Til medlemmer av Oppvekst- og kulturkomiteen MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på

Transkript

1 Til medlemmer av Oppvekst- og kulturkomiteen MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Onsdag kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Saksbehandling og orienteringer. Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 48

2 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 19/16 16/807 - Sak 20/16 16/ Sak 21/16 16/296 - Sak 22/16 16/295 - Sak 23/16 16/ Sak 24/16 16/ Referater og orienteringer - Oppvekst- og kulturkomiteen 2016 Vedrørende Interpellasjon om opprettelse av korttidsbarnehage på Frøystad Behandling av høringsinnspill til Kommunedelplan Oppvekst Revisjon Behandling av høringsinnspill til Kommunedelplan Kultur og frivillighet Revisjon Plan for kvalitet i SFO - Lunner kommune Innsats mot mobbing i skolen i Lunner Side 2 av 48

3 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/807-3 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 19/16 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER - OPPVEKST- OG KULTURKOMITEEN 2016 Referatnummer: Referat: 3/16 Orientering om Harestua skole 4/16 Status arbeidet med Lunner fotball på Frøystad 5/16 Eureka 6/16 Saker som kommer til behandling i formannskap og kommunestyre 2016 av interesse for komiteen: Vold i nære relasjoner Forslag til frivillig sommerskole Tiltaksplan realfagskommune DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Referat 5/16 resterende referater gis som orienteringer i møtet. Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 3 av 48

4 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: A10 &29 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 20/16 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Mette Grønmyr, Tjenesteleder barnehager VEDRØRENDE INTERPELLASJON OM OPPRETTELSE AV KORTTIDSBARNEHAGE PÅ FRØYSTAD Rådmannens innstilling: 1. Pkt 4 i de kommunale opptakskriteriene endres fra «flyktninger» til «barn av flyktningeforeldre på introduksjonsprogram». 2. De kommunale barnehagene skal legge til rette for at inntil 30%-40% av barna i en kommunal barnehage kan være minoritetsspråklige. Dette settes inn som et eget punkt i de kommunale opptakskriteriene. 3. Mottaksbarnehage etableres ikke. 4. Åpen barnehage som et tilbud til barn av flyktningeforeldre på introduksjonsprogram etableres ikke. Side 4 av 48

5 Saksutredning: FAKTA: I kommunestyret ble dette vedtatt: «Med bakgrunn i innsendte interpellasjon bes rådmannen lage en sak som går til oppvekst-og kulturkomiteen der det beskrives hvordan vi på best mulig måte kan integrere nyankomne flyktningers barn i kommunens barnehagetilbud. I denne saken skal mulig etablering av mottaksbarnehage/åpen barnehage utredes, herunder et samarbeid med Gran kommune om en slik barnehage. Rådmannen bes også i samme sak se på og komme med forslag til tiltak som kan bidra til en jevnere fordeling av flyktningbarn/minoritetsspråklige barn i de kommunale barnehagene» På bakgrunn av dette har administrasjonen ved virksomhetsleder barnehager nedsatt en gruppe som sammen har jobbet med dette. Gruppen har bestått av virksomhetsleder barnehager, tjenesteleder for flyktningetjenesten og styrer i Roa barnehage. I tillegg har administrasjonen i Gran kommune ved barnehagesjef vært invitert til møtene. Sistnevnte har deltatt i ett møte. Det har vært avholdt tre møter, og gruppa har jobbet selvstendig mellom møtene. I tillegg har virksomhetsleder for barnehager orientert om arbeidet i møte med private barnehageeiere/ kommunale styrere, og i møte med ledere i foreldrenes arbeidsutvalg (Fau) i de kommunale barnehagene. De kommunale barnehagene ved Fau / SU (samarbeidsutvalg) har fått anledning til å uttale seg. Samtlige barnehager har benyttet seg av denne muligheten (vedlegg 1-6). VURDERING/DRØFTING: 1. Hvordan vi på best mulig måte kan integrere nyankomne flyktningers barn i kommunens barnehagetilbud: Det er viktig for integreringen av barn av nyankomne flyktninger at de får gå i ordinære barnehager med andre på samme alder, og bli eksponert for norsk språk tidlig av ansatte og andre barn. Å ha ansatte som snakker ulike språk i tillegg til norsk, kan være en styrke for å få god kontakt med barn som ikke har lært seg norsk enda. De kan gjøre språkinnlæringen lettere for de minoritetsspråklige, da de kan fungere som tolk for barna. Språkutvikling hos minoritetsspråklige barn er ikke annerledes enn hos norske barn. Forskjellen er at de lærer både foreldrenes morsmål og norsk. Det er naturlig nok svært forskjellig hvordan barn mestrer sin flerspråklige situasjon. Det avhenger av barnet selv, men også av omgivelsene rundt barnet. Språkmiljøet i barnets hjem og i barnehagen vil ha stor betydning for deres flerspråklige utvikling. Barnehagen og foreldre må samarbeide om Side 5 av 48

6 å støtte opp under barnets språklige utvikling både på morsmålet og andrespråket. En god utvikling av barnas morsmål vil ha positive konsekvenser for tilegnelsen av andrespråket. En viktig forutsetning for at barn lærer språk er at de opplever et trygt og stimulerende miljø i barnehagen. Å lære handler om å oppleve mestring, og det er derfor viktig at de voksne i barnehagen tilrettelegger for mestringsorientert læring som er tilpasset det enkelte barns utvikling. For at vi skal kunne integrere barna i barnehagen, er det viktig at vi har tid og tilstrekkelig bemanning. Da kan vi møte både barn og foreldrene på en god måte. Personalet trenger tid til å snakke med foreldrene når de henter og leverer, og i tilvenningstiden. Mange (foreldre) snakker nesten ikke norsk når barnet starter i barnehagen, og personalet trenger tid på å forklare og vise konkret hva de mener. Av og til er de avhengig av å bruke tolk. Her kan barnehagene bruke telefontolk. Selv om personalet bruker god tid til tilvenning, ser vi at mange av barna trenger spesielt moren sin utover denne tiden også. En utfordring kan være at barna fortsatt blir ammet når de starter i barnehage. Av og til krever det faktisk at mødrene må komme og amme barna sine mens de er i barnehagen, noe som gjør at de må ha flere avskjeder i løpet av en dag. Det må legges til rette for at tilvenningen kan strekke seg utover de tre dagene som det tradisjonelt er lagt opp til. Det kan/bør arrangeres foreldremøte for de minoritetsspråklige i starten av barnehageåret. Tema for foreldremøte bør være innholdet i en barnehagehverdag, ulike ordforklaringer, klær/skiftetøy, hva barnehagen forventer i situasjoner knyttet til henting/levering, hva kan foreldre forvente i henting/levering, rutiner ved sykdom (hva er diare/er det farlig?), viktigheten av å være i barnehagen med mer. Det er viktig å huske på at foreldrene trenger god oppfølging i for og etterkant også. Det krever tid og ressurser. MyKid (Nettbasert kommunikasjonsverktøy for barnehager) er ett godt redskap i forhold til å kunne sende enkle beskjeder til foreldrene på sitt eget språk. For at de minoritetsspråklige skal forstå hva vi mener, trenger vi at informasjon fra barnehagen er tilgjengelig på flere språk. For å få til en god integrering av barna må vi også integrere foreldrene på en god måte. Det er en forutsetning for god integrering at barna er til stede i barnehagens kjernetid, og at foreldre benytter seg av de dagene barnet har barnehageplass. Arrangementer som involverer foreldrene kan være positivt, slik at vi skaper arenaer der de kan møtes. Men den daglige kontakten med andre foreldre i hente- og bringesituasjonene er de beste Side 6 av 48

7 møtene mellom foreldrene. Da er det en fordel at det ikke blir for mange minoritetsspråklige i en barnehage. Da er det vanskelig å integrere. Eksempelvis er det vanskelig å få foreldre til å engasjere seg i Fau og SU (samarbeidsutvalg), og enda vanskeligere når det er mange som ikke forstår norsk. Dette vil føre til at det blir en stor utfordring å få gjennomført ulike arrangementer med foreldregruppen. Personalet i barnehagen trenger kunnskap. De trenger kunnskap om hva det vil si å være flyktning, hvordan det påvirker barna uansett om de er flyktninger selv eller det er foreldrene som er det. 2. Mulig etablering av mottaksbarnehage / åpen barnehage En mottaksbarnehage og en åpen barnehage er ikke det samme. Det er vanskelig å finne en klar definisjon på en mottaksbarnehage, men arbeidsgruppa har lagt tolkningen i interpellasjonen til grunn: «En barnehage med plass til barn med flyktningstatus/foreldre på introduksjonsprogram». Ideen med en mottaksbarnehage er at disse barna «sluses» gjennom denne barnehagen før de eventuelt overføres til en ordinær barnehage. En eventuell mottaksbarnehage må for øvrig være godkjent etter barnehageloven på lik linje med ordinære barnehager. Åpen barnehage skiller seg særlig fra andre driftsformer ved at barna ikke blir tildelt fast plass i barnehagen. Barna kan komme til barnehagen sammen med en av foreldrene eller en annen omsorgsperson til de tider og på de dager som ønskes, innenfor barnehagens åpningstid. Det kan derfor være forskjellige barn i barnehagen fra dag til dag. Virksomheten er basert på at de voksne som følger barna er en del av bemanningen og at de tar aktivt del i alt det daglige arbeidet. De fleste åpne barnehager har en åpningstid på mindre enn 20 timer i uken, og har derfor ikke plikt til å søke om godkjenning etter barnehageloven 6. Åpne barnehager kan likevel velge å søke om godkjenning. Blir barnehagen godkjent har barnehagen rett til driftstilskudd. I forbindelse med godkjenning av barnehagen vil kommunen ha anledning til å vurdere virksomhetens egnethet i forhold til de krav som stilles til formål og innhold. Kommunen må foreta en konkret vurdering av den åpne barnehagens fysiske rammer, dvs. lokaler og uteområde. Bemanningsplanen må videre vurderes både ut fra et forsvarlighetshensyn og ut fra kravene til pedagogisk innhold. Videre vil kommunen kunne stille vilkår for godkjenning med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid samt forsvarlig bemanningen. Med bakgrunn i denne begrepsavklaringen ser ikke arbeidsgruppa at en åpen barnehage er et alternativ for barn av flykninger på introduksjonsprogram. Dette fordi en åpen barnehage forutsetter at en av foreldrene eller en annen omsorgsperson er til stede sammen med barnet. De faglige vurderinger som er gjort under pkt 1 over, gjør at en mottaksbarnehage heller ikke anbefales. Barnehageloven 2 sier at barnehagen skal være et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn uavhengig av barnets alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn. Dette Side 7 av 48

8 innebærer at barnehagen har en plikt til å tilrettelegge slik at dette er mulig i praksis. Faglige vurderinger knyttet til at små barn bruker lang tid på tilvenning, og det å bli trygg, er også et moment å tenke på. Ny rammeplan for barnehager er nå ute på høring. Signaler i den er at det skal tas hensyn til at det nå er flere minoritetsspråklige i barnehage enn det var før. Mangfold blir løftet som en sentral del av barnehagens verdigrunnlag. Barnehagen skal løfte frem de positive sidene ved at vi er forskjellige, og samtidig skal barn få erfare at de er del av et fellesskap. Barnehagene skal også fremme minoritetsspråklige barns norskspråklige kompetanse samtidig som barnehagen skal løfte mangfoldet frem som ressurs i det pedagogiske arbeidet. Arbeidsgruppa ser også at antall barn, både i Lunner og Gran kommune er for lavt til at det kan forsvares ut i fra et økonomisk ståsted å etablere en mottaksbarnehage. De fleste barn av flyktningeforeldre på introduksjonsprogram er født i Norge. Pr oktober er det 10 barn i Lunner og 13 barn i Gran som har foreldre på introduksjonsprogram. I integreringstilskuddsperioden er tallet hhv 6 i Lunner og 3 i Gran. Antall barn under barnehagealder (0 år) er hhv 2 i Lunner og 3 i Gran. 3. Mulig etablering av mottaksbarnehage og/eller åpen barnehage i tilknytning til voksenopplæringen (Frøystad) eller andre steder Selv om det i bestillingen ikke er nevnt at administrasjonen skal se på eventuell beliggenhet, ser arbeidsgruppa at området Frøystad er nevnt i interpellasjonen. Vi har derfor valgt å se på dette samtidig. Det er fysisk mulig å etablere en (midlertidig) barnehage på Frøystad. Modul i Eventyrskogen står tom, men det er tidligere sagt at det vil være kostbart å flytte denne. Ved en eventuell midlertidig løsning på Frøystad må det også etableres et uteområde. Siden «stedsutvikling Roa» og «helhetlig Frøystad» er / skal utredes ser ikke arbeidsgruppa at en etablering av barnehage på Frøystad er et alternativ nå. Det vil være mulig å etablere dette i tilknytning til Eventyrskogen barnehage på Harestua. Der står modul for tiden ubrukt. Da må det eventuelt legges til rette for buss / taxi strekningen Roa-Harestua. Det er ikke gjort beregninger på hva dette vil koste. 4. Samarbeid med Gran kommune Administrasjonen i Gran kommune v/ barnehagesjef har vært invitert til møtene. Lunner kommune har dette barnehageåret 10 barn av flyktningeforeldre på introduksjonsprogram. Det er omtrentlig det antall barn som er årlig. Tjenesteleder i flyktningetjenesten opplyser at tallet i Gran er 13 Stk. Pr. i dag foreligger det ingen konkrete planer om mottaksbarnehage og/eller åpen barnehage i Gran kommune. Dersom det er Side 8 av 48

9 ønskelig med en videre utredning om et eventuelt samarbeid må det komme som en politisk bestilling til Gran kommune. 5. Forslag til tiltak som kan bidra til jevnere fordeling av flyktningbarn / minoritetsspråklige barn i de kommunale barnehagene Kommunen har plikt til å tilrettelegge for at nyankomne flyktninger får deltatt på introduksjonsprogram. For å kunne oppfylle denne plikten er kommunens barnehager nødt til å ta i mot disse barna når de ellers oppfyller retten til barnehageplass. Dagens opptakskriterier Pkt 4 foreslås derfor endret fra «Barn med flyktningstatus» til «Barn av flyktningeforeldre på introduksjonsprogram» Dette vil sikre at kommunen oppfyller kravene i loven. Minoritetsspråklige barn er definert som barn med et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. For at et barn skal være definert som minoritetsspråklig må begge foreldre være det. De faglige betraktninger lagt til grunn i pkt 1 ligger til grunn når arbeidsgruppa foreslår at det i de kommunale barnehagene ikke bør være med enn 30-40% minoritetsspråklige barn. Det må så være opp til den enkelte styrer hvordan gruppene eventuelt organiseres til det beste for barns integrering. Det påpekes at en endring av dette må skje over tid. De barna som allerede har fått tildelt barnehageplass har denne plassen til 1.august det året barnet begynner på skolen. Arbeidsgruppa mener også at styrer må utøve skjønn ved hovedopptak, og derfor er prosentsatsen som er foreslått ikke fastsatt som et endelig tall. SU/Fau i de kommunale barnehagene har alle benyttet seg av muligheten til å komme med innspill, og det er tydelig uttrykt også fra den siden at det er ønskelig at vi får til en jevnere fordeling av minoritetsspråklige barn i de kommunale barnehagene enn det vi har nå. Arbeidsgruppa ønsker også å påpeke at kommunen har en utfordring med tanke på bosetting av flyktninger. Det bør tilrettelegges for at bosetting blir bedre spredt i kommunen (geografisk) Konklusjon med begrunnelse: Arbeidsgruppa mener at dersom vi skal lykkes helhetlig med god integrering av flyktningbarn og minoritetsspråklige barn må dette starte allerede i barnehagen. Det må legges godt til rette for at dette arbeidet skal lykkes, og barnehagene må i stor grad samarbeide med andre instanser for å få til dette (for eksempel flyktningetjeneste, voksenopplæringen og helsestasjon) Derfor anbefales ikke mottaksbarnehage. En åpen barnehage som et supplement til ordinær barnehage kan være et godt tilbud, men ikke som et alternativ til barn av flyktningeforeldre på introduksjonsprogram. Derfor anbefales ikke åpen barnehage i denne utredningen. Side 9 av 48

10 Arbeidsgruppa ser det som viktig for god integrering at andel minoritetsspråklige i en barnehage ikke blir for høy, derfor foreslås en endring av kommunens opptakskriterier vedrørende dette. Øvrige dokument: Uttalelser fra Fau/SU i de kommunale barnehagene (vedlegg) Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 10 av 48

11 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 144 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 21/16 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Janicke Brechan, tjenesteleder BEHANDLING AV HØRINGSINNSPILL TIL KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST REVISJON Rådmannens innstilling: Oppvekst og kulturkomiteen støtter forslag til Kommunedelplan Oppvekst etter behandling av høringsinnspill, med følgende endringer: * * * * Side 11 av 48

12 Sammendrag: Kommunedelplan Oppvekst har vært ute på høring. Planen er behandlet i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Lunner ungdomsråd, som begge har utformet høringsinnspill. Det er også kommet ett høringsinnspill fra Gran og Lunner voksenopplæring. I vedlagt forslag til plan er rådmannens innstilling til ivaretakelse av høringsuttalelsene innarbeidet. I saken som følger redegjøres det for hvordan høringsinnspillene er vurdert og ivaretatt. Saksutredning: Nedenfor følger høringsinnspill fra to komiteer og en tjeneste. I vedlagt plan er endringer markert med rødskrift. I tillegg til endringer som følger av høringsinnspillene er det gjort endringer som følger av vedtatt planstrategi Disse endringene er også markert med rødt. 1. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Innspill: Forslag om nytt punkt s. 9: «Prioritere universell utforming av bygg/anlegg og legge til rette for individuell tilpasset tilbud om barnehage, skole mv. Uten særlig bruk av "spesialgrupper" eller andre segregerende tiltak.» Vurdering og ivaretakelse Bygningsloven regulerer i utstrakt grad universell utforming av bygg /anlegg. Samtidig er dette et område som gjelder all kommunal virksomhet. Det tas derfor ikke inn spesifikt i kommunedelplan oppvekst. Andre del av forslaget berører kommunedelplanens virksomheter og foreslås tatt inn som punkt: «å legge til rette for individuell tilpasset tilbud innen oppvekstsektoren, uten særlig bruk av "spesialgrupper" eller andre segregerende tiltak.» Forslag om nytt punkt under 3.3. Rapportering: Måle andel funksjonshemmede som deltar i og fullfører et tradisjonelt Det er fortsatt opp til den enkelte hvorvidt man ønsker barnehageplass eller ikke. Det er svært sjelden at barn som begynner i barnehage blir tatt ut av barnehage før skolestart. Vi har Side 12 av 48

13 barnehage- og utdanningsløp måleindikatorer på andel barn med spesialpedagogisk hjelp i barnehage, men det er ikke gitt at disse barna er funksjonshemmede. Antallet som ikke fullfører et tradisjonelt utdanningsløp er tilnærmet lik null. Det tas derfor ikke inn som måleindikator. 2. Lunner ungdomsråd Innspill: Kommunedelplan Oppvekst bør være lettere å lese for barn og ungdom. Vurdering og ivaretakelse Kommunedelplan Oppvekst har lik utforming som øvrige kommunedelplaner og vil kunne oppleves som utilgjengelig for barn og unge. Når planene er vedtatt kan det vurderes å lage en kortfattet og mer tilgjengelig versjon for barn og unge. 3.1 Er bra skrevet Medfører ingen endring 3.2 Det er en god idé å ha kommunalt beredskapsteam mot mobbing. Vi er usikre på om Etablere sosiallærerressurs ved alle skoler er lurt. 3.3 Snus må på dagsorden. Lærere bruker snus i timen. Lærerne må være gode forbilder mot rusmidler. 3.4 Det er bra med flere voksne i skolen, så alle får hjelp og utfordringer på sitt nivå Det er fint med kvalitetsutvikling av SFO Utredning Mobbing i Skolen, behandles i november 2016, som egen sak i oppvekst og kulturkomiteen og kommunestyret. I denne saken belyses sammenhengen mellom beredskapsteam og sosiallærerresurs. Medfører ingen endring Det er totalforbud mot bruk av tobakk (inkludert snus) i skolen. Innspillet tas til orientering og følges opp administrativt av skoleleder. Medfører ingen endring Kvalitetsutvikling av SFO, behandles i november 2016 som egen sak i oppvekst og kulturkomiteen og kommunestyret. Side 13 av 48

14 3. Gran og Lunner voksenopplæring Innspill: «Iverksette tiltak for å hindre at personer blir stående utenfor arbeidslivet». Her har kommunen et stort ansvar for å skaffe nok språk- og arbeidstreningsplasser. 2.4 «Kapasitetsutfordringer knyttet til rom i voksenopplæringa». Mangel på klasserom gjør at tilbudet vårt blir begrenset, vansker med å legge timeplanen. 3.1 Vi trenger større lærertetthet også i VO. Vi har store grupper, oppfølgingen blir dårligere. Vo har alt for dårlig ikt-utstyr, nettverket er ustabilt, vi får ikke gjort jobben vår Vi må sikre gode overganger fra grunnskolen for voksne og til vgs. Vurdering og ivaretakelse Ivaretas i: -Kommunedelplan kommuneorganisasjon, der ambisjonsnivået på språkpraksisplasser økes fra 20 til tilby språkpraksisplasser innenfor alle virksomhetsområder, i samarbeid med flyktningtjenesten og VO, slik det står formulert. I varetas i helhetlig Frøystad Ivaretas med følgende endringer: øke voksentettheten i barnehage og skole for å gi mulighet for tettere oppfølging av barnehagebarn og elever. (tidligere barn og unge) Ikt utfordringer ivaretas i kommunens IKT strategi utvikle samarbeidsrutiner og systemer som sikrer gode overganger for minoritetsspråklig ungdom og voksne (nytt) fra grunnskole til videregående skole Tenker man også sosiallærerussers i voksenopplæringa? Kompetanseheving på minoritetsspråklige innenfor PPT mener vi er viktig. Vi må også kunne bruke PPT. Vi ønsker oss en egen kontaktperson på PPT. Voksenopplæringen er definert som skole og ligger organisatorisk plassert under virksomhetsleder skole. I punkt står det: «alle skoler», satsningen skal da kunne omfatte voksenopplæringen Rett til PPtjenester følger av opplæringsloven. Voksenopplæringa kan henvise til PPT, i tråd med denne. Behov for egen kontaktperson følges opp administrativt av virksomhetsleder Familie, barn og integrering Side 14 av 48

15 at flyktningfamilier i introduksjonsordningen sikres barnehageplass er også veldig viktig for Vo. Innspill til rapportering, måleindikatorer og ambisjoner 3.2: -Mobbing - viktig her på VO, forekommer også blant voksne elever. - Andel flyktninger i jobb: Ambisjonsnivået er 50 prosent i jobb el. utdanning, her er det stor forskjell på måloppnåelse mellom flyktningenasjonaliteter. Medfører ingen endring Måleindikatoren for mobbing er knyttet til trivselsundersøkelsen som ikke omfatter elever i voksenopplæringen Det er kjent at det er store forskjeller, medfører ingen endring i ambisjonsnivået -Andel flyktninger som oppnår B1: for store klasser gjør det vanskelig å nå målet. Urealistisk at 70 % skal nå B1. Alle regnes med i felles statistikk, også analfabeter. Dette punktet er uklart. Vi burde finne nye mål for nasjonale prøver i Vo. -Vi mener det er veldig viktig at alle kommunale virksomhetsområder har praksisplasser! Ambisjonsnivå holdes uendret. Det må jobbes videre med å finne bedre mål for nasjonale prøver i VO. Arbeidet må rulleres inn i planen ved rullering Ivaretas i Kommunedelplan kommuneorganisasjonen og delvis i punkt « tilby språkpraksisplasser innenfor alle virksomhetsområder, i samarbeid med flyktningtjenesten og VO», slik det står formulert Vi har ikke lenger timer nok til å ha fysisk aktivitet på timeplanen. Men elevene har stort behov, liten tradisjon for å drive fysisk aktivitet hos mange Alle flyktningbarn må sikres barnehageplass i introduksjonsperioden. Tiltaket slik det står: «Utarbeide felles idebank for fysiske aktiviteter i skoletiden, og oppmuntre til en times fysisk aktivitet for alle elever i grunnskolen.», er ment for å skape aktivitet uten at det ligger inne i timeplanen. Ivaretas av lov og slik det står formulert i høringsutkastet « sikre barnehageplass etter endt permisjon til Side 15 av 48

16 flyktningfamilier der både mor og far er i introduksjonsordningen.» Investeringsplanen: Vi trenger mer plass/flere rom. IKT-infrastrukturen MÅ bedres, nettet vårt er gammelt og ustabilt! Alle datamaskiner må kobles til skrivere, og vi trenger flere maskiner Godkjent kantine og skolekjøkken er viktig for å få praksis. Vinduene i T-fløyen må byttes ut. Ventilasjon og varmeanlegget er for gammelt, varmt om sommeren, kaldt om vinteren. Parkeringsplasser, vi trenger ladeplasser for el-biler på Frøystad. Ivaretas i plan for helhetlig Frøystad og kommunens IKT strategi DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Vedtak fattet i Rådet for mennesker med funksjonsnedsettelse. Vedtak fattet i Ungdomsrådet Høringsuttalelse fra Gran og Lunner voksenopplæring Forslag til kommunedelplan Oppvekst etter høringsuttalelser Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 16 av 48

17 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 144 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 22/16 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Janicke Brechan, tjenesteleder BEHANDLING AV HØRINGSINNSPILL TIL KOMMUNEDELPLAN KULTUR OG FRIVILLIGHET REVISJON Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Oppvekst og kulturkomiteen støtter rådmannens forslag til Kommunedelplan kultur og frivillighet etter behandling av høringsuttalelser, med følgende endringer: * * * * Kommunedelplanen er kommunens plandokument for idrett og friluftsliv. Før endelig behandling i formannskap og kommunestyre skal planen bearbeides administrativt og behandles i Lunner idrettsråd. Side 17 av 48

18 Sammendrag: Kommunedelplan Kultur og Frivillighet har vært ute på høring. Planen er behandlet i rådet for funksjonshemmede, eldrerådet og ungdomsrådet, som alle har utformet høringsinnspill. Det er også kommet inn høringsinnspill fra andre høringsinstanser innen fristen. I tillegg er det innkommet et høringsinnspill fra Kulturbruket Harestua etter fristen. Dette er også tatt med da det var praktisk mulig og det er et ønske å få så bred høring som mulig. I vedlagt forslag til plan er rådmannens innstilling til ivaretakelse av høringsuttalelsene innarbeidet. I saken som følger redegjøres det for hvordan høringsinnspillene er vurdert og ivaretatt. Kommunedelplan Kultur og frivillighet skal også være Lunner kommunes plan for Idrett og friluftsliv. For å sikre at planen tilfredsstiller kravene er det nødvendig med et administrativt arbeid før planen sluttbehandles i formannskap og kommunestyrer. Dette arbeidet vil skje i samarbeid med Lunner idrettsråd, og planen foreslås behandlet der før den sluttbehandles i kommunestyret. Foreløpig er det lagt inn noen nye kapitler, disse framkommer med rødt i forslag til plan Saksutredning: Nedenfor følger høringsinnspill fra komiteer og andre høringsinstanser. I vedlagt plan er endringer markert med rød skrift. I tillegg til endringer som følger av høringsinnspillene er det gjort endringer som følger av vedtatt planstrategi Disse endringene er markert med rødt. 1. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Innspill: 2.3 Begge innspillene knytter seg til satsningsområdet Likestilling, inkludering og integrering og foreslås i varetatt med: Side 18 av 48

19 Ny tekst til punkt under Likestilling, inkludering og integrering: «Skape bredde i kulturtilbudet som favner alle innbyggere, samt bidra til universell utforming av alle kulturarenaer» Utvidelse av punktet, som foreslått: «Skape bredde i kulturtilbudet som favner alle innbyggere, samt bidra til universell utforming av alle kulturarenaer» Nytt punkt under «Tettstedsutvikling og næringsutvikling»: Offentlig støtte må knyttes til utvikling av økt tilgjengelighet og universell utforming. Nytt punkt tas inn under satsningsområdet Likestilling, inkludering og integrering: «Offentlig støtte må knyttes til utvikling av økt tilgjengelighet og universell utforming.» Nytt avsnitt under 2.4: Kommunen må utfordre og inspirere lokale frivillige lag og organisasjoner til å delta i utviklingen av nye tjenester som tilskudd og alternativ til tradisjonelle tjenester Nytt avsnitt Både eksisterende og nye idretts- og friluftsarealer må ha universell utforming og tilgang for alle. Der dette mangler må kommunen utfordre og inspirere til slik utvikling. Offentlige økonomisk støtte må knyttes til vilkår om universell utforming Utrede og lage en plan for kommunens kulturlokaler i nært samarbeid med kulturlivet, med fokus på universell utforming og tilgjengelighet for alle. Tas inn i sin helhet Innspillet er i tråd med kommunens vedtatte planstrategi og tas inn i sin helhet Innspillet er i tråd med kommunens vedtatte planstrategi og tas inn i sin helhet Endre til: Beholde frivilligsentralen og styrke den med flere ansatte for å kunne ivareta og organisere de frivillige Nytt punkt: Knytte økonomisk støtte til universell utforming Det er ikke foreslått å fjerne frivilligsentralen, det ansees derfor unødvendig at det i et tiltak skal presiseres at en etablert tjeneste skal videreføres. Punktet forblir uendret Ivaretas i etablerte rutiner og gjennom retningslinjer for tilskudd fra kulturfond. Tas ikke inn øke bevilgning til driftsstøtte til lag og foreninger. Prioritere offentlig Innspillet er i tråd med kommunens Side 19 av 48

20 støttet til tiltak som har fokus på tilgjengelighet og universell utforming informere lag og foreninger om nyttige ordninger og løsninger, og om tilgjengelighet og universell utforming. vedtatte planstrategi og tas inn i sin helhet Innspillet er i tråd med kommunens vedtatte planstrategi og tas inn i sin helhet Punkt 3.4 Folkehelse Nytt avsnitt: Utenforskap fra kultur- og friluftsliv rammer oftere og i større grad befolkningsgrupper med flere og sammensatte utfordringer i hverdagen. Dette krever at kommunen selv har et sterkere fokus på tiltak for utjevning og like muligheter, men betinger og at frivilligheten utfordres og inspireres til et slikt fokus. S.12 Punkt 3.5. Legg til: For nye anlegg vil det knyttes krav om universell utforming Innspillet er i tråd med kommunens vedtatte planstrategi og tas inn som eget avsnitt under 2.4 Nye anlegg må tilfredsstille kravene til universell utforming, for å få spillemidler. Det avhenger litt av type anlegg, men for de fleste anlegg får de ikke godkjent søknad om ikke utformingen er universell. Ved bevilgning av kommunale tilskudd benytter kommunen samme krav som for spillemidlene. Punktet tas derfor ikke inn. 2. Lunner ungdomsråd Innspill: ha egnede biblioteklokaler Vi ønsker nye bøker og bedre sitteplasser på biblioteket, ikke bare bøker, men også serier til utlån. Vurdering og ivaretakelse Foreslås ivaretatt med utvidelse til: «ha egnede biblioteklokaler med sitteplass for besøkende» Vi må ha arenaer både ute og inne Det er over tid oppjustert idrettsarenaer både ute og inn. Punktet ansees ivaretatt Det er bra og viktig å gi mer penger til lag og foreninger Medfører ingen endring Det er bra at man skal informere lag og foreninger om nyttige ordninger og løsninger Medfører ingen endring Side 20 av 48

21 Avsette årlig beløp til kulturaktiviteter er bra Det er fint at det skal skapes aktiviteter som fremmer inkludering i lokalsamfunnet Det er fint at det skal legges til rette for aktivitet inn mot asylmottak og omsorgssentre Medfører ingen endring Medfører ingen endring Medfører ingen endring Vi ønsker en rulleskibane i Lunner kommune Det er viktig å videreutvikle de rusfrie ungdomsarenaene Vi ønsker mer informasjon og større tilbud på ungdomsklubbene Spilles inn til Idrettsrådet Ivaretas med følgende: videreutvikle de rusfrie ungdomsarenaene og sikre god informasjon ut mot ungdommene 3. Eldrerådet Innspill: «etablere avdeling av frivilligsentralen, sør i bygda.» Gjennomføres i «utvide aktiviteter på Cafè Bergo seniorsenter.» Gjennomføres i «Etablere ungdomshus på Grua» Gjennomføres i 2018 Vurdering og ivaretakelse Det er foreslått å øke ressursen med en ½ stilling i tiltaket Det er en forutsetning at dette gjøres før en etablerer avdeling i sør. På bakgrunn av dette er gjennomføringspunkt satt til Innspillet tas ikke til følge Det er ikke realistisk å utvide tilbudet før økt stillingsressurs er på plass. Skulle man likevel gjennom frivillig initiativ lykkes å gjennomføre dette før er det ingenting i veien for å avvike tidsplanen. Innspillet tas ikke til følge Etablering av ungdomshus på Grua avhenger først av investering i bygg. Punktet er derfor foreløpig tatt ut av driftstiltak under 4.3 Side 21 av 48

22 4. Grua Ungdoms- og idrettslag Innspill: Prioritert handlingsplan Nærmiljøanlegg Grua UIL er i gang med prosjektering av en rehabilitering av det gamle hoppanlegget på Grua (Gruabakken). Her vil det bli etablert et skileikanlegg hvor barn, ungdom og voksne kan komme å teste hoppbakkene. Det vil i første fase bli ferdigstilt en K8 og en K15 bakke, men det er klare planer om å få etablert en K30 bakke også i samme område. Dette vil bli satt i gang når K8 og K15 bakken er ferdigstilt. Dette anlegget er å anse som et nærmiljøanlegg da vi velger å presentere dette som et skileikanlegg hvor alle barn, ungdom og voksne kan komme og benytte anlegget. Vurdering og ivaretakelse Ivaretas ved å legges inn i uprioritert handlingsplan for perioden Denne delen av planen vil bearbeides administrativt i samarbeid med Lunner idrettsråd etter komite møte. Dette arbeidet vil sikre at planen er en fullverdig plan for idrett og friluftsliv og at den imøtekommer krav om søknad til spillmidler Grua UIL ber om at dette anlegget legges inn på den prioriterte listen over Nærmiljøanlegg i kommunedelplan Kultur og frivillighet Det er også mulig dette anlegget skal inn under Pkt Uprioritert handlingsplan (12 år) Innmeldte planer for perioden , men dette overlater vi til komiteen å gjøre en vurdering på i samråd med Lunner Idrettsråd. 5. Kulturkontoret for Lunner og Gran Innspill: Punkt 3.1 Rom for kultur og idrett nært innbyggerne Vi støtter forslaget m å ta kulturminnevern inn i samarbeidet Kulturkontoret for Lunner og Gran og opprette stilling i I forbindelse med punktet om forvaltning, utnytting og utvikling av eksisterende idrettsrom på en best mulig måte har Kulturkontoret sagt ja til å sitte i brukerstyret. Vurdering og ivaretakelse Medfører ingen endring Side 22 av 48

23 Punkt 3.2 Bredt og inkluderende kulturliv Gjennomføre opptrapping i henhold til vedtatt utviklingsplan for Lunner i Hadeland kulturskole viktig at denne følges opp økonomisk. Ny rammeplan for kulturskolene bør også forankres i Kommunedelplanen Fritid for alle Kulturkontoret er positive til at dette er tiltak det vil satses på. Punkt 3.4 Folkehelse Videreutvikle de rusfrie ungdomsarenaene prosessen er løpende med ArenaLunner som prioritert. Punkt 3.4 Folkehelse Ungdommen er allerede representert i prosessen med å videreutvikle ungdomsarenaene gjennom ungdomsstyrene på arenaene, samtidig som ungdomsrådet i Lunner involveres årlig. Lag og foreninger er med og bidrar inn med aktiviteter til eksisterende ferietilbud som: - AKTIV SOMMER - Høstfestivalen - Vinterfestivalen Punkt 4.2 Tiltaksplan investering Vi foreslår at det legges inn kr til oppgradering av nærmiljøanlegget på Grua. Prosessen er allerede startet i samarbeid med ungdommer fra Grua. Medfører ingen endringer Medfører ingen endringer Medfører ingen endring I varetas ved å legges inn i uprioritertliste. 6. Lunner Skolekorps og Hadeland Janitsjar Innspill: Satsingsområde : Skape bredde i kulturlivet som favner alle innbyggere. Planen tar utgangspunkt i dette, men vi mener at den bærer preg av for lite helhetstenkning og bør ta utgangspunkt i dagens nåsituasjon når det skal prioriteres de neste årene. Vurdering og ivaretakelse Lunner skolekorps og Hadeland Janitsjars innspill peker på de store utfordringene korpsmiljøet i Lunner står ovenfor. Ved første behandling av planen i Oppvekst og kulturkomiteen var dette et tema og av den grunn ble følgende mål valgt: Side 23 av 48

24 Utviklingstrekk for området : Vi har en nåsituasjon i Lunner kommune hvor Lunner Skolekorps kun har 5 musikanter i hovedkorpset. Disse spiller ikke sammen i skolekorpset, men hospiterer i Hadeland Janitsjar fra høsten Vi sliter voldsomt med rekruttering i skolekorpset, og uten tiltak og et felles ansvar for dette vil kommunen stå uten skolekorps om kort tid. Hadeland Janitsjar har for tiden en bra medlemsmasse, men uten rekruttering og en svært høy gj. Snittsalder, er det kritisk for oss også med tanke på fremtiden. Hva konkret kan kommunen gjøre for å skape rekruttering og bidra til at korps også er et naturlig valg når det velges fritidsinteresser? Det kreves et tettere samarbeid med frivilligheten står det, hvordan skal vi få det til? Det var en god start når vi ble invitert til allmøte vedr. helhetlig Frøystad. Det var et godt arbeidsmøte hvor vi samlet, og på tvers av egne interesseorganisasjoner kom frem til mange gode forslag og innspill. Undertegnede meldte sin interesse for å være med i en prosjektgruppe for å jobbe videre med dette. Siden har det vært stille. Ingen fremdrift og involvering ha et levende korpsmiljø i Lunner Målene ble så sent til lag og foreninger med forespørsel om innspill til konkrete tiltak, det ble også gitt mulighet til å komme å drøfte innspill. Kommunen mottok ingen konkrete tiltak til korpsmålet, ei heller fra korpsmiljøet selv. Det eneste tiltaket som da ble stående var knyttet til lokalisering, og dette ble lagt fram i tid, fordi det må sees i sammenheng med helhetlig Frøystad. Det pågår nå et samarbeid for å se på akutt løsning av lokaliseringsutfordringen Samtidig er høringsinnspillet et tydelig signal om at her må det komme på plass ett tettere samarbeid mellom korpsene og kommunen Hvorfor har dette bare stoppet opp? Side 24 av 48

25 3.1.1 Gode øvingsarenaer og lokaler for idrett, musikk og annen kultur. Når det gjelder idrett og friluftsliv har det skjedd ganske mye. Vi har snart tre kunstgressbaner, med gode bidrag av Sparebankstiftelsene. Det er veldig bra, men Det foreslås derfor følgende nye tiltak: nedsette en arbeidsgruppe bestående av representanter fra kommunen og korpsmiljøet for å se på mulige tiltak for å rekruttere til korpsmiljøet og legge forholdene bedre til rette det er bare så synd at korpsene og deres behov nedtones, utsatt og oppleves glemt. Hadeland Janitsjar har hatt sine årlige musikaler ( 16 år ), til stormende jubel og fullsatte saler. Det sies at vi betyr mye for kulturlivet på Hadeland, men det føler vi at vi merker svært lite av. Hadeland kultursal er en flott arena, men dessverre så kostbart at uten en svært god hovedsponsor i Sparebanken Ringerike Hadeland hadde det ikke vært mulig for oss gjennomføre disse musikalene. Legge flere arrangementer til kulturarenaer i Lunner Da må vi starte med å bygge evt. oppruste disse arenaene også på musikksiden, ikke bare innen idrett. Side 25 av 48

26 Under punktet 3.2. Bredt og inkluderende kulturliv, ha et levende korpsmiljø i Lunner : Tilby gode øvingslokaler!! Eier/periode/investering 2019!! Hva med nåsituasjonen og frem til 2019! Da er vi redde for at korpsmiljøet i verste fall er dødt. Våre ( Hadeland Janitsjar ) øvingslokaler er overhodet ikke tilfredstillende. Lokaler som aldri ville blitt godkjent gjennom en HMS kontroll. Lokaler vi har pusset opp av egen slunken korpskasse og som vi selv besørger vask. I tillegg skal disse lokalene rives om ikke alt for lang tid. Må vi ut av kommunen for å få tilgang til brukbare øvingslokaler? Vi ber om at dette revurderes, og prioriteres allerede kommende år Utrede og lage en plan for kommunens kulturlokaler i nært samarbeid med kulturlivet. Dette ble jo egentlig lovet i forbindelse med møtet allmøte «Helhetlig Frøystad «. Vi ber om at dette arbeidet gjenopptas snarest. Våre innspill er et håp om at dere tar oss på alvor, og verdsetter korpsene på lik linje med annen kultur. Vi føler ikke at vi er kravstore, og vi innser at vi kanskje har vært alt for snille og vært dårlige til å kjempe vår sak. Samtidig viser kommundedelplanen at vi har et felles ansvar for å løfte og videreutvikle kulturlivet og ha et levende og godt korpsmiljø i kommunen. Nå er vi redde for at den delen av kulturlivet i Lunner kommune er i ferd med å dø. Korps er ikke bare 17. mai!! Side 26 av 48

27 7. Oppland fylkeskommune Innspill: Planens struktur: Planen har en god struktur som tar utgangspunkt kommunens planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel og skissert utfordringsbilde. Under hvert av de strategiske satsingsområdene er det et ryddig oppsett på mål, tiltak og tiltaksperiode. Imidlertid kunne det vært en kolonne for ansvarlig etat/avdeling som ville synliggjort hvor i kommunen ansvaret for tiltaket ligger. Medvirkning beskrives ikke i planen. Hvordan er medvirkning med befolkningen ivaretatt? Hvordan har kommunen lagt til rette for medvirkning fra grupper som innvandrere, barn og unges, eldre, mennesker med nedsatt funksjonsevne i planarbeidet? Vurdering og ivaretakelse Kolonne med årstall kan også inneholde ansvarlig etat. Dette vil bli vurder satt inn etter interkommunalt samarbeidsmøte for kulturkontoret Lunner og Gran Medvirkning er beskrevet i saksframlegg til politiske behandlinger av planen. For å unngå at planene blir for lange 2.2. Sentralt lovverk: Her kan folkehelseloven også nevnes. Tas inn i sin helhet 2.3 Sammenheng med kommunes planstrategi: God oversikt over satsingsområder i planstrategien og kulturområdets bidrag. Det er viktig at kulturområdets bidrag henger sammen med oppsatte tiltak i planen og at indikatorene bidrar med å måle det man faktisk har som mål å få til. Hvordan arenaene blir tilrettelagt og hvilke type grupper som bruker dem blir derfor vesentlig. Generelt ser vi fra folkehelse- og levekårsundersøkelsen i Oppland at frivillige lag og foreninger, kulturarenaer og møteplasser brukes mer av grupper i befolkningen med høy utdanning og høy inntekt. Vi ser at dere gjennom flere tiltak har fokus på dette eks. i pkt 3.2, men hvordan står dette i forhold til tiltaksplanen for investering og drift. Hvordan innretter kommunen tiltakene for å nå hele befolkningen generelt og utsatte grupper spesielt? 2.4 Utviklingstrekk for området: Planen trekker opp utviklingstrekk som økende andel Medfører ingen forslag til endring Innspillene innarbeides som tekst i 2.4 Side 27 av 48

28 flyktninger og innvandrere, og påpeker viktigheten av inkludering som et satsingsområde. En økende andel eldre burde også kunne tas med under utviklingstrekk. Dette vil stille økte krav til utforming av informasjon, tilgjengelighet og universelt utformede anlegg og møteplasser. Å arbeide med tilrettelegging uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og sosial bakgrunn blir viktig i tråd med målsetningene i planen. Under utviklingstrekk kan gjerne sosial ulikhet i deltagelse på møteplasser i aktiviteter og i frivillige organisasjoner vært nevnt. Dette har også Lunner data på fra folkehelse- og levekårsundersøkelsen i Oppland Analysen sier noe om hvilke type grupper som bruker de ulike møteplassene og deltar, andel med funksjonsnedsettelse etc. Dette kan være viktige måleindikatorer for kommunene på disseområdene. Kommunetall ligger i vedlegget i rapporten. 3.4 Folkehelse: Folkehelse er mer enn fysisk aktivitet og rusforebyggende arbeid. Eksempelvis er kultur og deltagelse i frivillige lag og foreninger og kulturaktivitet folkehelsetiltak på lik linje som fysisk aktivitet eller rusfrie/tobakksfrie ungdomsarrangement. Derfor ber vi dere vurdere om overskriften her heller bør hete livsstil og psykisk helse. Vi mener at kosthold i kultur- og frivillighetssammenheng også vil være relevant å trekke inn i dette kapitlet. 3.5 Prioritert handlingsplan : Når kommunedelplan kultur og frivillighet også er kommunes plan for idrett og friluftsliv er det vesentlige mangler i planen. Anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som det søkes spillemidler til må være innarbeidet i en strukturert plan for området. Kapitelet opprettholdes fordi det spesifikt er ment å peke på hva denne planen kan bidra med innenfor de tre områdene der folkehelseprofilen viser at kommunen har størst utfordringer. Det samme gjøres i andre kommunedelplaner. Innspillet ivaretas ved å peke på planen som ett samlet bidrag i kommunens folkehelsearbeid, i all sin bredde. Planen vil etter behandling i oppvekst og kulturkomiteen bearbeides administrativt i samarbeid med Lunner idrettsråd. Planen skal da før slutt behandling i formannskap og kommunestyre være en fullgod plan for idrett og friluftsliv og tilfredsstille krav for søknader om spillemidler. Det er foreløpig lagt inn: Oversikt over status idrett og friluftsliv Side 28 av 48

29 8. Kulturbruket Harestua Innspill: Kulturtilbud og Kulturarenaer i Lunner Kulturtilbud barn og unge. Det er utarbeidet en utviklingsplan for Hadeland kulturskole i Lunner ( ) Kulturbruket Harestua vil komme med det tillegg at det må legges til rette for en helhetlig plan ut over de som får plass i kulturskolen. Musikk og estetiske fag læres godt uten at det er lagt tilrettelegge for det i undervisningsform og gleden av å kunne ha en fritidsaktivitet bidrar til bedre folkehelse. Noen lærer bedre i fri dressur. Det vises til styrking av frivilligheten, den er kan brukes og involveres i dette arbeidet. Det krever at forholdene blir lagt til rette for det. Mange nye idretts- og friluftsaktiviteter har blitt realisert i løpet av de siste årene. Behovet har vært der og vi ser nå raske resultat av økt aktivitet på alle anlegg som har blitt oppdatert, videreutviklet eller nybygd. Vi finner ikke tallfestede tiltak rettet mot den andre kulturen i planen. Det er synd at det ikke jobbes parallelt med kultur og idrett. Det vises til kulturarenaer i Lunner. Hvilke har vi? Det finnes ikke et oppdatert lokale for presentasjon eller formidling av kulturaktiviteter i Lunner. Det må det jobbes med. Fabu er nevnt. De trenger oppdaterte fasiliteter. Kulturskolen er nevnt, alle deres fag trenger oppdaterte fasiliteter, som vi mener bør kunne etableres og sambrukes med kulturlivet ellers. Det skal utvikles noe ved Harestua skole, prosjekt gymsal. Det er bra men ikke nok. Tallene i nedlagte kroner i idrett versus kultur er nå veldig skjeve. Idretten har fått mye og idretten har vært flinke. Et samarbeid mellom Kulturskolen, kommunen og kulturlivet vil kunne synliggjøre bredden i det som er, behov for nye fasiliteter og gi en positiv synergieffekt. Harestua ARENA vil bli ytterlige fantastisk om det kommer et kulturtilbud i tilknytning Vurdering og ivaretakelse Her er det mange gode innspill som både kulturkontor, frivilligsentral og organisasjonene kan ta med seg. Ivaretas i utrede og lage en plan for kommunens kulturlokaler i nært samarbeid med kulturlivet, med fokus på universell utforming og tilgjengelighet for alle. Side 29 av 48

30 til anlegget, Klemmaparken og Sagparken torg. Bibliotek lokalisert i Sagparken Vi ønsker det og vi ønsker det som den moderne møteplassen der det også er serveringstilbud og rom for kulturformidling. Lunner kommune har ingen oppdaterte rom for formidling av kultur; musikk, kunst, teater, kurs eller øverom. Et bibliotek med et kafe/restaurant/møtested i tilknytning til en flerbruks kultursal, der det er lyd, farger, akustikk og takhøyde som setter premissene og ikke støtdemping, buende hjørner og mål som teller. Dette er en modell vi tror vil være et levedyktig kulturtilbud i Lunner. En flerbruks kultursal er et rom uten plysjstoler, men med stor fleksibilitet. Det nærmeste vi kommer er en Black Box. Det er utviklingen av Sagparken som presser seg på. Det er i forbindelse med utviklingen her det er mye penger involvert. Vi mener at nytt bibliotek på Harestua må prioroteres foran Roa for å sette fart på utviklingen av Sagparken og Harestua. Et tydelig offentlig bygg som gir noe til nærmiljøet, et bibliotek, et sted å møtes, et sted å oppleve noe sammen i tilknytning til torg, Harestua ARENA og en kultursal. Det er en slik satsning som vil trekke innflyttere til kommunen, ikke et eldresenter og service funksjon, det er kun intern stabling. Lokalisering av bibliotek har kommet opp som tema ved flere anledninger i arbeidet med revidering av kommunedelplanene. Nytt bibliotek på Roa ble vedtatt å avvente til byggetrinn 2 i helhetlig Frøystad. Når det så dukker opp planer knyttet til Sagparken, utfordres prioriteringen fra sist Bibliotek utredninger, som konkluderte med at nytt bibliotek på Roa skulle prioriteres før nytt bibliotek på Harestua. I løpet av høsten har også spørsmål om behovet for to bibliotek i Lunner blitt aktualisert. På bakgrunn av spørsmål fra oppvekst og kulturkomiteen er det blitt sett på hva som kan gjøres av utbedringer i biblioteklokalene på Roa i dag. Det er behov for store utbedringer, men det er kun små forbedringer som i dag kan utføres. Dette dreier seg om for eksempel å sette inne en varmepumpe, skifte dør til gangen og bytte ut noen av de gamle ovnene. Dette kan en få utført for omkring ,- kroner. Ventilasjon er ikke aktuelt å sette inn, det må vente til utbygging av helhetlig Frøystad. Nye vasker og blandebatteri må evt vurderes hvis det er absolutt behov. Anslått kostnad Innspillet ivaretas ved å tilføye ett nytt punkt Utrede bibliotekstruktur og lokalisering av bibliotek med det formål å Side 30 av 48

31 se bibliotek som en del av kommunens behov for å skape flere kulturarenaer. En synlig dialog, presentasjon av forventninger og ansvarsfordeling i utviklingen av Harestua, les Sagparken Kulturbruket har vært i møter med og i kontakt med Lunner allmenning, Kulturkontoret og Lunner kommune for å høre om planen om vårt eget nærmiljø. Kulturbruket Harestua har gjort seg den erfaringen at det er ingen som helt vet hva som skal skje i Sagparken. Tilsynelatende helt uten dialog. Det synes vi er rart. Vi oppfordrer herved Lunner kommune til å ta tak i utviklingen på Harestua. Lunner kommune må bli en synlig part som stiller krav til prosess og ønsket resultat. Hvilke forventninger har kommunen, hva kan kommunen kreve av utbygger, hva ønsker kommunen at nye Harestua skal inneholde og ikke minst være? Det er nevnt Bibliotek lokalisert i Sagparken, det er ingen som bekrefter at det har vært en god prosess på det og egentlig ingen som vil si at det er vedtatt eller bestemt. Det er nevnt kulturscene. Samme historie rundt det. Sagparken, med utbygging av boliger er et stort prosjekt med stor økonomi. Det er muligheter for å få til mye om kommune, næringsliv/utbygger om lokalsamfunn jobber sammen om det. Kulturbruket Harestua mener at med den økonomien som ligger i dette prosjektet bør utbygger og entreprenør kunne ansvarliggjøres i det å få noen grunnfasiliteter på plass. Kommunen må være en aktiv aktør. Sagparken, utviklet som et attraktivt møtested med korte distanser mellom aktivitet, idrett og kultur. Forholdene er godt tilrettelagt men kommunen må på banen. Det er presentert ei gangbru fra Sagparken over til Harestua ARENA. Den går over Klemmaparken. Klemmaparken må utvikles i samspill med det som nå kommer. Det kan ikke bli en grønn plen. Gode innspill som kommunen kan ta med seg i det videre arbeidet Side 31 av 48

32 Kulturbruket sitt innspill er å finne på følgende linker Lunner kommunes plan for Idrett og friluftsliv Kommunedelplan Kultur og frivillighet skal også være Lunner kommunes plan for Idrett og friluftsliv. For å sikre at planen tilfredsstiller kravene er det nødvendig med et administrativt arbeid før planen sluttbehandles i formannskap og kommunestyrer. Dette arbeidet vil skje i samarbeid med Lunner idrettsråd, og planen foreslås behandlet der før den sluttbehandles i kommunestyret. Foreløpig er det lagt inn noen nye kapitler, disse framkommer med rødt i forslag til plan. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Vedtak fra behandling i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Vedtak fra behandling i ungdomsrådet Vedtak fra behandling i eldrerådet Høringsinnspill fra Grua ungdoms og idrettslag Høringsinnspill fra Kulturkontoret for Lunner og Gran Høringsinnspill fra Lunner skolekorps og Hadeland Janitsjar Høringsinnspill fra Oppland fylkeskommune Høringsinnspill fra Kulturbruket Harestua Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 32 av 48

33 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: A22 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 23/16 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Jan Woie, skolefaglig rådgiver PLAN FOR KVALITET I SFO - LUNNER KOMMUNE Rådmannens innstilling: Det settes i gang et arbeid med å utvikle en plan for kvalitet i SFO i Lunner kommune ut fra de føringer som ligger i saksframlegget. Planen skal utarbeides av ei arbeidsgruppe med representanter fra skole og SFO. I arbeidet skal ansatte og foreldre involveres. Arbeidsgruppa rapporterer jevnlig til oppvekstkomiteen underveis i arbeidet. Planen legges fram for vedtak i kommunestyret før sommeren Side 33 av 48

34 Sammendrag: På bakgrunn av verbalvedtak i kommunestyret i desember 2015 og vedtak i Oppvekstkomiteen 20. september 2016 settes det i gang et arbeid med å utvikle en plan for kvalitet i SFO i Lunner kommune. Planen skal utarbeides av ei arbeidsgruppe med representanter fra skole og SFO. I arbeidet skal ansatte og foreldre involveres. Arbeidsgruppa rapporterer jevnlig til oppvekstkomiteen underveis i arbeidet. Planen legges fram for vedtak i kommunestyret før sommeren Saksutredning: FAKTA: Innledning I desember 2015 fattet kommunestyret i Lunner følgende verbalvedtak: «22. Kvalitet i SFO: Rådmannen igangsetter arbeid med å utarbeide plan for kvalitetsutvikling av SFO i Lunner. Planen skal beskrive hvordan kvaliteten i skolefritidsordningene i Lunner kommune skal heves ytterligere. Målet med planen er primært å gi ledere og øvrige ansatte ved SFO en forpliktende ramme for arbeidet med utvikling av kvaliteten i skolefritidsordningen. Arbeidet tar utgangspunkt i UDIR sin veiledning som beskriver sentrale elementer som bør inngå i en kommunal rammeplan for kvalitetsutvikling i SFO. Endelig mandat for dette arbeidet vedtas av kommunestyret. Oppvekst- og kulturkomiteen er styringsgruppe i dette arbeidet.» I forslag til kommunedelplan Oppvekst som ble lagt ut på høring i juni 2016 er vedtaket innarbeidet som tiltak : - utarbeide plan for kvalitetsutvikling av SFO i Lunner. Forslaget til Oppvekstplan peker på perioden som gjennomføringsperiode for dette arbeidet. Saken ble behandlet i oppvekst- og kulturkomiteens møte 20. september 2016 med følgende vedtak: «Rådmannen bes forberede en sak vedrørende utarbeidelse av plan for kvalitet i SFO til oppvekst og kulturkomiteens møte 2. november. Side 34 av 48

35 Saken skal ivareta følgende: Skissere momenter planen bør inneholde bla: o Sikre enhetlig praksis på sentrale områder ved SFO i Lunner Kosthold Aktiviteter Åpningstider Ansattes kompetanse Kombinasjon med leksehjelp Kobling mot fritidsaktiviteter o Involvere brukere og ansatte i utviklingen av planen Samarbeidsutvalget ved skolene Brukerundersøkelser o Vurdere ressursbehov i forhold til tilbudet som skisseres samt forhold til foreldrebetaling» Det er fastsatt få nasjonale føringer for innholdet i skolefritidsordningen (SFO). Opplæringsloven 13-7 pålegger alle kommuner å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for trinn, og for barn med særskilte behov for trinn Skolefritidsordninga Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet. Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om a. eigarforhold Side 35 av 48

36 b. kven som er opptaksmyndigheit c. opptakskriterium d. opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen e. foreldrebetaling f. leike- og opphaldsareal g. dagleg opphaldstid og årleg opningstid h. bemanning og leiing Når skolefritidsordninga er knytt til skolar, skal rektor til vanleg vere leiar. Departementet kan gjere unntak frå kravet. Kommunen kan krevje utgiftene til skolefritidsordninga dekte gjennom eigenbetaling frå foreldra. For krav om politiattest gjeld reglane i Kommunen kan nytte andre til å oppfylle plikta til å ha eit tilbod om skolefritidsordning, dersom dei elles oppfyller vilkåra i denne paragrafen. Kommunen fører tilsyn med private skolefritidsordningar. Departementet kan gi nærmare forskrifter om skolefritidsordninga. I Lunner kommune er eksisterende vedtekter gjeldende fra De følger de nasjonale føringene. VURDERING/DRØFTING: Det foreslås at arbeidet starter på nyåret 2017 med orientering i Oppvekstkomiteens møter utover våren. Planen legges fram til vedtak i siste møte i kommunestyret før sommeren. Arbeidsgruppe Det oppnevnes ei arbeidsgruppe som skal jobbe med planen. Arbeidsgruppa rapporterer til oppvekstkomiteen. Arbeidsgruppa består av flg representanter: Kommunal skoleadministrasjon sekretær En rektor eller annen skoleleder ved en av kommunens barneskole leder av gruppa En styrer fra en av kommunens skolefritidsordninger Side 36 av 48

37 Representant fra fagorganisasjonene (fagforbundet) Struktur på planen Utdanningsdirektoratet skisserer en struktur i en slik plan. Arbeidet med planen bør bygge på denne strukturen kobles sammen med de lokale føringene. o o o o o o Formål med planen. Eks på spørsmålstillinger: Skal planen være styrende for skolefritidsordningenes virksomhet skal den bare gi retning for kvalitetsutviklingsarbeidet? I hvor stor grad skal det være åpning for variasjoner ut fra lokale muligheter og behov? Hvor mye skal være likt? Skal det utvikles lokale planer basert på den sentrale? Overordnede mål og verdigrunnlag. Eks på spørsmålstillinger: Hva skal kjennetegne SFO i vår kommune? Skal det utformes kriterier for hva som kjennetegner en god SFO? Skal det sies noe om barnas og foreldrenes medvirkning? Strukturelle forhold. Eks på spørsmålstillinger: Skal det fastsettes bemanningsnorm? Skal det stilles kompetansekrav til leder av SFO? Skal det settes krav til kompetanse ved rekruttering til SFO? Hvilke kompetanseutviklingstiltak trengs? Har vi åpningstider som dekker familienes behov? Samarbeid og samhandling mellom skole og SFO. Eks på spørsmålstillinger: Hvordan sikre god informasjonsflyt mellom SFO og skole? Hvordan skal dette samarbeidet organiseres? Hvilke områder er det naturlig å ha samarbeid om? Samarbeid mellom SFO og hjem. Nasjonale retningslinjer legger vekt på at innholdet i SFO skal utformes i nært samarbeid med foreldrene. Eks på spørsmålstillinger: Hvordan skal samarbeidet med foreldrene skje? Hvilken informasjon skal gis til hjemmet og hvordan skal den gis? Hvor skal foreldre finne informasjon om SFO? Hvordan skal det sikres at alle foreldre får den nødvendige informasjon uavhengig av eventuelle språkutfordringer? Hva med foreldremøter på skolefritidsordningen? Innhold i SFO. Sentrale myndigheter er opptatt av at omfanget, bredden og variasjonen i SFO-tilbudet kan ha betydning for kvaliteten i SFO. Innholdet i SFO er avgjørende for at SFO ikke skal bli en ren oppbevaringsplass for ungene, men tilføre noe til barnas utvikling og mestring. I SFO-hverdagen bør det legges til rette for en rekke aktiviteter, som blant annet kan omfatte: fysisk aktivitet friluftsliv kulturelle aktiviteter lek og sosial læring læringsstøttende aktiviteter Side 37 av 48

38 o måltider Vurdering av virksomheten. Eks på spørsmålstillinger: Skal en fortsette med brukerundersøkelsen for SFO 2. hvert år og fortsette å bruke den vi bruker i dag - Bedre kommune? Skal det gjennomføres andre typer brukerundersøkelser? Skal det sjekkes ut kvalitetsindikatorer for SFO? Hvordan skal det rapporteres på disse indikatorene Arbeidsgruppas oppgaver: I arbeidet tar arbeidsgruppa utgangspunkt i strukturen ovenfor. Arbeidsgruppa kan i tillegg foreslå endringer i innhold og oppbygging av denne strukturen. Det gjøres en analyse av dagens situasjon ut fra resultatene fra de brukerundersøkelsene som har vært gjort de siste årene. I sitt arbeid skal ansatte og foreldre involveres. Skolenes samarbeidsutvalg og det kommunale foreldreutvalget involveres underveis. Arbeidsgruppa foreslår selv hvordan dette skal gjennomføres. Arbeidsgruppa rapporterer underveis til Oppvekstkomiteen. 1. Forhold til gjeldende planverk a. Statlig føringer: i. Opplæringsloven 13-7 ii. Utdanningsdirektoratets veiledning om arbeid med kvalitet i SFO - b. Kommunedelplaner i. Kommunedelplan for oppvekst høringsutkast. c. Fagplaner i. Vedtekter for skolefritidsordningen i Lunner gjeldende fra DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Ingen Øvrige dokument: Side 38 av 48

39 Ingen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 39 av 48

40 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: B08 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 24/16 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Jan Woie, skolefaglig rådgiver INNSATS MOT MOBBING I SKOLEN I LUNNER Rådmannens innstilling: Det settes i verk følgende tiltak: 1. Rutinene for arbeid etter 9A-3 må gjennomgås og oppdateres 2. Det må etableres et tydeligere årshjul/system for å sikre at informasjon gis til elever, foreldre og ansatte om de ulike tiltakene innen området 3. Istedenfor å opprette et nytt eksternt beredskapsteam utvikles de lokale spesialpedagogiske/sosialpedagogiske/adferds/pals-teamene i samarbeid med PPT og helsesøster til lokale beredskapsteam. 4. Utviklingsarbeidet gjennomføres av lokal kommunal skoleadministrasjon i samarbeid med skolene og PPT/helsestasjon 5. Oppvekstkomiteen orienteres underveis 6. Det legges fram en sak om arbeidet med mobbing i skolen i Lunner for kommunestyret i løpet av våren Side 40 av 48

41 Sammendrag: Kommunestyret gjorde i desember 2015 et verbalvedtak som ber rådmannen utrede skolenes arbeid med mobbing og vurdere opprettelse av et kommunalt beredskapsteam mot mobbing. Skolene i Lunner bygger det meste av sitt arbeid med forebygging, avdekking og håndtering av mobbing på de rutiner som er etablert i forbindelse med Opplæringslovens 9A-3 den såkalte «elevenes arbeidsmiljølov». Rutinene beskriver i detalj hva som skal gjøres i de ulike fasene i dette arbeidet. Hver skole har i tillegg utviklet egne planer for å sikre et godt og trivelig elevog læringsmiljø. Dette er et viktig forebyggende arbeid. Temaet følges opp gjennom faste rutiner for elev-/utviklingssamtaler, fokus på elever det er bekymring rundt på lærer/team-nivå og gjennomføring av elevundersøkelsen og oppfølging av den på skolenivå og kommunalt nivå. Det er satt i gang et utviklingsarbeid i sammen med PPT for å styrke PPT s tilstedeværelse på den enkelte skole og systematikken rundt dette. Arbeid med mobbesaker vil være et av de områdene PPT skal tidligere inn i. PPT er lovfestet som et uavhengig sakkyndig organ som vil ha en objektiv rolle i forhold til de ulike parter i slike saker. I dag utøver de den samme funksjonen innenfor sakkyndighetsarbeid innen spesialundervisningen. Det er også foreslått å tilføre ressurser til sosialpedagogisk arbeid ved skolene en såkalt sosiallærerressurs. En styrking av PPT slik det er foreslått i Oppvekstplanen vil, sammen med dette, øke mulighetene til å utvikle de nåværende sosialpedagogiske eller spesialpedagogiske teamene på skolene til også å være i beredskap ved ulike former for elevsaker deriblant mobbing. Teamet vil også være nær samarbeidspartner for helsesøster, barnevern og andre eksterne støttefunksjoner. Side 41 av 48

42 Saksutredning: FAKTA: I kommunestyremøtet i desember 2015 ble det i vedtak 23 fattet følgende verbalvedtak: 23. Innsats mot mobbing i skolen: Kommunestyret ber rådmannen gjennomføre utredning og komme med sak til kommunestyret der det beskrives hvordan skolene kan styrke sitt arbeid mot mobbing. I dette arbeidet skal det særskilt vurderes om Lunner kommune skal opprette et kommunalt beredskapsteam mot mobbing, slik noen kommuner har opprettet i forbindelse med gjennomføring av prosjekt initiert av Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og KS. Oppvekst- og kulturkomiteen er styringsgruppe i dette arbeidet. I forslag til kommunedelplan Oppvekst som ble lagt ut på høring i juni 2016 er vedtaket innarbeidet som tiltak ha planer i barnehagene og skolene for et godt og inkluderende lærings- og elevmiljø, og utrede om det skal opprettes et kommunalt beredskapsteam mot mobbing. Fra nasjonalt hold er arbeidet med forebygging og håndtering av mobbing spesielt regulert i Opplæringslovens 9A-3, den såkalte «Elevenes arbeidsmiljølov». 9a-3.Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Side 42 av 48

43 Rutiner i grunnskolen i Lunner Lunner kommune har fra hatt egne rutiner for håndtering av saker som berører 9A-3. Disse rutinene omfatter: Definisjon av krenkende adferd eks hva mener vi med mobbing, diskriminering og rasisme. Prosedyre for håndtering av skolens handlingsplikt eks hva betyr handlingsplikt for den ansatte i skolen, plikt til å undersøke, varsle rektor og gripe inn. Skjema for registrering av krenkende adferd mot en elev. Skjemaet brukes av ansatte når de varsler til rektor om at elever kan være utsatt for mobbing. Skjema for henstilling til rektor om tiltak ved mobbing/krenkende adferd. Skjemaet fylles ut av de som melder saken. Sikrer at en får de opplysningene en trenger. Skjemaet ligger på kommunens hjemmeside og presenteres på skolene hvert år. Prosedyre for håndtering av henstilling. Beskriver hvordan skolen skal ta imot henstillingen og behandle den sette i gang undersøkelser, vurdere tiltak og eventuelt fatte vedtak om hva som skal gjøres i saken. Mal for enkeltvedtak etter 9A-3. Brukes av skolene når det fattes vedtak i disse sakene. Rapport om tvangsbruk. Benyttes dersom det har vært nødvendig for skolens ansatte å gripe inn fysisk overfor elever for å forhindre skade på seg selv eller andre - nødverge. Sjekkliste for skolens årlige arbeid med 9A-3. Skal hjelpe skolene til å sjekke ut at de følger de rutinene som er vedtatt. Rutinene ble sist gjennomgått og noe endret i forbindelse med en konkret mobbesak ved en av skolene i Det ble da gjort et lokalt tilsyn på hvordan skolene arbeider med forebygging, avdekking og oppfølging av mobbing ved alle skolene. Rapporten etter tilsynet ble presentert for kontrollutvalget 24. november 2014 og i kommunestyret 11. desember Hovedkonklusjonen den gang var: 1. Ang 9a-3 skal skolene i Lunner etablere areaner og tidspunkter i årshjulet der o de ansatte sammen med ledelsen får drøfte ulike sider ved håndteringen av 9A-3 f.eks. Hva mener vi med krenkende adferd? Side 43 av 48

44 Når skal en sak løftes fra å løses på lavest mulig nivå til å bli en sak rektor skal involveres i (en ansatt skal da levere en «henstilling til rektor») Hva forstår vi med en «henstilling om tiltak» fra foreldre/foresatte? o elever og foreldre gjøres kjent med dette slik at de kan forholde seg til det på en riktig måte Situasjonen pr i dag «Rapport om utvikling og kvalitet i Lunnerskolen 2015» ( gir et bilde av dagens situasjon innen mobbing og trivsel i Lunnerskolen gjennom følgende spørsmål fra elevundersøkelsen (samlet resultat for 7. og 10. trinn ved alle skolene): 1,0 er beste resultat. Lunner kommune har redusert mobbing det siste året og ligger nå på nasjonalt nivå. Side 44 av 48

45 Det har de siste årene vært en jevn og god utvikling av elevenes trivsel i Lunnerskolen. Skolenes praksis Det er ingen overordnet detaljer plan for hvordan skolene i Lunner skal praktisere arbeidet med mobbeproblematikken. Utgangspunktet for arbeidet er de nevnte rutinene for praktisering av 9A-3. Ut fra det har skolene organisert arbeidet sitt noe ulikt ut fra lokale forhold. Alle skoler har planer for arbeid med et godt og trivelig skole og læringsmiljø, planer for forebygging av mobbing og tiltak når mobbing skjer. For Grua og Harestua skole er PALS-metodikken en grunnleggende tenkning innen dette arbeidet. For Lunner barneskole er etablering av eget adferdsteam og den jobben som gjøres både direkte i elevsaker og i opplæring av de ansatte hovedtiltaket innen dette området. Lunner ungdomsskole har egne planer for ulike miljøtiltak og rutiner for avdekking og oppfølging av mobbing. Ved alle skolene er det innført rutiner for jevnlig gjennomgang av de elevene en har ulike bekymringer for på teamnivå og med rapportering til skoleledelsen. Oppfølging av tilstanden på området Grunnskolen i Lunner har fire nivåer der en følger med på tilstanden innen mobbing og krenkende adferd: 1. Spørsmål om elevenes trivsel er fast rutine i alle elevsamtaler og utviklingssamtaler ved alle skoler. 2. Det er rutiner på lærerteamnivå for å gå gjennom de elevene en er bekymret for av ulike grunner. Bekymring skal rapporteres videre til skolens ledelse. 3. Elevundersøkelsen gjennomføres obligatorisk på 7. og 10. trinn hvert år. Det er utarbeidet egne rutiner for hvordan skolene skal gjennomføre og arbeide videre med disse resultatene. 4. Resultatene fra elevundersøkelsen drøftes mellom skoleadministrasjonene og skolelederne. De rapporteres videre til politikerne gjennom «Rapport om kvalitet og utvikling» Side 45 av 48