H A N D L I N G S P R O G R A M rådmannens forslag til vedtak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "H A N D L I N G S P R O G R A M 2011 2014 rådmannens forslag til vedtak"

Transkript

1 Versjon 2

2 H A N D L I N G S P R O G R A M rådmannens forslag til vedtak Rådmannens forslag til vedtak: 1. Handlingsprogrammet for vedtas med de tiltak og økonomiske rammeforutsetninger som fremgår av rådmannens forslag i handlingsprogramdokumentet. Økonomiplanen for vedtas med de netto rammebeløp for de 5 ulike rammeområdene som går fram av tabell 6.2 i kapittel 6 i plandokumentet. 2. Første året i økonomiplanen vedtas som kommunens årsbudsjett for 2011 med en samlet ramme til fordeling drift på 1 517,9 MNOK (jf. tab. 6.1 i kapittel 6) og en brutto utgiftsramme på 316,6 MNOK for investeringsbudsjettet (jf. linje 5 i tab. 6.4 i kapittel 6). 3. Rammen for investeringer i anleggsmidler (investeringsrammen) for 2010 fastsettes til 269 MNOK (jf. linje 1 i tab. 6.4 i kapittel 6), og fordelt på enkeltprosjekter i samsvar med spesifikasjonen presentert i kapittel 8 i plandokumentet. Bystyret godkjenner låneopptak til egenfinansiering av investeringsprosjektene med 149,6 MNOK. Avdragstiden fastsettes til opp mot den maksimale av hva forskriftsverket fastsetter. Bystyret vedtar at det i tillegg tas opp 25 mill. kroner i startlån i Husbanken. 4. Skatt på inntekt og formue for forskuddspliktige skattytere skrives ut på grunnlag av lovens maksimum for inntektsåret Marginavsetningen for 2011fastsettes til 8 % av forskuddsbetalt skatt. 5. I 2011 blir skatt på eiendommer (alminnelig eiendomsskatt) skrevet ut med 3,6 o/oo av takstgrunnlaget. Eiendomsskatt på kraftverk og øvrige verker og bruk skrives også ut med 3,6 o/oo av takstgrunnlaget. 6. Bystyret fastsetter satser for gebyrene, avgifter og egenbetalinger slik de framgår av vedlegg 1 i plandokumentet. Generelt gjelder at endringene har effekt fra årsskiftet 2010/2011 dersom ikke annet er spesielt angitt. 7. Bystyret godkjenner en trekkrettighet på opptil 60 mill. kroner ved eventuelt opptak av kassekredittlån i Den norske Bank, og på de vilkår som ble vedtatt i formannskapssak 291/91. 8 Bygging av ny barneskole på Heistad planlegges med sikte på ferdigstillelse i Bygging av Ælvespeilet kulturhus skjer som planlagt og med ferdigstillelse i Bygging av ny svømmehall på Kjølnes planlegges med sikte på ferdigstillelse i Bygging av nytt sykehjem på Vestsiden planlegges med sikte på ferdigstillelse i Rådmannen tar sikte på, våren 2011, å legge fram en egen sak med vurdering av årets budsjettprosess og forslag til evt. justeringer. 13. Det foreslås at en eventuell nettoøkning i kommunens frie inntekter etter Stortingets endelige vedtak i Statsbudsjettet senere i høst benyttes til styrking av generelt disposisjonsfond. 2

3 H A N D L I N G S P R O G R A M innhold INNHOLD 1. Innledning Kommuneplanens forutsetninger og prioriteringer PORSGRUNNS VISJONER FOR VERDIER SATSINGSOMRÅDER FRAMOVER MOT Sentralt utviklingsarbeid HMS-ARBEID OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP EN NYSKAPENDE MILJØKOMMUNE KVALITET I BARNEHAGE OG SKOLE BEDRIFTSKULTUR SAMHANDLINGSREFORMEN UNDERVISNINGSSYKEHJEM (USH) OG HJEMMETJENESTE (UHT) POLITIRÅD OG SLT (SAMORDNINGER AV FOREBYGGENDE LOKALE TILTAK) FOLKEHELSEPROGRAMMET INTERNASJONALT VENNSKAPSSAMARBEID FLERKULTURELT UTVALG GRENLANDSSAMARBEIDET GRENLANDSKOMMUNENES INNKJØPSENHET LIKESTILLING OG MANGFOLD BALANSERT MÅLSTYRING UTVIKLING AV PLANSYSTEMER PLANSTRATEGI UTVIKLINGSPROGRAM FOR STØTTEFUNKSJONER OG UTVIKLING ANSKAFFELSE AV NYTT LØNNS- OG PERSONALSYSTEM ANSKAFFELSE AV NYTT SAK- OG ARKIVSYSTEM Økonomiske veivalg og strategier Forutsetninger og økonomiske rammer FRIE INNTEKTER - HOVEDPUNKTER FRA STATSBUDSJETTET ANDRE FORUTSETNINGER OG ENKELTHETER SOM ER LAGT TIL GRUNN Hovedtall drift og investering DRIFTSBUDSJETTET INVESTERINGSBUDSJETTET OPPSUMMERING I FORHOLD TIL VÅR ØKONOMISKE STRATEGI Rammeområder FORMANNSKAPET Utfordringer innenfor rammeområdet Administrasjon Drifts- og investeringstiltak - Formannskapet BARN, UNGE OG KULTUR Utfordringer innenfor rammeområdet Barnehager og parker Barn og unge med særlige behov Undervisning Kultur Drifts- og investeringstiltak - Barn, unge og kultur

4 H A N D L I N G S P R O G R A M innhold 7.3 HELSE OG OMSORG Utfordringer innenfor rammeområdet Tjenester for hjemmeboende Helsetjenester Sosiale tjenester - NAV Porsgrunn Sykehjem Psykisk helsetjeneste og rusomsorg Miljøarbeidertjenesten for voksne funksjonshemmede Boligsosialt arbeid Drifts- og investeringstiltak - Helse og omsorg PLAN OG KOMMUNALTEKNIKK Utfordringer innen rammeområdet Byutvikling og GeoData Brann- og feiervesenet Eiendomsforvaltningen Kommunalteknikk Drifts- og investeringstiltak Plan og kommunalteknikk KIRKER OG TROSSAMFUNN Utfordringer innenfor rammeområdet Drifts- og investeringstiltak Kirker og trossamfunn Samlet investeringsoversikt (Skjema 2 B)...93 Vedlegg 1: Gebyrer...95 Vedlegg 2: Økonomiske rammer for virksomhetene Vedlegg 3: Innmeldte driftstiltak på grått Vedlegg 4: Innmeldte investeringstiltak på grått Vedlegg 5: Vedlegg 6: Budsjettreglement for Porsgrunn kommune Plan og styringsdokumentene

5 H A N D L I N G S P R O G R A M innledning 1. Innledning Det foreliggende forslaget til budsjett for 2011 og økonomiplan for legger etter rådmannens oppfatning grunnlag for en forsvarlig økonomisk utvikling i Porsgrunn kommune. Kommunens største økonomiske utfordring er det store, negative brutto driftsresultatet som har vokst fram siden Brutto driftsresultat er resultat før finansposter. Det ser ut til at brutto driftsresultat for 2010 blir omtrent som for 2009, dvs. i størrelse minus mill kroner. Store deler av denne driftsmessige ubalansen dras med inn i Dette er en utfordring som forsterkes når betydelige investeringsprosjekter er planlagt gjennomført i perioden. I henhold til vedtatte strategiske resultatmål, vedtatt i bystyret i juni i år, skal brutto driftsresultat være positivt fra For å oppnå dette ligger det inne i forslaget at man fortsetter effektivisering og omstillingstiltakene som allerede er planlagt samt gjennomføre nye rammekutt. I perioden vil vi med det som legges til grunn i rådmannens forslag, nå ca 160 mill. kr i omstillinger/innsparinger - noe som gir store utfordringer i å opprettholde samme kvantitet og kvalitet på tjenestene. Dessuten fases kompensasjon for moms for investeringer gradvis ut av driften i perioden noe som gir reduserte inntekter. Fra 2014 vil moms i sin helhet bli liggende som finansieringsinntekt i investeringsbudsjettet. Derfor må en vurdere andre forutsigbare inntektsøkninger som for eksempel økt eiendomsskatt. Et annet strategisk mål er at vi skal nå et netto driftresultat, resultat etter finansposter, på 3 % av brutto driftsinntekt i løpet av perioden. Netto driftsresultat ligger i forslaget på ca 20 mill. kr i 2011 stigende til ca 60 mill. kr i Det er ca 3 %. Det gir handlingsrom for å håndtere uforutsette avvik uten å kutte i driften og en kan realisere nye større driftstiltak fra 2015 som for eksempel drift av nytt sykehjem. Det er dessuten knyttet usikkerhet til hvilken økonomisk konsekvens samhandlingsreformen vil få for kommunen. Det legges i budsjett for 2011 opp til en samlet reduksjon i virksomhetenes rammer på 1,8 %. Fordelingen på de enkelte virksomheter gjøres i forbindelse med fastsetting av den enkeltes virksomhets budsjett i utvalgene i januar. Alle rammene er først inflasjonsjustert med 2,8 % (2 % prisvekst og 3,25 % lønnsvekst). Bystyret har som det tredje strategiske målet vedtatt at kommunen skal ha et bærekraftig investeringsnivå som ikke gir økte netto finansutgifter ut over det som er vedtatt i HP Rådmannens forslag gjør at vi ligger an til en noe lavere økning i netto lånegjeld enn vedtatt i HP Det er lagt opp til å bruke fondsmidler som tidligere vedtatt. Det er ikke lagt opp til ytterligere bruk av fondsmidler til investeringer. Samlet investeringsnivå er ca 1 milliard kroner i perioden. Her vil en spesielt nevne: Ny barneskole på Heistad som forutsettes ferdigstilt i 2012 Ælvespeilet kulturhus ferdigstilt i 2013 Ny svømmehall på Kjølnes ferdigstilt i 2015 Nytt sykehjem på Vestsiden ferdigstilt i 2015 Den satsingen vil på ulike måter bidra til å svekke driftsbalansen: Økte renter og avdragsutgifter som følge av økt lånegjeld Reduserte finansinntekter som følge av bruk av fonds Økte utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV-utgifter) som følge av nye bygg/økt areal. Budsjettet har en rekke forutsetninger som har usikkerhet knyttet til seg. Det gjelder for eksempel skattenivå, rentenivå og utbytte fra Skagerak Energi AS. Rådmannens vurdering 5

6 H A N D L I N G S P R O G R A M innledning er at risikobildet i budsjettopplegget samlet sett er balansert. Den økonomiske utviklingen er basert på forutsetningene i forslag til statsbudsjett for Det har fra rådmannens side vært viktig å legge bystyrets strategiske føringer til grunn og både få til et opplegg som ivaretar de økonomiske målene, men også gir rom for å realisere de betydelige investeringene som er planlagt i perioden. Slik rådmannen ser det vil en med dette forslaget kunne nå de ønskete målene. I tråd med tidligere praksis er rådmannens budsjettforslag utarbeidet i dialog med utvalgene, formannskapet, med virksomhetslederne og representanter for de ansattes organisasjoner. Rådmannen vil legge opp til et nært samarbeid med de folkevalgte og de ansattes organisasjoner også i arbeidet med å iverksette bystyrets endelige budsjettvedtak. Porsgrunn, 28. oktober 2010 Roy Martinsen Kst. rådmann 6

7 forutsetninger og prioriteringer 2. Kommuneplanens forutsetninger og prioriteringer Kommuneplanen er kommunens overordnete plan. Den består av den langsiktige delen som er samfunnsdelen/arealdelen og den kortsiktige delen som er handlingsprogrammet. Kommuneplanens samfunnsdel ble godkjent av bystyret og justert etter en gjennomgang etter plan- og bygningslovens bestemmelser og viser hvordan vi ønsker at Porsgrunn skal utvikle seg fram mot år Samfunnsdelen skal være et hjelpemiddel til å gjøre gode og framtidsretta valg med bakgrunn i våre verdier, og til å plassere vårt daglige arbeid i en større sammenheng. I planen er det valgt fire satsingsområder med tilhørende strategier for perioden Arealdelen er godkjent , med endelig avgjørelse på omstridte områder Den er juridisk bindende for arealbruken. 2.1 Porsgrunns visjoner for 2020 Visjonene i kommuneplanens samfunnsdel skal gi oss et felles bilde av hvilket samfunn vi ønsker at kommunen skal være i framtida. Vi bryr oss Barn og unge er en ressurs i Porsgrunn Innbyggerne er engasjerte, kreative og tar ansvar Vi viser omtanke og omsorg for hverandre, lokalt og globalt Det gode bosted Bo- og arbeidsmarkedet er attraktivt Det er lett å bruke sjø- og turområder Vi har et aktivt organisasjons og kulturliv Nyskaping Nye og varige arbeidsplasser skapes ved å bruke våre fortrinn Samarbeidet er godt mellom det offentlige og det private Kultur er en viktig næring Visjonene er en ledestjerne for alle våre valg og handlinger i dag. Handlingsprogrammets langsiktige bidrag er å utvikle det samfunnet vi ønsker Porsgrunn skal være i Verdier Samfunnsdelen bygger på de fire Porsgrunnsverdiene Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet Verdiheftet Sammen om Porsgrunn beskriver målet med verdiene og er ment som et verktøy for å konkretisere verdiene ytterligere i den enkelte virksomhet. Utfordringen er å omsette fellesskap, likeverd, mangfold og raushet til praktisk atferd. Verdiene skal synes i våre handlinger i virksomhetene og i møte med innbyggerne i Porsgrunn kommune. 7

8 forutsetninger og prioriteringer Politikere, ledere og ansatte har alle et ansvar for å tufte sine handlinger og valg på verdiene. 2.3 Satsingsområder framover mot 2020 I skjemaet nedenfor vises de prioriterte hovedstrategiene innenfor hvert av de fire satsingsområdene med endringer fra 2009: Aktive barn og unge Mål: Vi ønsker barn og unge som tar vare på hverandre, er sunne, engasjert og synlige Strategier: Utvikle skolene til lokomotiv i nærmiljøene integrere skole og lokalsamfunn Åpne arenaer og invitere barn og unge på egne premisser Sikre trygge og utfordrende fysiske hverdagsaktiviteter Lokalt ansvar og medvirkning Mål: Vi ønsker innbyggere som bryr seg, tar ansvar og er stolte av lokalsamfunnet sitt Strategier: Strukturere dialogen mellom kommune og lokalsamfunn Utvikle identitet og tilhørighet Synliggjøre resultater Utvikle konseptet trygge lokalsamfunn Utvikle gode strategier for integrering av mennesker som kommer hit og har en annen kulturell bakgrunn En nyskapende miljøkommune Mål: Vi ønsker et miljøbevisst samfunn og miljøbevisste innbyggere - flere sysselsatte og et aktivt kulturliv. Vi ønsker mindre forurensing og færre miljøulemper fra transport Vi ønsker en framtidsretta, miljøvennlig og lønnsom industri Strategier: Fokusere på holdningsskapende arbeid som bidrag til innbyggernes / samfunnets miljøbevissthet Samordne og inspirere til koplinger mellom kultur og næringsliv - synliggjøre kulturen og etablere arenaer for kulturnæringer En arealplanlegging som gir miljøvennlige transportløsninger - få flere til å sykle og gå - få flere til å reise med tog og buss Satse på miljøvennlig energi- og teknologiutvikling - ta i bruk nye energiløsninger til transport Utvikle kommunens industrikultur og -fortrinn Et inkluderende samfunn Mål: Vi ønsker at alle skal oppleve å bli møtt med respekt og være deltakere i samfunnet Strategier Få flere i arbeid raskere Utvikle mer inkluderende barnehage- og skolesystem Utvikle gode sosiale fellesskap i lokalsamfunnene 8

9 forutsetninger og prioriteringer Utvikle tjenestetilbudet i samarbeid mellom kommune, brukere og frivillige Utvikle et inkluderende fysisk miljø/universell utforming Utvikle strategier for å møte det økende antallet personer som trenger omsorg Det er viktig å lage en god sammenheng mellom kommunens visjoner, satsingsområdenes hovedstrategier og konkret handling. Derfor er det i kommuneplanens samfunnsdel utarbeidet strategier og synliggjort en rekke tiltak knyttet til de 4 satsingsområdene. Satsingsområdene gjelder fram til neste revisjon, trolig i 2012, hvis ikke annet blir bestemt. Fokus på mål og tiltak innenfor satsingsområdene/strategiene vil bli viktig for virksomhetenes oppfølging. Oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel gjennom strategier og tiltak dreier seg i stor grad om formannskapets samfunnsutviklerrolle. For å få en god sammenheng mellom planer og handling, dvs. oppfølging av tiltak relatert direkte til kommuneplanens satsingsområder, bør det vurderes en jevnlig rapportering til formannskapet om oppfølgingen, eksempelvis gjennom en halvårlig rapportering med påfølgende diskusjon om prioriteringer. I ny plan- og bygningslov, vedtatt i Stortinget juni 2008, er det lagt opp til en mye tydeligere sammenheng mellom Kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og handlingsdelen, jf. pkt 3.16 litt senere i dette dokumentet. Det som i Porsgrunn og enkelte andre kommuner omtaler som Handlingsprogrammet, er i loven definert som Kommuneplanens handlingsdel. Selve hensikten med handlingsdelen er i følge loven å vise hvordan man følger opp de langsiktige delene av kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel). 9

10 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid 3. Sentralt utviklingsarbeid 3.1 Hms-arbeid og oppfølging av sykefravær Rådmannens plan for å redusere sykefraværet i Porsgrunn kommune er nedfelt i en 12- punktsplan som hadde oppstart i 2006, og som jevnlig oppdateres, senest tidlig i 2010som et ledd i Personalåret Det blir en ny justering i Arbeidet med reduksjon av sykefraværet må fortsatt ha fokus fremover ut fra målsettingen om at sykefraværet for hele kommunen skal ved utgangen av 2012 maksimalt være på 6,0%. Sykefraværet i 2009 var på 9,2% Flere av punktene i 12-punktsplanen er prosesser som går over tid, mens andre tiltak kan iverksettes umiddelbart. De mest sentrale er kort kommentert nedenfor. Det arrangeres en årlig heldagssamling for alle ledere med personalansvar der arbeidsmiljø og nærværsfaktorer, den enkelte ansattes medvirkningsplikt og den enkelte virksomhets plikt til å satse på forebyggende arbeid og miljøskapende aktiviteter er sentrale fokus. Medvirkningsplikten for ansatte er klart definert gjennom Arbeidsmiljøloven og IA-avtalens bestemmelser. Det gjennomføres praktisk opplæring i personalledelse i forhold til oppfølging og ivaretakelse av medarbeidere. Opplæringen finner sted ute i virksomhetene slik at alle medarbeidere skal kjenne til kommunens plan for oppfølging av ansatte. Kursene fortsetter kontinuerlig etter ønske fra virksomhetene. I forbindelse med kvartalsrapporteringen på HMS og økonomi, er fokuset lagt på noen utvalgte målepunkt for HMS arbeidet. Det gjelder avviksrapportering innenfor HMS, sykefraværsprosenten, antall VAMU-møter og oppfølgingssamtaler. Oppfølgingssamtaler i forbindelse med sykefravær er sentralt i forhold til dokumentasjon for den enkelte medarbeider og tillegges stor vekt i dette arbeidet. Rapportering på avvik har hatt en økning, men det fortsatt grunn til å tro at det er et stort utviklingspotensiale av dette i tiden framover. Fra mange virksomheter er det betydelige forventninger til å kunne melde avvik i Kvalitetslosen (KSS). Arbeidsmiljøprisen på kr ,- er også et av utviklingstiltakene med tanke på å få ned sykefraværet. Prisen videreføres i Personal- og organisasjonsutvikling har et nært og godt forhold til NAV lokal. Dette samarbeidet er svært viktig i nærværsoppfølging av medarbeider som er hjemme. Samarbeidet blir videreutviklet. I samarbeid med NAV Arbeidslivssenter - Telemark er det gjennomført flere prosjekter med fokus på reduksjon av sykefraværet og resultatene viser at sykefraværet går ned. Utfordringen ligger i å holde trykket oppe etter at prosjektene avsluttes. Alle hjemmetjenestene har fullført prosessretta nærværsarbeid, og barnehagene er godt i gang med sitt prosjekt. Det planlegges tilsvarende prosjekt i noen utvalgte sykehjem i tiden fremover. AKAN utvalget fungerer bra, og det har vært gjennomført 2 AKAN-kafeer i 2010, og det er planlagt 2 til i Det oppleves som noe tungt å motivere virksomhetene til å ta del i dette arbeidet. Tre av AKAN-utvalgets medlemmer deltar på årets AKAN konferanse. 10

11 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid Det satses også på et knippe friskvernstiltak som er en viktig bidragsyter i forebygging av sykefravær og nærværsoppfølging. I tillegg benyttes også tilbudet fra SOLA. (sammen om livet og arbeid) som nå er i regi av GREP (Kompetanseutvikling Grenland A/S). Det er innført rett til å benytte 16 dagers sammenhengende egenmeldt fravær ut fra erfaringer som har vist at dette kan bidra til redusert sykefravær samtidig som ansatte ikke behøver å oppsøke lege ved kortere fravær. Ordningen videreføres som et utviklingstiltak. Det skal forhandles frem ny avtale om bedriftshelsetjeneste som i dag ytes gjennom Hjelp 24. Arbeidet med å utarbeide anbudsmateriale vil være en prioritert oppgave fremover. 3.2 Samfunnssikkerhet og beredskap Teknologien styrer stadig mer av samfunnets infrastruktur og gjør oss sårbare dersom denne skulle svikte. Endringer i klima kan føre til større fare for naturkatastrofer. Fare for flom og skred ser ut til å øke også for vår kommune. I takt med den økte globaliseringen øker faren for at vi kan bli rammet av sykdommer som før var begrenset til bestemte deler av verden. Industrien i Grenland, skipstrafikken og trafikken på veiene (bl.a. med farlig gods), øker sannsynligheten for at en større uønsket hendelse kan ramme oss. Det er derfor viktig å ha fokus på samfunnssikkerhet og beredskap. Porsgrunn kommune må hele tiden arbeide for å bli bedre på dette området slik at vi kan forebygge uønskede hendelser, og møte disse på en best mulig måte dersom de skulle oppstå. Det interkommunale samarbeidet mellom kommunene i Grenland er med på å styrke samfunnssikkerheten og beredskapen i den enkelte kommune og distriktet som helhet. For å etterkomme målene i handlingsplanen ønsker administrasjonen å utvide stillingen som beredskapskoordinator til 100 %. På området samfunnssikkerhet og beredskap har kommunen fokus på følgende: Alle ledd i organisasjonen skal arbeide for å redusere muligheten for at uønskede hendelser eller kriser kan oppstå. Dette skjer blant annet gjennom et løpende HMSarbeid. Planer som omhandler beredskap ved kriser skal ajourføres løpende eller minst en gang for året. Kommunen skal minst hvert fjerde år gjennomgå risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Kommunen skal ha en opplæringsplan for samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunens system for internkontroll skal ivareta beredskapsarbeidet. Øvingsutvalg skal initiere interne øvelser i kommuneorganisasjonen. Det skal være kontakt med næringslivet, kjøpesentra, utdanningsinstitusjoner m.v. når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap. Porsgrunn kommune skal bidra til at samarbeidet mellom kommunene i Grenland fortsetter med tanke på å gjøre oss mindre sårbare og stadig forbedre beredskapen. Det skal avholdes beredskapsrådsmøte en gang for året. 11

12 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid 3.3 En nyskapende miljøkommune I kommuneplanens samfunnsdel (2009) er fire satsingsområder konkretisert, jf. pkt 2.3 foran i dette dokumentet. Et av målene her er målet om Porsgrunn som en nyskapende miljøkommune. Satsingen har resultert i flere grønne vedtak, hvor deltakelse i prosjektet Fremtidens byer kan nevnes spesielt. Framtidens byer er et samarbeidsprogram mellom landets største byer og staten for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp, godt bymiljø og tilpasning til klimaendringene. Samarbeidsprogrammet, som også inkluderer KS, HSH og NHO, varer frem til Staten gir økonomisk støtte til kommunens arbeid, og Porsgrunn kommune følger opp konkrete lokale tiltak i Handlingsprogram for tvillingbyene Skien og Porsgrunn for 2009 til Felles for de fleste tiltakene er at de bare kan gjennomføres dersom kommunens virksomheter implementerer tankegangen bak og iverksetter dem som en del av sine nødvendige driftsoppgaver, og synliggjør dem i utviklingsplanene. Framtidens byer har fire satsingsområder, med tiltak innenfor hvert område; Areal og transport hvor det blant annet arbeides med ytterligere fortetting i bybåndet (arealplanlegging), bedre tilrettelegging for miljøvennlig transport som kollektiv, sykkel og gange, reduksjon av utslipp fra persontransport (som innføring av avgiftsparkering), og oppfølging av bystrategisamarbeidet Energibruk i bygg: fokuserer på energisparing og energiomlegging i egne bygg, styrking av energiledelse og energioppfølging, utføring av energisparing og energiomlegging Forbruksmønster og avfall: hvor løsninger for håndtering av våtorganisk avfall, prioritering av gjenbruk i kommunen, gjenbrukssenter for barnehager og skoler er aktuelle tiltak. Tilpasning til klimaendringer: hvor sikring av byggeområder mot klimaendringer, erosjons- og skredsikring, flomdemping og oppgradering av kommunalt avløps- og overvannsnett er sentralt. Et verktøy for bedre å håndtere klimaendringer er også under utarbeidelse. Enkelte tiltak, som kreativ byutvikling, universell utforming, miljøfyrtårnsertifisering, gjenbruk og holdningsskapende arbeid, går på tvers av alle satsingsområdene. Samtidig som bystyret vedtok handlingsprogrammet for Framtidens byer, ble Klima- og energiplanen for Skien og Porsgrunn revidert og vedtatt. Planen er en handlingsplan med anbefalte prioriteringer av tiltak for å redusere CO 2 -utslippene med 30% fra 2006-nivå og tiltak for tilpasning til klimaendringene, og er samordnet med tiltakene i Framtidens byer. Handlingsplanen for prosjektet Klimakutt i Grenland, i regi av Grenlandssamarbeidet, er ferdigstilt og inneholder CO2-reduserende tiltak på lokalt og regionalt nivå, og tiltak innenfor industrirens og fylkeskommunens handlingsrom. Grenlandsrådet oppfordrer kommunene til å arbeide for: Eidangerparsellen, samordning av kommunenes arealplaner og fangst, transport og lagring av CO2. Porsgrunn følger opp dette i kommuneplanarbeidet, gjennom oppfølging av klima- og energiplanen og i handlingsprogrammet for Framtidens byer. Vannforskriften er den norske gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann, hvor målet er at alle vannforekomster skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen Porsgrunn følger opp kravene i forskriften, blant annet ved å utarbeide forvaltningsplan med tiltaksplan for Grenlandsfjordene og ved å følge vedtatt forvaltningsplan for Børsesjøvassdraget. 12

13 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid Porsgrunn kommune er også tilsluttet den europeiske ordføreravtalen The Covenant of Mayors (august 2009), og forplikter seg gjennom denne til å redusere klimagassutslippene, for eksempel gjennom arbeidet med Framtidens byer. 3.4 Kvalitet i barnehage og skole Plan for Kvalitet i barnehage og skole angir de viktigste satsingsområdene innenfor tjenesteområdet Undervisning : Ledelse på alle nivåer Grunnleggende ferdigheter Vurdering for læring Læringsfremmende atferd Det er utarbeidet en tiltaksplan for skoleåret som konkretiserer hva og hvordan disse satsingsområdene skal arbeides med. På alle satsingsområder er oppfølging og gjennomføring av vedtatte tiltak sentralt. Samlet sett er det vedtatt å sette i verk en betydelig mengde tiltak: Ledelse på alle nivåer: Det er laget et skjema for oppfølging av samtaler om læringsfremmende tiltak. Det beskriver en prosedyre for oppfølging av samtaler mellom både lærere og elever og i det pedagogiske personalet, slik at det blir gjort tydelige avtaler om tiltak Plan for overgang mellom barnehage og grunnskole og mellom barnetrinn og ungdomstrinn, som beskriver krav til hva som skal følge med enkeltbarn og grupper av dokumentasjon og hva slags kontakt det skal være mellom barnehage og skole/ barneskole og ungdomsskole. Grunnleggende ferdigheter: Lesetrappa er en progresjonsplan for utvikling av leseferdigheter som begynner i barnehagen og løper ut hele grunnskolen. Lesetrappa skal bidra til at elevene skal kunne lese etter 2. klasse som er et av målene i Kvalitetsplanen. IKT-trappa er en tilsvarende progresjonsplan for digitale ferdigheter fra barnehage og ut grunnskolen. Den bygger delvis på erfaringer fra Heistad/Brattås oppvekstområdes prosjekt for bruk av digitale hjelpemidler i barnehager og skoler. Vurdering for læring: Felles program for kartleggingsprøver i skolene fra 1. til 9. trinn. I tillegg til nasjonale prøver og kartleggingsprøver fra Utdanningsdirektoratet skal alle skolene i Porsgrunn benytte verktøyene Kartleggeren i leseferdighet og engelsk og Alle teller i matematikk. Det er laget en oversikt over hvilke prøver som er obligatoriske på hvert trinn. Felles retningslinjer for utviklingssamtaler/konferansetimer mellom foreldre og pedagoger i skoler og barnehager, og for elevsamtaler i skolen. Disse er regulert med minstekrav i forskrift til opplæringsloven, men Porsgrunn legger opp til flere elevsamtaler enn forskriften krever. Grunnen til det er at det foreligger solide forskningsdata som viser at god tilbakemelding på elevenes arbeid er en effektiv undervisningsmåte. Læringsfremmende atferd: Alle skoler og barnehager har laget eller er i ferd med å lage sin egen håndbok i læringsfremmende atferd. Håndbøkene bygger på felles prinsipper som er formidlet gjennom samlinger i oppvekstområdene i løpet av skoleåret Det er en 13

14 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid nødvendighet at barn og unge utvikler sosial kompetanse som gjør dem i stand til å mestre barnehage og skole i vid forstand. Barn og unge som er trygge og utvikler seg i et sosialt fellesskap med gode relasjoner til sine omgivelser, lærer seg spillereglene - og følger dem - har de beste forutsetninger for å tilegne seg kunnskap på alle skolens områder. Målet er at elevene skal vise læringsfremmede atferd, til nytte for seg selv og fellesskapet 3.5 Bedriftskultur Arbeidet med Porsgrunnsverdiene startet i 2006, som en del av kommuneplanens samfunnsdel Bedriftskulturen var i 2009 etablert under prosjektet Kvalitetskommunen, som delprosjekt nummer tre. Prosjektets mandat var å bidra til diskusjon og bevisstgjøring om bedriftskultur med utgangspunkt i verdiene felleskap, likeverd, mangfold og raushet. Mandatet var samtidig å sørge for aktivitet og konkrete tiltak for å utvikle bedriftskulturen i kommunens virksomheter. Med utgangspunkt i tidligere arbeid er målet for kommende periode å utvikle en bedriftskultur som gir trivsel på arbeidsplassen og grunnlag for å levere kvalitet i tjenestene. En ny bedriftskulturgruppe, under ledelse av kommunalsjefen for helse, er etablert og skal bidra til å holde fokus på ansattes holdninger, verdier og handlinger. Bedriftskulturgruppa vil i tråd med tradisjonen arrangere en årlig bedriftskulturdag for ansatte og ledere og bistå med ideer og verktøy som kan hjelpe virksomhetene til å ha et aktivt og godt fokus på bedriftskulturutvikling. Et satsingsområde i denne sammenheng er å gi Porsgrunn kommune et ytterligere godt omdømme både som arbeidsgiver, tjenesteleverandør og det gode bosted. Arbeidet med å utvikle bedriftskulturen i Porsgrunn kommune, basert på verdiene Fellesskap, Likeverd, Mangfold og Raushet, ses på som en vedvarende prosess. 3.6 Samhandlingsreformen Stortingsmeldingen om samhandling ble lagt fram i juni 2009 og stortinget vedtok reformen i april Det arbeides nå med nye lovforslag, en ny nasjonal helse- og sosialplan og en finansieringsmodell for samhandling. Alt dette skal være på plass i løpet av 2011, slik at reformen kan tre i kraft for fullt fra Det viktigste målet med reformen er at sykdom skal forebygges og behandles i en tidlig fase der folk bor. Parallelt med at storting og regjering arbeider med de nasjonale spørsmålene, pågår det derfor et omfattende arbeid med å forberede reformen lokalt gjennom etablering av nye prosesser og beslutningsstrukturer. Dette er viktig, da samhandlingsreformen i stor grad dreier seg om utvikling og endring av lokal praksis. Arbeidet med å realisere de ulike tiltakene i Grenlandspakken er nå i full gang. Noen av tiltakene er så omfattende og krevende at de forutsetter politisk behandling. Disse legges fram for kommunestyrene og sykehusstyret som egne saker. Andre tiltak er av mer faglig og administrative karakter, hvor det normalt vil være tilstrekkelig å orientere de politiske organene og sykehusstyret. I 2010 har samhandlingsarbeidet i særlig grad hatt fokus på følgende målgrupper: Eldre pasienter med sammensatte og komplekse lidelser. De store kronikergruppene for voksne (diabetes, KOLS, pasienter med psykiske lidelser, overvektige mv) Ulike grupper av pasienter med ruslidelse/rusavhengighet Pasienter med psykiske lidelser 14

15 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid Alle disse pasientgruppene vil fortsatt stå sentralt i samhandlingsarbeidet i mange år framover. Gjennom ulike prosesser som er gjennomført i 2010, er det imidlertid lagt et grunnlag for at man i 2011 inkluderer noen nye grupper og perspektiver i samhandlingsarbeidet: Risikoutsatte barn og unge. Lette og moderate psykiske lidelser hvordan styrke førstelinjen? Styrke og systematisere arbeidet med arbeidsrettet rehabilitering. Utvikle strategier og verktøy for egenmestring. Punktene ovenfor viser at vi i tiden framover bør ha ambisjoner om å utvikle samhandlingen til både å omfatte nye målgrupper og dessuten inkludere nye aktører i samarbeidet (NAV, arbeidsmarkedsbedrifter mv). Ikke minst har stortingets behandling av samhandlingsmeldingen gitt klare føringer i en slik retning. 3.7 Undervisningssykehjem (USH) og hjemmetjeneste (UHT) I tillegg til funksjonen som undervisningssykehjem for Telemark, ble Porsgrunn kommune v/hjemmmetjenesten Eidanger tildelt samme funksjon for hjemmetjenester høsten Prosjektleder ble ansatt og startet i stillingen 1.mars I tildelingsbrevet er det utformet en forventning om konkrete satsningsområder i tillegg til den generelle forpliktelsen om å drive utviklingsarbeid som kommer alle kommunene i Telemark til gode. Undervisningssykehjemmet og -hjemmetjenesten forventes å samarbeide, og har realisert flere fellesprosjekter. For flere av disse vil enheter i Porsgrunn foreløpig være pilot i en periode framover, mens andre prosjekter nå involverer kommunene i Telemark fylke. Av sentrale utviklingsoppgaver og prosjekter kan nevnes: Demensskole for pårørende til demente, kompetanseheving i demensomsorgen, lindrende pleie og omsorg, ernæringsprosjekt, etisk refleksjon for ansatte 3.8 Politiråd og SLT (Samordninger av forebyggende lokale tiltak) Bystyret vedtok å opprette politiråd i Porsgrunn. Fra kommunens side deltar ordfører, varaordfører, opposisjonsleder, en kommunalsjef og SLT-koordinator, mens politiet deltar med politistasjonssjef og de fire seksjonslederne. Rådet har prioritert arbeidet på tre områder: Barne- og ungdomskriminalitet, SLT-samarbeidet Det gode liv i sentrum i samarbeid med bl.a. restaurantnæringen Vold i nære relasjoner I bystyresak 17. september 2009 ble det vedtatt en omorganisering av SLT-arbeidet i Porsgrunn, med etablering av nettverksgrupper i alle de seks ungdomsskolekretsene og med et sentralt koordinerende utvalg der barnevernstjenesten, familiehelsetjenester, kultur/idrett/fritid og politiet deltar i tillegg til rektorene ved de seks ungdomsskolene, SLTkoordinator og rådmannen/kommunalsjef. Nettverksgruppene og Koordinerende utvalg ble startet opp i Det kommende året vil brukes til å videreutvikle arbeidet i de seks SLT-nettverksgruppene og arbeidet følges opp av det sentrale koordinerende utvalget. Bystyret har vedtatt å bevilge kroner til dette arbeidet årlig de neste årene. 15

16 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid Under Politirådets satsingsområde Det gode liv i sentrum ligger bl.a. prosjektet God Kveld Grenland i samarbeid med restaurantnæringen, politiet og Skien kommune. I sak til bystyret 17. september 2009 om Politiråd og SLT ble det varslet igangsettelse av arbeid med Handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Politiet har også opprettet stilling som familievoldskoordinator. Arbeidet med en Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Porsgrunn vil starte opp ved inngangen til Folkehelseprogrammet Partnerskapsavtalen med folkehelseprogrammet i Telemark løp i utgangspunktet ut i Gjennom Ot.prp. nr 73 (2009) Om lov om fylkeskommunens oppgaver i folkehelsearbeidet og ny plan og bygningslov fra 2009 legges det føringer for folkehelsearbeidet i kommuner og fylkeskommuner. På bakgrunn av foranstående ble det i 2010 utarbeidet en folkehelsemelding for Porsgrunn og bystyret gjorde følgende vedtak 21. oktober 2010: 1. Folkehelsemeldingen, Sammen om Porsgrunnshelsa 2010, tas til orientering. 2. Meldingens innhold vil gi innspill til rullering av kommuneplanens samfunnsdel. 3. Meldingen følges opp med en tiltaksplan som rulleres årlig, for å sikre folkehelseperspektivet i kommunale planer Godt folkehelsearbeid krever systematisk og langsiktig innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivå gjennom strukturelle og befolkningsrettede tiltak. Folkehelsemeldingen gir et godt grunnlag for det videre arbeidet med å fremme helse og forebygge sykdom og skade, og sees som et viktig innspill ved neste rullering av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Meldingen vil således følges opp i 2011 både gjennom en tiltaksplan og i forhold til revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Den nye folkehelseloven som nå er ute til høring, vil legge føringer for hvordan kommunene plikter å tilrettelegge for å møte befolkningens helseutfordringer. Dette vil involvere alle kommunens ansvarsområder. Det er derfor formålstjenlig å fortsette partnerskapet med fylkeskommunen om folkehelsekoordinator i kommunen Internasjonalt vennskapssamarbeid Målet med internasjonalt vennskapssamarbeid er gjensidig læring og forståelse. I 2009 ble det underskrevet vennskapsavtale mellom den svenske kommunen Sigtuna og Porsgrunn kommune og satsingsområdene for 2010 var kultur/sport/fritid, førskole/skole/utdanning og klima/miljø. Samarbeidet mellom kulturskolene er allerede godt i gang. Gjennom møter i 2010 er samarbeidet konkretisert også når det gjelder Klima/miljø og skole. I tillegg er det ansett som ønskelig å utvikle et samarbeid på barnehageområdet i løpet av Kisumu i Kenya var den først byen i verden som ble erklært som Millennium City av FN med spesielle utfordringer knyttet til overordnet planlegging og byutvikling. I 2008 ble det inngått en prinsippavtale med Kisumu. I 2010 fikk Porsgrunn og Kisumu NORAD-midler via KS ( kroner) til et forprosjekt for å utvikle et kommune til kommune - samarbeid. Gjennom møter mellom Kisumu og Porsgrunn i 2010 er samarbeidet konkretisert for de neste tre årene, og vi er innstilt til NORAD-midler for årene (samlet 1,1 million over 3 år) for å videreutvikle samarbeidet innenfor Vann/avløp/renovasjon og Byutvikling/byplanlegging. Det arbeides også for å utvikle et skolesamarbeid som innebærer 16

17 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid utveksling av lærere, lærerstudenter og elever. Et partnerskap med Høgskolen i Telemark inngår som en del av dette skolesamarbeidet. Det allerede igangsatte samarbeidet med Jans Academy i Kisumu vil videreutvikles og sees i sammenheng med øvrig samarbeid, herunder skolesamarbeidet Flerkulturelt utvalg Flerkulturelt kontaktutvalg vil i planperioden: Arbeide for inkluderende møteplasser i samarbeid med frivillige organisasjoner. Det kan være aktuelt å se på mulighetene for et frivillighetens hus i samarbeid med blant annet NaKuHel (Natur/Kultur/Helse) Ønske flyktninger/asylsøkere velkommen til Porsgrunn ved arrangementer på nyåret, og bidra til å gi informasjon om lokalsamfunnet. Avholde åpne møter/seminarer for å drøfte aktuelle integreringsspørsmål, og for å skape forståelse og gjensidig respekt. Engasjere og/eller samarbeide med ulike grupper for å synliggjøre det internasjonale Porsgrunn. Identifisere minoritetsgrupper som trenger særskilte tiltak for å få lik mulighet til arbeid, utdanning og deltakelse i samfunnslivet. Samarbeide med Telemark innvandrerråd for å få flere innvandrere til å delta i organisasjonslivet Grenlandssamarbeidet Kommunene i Grenlandskommunene representerer et samlet folketall på ca ,- innbyggere, altså ca. 70 % av befolkningen i Telemark. Antall arbeidsplasser ligger på mellom og er med dette det sjuende største byområdet i Norge. En felles ambisjon er at kommunene skal levere kostnadseffektive og gode tjenester til sine innbyggere. I tillegg er ambisjonen å utvikle Grenland til en slagkraftig region, som får en vekst på høyde med andre storbyregioner. Kommunene ønsker å bruke samarbeidet som et viktig virkemiddel for å finne fram til samarbeidsfelter som bygger opp under samarbeidet om kommunale tjenesteområder der dette kan gi økt kvalitet på tjenesten, redusert sårbarhet og/eller rimeligere tjenester for kommunenes innbyggere, i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Handlingsplanen for Grenlandssamarbeidet i 2011 vedtas først i desember, men flere prosjekter som pågår i 2010 vil fortsette inn i Det gjelder bl.a.: Samarbeid om fornyelse og utvikling felles IKT-satsing i Grenland Sak- og arkivsystem i grenlandskommunene E-melding - helse og omsorg Nye digitale tjenester i grenlandskommunene Felles skatteoppkrever i Grenland Helsesamarbeid mellom kommunene og Sykehuset Telemark HF Porsgrunn kommunes utfordring er å utnytte samarbeidsarenaene på en god og konstruktiv måte slik at forutsatt gevinstrealisering oppnås. 17

18 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid 3.13 Grenlandskommunenes innkjøpsenhet GKI er felles innkjøpsenhet for Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø, Siljan og Skien kommuner. Målsetting for samarbeidet er gjennom samordning og gode rutiner å effektivisere innkjøpene til de 6 kommunene. Dette innebærer at kommunene ved felles rammeavtaler og samordnet innkjøp skal oppnå stordriftsfordeler ved bedre innkjøpspriser og betingelser, samt lavere kostnader ved innkjøpsprosessen. Kapasiteten i GKI er imidlertid for knapp til å yte alle tjenester som kommunene etterspør. Oppgaver som gjelder alle kommunene blir prioritert. Det innebærer at felles rammeavtaler, opplæring, bistand og informasjon har fokus. Det arbeides for å øke kapasiteten i enheten. For Porsgrunn kommune innebærer GKI s knappe kapasitet at kommunen fremdeles må foreta mange anskaffelser selv. Offentlig innkjøp skal foretas i henhold til Lov og forskrift om offentlig anskaffelser. Regelverket er komplisert og krevende å etterleve. Det stilles krav til prosedyrer som skal følges, miljøkrav, etiske krav, universell utforming og krav til lønns- og arbeidsforhold hos leverandørene osv. Regelverket gir leverandørene sterke rettigheter. Innkjøpere som gjennomfører anskaffelser på vegne av kommunen må kjenne regelverket og tolkinger av regelverket godt. GKI gir råd og bistand, men innser at i en del tilfeller er problemstillingene så kompliserte at juridisk bistand må involveres. GKI vil fortsette å ha fokus på å løfte kompetansenivået i kommunene og egen enhet. Dette vil bli gjennomført ved interne og eksterne kurs. Selv om det er kompliserte regler som skal overholdes når anskaffelser foretas er det likevel god dekning av kommunens behov som er det primære. Nært samarbeid mellom GKI og representanter for kommunene i Grenland sikrer kommunene god behovsdekning når rammeavtaler inngås. Det vi bli gjennomført en evaluering av GKI og innkjøpssamarbeidet i Grenland i Likestilling og mangfold Porsgrunn har som overordnet mål å gi like muligheter for kvinner og menn ved å gjøre likestilling til en naturlig del av kommunens personalpolitikk. Det betyr at kommunens virksomheter skal preges av mangfold og likeverd gjennom at: kvinner og menn skal være representert i alle stillingskategorier. kvalifiserte personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke på ledige stillinger. Videre er det en målsetting i Porsgrunn kommunes IA-arbeid å hindre utstøting fra arbeidslivet, tilrettelegge for rekruttering av utsatte grupper som har vansker med å få arbeid og tilrettelegge for at eldre arbeidstakere blir lengre i arbeidslivet. Av mer spesifikke tiltak innenfor dette området, som skal ha et særskilt fokus i 2011, nevnes: Global Future. Porsgrunn kommune har inngått partnerskapsavtale med NHO i et prosjekt kalt Global Future. Dette er et prosjekt som har som mål å kvalifisere, synliggjøre og rekruttere innvandrere med høyere utdanning til relevante stillinger og/eller lederposisjoner og verv i arbeidslivet i Telemark. Global Future er et samarbeidsprosjekt mellom NHO, Telemark fylkeskommune, Innovasjon Norge og NAV. Som første kommune i landet har Porsgrunn kommune inngått en intensjonsavtale om deltakelse i prosjektet. 18

19 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid Fjerning av uønsket deltid Hovedfokus for 2011 vil være å prøve ut og etablere gode arbeidstidsordninger med høyest mulig stillingsstørrelse i Rolandsvei og ved de nye avdelingene på Brevik Sykehjem etter utvidelsen. Medarbeiderundersøkelsen Porsgrunn kommune gjennomfører hvert år en anonym medarbeiderundersøkelse av arbeidsmiljøet. Et av punktene i undersøkelsen er tre spørsmål om mobbing, diskriminering og varsling. Ett tiltak for 2011 vil være å etterspørre oppfølging ved eventuelle virksomheter som får et negativt utslag på disse punktene i undersøkelsen. Likestillings-ABC / Opplæringsarbeid Porsgrunn kommune hadde en likestillings-abc fra 1980-tallet. I 2010 ble det nedsatt en partsammensatt arbeidsgruppe som så på denne lokale særavtalen. Gruppas mandat var å fremme et forslag som enten var en revidert versjon av denne særavtalen, eller utrede om Porsgrunn kommune skal ivareta dette på annen måte enn en særavtale. Følgende tiltak iverksettes i 2011: Likestilling og Mangfold blir tema på en virksomhetsledersamling første halvår Det jobbes videre med å finne gode opplæringsmuligheter for å styrke virksomhetsledernes likestillings- og mangfoldskompetanse Balansert målstyring Porsgrunn kommune har siden 2003 benyttet Balansert målstyring - BMS som styrings- og ledelsesverktøy. Balansert målstyring gir rammer for den interne administrative styring og ledelse, mellom ledelsesnivåene og mellom ledere og medarbeidere, og skal sikre et balansert fokus på områdene brukere, medarbeidere, samfunn og økonomi. Et gjennomgående målekart for hele organisasjonen, dvs. rådmannens målekart, ble vedtatt i Formannskapet i februar Målekartet detaljerer oppgavene og målene innenfor de ulike fokusområdene. I 2006 ble det gjennomgående målekartet revidert, og i løpet av 2008 laget alle virksomhetene sine unike målekart. Flere styrings- og ledelsestiltak tas i bruk innenfor rammen av den balanserte målestyring. Her utarbeides årlige utviklingsplaner for virksomhetene, lederopplæring, lederavtaler, bonusordninger, benchmarking mv. Egen programvare er tatt i bruk for presentasjon og dialog omkring de sentrale styringsdata, innenfor områdene medarbeidere, brukere, økonomi og samfunn. I tillegg til styringsdata og dialog omkring resultat på styringsdata, benyttes programvaren til systematisk oppfølging av tiltak i planer, vedtatt handlingsprogram mv. Balansert målstyring som styringsverktøy omtales nærmere i vedlegg 4, Plan og styringsdokumenter, del Utvikling av plansystemer planstrategi Den nye Plan og bygningsloven legger opp til at det skal være en tydeligere sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og handlingsdelen (handlingsprogrammet) og den forutsetter også en forenkling og en begrensning av antall planer, jf. pkt 2.3 foran. I neste kommunevalgperiode ( ) skal det derfor godkjennes en kommunal planstrategi hvor strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling i Porsgrunn og vurdering av kommunens planbehov i perioden vil være sentrale elementer. Forbindelsen til kommunens andre 19

20 H A N D L I N G S P R O G R A M sentralt utviklingsarbeid styrings- og rapporteringssystem må også bli tydeligere. Arbeidet med denne planstrategien er startet opp, også for å se sammenhengen med kommuneplanens ulike deler og opplegg for revisjon. Ny planstrategi skal foreligge senest innen ett år av valgperioden. I arbeidet med oppfølging av kommuneplanen bør lokalsamfunnene og virksomhetene aktiveres for å nå målene, og økt fokus bør settes på nyskapende løsninger innenfor ulike deler av kommunen. I denne prosessen blir konkretisering av mål/tiltak innenfor satsingsområdene/strategiene en hovedoppgave Utviklingsprogram for støttefunksjoner og utvikling Fra høsten 2010 settes det i gang et utviklingsprogram i kommunalsjefområdet støttefunksjoner og utvikling. Programmet er en felles overbygning med flere underliggende prosjekter. Hensikten er å få en effektiv styring av prosjektene, samt å utnytte kompetansen på tvers i kommunalsjefområdet. I tillegg til resultatene av selve prosjektarbeidet, legges det vekt på å ta ut læringseffekter og andre ulike former for gevinst. I første omgang er det de fire virksomhetene som i hovedsak har interne støttefunksjoner (økonomi, personal/organisasjon, IKT og service) som er direkte involvert i programmet, men målgruppe for programmet er alle kommunens virksomheter. Det vil være arbeidstakerrepresentasjon i programmet. I OU 2010 ligger det en erkjennelse av at en ikke kan skape utvikling og gode resultater bare gjennom tradisjonell organisering med avdelinger og vanlig tjenestevei. Det må også legges opp til et forpliktende og strukturert samarbeid på tvers. Dette ble i OU 2010 omtalt og illustrert som en fellesarena. Utviklingsprogrammets primære mål er å etablere denne fellesarenaen og få den til å fungere i praksis. I Porsgrunn kommunes arbeidsgiverstrategi mot 2015 er en av strategiene En lærende organisasjon. Her gis det klare føringer på at en skal ha fokus både på selve arbeidsinnholdet og på arbeidsformene - og at en skal lære av begge deler. Også de andre innsatsområdene i arbeidsgiverstrategien er relevante for programmet. Det legges opp til gjennomgående sammenhenger fra Porsgrunn kommunes overordnede mål og strategier ned til programmet og de enkelte prosjekter og aktiviteter. Den overordnede styringen i utviklingsprogrammet skjer gjennom utarbeidelse av en fireårig overordnet plan m. årlig rullering og med overordnede mål, strategier og rammer. Utviklingsprogrammet ledes av en felles administrativ styringsgruppe og det rapporteres til administrasjonsutvalget ved oppstart og underveis i programmet. I tillegg til selve resultatene av de enkelte prosjekter og aktiviteter skal programmet sikre læring av arbeidet og arbeidsformene. Ambisjonen er at erfaringene og læringen fra programmet skal videreføres i resten av kommuneorganisasjonen. Læringsdelen skal bl.a. bestå av læring av saksinnholdet, kompetanseutvikling og læring ift. prosjektarbeid og andre arbeidsformer og læring om strategisk styring og ledelse. Forpliktende målsettinger om gevinstrealisering skal med fra starten av utviklingsprogrammet og etter avsluttet program skal gevinstrealiseringen dokumenteres. Dette skjer ved å synliggjøre og ta ut gevinster i form av kompetanseheving, økonomi, effektivitet og kvalitet 3.18 Anskaffelse av nytt lønns- og personalsystem Porsgrunn Kommune har i dag NLP som lønns- og personalsystem. Dette er et system som har vært i bruk i kommunen i mange år. Leverandøren har besluttet å fase ut produktet, og 20

H A N D L I N G S P R O G R A M 2010 2013 bystyrets vedtak

H A N D L I N G S P R O G R A M 2010 2013 bystyrets vedtak H A N D L I N G S P R O G R A M 2010 2013 bystyrets vedtak PORSGRUNN BYSTYRES V E D T A K 10. DESEMBER 2009, SAK 98/09: 1. Handlingsprogrammet for 2010 2013 vedtas med de tiltak og økonomiske rammeforutsetninger

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Saksframlegg KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2006-2020 - GJENNOMGANG AV BEHOVET FOR REVIDERING

Saksframlegg KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2006-2020 - GJENNOMGANG AV BEHOVET FOR REVIDERING Saksframlegg Planlagt for fremleggelse i: Arkiv: 141 08/3811-5 Utvalg for plan og kommunalteknikk Utvalg for helse og omsorg Utvalg for barn, unge og kultur Formannskapet Bystyret Saksbehandler: Jon Keim

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Levanger og Verdal kommuner

Levanger og Verdal kommuner Levanger og Verdal kommuner Kommunalt plansystem 15. september 2008 Innhold: 1. INNLEDNING...3 2. STYRINGSSYSTEM...3 2.1 PLANSTRUKTUR...3 2.2 PLANVERKTØY...4 2.3 KONTROLL- OG RAPPORTERINGSVERKTØY...6 2.4

Detaljer

Kontaktmøte Østre-Agder og Grenland. Hva skjer i Grenlandsregionen? Risør rådhus 29. mai 2015

Kontaktmøte Østre-Agder og Grenland. Hva skjer i Grenlandsregionen? Risør rådhus 29. mai 2015 Kontaktmøte Østre-Agder og Grenland Hva skjer i Grenlandsregionen? Risør rådhus 29. mai 2015 Innb. 2 426 Innb. 53 015 Innb. 4 139 Innb. 35 392 Innb: 14 129 Innb. 10 700 Kort om Grenlandssamarbeidet: Interkommunalt

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2010 i sak 21/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg,

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

PROGRAM FOR GRENLANDS- SAMARBEIDET 2007 2010

PROGRAM FOR GRENLANDS- SAMARBEIDET 2007 2010 Grenland skal ha en bærekraftig utvikling, hvor omdømmet er et samfunn i vekst. Som ett av de store bo- og arbeidsområder i Norge, skal Grenland fremstå som en attraktiv region Innholdsfortegnelse 1) Innledning........................................................3

Detaljer

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013 Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013 Onsdag 27. februar 2013 1 NYTT I 2013 Økonomiplan 2014-2017 vedtas av bystyret i juni Budsjett 2014 vedtas av bystyret i desember 2 TIDSPUNKTENE Dialogmøtene

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14

LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14 LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14 Enhet: Enhetsleder: Seksjonsleder: Meløy voksenopplæringssenter Rektor Line Maruhn Elfrid Boine Ørnes, dato: 180613..

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Økonomi,- tjeneste- og kvalitetsstyring Kommunen som samfunn, tjenesteyter og organisasjon Månedsbrev: Oktober 2009 Delrapport 2 Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Andebu 2010 Månedsbrev

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Nøkkeltall Bamble kommune

Nøkkeltall Bamble kommune Bamble kommune Nøkkeltall Bamble kommune Innbyggere: 14.140 Areal: 304 km2 Kystlinje: 72 km Tettsteder: Stathelle, Langesund og Herre Viktigste næringer: Petrokjemisk industri, mekanisk og offshore industri,

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: 140 Saksmappe: 2011/3012-0 Saksbehandler: Tore Witsø Dato: 27.05. 2013 Saksframlegg Kommunal planstrategi 2013-2016 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/13 Plan- og utviklingsutvalget

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Nøtterøy kommune. Budsjett, økonomi- og handlingsplan 2015-2018

Nøtterøy kommune. Budsjett, økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Nøtterøy kommune JournalpostID: 14/27122 Arkiv: FE-150 Saksbehandler: Kristian Lægreid, Telefon: 33 40 22 97 Økonomiseksjonen Budsjett, økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg

Detaljer

Strategiseminar 22. mai 2014

Strategiseminar 22. mai 2014 Strategiseminar 22. mai 2014 Evaluering Ta et fugleperspektiv Status evaluering Årsrapporten Måloppnåelse Kostra-rapporteringen SWOT (styrker, svakheter, muligheter og trusler) SWOT i kommunestyret/utvalg/samarbeidsutvalg

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen

Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen Skal jeg nåigjen ståskolerett for kontrollutvalget? 85 tilrådingerfor styrket egenkontroll.. Men vi er jo godt i gang.. Hvorfor egenkontroll?

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Protokoll fra møte i Formannskapet

Protokoll fra møte i Formannskapet PORSGRUNN KOMMUNE Møte nr 09/11 09/2510-2 Protokoll fra møte i Formannskapet Møtedato/tid: 01.10.2009 13.30 Møtested/lokale: Møteleder: Øvrige medlemmer: Rådhuset - bystyresalen Øystein Beyer Ole Henrik

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE -

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE - PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE - 2012-2015 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Omfang av forvaltningsrevisjon i Bamble kommunen... 2 3 Forvaltningsrevisjon i Bamble kommune i perioden

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

LOKAL PLAN. Vang skole

LOKAL PLAN. Vang skole LOKAL PLAN Vang skole 2010 1 FORORD Denne planen er på sitt vis en del av et historisk vendepunkt i Ryggeskolen. Siden 2002 har skolene fungert som selvstendige driftsenheter. Fra skolesjefen sluttet i

Detaljer

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 06 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.03.2014 Møtetid:

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget Saksframlegg Planlagt for fremleggelse i: Arkiv: 11/3020-1 Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Saksbehandler: Anne-Karin Nordmo HMS-RAPPORT FRA VIRKSOMHETENE 3. KVARTAL 2011 Forslag til vedtak:

Detaljer

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL Marnardal kommune VEDTATT AV KOMMUNESTYRET DEN 29. JUNI 2015 SAK PS 58/15 1 2 Vårt løfte: Marnardal kommune vil legge til rette for og støtte opp om tiltak der aktører

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtedato: 10.11.2014 Møtested:

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2017 2020, legges ut på høring med følgende endringer: - - -

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2017 2020, legges ut på høring med følgende endringer: - - - Arkivsaksnr.: 16/296 Lnr.: 11000/16 Ark.: 144 Saksbehandler: tjenesteleder Janicke Brechan KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 2017-2020 REVISJON Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune /14 Hovedarbeidsmiljøutvalget Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune KJVO ESARK-038-201110374-16 Hva saken gjelder: Bergen kommune har siden 15. januar 2011 hatt en konsernovergripende

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Kontaktmøte Østre-Agder og Grenland. Hva skjer i Grenlandsregionen? Risør rådhus 29. mai 2015

Kontaktmøte Østre-Agder og Grenland. Hva skjer i Grenlandsregionen? Risør rådhus 29. mai 2015 Kontaktmøte Østre-Agder og Grenland Hva skjer i Grenlandsregionen? Risør rådhus 29. mai 2015 Innb. 2 426 Innb. 53 015 Innb. 4 139 Innb. 35 392 Innb: 14 129 Innb. 10 700 Kort om Grenlandssamarbeidet: Interkommunalt

Detaljer

Budsjett og økoplan 2012-2015

Budsjett og økoplan 2012-2015 Budsjett og økoplan 2012-2015 Den politiske prosessen Strategimøte i formannskapet Hensikt: Sikre at formannskapet med utgangspunkt i partiprogram, kommuneplanen, driftserfaringer og kunnskaper om endrede

Detaljer

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Sammendrag Det vises til invitasjon fra Nordland fylkeskommune med invitasjon til deltakelse i kartlegging

Detaljer

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Midtre Gauldal kommune Ca. 6400 innbyggere, 1861 km 2 Støren kommunesentrum, og 3 grendesentrum Trondheimsregionen

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Sjekkliste for IA-arbeid Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Virksomhet: Organisasjonsnummer: Antall ansatte: Sjekklista er utarbeidet

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 1. Innledning HMS-plan er et redskap for å systematisere og prioritere innsatsene innenfor HMS-arbeidet. Planen baserer seg på de vedtatte styrende målene for HMS-arbeidet

Detaljer

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte?

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte?? Det er et spørsmål som sikkert mange medarbeidere

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

ARBEIDSGIVERSTRATEGI Østre Toten Kommune 2013-2016

ARBEIDSGIVERSTRATEGI Østre Toten Kommune 2013-2016 ARBEIDSGIVERSTRATEGI Østre Toten Kommune 2013-2016 Drøftet i Kontaktforum 20.09.2012 Behandlet i Administrasjonsutvalget 20.09.2012 Vedtatt av kommunestyret 11.10.2012 Bakgrunn: Administrasjonsutvalget,

Detaljer