I V der & Weaver, 99) er gitt ved formelen: N n! ni (Shannon nl = antall individer av art i i prøven.\' = totalt antall s arter = antall individer lndeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for 'evnhet (Pielou, har følgende formel, 966) der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks HV J: log: s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (97) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES er forventet individer antall arter i en delprøve og s arter og har følgende på n tilfeldig formel: ~ <~-»> ES = Z ':I der II.\' I totalt antall individ i prøven _\`,-= antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve s : totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold C undersøkelse Ånholmen Akvaplan-niva AS Rapport til antall nr. 799.l individer (av de Å) valgte individer fra en prøve som inneholder totalt.\'