Årsrapport UNIPED Seksjon for universitetspedagogikk

Transkript

1 Årsrapport 2012 UNIPED Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse NTNU 1

2 2

3 Sammendrag Seksjon for universitetspedagogikk, Uniped, har som hovedoppgave å bidra til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av undervisning og læring ved universitetet, yte service overfor fagmiljøene ved NTNU, medvirke til nyskaping innen undervisning og læring samt forskning i fagområdet for universitetspedagogikk. Uniped har utarbeidet sin egen strategiplan for , hvor seksjonen vil bidra til å virkeliggjøre NTNUs visjon om å være anerkjent som et internasjonalt fremragende universitet innen Visjonen omhandler også hvilke roller Uniped skal ha ved universitetet, mål for forskning og formidling og kompetanseutvikling/undervisning i perioden. Videre gis en oversikt over organisasjonstilknytning samt dagens ressurssituasjon og framtidige mål. Professor Svein Lorentzen, PLU, ledet seksjonen i hele 2012, under Marte B. Johansens permisjonstid. Lorentzen videreførte arbeidet med de to utlyste stillingene fra 2011, noe som resulterte i at en førsteamanuensis og en universitetslektor ble tilsatt, med oppstart primo I tillegg fikk Uniped en ny stipendiat, etter at Fabio Bento fikk godkjent sin doktorgrad. Stipendiaten starter primo Lorentzen arbeidet også for at Uniped skulle bli lokalisert på Gløshaugen, og høsten 2012 fikk seksjonen tildelt lokaler i Realfagsbygget. Uniped ser fram til å flytte ned på nyåret. NTNUs pedagogiske utviklingsprogram, PEDUP, for nytilsatte, tilbys og gjennomføres to ganger hvert år, med ca 20 deltakere hvert semester. PEDUP revideres fortløpende og vårog høstkullet 2012 gjennomførte utviklingsprogrammet etter den nye malen, med fem fellessamlinger i stedet for fire og med moduler integrert i programmets fellesdel. Uniped har videre ansvar for kurs i universitetspedagogikk for midlertidig tilsatte. I denne gruppen inngår både tilsatte i II er stilling og stipendiater samt studenter. Nærmere beskrivelse av kursgjennomføring for disse gruppene finnes i rapporten. Det pedagogiske basiskurset for stipendiater og forskere har en stor søkerskare ved universitetet, og da spesielt internasjonale stipendiater. For å imøtekomme denne gruppen, ble det tilbudt kurs på engelsk både vår og høst. Totalt 39 deltakere fikk kursplass i LæringsAssistentOpplæringsSystemet (LAOS) har til hensikt å bedre studiekvaliteten ved NTNU. LAOS ble fra 2002 og til og med våren 2011 finansiert av en årlig tildeling fra strategiog omstillingsmidler eller andre ad hoc-tildelinger. Fra høsten 2011 måtte fagmiljøene selv betale lønn til studentene for 20 timer opplæring. 3

4 Ca. 160 læringsassistenter gjennomførte opplæringen i 2012, og siden prosjektet startet i 2002 har Uniped bidratt til opplæring av rundt 1800 studenter. Læringsarenaer ved NTNU er også et av arbeidsområdene ved Uniped. Hovedformålet med læringsarenaene er å stimulere til pedagogisk nytenkning og å legge til rette for forsøks- og utviklingsarbeid, erfaringsspredning og kompetanseutvikling innen de respektive feltene. De siste årene er det kun læringsarena for eksamen og alternative vurderingsformer som er blitt videreført. I 2012 ble aktiviteten innen denne arenaen «lagt på is» pga mange andre oppgaver ved seksjonen. Uniped har arbeidet med implementeringen av Kvalifikasjonsrammeverket fra 2009 til Alle studieprogram i Norsk høyere utdanning skal innen utgangen av 2012 utarbeide læringsmål som beskriver tilsiktet læringsresultat etter endt studium. Målgruppen for Uniped sitt arbeid har vært studieprogram- og emneansvarlige og andre involverte som skal utarbeide læringsmål. Høsten 2010 fikk Program for lærerutdanning v/uniped en forespørsel fra Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT)/Universitets- og høgskolerådet (UHR) om å utvikle og gjennomføre kurs for mentorer og faglærere ved ingeniørhøgskolene i Norge. Etter et mentorkurs høsten 2010 startet opplæringen av 30 faglærere fra ni forskjellige institusjoner våren Kurset fikk navnet EDU6300 Ingeniørdidaktikk og var et 15 studiepoengs kurs med fire samlinger (totalt ni dager) i perioden mai 2011 til april Samlingene foregikk ved NTNU. 25 deltakere fullførte kurset. Våren 2012 fikk Uniped en forespørsel fra Høgskolen i Ålesund om å arrangere et pedagogisk utviklingsprogram for deres faglærere. Kurset ble utarbeidet etter noenlunde samme mal som kurset i ingeniørdidaktikk, og oppstart ble i oktober deltakere fikk plass på kurset. To samlinger vil bli gjennomført våren De sentrale delene i Unipeds virksomhet er nevnt over, men i tillegg kommer bidrag fra ansatte ved seksjonen i pedagogisk veiledningstjeneste, prosjekter, utvalg og komitéer. Dialogmøter ved fakultetene har vært en omfattende oppgave ved Uniped i løpet av året. Også framlegg på norske og internasjonale konferanser og og forskningssamarbeid bør nevnes. AltUnd, studentgruppen for alternativ undervisning ved NTNU, er tilknyttet Uniped. Deres hovedoppgave er å bidra til å bedre studiekvaliteten ved universitetet. Vi viser til deres egen beretning til slutt i denne årsmeldingen. Unipeds årsrapport for 2012 er utarbeidet av førstekonsulent Grethe Aune, med hjelp og støtte fra de øvrige i seksjonen. 4

5 Innhold 1 UNIPEDS STRATEGI Visjon Rolle Forskning og formidling Kvantitative mål for perioden Kompetanseutvikling/undervisning Mål for perioden Organisasjon og ressurser Kvantitaive mål for perioden SEKSJONENS ANSATTE Utlyste stillinger Uniped flytter til Gløshaugen PEDAGOGISK BASISKOMPETANSE FOR VITENSKAPELIG TILSATTE I FAST STILLING Pedagogisk utviklingsprogram, PEDUP PEDUP vår og høst Gjennomføring Oppsummering PEDAGOGISK BASISKOMPETANSE FOR VITENSKAPELIG TILSATTE I MIDLERTIDIG STILLING Kurs for tilsatte i II er-stilling Gjennomføring Oppsummering Kurs for stipendiater og forskere Stipendiatkurs (norsk) Gjennomføring Teacher Training Seminar (engelsk)

6 4.2.4 Gjennomføring Oppsummering LÆRINGSASSISTENTOPPLÆRINGSSYSTEM (LAOS) Gjennomføring Oppsummering LÆRINGSARENAER VED NTNU Aktiviteter PEDAGOGISK VEILEDNINGSTJENESTE Oppdrag i KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET INGENIØRDIDAKTIKK EDU6300 Ingeniørdidaktikk Gjennomføring Oppsummering Evaluering PEDAGOGISK UTVIKLINGSPROGRAM VED HØGSKOLEN I ÅLESUND EDU6001 faglig oversikt Gjennomføring MEDARBEIDERE I PROSJEKTER EKSTERNE KONSULTASJONER/FOREDRAG FAGLIGE BIDRAG I KONFERANSER/SEMINARER PUBLISERING: PROCEEDINGS, BØKER OG TIDSSKRIFT FOU-ARBEID VERV I STYRER, UTVALG OG KOMITEER ALTUND STUDENTGRUPPEN FOR ALTERNATIV UNDERVISNING Historikk AltUnds egen årsberetning

7 1 UNIPEDS STRATEGI Visjon Seksjon for universitetspedagogikk vil bidra til å virkeliggjøre NTNUs visjon om å være anerkjent som et internasjonalt fremragende universitet innen Vi vil bidra til en kultur ved NTNU der lærings- og utdanningskvalitet er i kontinuerlig utvikling blant annet gjennom å styrke systematisk refleksjon og dokumentasjon og bidra til å utvikle den pedagogiske kompetansen ved NTNUs vitenskapelige ansatte. Seksjonens arbeid skal være forankret i NTNUs strategiske arbeid knyttet til kvalitet i utdanning. Vi vil bidra til en god universitetsutdanning for studentene ved NTNU der målsettingen er å bringe hver student lengst mulig. 1.2 Rolle Seksjon for universitetspedagogikk skal dekke flere roller; vi skal være forskere, veiledere, kursholdere, rådgivere, pådrivere, igangsettere og bidra til erfaringsutveksling. På den ene siden skal vi drive forskning på våre interesseområder innen læring og undervisning i høyere utdanning, men vi har også et spesielt ansvar for å bidra med støtte, veiledning og opplæring til vitenskapelig ansatte ved NTNU knyttet til deres utfordringer og interesser. Vi skal møte behov for kompetanseutvikling fremmet av utdanningsledelsen og ansatte ved NTNU, samtidig skal vi med vår faglighet være pådrivere for nytenkning innen undervisning og læring. Vi skal være tilstede i det universitetspedagogiske praksisfeltet og også bidra til utveksling av erfaringer på tvers av NTNUs fagmiljøer. Vi skal bidra til NTNUs strategiske planlegging på området undervisnings- og læringskvalitet sammen med NTNUs utdanningsledelse og bistå ledelse ved fakultet og institutt med råd og veiledning ved behov. Arbeidet til seksjonen skal i hovedsak være systemrettet. NTNU har flere miljø og tiltak som bidrar til støtte innenfor undervisning og læring, vi vil jobbe for et tettere samarbeid og sammenheng mellom de ulike miljøene og tiltakene. 1.3 Forskning og formidling Seksjon for universitetspedagogikk er en vitenskapelig enhet. Virksomheten ved seksjonen skal være forankret i forskning. Seksjonen vil videreutvikle nasjonale og internasjonale nettverk knyttet til universitetspedagogikk og universitetspedagogisk forskning. Vi vil bidra til å styrke universitetspedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid ved NTNU. 7

8 Forskningsområdene ved seksjonen skal samsvare med aktuelle utfordringer innenfor undervisning og læring ved NTNU og nasjonale og internasjonale satsningsområder. I perioden vil fokusområdene i seksjonens forskning i hovedsak være: Vurdering Akademisk integritet IKT i læring Målstyring av undervisning/ kvalifikasjonsrammeverket Endringsprosesser i akademia Utdanningsledelse 1.4 Kvantitative mål for perioden Gjennomføre minst to FOU prosjekter der flere ved seksjonen er involvert og som resulterer i en publikasjon. Gjennomføre minst to universitetspedagogiske forskningsseminar for ansatte ved seksjonen per semester. Oppnå minst 2.5 publikasjonspoeng per vitenskapelig ansatt. Rekruttere og ansette ny stipendiat høst Opprettholde og styrke internasjonalt forskningssamarbeid. 5 allmennretta formidlingstiltak per vitenskapelig ansatt per år. 4 bidrag på nasjonale/internasjonale konferanser per ansatt i perioden. Faglige bidrag og samarbeid med andre universiteter og høyskoler. Arrangere minst to interne utdanningskonferanser ved NTNU. Videreutvikle samarbeidet med Nordic 5 Tech. Opprette samarbeid knytte til ingeniørdidaktikk med Chalmers. 1.5 Kompetanseutvikling/undervisning Seksjonen skal tilby pedagogiske utviklingsprogram, seminarer, veiledning og kurs for ansatte og studenter ved NTNU som har undervisningsoppgaver. Alle tilbud skal ha høy kvalitet og inspirere til en bred forståelse av undervisning og læringskvalitet. Internasjonalt anerkjente forskere innen området skal i blant medvirke på være kurs. Vi skal videreutvikle eksisterende tilbud, men også utvikle nye i samarbeid med utdanningsledelsen ved NTNU. Seksjonens tilbud skal kommunisere tydelig til NTNUs ansatte gjennom brosjyremateriell og seksjonens nettsider. I perioden vil workshops og veiledning knyttet til implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket ha prioritet. 8

9 1.6 Mål for perioden Tabell 1: Mål Tilbud Mål PEDUP LAOS Veiledningstjenesten Stipendiatkurs Kurs for tilsatte i II er-stilling Seminarer/Workshops Ingeniørdidaktikk Ny modell evalueres i løpet av perioden. Videreutvikle modellen som følge av evaluering. Sette i gang minst 2 nye kurs per år. Sikre permanent bevilgning. Evaluere og videreutvikle opplæringen. Sikre involvering fra fagmiljøene. Spre informasjon om tjenesten. Videreutvikle individ- og systemrettede utviklingsprosjekter. Evaluere og videreutvikle tilbudene. Tilby kursene på engelsk årlig ved behov. Studieprogramlederkurs (utvikle nytt). Kvalifikasjonsrammeverk-workshop. Seminar: Endring i høyere utdanning (utvikle nytt). Kvalifisere mentorer ved de 20 høyskolene som tilbyr ingeniørutdanning. Utvikle og igangsette ingeniørdidaktisk opplæring for ansatte ved ingeniørutdanningene. 1.7 Organisasjon og ressurser Seksjonen består av en professor, en dosent, en førsteamanuensis, en førsteamanuensis II, en universitetslektor, en stipendiat og en førstekonsulent. Ansatte i vitenskapelige stillinger skal normalt være på førstenivå, og vi ønsker å legge til rette for at alle ansatte ved seksjonen kan opparbeide seg slik kompetanse. Seksjonens virksomhet skal dekke alle fakulteter og institutter ved NTNU, og vi ser at kapasiteten ved seksjonen utnyttes best dersom vi får anledning til å jobbe med hele fagmiljø på fakultet, institutt, i studieprogram eller emner. Antall ansatte ved seksjonen må justeres i takt med arbeidsoppgavene. I perioden har seksjonen utlyst to faste stillinger og et stipendiat. Tilsettinger vil være mulig tidligst våren Seksjon for universitetspedagogikk er organisert under Program for lærerutdanning, men finansieres gjennom sentral bevilgning direkte til seksjonen. Uniped har arbeidet videre med å få i stand et mer formalisert samarbeid med prorektor for utdannings- og læringskvalitet, slik at rapporteringen skjer til prorektor og utdanningsutvalget i stedet for til instituttstyret ved Program for lærerutdanning. På denne måten kan sammenhengen mellom den sentrale 9

10 utdanningsledelsen ved NTNU og vår virksomhet sikres på en god måte og den strategiske funksjonen til seksjonen blir tydeligere. 1.8 Kvantitaive mål for perioden Medarbeidersamtaler med alle ansatte årlig Alle ansatte i seksjonen skal være på førstenivå eller høyere Bemanningen ved seksjonen skal øke med to stillinger Formalisert samarbeid med utdanningsutvalget og prorektor for utdanning og læringskvalitet 10

11 2 SEKSJONENS ANSATTE Tabell 2: Ansatte i 2012 Navn Stilling Hovedarbeidsområde Aune, Grethe Førstekonsulent 100 % Teknisk/administrative oppgaver Bento, Fabio Ph.d.-stipendiat Ledelse og læring i høyere utdanning Gynnild, Vidar Professor 100 % Eksamen og vurdering, evaluering, akademisk integritet, kvalitetssystem Halland, Geir Universitetslektor 80% Undervisning Veiledning Hokstad, Leif Martin Dosent 100 % IKT-didaktikk Veiledning Johansen, Marte Bratseth Universitetslektor 100 % Permisjon Leder Uniped Undervisning Veiledning Lorentzen, Svein Professor Leder Uniped Strømme, Alex Dosent 20 % Teknologi-didaktikk Veiledning Lindstrøm, Christine Førsteamanuensis II (20 %) Undervisning Veiledning 2.1 Utlyste stillinger I 2012 ble det igjen utlyst to faste, faglige stillinger ved Uniped, samt en stipendiatstilling innen universtietspedagogikk. Sent høsten 2012 ble førsteamanuensis Reidar Lyng og universitetslektor Katja Hakel tilsatt, begge med oppstart primo Dagrun Astri Aarø Engen ble tilsatt som stipendiat fra våren Uniped flytter til Gløshaugen Høsten 2012 fikk seksjonen tildelt kontorer i Realfagsbygget og disse vil bli innflytningsklare våren I og med at Uniped lenge har ønsket å bli lokalisert på Gløshaugen, ble dette en vinn-vinn-situasjon både for seksjonen og Program for lærerutdanning, tatt i betraktning det store kontorbehovet lærerutdanningen har på Dragvoll gård. 11

12 3 PEDAGOGISK BASISKOMPETANSE FOR VITENSKAPELIG TILSATTE I FAST STILLING 3.1 Pedagogisk utviklingsprogram, PEDUP Vitenskapelig nytilsatte uten dokumentert pedagogisk basiskompetanse, blir pålagt å gjennomføre et godkjent kurs i universitetspedagogikk innen to år fra tilsetting. NTNU tilbyr det pedagogiske utviklingsprogrammet PEDUP, og Seksjon for universitetspedagogikk har ansvar for dette. Hensikten med PEDUP er å gjøre deltakerne fortrolige med grunnleggende begreper, modeller og teori som bidrar til ny innsikt i hva læring er og hvordan denne kan fremmes i egen undervisning. Betydelig vekt blir lagt på å fremme deltakernes innsikt i vesentlige sammenhenger mellom undervisning, læring og vurdering, slik at de selv blir bedre i stand til å planlegge, gjennomføre og dokumentere resultatene av egen undervisning. 3.2 PEDUP vår og høst 2012 PEDUP har et estimert omfang på rundt 100 arbeidstimer, fem samlinger, totalt 10 dager, og strekker seg over en periode på 9-10 måneder. I tillegg til samlinger skal deltakerne levere flere skriftlige arbeidskrav og gjennomføre en kollegabasert veiledning. Programmet avsluttes med presentasjon av et utviklingsarbeid som har gått parallelt med PEDUP. Tabell 3: Obligatoriske samlinger vår- og høst 2012 Vårkull Høstkull 1. samling: januar 2. samling: 27., 30. og 31. januar 3. samling: mai 4. samling: september 5. samling: 7. november 1. samling: september 2. samling: september 3. samling: november 4. samling: mars samling: 7. mai Gjennomføring PEDUP vårkull 2012 gjennomførte de første tre samlinger med godt oppmøte. På fjerde samling, hvor prosjektrapporten fra utviklingsarbeid i egen undervisning skulle presenteres, fikk vi et forholdsvis stort frafall. Flere deltakere ba om utsettelse av rapporten. PEDUP høstkull 2012 gjennomførte de tre første samlinger i løpet av høstsemesteret og har de to siste samlinger vår Også dette kullet hadde et godt oppmøte sine første tre samlinger. 12

13 Tabell 4: Fakultetsvis fordeling av deltakere i PEDUP 2012 Fakulteter Vår Høst Fakultet for arkitektur og billedkunst (AB) 2 0 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) 0 0 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) 3 6 Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) 0 1 Det medisinske fakultet (DMF) 4 6 Det humanistiske fakultet (HF) 4 1 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) 7 3 Vitenskapsmuseet (VM) 0 0 Totalt antall deltakere Figur 1 Fakultetsvis fordeling av deltakerne i PEDUP Oppsummering Ca. 40 vitenskapelig tilsatte fikk plass på PEDUP i 2012, noe som betyr at alle som søkte innen fristen fikk plass. Alle de nytilsatte på Unipeds liste fikk invitasjon til PEDUP dette året, og mange utsatte sin deltakelse av ulike årsaker. Et lite frafall gjorde at vi kunne tilby noen stipendiater og post.doc plass på utviklingsprogrammet. Vi så en tydelig bedring i oppmøtet på samlingene etter at kravet til deltakelse i PEDUP ble innskjerpet. Utfordringen er imidlertid fortsatt å få samtlige deltakere til å fullføre programmet på normert tid. Vi registrerer et forholdsvis stort fravær på siste samling fordi prosjektrapport fra eget utviklingsarbeid utsettes av flere deltakere. Dette er ikke 13

14 tilfredsstillende og Uniped vil derfor se nærmere på hva vi kan gjøre for å få flere deltakere gjennom på normert tid. Kursledere i PEDUP Uniped er ansvarlig for det pedagogiske utviklingsprogrammet og det faglige og teknisk/administrative arbeidet ble utført av seksjonens tilsatte. I tillegg ble konsulent Liv Inger Grefstad, Trondheim, innleid i deler av programmet. 4 PEDAGOGISK BASISKOMPETANSE FOR VITENSKAPELIG TILSATTE I MIDLERTIDIG STILLING 4.1 Kurs for tilsatte i II er-stilling Innføringskurs i universitetspedagogikk for vitenskapelig tilsatte i II er-stilling (20 % stillingsandel) tilbys to ganger pr år og har et omfang på 6 timer. Våren 2012 gjennomførte 12 deltakere kurset og høsten 2012 gjennomførte 9 deltakere. Kursets tema var: Undervisning og læring forutsetninger for læring, perspektiver og tilrettelegging Grunnleggende didaktiske prinsipper Veiledning og vurdering roller, relasjoner og formål Tabell 5: Fakultetsvis fordeling av deltakerne på kurs for tilsatte i II er-stilling i 2012 Fakultet Vår Høst Fakultet for arkitektur og billedkunst (AB) 1 0 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) 3 2 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) 2 2 Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) 1 0 Det medisinske fakultet (DMF) 5 5 Det humanistiske fakultet (HF) 0 0 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) 0 0 Vitenskapsmuseet (VM) 0 0 Totalt antall deltakere Gjennomføring Vårkurset ble gjennomført 17. april og høstkurset 13. november. Frafallet var tre av totalt 24 påmeldte i Flere kursdeltakere uttrykte at de ser på kurset som en etterlengtet møteplass hvor de kan diskutere felles utfordringer, samtidig som de får pedagogisk påfyll. 14

15 4.1.2 Oppsummering Det totale antall tilsatte i II er-stilling som var innrapportert til Uniped pr februar 2012 var rundt 45 og før utlysning av høstens kurs sto i underkant av 30 personer på lista. Samtlige som meldte seg på etter å ha blitt invitert, fikk plass. Tabell 5 (over) viser at 21 deltakere møtte og gjennomførte kurset i Disse utgjør mindre enn 30 % av potensialet. Det medisinske fakultet var representert med flest deltakere, noe som også gjenspeiler antall tilsatte ved DMF på lista. Årsakene til at såpass få melder seg på kurset kan være flere, men vi må ta i betraktning at denne gruppen tilsatte har sin hovedarbeidsplass utenfor NTNU og derfor må tilpasse seg den ene kursdatoen vi har satt pr semester. Uniped sender derfor ut første beskjed om kursdato minst et halvt år i forveien, nettopp med tanke på langsiktig planlegging. Figur 2 Fakultetsvis fordeling kurs for tilsatte i II er-stilling Kurs for stipendiater og forskere Stipendiater og forskere utgjør hoveddelen av tilsatte i midlertidige stillinger ved universitetet. Denne gruppen er ikke pålagt å gjennomføre en pedagogisk opplæring før de pålegges undervisningsplikt. Uniped utviklet i 2006 et kurstilbud for denne gruppen, og har siden tilbudt og gjennomført ett eller flere kurs pr semester. De senere år har NTNU fått en stor økning i tilstrømmingen av internasjonale stipendiater, med engelsk som undervisningsspråk, og Uniped har derfor siden 2008 gjennomført stipendiatkurset også på engelsk Stipendiatkurs (norsk) Kurset skal styrke deltakernes kompetanse i planlegging, gjennomføring og evaluering av eget og studenters arbeid, samt å gi trening i refleksjon over egen og andres praksis, som 15

16 grunnlag for videre utvikling av undervisningskompetansen. Kursets har tre fellessamlinger á sju timer samt en halv time individuell tilbakemelding på videoopptak av deltakernes forelesninger. Tema i samlingene: Pedagogiske grunnsyn/gruppearbeid som læringsaktivitet/observasjon Hvordan hjernen lærer Tilbakemelding på egen og andres undervisning/kropp, stemme, pust Forelesning som undervisningsform Gruppeveiledning med utgangspunkt i videoopptak av forelesning Gjennomføring Våren og høsten 2012 ble det ikke tilbudt kurs på norsk til denne gruppen tilsatte. Pga stor søkermasse fra internasjonale ph.d.studenter, ble det i stedet gjennomført kurs for dem både i vår- og høstsemesteret Teacher Training Seminar (engelsk) Den engelske utgaven av stipendiatkurset har tittelen Teacher Training Seminar og inneholder stort sett de samme tema som kurs for norsktalende stipendiater har. Tabell 6: Fakultetsvis fordeling av deltakere kurs for stipendiater og forskere (engelsk) i 2012 Fakulteter Vår Høst Fakultet for arkitektur og billedkunst (AB) 0 1 Fakultet for informasjonsteknologi, matematiske fag og elektroteknikk (IME) 4 5 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) 9 10 Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) 4 1 Det humanistiske fakultet (HF) 1 0 Det medisinske fakultet (DMF) 0 1 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) 2 0 Vitenskapsmuseet (VM) 0 1 Totalt antall deltakere

17 Figur 3 Fakultetsvis fordeling antall deltakere kurs for stipendiater og forskere (engelsk) i Gjennomføring 39 internasjonale ph.d.studenter og forskere fikk plass på kurs i Av disse fullførte 29. De får muligheten til å fullføre kurset ved å ta manglende deler neste semester Oppsummering Søkere som ikke får plass på kurs blir satt på Unipeds ventelister. Disse blir tilskrevet direkte ved utlysning av neste kurs. Ellers går invitasjonsbrevet fra Uniped til fakultetene via ephorte, for videresending til instituttene. Fra enkelte fagmiljø mottok vi liten eller ingen respons, mens det strømmet på med søknader fra andre. Dette gjenspeiler seg i den fakultetsvise fordelingen av deltakere på våre kurs. Årsaken til den svært varierende responsen på utsendingen, er at ephorte ikke alltid fungerer optimalt når det gjelder å nå fram med info til fagmiljøene. Vår utfordring når det gjelder kurstilbud for denne gruppen tilsatte, er at vi kun dekker behovet for et fåtall av de som ønsker en pedagogisk basiskompetanse. Evaluering viser at stipendiatene vil ha kurs allerede det første året av stipendiatperioden. Uniped har pr i dag ikke kapasitet til å imøtekomme dette behovet, men det arbeides med saken for å kunne bedre tilbudet i framtida. 17

18 5 LÆRINGSASSISTENTOPPLÆRINGSSYSTEM (LAOS) LAOS-prosjektet 1 er ett av tiltakene ved NTNU som ble igangsatt for å kombinere egen utdanningsstrategi fram mot 2010 med de kravene som ble stilt til institusjonene i høyere utdanning gjennom Kvalitetsreformen. Fra høsten 2002 ble LAOS-prosjektet faglig og administrativt forankret i det universitetspedagogiske miljøet ved NTNU, og ved utgangen av 2012 hadde ca studenter gjennomført læringsassistentopplæringen. LAOS har hatt timelærere engasjert i ca. 20 % stilling og en administrativ ressurs på ca. 20 %. Opplæringen tilbys to ganger pr år, med vårens kurs forbeholdt LAOS Teknostart og HUMstart mens høstkursene er et tilbud til alle NTNUs fagmiljøer. 5.1 Gjennomføring I vårsemesteret fullførte 69 teknologistudenter (Teknostart) og 10 HF-studenter (HUM-start) LAOS-opplæringen. I høstsemesteret fullførte 78 studenter fra alle fagmiljø, unntatt DMF. Tabell 7: Fakultetsvis fordeling av deltakere i LAOS-opplæringen 2012 Fakultet Vår Høst Fakultet for arkitektur og billedkunst (AB) 0 13 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) 28 0 Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) 11 0 Det humanistiske fakultet (HF) Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) 6 27 Totalt antall deltakere LAOS (LæringsAssistentOpplæringsSystem) er et strategisk tiltak for å bedre studiekvaliteten ved NTNU. 18

19 Figur 4: Fakultetsvis fordeling av deltakere i LAOS-opplæringen Oppsummering LAOS-prosjektet har fra starten i 2002 til og med våren 2011 blitt tildelt økonomiske midler gjennom strategi- og omstillingsmidler eller andre ad hoc-tildelinger. Ledelsen ved NTNU avgjorde våren 2011 at det ikke lenger skulle bevilges penger til læringsassistentopplæring. Prodekanene var enige om at opplæringen burde fortsette, og at fagmiljøene selv skulle betale studentene for 20 timer opplæring. Dette ble fagmiljøene informert om ved utlysing av høstkurset samme år. Ordningen ble opprettholdt i Vår: Gjennomføringen av LAOS Teknostart-kurset våren 2012 var ikke optimal og har et forbedringspotensiale. Uniped ser på saken. Høst: Uniped har fortsatt ansvaret for å utlyse og gjennomføre fellesdelen samt følge opp studentene underveis i kurset. En fortløpende kommunikasjon mellom fagmiljøene og Uniped gir en god oversikt over hvilke studenter som fullfører kurset. Vi utsteder kursbevis som sendes fagmiljøene for videreformidling til studentene. 19

20 6 LÆRINGSARENAER VED NTNU Fellesbetegnelsen «Læringsarenaer ved NTNU» omfattet tidligere både områdene IKT i undervisning og læring og Eksamen og alternative vurderingsformer. Hovedformålet med læringsarenaene var ment å stimulere til pedagogisk nytenkning og å legge til rette for forsøks- og utviklingsarbeid, erfaringsspredning og kompetanseutvikling innen de respektive feltene. De siste tre årene er det kun læringsarena for eksamen og alternative vurderingsformer som har blitt videreført. Professor Vidar Gynnild, Uniped, har vært faglig ansvarlig for denne arenaen. 6.1 Aktiviteter Av tidsmessige årsaker ved Uniped ble aktiviteter innen læringsarenaene «lagt på is» i PEDAGOGISK VEILEDNINGSTJENESTE Denne tjenesten er etterspørselsbasert og utgjør en del av Unipeds arbeid med kvalitetssikring- og utvikling ved NTNU. Tjenesten sees i sammenheng med den obligatoriske universitetspedagogiske grunnopplæringen ved Uniped. Tjenestens formål er å tilby fagmiljøene bistand på ulike områder, så som individuell lærerveiledning, undervisningsteknisk assistanse, planlegging, trening i ulike pedagogiske metoder, utforming av undervisningsopplegg og kvalitetssikring av undervisning og læring. Den pedagogiske veiledningstjenesten er gratis Oppdrag i Deltatt på flere dialogmøter mellom prorektor og fakultetet ved IME og SVT (V. Gynnild) - Digital eksamen ved NTNU. Bidrag under møte med prorektor, representanter for studieavdelingen mfl (V. Gynnild) - Utviklingsmuligheter for den universitetspedagogiske virksomheten ved NTNU. Bidrag ved seminar i regi av prorektor Berit Kjeldstad, (V. Gynnild) - Deltaker i prosjektet Kvalitetsarbeid og kvalitetssikring på programnivå, Institutt for nordistikk v. professor Kristin Melum Eide og NOKUT. Oppstartmøte ved Universitetet i Tromsø, (V. Gynnild) - Intern sensor i klagesak for kandidaten Terje Venås, HiST. Ekstern sensor, professor Yngve Nordkvelle, HiL. (V. Gynnild) - Bidratt under dialogmøte med IME-fakultetet, og (V. Gynnild) - Møte med NOKUT i forbindelse med kvalitetsarbeid ved NTNU, (V. Gynnild) - Vurdering og tilsetting av PhD-søkere ved Seksjon for universitetspedagogikk, NTNU. (V. Gynnild) 20

21 - Ledet vurderingskomité for PhD-kandidat Fabio Bento, Sammen med førsteamanuensis Tone Solbrekke, UiO, og professor C. Day, University of Nottingham. (V. Gynnild) - Bidratt i undervisningsutvalget ved NTNU (V. Gynnild) - Tilsettingsintervju i forbindelse med PhD-søknader: Dagrun A. Aarø Engen ( ) og Katja Hakel ( ). (V. Gynnild) - Arbeid med mangfoldsprosjektet (Dealing With Diversity) ved NTNU, november (V. Gynnild) - V. Gynnild har vært kursansvarlig for moduler om emnedesign, vurdering, eksamen og academic integrity i: o det pedagogiske utviklingsprogrammet PEDUP ved NTNU o pedagogisk utviklingsprogram for Høgskolen i Ålesund o kurs i ingeniørdidaktikk for høgskoler med ingeniørutdanning i Norge - Deltatt på flere dialogmøter mellom prorektor og fakultetet ved AB-fakultetet og DMF (L.M. Hokstad) - Leif M. Hokstad har vært kursansvarlig for moduler om læringsmål, kvalitetsreformen, læringssyn og IKT for studenters læring i: o det pedagogiske utviklingsprogrammet PEDUP ved NTNU o pedagogisk utviklingsprogram for Høgskolen i Ålesund o kurs i ingeniørdidaktikk for høgskoler med ingeniørutdanning i Norge - Deltatt på 12 dialogmøter mellom prorektor og fakultetet ved IVT-fakultetet, (G. Halland) - Skolert studenter i Vektorprosjektet som skal være hjelpelærere i matematikk i ungdomsskolen, 13. og (G. Halland) - Gjennomført seminarrekke for BM-strengen ved IVT om pedagogisk kvalitetsutvikling, våren 2012 (G. Halland) - Gjennomført kortkurs LAOS for BM-strengen ved IVT, august 2012 (G. Halland) - Startet opp seminarrekke om pedagogisk innovasjon på PUP-strengen ved IVT, høsten 2012 (G. Halland) - Planleggingsmøte med Inst. for marin teknikk, IVT, om pedagogisk utviklingsarbeid, høst 2012, (G. Halland) - Geir Halland har vært kursansvarlig for moduler om kollegaveiledning, undervisning, forelesning med videopptak, faglig veiledning og smågruppeundervisning i: o det pedagogiske utviklingsprogrammet PEDUP ved NTNU o pedagogisk utviklingsprogram for Høgskolen i Ålesund o kurs i ingeniørdidaktikk for høgskoler med ingeniørutdanning i Norge 21

22 8 KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Uniped har arbeidet med implementeringen av Kvalifikasjonsrammeverket fra 2009 til Alle studieprogram i Norsk høyere utdanning skal i innen utgangen av 2012 utarbeide læringsmål som beskriver tilsiktet læringsresultat etter endt studium. Målgruppen for Uniped sitt arbeid har vært studieprogram- og emneansvarlige og andre involverte som skal utarbeide læringsmål. 9 INGENIØRDIDAKTIKK NOKUT gjennomførte i 2008 en evaluering av ingeniørutdanningene i Norge for å kartlegge nivået på den pedagogiske kompetansen hos faglærerne. Evalueringen viste at det forelå et klart forbedringspotensial i gruppen. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT)/ Universitets- og høgskolerådet (UHR) henvendte seg da til Program for lærerutdanning (PLU), høsten 2010, med forespørsel om å utvikle et kurs i ingeniørdidaktikk. Kurset skulle tilrettelegges spesielt for lærere ved ingeniørutdanninger, samtidig som oppdraget også inneholdt opplæring av mentorer ved de samme ingeniørhøgskolene. Seksjon for universitetspedagogikk ved PLU påtok seg oppdraget med å utarbeide kursopplegg og gjennomføre kurs for begge gruppene. 9.1 EDU6300 Ingeniørdidaktikk Innholdet i kurset har nær tilknytning til den nye rammeplanen for ingeniørutdanningen, basert på rammeplanens indikatorer for undervisningskvalitet. Ansatte som gjennomfører kurset vil derfor ha svært gode forutsetninger for å bidra ved sin institusjons implementering av den nye rammeplanen. Kurset EDU6300 Ingeniørdidaktikk startet våren 2011 med 30 faglærere fra ni forskjellige høgskoler/universitet. Dette var et 15 studiepoengs kurs med fire samlinger (totalt ni dager) og gikk fra mai 2011 til april Samlingene ble gjennomført ved NTNU. Programmet var inndelt i fire moduler: 1. Undervisning og læring 2. Planlegging, arbeidsformer og metoder 3. Vurdering 4. Pedagogisk utviklingsarbeid Samlingene besto av forelesninger, aktiviteter, diskusjoner, ekskursjoner, besøk fra næringsliv og inspirasjonsdrypp fra undervisere i naturvitenskapelig og teknologisk 22

23 utdanning samt andre opplegg. Det ble også gitt mellomarbeid mellom samlingene. I tillegg til samlingene ble deltakerne delt inn i grupper som veiledet hverandre i reelle undervisningssituasjoner. Alle deltakerne måtte derfor ha noe undervisningsansvar høsten Gjennomføring De to første samlingene ble gjennomført i De to siste samlingene ble gjennomført januar og april I tiden mellom samlingene arbeidet deltakerne med skriftlige arbeidskrav som ble innlevert i it s learning. Kollegabasert veiledning ble gjennomført i grupper ved Høgskolen i Ålesund, med høgskolens egne faglærere som mentorer etter at disse hadde gjennomgått en kort opplæring ved Uniped. Ingeniørdidaktikk-kurset ble avsluttet med at deltakerne leverte en rapport fra et pedagogisk utviklingsarbeid. For å få karakteren bestått måtte deltakerne ha godkjent rapport, deltakelse på samlinger samt godkjente innleverte arbeidskrav Oppsummering Av 30 faglærere som startet på kurset fullførte 25 med karakteren bestått. Én deltaker trakk seg tidlig i kurset. Fire deltakere fikk ikke bestått Evaluering Etter gjennomført kurs i ingeniørdidaktikk fikk detakerne tilsendt et elektronisk spørreskjema. 13 av 29 deltakere besvarte skjemaet. Svarene vil bli benyttet til å videreutvikle senere kurs i ingeniørdidaktikk. 10 PEDAGOGISK UTVIKLINGSPROGRAM VED HØGSKOLEN I ÅLESUND Uniped fikk tidlig i 2012 en henvendelse fra Høgskolen i Ålesund, med spørsmål om å gjennomføre et pedagogisk utviklingsprogram for deres faglærere. I og med at Uniped allerede hadde utviklet et kurs i ingeniørdidaktikk, så vi positivt på henvendelsen som også ville medføre kursinntekter til seksjonen EDU6001 faglig oversikt Hensikten med programmet er å gjøre deltakerne fortrolige med grunnleggende begreper, modeller og teori som bidrar til ny innsikt i hva læring er, og hvordan denne kan fremmes i egen undervisning. Betydelig vekt blir lagt på å utvikle deltakernes innsikt i vesentlige sammenhenger mellom undevisning, læring og vurdering, slik at de selv blir bedre i stand til å planlegge, gjennomføre og dokumentere resultatene av undervisningen. Det pedagogiske utviklingsprogrammet er et 15 studiepoengs kurs og blir organisert i fire samlinger på to og tre dager, til sammen totalt ni dager. Samlingene består av forelesninger, 23

24 aktiviteter og diskusjoner, og noe selvstendig arbeid mellom hver samling. Alle samlinger holdes ved Høgskolen i Ålesund. Som del av utviklingsprogrammet blir deltakerne delt inn i mindre grupper med sikte på kollegabasert veiledning knyttet til egen undervisning. Deltakerne må derfor ha undervisningsoppgaver ved høgskolen høsten Faglærere fra NTNU gir opplæring i forbindelse med kollegabasert veiledning ved høgskolen. Utviklingsprogrammet er inndelt i fire moduler (og samlinger): Modul 1: Undervisning og læring, begreper og modeller ( ) Modul 2: Vurdering, undervisningscase og kollegaveiledning ( ) Modul 3: Faglig veiledning og IKT i undervisning og læring ( ) Modul 4: Pedagogisk utviklingsarbeid, oppsummering og evaluering ( ) 10.1 Gjennomføring De to første samlingene ble gjennomført høsten 2012 og de to siste vil foregå våren deltakere fikk plass på utviklingsprogrammet, men ved utgangen av året var deltakerantallet nede i 15. Kollegaveiledningen ble gjennomført med mentorer fra Høgskolen i Ålesund som hadde gjennomgått opplæring ved Uniped. 11 MEDARBEIDERE I PROSJEKTER Læringsassistentopplæring (LAOS) Universitetslektor Geir Halland Professor Torlaug L. Hoel Kursleder Innleid kursleder fra Program for lærerutdanning Læringsarenaer Professor Vidar Gynnild Kvalifikasjonsrammeverket Professor Vidar Gynnild Universitetslektor Geir Halland Arenaleder eksamen og alternative vurderingsformer Ingeniørdidaktikk (EDU6300) Professor Vidar Gynnild Universitetslektor Geir Halland Pedagogisk utviklingsprogram for Høgskolen i Ålesund (EDU6001) Professor Vidar Gynnild Universitetslektor Geir Halland 24

25 Førstelektor Leif Martin Hokstad Innleid konsulent Liv Inger Grefstad Teknisk/administrativt ansvar for prosjektene Førstekonsulent Grethe Aune 12 EKSTERNE KONSULTASJONER/FOREDRAG - Begreper og modeller med relevans for kvalifikasjonsrammeverket. Utfordringer i forhold til utviklings- og kvalitetsarbeid. Universitetet i Tromsø, (V. Gynnild) - Studenters læring eksempel fra NTNU med bl.a. demonstrasjon av forholdet mellom studentevaluering av undervisning og prestasjonsvurdering av studentenes læring. Universitetet i Tromsø, (V. Gynnild) - Referee for innsendt artikkel til tidsskriftet UNIPED, Att.: Red. Yngve Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer. (V. Gynnild) - Møter med og observasjon fra Danmarks Tekniske Universitet (DTU) på LAOS-kurs ved NTNU og de har satt i gang kurs etter NTNU sin modell, vår 2012, (G. Halland) - Deltatt på seminar om innovasjon ved Københavns universitet (G. Halland) 13 FAGLIGE BIDRAG I KONFERANSER/SEMINARER - Improving Teaching by Assessing Learning. Presentasjon ved Centre for Research in Engineering Education (CREE), University of Cape Town, Sør-Afrika. (V. Gynnild) - Universitets- og høgskolenettverkets vårseminar og årsmøte mai på Olavsgård Hotell, Skjetten. (V. Gynnild) - Evaluering av gjennomført ingeniørdidaktisk utviklingsprogram. Innlegg på Universitets- og høgskolerådets seminar ved HiST, (V. Gynnild) - Foredrag, Rådet for teknologisk utdanning, Rica Parken Hotel, Ålesund, Evaluering av utviklingsprogram for ingeniørdidaktikk, gjennomført i 2011 og (V. Gynnild) - The 7th European Quality Assurance Forum (EQAF), November 2012, Tallinn, Estonia: How does quality assurance make a difference? (V. Gynnild) 25

26 - Utdanningsledelse mellom administrasjon og pedagogisk nytenking. Det universitetspedagogiske nettverkets (UHPED) arbeidsseminar ved Universitetet i Tromsø desember (V. Gynnild) - Serious Games and 3D Virtual Worlds for Training Cultural Awareness in a Workplace and University Context: Some Experiences. ICELW (The 5th International Conference on E-learning in the Workplace) Columbia University, NYC, NY, USA. (E. Prasolova-Førland and L.M. Hokstad, NTNU) - Transcending Self-Reference - Disciplinary Integration as Threshold Concepts (Poster). Fourth Bienniel Conference on Threshold Concepts: From personal practice to communities of practice, Trinity College, Dublin, June (L.M. Hokstad, and V. Gynnild) 14 PUBLISERING: PROCEEDINGS, BØKER OG TIDSSKRIFT - Gynnild, V. & Myrhaug, D. (2012). Revisiting approaches to learning in science and engineering. A case study. European Journal of Engineering Education, DOI: / Hunt, L., Koenders, A. & Gynnild, V. (2012): Assessing practical laboratory skills in undergraduate molecular biology courses, Assessment & Evaluation in Higher Education, 37:7, p Sundre, D. L., Barry, C., Gynnild, V. (2012): Norwegian College Student Achievement Motivation Attitudes Toward Mathematics Instruction in a Required Calculus Course, Numeracy, 5(1) Article 4, p Hokstad, L.M, Flanagan, M.T., Zimmermann, M., Ackermann, G., Andersen, B., Fradhino, M. (2012): Comparative Academic/Industrial Professional Development Study of Threshold Concepts in Project Management. Fourth Bienniel Conference on Threshold Concepts: From personal practice to communities of practice, Trinity College, Dublin, June FOU-ARBEID - Forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til vurdering og karaktersetting i to emner ved Institutt for marin teknikk (IVT). Bruk av sensurdata for utvikling av emnedesign. (V. Gynnild) 26

27 16 VERV I STYRER, UTVALG OG KOMITEER - Medlem i komité for tilsetting i professorat ved Det medisinske fakultet, Universitet i Oslo i samarbeid med professor Berit Eika, Århus Universitet og professor Borghild Roald UiO. (V. Gynnild) - Medlem i FoU-utvalget ved Program for lærerutdanning, NTNU. (V. Gynnild) - Medlem i redaksjonsrådet for tidsskriftet Uniped. (V. Gynnild) 17 ALTUND STUDENTGRUPPEN FOR ALTERNATIV UNDERVISNING Historikk AltUnd ble opprettet ved Norges tekniske høgskole (NTH) i 1987 av en gruppe studenter ved sivilingeniørstudiet. Studentene fikk Rektors støtte til en USA-reise for å studere «alternative undervisningsformer» nærmere. Etter opprettelsen av NTNU ble studentgruppen utvidet til å omfatte alle fagmiljøer ved universitetet og består i dag av sju medlemmer. AltUnd velger selv sine medlemmer som deretter formelt oppnevnes av Uniped. AltUnds mandat innebærer i all hovedsak en videreføring av den måten gruppen har arbeidet på siden starten i Studentene ble tidligere engasjert for ett år om gangen, men tilsettes i dag for to år om gangen. Dette var studentgruppens ønske, for at medlemmene skulle få bedre erfaring innenfor de feltene det jobbes med. Hver student lønnes for 100 timer arbeid pr semester, og gruppen mottar i tillegg driftsstøtte fra Uniped. AltUnd leverer hvert år en årsrapport til Uniped. Dosent Alex Strømme er Unipeds kontaktperson overfor AltUnd AltUnds egen årsberetning Medlemmer Våren 2012 Maria Nissrin Foshaug (IVT) Stine Owesen (SVT) Bjørnar Kvernevik (DMF) Andreas Hagen (IME) 27

28 Katja Hakel (HF) Tonje Frafjord (SVT) Høst 2012 Maria Nissrin Foshaug (IVT) Trym Brox Bjørvik (IVT) Stine Owesen (SVT) Bjørnar Kvernevik (DMF) Andreas Hagen (IME) Kristina Lurås Solberg (HF) Even I. Bolstad (SVT) Nye medlemmer og rekruttering Maria var vårt eneste nye medlem våren 2012, og fikk være med på å utbedre opplæringsheftet for nye Altund-medlemmer. Hun fikk dermed også ansvar for rekruttering av nye medlemmer til høsten. Vi fikk opp plakater på campusene, fikk opp melding på Innsida og var innom noen forelesninger. Dette resulterte i gode søkertall, to intervjudager og tre nye medlemmer fra og med høsten 2012: Trym, Even og Kristina. Videreføring av prosjekter Oppgradering av blogg Dette er en videreføring av prosjektet Åpenhet og synlighet av AltUnd som går to år tilbake. I 2010 besluttet AltUnd at gruppen skulle være mere synlig for studenter slik at viktige innspill fra studenter angående eksisterende prosjekter, eller forslag til nye prosjekter lettere kunne komme. Det ble bestemt at informasjon om medlemmene og aktuelle prosjekter skulle være tilgjengelig på vår blogg, I år sluttet vi at det var på tide med en oppgradering av bloggen spesielt med fokus på design og layout. Maria fikk dette som sin første oppgave som nytt medlem i Altund, i vår. Bloggen ble gjort finere, letter å finne frem på bedre knyttet opp mot Twitter og Facebook. De sistnevnte kanalene fikk også et løft. Dette resulterte i flere besøkende på bloggen og flere lesere av våre innlegg. Nye prosjekter Teknostart Dette er et prosjekt som bare ble så vidt påbegynt i Vi var i kontakt med Geir Halland som gjennomfører LAOS-kurs, og i møte med Teknostart-koordinator Martin Gustavsen. Det kommer frem at kommunikasjon i mellom leddene (Gustavsen, Halland, fakultetene og instituttene) ikke fungerer optimalt. Vi har fått en rapport fra Gustavsen på Teknostart

29 og vil ta prosjektet med oss videre inn i 2013 for å se om det er noe vi i AltUnd kan bidra med før å øke læringskvaliteten til nye studenter på Teknostart fra høsten. Videoforelesninger og multimediesenteret I begynnelsen av 2012 var videoforelesninger et hyppig diskutert tema på møtene og det ble etterhvert avtalt et møte med multimediesenteret for å bli orientert om hvordan multimediesenteret fungerer og hvilke erfaringer de til da hadde gjort seg om bruken av videoforelesninger. Stine og Andreas møtte MMS i deres kontorer og dette var starten på en idéutveksling om hvordan multimediesenteret kan utnyttes enda bedre enn det gjøres. AltUnd foreslo at det skulle lages en informasjonsvideo rettet mot forelesere for at flere skulle vurdere om de vil ta i bruk video i undervisningen. MMS var veldig positive til dette og lagde denne videoen i løpet av et par måneder og med det regnet vi prosjektet som avsluttet. Sensur og klage Stine har undersøkt hvordan klage på sensur fungerer i teori og praksis, og funnet noen svakheter blant annet med tanke på tolkningen av regler og forskrifter. Mulig overføring til Studenttinget. Nytt læringsstøttesystem AltUnd stiller med en representant i brukergruppen som skal evaluere nytt læringsstøttesystem. Avtalen med It s Learning er utløpt på dato, og man ønsker å engasjere en brukergruppe fra forskjellige deler av NTNU for å evaluere tilbudene, ved hjelp av demoer etc. Dette prosjektet ventes sluttført i mars. AltUnd som studentrepresentanter I søken etter sitt første prosjekt har Trym forsøkt å sette seg inn i universitets rutiner for sikring av den pedagogiske kompetansen til de ansatte. Her kom han i konstruktiv dialog med seniorrådgiver i rektors stab, Kirsti Rye Ramberg, hvor det etterhvert ble avdekket et mulig fremtidig satsingsområde for AltUnd: Vi ble gjort oppmerksomme på at det var ønskelig med en form for studentrepresentasjon ved møter mellom fakultetene og Uniped, og dette er en rolle som AltUnd vil forsøke å ta, om ønskelig. Dette koordineres også med Studenttinget, som kan sies å ha det overordnede ansvaret, men som for øvrig var enige mht. denne rollefordelingen. Øvrige henvendelser fra ytre aktører AltUnd har ved flere anledninger blitt kontaktet av grupper og organisasjoner med forskjellige tanker om potensielle samarbeid, hvor disse har blitt innvilget møtetid for utforskning av dette, blant annet en studentgruppe ang. et innovasjonsprosjekt, og senest 29

30 designkontoret Nice som sammen med Preseria skulle i gang med et pilotprosjekt på universitetet, og som gjerne ønsker input fra AltUnd. Trym vil også følge opp denne saken. Erfaringsoverføring og intern opplæring AltUnd tar stadig opp nye medlemmer og har sett behovet for å sette av tid til å gi disse gode forutsetninger for raskt å kunne sette i gang med arbeidet. Det har derfor blitt besluttet at vi skal utarbeide kurs og opplæringsmoduler rettet mot nye medlemmer. Som et ledd i dette har vi også styrket vårt interne filarkiv med relevant og praktisk informasjon som vil gjøre driften av AltUnd mindre avhengig av at enkeltpersoner sitter med kunnskap om rutiner og tekniske ferdigheter. Læringsmiljøundersøkelsen 2012 AltUnd deltok som referansegruppe ved testing av spørreskjema som ble lagt til grunn for den felles læringsmiljøundersøkelsen som ble gjennomført ved forskjellige institusjoner, deriblant NTNU, i NTNU har i etterkant laget en egen side som presenterer resultatene av undersøkelsen. Resultatene er diskutert i AltUnd og vil være nyttige i det videre arbeidet. Forkurs og oppfriskningskurs Dette prosjektet ble opprettet av Kristina L. Solberg høsten 2012 på bakgrunn av AltUnds tidligere rapport om strykemner. Formålet med dette prosjektet har vært å innføre kurs i forkant av emner som over lengre tid har slitt med høy strykprosent. Disse kursene skal enten ta for seg relevant og grunnleggende terminologi for det aktuelle emnet, eller gjennomgå en oppfriskning fra videregående pensum. AltUnd har undersøkt om det per i dag eksisterer slike rutiner ved noen institutter, og det viste seg at IMT og IME arrangerer et for kurs i kjemi og et sommerkurs i matematikk 4. Vi tok deretter kontakt med de aktuelle instituttene og forhørte oss om hvem som var involvert i arbeidet, kursets kostnader, kontaktformidling mellom instituttet og studentene, samt eventuelle endringer i strykprosenten. En rapport ble sammenfattet og informasjonen ble sendt ut til samtlige institutter og fakulteter ved NTNU. Kartlegging av referansegruppeordningen ved NTNU AltUnd har sett på hvordan de forskjellige instituttene gjennomfører referansegruppeordningen, og ser på hvordan de behandler rapportene. Etter samtaler med studenter fra flere institutt, har vi sett store forskjeller i måter ordningen blir gjennomført. AltUnd har utarbeidet en epost som skal sendes ut til instituttene i februar 2013, hvor vi ønsker å kartlegge ordningen og rapportene. 30