Årsrapport 2009 UNIPED Seksjon for universitetspedagogikk

Transkript

1 Årsrapport 2009 UNIPED Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse NTNU

2 2

3 Sammendrag Seksjon for universitetspedagogikk (Uniped) har som hovedoppgave å bidra til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av undervisningen ved universitetet, yte service overfor det pedagogiske praksisfeltet, medvirke til nyskaping innen undervisning, samt forskning i det universitetspedagogiske området har vært et stabilt år med hensyn på fast tilsatte. Uniped hadde totalt sju ansatte i sin stab, hvorav seks vitenskapelige og én administrativ. I 2009 fikk seksjonen også to ansatte på toppnivå, både dosent og professor. Seksjonen har leid inn timelærere og kursholdere innen kursvirksomheten i tillegg til de fast ansatte. NTNUs Pedagogiske utviklingsprogram (PEDUP) for nytilsatte er på mange måter kjernevirksomheten i Unipeds aktivitet. I 2008 jobbet seksjonen hardt med å minke ventelisten på PEDUP-kursene, dette var så vellykket at vi måtte avlyse flere kurs i 2009, pga av få søkere. Fremover tror vi det vil være tilstrekkelig å gjennomføre to kurs per år. Uniped organiserer også et kurs i universitetspedagogikk for tilsatte i II er stilling. I 2009 gjennomførte vi for første gang kurset på engelsk med 11 deltakere. For gruppen midlertidig vitenskapelig tilsatte har det blitt tilbudt i to kurs dette året, hvorav ett for engelsktalende. Disse kursene er veldig populære, vi har mange flere søkere enn det vi har kapasitet til å dekke. Til sammen 43 midlertidig ansatte gjennomførte kurs i LAOS-prosjektet (LæringsAssistentOpplæringsSystem) ble i flere år finansiert av en årlig tildeling av strategi- og omstillingsmidler. Uniped/PLU jobber for å få finansieringen inn som en fast post i budsjettet. Dette har ikke latt seg gjennomføre pr , men det arbeides videre med saken. Hensikten med prosjektet er å bedre studiekvaliteten ved NTNU. 153 studenter fullførte opplæringen i 2009, og siden prosjektet startet høsten 2002 har Uniped bidratt til opplæring av rundt 1320 læringsassistenter. Læringsarenaer ved NTNU er et annet tiltak som ble finansiert av strategi- og omstillingsmidler. Hovedformålet med læringsarenaene er å stimulere til pedagogisk nytenkning og å legge til rette for forsøks- og utviklingsarbeid, erfaringsspredning og kompetanseutvikling innen de respektive feltene. I 2009 deltok 66 ansatte i to ulike arrangement i regi av læringsarenaene. Konferansen UNIQUAL har utspring i et samarbeid mellom Kaunas University of Technology i Litauen, Xiamen University i Kina, og NTNU ved PLU/Uniped. I 2007 ble Uniqual arrangert av Kaunas University of Technology og i juni 2009 arrangerte Seksjon for universitetspedagogikk konferansen med ca 40 deltakere. De sentrale delene i vår virksomhet er nevnt over, men i tillegg kommer bidrag fra ansatte i Uniped i prosjekter, i utvalg og komitéer, framlegg i norske og internasjonale konferanser, forskningssamarbeid, samt medvirkning i etter- og videreutdanning. 3

4 Studentgruppen for alternativ undervisning (AltUnd) er tilknyttet Uniped, og deres hovedoppgave er å bedre studiekvaliteten ved NTNU. Vi viser til deres beretning til slutt i denne årsmeldingen. Årsrapporten for 2009 er utarbeidet av Grethe Aune og Marte B. Johansen, med god støtte fra de øvrige i seksjonen. 4

5 Innhold 1 TILSATTE VED UNIPED PEDAGOGISK UTVIKLINGSPROGRAM (PEDUP) KURS FOR TILSATTE I II er-stilling KURS FOR MIDLERTIDIG VITENSKAPELIG TILSATTE Kurs for stipendiater og forskere Teachers Training Seminar for PhD-students LÆRINGSASSISTENTOPPLÆRINGSSYSTEM (LAOS) LÆRINGSARENAER VED NTNU PEDAGOGISK VEILEDNINGSTJENESTE EGENUTVIKLING KONFERANSE I REGI AV UNIPED MEDARBEIDERE I PROSJEKTER KONSULTASJONER/FOREDRAG (INTERNT VED NTNU) KONSULTASJONER/FOREDRAG (EKSTERNT) FAGLIGE BIDRAG I KONFERANSER/SEMINARER KONFERANSEDELTAKELSE PUBLISERING I NORSKE OG INTERNASJONALE TIDSSKRIFTER FORSKNINGSPROSJEKT VERV I STYRER, UTVALG OG KOMITEER ALTUND STUDENTGRUPPEN FOR ALTERNATIV UNDERVISNING Historikk AltUnds egen beretning

6 6

7 1 TILSATTE VED UNIPED Tabell 1: Seksjonens tilsatte Navn Stilling Hovedarbeidsområde Aune, Grethe Førstekonsulent 100% Administrative oppgaver Bento, Fabio PhD-stipendiat Ledelse og læring i høyere utdanning Gynnild, Vidar Førsteamanuensis 100% (fra ) Professor 100% Eksamen og alternative vurderingsformer, evaluering, akademisk integritet ( ) Halland, Geir Universitetslektor 100% % Undervisning Veiledning Hokstad, Leif Martin Førsteamanuensis 50% IKT-didaktikk Veiledning Johansen, Marte Bratseth Universitetslektor 100% Leder Uniped Undervisning Veiledning Strømme, Alex Dosent 50% Teknologi-didaktikk Veiledning 2 PEDAGOGISK UTVIKLINGSPROGRAM (PEDUP) Målet med PEDUP er å bidra til at universitetslærere videreutvikler kompetanse til å planlegge, gjennomføre og reflektere over egne pedagogiske oppgaver, og gi forutsetninger for å identifisere utfordringer i pedagogisk praksis og sette i gang utviklingsrettede tiltak. Ansvaret for å gjennomføre PEDUP er lagt til Seksjon for universitetspedagogikk, som tilbyr programmet ved NTNU. 1 PEDUP har et estimert omfang på rundt 100 arbeidstimer, med en obligatorisk fellesdel på 64 timer (se tabell 2) og en valgfri moduldel på 36 timer (se tabell 3). 1 I følge vedtak i Kollegiet i 1994 skal vitenskapelig personale som tilsettes uten pedagogisk basiskompetanse gjennomgå et godkjent kurs i universitetspedagogikk innen to år etter tilsetting. 7

8 Tabell 2: Obligatoriske samlinger, fellesdelen Høstkull deltakere (avsluttet i 2009) Januar samling: 14. mai 2009 *) 1. samling: 20. januar 2. samling: 29. og 30. januar 3. samling: 2. februar 4. samling: 3. februar Oppfølgingsmøte avtales med veilederne 5. samling: 19. november *) Høstkull 2008 startet 19. august 2008 og hadde siste samling i fellesdelen i Fellesdelen av PEDUP-programmet besto av følgende aktiviteter: Fem samlinger (seks dager) - Kollegabasert veiledning i grupper - Arbeid med Utviklingsarbeid i egen undervisning som avsluttes med en prosjektrapport - Innlevering av arbeidskrav De fire første samlinger ble gjennomført med et intensivt opplegg, med ca én uke mellom første og andre samling, deretter fire dager fortløpende. Kollegaveiledning og utviklingsarbeid ble gjennomført i tiden mellom fjerde og femte samling. I samme tidsrom ble også et kort møte fastlagt av veileder for hver kollegaveiledningsgruppe, hvor deltakerne drøftet arbeidet med utviklingsprosjektet og kollegaveiledning. Dette møtet var ikke pålagt, men ble avviklet etter behov. Det intensive opplegget med fem samlinger i løpet av to uker gir deltakerne et bedre utbytte av fellesdelen ved at de hele tiden er mentalt påkoblet PEDUP. Evaluering viser at deltakerne opplever dette som positivt. Den valgfrie delen i PEDUP består av et utvalg moduler. Modulene tar for seg ulike emner som deltakerne kan fordype seg i. Hver modul består av to samlinger med et mindre mellomarbeid. Deltakerne må velge to moduler for å få godkjent den valgfrie delen. Enkelte moduler tilbys to ganger årlig, andre én gang pr år. Tabell 3: Oversikt moduler Grunnkurs i PBL-veiledning (tilbys ved DMF) Studentevaluering av undervisning og læring Eksamen og alternative vurderingsformer Storgruppeundervisning Faglig veiledning IKT og bruk av multimedia Skriving som redskap for læring Emnedesign 8

9 Prosessledere fellesdelen i PEDUP Universitetslektor Geir Halland, Uniped Koordinator Marte Bratseth Johansen, Uniped Prosessledere moduler i PEDUP Professor Torlaug Løkensgard Hoel, PLU Førsteamanuensis/professor Vidar Gynnild, Uniped Universitetslektor Geir Halland, Uniped Dosent Alex Strømme, Uniped Førsteamanuensis Leif Martin Hokstad, Uniped Veiledere i PEDUP Førsteamanuensis/professor Vidar Gynnild, Uniped Universitetslektor Geir Halland, Uniped Universitetslektor Marte B. Johansen, Uniped Dosent Alex Strømme, Uniped Førsteamanuensis Leif Martin Hokstad, Uniped Administrasjon av PEDUP Førstekonsulent Grethe Aune Tabell 4: Fakultetsvis fordeling av deltakere i PEDUP 2009 Fakulteter Januar-kull Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst (AB) 1 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk 1 og elektroteknikk (IME) Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) 2 Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) 2 Det historisk-filosofiske fakultet (HF) 4 Det medisinske fakultet (DMF) 2 Fakultet for samfunnsvitenskap og tek. ledelse (SVT) 4 Vitenskapsmuseet (VM) 0 Totalt antall deltakere 16. Utfordringer Vitenskapelig tilsatte i fast stilling må ta PEDUP i tillegg til undervisning og forskning. Uniped erfarer at mange deltakere får problemer med å kombinere begge deler. Når utviklingsprogrammets samlinger og moduler kolliderer med undervisning og forskning for den enkelte deltaker, ender dette ofte med fravær fra PEDUP og derav mindre utbytte av helheten i programmet. Jo lengre tid deltakerne er borte fra programmet, desto mindre vektlegges fullføring av PEDUP. Ca. halvparten av PEDUP-deltakerne fullfører utviklingsprogrammet innen ett år. Av den andre halvparten fullfører de fleste deltakerne programmet på to til tre år og en liten andel fullfører aldri. Uniped følger opp deltakerne i inntil tre år før ansvaret overføres til fakultetene. 9

10 3 KURS FOR TILSATTE I II er-stilling Uniped tilbyr hvert semester kurs for vitenskapelig tilsatte i II er-stilling (tilsatt i 20%) ved NTNU. De som er pålagt dette i sine tilsettingsbrev får invitasjon fra Uniped om å delta på et seks timers innføringskurs i universitetspedagogikk. Kursprogrammets hovedoverskrifter: Undervisning og læring metoder og teorier Didaktisk planleggingsarbeid Veiledning og vurdering Tabell 5: Fakultetsvis fordeling av deltakere på kurs for tilsatte i II er-stilling i 2009 Fakultet Totalt Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst (AB) 0 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og 3 elektroteknikk (IME) Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) 6 Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) 1 Det historisk-filosofiske fakultet (HF) 0 Det medisinske fakultet (DMF) 1 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) 0 Vitenskapsmuseet 0 Totalt antall deltakere 11 Gjennomføring Totalt 27 nytilsatte lærere gjennomførte PEDUP og innføringskurs i universitetspedagogikk for tilsatte i II-stilling i (Se figur 1.) PEDUP tilbys normalt to ganger pr år, men pga en betydelig økning i nytilsettinger ved NTNU hadde ventelisten for programmet blitt så stor at Uniped valgte å ta grep for å minske denne. Både i 2007 og 2008 ble derfor PEDUP tilbudt og gjennomført tre ganger, og totalt 128 personer fikk plass. Ved utgangen av 2008 var ventelisten kommet ned i ca 40 nytilsatte. Dette grepet medførte at vi fikk færre søkere til PEDUP i Januarkurset ble gjennomført med 16 deltakere og høstkurset ble avlyst pga for få søkere. Flere av de 40 personene på ventelisten er fra land utenfor Norge og må derfor lære seg norsk før de kan starte på PEDUP. Denne gruppen kan bli stående på vent i inntil tre år før de har nådd et språknivå som gjør dem i stand til å følge utviklingsprogrammet. I tillegg vil det også til enhver tid være en del tilsatte som er ute i permisjon, har verv som gjør at de ikke kan kombinere dette med PEDUP, eller av andre grunner må utsette kurset. 10

11 Flere fakulteter har etterlyst innføringskurs i universitetspedagogikk på engelsk for tilsatte i II er-stilling. Uniped imøtekom dette behovet ved å tilby kurset på engelsk første gang høsten Våren 2009 ble det igjen tilbudt kurs på engelsk, men dette ble avlyst på kort varsel pga fare for streik i staten på dette tidspunkt. Den ble kurset tilbudt på nytt og 11 deltakere gjennomførte. Figuren nedenfor viser totalt antall deltakere i PEDUP og prof.ii-kurs fra alle fagmiljø ved NTNU. Deltakere i PEDUP og prof.ii-kurs Ant. deltakere AB IVT HF SVT Fakultet - enhet PEDUP Prof.II-kurs Figur 1 4 KURS FOR MIDLERTIDIG VITENSKAPELIG TILSATTE 4.1 Kurs for stipendiater og forskere Kurset tilbys på norsk for midlertidig vitenskapelig tilsatte. Målet er å styrke deltakernes kompetanse i planlegging, gjennomføring og evaluering av eget og studenters arbeid, samt å gi trening i refleksjon over egen og andres praksis, som grunnlag for videre utvikling av undervisningskompetansen. 11

12 Tema i samlingene: Pedagogiske grunnsyn/innføring i kvalitetsreformen/gruppearbeid som læringsaktivitet/observasjon og tilbakemelding på egen og andres undervisning/kropp, stemme, pust Forelesning som undervisningsform Gruppeveiledning med utgangspunkt i videoopptak av forelesning 4.2 Teachers Training Seminar for PhD-students Temaer i dette kurset er stort sett de samme som i kurset for norsktalende stipendiater og forskere. Uniped evaluerer kontinuerlig kursopplegget. Gjennomførte kurs for stipendiater og forskere i 2009: (Se tabell 6.) Mai: November: 21 deltakere (engelsk) 22 deltakere (norsk) Kursbevis utstedes etter fullført kurs. Deler av begge kursene for stipendiater og forskere kan senere inngå som en del av det pedagogiske utviklingsprogrammet PEDUP. Tabell 6: Fakultetsvis fordeling på kurs for stipendiater og forskere i 2009: Fakulteter Vår Høst Totalt Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst (AB) Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) Det historisk-filosofiske fakultet (HF) Det medisinske fakultet (DMF) Fakultet for samfunnsvitenskap og tek. ledelse (SVT) Vitenskapsmuseet (VM) Universitetsbiblioteket (UbiT) Totalt antall deltakere

13 Kurs for stipendiater og forskere Høst (engelsk) Vår (norsk) 0 AB IME IVT NT HF DMF SVT VM UbiT Fakultet/avdeling Figur 2 Kommentarer Antall midlertidig vitenskapelig tilsatte med utenlandsk bakgrunn har økt betraktelig ved NTNU de senere år og denne gruppen er ikke pålagt å lære seg norsk mens de er her. Alle Unipeds kurstilbud ble tidligere tilbudt på norsk, og dermed ble tilsatte uten norskkunnskaper stående uten kurstilbud. En økende etterspørsel fra fakultetene førte i 2008 til at seksjonen utarbeidet og tilbød et kurs på engelsk for stipendiater og forskere og dette ble gjentatt høsten Etter at Uniped de siste to år har gjennomført fem kurs for stipendiater og forskere, ser vi et klart behov for å få etablert et permanent tilbud til gruppen midlertidig tilsatte ved NTNU, både på norsk og engelsk. 5 LÆRINGSASSISTENTOPPLÆRINGSSYSTEM (LAOS) LAOS-prosjektet 2 er ett av tiltakene som NTNU har satt i gang for å kombinere egen utdanningsstrategi fram mot 2010 med de kravene som er stilt til institusjonene i høyere utdanning gjennom Kvalitetsreformen. I tillegg til timelærere, som har vært engasjert i rundt 20% stilling, har LAOS en administrasjonsressurs på 20% av hel stilling. Det arrangeres LAOS-kurs to ganger pr år. Våren er forbeholdt studenter fra sivilingeniørstudiet som skal være læringsassistenter for Teknostart i høstsemesteret 2 LAOS (LæringsAssistentOpplæringsSystem) er et strategisk tiltak for å bedre studiekvaliteten ved NTNU. 13

14 og studenter fra HF-fakultetet i forbindelse med HUM-start. Både vår- og høstkurset har stort sett samme fellesdel, mens den fagspesifikke delen er forskjellig. Høstkurset tilbys alle fagmiljø ved NTNU som benytter læringsassistenter i sine studier. Opplæringen tar utgangspunkt i en plan med en fellesdel på 12 timer for alle studenter og en fagspesifikk del på åtte timer. Faglærer i hvert enkelt fag har ansvar for den fagspesifikke delen. Læringsassistentenes arbeidsoppgaver og arbeidsform varierer i de ulike fagmiljø og innholdet i fagspesifikk del vil derfor være forskjellig fra fag til fag. Fra høsten 2002 ble LAOS-prosjektet faglig og administrativt forankret i det universitetspedagogiske miljøet ved NTNU, og ved utgangen av 2009 har ca 1320 studenter gjennomført læringsassistentopplæringen. Gjennomføring I vårsemesteret fullførte 75 teknologistudenter og 9 HF-studenter LAOS-opplæringen. I høstsemesteret fullførte totalt 78 studenter fra alle fagmiljø, unntatt DMF, opplæringen. (Se figur 4.) Deltakere LAOS-prosjektet Deltakere Høst Vår 0 AB IME IVT NT HF DMF SVT Fakultet Figur 4 Kommentarer Samarbeidet med fagmiljøene fungerer godt etter at det i 2007 ble opprettet en ordning med én kontaktperson fra hvert fagmiljø som har med studenter i LAOS-opplæringen. All informasjon fra prosjektledelsen blir kanalisert via disse kontaktene. Vi jobber fortsatt med å få alle kontaktpersoner til å komme på informasjonsmøtet i forkant av opplæringen. Møtet er spesielt viktig for faglærere som er nye i LAOSsammenheng, dette for å få en bedre oppfølging av studentene gjennom kursets gang. 14

15 6 LÆRINGSARENAER VED NTNU Hovedformålet med læringsarenaene 3 er å stimulere til pedagogisk nytenkning og å legge til rette for forsøks- og utviklingsarbeid, erfaringsspredning og kompetanseutvikling innen de respektive feltene. NTNU har arbeidet for å utvikle en felles kompetanse på tvers av prosjekter og fagmiljøer. Dette er avgjørende med tanke på at erfaringene gjøres tilgjengelig for hele universitetet. Fellesbetegnelsen Læringsarenaer ved NTNU omfatter i dag områdene Eksamen og alternative vurderingsformer og IKT i undervisning og læring. Aktiviteter I løpet av året ble det tilbudt to arrangement innen læringsarenaer, med til sammen 66 deltakere: Juss og regelverk ved evaluering, sensur og klagebehandling v/ Anne Marie Snekvik, 3.11., 39 deltakere. Faglig ansvarlig: V. Gynnild. Juss og regelverk ved evaluering, sensur og klagebehandling v/ Anne Marie Snekvik, , 27 deltakere. Faglig ansvarlig: V. Gynnild. 7 PEDAGOGISK VEILEDNINGSTJENESTE NTNU har utviklet et kvalitetsstøttesystem for utdanning og læring (KVASS). Når det avdekkes behov for bistand til emneansvarlig eller andre, er den faglige ledelsen på institutt- og programnivå ansvarlig for å sette i verk tiltak. Uniped tilbyr en universitetspedagogisk veiledningstjeneste som kan benyttes ved slike behov. Tjenesten er gratis og fungerer som en etterspørselsdrevet ressurs for ledelse og lærere ved NTNU. Formålet med tjenesten er å tilby bistand på ulike områder, så som individuell lærerveiledning, undervisningsteknisk assistanse, planlegging, trening i ulike pedagogiske metoder, utforming av undervisningsopplegg og kvalitetssikring av undervisning og læring. Den pedagogiske veiledningstjenesten utgjør en del av arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, og tjenesten inngår som én av flere oppgaver for det universitetspedagogiske miljøet ved NTNU. Denne tjenesten ses i sammenheng med den obligatoriske universitetspedagogiske grunnopplæringen, og inngår som en del av arbeidsoppgavene til Uniped. 3 De faglige og administrative oppgavene for læringsarenaene ved NTNU ble i april 2004 overført til Uniped. 15

16 Oppdrag i Uniped var medarrangør av NTNUs årlige lederseminar på Røros, med undervisning som tema - Arrangør av Uniqual konferansen, oktober Vertskap for Nordic 5 Tech seminar med kvalitetssikring, teaching portfolios og læringsassistentopplæring som tema - Arrangør av workshop for studieprogramledere ved NTNU knyttet til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk - Ansvarlig for evaluering av ny PPU modell (Praktisk-pedagogisk utdanning) ved Progam for lærerutdanning (igangsatt november 2008 og fullført i 2009) (Ledet av V. Gynnild. Disse deltok i arbeidet: G. Halland, M. B. Johansen, Leif M. Hokstad og A. Strømme). - Bidrag på HUM-start ved HF-fakultetet: "Hva er din rolle som ny student" (A. Strømme) - Modul på Lynkursdagene ved NTNU: Bruk av MindManager" (A.Strømme) - Modul på Lynkursdagene ved NTNU: Tester i its'learning (A.Strømme) - Veiledningsbistand knyttet til implementering av kvalifikasjonsrammeverket ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (M. B. Johansen). - Veiledningsbistand knyttet til implementering av kvalifikasjonsrammeverket ved Fakultet for Arkitektur og byggekunst (M. B. Johansen). - 3 timer forelesning ved DMF, avd. øre/nese/hals, høst 2009 (G. Halland). - Leder for evaluering av praktisk pedagogisk utdanning (PPU) ved PLU (V. Gynnild). - Læringsmål og emnedesign i sivilingeniørutdanning. Instituttseminar, Institutt for produktdesign og materialteknologi, IVT, (V. Gynnild). - Nærstudier av studieatferd og læring i emnet Oseanografi ved IMT. Seminar for ledere og studiekonsulenter ved IVT, (V. Gynnild). - Observasjon og intervju i forbindelse med muntlig eksamen i Oseanografi, (V. Gynnild). - Vurdering, studieatferd og læring ved NTNU. To timers forelesning i mastergradskurs i vurdering ved PLU, (V. Gynnild). - Faglig veileder for Ressursbasert læring ved universitetet: En studie i bruk av informasjonstjenester og bibliotekets støttefunksjon ved NTNU (V. Gynnild). 16

17 - Fusk, plagiat og opphavsrett i teori og praksis. Innlegg på seminar ved PLU, NTNU, (V. Gynnild). - Assessing and Grading Student Performance. Bidrag ved PhD-kurs for internasjonale studenter ved NTNU, (V. Gynnild). - Veien videre: Hvilke grep må tas ved NTNU? Innlegg på dagsseminar om plagiering i utdanningen, (V. Gynnild). - Undervisning som design: Begreper, modeller og teori med relevans for Institutt for marin teknikk, (2t) (V. Gynnild). 8 EGENUTVIKLING Uniped foretok i 2009 en studiereise til England, hvor hele seksjonen deltok på konferansen Improving Student Learning i London fra , og deretter fulgte et besøk ved Oxford University og Oxford Brookes University i Oxford fra KONFERANSE I REGI AV UNIPED International Conference on Universities' Quality Development, UNIQUAL Konferansens hovedtema er nasjonal og internasjonal universitetsutvikling og den fant sted første gang ved NTNU i Senere har den vært arrangert både av våre samarbeidspartnere, Kaunas tekniske universitet i Litauen og Xiamen universitet i Kina, og NTNU: NTNU Kaunas tekniske universitet NTNU Xiamen universitet Kaunas tekniske universitet Ingen konferanse pga OL i Beijing NTNU UNIQUAL 2009 Tidligere hadde Seksjon for universitetspedagogikk ansvaret for konferansen, men høsten 2008 ble denne forankret i NTNUs rektorat, v/prorektors stab for utdanning og læringskvalitet, som ble Unipeds samarbeidspartner om årets arrangement. Konferansen ble gjennomført på NTNUs campus Gløshaugen den juni, med 40 deltakere. Årets tema var Perceptions of quality in higher education, rankings and benchmarking. Hovedinnledere var Ronald Barnett (University of London), Palmira 17

18 Juceviciene (Kaunas University of Technology), Liu Haifeng (Xiamen university), Louise Morley (University of Sussex) og Vidar Gynnild (NTNU). Etter sju års samarbeid med Kaunas universitet og fem år med Xiamen universitet, besluttet Seksjon for universitetspedagogikk at 2009 ble det siste året hvor seksjonen ønsket å være en del av Uniqual. Om konferansen kommer til å leve videre ved Kaunas og Xiamen, vites ikke i skrivende stund. Et bredt internasjonalt samarbeid er interessant for Seksjon for universitetspedagogikk, og her finnes mange spennende land og kontinenter å velge mellom, som for eksempel England, USA og Australia, hvor seksjonen allerede har knyttet mange kontakter. 10 MEDARBEIDERE I PROSJEKTER LAOS Universitetslektor Geir Halland Universitetslektor Marte B. Johansen Professor Torlaug L. Hoel Førstekonsulent Grethe Aune Kursleder Prosjektleder Kursleder Administrative oppgaver Læringsarenaer Førsteam./professor Vidar Gynnild Dosent Alex Strømme og Førsteamanuensis Leif M. Hokstad Førstekonsulent Grethe Aune Arenaleder eksamen og alternative vvurderingsformer Arenaledere IKT i undervisning og læring Administrative oppgaver PEDUP og LAOS/ Innleide kursledere og timelærere Professor Torlaug L. Hoel Universitetslektor Stian Hauge Konsulent Liv Inger Grefstad Program for lærerutdanning, NTNU Inst. for historie og klassiske fag, HF-fak. Kroppsspråk og kommunikasjonsteknikk 18

19 11 KONSULTASJONER/FOREDRAG (INTERNT VED NTNU) - Prosjektansvarlig (sammen med Hildegunn Otnes, PLU) for kompetanseutviklingsprosjekt ved Program for lærerutdanning Fagdidaktisk og digital kompetanse i samspill (M. B. Johansen). - Introduksjon til vurdering av studentprestasjoner i høyere utdanning, PEDUP, (V. Gynnild). - Initiert og organisert studiereise for UNIPED-seksjonen til Oxford Brookes University & Oxford University September, 2009 (V. Gynnild). - Leder av komité for vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner ved professortilsetting: Erik Irgens, (V. Gynnild). 12 KONSULTASJONER/FOREDRAG (EKSTERNT) -Bruk av mobiltelefonen i naturfagundervisning. Etterutdanningskurs for lærere. Høgskolen i Volda (A.Strømme) -Videovitaminer. Hvordan videoer kan brukes som hjelpemiddel og inspirasjon til læring (A.Strømme). - Bidrag på it s learnings brukerkonferanse i Bergen, Implementering av IKT i undervisning - kvantitet vs. kvalitet? (M. B. Johansen). - Innlegg om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk på Nasjonalt råd for lærerutdanningsrådsmøte i Larvik (M. B. Johansen). - Innlegg om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk på Midt-Norsk nettverk for lærerutdanning, samling i Stjørdal (M. B. Johansen). - Når eksamen endrer karakter. Seminar om universitetspedagogikk, UiA, (V. Gynnild). - Bidragsyter ved idédugnad for konferanse i Bergen i regi av Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU). NTNU, Trondheim, (V. Gynnild). - Evaluering av undervisning og læring ved Universitetet i Tromsø, (V. Gynnild). - Læringsmål og læringskvalitet: Bidrag til utviklingsarbeid ved Institutt for økonomi, UIB, To timers forelesning og diskusjon (V. Gynnild). - Læringsmål, vurderingsformer og gradert karakterskala hva er sammenhengen? Foredrag ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, (V. Gynnild). 19

20 - Emnedesign som utfordring og mulighet. Misjonshøgskolen i Stavanger, (V. Gynnild). - Pedagogiske konsekvenser ved implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Høgskolen i Finnmark, Alta, (V. Gynnild). - Om kvalifikasjonsrammeverket og evalueringsarbeid. To timers foredrag ved Dronning Mauds Minne Høgskolen (DMMH), (V. Gynnild). - Evaluering av undervisning og læring ved Universitetet i Tromsø, (V. Gynnild). - Emnedesign for læring: Et systemperspektiv. Heldagssminar/workshop for tilsatte ved Institutt for kultur- og språkvitenskap, Universitetet i Stavanger, (V. Gynnild). 13 FAGLIGE BIDRAG I KONFERANSER/SEMINARER - Bruk av interaktive tavler. 3. Hitech-Lotech konferanse, NTNU (A.Strømme). - Leadership and Organizational Transformation: A discussion about distributed leadership in higher education institutions. Paper presented at the International Conference on Higher Education Research and Development. Dhurakij Pundit University, Bangkok, Thailand on July 10 th, 2009 (F. Bento). - Planlegging for læring om å skape helhet og sammenheng. Innlegg på Rørosseminaret, (V. Gynnild). - Studier av læringskvalitet ved NTNU: Fokus, metode, analyse og resultat. NOKUTkonferansen, Bergen, (V. Gynnild). - Fostering Awareness and Self-Assessment to Achieve Intended Learning Outcomes: A Case Study. The 6 th International Conference on Universities Quality Development, June 14-15, Trondheim (V. Gynnild). - Teaching as Telling or Teaching as Framing the Educational Environment? Bidrag ved Nordic Five Tech s årskonferanse ved NTNU, (V. Gynnild). - Emnedesign for integritet i utdanningen: Et handlingsteoretisk perspektiv. Bidrag ved konferansen Etikk i forskning og utdanning, Universitetet i Bergen, (V. Gynnild). 20

21 14 KONFERANSEDELTAKELSE - Mobiltelefonen som verktøy i skolen. NKUL-konferansen mai (A.Strømme). - Kildebruk og utfordringer med plagiering. NKUL-konferansen mai (A.Strømme) - Improving Student Learning For the 21 Century Learner. Imperial College, London, 7-9 September, 2009 (V. Gynnild, G. Halland, M.B. Johansen, A. Strømme, L.M. Hokstad, F. Bento, G. Aune). - Oxford Brookes University & Oxford University September, Att.: Dr Chris Rust, Oxford Brookes University & Dr Chris Trevitt, Oxford University, Oxford (V. Gynnild, G. Halland, M.B. Johansen, A. Strømme, L.M. Hokstad, F. Bento, G. Aune). - 4 th European Quality Assurance Forum: Creativity and Diversity Challenges for Quality Assurance Beyond 2010, November Copenhagen Business School (CBS) (V. Gynnild). 15 PUBLISERING I NORSKE OG INTERNASJONALE TIDSSKRIFTER Vi viser til FRIDA, 16 FORSKNINGSPROSJEKT - Læring og kompetanseutvikling i Matematikk 1 (TMA4100) for sivilingeniørstudenter i første årskurs ved NTNU. Et prosjekt under ledelse av professor Vidar Gynnild i samarbeid med Institutt for matematiske fag (førsteamanuensis Toke Meier Carlsen, førsteamanuensis Marius Irgens, professor Lisa Lorentzen og førsteamanuensis John Sølve Tyssedal). Prosjektmedarbeider har vært student Eirin Tangen Østgård. - Utvikling og bruk av læringsmål i sivilingeniørutdanningen. Et forskningsprosjekt ved Institutt for marin teknikk v/ professor Vidar Gynnild i samarbeid med professor Dag Myrhaug. 17 VERV I STYRER, UTVALG OG KOMITEER - Medlem av Norgesuniversitetets ekspertgruppe "Pedagogisk bruk av IKT" (A. Strømme) - Medlem i redaksjonsrådet for tidsskriftet UNIPED (V. Gynnild). 21

22 - Medlem i komité for sakkyndig vurdering av universitetsbibliotekar Sigvor Kvale i forbindelse med søknad om opprykk til førstebibliotekar (V. Gynnild) % bistilling som seniorrådgiver i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), Oslo (V. Gynnild). 18 ALTUND STUDENTGRUPPEN FOR ALTERNATIV UNDERVISNING 18.1 Historikk AltUnd ble opprettet i 1987 av en gruppe studenter ved sivilingeniørstudiet på daværende Norges tekniske høgskole (NTH). Studentene fikk Rektors støtte til en USAreise for å studere alternative undervisningsmetoder nærmere. Etter opprettelsen av NTNU ble studentgruppen utvidet til å omfatte alle miljøer ved universitetet, og består i dag av sju medlemmer. AltUnd velger selv sine medlemmer som deretter formelt oppnevnes av Uniped. AltUnds mandat innebærer i all hovedsak en videreføring av den måten gruppen har arbeidet på siden starten i 87. Studentene ble tidligere engasjert for ett år om gangen, men dette ble utvidet til to år om gangen etter forespørsel fra medlemmene. Dette for å få bedre erfaring innenfor de feltene det jobbes med. Hver student lønnes for 100 timer arbeid pr semester, og de mottar i tillegg noe driftsstøtte fra Uniped. AltUnd leverer hvert år en årsrapport til Uniped. Dosent Alex Strømme er Unipeds kontaktperson overfor AltUnd AltUnds egen beretning Medlemmer av AltUnd i 2009: Vårsemesteret Anette Hoel (HF) Carl Erik Leitao (SVT) Lars Sandaker (HF) Ida Aalen (IVT) Ingrid Tjåland Ødegård (AB) Mari-Anne Slåtsveen (NT) Kristoffer Koch (IME) Høstsemesteret Ida Aalen (SVT) Ingrid Tjåland Ødegård (AB) Mari-Anne Slåtsveen (NT) Kristoffer Koch (IME) Marius Rokstad (IVT) Marte Try (DMF) Katja Hakel (HF) 22

23 Nye medlemmer Kristoffer Koch kom inn som nytt medlem fra og med januar På våren fikk vi en stor utskifting; hele fire medlemmer var ferdig med sine 2 år i AltUnd. De tre som ble tatt opp som nye medlemmer fra høsten av var Katja Hakel fra HF, Marius Rokstad fra IVT og Marte Try fra DMF. Ida Aalen hadde allerede fullført bindingstiden på 2 år i AltUnd, men ønsket å fortsette i hvert fall et semester til. Dette var også hensiktsmessig med tanke på kompetanseoverføringen når vi hadde en så stor utskifting av medlmemmer. Nytt medlem fra våren 2010 blir Randi Austlid Fjeldtvedt fra AB, som viste seg som den beste søkeren etter en runde med intervjuer. Ansvarsområder Ingrid: Tekna, FTR, UBIT, Studentservice Mari-Anne: STi Ida: Multimediasenteret, teknisk, Media, Under Dusken Lars: KVASS, PLU/Uniped Anette: Prorektor, Undervisningsutvalget Carl Erik: EiT, Idèportalen, arrangement- og kursansvarlig. Konferanser I løpet av året har AltUnd deltatt på flere seminarer, workshops, møter og konferanser, eksempelvis: Hi-tech lo-tech (mai) Workshop om 10 teser for et bedre læringsmiljø (30. mars) Seminarrekke om læringskvalitet (30. april) Workshop om den nye innsida 2.0 (10. september) Møte med UBiT 2010 om bibliotekets plass i det "nye" universitetet Videreføring av prosjekter Memokurs Carl Erik har hatt hovedansvaret for dette prosjektet Et par år på rad har vi, i samarbeid med bl.a. SiT arrangert memoreringskurs med Oddbjørn Bye. Planen har vært å gjøre dette til en fast årlig hendelse, men da i regi av SiT. Vi ser oss derfor vel fornøyd med at Studentservice denne høsten på eget initiativ arrangerte Memokurset. Videoforelesninger og OpenNTNU Ida Aalen har hatt hovedansvaret for dette prosjektet. NTNU kom godt i gang med lanseringen av videoforelesningene med lanseringen i sommer, og Ida Aalen har holdt kontakt med Multimediesenteret representert ved Thorleif Hallén. Vi er imidlertid kritiske til at NTNU ikke ønsker å bygge en egen portal til videoforelesningene. Den foreløpige planen er etter sigende å inkludere videoene fra forelesningene på emnesidene, men dette er lite hensiktsmessig med tanke på profilering av NTNU og å nå videre ut med forelesningene. 23

24 Norskundervisning for utvekslingsstudenter Anette Hoel og Kristoffer Koch har hatt hovedansvaret for dette prosjektet. AltUnd var våren 2009 i kontakt med både International Student Union (ISU), PLU og Internasjonal seksjon på grunn av den mangelfulle norskopplæringen NTNU og Trondheim har å tilby utvekslingsstudenter og andre fremmedspråklige ved universitetet. I løpet av møtene kom vi frem til at vi ser et behov for et bedre tilbud til utvekslingsstudentene og har diskutert mulighetene som ligger i å benytte multimediesenteret til NTNU og legge ut videokurs i norsk. På grunn av manglende kontaktperson til norskkursene har dette prosjektet stoppet litt opp, men vi ønsker å jobbe videre med det i Utveksling Mari-Anne Slåtsveen og Kristoffer Koch har hatt hovedansvar for dette prosjektet. Vi har vært i kontakt med Internasjonal seksjon som i 2008 gjennomførte en spørreundersøkelse angående dagens praksis. Rapporten skulle være klar innen første kvartal av 2009, men på grunn av problemer med spørreundersøkelsesverktøyet som var benyttet, ble det aldri publisert noen rapport. I stedet fikk vi tilgang på nøkkeldata fra undersøkelsen, og sammen med fjorårets fakultetsvise rundspørring som grovt kartla praksisene ved de forskjellige fakulteter brukte vi dette til å aktualisere problematikken. Dette resulterte i et intervju med studentavisa Under Dusken med overskriften "- Studentene blir kasteballer". Hensikten med dette var å få temaet opp til debatt i universitetets offentlighet, samtidig som vi ønsket å vende kritikken bort fra stipend- og økonomispørsmål alene. AltUnd mener at noe av problemet med "å reise ut" er at mange har hatt med å få godkjent de fagene de har tatt i utlandet. NTNUs utvekslingsavtaler burde også bli bedre organisert, og informasjonen man får fra internasjonal seksjon, institutt og rådgivere burde bli mer entydig. Nye prosjekter Bibliotekskurs i introukene Ingrid T. Ødegård har hatt hovedansvaret for dette prosjektet. Vi har registrert at selv om UBIT sitter på store ressurser er det få studenter som utnytter disse til det fulle. Vi mistenkte at dette kom av mangel på kunnskap om hva UBIT tilbyr studentene og hvordan man finner frem til bibliotekets ressurser. Etter å ha diskutert på møtene kom vi frem til at vi skulle undersøke mulighetene for at UBIT kunne holde et lynkurs i løpet av introukene til førsteklasse. Etter å ha kontaktet UBIT oppdaget vi at de i en lengre periode har jobbet for å få ut mer informasjon i form av kurs til studentene. Sammen kontaktet vi Åge Søsveen som er en av de ansvarlige for teknostart til siv. ing. studentene. Etter litt diskusjon ble det avklart at UBIT fra og med høsten 2010 skal bli inkludert med et lite lynkurs i bruk av biblioteket i teknostart. 24

25 It's learning Ida Aalen og Kristoffer Koch har hatt hovedansvaret for dette prosjektet. Læringsplattformen It's learning har vært oppe til debatt ved NTNU flere ganger dette året. I mai hadde AltUnd møte med It's learning. It's learning synes imidlertid lite åpne for innspill for hvordan It's learning kan forbedres. Det eksisterer per i dag ikke noen gode LMS-alternativer til It's learning. AltUnd mener at NTNU bør vurdere om det i det hele tatt er nødvendig å kjøpe inn og betale for et LMS. Svært lite av funskjonaliteten brukes, det gjør det vanskelig å legge ut faginformasjon åpent og tilgjengelig, og det brukes mye ressurser på opplæring og support for systemet, for å nevne noe. Det ideelle ville være om NTNUs nye internsider kunne løse en del av oppgavene man hadde håpet It's learning kunne løse. AltUnd har også laget et såkalt GreaseMonkeyscript for at det skal være lettere for studentene å hente ut dokumenter fra It's learning. Innsida 2.0 Ida Aalen har hatt hovedansvaret for dette prosjektet. En så kompleks organisasjon som NTNU har behov for et velfungerende intranett for at flest mulig til en hver tid får den informasjonen de trenger i studiehverdagen. Innsida slik den fungerer i dag klarer ikke å fylle denne rollen tilfredsstillende. AltUnd-medlemmer har deltatt på workshops, og Ida Aalen har hatt flere møter med Innsida2.0-gruppa og holdt tett kontakt per e-post. AltUnd tok initiativ til og sørget for at det ble opprettet en samarbeidsprosjekt mellom Innsida2.0 og studenter ved Institutt for Produktdesign som vil produsere designskisser på grunnlag av det research-arbeidet Innsida2.0 har gjort. Dette designarbeidet vil foregå våren Fremtidens bibliotek Ingrid T. Ødegård har hatt hovedansvaret for dette prosjektet. NTNU legger mye ressurser i å ha en oppdatert fagdatabase og boksamling på biblioteket. Det er derfor synd om dette ikke blir fullt utnyttet av studentene fordi det er for tungvint å lete seg frem til ønsket litteratur. Samarbeidet med Universitetsbiblioteket begynte i vår med at vi ønsket at også ferske studenter skulle bli introdusert for biblioteket, hva de kan hjelpe deg med og hvordan du leter opp informasjon. Aller helst ønsket vi at UBiT skulle få presentere seg allerede i fadderuka. Det viste seg at dette var vanskelig å få plass til i høstens fadderuke, men kunne få plass i fadderuka høsten Fokuset dreide så mot brukervennlighet. Det var både i UBiT og AltUnd sin interesse at sidene til biblioteket skal bli så brukervennlige at det ikke skal være nødvendig med et kurs for å kunne brukes. I prosessen med slike helt nye sider ønsket de å ha med studenter, og syntes AltUnd var en naturlig start. UBiT ønsker å tenke nytt og være tilgjengelige for studentene der de er, enten det er It's learning eller Innsida. Vi i AltUnd tror at man vil få flere til å bruke universitetsbibliotekets ressurser dersom de gjøres enklere å søke i og man kan få opp alternativer for å skreddersy egen bruk, blant annet ved å få opp en oversikt over tilgjengelig faglitteratur både i bokform og e-bøker eller e- tidsskrifter. 25

26 Tilrettelegging ved NTNU Marius Rokstad har hatt hovedansvaret for dette prosjektet. En syk eller handikapet student kan også ha et ønske om å studere. Kanskje er det bare små justeringer som skal til. Som student er det vanskelig å få en oversikt over hva en har rett på om en blir syk, hva universitetet kan kreve av deg og hvor man skal finne informasjonen en trenger. AltUnd har i høst hatt en rundspørring på de forskjellige fakultetene og spurt rådgivere og kontaktpersoner 6 spørsmål om hvordan tilrettelegging skjer: 1. Hva gjør NTNU for å sikre seg at de studentene som har behov for tilrettelegging faktisk får det? 2. Prøver NTNU å bidra til et inkluderende arbeidsliv/studentliv? 3. Hva innebærer det at en student får seg ei sykemelding? 4. Hvem er min kontaktperson dersom jeg lurer på hvordan jeg skal få fullført studiene mine? 5. Hvilke krav kan jeg stille til universitetet som syk student, og hvilke krav kan universitet stille til meg? 6. Er det opp til hver enkelt fagkoordinator å vurdere hvorvidt en student kan få fritak fra obligatorisk opplegg? Vi har også vært i kontakt med studentservice og vært på informasjonsmøte om den nye integrerings- og tilretteleggingsloven. Planen er at svarene vi har fått etter hvert skal samles i et informasjonsdokument, forhåpentligvis litt lettere tilgjengelig enn dagens mer fragmenterte informasjon. Studentenes psykiske helse Marthe Try har hatt hovedansvaret for dette prosjektet. Da profesjonsutdanningen for medisin gikk fra å bruke full karakterskala til "bestått- ikke bestått" stupte selvmordsstatistikken for medisinerstudentene. Vi lurer på hvor oppmerksomme universitetets administrasjon og rådgivere er på studentenes psykiske helse, og hva de gjør aktivt for å fange opp studenter i risikosonen. Vi mener at det må være mulig for instituttene å være mer aktive i forhold til studentenes psykiske helse enn hva tilfellet er i dag. Dersom en student stryker i flere emner i løpet av et semester bør det være et nett som fanger opp dette og gir en form for tilbud til vedkommende student. Akademisk skriving Katja Hakel har hatt hovedansvaret for dette prosjektet. Å kunne formulere seg akademisk korrekt i sitt fagmiljø er en del av dannelsesprosessen ved å studere ved et universitet. I løpet av studiene skriver studenter alt fra mindre semesteroppgaver frem til den store masteroppgaven. Opplæringen i hvordan man skriver en slik oppgave og kravene til disse oppgavene er derimot svært varierende fra fakultet til fakultet. For å kartlegge situasjonen valgte vi å gjøre en fakultetsvis spørreundersøkelse blant studentene, der vi bl.a. prøver å hente inn informasjoner om bruken av VIKO, hvordan det gis tilbakemelding og hvilken opplæring man får ved de forskjellige fakultetene. Resultatene til spørreundersøkelsen kommer inn i slutten av november. Vi ønsker til våren å bruke denne kartleggingen 26

27 aktivt for å legge fram gode forslag til forbedringer der det ser ut til å trenges. KVASS Mari-Anne Slåtsveen har hatt hovedansvaret for dette prosjektet. I blåboka for 2008 ble det foreslått at universitetets kvalitetssikringsstøttesystem skulle oppdateres. Dette arbeidet har enda ikke kommet i gang, men vi har vært i kontakt med Ole Solbjørg ved prorektors stab for å få innblikk i arbeidet. AltUnd ønsker å være med på utviklingen, dersom dette er ønskelig fra KVASS sin side. Spesielt viktig synes vi det er at evalueringsverktøyene (både referansegruppene og spørreundersøkelsessystemet) gjennomgås og styrkes. Vi vil også særlig engasjere oss for at evalueringsrapportene for emnene skal gjøres offentlige og lett tilgjengelige på universitetets hjemmesider. Åpenhet og synlighet av AltUnd Alle i AltUnd. Etter sommerferien bestemte vi oss for å gjøre AltUnd mer synlig for studenter slik at vi kan få nye og viktige innspill fra studenter ang eksisterende prosjekter, eller forslag til nye prosjekter. Vi bestemte oss for å legge ut mer informasjon om medlemmene, prosjektene den enkelte har og oppdaterte statuser til prosjektene på bloggen vår, som er koblet opp mot eller som er direkte tilgjengelig på I tillegg legger vi også ut møtereferatene på denne siden, slik at interesserte studenter kan følge med på det vi gjør, dette også i henhold til NTNU sin policy om åpenhet som vi gjerne vil være et godt eksempel på. Informasjon om AltUnd formidles også gjennom Facebook, Flickr, Twitter og YouTube. Videre har vi fått oppdatert informasjonen som ligger ut på NTNU sine nettsider, på 27