Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl.

Transkript

1 Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 09:30 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Saksbehandling og orienteringene Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 143

2 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 113/16 16/107 - Sak 114/16 16/296 - Sak 115/16 16/295 - Sak 116/16 16/298 - Sak 117/16 16/294 - Sak 118/16 16/299 - Sak 119/16 16/986 - Sak 120/16 11/ Sak 121/16 16/ Sak 122/16 16/ Sak 123/16 13/ Sak 124/16 16/ Sak 125/16 16/ Sak 126/16 16/ Referater og orienteringer - Formannskapet 2016 Kommunedelplan Oppvekst Revisjon Kommunedelplan Kultur og frivillighet Revisjon Kommunedelplan Omsorg Revisjon Kommunedelplan Kommuneorganisasjon Revisjon Kommunedelplan for Klima, infrastruktur, miljø og eiendom Revisjon Elektronisk manntall på valgdagene Frøystadanlegget - Bassengdrift Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2017 Budsjettjustering investering desember 2016 (rebudsjetteringssaken) Lunner helse- og omsorgssenter P3-vedtak 28/23 Bruksendring av pumpehus til båthus- dispensasjonsbehandling 22/88 - Dispensasjonsbehandling for søknad om båthus ved Beltern - Retting Utbyggingsavtale Sørenga - godkjenning av avtalen Side 2 av 143

3 Sak 127/16 16/ Bosetting av flyktninger 2017 Sak 128/16 15/ Bosetting av enslig, mindreårige flyktninger under 15 år Utredning Sak 129/16 16/ Asylmottak i kommunal regi Sak 130/16 15/ Presteboligen på Grua Sak 131/16 16/986 - Stortings- og sametingsvalget Fastsetting av valgdager Sak 132/16 16/ Møteplan 2017 Side 3 av 143

4 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 113/16 Formannskapet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER - FORMANNSKAPET 2016 REFERATNUMMER: REFERAT: 96/16 Rådmannens orientering 97/16 Ordførers orientering 98/16 Delegerte vedtak 99/16 Høring - forslag til endringer i plan- og bygningsloven, og en mindre justering i matrikkellova 100/16 Referat samarbeidsmøte - interkommunalt krisesentersamarbeid 101/16 Protokoll fra møte i Markarådet 27. september 2016 (6 dok.) Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4 av 143

5 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 144 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 114/16 Formannskapet Saksbehandler: Janicke Brechan, tjenesteleder KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST REVISJON Rådmannens innstilling: Lunner kommune vedtar Kommunedelplan Oppvekst , versjon datert 17. november Side 5 av 143

6 Sammendrag: Kommunedelplan oppvekst har i perioden mars-november 2016 vært under revisjon. Resultatet er en plan med: ny struktur Nye satsningsområder, mål og tiltak i tråd med nylig vedtatt planstrategi for Økonomiske tiltaksplaner for drift og investering i samsvar med tiltakene i planen. Oppvekst og kultur komiteen behandlet planen 2. november, og den legges nå fram for slutt behandling i formannskap og kommunestyre. Saksutredning: 1. Bakgrunn for denne saken Ved starten av hver kommunestyreperiode skal det nye kommunestyret vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien skal avklare hvilke planoppgaver vi skal prioritere i fireårsperioden for å møte de utfordringene vi står overfor i kommunen vår. Ny planstrategi for perioden ble vedtatt i kommunestyre 8.september Parallelt med utarbeidelsen av ny planstrategi ble det påbegynt et arbeid med revidering av kommunedelplaner. Kommunedelplan oppvekst har vært på høring i perioden 16.juni til 14. september. Oppvekst og kultur komiteen behandlet de merknadene som kom inn i sitt møte 2. november, og vedtok rådmannens forslag til innarbeidelse av høringsinnspillene, samt følgende endring: Pkt. 4.1 Milepælsplan investeringer: Utfordringene rundt gymsalen på Grua er så store at oppstart av utredning av saken starter i Planen legges nå fram for formannskap og kommunestyre for sluttbehandling. 2. Ny kommunedelplan oppvekst Planprosessen Side 6 av 143

7 Planprosessen fikk sin oppstart gjennom Tjeneste Optimal-prosessene (TO) som ble gjennomført vinteren TO-dagene endte opp med ulike innspill til revisjonen av kommunedelplanene. Oppvekst og kulturkomiteen behandlet i sitt møte i mai 2016 struktur for kommunedelplanene, i tillegg til satsningsområder med strategi og mål. Kommunedelplanene har tidligere vært noe omfattende, men har nå fått en enklere struktur og noe kortere planer. Kap 1 Sammendrag 1 side Kap 2 Plan og overordnet strategi 2-3 sider Struktur Sentrale myndigheters premisser Sammenheng til Planstrategien vår Utviklingstrekk Kap 3 Mål og strategiske valg 3-5 sider Kap 4 Tiltaksplaner 1-2 sider Kapittel 1 er et sammendrag av kommunedelplanen, og vil bli skrevet når planen er klar. Her skal det være mulig å lese sammendraget av planen på under 1 side. Side 7 av 143

8 Kapittel 2 lager sammenhengene mellom overordnende styringsdokumenter, kommunens planstrategi og andre sentrale føringer og utviklingstrekk. Dette kapitlet beskriver de overordnede utfordringer som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker vi å skape et reelt innhold i planarbeidet og sikrer at viktige saker blir bragt inn i en helhet. Den enkelte plan kan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Kapittelet vil, basert på overstående, konkludere på strategiske satsningsområder for planen. Kapittel 3 beskriver strategier og mål for kommunedelplanen. Innledningsvis i kapittelet beskrives strategiske satsningsområder for planen. Deretter vil det være mål pr tema, med tilsvarende tiltak for hvert mål, som blir spesifisert for disse. Det er disse sammen med måleindikatorer og ambisjoner det blir rapportert på i årsmeldingen. Kapittel 4 beskriver tiltaksplaner for både investering og drift. Etter behandling i Oppvekst og kulturkomiteen og kommunestyret ble planen lagt ut på høring i perioden 16.juni 14. september Høringsuttalelser og våre vurderinger av disse Til Kommunedelplan Oppvekst kom det høringsinnspill fra to komiteer og en tjeneste. Oppvekst og kulturkomiteen behandlet innspillene i sitt møte 2. november. I vedlagt plan er endringer som følge av høringsinnspill og komiteens vedtak innarbeidet. I tillegg til endringer som følger av høringsinnspillene er det gjort endringer som følger av vedtatt planstrategi Nedenfor følger en oversikt over høringsinnspillene og den administrative vurderingen, samt komiteens vedtak. 1. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Innspill: Forslag om nytt punkt s. 9: «Prioritere universell utforming av bygg/anlegg og legge til rette for individuell tilpasset tilbud om barnehage, skole mv. Uten særlig bruk av "spesialgrupper" eller andre Vurdering og ivaretakelse Bygningsloven regulerer i utstrakt grad universell utforming av bygg /anlegg. Samtidig er dette et område som gjelder all kommunal virksomhet. Det tas derfor ikke inn spesifikt i kommunedelplan oppvekst. Andre del av forslaget berører Side 8 av 143

9 segregerende tiltak.» kommunedelplanens virksomheter og foreslås tatt inn som punkt: «å legge til rette for individuell tilpasset tilbud innen oppvekstsektoren, uten særlig bruk av "spesialgrupper" eller andre segregerende tiltak.» Forslag om nytt punkt under 3.3. Rapportering: Måle andel funksjonshemmede som deltar i og fullfører et tradisjonelt barnehage- og utdanningsløp Det er fortsatt opp til den enkelte hvorvidt man ønsker barnehageplass eller ikke. Det er svært sjelden at barn som begynner i barnehage blir tatt ut av barnehage før skolestart. Vi har måleindikatorer på andel barn med spesialpedagogisk hjelp i barnehage, men det er ikke gitt at disse barna er funksjonshemmede. Antallet som ikke fullfører et tradisjonelt utdanningsløp er tilnærmet lik null. Det tas derfor ikke inn som måleindikator. 2. Lunner ungdomsråd Innspill: Kommunedelplan Oppvekst bør være lettere å lese for barn og ungdom. Vurdering og ivaretakelse Kommunedelplan Oppvekst har lik utforming som øvrige kommunedelplaner og vil kunne oppleves som utilgjengelig for barn og unge. Når planene er vedtatt kan det vurderes å lage en kortfattet og mer tilgjengelig versjon for barn og unge. 3.1 Er bra skrevet Medfører ingen endring 3.2 Det er en god idé å ha kommunalt beredskapsteam mot mobbing. Vi er usikre på om Etablere sosiallærerressurs ved alle skoler er lurt. 3.3 Snus må på dagsorden. Lærere bruker snus i timen. Lærerne må være gode forbilder mot rusmidler. 3.4 Det er bra med flere voksne i skolen, så alle får hjelp og utfordringer på sitt nivå. Utredning Mobbing i Skolen, behandles i november 2016, som egen sak i oppvekst og kulturkomiteen og kommunestyret. I denne saken belyses sammenhengen mellom beredskapsteam og sosiallærerresurs. Medfører ingen endring Det er totalforbud mot bruk av tobakk (inkludert snus) i skolen. Innspillet tas til orientering og følges opp administrativt av skoleleder. Medfører ingen endring Det er fint med kvalitetsutvikling Kvalitetsutvikling av SFO, behandles i november 2016 som egen sak i oppvekst og Side 9 av 143

10 av SFO kulturkomiteen og kommunestyret. 3. Gran og Lunner voksenopplæring Innspill: «Iverksette tiltak for å hindre at personer blir stående utenfor arbeidslivet». Her har kommunen et stort ansvar for å skaffe nok språk- og arbeidstreningsplasser. 2.4 «Kapasitetsutfordringer knyttet til rom i voksenopplæringa». Mangel på Vurdering og ivaretakelse Ivaretas i: -Kommunedelplan kommuneorganisasjon, der ambisjonsnivået på språkpraksisplasser økes fra 20 til tilby språkpraksisplasser innenfor alle virksomhetsområder, i samarbeid med flyktningtjenesten og VO, slik det står formulert. I varetas i helhetlig Frøystad klasserom gjør at tilbudet vårt blir begrenset, vansker med å legge timeplanen. 3.1 Vi trenger større lærertetthet også i VO. Vi har store grupper, oppfølgingen blir dårligere. Ivaretas med følgende endringer: øke voksentettheten i barnehage og skole for å gi mulighet for tettere oppfølging av barnehagebarn og elever. (tidligere barn og unge) Vo har alt for dårlig ikt-utstyr, nettverket er ustabilt, vi får ikke gjort jobben vår Vi må sikre gode overganger fra grunnskolen for voksne og til vgs Tenker man også sosiallærerussers i voksenopplæringa? Ikt utfordringer ivaretas i kommunens IKT strategi utvikle samarbeidsrutiner og systemer som sikrer gode overganger for minoritetsspråklig ungdom og voksne (nytt) fra grunnskole til videregående skole Voksenopplæringen er definert som skole og ligger organisatorisk plassert under virksomhetsleder skole. I punkt står det: «alle skoler», satsningen skal da kunne Side 10 av 143

11 omfatte voksenopplæringen Kompetanseheving på minoritetsspråklige innenfor PPT mener vi er viktig. Vi må også kunne bruke PPT. Vi ønsker oss en egen kontaktperson på PPT at flyktningfamilier i introduksjonsordningen sikres barnehageplass er også veldig viktig for Vo. Innspill til rapportering, måleindikatorer og ambisjoner 3.2: -Mobbing - viktig her på VO, forekommer også blant voksne elever. Rett til pp-tjenester følger av opplæringsloven. Voksenopplæringa kan henvise til PPT, i tråd med denne. Behov for egen kontaktperson følges opp administrativt av virksomhetsleder Familie, barn og integrering Medfører ingen endring Måleindikatoren for mobbing er knyttet til trivselsundersøkelsen som ikke omfatter elever i voksenopplæringen - Andel flyktninger i jobb: Ambisjonsnivået er 50 prosent i jobb el. utdanning, her er det stor forskjell på måloppnåelse mellom flyktningenasjonaliteter. Det er kjent at det er store forskjeller, medfører ingen endring i ambisjonsnivået -Andel flyktninger som oppnår B1: for store klasser gjør det vanskelig å nå målet. Urealistisk at 70 % skal nå B1. Alle regnes med i felles statistikk, også analfabeter. Dette punktet er uklart. Vi burde finne nye mål for nasjonale prøver i Vo. Ambisjonsnivå holdes uendret. Det må jobbes videre med å finne bedre mål for nasjonale prøver i VO. Arbeidet må rulleres inn i planen ved rullering -Vi mener det er veldig viktig at alle kommunale virksomhetsområder har praksisplasser! Vi har ikke lenger timer nok til å ha fysisk aktivitet på timeplanen. Men elevene Ivaretas i Kommunedelplan kommuneorganisasjonen og delvis i punkt « tilby språkpraksisplasser innenfor alle virksomhetsområder, i samarbeid med flyktningtjenesten og VO», slik det står formulert Tiltaket slik det står: Side 11 av 143

12 har stort behov, liten tradisjon for å drive fysisk aktivitet hos mange Alle flyktningbarn må sikres barnehageplass i introduksjonsperioden. «Utarbeide felles idebank for fysiske aktiviteter i skoletiden, og oppmuntre til en times fysisk aktivitet for alle elever i grunnskolen.», er ment for å skape aktivitet uten at det ligger inne i timeplanen. Ivaretas av lov og slik det står formulert i høringsutkastet « sikre barnehageplass etter endt permisjon til flyktningfamilier der både mor og far er i introduksjonsordningen.» Investeringsplanen: Vi trenger mer plass/flere rom. IKT-infrastrukturen MÅ bedres, nettet vårt er gammelt og ustabilt! Ivaretas i plan for helhetlig Frøystad og kommunens IKT strategi Alle datamaskiner må kobles til skrivere, og vi trenger flere maskiner Godkjent kantine og skolekjøkken er viktig for å få praksis. Vinduene i T-fløyen må byttes ut. Ventilasjon og varmeanlegget er for gammelt, varmt om sommeren, kaldt om vinteren. Parkeringsplasser, vi trenger ladeplasser for el-biler på Frøystad. Oppvekst og kultur komiteen behandlet planen i sitt møte 2. november 2016 og vedtok at planen som nå legges fram for formannskap og kommunestyre. Komiteen la i tillegg til å vedta endringer som følger av vedtatt planstrategi og høringsinnspill inn følgende endring: - Pkt 4.1 Milepælsplan investeringer: Utfordringene rundt gymsalen på Grua er så store at oppstart av utredning av saken starter i 2017.» Side 12 av 143

13 4. Konklusjon Lunner kommune vedtar Kommunedelplan Oppvekst , versjon datert 17. november DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Kommunedelplan Oppvekst , datert Andre dokumenter, ikke vedlagt: Vedtak fattet i Rådet for mennesker med funksjonsnedsettelse. Vedtak fattet i Ungdomsrådet Høringsuttalelse fra Gran og Lunner voksenopplæring Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 13 av 143

14 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 144 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 115/16 Formannskapet Saksbehandler: Janicke Brechan, tjenesteleder KOMMUNEDELPLAN KULTUR OG FRIVILLIGHET REVISJON Rådmannens innstilling: Lunner kommune vedtar Kommunedelplan Oppvekst , versjon datert 17. november Planen skal før behandling i kommunestyret, behandles i Oppvekst og kulturkomiteens møte 7. desember. Side 14 av 143

15 Sammendrag: Kommunedelplan Kultur og Frivillighet har i perioden mars-november 2016 vært under revisjon. Resultatet er en plan med: ny struktur Nye satsningsområder, mål og tiltak i tråd med nylig vedtatt planstrategi for Økonomiske tiltaksplaner for drift og investering i samsvar med tiltakene i planen. Da Oppvekst og kultur komiteen behandlet planen i sitt møte den 2. november var det med en forståelse av at planen ikke skulle behandles i formannskapet før behandling i kommunestyret. Dette gjorde det mulig for komiteen å vedta en siste behandling i komiteen 7. desember. Siden det etter den tid er brakt på det rene at kommunedelplanene skal behandles i komite, formannskap og kommunestyre, innstiller rådmannen følgende ovenfor formannskapet: Lunner kommune vedtar Kommunedelplan Oppvekst , versjon datert 17. november Planen skal før behandling i kommunestyret, behandles i Oppvekst og kulturkomiteens møte 7. desember. Saksutredning: 1. Bakgrunn for denne saken Ved starten av hver kommunestyreperiode skal det nye kommunestyret vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien skal avklare hvilke planoppgaver vi skal prioritere i fireårsperioden for å møte de utfordringene vi står overfor i kommunen vår. Ny planstrategi for perioden ble vedtatt i kommunestyre 8.september Parallelt med utarbeidelsen av ny planstrategi ble det påbegynt et arbeid med revidering av kommunedelplaner. Kommunedelplan kultur og frivillighet har vært på høring i perioden 16.juni til 14. september. Oppvekst og kultur komiteen behandlet de merknadene som kom inn i sitt møte 2. november, og vedtok rådmannens forslag til innarbeidelse av høringsinnspillene, samt gjorde egne endringer. Side 15 av 143

16 2. Ny kommunedelplan kultur og frivillighet Planprosessen Planprosessen fikk sin oppstart gjennom Tjeneste Optimal-prosessene (TO) som ble gjennomført vinteren TO-dagene endte opp med ulike innspill til revisjonen av kommunedelplanene. Oppvekst og kulturkomiteen behandlet i sitt møte i mai 2016 struktur for kommunedelplanene, i tillegg til satsningsområder med strategi og mål. Kommunedelplanene har tidligere vært noe omfattende, men har nå fått en enklere struktur og noe kortere planer. Kap 1 Sammendrag 1 side Kap 2 Plan og overordnet strategi 2-3 sider Struktur Sentrale myndigheters premisser Sammenheng til Planstrategien vår Utviklingstrekk Kap 3 Mål og strategiske valg 3-5 sider Kap 4 Tiltaksplaner 1-2 sider Side 16 av 143

17 Kapittel 1 er et sammendrag av kommunedelplanen, og vil bli skrevet når planen er klar. Her skal det være mulig å lese sammendraget av planen på under 1 side. Kapittel 2 lager sammenhengene mellom overordnende styringsdokumenter, kommunens planstrategi og andre sentrale føringer og utviklingstrekk. Dette kapitlet beskriver de overordnede utfordringer som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker vi å skape et reelt innhold i planarbeidet og sikrer at viktige saker blir bragt inn i en helhet. Den enkelte plan kan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Kapittelet vil, basert på overstående, konkludere på strategiske satsningsområder for planen. Kapittel 3 beskriver strategier og mål for kommunedelplanen. Innledningsvis i kapittelet beskrives strategiske satsningsområder for planen. Deretter vil det være mål pr tema, med tilsvarende tiltak for hvert mål, som blir spesifisert for disse. Det er disse sammen med måleindikatorer og ambisjoner det blir rapportert på i årsmeldingen. Kapittel 4 beskriver tiltaksplaner for både investering og drift. Etter behandling i Oppvekst og kultur komiteen og kommunestyret ble planen lagt ut på høring i perioden 16.juni 14. september Høringsuttalelser og våre vurderinger av disse Til Kommunedelplan Kultur og frivillighet kom det høringsinnspill fra XXX Oppvekst og kulturkomiteen behandlet innspillene i sitt møte 2. november. I vedlagt plan er endringer som følge av høringsinnspill og komiteens vedtak innarbeidet. I tillegg til endringer som følger av høringsinnspillene er det gjort endringer som følger av vedtatt planstrategi Nedenfor følger en oversikt over høringsinnspillene og den administrative vurderingen, samt komiteens vedtak. Side 17 av 143

18 4. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Innspill: 2.3 Ny tekst til punkt under Likestilling, inkludering og integrering: «Skape bredde i kulturtilbudet som favner alle innbyggere, samt bidra til universell utforming av alle kulturarenaer» Begge innspillene knytter seg til satsningsområdet Likestilling, inkludering og integrering og foreslås i varetatt med: Utvidelse av punktet, som foreslått: «Skape bredde i kulturtilbudet som favner alle innbyggere, samt bidra til universell utforming av alle kulturarenaer» Nytt punkt under «Tettstedsutvikling og næringsutvikling»: Offentlig støtte må knyttes til utvikling av økt tilgjengelighet og universell utforming. Nytt punkt tas inn under satsningsområdet Likestilling, inkludering og integrering: «Offentlig støtte må knyttes til utvikling av økt tilgjengelighet og universell utforming.» Nytt avsnitt under 2.4: Kommunen må utfordre og inspirere lokale frivillige lag og organisasjoner til å delta i utviklingen av nye tjenester som tilskudd og alternativ til tradisjonelle tjenester. Tas inn i sin helhet Nytt avsnitt Både eksisterende og nye idretts- og friluftsarealer må ha universell utforming og tilgang for alle. Der dette mangler må kommunen utfordre og inspirere til slik utvikling. Offentlige økonomisk støtte må knyttes til vilkår om universell utforming Utrede og lage en plan for kommunens kulturlokaler i nært samarbeid med kulturlivet, med fokus på universell utforming og tilgjengelighet for alle. Innspillet er i tråd med kommunens vedtatte planstrategi og tas inn i sin helhet Innspillet er i tråd med kommunens vedtatte planstrategi og tas inn i sin helhet Endre til: Beholde frivilligsentralen og styrke den med flere ansatte for å kunne ivareta og organisere de frivillige. Det er ikke foreslått å fjerne frivilligsentralen, det ansees derfor unødvendig at det i et tiltak skal presiseres at en etablert tjeneste skal videreføres. Side 18 av 143

19 Punktet forblir uendret Nytt punkt: Knytte økonomisk støtte til universell utforming Ivaretas i etablerte rutiner og gjennom retningslinjer for tilskudd fra kulturfond. Tas ikke inn øke bevilgning til driftsstøtte til lag og foreninger. Prioritere offentlig støttet til tiltak som har fokus på tilgjengelighet og universell utforming informere lag og foreninger om nyttige ordninger og løsninger, og om tilgjengelighet og universell utforming. Innspillet er i tråd med kommunens vedtatte planstrategi og tas inn i sin helhet Innspillet er i tråd med kommunens vedtatte planstrategi og tas inn i sin helhet Punkt 3.4 Folkehelse Nytt avsnitt: Utenforskap fra kultur- og friluftsliv rammer oftere og i større grad befolkningsgrupper med flere og sammensatte utfordringer i hverdagen. Dette krever at kommunen selv har et sterkere fokus på tiltak for utjevning og like muligheter, men betinger og at frivilligheten utfordres og inspireres til et slikt fokus. S.12 Punkt 3.5. Legg til: For nye anlegg vil det knyttes krav om universell utforming Innspillet er i tråd med kommunens vedtatte planstrategi og tas inn som eget avsnitt under 2.4 Nye anlegg må tilfredsstille kravene til universell utforming, for å få spillemidler. Det avhenger litt av type anlegg, men for de fleste anlegg får de ikke godkjent søknad om ikke utformingen er universell. Ved bevilgning av kommunale tilskudd benytter kommunen samme krav som for spillemidlene. Punktet tas derfor ikke inn. 5. Lunner ungdomsråd Innspill: ha egnede biblioteklokaler Vi ønsker nye bøker og bedre sitteplasser på biblioteket, ikke bare bøker, men også serier til utlån. Vurdering og ivaretakelse Foreslås ivaretatt med utvidelse til: «ha egnede biblioteklokaler med sitteplass for besøkende» Side 19 av 143

20 Vi må ha arenaer både ute og inne Det er over tid oppjustert idrettsarenaer både ute og inn. Punktet ansees ivaretatt Det er bra og viktig å gi mer penger til lag og foreninger Medfører ingen endring Det er bra at man skal informere lag og foreninger om nyttige ordninger og løsninger Avsette årlig beløp til kulturaktiviteter er bra Det er fint at det skal skapes aktiviteter som fremmer inkludering i lokalsamfunnet Det er fint at det skal legges til rette for aktivitet inn mot asylmottak og omsorgssentre Medfører ingen endring Medfører ingen endring Medfører ingen endring Medfører ingen endring Vi ønsker en rulleskibane i Lunner kommune Det er viktig å videreutvikle de rusfrie ungdomsarenaene Vi ønsker mer informasjon og større tilbud på ungdomsklubbene Spilles inn til Idrettsrådet Ivaretas med følgende: videreutvikle de rusfrie ungdomsarenaene og sikre god informasjon ut mot ungdommene 6. Eldrerådet Innspill: «etablere avdeling av frivilligsentralen, sør i bygda.» Gjennomføres i «utvide aktiviteter på Cafè Bergo seniorsenter.» Gjennomføres i 2017 Vurdering og ivaretakelse Det er foreslått å øke ressursen med en ½ stilling i tiltaket Det er en forutsetning at dette gjøres før en etablerer avdeling i sør. På bakgrunn av dette er gjennomføringspunkt satt til Innspillet tas ikke til følge Det er ikke realistisk å utvide tilbudet før økt stillingsressurs er på plass. Skulle man likevel gjennom frivillig initiativ lykkes å Side 20 av 143

21 gjennomføre dette før er det ingenting i veien for å avvike tidsplanen. Innspillet tas ikke til følge 4.3 «Etablere ungdomshus på Grua» Gjennomføres i 2018 Etablering av ungdomshus på Grua avhenger først av investering i bygg. Punktet er derfor foreløpig tatt ut av driftstiltak under Grua Ungdoms- og idrettslag Innspill: Prioritert handlingsplan Nærmiljøanlegg Grua UIL er i gang med prosjektering av en rehabilitering av det gamle hoppanlegget på Grua (Gruabakken). Her vil det bli etablert et skileikanlegg hvor barn, ungdom og voksne kan komme å teste hoppbakkene. Det vil i første fase bli ferdigstilt en K8 og en K15 bakke, men det er klare planer om å få etablert en K30 bakke også i samme område. Dette vil bli satt i gang når K8 og K15 bakken er ferdigstilt. Dette anlegget er å anse som et nærmiljøanlegg da vi velger å presentere dette som et skileikanlegg hvor alle barn, ungdom og voksne kan komme og benytte anlegget. Vurdering og ivaretakelse Ivaretas ved å legges inn i uprioritert handlingsplan for perioden Denne delen av planen vil bearbeides administrativt i samarbeid med Lunner idrettsråd etter komite møte. Dette arbeidet vil sikre at planen er en fullverdig plan for idrett og friluftsliv og at den imøtekommer krav om søknad til spillemidler Grua UIL ber om at dette anlegget legges inn på den prioriterte listen over Nærmiljøanlegg i kommunedelplan Kultur og frivillighet Det er også mulig dette anlegget skal inn under Pkt Uprioritert handlingsplan (12 år) Innmeldte planer for perioden , men dette overlater vi til komiteen å gjøre en vurdering på i samråd med Lunner Idrettsråd. Side 21 av 143

22 8. Kulturkontoret for Lunner og Gran Innspill: Punkt 3.1 Rom for kultur og idrett nært innbyggerne Vi støtter forslaget m å ta kulturminnevern inn i samarbeidet Kulturkontoret for Lunner og Gran og opprette stilling i I forbindelse med punktet om forvaltning, utnytting og utvikling av eksisterende idrettsrom på en best mulig måte har Kulturkontoret sagt ja til å sitte i brukerstyret. Vurdering og ivaretakelse Medfører ingen endring Punkt 3.2 Bredt og inkluderende kulturliv Gjennomføre opptrapping i henhold til vedtatt utviklingsplan for Lunner i Hadeland kulturskole viktig at denne følges opp økonomisk. Ny rammeplan for kulturskolene bør også forankres i Kommunedelplanen Fritid for alle Kulturkontoret er positive til at dette er tiltak det vil satses på. Punkt 3.4 Folkehelse Videreutvikle de rusfrie ungdomsarenaene prosessen er løpende med ArenaLunner som prioritert. Punkt 3.4 Folkehelse Ungdommen er allerede representert i prosessen med å videreutvikle ungdomsarenaene gjennom ungdomsstyrene på arenaene, samtidig som ungdomsrådet i Lunner involveres årlig. Lag og foreninger er med og bidrar inn med aktiviteter til eksisterende ferietilbud som: - AKTIV SOMMER - Høstfestivalen - Vinterfestivalen Punkt 4.2 Tiltaksplan investering Vi foreslår at det legges inn kr til oppgradering av nærmiljøanlegget på Grua. Prosessen er allerede startet i samarbeid med ungdommer fra Grua. Medfører ingen endringer Medfører ingen endringer Medfører ingen endring I varetas ved å legges inn i uprioritertliste. Side 22 av 143

23 9. Lunner Skolekorps og Hadeland Janitsjar Innspill: Satsingsområde : Skape bredde i kulturlivet som favner alle innbyggere. Planen tar utgangspunkt i dette, men vi mener at den bærer preg av for lite helhetstenkning og bør ta utgangspunkt i dagens nåsituasjon når det skal prioriteres de neste årene. Vurdering og ivaretakelse Lunner skolekorps og Hadeland Janitsjars innspill peker på de store utfordringene korpsmiljøet i Lunner står ovenfor. Ved første behandling av planen i Oppvekst og kulturkomiteen var dette et tema og av den grunn ble følgende mål valgt: Utviklingstrekk for området : Vi har en nåsituasjon i Lunner kommune hvor Lunner Skolekorps kun har 5 musikanter i hovedkorpset. Disse spiller ikke sammen i skolekorpset, men hospiterer i Hadeland Janitsjar fra høsten Vi sliter voldsomt med rekruttering i skolekorpset, og uten tiltak og et felles ansvar for dette vil kommunen stå uten skolekorps om kort tid. Hadeland Janitsjar har for tiden en bra medlemsmasse, men uten rekruttering og en svært høy gj. Snittsalder, er det kritisk for oss også med tanke på fremtiden. Hva konkret kan kommunen gjøre for å skape rekruttering og bidra til at korps også er et naturlig valg når det velges fritidsinteresser? Det kreves et tettere samarbeid med frivilligheten står det, hvordan skal vi få det til? Det var en god start når vi ble invitert til allmøte vedr. helhetlig Frøystad. Det var et godt arbeidsmøte hvor vi samlet, og på tvers av egne interesseorganisasjoner kom frem til mange gode forslag og innspill. Undertegnede meldte sin interesse for å være med i en prosjektgruppe for å jobbe videre med dette. Siden har det vært stille. Ingen fremdrift og involvering. Hvorfor har dette bare stoppet opp? ha et levende korpsmiljø i Lunner Målene ble så sent til lag og foreninger med forespørsel om innspill til konkrete tiltak, det ble også gitt mulighet til å komme å drøfte innspill. Kommunen mottok ingen konkrete tiltak til korpsmålet, ei heller fra korpsmiljøet selv. Det eneste tiltaket som da ble stående var knyttet til lokalisering, og dette ble lagt fram i tid, fordi det må sees i sammenheng med helhetlig Frøystad. Det pågår nå et samarbeid for å se på akutt løsning av lokaliseringsutfordringen Samtidig er høringsinnspillet et tydelig signal om at her må det komme på plass ett tettere samarbeid mellom korpsene og kommunen Det foreslås derfor følgende nye tiltak: nedsette en arbeidsgruppe Side 23 av 143

24 3.1.1 Gode øvingsarenaer og lokaler for idrett, musikk og annen kultur. Når det gjelder idrett og friluftsliv har det skjedd ganske mye. Vi har snart tre kunstgressbaner, med gode bidrag av Sparebankstiftelsene. Det er veldig bra, men bestående av representanter fra kommunen og korpsmiljøet for å se på mulige tiltak for å rekruttere til korpsmiljøet og legge forholdene bedre til rette det er bare så synd at korpsene og deres behov nedtones, utsatt og oppleves glemt. Hadeland Janitsjar har hatt sine årlige musikaler ( 16 år ), til stormende jubel og fullsatte saler. Det sies at vi betyr mye for kulturlivet på Hadeland, men det føler vi at vi merker svært lite av. Hadeland kultursal er en flott arena, men dessverre så kostbart at uten en svært god hovedsponsor i Sparebanken Ringerike Hadeland hadde det ikke vært mulig for oss gjennomføre disse musikalene. Legge flere arrangementer til kulturarenaer i Lunner Da må vi starte med å bygge evt. oppruste disse arenaene også på musikksiden, ikke bare innen idrett. Under punktet 3.2. Bredt og inkluderende kulturliv, ha et levende korpsmiljø i Lunner : Tilby gode øvingslokaler!! Eier/periode/investering 2019!! Hva med nåsituasjonen og frem til 2019! Da er vi redde for at korpsmiljøet i verste fall er dødt. Våre ( Hadeland Janitsjar ) øvingslokaler er overhodet ikke tilfredstillende. Lokaler som aldri ville blitt godkjent gjennom en HMS kontroll. Lokaler vi har pusset opp av egen slunken korps-kasse og som vi selv besørger vask. I tillegg skal disse lokalene rives om ikke alt for lang tid. Må vi ut av kommunen for å få tilgang til brukbare øvingslokaler? Vi ber om at dette revurderes, og Side 24 av 143

25 prioriteres allerede kommende år Utrede og lage en plan for kommunens kulturlokaler i nært samarbeid med kulturlivet. Dette ble jo egentlig lovet i forbindelse med møtet allmøte «Helhetlig Frøystad «. Vi ber om at dette arbeidet gjenopptas snarest. Våre innspill er et håp om at dere tar oss på alvor, og verdsetter korpsene på lik linje med annen kultur. Vi føler ikke at vi er kravstore, og vi innser at vi kanskje har vært alt for snille og vært dårlige til å kjempe vår sak. Samtidig viser kommunedelplanen at vi har et felles ansvar for å løfte og videreutvikle kulturlivet og ha et levende og godt korpsmiljø i kommunen. Nå er vi redde for at den delen av kulturlivet i Lunner kommune er i ferd med å dø. Korps er ikke bare 17. mai!! Side 25 av 143

26 10. Oppland fylkeskommune Innspill: Planens struktur: Planen har en god struktur som tar utgangspunkt kommunens planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel og skissert utfordringsbilde. Under hvert av de strategiske satsingsområdene er det et ryddig oppsett på mål, tiltak og tiltaksperiode. Imidlertid kunne det vært en kolonne for ansvarlig etat/avdeling som ville synliggjort hvor i kommunen ansvaret for tiltaket ligger. Medvirkning beskrives ikke i planen. Hvordan er medvirkning med befolkningen ivaretatt? Hvordan har kommunen lagt til rette for medvirkning fra grupper som innvandrere, barn og unges, eldre, mennesker med nedsatt funksjonsevne i planarbeidet? Vurdering og ivaretakelse Kolonne med årstall kan også inneholde ansvarlig etat. Dette vil bli vurder satt inn etter interkommunalt samarbeidsmøte for kulturkontoret Lunner og Gran Medvirkning er beskrevet i saksframlegg til politiske behandlinger av planen. For å unngå at planene blir for lange 2.2. Sentralt lovverk: Her kan folkehelseloven også nevnes. Tas inn i sin helhet 2.3 Sammenheng med kommunes planstrategi: God oversikt over satsingsområder i planstrategien og kulturområdets bidrag. Det er viktig at kulturområdets bidrag henger sammen med oppsatte tiltak i planen og at indikatorene bidrar med å måle det man faktisk har som mål å få til. Hvordan arenaene blir tilrettelagt og hvilke type grupper som bruker dem blir derfor vesentlig. Generelt ser vi fra folkehelse- og levekårsundersøkelsen i Oppland at frivillige lag og foreninger, kulturarenaer og møteplasser brukes mer av grupper i befolkningen med høy utdanning og høy inntekt. Vi ser at dere gjennom flere tiltak har fokus på dette eks. i pkt 3.2, men hvordan står dette i forhold til tiltaksplanen for investering og drift. Hvordan innretter kommunen tiltakene for å nå hele befolkningen generelt og utsatte Medfører ingen forslag til endring Side 26 av 143

27 grupper spesielt? 2.4 Utviklingstrekk for området: Planen trekker opp utviklingstrekk som økende andel flyktninger og innvandrere, og påpeker viktigheten av inkludering som et satsingsområde. En økende andel eldre burde også kunne tas med under utviklingstrekk. Dette vil stille økte krav til utforming av informasjon, tilgjengelighet og universelt utformede anlegg og møteplasser. Å arbeide med tilrettelegging uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og sosial bakgrunn blir viktig i tråd med målsetningene i planen. Under utviklingstrekk kan gjerne sosial ulikhet i deltagelse på møteplasser i aktiviteter og i frivillige organisasjoner vært nevnt. Dette har også Lunner data på fra folkehelse- og levekårsundersøkelsen i Oppland Analysen sier noe om hvilke type grupper som bruker de ulike møteplassene og deltar, andel med funksjonsnedsettelse etc. Dette kan være viktige måleindikatorer for kommunene på disseområdene. Kommunetall ligger i vedlegget i rapporten. 3.4 Folkehelse: Folkehelse er mer enn fysisk aktivitet og rusforebyggende arbeid. Eksempelvis er kultur og deltagelse i frivillige lag og foreninger og kulturaktivitet folkehelsetiltak på lik linje som fysisk aktivitet eller rusfrie/tobakksfrie ungdomsarrangement. Derfor ber vi dere vurdere om overskriften her heller bør hete livsstil og psykisk helse. Vi mener at kosthold i kultur- og frivillighetssammenheng også vil være relevant å trekke inn i dette kapitlet. 3.5 Prioritert handlingsplan : Når kommunedelplan kultur og frivillighet også er kommunes plan for idrett og friluftsliv er det vesentlige mangler i planen. Anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som det søkes spillemidler til må være innarbeidet i en strukturert plan for området. Innspillene innarbeides som tekst i 2.4 Kapitelet opprettholdes fordi det spesifikt er ment å peke på hva denne planen kan bidra med innenfor de tre områdene der folkehelseprofilen viser at kommunen har størst utfordringer. Det samme gjøres i andre kommunedelplaner. Innspillet ivaretas ved å peke på planen som ett samlet bidrag i kommunens folkehelsearbeid, i all sin bredde. Planen vil etter behandling i oppvekst og kulturkomiteen bearbeides administrativt i samarbeid med Lunner idrettsråd. Planen skal da før slutt behandling i formannskap og kommunestyre være en fullgod plan for idrett og friluftsliv og tilfredsstille krav for søknader om spillemidler. Side 27 av 143

28 Det er foreløpig lagt inn: Oversikt over status idrett og friluftsliv 11. Kulturbruket Harestua Innspill: Kulturtilbud og Kulturarenaer i Lunner Kulturtilbud barn og unge. Det er utarbeidet en utviklingsplan for Hadeland kulturskole i Lunner ( ) Kulturbruket Harestua vil komme med det tillegg at det må legges til rette for en helhetlig plan ut over de som får plass i kulturskolen. Musikk og estetiske fag læres godt uten at det er lagt tilrettelegge for det i undervisningsform og gleden av å kunne ha en fritidsaktivitet bidrar til bedre folkehelse. Noen lærer bedre i fri dressur. Det vises til styrking av frivilligheten, den er kan brukes og involveres i dette arbeidet. Det krever at forholdene blir lagt til rette for det. Mange nye idretts- og friluftsaktiviteter har blitt realisert i løpet av de siste årene. Behovet har vært der og vi ser nå raske resultat av økt aktivitet på alle anlegg som har blitt oppdatert, videreutviklet eller nybygd. Vi finner ikke tallfestede tiltak rettet mot den andre kulturen i planen. Det er synd at det ikke jobbes parallelt med kultur og idrett. Det vises til kulturarenaer i Lunner. Hvilke har vi? Det finnes ikke et oppdatert lokale for presentasjon eller formidling av kulturaktiviteter i Lunner. Det må det jobbes med. FABU er nevnt. De trenger oppdaterte fasiliteter. Kulturskolen er nevnt, alle deres fag trenger oppdaterte fasiliteter, som vi mener bør kunne etableres og sambrukes med kulturlivet ellers. Det skal utvikles noe ved Harestua skole, prosjekt gymsal. Det er bra men ikke nok. Tallene i nedlagte kroner i idrett versus kultur er nå veldig skjeve. Idretten har fått mye og idretten har vært flinke. Et samarbeid mellom Kulturskolen, kommunen og kulturlivet vil kunne synliggjøre bredden i det som er, behov for nye fasiliteter og gi en positiv synergieffekt. Harestua ARENA Vurdering og ivaretakelse Her er det mange gode innspill som både kulturkontor, frivilligsentral og organisasjonene kan ta med seg. Ivaretas i utrede og lage en plan for kommunens kulturlokaler i nært samarbeid med kulturlivet, med fokus på universell utforming og tilgjengelighet for alle. Side 28 av 143

29 vil bli ytterlige fantastisk om det kommer et kulturtilbud i tilknytning til anlegget, Klemmaparken og Sagparken torg. Bibliotek lokalisert i Sagparken Vi ønsker det og vi ønsker det som den moderne møteplassen der det også er serveringstilbud og rom for kulturformidling. Lunner kommune har ingen oppdaterte rom for formidling av kultur; musikk, kunst, teater, kurs eller øverom. Et bibliotek med et kafe/restaurant/møtested i tilknytning til en flerbruks kultursal, der det er lyd, farger, akustikk og takhøyde som setter premissene og ikke støtdemping, buende hjørner og mål som teller. Dette er en modell vi tror vil være et levedyktig kulturtilbud i Lunner. En flerbruks kultursal er et rom uten plysjstoler, men med stor fleksibilitet. Det nærmeste vi kommer er en Black Box. Det er utviklingen av Sagparken som presser seg på. Det er i forbindelse med utviklingen her det er mye penger involvert. Vi mener at nytt bibliotek på Harestua må prioroteres foran Roa for å sette fart på utviklingen av Sagparken og Harestua. Et tydelig offentlig bygg som gir noe til nærmiljøet, et bibliotek, et sted å møtes, et sted å oppleve noe sammen i tilknytning til torg, Harestua ARENA og en kultursal. Det er en slik satsning som vil trekke innflyttere til kommunen, ikke et eldresenter og service funksjon, det er kun intern stabling. Lokalisering av bibliotek har kommet opp som tema ved flere anledninger i arbeidet med revidering av kommunedelplanene. Nytt bibliotek på Roa ble vedtatt å avvente til byggetrinn 2 i helhetlig Frøystad. Når det så dukker opp planer knyttet til Sagparken, utfordres prioriteringen fra sist Bibliotek utredninger, som konkluderte med at nytt bibliotek på Roa skulle prioriteres før nytt bibliotek på Harestua. I løpet av høsten har også spørsmål om behovet for to bibliotek i Lunner blitt aktualisert. På bakgrunn av spørsmål fra oppvekst og kulturkomiteen er det blitt sett på hva som kan gjøres av utbedringer i biblioteklokalene på Roa i dag. Det er behov for store utbedringer, men det er kun små forbedringer som i dag kan utføres. Dette dreier seg om for eksempel å sette inne en varmepumpe, skifte dør til gangen og bytte ut noen av de gamle ovnene. Dette kan en få utført for omkring ,- kroner. Ventilasjon er ikke aktuelt å sette inn, det må vente til utbygging av helhetlig Frøystad. Nye vasker og blandebatteri må evt vurderes hvis det er absolutt behov. Anslått kostnad Innspillet ivaretas ved å tilføye ett nytt punkt Utrede bibliotekstruktur og Side 29 av 143

30 lokalisering av bibliotek med det formål å se bibliotek som en del av kommunens behov for å skape flere kulturarenaer. En synlig dialog, presentasjon av forventninger og ansvarsfordeling i utviklingen av Harestua, les Sagparken Kulturbruket har vært i møter med og i kontakt med Lunner allmenning, Kulturkontoret og Lunner kommune for å høre om planen om vårt eget nærmiljø. Kulturbruket Harestua har gjort seg den erfaringen at det er ingen som helt vet hva som skal skje i Sagparken. Tilsynelatende helt uten dialog. Det synes vi er rart. Vi oppfordrer herved Lunner kommune til å ta tak i utviklingen på Harestua. Lunner kommune må bli en synlig part som stiller krav til prosess og ønsket resultat. Hvilke forventninger har kommunen, hva kan kommunen kreve av utbygger, hva ønsker kommunen at nye Harestua skal inneholde og ikke minst være? Det er nevnt Bibliotek lokalisert i Sagparken, det er ingen som bekrefter at det har vært en god prosess på det og egentlig ingen som vil si at det er vedtatt eller bestemt. Det er nevnt kulturscene. Samme historie rundt det. Sagparken, med utbygging av boliger er et stort prosjekt med stor økonomi. Det er muligheter for å få til mye om kommune, næringsliv/utbygger om lokalsamfunn jobber sammen om det. Kulturbruket Harestua mener at med den økonomien som ligger i dette prosjektet bør utbygger og entreprenør kunne ansvarliggjøres i det å få noen grunnfasiliteter på plass. Kommunen må være en aktiv aktør. Sagparken, utviklet som et attraktivt møtested med korte distanser mellom aktivitet, idrett og kultur. Forholdene er godt tilrettelagt men kommunen må på banen. Det er presentert ei gangbru fra Sagparken over til Harestua ARENA. Den går over Klemmaparken. Klemmaparken må utvikles i samspill med det som nå kommer. Det kan ikke bli en grønn plen. Kulturbruket sitt innspill er å finne på Gode innspill som kommunen kan ta med seg i det videre arbeidet Side 30 av 143

31 følgende linker Oppvekst og kultur komiteen behandlet planen i sitt møte 2. november 2016 og vedtok høringsinnspillene. Kommunedelplan Kultur og frivillighet skal også være Lunner kommunes plan for Idrett og friluftsliv. For å sikre at planen tilfredsstiller kravene vedtok oppvekst og kultur komiteen at det gjennomføres et administrativt arbeid før planen sluttbehandles. Dette arbeidet er gjort i samarbeid med Lunner idrettsråd, som behandlet prioriterttiltaksliste over anlegg til idrett og fysiskaktivitet, utarbeidet resultatvurdering av forrige plan og ga en vurdering av kort- og langsiktige behov for både anlegg og aktivitet. Komiteen la i tillegg til å vedta endringer som følger av vedtatt planstrategi og høringsinnspill inn følgende endring: «- Siste del av pkt «Prioritere offentlig støtte til tiltak som har fokus på tilgjengelighet og universell utforming» fjernes. - Pkt endres ved at siste del endres til «og sørge for at ungdommene får god informasjon». - Nytt pkt «Lunner kommune skal ta initiativ til å etablere et kulturråd etter modell av idrettsrådet» Planen skal bearbeides administrativt og behandles deretter i Lunner idrettsråd før den til slutt behandles i ekstra møte i Oppvekstkomiteen 7.desember.» 4. Konklusjon Når Oppvekst og kultur komiteen fattet sitt vedtak var det med en forståelse av at planen ikke skulle behandles i formannskapet før behandling i kommunestyret. Dette gjorde det mulig for komiteen å vedta en siste behandling 7. desember. Siden det etter den tid er brakt på det rene at kommunedelplanene skal behandles i komite, formannskap og kommunestyre, innstiller rådmannen følgende ovenfor formannskapet: Lunner kommune vedtar Kommunedelplan Oppvekst , versjon datert 17. november Planen skal før endelig behandling i kommunestyret, behandles i Oppvekst og kulturkomiteens møte 7. desember. Side 31 av 143

32 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Kommunedelplan Kultur og frivillighet, datert Ikke vedlagt: Vedtak fra behandling i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Vedtak fra behandling i ungdomsrådet Vedtak fra behandling i eldrerådet Høringsinnspill fra Grua ungdoms og idrettslag Høringsinnspill fra Kulturkontoret for Lunner og Gran Høringsinnspill fra Lunner skolekorps og Hadeland Janitsjar Høringsinnspill fra Oppland fylkeskommune Høringsinnspill fra Kulturbruket Harestua Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kulturkontoret for Lunner og Gran Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 32 av 143

33 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 144 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 116/16 Formannskapet Saksbehandler: Elin H Teslow, tjenesteleder KOMMUNEDELPLAN OMSORG REVISJON Rådmannens innstilling: Lunner kommune vedtar Kommunedelplan omsorg , versjon 103, datert 13.november Side 33 av 143

34 Sammendrag: Kommunedelplan omsorg har i perioden mars-november 2016 vært under revisjon. Resultatet er: Ny struktur og organisering av planen Nye satsningsområder, visjon, mål, tiltak og ambisjoner i tråd med nylig vedtatt planstrategi for Økonomiske tiltaksplaner for drift og investering er i samsvar med tiltakene i planen. Helse- og omsorgskomiteen behandlet planen 2. november, og den legges nå fram for sluttbehandling i formannskapet og kommunestyre. Saksutredning: 1. Bakgrunn for denne saken Ved starten av hver kommunestyreperiode skal det nye kommunestyret vedta en kommunal planstrategi. Planstrategi skal avklare hvilke planoppgaver vi skal prioritere i fireårsperioden for å møte de utfordringene vi står overfor i kommunen vår. Ny planstrategi for perioden ble vedtatt i kommunestyret 8. september Parallelt med utarbeidelsen av ny planstrategi ble det påbegynt et arbeid med revidering av kommunedelplaner. Kommunedelplan omsorg har vært ute på høring i perioden 16. juni til 14. september. Helse- og omsorgskomiteen behandlet de høringsinnspillene og merknadene i sitt møte 2. november, og vedtok rådmannens forslag til innarbeidelse av høringsinnspillene. 2. Planprosessen Planprosessen fikk sin oppstart gjennom Tjeneste Optimaldagene i mars Helse- og omsorgskomiteen behandlet i sitt møte i mai 2016 struktur for kommunedelplanene, i tillegg til satsningsområder med strategi og mål. Side 34 av 143

35 Kommunedelplanene har tidligere vært noe omfattende, men har nå fått en enklere struktur og kortere lengde. Kommunedelplanen har også vært til orientering og høring i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og i eldrerådet. Det har vært interne runder med arbeid både i Tilrettelagte tjenester og ved Lunner omsorgssenter. Fortløpende har kommunedelplanarbeidet vært bearbeidet i medbestemmelsesmøter og ledermøter på de respektive virksomhetene. 3. Høringsuttalelser og vår vurdering av disse Følgende høringsinnspill har innkommet, med administrativ vurdering; Fylkesmannen i Oppland: Fylkesmannen er fornøyd med at planen er ryddig, helhetlig og informativ. Fylkesmannen mener også at planen gir en god oversikt over sentrale satsninger og hvordan disse blir ivaretatt i kommunen. Fylkesmannen ber oss om å beskrive hvordan kommunens innbyggere eller berørte grupper for planen har medvirket og blitt involvert i planarbeidet. Videre ønsker fylkesmannen at det beskrives i planen hvordan det blir lagt til rette for medvirkning fra frivillige lag og foreninger med tanke på at disse skal kunne være en ressurs for arbeidet fremover. Fylkesmannen ber også om at det gjøres en vurdering av eventuelle besparinger, forslag til omstilling/effektivisering på noen områder sett opp mot målet om tidlig innsats. Fylkesmannen gir også innspill på at tiltaksplan drift ikke står i samsvar med målsettingene. Administrativ vurdering av Fylkesmannens innspill Det gis i planens sammendrag en beskrivelse av hvordan medvirkning fra innbyggere, råd, komitèr, frivillige lag og foreninger, samt ansatte er ivaretatt. Tiltaksdelen i utsendt høring var ikke oppdatert. Dette ble gjengitt i høringsbrevet. Et hvert forslag til innsparing, omstilling og effektivisering skal begrunnes og vurderes ut fra målene. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne gir innspill på at kommunen må utnytte kompetanse og kapasitet i råd, utvalg og frivillige organisasjoner hvor tjenestemottakere er representert. Side 35 av 143

36 Videre at tjenester skal utvikles og innvilges, med basis i at innbyggere, brukere og pasienter i størst mulig grad får bo i egen bolig og ta ansvar for eget liv og helse. Det betyr for rådet, blant annet at kommunen må bidra til at flere velger å utforme og rehabilitere egne boliger. Rådet ønsker at kommunen har tjenester og tiltak for å informere innbyggere, brukere og pasienter, samt gir kommunale tilskudd og lån til utforming og utbedring av private boliger. Rådet ønsker at det i planen skal legges vekt på at lokale frivillige må utfordres og inspireres til å utvikle lokale tilbud som alternativer til kommunale dagaktivitetstilbud. Rådet ønsker at planen skal sette fokus på rekruttering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i ordinært arbeid, og at det settes mål for andel ansatte i egen organisasjon med nedsatt funksjonsevne. Administrativ vurdering av innspillene fra Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Innspill i forhold til råd, utvalg og frivillige organisasjoners medvirkning er tatt med under kapittel 3.2 Det er en forståelse at planen har ivaretatt et overordnet mål om tiltak for å øke økt egenomsorg og ansvar for eget liv og helse gjennom hele planen. I forhold til å gi innbyggere, brukere og pasienter informasjon og veiledning på bygningsteknisk område, krever det et samarbeid med virksomhetsområdene Areal og Samfunn og Eiendom og infrastruktur. I kommunedelplan Omsorg ligger det inne tiltak i forhold til å opprette en nettbasert informasjonsside på velferdsteknologiske løsninger, og andre tilrettelegginger i private boliger, med det målet om at flest mulig skal kunne bo i eget hjem til tross for funksjonsnedsettelser. Rekruttering av mennesker med nedsatt funksjonsevne og mål om dette, må inkluderes i Kommunedelplan kommuneorganisasjon. Eldrerådet: Eldrerådet ønsker å endre visjonen til «Sammen for å skape de gode dagene». Eldrerådet ønsker å øke antall legetimer på sykehjemmet. Eldrerådet ønsker å styrke frivillighetssentralen, med økte ressurser, samt styrke arbeidet med å samordne frivillig arbeid i relasjon med tjenestene. Eldrerådet ønsker et fast innsatsteam for slagpasienter, og etablere lovpålagt ordning med koordinator og individuell plan for slagpasienter. Eldrerådet ønsker ingen endring i brukergrupper ved Bergosenteret, men ønsker økt aktivitet driftet i kommunal regi. Eldrerådet ønsker informasjon om velferdsteknologi og arbeidet med dette. Eldrerådet ønsker å opprette en helsestasjon for eldre med oppsøkende virksomhet. Eldrerådet har innspill til endret setningsoppbygging og mindre endringer på setninger, samt klarere språk, og mindre bruk av fremmedord. Administrativ vurdering av innspillene fra eldrerådet: Visjon endres etter eldrerådet ønske. Side 36 av 143

37 Antall legetimer på sykehjemmet ivaretas ved ansettelse av egen kommunelege/sykehjemslege. En styrking av koordinering på frivillighet er lagt inn i planen. Det imøtekommes i forhold til å styrke en eventuell økning av ressurser med basis i frivillighetssentralen, og ikke i fag- og utviklingsenheten. Det er ikke lagt inn eget innsatsteam for slagpasienter, men det er lagt inn tiltak for å styrke fysioterapiressurs nettopp for å ivareta denne pasientgruppen. Fag- og utviklingsenheten har, og vil utvikle sin rolle i arbeidet med å styrke koordinatorfunksjonene og systemer for å ivareta kompetanseutvikling, rettet mot flere ulike pasientgrupper. Det er ikke lagt inn endringer i planen i forhold brukergruppe og endret aktivitet ved Bergosenteret. Fag- og utviklingsenheten vil utarbeide en egen informasjonsportal på kommunens hjemmeside på velferdsteknologi og hverdagsmestring. Dette ligger i planen. Det ligger ikke inne i planen opprettelse av helsestasjon for eldre med oppsøkende virksomhet. Dette fordi kommunens satsning på hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering, sammen med implementering av velferdsteknologi, vil kunne ivareta mye av det forebyggende arbeidet. Planen er gjennomgått og forsøkt ivaretatt eldrerådets ønsker om endrede setninger, mindre bruk av fremmedord og klarere språk. Mette Albertsen, psykomotorisk fysioterapeut og barnefysioterapeut: Mette Albertsen ønsker at kommunen skal opprette et driftstilskudd på psykomotorisk fysioterapi, og begrunner dette med: Det vil styrke kvaliteten på behandling av barn og ungdom, da psykomotorisk behandling fokuserer på samspill, mestrings- og lekorienterte bevegelser. Det er ingen av de 4 private fysikalske instituttene i Lunner kommune som kan tilby psykomotorisk fysioterapi i dag. Vil styrke kommunens arbeid med folkehelse. Vil styrke mottak av flyktninger, da traumebehandling er en del av psykomotorisk fysioterapi. Samhandlingsreformen med behov for økt spesialisering i kommunene. Lav kostnad ved å opprette driftstilskuddet, da Helfo dekker en del av lønnsutgifter. Administrativ vurdering av innspillet fra Mette Albertsen: Det er lagt inn i planen en fremtidig vurdering av opprettelse av slikt driftstilskudd. Vi mener særskilt at det ville kunne styrket kvaliteten på tilbudet til barn med særskilte behov og funksjonsnedsettelser. Ellers er det innkommet noen mindre forslag, og behov for endringer i fakta fra avdelinger/medarbeidere som er innarbeidet. Side 37 av 143

38 Helse- og omsorgskomiteen støttet de administrative vurderingene og fremkom ikke med endringsforslag i helse- og omsorgskomite møtet 2. november Konklusjon Lunner kommune vedtar kommunedelplan Omsorg , versjon 103, datert 13. november DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: 16/13136 Innspill - Kommunedelplan Omsorg Revisjon. 16/18579 Innspill til kommunedelplan Omsorg. Avsender:Oppland fylkeskommune 16/16827 Høringsinnspill - Kommunedelplan omsorg. 16/13030 Innspill - Kommunedelplan Omsorg Revisjon. 16/13137 Innspill - Kommunedelplan Omsorg Revisjon. 16/12922 Høring - Kommunedelplan Omsorg Revisjon. Avsender:Jfr adresseliste Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 38 av 143

39 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 144 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Hege Brænna, stabsleder KOMMUNEDELPLAN KOMMUNEORGANISASJON REVISJON Rådmannens innstilling: Lunner kommune vedtar Kommunedelplan Kommuneorganisasjonen som er vedlagt. Side 39 av 143

40 Sammendrag: Kommunedelplan Kommuneorganisasjonen har i perioden marsnovember 2016 vært under revisjon. Resultatet er en plan med: ny struktur Nye satsningsområder, mål og tiltak i tråd med nylig vedtatt planstrategi for Økonomiske tiltaksplaner for drift og investering i samsvar med tiltakene i planen. Trepartsorganet behandlet planen 27. oktober, og den legges nå fram for slutt behandling i formannskap og kommunestyre. Saksutredning: 1. Bakgrunn for denne saken Ved starten av hver kommunestyreperiode skal det nye kommunestyret vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien skal avklare hvilke planoppgaver vi skal prioritere i fireårsperioden for å møte de utfordringene vi står overfor i kommunen vår. Ny planstrategi for perioden ble vedtatt i kommunestyret 8.september Parallelt med utarbeidelsen av ny planstrategi ble det påbegynt et arbeid med revidering av kommunedelplaner. Kommunedelplan Kommuneorganisasjonen har vært på høring i perioden 23.juni til 14. september Trepartsorganet behandlet de merknadene som kom inn i sitt møte 27. oktober. Kommunedelplanen legges nå fram for sluttbehandling. 2. Ny kommunedelplan Kommuneorganisasjon Planprosessen Side 40 av 143

41 Trepartsorganet behandlet i sitt møte i mai 2016 struktur for kommunedelplanene, i tillegg til satsningsområder med strategi og mål. Kommunedelplanene har tidligere vært noe omfattende og det er foreslått en enklere struktur og noe kortere planer. Kap 1 Sammendrag 1 side Kap 2 Plan og overordnet strategi 2-3 sider Struktur Sentrale myndigheters premisser Sammenheng til Planstrategien vår Utviklingstrekk Kap 3 Mål og strategiske valg 3-5 sider Kap 4 Tiltaksplaner 1-2 sider Kapittel 1 er et sammendrag av kommunedelplanen, og vil bli skrevet når planen er klar. Her skal det være mulig å lese sammendraget av planen på under 1 side. Kapittel 2 lager sammenhengene mellom overordnende styringsdokumenter, kommunens planstrategi og andre sentrale føringer og utviklingstrekk. Dette kapitlet beskriver de overordnede utfordringer som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker vi å skape et reelt innhold i planarbeidet og sikrer at viktige saker blir bragt inn i en helhet. Den enkelte plan kan ha andre kommunale vedtak som bør Side 41 av 143

42 framkomme her. Kapittelet vil, basert på overstående, konkludere på strategiske satsningsområder for planen. Kapittel 3 beskriver strategier og mål for kommunedelplanen. Innledningsvis i kapittelet beskrives strategiske satsningsområder for planen. Deretter vil det være mål pr tema, med tilsvarende tiltak for hvert mål, som blir spesifisert for disse. Det er disse sammen med måleindikatorer og ambisjoner det blir rapportert på i årsmeldingen. Kapittel 4 beskriver tiltaksplaner for både investering og drift. Etter behandling i Trepartsorganet og kommunestyret ble planen lagt ut på høring i perioden 23. juni til 14. september Høringsuttalelser og våre vurderinger av disse Til Kommunedelplan Kommuneorganisasjonen kom det høringsinnspill, se nedenfor. Trepartsorganet behandlet innspillene i sitt møte 27. oktober I vedlagt plan er endringer som følge av høringsinnspill og Trepartsorganet sitt vedtak innarbeidet. Nedenfor følger en oversikt over høringsinnspillene og den administrative og organet sitt vedtak. Ungdomsrådet Snus må på dagsorden. Lærere bruker snus i timen. Lærerne må være gode forbilder mot rusmidler. Anbefaling: Høringsinnspillet tas ikke inn i planen Kommentar: Spørsmålet er om bruk av snus skal tas generelt for alle ansatte eller særskilt for de gruppene medarbeidere som jobber i skoler og barnehager. En avgrensning bare til lærere blir vel feil da både vaktmestere, renholdere, assistenter, fagarbeidere mfl arbeider i det samme miljøet som lærere og barnehagelærere. Å nedlegge for eksempel snusforbud vil vel også kreve at arbeidsgiver har et legitimt grunnlag for å kunne fatte et slikt vedtak. Skal noe inn i Side 42 av 143

43 kommunedelplan Kommuneorganisasjonen om dette, bør det generelt sett gjelde alle ansatte. I henhold til skole er dette ivaretatt ved lov. Flyktningtjenesten for Gran og Lunner 2. I kommunedelplan Kommuneorganisasjon punkt 3.4.1«Tilgjengelige og tilpassede tjenester til innbyggerne og medarbeiderne» står det under Målindikator og ambisjonsnivå at det skal tilbys språkpraksisplasser i kommunen til 20 personer. I april i år var allerede 19 personer i praksis i Lunner kommune. Å legge ambisjonsnivået på 20 praksisplasser er derfor ikke særlig ambisiøst for den kommende planperioden. Dette bør økes betraktelig hvis ambisjonsnivået skal være noe å strekke seg etter. Anbefaling: Høringsinnspillet tas til følge. Øke ambisjonsnivået til 25 personer. Kommentar: Dette må ses i sammenheng med økt antall lærlinger, antall arbeidstrening/utprøving per år og antall tilrettelegginger. 3. Like viktig som antall plasser er at alle tjenesteområder tilbyr praksisplasser slik at det er praksisplasser innenfor ulike fagområder (f.eks. økonomi, ikt, vaktmester, renhold, osv. i tillegg til de tradisjonelle som bhg./sfo og pleie og omsorg). De som skal i praksis har veldig variert bakgrunn, fra praktisk arbeidende til personer med høy universitetsutdanning. Anbefaling: Høringsinnspillet tas til følge. Kommunen vil ta hensyn til bakgrunnen og behovet til den enkelte om hvilket virksomhetsområde/fagområde den enkelte tilbys plass på. 4. Lunner og Gran kommune samarbeider om Eureka prosjektet som skal finne nye måter for å lykkes med integrering i Gran og Lunner. En viktig del av prosjektet er å kvalifisere bedre til arbeid, og det er da viktig å ha ulike og nok praksisplasser. Prosjektet er forankret både i politisk og administrativ ledelse gjennom blant annet styringsgruppen som består av ordførere, rådmenn og tillitsvalgte fra begge kommunene. Prosjektet Eureka er i startgropen og nødvendige tiltak er ikke definerte ennå. Siden kommunedelplanen Kommuneorganisasjon skal gjelde for de neste 4 årene bør det derfor tas høyde for tiltak som vil komme gjennom prosjektet slik det er gjort i kommunedelplanen for Oppvekst hvor det under tiltak står: « iverksette tiltak fra helhetlig plan for kvalifisering av nyankomne flyktninger og andre integreringsprosjekt.» Dette kan stå som ett av tiltakene under målindikatoren om å tilby praksisplasser. Anbefaling: Høringsinnspillet tas til følge. Nytt tiltak under pkt 3.4.1: iverksette tiltak fra helhetlig plan for kvalifisering av nyankomne flyktninger og andre integreringsprosjekt.» 5. Som tiltak til målindikatoren om at kommunen skal tilby språkpraksisplasser til 20 personer under punkt 3.4 står det følgende: Vi skal « øke andelen yrkesaktive med minoritets-bakgrunn». Side 43 av 143

44 Det er veldig flott at man ønsker å øke andelen yrkesaktive med minoritetsbakgrunn, men det blir ikke flere praksisplasser ved at flere personer får seg ordinært arbeid. Det er heller motsatt. Det antas derfor at dette tiltaket er en glipp, og at det heller var ment som en målindikator og ambisjonsnivå med noe omskriving. Forslag til alternativt tiltak: Vi skal «tilby språkpraksisplasser innenfor alle tjenesteområder, i samarbeid med flyktningtjenesten og VO.» Anbefaling: Høringsinnspillet tas inn i planen: Vi skal «tilby språkpraksisplasser innenfor alle tjenesteområder, i samarbeid med flyktningtjenesten og VO.» 6. Som den største arbeidsgiveren i Lunner bør kommunens ansatte gjenspeile befolkningen. Det bør derfor være et mål at andelen ansatte i kommunale virksomheter med minoritetsbakgrunn er lik prosentandelen innbyggere med minoritetsbakgrunn. Følgende målindikator og ambisjonsnivå bør derfor inn i kommunedelplan Kommuneorganisasjon slik som i kommunedelplan for Oppvekst: Målindikator: Andel ansatte i kommunale virksomheter med minoritetsbakgrunn Ambisjonsnivå: Lik prosentandelen innbyggere med minoritetsbakgrunn Anbefaling: Høringsinnspillet tas ikke inn i planen. Kommentar: Lunner kommune preget av tverrfaglige miljøer og dyktige medarbeidere. For å fremme mangfold og variasjon blant våre ansatte ønsker vi komme i kontakt med kvalifiserte søkere, uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn eller alder. Kommunen ønsker å ansette den best kvalifiserte søker etter de kvalifikasjonskrav som er satt til enhver stilling. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 7. Arbeidsgiverpolitikk kommunen må aktivt rekruttere mennesker med nedsatt funksjonsevne. Eksempel på tiltak: - Ved ellers like kvalifikasjoner skal mennesker med nedsatt funksjonsevne prioriteres. - Oppfordre mennesker med nedsatt funksjonsevne til å søke på stillinger. - Mål for hvor mange eller hvor mange prosent av medarbeiderne skal ha funksjonsnedsettelse. Anbefaling: Høringsinnspillet tas ikke inn i planen. Kommentar: Endre standard tekst i utlysning av nye stillinger: «Lunner kommune preget av tverrfaglige miljøer og dyktige medarbeidere. For å fremme mangfold og variasjon blant våre ansatte ønsker vi komme i kontakt med kvalifiserte søkere, uavhengig av etnisk bakgrunn, nedsatt funksjonsevne, kjønn eller alder.» Kommunen ønsker å ansette den best kvalifiserte søker etter de kvalifikasjonskrav som er satt til enhver stilling Side 44 av 143

45 8. Nettsidene må være tilgjengelig for alle. Kontrastfarge, mulighet for å øke størrelse på skrift, lyttefunksjon og lettlest tekst. Anbefaling: Høringsinnspillet tas delvis med i planen. Tilføying er understreket. Kommentar: Dette er ivaretatt under pkt øke strategisk fokus IKT. Hvor vi ved strategisk IKT plan skal ivareta og kartlegge behov for og etablere tekniske løsninger som sikrer god innbygger og tjenestedialog som er universelt utformet. IKT 9. Pris for ESA lederklient (Oppdatert pristilbud 10/9-2015) Lisens /kjøp av modul kr ,- Årlig vedlikehold på kr ,- Konsulentbistand estimert 7 timer kr ,- (fagkonsulent og teknisk konsulent) Test av løsningen: Brukernavn og passord er: ar1 Merknader: ESA lederklient er ikke en web tjeneste ut mot internet på lik linje med E-handel og HRM Rekruttering. ESA lederklient er ment å bruke med ipad på møter på rådhuset (ADM nett). Utenfor kommunens ADM nett så må det benyttes VPN klient (ca ,- pr. lisens) og evnt. mobilkort. Anbefaling: Høringsinnspillet tas ikke inn i planen Kommentar: ESA på nettbrett har vært et ønske i mange år fra flere. Tidligere gikk det å få opp oversikt over sakene sine i Safari på ipad. Dette sluttet å fungere ved oppdatering av ESA og Safari nettleser for mange år siden. ESA lederklient er full bruk av ESA på nettbrett innenfor ADM nett (kommunens lokasjoner). Evry har kjøpt opp Ephorte Sak og Arkivsystem i slutten av september Disse to systemene blir slått sammen til nye Elements. Der det beste fra ESA og det meste fra Ephorte blir videreført i ett system, Elements. Vi avventer det nye systemet. Trepartsorganet vedtok følgende i sitt møte 27. oktober 2016: Trepartsorganet vedtar forslag til Kommunedelplan Kommuneorganisasjonen etter behandling av høringsinnspill, med endringer som ovenfor. Side 45 av 143

46 4. Konklusjon Lunner kommune vedtar Kommunedelplan Kommuneorganisasjonen som er vedlagt. Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 46 av 143

47 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 144 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 118/16 Formannskapet Saksbehandler: Guri Kjærem, avdelingsleder KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA, INFRASTRUKTUR, MILJØ OG EIENDOM REVISJON Rådmannens innstilling: Lunner kommune vedtar KIME-planen , datert 15. november Side 47 av 143

48 Sammendrag: En kort gjennomgang av prosessen fram mot revidert kommunedelplan for Klima, Infrastruktur, Miljø og Eiendom (KIME-Planen) KIME-planen er vedlagt som KIME-komiteens innstilling til vedtak etter høring. Saksutredning: FAKTA: Saksutredning: 1. Bakgrunn for denne saken Ved starten av hver kommunestyreperiode skal det nye kommunestyret vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien skal avklare hvilke planoppgaver vi skal prioritere i fireårsperioden for å møte de utfordringene vi står overfor i kommunen vår. Ny planstrategi for perioden ble vedtatt i kommunestyre Parallelt med utarbeidelsen av ny planstrategi ble det påbegynt et arbeid med revidering av kommunedelplaner. Kommunedelplan for Klima, infrastruktur, miljø og eiendom (KIME) har vært på høring i perioden KIME-komiteen behandlet de merknadene som kom inn i sitt møte 1. november. Kommunedelplanen legges nå fram for sluttbehandling. 2. Ny kommunedelplan KIME Planprosessen Planprosessen fikk sin oppstart gjennom TjenesteOptimal-prosessene (TO) som ble gjennomført for de fleste områder vinteren TO-dagene endte opp med ulike innspill til revisjonen av kommunedelplanene for de respektive områdene. Dette ble tatt videre i komitemøtene i april og mai før videre arbeid under Formannskapets plan og strategidager. Side 48 av 143

49 I KIME-komite møtet i april var spesielt struktur for kommunedelplanene, i tillegg til strategi og mål sentrale tema. I mai møtet konsentrere komiteen seg om tiltaksplaner og planer for drift og investeringer. Kommunedelplanene har tidligere vært noe omfattende og det er foreslått en enklere struktur og noe kortere planer. Kap 1 Sammendrag 1 side Kap 2 Plan og overordnet strategi 2-3 sider Struktur Sentrale myndigheters premisser Sammenheng til Planstrategien vår Utviklingstrekk Kap 3 Mål og strategiske valg 3-5 sider Kap 4 Tiltaksplaner 1-2 sider Kapittel 1 er et sammendrag av kommunedelplanen, og vil bli skrevet når planen er klar. Her skal det være mulig å lese sammendraget av planen på under 1 side. Kapittel 2 lager sammenhengene mellom overordnende styringsdokumenter, kommunens planstrategi og andre sentrale føringer og utviklingstrekk. Dette kapitlet beskriver de overordnede utfordringer som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker vi å skape et reelt innhold i planarbeidet og sikrer at viktige saker blir bragt inn i en helhet. Den enkelte plan kan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Kapittelet vil, basert på overstående, konkludere på strategiske satsningsområder for planen. Side 49 av 143

50 Kapittel 3 beskriver strategier og mål for kommunedelplanen. Innledningsvis i kapittelet beskrives strategiske satsningsområder for planen. Deretter vil det være mål pr tema, med tilsvarende tiltak for hvert mål, som blir spesifisert for disse. Det er disse sammen med måleindikatorer og ambisjoner det blir rapportert på i årsmeldingen. Kapittel 4 beskriver tiltaksplaner for både investering og drift. 3. Høringsuttalelser og våre vurderinger av disse Til Kommunedelplan KIME kom det 4 høringsinnspill. KIME-komiteen behandlet innspillene i sitt møte 1. november. I vedlagt plan er endringer som følge av KIME-komiteen sitt vedtak etter høringsinnspill innarbeidet. Nedenfor følger en oversikt over høringsinnspillene til KIME-planen, med den administrative vurderingen og KIME-komiteens vedtak. Eldrerådet har kommet med følgende innspill Uteområder på kommunens eiendom må vedlikeholdes. Administrasjonens vurderinger Det er viktig med vedlikehold av uteområder slik at de framstår som attraktive å bruke. Vedlikehold av uteområdene handler om prioritering og bruk av de økonomiske ressursene en har. Hvis dette skal prioriteres, må en kutte ut noe annet. Et eventuelt samarbeid med frivillige lag/foreninger kan være aktuelt for å drive vedlikehold av uteområder. Administrasjonen anbefaler å jobbe mot mer samarbeid med frivillige for vedlikehold av noen utvalgte områder. KIME-komiteen vedtok: Høringsinnspill vedr uteområder legges inn som del av pkt i KIME-planen Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har kommet med følgende innspill: S 3: Lunner kommune har en beliggenhet med nærhet til områder hvor det kan drives fysisk aktivitet året rundt. Det er imidlertid i liten grad lagt til rette for trimløyper, stier, gangveier og lignende som kan stimulere til fysisk aktivitet i en hektisk hverdag, for alle. S 4: Under punkt 2.3 Inkludering, inkludering og integrering Administrasjonens vurderinger: S 3 innspill om ordet «for alle» tas med i planen. S 4 punkt 2.3 Inkludering og integrering står sammen Innspill i forhold til klart språk tas med i videre arbeid med planen KIME-komiteen vedtok: Side 50 av 143

51 Administrasjonens endring etter høringsinnspill fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne side 3, ordene «for alle» tas inn i plan Statens vegvesen har kommet med følgende innspill: Innspillet tar for seg klimautslipp fra veg og arealbruk som medfører transport. De mener at KIME-planen vil legge viktige føringer for klima og miljøsatsingen i kommunen. De nevner behovet for samordna areal- og transportplanlegging og fortetting av boligområder i gangavstand fra sentrumsfunksjoner, og arbeidsplasser, skole og kollektivknutepunkt. Av nasjonale føringer som er viktige å følge opp nevner de: Statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunene, Statlige planretningslinjer for samordna bolig-, areal- og transportplanlegging, Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Regionale føringer: Regional plan for klima og energi for Oppland , Regional plan for Hadeland, Plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland. Administrasjonens vurderinger: Innspillet tas med i det videre planarbeidet. Oppland fylkeskommune har kommet med følgende innspill: De mener at en i planen må utdype mer omkring de klimaendringer vi allerede ser. Kommunen bør utarbeide oversikt over hvordan en skal håndtere større vannmengder bl.a ved ekstremvær. I planen kan det påpekes at kommunen kan søke Oppland trafikksikkerhetsutvalg om midler for tiltak på det kommunale vegnettet. Kulturarvenheter kommenterer at det i planen er nevnt behovet for å styrke vedlikehold av bygningsmasse. De nevner spesielt verneverdig bebyggelse og at denne skal vedlikeholdes i samarbeid med fylkeskommunen. Administrasjonens vurderinger: Innspillene tas til orientering og vi tar de med videre i arbeidet med klima- og energiplan. Fylkesmannen i Oppland har kommet med følgende innspill: De ber kommunen etablere mål og tiltak for bruk av tre og viser til Veileder for bruk av tre By- og tettstedsutvikling. Administrasjonens vurderinger: Innspillet tas til orientering og vi tar de med videre i arbeidet med klima- og energiplan. Konklusjon med begrunnelse: Lunner kommune vedtar KIME-planen , datert 15. november DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: KIME-plan versjon av 15.nov 2016 Side 51 av 143

52 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 52 av 143

53 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/986-3 Ark.: 011 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 119/16 Formannskapet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder ELEKTRONISK MANNTALL PÅ VALGDAGENE Lovhjemmel: Valgloven Rådmannens innstilling: 1. Lunner kommune innfører bruk av elektronisk manntall på valgdagene fra Stortingsvalget i Løsningen evalueres etter valget i Det settes av midler til investeringene ved første gangs gjennomføring i henhold til følgende tabell: Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgift Inntekt Økning Reduksjon Reduksjon Økning nytt nr Elektronisk manntall MVA komp elektronisk manntall Finansiering ved låneopptak elektronisk manntall Rådmannens forslag til budsjett 2017 justeres slik denne tabellen viser. Sum Netto 0 Side 53 av 143

54 Sammendrag: Fra valget i 2017 kan kommunene selv bestemme om de vil ha manntallet elektronisk eller på papir på valgdagene. Saken legges frem for formannskapet som er valgstyre i Lunner kommune, og for kommunestyret for avgjørelse. Saksutredning: Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen har blitt gjennomført som et forsøk ved de tre siste valgene. Evalueringene har vist at kommunene som har deltatt i forsøket har vært svært fornøyde, og ikke ønsker å gå tilbake til rutinen med papirmanntall. Elektronisk manntall vil si at valgfunksjonæren krysser av i et manntall på nett isteden for i et papirmanntall. Alle valgkort har en strekkode. Dersom velgeren har med seg valgkortet sitt, kan funksjonæren skanne denne koden med en håndskanner. Manntallsdata for velgeren kommer da opp på skjermen for den som skal krysse av. Valget i 2017 er det første valget der elektronisk avkryssing i manntallet er tilgjengelig for alle kommuner som en permanent frivillig ordning. Det er opp til hver kommune å bestemme om de ønsker elektronisk manntall på valgdagen. Elektronisk manntall har blitt brukt ved forhåndsstemmingen i Lunner kommune, men ikke på valgdagene. Betydning for velgerne Ved bruk av elektronisk manntall på valgdagene kan velgerne stemme som ordinære velgere ved det valglokalet de ønsker innen kommunen. Med dagens ordning vil en velger som kommer til en annen krets i kommunen enn sin egen bli registrert som en «fremmedstemme». «Fremmedstemme» er betegnelsen på stemmer fra personer som finnes i kommunens manntall, men ikke kretsens manntall. Registrering av slike stemmer foregår ved at stemmeseddel blir lagt i en egen konvolutt som så blir lagt i en konvolutt der velgerens data oppgis utenpå. Mange velgere har gitt tilbakemelding på at de syns det er ubehagelig. Både at de blir tatt til side og registrert på annen måte enn andre velgere, men også at stemmeseddelkonvolutten ligger sammen navn og annen data på velgeren. Ved tidligere valg har rundt 2% av stemmene på valgdagene vært «fremmedstemmer». Ved elektronisk manntall faller denne kategorien velgere bort. Alle som er manntallsført i Lunner kan stemme ved det valglokalet de ønsker i kommunen som ordinære velgere som blir krysset av i manntallet og som så legger stemmeseddelen sin på urnen. Innføring av elektronisk manntall vil kunne øke antallet som stemmer i en annen krets enn «sin egen». Bakgrunnen for denne antakelsen er tilbakemeldinger fra velgere som mener de er i feil krets. Dette er velgere som har kortere reisevei til en annen krets enn den de tilhører. Når strekkoden på valgkortet benyttes for å slå opp velgeren i manntallet, reduseres også faren for feilavkrysninger i manntallet. Bakdelen for velgerne inntrer dersom det skulle bli nedetid på nettet og reserve- /kriseløsningen samtidig. Da må alle velgere bruke konvolutt, såkalt beredskapskonvolutter. Dette kan også gi kø. Side 54 av 143

55 Betydning for valgmedarbeiderne Bruk av elektronisk manntall krever mer opplæring og oppfølging av stemmestyrene. Manntallsavkryssingen skjer i valgadministrasjonssystemet EVA. Systemet er enkelt å bruke og Lunner kommune har god kompetanse på bruk av systemet. Ved nedetid kan bruk av beredskapskonvolutter gi merarbeid. Med gode reserveløsninger, god opplæring og gode rutiner bør faren for nedetid være lav og om det allikevel oppstår vil håndteringen av det være god og trygg. Elektronisk manntall letter arbeidet noe for stemmestyrene ved at de slipper å telle antall kryss i manntall. Alle fremmede stemmer må behandles særskilt når de kommer inn til valgstyret fra stemmestedene. Dette er en tidkrevende prosess, som gir betydelig arbeid. Arbeidsmengden varierer med antall fremmedstemmer. Ved valget i 2013 kom det 86 fremmedstemmer. Disse skal registreres og sjekkes mot manntallet i den kretsen de hører hjemme. I tillegg skal konvoluttene behandles på en slik måte at hemmelig valg ivaretas. Det er strenge rutiner for behandling av slike stemmer. Ved bruk av elektronisk manntall forsvinner denne kategorien stemmer og arbeidet med dem bortfaller. Betydning for utstyr/nettilgang Dersom Lunner kommune innfører elektronisk avkrysning i manntallet på valgdagene, gjelder dette for alle stemmekretsene. Dette forutsetter en stabil nettilgang i alle fire valglokaler på valgdagene. Valgdirektoratet anbefaler en kablet nettløsning, da dette er den sikreste måten å sørge for stabil nettilgang. Gode reserveløsninger på nettilgangen må være klare. Mulige reserveløsninger vil kunne være trådløst nett, eller rutere med 4G nettilgang. Det vil være behov for mer hjelp fra IT-avdelingen i valggjennomføringen enn det vil være med papirmanntall. Papirmanntall kan ikke brukes som reserveløsning. Elektronisk avkrysning i manntallet krever bruk av pc i alle valglokaler. Løsningen krever derfor mer datautstyr. 8 pcer og 8 håndskannere må kjøpes inn. I tillegg til en enkel skriver til hvert valglokale. Betydning for rutiner Fremmede stemmer Rutinen for håndtering av fremmede stemmer både i valglokalene og opptellingen bortfaller. Vi må imidlertid forholde seg til en ny stemmetype, kalt beredskapsstemmer. Side 55 av 143

56 Beredskap Dersom vi opplever å miste tilgang til nettet i løpet av valgdagen, og ikke greier å få koblet til reserveløsningen, må vi benytte en beredskapsrutine. Ved en eventuell beredskapssituasjon, må stemmegivninger avlegges i konvolutt. Beredskapskonvoluttene er oransje konvolutter som kun brukes ved beredskap. De samme konvoluttene brukes for beredskap under forhåndsstemmingen, så rutinen er kjent for mange av valgmedarbeiderne. Beredskapsstemmene må behandles sentralt etter at valglokalene er stengt. Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider med en forskrift for en beredskapsprosedyre. Denne vil være mye tilsvarende den som allerede benyttes under forhåndsstemmeperioden. Kretsvise resultater Det er fortsatt slik at velgeren tilhører en bestemt krets. Ved elektronisk manntall kan imidlertid velgeren stemme hvor som helst i kommunen. Når velgeren slipper stemmeseddelen rett i urnen, vil det ikke være mulig å spore denne tilbake til vedkommende. Stemmeseddelen må derfor telles opp i den kretsen hvor velgeren faktisk møtte opp og avga sin stemme. Dette innebærer at kretsvise resultater og oppmøteprosent kan bli noe annerledes fra tidligere år. Resultater og oppmøteprosent ikke blir feil, men de vil gjelde for faktisk oppmøte og resultat i den aktuelle kretsen. Betydning for økonomi Elektronisk manntall på valgdagene medfører noen økte utgifter. Dette gjelder spesielt ved første gangs gjennomføring. Ved senere valg vil ekstrautgiftene bli minimale. Det som er den store utgiftsposten ved første gangs gjennomføring er å sikre god nettilgang i alle valglokalene. Ved et prisoverslag på utgifter til kabling, pcer, skrivere og it-hjelp er det antatt at dette vil koste ca. kr ,- Pcer, skrivere og annet datautstyr til valglokalene ,- Kabling nett ,- It- hjelp I budsjettforslaget er det satt av kr ,- til valggjennomføring. Valgbudsjettet ble kuttet for 2013 og etter det har ikke budsjettet blitt justert for lønns- og prisvekst. Dette gir at var et reelt kutt i budsjettet for valget i 2015 og vil være det også for valget i Det er ikke rom for økte utgifter innenfor dette budsjettet. Velger kommunestyret å gå for løsningen med elektronisk manntall på valgdagene vil det måtte settes av midler til dette i budsjettet. Forslag til vedtak Lunner kommune innfører elektronisk manntall på valgdagene. 1. Lunner kommune innfører bruk av elektronisk manntall på valgdagene fra Stortingsvalget i Løsningen evalueres etter valget i Side 56 av 143

57 3. Det settes av midler til investeringene ved første gangs gjennomføring i henhold til følgende tabell: Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgift Inntekt Økning Reduksjon Reduksjon Økning nytt nr Elektronisk manntall MVA komp elektronisk manntall Finansiering ved låneopptak elektronisk manntall Rådmannens forslag til budsjett 2017 justeres slik denne tabellen viser. Sum Netto 0 Lunner kommune innfører ikke elektronisk manntall på valgdagene. Kommunestyret tar informasjonen om muligheten for elektronisk manntall på valgdagene til orientering, men ønsker ikke å innføre løsningen. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: 16/16971 Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen. Avsender:Valgdirektoratet Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 57 av 143

58 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: 614 A20 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 120/16 Formannskapet Saksbehandler: Guri Kjærem, avdelingsleder FRØYSTADANLEGGET - BASSENGDRIFT Rådmannens innstilling: Strakstiltakene gjennomføres som en del av prosjekt 207 Helhetlig Frøystad. Helsebading foregår med oppvarmet basseng på avtalte lørdager så fremt dette er faglig forsvarlig i forhold til bassengteknisk utstyr. Videre driftsløsning med tilhørende kostnadsestimater utredes vinteren Side 58 av 143

59 Sammendrag: Driftssituasjonen ved bassenget på Frøystad har vært en utfordring over lengre periode. Det er tidligere utredet både levetid og kostnader ved oppgradering og videre drift av anlegget. Etter akutte hendelser høsten 2016 var det behov for både strakstiltak og videre utredning for å avklare hvordan behovet for svømming skal løses i fremtiden. Saksutredning: Bedriftshelsetjenesten har sett på arbeidsmiljøet for ansatte med ansvar for bassengdriften ved Frøystad. Nedenfor følger et utdrag av rapporten fra bedriftshelsetjenesten (rapporten i sin helhet er vedlagt saken): Utklipp fra servicerapport ventilasjon, gjort mai 2012 av Randem og Hübert Side 59 av 143

60 Utklipp fra tilstandsrapport bygningsmessig på Frøystad gjort av DBC i feb. 2012: Utklipp fra tilstandsrapport vvs på Frøystad gjort av UniConsult i des Kommentar fra driftspersonell: «Det å kjøre opp varmen i bassenget til 33 grader fører til at luften i bassengrommet må kjøres opp for å hindre at bassengvann fordamper, noe som fører til kondens på overflater. Kondens har gitt og gir skader og råte på bygningsdeler som bl.a. vinduskarmer, dører. Dette kan avhjelpes ved å installere avfukteranlegg. Bassenget er bygget som et undervisnings-basseng, ikke for helsebading.» Side 60 av 143

61 Varmen gjør også at det er for høy arbeidstemeratur for driftspersonell (renholder og vaktmester), og utsetter de for unødig helsebelastning. Etter en befaring av Randem og Hübert den 25/10-16 skriver de: Viser til dagens befaring og kan komme med følgende bemerkninger: Dagens ventilasjon/avfuktning av svømmehallen er fra 1989 og er i svært dårlig forfatning. Blant annet er kompressor til avfuktning defekt og har vært det i flere år. Avfuktning skjer derfor med hjelp av friskluft! Dette blir dyrt, spesielt ved høye temperaturer i hallen. Ved 33 grader i vannet må vi ha min. 35 grader i luften for å forhindre ekstrem luftfuktighet i hallen. Anlegget jobber derfor med veldig stor belasting og krever at drift personell tvangskjører funksjoner manuelt ved over belasting. Ut fra dagens tilstand på aggregatet kan vi ikke anbefale å reparere/lappe på dette. Forhold til folkehelse, som satsingsområde i kommunal planstrategi Det vurderes slik at oppvarmet basseng vil for noen grupper i samfunnet gi en betydelig helsegevinst både på kort og lang sikt. Ved normal undervisningstemperatur i bassenget vil enkelte grupper uten tvil bli ekskludert fra å bruke bassenget. Personalmessige forhold Det vurderes slik at anskaffelse av utstyret BHT påpeker er et minimum for videre drift av bassenget på Frøystad. Dette for å ivareta et minimum av forsvarlig arbeidsforhold for de ansatte. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan For gjennomføring av strakstiltak for videre drift av bassenget på Frøystad er det i behov for: Gassmåler utstyr, innhentet pris kr ,- Friskluftsvifte med temperaturregulering, innhentet pris: kr ,- Innstalleringer og bygningsmessige tilpasninger, anslått pris: kr ,- Totalt for strakstiltak: kr ,- For videre drift av hyppig oppvarmet basseng er et minimumsbehov for å holde både arbeidsmiljøet til driftspersonell akseptabelt og bevare det eksisterende utstyret(der deler er bortimot 50 år) som nå, å få inn et fungerende avfuktingsanlegg, dette er anslått i UniConsults rapport fra 2015 til en pris av kr ,-. Usikkert om dette er mulig å få inn uten andre tilpasninger av det bassengtekniske utstyret og omfattende bygningsmessige tilpasninger. Dette må utredes videre vinteren Prosjekt 207 Helhetlig Frøystad har blitt holdt noe tilbake i påvente av Stedsutvikling Roa prosjektet. Dette betyr at det er påløpt mindre kostnader til dette prosjektet enn planlagt. Ved å dekke inn strakstiltakene fra dette prosjektet vil det gi minst uheldige virkninger i forhold til budsjetterte midler i Gassmåler-utstyret vil være mulig å Side 61 av 143

62 gjenbruke om prosjekt 207 Helhetlig Frøystad konkluderer med rehabilitering av bassenget. Konklusjon med begrunnelse: Bassenget på Frøystad har i flere rapporter blitt betegnet som «drift på overtid» av hva utstyr og teknikk angår. Som nevnt i den siste rapporten fra Randem og Hübert jobber anlegget med veldig stor belastning, og må tvangskjøres manuelt ved overbelastning særlig ved oppvarming til 33 grader. Hyppig oppvarming må derfor reduseres betraktelig for å muliggjøre videre drift som undervisningsbasseng for våre skoleelever. Ved å investere kr ,- i det utstyret BHT påpeker vil bassenget kunne fortsette som undervisningsbasseng. Det vil fortsatt være umulig å si noe om levetid på bassenget med disse investeringene, men liv og helse til driftspersonell vil da bli ivaretatt. Det vil ikke kunne forsvares å investere i nytt avfukteranlegg til over 1 mill kr, da levetid på det øvrige bassengtekniske utstyret er høyst usikkert. Det byggningstekniske må også sees på i ett større rehabiliteringsarbeid. Ut fra et folkehelseperspektiv vil det være et bra tiltak å kjøre helsebading, og den helsebadingen som har pågått i mange ti år på avtalte lørdager innvirker lite på helsen til driftspersonell. Dette kan gjennomføres med høyere temperatur, da temperaturen vil falle frem til mandag hvor driftspersonell igjen skal jobbe med bassengdriften og vi anser derfor påvirkningen på driftspersonellets helse som liten. Dog er det å merke at belastningen på det bassengtekniske utstyret vil være der. Slik alle rapporter beskriver lever anlegget på overtid. Det vil bli jobbet videre med utredninger vedr bassengdrift på Frøystad i vinter som vil ende ut i en anbefaling for fremtiden sett i lys av prosjektene Helhetlig Frøystad og Stedsutvikling Roa. DOKUMENT I SAKEN: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 62 av 143

63 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 145 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Kirsti Nesbakken og Ann-Kristin Mauseth, controllere HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT 2017 Lovhjemmel: Arbeidet med Handlingsplan og økonomiplan er hjemlet i: 1. Lov om planlegging og byggesaksbehandling a. 3-1 sier at planleggingen skal fremme helhet og bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger. b. 3-3 sier at kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen. 2. Kommuneloven a. 44 og 45 pålegger kommunene en gang i året å vedta en rullerende økonomiplan som skal legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige planleggingsvirksomhet, samt et årsbudsjett for det kommende året. b. 46 beskriver årsbudsjettets innhold 3. Forskrift om årsbudsjett Økonomireglement for Lunner kommune Rådmannens innstilling: 1. Handlingsprogram vedtas iht. vedlagte dokument med endringer som følger av punktene nedenfor om årsbudsjett og økonomiplan. Målsettinger, strategier og tiltaksplaner i samtlige kommunedelplaner oppdateres administrativt i tråd med dette. 2. Økonomiplan drift vedtas i tråd med tabellene i kap i vedlagte budsjettdokument, med endringer i budsjett 2017 som omtalt nedenfor. Rådmannen får fullmakt til å oppdatere tabeller og dokumentet for øvrig som følge av disse endringene. Det delegeres til rådmannen å innarbeide effekter av endringer i budsjett 2017, jf. vedtakspunkt 3, i økonomiplanen. 3. Driftsbudsjettet for 2017 vedtas i samsvar med budsjettskjema 1A og 1B i kap i vedlagte dokument med følgende endringer: a. Kommunestyret gir Hadeland kraft en redusert rente på ansvarlig lån i Renten fastsettes til 2,5 % i perioden. Dette forutsetter at de Side 63 av 143

64 andre eierne gir tilsvarende eller bedre rentebetingelser til Hadeland Kraft i den samme perioden. Budsjettet justeres tilsvarende med redusert renteinntekt på kr på og tilsvarende redusert avsetning til disposisjonsfond på b. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn økes med kr på mot redusert avsetning til disposisjonsfond på c. Rådmannen får fullmakt til å oppdatere obligatoriske skjema og dokumentet for øvrig som følge av disse endringene. 4. Budsjett for investeringer i 2017 vedtas, i samsvar med tabeller i dokumentets kap. 4.3 og i økonomiplanperioden i samsvar med tabeller i dokumentets kap. 4.4, med følgende endringer: a. Rebudsjettering av investeringer fra 2016 til 2017 kr innarbeides etter denne tabellen: Konto Ansvar Tjen Prosj Tekst Økt utgift Økt inntekt Lunner barneskole, oppgradering av hovedhus Oppgraderinger LOS Harestua Arena Frøystadtunet Helse- og omsorgssenter og omsorgsboliger Trafikksikkerhetstiltak Trafikksikkerhetstiltak EPC prosjekt' Trafikksikkerhetstiltak Grøa vannverk Grøa vannverk Digitale nøkler hjemmetjenesten Roa omsorgsboliger Nye armaturer i fløy rådhuset Adgangskontroll Harestua skole Gatelys Rehabilitering ledninger VA Rehabilitering ledninger VA Bygg til kjemikaliedosering avløp Sørås Maskiner kjøkken LOS Harestua skole, utrede kapasitetsutvidelse Kunstgressbane Grua-Granly Bruk av lån ovf til MVA komp investering ovf til Bruk av fond ovf til 2017, trafikksikkerhetstiltak Tilskudd overført til Gran sin andel overført til Sum Netto 0 Side 64 av 143

65 b. Prosjekt Nytt helse- og omsorgssenter endres i forhold til rådmannens forslag. Budsjett 2017 reduseres med kr Budsjett og økonomiplan justeres slik denne tabellen viser: Nytt helse- og omsorgssenter Budsjett Økonomiplan Sum Kostnadsramme i NOK Rådmannens forslag Endring Kommunestyrets vedtak Finansiering rådm forslag Lån MVA komp Tilskudd 0 Kommunestyrets vedtak Finansiering K-vedtak Lån MVA komp Tilskudd Kommunestyrets vedtak Finansiering endring Lån MVA komp Tilskudd Kommunestyrets vedtak Total kostnadsramme per prosjekt vedtas i tråd med tabell 2B i dokumentets kap. 4.4, justert for endringer i dette punktet. Rådmannen får fullmakt til å oppdatere obligatoriske skjema og dokumentet for øvrig som følge av disse endringene. Finansieringen vedtas slik tabell 2A i dokumentets kap. 4.4 viser. 5. Låneopptak i 2017 og fullmakter vedtas i tråd med dokumentets kap. 5.2 justert for endringer i vedtakspunkt 4 over. Dette innebærer at rammen for låneopptak til investeringer settes til kr i løpet av 2017 med en avdragstid på 38 år. Av dette gjelder kr låneopptak på prosjekter vedtatt i løpet av Låneopptak til Startlån (videreutlån) settes til kr Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån, signere for låneopptak og godkjenne rentevilkår. 6. Satser for gebyr og egenbetalinger for 2017 vedtas i samsvar med kapittel 8 og vedlegg 1-3. Gebyrregulativet oppdateres i tråd med Stortingets endelige vedtak om foreldrebetaling i barnehager. 7. Kommunestyret vedtar å opprettholde marginavsetning på 8 %. 8. Kommunestyret vedtar de høyeste skattesatsene som Stortinget fastsetter ved behandlingen av statsbudsjettet for Skatteanslaget for 2017 settes til 229 mill. kroner. Side 65 av 143

66 9. I medhold av Eiendomsskatteloven 3 og 4 videreføres utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen i Eiendomsskattesatsen legges på samme nivå som i 2016, dvs. settes til 5,0 promille. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr av takstverdi. Eiendomsskatten skal betales i minimum to terminer; og i skatteåret. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. 10. Konsekvensene av Stortingets endelige budsjettvedtak legges frem som en budsjettjusteringssak for formannskapet i februar Følgende funksjoner skal ha full kostnadsdekning, jfr. Rundskriv H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester fra KMD: 301 Plansaksbehandling 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering 303 Kart og oppmåling 12. Det skal beregnes renter på alle ubetalte kommunale krav. Renter blir beregnet med virkning fra første dag etter forfall og med sats for forsinkelsesrenter iht. Finansdepartementets fastsettelse. 13. Renter av gavefond og selvkostfond skal avsettes de respektive fondene. Det avsettes ikke renter på de øvrige fondene. 14. Garantirammen for sosialtjenestens virksomhet i 2017 settes til kr For å sikre god og jevnlig oppfølging av kommunens økonomiske situasjon skal rådmannen gi tilbakemeldinger /rapporter til Formannskapet om økonomisk status etter utgangen av februar, april, mai, august, oktober og november. Side 66 av 143

67 Saksutredning: Sammendrag: Denne saken handler om budsjettvedtak for 2017 og økonomiplan , samt handlingsprogram Rådmannen foreslår enkelte mindre endringer til sitt opprinnelige forslag, og innkomne høringsuttalelser presenteres. Høringsuttalelser mottatt etter at sakspapirer til Formannskapet er utsendt, vil bli ettersendt. Saksutredning: FAKTA: I Lunner kommune er prosessen med å utarbeide rullert handlingsprogram, årsbudsjett for neste år og økonomiplan for neste fireårsperiode samlet. Figuren nedenfor illustrerer prosessen og de viktigste milepælene: Dato Milepæl HP-Ø Formannskapets plan- og strategidager Kommuneproposisjonen, fremskrevet budsjett. Tiltak drift og investering oppdateres og prioriteres i samsvar med kommunedelplanene Statsbudsjettet for 2017 legges frem Formannskapsmøte Sak om rådmannens innstilling til HP- Ø legges frem. Vedta foreløpig innstilling til HP-Ø Legges ut på høring Høring Høring fra Formannskapsmøte Offentlig ettersyn Vedta endelig innstilling til HP-Ø Formannskapets innstilling til kommunestyret til offentlig ettersyn i 14 dager Kommunestyremøte Vedta HP-Ø VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende planverk a. Statlige og regionale planer b. Kommuneplaner i. Kommuneplanens samfunnsdel Side 67 av 143

68 ii. Kommuneplanens arealdel no.html c. Kommunedelplaner 0.no.html Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2017 inneholder prioriterte tiltak fra forslag til rullerte kommunedelplaner. I dokumentet som er vedlagt denne saken er det ett kapittel per kommunedelplan. Rullering av kommunedelplanene skjer i samme møte som budsjettet vedtas, men i separat sak. 2. Forholdet til barn og unges oppvekstvilkår, som satsingsområde i kommunal planstrategi I forslag til årsbudsjett og økonomiplan, samt i forslag til rullering av kommunedelplanene, er det sett hen til barn og unges oppvekstvilkår som satsningsområde, og tiltak knyttet til dette er vurdert opp mot andre nødvendige tiltak. Rådmannen foreslår bl.a. tiltak for tidlig innsats i skole, ressurskrevende barn i barnehage og økt satsing på helsestasjon og skolehelsetjeneste slik føringene i statsbudsjettet legger opp til. 3. Forhold til likestilling, integrering og inkludering, som satsingsområde i kommunal planstrategi I forslag til årsbudsjett og økonomiplan, samt i forslag til rullering av kommunedelplanene, er det sett hen til likestilling, integrering og inkludering som satsningsområde, og tiltak knyttet til dette er vurdert opp mot andre nødvendige tiltak. Rådmannen foreslår blant annet stilling som kommunepsykolog, opptrappingsplan rus, økt tilskudd til frivilligsentral, rehabilitering/habilitering og aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottagere slik føringene i statsbudsjettet legger opp til. Ut over dette foreslår rådmannen midler til et nærværsprosjekt, samt midler til sykehjemslege. 4. Forholdet til tettsted og næringsutvikling, som satsingsområde i kommunal planstrategi I forslag til årsbudsjett og økonomiplan, samt i forslag til rullering av kommunedelplanene, er det sett hen til tettsted og næringsutvikling som satsningsområde og tiltak knyttet til dette er vurdert opp mot andre nødvendige tiltak. Rådmannen foreslår ikke å videreføre støtte til Gjøvikregionen Hadeland fra og Ringerike reiseliv, men viderefører støtte til Etablererveileder. Stilling knyttet til miljø- og naturvern har vært fondsfinansiert. Rådmannen foreslår å finansiere denne over det ordinære driftsbudsjettet. Side 68 av 143

69 5. Forhold til trafikksikkerhet, jf. kommunen som Trafikksikker kommune I forslag til årsbudsjett og økonomiplan, samt i forslag til rullering av kommunedelplan for Klima, infrastruktur, miljø og eiendom (KIME), er det et eget avsnitt om trafikksikkerhetstiltak der det foreslås prioritering av disse i tiden som kommer. 6. Personalmessige forhold I forslag til årsbudsjett og økonomiplan, samt i forslag til rullering av kommunedelplanene, ligger det ikke konkrete forslag til vesentlige kutt som skal medføre nedbemanning. Økonomiplanen indikerer at omstilling av driften kan bli nødvendig i perioden dersom ikke inntekter eller utgifter endrer seg fra det som er forutsatt. 7. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Denne saken presenterer forslag til budsjett og økonomiplan for Driftsbudsjettet for 2017 bygger videre på budsjett Tabellen nedenfor viser de vesentligste endringene som foreslås fra justert budsjett per juli 2016: Økte inntekter/reduserte utgifter Økning frie inntekter Nedjustering pensjon Lønns- og prisvekst -171 Redusert netto avsetning til disp. fond Øvrige endringer -263 Sum økte inntekter /reduserte utgifter Økte utgifter/reduserte inntekter Netto økte finansposter Redusert rente- og avdragskompensasjon fra Husbanken 553 Lavere bidrag fra selvkostområdene Redusert tilskudd ressurskrevende tjenester 696 Nye tiltak utenom fondsavsetninger Sum økte utgifter / reduserte inntekter Det vises for øvrig til kapittel 3 i vedlagte dokument for en nærmere redegjørelse for forslaget til årsbudsjett 2017 og økonomiplan Rådmannen foreslår en del nye driftstiltak i økonomiplanperioden. I tillegg er anslag på effekter av endringer vedrørende pensjon, finansposter, eiendomsskatt Side 69 av 143

70 og frie inntekter innarbeidet. Avsetning til fond opprettholdes på samme nivå som i Vesentlige endringer er i henhold til denne tabellen: Endring i estimerte finanskostnader i økonomiplan Renter investeringslån Minimumsavdrag Renteinntekter, forutsatt saldo 110 mill. kroner Netto endring estimerte finanskostnader fra år til år Akkumulert endring i estimerte finanskostnader Endring i eiendomsskatt i økonomiplan Øket inntekt fra eiendomsskatt Omstillingseffekter som ikke ligger i tiltakslisten Omstilling funksjon Økte finanskostnader i økonomiplanperioden krever omstillinger i driften dersom ønsket nivå på avsetning til fond skal opprettholdes. I økonomiplanen er ubalansen saldert mot økning i eiendomsskatt og mot funksjon 253 Pleie og omsorg i institusjon. Økte finanskostnader i perioden skyldes blant annet at kommunen bygger flere trinn i omsorgstrappen, og vi venter derfor at kostnadene i institusjon vil falle etter hvert som disse byggene ferdigstilles. Investeringer omtales i dokumentets kapittel 4. Konsekvensene av de planlagte og foreslåtte investeringene er høye låneopptak i 4-årsperioden. Grafen under illustrerer de foreslåtte investeringene ex selvkost og det tilhørende låneopptaket. Dette påvirker renter og avdrag slik per år og akkumulert: Side 70 av 143

71 8. Likviditet Likviditeten er vesentlig bedret i løpet av det siste året. Dette skyldes i hovedsak at kommunen har avsatt 36 mill. kroner til disposisjonsfond i løpet av året. Ubrukte lånemidler oppstår når lån tas opp tidligere enn investeringen gjennomføres, og de blir stående som rentebærende innskudd i banken i påvente av gjennomføring av investeringen. Regelverket ble for noen år siden strammet inn på dette området, og det tilsier nå at lån skal tas opp i det året investeringen gjennomføres. Etter en kraftig vekst i ubrukte lånemidler i perioden , hadde kommunen en markant nedgang i ubrukte lånemidler i Vi venter at vi vil se en ytterligere reduksjon i ubrukte lånemidler i årene som kommer. Dette vil påvirke likviditeten og renteinntektene våre negativt. 9. Nærmere kommentarer til enkelte av vedtakspunktene Pkt. 4 Investeringer Rebudsjettering av investeringer fra 2016 til 2017 innarbeides etter denne tabellen: Prosj Tekst Samlet vedtatt budsjett pr 2016 Brukt tidligere år Til disp. i 2016 Brukt pr okt 2016 Rest pr. okt 2016 Til rebud 2017 Lån Fond/tilskudd Moms Sum finansiering 006 Lunner barneskole, oppgradering av hovedhus Oppgraderinger LOS Harestua Arena Frøystadtunet Helse- og omsorgssenter og omsorgsboliger Trafikksikkerhetstiltak Trafikksikkerhetstiltak EPC prosjekt' Trafikksikkerhetstiltak Grøa vannverk Digitale nøkler hjemmetjenesten Roa omsorgsboliger Nye armaturer i fløy rådhuset Adgangskontroll Harestua skole Gatelys Rehabilitering ledninger VA Bygg til kjemikaliedosering avløp Sørås Maskiner kjøkken LOS Harestua skole, utrede kapasitetsutvidelse Kunstgressbane Grua-Granly Side 71 av 143

72 Vi har fått bedre anslag enn tidligere på kostnader til nytt helse- og omsorgssenter, hvor det i forhold til rådmannens forslag er noe forskyving mellom år i tillegg til at forventet tilskudd fra Husbanken er innarbeidet. Det medfører en mindre justering av låneopptaket på 7 mill. kroner i 4- årsperioden. Rådmannen foreslår at kommunestyret endrer budsjett og økonomiplan slik som denne tabellen viser: Nytt helse- og omsorgssenter Budsjett Økonomiplan Sum Kostnadsramme i NOK Rådmannens forslag Endring Kommunestyrets vedtak Finansiering rådm forslag Lån MVA komp Tilskudd 0 Kommunestyrets vedtak Finansiering K-vedtak Lån MVA komp Tilskudd Kommunestyrets vedtak Finansiering endring Lån MVA komp Tilskudd Kommunestyrets vedtak Pkt. 3A Kommunestyret gir Hadeland kraft en redusert rente på ansvarlig lån. Hadeland Kraft har søkt om frafall av renter på ansvarlig lån. K-styret vedtok i sak 83/16 å innvilge redusert rente til 2,5 % dersom de andre eierne ga likelydende rabatt. Gran kommune sa først nei, men har i sitt k-styremøte , sak 97/16 innvilget dette. Rådmannen anbefaler derfor at vi innarbeider redusert rente kr i budsjett og økonomiplan mot tilsvarende reduksjon i avsetning til disposisjonsfond. Pkt. 3B Tilskudd tros- og livssynssamfunn Tros og livssynssamfunn har krav på tilskudd per medlem som beregnes basert på hva vi betaler til Den norske kirke og medlemstallet der. De siste årene har dette vært for lavt budsjettert. Tilskuddet for 2016 er kr Side 72 av 143

73 for lavt budsjettert. Tilskuddet for 2017 venter vi skal bli noe lavere fordi prosjektet rehabiliteringsprosjekter kirken er foreslått lavere i 2017 enn i 2016 og det påvirker grunnlaget. Vi venter at budsjettert tilskudd må økes med kr for å være realistisk for Pkt. 5 Låneopptak 2017 startlån Startlån er en lånefinansiering for husstander med etableringsproblemer. Dette innebærer at kommunen tar opp lån i Husbanken for videre utlån. Det budsjetteres med låneopptak for videre-utlån som startlån på inntil 8 mill. kroner i 2017 med en avdragstid på 25 år. Pkt. 7 Marginavsetning Lunner kommune har minimumsavsetningen, dvs. 8 % marginavsetning, og rådmannen foreslår å videreføre dette nivået i Marginoppgjøret viser at det ble avsett omtrent 2,8 mill kroner for lite til margin for Høringsuttalelser Formannskapets foreløpige innstilling (lik Rådmannens innstilling), ble lagt ut på høring i perioden En oversikt over mottatte høringsuttalelser vil bli ettersendt til Formannskapets møte. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen foreslår at Formannskapet fatter vedtak om budsjett 2017, handlingsprogram og økonomiplan i tråd med vedtakspunktene i denne saken. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Budsjettdokument Rådmannens forslag (oppdatert kapittel 7 og 8) Hva sier tall og statistikk 2015 Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 73 av 143

74 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret /16 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, controller BUDSJETTJUSTERING INVESTERING DESEMBER 2016 (REBUDSJETTERINGSSAKEN) Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer i tråd med saksutredningens konklusjon. Side 74 av 143

75 Saksutredning: Investeringsregnskapet pr , viser at vi i noen prosjekter ligger bak forventet fremdrift. Veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet sier at den del av budsjetterte midler på et prosjekt som ikke forventes benyttet i løpet av budsjettåret skal budsjettjusteres ut av budsjettåret og rebudsjetteres i det påfølgende år. Dette medfører at vi må justere ned investeringsbudsjettet i 2016, for å legge beløpene inn i opprinnelig budsjett for I separat sak om budsjett 2017 og økonomiplan er det foreslått vedtakspunkt som speiler tabell 2 under. Vi vet per oktober ikke eksakt hvor mye som vil stå igjen på det enkelte prosjekt, men fører over et estimat til budsjett Vi må, etter behandling av regnskapssaken for 2016 i 2017, overføre resten av bevilgningen på investeringsprosjekter som ikke er ferdig i Det vil bli utarbeidet en egen sak på denne rebudsjetteringen. Prosjekt Samlet vedtatt budsjett pr 2016 Brukt tidligere år Til disp. i 2016 Brukt pr okt 2016 Rest pr. okt 2016 Til rebud 2017 Lån Fond/tilskudd Moms Sum finansiering 006 Lunner barneskole, oppgradering av hovedhus Oppgraderinger LOS Harestua Arena Frøystadtunet Helse- og omsorgssenter og omsorgsboliger Trafikksikkerhetstiltak Trafikksikkerhetstiltak EPC prosjekt' Trafikksikkerhetstiltak Grøa vannverk Digitale nøkler hjemmetjenesten Roa omsorgsboliger Nye armaturer i fløy rådhuset Adgangskontroll Harestua skole Gatelys Rehabilitering ledninger VA Bygg til kjemikaliedosering avløp Sørås Maskiner kjøkken LOS Harestua skole, utrede kapasitetsutvidelse Kunstgressbane Grua-Granly Tabell 1 Oversikt over foreløpige tall til rebudsjettering fra 2016 til 2017 Vi har oppdaget en feil i vedtatt budsjett Det er budsjettert tilskudd på kr på p 208 Harestua Arena, mens det skulle vært budsjettert kr Samtidig mangler budsjett på overføring fra Gran i forbindelse med p 557 Grøa vannverk på kr Dette er en feil i de papirene som lå til grunn for budsjettvedtaket for Rådmannen foreslår å korrigere dette slik tabell 3 under konklusjon viser. Side 75 av 143

76 Konklusjon med begrunnelse: Rebudsjetteringssaken høst 2016 Utgift Inntekt Konto Ansv Tjen Prosj Tekst Økn Red Red Økn Lunner barneskole, oppgradering av hovedhus Oppgraderinger LOS Harestua Arena Frøystadtunet Helse- og omsorgssenter og omsorgsboliger Trafikksikkerhetstiltak Trafikksikkerhetstiltak EPC prosjekt' Trafikksikkerhetstiltak Grøa vannverk Grøa vannverk Digitale nøkler hjemmetjenesten Roa omsorgsboliger Nye armaturer i fløy rådhuset Adgangskontroll Harestua skole Gatelys Rehabilitering ledninger VA Rehabilitering ledninger VA Bygg til kjemikaliedosering avløp Sørås Maskiner kjøkken LOS Harestua skole, utrede kapasitetsutvidelse Kunstgressbane Grua-Granly Side 76 av 143

77 Bruk av lån ovf til MVA komp investering ovf til Bruk av fond ovf til 2017, trafikksikkerhetstiltak Tilskudd overført til Gran sin andel overført til Sum Netto 0 Tabell 2 Budsjettjustering med finansiering i 2016 Korreksjon av feil i finansiering i 2016 Utgift Inntekt Konto Ansv Tjen Prosj Tekst Økn Red Red Økn Feil i finansiering i opprinnelig budsjett 2016 korrigert Feil i finansiering i opprinnelig budsjett 2016 korrigert Sum Netto 0 Tabell 3 Budsjettjustering av feil i finansiering i 2016 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 77 av 143

78 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: H31 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 123/16 Formannskapet Saksbehandler: Rønnaug Braastad, virksomhetsleder LUNNER HELSE-OG OMSORGSSENTER P3-VEDTAK Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner Fase F2 iht. saksdokumentene som resterende P2- vedtak og P3-vedtak i henhold til gjeldende milepælsplan 2. Kommunestyret vedtar gjennomføring av neste fase av prosjektet med en økonomisk ramme for fasen på kr. 8,8 mill. 3. Søknad om investeringstilskudd fra Husbanken fremmes etter P4a-vedtak i juni Kommunestyret godkjenner intensjonsavtale for kjøp av tomt fra Lunner Almenning 5. Før endelig beslutning tas (P4b) vedtak må de økonomiske konsekvensene fullt ut belyses, herunder FDVU kostnader og kostnader til drift av tjenestene 6. Fremtidig bruk eller avhending av eksisterende sykehjem utredes videre 7. Kommunestyret vedtar bruk av massivtre som prinsipp for videre arbeid i prosjektet Side 78 av 143

79 Saksutredning: Historikk Etablering av nytt helse- og omsorgssenter i Lunner kommune har vært et prosjekt over noen år med en rekke problemstillinger. I kommunestyremøte den ble det vedtatt at «nytt sykehjem med tilhørende omsorgsboliger og hovedbase for hjemmetjenesten plasseres på Harestua». Forut for dette vedtaket var det gjennomført em omfattende lokaliseringsprosess. Like i forkant av behandlingen i kommunestyret den foretok Norconsult AS en overordnet vurdering av flomsituasjonen på Harestua. Vurderingen antydet at området kunne være utsatt for flom, samtidig som det ikke forelå data fra NVE som kunne understøtte eller dokumentere vurderingene. Videre konsekvenser av evt. flom måtte derfor utredes i neste fase. I perioden etter vedtaket den ble flomutredning gjennomført som et samarbeid mellom Lunner Almenning og Lunner kommune. Dette fordi situasjonen medførte konsekvenser både for den planlagte sentrumsutviklingen og helse- og omsorgssentret. Utredningene viste seg å være tidkrevende og har resultert i flere omfattende rapporter med anbefalte tiltak. Den første rapporten forelå ultimo mai Det var i etterkant av denne rapporten stor usikkerhet rundt aktuelle flomsikringstiltak og den økonomiske konsekvensen av foreslåtte utbedringstiltak. Videre utredninger ble gjennomført ila. høsten 2015, noe som resulterte i en rekke utførte flomsikringstiltak langs Klemma. Den siste rapporten fra Norconsult AS august 2016 er basert på en langt mer nøyaktig beregningsmodell enn foregående rapporter. Pr dags dato gjenstår kun et tiltak for å sikre at det aktuelle arealet for sentrum og helse- og omsorgssentret ikke er utsatt for flom. Som en del av opprinnelig prosjektplan ble det utlyst en plan- og designkonkurranse for utarbeidelse av skisseprosjekt for LHOS. Konkurransen ble lyst ut i juni Prekvalifisering av inntil 5 arkitektfirmaer var opprinnelig tenkt realisert i ultimo august. Prosjektet valgte å utsette prekvalifiseringen i påvente av ytterligere avklaringer rundt flomsituasjonen. Konkurransen ble ikke avlyst, men satt i bero. I primo 2016 ble mottok prosjektet uoffisielle signaler vedrørende mulige endringer i Husbankens investeringstilskudd. Det var da grunn til å anta at dersom man skulle være sikret tilskudd i henhold til dagens ordning måtte det være gitt tilsagn om investeringstilskudd i Investeringstilskuddene utgjør for 2016 kr ,- pr omsorgsbolig og kr ,- pr sykehjemsplass. Hva eventuelle endringer i tilskuddsordningen medførte var usikkert, men det var signaler om at ordningen ble mindre gunstig i I verste fall kunne store deler av tilskuddet bortfalle for prosjektet Lunner helse- og omsorgssenter. På bakgrunn av dette ble det besluttet å «fremskynde» prosessen, slik at man kunne være i posisjon til å fremme søknad om investeringstilskudd innen utgangen av Dette medførte videre at prosjektet anbefalte å avlyse plan- og designkonkurransen, som var satt i bero. Videre ble det anskaffet arkitekt for skissefasen gjennom utlysning på Doffin. Side 79 av 143

80 Følgende vedtak ble gjort i kommunestyret den PS 26/16 - arkivsaksnummer 13/1541: «1. Det fremmes samlet P2- og P3 vedtak for etablering av nytt helse- og omsorgssenter oktober 2016, slik at kommunen kan fremme søknad om investeringstilskudd til Husbanken snarest etter dette. 2. Det bevilges ytterligere kr til sluttføring av fase F2 og gjennomføring av F3 av prosjektet, slik at dette fremmes for vedtak senest oktober Kr finansieres med merverdiavgiftskompensasjon, og kr finansieres med bruk av lån. 3. Før endelig beslutning tas må de økonomiske konsekvensene fullt ut belyses, herunder driftsmessige konsekvenser. 4. Det må vurderes hva det gamle sykehjemmet skal benyttes til i fremtiden.» Signalene rundt usikkerhet om investeringstilskudd ble bekreftet i kommuneproposisjonen, som ble lagt frem på våren. Her ble det fremlagt endring fra 2019 som anga at kun netto tilvekst av plasser ble berettiget tilskudd. Det var ikke definert konkrete overgangsordninger i 2017 og 2018, men det verserte signaler rundt en mulig halvering av tilskuddet. Innstilling på arkitektfirma ble klar i ultimo juni og arbeidene med skisseprosjektet startet opp i august. Tidsperioden har vært knapp og prosessen har ikke vært optimal. Likevel er det gjennomført et omfattende arbeid med tanke på den korte tiden som har vært til rådighet. Det har vært gjennomført ulike aktiviteter for å sikre brukermedvirkningen, og denne delen av prosessen har vært gjennomført med stort engasjement. Prosjektet vil forbedre og forankre arbeidet hos brukere og andre interessenter bedre i neste fase. Forslag til Statsbudsjett for 2017 av 6. oktober 2016 angir en endring av husbankens tilskuddsordning som i korte trekk består av at det fra 2021 utelukkende gis tilskudd til prosjekter som gir netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Det innføres overgangsordninger som tilsier at i 2017 vil 20 % av den totale rammen bli forbeholdt netto tilvekst, økende til 40 % i 2018, 60 % i 2019 og 80 % i Det er videre foreslått en økning av tilskuddssatsene med om lag 2,7 % for Fase F2 Skisseprosjekt Skisseprosjekt er utarbeidet av Bølgeblikk Arkitekter AS på bakgrunn av funksjonsprogram som er fremkommet gjennom en brukermedvirkningsprosess. Det bemerkes at skisseprosjekt-fasen er ment som et utgangspunkt for videre arbeid, og er på ingen måte representativ for endelige beslutninger. I det følgende dokument med tilhørende vedlegg er arbeid utført i faser presentert. Brukermedvirkning i skissefasen er gjennomført i en noe enklere versjon enn normalt på grunn av liten tid. Til tross for dette har det vært relativt mange brukere involvert. I neste fase vil brukermedvirkningen være vesentlig mer omfattende og omfatte langt flere brukergrupper. Side 80 av 143

81 Kontraktstrategi Kontraktstrategi er en vesentlig styrende faktor for det videre arbeidet i fase F3. Det har vært en grundig gjennomgang av kontraktstrategi i skissefasen, hvor flere alternative entreprisemodeller er utredet. På bakgrunn av tilrettelegging for bruk av massivtre, knapp tid, begrensede interne ressurser, samt ømfintlighet for økonomisk og tidsmessig risiko, vil det være naturlig å bringe prosjektet videre gjennom en totalentreprise. Det vil umiddelbart i neste fase være behov for anskaffelse av prosjekterende (arkitekt og rådgivende ingeniører) dette planlegges anskaffet samlet som en prosjekteringsgruppe. Avtale med Bølgeblikk Arkitekter AS var begrenset til kun skisseprosjektfasen. Videre arbeid, faser og tidsplan Lunner kommunes milepælsplan for investeringer ligger til grunn for arbeid i videre faser. Basert på denne er lagt opp til følgende tidsplan: Utlysing av prosjekteringsgruppe i november/ primo desember Kontrahering av prosjekteringsgruppe i ultimo januar 2017 Forprosjekt ferdig 15. mai 2017 P4a vedtak juni 2017 Søknad til husbanken juni 2017 Anbud ut 15.september 2017 Anbud inn 1. november 2017 P4b vedtak i desember 2017 Kontrahering av entreprenør januar 2018 Byggestart mars/april 2018 Ferdigstillelse desember 2019 Dimensjonering og funksjoner Dimensjonering av et nytt helse- og omsorgssenter med tilhørende funksjoner er utredet og beskrevet en rekke omganger tidligere. Dette er også vedtatt som resterende P2-vedtak fra kommunestyret den Det er ikke kommet til ny eller annen informasjon som tilsier at kommunens behov for kapasitet i denne type bygg er endret. Skissefasen viser en dimensjonering på 84 plasser, hvorav 24 er institusjonsplasser og 60 er heldøgnsbemannede omsorgsboliger. Ut over dette kommer tilhørende funksjoner som kjøkken, kantine, vaskeri, dagsenter, base for hjemmetjeneste, hjelpemiddellager, fysioergoterapi m.m. Totalt et samlet areal på om lag m2. Det er videre antydet et behov for om lag 100 parkeringsplasser. I skisseprosjektet er om lag halvparten av parkeringsplassene tenkt løst i parkeringskjeller. De resterende plassene er tenkt løst enten i felles p-hus med Lunner Almennings sentrumsprosjektet, eller som overflateparkering på egen grunn. Det er knyttet usikkerhet til omfanget og kostnadene ved parkeringsarealene, slik at dette vil bli kvalitetssikret i neste fase. Side 81 av 143

82 Ut over dette er det vektlagt opparbeidelse av skjermede og trygge uteområder, samt sansehage for demente. Estimerte prosjektkostnader Prosjektkostnaden er estimert på bakgrunn av erfaringstall fra kalkulasjonsnøkkelen til Holte prosjekt og Norsk prisbok. Tallene er justert for lokale variasjoner, og er kvalitetssikret mot erfaringstall fra gjennomførte tilsvarende prosjekter. Total estimert prosjektkostnad inklusive mva. er kr. 417 mill. Av dette utgjør merverdiavgift kr. 79 mill. Investeringstilskudd fra Husbanken, etter foreløpige satser for 2017, utgjør om lag kr. 131 mill. (herav estimert tilskudd for dagsenter med kr. 5 mill.). Faktisk kostnad for kommunen er kr. 207 mill (prosjektkostnad fratrukket merverdiavgiftskompensasjon og investeringstilskudd fra Husbanken) Dette er kun estimater gitt dagens forutsetninger og kunnskap om omfang, og det må påpekes noe usikkerhet. Investeringstilskudd fra husbanken Det har lenge vært usikkerhet rund tilskuddsordningen og endringer. Det var tidlig i 2016 uoffisielt antydet at det ville komme endringer, noe som ble bekreftet i kommuneproposisjonen som ble lagt frem på våren. Her ble det fremlagt endring fra 2019 som anga at kun netto tilvekst av plasser var berettiget tilskudd. Det var ikke definert konkrete overgangsordninger. For 2016 utgjør investeringstilskuddet fra husbanken kr ,- pr omsorgsbolig og kr ,- pr sykehjemsplass. (Kilde: Dagens ordning er foreslått endret i forslag til Statsbudsjett for 2017 av 6. oktober Endringen består i korte trekk av at det fra 2021 utelukkende gis tilskudd til prosjekter som gir netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Det innføres overgangsordninger som tilsier at i 2017 vil 20 % av den totale rammen bli forbeholdt netto tilvekst, økende til 40 % i 2018, 60 % i 2019 og 80 % i Det er videre foreslått en økning av tilskuddssatsene med 2,7 % for Ny satser vil da trolig være kr ,- pr omsorgsbolig og kr ,- pr sykehjemsplass. Det presiseres at ovennevnte forslag i statsbudsjett ikke er vedtatt. Økonomiske konsekvenser for drift For punkt 3. i vedtak av er det i denne fasen ikke mulig å konkretisere de økonomiske konsekvensene for drift av tjenestene, leieinntekter og FDVU kostnader. Dette vil først bli presentert til P4b-vedtak. Side 82 av 143

83 Det er nødvendig å se sammenhengen mellom bygninger, driftsform og kvalitet i tjenestene. De fysiske rammene og organisering av tjenesten påvirker både de ansattes holdninger og fagutøvelse, beboernes tilfredshet og hverdagsliv som leves i de fremtidige byggene. Ved å gå fra et tradisjonelt sykehjem med lange korridorer, som ikke er tilrettelagt for hjelpemidler og velferdsteknologi, til et nytt moderne helse- og omsorgssenter vil vi kunne oppnå store driftsfordeler. Nye omsorgsboliger bygd med infrastruktur, universell utforming og velferdsteknologiske løsninger kan avlaste og støtte pårørende, samtidig som helsepersonell kan gjøre en bedre og mer effektiv jobb i møte med brukerne. Teknologi brukes som sikkerhet for pasientene, og kan gi hjelp til flere som et supplement til den menneskelige tilstedeværelse. Det vil være lettere å tilpasse pleie- og omsorgstilbudet i en omsorgsbolig til brukernes behov enn det vi kan i institusjon. Dette vil også kunne gi gevinster. Erfaringer fra andre kommuner viser at man trenger mindre bemanning i omsorgsboliger enn ved sykehjem. Det har også vist seg at det er lettere å mobilisere familie og det sosiale nettverkets innsats i omsorgsboliger enn i institusjon. I tillegg vil man holde seg frisk ved at man må bruke egne ressurser. Hjemmebaserte tjenester vil bruke mindre ressurser og tid på å kjøre, da mange av de som trenger hjelp er samlet på samme sted. Dette gir mulighet for effektivisering og omstilling på flere vis. Ved å halvere antall sykehjemsplasser vil det bli betydelige besparelser på utgifter til blant annet mat, medisiner, medisinsk forbruksmateriell og renhold. Det vil kreve mindre ressurs på nattevakt fordi vi vil få et oversiktlig bygg med gode teknologiske løsninger. En samordning av tjenestene med base for hjemmebaserte tjenester, Fag- og utviklingsenheten og administrasjonen innenfor helse- og omsorg vil kompetansen styrkes gjennom et større fagmiljø, som igjen vil gi gevinst i form av å være en attraktiv arbeidsplass. Mange av de som i dag jobber på sykehjemmet vil gå over til å jobbe i hjemmebaserte tjenester, i bofellesskapene og i omsorgsboligene. Dette er en forflytning som ikke vil kreve mer ressurser, men kunne bidra til en omfordeling og besparelser. Videre har mange kommuner har også erfart en nedgang i sykefravær ved å få moderne bygg som har hjelpemidler og teknologi lett tilgjengelig. Ved å ha samlet gode samordnede tjenester på flere nivå mener vi at vi vil skape robuste enheter som vil kunne ivareta ad-hoc situasjoner og unngå dyre nødløsninger. Et felles samlingspunkt som kantine vil legge til rette for at beboerne kan får god ernæring, sosialt fellesskap og dermed bedre psykisk helse. Dette vil bidra til at man klarer seg lengre i egen bolig. Det vil også bidra til færre tjenester knyttet til tilbereding, servering og utkjøring av mat til hjemmeboende. Side 83 av 143

84 Kort oppsummert vil et nytt helse- og omsorgssenter bidra til rasjonell og besparende drift ved: Samlet sterkt fagmiljø på en attraktiv arbeidsplass, som vil gi økt nærvær og økt arbeidsglede Mer rasjonell drift gjennom bedret organisering og endret samhandling med andre Bruk av velferdsteknologiske løsninger Lavere kostnader til bilkjøring og bilhold for hjemmetjenesten Og ikke minst Økt livskvalitet for brukerne! Flom Beregningene som er utført i rapport av (vedlagt i saken), er en oppdatering av tidligere flomsonekartlegging utført av Norconsult i 2015/ Bakgrunnen for oppdateringen er at terrenget på Harestua er flatt og flomutbredelsen blir usikker ved bruk av en 1-dimensjonal hydraulisk modell. Beregningene som er utført nå, er derfor utført med en 2-dimensjonal modell. Resultatet av de nye beregningene viser for dagens situasjon at vann vil drenere ut av Klemma og sørover like oppstrøms kulvert 3 (der Elvefaret krysset Klemma tidligere) mot sagbrukstomta og Harestuvollen, både ved 200-årsflom og 1000-årsflom. I begge flomsituasjoner vil også en strekning av Hadelandsveien like sør for kryssingen av Klemma, samt to kortere strekninger noe lenger sør, stå under vann. Også Vestbygdvegen står under vann vest for kryssingen av Sveselva. En ombygging av kulvert 3 til en bro med ca. 7 m lysåpning med underkant bro på minimum kote 237,7 i elva vil forhindre at vann renner ut av Klemma og sørover mot sagbrukstomta. Det er konkludert med at rapportens beskrevne tiltak ved kulvert 3 (adkomst til Harestua Arena over klemma) medfører at området hvor helse og omsorgssentret er tenkt plassert ikke lengre er utsatt for flom. Ansvar for flomsikringstiltak er definert i utbyggingsavtale av 2012 hvor Lunner Almenning er ansvarlig for flomsikringstiltak Kjøp av tomt Det har vært dialog om kjøp av tomt fra Lunner Almenning. Utbyggingsavtale fra 2012 tilsier at Lunner kommune har rett til å kjøpe tomt til markedspris. Samme utbyggingsavtale tilsier at Lunner Almenning er ansvarlig for nødvendige flomsikringsstiltak. For øvrig ligger det til grunn at partene er enige om at det skal utarbeides en ny utbyggingsavtale som regulerer veg, vann og avløp for planområdet. Antatt nødvendig tomteareal er om lag 11 daa. Det er utarbeidet et forslag til intensjonsavtale for kjøp av tomt som følger vedlagt. Regulering Reguleringsplanarbeidet er godt i gang, ved at etableringen av en god del grunnlagsmateriale er langt kommet i prosessen. En viktig premiss for reguleringen er nærværende skisseprosjekt som danner grunnlaget for den fysiske utformingen av planen. Side 84 av 143

85 Følgende forhold er løst eller arbeides med: Flomrapporter er utarbeidet Forhold til veg, vann, avløp og overvann er i det vesentligste løst på et overordnet nivå Det er varslet oppstart av planarbeid og avholdt åpent møte om nytt Harestua sentrum og LHOS Det er mottatt en forventet mengde merknader etter varsel om oppstart Videre arbeider vil i all hovedsak gå ut på sammenstilling av merknader for å avklare eventuelle aksjonspunkter. Enkelte av merknadene fra overordnede myndigheter er særdeles tynne i innhold, og omhandler lite vurderinger av den konkrete reguleringssaken. Det må vurderes om tiltakshaver må be om mer utfyllende merknader, slik at vi får klarhet i myndighetenes syn på løsninger, før offentlig ettersyn av planen. Etter dette vil utarbeidelse av plankart, planbestemmelser, planbeskrivelse og ROSanalyse være sentrale arbeider. Det vil bli flere enkeltstående rapporter og tegninger som vil være vedlegg til planen. Reguleringsprosessen forventes ferdigstilt tidlig høst Energi klasse Prosjektet tilrettelegges med en energiprofil som oppfattes som fremtidens ambisjonsnivå og vil nærme seg passivhus-standard. Bruk av tre Skisseprosjektet har utredet løsninger for å legge til rette for bruk av tre som bygningsmateriale. Prosjekteringen i neste fase vil legge opp til bruk av massivtre som prinsipp. Dette medfører andre løsninger enn ved bruk av tradisjonelle materiale som stål og betong. Nyere erfaringer tilsier at massivtre kan medføre en kortere byggetid og lavere kostnader, i tillegg medfører massivtre en betydelig miljøgevinst. Løsninger for oppvarming og kjøling av bygget Prosjektet må i neste fase ta stilling til løsninger for oppvarming og kjøling av bygget, dette må utredes videre i neste fase og endelig beslutning må tas senest ifb. P4a vedtak. I praksis er det to aktuelle prinsippløsninger for oppvarming; fjernvarme og varmepumpeteknologi. Hadeland Bioenergi har planer om etablering av nytt bioenergianlegg i området som kan levere fjernvarme til helse- og omsorgssentret. Dette er en løsning som gir lav investering, men høyere driftskostnader for kommunen. Dette fordi fjernvarmeleverandør normalt bekoster tilførsel til bygget og varmeveksler/kundesentral mens kunden må betale for all tilført energi til oppvarming. Driftsmessig er dette en enkel og rimelig løsning å vedlikeholde for byggherren. Helse- og omsorgssentret vil i tillegg ha et behov for kjøling. Det må etableres eget kjøleanlegg for bl.a. ventilasjonskjøling og byggherren får investeringskostnader samt vedlikeholds- og energikostnader til drift av dette. Varmepumpeløsning kan være aktuelt i to varianter. Varmepumpeanlegg med energibrønner/borehull i fjell. Slike anlegg kan med fordel benyttes til både oppvarming og kjøling. Oppvarming skjer ved å hente varme fra grunnen og løfte denne til høyere temperatur i en varmepumpe. I tillegg benyttes vanligvis en elektrokjel som reserve og som spisslast i de kaldeste periodene. Energikostnadene til oppvarming blir typisk under Side 85 av 143

86 halvparten i forhold til et fjernvarmeanlegg. Investeringsmessig er dette en dyrere løsning enn fjernvarme, men man får på kjøpet også et kjøleanlegg som er rimelig å drifte. Anlegget kan benyttes til kjøling enkelt ved kun å sirkulere væsken i brønnene og utnytte lav temperatur i grunnen for bl.a. ventilasjonskjøling. Dette lader samtidig brønnene med varmen som fjernes fra bygget og man får en gunstig vekselvirkning mellom uttak og tilbakeføring av varme i brønnparken. Varmepumpe luft til vann, der uteluft brukes som varmekilde, er også en mulighet. Dette er rimeligere i anskaffelse da man slipper investeringskostnaden til brønnpark. Energimessig er det imidlertid ikke fullt så gunstig da varmepumpen må stanses helt i de kaldeste periodene om vinteren og fyring skjer da bare med reserveløsningen, f.eks. elektrokjel. Kjøling kan skje ved å benytte varmepumpen som kjølemaskin men man får da energikostnad for drift av kompressoren i denne tilsvarende. Spisslast og reserve for varmepumpeanlegg kan også være fjernvarme, men det er normalt mindre interessant for fjernvarmeleverandørene da de må levere full installasjon men får levert relativt lite energi. Innstilling for energiløsning vil komme i P4a vedtak. Sammenheng mot lokalmedisinsk senter Det er planlagt og/eller utredet løsninger for eventuelt kunne løse behovene for arealer til et lokalmedisinsk senter i skisseprosjektet. Grovt sett vil et lokalmedisinsk senter kunne bestå av blant annet prehospitale tjenester, intermediær avdeling (forsterket sykehjemsavdeling) og arealer for privatpraktiserende leger/spesialister. Dersom dette aktualiseres i tiden fremover vil det kunne tas inn i skisseprosjektet. Det er likevel tatt hensyn til et mulig behov for kjøkken og vaskeri-kapasitet, da det gitt dagens forutsetninger, er lite sannsynlig med et samarbeid med andre kommuner på disse områdene. Når det gjelder vaskeri-løsning jobbes det med mulige alternative løsninger. Dette vil bli hensyntatt i det videre arbeidet. Konklusjon: Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner Fase F2 iht. saksdokumentene som resterende P2- vedtak og P3-vedtak i henhold til gjeldende milepælsplan 2. Kommunestyret vedtar gjennomføring av neste fase av prosjektet med en økonomisk ramme for fasen på kr. 8,8 mill. 3. Søknad om investeringstilskudd fra Husbanken fremmes etter P4a-vedtak i juni Kommunestyret godkjenner intensjonsavtale for kjøp av tomt fra Lunner Almenning 5. Før endelig beslutning tas (P4b) vedtak må de økonomiske konsekvensene fullt ut belyses, herunder FDVU kostnader og kostnader til drift av tjenestene 6. Fremtidig bruk eller avhending av eksisterende sykehjem utredes videre 7. Kommunestyret vedtar bruk av massivtre som prinsipp for videre arbeid i prosjektet Side 86 av 143

87 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Skisseprosjekt Flomrapport Intensjonsavtale Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 87 av 143

88 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: GNR 28/23 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 124/16 Formannskapet Saksbehandler: Anne Elisabeth Låveg, byggesaksbehandler 28/23 BRUKSENDRING AV PUMPEHUS TIL BÅTHUS- DISPENSASJONSBEHANDLING Lovhjemmel: Plan og bygningsloven kap. 19 Klageadgang: Plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap VI Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , 1.9, avslår Lunner kommune søknad om bruksendring for tilbygg og bruksendring av pumpehus til båthus på gnr 28/23 med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19. Avslaget begrunnes med at tiltaket ikke kan gjennomføres uten en dispensasjon som vil stride mot statlige, regionale og lokale myndigheters mål om å stoppe gjenbygging langs vassdrag. Etter en samlet vurdering ser man at fordelene ved å gi dispensasjon ikke vil være klart større enn ulempene ved å gi dispensasjon slik plan- og bygningsloven 19-2 krever. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 15, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. 2. I henhold til forvaltningsloven 16 varsles det om at kommunen i medhold av plan- og bygningsloven 113 vurderer å gi pålegg om fjerning av ulovlig oppført brygge innen , dersom det ikke kan godtgjøres at bryggen er lovlig etablert. Det gis rett til å komme med uttalelse til dette forhåndsvarslet innen Det varsles også, etter forvaltningsloven 16, at kommunen vil vurdere å ilegge tvangsmulkt etter planog bygningsloven 116 a. Tvangsmulkt fastsettes som løpende dagmulkt pålydende kr ,- pr. døgn. Side 88 av 143

89 Sammendrag: Lunner kommune mottok den søknad om bruksendring av pumpehus til båthus på eiendommen Sveavegen 23. Den mottok vi en mer utfyllende utgave av søknaden. Eier av eiendommen, Jørn Fuglerud, legger til grunn at eiendommen hadde et båthus på 1960 og 1970 tallet, og at pumpehuset ikke lenger er i bruk som pumpehus. Han ønsker derfor å utvide pumpehuset med ca. 5m2 slik at han kan bruke det som båthus i fremtiden. Utvidelsen av pumpehuset ønsker han å kompensere, ved at det rives et tilsvarende, eller noe større areal av bryggen, slik at totale BYA på eiendommen ikke endres. Eiendommens beliggende er i byggeforbudssonen til Svea og saken utløser derfor dispensasjonsbehandling. Rådmannen anbefaler at søknaden avslås, da hensynet bak bestemmelsen blir tilsidesatt. 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok den og Søknad om dispensasjon for å bruksendre pumpehus til båthus ved Svea vannet. Søknad ble fremmet av tiltakshaver Jørgen Fuglerud. Kartet til høyre viser Eiendommens plassering i Lunner kommune. Link til kart under: &planned=0 Nedenfor vises eiendommens plassering på kommunekart og ortofoto Side 89 av 143

90 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen 28/23 ligger i et byggeområde for fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Eiendommen er på totalt 8419 m2 og er bebygget med hovedhytte, 3 mindre bygg samt pumpehus og brygge (BYA over 80m2). Ettersom eiendommen ligger innenfor byggeforbudssonen til vassdrag, slik disse er vist på plankartet, skal søknaden om bruksendring og tilbygg behandles som dispensasjon, jf. kommuneplanen 1.9 og skal også behandles som en dispensasjonssak i henhold til plan- og bygningsloven Bestemmelser til kommuneplanens arealdel ( ) sier følgende i 1.9: Innenfor byggeforbudssonen til vassdrag og bekker slik disse er vist på plankartet og i 50- meterssonen til elver og bekker med helårs vannføring, er det forbud mot følgende typer etablering: Brygger og moloer etc. Byggetiltak på fritidseiendommen når bebygd areal overstiger 80 m2 på eiendommen. Bygging på eiendommer uten bebyggelse. Nye tiltak lokalisert mellom hovedbygning på eiendommen (fritidsbolig, bolig, våningshus) og strandsonen. Oppføring av gjerde. Nye anlegg for avløp til annet enn eksisterende våningshus og bolig, når dette ikke er ledd i rehabiliteringen av et eldre, lovlig etablert anlegg. 1.3 Dispensasjon fra kommuneplanen Etter Plan- og bygningsloven av krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Plan- og bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Side 90 av 143

91 Etter plan- og bygningslovens 19-3 kan midlertidig dispensasjon gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjonen kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller feste for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst. Etter Plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. Dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller viktige regionale interesser og hensyn i nærmere angitte deler av strandsonen eller fjellområder, kan Kongen i forskrift legge myndigheten til å gi dispensasjon fra bestemte planer, eller for bestemte typer tiltak, midlertidig til regionalt eller statlig organ. Side 91 av 143

92 1.4 Søkers begrunnelse for dispensasjon/bruksendring Side 92 av 143

93 Dette bildet er ment som et eksempel og er ikke det gamle båthuset på eiendommen Side 93 av 143

94 1.5 Nabomerknader Naboer er ikke formelt varslet. 2. FAGLIGE VURDERINGER 2.1 Friluftsliv, landskaps- og estetiske hensyn Tiltaket vil ikke påvirke disse hensyn nevneverdig da tomta er bebygget. Det er imidlertid viktig at bebyggelsen ikke er til hinder for den frie ferdselen i strandsonen og at eiendommene i minst mulig grad privatiseres. Det at pumpehuset bruksendres til båthus vil ikke nødvendigvis endre på tilgjengeligheten for allmennheten i området. Avstanden til den øvrige bebyggelsen på eiendommen er relativt stor. Tiltakshaver sier selv at han er interessert i å åpne opp ennå mer for at stien langs vannet, som i dag er igjengrodd, igjen kan brukes. 2.3 Kulturminner Kommunen er ikke kjent med at det finnes automatisk fredede kulturminner eller nyere tids kulturminner på eiendommen. Vurdering av om tiltaket er i konflikt med automatisk fredede kulturminner må gjøres av Oppland fylkeskommune i forbindelse med en evt. dispensasjonshøring. 2.4 Naturinteresser/biologisk mangfold I henhold til Naturmangfoldloven 8-12 skal det vurderes om kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet på det aktuelle området er tilstrekkelig og at en vet nok om påvirkningene før en fatter en beslutning om tiltaket. Arealet som beslaglegges i dette tilfellet er begrenset. Kommunen legger til grunn at tiltaket berører biologiske verdier i liten grad og kunnskapsgrunnlaget vurderes å være godt nok. Det vil utfra det ovenstående ikke være nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i Naturmangfoldloven Landbruksinteresser Tiltaket berører ikke landbruksinteresser. 2.6 Andre sammenlignbare saker Tiltakshaver har selv i sitt brev til kommunen datert antydet at det kan finnes to fritidseiendommer i området som han mener danner presedens i denne saken. De eiendommene dette dreier seg om er Gnr. 23 Bnr. 58 og gnr. 23 bnr. 189 begge med ny hyttebebyggelse, etter at gammel bebyggelse er revet. Sakene er imidlertid ikke sammenlignbare da nevnte eiendommer ikke ligger innenfor byggeforbudssonen. Det er ikke funnet andre saker i kommunens arkiv som kan sammenlignes med denne. 2.7 Forurensningshensyn Tiltaket vurderes ikke å bidra vesentlig til forurensning av vassdraget. Side 94 av 143

95 3. TOTAL VURDERING Hensynet bak bestemmelsen det ønskes dispensasjon fra må kunne vurderes å ikke bli vesentlig tilsidesatt dersom en tok utgangspunkt i at eksisterende pumpehus blir erstattet av et båthus bygget opp med samme volum og på samme sted. For allmenheten vil det ikke være noen vesentlig forskjell om bygget er et pumpehus eller et båthus. Problemstillingen blir noe annerledes når det pararelt med søknad om endret bruk også søkes om utvidelse av arealet på 5m2. Arealutvidelsen søkes løst med at bryggen på eiendommen reduseres med tilsvarende areal. Som det fremkommer av tiltakshavers opplysninger er bryggen etablert i Vi har imidlertid ikke lyktes med å verifisere disse opplysningene, da det ikke ser ut til å være fremmet en søknad eller gitt en tillatelse til etablering av brygge på dette tidspunktet. Plan- og bygningsloven av 1965, revidert utgave av 5.juni gir ikke fritak fra søknadsplikten hva gjelder kaianlegg, moloer, konstruksjoner og anlegg jf. 84. Lunner kommunes egne vedtekter datert september 1981 fastholder også denne plikten til å søke. Det foreslåtte arealbytte kan derfor ikke tas inn som en del av dispensasjonsvurderingen da det ikke er sannsynliggjort at bryggen er lovlig etablert. Tiltakshaver har pr. telefon gitt utrykk for at dersom bruksendringen skal være hensiktsmessig må han samtidig ha mulighet for å øke arealet. Dagens pumpehus har for liten dybde til å huse en god robåt med en størrelse på en fot. Tiltakshaver har imidlertid revet sitt gamle båthus, en gang på 60 eller 70 tallet. Dersom en tar utgangspunkt i at det gamle båthuset er borte, og da bare vurderer om det skal tillates oppført et nytt båthus, vil det være en vesentlig tilsidesetting av planbestemmelsene, om det gis dispensasjon. Å tillate ett nytt båthus vil være å tillate en gjenbygging, som statlige, regionale og lokale myndigheter har som mål å unngå. Vi kan ikke se at det for allmennheten er større fordeler enn ulemper ved å gi dispensasjon. Dersom man skulle gi dispensasjon til bruksendring og tilbygg til pumpehuset slik at det kan brukes som båthus på bakgrunn av sakens opplysninger vil dette føre til en presedens som kan føre til en svært uheldig praksis. 4. ALTERNATIVE FORSLAG Det kan være flere alternative løsningsforslag i denne saken. 4.1 Avslå søknaden 1. Med hjemmel i kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , 1.9, avslår Lunner kommune søknad om bruksendring for tilbygg og bruksendring av pumpehus til båthus på gnr 28/23 med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19. Avslaget begrunnes med at tiltaket ikke kan gjennomføres uten en dispensasjon som vil stride mot statlige, regionale og lokale myndigheters mål om å stoppe gjenbygging langs vassdrag. Etter en samlet vurdering ser man at fordelene ved å gi dispensasjon ikke vil være klart større enn ulempene ved å gi dispensasjon slik plan- og bygningsloven 19-2 krever. Side 95 av 143

96 Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 15, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. 2. I henhold til forvaltningsloven 16 varsles det om at kommunen i medhold av plan- og bygningsloven 113 vurderer å gi pålegg om fjerning av ulovlig oppført brygge innen , dersom det ikke kan godtgjøres at bryggen er lovlig etablert. Det gis rett til å komme med uttalelse til dette forhåndsvarslet innen Det varsles også, etter forvaltningsloven 16, at kommunen vil vurdere å ilegge tvangsmulkt etter planog bygningsloven 116 a. Tvangsmulkt fastsettes som løpende dagmulkt pålydende kr ,- pr. døgn. 4.2 Formannskapet er positive til å innvilge dispensasjon Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-1 gis det dispensasjon for bruksendring av pumpehus til båthus inkludert en arealutvidelse på inntil 5 m2, forutsatt et bytte av arealer som er lovlig etablert. Begrunnelsen for å gi dispensasjon er at bruken av bygningen ikke er avgjørende for allmennhetens frie tilgang til strandsonen. Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen gis på vilkår av at det kan dokumenteres at bryggen som ble etablert i 1982 er lovlig etablert, alternativt at bryggen søkes fjernet. Før pumpehuset kan bygges om til båthus skal det søkes om dispensasjon og bruksendring, og naboer skal varsles. Søknaden sluttbehandles administrativt ihht. Pbl 19-1 og Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 15, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens 36 I henhold til forvaltningslovens 16, varsles det om at kommunen i medhold av plan- og bygningsloven 113 vurderer å gi pålegg om fjerning av ulovlig oppført brygge innen , dersom det ikke kan godtgjøres at bryggen er lovlig etablert. Det gis rett til å komme med uttalelse til dette forhåndsvarslet innen Det varsles også, etter forvaltningsloven 16, at kommunen vil vurdere å ilegge tvangsmulkt etter planog bygningsloven 116 a. Tvangsmulkt fastsettes som løpende dagmulkt pålydende kr ,- pr. døgn. Side 96 av 143

97 5. Konklusjon med begrunnelse Rådmannen anbefaler at alternativ 4.1 vedtas. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 16/ /23 Søknad om bruksendring av pumpehus til båthus. 16/ /23 Søknad om bruksendring - Punpehus til båthus. Avsender:Jørn Fuglerud Avsender:Jørn Fuglerud Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 97 av 143

98 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: GNR 22/88 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 125/16 Formannskapet Saksbehandler: Anne Elisabeth Låveg, byggesaksbehandler 22/88 - DISPENSASJONSBEHANDLING FOR SØKNAD OM BÅTHUS VED BELTERN - RETTING Lovhjemmel: Plan- og bygningslovens kap. 19 Klageadgang: Plan- og bygningsloven 1-9, jf. Forvaltningslovens kap. IV Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , 1.9 innvilger Lunner kommune søknad om dispensasjon for gjenoppbygging av båthus, jf. plan- og bygningslovens Begrunnelsen for å gi dispensasjon er at det er overveiende sannsynlig at båthuset i sin tid ble lovlig etablert, og at det nye båthuset ikke er mer til hinder for den frie ferdselen i strandsonen, enn det gamle båthuset var. Følgende vilkår gjelder: Tiltaket er søknadspliktig etter Pbl 20-4, det må derfor innsendes søknad om dispensasjon, rivning og gjenoppbygging, samt dokumentasjon for at naboer er varslet, jf. Pbl Søknaden sluttbehandles administrativt ihht. Pbl 19-1 og Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 15, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker 2. I henhold til forvaltningslovens 16, varsles det om at kommunen i medhold av plan- og bygningsloven 113 vurderer å gi pålegg om fjerning av ulovlig oppført landgang/brygge og sjøterrasse innen , dersom det ikke kan godtgjøres at bryggen er lovlig etablert. Det gis rett til å komme med uttalelse til dette forhåndsvarslet innen Det varsles også, etter forvaltningsloven 16, at kommunen vil vurdere å ilegge tvangsmulkt etter plan- og bygningsloven 116 a. Tvangsmulkt fastsettes som løpende dagmulkt pålydende kr ,- pr. døgn. Side 98 av 143

99 Sammendrag: Lunner kommune mottok brev fra tiltakshaver den vedr. et etablert båthus, landgang samt sjøterrasse ved Beltern. Tiltahaver Svein Løvås skriver at det gamle båthuset ble revet ved en feiltakelse og nytt båthus ble satt opp på samme sted, men lagt litt høyere i terrenget. Dette skjedde nå i Det gamle båthuset lå store deler av året i vannet og var derfor angrepet av råte. Det nye båthuset er oppført med omtrent samme volum som det gamle, men uttrykket er noe annerledes. Eiendommens totale BYA blir ikke endret på grunn av båthuset, men det er også etablert en sjøterrasse som sannsynligvis skal beregnes inn i eiendommens BYA i tillegg er det lagt ut en landgang som ikke tidligere har vært på eiendommen. Eiendommen ble lagt ut for salg i september og er nå solgt. Selger, Svein Løvås ønsker nå å rydde opp i forholdet før overtagelse til ny eier. Eiendommen ligger innenfor byggeforbudssonen til Beltern og saken utløser derfor dispensasjonsbehandling. 1.FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok den redegjørelse fra tiltakshaver som hadde revet en gammelt- og bygget et nytt båthus uten å søke. Kartet til høyre viser tomta plassering i kommunen. Link til kart: ayers=&planned=0 Side 99 av 143

100 Eiendommen slik den er vist i kommunekartet og i gammelt N5/økokart. 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen 22/88 ligger i et byggeområde for fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Eiendommen er bebygget med en hovedhytte og to mindre uthus, samt båthus. Eiendommen totale areal er over BYA = 80m2. Eiendommen ligger innenfor byggeforbudssonen til vassdrag, slik disse er vist på plankartet. Tiltaket utløser derfor søknad om dispensasjon, jf. kommuneplanen 1.9 og skal også behandles som en dispensasjonssak i henhold til plan- og bygningsloven Bestemmelser til kommuneplanens arealdel ( ) sier følgende i 1.9: Innenfor byggeforbudssonen til vassdrag og bekker slik disse er vist på plankartet og i 50- meterssonen til elver og bekker med helårs vannføring, er det forbud mot følgende typer etablering: Brygger og moloer etc. Byggetiltak på fritidseiendommen når bebygd areal overstiger 80 m2 på eiendommen. Bygging på eiendommer uten bebyggelse. Nye tiltak lokalisert mellom hovedbygning på eiendommen (fritidsbolig, bolig, våningshus) og strandsonen. Oppføring av gjerde. Nye anlegg for avløp til annet enn eksisterende våningshus og bolig, når dette ikke er ledd i rehabiliteringen av et eldre, lovlig etablert anlegg. 1.3 Dispensasjon fra kommuneplanen Etter Plan- og bygningsloven av krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, Side 100 av 143

101 skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Plan- og bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter plan- og bygningslovens 19-3 kan midlertidig dispensasjon gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjonen kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller feste for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst. Etter Plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. Dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller viktige regionale interesser og hensyn i nærmere angitte deler av strandsonen eller fjellområder, kan Kongen i forskrift legge myndigheten til å gi dispensasjon fra bestemte planer, eller for bestemte typer tiltak, midlertidig til regionalt eller statlig organ. Side 101 av 143

102 1.4 Søkers begrunnelse for dispensasjon/bruksendring Side 102 av 143

103 Bilder av det nye Båthuset: Sett fra Beltern med hytta i bakkant. Bildet viser også landgangen samt sjøterrassen. Båthuset sett mot vannet, med sjøterrassen til høyre i bildet. Side 103 av 143

104 1.5 Nabobemerkninger Naboer er ikke formelt varslet. 2. FAGLIGE VURDERINGER: 2.1 Friluftsliv, landskaps- og estetiske hensyn Tiltaket vil ikke påvirke disse hensyn nevneverdig da tomta er bebygget. Det er imidlertid viktig at bebyggelsen ikke er til hinder for den frie ferdselen i strandsonen og at eiendommene i minst mulig grad privatiseres. Det er sannsynlig, på bakgrunn av våre kart, at eiendommen har hatt et båthus langt bakover i tid. Avstanden til den øvrige bebyggelsen på eiendommen er relativt stor. Tiltakshaver sier selv at tiltaket ikke er til sjenanse og stenger heller ikke ute personer som måtte ønske å gå i land i standsonen. 2.3 Kulturminner Kommunen er ikke kjent med at det finnes automatisk fredede kulturminner eller nyere tids kulturminner på eiendommen. Vurdering av om tiltaket er i konflikt med automatisk fredede kulturminner må gjøres av Oppland fylkeskommune i forbindelse med en evt. dispensasjonshøring. 2.4 Naturinteresser/biologisk mangfold I henhold til Naturmangfoldloven 8-12 skal det vurderes om kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet på det aktuelle området er tilstrekkelig og at en vet nok om påvirkningene før en fatter en beslutning om tiltaket. Arealet som beslaglegges i dette tilfellet er begrenset. Kommunen legger til grunn at tiltaket berører biologiske verdier i liten grad og kunnskapsgrunnlaget vurderes å være godt nok. Det vil utfra det ovenstående ikke være nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i Naturmangfoldloven Landbruksinteresser Tiltaket berører ikke landbruksinteresser. 2.6 Andre sammenlignbare saker 1. Lunner kommune behandlet en tilsvarende sak UTV 33/07 på eiendommen gnr.109 bnr.20 fra 2007, hvor det ble innvilget dispensasjon med følgende begrunnelse: Side 104 av 143

105 Lunner kommune innvilger søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner til oppføring av nytt båthus med samme bebygde areal (25,4 m²) på samme sted, men trukket 2 meter opp ifra vannet (mot nord, lengre inn på land) på eiendommen gnr.109 bnr. 20 da det foreligger særlige grunner for å gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven 7. De særlige grunner som foreligger for å gi dispensasjon i dette tilfellet er at et nytt båthus med samme bebygde areal som det som søkes om, ble revet/flyttet ikke vil føre til økt bebygd areal på eiendommen, og da nytt båthus vil ha samme grunnflate som det eksisterende. Det vil heller ikke være større endring for omgivelsene da nytt båthus skal oppføres på nesten samme sted som gammelt båthus. 2. Det er ikke lett å finne sammenlignbare saker, men det kan også nevnes at Lunner kommune i sak 07/1772 på eiendommen Gnr. 28 Bnr. 30, avslo å gi dispensasjon for etablering av ny flytebrygge til erstatning for gammel steinbrygge. Flytebrygga ble etablert uten søknad og tillatelse. Kommunens vedtak ble senere stadfestet av Fylkesmannen, etter klagebehandling. 2.7 Forurensningshensyn Tiltaket vurderes ikke å bidra vesentlig til forurensning av vassdraget. 3. TOTAL VURDERING Hensynet bak bestemmelsen det ønskes dispensasjon fra må kunne vurderes å ikke bli vesentlig tilsidesatt dersom en tok utgangspunkt i at et eksisterende båthus som antas å være lovlig etablert blir erstattet av et nytt båthus bygget opp med samme volum og på samme sted. Men lagt litt høyere i terrenget for å hindre fremtidig forråtnelse. For allmenheten vil det ikke være noen vesentlig forskjell om bygget er et gammelt båthus eller et nytt båthus. Problemstillingen blir noe annerledes når det parallelt med dette etableres både en landgang/brygge og en sjøterrasse, som må sies å være svært privatiserende. Båthuset ble revet og gjenoppbygget i Alle våre tilgjengelige kart tilbake til før 1980 viser at det er et båthus på eiendommen omtrent på samme sted som det nye båthuset er plassert i dag. De kartene Lunner kommune har tilgang på, både nye og gamle, viser ikke at det på denne eiendommen har vært etablert brygge eller landgang eller en sjøterrasse. Disse tiltakene regnes som ny etablerte, oppsatt uten søknad og tillatelse. Vi har sett på en sammenlignbar sak hvor eksisterende båthus ble revet og flyttet også den gang, før søknad ble innsendt til Lunner kommune og dispensasjon ble gitt. Det samme gjelder i denne saken. Felles for begge eiendommene er at våre kartbaser tydelig viser at eiendommene har hatt et båthus. Begge sakene omhandler også at båthuset pga. problemer med at vann trenger inn og forårsaker råte har vært utgangspunktet for rehabilitering / rivning /gjenoppbygging for fortsatt å kunne brukes. Side 105 av 143

106 Forskjellen på disse to sakene er at de er behandlet etter hver sin Kommuneplan, saken fra 2007 er behandlet etter planen for , mens denne saken skal behandles etter någjeldende plan for Begge planene peker imidlertid på at forbudet gjelder mot «nye» tiltak i byggeforbudssonen lokalisert mellom hovedbygning på eiendommen og strandsonen, jf 1.9 Byggeforbud langs vassdrag. Med «nye» tiltak i denne saken vil dette berøre landgang/brygge og sjøterrasse. Båthuset er derimot ikke et nytt tiltak og vil prinsipielt ikke bli berørt av forbudet forutsatt at det er sannsynlig at båthuset er lovlig etablert og at det gis dispensasjon jf. Kommuneplanens arealdel ALTERNATIVE FORSLAG Det kan være flere alternative løsningsforslag i denne saken 4.1 Avslå søknaden 1. Med hjemmel i kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , 1.9. avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon for gjenoppbygging av båthus på eiendommen 28/23 med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19. Avslaget begrunnes med at tiltaket ikke kan gjennomføres uten en dispensasjon som vil stride mot statlige, regionale og lokale myndigheters mål om å stoppe nedbyggingen langs vassdrag og at det ikke kan legges frem klar nok dokumentasjon for at båthuset i sin tid ble lovlig etablert. Etter en samlet vurdering ser man at fordelene ved å gi dispensasjon ikke vil være klart større enn ulempene ved å gi dispensasjon slik plan- og bygningsloven 19-2 krever. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 15, jf. Forvaltningslovens kap VI. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3-tre- uker. 2. I henhold til forvaltningsloven 16 varsles det om at kommunen i medhold av planog bygningslovens 113 vurderer å gi pålegg om fjerning av ulovlig oppført brygge og sjøterrasse innen 1.juni 2017, dersom det ikke kan godtgjøres at de er lovlig etablert. Det gis rett til å komme med uttalelse til dette forhåndsvarslet innen 1.januar Det varsles også etter forvaltningslovens 16, at kommunen vil vurdere å ilegge tvangsmulkt etter plan- og bygningsloven 116 a. Tvangsmulkt fastsettes som løpende dagmulkt pålydende kr pr. døgn. 4.2 Formannskapet er positive til å innvilge dispensasjon 1. Med hjemmel i kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , 1.9 innvilger Lunner kommune søknad om dispensasjon for gjenoppbygging av båthus, jf. plan- og bygningslovens Begrunnelsen for å gi dispensasjon er at det er overveiende sannsynlig at båthuset i sin tid ble lovlig etablert, og at det nye båthuset ikke er mer til hinder for den frie ferdselen i strandsonen, enn det gamle båthuset var. Side 106 av 143

107 Følgende vilkår gjelder: Tiltaket er søknadspliktig det må derfor innsendes søknad om dispensasjon, rivning og gjenoppbygging, samt dokumentasjon for at naboer er varslet, jf. Pbl Søknaden sluttbehandles administrativt ihht. Pbl 19-1 og Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 15, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker 2. I henhold til forvaltningslovens 16, varsles det om at kommunen i medhold av plan- og bygningsloven 113 vurderer å gi pålegg om fjerning av ulovlig oppført landgang/brygge og sjøterrasse innen , dersom det ikke kan godtgjøres at bryggen er lovlig etablert. Det gis rett til å komme med uttalelse til dette forhåndsvarslet innen Det varsles også, etter forvaltningsloven 16, at kommunen vil vurdere å ilegge tvangsmulkt etter plan- og bygningsloven 116 a. Tvangsmulkt fastsettes som løpende dagmulkt pålydende kr ,- pr. døgn. 4. Konklusjon med begrunnelse Rådmannen anbefaler at alternativ 4.2 vedtas. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 16/ /88 Vedrørende båthus. Avsender: Svein Løvås Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 107 av 143

108 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 143 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 126/16 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn UTBYGGINGSAVTALE SØRENGA - GODKJENNING AV AVTALEN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: Vedlagte utbyggingsavtale mellom Gusterud Bygg AS og Lunner kommune godkjennes. Side 108 av 143

109 Saksutredning: FAKTA: Grunnlag for utbyggingsavtaler Plan- og bygningsloven kapittel 17 hjemler bruk av utbyggingsavtaler. Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger som utbygging av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter plan- og bygningsloven og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan. Utbyggingsavtalen må ha grunnlag i kommunale vedtak fattet av kommunestyret selv som angir hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen. I Lunner er slikt vedtak fattet som en del av Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer. Disse bestemmelsene ligger som et vedlegg til denne saken. Forslag til Kommunedelplan Samfunnsutvikling Reguleringsplan for Sørenga ble vedtatt av kommunestyret i I forslag til Kommunedelplan Samfunnsutvikling er det nedfelt en målsetting i punkt om at det skal legges til rette for nye boliger på Lunner, i gangavstand til jernbanestasjon og Lunner barneskole. Tiltaket for å nå dette målet er å bidra til at Liåker og Sørenga blir bygd ut. Kommunedelplan Samfunnsutvikling er enda ikke vedtatt av kommunestyret. Planer om utbygging av Sørenga Gusterud Bygg AS, ved Christoffer Gusterud, har i forhåndskonferanse byggesak og i forhandlingsmøte om utbyggingsavtale, lagt fram sine planer for utbygging av Sørenga. Prosjektet vil bestå av åtte tomannsboliger. Utbyggingen vil gjøres innenfor den vedtatte reguleringsplanen. Utbyggingsavtalen Forhandlinger om utbyggingsavtale er forut for forhandlingene varslet på kommunenes hjemmeside. Veger i området er private veger. Det er ikke naturlig at noen av disse blir kommunale veger. Hovedtema i utbyggingsavtalen er ledningsanlegg for vann og avløp. Det går en kommunal vannledning gjennom området. Denne er så gammel, at det er på tide å skifte den ut. Det ligger ikke avløpsledning fram til det aktuelle utbyggingsområdet. Denne må etableres. Det er gjennom forhandlinger kommet fram til at det er hensiktsmessig at Lunner kommune betaler rør, materialer og byggesaksgebyr for både vann- og avløpsledningene og at utbygger foretar gravearbeidene. Denne kostnaden kan Side 109 av 143

110 løses innen de budsjetter som foreligger. Dette blir et anlegg som skal eies og driftes av Lunner kommune. Denne løsningen er valgt for å få til en fordeling av utgiftene som partene kan slutte seg til, og arbeidet kan utføres på en effektiv måte. Der regelverket tillater det, gis utbygger en justeringsavtale i forhold til merverdiavgift. Dette gjelder for anlegg kommunen overtar driften av. Prosjektet består av i alt 16 boenheter. Forfall for tilknytningsavgiftene er avtalt i tilknytning til at det søkes om brukstillatelse for den enkelte bolig. Dette gjøres slik fordi en ikke vet hvor raskt hele prosjektet vil være gjennomført. Offentlig ettersyn Etter plan- og bygningsloven skal forslag til utbyggingsavtaler legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist for merknader. Denne utbyggingsavtalen er lagt ut med høringsfrist 23. november. Innen skrivefristen 14. november er det ikke kommet inn noen uttalelser. Dersom det kommer inn høringsuttalelser, vil disse bli lagt fram i formannskapets møte 24. november og vedlagt saken som går til kommunestyret 15. desember. Konklusjon med begrunnelse: Det er viktig for Lunner kommune at vedtatte reguleringsplaner realiseres. At Lunner kommune bidrar positivt i forhold til realisering av Sørenga, er i tråd med målsettinger og tiltak i forslag til Kommunedelplan Samfunnsutvikling De kommunale investeringene i tilknytning til dette, kan håndteres innenfor budsjettrammene. Rådmannen anbefaler kommunestyret å fatte følgende vedtak: Vedlagte utbyggingsavtale mellom Gusterud Bygg AS og Lunner kommune godkjennes. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Forslag til utbyggingsavtale mellom Gusterud Bygg AS og Lunner kommune Planbestemmelser Øvrige dokument: Side 110 av 143

111 16/17751 Møte angående utbygginsavtale Sørenga. ygg.no' Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Gusterud Bygg AS, Avdelingsleder Atle Hermansen Økonomiavdelingen v/ Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 111 av 143

112 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: F30 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 127/16 Formannskapet Saksbehandler: Ingvill Wessel Alisøy-Gjerløw, tjenesteleder BOSETTING AV FLYKTNINGER 2017 Rådmannens innstilling: 1. Kommunen bosetter 35 flyktninger i Familieinnvandring kommer i tillegg Side 112 av 143

113 Sammendrag: Behovet for å bosette flyktninger i 2017 er lavere enn tidligere antatt. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i anmodning datert bedt Lunner kommune om å redusere vedtaket sitt for 2017: «Lunner kommune har tidligere vedtatt å bosette 45 flyktninger i 2017, inkludert 10 enslige mindreårige. Det nedjusterte bosettingsbehovet gjør at vi ber kommunen redusere sitt vedtak til å bosette 35 flyktninger i 2017 og se bort fra bosetting av enslige mindreårige flyktninger.» Kommunen kan likevel bosette enslig mindreårige, hvis det skulle bli aktuelt, med et vedtak som kun presiserer antall personer som skal bosettes. Rådmannen anbefaler at kommunen reduserer vedtaket sitt og bosette 35 flyktninger i Saksutredning: FAKTA: Prognose for bosettingsbehov 2017 I følge Nasjonalt utvalg for bosetting er det behov for å bosette flyktninger i 2017, mot som var prognosen i fjor av de som skal bosettes er enslig mindreårige og 40 % av dem er under 15 år. Hovedårsakene til at behovet har gått ned er at det kommer færre asylsøkere til Norge og færre innvilges opphold. I sak 159/15 fattet kommunestyret vedtak om å bosette 45 flyktninger i 2017, og nå er Lunner kommune bedt om å redusere det til 35 personer. Tall og statistikk over bosetting og anmodning i Lunner kommune Side 113 av 143