SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den kl. 10:00. i Kommunestyresalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 13/910 REGIONAL TRANSPORTPLAN HØRINGSUTTALELSE TIL PLANFORSLAG 2/14 13/7426 SKILLEMO INDUSTRIOMRÅDE - OPPSTART AV OMRÅDEREGULERING 3/14 13/1807 K231 MØLLENES INDUSTRIOMRÅDE UTFYLLING I SJØ MØLLENES 4/14 13/5572 ENDRING AV KOMMUNAL PLANSTRATEGI VEDTAKSBEHANDLING 5/14 13/1640 OPPSTART OMRÅDEPLAN BOSSEKOP 6/14 14/454 ALTA OMSORGSENTER - PLANPREMISSER Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 64 7/14 13/6315 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR I ALTA KOMMUNE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM 8/14 13/2889 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - RESSURSBRUK I SFO 9/14 13/914 POLITISKE VERV - FRITAK OG SUPPLERINGSVALG /14 13/788 SUPPLERINGSVALG MEDDOMMERE ALTA TINGRETT Orienteringer: - Administrativ organisering Interpellasjon vedlagt. Venstre har kulturinnslag denne gang. Alta, Laila Davidsen Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær

3 Sak 1/14 REGIONAL TRANSPORTPLAN HØRINGSUTTALELSE TIL PLANFORSLAG Saksbehandler: Andreas Foss Westgaard Arkiv: N00 &13 Arkivsaksnr.: 13/910 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Innstilling fra siste behandling: Regional Transportplan for må bygge opp under Altas rolle som transportknutepunkt i Finnmark generelt og Vest Finnmark Spesielt. Alta kommune ber om at merknader og innspill synliggjort i saksfremlegget, innarbeides i Regional Transportplan for Finnmark Følgende tillegg innarbeides i høringssvaret: 1. Alta kommune ber om at kystriksveien mellom Alta og Hammerfest utredes snarest. 2. Planleggingen av RV93 må fremskyndes i NTP. 3. Alta kommune ber om fortgang i utbygging av Storekorsnes fiskerihavn. Storekorsnes har status som fiskerihavn. Dette er Kystverkets definisjon av havner med spesiell status, der man vil tilrettelegge for lokale fiskere og lignende virksomhet. Storekorsnes Havn er tilrettelagt for en rekke brukere, og består av; 1. Almenningskai - trafikknutepunkt for passasjer- og godstrafikk til Rognsund, Loppa og Hammerfest. 2. Storekorsnes Marina, med ca 49 båtplasser for yrkesfiskere og fritidsbrukere. 3. Storekorsnes Molokai, eies av Alta Havn KF. Fast trekai ved Storekorsnes Molo, med kran og adkomst for å laste og losse fisk og utstyr fra båtene. Kranen eies av Storekorsnes Fiskarlag. 4. Storekorsnes Båtrampe - eies av Alta Havn. Støpt betongplatting ned i sjøen, til allmenn benyttelse for å sette ut og ta opp båter for videre transport eller landsetting annet sted. Side 3 av 64

4 Sak 1/14 5. Storekorsnes Molo, eies av Kystverket. Fungerer ikke tilfredsstillende da den en sunket ned og har ikke tilstrekkelig høyde. Må oppgraderes. For å sikre Storekorsnes som fiskerihavn og passasjerknutepunkt må følgende investeringer gjøres: Sikring/oppgradering av moloen Utdyping av indre havn. Venterom for reisende. Flytekai til passasjertrafikk. Alta kommune ber Finnmark Fylkeskommune prioriterer dette arbeidet og at finansiering sikres ved at Storekorsnes Fiskerihavn kommer med i nasjonal transport plan. Administrasjonens innstilling: Regional Transportplan for må bygge opp under Altas rolle som transportknutepunkt i Finnmark generelt og Vest Finnmark Spesielt. Alta kommune ber om at merknader og innspill synliggjort i saksfremlegget, innarbeides i Regional Transportplan for Finnmark Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Omforent tilleggsforslag: Følgende tillegg innarbeides i høringssvaret: 1. Alta kommune ber om at kystriksveien mellom Alta og Hammerfest utredes snarest. 2. Planleggingen av RV93 må fremskyndes i NTP. 3. Alta kommune ber om fortgang i utbygging av Storekorsnes fiskerihavn. Side 4 av 64

5 Sak 1/14 Storekorsnes har status som fiskerihavn. Dette er Kystverkets definisjon av havner med spesiell status, der man vil tilrettelegge for lokale fiskere og lignende virksomhet. Storekorsnes Havn er tilrettelagt for en rekke brukere, og består av; 1. Almenningskai - trafikknutepunkt for passasjer- og godstrafikk til Rognsund, Loppa og Hammerfest. 2. Storekorsnes Marina, med ca 49 båtplasser for yrkesfiskere og fritidsbrukere. 3. Storekorsnes Molokai, eies av Alta Havn KF. Fast trekai ved Storekorsnes Molo, med kran og adkomst for å laste og losse fisk og utstyr fra båtene. Kranen eies av Storekorsnes Fiskarlag. 4. Storekorsnes Båtrampe - eies av Alta Havn. Støpt betongplatting ned i sjøen, til allmenn benyttelse for å sette ut og ta opp båter for videre transport eller landsetting annet sted. 5. Storekorsnes Molo, eies av Kystverket. Fungerer ikke tilfredsstillende da den en sunket ned og har ikke tilstrekkelig høyde. Må oppgraderes. For å sikre Storekorsnes som fiskerihavn og passasjerknutepunkt må følgende investeringer gjøres: Sikring/oppgradering av moloen Utdyping av indre havn. Venterom for reisende. Flytekai til passasjertrafikk. Alta kommune ber Finnmark Fylkeskommune prioriterer dette arbeidet og at finansiering sikres ved at Storekorsnes Fiskerihavn kommer med i nasjonal transport plan. Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Regional Transportplan for må bygge opp under Altas rolle som transportknutepunkt i Finnmark generelt og Vest Finnmark Spesielt. Alta kommune ber om at merknader og innspill synliggjort i saksfremlegget, innarbeides i Regional Transportplan for Finnmark Følgende tillegg innarbeides i høringssvaret: Side 5 av 64

6 Sak 1/14 1. Alta kommune ber om at kystriksveien mellom Alta og Hammerfest utredes snarest. 2. Planleggingen av RV93 må fremskyndes i NTP. 3. Alta kommune ber om fortgang i utbygging av Storekorsnes fiskerihavn. Storekorsnes har status som fiskerihavn. Dette er Kystverkets definisjon av havner med spesiell status, der man vil tilrettelegge for lokale fiskere og lignende virksomhet. Storekorsnes Havn er tilrettelagt for en rekke brukere, og består av; 1. Almenningskai - trafikknutepunkt for passasjer- og godstrafikk til Rognsund, Loppa og Hammerfest. 2. Storekorsnes Marina, med ca 49 båtplasser for yrkesfiskere og fritidsbrukere. 3. Storekorsnes Molokai, eies av Alta Havn KF. Fast trekai ved Storekorsnes Molo, med kran og adkomst for å laste og losse fisk og utstyr fra båtene. Kranen eies av Storekorsnes Fiskarlag. 4. Storekorsnes Båtrampe - eies av Alta Havn. Støpt betongplatting ned i sjøen, til allmenn benyttelse for å sette ut og ta opp båter for videre transport eller landsetting annet sted. 5. Storekorsnes Molo, eies av Kystverket. Fungerer ikke tilfredsstillende da den en sunket ned og har ikke tilstrekkelig høyde. Må oppgraderes. For å sikre Storekorsnes som fiskerihavn og passasjerknutepunkt må følgende investeringer gjøres: Sikring/oppgradering av moloen Utdyping av indre havn. Venterom for reisende. Flytekai til passasjertrafikk. Alta kommune ber Finnmark Fylkeskommune prioriterer dette arbeidet og at finansiering sikres ved at Storekorsnes Fiskerihavn kommer med i nasjonal transport plan. Side 6 av 64

7 Sak 1/14 SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Høringsforslag regional transportplan for Finnmark Bakgrunn: Regional transportplan for Finnmark er en strategisk plan som binder sammen ansvarsområder innen samferdsel og transport. Planen skal vise helheten i transportutviklingen i Finnmark i perioden Planen er 10-årig og rulleres hvert 4 år. Regional transportplan danner grunnlaget for den delen av fylkeskommunens økonomiplan som omhandler samferdsel. Det skal utarbeides handlingsprogram innenfor fylkeskommunens ansvarsområder på fylkesveger, kollektivtransport og trafikksikkerhet for perioden Følgende temaer inngår i planen: Fylkeskommunens ansvarsområde: 2. Fylkesveger 3. Kollektivtransport 4. Trafikksikkerhet Statlige ansvarsområder: 5. Riksveger (Statens vegvesen) 6. Regionale og lokale lufthavner (Avinor) 7. Fiskerihavner og farleder (Kystverket) Flere aktører: 8. By, knutepunkt og transportkorridorer (kommune, fylkeskommune, fagetater) 9. Hurtigruta og flyruter (Samferdselsdepartementet) 10. Industrihavner (kommuner og private aktører) 11. Internasjonale muligheter (fylkeskommune, fagetater, andre statlige aktører) Planen skal vedtas av fylkestinget våren Til høring av mål og strategier til planen ga planutvalget følgende uttalelse: Alta kommune støtter prioriteringen ved å sette brukerne i sentrum for utviklingen av framtidas transportsystemer i Finnmark. Videre støttes prioriteringen av høyt trafikkerte veier og strekninger som inngår i viktige transportkorridorer for næringslivet. Det gjelder Side 7 av 64

8 Sak 1/14 særlig stamnettshavner, regionale lufthavner, E6 og Rv93 som innfallsport fra Finland (Sør-Norge via Sverige). Et optimalisert og fleksibelt seilingsmønster for Hurtigruta bør være en langsiktig strategi for tilpassing til endrete behov for passasjerer og reise- og næringsliv for øvrig. Planutvalget i Alta verdsetter at strategier for byene og vekstregioner inngår i dokumentet. Strategisk arbeid for infrastruktur og transportløsninger for en helhetlig bo- og arbeidsregion i Vest-Finnmark bør tydeliggjøres. Miljø, folkehelse og universell utforming bør vies eget mål med strategier i en framtidsrettet regional transportplan, jamfør forslagets samfunnsmål om bærekraftig regional utvikling. I tillegg til denne høringen, har Alta kommune forventninger om at dialogmøtene, jamfør fastsatt planprogram, blir en arena for reell medvirkning. Høring/merknader: Avdeling for Samfunnsutvikling har behandlet planforslaget etter interne møter med Alta Havn KF og virksomhetsområde for Drift og utbygging. Økonomiske konsekvenser: Regional transportplan utløser ingen direkte utgifter for Alta kommune. Det kan tenkes samarbeidsprosjekter der kommunen sammen med fylkeskommunen og andre er med og deler på kostnadene til samferdselstiltak i Alta. Dette utredes og tas stilling til på enkeltsaksnivå. Vurdering: Samferdsel og infrastruktur har en betydelig posisjon som rammebetingelse for regional utvikling i Finnmark. Nærings- og samfunnsutviklingen er avhengig av fungerende infrastruktur og transportsystemer. I en tid med store utbygginger og vekst i næringsliv og folketall i regionen, er det sentralt at infrastrukturen blir oppdimensjonert til å møte veksten, samtidig som innbyggere og besøkende sikres framtidsrettet, velutviklet, forutsigbar og trafikksikker transport. Det er en styrke at dette gjenspeiles i både samfunns- og resultatmålet til regional transportplan. Planforslaget presenterer et helhetlig bilde av samferdselssituasjonen i fylket, og således oppfyller formålet med planen man satte seg innledningsvis. Det er også gledelig at Alta kommunes innspill underveis i prosessen i hovedtrekk er tatt til følge. Det registreres at dokumentet nå inneholder informasjon på et detaljnivå som gjør at en mer detaljert høringsuttalelse kan gis. Like fullt kan man på generelt grunnlag stille spørsmål til om pågående anbudsprosesser på transportsiden i tilstrekkelig grad har vært utformet etter de mål og strategier man utformer i dette planforslaget. Det kan altså stilles spørsmåltegn ved om intensjonene i planen vil følges godt nok opp på tiltakssiden, i så fall må fremtidige anbudsprosesser håndteres på en annen måte. Side 8 av 64

9 Sak 1/14 Miljø, universell utforming og folkehelse Som eneste by i Finnmark har Alta status som sykkelby. Et eget «sykkelby» prosjekt har pågått i 3 år, og er besluttet videreført i 2 nye år. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Alta kommune Finnmark Fylkeskommune og Statens Vegvesen. Regional transportplan bør omtale dette og prioritere sykkelbyer i utbygging av infrastruktur for sykkel. Sykkelbyen Alta er et satsingsområde for folkehelse i Alta, og fokuset på slik tilrettelegging har blitt godt mottatt av innbyggerne. Kollektivtransport Det er et stort behov for økt satsing i kundeorientert retning for kollektivtrafikken, der områder med størst passasjergrunnlag prioriteres i rutegående linjer. Prinsippet om «utgifter til framtidig inntekts ervervelse» bør ligge til grunn for kollektivplanleggingen. Kollektivtilbudet i distriktene bør gjøres mer fleksibelt og drosjenæringen bør anses være en aktuell samarbeidspart for bestillingstranportløsninger. Alta kommune mener bykommunene bør være egne anbudsområder for buss. Videre er det nødvendig at anbudene åpner for en tilstrekkelig fleksibilitet slik at tilbudet kan tilpasses en by i vekst og endrete forhold underveis i transportørens anbudsperiode. Alta kommune har forventninger til en mer aktiv fylkeskommune når det gjelder kollektivplanlegging i takt med byutviklingen i Alta, for eksempel kollektivbetjening til nye boligfelt og framtidig avlastningsvei. Bussmateriellet må også inngå i vurderingene. Alta kommune vil fraråde at skoleskyss blir dimensjonerende for kollektivtilbudet da den erfaringsmessig ikke gir den nødvendige fleksibiliteten i rushtiden og rammer øvrig befolkning når skolen har fri. Kommunen gir for øvrig sin fulle tilslutning til satsing på digitale og mobile informasjonsløsninger. Satsingen bør også omfatte ruteinformasjon i Santi. Byutvikling og transportkorridorer Alta er i vekst og det pågår og planlegges store infrastrukturutbygginger på veisiden. Alta kommune mener områdeplanarbeidet for Bukta kommunikasjons- og industriområde og Bossekop sentrum bør nevnes under pkt for Alta. I begge områdene vil transportløsninger og framtidig veiløsninger bli sentrale tema. Alta kommune vil understreke behovet for at fylkeskommunen inntar en samordnende rolle på vegne av kommunene i møte med statlige etater i større infrastrukturprosjekter. Fylkeskommunens samordningsstrategi for statlige, fylkeskommunale og kommunale tiltak er således viktig og riktig. Alta kommune ber Fylkeskommunen også i planen drøfte Nasjonal transportplans mål om at trafikkvekst i større grad skal tas med kollektivtransport. I denne sammenheng må det legges til grunn strategier der økt kollektivtilbud kombineres med restriksjonstiltak på biltrafikk og parkeringsdekning i bysentra, samt andre insentiver, slik at Side 9 av 64

10 Sak 1/14 kollektivtransport blir en reel mulighet for reisende. Dette er godt bypolitikk, samfunnsøkonomisk lønnsomt og til de reisendes fordel. I vest består Finnmark av flere øysamfunn der båttransport ofte er eneste og raskeste transportmulighet. Alta og Hammerfest, med tilstøtende kommuner, utgjør over halvparten av Fylkets innbyggere. I arbeidet med Regional Transportplan må Fylkeskommunen tydeliggjøre hvordan dette transporttilbudet skal ivaretas i en av fylkets viktigste transportkorridorer. Alta Kommune ber om at det legges til rette for båtruter som er hensiktsmessig i forhold til befolkningen, tjenestetilbud og ikke minst et båttilbud som støtter opp under øvrige transportmuligheter. Det vil si båtruter mellom Alta og Hammerfest som bl.a. korresponderer med flytilbud. Samferdselsdepartementet har besluttet at det skal planlegges ny avlastningsveg E6 Alta. Beslutningen er i tråd med Statens vegvesen sine anbefalinger i en konseptvalgutredning, samt anbefalringer i KS1-rapport om ekstern kvalitetssikring. Parsellen fra Hjemmeluft til Alta sentrum er under detaljregulering og vil komme på fornyet varsling i februar Planforum avholdes i Vadsø 29. januar. Det estimeres ca. ett års planarbeid for parsellen. Alta kommune ber fylkeskommunen medvirke til at avlastningsveien, som er av stor betydning for byutvikling og trafikksikkerhet i Alta, skrives inn i NTP ved tidligste anledning. Fylkesveier Alta kommune ber Fylkeskommunen overta ansvaret for bygging av gang og sykkelveier langs fylkesveier i fylket. Arbeid for et sammenhengende sykkelveinett (uavhengig av veieier) i fylkets byområder bør være en prioritert strategi i planen. Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetsstrategiene som foreslås som fullgode. I en oppfølging av disse strategiene bør man, om mulig, tallfeste 0-visjoner eller liknende for antall drepte og varig skadde i Finnmark. Innenfor Alta kommune vil flere tiltak være aktuelle med det formål å skape en trygg trafikk i fylket. Riksveier Alta kommune gjennom flere år fremhevet behovet for ny veiløsning for Rv 93 i Eiby. Dette er en svært utrygg strekning for beboere og myke trafikanter. I Nasjonal Transportplan er det nedfelt miljømål som tilsier at mer godstransport skal flyttes fra veg til bane og sjø. Dette følges ikke opp i praktisk politikk og godstransport på veg bare øker. Rv 93 er hovedferdselsåre ut av Finnmark, via Finland/Sverige og mot kontinentet. Økt aktivitet i Finnmark, medfører økt godstrafikk på Rv93 og dermed underbygges behovet for tiltak langs denne vegen gjennom Eiby. Side 10 av 64

11 Sak 1/14 Eiby må ses i sammenheng med forespeilet oppstart av planarbeid for tunnel forbi Kløftan, jf. NTP. Sammenhengende gang- og sykkelvei fra Eiby til Bossekop bør være et prioritert tiltak, ikke minst av trafikksikkerhetshensyn. Regionale lufthavner Det er viktig å bygg opp under dagens rutetilbud på fylkets regionale lufthavner. I arbeidet med rutestrukturen på kortbanenettet (FOT-rutene) må Fylkeskommunen derfor sørge for at fylkets eksisterende regionale lufthavner med direkteruter til Oslo, legges inn som nav for FOT-rutene. Dagens struktur har Tromsø i større grad som nav, noe som undergraver direkterutene til Alta og Kirkenes. Gjennom Regional Transportplan bør staten ved Samferdselsdept. forpliktes til å bruke blant annet Alta lufthavn som nav når nye anbud skal lyses ut. Alta lufthavn er omtalt under pkt. 8.3 om investeringer og prosjekter for perioden. Administrasjonen vurderer at avsnittet bør skrives om slik at omtalen synliggjør at de samme vilkår gjelder for Alta lufthavn som for andre lufthavner i Finnmark. Videre bes fylkeskommunen ta hensyn til følgende merknad fra en samlet transport- og kommunikasjonskomité i Stortinget: «Komiteen viser til planene for utbygging av E6 vest for Alta. Dette vil frigi mye masse som nå planlegges å dumpe i sjø. Komiteen mener at det raskest mulig må utredes om massene i stedet kan benyttes til nødvendig utvidelse av rullebanen på Alta lufthavn» (Innst. 450 S ( )). Alta kommune mener planforslaget videre bør behandle Alta lufthavns beliggenhet som knutepunkt mellom luftfart og cruisetrafikk. Det er naturlig å se reiselivssatsing og profilering av Nordlysbyen mv. i sammenheng med knutepunktet i Bukta. Stamnetthavner og industrihavner Nedleggingen av godsbåten «Tege» har medført økt godstrafikk langs vei. Alta er godsknutepunktet i Vest-Finnmark. Alta Havn anslår at veksten har medført 20 ekstra vogntog i uka hver vei. Alta kommune mener Fylkeskommunen i planforslaget bør belyse problemstillingen i forhold til trafikksikkerhet, miljø og samfunnsøkonomi. Døgnhvileplasser for langtransporten er et stikkord i denne sammenheng. Videre mener Alta kommune at Alta havn bør tas med som cruisehavn da det arbeides aktivt og målrettet for å utvikle Alta og Finnmark som cruise- og reiselivsdestinasjon. Kystruta (Hurtigruta) Side 11 av 64

12 Sak 1/14 Statens anbud for kystruta utgår i Da planforslaget vil strekke seg utover dette året, ber Alta kommune om at Alta vurderes som et mulig anløp i et 10-årsperspektiv av hensyn til reiselivsnæringen og destinasjonsutvikling i Finnmark. Konklusjon: Administrasjonen anbefaler at vurderingene oversendes Fylkeskommunen som en helhetlig uttalelse til høringsforslaget for Regional Transportplan for Finnmark Side 12 av 64

13 Sak 2/14 SKILLEMO INDUSTRIOMRÅDE - OPPSTART AV OMRÅDEREGULERING Saksbehandler: Håvard Alexander Hagen Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 13/7426 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/14 Kommunestyret /13 Planutvalget Innstilling fra siste behandling: Med hjemmel i plan og bygningslovens 12-8 og 12-9 vedtar kommunestyret oppstart av områderegulering for Skillemo Industriområde, og legger forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn. Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i plan og bygningslovens 12-8 og 12-9 vedtar kommunestyret oppstart av områderegulering for Skillemo Industriområde, og legger forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn. Tidligere behandlinger: Planutvalgets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak den : Med hjemmel i plan og bygningslovens 12-8 og 12-9 vedtar kommunestyret oppstart av områderegulering for Skillemo Industriområde, og legger forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Prosjektbeskrivelse områdeplan for Skillemo industriområde 2. Planforslag Skillemo industriområde Side 13 av 64

14 Sak 2/14 Bakgrunn: Tilgang til industriområder er en viktig forutsetning for vekst i Alta samfunnet. Det ble under arbeid med gjeldene kommuneplan anslått at behovet for industriareal frem mot 2030, forventes å utgjøre om lag dekar innenfor nærområdene til Alta by samt et større sjørettet næringsareal. Gjennom arbeid med kommuneplanens arealdel ble flere ulike områder til industrivirksomhet utredet. De ulike områdene ble vurdert i forhold til en lange rekke ulike kriterier. Basert på en helhetlig vurdering gikk kommunen inn for at Skillemoen ble satt av som fremtidig hovedområde for arealkrevende lager- og industrivirksomhet. Gang- og sykkelveg mellom Øvre Alta og Skillemo er under planlegging av Statens Vegvesen. Strekningen er delt opp i tre separate planprosesser. Strekningen Salkobekken-Steinfossveien er regulert og vedtatt av kommunestyret. Salkobekken-Steinfossveien er inne i NTP med forventet oppstart i Strekningen Steinfossveien-Lakshusbakken er under planlegging. Strekningen Lakshusbakken-Skillemo er regulert og vedtatt av kommunestyret, men oppstart er ikke avklart. Offentlig vann og avløpsledning er under planlegging til Øvre Alta, og denne vil kunne forlenges videre opp til Skillemo og samtidig betjene boligfeltet i området. Denne områdeplanen skal legge til rette for tradisjonell lager- og industrivirksomhet som ikke er kundeintensiv og må ligge innenfor Alta by (eks, maskinentreprenører, byggevarer/trelast, transportører, lager, grossist etc.). Med bakgrunn i at slik virksomhet ofte er arealkrevende og i enkelte tilfeller kan innebære visse nærføringsulemper (støy, støv, estetikk m.m.) er det ønskelig å samle slik type virksomhet i noen få store sammenhengende områder fremfor mange små områder. Planstatus: Arealet er avsatt til næringsvirksomhet i gjeldende kommuneplan. Det er satt krav til områderegulering. Planområdet: Planområdet utgjør et areal på omtrent 780 dekar. Området ligger direkte inntil Rv. 93 Kautokeinoveien mellom Skogheim og Skillemo boligområde og ligger 7,3 km fra Alta sentrum. Økonomiske konsekvenser: Side 14 av 64

15 Sak 2/14 Områdeplanen er en kommunal plan, og kostnader ligger av den grunn i hovedsak på kommunen selv. Sammarbeid og samkjøring av prosesser opp mot Statnett (Bygging av trafostasjon og vei) og Statens vegvesen (gang og sykkelsti) vil kunne gi økonomiske besparelser for alle parter. Det vil kunne bli behov for grunnundersøkelser i området. Detaljprosjektering av veistrukturer og konsekvensutredning vil måtte kjøpes. En del prosessuelle kostnader bl.a i forhold til folkemøter vil påløpe. Et grovt overslag tilsier at inntil 1,5 MNOK vil kunne medgå til prosjektet. Etter oppstart må finansiering avklares ift samarbeidspartnere. Endelig finansiering fremlegges Planutvalget når dette er avklart. Vurdering: Behovet for nye industriarealer i Alta kommune er økende. Avdeling for samfunnsutvikling anser det som viktig at områdereguleringen av Skillemo industriområde nå settes i gang. Områdeplanen gjelder ett stort areal som vil dekke etterspørselen etter næringstomter i lang tid. Avdeling for samfunsutvikling har vurdert om man skal dele opp planområdet i to utviklingstrinn. Det anses som mest hensiktsmessig å foreta områderegulering av hele det avsatte arealet nå. Dette gjøres da tomtebehovet vurderes som voksende. Man vil også få gjennomført helhetlige utredninger for hele planområdet noe som anses som en klar fordel sett fra ett planfaglig ståsted. For områdeplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det ifg PBL 4-1 som et ledd i varsling av planoppstart også utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltagere, opplegget for medvirkning, spesielt ift grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Planprogrammet skal etter vedtak av planmyndighet (Kommunestyret) sendes på høring og legges ut på offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Videre er det for områdereguleringer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn også et krav til konsekvensutredning i den endelige planbeskrivelsen. Forskrift om konsekvensutredninger legges her til grunn. Deltagere i planprosessen: Det er flere aktører som bør delta i arbeidet utover Alta kommune; Alta Havn, Statens Vegvesen, og Statnett. Videre bør representanter for næringslivet delta, samt en representant for beboere i området. FeFo er grunneier, men forholder seg til Alta kommune som planmyndighet og av den grunn ansees ikke FeFo som naturlig deltager i arbeidsgruppen. Foreslått prosjektorganisering står i vedlagte prosjektbeskrivelse. Side 15 av 64

16 Sak 2/14 Prosess: Det vil være viktig å invitere til deltagelse fra alle aktører og privatpersoner som vil bli berørt av reguleringen. Av den grunn legges det opp til folkemøter, både under oppstartsperioden samt under høringsperioden for planforslaget. Videre må arealbehov for kommunens driftsavdeling samt Alta havn avklares nærmere underveis i prosessen. Konklusjon: Områdereguleringen igangsettes og finansiering må avklares. Vedlagte Planprogram legges ut på høring i 6 uker samtidig med varslet planoppstart. Side 16 av 64

17 Sak 3/14 K231 MØLLENES INDUSTRIOMRÅDE UTFYLLING I SJØ MØLLENES Saksbehandler: Oddvar Kristian Konst Arkiv: PRO K231 Arkivsaksnr.: 13/1807 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Innstilling fra siste behandling: 1. Kommunestyret ber om at arbeidet med å tilrettelegge Møllenes som industriområde med tanke på etablering av lakseslakteri stilles i bero. 2. Kommunestyret ber administrasjonen fullføre planarbeidet for området, der det tas særskilt hensyn til vannkilder, veilinje og at alternativ bruk av Møllenes synliggjøres. 3. Kommunestyret ber om at administrasjonen, sammen med Grieg Seafood Finnmark vurderer andre aktuelle områder i Alta kommune for etablering av et nytt lakseslakteri for Vest Finnmark 4. Alta kommune ønsker å tilrettelegge for utvidelse av Alta Lufthavn, og tilgjengelige overskuddsmasser fra prosjekt E6 Vest for Alta, skal kanaliseres dit. 5. Investeringer knyttet til K231 Møllenes Industriområde justeres ned og korrigeres, for å sikre masser til Alta Lufthavn. 6. Kommunestyret ber Ordfører/Rådmann gå i dialog med Samferdselsdepartementet for å få kommunens kostander ved utfylling av Alta Lufthavn, kompensert fullt ut. Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret ber om at arbeidet med å tilrettelegge Møllenes som industriområde med tanke på etablering av lakseslakteri stilles i bero. 2. Kommunestyret ber administrasjonen fullføre planarbeidet for området, der det tas særskilt hensyn til vannkilder, veilinje og at alternativ bruk av Møllenes synliggjøres. 3. Kommunestyret ber om at administrasjonen, sammen med Grieg Seafood Finnmark vurderer andre aktuelle områder i Alta kommune for etablering av et nytt lakseslakteri for Vest Finnmark 4. Alta kommune ønsker å tilrettelegge for utvidelse av Alta Lufthavn, og tilgjengelige overskuddsmasser fra prosjekt E6 Vest for Alta, skal kanaliseres dit. 5. Investeringer knyttet til K231 Møllenes Industriområde justeres ned og korrigeres, for å sikre masser til Alta Lufthavn. Side 17 av 64

18 Sak 3/14 6. Kommunestyret ber Ordfører/Rådmann gå i dialog med Samferdselsdepartementet for å få kommunens kostander ved utfylling av Alta Lufthavn, kompensert fullt ut. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : 1. Kommunestyret ber om at arbeidet med å tilrettelegge Møllenes som industriområde med tanke på etablering av lakseslakteri stilles i bero. 2. Kommunestyret ber administrasjonen fullføre planarbeidet for området, der det tas særskilt hensyn til vannkilder, veilinje og at alternativ bruk av Møllenes synliggjøres. 3. Kommunestyret ber om at administrasjonen, sammen med Grieg Seafood Finnmark vurderer andre aktuelle områder i Alta kommune for etablering av et nytt lakseslakteri for Vest Finnmark 4. Alta kommune ønsker å tilrettelegge for utvidelse av Alta Lufthavn, og tilgjengelige overskuddsmasser fra prosjekt E6 Vest for Alta, skal kanaliseres dit. 5. Investeringer knyttet til K231 Møllenes Industriområde justeres ned og korrigeres, for å sikre masser til Alta Lufthavn. 6. Kommunestyret ber Ordfører/Rådmann gå i dialog med Samferdselsdepartementet for å få kommunens kostander ved utfylling av Alta Lufthavn, kompensert fullt ut. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Rapport fra NGI Skredfarevurdering Møllenes 2. Referat fra møte med Grieg Seafood Finnmark Brev fra Avinor datert Andre saksdok.: Side 18 av 64

19 Sak 3/14 Bakgrunn: Kommunestyret godkjente i 2006 en samarbeidsavtale mellom Alta kommune og Volden Group AS om etablering nytt lakseslakteri og prosessanlegg ved Møllenes Næringspark i Kåfjord. Bakgrunnen for dette var bl.a. at Volden Group AS ekspanderte og hadde behov for et større areal, en utvidelse av virksomheten som ikke var hensiktsmessig eller ønskelig på eksisterende lokasjon. Stortinget vedtok i 2007 å gi Altafjorden status som nasjonal laksefjord.. Denne statusen har gitt fjorden en rekke begrensninger m.h.t. oppdrett, men et godt administrativt og politisk håndverk fra Alta kommunes side, bidro til at retningslinjene for nasjonale laksefjorder åpnet for flytting av eksisterende lakseslakteri innenfor nasjonal laksefjord. På bakgrunn av dette fikk Grieg Seafood Finnmark AS, etter vedtak i Fiskeri- og kystdepartementet den , tillatelse til etablering og bygging av nytt lakseslakteri og foredlingsanlegg på Møllenes. Denne tillatelsen gjelder fortsatt. Avtalen med Volden Group AS, nå Grieg Seafood Finnmark AS (GSF) ble reforhandlet i 2012 og godkjent av kommunestyret den (PS 110/12) Avtalen omfatter bl.a. etablering av et industriareal på 50 daa med et vannforsyningsanlegg med kapasitet på 30 l/sek, samt strømforsyning tilstrekkelig for å dekke GSF s behov. Som følge av dette ble det i november 2012 igangsatt utarbeidelse av et planprogram for Møllenes Industriområde. Planprogrammet ble vedtatt av planutvalget i møte den (PS 16/13) Planprogrammet og avtalene med GSF forutsetter en betydelig utfylling i sjø og Statens Vegvesen, region Nord er, med sine overskuddsmasser fra egne prosjekter, en viktig samarbeidspart for realisering av området. Kommunestyret behandlet denne saken i mai 2013 (PS 51/13) og fattet følgende vedtak; 1. Møllenes Næringspark opparbeides som et generelt industriområde for sjøretta industriformål ekskl. VVA-anlegg. Før videre arbeid med planlegging og utførelse av VVA-anlegg og eventuelle tiltak tilpasset Grieg Seafood Finnmark AS s formål, inngås det en forpliktende avtale med Grieg Seafood Finnmark AS. 2. Revidert kostnadskalkyle fremlegges kommunestyret for behandling etter at konsekvenser som eventuelt fremkommer i forbindelse med reguleringsplanarbeidet er avklart og vurdert 3. Kommunestyret godkjenner intensjonsavtalen mellom Statens Vegvesen region Nord og Alta kommune vedr. utfylling av Møllenes Næringspark Kommunestyret ber rådmannen innarbeide kostnader for utfylling av Møllenes Næringspark i økonomiplan Side 19 av 64

20 Sak 3/14 Det vises for øvrig til detaljert redegjørelse i saksfremlegget i samme sak. Den prosess som har vært gjennomført etter kommunestyremøtet i mai i fjor, har både fremskaffet nye opplysninger og gitt mer detaljert informasjon knyttet til andre problemstillinger. For prosjektet innebærer disse nye opplysningene at forutsetninger er betydelig endret og en fullstendig revurdering er nødvendig. Alta kommune har i flere sammenhenger fremhevet betydningen av å nyttiggjøre overskuddsmassene fra Statens Vegvesen sine prosjekter, til samfunnsnyttige formål. I tillegg til Møllenes Industriområde, har også forlengelsen av Alta Lufthavn i den forbindelse vært et viktig tema og en prioritert oppgave. Parallelt med Møllenes, har administrasjonen har derfor også vurdert denne muligheten, for å unngå at verdifulle overskuddsmasser går tapt. Høringer/Merknader Alta kommune har hatt flere møter og god dialog med Statens Vegvesen i denne saken, samt øvrige som har arbeidet med plan, prosjektering og grunnlag. Vurdering Flere elementer har blitt avdekket som kritiske for gjennomføring av dette prosjektet som forutsatt. Nedenfor redegjøres det kort for de viktigste elementene. Geoteknisk prosjektering. Den geotekniske prosjektering som er gjennomført beskriver en utfyllingsmetode i flere trinn. For at fyllingen skal være sikker må det legges ut en «motfylling» på sjøbunnen som skal ta opp vekten av fyllingen på land. Beregnet fylling, samt frigjort areal vil gi et industriområde på mål. Massebehovet for en slik fylling er beregnet til m3. I tillegg må terrengnivå heves for å sikre grunnvannsbrønner i området og tilpasses ny veitrase for E6. Korrigert for dette er det totale massebehovet om lag m3. Side 20 av 64

21 Sak 3/14 Masseoverskuddet fra E6 Alta vest som kan være tilgjengelig er på om lag m3, altså m3 for lite. Grunnvannskilder/vannforsyning. I området har Alta kommune 3 grunnvannsbrønner. Disse vannkildene er medtatt i beregningen for vannforsyning til et lakseslakteri, i tillegg til ny vannledning fra Kvenvik Vannverk. For å sikre vannkildene må terrengnivå heves og veitrase justeres. Utførte målinger viser ujevnt tilsig til kildene, og at en av kildene har sluttet å produsere vann. Beregninger viser at disse brønnene vil kunne gi 18 l/s. Dette utgjør om lag 10% av Alta Bys vannforbruk og representerer derfor en betydelig ressurs for kommunen. Møllelva er utelukket som vannkilde for lakseslakteriet på grunn av store variasjoner i vannføring. Selv med en ny vannledning fra Kvenvik Vannverk hersker det fortsatt usikkerhet om Alta kommune kan møte kravet m.h.t. vannkapasitet til en ny fabrikk. Kostandene for ny ledning, oppgradering av eksisterende og ekstra rensetrinn og filtrering vil være store. Steinsprang og sørpeskred. I forbindelse med ROS analysen er det gjennomført en utredning knyttet til ras og skred i området. For etablering nedenfor ny veilinje vil ikke ras/steinsprang ha noen betydning. På den annen side viser utredningen at området vil være utsatt for sørpeskred som kan komme ned elvedalen. Det anbefales sikring av området dersom det skal etableres arbeidsplasser av permanent karakter her. Etablering av aktuelle sikringstiltak (mur) i anbefalt område vil kunne få konsekvenser for grunnvannsbrønner. Foreløpige beregninger knyttet til kostander av sikringstiltak tilsier at dette vil utgjøre minimum 6 millioner kroner. Størrelse på areal I intensjonsavtalen med Alta kommune og GSF er det forutsatt at det skulle opprettes et industriområde med et areal på om lag 50 mål. Planlegging og geoteknisk prosjektering viser at potensielt areal bare kan bli mål noe som er langt unna behovet på 50 mål. Dybdeforhold utenfor Møllenes gjør at det går med store mengder masser, som gir lite landareal. Utfordrende dybdeforhold, hensyn til grunnvannskilder og veitrase begrenser også muligheten for et større areal. GSF har signalisert usikkerhet knyttet til om tilgjengelig areal gir nødvendig rom for prosjektert fabrikk. Det er imidlertid helt klart at området ikke legger til rette for ekspansjon. Side 21 av 64

22 Sak 3/14 Kostnader Prosjektkostnadene er tidligere delt opp i to delprosjekt jmf P-sak 51/13 Delprosjekt 1 som omfatter utfylling av Møllenes Næringspark som et generelt sjøretta næringsareal uten noen spesiell opparbeidelse av vei, vann og avløp (VVA) Delprosjekt 2 som omfatter opparbeiding av VVA-teknisk anlegg tilrettelagt for Grieg Seafood Finnmark AS. Kostnadene fordeler seg slik; Delprosjekt 1 ca. kr mill Delprosjekt 2 ca. kr mill Selv om transportkostnader for overskuddsmasser blir noe lavere enn førts antatt, har plan og utredningsarbeidet avdekket flere usikkerheter som igjen vil øke kostandene. Utplassering av poretrykksmålere. Utlegging av masser med sjørelatert utstyr. Sikring mot sørpeskred/flom. Eventuelt tilføring av eksterne masser. Det er ikke mulig å gi eksakte størrelser på disse kostandene hver for seg, men samlet sett vil dette medføre totale prosjektkostnader på minimum 100 mill. Oppsummert; Møllenes Industriområde. Utredning og planarbeid så langt viser at potensielt tilgjengelig areal blir for lite for GSF sin planlagte fabrikk og har en altfor høy kostnad. En så stor grunnlagsinvestering vil endre de økonomiske forutsetningene for dette prosjektet i en slik retning av man må vurdere andre alternativer. I tillegg er forholdet til vannforsyning usikkert. I møte med GSF 14. januar 2014, ble nevnte elementer lagt frem og diskutert. I møtet ble det konkludert med at arbeidet med Møllenes som lokasjon for GSF sin fabrikk innstilles og at Side 22 av 64

23 Sak 3/14 Alta Kommune og GSF skal vurdere andre muligheter for etablering av et felles lakseslakteri for Vest Finnmark i Alta kommune. Alta kommune må i samarbeid med Statens Vegvesen videreføre påbegynt regulering for området og ivareta hensynet til grunnvannskilder, veitrase og alternativ bruk av Møllenes. Alternativ bruk av overskuddsmasser. Statens Vegvesen har i hele prosessen vært positiv til å utnytte overskuddsmasser til andre samfunnsnyttige formål fremfor å dumpe disse i sjø. Alta kommune har overfor vegvesenet synliggjort de utfordringer som vårt prosjekt har avdekket, og vegvesenet er også orientert om administrasjonenes vurdering m.h.t. å innstille arbeidet med Møllenes. Dette var en tilbakemelding Alta Kommune var tvunget til å gi, grunnet vegvesenets frister i januar for endring av anbudsdokumenter for parseller som skal påbegynnes i Vegvesenet legger nå opp til at Kråkenes og Møllenes blir deponi, i tråd med deres opprinnelige planer. Samtidig har Alta kommune arbeidet for utfylling av Alta Lufthavn, og dersom en utfylling på Møllenes ikke kan gjennomføres som forutsatt er det viktig at tilgjengelige overskuddsmasser søkes benyttet på Alta Lufthavn. Avinor vil ikke motsette seg en fylling på Alta Lufthavn, men har ingen planer for å gjennomføre dette selv. I følge Avinor må Alta kommune selv forestå de formelle prosesser og alle kostander med utfylling. Utover dette viser Avinor til Samferdselsdepartementet. Dette står i skarp kontrast til den merknad som en samlet Transport- og kommunikasjonskomité ga i Stortinget i forbindelse med behandling av Nasjonal Transportplan; «Komitèen viser til planene for utbygging av E6 vest for Alta. Dette vil frigi mye masser som nå planlegges å dumpe i sjø. Komitèen mener at det raskest mulig må utredes om massene i stede kan benyttes til nødvendig utvidelse av rullebanen på Alta Lufthavn» (Innst. 450 S ( )) Dersom kommunen skal legge til rette for slik bruk av massene, kreves det at kommunen legger ut for transport og utleggelse av masser. Dette er penger Avinor altså har signalisert at kommunen ikke vil kunne påregne å bli kompensert for. Side 23 av 64

24 Sak 3/14 Avinor har ikke vært villig til å gi en klargjøring av behovet for utfylling, eller konsekvenser ved ikke å fylle ut. Rådmannen er på denne bakgrunn usikker på hvor hensiktsmessig en utvidelse av rullebanen faktisk er, men vurderer det som riktig å legge til rette for utvidelse inntil Avinor eller departementet gir andre signaler. Statens Vegvesen har nå endret anbudsgrunnlaget slik at ca. halvparten av masseoverskuddet på Kråkenestunellen vil bli disponibel for Alta kommune. Resterende vil bli transportert til deponi på Kråkenes. Videre stilles masser fra Storviktunellen og vegparsellen mot Møllenes til kommunens disposisjon. For å fylle opp til rullebanenivå på Alta Lufthavn er massebehovet m3, og Statens Vegvesen stiller nå om lag m3 til rådighet for Alta kommune. Dette vil gi en oppfylling til mellom kote -10 til -5 m i henhold til planlagt urvidelse (krever ikke ny konsesjon). Alta kommune må selv dekke merkostnader for transport. I første omgang må kommunen dekke for transport av massene til Møllenes, en kostnad på om lag 10,5 mill. Dersom kommunen også skal dekke kostandene ved utleggelse av masser på Alta Lufthavn vil den totale kostanden bli om lag 30,5 millioner. For kommunen er det en vanskelig øvelse å være mellomledd mellom to store statlige etater som Avinor og Statens Vegvesen, særlig når dette også får økonomiske konsekvenser. Samtidig er Alta Lufthavns betydning for Altas utvikling udiskutabel og kommunen bør strekke seg langt dersom dette kan legge grunnlag for økt trafikk i fremtiden, eller minimum opprettholde dagens nivå. For Alta kommune er det viktig å forsøke å få til en samfunnsnyttig utnyttelse av tilgjengelige overskuddsmasser. Selv om en full utfylling på Møllenes ikke er hensiktsmessig er det viktig å sikre masser til Alta Lufthavn og en begrenset utfylling på Møllenes, jmf Kommunestyrets vedtak i mai Side 24 av 64

25 Sak 4/14 ENDRING AV KOMMUNAL PLANSTRATEGI VEDTAKSBEHANDLING Saksbehandler: Andreas Foss Westgaard Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 13/5572 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/14 Kommunestyret /13 Planutvalget Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret støtter forslag til revidert kommunal planstrategi for Alta som fremgår av saksfremlegget. I henhold til plan- og bygningslovens 10-1 vedtas revidert kommunal planstrategi for Alta Endring av kommunal planstrategi Prioritering av planoppgaver : Ressebakken (bolig) fremskyndes til høst Administrasjonens innstilling: Kommunestyret støtter forslag til revidert kommunal planstrategi for Alta som fremgår av saksfremlegget. I henhold til plan- og bygningslovens 10-1 vedtas revidert kommunal planstrategi for Alta Tidligere behandlinger: Planutvalgets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra V og AP: Endring av kommunal planstrategi Prioritering av planoppgaver : Side 25 av 64

26 Sak 4/14 Ressebakken (bolig) fremskyndes til høst Forslaget vedtatt med 6 mot 5 stemmer. Innstillingen for øvrig vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak den : Kommunestyret støtter forslag til revidert kommunal planstrategi for Alta som fremgår av saksfremlegget. I henhold til plan- og bygningslovens 10-1 vedtas revidert kommunal planstrategi for Alta Endring av kommunal planstrategi Prioritering av planoppgaver : Ressebakken (bolig) fremskyndes til høst SAKSUTREDNING: Vedlegg: Andre saksdok.: Arkivsak 12/46: Kommunal planstrategi Bakgrunn: Kommunstyret vedtok 26. juni 2012 kommunal planstrategi for inneværende kommunestyreperiode. Formålet med planstrategien er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen ønsker å starte opp eller videreføre for en ønsket utvikling i kommunen. Det står sentralt i forarbeidet til bestemmelsen om kommunal planstrategi at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke mer omfattende enn nødvendig. Intensjonen med kommunal planstrategi er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. En annen viktig begrunnelse for innføringen av planstrategien er at kommunepolitikerne tidlig skal gjøre seg kjent med kommuneplanen som styringsverktøy, og ta stilling til om de ønsker endringer i målene og strategiene som er nedfelt i planen. Side 26 av 64

27 Sak 4/14 Foruten kommuneplanen med samfunnsdel og arealdel, inneholder Alta kommunes planstrategi en oversikt og tidsmessig prioritering av kommunedelplaner, kommunale og større private reguleringsplaner og relevante temaplaner for samfunnsutviklingen. Siden vedtaket i juni 2012 har Alta kommune ved planutvalget og kommunestyret ønsket en omprioritering i forhold til vedtatt planstrategi. Dette gjelder blant annet spørsmålet om spredt boligbebyggelse i byens nærområder i arealplanen, og handlingsplanen for reiselivet som er lagt til som egen temaplan og vedtatt i høst. Bare litt over et år ut i perioden har planstrategien vist seg å være for ambisiøs i forhold til kommunens egen plankapasitet, inklusive kjøp av konsulenttjenester. Pågående planarbeid tar også lenger tid enn først antatt. Administrasjonens anbefaler at planstrategien har et ambisjonsnivå som er gjennomførbart i perioden ved bruk av både egne- og eksterne ressurser. Avdeling for samfunnsutvikling har i løpet av kort tid hatt utskiftning av 3-4 nye planmedarbeidere noe som har innvirkning på avdelingens produksjon og justeringer av planstrategien må også vurderes på bakgrunn av dette. Høring: Det følger av plan- og bygningsloven at de ordinære prosessregler for utarbeidelse av kommunal planstrategi også gjelder for endring eller revidering av planstrategien i løpet av perioden. Det er plikt til å innhente synspunkter fra statlige og regionale organer, samt nabokommuner i utarbeidelsen av planstrategien. For å få bred forankring av strategien er det viktig at synspunkter på vurderinger og prioriteringer i strategien, fra statlige og regionale organer, nabokommuner og befolkningen, er kjent når kommunestyret skal fatte sitt vedtak. Forslag til endring av kommunal planstrategi ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn Under følger en oppsummering av innspill som er kommet kommunen i hende innen høringsfristen Sametinget Sametinget har ingen merknader til kommunal planstrategi utover de som ble gitt ved forrige høring (arkivsak 12/46). Statens vegvesen Statens vegvesen ser det som positivt at kommunen reviderer planstrategien slik at den gir en oppdatert oversikt over planprosjekter som skal igangsettes og realiseres i perioden. Dette gjør planstrategien til et godt styringsverktøy. Vegvesenet har flere store planprosjekter på gang i Alta kommune, og vil delta aktivt i flere av planprosjektene som kommunen skal igangsette de neste årene. Det er derfor viktig for vegvesenet å vite hvilke prosjekter kommunen igangsetter Side 27 av 64

28 Sak 4/14 slik at de kan sette av nødvendige ressurser til deltakelse samt at de kommunale prosjektene kan ses i sammenheng med vegvesenets egne planprosjekter. Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark Områdestyret for Vest-Finnmark har ingen merknader. Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet region Finnmark tar forslaget til endringer til etterretning. NAV Finnmark NAV Finnmark setter pris på å få anledning til å bli hørt i en slik anledning, men i og med at NAV leder i Alta, John Helland, er involvert i arbeidet med samfunnsdelen av planene, mener NAV Finnmark at NAVs hensyn er tilstrekkelig ivaretatt. NAV Finnmark benytter anledningen til å si at de også generelt ser positivt på Alta kommunes involvering av NAV-kontoret i sitt arbeid. NAV Finnmark tror det gir både Alta kommune og NAV et enda bedre grunnlag for å få til gode løsninger for Altas befolkning. Avinor Avinor har ingen kommentarer til høringen. Kystverket Kystverket Troms og Finnmark uttaler at de har ingen innvendinger til forslaget. Det vises til at havneplan for Alta Havn KF er vedtatt av kommunestyret Det er ønskelig fra Kystverkets side å få slike planer til orientering og ev. uttalelse i framtida. Administrasjonens kommentar: Ønsket i Kystverkets brev er oversendt havensjefen. Finnmark fylkeskommune Fylkeskommunen har ingen merknader til høringen. Kåfjord Bygdelag Kåfjord Bygdelag har følgende innspill til forslag om endring av kommunal planstrategi, spesielt vedr. Områdeplan/utviklingsplan for Kåfjord: Side 28 av 64

29 Sak 4/14 Her anbefaler administrasjonen at dette utviklingsplanarbeidet integreres i kommunedelplan for næringsutvikling. Til det vil vi foreslå at en slik plan bør integreres i flere kommunedelplaner, både areal, skole og næringsutvikling. At det kun skal inngå i planen for næringsutvikling vil slå uheldig ut for det som er vel så viktig for Kåfjord skolekrets, nemlig utvikling av boligtomter og skole. I tillegg tilrår administrasjonen at dette planarbeidet starter opp høsten Her mener vi at dette planarbeidet må starte opp snarest mulig for å få igang utviklinga som nå står på vent for våre bygder, bl.a. pga administrasjonens forslag om å legge ned Kåfjord skole og den allerede forsinkede behandlingen av kommunale boligtomter Kreta Sør. Et annet argument for å framskynde dette planarbeidet er kommunens mangel på boligtomter i sentral-alta. Administrasjonens kommentar: Kreta sør er et boligfelt avsatt i kommuneplanens arealdel med krav om detaljregulering. Feltet er på prioritert liste over boligfelt som skal planlegges eller utbygges helt/delvis i kommunal regi i perioden Arealet feltet omfatter er i all hovedsak eid av FeFo. Boligfeltet foreslås synliggjort i planstrategien sammen med andre prioriterte kommunale boligfelt. Detaljregulering for Kreta sør foreslås startet opp høsten Administrasjonen vil legge til at Kåfjord på lik linje med alle andre bygder og lokalsamfunn i Alta kommune dekkes og er gjenstand for vurdering når kommunedekkende planer utarbeides. Det gjelder kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og alle kommunedelplaner for diverse temaer. Administrasjonen vil likevel følge opp kommunestyrets bestilling om eget fokus på Kåfjord, men mener det utredningsbehovet er størst hva gjelder næringsutvikling da det i kommuneplanens arealdel er avsatt tilstrekkelig areal for bolig (både spredt bebyggelse og i boligfelt). Kreta sør er dessuten et boligfelt som vil prioriteres inneværende planstrategiperiode. Framtidig struktur for skoler og eldreomsorg er gjenstand for egne pågående prosesser i Alta kommune for tiden. Økonomiske konsekvenser: Kommunalt planarbeid som følger av kommunal planstrategi krever administrativ oppfølging og moderate utgifter til medvirkningsopplegg og dokumentproduksjon. I noen planer kan innkjøp av konsulenttjenester som bistand i utredning og/eller planarbeid være aktuelt. Dette avklares i egen sak til politisk behandling for hver enkelt plan der dette er aktuelt. Vurdering: I det følgende gis en vurdering av status og forslag til eventuelle endringer i forhold til vedtatt planstrategi. Se også etterfølgende oversikt i tabellform. Side 29 av 64