H A N D L I N G S P R O G R A M bystyrets vedtak

Transkript

1

2 H A N D L I N G S P R O G R A M bystyrets vedtak PORSGRUNN BYSTYRES VEDTAK 9. DESEMBER 2010, SAK 99/10: 1. Handlingsprogrammet for vedtas med de tiltak og økonomiske rammeforutsetninger som fremgår av rådmannens forslag til handlingsprogram, og med endringer vedtatt av formannskapet den og bystyret Økonomiplanen for vedtas med de netto rammebeløp for de 5 ulike rammeområdene som går fram av tabell 6.2 i kapittel 6 i plandokumentet. 2. Første året i økonomiplanen vedtas som kommunens årsbudsjett for 2011 med en samlet ramme til fordeling drift på 1 520,0 MNOK (jf. tab. 6.1 i kapittel 6) og en brutto utgiftsramme på 318,6 MNOK for investeringsbudsjettet (jf. linje 5 i tab. 6.4 i kapittel 6). 3. Rammen for investeringer i anleggsmidler (investeringsrammen) for 2011 fastsettes til 274 MNOK (jf. linje 1 i tab. 6.4 i kapittel 6), og fordelt på enkeltprosjekter i samsvar med spesifikasjonen presentert i kapittel 8 i plandokumentet. Bystyret godkjenner låneopptak til egenfinansiering av investeringsprosjektene med 149,6 MNOK. Avdragstiden fastsettes til opp mot den maksimale av hva forskriftsverket fastsetter. Bystyret vedtar at det i tillegg tas opp 25 mill. kroner i startlån i Husbanken. 4. Skatt på inntekt og formue for forskuddspliktige skattytere skrives ut på grunnlag av lovens maksimum for inntektsåret Marginavsetningen for 2011fastsettes til 8 % av forskuddsbetalt skatt. 5. I 2011 blir skatt på eiendommer (alminnelig eiendomsskatt) skrevet ut med 3,6 o/oo av takstgrunnlaget. Eiendomsskatt på kraftverk og øvrige verker og bruk skrives også ut med 3,6 o/oo av takstgrunnlaget. 6. Bystyret fastsetter satser for gebyrene, avgifter og egenbetalinger slik de framgår av vedlegg 1 i plandokumentet. Generelt gjelder at endringene har effekt fra årsskiftet 2010/2011 dersom ikke annet er spesielt angitt. 7. Bystyret godkjenner en trekkrettighet på opptil 60 mill. kroner ved eventuelt opptak av kassekredittlån i Den norske Bank, og på de vilkår som ble vedtatt i formannskapssak 291/ Bygging av ny barneskole på Heistad planlegges med sikte på ferdigstillelse i Bygging av Ælvespeilet kulturhus skjer som planlagt og med ferdigstillelse i Bygging av ny svømmehall på Kjølnes planlegges med sikte på ferdigstillelse i Bygging av nytt sykehjem på Vestsiden planlegges med sikte på ferdigstillelse i Rådmannen tar sikte på, våren 2011, å legge fram en egen sak med vurdering av årets budsjettprosess og forslag til evt. justeringer. 13. Det foreslås at en eventuell nettoøkning i kommunens frie inntekter etter Stortingets endelige vedtak i Statsbudsjettet senere i høst benyttes til styrking av generelt disposisjonsfond. 2

3 H A N D L I N G S P R O G R A M bystyrets vedtak 14. Bystyret ber rådmannen legge frem en sak før sommeren 2011 der de områdene hvor Porsgrunn ligger høyere i kostnader enn Kommunegruppe 13 i Kostra belyses. Saken må belyse/forklare hvorfor Porsgrunn er dyrere, og en vurdering av mulighetene for reduksjoner. 15. Bystyret ber rådmannen i sak om evaluering av årets handlingsplanprosess også vurdere om handlingsplandokumentet kan inneholde flere konkrete mål for kommunens tjenester. 16. Porsgrunn kommune vil bidra aktivt til at Høgskolen utvikles til universitet. Et universitet på Campus Kjølnes vil være en viktig forutsetning for utviklingen av kunnskaps basert næringsliv og ha betydning for Porsgrunn som kultursentrum. I tillegg ble det vedtatt for: Rammeområde: Barn, unge og kultur 17. Spillemiddelfond på 10 millioner kroner. Forskudd på innvilgede spillemidler etter prioritert liste. 18. Bystyret ber om at nødvendige grunnundersøkelser for plassering av nytt bad foretas så raskt som mulig i Rapport om endelig plassering legges fram for Bystyret i mai Kjølnes bad ferdigstilles i Kunnskapsdepartementet har nedsatt Tidsbrukutvalget for å gå igjennom hva man bruker tid på i skolen. Rapporten fra utvalget som ble lagt frem i desember 2009 konkluderer blant annet med at god ledelse framstår som den viktigste forutsetningen for god tidsbruk i skolen. Det gjelder både skoleledelse og klasseledelse. Bystyret ber rådmannen legge vekt på utvalgets anbefalinger i rulleringen av Kvalitetsplanen for barnehage og skole. Rammeområde: Helse og Omsorg 20. Forebyggende helsetjeneste for eldre. Drift 2011: Beløp kr Saldering: Økt statlig overføring 21. Turbuss for sykehjem. Investering 2011: Beløp kr Saldering: Økt statlig overføring 22. Ombygging St Hansåsen. Investering 2011: Beløp kr Saldering: Økt statlig overføring 23. Kr av ekstramidler fra staten overføres til Helse og omsorg til økt ramme i forhold til tilskuddsordning til lag og foreninger. 24. Bystyret ber rådmann legge opp til halvårs rapporter fra NAV til Helse og Omsorg utvalget. Rapportene må omhandle de kommunale og statlige oppgavene. Rammeområde: Plan og kommunalteknikk 25. Det bevilges kr ,- til vedlikehold/enøk-tiltak på sykehjem. 3

4 H A N D L I N G S P R O G R A M bystyrets vedtak 26. Det bevilges kr ,- til brannsikring (tørrtåkeanlegg til loft og tårn Østre og Vestre kirke). Beløpene som gjelder drift og investering i vedtakspunktene 20, 21, 22, 23, 25 og 26 er innarbeidet i vedtakspunktene 2 og 3 ovenfor Følgende forslag ble vedtatt å oversende til administrasjonen; 27. Bystyret ber administrasjonen vurdere om å innføre/implementere PPS (praktiske prosedyrer i sykepleien) som et kvalitetssystem for å sikre og dokumentere forsvarlig sykepleie på kommunalt helsenivå uavhengig av andre nødvendige tiltak. 4

5 H A N D L I N G S P R O G R A M innhold INNHOLD 1. Innledning Kommuneplanens forutsetninger og prioriteringer PORSGRUNNS VISJONER FOR VERDIER SATSINGSOMRÅDER FRAMOVER MOT Sentralt utviklingsarbeid HMS-ARBEID OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP EN NYSKAPENDE MILJØKOMMUNE KVALITET I BARNEHAGE OG SKOLE BEDRIFTSKULTUR SAMHANDLINGSREFORMEN UNDERVISNINGSSYKEHJEM (USH) OG HJEMMETJENESTE (UHT) POLITIRÅD OG SLT (SAMORDNINGER AV FOREBYGGENDE LOKALE TILTAK) FOLKEHELSEPROGRAMMET INTERNASJONALT VENNSKAPSSAMARBEID FLERKULTURELT UTVALG GRENLANDSSAMARBEIDET GRENLANDSKOMMUNENES INNKJØPSENHET LIKESTILLING OG MANGFOLD BALANSERT MÅLSTYRING UTVIKLING AV PLANSYSTEMER PLANSTRATEGI UTVIKLINGSPROGRAM FOR STØTTEFUNKSJONER OG UTVIKLING ANSKAFFELSE AV NYTT LØNNS- OG PERSONALSYSTEM ANSKAFFELSE AV NYTT SAK- OG ARKIVSYSTEM UNIVERSITET PÅ CAMPUS KJØLNES Økonomiske veivalg og strategier Forutsetninger og økonomiske rammer FRIE INNTEKTER - HOVEDPUNKTER FRA STATSBUDSJETTET ANDRE FORUTSETNINGER OG ENKELTHETER SOM ER LAGT TIL GRUNN Hovedtall drift og investering DRIFTSBUDSJETTET RAMMEOMRÅDENE INVESTERINGSBUDSJETTET OPPSUMMERING I FORHOLD TIL VÅR ØKONOMISKE STRATEGI Rammeområder FORMANNSKAPET Utfordringer innenfor rammeområdet Administrasjon Drifts- og investeringstiltak - Formannskapet BARN, UNGE OG KULTUR Utfordringer innenfor rammeområdet Barnehager og parker Barn og unge med særlige behov Undervisning Kultur Drifts- og investeringstiltak - Barn, unge og kultur

6 H A N D L I N G S P R O G R A M innhold 7.3 HELSE OG OMSORG Utfordringer innenfor rammeområdet Tjenester for hjemmeboende Helsetjenester Sosiale tjenester - NAV Porsgrunn Sykehjem Psykisk helsetjeneste og rusomsorg Miljøarbeidertjenesten for voksne funksjonshemmede Boligsosialt arbeid Drifts- og investeringstiltak - Helse og omsorg PLAN OG KOMMUNALTEKNIKK Utfordringer innen rammeområdet Byutvikling og GeoData Brann- og feiervesenet Eiendomsforvaltningen Kommunalteknikk Drifts- og investeringstiltak Plan og kommunalteknikk KIRKER OG TROSSAMFUNN Utfordringer innenfor rammeområdet Drifts- og investeringstiltak Kirker og trossamfunn Samlet investeringsoversikt (Skjema 2 B)...94 Vedlegg 1: Gebyrer...96 Vedlegg 2: Vedlegg 3: Budsjettreglement for Porsgrunn kommune Plan og styringsdokumentene

7 H A N D L I N G S P R O G R A M innledning 1. Innledning Handlingsprogrammet for er Porsgrunn kommunes årsbudsjett for 2011 og økonomiplan for med de drifts- og investeringstiltak som ble vedtatt av bystyret 9. desember Handlingsprogrammet er bygd opp slik: Først redegjøres det for koblingen til kommuneplanens langsiktige del, jf, kap 2. Deretter, i kap 3, redegjøres det for sentralt utviklingsarbeid og pågående utviklingstiltak. I kap 4 5 redegjøres for økonomiske strategi og øvrige forutsetninger som ligger til grunn for de inntektsanslag m.v. som budsjettene er basert på. Kap 6 viser hovedtallene i drifts- og investeringsbudsjettet slik de nå foreligger etter bystyrets vedtak. I kap 7 gjennomgås de ulike rammeområdene og det redegjøres særskilt for de endringer som det legges opp til i forhold til Dette er både endringer som var foreslått i rådmannens forslag og som bystyret har gitt sin tilslutning til og det er endringer som nå er vedtatt av bystyret, men som ikke var med i forslaget til handlingsprogram fra rådmannens side. I kapittel 8 er det vist en samlet oversikt over vedtatte investeringsprosjekter Til slutt i dokumentet er det lagt inn tre vedlegg som gjelder gebyrer,, budsjettreglement for Porsgrunn kommune, plan og styrings-dokumentene. Porsgrunn, 5. januar 2011 Roy Martinsen (sign.) Kst. rådmann 7

8 forutsetninger og prioriteringer 2. Kommuneplanens forutsetninger og prioriteringer Kommuneplanen er kommunens overordnete plan. Den består av den langsiktige delen som er samfunnsdelen/arealdelen og den kortsiktige delen som er handlingsprogrammet. Kommuneplanens samfunnsdel ble godkjent av bystyret og justert etter en gjennomgang etter plan- og bygningslovens bestemmelser og viser hvordan vi ønsker at Porsgrunn skal utvikle seg fram mot år Samfunnsdelen skal være et hjelpemiddel til å gjøre gode og framtidsretta valg med bakgrunn i våre verdier, og til å plassere vårt daglige arbeid inn i en større sammenheng. I planen er det valgt fire satsingsområder med tilhørende strategier for perioden Arealdelen er godkjent , med endelig avgjørelse på omstridte områder Den er juridisk bindende for arealbruken. 2.1 Porsgrunns visjoner for 2020 Visjonene i kommuneplanens samfunnsdel skal gi oss et felles bilde av hvilket samfunn vi ønsker at kommunen skal være i framtida. Vi bryr oss Barn og unge er en ressurs i Porsgrunn Innbyggerne er engasjerte, kreative og tar ansvar Vi viser omtanke og omsorg for hverandre, lokalt og globalt Det gode bosted Bo- og arbeidsmarkedet er attraktivt Det er lett å bruke sjø- og turområder Vi har et aktivt organisasjons og kulturliv Nyskaping Nye og varige arbeidsplasser skapes ved å bruke våre fortrinn Samarbeidet er godt mellom det offentlige og det private Kultur er en viktig næring Visjonene er en ledestjerne for alle våre valg og handlinger i dag. Handlingsprogrammets langsiktige bidrag er å utvikle det samfunnet vi ønsker Porsgrunn skal være i Verdier Samfunnsdelen bygger på de fire Porsgrunnsverdiene Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet Verdiheftet Sammen om Porsgrunn beskriver målet med verdiene og er ment som et verktøy for å konkretisere verdiene ytterligere i den enkelte virksomhet. Utfordringen er å omsette fellesskap, likeverd, mangfold og raushet til praktisk atferd. Verdiene skal synes i våre handlinger i virksomhetene og i møte med innbyggerne i Porsgrunn kommune. 8

9 forutsetninger og prioriteringer Politikere, ledere og ansatte har alle et ansvar for å tufte sine handlinger og valg på verdiene. 2.3 Satsingsområder framover mot 2020 I skjemaet nedenfor vises de prioriterte hovedstrategiene innenfor hvert av de fire satsingsområdene med endringer fra 2009: Aktive barn og unge Mål: Vi ønsker barn og unge som tar vare på hverandre, er sunne, engasjert og synlige Strategier: Utvikle skolene til lokomotiv i nærmiljøene integrere skole og lokalsamfunn Åpne arenaer og invitere barn og unge på egne premisser Sikre trygge og utfordrende fysiske hverdagsaktiviteter Lokalt ansvar og medvirkning Mål: Vi ønsker innbyggere som bryr seg, tar ansvar og er stolte av lokalsamfunnet sitt Strategier: Strukturere dialogen mellom kommune og lokalsamfunn Utvikle identitet og tilhørighet Synliggjøre resultater Utvikle konseptet trygge lokalsamfunn Utvikle gode strategier for integrering av mennesker som kommer hit og har en annen kulturell bakgrunn En nyskapende miljøkommune Mål: Vi ønsker et miljøbevisst samfunn og miljøbevisste innbyggere - flere sysselsatte og et aktivt kulturliv. Vi ønsker mindre forurensing og færre miljøulemper fra transport Vi ønsker en framtidsretta, miljøvennlig og lønnsom industri Strategier: Fokusere på holdningsskapende arbeid som bidrag til innbyggernes / samfunnets miljøbevissthet Samordne og inspirere til koplinger mellom kultur og næringsliv - synliggjøre kulturen og etablere arenaer for kulturnæringer En arealplanlegging som gir miljøvennlige transportløsninger - få flere til å sykle og gå - få flere til å reise med tog og buss Satse på miljøvennlig energi- og teknologiutvikling - ta i bruk nye energiløsninger til transport Utvikle kommunens industrikultur og -fortrinn 9

10 forutsetninger og prioriteringer Et inkluderende samfunn Mål: Vi ønsker at alle skal oppleve å bli møtt med respekt og være deltakere i samfunnet Strategier Få flere i arbeid raskere Utvikle mer inkluderende barnehage- og skolesystem Utvikle gode sosiale fellesskap i lokalsamfunnene Utvikle tjenestetilbudet i samarbeid mellom kommune, brukere og frivillige Utvikle et inkluderende fysisk miljø/universell utforming Utvikle strategier for å møte det økende antallet personer som trenger omsorg Det er viktig å lage en god sammenheng mellom kommunens visjoner, satsingsområdenes hovedstrategier og konkret handling. Derfor er det i kommuneplanens samfunnsdel utarbeidet strategier og synliggjort en rekke tiltak knyttet til de 4 satsingsområdene. Satsingsområdene gjelder fram til neste revisjon, trolig i 2012, hvis ikke annet blir bestemt. Fokus på mål og tiltak innenfor satsingsområdene/strategiene vil bli viktig for virksomhetenes oppfølging. Oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel gjennom strategier og tiltak dreier seg i stor grad om formannskapets samfunnsutviklerrolle. For å få en god sammenheng mellom planer og handling, dvs. oppfølging av tiltak relatert direkte til kommuneplanens satsingsområder, bør det vurderes en jevnlig rapportering til formannskapet om oppfølgingen, eksempelvis gjennom en halvårlig rapportering med påfølgende diskusjon om prioriteringer. I ny plan- og bygningslov, vedtatt i Stortinget juni 2008, er det lagt opp til en mye tydeligere sammenheng mellom Kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og handlingsdelen, jf. pkt 3.16 litt senere i dette dokumentet. Det som i Porsgrunn og enkelte andre kommuner omtaler som Handlingsprogrammet, er i loven definert som Kommuneplanens handlingsdel. Selve hensikten med handlingsdelen er i følge loven å vise hvordan man følger opp de langsiktige delene av kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel). 10

11 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid 3. Sentralt utviklingsarbeid 3.1 Hms-arbeid og oppfølging av sykefravær Rådmannens plan for å redusere sykefraværet i Porsgrunn kommune er nedfelt i en 12- punktsplan som hadde oppstart i 2006, og som jevnlig oppdateres, senest tidlig i 2010 som et ledd i Personalåret Det blir en ny justering i Arbeidet med reduksjon av sykefraværet må fortsatt ha fokus fremover ut fra målsettingen om at sykefraværet for hele kommunen skal ved utgangen av 2012 maksimalt være på 6,0%. Sykefraværet i 2009 var på 9,2% Flere av punktene i 12-punktsplanen er prosesser som går over tid, mens andre tiltak kan iverksettes umiddelbart. De mest sentrale er kort kommentert nedenfor. Det arrangeres en årlig heldagssamling for alle ledere med personalansvar der arbeidsmiljø og nærværsfaktorer, den enkelte ansattes medvirkningsplikt og den enkelte virksomhets plikt til å satse på forebyggende arbeid og miljøskapende aktiviteter er sentrale fokus. Medvirkningsplikten for ansatte er klart definert gjennom Arbeidsmiljøloven og IA-avtalens bestemmelser. Det gjennomføres praktisk opplæring i personalledelse i forhold til oppfølging og ivaretakelse av medarbeidere. Opplæringen finner sted ute i virksomhetene slik at alle medarbeidere skal kjenne til kommunens plan for oppfølging av ansatte. Kursene fortsetter kontinuerlig etter ønske fra virksomhetene. I forbindelse med kvartalsrapporteringen på HMS og økonomi, er fokuset lagt på noen utvalgte målepunkt for HMS-arbeidet. Det gjelder avviksrapportering innenfor HMS, sykefraværsprosenten, antall VAMU-møter og oppfølgingssamtaler. Oppfølgingssamtaler i forbindelse med sykefravær er sentralt i forhold til dokumentasjon for den enkelte medarbeider og tillegges stor vekt i dette arbeidet. Rapportering på avvik har hatt en økning, men det fortsatt grunn til å tro at det er et stort utviklingspotensiale av dette i tiden framover. Fra mange virksomheter er det betydelige forventninger til å kunne melde avvik i Kvalitetsstyringssystemet (KSS). Arbeidsmiljøprisen på kr ,- er også et av utviklingstiltakene med tanke på å få ned sykefraværet. Prisen videreføres i Personal- og organisasjonsutvikling har et nært og godt forhold til NAV lokal. Dette samarbeidet er svært viktig i nærværsoppfølging av medarbeider som er hjemme. Samarbeidet blir videreutviklet. I samarbeid med NAV Arbeidslivssenter - Telemark er det gjennomført flere prosjekter med fokus på reduksjon av sykefraværet og resultatene viser at sykefraværet går ned. Utfordringen ligger i å holde trykket oppe etter at prosjektene avsluttes. Alle hjemmetjenestene har fullført prosessretta nærværsarbeid, og barnehagene er godt i gang med sitt prosjekt. Det planlegges tilsvarende prosjekt i noen utvalgte sykehjem i tiden fremover. AKAN utvalget fungerer bra, og det har vært gjennomført 2 AKAN-kafeer i 2010, og det er planlagt 2 til i Det oppleves som noe tungt å motivere virksomhetene til å ta del i dette arbeidet. Tre av AKAN-utvalgets medlemmer deltar på årets AKAN konferanse. 11

12 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid Det satses også på et knippe friskvernstiltak som er en viktig bidragsyter i forebygging av sykefravær og nærværsoppfølging. I tillegg benyttes også tilbudet fra SOLA. (sammen om livet og arbeid) som nå er i regi av GREP (Kompetanseutvikling Grenland A/S). Det er innført rett til å benytte 16 dagers sammenhengende egenmeldt fravær ut fra erfaringer som har vist at dette kan bidra til redusert sykefravær samtidig som ansatte ikke behøver å oppsøke lege ved kortere fravær. Ordningen videreføres som et utviklingstiltak. Det skal forhandles frem ny avtale om bedriftshelsetjeneste som i dag ytes gjennom Hjelp 24. Arbeidet med å utarbeide anbudsmateriale vil være en prioritert oppgave fremover. 3.2 Samfunnssikkerhet og beredskap Teknologien styrer stadig mer av samfunnets infrastruktur og gjør oss sårbare dersom denne skulle svikte. Endringer i klima kan føre til større fare for naturkatastrofer. Fare for flom og skred ser ut til å øke også for vår kommune. I takt med den økte globaliseringen øker faren for at vi kan bli rammet av sykdommer som før var begrenset til bestemte deler av verden. Industrien i Grenland, skipstrafikken og trafikken på veiene (bl.a. med farlig gods), øker sannsynligheten for at en større uønsket hendelse kan ramme oss. Det er derfor viktig å ha fokus på samfunnssikkerhet og beredskap. Porsgrunn kommune må hele tiden arbeide for å bli bedre på dette området slik at vi kan forebygge uønskede hendelser, og møte disse på en best mulig måte dersom de skulle oppstå. Det interkommunale samarbeidet mellom kommunene i Grenland er med på å styrke samfunnssikkerheten og beredskapen i den enkelte kommune og distriktet som helhet. For å etterkomme målene i handlingsplanen ønsker administrasjonen å utvide stillingen som beredskapskoordinator til 100 %. På området samfunnssikkerhet og beredskap har kommunen fokus på følgende: Alle ledd i organisasjonen skal arbeide for å redusere muligheten for at uønskede hendelser eller kriser kan oppstå. Dette skjer blant annet gjennom et løpende HMSarbeid. Planer som omhandler beredskap ved kriser skal ajourføres løpende eller minst en gang for året. Kommunen skal minst hvert fjerde år gjennomgå risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Kommunen skal ha en opplæringsplan for samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunens system for internkontroll skal ivareta beredskapsarbeidet. Øvingsutvalg skal initiere interne øvelser i kommuneorganisasjonen. Det skal være kontakt med næringslivet, kjøpesentra, utdanningsinstitusjoner m.v. når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap. Porsgrunn kommune skal bidra til at samarbeidet mellom kommunene i Grenland fortsetter med tanke på å gjøre oss mindre sårbare og stadig forbedre beredskapen. Det skal avholdes beredskapsrådsmøte en gang for året. 12

13 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid 3.3 En nyskapende miljøkommune I kommuneplanens samfunnsdel (2009) er fire satsingsområder konkretisert, jf. pkt 2.3 foran i dette dokumentet. Et av målene her er målet om Porsgrunn som en nyskapende miljøkommune. Satsingen har resultert i flere grønne vedtak, hvor deltakelse i prosjektet Fremtidens byer kan nevnes spesielt. Framtidens byer er et samarbeidsprogram mellom landets største byer og staten for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp, godt bymiljø og tilpasning til klimaendringene. Samarbeidsprogrammet, som også inkluderer KS, HSH og NHO, varer frem til Staten gir økonomisk støtte til kommunens arbeid, og Porsgrunn kommune følger opp konkrete lokale tiltak i Handlingsprogram for tvillingbyene Skien og Porsgrunn for 2009 til Felles for de fleste tiltakene er at de bare kan gjennomføres dersom kommunens virksomheter implementerer tankegangen bak og iverksetter dem som en del av sine nødvendige driftsoppgaver, og synliggjør dem i utviklingsplanene. Framtidens byer har fire satsingsområder, med tiltak innenfor hvert område; Areal og transport hvor det blant annet arbeides med ytterligere fortetting i bybåndet (arealplanlegging), bedre tilrettelegging for miljøvennlig transport som kollektiv, sykkel og gange, reduksjon av utslipp fra persontransport (som innføring av avgiftsparkering), og oppfølging av bystrategisamarbeidet Energibruk i bygg: fokuserer på energisparing og energiomlegging i egne bygg, styrking av energiledelse og energioppfølging, utføring av energisparing og energiomlegging Forbruksmønster og avfall: hvor løsninger for håndtering av våtorganisk avfall, prioritering av gjenbruk i kommunen, gjenbrukssenter for barnehager og skoler er aktuelle tiltak. Tilpasning til klimaendringer: hvor sikring av byggeområder mot klimaendringer, erosjons- og skredsikring, flomdemping og oppgradering av kommunalt avløps- og overvannsnett er sentralt. Et verktøy for bedre å håndtere klimaendringer er også under utarbeidelse. Enkelte tiltak, som kreativ byutvikling, universell utforming, miljøfyrtårnsertifisering, gjenbruk og holdningsskapende arbeid, går på tvers av alle satsingsområdene. Samtidig som bystyret vedtok handlingsprogrammet for Framtidens byer, ble Klima- og energiplanen for Skien og Porsgrunn revidert og vedtatt. Planen er en handlingsplan med anbefalte prioriteringer av tiltak for å redusere CO 2 -utslippene med 30% fra 2006-nivå og tiltak for tilpasning til klimaendringene, og er samordnet med tiltakene i Framtidens byer. Handlingsplanen for prosjektet Klimakutt i Grenland, i regi av Grenlandssamarbeidet, er ferdigstilt og inneholder CO2-reduserende tiltak på lokalt og regionalt nivå, og tiltak innenfor industriens og fylkeskommunens handlingsrom. Grenlandsrådet oppfordrer kommunene til å arbeide for: Eidangerparsellen, samordning av kommunenes arealplaner og fangst, transport og lagring av CO2. Porsgrunn følger opp dette i kommuneplanarbeidet, gjennom oppfølging av klima- og energiplanen og i handlingsprogrammet for Framtidens byer. Vannforskriften er den norske gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann, hvor målet er at alle vannforekomster skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen Porsgrunn følger opp kravene i forskriften, blant annet ved å utarbeide forvaltningsplan med tiltaksplan for Grenlandsfjordene og ved å følge vedtatt forvaltningsplan for Børsesjøvassdraget. 13

14 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid Porsgrunn kommune er også tilsluttet den europeiske ordføreravtalen The Covenant of Mayors (august 2009), og forplikter seg gjennom denne til å redusere klimagassutslippene, for eksempel gjennom arbeidet med Framtidens byer. 3.4 Kvalitet i barnehage og skole Plan for Kvalitet i barnehage og skole angir de viktigste satsingsområdene innenfor tjenesteområdet Undervisning : Ledelse på alle nivåer Grunnleggende ferdigheter Vurdering for læring Læringsfremmende atferd Det er utarbeidet en tiltaksplan for skoleåret som konkretiserer hva og hvordan disse satsingsområdene skal arbeides med. På alle satsingsområder er oppfølging og gjennomføring av vedtatte tiltak sentralt. Samlet sett er det vedtatt å sette i verk en betydelig mengde tiltak: Ledelse på alle nivåer: Det er laget et skjema for oppfølging av samtaler om læringsfremmende tiltak. Det beskriver en prosedyre for oppfølging av samtaler mellom både lærere og elever og i det pedagogiske personalet, slik at det blir gjort tydelige avtaler om tiltak Plan for overgang mellom barnehage og grunnskole og mellom barnetrinn og ungdomstrinn, som beskriver krav til hva som skal følge med enkeltbarn og grupper av dokumentasjon og hva slags kontakt det skal være mellom barnehage og skole/ barneskole og ungdomsskole. Grunnleggende ferdigheter: Lesetrappa er en progresjonsplan for utvikling av leseferdigheter som begynner i barnehagen og løper ut hele grunnskolen. Lesetrappa skal bidra til at elevene skal kunne lese etter 2. klasse som er et av målene i Kvalitetsplanen. IKT-trappa er en tilsvarende progresjonsplan for digitale ferdigheter fra barnehage og ut grunnskolen. Den bygger delvis på erfaringer fra Heistad/Brattås oppvekstområdes prosjekt for bruk av digitale hjelpemidler i barnehager og skoler. Vurdering for læring: Felles program for kartleggingsprøver i skolene fra 1. til 9. trinn. I tillegg til nasjonale prøver og kartleggingsprøver fra Utdanningsdirektoratet skal alle skolene i Porsgrunn benytte verktøyene Kartleggeren i leseferdighet og engelsk og Alle teller i matematikk. Det er laget en oversikt over hvilke prøver som er obligatoriske på hvert trinn. Felles retningslinjer for utviklingssamtaler/konferansetimer mellom foreldre og pedagoger i skoler og barnehager, og for elevsamtaler i skolen. Disse er regulert med minstekrav i forskrift til opplæringsloven, men Porsgrunn legger opp til flere elevsamtaler enn forskriften krever. Grunnen til det er at det foreligger solide forskningsdata som viser at god tilbakemelding på elevenes arbeid er en effektiv undervisningsmåte. Læringsfremmende atferd: Alle skoler og barnehager har laget eller er i ferd med å lage sin egen håndbok i læringsfremmende atferd. Håndbøkene bygger på felles prinsipper som ble formidlet gjennom samlinger i oppvekstområdene i løpet av skoleåret Det er en 14

15 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid nødvendighet at barn og unge utvikler sosial kompetanse som gjør dem i stand til å mestre barnehage og skole i vid forstand. Barn og unge som er trygge og utvikler seg i et sosialt fellesskap med gode relasjoner til sine omgivelser, lærer seg spillereglene - og følger dem - har de beste forutsetninger for å tilegne seg kunnskap på alle skolens områder. Målet er at elevene skal vise læringsfremmede atferd, til nytte for seg selv og fellesskapet 3.5 Bedriftskultur Arbeidet med Porsgrunnsverdiene startet i 2006, som en del av kommuneplanens samfunnsdel Bedriftskulturen var i 2009 etablert under prosjektet Kvalitetskommunen, som delprosjekt nummer tre. Prosjektets mandat var å bidra til diskusjon og bevisstgjøring om bedriftskultur med utgangspunkt i verdiene felleskap, likeverd, mangfold og raushet. Mandatet var samtidig å sørge for aktivitet og konkrete tiltak for å utvikle bedriftskulturen i kommunens virksomheter. Med utgangspunkt i tidligere arbeid er målet for kommende periode å utvikle en bedriftskultur som gir trivsel på arbeidsplassen og grunnlag for å levere kvalitet i tjenestene. En ny bedriftskulturgruppe, under ledelse av kommunalsjefen for helse, er etablert og skal bidra til å holde fokus på ansattes holdninger, verdier og handlinger. Bedriftskulturgruppa vil i tråd med tradisjonen arrangere en årlig bedriftskulturdag for ansatte og ledere og bistå med ideer og verktøy som kan hjelpe virksomhetene til å ha et aktivt og godt fokus på bedriftskulturutvikling. Et satsingsområde i denne sammenheng er å gi Porsgrunn kommune et ytterligere godt omdømme både som arbeidsgiver, tjenesteleverandør og det gode bosted. Arbeidet med å utvikle bedriftskulturen i Porsgrunn kommune, basert på verdiene Fellesskap, Likeverd, Mangfold og Raushet, ses på som en vedvarende prosess. 3.6 Samhandlingsreformen Stortingsmeldingen om samhandling ble lagt fram i juni 2009 og stortinget vedtok reformen i april Det arbeides nå med nye lovforslag, en ny nasjonal helse- og sosialplan og en finansieringsmodell for samhandling. Alt dette skal være på plass i løpet av 2011, slik at reformen kan tre i kraft for fullt fra Det viktigste målet med reformen er at sykdom skal forebygges og behandles i en tidlig fase der folk bor. Parallelt med at storting og regjering arbeider med de nasjonale spørsmålene, pågår det derfor et omfattende arbeid med å forberede reformen lokalt gjennom etablering av nye prosesser og beslutningsstrukturer. Dette er viktig, da samhandlingsreformen i stor grad dreier seg om utvikling og endring av lokal praksis. Arbeidet med å realisere de ulike tiltakene i Grenlandspakken er nå i full gang. Noen av tiltakene er så omfattende og krevende at de forutsetter politisk behandling. Disse legges fram for kommunestyrene og sykehusstyret som egne saker. Andre tiltak er av mer faglig og administrative karakter, hvor det normalt vil være tilstrekkelig å orientere de politiske organene og sykehusstyret. I 2010 har samhandlingsarbeidet i særlig grad hatt fokus på følgende målgrupper: Eldre pasienter med sammensatte og komplekse lidelser. De store kronikergruppene for voksne (diabetes, KOLS, pasienter med psykiske lidelser, overvektige mv) Ulike grupper av pasienter med ruslidelse/rusavhengighet Pasienter med psykiske lidelser 15

16 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid Alle disse pasientgruppene vil fortsatt stå sentralt i samhandlingsarbeidet i mange år framover. Gjennom ulike prosesser som er gjennomført i 2010, er det imidlertid lagt et grunnlag for at man i 2011 inkluderer noen nye grupper og perspektiver i samhandlingsarbeidet: Risikoutsatte barn og unge. Lette og moderate psykiske lidelser hvordan styrke førstelinjen? Styrke og systematisere arbeidet med arbeidsrettet rehabilitering. Utvikle strategier og verktøy for egenmestring. Punktene ovenfor viser at vi i tiden framover bør ha ambisjoner om å utvikle samhandlingen til både å omfatte nye målgrupper og dessuten inkludere nye aktører i samarbeidet (NAV, arbeidsmarkedsbedrifter mv). Ikke minst har stortingets behandling av samhandlingsmeldingen gitt klare føringer i en slik retning. 3.7 Undervisningssykehjem (USH) og hjemmetjeneste (UHT) I tillegg til funksjonen som undervisningssykehjem for Telemark, ble Porsgrunn kommune v/hjemmmetjenesten Eidanger tildelt samme funksjon for hjemmetjenester høsten Prosjektleder ble ansatt og startet i stillingen 1.mars I tildelingsbrevet er det utformet en forventning om konkrete satsningsområder i tillegg til den generelle forpliktelsen om å drive utviklingsarbeid som kommer alle kommunene i Telemark til gode. Undervisningssykehjemmet og -hjemmetjenesten forventes å samarbeide, og har realisert flere fellesprosjekter. For flere av disse vil enheter i Porsgrunn foreløpig være pilot i en periode framover, mens andre prosjekter nå involverer kommunene i Telemark fylke. Av sentrale utviklingsoppgaver og prosjekter kan nevnes: Demensskole for pårørende til demente, kompetanseheving i demensomsorgen, lindrende pleie og omsorg, ernæringsprosjekt, etisk refleksjon for ansatte 3.8 Politiråd og SLT (Samordninger av forebyggende lokale tiltak) Bystyret vedtok å opprette politiråd i Porsgrunn. Fra kommunens side deltar ordfører, varaordfører, opposisjonsleder, en kommunalsjef og SLT-koordinator, mens politiet deltar med politistasjonssjef og de fire seksjonslederne. Rådet har prioritert arbeidet på tre områder: Barne- og ungdomskriminalitet, SLT-samarbeidet Det gode liv i sentrum i samarbeid med bl.a. restaurantnæringen Vold i nære relasjoner I bystyresak 17. september 2009 ble det vedtatt en omorganisering av SLT-arbeidet i Porsgrunn, med etablering av nettverksgrupper i alle de seks ungdomsskolekretsene og med et sentralt koordinerende utvalg der barnevernstjenesten, familiehelsetjenester, kultur/idrett/fritid og politiet deltar i tillegg til rektorene ved de seks ungdomsskolene, SLTkoordinator og rådmannen/kommunalsjef. Nettverksgruppene og Koordinerende utvalg ble startet opp i Det kommende året vil brukes til å videreutvikle arbeidet i de seks SLT-nettverksgruppene og arbeidet følges opp av det sentrale koordinerende utvalget. Bystyret har vedtatt å bevilge kroner til dette arbeidet årlig de neste årene. 16

17 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid Under Politirådets satsingsområde Det gode liv i sentrum ligger bl.a. prosjektet God Kveld Grenland i samarbeid med restaurantnæringen, politiet og Skien kommune. I sak til bystyret 17. september 2009 om Politiråd og SLT ble det varslet igangsettelse av arbeid med Handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Politiet har også opprettet stilling som familievoldskoordinator. Arbeidet med en Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Porsgrunn vil starte opp ved inngangen til Folkehelseprogrammet Partnerskapsavtalen med folkehelseprogrammet i Telemark løp i utgangspunktet ut i Gjennom Ot.prp. nr 73 (2009) Om lov om fylkeskommunens oppgaver i folkehelsearbeidet og ny plan og bygningslov fra 2009 legges det føringer for folkehelsearbeidet i kommuner og fylkeskommuner. På bakgrunn av foranstående ble det i 2010 utarbeidet en folkehelsemelding for Porsgrunn og bystyret gjorde 21. oktober 2010 følgende vedtak : 1. Folkehelsemeldingen, Sammen om Porsgrunnshelsa 2010, tas til orientering. 2. Meldingens innhold vil gi innspill til rullering av kommuneplanens samfunnsdel. 3. Meldingen følges opp med en tiltaksplan som rulleres årlig, for å sikre folkehelseperspektivet i kommunale planer Godt folkehelsearbeid krever systematisk og langsiktig innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivå gjennom strukturelle og befolkningsrettede tiltak. Folkehelsemeldingen gir et godt grunnlag for det videre arbeidet med å fremme helse og forebygge sykdom og skade, og sees som et viktig innspill ved neste rullering av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Meldingen vil således følges opp i 2011 både gjennom en tiltaksplan og i forhold til revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Den nye folkehelseloven som nå er ute til høring, vil legge føringer for hvordan kommunene plikter å tilrettelegge for å møte befolkningens helseutfordringer. Dette vil involvere alle kommunens ansvarsområder. Det er derfor formålstjenlig å fortsette partnerskapet med fylkeskommunen om folkehelsekoordinator i kommunen Internasjonalt vennskapssamarbeid Målet med internasjonalt vennskapssamarbeid er gjensidig læring og forståelse. I 2009 ble det underskrevet vennskapsavtale mellom den svenske kommunen Sigtuna og Porsgrunn kommune og satsingsområdene for 2010 var kultur/sport/fritid, førskole/skole/utdanning og klima/miljø. Samarbeidet mellom kulturskolene er allerede godt i gang. Gjennom møter i 2010 er samarbeidet konkretisert også når det gjelder Klima/miljø og skole. I tillegg er det ansett som ønskelig å utvikle et samarbeid på barnehageområdet i løpet av Kisumu i Kenya var den første byen i verden som ble erklært som Millennium City av FN med spesielle utfordringer knyttet til overordnet planlegging og byutvikling. I 2008 ble det inngått en prinsippavtale med Kisumu. I 2010 fikk Porsgrunn og Kisumu NORAD-midler via KS ( kroner) til et forprosjekt for å utvikle et kommune til kommune - samarbeid. Gjennom møter mellom Kisumu og Porsgrunn i 2010 er samarbeidet konkretisert for de neste tre årene, og vi er innstilt til NORAD-midler for årene (samlet 1,1 million over 3 år) for å videreutvikle samarbeidet innenfor Vann/avløp/renovasjon og Byutvikling/byplanlegging. Det arbeides også for å utvikle et skolesamarbeid som innebærer 17

18 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid utveksling av lærere, lærerstudenter og elever. Et partnerskap med Høgskolen i Telemark inngår som en del av dette skolesamarbeidet. Det allerede igangsatte samarbeidet med Jans Academy i Kisumu vil videreutvikles og sees i sammenheng med øvrig samarbeid, herunder skolesamarbeidet Flerkulturelt utvalg Flerkulturelt kontaktutvalg vil i planperioden: Arbeide for inkluderende møteplasser i samarbeid med frivillige organisasjoner. Det kan være aktuelt å se på mulighetene for et frivillighetens hus i samarbeid med blant annet NaKuHel (Natur/Kultur/Helse) Ønske flyktninger/asylsøkere velkommen til Porsgrunn ved arrangementer på nyåret, og bidra til å gi informasjon om lokalsamfunnet. Avholde åpne møter/seminarer for å drøfte aktuelle integreringsspørsmål, og for å skape forståelse og gjensidig respekt. Engasjere og/eller samarbeide med ulike grupper for å synliggjøre det internasjonale Porsgrunn. Identifisere minoritetsgrupper som trenger særskilte tiltak for å få lik mulighet til arbeid, utdanning og deltakelse i samfunnslivet. Samarbeide med Telemark innvandrerråd for å få flere innvandrere til å delta i organisasjonslivet Grenlandssamarbeidet Kommunene i Grenlandskommunene representerer et samlet folketall på ca ,- innbyggere, altså ca. 70 % av befolkningen i Telemark. Antall arbeidsplasser ligger på mellom og er med dette det sjuende største byområdet i Norge. En felles ambisjon er at kommunene skal levere kostnadseffektive og gode tjenester til sine innbyggere. I tillegg er ambisjonen å utvikle Grenland til en slagkraftig region, som får en vekst på høyde med andre storbyregioner. Kommunene ønsker å bruke samarbeidet som et viktig virkemiddel for å finne fram til samarbeidsfelter som bygger opp under samarbeidet om kommunale tjenesteområder der dette kan gi økt kvalitet på tjenesten, redusert sårbarhet og/eller rimeligere tjenester for kommunenes innbyggere, i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Handlingsplanen for Grenlandssamarbeidet i 2011 vedtas først i desember, men flere prosjekter som pågår i 2010 vil fortsette inn i Det gjelder bl.a.: Samarbeid om fornyelse og utvikling felles IKT-satsing i Grenland Sak- og arkivsystem i grenlandskommunene E-melding - helse og omsorg Nye digitale tjenester i grenlandskommunene Felles skatteoppkrever i Grenland Helsesamarbeid mellom kommunene og Sykehuset Telemark HF Porsgrunn kommunes utfordring er å utnytte samarbeidsarenaene på en god og konstruktiv måte slik at forutsatt gevinstrealisering oppnås. 18

19 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid 3.13 Grenlandskommunenes innkjøpsenhet GKI er felles innkjøpsenhet for Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø, Siljan og Skien kommuner. Målsetting for samarbeidet er gjennom samordning og gode rutiner å effektivisere innkjøpene til de 6 kommunene. Dette innebærer at kommunene ved felles rammeavtaler og samordnet innkjøp skal oppnå stordriftsfordeler ved bedre innkjøpspriser og betingelser, samt lavere kostnader ved innkjøpsprosessen. Kapasiteten i GKI er imidlertid for knapp til å yte alle tjenester som kommunene etterspør. Oppgaver som gjelder alle kommunene blir prioritert. Det innebærer at felles rammeavtaler, opplæring, bistand og informasjon har fokus. Det arbeides for å øke kapasiteten i enheten. For Porsgrunn kommune innebærer GKI s knappe kapasitet at kommunen fremdeles må foreta mange anskaffelser selv. Offentlig innkjøp skal foretas i henhold til Lov og forskrift om offentlig anskaffelser. Regelverket er komplisert og krevende å etterleve. Det stilles krav til prosedyrer som skal følges, miljøkrav, etiske krav, universell utforming og krav til lønns- og arbeidsforhold hos leverandørene osv. Regelverket gir leverandørene sterke rettigheter. Innkjøpere som gjennomfører anskaffelser på vegne av kommunen må kjenne regelverket og tolkinger av regelverket godt. GKI gir råd og bistand, men innser at i en del tilfeller er problemstillingene så kompliserte at juridisk bistand må involveres. GKI vil fortsette å ha fokus på å løfte kompetansenivået i kommunene og egen enhet. Dette vil bli gjennomført ved interne og eksterne kurs. Selv om det er kompliserte regler som skal overholdes når anskaffelser foretas er det likevel god dekning av kommunens behov som er det primære. Nært samarbeid mellom GKI og representanter for kommunene i Grenland sikrer kommunene god behovsdekning når rammeavtaler inngås. Det vi bli gjennomført en evaluering av GKI og innkjøpssamarbeidet i Grenland i Likestilling og mangfold Porsgrunn har som overordnet mål å gi like muligheter for kvinner og menn ved å gjøre likestilling til en naturlig del av kommunens personalpolitikk. Det betyr at kommunens virksomheter skal preges av mangfold og likeverd gjennom at: kvinner og menn skal være representert i alle stillingskategorier. kvalifiserte personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke på ledige stillinger. Videre er det en målsetting i Porsgrunn kommunes IA-arbeid å hindre utstøting fra arbeidslivet, tilrettelegge for rekruttering av utsatte grupper som har vansker med å få arbeid og tilrettelegge for at eldre arbeidstakere blir lengre i arbeidslivet. Av mer spesifikke tiltak innenfor dette området, som skal ha et særskilt fokus i 2011, nevnes: Global Future. Porsgrunn kommune har inngått partnerskapsavtale med NHO i et prosjekt kalt Global Future. Dette er et prosjekt som har som mål å kvalifisere, synliggjøre og rekruttere innvandrere med høyere utdanning til relevante stillinger og/eller lederposisjoner og verv i arbeidslivet i Telemark. Global Future er et samarbeidsprosjekt mellom NHO, Telemark fylkeskommune, Innovasjon Norge og NAV. Som første kommune i landet har Porsgrunn kommune inngått en intensjonsavtale om deltakelse i prosjektet. 19

20 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid Fjerning av uønsket deltid Hovedfokus for 2011 vil være å prøve ut og etablere gode arbeidstidsordninger med høyest mulig stillingsstørrelse i Rolandsvei og ved de nye avdelingene på Brevik Sykehjem etter utvidelsen. Medarbeiderundersøkelsen Porsgrunn kommune gjennomfører hvert år en anonym medarbeiderundersøkelse av arbeidsmiljøet. Et av punktene i undersøkelsen er tre spørsmål om mobbing, diskriminering og varsling. Ett tiltak for 2011 vil være å etterspørre oppfølging ved eventuelle virksomheter som får et negativt utslag på disse punktene i undersøkelsen. Likestillings-ABC / Opplæringsarbeid Porsgrunn kommune hadde en likestillings-abc fra 1980-tallet. I 2010 ble det nedsatt en partsammensatt arbeidsgruppe som så på denne lokale særavtalen. Gruppas mandat var å fremme et forslag som enten var en revidert versjon av denne særavtalen, eller utrede om Porsgrunn kommune skal ivareta dette på annen måte enn en særavtale. Følgende tiltak iverksettes i 2011: Likestilling og Mangfold blir tema på en virksomhetsledersamling første halvår Det jobbes videre med å finne gode opplæringsmuligheter for å styrke virksomhetsledernes likestillings- og mangfoldskompetanse Balansert målstyring Porsgrunn kommune har siden 2003 benyttet Balansert målstyring - BMS som styrings- og ledelsesverktøy. Balansert målstyring gir rammer for den interne administrative styring og ledelse, mellom ledelsesnivåene og mellom ledere og medarbeidere, og skal sikre et balansert fokus på områdene brukere, medarbeidere, samfunn og økonomi. Et gjennomgående målekart for hele organisasjonen, dvs. rådmannens målekart, ble vedtatt i Formannskapet i februar Målekartet detaljerer oppgavene og målene innenfor de ulike fokusområdene. I 2006 ble det gjennomgående målekartet revidert, og i løpet av 2008 laget alle virksomhetene sine unike målekart. Flere styrings- og ledelsestiltak tas i bruk innenfor rammen av den balanserte målestyring. Her utarbeides årlige utviklingsplaner for virksomhetene, lederopplæring, lederavtaler, bonusordninger, benchmarking mv. Egen programvare er tatt i bruk for presentasjon og dialog omkring de sentrale styringsdata, innenfor områdene medarbeidere, brukere, økonomi og samfunn. I tillegg til styringsdata og dialog omkring resultat på styringsdata, benyttes programvaren til systematisk oppfølging av tiltak i planer, vedtatt handlingsprogram mv. Balansert målstyring som styringsverktøy omtales nærmere i vedlegg 4, Plan og styringsdokumenter, del Utvikling av plansystemer planstrategi Den nye Plan og bygningsloven legger opp til at det skal være en tydeligere sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og handlingsdelen (handlingsprogrammet) og den forutsetter også en forenkling og en begrensning av antall planer, jf. pkt 2.3 foran. I neste kommunevalgperiode ( ) skal det derfor godkjennes en kommunal planstrategi hvor strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling i Porsgrunn og vurdering av kommunens planbehov i perioden vil være sentrale elementer. Forbindelsen til kommunens andre 20

21 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid styrings- og rapporteringssystem må også bli tydeligere. Arbeidet med denne planstrategien er startet opp, også for å se sammenhengen med kommuneplanens ulike deler og opplegg for revisjon. Ny planstrategi skal foreligge senest innen ett år av valgperioden. I arbeidet med oppfølging av kommuneplanen bør lokalsamfunnene og virksomhetene aktiveres for å nå målene, og økt fokus bør settes på nyskapende løsninger innenfor ulike deler av kommunen. I denne prosessen blir konkretisering av mål/tiltak innenfor satsingsområdene/strategiene en hovedoppgave Utviklingsprogram for støttefunksjoner og utvikling Høsten 2010 ble det satt i gang et utviklingsprogram i kommunalsjefområdet støttefunksjoner og utvikling. Programmet er en felles overbygning med flere underliggende prosjekter. Hensikten er å få en effektiv styring av prosjektene, samt å utnytte kompetansen på tvers i kommunalsjefområdet. I tillegg til resultatene av selve prosjektarbeidet, legges det vekt på å ta ut læringseffekter og andre ulike former for gevinst. I første omgang er det de fire virksomhetene som i hovedsak har interne støttefunksjoner (økonomi, personal/organisasjon, IKT og service) som er direkte involvert i programmet, men målgruppe for programmet er alle kommunens virksomheter. Det vil være arbeidstakerrepresentasjon i programmet. I bakgrunn for programmet ligger en erkjennelse av at en ikke kan skape utvikling og gode resultater bare gjennom tradisjonell organisering med avdelinger og vanlig tjenestevei. Det må også legges opp til et forpliktende og strukturert samarbeid på tvers. Dette ble i OU 2010 omtalt og illustrert som en fellesarena. Utviklingsprogrammets primære mål er å etablere denne fellesarenaen og få den til å fungere i praksis. I Porsgrunn kommunes arbeidsgiverstrategi mot 2015 er en av strategiene lærende organisasjoner. Her gis det klare føringer på at en skal ha fokus både på selve arbeidsinnholdet og på arbeidsformene - og at en skal lære av begge deler. Også de andre innsatsområdene i arbeidsgiverstrategien er relevante for programmet. Det legges opp til gjennomgående sammenhenger fra Porsgrunn kommunes overordnede mål og strategier ned til programmet og de enkelte prosjekter og aktiviteter. Den overordnede styringen i utviklingsprogrammet skjer gjennom utarbeidelse av en fireårig overordnet plan m. årlig rullering og med overordnede mål, strategier og rammer. Utviklingsprogrammet ledes av en felles administrativ styringsgruppe og det rapporteres til administrasjonsutvalget ved oppstart og underveis i programmet. I tillegg til selve resultatene av de enkelte prosjekter og aktiviteter skal programmet sikre læring av arbeidet og arbeidsformene. Ambisjonen er at erfaringene og læringen fra programmet skal videreføres i resten av kommuneorganisasjonen. Læringsdelen skal bl.a. bestå av læring av saksinnholdet, kompetanseutvikling og læring ift. prosjektarbeid og andre arbeidsformer og læring om strategisk styring og ledelse. Forpliktende målsettinger om gevinstrealisering skal med fra starten av utviklingsprogrammet og etter avsluttet program skal gevinstrealiseringen dokumenteres. Dette skjer ved å synliggjøre og ta ut gevinster i form av kompetanseheving, økonomi, effektivitet og kvalitet 3.18 Anskaffelse av nytt lønns- og personalsystem Porsgrunn Kommune har i dag NLP som lønns- og personalsystem. Dette er et system som har vært i bruk i kommunen i mange år. Leverandøren har besluttet å fase ut produktet, og 21

22 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid dermed skjer det ingen videreutvikling samtidig som vi har problemer med å få nødvendig support. Kommunen må derfor anskaffe et nytt lønns- og personalsystem og det vil i den forbindelse bli etablert et prosjekt som skal ledes av Personal- og organisasjonsutvikling. Det er nødvendig at flere avdelinger representeres i prosjektgruppa og i referansegrupper. Skifte av et slikt system er en krevende og omfattende jobb som vil berøre mange ansatte. Vi har derfor anslått at prosjektarbeidet vil gå over en fireårsperiode, med ulike prosjektfaser. Det er mange prosesser som vil berøres, som for eksempel fravær, arbeidstidsregistrering, søknader, timelister, forsystemene Capitech og Extens. Det er derfor viktig å gjøre en grundig jobb og beregne god tid. Det ansees som realistisk at jobben med å utarbeide anbudsdokumentene vil kunne starte i Selve byttet av system vil etter all sannsynlighet ikke skje før rundt årsskifte 2012/2013. Det vil alltid være en del etterarbeid ved et slikt prosjekt. For å dekke investeringskostnadene i prosjektet er det vedtatt å bruke 6,0 mill kroner i perioden fordelt med 0,5 mill. i 2011, 1,0 mill i 2012, 3,5 mill i 2013 og 1,0 mill i Anskaffelse av nytt sak- og arkivsystem Dagens sak- og arkivsystem i Grenlandskommunene oppleves som lite brukervennlig og støtter brukernes arbeidsoppgaver i for dårlig grad er vanskelig å integrere med fagsystemer håndterer ikke nye former for elektronisk kommunikasjon, f.eks. selvbetjeningsløsninger på web åpner ikke for automatisert dokumentfangst Dette i tillegg til at det er sterkt politisk press for digitalisering av tjenestene, at organisasjonsstrukturen og organisering av arkivdanningen tar nye veier, at elektronisk kommunikasjon erstatter brevpost, at selvbetjeningsløsninger erstatter vanlig saksbehandling og at sikkerhetsløsninger vil kunne tillate elektronisk forsendelse av taushetsbelagte opplysninger er noen av de viktigste begrunnelsene for at det nå er vedtatt å gå til anskaffelse av et nytt sak- og arkivsystem i kommunene i Grenlandssamarbeidet. Ny felles løsning for sak- og arkiv skal være anskaffet i løpet av andre kvartal Løsningen skal være implementert i alle seks samarbeidskommunene i løpet av I Porsgrunn kommune tas det sikte at den nye løsningen skal være på plass fra For å dekke investeringskostnadene i dette prosjektet er det vedtatt å bruke 4,0 mill kroner fordelt med 2,0 mill. i 2011 og 2,0 mill i Universitet på Campus Kjølnes Porsgrunn kommune vil bidra aktivt til at Høgskolen utvikles til universitet. Et universitet på Campus Kjølnes vil være en viktig forutsetning for utviklingen av kunnskapsbasert næringsliv og ha betydning for Porsgrunn som kultursentrum. 22

23 økonomiske veivalg og strategier 4. Økonomiske veivalg og strategier. Porsgrunn kommunes driftsøkonomi er pr preget av en anstrengt budsjettbalanse som følge av at løpende utgifter er høyere enn løpende inntekter. Dette er en utfordring som blir forsterket av konsekvensene som følger av betydelige investeringsprosjekter som planlegges gjennomført de nærmeste årene. Dette kan betraktes som bakteppet for følgende strategiske resultatmål bystyret i juni vedtok som retningsgivende for det videre arbeidet med Handlingsprogrammet for : Brutto driftsresultat skal bedres og være positivt fra Vi skal ha et resultatnivå tilstrekkelig til å skape rom for: Netto driftsresultat på 3 %. De økte finansutgifter og reduserte finansinntekter som følger av planlagte investeringer t.o.m Netto driftsresultat på 3 % av brutto driftsinntekt i løpet av perioden. Skal gi rom for å håndtere uforutsette avvik uten å måtte kutte i driften Vil normalt kunne disponeres som egenkapital til finansiering av investeringer Bærekraftig investeringsnivå skal ikke gi økte netto finansutgifter. Nivået for i samsvar med vedtatt HP , medfører lavere vekst i netto lånegjeld enn i HP som følge av bedret netto driftsresultat. Det langsiktige nivået begrenses fra 2014 slik at det ikke må foretas reduksjon i driften for å dekke økte rente- og avdragsutgifter som følge av økt netto lånegjeld og/eller reduserte finansinntekter ved økt av bruk av fonds. Diagrammet nedenfor illustrerer bakgrunnen for disse målene. Her vises hovedtrekk ved den økonomiske utviklingen i Porsgrunn kommune for perioden Diagram 1: Resultatutvikling Bto. driftsresultat Nto. driftsresultat Nto. finans I perioden ble brutto driftsresultat kontinuerlig redusert, dvs. at utgiftene vokste mer enn inntektene. Det var en relativt sterk utgiftsvekst i alle landets kommuner disse årene bl.a. som følge av styrking av tilbudet til ressurskrevende brukere, barnehagereformen og 23

24 økonomiske veivalg og strategier psykiatrireformen. Dette var reformer som det fulgte statlige midler med, men det var mange kommuner som gjorde som Porsgrunn og økte innsatsen utover det som lot seg finansiere med økte statstilskudd. I 2009 ble brutto driftsresultat forbedret som følge av at kommunens løpende inntekter økte da noe mer enn løpende utgifter. Det ser ut til at brutto driftsresultat i 2010 vil bli omtrent som i Budsjettopplegget for baseres på at brutto driftsresultat skal forbedres frem mot De relativt store svingningene i netto finans medfører at netto driftsresultat varierer mer enn brutto driftsresultat. Svingningene i netto finans skyldes finansinntektene som knytter seg til utbytte fra Skagerak Energi og avkastning på fonds. Finansinntektene har i disse årene variert fra 224 til 13 MNOK og med et gjennomsnitt på 131 MNOK pr. år. Finansutgiftene har variert mye mindre, og da som følge av endring i rentenivå og sum lånegjeld. Det gjennomsnittlige netto driftsresultat i samme periode på 38 mill.kr. er en klar indikasjon på at driftsøkonomien i kommunen er sterkt avhengig av relativt høye årlige finansinntekter. Denne avhengigheten må reduseres de nærmeste årene som følge at en betydelig andel av disse inntektene vil falle bort, som følge av planlagt bruk av fondsmidler til finansiering av investeringer de nærmeste årene. Diagrammet nedenfor viser hvordan utviklingen i driftsutgifter og -inntekter har vært siden 2005 og hvordan den vil bli i handlingsplanperioden med bystyrets vedtak. Fremskrivningen for årene forutsetter en kommunal deflator på 4,5 %, det samme som snittet for årene Økonomiplantall for er i faste 2011 priser. Diagram 2: Driftsinntekter og utgifter Driftsinntekter Driftsutgifter Den entydige trenden for , med sterkere utgiftsvekst enn inntektsvekst, ble brutt i I budsjettopplegget er det lagt til grunn at dette skal fortsette videre fremover. Det innebærer at veksten i driftsutgiftene må ned på et lavere nivå enn veksten i driftsinntektene. De innsparingstiltakene som ble vedtatt i bystyret i desember 08 i Handlingsprogrammet , innebar et innsparingsnivå i 2009 på 40 MNOK. Dette ble i stor grad videreført i 24

25 økonomiske veivalg og strategier budsjettet for 2010 i tillegg til nye varige innsparingskrav på knapt 40 MNOK som nå ligger inkludert i budsjettrammene for I tillegg til dette ligger det i opplegget for ytterligere innsparingskrav på 42 MNOK i 2011 økende til 92.6 MNOK i Det innsparingsnivået som nå ligger for 2011 og videre er om lag 10 mill.kr. høyere enn nivået som lå inne for i HP I tabell 4.1 nedenfor er omfanget av innsparinger f.o.m vist. Tabell 4.1: Innsparingstiltak MNOK HP innspar videreført HP innspar videreført HP Sum I løpet av 2011 vil kommunen ha passert 100 mill. kr. i innsparinger siden 2009, og med det som her er lagt til grunn vil resultatet bli i underkant av 160 mill. kr. i Det som særlig har bidratt til behov for økte innsparingskrav f.o.m er at lønnsveksten som følge av årets lønnsoppgjør ble betydelig høyere enn forutsatt. Innsparingspakken som følger nedenfor er i stor grad en oppfølging og videreføring av det som ble vedtatt av bystyret i fjor. Det som kommer som økning utover det som var forutsatt i fjor, er at det legges opp til en høyere reduksjon pr. rammeområde. For 2011 ligger det inne et rammekutt på 26 MNOK tilsvarende om lag 1,7 % av den enkelte virksomhets budsjettramme. Videre fremover trappes dette rammekuttet opp til 44 MNOK i 2012, til 55 i 2013 og til 73 i Denne reduksjonen pr. rammeområde er i denne omgang lagt inn som et beløp pr. rammeområde, jf. vedlegg 2 der disse beløpene fremgår før summen pr. rammeområde. Denne reduksjonen skjer med utgangspunkt i rammer som er kompensert for både forventet lønns- og prisvekst. Virksomhetslederne beskriver ulike muligheter og konsekvenser ved realisering av dette innsparingskravet. Dette kan bl.a. dreie seg om redusert bemanning, små stillinger må beholdes, mindre bruk av vikarer, reduksjon i driftsposter/innkjøp og lavere nivå/omfang på tjenestetilbudet. Tabell 4.2: Samlet oversikt over innsparingstiltak. Tiltak innenfor rammeområdet Formannskapet Økonomiavdelingen - effektivisering/nedbemanning IKT-avdelingen - effektivisering/nedbemanning Serviceavdelingen - effektivisering/nedbemanning Personalavdelingen - effektivisering/nedbemanning Rammekutt Sum innsparings- og effektiviseringstiltak

26 økonomiske veivalg og strategier Tiltak innenfor rammeområdet Barn, unge og kultur Filmsenteret Charlie - økt inntjening Endring i skolestrukturen Rammekutt Sum innsparings- og effektiviseringstiltak Tiltak innenfor rammeområdet Helse og omsorg Rammekutt Sum innsparings- og effektiviseringstiltak Tiltak innenfor rammeområdet Plan og kommunalteknikk Byutvikling og GeoData: økt inntekt/redusert utgift Næringsarbeid - reduserte tilskudd Parkeringsgebyr - innføring Eiendomsforvaltning effektivisering og omstilling Rammekutt Sum innsparings- og effektiviseringstiltak Tiltak innenfor rammeområdet Kirker og trossamfunn Rammekutt Sum innsparings- og effektiviseringstiltak Sum Omfanget av innsparingstiltakene må sees i lys av to viktige hensyn. 1. På den ene siden målet i kommunens økonomiske strategi om sunnere økonomisk situasjon med et netto driftsresultat på 3 %. 2. På den andre siden ønsket om økonomisk handlingsrom for å kunne realisere nye tiltak i handlingsprogramperioden. Det omfanget av innsparingstiltak som er vedtatt er nødvendig for å kunne anbefale det relativt høye investeringsnivået som planlegges i perioden. I 2015 skal nytt sykehjem på Vestsiden settes i drift og som vil kreve økte driftsrammer i den grad det skal medføre en økt sykehjemskapasitet. 26

27 forutsetninger og økonomiske rammer 5. Forutsetninger og økonomiske rammer 5.1 Frie inntekter - hovedpunkter fra statsbudsjettet Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 5,7 mrd. kroner (tilsvarende 1,7 %), mens det i kommuneproposisjonen ble signalisert en realvekst i intervallet 4-5 mrd. kroner. Veksten i frie inntekter er helt på linje med hva som ble varslet i kommuneproposisjonen, og utgjør 2,55 mrd. kr for primærkommunene (tilsvarende 1,2 % realvekst sammenlignet med det såkalte RNB-nivået for inneværende år). Realvekst vil si vekst utover kompensasjon for lønns- og prisvekst. Kostnadsveksten (deflatoren) anslås til 2,8 %. 1 Sammenlignet med det oppdaterte nivåanslaget for kommunenes frie inntekter i år, legger kommuneopplegget for 2011 opp til en nominell vekst på 3,7 %, dvs. realvekst på rundt 0,9 %. I opplegget er det en kraftig økning i rammeoverføringene, mens skatteinntektene reduseres (som forventet) siden skatteinntektsandelen for kommunene samlet ønskes ned til 40 % fra rundt 45 % i år. Regjeringen foreslår at den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere reduseres med 1,5 % -poeng fra 12,80 til 11,30. Tabell 5.1 nedenfor viser makroendringene i frie inntekter sammenlignet med anslag på regnskap Tabell 5.1: Endring i fire inntekter %-vis endr. Skatter i alt ,1% - herav skatt på inntekt/formue ,5% Rammetilskudd ,9% Sum frie inntekter ,7% 400 mill. kr i tapskompensasjonsmidler over skjønnspotten i rammeoverføringene inngår i realveksten i frie inntekter. Det er som varslet i kommuneproposisjonen. Porsgrunn får her 5,3 mill. kroner, noe som skal kompensere rundt 45 % av tap utover 100 kr/innb. ifølge departementets beregninger av systemomleggingen i overføringssystemet gjeldende fra I bystyrets budsjettvedtak for 2011 er frie inntekter (skatt og rammetilskudd) satt til 1.386,5 mill. kroner. Dette er 4,5 mill. kroner mer enn hva som er oppgitt som et anslag for sum frie inntekter 2011 i den beregningstekniske dokumentasjonen som KRD utarbeidet ved framleggelsen av statsbudsjettet. Det har sammenheng med at det i vedtaket er tatt utgangspunkt i et noe høyere skatteinntektsnivå for 2010, slik at beregningsrunnlaget for endringene inn i 2011 er noe hevet. Det er lagt til grunn en skattevekst i Porsgrunn i 2010 på tett opptil 8 %, - 1 % poeng utover anslått skatteøkning for kommunene samlet. I bystyrets vedtak er det lagt til grunn 1.151,1 mill. kr som frie inntekter for Dette nivået korrigert med det som ligger inne av såkalte oppgaveendringer i kommuneopplegget i statsbudsjettet for 2011 (i all hovedsak gjelder dette barnehagemidler), får kommunen mill. kr i det som kalles for oppgavekorrigerte frie inntekter I dette budsjettet er det derfor lagt til grunn en nominell vekst i frie inntekter på 44,5 mill. kr eller 3,3 %. Det er altså rundt 0,4 % -poeng lavere enn den varslede veksten for kommunene samlet. 1 Kostnadsveksten (deflatoren) er sammensatt av en anslått årslønnsvekst på 3,25 % og prisvekst på vare- og tjenestekjøp (medregnet investeringskjøp ) anslått til rundt 2 blank. 27

28 forutsetninger og økonomiske rammer Porsgrunn kommune har ikke blitt tildelt noen ordinære skjønnsmidler fra fylkesmannen for Dette handlingsprogrammet har derfor heller ikke bakt inn noen skjønnsmidler fra fylkesmannen de øvrige årene i planperioden. Kommunen ble tildelt 1 mill. kr for ,3 mill. kr i tapskompensasjon over skjønnet er beregnet og fordeles direkte fra departementet. Dette beløpet er inne også for , siden det her heter seg at denne fordelingen skal ligge fast fram til neste revisjon av kostnadsnøkkelen i inntektssystemet (som forventes å skje rundt hvert fjerde år). I budsjetteringen av ordinær skatt på inntekt og formue for 2011 er det tatt utgangspunkt i et forventet nivå i år på 777,8 mill. kr og så redusert med ca. 6,5 % (tilsvarende anslaget for reduksjon i kommunenes skatteinntekter i forslaget til statsbudsjett). 777,8 mill. kr er et noe høyere skatteanslag for i år enn hittil rapportert. Det tilsvarer en vekst på tett opptil 8 % sammenlignet med faktisk inngang i fjor. Porsgrunn ligger på et skatteinntektsnivå målt mot landsgjennomsnittet (i kroner per innbygger) som gjør at nettoeffekten i 2011 av en isolert endring i skatteinntektsanslaget vil være 40 %. 5.2 Andre forutsetninger og enkeltheter som er lagt til grunn Realvekst i frie inntekter på 1 % per år (f.o.m. 2012) Som i tidligere handlingsprogram, er det lagt til grunn en årlig realvekst i de frie inntektene også for år 2-4 i planperioden. I beregningsforutsetninger er det lagt inn en realvekst i frie inntekter (i makro) på 2,050 mrd. kroner f.o.m Det tilsvarer en realvekst i kommuneopplegget på rundt 1 % det enkelte år. Veksten er lagt inn med lik relativ fordeling mellom skatt og rammetilskudd. Elementer (innlemminger og uttrekk) i inntektssystemet spesielt verdt å merke seg Innlemmingen av barnehagemidler. Både det ordinære driftstilskuddet (også til de ikkekommunale barnehagene), skjønnsmidlene og tilskuddet til barn med nedsatt funksjonsevne vil ligge inne i rammeoverføringene f.o.m Det er tatt høyde for denne svære omleggingen ved ikke å budsjettere med slike øremerkede tilskudd lenger. Samtidig som det netto ligger inne betydelige økninger overfor de private barnehagene på aktuelt ansvar/tjeneste (ved at det tidligere statstilskuddet til disse nå ligger inne i rammetilskuddet for kommunen). Midler til utvidelse av undervisningstimetallet for 1-7. trinn med én uketime og tilbud om åtte timer gratis leksehjelp fordelt på 1-4. trinn fra , ligger inne med helårseffekt f.o.m Det samme gjelder midler som skal kompensere for kommunenes utgifter ved å følge opp plikten til å finansiere skoleskyss for funksjonshemmede til og fra SFO i skoleåret. Kommunene har fått et større finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten. De kommunale driftstilskuddenes andel av fysioterapeutenes inntekt/omsetning skal samlet sett økes på bekostning av refusjonstakstene fra NAV Trygd. Omleggingen skjer ved en gradvis overføring av midler fra honorartakstene (trygden) til det kommunale driftstilskuddet, og trappes ytterligere opp også med virkning fra Tilskudd til kvalifiseringsstønad samt individstønad/diverse refusjoner for NAV for deltakere på kvalifiseringsprogram, er innlemmet i rammetilskuddet f.o.m Disse midlene er gitt en særskilt fordeling neste år, og utgjør 12,7 mill. for Porsgrunn. 28

29 forutsetninger og økonomiske rammer Midler til krisesentre er lagt inn i rammeoverføringene. Det er her i sum lagt inn midler tilsvarende hva som i år har blitt utbetalt som særskilt øremerket statstilskudd til vertskommunene for krisesentra. Porsgrunns del av denne innlemmingen kan for 2011 anslås til ca. 1,6 mill. kr. Øremerket tilskudd til ressurskrevende tjenester Regjeringen legger opp til at innslagspunktet for tilskudd ressurskrevende tjenester økes fra til kr. Dette nye nivået vil måtte legges til grunn ved inntektsføring av kommunens krav i regnskap 2010, mens rundt kr er tatt høyde for i budsjetteringen av kravet for Staten kompenserer 80 % av nettoutgiftene utover innslagspunktet. Utbytte fra Skagerak Energi. Etter det vi nå vet om kraftpriser og sannsynlig resultat for 2010 legges det til grunn et forventet utbytte i 2011 på 60 MNOK. Videre i planperioden er det er lagt til grunn et årlig utbytte på 50 MNOK pr. år. Renteforutsetninger - lån og avkastning. Renteutgiftene budsjetteres med utgangspunkt i de avtaler vedr. rentebinding som er inngått og for øvrig ut fra en forventing om et nivå på vår løpende rente på 3,25 % i 2011 stigende til 4 % i Når det gjelder forventet årlig avkastning på våre plasserte midler så legges det til grunn et nivå tilsvarende 1 % over forventet løpende lånerente. Det innebærer et avkastningsnivå på 4,25 % i 2011 økende til 5 % i Disse forutsetningene er i samsvar med råd fra kommunens finansrådgivere. Det er viktig å være oppmerksom på at i samsvar med kommunens finansreglement budsjetteres det med prisjustering av den såkalte lange porteføljen med en avsetning på 10.3 mill.kr. pr. år. Momskompensasjon fra investeringer. Ordningen med momskompensasjon fra investeringer endres gradvis f.o.m og da slik at 1/5 av mottatt kompensasjon skal tilbakeføres til investeringsregnskapet f.o.m I 2014 vil da momskompensasjonen på investeringer i sin helhet bli liggende som finansieringsinntekt i investeringsbudsjettet. Det er budsjettert i samsvar med dette og med et årlig nivå på kompensasjonen relatert til nivået på de årlige investeringer. Følgende tabell viser de faktiske tallene hvor første linjen viser sum momskompensasjon fra investeringer som føres som inntekt i driftsbudsjettet. Den andre linjen viser andelen som utgiftsføres som avsetning, dvs. overføring til investeringsbudsjettet. Tabell 5.2: Momskompensasjon fra investeringer Mill.kr Momskompensasjon fra investeringer 37,3 54,2 28,5 Tilbakeført til finansiering i investeringsbudsjettet 14,9 32,5 22,8 Eiendomsskatt. For 2011 er det lagt til grunn at eiendomsskatten skal være på samme nivå som i 2010, dvs. 3,6 promille av takstgrunnlaget. Videre i planperioden legges det til grunn en økning på 0,4 promille pr. år, det gir 4 promille i 2012, 4,4 i 2013 og 4,8 i Dette forventes å gi en økt inntekt på 25 mill. kroner fra 2011 til

30 hovedtall drift og investering 6. Hovedtall drift og investering 6.1 Driftsbudsjettet. De forutsetningene som er omtalt foran ligger til grunn for de beregninger og anslag av inntekter og utgifter som er vedtatt for årene I tabellen nedenfor (budsjettskjema 1A) vises det hvilke inntektsrammer i form av skatt, samt ikke øremerkede statstilskudd, som er lagt til grunn. Det som er disponibelt for finansiering av rammeområdene fremkommer da på siste linje i tabellen (etter finansinntekter og utgifter samt avsetninger). Tabell 6.1: Midler til fordeling drift (Budsjettskjema 1A) Regnsk Budsj Budsj Økonomiplan Skatt på inntekt og formue -720,4-768,1-727,0-734,4-741,8-749,1 Ordinært rammetilskudd -372,5-383,0-659,5-661,9-668,5-675,0 Skatt på eiendom -67,5-74,0-76,0-84,4-92,9-101,3 Andre generelle statstilskudd (1) -70,3-71,5-84,6-102,0-76,3-47,8 SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER -1230,7-1296,7-1547,1-1582,7-1579,5-1573,2 Renteinntekter og utbytte (2) -181,8-90,2-106,5-96,9-95,6-94,3 Renteutgifter, provisjoner/finansutgifter 90,6 57,1 56,0 59,3 62,4 66,4 Avdrag på lån 48,0 51,5 55,0 59,0 62,0 64,0 NETTO FINANSINNT/-UTGIFTER -43,2 18,5 4,5 21,5 28,8 36,1 Til ubundne avsetninger 20,8 37,7 10,3 26,4 19,8 10,3 Til bundne avsetninger 5,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk tidl. års regnskmessig mindreforbr. 0-20,7 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av ubundne avsetninger 0-26,3-2,6 0,0 0,0 0,0 NETTO AVSETNINGER 26,0-9,3 7,7 26,4 19,8 10,3 Overført til investeringsregnskapet 0,8 5,4 14,9 32,3 36,3 49,9 MER-/MINDREFORBRUK 20, TIL DISP. FOR RAMMEOMRÅDENE -1226,4-1282,0-1520,0-1502,6-1494,6-1476,9 Note 1. Andre generelle statstilskudd for gjelder følgende inntekter. Regnsk Budsjt Budsj Økonomiplan Krisepakka arbeid m.v. -6,9 Momskompensasjon inv. -21,9-27,2-37,3-54,2-28,5 Momskomp. m.v. foretak/kirke -0,7-0,5-0,5-0,5-0,5-0,5 Integreringstilskudd -22,1-25,9-27,8-28,3-28,3-28,3 Rentekompensasjon div inv. -18,7-18, Sum -70,30-71,5-84,6-102,0-76,3-47,8 Momskompensasjon vedr. investeringer er beregnet på grunnlag av budsjettert kompensasjonsberettiget investering pr. år. Anslaget for 2011 er avkortet noe og det er heller ikke tatt hensyn til kompensasjon som vil følge av tidligere budsjetterte tiltak som ikke er gjennomført for Note 2) Renteinntekter og utbytte. Regnsk Budsj Budsj Økonomiplan Utbytteinntekter fra Skagerak -57,1-20, Avkastning på forvaltningsfondet 1) -83,4-60,0-40,5-40,4-38,6-36,8 Renteinnt. fra likviditetsplasseringer -5,5-6,0-3,5-3,5-3,5-3,5 Renteinntekter på startlån -3,7-3,5-2,5-3 -3,5-4 Totalt: -181,7-90,2-106,5-96,9-95,6-94,3 1) Beregningsgrunnlaget for er en sum til forvaltning pr. d.d. på til sammen 1020 MNOK som vil bli redusert som følge av planlagt bruk i perioden, - jfr. tabell

31 hovedtall drift og investering 6.2 Rammeområdene. Tabell 6.2 viser fordelingen av driftsbudsjettet på de ulike rammeområdene. Som tidligere, er det lagt til grunn nettorammer. Vedlegg 2 i dette heftet viser en spesifikasjon av budsjettet pr. rammeområde vist med tall pr. virksomhet. Inkludert i disse tallene pr. rammeområde er også innsparingstiltakene. Tabell 6.2: fordeling på rammeområdene (Budsjettskjema 1B). Regnsk Budsj Budsj Økonomiplan Formannskapet 110,2 111,1 110,9 107,6 107,8 105,5 Barn, unge og kultur 409,4 430,5 607,6 600,1 595,9 588,5 Helse og omsorg 541,0 568,9 595,2 592,9 589,0 581,7 Plan og kommunalteknikk 163,5 171,3 175,2 171,7 172,9 172,1 Kirker 15,8 16,8 17,4 17,2 17,1 16,9 Sum 1.239,9 1298,6 1506,3 1489,5 1482,8 1464,7 Lønnsreserve 25,0 25,0 25,0 25,0 Ikke-disponert reserve 5,0 5,0 5,0 5,0 Til overskuddsdekning - virksomhetene 3,0 3,0 3,0 Til disp. - formannskapet 0,5 0,5 0,5 0,5 Motpost avskr. VAR -19,8-20,4-21,7-21,3 Sum ikke-fordelt -13,5-16,6 13,7 13,1 11,8 12,2 Sum rammeområdene 1.226, , , , , ,9 Fra 2010 til 2011 er det en relativt høy økning i sum på rammeområdene. Det meste av denne økningen gjelder rammeområdet Barn, unge og kultur og skyldes at det øremerkede statstilskuddet til barnehager, både kommunale og private, kommer som del av rammetilskuddet f.o.m Lønnsreserven er på 25 MNOK. Dette er forholdsvis lavt men har sin bakgrunn i at det allerede i de fordelte rammene er lagt inn en høyere økning for 2011 enn vanlig som følge av høyt overheng. Det ligger her en ikke-disponert reserve på 5 MNOK. Her ligger også en bevilgning på 3 MNOK til å håndtere inndekning av overskudd på virksomhetene og det er satt av 0,5 MNOK til disposisjon formannskapet. 31

32 hovedtall drift og investering Tabell 6.3: Økonomisk oversikt driftsbudsjett. Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Brukerbetalinger -74,1-73,5-75,9-76,4-76,4-76,4 Andre salgs- og leieinntekter -191,4-193,0-207,7-211,4-216,3-218,4 Overføringer med krav til motytelse -326,0-238,4-220,4-237,4-211,7-183,2 Rammetilskudd -372,5-383,0-659,5-661,9-668,5-675,0 Andre statlige overføringer -150,0-167,5-59,8-60,3-60,3-60,3 Andre overføringer -0,4-0,5-0,5-0,5-0,5-0,5 Skatt på inntekt og formue -720,4-768,1-727,0-734,4-741,8-749,1 Eiendomsskatt -67,5-74,0-76,0-84,4-92,9-101,3 SUM DRIFTSINNTEKTER ,2-1898,1-2026,7-2066,7-2068,4-2064,1 Lønnsutgifter 1.018,8 1056,9 1095,5 1097,8 1095,6 1095,4 Sosiale utgifter 271,7 296,9 299,9 300,6 300,2 300,2 Kjøp av varer og tjen. i komm. tj.prod. 278,4 263,4 268,1 268,2 271,8 272,1 Kjøp som erstatter komm. tj.prod. 116,4 120,8 230,6 230,9 235,0 234,6 Overføringer 204,4 190,1 119,5 96,9 84,6 61,5 Avskrivninger 81,3 83,7 85,8 87,4 89,7 90,8 Fordelte utgifter -12,9-51,7-18,4-18,4-18,4-18,4 SUM DRIFTSUTGIFTER 1.958,1 1960,0 2081,0 2063,2 2058,6 2036,1 BRUTTO DRIFTSRESULTAT 55,9 62,0 54,3-3,5-9,8-28,0 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -70,2-91,6-108,0-98,3-97,1-95,7 Gevinst finansielle instr. -112, Mottatte avdrag på utlån -0,1-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3 SUM EKSTERNE FINANSINNT. -183,2-91,8-108,2-98,6-97,3-96,0 Renteutgifter og andre finansutgifter 70,2 74,9 71,1 76,8 82,7 88,5 Tap finansielle instr. (oml.midler) 31, Avdragsutgifter 48,0 51,5 55,0 59,0 62,0 64,0 Utlån 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 SUM EKSTERNE FINANSUTG. 149,6 126,7 126,4 136,1 145,0 152,8 RES. EKST. FINANSTRANSAKS. -33,6 34,9 18,2 37,5 47,7 56,8 Motpost avskrivninger -81,3-83,5-85,8-87,4-89,7-90,8 NETTO DRIFTSRESULTAT -59,0 13,3-13,3-53,3-51,8-61,9 Bruk av tidl. års mindreforbruk 0,0-20, Bruk av disposisjonsfond -4,5-31,5-17,7-11,3-7,1-2,1 Bruk av bundne fond -1,6-3,7-0,8-0,8-0,8-0,8 SUM BRUK AV AVSETNINGER -6,1-55,9-18,5-12,0-7,9-2,9 Overført til investeringsregnskapet 2,5 5,4 14,9 32,3 36,3 49,9 Avsetninger disposisjonsfond 29,2 37,7 10,3 26,4 19,8 10,3 Avsetninger til bundne fond 12,7-0,6 6,6 6,7 3,5 4,6 SUM AVSETNINGER 44,4 42,5 31,8 65,4 59,7 64,8 MER-/MINDREFORBRUK 20, Tabell 6.3 viser alle inntekter og utgifter i driftsbudsjettet. Det henvises spesielt til de to resultatlinjene i oversikten. Brutto driftsresultat viser resultat etter løpende inntekter og utgifter før finansinntekter og utgifter og avsetninger. Brutto driftsresultat blir forbedret i årene med 77 MNOK. Forbedringen er ikke minst en konsekvens av de økte innsparingstiltakene. 32

33 hovedtall drift og investering Bortfall av momskompensasjon som inntekt i driften fra 2014 blir motvirket av at eiendomsskatten foreslås gradvis økt fra Netto driftsresultat påvirkes i tillegg av finansinntekter og utgifter. Forventet endring i netto finansutgift er en økning på om lag 25 mill.kr. fra 2010 til -14. Resultatforbedringen i fireårsperioden på netto driftsresultat blir derfor lavere enn forbedringen i brutto driftsresultat, netto driftsresultat forbedres med 43 MNOK. 6.3 Investeringsbudsjettet. Tabell 6.4 nedenfor viser investeringer og andre utgifter i investeringsbudsjettet og hvordan disse er planlagt finansiert. De enkelte investeringsprosjektene er i dette dokumentet vist og kommentert på de aktuelle rammeområdene og er vist samlet i kap. 8 bak i dokumentet. Tabell 6.4: Investeringsbudsjett (Skjema 2 A) Regnsk Budsj Budsj Økonomiplan Investeringer i anleggsmidler 175,8 215,2 274,0 364,7 195,1 200,4 Utlån og forskutteringer 45,4 24,0 29,3 29,6 29,9 29,9 Avdrag på lån 14,9 5,3 5,3 5,3 5,3 5,3 Avsetninger 36,8 153,4 10,0 10,0 10,0 10,0 ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV 272,9 397,8 318,6 409,6 240,3 245,6 Bruk av lånemidler -172,3-203,7-174,6-244,3-121,2-105,9 Inntekter fra salg anl.midler -30,9-10,0-11,0-10,0-10,0-10,0 Tilskudd til investeringer -22,7-19,9-11,0-17,6-10,6-0,6 Mottatte avdrag/renter på utlån mm -16,5-3,0-3,0-3,0-3,0-3,0 Andre inntekter -1,1-148,4 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM EKSTERN FINANSIERING -243,4-384,9-199,6-274,9-144,8-119,5 Overført fra driftsregnskapet -2,5-5,4-14,9-32,3-36,3-49,9 Bruk av avsetninger -27,0-7,5-104,1-102,4-59,2-76,2 SUM FINANSIERING -272,9-397,8-318,6-409,6-240,3-245,6 Det er fire større investeringstiltak som nevnes spesielt: Ælvespeilet kulturhus som forutsettes ferdigstilt i Ny barneskole på Heistad ferdigstilt i Ny svømmehall på Kjølnes ferdig i Sykehjem på Vestsiden ferdig Kommunen står nå foran 4 år med relativt høye investeringer, - til sammen MNOK. Dette vil på ulik måte bidra til svekket driftsbalanse: Økte rente og avdragsutgifter som følge av økt lånegjeld Reduserte finansinntekter som følge av bruk av fonds Økte FDV-utgifter som følge av nye bygg/økt areal Diagrammet nedenfor viser at andelen lån til finansiering av investeringene vil være lavere de neste fire årene enn det har vært de foregående årene. Ikke minst gjelder dette sammenlignet med årene 2005 og 06. Til tross for relativt lavt årlig låneopptak de neste fire årene vil det likevel bli en økning i netto lånegjeld. 33

34 hovedtall drift og investering Diagram 3: Investeringer andel finansiert med lån og annen finansiering Lån Annen finans. Som vist i tabell 6.5 vil kommunens lånegjeld øke fra MNOK pr til MNOK pr. utgangen av Tabell 6.5: Kommunens lånegjeld i perioden Saldo , , , , ,1 Låneopptak i året 194,8 174,6 244,3 121,2 105,9 Avdrag i året 56,3 60,3 64,3 67,3 69,3 Saldo , , , , ,7 Tabell 6.6 nedenfor viser endring i netto lånegjeld. Det fremgår av denne at i 2011 og -12 er det en økning i netto lånegjeld på 127,8 MNOK, men det er en reduksjon de to siste årene på 35 MNOK slik at samlet for perioden er det en netto økning på 93,3 MNOK. Tabell 6.6: Endring i netto lånegjeld Sum Sum låneopptak 174,6 244,3 121,2 105,9 646,0 - Låneopptak til selvfinans. 87,5 79,0 63,0 62,0 291,5 - Budsjettert avdrag 60,3 64,3 67,3 69,3 261,2 = Endring i nto. lånegjeld 26,8 101,0-9,1-25,4 93,3 Samlet låneopptak i fireårsperioden er på 646 MNOK. Herav er det 291,5 MNOK som gjelder selvfinansierende tiltak, - vann, avløp og renovasjon samt startlån som de største. Budsjettert avdragsutgift er på til sammen 261,2 MNOK. Samlet gir dette en økning i netto lånegjeld på 93,3 MNOK i perioden. Tabellen nedenfor viser våre større fonds og hvordan de forventes å endre seg, gitt forutsetningene vedr. bruk og avkastning som ligger i saken. 34

35 hovedtall drift og investering Tabell 6.7: Fondsbeholdning Langsiktig kapitalfond 259,5 259,5 259,5 259,5 259,5 259,5 Realverdifond* 98 53,6 63,9 74,2 84,5 94,8 Bufferfond finans* 0 41,6 41,6 41,6 41,6 41,6 Vedlikeholdsfond* 59 56,7 56,7 56,7 56,7 56,7 A Sum lange fonds 416,5 411,4 421, ,3 452,6 Eieruttak Skagerak Campus Kjølnes Ny skole Heistad 97, Nye sykehjemsplasser 97, Nytt kulturhus B Sum mellomlange fonds 348, C Generelt disp. fond (1) Sum (A+ B + C) 772,6 877,4 760, ,3 605,6 1) Det er budsjettert med bruk av dette fondet i sin helhet i år. Hvis det blir resultatet etter at regnskapet for 2010 er avsluttet må budsjettert bruk av disposisjonsfond i 2011 vurderes nærmere m.h.t. hvilket fond som skal brukes til den vedtatte inndekning av skolestrukturinnsparingen og erstatningsordningen for tidligere barnevernsbarn. 6.4 Oppsummering i forhold til vår økonomiske strategi. I budsjettrammesaken som ble behandlet i bystyret i juni ble det lagt noen føringer for det videre budsjettarbeidet i form av tre strategiske resultatmål. Disse er omtalt i innledningen til kap. 4. I bystyrets vedtatte handlingsprogram er disse føringene til grunn både for å få til et opplegg som ivaretar de økonomiske resultatmålene, men som også imøtekommer forventningene om å kunne realisere relativt betydelige investeringsoppgaver i perioden: Brutto driftsresultat skal bedres og være positivt fra Med det opplegget som nå er vedtatt vil dette målet nås. Det er en noe svakere resultatforbedring i 2011 enn tidligere antatt, men i 2012 vil kommunen få et positivt resultat og en klar forbedring de neste to årene. Netto driftsresultat på 3 % av brutto driftsinntekt i løpet av perioden. Også her nås målet i slutten av perioden. Den raske resultatforbedringen fra 2010 til 11 og 12 skyldes ikke minst økt inntekt i form av momskompensasjon samt økt utbytte fra Skagerak i forhold Bærekraftig investeringsnivå skal ikke gi økte netto finansutgifter. Dette resultatmålet er for årene knyttet til det investeringsnivået for disse årene som ligger i fjorårets Handlingsprogram. Med de forslåtte investeringene ligger kommunen noe lavere på økning i netto lånegjeld enn forutsatt i fjor. De to siste årene i planperioden er det en nedgang i netto lånegjeld. Kommunen bruker betydelige fondsmidler til finansiering av investeringer i perioden, men det foreslås ikke økt fondsbruk til prosjekter utover det som tidligere er vedtatt. 35

36 rammeområde formannskapet 7. Rammeområder 7.1 Formannskapet Rammeområdet omfatter følgende virksomheter: Personal- og organisasjonsutvikling Økonomiavdelingen Service- og administrasjonsavdelingen Kemnerkontoret IKT-avdelingen Utfordringer innenfor rammeområdet En sentral utfordring innenfor rammeområdet er å ta initiativ til, og støtte, løpende forbedringsarbeid. Det er med denne bakgrunn gjennomført organisasjonsendringer innenfor rammeområdet både i 2005 og Som følge av arbeidet med Rådmannsfunksjonens arbeidsform og organisering i 2009 er et nytt organisasjonsutviklingsprosjekt gjennomført i 2010 (OU-2010). Arbeidet ble utført av en partssammensatt arbeidsgruppe, og har ført til en reduksjon i antall virksomheter fra seks til fem. Utviklingsavdelingen er lagt ned som egen virksomhet og de fleste ansatte i denne avdelingen er overført til den nye virksomheten Personal- og organisasjonsutvikling (PoU). Arbeidsgruppa har sammenfattet forventningene til OU-prosjektet (2010) i fire hovedpunkter: 1. Sterkere personalfokus 3. Økt strategi fokus på 2. Sterkere organisasjonsutviklingsfokus 4. Samarbeid på tvers i organisasjonen Personal- og organisasjonsutvikling får som oppgave å samordne det konkrete forbedringsarbeidet knyttet til disse hovedpunktene, men arbeidet med implementering vil omfatte alle virksomhetene i rammeområdet. Punktet om samarbeid på tvers i organisasjonen vil bli fulgt opp i praktisk arbeid gjennom et eget utviklingsprogram som er nærmere omtalt under punkt 3.17 i kapitlet Sentralt utviklingsarbeid foran i dokumentet. I programmet legges det vekt på å velge samarbeidstemaer hvor det er mulig å oppnå gevinst både i form av læring og effektivitet. Programmet vil i en oppstartingsfase legge hovedvekten på samarbeid mellom virksomheter innen eget rammeområde. Som en del av prosjektet OU-2010 ble det også arbeidet med et opplegg for serviceavtaler knyttet til interne tjenesteleveranser. Det er utarbeidet en generell mal tilpasset Ansattportalen for utforming av slike avtaler. Arbeidet med de konkrete avtalene er planlagt gjennomført i løpet av På noe sikt vil økt kompleksitet og endringstakt i samfunnet komme til å utfordre kommunen på nye måter. Teknologiutvikling, individualisering og medvirkning samt behov for mer helhetlig problemløsning kan være stikkord. Økte forventninger fra innbyggere og tjenestemottakere må håndteres med begrensede ressurser. En konsekvens vil være økt behov for samarbeid på tvers av faglige grenser. Kommunens evne til å utnytte og utvikle personalressurser og kompetanse vil bli utfordret. Utprøving av nye samarbeidsformer og måter å organisere arbeidet på er forankret i kommunens arbeidsgiverstrategi. En utfordring framover blir å organisere arbeidet slik at kommunen blir fleksibel nok overfor individuelle forventninger og samtidig effektiv nok til å yte tjenester i tilstrekkelig omfang. Selskapet NyAnalyse har med bakgrunn i tall fra KOSTRA og Statistisk sentralbyrå presentert det såkalte Byråkratibarometeret. Porsgrunn kommune kommer her på en fjerdeplass av kommuner med rimeligst administrasjon. På indikatoren lønn til administrasjon pr. innbygger er det bare en kommune i landet som kommer bedre ut. 36

37 rammeområde formannskapet Brukere Den administrative del av dette rammeområde yter støtte- og utviklingstjenester til egen administrasjon og politiske styringsorgan. For øvrig ytes saksforberedende arbeid til politiske utvalg og informasjon/veiledning til brukere og ulike samfunnsaktører. Kommunens servicesenter er en del av dette rammeområdet, og er hovedporten inn til kommunen for befolkning og samfunnsaktører. Både brukernes tilfredshet med kommunale tjenester og ansattes opplevelse av arbeidssituasjonen blir systematisk fulgt opp ved hjelp av årlige medarbeiderundersøkelser og ulike typer spørreundersøkelser hvor målgruppen er brukere eller grupper av ansatte. Det ble gjennomført en omfattende undersøkelse i desember 2009 hvor interne brukere av økonomiavdelingens tjenester samt deler av kommunalsjefområdet Støttefunksjon og utvikling var målgruppe. Undersøkelsen viser jevnt over høy grad av tilfredshet med tjenestene, men peker også på forbedringspunkter som det vil bli grepet fatt i Arbeidet med innføring av serviceavtaler for interne tjenesteleveranser innebærer at det vil bli bygget opp et system for avklaring av forventninger mellom tjenesteyter og tjenestemottaker. Tanken er at det ved hjelp av serviceerklæringer kan bygges opp en felles forståelse for innholdet i og omfanget av tjenestene, og at erklæringene kan være et godt utgangspunkt for intern dialog. Ny internettportal ble lansert i 2008, og portalen rangeres høyt av Norge.no. Stadig flere elektroniske skjema tas i bruk, og besøkstallene på internett er gjennomgående høye. Porsgrunn kommune har arbeidet med tilgjengeligheten på nett, og har bl.a. bidratt til utviklingen av chatteløsninger i sosiale medier. Disse viser seg nyttige, og for en del brukergrupper har terskelen for kontakt med kommunen blitt lavere. Det kan også hevdes at dialogen mellom kommunen som organisasjon og innbyggerne har blitt bedre gjennom utvikling av nettløsninger som e-initiativ og e-demokrati. Medarbeidere Den årlige medarbeiderundersøkelsen gjennomføres i disse dager. Svarene fra undersøkelsen vil være et viktig beslutningsgrunnlag for utforming av det praktiske personalarbeidet i kommunen. Tilbakemeldingene er nyttige i vurderingen av hvor det bør settes inn korrigerende tiltak. I en situasjon preget av innsparinger og omstrukturering av virksomheter blir det en utfordring å ta vare på medarbeidernes motivasjon, f.eks. gjennom å vektlegge tiltak som bidrar til trivsel, arbeidsglede, nærvær osv. Samfunn Virksomhetene innenfor rammeområdet Formannskapet forsøker å bidra til ønskede virkninger på samfunnsnivå ved å yte effektiv støtte til organisasjonsleddene i Porsgrunn kommune. Gjennom koordineringen av arbeidet med lærlingordningen gis det et bidrag til at det blir tilstrekkelig utdanningskapasitet i fylket innen flere av fagbrevsløpene. Trolig har dette effekter knyttet til rekruttering og omdømme, men arbeidet har også samfunnsmessige effekter ved at ungdom får godt tilrettelagte tilbud. Personal- og organisasjonsutvikling bidrar til kommunens arbeid med likestilling, integrering og inkludering, også overfor andre 37

38 rammeområde formannskapet målgrupper enn egne ansatte. Prosjektet Global future, som kommunen har sluttet seg til, handler f.eks. om å integrere høyt utdannede minoritetsspråklige i arbeidslivet. Det ytes dessuten støtte til virksomheter som samarbeider med NAV om individuell avklaring, arbeidstrening, attføring og andre tiltak. Eksempel på dette kan være at flere virksomheter i 2010 har inngått avtaler om varig tilrettelagt arbeid. Arbeidet med nevnte oppgaver og prosjekter vil bli videreført i Bystyret vedtok at Porsgrunn kommune innfører en ordning med utbetaling av billighetserstatning til tidligere barnevernsbarn som har opplevd overgrep og omsorgssvikt. Ordningen vil ha en begrenset varighet fra og med tom Det er vanskelig beregne hva dette vil beløpe seg til, men ut fra erfaringer gjort i kommuner som har praktisert ordningen tidligere, kan derfor en kommune på Porsgrunns størrelse beløpe seg til mill kroner. Inndekning skal ikke skje ved økt kutt i budsjett rammene, men om nødvendig ved bruk av disposisjonsfond. Økonomi Rammeområdet formannskapet skal redusere netto kostnad med ca. 10% over en fireårsperiode, hvor 2011 er det tredje året. I tillegg skal det gjennomføres flate kutt som gjelder for hele organisasjonen. Gjennomføringen skjer ved bemanningsreduksjoner og ved at tjenester, aktiviteter og service i noen grad reduseres. Den sentrale utfordringen blir å gjennomføre kostnadsreduksjonen innenfor rammeområdet uten at forbedrings- og effektiviseringsarbeidet blir altfor skadelidende, samtidig som kvaliteten på driftsrelaterte tjenester både rettet mot brukere, politisk system og andre virksomheter blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte Administrasjon Utfordringer og større oppgaver knyttet til de ulike virksomhetene innenfor rammeområdet Personal- og organisasjonsutvikling I etterkant av vurderingen av Rådmannsfunksjonens arbeidsform og organisering i 2009 besluttet rådmannen at året 2010 skulle betegnes som et særskilt personalår. Dette ble gjort for å sette temaer som sykefravær, nærværsarbeid, HMS, kompetanseutvikling, bedriftskultur, omstillingskompetanse og etikk enda tydeligere på dagsorden. Det ble i 2010 arbeidet med disse temaene ut fra en omfattende tiltaksplan. Temaområdene inneholder utfordringer som vil bli prioritert også i 2011 og utover i handlingsprogramperioden. I forbindelse OU10 ble det besluttet å etablere en ny avdeling kalt Personal- og organisasjonsutvikling. Den består i dag i hovedsak av deler av gamle Lønns- og personalavdelingen og Utviklingsavdelingen. Enheten ble etablert 1/9-10. Arbeidet med lønn og sykemeldinger er overført til Økonomiavdelingen, sammen med 6 medarbeidere. Arbeidet i den nye virksomheten skal ha et sterkt og tydelig fokus på utvikling og strategisk tenkning samtidig som avdelingen fortsatt skal gi støtte til resten av organisasjon og enkeltpersoner i kommunen innenfor det personaladministrative saksfeltet - herunder HMS-arbeidet. En sentral utfordring i 2011 blir å skape en velfungerende virksomhet bestående av personer fra ulike fagmiljøer. Arbeidet med utviklingsplanen for 2011 vil derfor være sentral og viktig. Erfaringene fra arbeidet med personalåret 2010 vil danne grunnlag for et personal- og organisasjonsutviklingsår i

39 rammeområde formannskapet Satsingen på kommunens arbeidsgiverstrategi vil ha hovedfokus på medarbeidere, oppdraget, ledelse og omdømme. Arbeidet med informasjon om innholdet i strategidokumentet vil bli videreført. Arbeidet med virkemidler i personalpolitikken har hatt fokus i 2010, og tenkes videreført de nærmeste årene. En utfordring er å få dette arbeidet til å framstå som reell støtte overfor de ulike virksomhetene i kommunen. Viktige stikkord for arbeidet har vært rekruttering, likestilling, integrering og inkludering, lederrotasjon, livsfasepolitikk (og seniorpolitikk), hospitering, samordning av konkrete opplæringstiltak samt lønn og lønnsforhandlinger. En utfordring blir å intensivere det overordnede arbeidet med kompetanseutvikling herunder å videreføre lærlingarbeidet. Nærværsarbeid vil fortsatt ha et stort fokus de nærmeste årene, og de i avdelingen som har et særlig ansvar for HMS-arbeidet har det koordinerende ansvaret innenfor dette arbeidet. Oppfølging av 12-punktsplanen, arbeid med ytterligere utvikling av metodikk og rutiner vil ha fokus. Trolig vil det bli nødvendig å bruke ressurser på bistand i enkeltsaker, selv om selvstendiggjøring av virksomhetene fortsatt er et overordnet mål. Som følge av arbeidet med Rådmannsfunksjonens arbeidsform og organisering ble fem personer tilvist stillinger øremerket som sektorfaglig støtte for kommunalsjefene i Omsorg, Barn og unge samt Helse og velferd. Mellomledere med personalansvar gjennomførte et lederprogram i Våren 2010 startet i overkant av 100 mellomledere på et toåring mellomlederprogram. Programmet består av fellessamlinger og arbeid i nettverksgrupper. Opplæringen gjennomføres delvis ved hjelp av egne ressurser, men det trekkes også inn eksterne forelesere. Økonomiavdelingen Økonomiavdelingen ble høsten 2010 utvidet med 6 årsverk som følge av at lønnsarbeidet ble overført hit fra den tidligere Lønns- og personalavdelingen. Det blir en sentral utfordring i 2011 å sørge for at både oppgavene og ikke minst de som ivaretar dem blir en godt integrert del av en effektiv og velfungerende økonomiavdeling. I løpet av 2010 har vi fått på plass et godt fungerende IT-verktøy for rapportering fra virksomhetene både på økonomi, sykefravær og de øvrige parametrer som inngår i virksomhetenes målekart. Videreutvikling av dette verktøyet og anvendelse av det i styringsdialogen mellom virksomhetene og rådmannen er sentrale utfordringer det nærmeste året. På innfordringssiden blir utfordringen fremover å fortsatt holde restansene nede på et akseptabelt nivå tiltross for økende arbeidsledighet særlig blant ungdom og flere som må innom kommunens hjelpeapparat. E-handel vil være et område som det vil bli satset på fremover. Målsettingen er at flere skal få e-handelsløsningen tilgjengelig og at alle store leverandører skal være tilgjengelig gjennom e-handelsløsningen. Mottak av elektroniske fakturaer vil i fremtiden kunne erstatte mye av papirfakturaene. Det vil bli jobbet med å få løsninger for mottak av elektroniske fakturaer på plass i løpet a v Service og administrasjonsavdelingen Avdelingen har kontinuerlig fokus på hvordan ansattes kompetanse skal videreutvikles og benyttes til beste for eksterne og interne brukere og det videre arbeidet med 39

40 rammeområde formannskapet kompetanseheving av ansatte i virksomheten fortsetter. Flere av Serviceavdelingens ansatte har tatt utdanning i service og serviceledelse med støtte fra kommunen. Neste skritt blir, med bakgrunn i foretatt kompetansekartlegging, å utarbeide en plan for øking av kompetanse for alle ansatte. Oppstart av dette arbeidet skjer i Tolketjenesten arbeider for å få mer av tolkeoppdragene over til telefon- og skjermtolking samt en bedre koordinering av tolkeoppdragene som ledd i tjenestens krav til effektivisering av driften. Å få dette til er avhengig av et tett samarbeid med brukerne av tjenesten. Tolketjenesten har siste år hatt kurs for og møter med de største brukerne av tjenesten i Skien og Porsgrunn kommuner. Samlingene har hatt fokus på bedre kvalitet og bedre tidsmessig samordning av oppdragene. Disse møtepunktene med brukerne fortsetter i 2011 for å sørge for en kvalitetsmessig stadig bedre tolketjeneste samtidig som at tolkene bruker mindre tid på reising og mer tid på tolking og oversettelser. Telemark kommunerevisjon utarbeidet i 2009 en revisjonsrapport med følgende fokus: Hvordan er kommunens kostnader til skoleskyss? Har kommunen en forsvarlig organisering av arbeidet med skoleskyss? Er den økonomiske ansvarsdelingen mellom kommunen og fylkeskommunen i samsvar med opplæringsloven? Serviceavdelingen har i 2010 arbeidet med oppfølging av revisjonsrapporten. Arbeidet har medført bedre rutiner for å vurdere hvem som har rett på skoleskyss og bedre kompetanse på å skille hva som er elevtransport og hva som hører hjemme under andre budsjettkapitler. Arbeidet fortsetter i Serviceavdelingen har tatt initiativ overfor fylkeskommunen for å få på plass en skriftlig avtale mellom kommunen og fylkeskommunen og håper som første kommune i fylket å få dette på plass i løpet av Kommunestyre- og fylkestingsvalget skal gjennomføres i 2011 og avdelingen har lang og god erfaring med og kompetanse på gjennomføring av valg. Valg 2011 vil gi oss nye utfordringer siden kommunen denne gang skal gjennomføre valg for 16 åringer. I den mest hektiske perioden, vil det være behov for at ansatte fra andre avdelinger bidrar med sin arbeidskraft for å få valget gjennomført. Serviceavdelingen erfarte ved valg 2009 at veldig mange innbyggere benyttet seg av muligheten for forhåndsstemming på servicesenteret. Blir situasjonen den samme for valg 2011, må bemanningssituasjonen på servicesenteret følges nøye. Grenlandskommunene samarbeider om å inngå avtale med leverandør av nytt elektronisk saksbehandlingssystem. Målsettingen med å skaffe et nytt system er å gi bedre kvalitet på saksbehandling og tilgang på elektroniske dokumenter for politikere, ansatte og publikum. Arbeidet med avtalen vil ferdigstilles i Det må settes av ressurser til en utstrakt kursing på området for å få best mulig effekt av investeringen.. Formannskapet får i inneværende valgperiode alle sine dokumenter elektronisk, såkalt E- politikere. Ordningen evalueres kontinuerlig. Når ordningen fungerer optimalt for formannskapets medlemmer, kan den videreføres til bystyrets medlemmer. Ordningen medfører behov for kompetanseheving og brukerstøtte, men vil medføre innsparing på områdene trykking og distribusjon av politiske dokumenter. I forbindelse med innkjøp av nytt elektronisk saksbehandlingssystem vurderes elektronisk postmottak for alle kommunens avdelinger. Serviceavdelingen mener dette vil forbedre sikkerheten for at sikring av arkivverdig materiale skjer på en optimal måte. Kriseberedskap er en ny oppgave for virksomheten. Oppgaven vil få fullt fokus inntil alle dokumenter og rutiner er gjennomgått, kvalitetssikret og nødvendig opplæring er gitt. 40

41 rammeområde formannskapet Kommuneadvokatene blir sentrale i behandlingen av søknader om erstatning for barnehjemsbarn som har vært utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep. Søknadene behandles fra Det er snakk om et samlet erstatningsbeløp på mellom 10 og 20 mill kroner. Kontoret blir styrket med en advokat for å løse oppgaven. Den samlede saksmengden til kommuneadvokatene har vært økende de siste årene. Kemneren Det nye regnskaps- og innkrevingssystemet for skatt (SOFIE) blir stadig utvidet med nye moduler/funksjonaliteter, noe som medfører kontinuerlig opplæring og omlegging av oppgaveløsningen ved Kemnerkontoret for å oppnå optimal utnyttelse. Debitor tilpasset innfordring innføres nå i alle landets kommuner, og er et godt eksempel på denne utviklingen. Forebyggende arbeid skal styrkes for økt etterlevelse, blant annet gjennom å systematisere effektmålinger av informasjonen som gis til nyetablerte. Sentrale forebyggende tiltak som skal videreføres er samarbeid mot svart økonomi, spleiselaget og ungt entreprenørskap. Innbetalings- og innkrevingssiden skal synliggjøres og følges opp ved effektmåling på innsats (kvantitet) og effekt (etterlevelse) som virkemiddel. Skatt sør skal følge opp at samhandlingen med skatteoppkreverne gis tilstrekkelig prioritet på alle områder, og at etablerte rutiner følges og evalueres med sikte på å opprettholde og videreutvikle et sterkt og godt samarbeid mellom aktørene. Det er igangsatt et forprosjekt for å se på muligheten for en felles skatteoppkrever i Grenland. Kommunene Siljan, Drangedal, Kragerø, Bamble, Skien og Porsgrunn er med i prosjektet. I forprosjektet skal man utrede og foreslå samarbeidsmodell og lokalisering som beslutningsgrunnlag for kommunene. Videre skal det utarbeides en plan for hva som skal utredes i et hovedprosjekt og tidsplan for gjennomføringen av hele prosjektet. IKT-avdelingen Som en følge av bevilgninger gitt til IKT i skole i 2008 og 2009 har mengden IKT-utstyr i skole nær doblet seg uten at ressurser til drift og vedlikehold har økt. Med dagens bemanning får IKT-avdelingen store utfordringer med å holde hele kommunens IKT-park operativ på et tilfredsstillende nivå. I tilegg vil de minimalt tilgjengelige ressursene som i dag benyttes til utvikling mest sannsynlig måtte settes til drift og vedlikehold, noe som kan forringe den totale utviklingen i kommunen. Dersom avdelingen skal ta sin del av en ytterligere nedbemanning, vil det få direkte konsekvenser på servicenivå man er i stand til å yte. En stor oppgave som må utføres i 2011 er utvidelse av serverkapasitet. Dette er nødvendig for å ivareta veksten av IKT-bruk i kommunen. Prioriteringen fra IKT-avdelingens side vil være å forsøke å opprettholde driftsstabiliteten på den økende mengde IKT-utstyr (PC-er, servere, infrastruktur) med reduserte budsjetter, samt å oppgradere kontorstøttesystemet (MS Office) og å jobbe med internettportalen og derved kontakten og dialogen med innbyggerne. 41

42 rammeområde formannskapet Kontrollutvalget Kontrollutvalget gjorde blant annet følgende vedtak i sak 43/10 som gjelder budsjettet for 2011: Kontrollutvalget legger med dette fram sitt budsjettforslag for området kontroll og tilsyn for 2011 lik budsjettet for 2010, men med tillegg for den kommunale deflator. Vedtatt budsjett for 2011 er dermed: Ansvar 1701 Kommunerevisjonen kr Ansvar 1705 Kontrollutvalget kr Oppsummert vil tjenesteområdet Administrasjon stå overfor følgende større utfordringer i 2011: Oppfølging og videreføring av idèene og erfaringene fra Personalåret 2010 Videre arbeid med Porsgrunn kommunes arbeidsgiverstrategi Etablere fellesarenaen innenfor kommunalsjefområdet Støttefunksjoner og utvikling og få denne til å fungere i praksis. Sørge for at oppgavene og ikke minst de som skal ivareta disse blir godt integrert i nye Personal- og organisasjonsutvikling og i Økonomiavdelingen Videreutvikling av nytt rapporteringsverktøy knyttet til økonomi, sykefravær og øvrige parametrer som inngår i virksomhetenes målekart og anvendelse av dette i styringsdialogen mellom virksomhetene og rådmannen. E-handel og mottak av elektroniske fakturaer Systematisk kompetanseutvikling innenfor tjenesteområdet Effektivisering av tolketjenesten Kommunevalget 2011 Anskaffelse av nytt saks- og arkivbehandlingssystem og elektronisk postmottak Kriseberedskap er en ny oppgave for virksomheten og ajourføring av beredskapspermen blir viktig oppgave i 2011 Søknader om erstatning for barnehjemsbarn som har vært utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep blir sentralt for kommuneadvokatene i Videreutvikling og tilpasning til det nye regnskaps- og innkrevingssystemet for skatt (SOFIE) Å holde en nesten dobling av IKT-parken (fra 2008) operativ på et tilfredsstillende nivå. Utvidelse av serverkapasitet for å ivareta veksten av IKT-bruk i kommunen Drifts- og investeringstiltak - Formannskapet Av nye driftstiltak har bystyret vedtatt å legge inn kroner i 2011 og 2013 i forbindelse med gjennomføring av kommune- og stortingsvalg. Dette er erfaringsmessig kostnader som må legges inn for å dekke økte utgifter som påløper hvert valgår. Bystyret har lagt inn 20 mill kroner i perioden til utbetaling av billighetserstatning til tidligere barnevernsbarn som har opplevd overgrep og omsorgssvikt. Inndekning skal ikke skje ved økt kutt i budsjettrammene, men om nødvendig ved bruk av disposisjonsfond. Innsparings- og effektiviseringstiltak ligger inne i bystyrets vedtatte budsjettopplegg. Innenfor rammeområdet dreier dette seg i hovedsak om nedbemanninger og generelle rammekutt. Årlige bevilgninger på 1,0 mill kroner til generelle IKT-investeringer ligger inne. Det samme gjør oppgradering av MS Office med 2,0 mill kroner i Investeringskostnader til prosjektet Digitale folkevalgte ligger inne med kroner i

43 rammeområde formannskapet For å dekke investeringskostnadene i forbindelse med anskaffelse av nytt lønn- og personalsystem har bystyret vedtatt å bruke 6,0 mill kroner i perioden fordelt med 0,5 mill. i 2011, 1,0 mill i 2012, 3,5 mill i 2013 og 1,0 mill i Tilsvarende har bystyret vedtatt å bruke 4,0 mill kroner til nytt sak- og arkivsystem fordelt med 2,0 mill. i 2011 og 2,0 mill i Nye driftstiltak Kommunevalg 2011 stortingsvalg Billighetserstatning barnevernsbarn 1) ) Finansieres med bruk av fond gir ikke endret budsjettramme for virksomheten Innsparings- og effektiviseringstiltak Økonomiavdelingen effektivisering/nedbemanning IKT-avdelingen effektivisering/nedbemanning Service- og adm. avdelingen effekt./nedbemann Pers.- og org.utv.avdelingen effekt./nedbemann Rammekutt Investeringstiltak Egenkapitalinnskudd KLP Digitale folkevalgte IT-investeringer ÅBEV Oppgradering av MS Office Nytt IT-system for lønn og personal Nytt sak og arkivsystem Sum Formannskapet

44 H A N D L I N G S P R O G R A M rammeområde barn, unge og kultur 7.2 Barn, unge og kultur Rammeområdet Barn, unge og kultur omfattes av de virksomheter som er listet opp i tekstboksen nedenfor. Området består pr dato av 35 selvstendige virksomheter. I tillegg Rammeområdet omfatter følgende virksomheter: 12 barnehager hvorav 8 er organisert som egne virksomheter 12 barneskoler 2 oppvekstsenter 4 ungdomsskoler Klokkerholmen Voksenopplæringen PP-tjenester Barnevern Saturnveien barne- og ungdomssenter Porsgrunn kommunale kulturskole Kultur, idrett og fritid Porsgrunn bibliotek Filmsenteret Charlie kommer private barnehager og parker. Kommunen har det overordnete ansvaret for det samlede barnehagetilbudet i kommunen. PPT, Barnevern og Saturnveien yter tjenester til hele kommunen Utfordringer innenfor rammeområdet Brukere Også i 2010 hadde Porsgrunn kommune full barnehagedekning etter Kunnskapsdepartementets definisjon. Alle som søkte plass i barnehage før søknadsfristen har fått tilbud om plass, og dette innebærer at ca 74,3 % av alle barn i aldersgruppen 1-3 år nå har barnehageplass. Tallet for 3-6 åringer er ca 97,2 %. Fortsatt står et mindre antall barn på venteliste for plass Dette skyldes i hovedsak to forhold; at barnet foreløpig er for ungt til å være berettiget til en plass eller det kun er søkt ved en eller svært få barnehager som p.t. ikke har ledig kapasitet. I perioder i 2010 sto barnehageplasser tomme, og det tar gjennomgående lengre tid å belegge ledige plasser enn før. Med en fortsatt vekst i antall barnehageplasser vil det gi sektoren utfordringer som øker i Det vil føre til økt konkurranse om barnehagebrukerne, og utviklingen i etterspørselen etter barnehageplasser vil bli fulgt nøye slik at tilbud og etterspørsel matcher hverandre best mulig. Overkapasitet kan føre til driftsproblemer både i kommunale og private barnehager, noe ingen er tjent med. Reduksjoner i det samlede tilbudet kan bli et nødvendig grep. Fra 2011 opphører retten til offentlige tilskudd til nye barnehageplasser, noe som øker kommunens styringsmulighet med antall plasser i kommunen. Det hittil øremerkede tilskuddet til barnehagedrift innlemmes fra 2011 i rammetilskuddet, og kommunen overlates hele ansvaret for finansiering av barnehagesektoren. Beregninger i statsbudsjettet viser et godt samsvar mellom de reelle kostnadene i sektoren og beløpet innlemmet i rammen. Tilskuddsplikten til private barnehager øker i 2011, og det er kommunens utgifter til egen barnehagedrift som legges til grunn. Foresatte til barn i de kommunale barnehagene uttrykker stor grad av tilfredshet med tjenestene (jf. foreldreundersøkelsen 2010), og spesielt med hvordan barnet blir tatt hånd om og med tilgjengeligheten til tilbudet. Utfordringene for barnehagene, slik de foresatte ser det, knytter seg til foreldrenes muligheter for medvirkning i tjenestetilbudet. Foresatte ønsker også å få mer informasjon om barns trivsel og bedring av det fysiske innemiljøet. Brukernes tilfredshet inngår som indikatorer i barnehagenes BMS-kart og følges primært opp i den enkelte barnehage. Skolens utfordringer er knyttet til flere forhold. Kunnskapsløftet ble iverksatt i 2006, dvs. at den nye læreplanen er tatt i bruk i alle fag og årstrinn. Plan for Kvalitet i barnehage og skole er i gjennomføringsfasen, og er et prioritert arbeid som videreføres i I november 2009 vedtok bystyret endringer i den framtidige skolestrukturen. Framdrift og praktisk 44

45 H A N D L I N G S P R O G R A M rammeområde barn, unge og kultur gjennomføring ble behandlet i april I 2011 vil de første endringene bli gjennomført ved at Bjørkedal og Sandøya skoler legges ned, og elevene overføres til Tveten og Brevik fra skolestart i august. Øvrige endringer gjennomføres høsten Samtidig har de fire miljøene som er berørt av skolenedleggelser søkt Utdanningsdirektoratet om å få opprette privatskoler med Montessoripedagogikk som læringsgrunnlag og metode. Direktoratet behandler og avgjør søknadene innen 1. april Avgjørelsene vil få stor betydning for den framtidige strukturen og elevtallet ved den enkelte skole. Foreliggende handlingsprogram legger til grunn den skolestruktur som ble vedtatt i bystyret. Elever med store, særskilte behov er en konstant utfordring for barnehage og skole. Antall barn og elever som har rett til spesialundervisning i barnehage og skole øker dramatisk. Det er et mål at vi i Porsgrunn i større grad enn før skal identifisere disse behovene og sette inn adekvate tiltak tidlig slik at disse får en klar forebyggende profil. Effekten av forebygging og tidlig innsats vil først vises etter lang tid. Situasjonen nå er at behovene oppover i skoleløpet er like stort som før, samtidig som den tidlige innsatsen styrkes. Å dekke alle behov på en tilfredsstillende måte er en stor utfordring med de ressursrammer særlig skole nå opererer innenfor. I årets brukerundersøkelse (2010) for foreldre med barn i SFO svarte 29 % av foreldrene. Det gjennomgående bildet er at Porsgrunns resultater ligger nær landsgjennomsnittet, men på så godt som alle spørsmål litt i underkant. Ett positivt utslag er at foreldrene i Porsgrunn er mer fornøyd enn landsgjennomsnittet med prisen på tilbudet. Undersøkelsen viser at det er store forskjeller mellom de ulike SFO-ene. Det handler i noen grad om innemiljø og den bygningsmessige standarden, men forskjeller vises også i foreldrenes synspunkter om kommunikasjon, samarbeid og informasjon om tilbudet. Det er en oppgave for SFO-ene ved den enkelte skole å sørge for at dialogen med brukerne er slik at tilbakemeldinger følges opp og forbedringstiltak iverksettes. Elevenes tilfredshet med ulike forhold i skolen skiller seg ikke vesentlig fra situasjonen i landet for øvrig. Elevundersøkelsen viser at elevenes sosiale trivsel er god (skår på 4,4 på en skala til 5). Når det gjelder trivsel med lærerne, motivasjon og det fysiske læringsmiljøet vises det for Porsgrunns elever en helt landsgjennomsnittelig skåre, men på noen områder som mestring og faglig veiledning skåres det litt lavere (0,1) enn for landet i sin helhet. Når det gjelder elevdemokratiet viser undersøkelsen en skåre på 0,2 høyere enn landsgjennomsnittet, noe som kan signalisere at elevene mener at elevrådsarbeidet på egen skole bidrar positivt og at det har en viss innflytelse på skolesamfunnet. I 2010 har det vært en økning av meldte saker til barnevernet. Flere saker er grunnet rus og psykiatriproblematikk samtidig som det er et økt antall saker med voldsproblematikk. Barnevernet har ansvaret for et stadig økende antall barn og unge med komplisert, sammensatt problematikk, og flere av disse har behov for plassering. Det statlige barnevernet, Buf-etat, har ansvaret for å finne og godkjenne slike plasser. Det er viktig å opprettholde de gode samarbeidsrutinene barnevernet har med Buf-etat. Barneverntjenesten gjennomfører brukerundersøkelser annet hvert år. I 2011 vil det igjen bli gjennomført en slik undersøkelse. En utfordring er å få en bedre svarprosent enn tidligere år. Barneverntjenesten har en viktig oppgave i å hjelpe de mest utsatte og vanskeligstilte i samfunnet. I 2011 vil barneverntjenesten ha ansvaret for en ny brukergruppe; de enslige mindreårige som skal bosettes i kommunen. 45

46 H A N D L I N G S P R O G R A M rammeområde barn, unge og kultur Antallet barn og unge med vedtak om avlastning i bolig er tiltakende. Behovet for støttekontakter for den samme målgruppen er også økende. Det er et økende antall barn og unge med sammensatte behov som skal ha individuell plan. Brukerundersøkelse viser at befolkningen stort sett er tilfredse med bibliotektilbudet, men mange kunne ønske seg noe lengre åpningstider. Dette er imidlertid langt på vei imøtekommet allerede. Også filmsenteret Charlie har et godt omdømme i kommunens befolkning. Medarbeidere Hovedutfordringene framover er særlig knyttet til sykefraværsproblematikk og rekruttering. Det er fortsatt store ulikheter mellom virksomhetene i rammeområdet når det gjelder omfang av sykefravær, og i noen virksomheter er det til dels store avvik mellom rådmannens målsetting i BMS-kartet og den faktiske situasjonen. Utviklingen i 2010 har vært positiv. Det gjelder også for virksomheter innen rammeområdet barn, unge og kultur. Særlig i barnehagene er tendensen positiv, med til dels store reduksjoner så langt i Et kontinuerlig fokus på nærværsarbeid er et sentralt tiltak, og virksomhetslederne har en viktig rolle i dette. For 2011 settes det nye mål for reduksjon av sykefraværet, for hver virksomhet og for kommunen samlet. Som følge av en generelt høy sysselsetting og stor konkurranse om arbeidskraft, er det fortsatt en utfordring for rammeområdet å sikre riktig kompetanse i alle stillinger. Dette gjelder særlig grad førskolelærere og rådgivere i PPT. Konkurransedyktige betingelser og en god arbeidsgiverpolitikk vil være sentrale elementer i kommunens strategi for å rekruttere kompetent personale. Medarbeiderne i kulturvirksomhetene bibliotek, kultur, idrett og fritid og filmsenteret Charlie viser en stor grad av tilfredshet. På en skala fra 1 til 6, er resultatet 4,6,til tross for store omstillinger: Nedleggelse av bibliotekfilialen på Stridsklev Vedtak om drift av kulturhus innenfor virksomheten kultur, idrett og fritids eget budsjett Usikkerhet om videre drift av filmsenteret Charlie Omstilling og usikkerhet har heller ikke gitt seg utslag i høyere sykefravær, snarere tvert i mot og er vesentlig lavere enn snittet i kommunen. Samfunn Full barnehagedekning har stor betydning for tilflytting og rekruttering av nødvendig arbeidskraft til distriktet. Skoler som framstår som moderne, kvalitetsorientert og med dokumenterte resultater for læring og miljø er elementer i samfunnsutviklingen som vil gi positive ringvirkninger. En fortsatt satsing på gode skolebygg, kompetanseutvikling av våre medarbeidere og et tydelig læringsfokus vil være sterkt medvirkende til å skape gode oppvekstvilkår. Planen Kvalitet i barnehage og skole er det sentrale styringsdokumentet i den videre utviklingen av læringsinstitusjonene. Planen samler seg om satsing på økt kvalitet innen fire ulike områder i barnehager og skoler. En rekke tiltak er skissert og konkretisert i nåværende fase av arbeidet. Planen skal bidra til en sterkere grad av felles mål og mer enhetlig praksis. Hovedmålet er at barn og unge gjennom gode barnehager og skoler skal øke sitt individuelle læringsutbytte. Måten dette 46

47 H A N D L I N G S P R O G R A M rammeområde barn, unge og kultur skal skje på vil variere noe, avhengig av barnas/de unges alder og om læringen skjer i barnehage, på barne- eller ungdomstrinn. Det er likevel en viktig premiss for å lykkes at det utvikles gode sammenhenger mellom institusjonene og at læring skjer steg for steg. Effekten av tiltakene skal måles, bl.a. gjennom nasjonale prøver som omfatter alle elever i Norge, men også gjennom andre målemetoder. Arbeidet med å finne disse er i gang. Det skal arbeides videre med å bedre samarbeidet mellom tjenester for utsatte barn og unge med et hovedmål for øyet: at færre barn og unge skal oppleve å måtte gå fra dør til dør. Foreldre og barn skal oppleve at kommunen gir helhetlige og lett tilgjengelige tjenester. Barnevernet og PPT har nå flyttet inn i nyoppussede og tilrettelagte lokaler i Skomværhuset. Familiehelsetjenester har flyttet inn i Politihuset. I politihuset vil det i tillegg til å være helsestasjonsdrift også være familiesenter. Tilbudet i familiesenteret vil utvikles i hovedsak i samarbeid mellom barnevernet, PPT og familiehelsetjeneste. Norge har et velutbygd velferdssystem, gode lovverk, mange dyktige fagfolk og en befolkning som har hjerte for barn og unge. Men vi vet at det er et stort antall barn som lever med vold, overgrep og omsorgssvikt uten å få tilstrekkelig beskyttelse og hjelp. God arbeidsmetodikk vil fører til en vi ser disse barna så tidlig som mulig og at vi kan sette inn de rette tiltakene. Arbeidet innen dette feltet vil ytterligere forsterkes. Barnevernet har et hovedansvar for å utarbeide kommunens handlingsplan for vold i nære relasjoner. Familiesenteret vil ha dette problemområdet som et prioritert satsingsområde. Porsgrunn kommune skal i 2011 ta imot og etablere 10 enslige mindreårige i alderen år. Det er usikkert hvor mange barn og unge som ellers vil bli bosatt sammen med familiene sine. En har heller ikke noen oversikt over eventuelle mindreårige i asylmottaket i Porsgrunn. Uansett skal behovene til mindreårige flyktninger så vel som asylsøkere ivaretas i alt arbeid med barn og unge. Det flerkulturelle perspektivet er en naturlig del. Når det gjelder utviklingen innen kultur, idrett, fritid, bibliotek og kino i årene som kommer så vil tiltak og strategier hentet fra langtidsplanen Sammen om Porsgrunn være førende for arbeidet. Det vil i perioden være utfordringer innenfor alle fire satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel. Oppbyggingsarrangementer foran kulturhusåpning, bruk av kunst og kultur i utviklingen av byen, et godt kino- og bibliotektilbud, er noen eksempler. Økonomi Driften vil innenfor alle tjenester i rammeområdet bære preg av strammere driftsbudsjetter i Bystyrets vedtak om reduksjoner i virksomhetenes rammer vil for de fleste innebære bemanningsreduksjoner i En rekke virksomheter gjennomførte slike reduksjoner også i 2009 og Det blir en særlig utfordring å opprettholde det kvalitetsnivået brukerne forventer og som er målsatt i vedtatte dokumenter, som for eksempel Kvalitet i barnehage og skole Fortsatt er det udekkede behov innenfor både drift og investering på rammeområdet. Det er gjennom ulike saker som har vært politisk behandlet i 2010 dokumenterte behov som bør følges opp i handlingsprogrammet. Av store investeringsoppgaver kan nevnes Heistad skole, rehabilitering av Tveten barneskole, utvidelse av Heistad ungdomsskole og nye spesialavdelinger til erstatning for Marihøna og Regnbuen på Hovet. Andre skoleanlegg har også betydelige behov for opprustning, og vil bli arbeidet videre med i denne og kommende planperioder. En del av de kommunale barnehagene har også et akkumulert vedlikeholds- 47

48 H A N D L I N G S P R O G R A M rammeområde barn, unge og kultur behov som følge av flere tiårs drift og slitasje og bystyret har i den forbindelse vedtatt å rehabilitere Lundelia barnehage. Her er planlegging satt i gang og ombygging vil skje i Det er innarbeidet gebyr for leie for skoleanlegg og barnehage i forbindelse med stevner og idrettsarrangementer. Det kommunale barnevernet styrkes med et nytt øremerket tilskudd på 240 mill kroner over Barne-, likestillings og inkluderingsdepartement budsjett. Hoveddelen av bevilgningen skal gå til nye stillinger. Fylkesmannen skal fordele midlene etter søknad. Etter vanlige normer vil Porsgrunn kommune få en andel av dette øremerkede tilskuddet på 0,7%, dvs. 1,68 mill kroner som primært vil gå til nye stillinger. Barnevernets budsjett er også betraktelig økt i forbindelse med at de skal drive boliger for enslige, mindreårige flyktninger. Dette vil i sin helhet bli dekket av tilskudd fra Buf-etat og fra integreringstilskuddet. Kulturområdet er preget av planlagte store investeringer, med tilhørende driftskostnader, bl.a. kulturhus og svømmeanlegg. Planlegging av nytt Kjølnesbad er i dette budsjettdokument, i henhold til bystyrevedtak, fastsatt til senhøstes Bystyret har bestemt at driften av kulturhuset skal skje innenfor nåværende økonomiske rammer. Også oppbyggingsarrangementene fram mot åpningen av kulturhuset vil være en utfordring for virksomheten. Disse prosessene vil få hovedfokus i årene som kommer. Prisene for leie av idrettsanlegg og andre kulturarenaer er økt med i gjennomsnitt ca 10% og framgår av eget oppsett i vedlegg Barnehager og parker Beskrivelse av tjenesteområdet Tjenesteområdet omfatter det kommunale og det private barnehagetilbudet samt private barneparker. Etter den organisatoriske sammenslåingen av flere kommunale virksomheter utgjør antall kommunale barnehager 12 enheter hvorav 8 er definert som selvstendige virksomheter. Det drives 18 private heldagsbarnehager, 4 familiebarnehager og 1 barnepark. 1 åpen barnehage drives av private. Det totale tilbudet og antall barn som bruker barnehage har aldri vært høyere. Høsten 2010 var 97,2% av alle barn over tre år i barnehage, for barn under tre år var tallet 74,3%. Alle som søkte og tilfredsstiller kriteriene for å få barnehageplass har fått dette og kommunen har full behovsdekning. Utfordringer og mål Full behovsdekning innebærer nye utfordringer for kommunen både som eier og myndighet. Rett til barnehageplass trådte i kraft Retten til barnehageplass gjelder for barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Retten skal oppfylles fra august måned det året det søkes om plass. Ved oppstart av barnehageåret har 1782 barn barnehageplass i kommunal eller privat barnehage i Porsgrunn, alle med rett til barnehageplass har fått tilbud om plass. Det står 12 barn på venteliste som er over 1 år, samtidig som flere av barnehagene har ledige barnehageplasser. Disse 12 barna ønsker kun plass i en spesiell barnehage og ønsker ikke å søke der hvor det er ledig kapasitet. Det står 33 barn på ventelista som ennå ikke har fylt 1 år. 48

49 H A N D L I N G S P R O G R A M rammeområde barn, unge og kultur Også i 2010 opplevde vi at ledige plasser ikke blir besatt umiddelbart. Pr. oktober var det fortsatt sporadisk ledige plasser, og det tar lengre tid enn tidligere å besette disse. Barnehagenes drift og økonomi er basert på at alle plasser er i bruk til enhver tid. Dersom problemet med å få belagt samtlige plasser fortsetter i 2011 bør det vurderes å midlertidig trappe ned tilbudet enkelte steder, for eksempel ved å stenge en eller flere avdelinger. Alternativt kan det budsjetteres med lavere inntekter og dermed høyere netto utgifter for kommunen, noe som i dagens økonomiske situasjon er lite ønskelig. Målet er god balanse mellom tilbud og etterspørsel i tråd med lovverk og lokale vedtak. Nye barnehageplasser i 2010 (Vestsiden og Heistad/ Brattås) utfordrer balansen ytterligere. Som en følge av en betydelig endring i antall barn under tre år som søker (og har lovfestet rett til) barnehageplass må flere barnehager endre noe på sin tradisjonelle driftsform. De yngste barna krever andre rammebetingelser enn de eldre, noe som utløser behov for bl.a. bygningsmessige tilpasninger (stellerom, sovemuligheter, flere barnevogner, etc.) Eldre barnehager er bygningsmessig lite fleksible og det må vurderes i hvert enkelt tilfelle hva som kreves av tilpasninger. Det er ikke lagt inn særskilte midler til denne type tiltak i budsjettvedtaket. Dette må derfor søkes løst gjennom de generelle midlene til bygningsmessige utviklingstiltak. Kommunen deltok i 2009 i KS Effektiviseringsnettverk barnehage. Hensikten med dette har vært å analysere årsaksforhold knyttet til kostnader ved vår barnehagedrift sammenlignet med andre kommuner. Rapport fra arbeidet ble lagt fram for bystyret Rapporten konkluderer med at det er sammensatte årsaker til at Porsgrunn har høyere kostnader til barnehagedrift enn gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner. Bystyret behandlet i møte en sak om barnehagestruktur, en direkte følge av nettverksarbeidet i Det vil i 2011 og videre bli arbeidet systematisk med barnehagens innhold og metodikk, i tråd med nasjonale og lokale føringer. Et kompetent personale gir godt grunnlag for å utvikle kvaliteten på tilbudet. En marginalt lavere brukertilfredshet (Foreldreundersøkelsen 2010) i Porsgrunn enn i snitt på landsbasis bør være gjenstand for drøfting og tiltak i Gjennom plan for Kvalitet i barnehage og skole er det målsatt kvalitetsforbedringer på flere sentrale områder, og disse vil bli fulgt tett opp i Barnehagens rolle som første del av utdanningsløpet skal styrkes, og samarbeidet med skolen videreutvikles. Det er utarbeidet en tiltaksplan for barnehage- og skoleåret som konkretiserer dette. Oppvekstområdene vil fortsatt være viktige arenaer for kvalitetsutvikling. Der treffes barnehager og skoler som geografisk tilhører samme ungdomsskolekrets til utvikling av faglige mål og samarbeidsformer. Gode sammenhenger mellom de institusjonene som skal være barns viktigste læringsarenaer er en forutsetning for helhet og langsiktighet. Kvalitetsplanens satsingsområder og tiltak vil prege barnehagens mål og innhold også i Sammenhengende læreplaner fra barnehage til ungdomsskole i grunnleggende lese- og IKT-ferdigheter er verktøy som skal styrke barns muligheter til å tilegne seg kompetanse/ferdigheter. Lundelia barnehage vil bli rehabilitert i Det vil gi bygningsmassen en nødvendig standardheving og gjøre driftsmulighetene mer fleksible. Antall plasser i barnehagen vil bli vurdert etter ombygging, med basis i den vedtatte arealnormen. Kommunen har fortsatt en privat barnepark i drift på Herøya som mottar kommunalt driftstilskudd. Etter hva kommunen er kjent med er etterspørselen etter tilbudet fortsatt synkende, og administrasjonen vil holde seg orientert om driften. 49

50 H A N D L I N G S P R O G R A M rammeområde barn, unge og kultur Oppsummert vil tjenesteområdet Barnehager og parker stå overfor følgende utfordringer i 2011: Fortsatt full barnehagedekning og balanse mellom tilbud og etterspørsel Mulige justeringer av det samlede tilbudet, gjennom både nedleggelser og utvidelser Tilpasning av den enkelte barnehage til nye brukergrupper og driftsformer Kompetansebygging i tråd med krav i vedtatte planer og målsettinger Realisering av planen Kvalitet i barnehage og skole Videreutvikling av oppvekstområdenes arbeid for økt læringsutbytte Fremme forslag til tiltak som kan bidra til bedre ressursutnyttelse Styrke arbeidet med pedagogisk bruk av IKT i barnehagen Gi barn med særskilte behov hjelp i tråd med deres behov og intensjonene i plan for tidlig intervenering Barn og unge med særlige behov Tjenesteområdet omfatter virksomhetene: Barnevernstjenesten, Saturnvegen barne- og ungdomssenter og Pedagogisk Psykologiske tjenester (PPT). I tillegg er ansvaret for denne målgruppa et anliggende for et stort antall andre tjenesteytere I kommunen. Utfordringer, mål og tiltak innenfor tjenesteområdet PPT, barneverntjenesten og familiehelsetjenester er nå alle etablert i Porsgrunn sentrum; Barneverntjenesten og PPT i Skomværbygget, mens Familiehelsetjenester er i 1 etg i gamle politihuset. I familiehelsetjenesters lokaler etablerers det et familiesenter. Familiesenteret skal bidra til sterkere/mer forpliktende tverrfaglig samarbeid mellom de involverte tjenestene. Det skal være ulik gruppevirksomhet, familieveiledning etc. Et særlig innsatsområde for familiesenteret er å få vinklet disse aktivitetene inn mot de yngste barna. Stadig flere barn og unge opplever alvorlig problematikk knyttet opp mot rus, vold, psykiatrirelaterte problemer, samlivsbrudd, seksuelle overgrep osv. En hovedutfordring er å nå hver enkelt i målgruppen for å kunne gi riktige tjenester. Som følge av samhandlingsreformen startes det et samarbeid med Skien kommune og sykehuset i Telemark. Dette for å sikre gode tjenester til risikoutsatte barn og unge. Dette gjelder innen områder der både førstelinjen; - kommunen - sammen med annenlinjen; spesialisthelsetjenesten samt også andre som videregående opplæring, politiet, Buf-etat, stiftelsen alternativ til vold (AT) skal yte tjenester. Risikoutsatte barn og unge vil blant annet si Barn og unge i risikosonen for rus Barn og unge i risikosonen for å utvikle psykiske lidelser Barn og unge i risikosonen på grunn av sykdom hos foreldrene For barn og unge med kjent problematikk/diagnose vil det arbeides videre med samarbeidsformer og styrking av kompetansen slik at barn og unge sikres best mulig faglig behandling i et helhetlig tilbud fra de ulike instansene. Det er en utfordring å finne gode løsninger for barn som må plasseres av barnevernet. Dette er spesielt et problem når det gjelder ungdom med omfattende atferdsproblematikk. Bufetat har ansvar for å finne plasseringer, men de mangler fremdeles egnede tilbud. Barnevernet har deltatt i det nasjonale prosjektet Barn som lever med vold i familien. Det er utviklet gode metoder og arbeidsformer for videre oppfølging av voldsarbeid. Det er etablert et voldsteam i barnevernet. Målet er at teamet raskt skal påbegynne disse sakene, og at medlemmene av teamet skal opparbeide spisskompetanse på området. Barnevernet har et 50

51 H A N D L I N G S P R O G R A M rammeområde barn, unge og kultur spesielt ansvar i å ferdigstille handlingsplanen mot vold i nære relasjoner. Målet er at alle barn skal føle trygghet i eget hjem Det er stort press på tjenestene i barnevernet og det er meldt inn behov for styrking av personalressursene her. I statsbudsjettet for 2011 er det lagt inn et nytt øremerket tilskudd til kommunene for å styrke det kommunale barnevernet. Etter vanlige normer vil Porsgrunn kommune få en andel av dette øremerkede tilskuddet på 0,7%, dvs. 1,68 mill kroner som primært vil gå til nye stillinger. Dette er lagt inn i barnevernets budsjett. Bofellesskap med døgnbemanning for enslige mindreårige flyktninger i alderen år iverksettes så snart en har egnede boliger og ansatt personale. Tiltaket er organisert i barnevernet og regulert i barnevernsloven ledd. Tiltaket skal ha et særlig fokus på: Skape et hjem som gir følelse av beskyttelse, trygghet og tilhørighet Vekst og utvikling med tanke på en selvstendig framtid Sikre forsvarlige tilbud innenfor helse, skole, utdanning, og arbeid. Ha oppdaterte tiltaksplaner Ha et godt og bredt samarbeid med andre virksomheter internt i kommunen, eksterne tjenester og frivillige. Utvikle og utveksle kompetanse innad i kommunen og etablere netteverk med andre som er bosatt i Telemark. Målet er at de enslige mindreårige på lik linje med andre, får et helhetlig og samordnet omsorgs- og utdanningstilbud. Her er det viktig at lokalsamfunnet tar et ansvar. Det er allerede etablert et samarbeid med Redd Barna. Saturnvegen barne- og ungdomssenter har ansvaret for å gi avlastning i døgnbemannet bolig, privatavlastning, gruppeavlastning og gruppeaktiviteter for barn og unge med psykiatrirelaterte diagnoser, ferieavlastning, støttekontakt og utarbeidelse/koordinering av individuelle planer. Formålet med avlastning er at foreldre med særlig tyngende omsorgsoppgaver skal kunne ta seg av andre barn i familien, gis anledning til å være i jobb og ivareta sosiale nettverk. Avlastning bidrar også til at foreldre kan ivareta omsorgsoppavene de har over tid. Ved å ha nok avlastningskapasitet i kommunen vil man kunne støtte opp rundt familier som ønsker å ha barna sine boende hjemme lenger og dermed forebygge tidlig utflytting. I tillegg til å være en riktig strategi ovenfor familiene vil, i de fleste tilfeller, tilstrekkelig avlastning koste kommunen mindre enn boligetablering. Saturnvegen barne- og ungdomssenter får henvist et betraktelig økende antall barn og unge med vedtak om avlastning. I tillegg til dette har vedtakene blitt mer omfattende. Til sammen betyr dette at Saturnvegen pr. i dag har kapasitetsproblemer. Utfordringen gjelder både i forhold til lokaler og bemanning. På bakgrunn av dette ble det satt av kr til utredning og planlegging av utvidet drift av virksomheten. Denne utredningen har blitt utsatt og skal nå legges fram i løpet av første halvår Beskrivelse av arbeidet med utredning ble redegjort for i sak 67/10 i utvalg for barn unge og kultur. Et stadig økende antall elever blir vurdert av PPT til å ha behov for spesialundervisning. Dette fører til stort press på skolenes ressurser så vel som at det stiller krav til organisering og fordrer pedagogisk kompetanse. Etter at plan for tidlig intervenering ble iverksatt har også flere førskolebarn blitt henvist til PPT, og flere av disse har behov for spesialpedagogisk hjelp. Her skal en videreutvikle arbeidet med kartlegging, organisering og kompetanseheving. Fokus på PPT må dreies mer over til systemrettet arbeid og veiledning. Dette er temaer som vil være sentrale når den spesialpedagogiske planen skal rulleres i

52 H A N D L I N G S P R O G R A M rammeområde barn, unge og kultur Spesialpedagogisk plan ble vedtatt av Bystyre i Tiltakene i planen er nå innarbeidet og vil bli vurdert sammen med behov for nye tiltak. I tillegg må planen oppdateres for å harmoniseres med nye sentrale og lokale føringer. Spesialavdelingene på Hovet skole skal få nye lokaler på Heistad. I 2011 vil arbeidet med å sikre et godt spesialpedagogisk tilbud på Heistad ha stort fokus. Dette gjelder både fysisk utforming og pedagogisk innhold. Et stadig økende antall barn med sammensatte behov skal ha individuell plan. Dette fordrer at alle skal ha en egen koordinator. Det er for det meste ansatte i Familiehelsetjenester, Saturnveien samt enkelte i Barnevernet og PPT som har denne funksjonen i dag. Det vil i 2011 arbeides for at også andre grupper skal kunne ivareta en slik funksjon. I 2011 vil det bli utarbeidet en handlingsplan for barn og unge som berøres av fattigdomsproblematikk. Planen vil blant annet ta i seg; hva er problemene i vår kommune, tiltaksutvikling, samarbeid innad i kommunen, forankring i overordnet planstrategi, samhandling med frivillige og andre instanser og nivåer og sist men ikke minst: legge til rette for god praksis. Det er i 2011 søkt om midler gjennom tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn fra Barne- og likestillingsdepartementet. Utfordringen er å nå de målgruppene som er direkte berørt av fattigdomsproblematikk slik at tiltakene oppleves som inkluderende. Tiltaket aktiv ferie i barnvernets regi er et eksempel på dette, og som en søker å videreføre. Alt for mange ungdommer fullfører ikke videregående skole. Som en konsekvens av dette kommer de heller ikke inn i arbeidslivet. Det er en felles satsing initiert av Fylkemannen kalt Talenter for framtida. Prosjekt har et kortsiktig og et langsiktig perspektiv, og favner således både om her og nå - tiltak samt legger føringer for forebyggende strategier. Det er bevilget midler til dette prosjektet, prosjektleder er tilsatt og Porsgrunn kommune vil delta aktivt i dette arbeidet. Oppsummert vil tjenesteområdet Barn og unge med særlige behov stå overfor følgende utfordringer: Samarbeid mellom kommunen og andre instanser om å gi et godt tilbud til risikoutsatte barn og unge. Familiesentermodellen videreutvikles Utredning av ny avlastningsbolig og driftskonsept for Saturnveien barne- og ungdomssenter ferdigstilles. Videreføre samarbeidet med Bufetat med å finne gode plasseringsalternativer Satsingsområde for barn som lever med vold i familien videreføres. Bosetting av 10 enslige mindreårige flyktninger. Rullering av spesialpedagogisk plan Planlegge de nye spesialavdelingene på Heistad som erstatning for Marihøna og Regnbuen på Hovet Sikre at alle med individuell plan får sin egen koordinator Utarbeidet en tiltaksplan for barn og unge som berøres av fattigdomsproblematikk Aktiv deltakelse i prosjekter for å finne gode løsninger for ungdom som ikke fullfører videregående opplæring, herunder prosjektet Talenter for framtida 52

53 7.2.4 Undervisning H A N D L I N G S P R O G R A M rammeområde barn, unge og kultur Utfordringer og mål Skolen har mange utfordringer, men den viktigste og prioriterte oppgaven for skolen i Porsgrunn er å sørge for at flest mulig elever oppnår et best mulig læringsutbytte. Bakgrunn for dette, samt mål og tiltak for hvordan dette skal oppnås er beskrevet i plan for Kvalitet i barnehage og skole og vedtatt i bystyret høsten Planen er nærmere omtalt i pkt 3.4 i kapitlet om sentralt utviklingsarbeid og skal revideres i 2011 på bakgrunn av evaluering av arbeidet som er gjort i perioden. Undersøkelser viser at det viktigste virkemiddelet skolen har for å levere god kvalitet på opplæringen er læreren. Evne til å skape gode relasjoner i grupper, høy fagkunnskap og evne til å benytte varierte metoder i undervisningen trekkes fram som kjennetegn på den gode lærer. Det vil derfor være viktig å investere i skolen og den enkelte lærers mulighet til å øke sin kompetanse i tråd med disse kjennetegnene. Statlige støtteordninger prioriterer støtte til kompetansegivende videreutdanning for lærere, og ni lærere fra Porsgrunn tar nå videreutdanning med økonomisk støtte fra statlige og kommunal midler. For inneværende skoleår er mesteparten av dette knyttet til programmet Kompetanse for kvalitet, en strategi for videreutdanning av lærere. Lærere tilbys gjennom programmet gratis videreutdanning med frigjøring i 80 % av full stilling hvis de tar 60 studiepoeng på ett år eller 40 % frigjøring ved studier som gir 30 studiepoeng. Kompetanseutviklingsplan for Porsgrunnskolen skal sammen med kvalitetsplanen for barnehager og skoler bidra til å realisere Kunnskapsløftet 2006 på en best mulig måte. Gjennom videreutdanning, kurs, veiledning, samarbeid og IKT er målet å: realisere læreplanene i Kunnskapsløftet utvikle skolene til lærende organisasjoner gi personalet i skolene kompetanse som sikrer elevene godt læringsutbytte og tilpasset opplæring med muligheter til å utvikle evner og talenter i samsvar med læreplanens generelle del, prinsipper for opplæringen og læreplanene for fag synliggjøre prioriteringer og satsingsområder, statlige og kommunale, i forbindelse med gjennomføringen av Kunnskapsløftet skape forutsigbare rammer for kompetanseutvikling, både tidsmessige og økonomiske, for perioden Tilbud om leksehjelp til elever på 1. til 4. trinn er innført som lovfestet rettighet. Alle skoler med elever på trinn gir slikt tilbud. Det er ulikt organisert på skolene. I regjeringens forslag til statsbudsjett ligger følgende tiltak inne: Rentekompensasjonsordninga for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg blir styrket med en investeringsramme på ytterligere 2 milliarder kroner i Tilskuddene til kommunene blir økt med over 350 millioner kroner til videreføring av gratis leksehjelp og til økt timetall for 1. til 4. trinn som regjeringen innførte i For å kompensere kommunene og fylkeskommunene for at det er innført rett til skyss for funksjonshemmede til og fra skolefritidsordningen i skoleåret, blir det foreslått bevilget 26,6 millioner kroner. Det er foreslått avsatt 400 mill kroner til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Det er samme beløp som i budsjettet for Retningslinjene for videreutdanningsprogrammet for lærere, Kompetanse for kvalitet, skal gjennomgås med partene med sikte på å få til en mer fleksibel ordning som kan bidra til at flere deltar. I tillegg er det foreslått 165 millioner kroner til arbeid for lavere frafall i videregående opplæring. Noen av disse midlene skal 53

54 H A N D L I N G S P R O G R A M rammeområde barn, unge og kultur brukes på ungdomstrinnet. Det blir også foreslått midler til etterutdanningstiltak. I store trekk betyr dette at midler til kompetanseutvikling vil ligge på samme nivå som i år. Det er et krav om at tilstandsrapport for grunnskolen skal behandles av skoleeier årlig, et krav som innført høsten Utvalg for barn, unge og kultur og Bystyret behandlet rapporten i april Den omhandlet områdene: Elever og undervisningspersonale, læringsmiljø, resultater og gjennomføring. Hovedkonklusjonene i rapporten var følgende: Tilstandsrapporten viser at vi har en jevnt god grunnskole i Porsgrunn, men at vi havner litt i underkant av landsgjennomsnittet på noen indikatorer. Målet er å bringe Porsgrunn opp til minst landsgjennomsnitt på alle områder. De viktigste utfordringsområdene er: 1. formell kompetanse for lærere/behov for videreutdanning 2. læringsresultater 3. store ulikheter i læringsresultater skolene i mellom 4. overgang til videregående opplæring 5. en økende andel elever med rett til spesialundervisning Bystyret vedtok følgende i sin behandling av saken: 1. Saken tas til orientering. 2. Rapporten avdekker at Porsgrunnskolen har mange gode kvaliteter, men på noen områder ligger under landsgjennomsnittet. Bystyret ber rådmannen fortsette arbeidet med å skape kvalitet i skolene, gjennom nasjonale og lokale kartlegginger for å få vite hva som er status. 3. Bystyret ber rådmannen, som en del av arbeidet og gjennomføring av handlingsplan for kvalitet i barnehage og skole, komme tilbake til Bystyret med forslag til klare mål for skolene på kommunenivå og på skolenivå. Bystyret ber også rådmannen vurdere om Porsgrunnsskolen kan ha som målsetting å bli den beste skolen i Telemark innen 5 år. 4. Bystyret ber rådmannen vurdere om dagens praksis ved utvelgelse av skoleledere kan forbedres. Bystyret ber om å få rådmannens vurdering av problemstillingen som sak i løpet av høsten Oppfølgingen av dette vedtaket foregår blant annet gjennom: Arbeid med BMS der læringsresultat er indikator Revisjon og rullering av planen Kvalitet i barnehage og skole , som er på et forberedende stadium nå, og som det vil bli arbeidet grundig med i 2011 Program for felles kartleggingsprøver i Porsgrunnskolen Elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen Ny skolestruktur Bystyret vedtok i desember 2008 at det skulle foretas en gjennomgang av skolestrukturen med formål å redusere antall skoleanlegg i Porsgrunn kommune. Vedtak ble gjort høsten 2009 etter et omfattende informasjons- og drøftingsarbeid med de berørte partene i saken. I Bystyret 8. april 2010 ga sak om gjennomføring av ny skolestruktur følgende vedtak: Vedtak om ny skolestruktur i Porsgrunn står fast, dvs. at: Elevene fra Bjørkedal skole overføres til Tveten skole høsten Elevene fra Sandøya skole overføres til Brevik oppvekstsenter høsten Det etableres nytt tilbud for spesialavdelingene Marihøna og Regnbuen ved nye Heistad skole. Overflytting høsten Elevene fra Hovet skole overføres til Stridsklev skole høsten

55 H A N D L I N G S P R O G R A M rammeområde barn, unge og kultur Elevene fra Bergsbygda skole overføres til Tveten skole høsten Ungdomstrinnene ved Brevik oppvekstsenter overføres til Heistad ungdomsskole høsten Elevene i grunnkretser 309 og 314 overføres fra Brattås skole til nye Heistad skole høsten For å gjennomføre arbeidet med omlegging til den nye strukturen vil kommunen sette i verk bygningsmessige tiltak, se på etterbruk av fraflyttede skoleanlegg, vurdere skyss og utbedring av skolevei, endre skolekretser, finne gode personalmessige løsninger og praktiske opplegg for flyttingen. I kjølvannet av vedtaket om ny skolestruktur har alle de fire miljøene hvor skolen er vedtatt lagt ned, søkt om å få starte private Montessoriskoler. Bystyret har avgitt sin uttalelse i saken, som nå er til behandling i Utdanningsdirektoratet. Svar på søknadene kan ventes innen 1. april Dersom det gis tillatelse til drift av en eller flere Montessoriskoler vil dette få innvirkning på driften av de kommunale grunnskolene. Dersom det ikke gis tillatelse til etablering av Montessoriskole i Bjørkedal og på Sandøya legges disse skolene ned fra skolestart i august Konsekvenser av budsjettreduksjoner i skolen. Utvalg for barn, unge og kultur er holdt orientert om konsekvensene av inneværende års budsjettreduksjoner. I bystyrets vedtatte budsjett for neste år og tiltak i resten av planperioden ligger en videreføring av dagens reduksjoner samt nye innsparingstiltak som vil redusere den enkelte skoles budsjett ytterligere. Det er ikke mulig å gjennomføre disse reduksjonene uten at det reduserer antall årsverk. Konsekvenser vil først og fremst være reduserte muligheter til å gi tilpasset opplæring, gruppedeling og individuell oppfølging (tilpasset opplæring). Det blir en særlig utfordring å nå målsettingene i kvalitetsplanen som er ambisiøs i forhold til hva skolene skal kunne innføre av nye metoder, verktøy og samarbeidsformer. Investeringer. De større investeringene på skoleområdet henger nøye sammen med vedtaket om endringer i skolestrukturen. I budsjettet er det lagt inn kostnader basert på vedtaket. Det vil være nødvendig å investere i nåværende og framtidige skoleanlegg. Bystyret behandlet 21.oktober 2010 en sak om fordeling av de avsatte midlene til skoleinvesteringer. Usikkerheten i kostnadsanslagene varierer, avhengig av hvor langt i planleggingen prosjektene er kommet. Tveten barneskole, Heistad barneskole, Heistad ungdomsskole og nye Marihøna og Regnbuen bygges neste år for å være klare til økt elevtall i Oppstart planlegging av ombygging eller nybygging av skole i Brevik skjer i Utvidelsen av Brattås skole ligger noe lenger fram i tid. Utover et beløp til tilpasninger til funksjonshemmede elever, er det ikke funnet rom for andre investeringstiltak i skolen, selv om flere skoler melder behov for fornyelser og tilpasninger til dagens læreplan. Skolefritidsordningen (SFO). Alle skoler med barnetrinn har et SFO-tilbud til elever fra 1.-4.klasse. I takt med økningen i antall undervisningstimer på barnetrinnet, er antall timer i SFO redusert. Et stort antall av de yngste elevene benytter seg av ordningen, de fleste på full plass. Brukerundersøkelsen fra 2010 indikerer noe mindre tilfredshet blant foresatte i Porsgrunn enn i landet for øvrig. Resultatene fra undersøkelsen vil bli fulgt opp gjennom dialog med foresatte på den enkelte skole, og tiltak iverksatt. Utvalg for barn, unge og kultur vil bli orientert om oppfølgingen. 55

56 H A N D L I N G S P R O G R A M rammeområde barn, unge og kultur SFO bør i sterkere grad inkluderes i arbeidet med økt læringsutbytte. Hvordan dette bør skje må drøftes gjennom revisjon av kvalitetsplanen og rådmannen vil komme nærmere tilbake til dette senere. Skole/hjemsamarbeid. Bl.a. som en følge av arbeidet med ny skolestruktur er det kommunale foreldreutvalget (KFU) revitalisert. Utvalget har ytret ønske om å være en aktiv medspiller i den videre utviklingen av skolen i Porsgrunn, noe som bare kan styrke arbeidet. På kommunenivå vil dette ytre seg i et tilbud fra administrasjonen og det politiske fagutvalgets side om samarbeid rundt sentrale utviklingsområder. Kvalitetsplanen er et godt utgangspunkt for flere drøftinger, og skolens og hjemmets felles utfordringer med å bidra til læringsfremmende atferd bør settes på dagsorden. Temamøter om sentrale skoleutfordringer kan være et virkemiddel for et økt, felles engasjement. Klokkerholmen leirskole og feriekoloni Alle skolene i Porsgrunn benytter Klokkerholmen leirskole. Aktivitetene ved Klokkerholmen omfatter leirskole, feriekoloni, ukekurs i friluftsliv, båtførerkurs, dykkerkurs og ekskursjonsturer med skolebåten Dikkon. Tilbudene er åpne og gis til ulike aldersgrupper fra barnehagebarn til avgangselever i ungdomsskolen. Det jobbes hele tiden med trivsel og mestring som kan styrke elevenes selvbilde. Klokkerholmen har som mål å utvikle tilbud som forankres i barnehagen/skolens planer, og tilbud som kan rettes inn mot enkeltelever/mindre grupper i en kortere periode ved spesielle behov. I løpet av 2010 ble undervisningsrommet og kontorbygget etterisolert. Det er innredet bad med dusj og toalett for medfølgende lærere i gult hus, og veinettet er blitt asfaltert og tilrettelagt for rullestolbrukere. Klokkerholmen fremstår nå med gode fasiliteter og en godt vedlikeholdt bygningsmasse. Porsgrunn voksenopplæringssenter Aktiviteten ved virksomheten er stadig økende. Elevtallet på norskavdelingen er høyere enn noen gang, antall barn som mottar tospråklig opplæring i skolene og assistanse i barnehagene er tilsvarende økende, og antall personer som benytter seg av sin rett til grunnskoleopplæring og spesialundervisning er større enn tidligere. På tospråklig avdeling er det knyttet utfordringer til dette i form av at det kan være vanskelig å få tak i kvalifiserte folk innenfor enkelte språk og fordi antall barn som har krav på opplæring alltid endrer seg en del i løpet av året. For øvrig er voksenopplæringen godt i gang med kompetanseheving av lærere og assistenter på tospråklig avdeling, noe som vil sikre kvaliteten på opplæringstilbudet som gis på en mer tilfredsstillende måte enn før. Grunnskoleavdelingen kommer med stor sannsynlighet til å vokse en del de neste årene. Alle signaler fra statlige myndigheter går på at man satser på at flere minoritetsspråklige penses inn på et utdanningsløp som gir dem større sjanser til å lykkes med å takle utfordringene de står overfor med tanke på å få innpass i arbeidsmarkedet. Det gjelder ikke minst mennesker mellom 16 og 25 år, en gruppe som vokser i antall og som vil fortsette å vokse dersom kommunen nå skal motta enslige mindreårige flyktninger. For tiden selger voksenopplæringen grunnskoleplasser til Bamble kommune. Det regner vi ikke med å kunne fortsette med fremover da vi plassmessig er helt på bristepunktet. Oppsummert vil tjenesteområdet Undervisning stå overfor følgende framtidige utfordringer: - Gjennomføre nødvendige endringer etter ny skolestruktur - Betydelige investeringer og større byggprosjekter - Opprettholde kvaliteten på tjenestetilbudet med færre lærerårsverk - Nå målsettingene i Kvalitet i barnehage og skole og rullere nåværende plan 56

57 H A N D L I N G S P R O G R A M rammeområde barn, unge og kultur - Følge den årlige tiltaksplanen - Ivareta elever med behov for særlig tilpasset undervisning/ spesialundervisning - Følge opp de statlige satsingene Kultur Tjenesteområdet omfatter virksomhetene: Bibliotek, Filmsentret Charlie, Kulturskolen og Kultur, idrett og fritid Utfordringer og mål innenfor tjenesteområdet Kultur, idrett og fritid Overordna mål Porsgrunn kommunes virksomhet for kultur, idrett og fritid (KIF) skal være respektert og anerkjent for sin brede kompetanse, handlingsevne og integritet. (Strategisk plan for kultur, idrett og fritid ) Dette er en visjonær målsetting som angir retning for en kontinuerlig forbedring, ikke et mål vi kan eller skal nå. Målsettingen har tre komponenter. Bred kompetanse - handler om at vi er en kunnskapsorganisasjon. Handlingsevne handler om utvikling. Vi vil bevege oss videre fra forvaltning til utvikling. Faglig integritet handler om å kjenne sitt faglige og verdimessige ståsted. Syv fokusområder Kulturvirksomheten (KIF) kan ikke være alt for alle. Det strategiske fokus er derfor avgrenset av syv fokusområder den kommende fireårsperioden, i tråd med politiske vedtak og prioriteringer Kulturarenaer Hovedfokuset vil også i denne perioden være rettet mot videre planlegging og etablering av kulturhuset. Videre framdrift av kulturhuset baserer seg på en ferdigstillelse i I årene som kommer vil virksomhetens tilpasning til drift av kulturhuset, innenfor nåværende økonomiske rammer, bli en hovedoppgave. Det samme vil også vurderinger knyttet til å ansette en kulturhusleder ved årsskiftet 2011/12 være. Det er avsatt midler til å starte opp arbeidet med nytt bad på Kjølnes i senhøstes Kommunens engasjement i større kulturarrangement og festivaler må videreutvikles. Nyskapninger må rettes inn og ha en profil som oppbyggingsarrangement på vei mot nytt kulturhus. Dette fordrer økonomiske rammebetingelser som gjør oss i stand til å inngå et samarbeid med eksterne krefter og samarbeidspartnere fra næringslivet. Dette vil bli en stor utfordring innenfor de foreslåtte økonomiske rammer. Aktivitet Vår hovedutfordring er å bidra til å øke kulturaktiviteten blant barn, unge og en økende eldrebefolkning. For de minste i kommunen vår vil vi fortsatt jobbe for å utvikle samarbeidet mellom kultur, barnehage og skole. Det er i innværende år gjort organisatoriske endringer kulturformidling i skolen (MAGDA), er lagt til virksomheten. Det er dermed lagt et godt grunnlag for samordning av ressurser og kompetanse som vil kunne gi grunnlag for en videreutvikling av tilbudet. 57

58 H A N D L I N G S P R O G R A M rammeområde barn, unge og kultur Virksomheten har gjennom de siste årene etablert et godt tilbud til målgruppa eldre under betegnelsen Kultur for eldre, herunder Den kulturelle spasertstokken. Det har både i etableringsfasen og senere år vært hentet inn en rekke statlige og offentlige tilskudd. Imidlertid forutsettes det nå fra statlig hold en 50/50 fordeling. Den kommunale bevilgningen må fremover være i samme størrelsesorden som det statelige tilskuddet (i 2010 kr ) og vil bli prøvd prioritert innenfor virksomhetens rammer. Porsgrunn søker å utvikle kreativ og kulturell kompetanse til ungdom. Det er gjennomført kvalitativ forskning i samarbeid med Telemarksforskning, samt egne interne prosesser. Dette vil danne grunnlag for de strategiske veivalg KIF skal gjøre i forhold til målgruppen de kommende årene. Arbeidet med å utrede et nytt sentrumstilbud for ungdom er i gang og vil være hovedutfordringen i det første året i planperioden. Kultur i byutviklingen Porsgrunn er kjent for å bruke kunst og kultur som virkemidler i byutviklingen. Det må videre skapes handlingsrom og forståelse for langsiktigheten og profesjonaliteten i denne satsingen. Sentralt blir også samarbeidet mellom aktørene på de ulike samhandlingsarenaene med forsterking av virkemiddelapparatet innenfor kultur og næringsperspektivet. Det hadde i denne forbindelse vært ønskelig å etablere 1-2 årlige stipender for å stimulere kulturnæringer og unge etablere. (jf BUK sak 11/10). Videre må det vurderes alt fra reguleringsmessige grep til produksjonslokaler for kunstnere osv. Kompetanse og nyskaping KIF har utarbeidet en fireårig kompetanseplan hvor man i hovedsak vil søke å realisere faglig oppdatering innenfor de ressurser virksomheten har til rådighet, men det vil bli behov for økte bevilgninger innenfor dette området i forbindelse med etableringen av kulturhuset. Virksomheten jobber aktivt med å utvikle kulturkompetansen til aktuelle samarbeidspartnere og miljøer i Porsgrunn og i regionen. Dette er et arbeid som stor grad skjer i samarbeid med HiT og som er forankret i intensjonsavtalen virksomhet har med høyskolen. Frivillighet Frivillige organisasjoner er sentrale møteplasser for deltakelse, opplevelse og danning av demokratiske holdninger i Porsgrunn. I arbeidet med Frivillighetsmeldingen ble det avdekket en rekke behov, blant annet for et Frivillighetens Hus, mer koordinering av det frivillige arbeidet og for en tydelig kommunikasjonsplattform. Det foreligger en utredning i forhold til Frivillighetens hus, som det er ønskelig å legge til Meierigården. Dette vil det bli arbeidet videre med i 2011, herunder også spørsmålet om å etablere en stilling som frivillighetskoordinator innenfor nåværende organisasjon. Dette er en viktig forutsetning for å kunne koordinere aktiviteten på en slik møteplass. En samlokalisering av nytt sentrumstilbud for ungdom med frivillighetens hus vil kunne gi ønska effekt med hensyn til kompetanse og ressursbruk. For fagområdet Tilrettelagte Kulturaktiviteter er det et behov for å finne egna lokaler (verksteder) som kursarena. Kurs som alle brukerne av et slikt hus kan benytte seg av, unge og gamle. Identitet og kulturarv Det blir en stadig viktigere oppgave å ta vare på byens kulturminner og formidle byens historie. Slitte never som mange vil huske fra stasjon nr. 22 under fjorårets Stedsans er bearbeidet og formidles til egen og andre kommuners mange institusjoner. 58

59 H A N D L I N G S P R O G R A M rammeområde barn, unge og kultur Det arbeides videre med prosjekter med søkelys på kystkultur og formidling av denne gjennom Digitale fortellinger. Nytt prosjekt er tildelt en støtte på kr fra Telemark fylkeskommune. Prosjektet Gamle hus og steder og historisk interesse i Porsgrunn er igangsatt. Teksten til samtlige skilt er utarbeidet og planen er at skiltene skal monteres i løpet av inneværende år. Arbeidet følges opp med etablering av tavler og utarbeidelse av digitale fortellinger i Brevik byjublileum i 2011 er 250 år siden en stor bybrann la hele sentrum og havnepartiet i aske. Hensikten med jubileumsmarkeringen er å sette fokus på Brevik sommerbyen i Grenland, fremme kunnskap om bygningshistorie, skape forståelse for det å ta vare på kulturminner m.m. Profesjonelle miljøer og faste institusjoner Porsgrunn er kjent for sitt teatermiljø og sine originale teaterkonsepter i byrom og gater. Også på musikkfronten, med hovedvekt på rock og rytmisk musikk, har Porsgrunn gjennom de siste årene utviklet relativt sterke institusjoner og markante miljøer. Rammebetingelsene for byens profesjonelle kulturinstitusjoner i form av faste og forutsigbare driftstilskudd må sikres og opprettholdes. Arbeidet med å løfte frem nye kulturelle fyrtårn, med det mål å oppnå nasjonal knutepunktstatus, må skje gjennom et regionalt samarbeid. I forhold til teatermiljøet er dette realisert. Gjennom intensjonsavtalen som er inngått i forhold til Grenland kunsthall Porsgrunn er denne regionale forankringen sikret og grunnlaget lagt for det videre løpet mot en knutepunktstatus. Mange aktører sliter med å skape en god kommersiell plattform for sin virksomhet og KIF vil forsøke å være en motivator for å sette opp inspirasjonssamlinger og dialogverksteder i samarbeid med andre som for eksempel Telemark Fylkeskommune, Vekst i Grenland og Innovasjon Norge. Som virksomhetens del av kommunens omstillingsprogram, på ca kr , vil det bli vurdert å: Øke inntektene Legge ned frokostbadet Herøyahuset bortfall av det årlige tilskuddet som ytes driverselskapet Redusere ungdomspotten Redusere ulike andre tilskuddsordninger. Redusere annet tjenestetilbud Dette vil måtte diskuteres med fagutvalget tidlig på året. Kulturskolen Hovedutfordringen i 2011 blir å balansere kvalitet i forhold til omstillinger og reduksjoner. I denne prosessen ønsker vi å opprettholde kvalitet i tilbudene og heller redusere antall tilbud. En reduksjon i bredden av tilbudet kan gjøres på to måter, som begge vil føre til at barn og unge mister et fritidstilbud: 1. En tar bort tilbudet der det tilfeldigvis er ledig en stillingsressurs. En unngår da oppsigelser. 2. En finner frem til hvilke tilbud en vil ta bort og sier opp / omplasserer de som arbeider med dette tilbudet. Ordningen med 50% moderasjon på elevavgift dersom én og samme elev benytter seg av flere tilbud vil bortfalle. 59

60 H A N D L I N G S P R O G R A M rammeområde barn, unge og kultur Arbeidet med en ny strategisk plan for Porsgrunn kommunale kulturskole vil starte opp i løpet av Dette vil være viktig å få på plass både i forhold til lokal omstilling og ikke minst i forhold til sentrale føringer gitt av det departementsoppnevnte Kulturskoleutvalget gjennom sin rapport kalt Kulturskoleløftet kulturskole for alle. Den sentrale nasjonale målsettingen om at 30% av grunnskoleelevene har en plass i kulturskolen står fortsatt ved lag. Bibliotek Biblioteket skårer høyt på brukertilfredshet, og har et godt omdømme blant publikum. Innbyggerundersøkelsen høsten 2009, bekreftet dette. Med kun ett bibliotek i kommunen bør det være et prioritert mål å sikre bedre tilgjengelighet for innbyggerne med gode åpningstider, men også med lett atkomst og parkeringsmuligheter i nærheten. Målet er å utvikle biblioteket videre som kulturarena og møteplass med alternative aktiviteter. Det hadde i den forbindelse vært ønskelig, på sikt, å styrke bemanningen på formidlingssiden for å initiere og legge til rette for arrangementer og andre aktiviteter. Møbler og utstyr slites og for å opprettholde en god standard vil det være behov for jevnlige oppdateringer. Utviklingen av en moderne og tidsmessig bibliotektjeneste er også helt avhengig av midler til digitale tjenester. Utlån av media er bibliotekets kjernetjeneste, og det er et mål å opprettholde gode utlåns- og besøkstall. Bevilgningene til mediainnkjøp har hatt en negativ utvikling de siste åra, og Porsgrunn kommune bevilger nå langt mindre til dette formålet enn sammenlignbare kommuner. Erfaringer fra for eksempel Sandefjord viser at det er en klar sammenheng mellom bevilgninger til mediainnkjøp og bibliotekets produktivitet, og at det er en avgjørende faktor at mediabudsjettet holdes godt og stabilt over år. Slik det er nå klarer ikke biblioteket å skaffe publikum det de etterspør av aktuell litteratur og andre medier som lydbøker, språkkurs og musikkinnspillinger. Dette medfører et kvalitativt dårligere bibliotektilbud med lange bokkøer og stor slitasje på bokstammen. Den største utfordringa blir derfor å sikre innholdet og kvaliteten på bibliotektjenesten under endrede økonomiske betingelser, slik handlingsprogrammet forutsetter. Dette er ekstra viktig nå når det bare er ett bibliotek som skal betjene alle kommunens innbyggere. For å ivareta kommunens generelle effektiviseringsbehov, vil bibliotekets driftsbudsjett bli redusert ytterligere med 1,75% i 2011, som for øvrige virksomheter. Biblioteket vil jobbe videre med å effektivisere og omstille drifta, men det er ikke realistisk å redusere bemanninga ytterligere uten at det får konsekvenser for åpningstidene. Filmsentret Charlie Filmsentret Charlie vil være et velutviklet, moderne filmsenter med et godt omdømme blant publikum. Kinoen skårer godt over landsgjennomsnittet på brukertilfredshet. Også vårt omdømme blant de som ikke bruker kinoen er meget bra. Men konkurransen om publikum blir stadig sterkere og det er særdeles viktig å opprettholde kvaliteten på produktet. Det vil bli lagt fram en egen sak om videre drift av filmsenteret Charlie, høsten Dersom resultatet blir at kinoen fortsatt skal drives i egen regi, er målet å videreutvikle et kinotilbud tilpasset publikum og å opprettholde gode besøkstall og billettinntekter. Som kommunal kino er Filmsentret Charlie veldig fokusert på å gi tilbud til skoler, barnehager, pensjonister (blant de beste i landet) og spesielle grupper. 60

61 H A N D L I N G S P R O G R A M rammeområde barn, unge og kultur Digital filmframvisning blir gjennomført første kvartal i 2011, etter store forsinkelser p.g.a. leveringsproblemer av teknisk utstyr. Det er tidligere bevilget kr 1,5 millioner til dette. Resten var ment å kunne finansieres fra kinoens fond, men dette kommer til å gå med for å dekke et forventet underskudd i driftsbudsjettet for Det er derfor foreslått en restbevilgning på kr 1,5 mill. til dette over investeringsbudsjettet i Etter en opplærings - og testperiode håper vi å ha en justert turnusplan på plass ca Den har som mål å gi reduserte lønnskostnader. Driften av kinokiosken er nå i egen regi, og viser så langt å gi den gevinst vi forventet. Sambruk av personell vil i framtida være en nøkkel for å oppnå et optimalt resultat. Driftsåret 2012 vil være det første hele året, som vil gi svar på kinoens økonomiske bæreevne. Det er et mål i perioden at kinodriften ikke skal belaste kommunekassa, men kunne minimum drives til selvkost som i denne sammenhengen betyr et driftsmessig overskudd på i størrelsesorden kr 1,5 mill. Utfallet av sak om videre drift av filmsenteret vil kunne endre disse forutsetningene. Oppsummert vil tjenesteområdet Kultur stå overfor følgende større utfordringer i tiden framover: Videre planlegging og etablering nytt kulturhus Oppgradering av kommunale idrettsanlegg Utvidelse av kulturaktiviteten blant barn, unge og en økende eldrebefolkning Videreutvikling av kultur som virkemiddel i byutviklingen Ivareta og videreutvikle frivilligheten i kulturarbeidet Ta vare på kommunens kulturminner og formidle lokal historie I kulturskolen og på biblioteket blir hovedutfordringen å ballansere kvalitet og omfang på tjenestene ift. krav til omstillinger og reduksjoner For at kinodriften ikke skal belaste kommunekassa, må denne minimum drives til selvkost Drifts- og investeringstiltak - Barn, unge og kultur Styrking av barnevernet, bosetting av enslige, mindreårige flyktninger og etablering av nye barnehageplasser er nye driftstiltak innenfor dette rammeområdet. Finansieringen vil skje slik: Tre nye årsverk i barnevernet er forutsatt finansiert med statstilskudd og gir dermed ikke endret budsjettramme for virksomheten Bofellesskap enslige mindreårige er forutsatt finansiert med øremerket statstilskudd Nye barnehageplasser skal finansieres med økt statstilskudd De tyngste bidragene til innsparing- og effektivisering innenfor området vil skje ved effektuering av vedtak om endring i skolestrukturen og generelle rammekutt. Når det gjelder investeringstiltakene, som framgår av tabellen nedenfor, så er alle disse omtalt i teksten foran. Nye driftstiltak Styrking barnevernet Bofellesskapet enslige mindreårige Nye barnehageplasser Akrobaten Innsparings- og effektiviseringstiltak Filmsenteret Charlie økt inntjening Kultur, idrett og fritid omstilling/nedbemann Endring i skolestrukturen 1)

62 H A N D L I N G S P R O G R A M rammeområde barn, unge og kultur Rammekutt ) Innsparingen i 2011 og 2012 blir i h.h.t vedtak delvis dekt ved bruk av disposisjonsfond Investeringstiltak Ælvespeilet - kulturhus sentrum Digitalt visningsutstyr - Charlie Steder av historisk interesse Kjølnes - ny svømmehalll Div. skoler - tilpasning for funksjonsh Tveten barneskole Ny skole Heistad Heistad ungdomsskole Brevik Oppvekstsenter - skolestruktur Marihøna og Regnbuen - skolestruktur Stridsklev b - skolestruktur Lundelia barnehage, ombygging Sum Barn, unge og kultur

63 rammeområde helse og omsorg 7.3 Helse og omsorg Rammeområdet omfatter følgende virksomheter: Tjenestekontoret Familiehelsetjenester NAV Porsgrunn Legetjenester og miljørettet helsevern Psykisk helsetjeneste og rusomsorg Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter Hjemmetjenesten Stridsklev Hjemmetjenesten Herøya Hjemmetjenesten Vest Hjemmetjenesten Eidanger Hjemmetjenesten Brevik Helse- og aktivitetssentrene Frednes sykehjem St. Hansåsen sykehjem Brevik sykehjem Mule sykehjem Miljøarbeidertjenesten for voksne funksjonshemmede Utfordringer innenfor rammeområdet Brukere Antallet tjenestemottakere i de eldste aldersgruppene er relativt stabilt, mens omfanget av tjenester totalt er økende og krever mer individuell utforming. Særlig gir dette seg utslag innenfor demenstilbudet og gjennom stadig mer omfattende tilbud under ordningen brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Behov for økt innsats for yngre funksjonshemmede som søker om tjenester innenfor området Bistand i bolig samt Sysselsetting, oppleves som særlig utfordrende i perioden fremover. Brukerundersøkelser er gjennomført også i 2010 og i hjemmetjenestene er det områdene Stridsklev, Eidanger og Vest som har gitt tjenestemottakere anledning til å uttale seg gjennom telefonintervju. Svarprosent er svært ulik, men dette må m.a. ses i sammenheng med at det samtidig har foregått en forvaltningsrevisjon der brukere av utvalgte hjemmetjenester er informanter og der det har vært en målsetting at de samme personene ikke skulle måtte besvare to undersøkelser samtidig. Tilfredsheten i 2010 gjennomgående høy og samlet sett ligger hjemmetjenestene over landsgjennomsnitt på alle delspørsmålene. Det er likevel variasjoner mellom virksomhetene på de forskjellige spørsmålene og eksempler på områder som må vurderes oppfølging på, er brukermedvirkning, beskjed om forsinkelser og informasjon. Til tross for at det er noen områder som det må fokuseres mer på med tanke på mulige forbedringer, er likevel tilfredshetsnivået høyt. Spesielt gjelder dette omsorgen de blir vist, opplevelsen av å bli behandlet med høflighet og respekt og at taushetsplikt blir overholdt. Når det gjelder brukertilfredshet hos sykehjemsbeboere så har pårørende de siste årene blitt spurt om hvordan de opplever at deres egen beboer har det på sykehjemmet. Blant de seks institusjonene har pårørende knyttet til Borgehaven (med svært får beboere), Doktorløkka bosenter, Mule og Brevik sykehjem vært utvalgt som respondenter i Samlet sett er tilfredshetsnivået på eller over landsgjennomsnittet for alle delspørsmål, med unntak av tilfredshet med rommet. Dette gjelder likevel kun Mule sykehjem. Av andre funn er det spørsmålsstillingene knyttet til aktivitet som fortsatt har en lavere score enn ønskelig, men fortsatt samlet over landsgjennomsnitt. Det er ulike institusjoner som gjennomfører undersøkelsen hvert 2. år, med unntak av Borgehaven som deltar hvert år men med et lavt antall respondenter. Funnene er likevel nokså gjennomgående år for år, uavhengig av institusjon, og det må arbeides videre både med fysiske forhold, informasjon og aktivitet. 63

64 rammeområde helse og omsorg I tillegg til kvalitetsforbedring i tjenestene som omtales under utviklingstiltak, er det et særlig satsningsområde å legge til rette for elektronisk samhandling mellom forvaltningsnivå og tjenester. I denne sammenheng vil det også bli vurdert om detaljerte fagprosedyrer bør legges inn som et supplement til kommunens eget kvalitetssystem. Dette må imidlertid settes opp mot andre nødvendige tiltak. Helsetjeneste og rusomsorg vil også i 2011 gjennomføre KS sin spørreundersøkelse blant personer som er brukere av kommunale psykiske helsetjenester Selv om brukertilfredsheten på tidligere undersøkelser viser at brukerne opplever god kvalitet på tjenestene de mottar, og at de møtes med respekt har det vært et problem at responsen fra brukerne er for lav. Det vil bli lagt fram en sak til utvalg for helse og omsorg som viser resultater og utvikling. Personer med funksjonshemning, økonomiske problemer, rus og psykiske lidelser er registrert med størst behov for boligbistand. De har ofte behov for tjenester i tillegg til bolig. Det er i dag venteliste for tildeling av kommunal disponert bolig. Behovet er større enn det antall boliger kommunen til enhver tid disponerer. Av sentrale statlige føringer og forventninger må nevnes spesielt: Styrket samarbeid med spesialisthelsetjenestene Større fokus på forebygging og rehabiliterende tiltak Styrket satsning på bedre tilpasset heldøgnstilbud, samt dag- og avlastningstilbud til demente. Vurdering av legetjenester i sykehjem Boligplanlegging til bostedsløse og personer som på grunn av alder og/eller funksjonshemming har behov for særskilte botiltak. Økt bosetting av flyktninger og etablering av botilbud for enslige, mindreårige asylsøkere Flere i arbeid og aktivitet færre på stønad Sysselsettingstilbud for funksjonshemmede som ikke får tilbud gjennom ordinære arbeidsmarkedstiltak Noen av disse områdene er omtalt under aktuelle mål og tiltak i de konkrete tjenestene. Medarbeidere Resultat av årets medarbeiderundersøkelse vil bli fulgt opp med samme systematikk og konkretisering av tiltak som tidligere. I 2010 ble det utarbeidet en kompetanseplan for helse og omsorg som gir et godt grunnlag for å målrette kompetansehevingstiltakene samt i større grad utarbeide felles kurs- og opplæringstiltak på tvers av tjenester og virksomheter. Samordning med aktiviteten som ligger i undervisningssykehjem (USH) og undervisningshjemmetjenester (UHT) er også blitt mer tydelig og gir klare synergier. USH og UHT omtales spesielt under sentralt utviklingsarbeid. Kompetanseplanen vil bli revidert og nye satsningsområder for 2011 vil bli prioritert. Den kommende samhandlingsreformen antas å gi sterke føringer på disse satsningene, både i forhold til mulig større ansvar for krevende pasientoppfølging og elektronisk samhandling på tvers av forvaltningsnivå og mellom virksomheter for å framskaffe pasientinformasjon raskt nok. Det antas å medføre vesentlig ressursbruk for å gi ansatte kompetanse til å benytte ny informasjonsteknologi både som del av samhandling og for løsninger som innebærer effektivisering og ressursstyring. (Se omtale elektroniske arbeidslister og bærbare enheter, under hjemmetjenester). Av kompetansehevingstiltak av større omfang har områdene etisk refleksjon, lindrende omsorg i institusjon og hjemmetjenester og modulbasert opplæring for ansatte i 64

65 rammeområde helse og omsorg miljøarbeidertjenesten vært videreført fra 2009 og sammen med opplæring i Demensomsorgens ABC er dette områder som blir satset videre på i Arbeidet med fjerning av uønsket deltid har vært utfordrende i 2010, der stillingsbrøker er blitt redusert som konsekvens av effektiviseringskrav i virksomhetene. For 2011 vil det bli satt nye måltall, men denne gangen vil det være særlig viktig å rette fokus mot muligheter som kan framkomme ved utprøving av alternative arbeidstidsordninger. I tillegg til tidligere ambisjon om at dette skal vurderes ved oppstart av nye aktivitet, vil arbeidet også bygge på de erfaringene som er gjort i kommunens miljøarbeidertjeneste. Sykefraværsarbeidet generelt i kommunen blir omtalt i handlingsprogrammets fellesdel. For virksomhetene innenfor rammeområdet har det vært store variasjoner og arbeidet med nærvær fortsetter. Samfunn Porsgrunn kommune har som en konsekvens av samfunnsutviklingen innenfor helse og omsorg sine tjenester både vedtatt en Grenlandspakke og utarbeidet flere konkrete samhandlingstiltak i samarbeid med sykehus og Skien kommune. Disse er omtalt under sentralt utviklingsarbeid pkt. 3.5 Utvikling innen helse- og omsorgssektoren knytter seg i stor grad til endringer i befolkningssammensetning, bl.a. økt antall eldre, flere unge med behov for hjelpetiltak, og at hjelpen skal gis nærmest mulig bruker. Dette siste vil bli tydeliggjort gjennom samhandlingsreformen og endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene. Lovgivningen regulerer hvilke forpliktelser kommunene har for sine innbyggere, uten at nivået er konkretisert. Det vil være en stadig økende utfordring å tilpasse tjenestene til opplevde brukerbehov. Disse endringene vil medføre både behov for god planlegging, oppbygging av kompetanse for å møte nye behov og utfordringer innenfor økonomistyring basert på statlige føringer og samarbeidsavtaler mellom ulike parter, både interkommunalt, mot helseforetak og fylkeskommune. Samtidig er omfattende ambisjoner om utvikling i kapasitet og kvalitet beskrevet både i nasjonale styringsdokumenter og i lokale planer og vedtak. Kommunens melding om folkehelse peker på sentrale og viktige elementer i arbeidet med å forebygge helsesvikt og sammen med økt satsing på rehabilitering vil dette kunne være virkemidler for på sikt å kunne forebygge økte tjenestebehov. Som en del av det forebyggende arbeidet har bystyret vedtatt at det skal satses på et forebyggende team for eldre. Dette må ses i sammenheng med det totale arbeidet for å møte samhandlingsreformens utfordringer og satsninger og som vil være et av de mest sentrale arbeidsområdene i Det er en stor samfunnsutfordring at et så stort antall unge ikke fullfører videregående skole samtidig som de ikke finner sin plass i arbeidslivet. Antallet asylsøkere som kommer til Norge har avtatt det siste året. Men det er fremdeles et stort antall som har fått innvilget opphold, og venter på å bli bosatt i en kommune. Porsgrunn kommune skal i 2011 bosette 50 nye flyktninger. 10 av disse er mindreårige i alderen år. I 2011 tas det sikte på en samordning og revidering av rusplanen, alkoholpolitisk plan, boligsosial handlingsplan og opptrappingsplan for psykisk helse. Målet er å gi et bedre og mer helhetlig tilbud til befolkningen. 65

66 rammeområde helse og omsorg Økonomi Porsgrunn kommune gjennomgår årlig sine økonomidata relatert til andre kommuner. Både hjemmetjenester og sykehjem er høyt prioritert i kommunens samlede tjenesteyting, men tjenestedata viser fortsatt at veksten i ressursbruk i hjemmetjenesten i stor grad dreier seg om tjenester til yngre aldersgrupper. Gjennom analyse av sammenligningstall (KOSTRA) ser en også store ulikheter på drift av institusjonsplasser, dvs. utgifter knyttet til bygg og ikke direkte pasientrelaterte utgifter. Dette er kunnskap som vil bli tatt med i planlegging av nye bygg og anlegg. I løpet av 2010 har antallet institusjonsplasser i drift vært varierende ut fra tjenestebehov. Sykehjemmene går i hovedsak mot balanse ved års-slutt men der det har vært behov for å styrke økonomiske rammer gjennom omfordeling av ressurser, er det begrunnet i m.a. krevende enkeltbrukere og at det ikke har vært rom for å redusere plasstall med sommerstenging som ble gjort sommer Bruk av bemanningsbyrå har vært nødvendig for å sikre fagdekning. Forventet innsparing ved reduksjon i plasstall ved St.Hansåsen har ikke gitt tilstrekkelig effekt til at dette kan kompensere fullt ut for økt aktivitet i andre virksomheter. For hjemmetjenesten er det tilsvarende forhold rundt enkeltbrukere, samt noe lav sykepleiedekning som har medført behov for innleie av vikarer fra bemanningsbyrå. I 2011 vil det være hensiktsmessig å videreføre drift av redusert antall sykehjemsplasser for å unngå en større økning i flate kutt. For Miljøarbeidertjenesten vil 2011 vil bli særlig krevende da det forventes omstilling av aktivitet for å realisere drift av Rolandsvei bofellesskap samtidig med generelle flate kutt. Fullfinansiering av drift av bofellesskapet vil bli prioritert så langt som råd, dersom det er muligheter for omstilling og/eller tilførsel av friske midler. Kommunen har fått overført midler som dekker merutgifter på grunn av omlegging av finansieringsordningen vedr. driftstilskudd til de private fysioterapeutene. Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter forvalter denne ordningen og budsjettet er økt i samsvar med dette. Det er et stort press på tjenestene til personer med omfattende psykiatrirelaterte problemer. I forbindelse med opprettelse av halvannenlinje botilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og særlige hjelpebehov er det ikke funnet rom i budsjettet for å styrke dette økonomisk. Dette er et svært viktig tilbud for enkelte personer som vi i dag i kommunen ikke klarer å gi et forsvarlig tilbud til, og tiltaket vil derfor få høy prioritering når nye tiltak vurderes. Av spesielle økonomiske utfordringer for 2011 nevnes: Søke å få inntekter til SAMBA, gjennom samarbeidsavtaler med andre kommuner. Dette er primært en ansvar for vertskommunen, men krever enighet om kriterier m.v. Styrke kvalitet i tilbudet til demente ved å finne rom for økt bemanning i tilrettelagte avdelinger etter utbedringer på St.Hansåsen sykehjem. Krever samme ressursinnsats som ved å redusere 6 sykehjemsplasser på samme institusjon. Gjennomføring av vedtatte effektiviseringstiltak særlig der konsekvens er nedbemanning. Finne rom for økt sysselsetting for funksjonshemmede. Fullfinansiere drift av bofellesskap Rolandsvei samtidig med effektiviseringstiltak/flate kutt. Budsjettøkningen for NAV Porsgrunn siste år henger først og fremst sammen med økningen i antall sosialhjelpsmottakere, samt at kommunen har forpliktelser innen Kvalifiseringsprogrammet. 66

67 rammeområde helse og omsorg Tjenester for hjemmeboende Hjemmetjenesten er organisert i 5 virksomheter, samt en avdeling under Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter. Hjemmetjenestene yter hjemmesykepleie og praktisk bistand (i hovedsak hjemmehjelp), på heldøgnsbasis i hjemmet. Hjemmetjenestene har i tillegg til den ambulerende tjenesten også faglig og administrativt ansvar for omsorgsboliger med stasjonær bemanning. Utfordringer og mål innenfor tjenesteområdet Porsgrunn kommune har som en målsetting at de som ønsker det skal kunne bli boende i eget hjem så lenge de ønsker det. For å kunne gjennomføre dette er det nødvendig å få tilstrekkelig med tjenester til å oppleve trygghet, og å ha god fagkompetanse til å gi omfattende tjenestetilbud. Nye utfordringer i forbindelse med omlegging av sykehustilbudet til mer ambulant virksomhet medfører krav om økt kompetanse hos ansatte i hjemmetjenestene så vel som i kommunens sykehjem. Utviklingsarbeid i forbindelse med etablering av undervisningshjemmetjeneste gir et godt grunnlag for kompetanseheving hos ansatte, i tillegg til fellesopplæring med sykehuset Telemark HF. Ambisjoner om å øke hjemmeboendes muligheter for aktivitet og sosiale og kulturelle tilbud søkes videreført i De fleste hjemmetjenestene kan forventes å gå i balanse ved regnskapsavslutning for 2010, men det er store variasjoner som medfører overføring av ressurser mellom tjenester. For virksomheter med overskridelser er det i hovedsak økte tjenestebehov og bruk av innleie gjennom bemanningsbyrå som har medført høyere kostnader. For å gjennomføre effektiviseringstiltak har hjemmetjenesten Herøya vært pilot for innføring av elektronisk verktøy for arbeidstidsplanlegging. Verktøyet gir god oversikt over oppdrag med tidsestimat og kompetanse som kreves for å utføre de ulike oppdragene. Samme verktøy planlegges innført i hjemmetjenesten Stridsklev i 2011 med mulig videreføring for alle virksomheter i løpet av året. Avsatt bevilgning til håndholdte terminaler til bruk i hjemmetjenesten avventes på grunn av behov for noe mer utprøving. Sykehjem og hjemmetjenester vil også bli inkludert i prosjektet meldingsløftet som innebærer elektronisk overføring av informasjon mellom spesialisthelsetjenester og kommunehelsetjenesten. For å realisere årlige kutt på sykehjem på kr. 3 mill. er det nødvendig å redusere antall plasser. Med bakgrunn i mulige økte behov for tjenester i hjemmet bør innsparing økes til 4-5 mill. for å etablere en buffer for midlertidige plasser eller økte tjenester i hjemmet. Det foreslås også en økning i gebyr for trygghetsalarmer i hjemmetjenesten og at trygghetsalarm i omsorgsboliger også blir behovsprøvd og ordinære sykesignalanlegg erstattes med alarm. Helse og aktivitetssentrene har også i 2010 hatt en stor aktivitet, og antall besøkende er stigende. De frivillige utgjør en stor og viktig innsats for driften. Det har vært mulig å opprettholde drift på alle sentraene, noe som likevel må vurderes kontinuerlig på grunn av de økonomiske reduksjonene som har vært gjennomført de siste årene. 67

68 rammeområde helse og omsorg Døgnrehabiliteringsavdelingen ved Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter er nå et godt innarbeidet tilbud i kommunen. Her videreføres fagutviklingen av tilbudet. Det vil fremdeles være fokus på utvikling av formålstjenlige måleindikatorer Helsetjenester Tjenesteområdet omfatter: Helsestasjon 0-5 år, jordmortjeneste, foreldreveiledning, skolehelsetjeneste, ungdomshelsetjeneste, ergo- og fysioterapitjeneste 0 18 år, koordinering av habiliteringbehov 0-18 år og vaksinasjon / smittevern, fysio- og ergoterapitjenester, tekniske hjelpemidler, legetjenester, legevakt og miljørettet helsevern. Utfordringer og mål Statlige føringer understreker behovet for å øke innsatsen innen det sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeidet. Mestring og brukerperspektivet er vektlagt. En god psykisk helse gjør mennesket bedre rustet til å møte livets ulike sider. Allerede i samfunnsplanleggingen må det helsefremmende perspektivet inkluderes. Arbeid med Familiesenter er i gang og skal intensiveres. Sammen med barnevern og PPT jobbes det med struktur og metodikk for familiesenter. Det jobbes også med samarbeidsrutiner for de som jobber med barn og unge. 1.etg i politihuset er tatt i bruk til dette formålet. Det er viktig for barn, ungdom og foreldre å oppleve det offentlige tilbudet av tjenester helhetlig. Bruk av individuell plan er et godt redskap. Utfordringen fremover vil være å implementere dette på en god måte. Det er økende antall barn med habiliteringsbehov. Det er et stort problem å skaffe nok koordinatorer for individuell plan. Habiliteringsarbeidet til barn og unge må prioriteres. Samarbeid med Tjenestekontoret omkring barna skal videreutvikles og yrkesgrupper som fysioterapeut og ergoterapeut er helt sentrale i dette samarbeidet. Tjenestekontoret får hovedansvaret for å utvikle og styrke koordinering av ulike tjenester rundt de enkelte brukere og deres familier. Det er gjennom prosjektarbeid i løpet av 2010 kommet frem enighet om at tjenestekontoret skal være systemansvarlig for arbeidet med individuell plan samt koordinere rehabiliterende tiltak hvor fysioterapi og ergoterapi er en del av det helhetlige tjenestetilbudet. Tjenestekontorets fagområde og ansvar samt organisatoriske plassering gir et godt utgangspunkt for å ivareta disse nye oppgavene. I årene som kommer er det behov for økt koordinert hjelp og mulighet for bolig til enkelte barn og unge med psykiatrirelaterte diagnoser. Utfordringene i smittevern og vaksinasjon er sammensatt. Vaksinasjon og smittevernkontoret samkjøres med større deler av tjenesten i det gamle politihuset. Det kreves ekstra smittevernoppfølging til økt antall nyankomne flyktninger og til personer som bor i asylmottak. Det kommer også en del arbeidstakere fra andre land til kommunen. I tråd med sentrale og lokale føringer må målet i vår kommune være at tilbudet skal: Bli bedre tilpasset ungdom og de nye utfordringer knyttet til psykisk helse, rus og levevaner. Ha et reelt helsetilbud i forhold til psykisk helse til all ungdom og alle skolebarn. I større grad ha mulighet til å styrke foreldre, barn og ungdoms evne til å ta vare på egen helse. Gi samordnet tilbud til barn og unge med spesielle behov. 68

69 rammeområde helse og omsorg Dette vil kreve et tettere samarbeid med andre tjenester, rekruttering av personell med mer psykososial kompetanse og oppdatering av kompetanse til eksisterende personell. I den øvrige befolkningen er det viktig å ha et reelt forebyggende helsetilbud til spesielle grupper som innvandrere og flyktninger og mennesker med rusproblematikk. Skolehelsetjenesten i barneskolene merker forandring i utfordringene. Eksempler på dette er at barna blir tidligere ungdom og flere barn og unge er overvektige. Familiehelsetjenester har mottatt et årlig tilskudd på kr fra staten for å være med i et treårig prosjekt; Modellutprøving av psykolog i kommunehelsetjenesten. Psykolog i halv stilling starter i Som følge av samhandlingsreformen startes det et samarbeid med Skien kommune og sykehuset i Telemark. Dette for å sikre gode tjenester til risikoutsatte barn og unge. Dette gjelder innen områder der både førstelinjen; - kommunen - sammen med annenlinjen; spesialisthelsetjenesten samt også andre som videregående opplæring, politiet, Buf-etat, stiftelsen alternativ til vold (AT) skal yte tjenester. Risikoutsatte barn og unge vil blant annet si Barn og unge i risikosonen for rus Barn og unge i risikosonen for å utvikle psykiske lidelser Barn og unge i risikosonen på grunn av sykdom hos foreldrene For barn og unge med kjent problematikk/diagnose vil det arbeides videre med samarbeidsformer og styrking av kompetansen slik at barn og unge sikres best mulig faglig behandling I et helhetlig tilbud fra de ulike instansene. I Rundskriv 1-4/2007, Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem slås det fast at kommunene skal foreta en lokal bemanningsvurdering og ved politisk vedtak fastsette en lokal norm for legedekning i sykehjem. I 2007 foretok kommuneoverlegen en statusvurdering av legebemanningen og fant den akseptabel. Det er nå nedsatt en arbeidsgruppe for å gjøre en grundigere bemanningsvurdering. Arbeidsgruppas konklusjon vil bli lagt fra til politisk behandling våren For å styrke tjenesten til mennesker som opplever akutte kriser er det ønskelig å innføre en vaktordning etter mønster fra Skien. I prosessen med å etablere felles legevakt mellom Skien og Porsgrunn ble det etter krav bl.a. fra Den norske legeforening i Skien gjennomført en Ros-analyse av legevaktslokalene ved Sykehuset Telemark HF i Skien. En arbeidsgruppe er nå nedsatt for å gjennomføre en tilsvarende analyse av lokaler og tjenester som gis ved Porsgrunn legevakt. Administrasjonen vil derved sikre at driften på legevakta er forsvarlig Tiltak innenfor området helsetjenester Gi opplæring til flere for å sikre at alle barn med krav på individuell plan får koordinator Videreutvikle familiesentermodellen og styrke tidlig intervenering Tilsette psykolog i familiehelsetjenester Samarbeid mellom kommunen og andre instanser om å gi et godt tilbud til risikoutsatte barn og unge. Gjennomføre brukerundersøkelser på tilgjengelighet; universell utforming Etablerer to nye fastlegehjemler i kommunen Gjennomgå bemanningsnorm for tilsynsleger i sykehjem 69

70 rammeområde helse og omsorg Vurdere ny organisering av psykososialt kriseteam som en fast vaktordning Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) på legevakta som omhandler bemanning, lokalenes funksjonalitet og tjenestene som ytes. Systemansvarlig for individuell plan og koordinerende enhet for fysio- og ergoterapitjenesten legges til Tjenestekontoret Sosiale tjenester - NAV Porsgrunn NAV Porsgrunn ble etablert vinteren , og har følgende tjenester fra kommunen: sosialtjenesten, inkl økonomisk sosialhjelp, veiledning og rådgiving flyktningtjenesten og bosetting av flyktninger iht avtaler med IMDI gjeldsrådgiving bostøtte I tillegg til kommunale tjenester har NAV-kontoret tjenester fra tidligere Aetat og Trygdeetaten. Hovedmålsettingen med NAV-reformen er å få flere brukere i arbeid og aktivitet, og færre på stønader. I tillegg skal NAV bidra til et velfungerende arbeidsmarked, rett tjeneste og stønad til rett tid, god service tilpasset brukernes forutsetninger, samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Det er for tidlig å hente ut noen effektiviseringsgevinst fra NAV i 2010, men kontoret vil jobbe meget aktivt med å redusere antall brukere i Tilskuddene til det kommunale foretaket Keops kurs og arbeidssenter, samt det interkommunale samarbeidet rundt Krisesenter administreres av NAV Porsgrunn. Budsjettøkningen for NAV Porsgrunn siste år henger først og fremst sammen med økningen i antall sosialhjelpsmottakere, samt at kommunen har forpliktelser innen Kvalifiseringsprogrammet. Utfordringer og mål NAV Porsgrunn vil i perioden spesielt fokusere på å forbedre kvaliteten i tjenestene for brukerne i Porsgrunn, herunder: å bedre intern kompetanse, rutiner og samhandling mellom kommunale og statlige tjenester å følge tett opp viktige brukergrupper, bl.a. unge, minoritetspråklige og sosialhjelpsmottakere å få utsatte brukere inn på rett tiltak som raskt bidrar til god avklaring og formidling til arbeid og samtidig sikre at brukerne får livsoppholdsytelser. Kvalifiseringsprogrammet (KVP) som ble innført i 2009 blir et satsningsområde også i 2011 for å bidra til å hjelpe langtids sosialmottakere ut i arbeid og aktivitet. NAV Porsgrunn skal ha 70 deltakere i programmet til enhver tid. Fra og med 2011 vil dekning av merkostnader gå inn i rammen til kommunen, og det er stipulert til ca kr 12,7 mill i 2011 under forutsetning av at kontoret klarer å nå måltallene. Det er også et krav at 45 % av deltakerne i Kvalifiseringsprogrammet skal gå i kommunale tiltaksplasser, og NAV Porsgrunn må jobbe med å skape bedre tiltak i 2011 (kvantitet og kvalitet). En del av flyktningene blir av ulike årsaker mottakere av økonomisk sosialhjelp og/eller mottar statlige ytelser. Arbeidet med å integrere de minoritetsspråklige i lokalsamfunnet er viktig og krever stor innsats fra mange aktører, og NAV Porsgrunn vil i 2011 arbeide for å etablere en ny plan for integrering. 70

71 rammeområde helse og omsorg I 2011 har kommunen fått henvendelse fra IMDI om å ta i mot 50 flyktninger, herunder 10 mindreårige enslige flyktninger som er et prosjekt under barnevernet. Tettere oppfølging av viktige brukergrupper er meget viktig for å få disse ut i arbeid og aktivitet, og derved bidra til bedre livskvalitet. Dette vil først og fremst skje ved økt frekvens på gruppeinnkallinger og deretter individuell oppfølging. Samarbeid med tiltaksbedriftene Keops og Grep er godt. Dette skal utvikles til å bli enda bedre for å få hurtigere/bedre avklaringer og bidra til at enda flere brukere kommer ut i arbeid. Antall brukere som trenger økonomisk veiledning er økende. En viktig del av NAVs arbeid er å veilede brukerne videre i livet. Personlig økonomi er en viktig del av dette. Høsten 2010 ble det foretatt et landsomfattende tilsyn med de sosiale tjenestene I NAVkontorene, Porsgrunn kommune var del av dette tilsynet. Porsgrunn kommune kom godt ut og Fylkesmannen fant ingen avvik og kom heller ikke med noen merknader. Utfordringen blir således å videreføre den gode kvaliteten på disse tjenestene. Forskere regner med at 6,1 % av barna i Porsgrunn lever i husholdninger som har en langvarig lav inntekt. Dette er litt under landsgjennomsnittet, men det er alvorlig for de barna det gjelder som kanskje opplever fattigdom og sosial eksklusjon i sin oppvekst. NAV Porsgrunn har en viktig rolle i utarbeidelsen av den nye kommunale handlingsplanen mot barnefattigdom. NAV Porsgrunn vil også følge opp arbeidet med å etablere nytt krisesenter i Telemark som trolig vil bli åpnet våren Et nytt krisesenter vil være en viktig forbedring av tilbudet, men vil føre til en økning av kommunens utgifter ift tidligere år. NAV Porsgrunn har en sentral funksjon som koordinator mellom asylmottaket og kommunens tjenester. Kommunen mottar et vertskommunetilskudd som for 2010 beløp seg til ca. 1,1 mill kroner. En del av dette tilskuddet ble fordelt på tjenester i kommunen; Familiehelsetjenester ble styrket med en halv stilling. Denne stillingen videreføres. Legetjenester ble styrket med kroner som en engangsbevilgning i forbindelse med to nye legehjemler. For 2011 vil en 30% prosjektstilling bli besatt i forbindelse med etablering av lavterskeltilbud i Familiesenteret samt midler til en halv stilling på tjenestekontoret. De resterende midlene vil bli benyttet til finansieringen av folkehelsekoordinator. Oppsummert vil tjenesteområdet Sosiale tjenester stå overfor bl.a. følgende utfordringer i 2011: Utarbeide en ny plan for integrering Bosette nye flyktninger Opprettholde god standard på de sosiale tjenestene Aktiv innsats ift. spesielle målgrupper (eks. Drop-outs) Delta i utarbeidelsen Tiltaksplanen mot barnefattigdom Sykehjem Porsgrunn kommune disponerer til vanlig totalt 307 sykehjemsplasser på døgnbasis, og av disse er 7 midlertidige som del av opptrappingen med inntil 50 nye plasser. Sykehjemsplassene er fordelt på 5 sykehjem og Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter. I 2010 har antallet plasser vært redusert med 19 på grunn av opp-pussing av en etasje på St.Hansåsen sykehjem og i samme periode har det vært benyttet en varierende mengde midlertidige plasser. 71

72 rammeområde helse og omsorg Utfordringer og mål For 2010 har virksomhetene effektivisert gjennom flate kutt tilsvarende om lag 2%, noe som er gjennomført ved nedbemanning For både sykehjem og hjemmetjenester har m.a. flate kutt i grunnbemanning resultert i noe økt behov for innleie av ekstra personell. For 2011 vil flate kutt tilsvare mellom 1,6-1,8% dersom disse fordeles likt på alle virksomheter. Det er utfordrende å ha gode tilbud for demente i store sykehjemsavdelinger og det er gjennom ombygging/opp-pussing på St.Hansåsen sykehjem lagt til rette for to nye skjermede enheter for demente. Dette er i tråd med beskrivelse i skisseprosjektet og med reduksjonen på seks plasser er den økonomiske innsparingen prioritert til å øke bemanningsfaktor på de 14 plassene i skjermede enheter. Det søkes fortsatt i 2011 å skjerme dagtilbud og trygghetsplasser i sykehjem, samt å opprettholde satsningen på aktivitet og kulturtilbud. For å kunne skjerme enkelte funksjoner/tilbud m.a. i forbindelse med kravet om årlig innsparing på kr. 3 mill. foreslås videreføring av redusert antall sykehjemsplasser i Begrunnelsen for dette er m.a. erfaringer fra 2010 der fleksibel bruk av plasser har gjort det mulig å fortsatt holde antallet vedtak som ikke er iverksatt svært lavt. I tillegg viser befolkningsprognoser en liten nedgang i antallet eldre over 80 år. Mulige alternative måter å foreta en slik reduksjon på kan være: Reduksjon på alle institusjoner for å kunne redusere antall medarbeidere på arbeidsplaner for enkelte avdelinger, Borgehaven bo og rehabiliteringssenter med 10 plasser og mulig konvertering av rom til omsorgsboliger. Omfatter ikke rehabiliteringsplasser. Sommerstenging av avdelinger Reduksjon i antall midlertidige plasser St. Hansåsen sykehjem med 9 plasser og samtidig opp-pussing av øvrige etasjer av bygget (1.,2.og 3. etasje som da også vil inkludere dagavdelingene). Dette vil være avhengig av prioritering av videre opp-pussing av St.Hansåsen. Fra ca.1.september 2011 vil 11 nye plasser være i drift i Brevik, og samtidig reduseres antallet plasser med 6 på St.Hansåsen sykehjem. Det vil derfor være hensiktsmessig å har ressurser disponible til å benytte midlertidige plasser av samme omfang som i 2009 og Status antall plasser vil etter ombygging av St.Hansåsen være 301 plasser, økende til 312 etter innflytting nye plasser Brevik høsten Forsinket innflytting skyldes at rommene må brukes internt for overflytting av pasienter for å sprinkle resten av sykehjemmet. Konkretisering av antall og lokalisering av eventuell plassreduksjon bør det arbeides videre med for å minst oppnå vedtatt innsparing på 3 mill. kroner som er et gjennomgående tiltak i hele handlingsprogramperioden. Iverksettelse av evt. nedtrapping i plasstall bør skje samtidig med at 4.etasje ved St.Hansåsen er i full drift igjen ca.1.mars Innsparinger over kr.3 mill. bør benyttes til å styrke andre tjenenester og fordeles av utvalget for helse og omsorg dersom det overstiger rådmannens delegerte myndighet. Utviklings- og kvalitetsarbeid omtales under sentralt utviklingsarbeid og under hjemmetjenester, og tiltak fremkommer i virksomhetenes utviklingsplaner samt i omsorgsplanens handlingsdel. 72

73 rammeområde helse og omsorg Psykisk helsetjeneste og rusomsorg Tjenesteområdet omfatter:; Feltpleie (lavterskel helsetilbud til rusmiddelavhengige), dagsenter for personer med rusproblemer, natthjem, oppsøkende tjenester for personer med rusproblemer, bofellesskap for personer med dobbeltdiagnoser (8 plasser), 3 bofellesskap for personer med alvorlige psykiske lidelser (totalt 24 plasser), Rusteam, Psykisk helsetjeneste, Støttekontakter og dagsenter for personer med psykiske problemer/lidelser samt kommunens koordinator for psykisk helse Utfordringer og mål Det har vært en stor vekst innen dette tjenesteområdet og psykisk helsetjeneste og rusomsorg yter omfattende tjenester. Målgruppa er både personer med psykiske diagnoser og rusproblematikk. Flere tjenester gis døgnkontinuerlig. Det har vært stort fokus på økonomistyringen innenfor tjenesteområdet. Det er nå god kontroll, men det vil fortsatt være en stor utfordring å holde seg innenfor budsjetterte rammer. Det er stadig nye brukere som får omfattende vedtak der virksomheten skal iverksette tiltak. Det er innenfor enkelte områder alvorlig voldsproblematikk. Dette er en stor utfordring for de ansatte. Det er ofte behov for styrking av bemanningen. Dette er vanskelig innenfor virksomhetenes rammer. Dette gjelder virksomheten psykisk helsetjeneste og rusomsorg så vel som de ordinære hjemmetjenestene. Som en konsekvens av kommunens anstrengte økonomi blir det satt krav til effektivisering av driften i psykisk helsetjeneste og rusomsorg. Dette vil måtte føre til en sterkere prioritering av tjenestene som ytes. Blåveiskroken bofellesskap blir nå utvidet for å imøtekomme arbeidsmiljølovens krav til fysisk arbeidsmiljø. Det bygges også ekstra leiligheter til nye brukere. For personer med rusavhengighet er det fremdeles lang ventetid før de får behandling i annenlinjetjenesten. For å holde motivasjonen oppe og sørge for god omsorg i denne perioden benyttes Forvernsprosjekt for rusmiddelavhengige. Dette blir gjort i samarbeid med KEOPS og NAV og har gitt gode resultater. Det blir lagt opp til en god evaluering slik at tilbudet videreutvikles for å gi best mulig resultat for den enkelte og for samfunnet. Det er viktig å gi helhetlige tilbud til brukergruppene. Det er svært god erfaring med frivillige i dette arbeidet og det blir derfor viktig å videreføre prosjekt som skal styrke dette samarbeidet Når det gjelder brukermedvirkning og individuell plan er dette viktige områder for å sikre riktige tjenester som gir god progresjon. Brukerrådet for psykisk helse er etablert og er et viktig organ i dette arbeidet. Individuell plan oppleves nyttig både for tjenestemottaker og utøver. Dette vil derfor fortsatt ha prioritet i tiden framover. Det er et stort samfunnsproblem at flere faller utenfor i arbeidslivet og samfunnets arenaer for øvrig grunnet lette og moderate psykiske lidelser. I 2011 vil en utarbeide bedre samarbeidsmodeller for kunnskapsoverføring mellom førstelinjetjenester; særlig fastleger og Distriktspsykiatrisk senter i Porsgrunn. Det vil bli satt ytterligere fokus på risikoutsatte barn og unge. Barn av psykisk syke foreldre eller foreldre med rusproblem er en utsatt gruppe. Oppsummert vil tjenesteområdet Psykisk helsetjeneste og rusomsorg bl.a. stå overfor følgende utfordringer i 2011: 73

74 rammeområde helse og omsorg Oppstart av arbeid med ny plan for Rus og psykisk helsearbeid i kommunen (Videreføring og sammenslåing av tidligere Rusplan og Opptrappingsplanen for psykisk helse og alkoholpolitisk handlingsplan ) Fullføre utbyggingen av Blåveiskroken bofellesskap. Delta aktivt i etableringen av 5 små hus for personer som det er vanskelig å bosette (rus/atferdsproblemer) Videreføring og styrking av Brukerråd for psykisk helse Videreføring av Forvernsprosjekt for rusmiddelavhengige som venter på behandling i samarbeid med KEOPS og NAV Videreføre prosjekt som skal styrke samarbeidet mellom frivillige organisasjoner og kommunen innen rusfeltet. Følge opp prosjekt knyttet til personer med dobbeltdiagnoser (rus/psykisk lidelse). Etablere en 1½ linje bolig sammen med Skien kommune og Sykehuset Telemark. Her er det særlige økonomiske utfordringer. Videre fokus på trygge arbeidsmiljøer, spesielt med tanke på vold og trusler om vold Følge opp konsekvenser av økonomiske innsparinger. Delta i prosjekt for å styrke tilbudet til personer med lette og moderate og moderate psykiske lidelser Miljøarbeidertjenesten for voksne funksjonshemmede Miljøarbeidertjenesten yter tjenester til voksne funksjonshemmede innenfor lov om sosiale tjenester som omfatter praktisk bistand og opplæring, samt avlastning for foreldre. I tillegg gis helsetjenester i form av daglig oppfølging av helsetilstanden til den enkelte, på lik linje med det de øvrige hjemmetjenestene tilbyr. En avdeling i Borgehaven bo og rehabiliteringssenter yter tilsvarende tjenester for de tjenestemottakerne som har bolig der. Utfordringer og mål I 2010 er det gjennomført tiltak for å øke ledertettheten i miljøarbeidertjenesten, med bakgrunn i størrelse på avdelingene med leders personalansvar for et svært høyt antall ansatte. Dette har vært vurdert til å være nødvendig selv om rammekutt også har gjort det krevende å levere tjenester i tråd med enkeltvedtak for den enkelte tjenestemottaker. Gartnerløkka dagsenter har økte antall brukere de siste årene uten at antall ansatte har økt. Dette har latt seg gjennomføre gjennom grundig gjennomgang av tilbudet og sammensetning av grupper m.v. Det stilles store krav til tilstrekkelig kompetanse i miljøarbeidertjenesten, noe som forsøkes imøtekommet m.a. ved igangsatte modulbaserte høgskoleutdannelse som ble igangsatt i I tillegg er det nødvendig å styrke samarbeidet med spesialisthelsetjenesten for å gi tilbud til enkeltpersoner med omfattende behov for oppfølging. Miljøarbeidertjenesten er også integrert i satsningsområdene under undervisningshjemmetjenesten i tillegg til egne kompetansetiltak Boligsosialt arbeid Beskrivelse av tjenesteområde Bygge- og eiendomsavdelingen medvirker til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Dette gjøres ved å tilby kommunal bolig eller startlån i kombinasjon med boligtilskudd etter retningslinjer vedtatt av bystyret. Avdelingen har ansvaret for oppfølging av boligsosial handlingsplan. 74

75 rammeområde helse og omsorg Utfordringer Grupper med størst behov for boligbistand er funksjonshemmede, personer med økonomiske problemer, samt personer med rusutfordringer og psykiske lidelser. Vi ser imidlertid en økning av unge boligsøkere. Oftere har søkerne behov for tjenester i tillegg til bolig. Det var om lag 350 som søkte om kommunal bolig i Avslutning av leieforhold i kommunale boliger har vært lavere enn normalt i I tillegg har kommunen i 2010 bosatt en høyere andel av flyktninger og innvandrere enn tidligere år. Disse momentene er medvirkende til at behovet for boliger fortsatt er større enn tilbudet, selv om det har vært økt innsats når det gjelder kjøp av boliger. Over tid er det om lag 100 personer som har fått positivt vedtak om bolig, men som venter på ledig bolig. Personer med sammensatte behov i form av rus og psykiske lidelser, står lengst i kø for å få tildelt bolig. Vi registrerer økning av klager i kommunale boliger på husleiekontrakt og mellommenneskelige forhold. Det er derfor behov for å styrke innsatsen på bomiljøarbeid i boområder med mange klager og bomiljøproblemer. Tiltak på området Boligbistand Det er behov for et nytt botilbud med stasjonert bemanning for personer med rus- og psykiatriproblemer. Ofte har personene tilleggsdiagnoser som medfører behov for spesielt tilpasset boligtilbud. Nivået for kjøp av boliger til vanskeligstilte opprettholdes på samme nivå som for 2010 for å møte behovet for boliger til vanskeligstilte, herunder bosetting av flyktninger og innvandre. Det er tidligere vedtatt å bygge 5 småhus til personer med behov for bolig, samtidig som de har behov for å bo litt for seg selv. Boligene planlegges ferdigstilt i hovedsak I tillegg bygges 8 boliger for funksjonshemmede i Rolandsvei. Prosjektet planlegges ferdigstilt i juni/juli Vi foreslår å øke lånerammen for startlån til kr. 25 millioner. Det vil si en økning på kr 5 mill. Dette er nødvendig for å møte behovet hos unge i etableringsfasen og andre vanskeligstilte. I tillegg tas det sikte på en økning på grunn av innsatsen gjennom prosjektet på vei til egen boligkarriere i programsatsingen innenfor Boligsosial Arbeid Satsing i Sør BASIS. Husbanken og Porsgrunn kommune har inngått samarbeid om BASIS. Til programinnsatsen har Porsgrunn kommune mottatt tilsagn om kompetansetilskudd fra Husbanken med kr ,- pr. år forutsatt at Regjeringen viderefører satsingen. Bystyret vedtok i sak nr.13/10 følgende programsatsing innenfor områdene: 1. På vei til egen boligkarriere Husbanken har innvilget kompetansetilskudd i 3 år med kr ,- pr. år. Prosjektet er forankret i boligsosial handlingsplan i tiltak 13 i programområde B med følgende ordlyd: Det bør sees på metoder, prosjekter mv. som kan øke omløpshastigheten på kommunal utleiebolig, noe som i så fall kan bidra til å redusere ventelistene. Tidsbestemte leieforhold gjennomgås og vurderes for å se om de oppfyller grunnkravene for videre leie. Hensikten med prosjektet er å gi tilstrekkelig hjelp til å skaffe egen boligkarriere enten ved å eie eller ved å leie varig bolig. Prosjektet startet juni Bedre bomiljø i kommunale utleieboliger Innsatsen handler om bomiljøarbeid og oppfølging av beboere i kommunale utleieboliger, naboer, samt velforeninger og borettslag. Hensikten med satsingen er å fremme deltakelse, trygghet og likeverd for å 75

76 rammeområde helse og omsorg oppnå gode bomiljøer. Tiltaket forebygger stigmatisering gjennom satsingen. Satsingsområdet er forankret i kommunens boligsosiale handlingsplan tiltak 17 i planområdet C. Det planlegges oppstart av prosjektet i Bolig og kvalifisering Målgruppen for tiltaket er unge husstander. Målet er at personer gjennom egen boligkarriere kan kombinere boligfremskaffelse ved kvalifisering og utdanning. Prosjektet vil være tverrfaglig og utføres i nært samarbeid med KEOPS, NAV og andre. Innsatsen for dette området er forankret i boligsosial handlingsplan tiltak 22 i planområde C. Målet er å utvikle metoder som gjør boligsøkere i stand til å ta ansvar for egen bolig og eget liv i større grad. Prosjekt utredes nærmere for igangsetting i løpet av Forbedre og styrke kompetanse innenfor boligsosialt arbeid på tvers i organisasjonen Arbeidet pågår løpende under programsatsingen Drifts- og investeringstiltak - Helse og omsorg Netto økning av institusjonsplasser ved Brevik sykehjem medfører økt driftsbudsjett med om lag 2,8 mill. kroner i I dette beløpet ligger drift av nye plasser fra ca. 1.september og med noe rom for utgifter til flytting mellom avdelinger på grunn av sprinkling av den eldste bygningsmassen. For resten av perioden ligger det årlig inne 6,6 mill kroner til dette tiltaket. Videre er det vedtatt en styrking av demenstilbudet gjennom at St.Hansåsens budsjett er videreført selv med reduksjon av 6 plasser og styrkingen påvirker således ikke virksomhetens rammer. Dette må vurderes som en del av helheten. NAV Porsgrunn vil følge opp arbeidet med å etablere nytt krisesenter i Telemark som trolig vil bli åpnet våren Et nytt krisesenter vil være en viktig forbedring av tilbudet, men vil føre til en økning av kommunens utgifter ift tidligere år. Denne økningen vil i hovedsak bli finansiert med økt rammetilskudd. Effekt av rammekutt innenfor området blir endringer i bemanningsplaner og/eller vikarbruk I 2010 har det vært arbeidet spesielt med å utvikle at Halvannenlinje botilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og hjelpebehov sammen med sykehuset og Skien kommune. Sak er lagt frem for bystyrene i begge kommuner. En del av finansieringsordningen er avklart, men kommunens andel gjenstår. Dette er et svært viktig tilbud for enkelte personer som vi i dag i kommunen ikke klarer å gi et forsvarlig tilbud til, og rådmannen gir derfor tiltaket høy prioritering når nye tiltak vurderes. Nye driftstiltak nye sykehjemsplasser i Brevik Styrking av demenstilbudet St.Hansåsen Ny finansieringsmodell og nye lokaler krisesenter 1) Forebyggende helsetjeneste for eldre Tilskuddsordning til lag og foreninger Innsparings- og effektiviseringstiltak Rammekutt

77 rammeområde helse og omsorg Investeringstiltak Elektronisk samhandling - helse Utskifting av inventar sykehjemmene Nye sykehjemsplasser - Vestsiden St.Hansåsen - ombygging Rolandsvegen bofellesskap hus personer med spes behov Kjøp av utleieboliger/leiligheter ÅBEV Startlån - opptak/utlån Turbuss for sykehjem Ombygging av St.Hansåsen Sum Helse og omsorg

78 plan og kommunalteknikk 7.4 Plan og kommunalteknikk Utfordringer innen rammeområdet. Rammeområdet omfatter følgende virksomheter: Byutvikling Geodata Brann og beredskap Bygge- og eiendom Renhold Byggdrift Kommunalteknikk Brukere Brukernes og de berørtes synspunkter innenfor dette området hentes inn fra ros-/risskjemaer, brukerundersøkelser samt innbyggerundersøkelser. Byggesaksbehandlingen er til jevnlig vurdering av de som får saken sin behandlet som melding eller bygge- og delingssak. Status på tilbakemeldningene er slik, på de ulike tema (på en skala fra 1-6 som svært tilfreds) i 2009 og 2010: Informasjon og veiledning fra kommunen 5,0 4,9 Kommunens forståelse for mine behov i saken 5,2 5,2 Kommunen holdt de avtalte tidsfristene 5,3 5,1 Tilgjengeligheten til saksbehandler, f.eks. ved spørsmål 5,0 4,9 Det er også holdt brukerundersøkelser på virksomheten GeoData, med følgende utfall i 2009 og 2010: Har leveransene fra GeoData dekket ditt behov? 4,8 5,0 I hvilken grad er du fornøyd med tjenestene 4,5 5,1 I hvilken grad er du fornøyd med servicen 4,8 5,1 Porsgrunn kommune har systematisk innhentet synspunkter årlig fra innbyggerne på kommunale tjenester og deres opplevelse av kommunesamfunnet og opplevelsen av å bo i Porsgrunn kommune. I følgende tabell vises tilbakemeldingene fra innbyggerne i 2009 på noen temaer knyttet til plan- og kommunalteknikk, sammenlignet med 9 nærliggende kommuner. Tjenestene er vurdert på skalaen fra 1 (svært lite tilfreds) til 6 (svært tilfreds). Gjennomsnittlig tilfredshet Porsgrunn Gj.sn. 9 kommuner standard på veier og gater? 3,3 3,0 tilrettelegging for fotgjengere? 3,7 3,4 tilrettelegging for syklister? 3,4 3,2 kollektivtilbudet innenfor kommunen? 3,9 3,0 kollektivtilbudet inn og ut av kommunen? 4,2 3,1 Ryddighet og renhold på offentlige steder 4,1 4,0 luftkvaliteten? 4,3 5,1 støynivået der du bor? 4,5 4,8 kvaliteten på drikkevannet? 5,4 4,9 muligheten for sortering av avfall for gjenvinning? 4,6 4,2 henting av husholdningsavfall? 4,8 4,4 kommunens innsats for å møte klimautfordringene? 3,8 3,7 tilrettelegging for friluftsliv? 4,6 4,6 hvordan kommunen tar vare på naturen og landskapet? 4,1 4,1 Virksomhetene i rammeområdet har utarbeidet tjenesteerklæringer. I vanskelige planprosesser har kommunen fått gode tilbakemeldinger ved at en har søkt å legge til rette for bred bruker- og innbyggermedvirkning. Slik tilnærming i viktige prosesser vil 78

79 plan og kommunalteknikk holde fram og utvikles. Kommunedelplan for Bergsbygda og pågående områdeplanlegging på Herøya, er gode eksempler på det. Medarbeidere Rammeområdet har ca 260 årsverk og er minkende. Medarbeiderne innenfor dette området er i svært ulike arbeidssituasjoner. Det er bl.a. saksbehandlere, planleggere, arbeidere innen renhold og vedlikeholdsarbeidere innenfor teknisk drift. Området har vært og er gjenstand for en villet sterk omstilling og effektivisering. Denne trenden fortsetter i kommende handlingsprogramperiode. Dette til tross viser medarbeiderundersøkelsen høsten 2009 en helhetlig medarbeidertilfredshet på nær 4,5 som et gjennomsnitt for virksomhetene. Dette må sies å være bemerkelsesverdig høyt i en periode med hardt press både på tjeneste og arbeidstakere. Det er selvfølgelig lokale variasjoner som det må tas tak i og det er andre sider ved arbeidssituasjonen som er utfordrende både for arbeidstakere og ledere, varierende fra virksomhet til virksomhet og fra arbeidssted til arbeidssted. Sykefraværet i deler av organisasjonen har vært høyt, selv om det i rammeområdet som helhet har vært lavere enn gjennomsnittet i kommunen. Tjenesteområdet har lang tradisjon i å ha gode HMS-systemer, noe som også følges nøye opp som en viktig del av sykefraværsarbeidet. I store deler av området har rekruttering av nye medarbeidere vært et stort problem. Dette er i ferd med å endre seg og vi har hatt god søkermasse på de få stillingene vi har utlyst i den senere tid, selv om det også her er lokale variasjoner. Samfunn Samfunnsperspektivet innenfor Plan- og kommunalteknikkområdet er både knytta til planlegging av arealbruk for ulike samfunnsinteresser og utforming av det fysiske miljøet og enkeltprosjekter og tiltak med formål å følge opp strategier og tiltak i Sammen om Porsgrunn, som for eksempel: Aktive barn og unge: Utfordre barn og unge til miljø og samfunnsinnsats bl.a. i viktige planprosesser Sette krav i plan- og utbyggingssaker til å beholde/øke antall grønne lunger og friområder i nærområdet Bruke trafikksikkerhetsmidler i samarbeid med skolene Lokalt ansvar og medvirkning: Ta vare på engasjement og ildsjeler, arbeide videre med bygdeutviklingsprosjektet og spore til bred deltakelse i viktige prosesser for lokalsamfunnet, som for eksempel i forbindelse med utarbeidelsen av kommunedelplan for Herøya. En nyskapende miljøkommune: Oppfølging av Klima og energiplan Klimakutt Grenland Deltakelse i Framtidens byer Smart trafikant, oppfølging av sykkelsamarbeidet med industriparken Følge opp en ny bybaneutredning Framkommelighetstiltak for kollektivtrafikken, både lokalt og i regionen Delta i utarbeidelsen av en ny trafikkmodell for Grenland Delta i arbeidet med en Bystrategi for Region sør Arbeide videre med et helhetlig gang- og sykkelvegnett med tilhørende handlings- og tiltaksplan. Vurdere parkeringspolitikken i Porsgrunn 79

80 plan og kommunalteknikk Framtidsretta industri: Utnytte spillenergien fra industrien i fjernvarmesystemer til oppvarming, nærings og industriformål. Der dette er mulig vil kommunale bygg bli tilknyttet dette systemet Evaluere og eventuelt videreføre biobrensel som energibærer i kommunale bygg, se på alternative løsninger som for eksempel jordvarme. En del av disse satsingsområdene og tiltakene vil bli fulgt opp i perioden, og det henvises til teksten innenfor de ulike tjenesteområdene. Økonomi Rammeområdet fremstår som i hovedsak å ha god kontroll på utgiftene i forhold til budsjett, selv om store snømengder og variasjoner i energiprisene og forbruk er vanskelige å forutse. Rammeområdet omfatter kommunal infrastruktur i form av ulike typer formålsbygg, leiligheter, veger, bruer osv. Utfordringene knyttet til dette er, innenfor tilgjengelig økonomisk ramme, å prioritere vedlikeholdet på et nivå som gjør at den kapital som er nedlagt i kommunens infrastruktur ikke forbrukes. Fordelingen mellom løpende drift og vedlikehold har lenge vært slik at kommunens infrastruktur er i økende forfall. Om mulig burde mer av ressurssene benyttes til vedlikehold, men dette ville gå ut over standarden på den løpende drift, eksempelvis vaktmestertjenester for brukerne, vintervedlikeholdet av veger med mer. Kommunens bygningsmasse har imidlertid en høyere teknisk standard i dag enn den hadde for åtte år siden. I vedtaket som gjelder gebyrer for 2011, er det lagt inn noe økning av m 3 -prisen for vann- og avløp, for å finansiere tiltak som skal sikre langsiktig, stabil drift av vann- og avløpsanleggene. Det er også lagt inn en økning på omlag 10% i gebyrene for plan- og byggesak samt GeoData-tjenestene, da KOSTRA tall viser at vi fortsatt ligger under sammenlignbare kommunen for disse tjenestene. Det vil måtte arbeides videre med å synliggjøre gebyrene i et selvkostperspektiv i Gebyrene er tilnærmelsesvis like i Grenlandskommunene Byutvikling og GeoData Tjenesteområdet består av virksomhetene Byutvikling og GeoData. Byutvikling har ansvaret for drift og utvikling innenfor fagområdene plan- og byggesaksbehandling inkludert tilsyn, natur- og miljøvern og næringsutvikling. Byutvikling har en aktiv rolle i utvikling av ulike byromstiltak overfor virksomhetene kultur, idrett og fritid, kommunalteknikk og bygge- og eiendom. Fra 1. september 2010 har byutvikling også ansvaret for overordnet kommuneplanleggingen etter at sentrale stabsfunksjoner har blitt reorganisert. Sentrale arbeidsoppgaver for GeoData er oppmålingsforretninger etter matrikkelloven, seksjonering, matrikkelføring, adressering, vedlikehold av grunnkartet, webkart og en stor produksjon av temakart som ofte er resultatet av geografisk analyse. Virksomheten utfører også en del oppgaver for andre interne brukere, og er hovedansvarlig i Geodatasamarbeidet i Grenland. Utfordringer og mål for 2011 Tjenesteområdets sentrale mål er å følge opp satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel fram mot 2020 med de beskrevne målene og strategiene derfra, gjennom å arbeide innenfor fokusområdene brukere, medarbeidere, samfunn og økonomi. Tjenesteområdets fagansvar innebærer at enkelte av satsingsområdene gis større oppmerksomhet enn andre gjennom arbeidet. 80

81 plan og kommunalteknikk Satsingsområde: Aktive barn og unge Sikre trygge og utfordrende hverdagsaktiviteter Byutvikling vil planlegge for etablering av kyststi på Setre i Brevik, blant annet ved å tilrettelegge for tilgang til kommunalt friområde. Oppfølging av mulige ulovligheter vil være en del av arbeidsoppgavene på byggesak som må vektlegges i Satsingsområde: Lokalt ansvar og medvirkning Strukturere dialogen mellom kommune og lokalsamfunn Byutvikling skal arbeide med kommuneplanen og utarbeide forslag til kommunal planstrategi. Det forutsettes her et opplegg slik at bystyret kan godkjenne strategien tidlig etter valget i Det skal lages et utfordringsdokument og et forslag til handlingsprogram. Prosessen avgjøres av formannskap/bystyre. Dette vil forutsette tverrfaglig samarbeid mellom flere virksomheter og eventuelt kjøp av prosesshjelp og kommunedata. Samarbeid i Grenland bør også ivaretas. Arbeidet med et felles plansystem for Porsgrunn kommune er satt i gang og er en del av planstrategien. Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel forutsettes gjennomført tidlig i valgperioden (2012) og forberedelser bør gjøres i Planstrategien kan være første trinn. Når det gjelder samfunnsdelen vil tydeliggjøring av visjonene og konkretisering av mål/satsingsområder være viktig. Arealdelen skal bygge på samfunnsdelen. I nåværende arealdel ligger det forutsetninger om utredninger av ulike tema før neste revisjon og i tillegg er nye tema aktuelle, blant annet støysonekart, grønn plakat, handlingsplan for arealutviklingsmønster i Grenland med mer. Det vil også være behov for å innhente kommunedata og foreta analyser. Samarbeid/koordinering med kommunene i Grenland må avklares. I forbindelse med rullering av de overordnede planene, samfunnsdel og arealdel, vil det også være naturlig å se på form og innhold av kommuneplanens handlingsdel (handlingsprogram) for å søke bedre sammenheng med spesielt samfunnsdelen. Arbeidet med utredning av ulike trafikksikkerhetstiltak er omfattende og stiller løpende krav til medvirkningsprosesser i trafikkgruppa og med beboergrupperinger. Synliggjøre resultater Tjenesteområdet har utfordringer knyttet til å yte god service og imøtekomme ønsker fra publikum, utbyggere og ulike aktører i arbeidet med lovpålagte oppgaver. Virksomhetene har som mål å yte rask og god saksbehandling, være arenabygger og samarbeidspartner i utviklingssaker både internt og eksternt, samt legge til rette for medvirkning og engasjement i en kreativ byutvikling. Arbeidet med videreutvikling av effektive rutiner for saksbehandling og kvalitetssikring har på grunn av andre mer prioriterte oppgaver, blitt tilsidesatt, og dette gir betydelige utfordringer for saksbehandlingen på byutvikling. Blant annet setter plan- og bygningsloven krav om at kommunen skal ha et oppdatert digitalt planregister, som vi vil måtte arbeide for å få komplett i GeoData og Byutvikling arbeider sammen om kvalitetskrav og vedlikehold av planregisteret. Det vil i 2011 bli utviklet og behandlet flere kompliserte reguleringsplaner, blant andre kommunal områdeplan for Herøya, og for områdene ved indre havn i Brevik, samt flere private planforslag som for eksempel DownTown /Nedre bydel, området ved Porsgrund Porselænsfabrik og Osebakken park (Pappen). Ordningen med felles tilsynskontor for byggesaker for Grenlandskommunene videreføres, og kommunen må i tillegg øke egen tilsynsvirksomhet. 81

82 plan og kommunalteknikk GeoData må sluttføre arbeidet med midlertidige forretninger etter tidligere delingslov. Det er arealer på en del av de store utbyggingsprosjektene hvor utbyggingen har gått over lang tid, som det er gitt midlertidige forretninger på. Matrikkelloven gir klare krav om frister for utførelse av oppmålingsforretninger. Hvis fristene ikke blir overholdt medfører det reduksjon i gebyrinntektene. Gebyrene er nå tilnærmet like i alle grenlandskommunene, uten at selvkostberegninger er brukt. I 2011 må det gjøres et arbeid med å beregne selvkost for oppmålingssaker og å fastlegge gebyrene på grunnlag av dette. I dette budsjettforslag er det lagt inn 10% økning i gebyrene på plan, byggesak og Geodata. Porsgrunn kommune har nå et sikkert og nøyaktig høydegrunnlag basert på laserscanning (2008). GeoData har en egen kartdatabase ( tiltaksbase ) hvor godkjente byggesøknader er stedfestet. Denne basen blir brukt som manus for periodisk vedlikehold av grunnkartet ut fra flybilder. Periodisk vedlikehold av grunnkartet i Bjørkedalen, Oklungen, Marka, Langangen, Bergsbygda og Øyene vil gjennomføres i Nevnte datasett, sammen med generelt lavere markedspriser på kartkonstruksjon, gjør nå at vi i hvert prosjekt kan finansiere vedlikehold på mye større arealer enn før. Dette reduserer også administrasjonsutgiftene i prosjektene. Samfinansiering med andre offentlige og private aktører (Geovekstavtalen), gjør at kommunen uansett betaler bare ca. 35% av totale anskaffelseskostnader. GeoData vil i overensstemmelse med kommunens omstillingsprogram redusere bemanningen med et årsverk. I den forbindelse vil det sees på muligheten av å slå sammen virksomhetene GeoData og Byutvikling, for å få en mer robust organisasjon med tverrfaglige og samarbeidende miljøer. Satsingsområde: En nyskapende miljøkommune Fokusere på holdningsskapende arbeid som bidrag til innbyggernes/samfunnets miljøbevissthet Arbeidet i prosjektet Framtidens byer fortsetter, felles for Skien og Porsgrunn, og byutvikling har prosjektledelsen i Porsgrunn. Samarbeidsprogrammet finansieres i stor grad av staten, men forutsetter også kommunale midler. Arbeidet med oppfølging av de konkrete tiltakene fra handlingsprogrammet som ble vedtatt i 2009 vil gis høy prioritet også i Byutvikling må arbeide spesielt aktivt for å ansvarliggjøre de enkelte virksomhetene i kommuneorganisasjonen om deres rolle i gjennomføringen av tiltakene. Ett aktuelt tiltak er miljøsertifisering av flere kommunale virksomheter. Vennskapsbyavtalen med Sigtuna i Sverige har som et prioritert område for 2011 å fortsette samarbeidet om klima og miljøspørsmål, med ansvaret lagt hos byutvikling. Arbeidet med vanndirektivprosjektet for Skien-Grenlandsfjordene vannområde der oppgaven er å vurdere menneskeskapte påvirkninger og utarbeide en økonomisk analyse i samsvar med forskrift om rammer for vannforvaltningen, fortsetter i Byutvikling har prosjektlederansvaret for de fire deltakende kommunene (Skien, Porsgrunn, Bamble og Larvik) og dette krever et utstrakt samarbeid med berørte sektormyndigheter og private interesser i vassdrag og fjorder. Det må utarbeides rapporteringsrutiner om hvilke tiltak som gjennomføres for å oppnå/bevare en vannkvalitet tilnærmet lik vannets naturtilstand. Tjenesteområdet deltar i flere av arbeidsgruppene for gjennomføring av tiltak vedtatt i Bystrategi Grenland, i kollektivgruppa og sykkelgruppa. Utredningsarbeid for ny riksvei 32 fra Lilleelvgata til Hovenga har sitt utspring her og skal gjennomføres i

83 plan og kommunalteknikk Samordne og inspirere til koplinger mellom kultur og næringsliv synliggjøre kulturen og etablere arenaer for kulturnæringer Kreativ byutvikling som metode for byutviklingen vil fortsatt være et viktig satsingsområde for virksomheten, selv uten øremerkede midler. Kunst og kultur som integrert del av arbeidet med satsing på sentrum, fordrer en helhetlig planlegging og gjennomføring av prosjekter, på tvers av virksomhetene innenfor kommunalsjefområdet. Gea Norvegica Geopark IKS ble i 2006 godkjent av UNESCO som Europeisk geopark, og Porsgrunn kommune er medeier. Det er ikke funnet rom for økt aktivitet på dette området. I samarbeid med Vekst i Grenland og Visit Grenland vil kommunen arbeide for å oppfylle de målsettingene som beskrives i Strategisk Næringsplan og Reiselivsplan for Grenland, i tråd med vedtatte kommunale planer. Kontakten med Porsgrunn Utvikling AS eiendomsselskap vil være en viktig oppgave også i Innsparingskravet på 2 mill kroner innenfor næringsområdet er innarbeidet i totalbudsjettet. Som grunnlag for neste rullering av arealdelen må mulighetsstudie for næringsområder i Langangen fullføres og utredning av alternative nye næringsområder i kommunen gjennomføres. Satsingsområde: Et inkluderende samfunn Utvikle et inkluderende fysisk miljø/ universell utforming Porsgrunn kommune er ressurskommune for universell utforming og får statlig støtte til dette, og prosjektledelsen ivaretas av plan, med kommuneergoterapeuten som vikar for deler av Også i 2011 vil vi drive utstrakt informasjonsvirksomhet både internt og eksternt. Spesielt viktig blir oppfølgingen av universell utforming i detaljplanleggingen av Storgata og områdene rundt Kulturhuset. Web-kartet inneholder mange forskjellige aktuelle temaer. GeoData har som mål at enda flere av kommunens saksbehandlere tar webkartet aktivt i bruk for sine arbeidsoppgaver. GeoData må også markedsføre seg som en premissleverandør av viktige tema til blant annet planleggingsarbeider på grunnlag av geografiske analyser. En av Porsgrunns visjoner for 2020 er Vi bryr oss, utdypet blant annet ved Vi viser omsorg for hverandre, lokalt og globalt. I lys av dette og med bakgrunn i tidligere LA21-vedtak, har Porsgrunn inngått vennskapsbyavtale med Kisumu i Kenya. For perioden 2011 til 2014 skal Porsgrunns samarbeid med Kisumu støttes økonomisk av KS, og omfatte blant annet bistand til opplæring og kapasitetsbygging for byutviklingsavdelingen i Kisumu. Dette vil derfor være en prioritert oppgave for byutvikling i Porsgrunn Brann- og feiervesenet Brann og feiervesenet ivaretar kommunens ansvar for brannberedskap og forebyggende brannvern iht. gjeldende lovgivning. I tillegg ivaretas beredskap i forhold til ulykker og akutt forurensning. Brannvesenet drifter også kommunens trygghetsalarmordning, setter ut trygghetsalarmapparater og nøkkelbokser, på vegne av hjemmetjenesten. Porsgrunn brannog feiervesen har god kvalitet på sine tjenester. Kostnadene for å drive Porsgrunn Brannvesen er noe høyere enn andre tilsvarende brannvesen. Utfordringer og mål Brann- og feiervesenet har siden 1999 vært samlokalisert med industrivernet til Herøya Industripark. Industrivernet (Vaktservice Industriberedskap AS eller VIB AS) har Vaktservice AS, Hydro og Yara som eiere. Industribedriftene på Herøya mener at driftkostnadene for VIB AS er for høye og har satt seg et mål om å spare betydelige beløp på årlig drift. Det er et klart ønske fra bedriftene om at Porsgrunn kommune tar et større ansvar for Herøya. Brann- 83

84 plan og kommunalteknikk og feiervesenet følger dette prosjektet nøye, både med tanke på eventuelle endringer i brann- og sikkerhetssituasjon på Herøya og avtaler som er inngått med Hydro om samarbeid. Uansett resultat vil det få betydelige konsekvenser for kommunen, sannsynligvis med økte kostnader. Brannsikring av tette trehusbebyggelse er i gangsatt i Brevik. Loftsprinkling er i stor grad gjennomført med midler fra Riksantikvaren (1 mill kr) i løpet av Eventuell videre brannsikring vil bli fulgt opp iht. brannsikringsplanen og finansiert via nye søknader til Riksantikvaren, Unifondet mv. Tilsvarende prosess gjelder for videre brannsikring av Kirkene. Vi vil i 2011 følge opp det utvidet branntilsynet som ble igangsatt i boligområder i Porsgrunn i 2010, primært områder med tett trehusbebyggelse og flerleilighetsbygg. Vi vil fortsatt satse på å gi et utvidet opplæringstilbud til skoler, sykehjem og andre prioriterte grupper. Som en følge av kommunens generelle omstillingsprogram, planlegges det i 2011 reduksjoner innfor følgende områder: Kurs/opplæring, utstyr/materiell, IT utstyr og større egeninnsats ved drift av brannstasjonen. Ingen av disse tiltakene vil være kritiske for 2011, men vil utover i handlingsplanperioden gi en dårligere kvalitet. Videre vil innkallingsordning, og da særlig i Brevik bli endret. I praksis betyr det at ved ubekreftede meldinger (automatalarmer) kjører den faste styrken i Brevik ut, Porsgrunn kjører til Skjelsvik. Dersom den kasernerte i Brevik melder ved framkost at det er brann, eller vi får en bekreftet melding på dette, kaller vi ut deltid i Brevik og kjører brannbilen fra Skjelsvik til Brevik. Dette er en endring fra et tidligere Bystyrevedtak, men etter brannsjefens mening, en fullt ut forsvarlig ordning. I programperioden er det behov for investering i biler og utstyr for ca 8 millioner kroner. Ny brannbåt til Brevik, ny brannbil til Sandøya og ny feiebil vil være hovedsatsingene i 2011/12. Disse investeringene må finansieres over flere år. Krav til fullstendig brannmannsutdanning for deltidsansatte kom i januar 2007 med en gjennomføringstid på 4 år. Vi er i gang i samarbeid med nabokommuner med kurs for 2010/11 og planlegger å samarbeide om lokale kurs i årene fremover. Vi har likevel søkt DSB om en utsatt frist for gjennomføring, pga at brannskolen ikke maktet tilskudd til kurs i Felles nødnett for politi, ambulanse og brann er under utbygging og vil trolig ferdigstilles i Telemark i 2013/14. Staten vil dekke utbyggingskostnadene, men brukskostnadene vil trolig bli langt dyrere enn dagens radionett. Felles 110,112 og 113 sentraler er også under utredning og vil klart påvirke den fremtide lokaliseringen av nødsentraler Eiendomsforvaltningen Eiendomsforvaltningen har ansvaret for å forvalte kommunens bygninger og grunneiendommer på vegne av hjemmelshaver, herunder å stå for de oppgaver og utøve de plikter som lover, forskrifter og andre offentlige bestemmelser setter til eierskapet til bygninger og grunneiendommer. I tillegg forestår eiendomsforvaltningen prosjektledelse av alle større byggeprosjekter. Tjenestene i området utføres av virksomhetene Bygge- og eiendom, Byggdrift og Renhold, der Bygge- og eiendomsavdelingen har funksjon som daglig eier og Byggdrift og Renhold tjenesteytere. 84

85 plan og kommunalteknikk Tjenesten/eiendomsforvaltningen skal forestå renhold, utvending og innvendig drift- og vedlikehold av bygg og dets faste tekniske anlegg, herunder også utomhusanlegg og lekeapparater. Det ytes også brukerservice for å bistå virksomhetene i deres kjernevirksomhet. Nivået på tjenestene fra eiendomsforvaltningen vil bli nærmere definert i aktuelle serviceavtaler. Med i dette tjenesteområdet hører også fergedriften som ivaretas av Byggdrift. Utfordringer og mål Hovedmålet for eiendomsforvaltningen er å sørge for at eiendommene ikke forringes i verdi, ved å stå for rasjonell drift og verdibevarende vedlikehold, samt sørge for god utnytting av kommunens eiendommer gjennom eiendomsutvikling. Det er også et mål å tilby alle virksomheter i Porsgrunn kommune hensiktsmessige lokaler, slik at primærvirksomheten blir utført på en effektiv måte, herunder å stå for all nybygging og alle ombygginger/endringer i eksisterende bygg. Det er også et mål å forvalte og drifte eiendommene, slik at brukerne blir mest mulig fornøyd, til tross for knappe økonomiske rammer. Innen byggevirksomheten er det et mål å gjennomføre byggeprosjektene innenfor vedtatt økonomisk ramme, til avtalt tid, uten skader på arbeidere og med god kvalitet på sluttproduktet. Det er etablert et samarbeid i byggeprosjektene som inkluderer brukere og driftspersonell på en god måte og som bidrar til et bedret sluttprodukt. Investeringsomfanget vil fortsatt være høyt. De største byggeprosjektene vil være kulturhuset, skoleutbyggingen på Heistad og Tveten, samt Brevik sykehjem. Ved alle nye byggeprosjekt vurderes det bruk av biovarmeanlegg. Innen eiendomsforvaltningen er det et mål å bli stadig mer kostnadseffektiv og samtidig oppnå en forsvarlig forvaltning av de verdiene eiendomsmassen representerer. Det er en betydelig utfordring å redusere takten i forfallet når de økonomiske rammene for vedlikehold av eksisterende bygningsmasse i mange år har vært langt under de faglige anbefalte rammene. I en vanskelig økonomisk situasjon er det derfor ikke mulig å følge de faglige rådene for et verdibevarende vedlikehold. På den annen side har Eiendomsforvaltningen, over investeringsbudsjettet, fått avsatt hele 48 millioner kroner i perioden til utvikling, med bakgrunn i nye behov fra brukerne, utbedring av myndighetskrav med mer, som delvis også kan sies å ha et forebyggende vedlikeholdsaspekt. For å sikre at eiendomsforvaltningen drives mest mulig kostnadseffektivt, vil vi fortsatt arbeide med å bruke nøkkeltall i det løpende forbedringsarbeidet. Redusert hærverk er et mål, og kameraovervåkning har vist seg å være effektivt. Slik det ser ut i dag er det likevel ikke økonomisk forsvarlig å installere kameraer på flere av de eksisterende skolene i 2011, men i stedet optimalisere driften på de som allerede er montert. Det er behov for å øke belysningen slik at kvaliteten på opptakene bli gode nok. I tillegg gjøres det fortløpende vurderinger av driften av byggene, og høsten 2010 samles alle driftsteknikerne. Dette vil forenkle driften og gi bedre muligheter til å benytte ressursene der det er størst behov. Eiendomsforvaltningen er aktivt med i prosjektet Framtidens byer under kategorien energibruk i egne bygg. Vi har forpliktet oss til bl.a. å gjennomføre energibesparelser og 85

86 plan og kommunalteknikk energiomlegging på 20% innen 2020, samt redusere CO 2 utslippet. Energiledelse vil derfor ha stort fokus for eiendomsforvaltningen. Redusert energiforbruk søkes oppnådd ved iverksetting av ulike energisparingstiltak, samt at større tiltak/utskiftinger av tekniske anlegg vil bli prioritert i perioden, da dette vil gi seg utslag i reduserte driftskostnader. Det er et mål å få mest mulig vedlikehold ut av hver krone, da bygningsmessig vedlikehold har konsekvenser både for bygget og for den kjernevirksomheten som utøves i bygget. Det vil derfor bli fokus på å utarbeide en langsiktig frekvensbasert/planmessig vedlikeholdsplan for bygningsmassen. Forskrift om Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) trådte i kraft og har som hensikt er å øke bevisstheten om energibruk og valg av energikilder i bygninger. Arbeidet med å fremskaffe gyldige energiattester for aktuelle bygg vil bli intensivert i Systematisk sikkerhetsforvaltning vil i perioden bli et fokusområde for eiendomsforvaltningen. Systematisk sikkerhetsforvaltning skal sørge for at kommunale bygg er utrustet, brukt og vedlikeholdt på en slik måte at de tilfredsstiller krav som lov og forskrifter setter til bygget og bruken av dette. Systemet skal sikre at bygningstekniske og organisatoriske feil og mangler som har betydning for sikkerheten, oppdages og rettes opp i tide. Det vil fortsatt være prioritert å gjennomføre et effektivt renhold. Imidlertid er vi kommet til et punkt hvor mulighetene for innsparing ved ren effektivisering, blir mindre og mindre og resultatet i stedet blir reduksjon av standard. Det har vært gjennomført en sammenligning med andre kommuner med et godt resultat for Porsgrunn. Vi vil oppdatere tall fra de samme kommunene hvert år for å følge utviklingen fremover, bruke dette i forbedringsarbeidet for fortsatt å være blant de beste. I tiden fremover vil renholdet vri fokus fra ytterligere effektivisering til i sterkere grad å dokumentere kvaliteten av det arbeidet vi utfører. Dette vil vi gjøre i samarbeid med brukere, miljørettet helsevern og øvrig eiendomsforvaltning. Det planlegges omfattende omstillings- og effektiviseringstiltak for hele i perioden. For 2011 vil dette beløpe seg til 4-5 millioner kroner for eiendomsforvaltningen og vil berøre bla: Redusert kjøp av service Redusert energiforbruk - energikostnader Optimal drift av tekniske anlegg Effektivisering drift av eiendommer Vurdere om det kan sies opp flere leieavtaler med private Vurdere gjennomgang av gjengs leie for ny gruppe av boliger I resten av perioden vil det bli vurdert ytterligere omstillings- og effektiviseringstiltak, bl.a. tiltak for redusert hærverk, diverse ENØK - tiltak, videre arbeid med å redusere tomgang av kommunale boliger, standardreduksjon på boligforvaltningen. Konsekvensen kan lett bli at det ikke kan opprettholdes forsvarlig drift- og vedlikehold av bygningsmassen, og at standarden på byggene vil bli redusert. Betydelige nyinvesteringer bl.a. i skoler og svømmehaller, og bevilgninger til utviklingstiltak og utbedring av myndighetspålegg, trekker i den andre retningen. Husleieinntekter for 2 boliger til 10 enslige mindreårige flyktninger er innarbeidet i budsjettet sammen med inntekter fra nybygg som 5 småhus og Rolandvegen Bofellesskap. Det er også tatt høyde for årlig økning på 2,1 mill i husleieutgiftene til Porsgrunn kommunes Boligstiftelse. Husleieutgifter knyttet til brakkene på Brattås og Tveten skole er tatt med sammen med innleie av lokaler ifm ombyggingen av Lundelia Barnehage. 86

87 plan og kommunalteknikk Det strategiske eierskapet til kommunens eiendommer utøves løpende. Oftest kommer det strategiske eierskapet til uttrykk gjennom saker til formannskapet vedrørende kjøp eller salg av eiendom. Det er forberedt en prosess for å selge grunneiendommer kommunen ikke har behov for. Noen eiendommer vil kunne avhendes i løpet av 2011 og noen krever mer langsiktig forarbeid og vil avhendes i de neste årene. I budsjettopplegget er det forutsatt fortsatt salg av kommunale leiligheter/eiendommer på kr 10 mill. i På grunn av alder har vedlikeholdsbehovet på fergene økt, og i 2010 er det utført en del utbedring av rustskader på Oksøy. Selv om kostnadene ved å holde fergene i stand øker fra år til år ser det likevel ut som om fergene fortsatt kan brukes noen år til. Ut fra dagens situasjon er det nødvendig å beholde både Løvøy og Oksøy i fergedriften. I 2010 har også sommerruta vært i drift, og regulariteten på begge fergene har vært god Kommunalteknikk Virksomheten har ansvar for kommunal veidrift, inkludert gatelys og parkeringsordning samt parker, lekeplasser, idrettsplasser, friarealer og kommunale brygger/båthavner. Her inngår også tjenestene vannbehandling og vannledningsnett, avløpsrensing og avløpsnett, tømming av slamavskillere, avfallsinnsamling og avfallsbehandling. Kommunalteknikk har også ansvar for Porsgrunns andel av landbruksvikarer, jordeiendommer, skogeiendommer, vilt- og fisketiltak samt løpende arbeid knyttet til eiendomsskatten. Utfordringer og mål Det er utarbeidet tjenesteerklæringer både for vei - parkdriften og VAR - området. Det er disse som i stor grad styrer virksomhetens arbeid. Oppgaver som ikke er beskrevet i disse blir derfor ikke prioritert. Kommunalteknikk står også i år foran effektiviserings- og omstillingsoppgaver selv om det kun innebærer flate kutt og ikke konkrete tiltak. Da effektiviseringstiltak innen VAR-området ikke har noen effekt på bunnlinjen, vil tiltakene måtte komme i vei og parkdriften og kuttene vil utgjøre nær kroner. Med innsparingene i 2009 og 2010 er vei - og parkdriften redusert med ca 13 % på 2 år. Det er ikke mulig å ta disse innsparingene uten at publikum merker redusert standard. Usikkerheten er brøyteutgiftene der det er lagt inn et mindre beløp enn hva som har vært regnskapstallene de seneste år. Gjennomsnittlige vinterdriftskostnader de siste 5 år er 6 mill. kr. pr. år Det vil likevel bli brøytet på samme måte som tidligere år. Øvrige innsparingstiltak beskrevet i forrige handlingsplanprogram vil videreføres. I handlingsplanen er avgift på langtidsparkering lagt inn med en netto inntekt på 3 mill. kroner pr år. Dette er noe mindre enn tidligere anslag. Veidrift Vinterdriften av veiene er et av de prioriterte områdene, noe som går ut over oppgavene knyttet til å hindre ytterligere forfall av veinettet i kommunen, som for eksempel asfaltering. I investeringsbudsjettet er det imidlertid satt av 3 mill. kroner til oppgradering av veinettet. Det er i denne sammenheng viktig å presisere at dette ikke er midler til reasfaltering, som må tas over driftsbudsjettet. Med dagens driftsbudsjett vil det ikke være rom for reasfaltering i perioden. I vedlikeholdssammenheng prioriteres de høytrafikkerte gatene, noe som fører til økende antall veger med lav standard. Målet har i størst mulig grad vært å opprettholde veikapitalen. For å opprettholde dagens veikapital bør veinettet oppgrades for minimum 4 mill. pr. år i perioden. Dette vil være tiltak som bedring av bæreevne, oppsetting av autovern, 87

88 plan og kommunalteknikk oppgradering av G/S veger og asfaltering. Det er i dag et etterslep på ca. 35 mill. kr. for å få veiene opp på akseptabelt nivå. Maskinanskaffelser gjelder vei og parkdriften, og vil være fornying av gammelt utstyr som i dag medfører høye reparasjonskostnader og utstyr som i hovedsak har helårsdrift. Porsgrunn kommune har 25 bruer, og det er jevnlig behov for opprustning av disse. Sikkerhetsmessig er det nødvendig med fokus på kontroll og vedlikehold/oppgradering av bruene. Trafikksikkerhetstiltakene er øket til 2,5 millioner kroner i 2011 grunnet nødvendige tiltak i forbindelse med endring av skolestrukturen. Det søkes om delvis finansiering av disse fra fylkets bevilgning til trafikksikkerhetsformål. Det er lagt inn kr 1,5 millioner til restfinansiering av sikringsarbeidene i elva som ventes påbegynt i Det er tidligere bevilget kr 14 mill. til dette prosjektet. Kostnadene var tidligere beregnet til ca 35 mill, kroner hvorav Porsgrunn skulle betale halvparten. Det ser nå ut som om arbeidere blir noe rimeligere. Parkdrift I parkdriften er det sentrumsområdene som får størst oppmerksomhet. Idrettsplassene, spesielt anleggene på Kjølnes får større fokus da dette er aktivitetsområde for svært mange unge. Arbeidene i vår unike skjærgård, som inngår i et interkommunalt samarbeid med Bamble og Kragerø, videreføres. Driften av de sentrumsnære parkarealene, de øvrige grønne arealer, skjærgårdsparken og idrettsanleggene forsøkes opprettholdt på nåværende nivå. Prosessen med å overføre ansvaret for driften av lekeplassene til velforeningene fortsetter. Bruken av sommerblomster i sentrumsområdene i Porsgrunn og Brevik vil bli sterkt redusert kommende år. Investeringene i 2011 med 1 mill.kr. omfatter følgende anlegg: Kyststier 0,3 mill.kr Friområdet Ormer / Røtuaosen, 0,3 mill.kr. Oppgradering div. park og friområder. 0,4 mill.kr. Opprusting av Storgata foran det nye kulturhuset fra Reinholtsparken til Rådhuset vil bli samordnet med framdriften av kulturhuset det foreslås avsatt 10 mill.kr i 2013 til dette prosjektet. Det legges opp til flytting av basen for skjærgårdstjenesten for å unngå tungtransporten til denne over øya i Brevik Vann, avløp og renovasjon Hovedutfordringene for vann og avløp er å opprettholde nåværende gode standard og regularitet i årene som kommer gjennom et riktig reinvesteringsnivå på ledningsnettet. Utskiftingstakten på vannledningsnettet bør ligge på 1 % (ca m/år). Vi unngår da å skyve forfallsproblemet til fremtidige generasjoner. Denne satsingen gjenspeiles i investeringsbudsjettet. Det har nå også kommet klare signaler fra sentrale myndigheter at utskiftingstakten på ledningsnettet går for sent og at denne bør være nærmere 70 år, heller enn 100 år som nå. Huseiernes landsforening har sluttet seg til dette. Sikring av høydebasseng omfatter bygningsmessige oppgradering/endring som følge av nye retningslinjer fra Mattilsynet. 88

89 plan og kommunalteknikk Det anlegges en ekstra ledning fra vannbehandlingsanlegget til Vallermyrene. Ovennevnte tiltak utføres for å sikre vannforsyningen ved planlagt og uforutsett stans i anlegget samt ved brudd og/eller reparasjoner på hovedvannledningene. I avløpssektoren arbeides det parallelt både med fortsatt å øke tilknytningen fra gammel strandsonebebyggelse og reinvestering i eksisterende anlegg. Avløpsnettet er i forfall og vil, som vannledningsnettet, kreve tilsvarende investeringer i årene som kommer. De påbegynte arbeidene på Floodeløkkaområdet for å tilpasse eksisterende avløpsnett til pågående og fremtidige utbygginger, fortsetter og ferdigstilles med 7 mill Med virkning fra januar 2010 er det inngått ny avtale om transport og behandling av returpapir. Dette førte til at vi måtte inngå avtale om omlasting av papiret og utsortering av innsamlet plast på Rødmyr. Plasten behandles i overensstemmelse med tidligere avtale. En ny bestillingsordning med henting av grovavfall / EE-avfall hjemme hos abonnentene ble iverksatt ved årsskiftet. I løpet av første halvår har vi mottatt 14 bestillinger. Det jobbes med å få til felles retningslinjer i Grenlandssamarbeidet (RiG) for nedgravde avfallsbeholdere. Bruk av elektronisk merking av avfallsbeholdere utredes. Henting av glass og metall hjemme i den enkelte husstand er også utredet i regi av RiG. Til vannforsyningen er det totalt satt av 76 mill. kr. i perioden. I 2011 er dette fordelt på 15,0 mill. kr. til reinvestering av ledningsnettet, 8 mill. dublering av hovedvannledningen fra vannbehandlingsanlegget, 2 mill. til sikring av høydebassengene og 3 mill. til dekning av økte kostnader for rentvannsbassenget i valleråsen. På avløpssiden er det satt av 71 mill. kr. i perioden. Til reinvestering av ledningsnettet er det satt av 22.5 mill. kr. i Når det gjelder Knarrdalstrand renseanlegg, som er interkommunalt og eid av Skien kommune (60%) og Porsgrunn kommune (40%), så er det totalt satt av 33 mill. kr. i perioden. I 2011 fordeler dette seg på løpende årlige investeringer på 2,5 mill. kr., oppstart av oppgradering av renseanlegget m/tilhørende eksisterende slamlinje på 5 mill og 2,5 mill. til dekning av kostnadsoverskridelser ifm ny slamlinje. Bygningsmassen og utearealer ved Knarrdalstrand renseanlegg ønskes ytterligere utbygd fordi kommunens driftssentral på Moheim ønskes benyttet/er regulert til næringsareal. Kalkulerte utbyggingskostnader er på totalt 35 mill. fordelt på 5 mill i 2011 og 30 mill. i 2012 som det ikke er funnet rom for på dette budsjett. Med de relativt tunge og langsiktige reinvesteringene i ledningsnettet er det vanskelig å unngå økning av gebyrene. Som vedlagte tabell viser, er likevel gebyrene for VAR tjenestene for en bolig på 120m 2 lavere enn i 2003, målt i 2010 kroner. Rentenivået ser ut til å øke noe. 89

90 plan og kommunalteknikk VAR-utgifter for en boenhet på 120m2 eks. mva Kroner Sum År Beløpene fra er korrigert for konsumprisindeksen, og gjenspeiler verdien i kroner, kilde SSB. Endringen fra 2007 til 2008 skyldes omleggingen til nytt todelt gebyrsystem. Tabellen nedenfor viser utviklingen av gebyrene for vann og avløp beregnet som kr/m 3 og for renovasjonsgebyr pr. standard abonnement. Vannsalget forutsettes å bli ca. 3,1 mill m 3 pr år, mens avløpssalget forutsettes å bli 2,4 mill m 3. Renten settes til 4 % for Tjeneste/år Vann, fastledd, kr Vann, gebyr, kr/m , ,5 Avløp, fastledd, kr Avløp, gebyr, kr/m 3 13,5 13, ,5 15 Renovasjon, pr. abonnent Beløpene er i faste 2010 kroner. Vedtatt størrelse på gebyrene vil medføre en mindre oppbygging av fond i perioden. Det er nødvendig å øke vanngebyret med kr 2,- pr m 3 eller 28 %. Økningen skyldes økte årlige driftskostnader på ca 3 mill. kr til mer pumping av vann fra Farris og drift av UV anlegget. Videre har kapitalkostnadene økt med ca 3 mill. kr grunnet økte investeringer og utgjør nå nær 50 % av de totale driftskostnadene til vannforsyningen. Renovasjonsgebyret økes for å dekke inn tidligere års underskudd. 90

91 plan og kommunalteknikk Drifts- og investeringstiltak Plan og kommunalteknikk Som følge av sterk økning i nytt areal etter ferdigstillelse av mange nye bygg er det behov for å styrke budsjettrammene for Renhold og Bydrift. Det er derfor vedtatt å øke rammene for disse virksomhetene i samsvar med tallene i tabellen nedenfor Nye driftstiltak Økte rammer som følge av økt areal/nye bygg Vedlikehold/ENØK-tiltak på sykehjem Innsparings- og effektiviseringstiltak Byutvikling og Geodata; Økt inntekt/red. utgift Næringsarbeid; reduserte tilskudd Parkeringsgebyr; innføring Eiendomsforvaltning; effektivisering/omstilling Rammekutt Investeringstiltak Utstyr brannvesenet ÅBEV Salg tomter, bygg, boliger Kjøp av eiendom Bygg - myndighetskrav Eiendomsforv. utviklingstiltak ÅBEV Rehabilitering vann ÅBEV Valleråsen renseanlegg Valleråsen renseanl. - ny hovedvannledn Rehabilitering avløp ÅBEV Omlegging avløp Floodeløkka Knardalsstrand renseanlegg Knardalsstrand slamlinje Knardalsstrand - oppgradering prosess Sikring av høydebasseng Ny slam- og sugebil Skjærgårdstjenesten - ny base Rasfarlige områder, sikring Stabiliseringstiltak i elva Parker, lekeplasser, friarealer ÅBEV Trafikksikringsmidler ÅBEV Div. veiutbedringer ÅBEV Fornyelse av maskiner ÅBEV Oppgradering av kommunale bruer Miljøgate Reinholtsgate - Rådhusgate Sum Plan og kommunalteknikk

92 kirker og trossamfunn 7.5 Kirker og trossamfunn Dette rammeområdet omfatter tilskudd til Porsgrunn kirkelige fellesråd og til andre trossamfunn som har medlemmer bosatt i Porsgrunn. Sistnevnte mottar tilskudd beregnet på grunnlag av bevilgninger til formål kirkelig fellesråd, med fradrag for utgifter til kirkegårdsdrift. Ut fra kirkeloven av 1996, har kommunen forpliktelser i forhold til kirkelig fellesråds ansvarsområde på linje med andre kommunale virksomheter. Det er et nært og godt samarbeid mellom kirke og kommune basert blant annet på formelle avtaler om tjenestelevering Utfordringer innenfor rammeområdet Tjenesteområdet har et selvstendig ansvar innenfor den økonomiske ramme som bystyret stiller til disposisjon og vil bare i helt spesielle tilfeller kunne be om ekstrabevilgninger. Kommunens driftsreduksjoner de seneste år har også påvirket kirkens budsjetter og fellesrådet har gitt uttrykk for at ytterligere reduksjoner vil medføre store driftsmessige utfordringer, noe som vil merkes blant annet på vedlikehold og servicetilbudet. Fra kirkelig fellesråde gis det imidlertid uttrykk for tilfredshet med vedlikeholdet av kirkegårdene og at kirkebyggenes behov for vedlikehold blir kartlagt gjennom kommunale vedlikeholdssystemer. De senere år er det gjort større vedlikeholdsoppgaver på flere av kirkene våre. Spesielt Langangen, Østre og Vestre kirker. Tjenesteavtalen mellom kirken og kommunen er ajourført og oppdatert. Porsgrunn kirkelige fellesråd har gitt signaler om behov for konsekvensjustering av budsjettet for 2011, bl.a. med utgangspunkt i prising av tjenester knyttet til forannevnte avtale viste at det ikke var satt av tilstrekkelige midler til å oppfylle avtalen. De områdene som er påpekt er driftsutgifter knyttet til utvidelsen av Eidanger kirkegård, innarbeiding av vedlikeholdspost i driftsbudsjettet og økt aktivitet i forbindelse med vedtatt trosopplæringsreform. Den nominelle økningen av overføringen til kirken har ingen ting med økning av standard eller omfang på tjenesten å gjøre, men er mer et uttrykk for å synliggjøre de samla overføringene til sektoren Drifts- og investeringstiltak Kirker og trossamfunn Ut fra de økonomiske rammene må fellesrådet gjennomføre en ny vurdering av innstrammingstiltak og omstilling. De oppgaver som utføres er i stor grad utført ut fra sentralkirkelige krav til antall gudstjenester (som forordnes av biskop) og andre kirkelige handlinger (gravferd). I samarbeid med menighetene tilhørende Den norske kirke gjøres det et utstrakt arbeid blant barn og unge. Trosopplæringsreformen, som fra 2010 implementeres i Porsgrunn forsterker dette arbeidet. Det arbeides også godt mot den eldre gruppen av Porsgrunns befolkning bl.a. gjennom diakonalt arbeid i menighetenes regi. Fellesrådet gir positive tilbakemeldinger på den administrative og politiske vilje det er til å ivareta ansvaret kommunen har i forhold til vedlikehold og utbedringer av kirkebyggene. Samarbeidet med kommunen i forhold til planlegging og gjennomføring er bra. Det er fortsatt en del etterslep på nødvendige utbedringer. Fellesrådet har oversendt følgende ønsker for handlingsplansperioden: Brannsikring (tørrtåkeanlegg til loft og tårn Østre og Vestre kirke) kr 1,0 mill Ferdigstillelse Østre kirke (tak + to øverste stokker), 1,0 mill Videreføring av 2 mill (årlig) til vedlikehold kirkebygg Seremonibygg Eidanger - livssynsnøytralt, kr 33,0 mill 92

93 kirker og trossamfunn Rehabilitering av Tørmo kapell, kr 8,0 mill Drenering Tørmo kirkegård, kr 0,5 mill. Av investeringsmidlene som ligger inne i handlingsprogrammet på kr 2 mill. i 2011, forslås til videre rehabilitering av kirkebygg, spesielt til utvendig oppgradering (kalking) av Eidanger kirke. Innsparings- og effektiviseringstiltak Rammekutt Investeringstiltak Kirker - ramme Brannsikring Østre og Vestre kirker Sum Kirker og trossamfunn

94 samlet investeringsoversikt 8. Samlet investeringsoversikt (Skjema 2 B) Investeringstiltak pr. rammeområde. Formannskapet Egenkapitalinnskudd KLP Digitale folkevalgte IT-investeringer ÅBEV Oppgradering av MS Office Nytt IT-system for lønn og personal Nytt sak og arkivsystem Sum Formannskapet Barn, unge og kultur Kulturhus sentrum Digitalt visningsutstyr - Charlie Steder av historisk interesse Kjølnes - ny svømmehalll Div. skoler - tilpasning for funksjonshemmede Tveten barneskole Ny skole Heistad Heistad ungdomsskole Brevik Oppvekstsenter - skolestruktur Marihøna og Regnbuen - skolestruktur Stridsklev b - skolestruktur Lundelia barnehage, ombygging Helse og omsorg Elektronisk samhandling - helse Utskifting av inventar sykehjemmene Nye sykehjemsplasser - Vestsiden St.Hansåsen - ombygging Rolandsvegen bofellesskap hus personer med spes behov Kjøp av utleieboliger/leiligheter ÅBEV Startlån - opptak/utlån Sum Helse og omsorg Plan, og kommunalteknikk Utstyr brannvesenet ÅBEV Salg tomter, bygg, boliger Kjøp av eiendom Bygg - myndighetskrav Eiendomsforv. utviklingstiltak ÅBEV Rehabilitering vann ÅBEV Valleråsen renseanlegg Valleråsen renseanl. - ny hovedvannledning Rehabilitering avløp ÅBEV Omlegging avløp Floodløkka

95 samlet investeringsoversikt Knardalsstrand renseanlegg Knardalsstrand slamlinje Knardalsstrand - oppgradering prosess Sikring av høydebasseng Ny slam- og sugebil Skjærgårdstjenesten - ny base Rasfarlige områder, sikring Stabiliseringstiltak i elva Parker, lekeplasser, friarealer ÅBEV Trafikksikringsmidler ÅBEV Div. vegutbedringer ÅBEV Fornyelse av maskiner ÅBEV Oppgradering av komm. bruer Miljøgate Reinholtsgate - Rådhusgate Sum Plan og kommunalteknikk Kirker og trossamfunn Kirker - ramme Sum Kirker og trossamfunn Porsgrunn kommune Sum investeringstiltak * * I beløpet på 308,3 MNOK, Sum investeringstiltak, ligger også Egenkapitalinnskudd KLP, Kjøp av utleieboliger/leiligheter og Startlån - opptak/utlån. Summen av disse utgjør til sammen 34,3 MNOK. Dette beløpet ligger imidlertid ikke inne i beløpet på 274,0 MNOK i linje 1 i tabell 6.4 foran i dokumentet og dette forklarer differansen. 95

96 Vedlegg 1: Gebyrer H A N D L I N G S P R O G R A M gebyrer 1.1. Gebyrer på vann, avløp, renovasjon og feiing (1000 kr) VANN UTGIFTER 1000 kr INNTEKTER 1000 kr Drift vannverk Stipulert forbruk Andel fellesutgift 590 Målere Kapitalkostnad Fastgebyr Avsetning til fond SUM gebyrgrunnlag SUM inntekter KLOAKK UTGIFTER 1000 kr INNTEKTER 1000 kr Drift kloakk Stipulert forbruk Andel fellesutgift 973 Målere Kapitalkostnad Fastgebyr Avsetning til fond SUM gebyrgrunnlag SUM inntekter RENOVASJON UTGIFTER 1000 kr INNTEKTER 1000 kr Drift renovasjon Abonnentgebyr Andel felleskostnader 395 Andre inntekter 600 Kapitalkostnader Avsetning til fond SUM gebyrgrunnlag SUM inntekter FEIING UTGIFTER 1000 kr INNTEKTER 1000 kr Drift feiervesenet Gebyr Diverse inntekter 102 SUM utgift SUM inntekt I felleskostnader inngår del av regnskap og innfordring, personal, IT mv. Dekningsgraden for vann, kloakk, renovasjon og feiing sett over noen år skal være 100 %. 96

97 gebyrer TYPE GEBYR Kroner eks. mva Endring I. a. VANN Tilknytning pr. eiendom 1,00 Årsgebyr, pr. m 3 9, ,6 % Fastgebyr 700, ,7 % I.b. KLOAKK Tilknytning pr. eiendom 1,00 Årsgebyr, pr. m 3 13, % Fastgebyr 1.100, % I. c. RENOVASJON Vanlig abonnement pr. dunk 1.800, % Septiktømming: - tømt hvert 2. år, pr. m 3 pr. år 110, tømt hvert 4. år, pr. m 3 pr. år 60,00 - Tømme tette tanker, pr. m 3 pr. gang 120,00 - Mottaksanlegg Pasadalen: - Personbil uten henger, inkl. m.v.a. 50, Personbil med henger, inkl. m.v.a. 100,00 - (Prisene gjelder ved levering av inntil 2 m 3 avfall) I. d. FEIING Pr. pipe pr. år 150,00 5,6 % Tilsyn av fyringsanlegg (ikke mva avgift) 150,00 5,6 % PRISEKSEMPEL for en enebolig på 120 m 2, 1 søppeldunk og 1 pipe.* TYPE GEBYR ENHETSPRIS Kroner eks. mva PRISEKS.: En enebolig inkl. mva* I. a. VANN Fastgebyr 700,00 875,00 Årsgebyr etter stipulert forbruk 9, ,00 I.b. KLOAKK Fastgebyr 1.100, ,00 Årsgebyr etter stipulert forbruk 13, ,00 I. c. RENOVASJON Vanlig abonnement pr. dunk pr. år 1.800, ,50 Septiktømming hvert 2. år. kr/kubikkmeter/år. 110,00 Septiktømming hvert 4. år. kr/kubikkmeter/år 60,00 Tømme tette septiktanker. kr/kubikkm./pr. gang 120,00 I. d. FEIING Tilsyn av fyringsanlegg mv* 150,00 150,00 Feiing av en pipe 150,00 187,50 EIENDOMSSKATT* Bolig m/eiendomsskattegr.lag 0,9 mill kr og 3, ,00 SUM GEBYRER/EIENDOMSSKATT ,00 Gebyrer i perioden: eks. mva Vann, gebyr, kr/m 3 7,00 9,00 9,50 10,00 10,50 Avløp, gebyr, kr/m 3 13,50 13,50 14,00 14,50 15,00 Renovasjon, gebyr for en husholdning Feiegebyr pr pipe 150,00 150,00 150,00 150,00 150,00 Tilsyn fyringsanlegg 150,00 150,00 150,00 150,00 150,00 Beløpene er i faste 2010 kroner. 97

98 gebyrer 1.2 Gebyrregulativ for plan- og byggesak Gjelder fra Gebyrregulativ for plansaker: a. Behandlingsgebyr: Fast gebyr for å ta sak til behandling. Faktureres når plansaken mottas til behandling ,- b. Arealgebyr: Pr. 100 m² planareal < 100 daa, eller pr. 100 m² BRA (ved BYA > 50 %) 440,- (BRA=bruksareal, BYA = bebygd areal, jfr. Miljøverndepartementets veileder T-1459). Pr. 100 m² planareal for det planarealet som overstiger 100 daa 220,- c. Bearbeidingsgebyr: Gebyr for bearbeiding av planforslag i henhold til sosi-standard for reguleringsplaner. Blir ikke avkrevd hvis planen er utarbeidet i henhold til denne. Faktureres med kr. 165,- pr 100 m² planareal, minimum kr ,-, etter kommunens dokumenterte utgifter. d. Unntak fra gebyrer under pkt. b og c: Følgende formål blir ikke gebyrbelagt: - Eksisterende bebyggelse, herunder idrettsanlegg som er offentlig tilgjengelige og grav- og urnelunder, i områder for bebyggelse og anlegg, når det ikke legges til rette for høyere utnyttelse. - Grønnstruktur - Landbruks-, natur- og friluftsformål - Hensynssoner, når areal innenfor hensynssone ikke kan brukes på regningssvarende måte. e. Mindre endringer av reguleringsplan. Det betales 30 % gebyr av satsene for mindre endring i h.h.t. PBL f. Reguleringsforespørsel, lagt fram for politisk behandling Dersom det etter en positiv avgjørelse av reguleringsspørsmålet blir fremmet planforslag til politisk behandling, reduseres behandlingsgebyret i 1a med kr ,- (50 %). g. Konsekvensutredning (KU) Det betales 75 % gebyr av satsene for plansaker i pkt. 1a. h. Planprogram Det betales gebyr tilsvarende som for reguleringsforespørsel i pkt. 1g , , ,- 2. Tiltak som krever søknad om tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver Etter pbl a. Mindre byggearbeid på bebygd eiendom 2 600,- b. Alminnelige driftsbygninger i landbruket 2 600,- c. Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg 2 600,- d. Andre mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås av tiltakshaver 2 600,- 3. Rene eneboliger og fritidsboliger Etter pbl 20-1 første ledd bokstav a). Gebyr betales pr enhet. Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling ,- For igangsettingstillatelse 1 000,- 4. Sekundærleilighet i enebolig Etter pbl 20-1 første ledd bokstav a) og g). Gjelder for egne boenheter med areal mindre enn 50 m² BRA. For større leiligheter betales gebyr i.h.t. pkt. 5. Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling 2 600,- For igangsettingstillatelse 1 000,- 5. Rekkehus, kjedehus, tomannsbolig og andre boligtyper i inntil 3 etasjer + kjeller Etter pbl 20-1 første ledd bokstav a) og g). Gebyr betales pr enhet Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling 9 400,- For igangsettingstillatelse 1 000,- 98

99 gebyrer 6. Garasjer, uthus og lignende som behandles etter pbl 20-1 Gjelder tiltak som behandles som søknad etter pbl 20-1 første ledd bokstav a) Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling < 50 m² BRA 2 600,- Ut over 50 m² BRA betales et tillegg i.h.t. pkt. 8 under For igangsettingstillatelse 1 000,- 7. Enkle lagerbygg uten innlagt vann og faste arbeidsplasser Gjelder tiltak som behandles som søknad etter pbl 20-1 første ledd bokstav a) Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling: m² BRA 3 800,- 0ver 600 m² BRA 5 700,- For igangsettingstillatelse 1 000,- 8. For alle kategorier nybygg, samt tilbygg, påbygg, underbygg, som ikke omfattes av pkt. 2-7, betales gebyr avhengig av tiltakets bruksareal (BRA) etter følgende takst: Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling: 0-50 m² kr 6 400,- + kr. 100,- pr. m² m² kr ,- + kr. 55,- pr. m² som overstiger 50 m ² m² kr ,- + kr. 45,- pr. m² som overstiger 100 m² m² kr ,- + kr. 28,- pr. m² som overstiger 200 m² m² kr ,- + kr. 24,- pr. m² som overstiger 400 m² over 600 m² kr ,- + kr. 15,- pr. m² som overstiger 600 m² For tilbygg/påbygg bolig og fritidsbolig betales 50% av ovennevnte satser maks 6 000,- For hovedombygging betales 1/2 del av ovennevnte satser. Tilbygg som ikke gir bruksareal, betales gebyr i henhold til pkt ,- For igangsettingstillatelse 1 000,- 9. Fasadeendring Etter pbl 20-1 første ledd bokstav c) Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling 2 600,- For igangsettingstillatelse 1 000,- 10. Bruksendring Etter pbl 20-1 første ledd bokstav d) Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling Bruksendring som ikke medfører endring av bygning, tekniske installasjoner m.m ,- Bruksendring som krever bygningsmessige endringer betales gebyr etter areal som er angitt i punkt 8 For igangsettingstillatelse 1 000,- 11. Riving Etter pbl 20-1 første ledd bokstav e). Gjelder kun når det ikke skal oppføres ny bygning Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling 0-70 m² BRA: 2 600,- 0ver 70 m² BRA 5 200,- For igangsettingstillatelse 1 000,- 12. For behandling av alle typer saker på fritidseiendommer For nye hytter brukes pkt. 3 i regulativet. For tilbygg / påbygg til bebyggelsen betales gebyr i.h.t. pkt. 8. Eventuelt dispensasjonsgebyr kommer i tillegg. 13. Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner Etter pbl 20-1 første ledd bokstav f) Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling: Tiltaksklasse ,- Tiltaksklasse 2 og ,- For igangsettingstillatelse 1 000,- 99

100 gebyrer 14. Gebyr for godkjenning av foretak for ansvarsrett i byggesaker Gebyr for lokal godkjenning av faglig leder og alle funksjoner tilknyttet søknaden 1 500,- Gebyr på søknad der sentral godkjenning er gitt 0,- Avslag på søknad om lokal godkjenning 1 500,- Personlig godkjenning etter forskrift om byggesak ,- For arbeider unntatt gebyr etter pkt. 20 betales ikke gebyr etter pkt. 15 0,- 15. Dispensasjonsbehandling Gebyr for behandling av dispensasjonssøknader etter pbl kap. 19. Kommer i tillegg til eventuelt byggesaksgebyr for selve tiltaket. Dispensasjon fra formål i gjeldende plan som treffes før tiltak kan gjennomføres etter 5 800,- reglene for søknad etter pbl 20-1, 20-2 eller unntak etter pbl 20-3 Andre vedtak / dispensasjoner som treffes før tiltak kan gjennomføres etter reglene for 1 500,- søknad etter pbl 20-1, 20-2 eller unntak etter pbl Konstruksjon og anlegg, atkomst og separate avløpsanlegg Etter pbl 20-1 første ledd bokstavene a), l), atkomst etter pbl 27-4 og separate avløpsanlegg etter pbl 27-2 a. Parkerings-/opplagsplass, forstøtningsmur, rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling: Tiltaksklasse ,- Tiltaksklasse 2 og ,- b. Veger med tilhørende innretning inntil 500 m lengde, rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling: Tiltaksklasse ,- Tiltaksklasse 2 og ,- Ved veger > 500m betales et tillegg på 50% av ovennevnte satser. c. Damanlegg, basseng, rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling: Tiltaksklasse ,- Tiltaksklasse 2 og ,- d. Røranlegg (vann, avløp, olje, gass) for inntil 1 km lengde, rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling: Tiltaksklasse ,- Tiltaksklasse 2 og 3 for første ledning 5 200,- for ledning nr ,- for ledning nr ,- Ved røranlegg over 1 km lengde betales et tillegg på 50% av ovennevnte satser. e. Brygger/kaier, rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling Tiltaksklasse ,- Tiltaksklasse 2 og ,- I tillegg: kr. 120,- pr løpemeter kaifront f. Behandling av utslipps saker: Utslippsøknader for eneboliger, hytter og lignende 6 000,- Større utslipp vurderes i forhold til utslippsbelastning basert på PE (personekvivalenter) og satsen starter på kr. 6000,- for inntil 10 PE. Trinnvis økes gebyret til kr. 9000,- for inntil 30 PE, kr ,- inntil 100 PE og kr ,- over 100 PE. Søker kan belastes med utgifter til nødvendige resipientundersøkelser, Konsulentutredninger, annonsering etc. Inspeksjon/tilsyn utføres etter behov (foreløpig er det ikke regelmessige tilsyn). Gebyr for tilsyn settes til kr. 840,- pr gang. Det presiseres at det ikke skal innkreves faste årlige gebyr. 840,- h. Behandling av ny atkomst som del av søknad etter pbl. 20-1, 20-2 eller ,- i. Andre konstruksjoner / anlegg som ikke fremgår av bokstav a) til h) over, rammetillatelse og ved ett-trinns søknad Tiltaksklasse ,- Tiltaksklasse 2 og ,- For igangsettingstillatelse 1 000,- 100

101 gebyrer 17. Vesentlige terrenginngrep Etter pbl 20-1 første ledd bokstav k) Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling 2 600,- For igangsettingstillatelse 1 000,- 18. Heis, rulletrapp for person eller kombinasjon person / vare Etter pbl 20-1 første ledd bokstav f) Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling 4 400,- For igangsettingstillatelse 1 000,- Ved midlertidig installasjon i privat bolig med en bruksenhet settes gebyret til kr.0,- 0,- 19. Endring i forhold til gitt tillatelse Endring i forhold til gitt tillatelse som krever nytt vedtak ,- 20. Avslag på søknader Ved avslag betales samme satser som ved godkjenning 21. Delingssøknad Etter pbl 20-1 første ledd bokstav m) Ved tillatelse om fradeling betales det gebyr for hver tomt som skal fradeles 2 900,- Ved avslag på søknad om fradeling betaltes det gebyr for hver tomt som avslås 2 900,- 22. Ulovlig byggearbeid (ulovlig igangsetting) For tiltak som er igangsatt uten byggetillatelse og / eller som er i strid med plan- og bygningslovgivningen betales et gebyr etter den medgåtte tiden kommunen har hatt med oppfølging av ulovligheten. Gebyret skal også dekke alle ekstrautgifter bygningsmyndighetene har fått som følge av ulovligheten. Minstegebyr er kr. 5000,-. Ut over minstegebyr betales det etter medgått tid, se pkt. 24. Overtredelsesgebyr i medhold av forskrift om byggesak kapittel 16 kan ilegges i tillegg. 23. Avviksbehandling ved tilsyn For behandling av rapportert avvik eller avvik som er avdekket gjennom kommunens tilsyn 2 500,- 24. Gebyr etter medgått tid Timepris for saksbehandler 930,- 25. Miljøsertifisering Miljøsertifisering av virksomheter (miljøfyrtårn). Ved første gangs sertifisering Ved resertifisering 4 000, ,- 26. Øvrig Kommunen kan engasjere særskilt kontrollør av statiske beregninger, tilfluktsrom, lydforhold, varmeisolering og tetthet. For slik kontroll kan det kreves gebyr tilsvarende medgått utgifter. Kommunen kan kreve dekning for utgifter i forbindelse med plan- og byggesaker, dersom det påløper utgifter fra andre offentlige myndigheter. Alle gebyrer skal betales til kemneren etter regningsoppgave fra kommunen. Betaling skjer etter de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad registreres av administrasjonen. Krav om gebyrer sendes tiltakshaver. Når spesielle forhold tilsier det, kan regulativet fravikes av formannskapet. I kurante tilfeller kan det fravikes av administrasjonen. Gebyrene reguleres pr. 1. januar hvert år i samsvar med bystyrets vedtak. 101

102 gebyrer 1.3 Gebyrregulativ for arbeider etter matrikkelloven, Oppretting av matrikkelenhet 1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn Areal m² kr ,00 Areal m² kr ,00 Areal over 2000 m², økning pr. påbegynt da. kr 1 320, Tilleggsareal til eksisterende matrikkelenhet Areal m 2 kr 6 050,00 Areal m 2 kr 8 360,00 Areal m 2 kr ,00 Areal m 2 kr ,00 Areal over 2000 m 2 økning pr. påbegynt da. kr , Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Areal m² kr ,00 Areal m² kr ,00 Areal over 2000 m², økning pr. påbegynt da. kr 1 320, Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon Areal m² kr 6 050,00 Areal m² kr 8 800,00 Areal over 1000 m², økning pr. påbegynt da. kr 1 320, Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom Volum m³ kr ,00 Volum over 2000 m³, økning pr. påbegynt 1000 m³ kr 660, Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid Timepris kr 770,00 Minstepris kr 2 310,00 2. Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til 1.1, 1.3, 1.5 og 1.6. I tillegg kommer tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning 2.1 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter pkt. 1. og 2. kr 3 300,00 3. Grensejustering 3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie 102

103 gebyrer Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. Areal m² kr 6 050,00 Areal m² kr 8 800, Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5% av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ Volum m³ kr 6 050,00 Volum m³ kr 8 800,00 4. Arealoverføring 4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing (gebyr kommer i tillegg) gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. Areal m² kr ,00 Areal m² kr ,00 Arealoverføring over 500 m², økning pr. påbegynt 500 m² kr 770, Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Volum m³ kr ,00 Volum m³ kr ,00 Volumoverføring over 500 m³, økning pr. påbegynt 500 m³ kr 770,00 5. Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter kr 3 410,00 For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 1 210,00 6. Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter 6.1 Oppmålingsforretning over en grenselinje. For inntil 2 punkter kr 3 410,00 For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 2 200,00 Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid, timesats kr 770, Oppmålingsforretning over eksisterende matrikkelenhet Areal m 2 kr 8 360,00 103

104 gebyrer Areal m 2 Kr 9 240,00 Areal over 2000 m 2, økning pr. påbegynt da. Kr 1 320,00 7. Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde kr 3 410,00 For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde kr 2 420,00 Billigste alternativ for rekvirent velges. 8. Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 9. Betalingsbestemmelser Gebyr skal betales til kommunekassa/kemneren etter regningsoppgave fra oppmålingsmyndigheten. Betalingen skjer etter regulativet og de satser som gjelder på rekvisisjonstidspunktet. Betalingen kan kreves før forretningen berammes, eller annet arbeid er igangsatt. Gebyrsatsene inkluderer hjelpemannskaper, bil- og evnt. båtgodtgjørelse, adm.utg., merkemateriell og arbeidet med merking av grenser i marken. Tinglysingsgebyr kommer i tillegg. Merverdiavgift beregnes ikke ved innkreving av gebyrene, jfr. Skattedirektørens rundskriv av 6. mars 1970 til skatteinspektørene. 10. Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. 11. Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,00 Matrikkelbrev over 10 sider kr 350,00 Endring i satsene for utstedelse av matrikkelbrev reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. 104

105 gebyrer 1.4 Gebyr for behandling av seksjonering Gebyr pr. søknad: Sak der befaring blir foretatt kr 4 300,- Sak som ikke krever befaring kr 2 580,- Summen er utregnet som fem ganger rettsgebyret for saker der befaring blir foretatt og tre ganger rettsgebyret for saker uten befaring. Gebyret reguleres etter rettsgebyret. Utarbeidelse av situasjonskart skal inngå som en del av kart- eller delingsforretning og er ikke medtatt i gebyret. Ved avslag betales 50% av gebyrene i pkt. a. og b. Dersom kommunen må utarbeide situasjonskart skal utarbeidelse av dette betales etter det til enhver tid gjeldende regulativ for arbeider utført etter delingslovens regler. I tillegg betales det tinglysingsgebyr etter gjeldene satser 105

106 gebyrer 1.5 Kultur, idrett og fritid - priser for leie av lokaler For idrettsanleggene gjelder dette fra , for publikumsbad og øvrige lokaler fra Idrettsanlegg Hverdager trening Hverdager arrangement Helg trening 1/1 idrettshall 1/1 svømmehall 1/1 bane Helg arrangement Gratis / kr 115 kr 215 Gratis / kr 215 kr 215 ½ idrettshall, Minibane Gratis / kr Gratis / kr kr 107,50 kr 107,50 57,50 107,50 Bryting/boksing/skyting Gratis / kr 25 kr 45 Gratis / kr 45 kr 45 Garderobe Kjølnes stadion Gratis / kr 215 kr 215 Gratis / kr 215 kr 315 Utenbys lag/organisasjoner Idrettsanlegg 1/1 idrettshall 1/1 svømmehall 1/1 bane Hverdager trening Hverdager arrangement Helg trening Helg arrangement kr 215 kr 315 kr 315 kr 315 ½ idrettshall, Minibane kr 107,50 kr 157,50 kr 157,50 kr 157,5 Bryting/boksing/skyting Garderobe kr 45 kr 65 kr 65 kr 65 Kjølnes stadion kr 780 kr 930 kr 780 kr 930 Private leietakere Alle dager og tider, trening + arrangement 1/1 idrettshall + 1/1 bane kr 315 ½ idrettshall + Minibane kr 157,50 Bryting/boksing/skyting - garderobe kr 65 Kjølnes stadion kr 780 Svømmehall kr 780 Merk: Leieprisene er pr time. Bruk av bord, stoler og sceneelementer er inkl i hall-leien, men bør bookes inn ved leiebestilling. Ved utleie utover ordinær åpningstid, vurderes tilleggsleie for dekning av ekstrautgifter. Leieprisen for Kjølnes Stadion er inkl. bruk av elektronisk tidtakeranlegg samt øvrig spesialutstyr for friidrett. Redusert dagspris kan avtales ved enklere bruk av anlegget. Ved all skolebruk som innenbys leie o. 19 år. Frist for leietaker for avbestilling av booking er fastsatt til 8 dager før. Frist for Kultur, idrett og fritid for endring av booking ifm kamper/arrangementer, er fastsatt til 8 dager før. Pris ved utleie til kommersiell virksomhet vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det fastsettes enten en fastpris med utgangspunkt i priser for private, eller en prosentvis andel av arrangementsinntektene. Utleie av Eidangerhallen Samfunnshus Leieobjekter Innenbys Utenbys Private Møterom 1 uten anretning kr 115 kr 157,50 kr 315 Møterom 1 med anretning kr 170 kr 240 kr 470 Møterom 2 uten anretning kr 95 kr 125 kr 255 Møterom 2 med anretning kr 130 kr 185 kr 375 Møterom 3 uten anretning kr 170 kr 265 kr 530 Møterom 3 med anretning kr 265 kr 375 kr 735 Samfunnssal uten anretning kr 360 kr 530 kr 1045 Samfunnssal med anretning kr 550 kr 800 kr 1575 Kun anretning kr 240 kr 350 kr 665 Pris for kommersielle leietakere vurderes i hvert enkelt tilfelle. 106

107 gebyrer Alle priser gjelder dag/kveldsleie. Ved utleie utover ordinær arbeidstid, vurderes tilleggsleie for dekning av ekstrautgifter. Utleie møterom / foaje frisklivsenteret Leieobjekter Ordinær pris Rabattert pris Møterom ,5 Møterom ,50 Møterom ,50 Foaje Merk: Leieprisene er pr time. Pris i foaje er grunnpris. Evt tilleggsytelser som scene, bord og stoler faktureres etter avtale Rabatterte priser kan oppnås av skoler, interne leietakere, lag og foreninger Hallinventar Inventar/utstyr Innenbys Utenbys Private Kommersielle Bord kr 25 kr 40 kr 40 Etter avtale Stol kr 7,50 kr 15 kr 15 Sceneelement kr 35 kr 55 kr 55 BILLETTPRISER SVØMMEHALL Barn, studenter enkeltbillett kr 40,- Barn, studenter klippekort kr 235,- Voksen, enkeltbillett kr 60,- Voksen, klippekort kr 440,- Vannaerobic enkeltbillett kr 105,- Vannaerobic, klippekort kr 630,- Tilleggsbillett frokost kr 50,- PRISER PÅ UTLEIE AV ANDRE KOMMUNALE KULTURARENAER Lokale Leietakere/type bruk Gammel sats Ny sats Foreninger - forestilling 1886,- inkl. lys/lyd * 2074,- inkl. lys/lyd * Utenbys foreninger Teatersalen Foreninger - øvelse Utenbys foreninger 633,- 696,- Leie av flygel Settes lik kostnadene ved å få Settes lik kostnadene ved å få stemt flygelet. stemt flygelet. Foreninger - forestilling 1886,- 2074,-,- Brevik kino - salen Foreninger - øvelse 663,- 729,- Breviksrevyen Forhandles med Forhandles med brukerstyret brukerstyret Brevik kino - møterom Faste brukere 0,- 0,- Øvrige foreninger 253,- / 633, /729,- Gamle Posten Faste brukere 0,- 0,- Øvrige foreninger 253,- / 633,- 278,- /696,- Stridsklev og Lundedalen Foreninger 253,- / 633,- 278,- /696,- Fritidssentre Foreninger i PFMR 0,- 0,- Mule Varde Øvrige foreninger 253,- / 633,- 278,-/696,- Bedrifter 1886,- 2074,- 107

108 gebyrer SANSEAVDELINGEN Alle dager Orientering enkeltpersoner kr 239,- Orientering grupper kr 410,- Leie pr time, enkeltpersoner - hvite rommet kr 126,- Leie pr time, enkeltpersoner øvrige rom kr 69,- Leie pr time, enkeltpersoner alle rom kr 212,- Leie pr time, familie - hvite rommet kr 190,- Leie pr time, familie øvrige rom kr 126,- Leie pr time, familie alle rom kr 238,- Leie pr time Optimusicrommet (samme pris alle leietakere) kr 190,- Leie pr time, grupper enkeltrom kr 239,- Leie pr time grupper - alle rom kr 410,- Merknader Generelt Barn og unge under 20 år har gratis leie av disse kulturarenaene. Forslag til endringer gjelder derfor øvrige leietakere. Praksisen med gratis leie for virksomheter i Porsgrunn kommune videreføres for de kulturarenaene som har slik utleie. Teatersalen Teatersalen har ingen faste voksne brukergrupper som bidrar til driften, kun punktutleie. Prisene samsvarer med utleieprisene for Brevik kino. Det gis likevel anledning til å øke leiesatsen til 10 prosent av billettinntektene (minimum kr.1500,-) ved store, potensielt inntektsbringende arrangementer og/eller arrangementer som krever spesiell tilrettelegging av teknisk karakter. Administrasjonen vurderer denne muligheten ut i fra skjønn. Se for øvrig tabell over. Brevik kino: Det gis samme muligheter å øke leien ved større inntektsbringende arrangementer, slik som for teatersalen. Gamle Posten, Stridsklev og Lundedalen fritidssentre: Praksis med fritak for leie for faste brukere som bidrar vesentlig til driften videreføres. Utleiepriser harmoneres ut over dette med Brevik kino. Nærmiljølederne på husene gis mulighet til å fastsette leiesatsen alt etter arrangementets karakter og størrelse, innenfor de rammer som er gitt. Mule Varde Det er i hovedsak foreninger tilsluttet Porsgrunn frilufts- og miljøråd som benytter huset. Disse foreningene er også involvert i vedlikehold av parken og i driften av stedet. Gratis leie for disse videreføres. Ut over dette er det hovedsakelig kommunale virksomheter og bedrifter som leier Mule Varde som møtelokale. Andre lag/foreninger benytter i liten grad stedet. Administrasjonen forslår å harmonere leiesatsene overfor lag/foreninger med de øvrige kulturbyggene. Administrasjonen gis mulighet til å fastsette leiesatsen alt etter hvor store 108

109 gebyrer deler av bygningen som leies ut, innenfor de rammer som er satt. Leiesatsen for næringslivet økes, men vil fortsatt ligge i det nedre sjiktet. Generelt reglement for utleie med overnatting på skoler og (barnehager) i Porsgrunn kommune. Alle skoler skal legge til rette for utleie til frivillige organisasjoner i Porsgrunn kommune. Ved leie til barn og unge som ikke bor i kommunen, og til voksne leietakere, må leietaker dekke utgifter til bruk slik: Vask, papir, strøm: kr pr brukt rom Bruk av rom kr 50 pr elev pr natt Eventuelle skader / ekstra utgifter påført av leietaker Depositum kr 500 pr rom som tilbakebetales innen en uke etter avsluttet leie dersom ingen skader etc har oppstått. Leietaker sørger for tømming av søppel hver dag, svabring av rommene hver dag og tømming av søppel og svabring før avreise. Uteområde må også ryddes før avreise. Når skolen ikke er avlåst, må leietaker stille med vakt til en hver tid, samt følge reglement for brannvesen ved overnatting. Lokale reglement for skolene må følges i tillegg. 109

110 budsjettreglement for Porsgrunn kommune Vedlegg 2: Budsjettreglement for Porsgrunn kommune Vedtatt av bystyret i sak 25/03, i sak 18/04, i sak 69/04, i sak 156/07 1 Formål og styringsprinsipp Reglementet fastsetter de formelle kjørereglene for ulike ansvarsroller og arbeidsoppgaver på budsjettfeltet. Reglene og retningslinjene baserer seg på mål- og rammestyring som det grunnleggende styringsprinsippet. 2 Ord og uttrykk definisjoner Med budsjettmyndighet menes myndighet til å vedta årsbudsjettet, herunder endre eller justere det iht. lov, forskrift eller reglement. Med et rammeområde forstås et sett virksomheter og tjenester som sorterer inn under en felles overbygning, hvis økonomisk aktivitet begrenses av den rammen (bevilgningen) som er vedtatt for rammeområdet. Et rammeområde vil bestå av flere virksomheter som politisk hører inn under det samme faste utvalget evt. formannskapet. Med en virksomhet forstås det tjenesteområdet som den enkelte administrative leder har økonomiansvaret for. Med rammebudsjettering forstås at det enkelte område får fastsatt sine disponible midler som en nettobevilgning. Med nettobevilgning for et rammeområde forstås summen av utgifter og avsetninger med fradrag for inntekter og bruk av avsetninger som hører hjemme innenfor rammeområdet. Med fordelingsfullmakt menes myndighet til å fordele bevilgningene som er vedtatt i årsbudsjettet samt gi interne retningslinjer for de inntektene som er ført opp i årsbudsjettet. Med disponeringsfullmakt forstås myndighet til å disponere bevilgningene som er ført opp i årsbudsjettet. Med budsjettendringer forstår vi endringer som bare bystyret kan vedta. Med budsjettjusteringer forstås reguleringer (omfordelinger) innenfor de rammer som bystyret har fastsatt. Med budsjettresultat forstås det rene økonomiresultatet kombinert med en vurdering/fastsetting av måloppnåelse for den enkelte virksomhet. 3 Plan- og budsjettprosessen Økonomiplan og årsbudsjett (handlingsprogrammet) samkjøres i en prosess og utarbeides som ett dokument. Hver vår skal fremdriftsplan for arbeidet legges frem for formannskapet. Før oppstart av budsjettarbeidet i organisasjonen skal det fastsettes foreløpige budsjettrammer for de fire rammeområdene. I samråd med formannskapet fastsetter rådmannen disse rammene og øvrige forutsetninger for budsjettarbeidet, og informerer de faste utvalgene og bystyre om dette i siste møte før sommerferien. I samarbeid med formannskapet utarbeider rådmannen forslag til årsbudsjett/økonomiplan. Dette forslaget skal foreligge i siste halvdel av oktober. 110

111 budsjettreglement for Porsgrunn kommune 4 Årsbudsjettet formalkrav og delegasjon Bystyret skal fatte et årsbudsjettvedtak hvor de samlede driftsmidler til disposisjon skal fordeles ut på i alt fem rammeområder (1-5) samt en ikke-fordelt reserve. Den samlede rammen til det enkelte rammeområde fastsettes som en nettobevilgning. Rammeområde 1 skal sortere under formannskapet, rammeområde 2 under utvalg for barn, unge og kultur, rammeområde 3 under utvalg for helse og omsorg, rammeområde 4 under utvalg for plan og kommunalteknikk og rammeområde 5 omfatter kirkelig fellesråd samt tilskudd til trossamfunn. Formannskapet og de faste utvalgene er delegert myndighet til å fastsette en fordeling av bystyrets bevilgning ut på de aktuelle virksomhetene innenfor sitt respektive rammeområde. Rådmannen utarbeider som del av budsjettdokumentet hvert år en oversikt som viser innenfor hvilket rammeområde den enkelte virksomhet hører hjemme. I tillegg til en bevilgning for hvert av rammeområdene fastsetter bystyret en ramme til lønnsreserve og evt. andre utgifter/inntekter som det er hensiktsmessig blir fordelt på virksomhetene i løpet av budsjettåret. Rådmannen delegeres myndighet til fordeling av denne bevilgningen. Delegasjonsfullmaktene både i dette og de neste leddene, skal utøves i samsvar med de generelle, overordnede forutsetninger og målformuleringer nedfelt i bystyrets budsjettvedtak. De faste utvalgene og formannskapet kan gjøre omdisponeringer mellom virksomhetene innenfor sitt respektive rammeområde. Rådmannen delegeres myndighet til å disponere midler mellom ulike virksomheter for inntil kr pr. virksomhet pr. år. Den enkelte budsjettansvarlige for virksomheten gis delegasjon til å omdisponere (flytte) midler innenfor virksomhetens budsjett. Bystyret fastsetter investeringsbudsjettet for år 1 som en del av sitt årsbudsjettvedtak. Av vedtaket skal samlet investeringsramme klart framgå, og hvordan denne fordeler seg på enkeltprosjekter. Bortsett fra det som følger av fullmakten nevnt i siste ledd, er det bare bystyret som kan fastsette finansieringen av investeringsprosjekt, herunder disponere innsparinger (mindreforbruk) på ett prosjekt til å finansiere et eller flere andre investeringstiltak. De faste utvalgene og formannskapet gis disponeringsfullmakt gjennom året til å overføre driftsmidler til investeringstiltak, både eksisterende og eventuelt nye, innenfor bevilgningen for sitt respektive rammeområde. Rådmannen gis tilsvarende fullmakt avgrenset til kr per prosjekt. Rådmannens og utvalgenes/formannskapets bruk av denne disponeringsfullmakten skal i alle tilfeller legges fram til orientering for bystyret i kvartalsrapporteringen nevnt i 5. 5 Budsjettstyring rapportering og oppfølging Rammen for den enkelte virksomhet i årsbudsjettet er å oppfatte som bindende. Budsjettet skal følges opp gjennom året og endringer/justeringer skal foretas når det anses nødvendig. Gjennom året skal de faste utvalgene, formannskapet og bystyret forelegges kvartalsvise økonomioppfølgingsrapporter. Det skal pr. utgangen av mars, juni og september rapporteres på grunnlag av status og forventet utvikling i budsjettåret. 111

112 budsjettreglement for Porsgrunn kommune I kvartalsrapportene skal det i tillegg til status og forventet utvikling på rammeområdene, også redegjøres tilsvarende for de generelle inntekts- og utgiftsforutsetningene som er lagt til grunn for skjema 1A i vedtatt årsbudsjett. Budsjettjusteringer som vedtas administrativt iht. 4, med unntak av omdisponeringer innenfor en virksomhet, skal vises i disse rapportene. Regnskapsføringen og registreringen av budsjettendringer/-justeringer skal være spesielt à jour ved månedsskiftene mars/april, juni/juli og september/oktober, for at kvartalsrapporteringen skal gi et mest mulig korrekt og pålitelig bilde av situasjonen og utsiktene. Vedtak om budsjettendringer forutsettes konsentrert til behandling av disse kvartalsrapportene. Budsjettendringer skal skje i de tilfellene det synes klart eller overveiende sannsynlig, at det vil bli avvik i forhold til de gitte rammer for rammeområdene. 6 Resultatmåling prinsipper og retningslinjer Det skal synliggjøres et økonomisk årsresultat for den enkelte virksomhet. Resultatet måles som forskjellen mellom regnskap og nettorammen til virksomheten. I tillegg skal grad av måloppnåelse trekkes inn for å fastsette budsjettresultatet. Bystyret skal i samme møte som regnskapssaken, fastsette det endelige budsjettresultatet for den enkelte virksomhet i en egen sak. I forkant er saken behandlet av de faste utvalgene og formannskapet som skal innstille på endelig budsjettresultat for den enkelte virksomhet innenfor sitt respektive rammeområde. Et positivt budsjettresultat kan stilles til framtidig disposisjon for den aktuelle virksomhet. Midlene stilles til disposisjon ved at budsjettrammen økes tilsvarende det aktuelle budsjettresultatet. Et negativt budsjettresultat skal i utgangspunktet dekkes inn av den aktuelle virksomhet. Nedbetalingen (inndekningen) skal som en hovedregel skje over maksimalt to år. Følgende rettesnor gjelder for utmålingen av det endelige budsjettresultatet til en virksomhet: Et negativt økonomisk resultat skal ikke kunne snus til et positivt budsjettresultat, men i særlige tilfeller kan det reduseres med inntil 100 % dersom graden av måloppnåelse vurderes som svært god. Et positivt økonomisk resultat skal ikke kunne snus til et negativt budsjettresultat, men det kan reduseres ned til null dersom graden av måloppnåelse vurderes som lite god. 7 Ikrafttreden Kommunen skal tilpasse seg reglene og retningslinjene i løpet av 2003, fra tidspunkter som fastsettes nærmere av rådmannen. Resultatmålingen iht. 6 skal første gang praktiseres på grunnlag av resultatene i regnskaps- og rapporteringsåret

113 Vedlegg 3: Plan og styringsdokumentene Porsgrunn kommune benytter seg i dag av følgende overordnede plan- og styringsverktøy: Kommuneplanens langtidsdel, som består av en samfunnsdel og en arealdel som ble rullert i 2007 Handlingsprogram med økonomiplan og budsjett, dvs. kommuneplanens handlingsdel Balansert målstyring og felles målekart Utviklingsplaner for virksomhetene Månedlige og kvartalsvise regnskapsrapporter Årsmelding, dvs. årsregnskap og årsberetning Sammenhengen mellom felles styringsdokumentene og aktiviteter knyttet til disse fremgår av figuren nedenfor: DES HP beh. i bystyret politisk behandling JAN HP Behandling I f.skapet NOV 3. kvartalsrapport på økonomi, tiltak, HMS HP Behandling i utvalgene HP Pressekonferanse Virksomhetenes utviklingsplaner for året Årsregnskap Behandling av budjsettrammer i utvalgene FEB HP Rådmannens forslag ferdig OKT HP F.skapet om prioriteringer mv. HP Evt. 4. budsjettdrøfting m. v-ledere, prioritering Årsberetninger fra virksomhetene MAR Gjennomgående målekart oppdatert 10. okt. Reviderte lederavtaler HP 3. budsjettdrøfting m. v-ledere om prioritering administrativ behandling HP-prioritering i f.skapet HP Tiltak fra v-ledere SEP HP Konsekvensjustert budsjett HP 2. budsjettdrøfting m. v-ledere HP Prioritering i f.skapet HP Prioritering i utvalgene 2. kvartalsrapport på økonomi, tiltak, HMS Samlede årsberetninger, 1 og 2 Fastsetting av virksomhetenes resultat Bonus på bms-resultat APR AUG Nøkkeltall HP 1. budsjettdrøfting m. v-ledere MAI Årsberetning 1 og 2 Regnskap JUL 1. kv.rapport på økonomi, JUN tiltak, HMS HP øko.rammer og forutsetninger i. f.skap 113

114 1. Nærmere om kommuneplanens samfunnsdel og handlingsdel Kommuneplanens samfunnsdel fastsetter visjoner verdier og hovedsatsingsområder for kommunens innsats i forhold til samfunnsutvikling. Grunnlaget for dette ligger i faglige situasjonsanalyser, utfordringene som reises gjennom faglig og politisk vurdering av kommunens innsats i forhold til behov, ønsker og tilbakemeldinger fra samfunnsaktører, brukere og lokalsamfunn. Planen gir først og fremst substansielle mål for de mål kommunen setter seg å oppnå på felt der kommunen har reell påvirkningskraft og myndighet. Men den peker også på strategiske hovedgrep for kommunens prioriteringer og arbeidsmåter på områder hvor kommunen har mindre direkte påvirkningskraft, for eksempel innen nærings- og kulturlivet. Kommuneplanens handlingsdel utgjøres i Porsgrunn av handlingsprogrammet med økonomiplan og budsjett. Porsgrunns handlingsprogram er en overordnet plan for aktiviteten på de ulike politiske ansvarsområdene og detaljeres på felt der det er behov. Den er heldekkende fordi den skal tjene som grunnlag for å styre kommunens aktivitetsnivå på samtlige av virksomhetsområdene. Handlingsprogrammet skal synliggjøre og fastsette rammene og aktiviteten på de satsingsområdene som er fastlagt gjennom kommuneplanens samfunnsdel, likeledes eventuelle føringer som ligger i analysene av kommunens innsats i forhold til behov, ønsker og tilbakemeldinger fra samfunnsaktører, brukere, ansatte og lokalsamfunn (BMS). Og selvsagt: føringer og rammer som staten gir gjennom statsbudsjettet og styringsdokumenter. Politikerne bruker handlingsprogrammet til å prioritere og fordele ressurser til kommunens aktiviteter, men også for å skape nødvendige sikkerhetsmarginer/handlingsrom. Administrasjonen bruker først planen som verktøy for å illustrere muligheter og konsekvenser av ressursfordelinger og for å foreslå salderingsmåte. Det vedtatte program, spesielt årsbudsjettdelen, blir grunnlaget for virksomhetenes detaljbudsjettering, utarbeiding av virksomhetsplaner, utviklingsplaner osv. Årsmeldingens funksjon er å gi tilbakemelding på kommunens arbeid i året som har gått, er målsetningene i kommuneplanen (både handlingsdelen og samfunnsdelen) nådd? Årsmeldingen i Porsgrunn utgjøres i dag av årsberetning og årsregnskap. I tillegg lages det et nøkkeltallhefte. 2. Balansert målstyring (BMS) Formannskapet vedtok i april 2003 å benytte balansert målstyring som styringsverktøy i kommunen. Bakgrunnen for dette var bl.a. i innføring av ny organisering av kommunen, politisk og administrativt. Mer selvstendige og ansvarlige virksomheter med rådmannens fullmakter og det ansvar og delegering dette gir, forutsetter en god og systematisk kommunikasjon av mål, krav til resultater og rapportering av disse. Etter en revisjon av det gjennomgående målekartet, dvs. rådmannens, i 2006, ble disse fire fokusområdene valgt for å måle utviklingen i organisasjonen: Brukere Medarbeidere Samfunn Økonomi 114

115 Balansert målstyring er en styrings- og ledelsesform som bl.a. fokuserer på målbare resultater. Fordelen ved denne type styring er at den forutsetter en bredde i resultatoppnåelsen, med både kvalitative og kvantitative, økonomiske og ikke-økonomiske resultatmål. Målekartet beskriver kommunens fokusområder, kritiske områder for suksess innenfor disse (kritiske suksessfaktorer), og påfølgende måleindikatorer og ambisjonsnivå. Måleindikatorene skal vise om organisasjonen er på rett vei og gi grunnlag for læring og forbedring. Sentralt i balansert målstyring er altså målekartene som viser: Fokusområder Kritiske suksessfaktorer knyttet til hvert fokusområde Måleindikatorer som angir hva som skal måles, og fastsettelse av ambisjonsnivåer knyttet til hver enkelt måleindikator. Det gjennomgående målekartet er til dels strukturerende for innhold og oppbygging av Handlingsprogrammet. På grunnlag av det felles gjennomgående målekartet har hver virksomhet utarbeidet sitt unike målekart. De unike målekartene er utgangspunkt for virksomhetenes utviklingsplaner. I dette handlingsprogrammet presenteres utfordringer, mål og tiltak knyttet til fokusområdene i det gjennomgående målekartet. Disse vil bli omtalt under hvert av tjenesteområdene i kapittel 7. Rapportering på de enkelte måleindikatorene skjer med datatuttrekk fra økonomi- og personalsystem, egne registreringer, spørreskjemaundersøkelser rettet mot innbyggere, brukere og ansatte. Enkelte måleindikatorer rapporteres det på hver måned, andre kvartalsvis eller i forbindelse med den årlige resultatvurderingen. Høsten 2010 var det gjennomgående målekartet gjenstand for revisjon. Grunnlaget for revisjonen var en bredt anlagt administrativ prosess. Anbefalt forslag til revidert målekart ble endelig behandlet av formannskapet. Nedenfor følger det reviderte målekartet, med omtale av de anbefalte endringer. Målekart for Porsgrunn kommune BRUKERE Kritisk suksessfaktor Måleindikator (KSF) B1 B1.1 Godt tjenestetilbud Brukertilfredshet med tjenestetilbudet B1.2 Gode rutiner for kvalitetssikring B1.3 Resultat på nasjonale prøver 8. klasse B2 Brukermedvirkning Ad anbefalte endringer: B2.1 Brukertilfredshet med medvirkning B2.2 Brukertilfredshet med informasjon Mål Ønsket: 4,5 (skala 1-6) Godt nok: 4.0 (skala 1-6) Ønsket: 10 % økning av meldte tjenesteavvik per kvartal Godt nok: 7,5% Ønsket: 3,2 (skala 1-5) Godt nok: 3,0 (skala 1-5) Ønsket: 4,5 (skala 1-6) Godt nok: 4.0 (skala 1-6) Ønsket: 4,5 (skala 1-6) Godt nok: 4,0 (skala 1-6) 115

116 B1.2. Ny måleindikator. Vesentlig intensjon vil nå være en tid å bygge opp gode rutiner for kvalitetssikring av tjenesteproduksjonen og innholdet på tjenestene. I denne perioden er det et mål å etablere en god praksis på å melde avvik. B1.3. Ny måleindikator. Fokus på kvalitet i grunnskolen er stort, også på de faglige resultater. Karakterer er et uttrykk for dette. Basert på resultat fra nasjonale prøver 8. trinn, og som et gjennomsnitt for fagene engelsk, lesing og regning. Ambisjonsnivået fastsettes årlig i hht. landsgjennomsnittet, med fast mål om 0,1 høyere enn dette snittet, og godt nok 0,1 lavere. B2.2. Ny måleindikator. Det er et mål at brukerne skal få god informasjon om de tjenester som er aktuelle for de selv. Brukerundersøkelser viser at Porsgrunn kommune her har utfordringer på noen tjenesteområder. Rapporteringen på denne måleindikatoren vil basere seg på spørsmål som inngår i de samme spørreskjema som brukes som rapportering på B1.1 og B2.1. Brukersynspunkter hentes inn fra i alt 8 ulike tjenesteområder. MEDARBEIDERE Kritisk suksessfaktor (KSF) M1 Godt arbeidsmiljø M2 Kompetanse M2.1: M3 Åpenhet og medvirkning M4 God ledelse Måleindikator M1.1 Medarbeidertilfredshet M1.2 Sykefravær M1.3 Velfungerende HMSsystem M2.1 Ansattes vurdering av egen kompetanse M2.2 Andel medarbeidere med riktig/formell kompetanse M3.1 Medarbeidertilfredshet med åpenhet og medvirkning M3.2 Tillitsvalgtes/ verneombuds tilfredshet med åpenhet og medvirkning M3.3 Tilfredshet med oppfølging av medarbeidersamtale M4.1 Medarbeideres vurdering av virksomhetsleder Mål Ønsket: 4,5 (skala 1-6) Godt nok: 4,0 (skala 1-6) Ønsket: 7,7 % Godt nok: 8,2 % Ønsket: 100 % Godt nok: 95 % Ønsket: 5,0 (skala 1-6) Godt nok: 4,5 (skala 1-6) Ønsket: 100 % Godt nok: 95 %. Ønsket: 4,5 (skala 1-6) Godt nok: 4,0 (skala 1-6) Ønsket: 4,5 (skala 1-6) Godt nok: 4,0 (skala 1-6) Ønsket: 4,8 (skala 1-6) Godt nok: 4,5 (skala 1-6) Ønsket: 4,8 (skala 1-6) Godt nok: 4,5 (skala 1-6) Ad anbefalte endringer: M2.1. Hevet ambisjonsnivå. Egenvurdering. Basert på eget spørsmål i medarbeiderundersøkelsen. 116

117 M2.2. Nye måleindikator. Basert på en rapportering fra tjenesteområdene skole, barnehage, helse & velferd og omsorg. Andel som oppfyller kravene i hht. lov og/eller stillingsplan blant medarbeidere på fastlønn. Årlig rapportering. M3.1. Revidert måleindikator. Baseres på følgende reviderte spørsmål i medarbeiderundersøkelsen (gj.snitt): I hvilken grad: - har du mulighet til å påvirke forhold som angår ditt arbeid og arbeidssted i Porsgrunn kommune? - har du benyttet deg av mulighetene for å påvirke forhold som angår ditt arbeid og arbeidssted? - blir du informert om planer og endringer i Porsgrunn kommune som angår deg og ditt arbeidssted? - er du fornøyd med den informasjon du får om ditt ansettelsesforhold i Porsgrunn kommune? - benytter du deg selv av de mulighetene som fins for å hente ut informasjon om ditt arbeidsforhold i Porsgrunn kommune? - er du, helhetlig vurdert, fornøyd med åpenheten i Porsgrunn kommune? M3.2. Revidert måleindikator. Baseres på følgende reviderte spørsmål i eget spørreskjema sendt til tillitsvalgte og verneombud (gj.snitt): I hvilken grad: - har du mulighet til å påvirke forhold som angår medarbeideres arbeidsforhold i Porsgrunn kommune? - har du benyttet deg av mulighetene for å påvirke forhold som angår medarbeideres arbeidsforhold? - blir du informert om planer og endringer i Porsgrunn kommune som angår medarbeideres arbeidsforhold? - er du fornøyd med den informasjon du får om medarbeideres arbeidsforhold i Porsgrunn kommune? - benytter du deg selv av de mulighetene som fins for å hente ut informasjon om medarbeideres arbeidsforhold i Porsgrunn kommune? - er du, helhetlig vurdert, fornøyd med åpenheten i Porsgrunn kommune? M3.3. Revidert måleindikator. Endret fra tidligere Tilbud om medarbeidersamtaler. Dvs. et mål som i hovedsak ble nådd. Baseres nå på følgende spørsmål i medarbeiderundersøkelsen (gj.snitt): - I hvilken grad har din leder fulgt opp det dere ble enige om i samtalen? - I hvilken grad har du fulgt opp det dere ble enige om i samtalen? M4.1. Ambisjonen for ønsket hevet fra 4,5 til 4,8, godt nok fra 4,0 til 4,5. SAMFUNN Kritisk suksessfaktor (KSF) S1 Klimavennlig kommune S2 Aktiv kultur og næringsutvikling S3 Gode oppvekst- og nærmiljø Måleindikator S1.1 Virksomheter som miljøfyrtårn S2.1 Innbyggertilfredshet med kulturtilbudet S2.2Næringslivstilfreds h. m/tilrettelegging/service S3.1: Innbyggertilfredshet m/tilbud til barn og unge S3.2 Innbyggertilfredshet med omsorgstilbudet Mål Ønsket: 5 nye virksomheter årlig Godt nok: 3 nye virksomheter årlig Ønsket: 4,5 (skala 1-6) Godt nok: 4,0 (skala 1-6) Ønsket: 4,0 (skala 1-6) Godt nok: 3,5 (skala 1-6) Ønsket: 4,5 (skala 1-6) Godt nok: 4,0 (skala 1-6) Ønsket: 4,5 (skala 1-6) Godt nok: 4,0 (skala 1-6) 117

118 S3.3 Innbyggertilfredshet med tilbudet til personer i vanskelige livssituasjoner Ønsket: 4,0 (skala 1-6) Godt nok: 3,5 (skala 1-6) Ad anbefalte endringer: Ny kritisk suksessfaktor S.1 Klimavennlig kommune. Denne erstatter tidligere kritisk suksessfaktor Bærekraftig utvikling. Ny måleindikator: S1.1. Virksomheter som miljøfyrtårn. Valgt som et satsingsområde pga utfordringer knyttet til dette, samt et område hvor kommunens administrasjon har store påvirkningsmuligheter. Ny måleindikator S3.2. Denne erstatter del av tidligere Innbyggertilfredshet med omsorgsog rusomsorgstilbudet Ny måleindikator S3.3. Denne erstatter del av tidligere Innbyggertilfredshet med omsorgsog rusomsorgstilbudet ØKONOMI Kritisk suksessfaktor (KSF) Ø1 God økonomi- og budsjettstyring Ø2 Realistiske budsjett med handlingsrom Måleindikator Ø1.1: Avvik mellom regnskap og budsjett på netto driftsramme Ø2.1 Ledertilfredshet med informasjon og dialog om budsjettarbeidet Ø2.2: Kommunens netto driftsresultat Ønsket: +/- 1 % Godt nok: +/- 3 % Mål Ønsket: 4,5 (skala 1-6) Godt nok: 4,0 (skala 1-6) Ønsket: 1 % Godt nok: 3 % Ad anbefalte endringer: Ny måleindikator Ø2.1. Erstatter tidligere Ledertilfredshet med medvirkning i utarbeidelse av budsjett. 118

119 119