H A N D L I N G S P R O G R A M rådmannens forslag til vedtak

Transkript

1 3

2 H A N D L I N G S P R O G R A M rådmannens forslag til vedtak 1. Handlingsprogrammet for vedtas med de tiltak og økonomiske ramme-forutsetninger som fremgår av rådmannens forslag i handlingsprogramdokumentet. Økonomiplanen for vedtas med de netto rammebeløp for de 5 ulike rammeområdene som går fram av tabell 6.2 i kapittel 6 i plandokumentet. 2. Første året i økonomiplanen vedtas som kommunens årsbudsjett for 2010 med en samlet ramme til fordeling drift på 1.273,4 mill. kroner (jf. tab. 6.1 i kapittel 6) og en brutto utgiftsramme på 276,9 mill. kroner for investeringsbudsjettet (jf. linje 5 i tab. 6.5 i kapittel 6). 3. Rammen for investeringer i anleggsmidler (investeringsrammen) for 2010 fastsettes til 245,7 mill. kroner (jf. linje 1 i tab. 6.5 i kapittel 6), og fordelt på enkeltprosjekter i samsvar med spesifikasjonen presentert i kapittel 8 i plandokumentet. Bystyret godkjenner låneopptak til egenfinansiering av investeringsprosjektene med 173,6 mill. kroner. Avdragstiden fastsettes til opp mot den maksimale av hva forskriftsverket fastsetter. Bystyret vedtar at det i tillegg tas opp 20 mill. kroner i startlån i Husbanken. 4. Skatt på inntekt og formue for forskuddspliktige skattytere skrives ut på grunnlag av lovens maksimum for inntektsåret Marginavsetningen for 2010 fastsettes til 8 % av forskuddsbetalt skatt. 5. I 2010 blir skatt på eiendommer (alminnelig eiendomsskatt) skrevet ut med 3,6 o/oo av takstgrunnlaget. Eiendomsskatt på kraftverk og øvrige verker og bruk skrives også ut med 3,6 o/oo av takstgrunnlaget.. 6. Bystyret fastsetter satser for gebyrene, avgifter og egenbetalinger slik de framgår av følgende vedlegg (jf Gebyrer på side 93) : 1.1 Gebyrer på vann, avløp, renovasjon og feiing (Satsene er oppgitt ekskl. mva) 1.2. Gebyrregulativ for plan- og byggesaker. 1.3.Gebyrregulativ for oppmåling. 1.4 Kultur, idrett og fritid priser for leie av lokaler. 1.5 Andre gebyrer og priser Generelt gjelder at endringene har effekt fra årsskiftet 2009/2010 dersom ikke annet er spesielt angitt 7. Bystyret godkjenner en trekkrettighet på opptil 60 mill. kroner ved eventuelt opptak av kassekredittlån i Den norske Bank, og på de vilkår som ble vedtatt i formannskapssak 291/ Bystyret ber om å få seg forelagt sak i løpet av 1. halvår 2010 ang. disponering av ramme på til sammen 150 mill.kr. til rehabilitering av skoler/oppfølging av skolestruktursaken. 9. Bygging av kulturhuset på Østre Brygge skjer som planlagt og med ferdigstillelse i Utbygging av Lundelia barnehage begrenses til rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Egen sak om dette blir lagt fram for bystyret våren Utbygging av Kjølnesbadet utsettes til etter Fond avsatt til dette formålet disponeres til finansiering av Kulturhuset. 12. Bygging i Brevik med inntil 28 sykehjemsplasser plasser skjer etter fastsatt plan og tas i bruk i Bygging av nytt sykehjem på Vestsiden utsettes til etter Rådmannen tar sikte på, våren 2010, å legge fram en egen sak med vurdering av siste års budsjettprosess og forslag til evt. justeringer 14. Bystyret ber om at det ved den kvartalsvise rapporteringen i løpet av året også gis tilbakemeldinger på effekt og konsekvenser av de vedtatte innsparingstiltakene. 15. Det foreslås at en eventuell nettoøkning i kommunens frie inntekter etter Stortingets endelige vedtak i Statsbudsjettet senere i høst benyttes til styrking av generelt disposisjonsfond. 3

3 H A N D L I N G S P R O G R A M innhold INNHOLD 1. Innledning Kommuneplanens forutsetninger og prioriteringer Porsgrunns visjoner for Verdier Satsingsområder framover mot Sentralt utviklingsarbeid HMS - arbeid oppfølging av sykefravær Samfunnssikkerhet og beredskap Klima og miljø Bedriftskultur Kvalitetskommuneprogrammet - videreføring Samhandlingsreformen Politiråd og SLT (Samordninger av forebyggende lokale tiltak) Folkehelseprogrammet Internasjonalt vennskapssamarbeid Grenlandssamarbeidet Grenlandskommunenes innkjøpsenhet Likestilling Flerkulturelt utvalg Balansert målstyring Utvikling av plansystemer planstrategi Budsjettprosessen Økonomiske veivalg og strategier Forutsetninger og økonomiske rammer Frie inntekter - hovedpunkter fra statsbudsjettet Andre forutsetninger og enkeltheter som er lagt til grunn Finansinntekter og utgifter Hovedtall drift og investering Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Oppsummering i forhold til vår økonomiske strategi Fondsbeholdning Rammeområder Formannskapet Utfordringer innenfor rammeområdet Administrasjon Drifts- og investeringstiltak Formannskapet Ikke-fordelte driftstiltak som gjelder hele kommuneorganisasjonen Barn, unge og kultur Utfordringer innenfor rammeområdet: Barnehager og parker Barn og unge med særlige behov Undervisning Kultur Drifts- og investeringstiltak Barn, unge og kultur Helse og omsorg 62 4

4 H A N D L I N G S P R O G R A M innhold Utfordringer innenfor rammeområdet Tjenester for hjemmeboende Helsetjenester Sosiale tjenester Sykehjem Psykisk helsetjeneste og rusomsorg Miljøarbeidertjenesten for voksne funksjonshemmede Drifts- og investeringstiltak Helse og omsorg Plan og kommunalteknikk Utfordringer innen rammeområdet Byutvikling og GeoData Brann og feiervesenet Eiendomsdrift og boligbistand Kommunalteknikk Drifts- og investeringstiltak Plan og kommunalteknikk Kirker og trossamfunn Utfordringer innenfor rammeområdet Drifts- og investeringstiltak Kirker og trossamfunn Samlet investeringsoversikt...93 Vedlegg 1: Gebyrer...95 Vedlegg 2: Økonomiske rammer for virksomhetene Vedlegg 3: Grå investeringstiltak Vedlegg 4: Budsjettreglement for Porsgrunn kommune Vedlegg 5: Plan og styringsdokumentene Budsjett 2010: Kontrollutvalg og sekretariat

5 H A N D L I N G S P R O G R A M innledning 1. Innledning Det foreliggende forslag til budsjett for 2010 og økonomiplan for legger etter rådmannens oppfatning grunnlag for en forsvarlig økonomisk utvikling i Porsgrunn kommune. Kommunens største økonomiske utfordring er det store, negative brutto driftsresultatet som har vokst fram siden Brutto driftsresultat er resultat før finansposter. I skrivende stund er prognosen for brutto driftsresultat for 2009 minus 75 mill kr. Rådmannens budsjettforslag gir en markert bedring i dette tallet som fra 2011 svinger rundt et nullresultat. For å oppnå dette ligger det inne i forslaget en omfattende omstillingsplan som inkluderer både strukturelle tiltak, effektivisering og innsparing på virksomhetsnivå og inntektsøkninger. Tiltakene summerer seg til ca. 93 mill. kr i perioden, herav med en rask opptrapping til ca 50 mill. kr i Netto driftsresultatet, resultat etter finansposter, ligger i forslaget på minus 7 mill. kr i 2010 for så å stige til rundt 30 mill. kr i 2011 og -12. I 2013 ligger det inne et netto driftsresultat på ca. 6. mill. kroner. I 2013 ligger det inne nye utgifter knyttet til drift av sykehjemsplasser og nytt kulturhus. I tillegg blir det økonomiske opplegget belastet av gradvis redusert mva kompensasjon, og av reduserte finansplasseringer som skyldes at vi bruker av disse til å finansiere store investeringer. Det legges i forslaget opp til en generell reduksjon av virksomhetenes rammer på 2 %, etter at de samme rammene først har blitt inflasjonsjustert med 3,3 %. Dette vil kreve harde prioriteringer og i noen tilfeller redusert tjenestetilbud. Samtidig er det virksomheter som får økt sine rammer utover de 3,3 %, enten som følge av nye satsinger lokalt eller som følge av statlige føringer. Barnevernet, Sosial- og flyktningtjenesten og Pedagogisk psykologiske tjenester er blant virksomhetene som vokser mer enn gjennomsnittet. SAMBA, tilbudet til multifunksjonshemmede barn i samarbeid med Skien kommune og Sykehuset i Telemark, er en viktig ny satsing fra I tillegg til å få et brutto driftsresultat i balanse er det et siktemål å legge opp til et bærekraftig lånenivå, det vil si et lånenivå som i minst mulig grad øker kommunens netto lånegjeld. Ved beregning av netto lånegjeld trekker vi fra avdragsbetaling, lån til selvfinansierende virksomhet, lån som har statlig rentekompensasjon og bruk av kommunens eget kapitalfond. Kommunens netto lånegjeld etter denne beregningsmåten øker med drøyt 20 mill. kr i planperioden. Det er særlig planlagt bruk av kapitalfond som gjør at netto låneøkning blir så begrenset. Samlet investeringsnivå i perioden er i forslaget på ca 940 mill. kr. Dette innbærer omfattende utvikling både av kommunaltekniske anlegg og av bygninger for tjenesteproduksjon. Store enkeltprosjekter er Heistad skole, kulturhus på Østre Brygge, sykehjem i Brevik, vannrenseanlegg på Valleråsen og renseanlegg på Knardalsstrand. Det ligger også inne et større beløp til bygningsmessig oppfølging av skolestruktursaken. Bygging av ny svømmehall på Kjølnes foreslås utsatt til etter planperioden, og den delen av kapitalfondet som er satt av til dette prosjektet, foreslås overført til delfinansiering av kulturhuset. Budsjettet har en rekke forutsetninger som har usikkerhet knyttet til seg. Det gjelder for eksempel skattenivå, rentenivå og utbytte fra Skagerak Energi as. Rådmannens vurdering er at risikobildet i budsjettopplegget samlet sett er balansert i den forstand at der er både en oppside og en nedside i forutsetningene. I tråd med tidligere praksis i Porsgrunn kommune er rådmannens budsjettforslag utarbeidet i dialog med formannskapet, med virksomhetslederne og med representanter for de ansattes organisasjoner. Rådmannen vil legge opp til et nært samarbeid både med de folkevalgte og de ansattes representanter også i arbeidet med å iverksette bystyrets endelige budsjettvedtak. Porsgrunn, 3. november 2009 Egil Johansen Rådmann 6

6 forutsetninger og prioriteringer 2. Kommuneplanens forutsetninger og prioriteringer Kommuneplanen er kommunens overordnete plan. Den består av den langsiktige delen som er samfunnsdelen/arealdelen og den kortsiktige delen som er handlingsplanen (handlingsprogrammet). Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt , og det ble gjennomført en revidering av samfunnsdelen i 2008/2009 med politisk behandling i okt -09, Planen viser hvordan vi ønsker at Porsgrunn skal utvikle seg fram mot år Samfunnsdelen skal være et hjelpemiddel til å gjøre gode og framtidsretta valg med bakgrunn i våre verdier, og til å plassere vårt daglige arbeid i en større sammenheng. I planen er det valgt fire satsingsområder med tilhørende strategier for perioden Arealdelen er godkjent og er bindende for arealbruken. 2.1 Porsgrunns visjoner for 2020 Visjonene i kommuneplanens samfunnsdel skal gi oss et felles bilde av hvilket samfunn vi ønsker at kommunen skal være i framtida. Vi bryr oss Barn og unge er en ressurs i Porsgrunn Innbyggerne er engasjerte, kreative og tar ansvar Vi viser omtanke og omsorg for hverandre, lokalt og globalt Det gode bosted Bo- og arbeidsmarkedet er attraktivt Det er lett å bruke sjø- og turområder Vi har et aktivt organisasjons og kulturliv Nyskaping Nye og varige arbeidsplasser skapes ved å bruke våre fortrinn Samarbeidet er godt mellom det offentlige og det private Kultur er en viktig næring Visjonene er en ledestjerne for alle våre valg og handlinger i dag. Handlingsprogrammets langsiktige bidrag er å utvikle det samfunnet vi ønsker Porsgrunn skal være i Verdier Samfunnsdelen bygger på de fire Porsgrunnsverdiene Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet Verdiheftet Sammen om Porsgrunn beskriver målet med verdiene og er ment som et verktøy for å konkretisere verdiene ytterligere i den enkelte virksomhet. Utfordringen er å omsette fellesskap, likeverd, mangfold og raushet til praktisk atferd. Verdiene skal synes i våre handlinger i virksomhetene og i møte med innbyggerne i Porsgrunn kommune. Politikere, ledere og ansatte har alle et ansvar for å tufte sine handlinger og valg på verdiene. 7

7 forutsetninger og prioriteringer 2.3 Satsingsområder framover mot 2020 I skjemaet nedenfor vises de prioriterte hovedstrategiene innenfor hvert av de fire satsingsområdene etter årets endringer: Aktive barn og unge Mål: Vi ønsker barn og unge som tar vare på hverandre, er sunne, engasjert og synlige Strategier: Utvikle skolene til lokomotiv i nærmiljøene integrere skole og lokalsamfunn Åpne arenaer og invitere barn og unge på egne premisser Sikre trygge og utfordrende fysiske hverdagsaktiviteter Lokalt ansvar og medvirkning Mål: Vi ønsker innbyggere som bryr seg, tar ansvar og er stolte av lokalsamfunnet sitt Strategier: Strukturere dialogen mellom kommune og lokalsamfunn Utvikle identitet og tilhørighet Synliggjøre resultater Utvikle konseptet trygge lokalsamfunn En nyskapende miljøkommune Mål: Vi ønsker: et miljøbevisst samfunn og miljøbevisste innbyggere. flere sysselsatte og et aktivt kulturliv ønsker mindre forurensing og færre miljøulemper fra transport ønsker en framtidsretta, miljøvennlig og lønnsom industri Strategier: Fokusere på holdningsskapende arbeid som bidrag til innbyggernes / samfunnets miljøbevissthet Samordne og inspirere til koplinger mellom kultur og næringsliv - synliggjøre kulturen og etablere arenaer for kulturnæringer En arealplanlegging som gir miljøvennlige transportløsninger - få flere til å sykle og gå - få flere til å reise med tog og buss Satse på miljøvennlig energi- og teknologiutvikling - ta i bruk nye energiløsninger til transport Utvikle kommunens industrikultur og -fortrinn Et inkluderende samfunn Mål: Vi ønsker at alle skal oppleve å bli møtt med respekt og være deltakere i samfunnet Strategier Få flere i arbeid raskere Utvikle mer inkluderende barnehage- og skolesystem Utvikle gode sosiale fellesskap i lokalsamfunnene Utvikle tjenestetilbudet i samarbeid mellom kommune, brukere og frivillige Utvikle et inkluderende fysisk miljø/universell utforming 8

8 forutsetninger og prioriteringer Det er viktig å lage en god sammenheng mellom kommunens visjoner, satsingsområdenes hovedstrategier og konkret handling. Derfor er det i kommuneplanens samfunnsdel utarbeidet strategier og synliggjort en rekke tiltak knyttet til de 4 satsingsområdene. Satsingsområdene gjelder fram til neste revisjon, trolig i , hvis ikke annet blir bestemt. Fokus på mål og tiltak innenfor satsingsområdene/strategier vil bli viktig for virksomhetenes oppfølging. Oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel gjennom strategier og tiltak dreier seg i stor grad om formannskapets samfunnsutviklerrolle (se punkt 3.4). For å få en god sammenheng mellom planer og handling, dvs. oppfølging av tiltak relatert direkte til kommuneplanens satsingsområder, bør det vurderes en jevnlig rapportering til formannskapet om oppfølgingen, eksempelvis gjennom en halvårlig rapportering med påfølgende diskusjon om prioriteringer. I ny plan- og bygningslov, vedtatt i Stortinget juni 2008, er det lagt opp til en mye tydeligere sammenheng mellom Kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og handlingsdelen. Det som i Porsgrunn og enkelte andre kommuner omtaler som Handlingsprogrammet, er i loven definert som Kommuneplanens handlingsdel. Selve hensikten med handlingsdelen er ifølge loven å vise hvordan man følger opp de langsiktige delene av kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel). Arbeidet med å fastlegge kommunens behov for planer (forenklet planstrategi) og samordning av planleggingen i det kommunale plansystemet er påbegynt høst 2009 (se også pkt. 3.16). 9

9 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid 3. Sentralt utviklingsarbeid 3.1 HMS - arbeid oppfølging av sykefravær Arbeidet med HMS og sykefravær vil fortsatt ha høy prioritet fremover. Rådmannens plan for å redusere sykefraværet i Porsgrunn kommune er nedfelt i en 12-punktsplan som hadde oppstart i 2006, og som nå er et delprosjekt i kvalitetskommune-programmet. Planen ble revidert i 2009 og arbeidet videreføres i Arbeidet med reduksjon av sykefraværet må fortsatt ha fokus fremover ut fra målsettingen om at sykefraværet for hele kommunen skal ved utgangen av 2012 maksimalt være på 6,0%. For 2006 var sykefraværet på 10%, 2007 var det 9,7% og for 2008 var resultatet 8,7%. Det arbeides med å forbedre fraværsrapporteringen og analysere resultatene for å sjekke hvilke tiltak som fungerer slik at det videre satses på tiltak som kan ha størst effekt på sykefraværet. Flere av punktene i 12-punktsplanen er prosesser som går over tid, mens andre tiltak kan iverksettes umiddelbart. De mest sentrale er kort kommentert nedenfor. Det arrangeres en årlig heldagssamling for alle ledere med personalansvar. Det vil på disse samlingene være fokus på arbeidsmiljø og nærværsfaktorer, den enkelte ansattes medvirkningsplikt og den enkelte virksomhets plikt til å satse på forebyggende arbeid og miljøskapende aktiviteter. Det gjennomføres praktisk opplæring i personalledelse i forhold til oppfølging og ivaretakelse av medarbeidere. Opplæringen finner sted ute i virksomhetene slik at alle medarbeidere skal kjenne til kommunens plan for oppfølging av ansatte. Kursene fortsetter kontinuerlig etter ønske fra virksomhetene. Det pågår også jevnlige kurs for alle virksomhets AMU-ene. I forbindelse med kvartalsrapporteringen på HMS og økonomi, er fokuset lagt på noen utvalgte målepunkt for HMS arbeidet. Det gjelder avviksrapportering innenfor HMS, sykefraværsprosenten, antall VAMU-møter og oppfølgingssamtaler. Oppfølgingssamtaler i forbindelse med sykefravær er sentralt i forhold til dokumentasjon for den enkelte medarbeider og tillegges stor vekt i dette arbeidet. Når det gjelder rapportering på avvik, er det grunn til å tro at det er noe underrapportering slik at rutiner for dette vil bli et av satsingsområdene fremover. Kommunens overordnede HMS-styringssystem skal ha en årlig systematisk gjennomgang og virksomhetene skal også følge opp sine HMS-systemer. Dette følges opp fra HMSavdelingen som også sørger for bistand til dette arbeidet dersom virksomhetene ønsker dette. Arbeidsmiljøprisen på kr ,- er også et av tiltakene og ble for 2008 tildelt Stridsklev Ungdomsskole. Søknadsfrist for prisen for 2009 er , og vil bli delt ut i løpet av våren Personalavdelingen HMS har et nært og godt forhold til NAV - lokal, noe som er svært viktig i nærværsoppfølging av medarbeider som er hjemme. I samarbeid med NAV Arbeidslivssenter, Telemark er det satt i gang prosjekter på oppfølging av sykmeldte i noen utvalgte virksomheter gjennom skolering og aktivt samarbeid med mål om å redusere sykefraværet. Resultatet viser at sykefraværet går ned, men utfordringen ligger i å holde trykket oppe etter at prosjektene avsluttes. Det er planlagt stor offensiv med barnehager og hjemmetjenester i tiden fremover. NAV Arbeidslivssenter ønsker å bistå med betydelig ressurser i dette arbeidet. 10

10 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid Nye retningslinjer for AKAN er utarbeidet og vedtatt i administrasjonsutvalget. AKAN utvalget har fått bred opplæring, og nye AKAN kontakter er valgt fra hvert kommunalsjefsområde. Det er utarbeidet en egen handlingsplan for AKAN arbeidet og denne legger opp til stor aktivitet i 2010 og Retningslinjer for forebygging og mestring av trusler, trakassering og vold er utarbeidet og vedtatt i administrasjonsutvalget. Opplæring er gitt på virksomhetsledersamling og skal i løpet av 1. kvartal neste år også gis ute i virksomhetene. Det satses også på et knippe friskvernstiltak som er en viktig bidragsyter i forebygging av sykefravær og nærværsoppfølging. I tillegg benyttes også tilbudet fra SOLA. (sammen om livet og arbeid) som nå er i regi av GREP (Kompetanseutvikling Grenland A/S). Det vil bli lagt frem sak om å innføre 16 dagers sammenhengende egenmeldt fravær ut fra erfaringer som har vist at dette kan bidra til kortere sykefravær. Videre vil dette være en positiv effekt ved at den ansatte ikke behøver å oppsøke lege ved kortere fravær. I forbindelse med utarbeidelsen av utviklingsplanene i virksomhetene skal det heretter være laget en nærværsplan med nærværstiltak for hver enkelt virksomhet. Når det gjelder Bedriftshelsetjeneste som i dag ytes gjennom Hjelp 24, skal det i 2010 lages en ny avtale om Bedriftshelsetjenester. Det må bl.a. tas utgangspunkt i de nye bestemmelsene med forskrifter som skal iverksettes fra neste år. Arbeide med å utarbeide anbudsmateriale vil være en prioritert oppgave fremover. Samarbeidet med SSR (Spesialsykehuset for rehabilitering) fortsetter. Det har vært noe stille rundt dette i noen måneder på grunn av usikkerhet med tilretteleggingstilskudd fra NAV. Denne usikkerheten er nå avklart, og samarbeidet fortsetter nå med nytt satsingsområde i forhold til ansatte som sliter med lettere psykiske plager. 3.2 Samfunnssikkerhet og beredskap Teknologien styrer stadig mer av samfunnets infrastruktur og gjør oss sårbare dersom denne skulle svikte. Endringer i klima kan føre til større fare for naturkatastrofer. Blant annet er det fokus på rasfare langs Porsgrunnselva. I takt med den økte globaliseringen øker faren for at vi kan bli rammet av sykdommer som før var begrenset til bestemte deler av verden. Industrien i Grenland, skipstrafikken og trafikken på veiene (bl. m. farlig gods), øker sannsynligheten for at en større uønsket hendelse kan ramme oss. Det er derfor viktig å ha fokus på samfunnssikkerhet og beredskap. Porsgrunn kommune må hele tiden arbeide for å bli bedre på dette området slik at vi kan forebygge uønskede hendelser, og møte disse på en best mulig måte dersom de skulle oppstå. Det interkommunale samarbeidet mellom kommunene i Grenland er med på å styrke samfunnssikkerheten og beredskapen i den enkelte kommune og distriktet som helhet. På området samfunnssikkerhet og beredskap har kommunen fokus på følgende: Alle ledd i organisasjonen skal arbeide for å redusere muligheten for at uønskede hendelser eller kriser kan oppstå. Dette skjer blant annet gjennom et løpende HMSarbeid. Planer som omhandler beredskap ved kriser skal ajourføres løpende eller minst en gang for året, jfr. Kvalitetslosen (kommunens dataprogram for kvalitetsdokumentasjon). Siste revisjon var våren

11 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid Kommunen skal minst hvert fjerde år gjennomgå risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). ROS-analysen er under arbeid med antatt ferdigstillelse høsten 09. Kommunen skal ha en opplæringsplan for samfunnssikkerhet og beredskap. Det er planlagt kurs for kriseledelsen i regi av Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap høsten 09. Kommunens system for internkontroll skal ivaretas beredskapsarbeidet. Det er startet innlegging av prosedyrer i Kvalitetslosen (kommunens dataprogram for kvalitetsdokumentasjon). Dette utvikles videre i handlingsprogramperioden. Øvingsutvalget skal initiere interne øvelser i kommuneorganisasjonen. Det avholdes jevnlig brannøvelser, men det skal legges inn andre typer øvelser med mulig start våren Det skal være kontakt med næringslivet, kjøpesentra, utdanningsinstitusjoner m.v. når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap. Det ble innkalt til beredskapsrådsmøte i oktober 2009 der disse partene deltok. Porsgrunn kommune skal bidra til at samarbeidet mellom kommunene i Grenland fortsetter med tanke på å gjøre oss mindre sårbare og stadig forbedre beredskapen. Det har vært avholdt fire møter i beredskapsnett Grenland i Arbeidet fortsetter i Klima og miljø Samfunnsdelen i kommuneplanen for Porsgrunn har som ett av satsingsområdene at vi skal være en nyskapende miljøkommune. Med utgangspunkt i dette, har arbeidet med å konkretisere innsatsen resultert i flere handlingsplaner og prosjektdeltakelser. Porsgrunn kommune er deltaker i prosjektet Framtidens byer som er et samarbeidsprogram mellom landets største byer og staten for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø, og gjennomføres fra 2008 til Våren 2009 kom også KS, HSH og NHO med som egne samarbeidspartnere. Staten gir økonomisk støtte til kommunens arbeid, og Porsgrunn kommune vedtok i mars 2009 konkrete lokale tiltak i Handlingsprogram for tvillingbyene Skien og Porsgrunn for 2009 til Klima- og energiplanen for Skien og Porsgrunn ble samtidig revidert og vedtatt. Den er en handlingsplan med anbefalte prioriteringer av tiltak for å redusere CO 2 -utslippene med 30% fra 2006-nivå og tiltak for tilpasning til klimaendringene. Denne er samordnet med tiltakene i Framtidens byer. Prosjektet Klimakutt i Grenland startet opp i 2007 i regi av Grenlandssamarbeidet som sammen med næringsliv, forskningsmiljø, LO med flere ønsker å redusere Grenlands samlete utslipp av klimagasser. Klimakutt i Grenland omfatter også tiltak på et regionalt nivå og tiltak innenfor industriens og fylkeskommunens handlingsrom, til forskjell fra Klimaog energiplanen for Skien og Porsgrunn. Handlingsplanen for Klimakutt i Grenland forventes behandlet i Grenlandsrådet tidlig i I august 2009 tilsluttet Porsgrunn kommune seg den europeiske ordføreravtalen The Covenant of Mayors, og forpliktet seg også gjennom denne til å redusere klimagassutslippene gjennom arbeidet med Framtidens byer. Den europeiske ordføreravtalen er en avtale for byer som vil være på offensiven i klimapolitikken. 485 byer har hittil sluttet seg til avtalen og forpliktet seg på innen Det vil si kutt i CO 2 - utslipp med 20 % innen 2020, 20 % bedre energieffektivitet og minimum 20 % grønn energi. Framtidens byer har fire satsingsområder, Arealbruk og transport, Energibruk i bygg, Forbruksmønster og avfall og Tilpasning til klimaendringer. Felles for de fleste tiltakene som kommunen har vedtatt å arbeide med, er at de bare kan gjennomføres ved at kommunens 12

12 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid mange virksomheter implementerer tankegangen bak og de konkrete tiltakene som en del av sine daglige driftsoppgaver. Arbeidet må synliggjøres gjennom virksomhetenes egne årlige utviklingsplaner. Noen tiltak går på tvers av alle satsingsområdene, slik som blant annet Kreativ byutvikling, universell utforming, miljøfyrtårnsertifisering og holdningsskapende arbeid. Spesielt vi det i 2010 bli vurdert prosesser knyttet til å miljøfyrtårnsertifisere virksomhetene. Dette må forventes både å ha miljømessige og økonomiske konsekvenser for kommunen. De viktigste hovedtiltakene innen for de fire satsningsområdene vil være: Areal og transport: Fortetting i bybåndet, tilrettelegging for miljøvennlig transport; kollektiv, sykkel og gange, reduksjon av utslipp fra persontransport, oppfølging av bystrategisamarbeidet Energibruk i bygg: Energisparing og energiomlegging i egne bygg, styrking av energiledelse og energioppfølging, utføring av energisparing og energiomlegging Forbruksmønster og avfall: Håndteringsløsninger for våtorganisk avfall, prioritering av gjenbruk i kommunen, egne ruter for innsamling av farlig avfall og ee-avfall Tilpasning til klimaendringer: Klimatilpasning av byggeområder, erosjons- og skredsikring av områder mot vassdrag, tiltak for flomdemping og oppgradering av kommunalt avløpsog overvannsnett. 3.4 Bedriftskultur Arbeidet med Porsgrunnsverdiene startet i 2006 og er i 2009 etablert under prosjektet Kvalitetskommunen, som delprosjekt nummer tre. Prosjektets mandat er å bidra til diskusjon og bevisstgjøring om bedriftskultur med utgangspunkt i verdiene felleskap, likeverd, mangfold og raushet. Mandatet er også å sørge for aktivitet og konkrete tiltak for å utvikle bedriftskulturen i alle virksomhetene. Målet er å utvikle en god bedriftskultur som gir trivsel på arbeidsplassen og grunnlag for å levere gode tjenester/kvalitet til innbyggerne. Medarbeidere skal ha økt fokus på holdninger, verdier og positiv samhandling blant annet gjennom: Refleksjonsmøter på den enkelte arbeidsplass ved hjelp av etiske dilemmaer. Aktiviteter iverksatt av prosjektgruppa for bedriftskultur eller av virksomheten selv. Prosjektgruppa vil bidra til fokus på verdiene og bedriftskulturen under hele prosjektperioden frem til Arbeidet med bedriftskultur ses på som en vedvarende prosess og vil fortsette også etter at kvalitetsprosjektet er avsluttet. 3.5 Kvalitetskommuneprogrammet - videreføring Kvalitetskommuneprogrammet er en felles satsning mellom staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene. Målet med samarbeidet er: Å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet gjennom en konstruktiv samhandling mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte, slik at innbyggerne merker en forbedring. Det er et særskilt mål å redusere sykefraværet i kommunesektoren. Porsgrunn kommune har vært med i fra Prosjektperioden går fram til I Porsgrunn har en valgt tittelen Kvalitetskommunen Porsgrunn. Det har vært en styringsgruppe med politikere, hovedtillitsvalgte og administrasjonen som likeverdige parter. Arbeidet har vært organisert i følgende delprosjekter som hver på sin måte har støttet opp om målsettingene for programmet: 13

13 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid Delprosjekt 1: Reduksjon av sykefravær Delprosjekt 2: Fjerning av uønsket deltid Delprosjekt 3: Bedriftskultur Delprosjekt 4: Arbeidsgiverstrategi Delprosjekt 5: Kvalitet i barnehage og skole Delprosjekt 6: Kvalitet i omsorg Delprosjekt 7: Kvalitetsverktøy (7a; BMS og 7b; Kvalitetssystem) Disse delprosjektene reflekterer noen av de viktigste utfordringene for Porsgrunn kommune; høyt sykefravær, mange små deltidsstillinger i helse og omsorg, kommende rekrutteringsproblematikk, bedre læringsresultater i skolene, bedre opplevd kvalitet i omsorg osv. Måleindikatorene for Kvalitetskommunen Porsgrunn er prosentvis sykefravær, andel deltidsstillinger, gjennomsnittlig stillingsstørrelse, brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet, antall søkere på stillinger, andel medarbeidere med riktig kompetanse, resultater på nasjonale prøver, karakterer osv. Selv om prosjektperioden er slutt , vil aktivitetene i delprosjektene i stor grad videreføres. I utgangspunktet vil ansvaret legges innenfor vanlig tjenestevei, men det kan være aktuelt for noen av prosjektgruppene å fortsette. Opplegget for videreføringen beskrives i sluttrapporten fra Kvalitetskommunen Porsgrunn, som skal legges fram i første kvartal Her vil en også beskrive resultatene av arbeidet så langt. For reduksjon av sykefravær vurderes det en ettårig prosjektstilling for å sikre tett oppfølging av igangsatte og nye tiltak. Når det gjelder fjerning av uønsket deltid vil det være nye målsettinger som skal følges opp. Arbeidet med bedriftskultur er en prosess som ikke kan sluttføres, men en må finne nye innfallsvinkler og arbeidsmåter. Arbeidsgiverstrategi kan videreføres administrativt. Kvalitet i barnehage og skole er et delprosjekt med langsiktige målsettinger og her vil de etablerte arbeidsgruppene fortsette arbeidet sitt. Prosjektgruppa for kvalitet i omsorg ønsker å fortsette arbeidet, nå med fokus på avviksbehandling. Både BMS og helhetlig kvalitetssystem er delprosjekter hvor arbeidet fortsetter, men hvor en ikke har tatt stilling til organisering av arbeidet. 3.6 Samhandlingsreformen Regjeringen la i juni 2009 fram Stortingsmelding nr 47: Samhandlingsreformen. Fokus for reformen er dagens og framtidas helse- og omsorgsutfordringer. Pasientenes behov for koordinerte tjenester ivaretas ikke godt nok, og tjenestene preges av for liten innsats for å begrense sykdom. Meldingen slår fast at kommunene skal være den helhetlige inngangsporten til helsetjenestene. Stortingsmeldinga deler oppgavene mellom kompetansekrevende funksjoner og administrasjon og systemoppgaver. Arbeidet med reformen er langsiktig. Det legges etter hvert opp til at en satsing på de kommunale oppgavene i de årlige budsjettproposisjoner. Oppfølgende lovproposisjoner fremmes i Videre fremmes konkret forslag til innhold i finansieringsordningen til Stortinget i 2010 samt et forslag til implementeringsopplegg er satt som startåret for opplegget med kommunal medfinansiering Det er godt samsvar mellom anbefalingene i reformen og hva som er nedfelt i våre egne planer samt iverksatt aktivitet i Porsgrunn kommune. Som en særlig forberedelse til regjeringens samhandlingsreform, har kommunene Skien og Porsgrunn og Sykehuset Telemark det siste året intensivert og styrket samhandlingen seg imellom. Det er blant annet tilsatt en koordinator for samhandling mellom disse tre partene. Prosjektet SAMBA, som er et tilbud til multifunksjonshemmede barn, er et godt eksempel på god samhandling samtidig har prosjektet synliggjort behovet for juridiske avklaringer samt endringer i finansordningene som 14

14 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid varslet i samhandlingsreformen. I perioden vil en videreutvikle kommunens tjenestetilbud i tråd med sentrale føringer. 3.7 Politiråd og SLT (Samordninger av forebyggende lokale tiltak) Bystyret vedtok å opprette politiråd i Porsgrunn. Fra kommunens side deltar ordfører, varaordfører, opposisjonsleder, en kommunalsjef og SLT-koordinator, mens politiet deltar med politistasjonssjef og de fire seksjonslederne. Rådet hadde sitt første møte i januar 2008 og har prioritert arbeidet på tre områder: Barne- og ungdomskriminalitet, SLT-samarbeidet Det gode liv i sentrum i samarbeid med bl.a. restaurantnæringen Vold i nære relasjoner Basert på erfaringene så langt, ble det våren 2009 besluttet å foreta en gjennomgang av arbeidet med Politiråd både i Porsgrunn og Skien kommuner. En egen rapport ble utarbeidet i fellesskap av Politiet, Porsgrunn og Skien kommuner, og det ble fremmet sak til bystyret i Porsgrunn i møte 17. september Her ble det vedtatt en omorganisering av SLTarbeidet i Porsgrunn, med nettverksgrupper i alle de seks ungdomsskolekretsene og med en sentral koordinerende gruppe der barnevernstjenesten, familiehelsetjenester, kultur/idrett/fritid og politiet deltar i tillegg til rektorene ved de seks ungdomsskolene, SLTkoordinator og rådmannen /kommunalsjef). Det kommende året vil brukes til å etablere de seks SLT nettverksgruppene og utarbeide mandat mv for disse. Arbeidet følges opp av den sentrale koordinerende gruppen. Det vil være behov for noen stimuleringsmidler til arbeidet i de seks bydelene for å motivere foreldre, ungdom, frivillige organisasjoner mv. til å delta. I budsjettforslaget til rådmannen er det imidlertid ikke funnet rom for å avsette midler spesielt til dette formålet utover det som ligger i de berørte virksomhetenes rammer. Under Politirådets satsingsområde Det gode liv i sentrum ligger bl.a. prosjektet God Kveld Grenland i samarbeid med restaurantnæringen, politiet og Skien kommune. 3.8 Folkehelseprogrammet Partnerskapsavtalen med folkehelseprogrammet i Telemark løper i utgangspunktet ut I 2009 ble Ot.prp. nr 73 Om lov om fylkeskommunens oppgaver i folkehelsearbeidet vedtatt. Fylkene vil i kraft av lov, fortsatt sitte i førersetet og være pådriver i det lokale folkehelsearbeidet, og det legges opp til videreføring av partnerskap for folkehelse. Ny plan og bygningslov trådte i kraft og legger føringer for forankring av folkehelse i plan. Folkehelseperspektivet omfatter både det som fremmer helse i befolkningen og det som forebygger sykdom og skade. Samfunnsperspektivet på helseutfordringer skal ivaretas i kommuneplanens samfunnsdel og tiltak i forhold til dette synliggjøres i den årlige handlingsplan og i virksomhetenes utviklingsplaner. Et annen sentral føring i forhold til fortsatt folkehelsesatsing, er st. meld nr 47 Samhandlingsreformen. Der understrekes viktigheten av bredt tverrsektorielt folkehelsearbeid, at forebygging finner sted i alle sektorer og at det må forankres i planarbeidet. Samlet gir disse føringene en tydelig anbefaling om å fortsatt satse på lokalt folkehelsearbeid. Partnerskapsavtalen med folkehelseprogrammet videreføres som prosjekt ut Det er et mål å få folkehelsearbeidet forankret i planer og ordinær drift. 15

15 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid Det vil utarbeides en melding om folkehelsa i Porsgrunn. Meldingen skal omhandle utfordringer og prioriteringer i folkehelsearbeidet, forslag til videre drift og organisering av arbeidet, samt gi føringer for revidering av kommuneplanens samfunnsdel på dette området ved neste rullering. 3.9 Internasjonalt vennskapssamarbeid Målet med internasjonalt vennskapssamarbeid er gjensidig læring og forståelse. I 2009 ble det underskrevet vennskapsavtale mellom den svenske kommunen Sigtuna og Porsgrunn kommune og satsingsområdene for 2010 er kultur/sport/fritid, førskole/skole/utdanning og klima/miljø. I 2010 vil det inngås en tilsvarende avtale med den danske kommunen Sønderborg. Det er også inngått en avtale med byen Kisumu i Kenya. I 2010 vil Porsgrunn kommune og Kisumu utarbeide hvilke samarbeidsområder en skal ha særlig fokus på. Det allerede igangsatte samarbeidet med Jan s Akademi vil videreutvikles Grenlandssamarbeidet Kommunene i Grenlandskommunene representerer et samlet folketall på ca ,- innbyggere, altså ca. 70 % av befolkningen i Telemark. Antall arbeidsplasser ligger på mellom og er med dette det sjuende største byområdet i Norge. En felles ambisjon er at kommunene skal levere kostnadseffektive og gode tjenester til sine innbyggere. I tillegg er ambisjonen å utvikle Grenland til en slagkraftig region, som får en vekst på høyde med andre storbyregioner. Kommunene ønsker å bruke samarbeidet som et viktig virkemiddel for å finne fram til samarbeidsfelter som bygger opp under samarbeidet om kommunale tjenesteområder der dette kan gi økt kvalitet på tjenesten, redusert sårbarhet og/eller rimeligere tjenester for kommunenes innbyggere, i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Handlingsplanen for Grenlandssamarbeidet i 2010 vedtas først i desember, men flere prosjekter som pågår i 2009 vil fortsette inn i Det gjelder bl.a.: IKT og ledelse Utredning felles IT-driftsorganisasjon Felles sak og arkivsystem anskaffelsesprosesss Samarbeid om helsereformen Oppfølging av evalueringen av ViG Porsgrunn kommunes utfordring er å utnytte samarbeidsarenaene på en god og konstruktiv måte slik at forutsatt gevinstrealisering oppnås Grenlandskommunenes innkjøpsenhet Porsgrunn kommune er en stor innkjøper i markedet. Anskaffelsene gjelder både drift- og investeringer. Kommunen har sammen med de andre grenlandskommunene etablert Grenlandskommunenes Innkjøpsenhet (GKI). Bakgrunnen for etablering av felles innkjøpsenhet er at kommunene gjennom felles rammeavtaler og samordnede innkjøp skal oppnå stordriftsfordeler ved bedre innkjøpspriser og betingelser, samt lavere kostnader ved innkjøpsprosessen. GKI inngår felles rammeavtaler for varer og tjenester. Kommunene avroper fra avtalene som inngås. Anskaffelser som ikke inngår i rammeavtalene foretas av den enkelte kommune. Eksempler på anskaffelser som kommunen selv gjør er bygg- og anleggsanskaffelser, samt maskiner og utstyr. 16

16 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid Offentlig innkjøp skal foretas i henhold til Lov og forskrift om offentlig anskaffelser. Regelverket er komplisert og krevende å etterleve. Det stilles krav til prosedyrer som skal følges, miljøkrav, etiske krav, universell utforming og krav til lønns- og arbeidsforhold hos leverandørene osv. Tilbyderne har klagerett. For GKI og kommunene er det viktig at anskaffelsene foretas på en måte som sikrer at behovene dekkes på en kostnadseffektiv måte og at gjeldende lover og regler ivaretas. Gode innkjøpsavtaler forutsetter et nært samarbeid mellom GKI og representanter for kommunene. De ansatte i GKI har god kompetanse og lang erfaring i innkjøpsfaget. Kommunenes representanter kjenner behovene. Samarbeidet sikrer gode avtaler. GKI og kommunene vil ha fokus på videreutvikling av samarbeidet. Kompetansebygging både internt i GKI og i kommunene blir prioritert. Leverandørene skal oppleve GKI og kommunene som seriøse innkjøpere. For å ivareta dette og en optimal utnyttelse av innkjøpsmidlene vil GKI og kommunene ha fokus på organisering av innkjøpsfunksjonen og kompetanse hos ansatte som er involvert i dette arbeidet Likestilling Som arbeidsgiver er Porsgrunn kommune pliktig til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Fra 1.januar 2009 gjelder disse pliktene kjønn, nedsatt funksjonsevne, og etnisitet og religion. Pliktene er nedfelt i likestillingsloven, diskrimineringsloven og den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Mål for likestillingsarbeidet i Porsgrunn kommune: Et overordnet mål er å gi like muligheter for kvinner og menn ved å gjøre likestilling til en naturlig del av kommunens personalpolitikk. Vi ønsker at kommunens virksomheter skal preges av mangfold og likeverd. Vi ønsker representasjon av kvinner og menn i alle stillingskategorier. Kvalifiserte personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke på ledige stillinger. Videre er målsetningen i Porsgrunn kommunes IA-arbeid bl.a å hindre utstøting fra arbeidslivet, tilrettelegge for rekruttering av utsatte grupper som har vansker med å få arbeid og tilrettelegge for at eldre arbeidstakere blir lengre i arbeidslivet. Tiltak for 2010: 1. Personalreglementet: Porsgrunn kommunes personalreglement ble revidert i løpet av 2008, og det reviderte reglementet ble vedtatt i Administrasjonsutvalget i feb Det ble gjort endringer som fremmer arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering. Disse punktene var nye i reglementet: 6.2. Krav til utlysingstekst ved ledig stilling. Porsgrunn kommune ønsker at våre virksomheter skal preges av mangfold og at våre ansatte skal gjenspeile kommunens befolkning. Vi ønsker derfor representasjon av kvinner og menn i alle stillingskategorier. Kvalifiserte personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke 7 Utlysning Ved utlysning av stillinger hvor ett kjønn er underrepresentert, skal søkere fra det underrepresenterte kjønnet spesielt oppfordres til å søke. Søkere fra det underrepresenterte kjønnet skal prioriteres ved ansettelser, dersom søkernes kvalifikasjoner er like 9.4 Intervju 17

17 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid Dersom det er kvalifiserte søkere av begge kjønn til en stilling, skal både kvinner og menn som hovedregel innkalles til intervju. Hvis det er kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn, skal minst èn av disse innkalles til intervju 9.6 Innstilling Innstillingen skal være skriftlig, i prioritert rekkefølge, og begrunnelsen skal inneholde: hjemmel/grunnlag for at stillingen er ledig krav til stillingen, myndighet, arbeidsoppgaver, kompetanse (jfr. 6.2) vurdering av søkerne ut fra krav til stillingen vedrørende utdanning, praksis og i hvilken grad søkerne er skikket til stillingen vurderinger som gjelder likestilling Et tiltak for 2010 vil være å sørge for at alle virksomhetsledere, avdelingsledere med personalansvar, samt tillitsvalgte har fått opplæring i det nye personalreglementet. På den måten vil vi sikre at de nye paragrafene etterfølges. 2. Harmonisering av lederlønn Med bakgrunn i nemndsbehandling etter kap forhandlinger våren 2008 ble en partsammensatt arbeidsgruppe satt i gang for å jobbe frem et system for å ivareta harmonisering av lederlønn på virksomhetsledernivå. Den partssammensatte gruppa ble ferdig med første del av planen slik at den ble benyttet ved kap forhandlinger i Harmoniseringsmodellen må forankres hos alle tillitsvalgte og kommunalsjefer. Dette arbeidet skal sluttføres innen kap forhandlingene våren Fjerning av uønsket deltid: Det er en overordnet målsetting at ansatte i Porsgrunn kommune som ønsker det skal få heltidsstilling. I Mars 2008 ble det i arbeidsmiljøutvalget og administrasjonsutvalget vedtatt å arbeide videre med prosjektet som først ble vedtatt i 2003 vedr. utvidelse av stillinger i turnusarbeid i omsorgstjenestene, avlastningstjenester i institusjon og legevakt. Samtidig ble prosjektet inkludert i Kvalitetskommuneprogrammet Porsgrunn som varer ut Prosjektet har egen partsammensatt arbeidsgruppe, og berører i alt 15 virksomheter med ulike størrelser innen kommunalsjefsområdene Helse og velferd og Omsorg. Hovedmålsettingen for prosjektet i perioden var: Andelen deltidsstillinger mellom % skal reduseres med 50 % innen utgangen av Dette utgjør samlet en økning på om lag 12 årsverk. Gjennomsnittlig stillingstørrelse for de berørte virksomheter i prosjektet skal øke fra 63,6 % til 66,5 % innen utgangen av Det vil bli gjort en kartlegging av rekrutteringsstillinger i hver virksomhet. Utfordringene for 2009 var å få større direkte innvirkning på virksomhetsnivå. Det ble arbeidet videre med å lage forenklede retningslinjer for utvidelse av deltidsstillinger samt rutiner for oppfølging av ansatte som har uønsket deltid. Utfordringen er å se kommunen som en helhet i denne sammenhengen. Ansvar for oversikt over hvilke ansatte som ønsker seg høyere stillingsstørrelse vil bli lagt til virksomhetsleder å ha gjennomført innen utgangen av For øvrig vil prosjektet bli omtalt under rammeområdet helse og omsorg hvor forholdet mellom fjerning av uønsket deltid og generelle bemanningsreduksjoner blir diskutert. Rådmannen vil tidlig i 2010 legge fram en sak hvor blant annet status og nye målsettinger for dette arbeidet blir omtalt. 4. Medarbeiderundersøkelsen 18

18 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid Porsgrunn kommune gjennomfører hvert år en anonym medarbeiderundersøkelse av arbeidsmiljøet. Et av punktene i undersøkelsen er tre spørsmål om mobbing, diskriminering og varsling. Dette gir de ansatte en mulighet til å si ifra dersom de opplever dette på arbeidsplassen. Resultat fra medarbeiderundersøkelsen drøftes på kommunalsjefnivå og virksomhetsnivå, og det settes i verk tiltak der en ser det er behov for dette. Et tiltak for 2010 vil være å etterspørre oppfølging ved evt. virksomheter som får et negativt utslag på disse punktene i undersøkelsen. 5. Likestillings ABC Porsgrunn kommune har en likestillings ABC som ble utarbeidet på 80-tallet. Mye av det som står i dette dokumentet er fortsatt like aktuelt, men det er nødvendig med en revisjon. I tillegg må den på nytt gjøres kjent for ledere og ansatte. Det skal nedsettes en partsammensatt arbeidsgruppe som skal gjennomføre en revisjon av Likestillings ABC, på bakgrunn av veiledere og håndbøker fra Likestillings- og diskrimineringsombudet og endringer i lov- og avtaleverk. Dette arbeidet skal sluttføres i Likestillings ABC bør oppdateres slik at det kan være et hjelpemiddel for å sørge for at Porsgrunn kommune får en mer likestilt personalpolitikk Flerkulturelt utvalg Flerkulturelt kontaktutvalg vil i planperioden: Arbeide for inkluderende møteplasser i samarbeid med frivillige organisasjoner. Det kan være aktuelt å se på mulighetene for et frivillighetens hus i samarbeid med blant annet NaKuHel (Natur/Kultur/Helse) Ønske asylsøkere velkommen til Porsgrunn ved arrangementer på nyåret, og bidra til å gi informasjon om lokalsamfunnet. Avholde åpne møter/seminarer for å drøfte aktuelle integreringsspørsmål, og for å skape forståelse og gjensidig respekt. Engasjere og/eller samarbeide med ulike grupper for å synliggjøre det internasjonale Porsgrunn. Identifisere minoritetsgrupper som trenger særskilte tiltak for å få lik mulighet til arbeid, utdanning og deltakelse i samfunnslivet. Samarbeide med Telemark innvandrerråd for å få flere innvandrere til å delta i organisasjonslivet Balansert målstyring Balansert målstyring - BMS har vært i bruk som styringsverktøy i kommunen siden Styringsverktøyet skal ivareta behovet for at selvstendige og ansvarliggjorte virksomheter, som etter delegasjon av rådmannens fullmakter, trenger et godt og systematisk rapporteringsverktøy for kommunikasjon av mål og krav til resultater. Et gjennomgående målekart for hele organisasjonen ble vedtatt i Formannskapet i februar I 2006 ble det gjennomgående målekartet revidert. I løpet av 2008 har alle virksomheter laget unike målekart og alle skolene har utarbeidet felles unike målekart. I tillegg har malen for virksomhetenes utviklingsplaner blitt samordnet med virksomhetenes målekart slik at de i dag kun har et felles skjema for disse to planene. I 2010 vil vi etter planen ta I bruk et nytt og brukervennlig dataverktøy for å understøtte bruken av BMS I organisasjonen. Dette er et verktøy som også gir mulighet for rapportering på andre områder enn kun balansert målstyring. Kvalitetskommuneprosjektet satte enda større fokus på sykefraværsarbeidet og nærværstiltak. Dette har ført til at BMS-kartets ambisjonsnivå og sammenligningsgrunnlag med tidligere sykefravær er endret med en gradvis resultatforbedring hvert år framover. 19

19 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid Balansert målstyring forutsetter at lederne må ha øye for et helhetlig og balansert fokus hvor økonomi, brukere, medarbeidere og ikke minst egen lederrolle i en ønsket videre utvikling av Porsgrunn som lokalsamfunn. Balansert målstyring er et gjennomgående tema i dette dokumentet. Som generelt styringsverktøy omtales det spesielt i vedlegg 4, Plan og styringsdokumenter, del 2. Det viser ambisjonsnivå satt opp mot ønskede resultater innenfor fokusområdene økonomi, brukere, medarbeidere og samfunn Utvikling av plansystemer planstrategi Den nye Plan og bygningsloven legger opp til at det skal være en tydeligere sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og handlingsdelen (handlingsprogrammet) og den forutsetter også en forenkling og en begrensning av antall planer. I neste kommunevalgperiode ( ) skal det derfor utarbeides en kommunal planstrategi hvor strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling i Porsgrunn og vurdering av kommunens planbehov i perioden vil være sentrale elementer. Forbindelsen til kommunens andre styrings- og rapporteringssystem må også bli tydeligere. Arbeidet med denne planstrategien er startet opp i i høst (2009), også for å se sammenhengen med kommuneplanens ulike deler og opplegg for revisjon. Ny planstrategi skal foreligge senest innen 1 år av valgperioden. I arbeidet med oppfølging av kommuneplanen bør lokalsamfunnene og virksomhetene aktiveres for å nå målene, og økt fokus bør settes på nyskapende løsninger innenfor ulike deler av kommunen. I denne prosessen blir konkretisering av mål/tiltak innenfor satsingsområdene/strategiene hovedsatsing Budsjettprosessen Etter å ha kjørt den samme budsjettprosessen I en årrekke anser rådmannen at tiden er inne for å evaluere og vurdere alternativer. Blant aktuelle alternativ kan være å skille arbeidet med økonomiplanen og neste års årsbudsjett i to prosesser, den første på våren og den andre på høsten. Ulike modeller for hovedutvalgenes rolle I budsjettprosessen bør også vurderes. 20