SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 14/188 BUDSJETT DETALJERING 2/14 13/1807 K231 MØLLENES INDUSTRIOMRÅDE UTFYLLING I SJØ MØLLENES 3/14 13/910 REGIONAL TRANSPORTPLAN HØRINGSUTTALELSE TIL PLANFORSLAG 4/14 14/454 ALTA OMSORGSENTER - PLANPREMISSER 5/14 14/169 FORSLAG PÅ FOLKEVALGTE KANDIDATER TIL NYTT STYRE FOR HELSE FINNMARK HF /14 14/170 FORSLAG PÅ FOKEVALGTE KANDIDATER TIL NYTT STYRE FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 44 7/14 14/252 TILTAKSANALYSE FOR VANNOMRÅDET 8/14 14/426 STØTTE TIL NORDNORSK MESTERSKAP I SKISKYTING 9/14 13/2889 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - RESSURSBRUK I SFO 10/14 13/788 SUPPLERINGSVALG MEDDOMMERE ALTA TINGRETT 11/14 13/914 POLITISKE VERV - FRITAK OG SUPPLERINGSVALG /14 13/1877 JUSSHJELPA I NORD-NORGE - DRIFTSSTØTTE 2014 Møtet starter med orientering fra Helse Nord v/aina Olsen om behandling for rusavhengige. Følgende andre orienteringer: - Alta IF v/bente Haug og Knut Krane kl Status reiselivsplan - Helse Nord spesialisthelseprosjekt v/rådmannen Alta, Laila Davidsen Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær

3 Sak 1/14 BUDSJETT DETALJERING Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/188 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/14 Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Formannskapet vedtar detaljering av budsjettrammene for tjenesteområde 108 Politisk virksomhet, 109 Reserver, 110 Sentrale styringsorganer, 116 Samfunnsutvikling, 440 Næringsfonds, 730 Revisjon, 740 Alta havn KF, 750 Alta kirkelige fellesråd, i henhold til vedlagte regneark. 2. Formannskapet vedtar detaljert budsjett for tjenesteområde 800 Skatt og rammetilskudd, 900 Renter og avdrag, 940 Fonds, 945 Disp fond til investering og 960 Avskrivninger SAKSUTREDNING: Vedlegg: Utskrift av detaljering Andre saksdok.: K sak 107/13 Budsjett 2014 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok rammer for tjenesteområdene i K sak 107/13 Tjenesteområdenes budsjetter er detaljert etter denne rammen og etter de føringer som ligger i kommunestyrets vedtak. For ordinære tjenesteområder vedtas detaljeringen med netto ramme per rapporteringsenhet. For tjenesteområde 8* og 9* vedtas budsjettet på artsnivå. Økonomiske konsekvenser: For de tjenesteområder formannskapet vedtar detaljering, innebærer kommunestyrets budsjettvedtak endringer for de fleste områder. Side 3 av 44

4 Sak 1/14 Vurdering: Rammene for det enkelte ansvar er basert på de vedtatte stillinger, og gjeldende lønnsnivå ved årets start for alle unntatt rådmannen og rådmannens ledergruppe. Hel års virkning av de lokale forhandlinger høsten 2013 vil for disse bli tilført fra tjenesteområde 109 som budsjettregulering i Likeledes vil virkningen av lønnsoppgjør 2014 og særskilte forhandlinger i 2014 bli tilført tjenesteområdene fra lønnsreserven. Tjenesteområde 108 Politisk: Rammen er tilpasset at det ikke er valg i I henhold til kommunestyrets vedtak er rammen redusert med 105 tusen i forhold til rådmannens innstilling. Reduksjonen er dekket inn gjennom redusert budsjett for politiske godtgjøringer. Detaljeringen er gjort i samarbeid med økonomiansvarlig politiker. Merk at kommunestyrets vedtak vedr. Økonomiplan innebærer ytterligere kutt i politiske godtgjøringer med 800 tusen fra Tjenesteområde 109 Reserver: Rammene for tjenesteområdet er styrket med 9,739 millioner til Rådmannens disposisjon. Tjenesteområde 110 Felles Støtte: Tjenesteområdet har knappe rammer, men med nøktern drift skal det være mulig å holde rammene. Tjenesteområdets ramme er i kommunestyrets vedtak redusert med 882 tusen. Dette kuttet er dekket inn gjennom generell innstramming i alle virksomheter, samt at det forutsettes reduksjon på 2 lærlinger i forhold til kommunestyrets vedtak høsten Tjenesteområde 116 Samfunnsutvikling Rammen for tiltak innenfor landbruksplanen er i kommunestyrets vedtak styrket med 50 tusen. For øvrig er tjenesteområdets ramme redusert med 196 tusen. Denne innstrammingen er dekket inn ved å øke forventet gebyrinntekt tilsvarende. Tjenesteområde 440 Næringsfonds: Her føres tilskudd fra og innbetalinger til Kraftfond og Næringsfond. Netto budsjettert beløp er beregnet verdi av konsesjonskraft til Kraftfond (445 tusen), og netto årlig kommunal bevilgning til næringsfond (260 tusen) Tjenesteområde 730 Revisjon: Budsjettet er basert på Kontrollutvalgets vedtak om ressurser til revisjon og kontroll, og innbefatter både kostnader til revisjon og Alta kommunes delfinansiering av sekretariat for kontrollutvalg. Rammen er økt med 6,6 % i forhold til Side 4 av 44

5 Sak 1/14 Tjenesteområde 740 Alta Havn KF: Budsjettert tilskudd videreføres uendret. Tjenesteområde 750 Alta Kirkelige fellesråd: Tilskuddet til fellesrådet er prisjustert med kommunal deflator. Dessuten er bokføringen av kommunal tjenesteyting tilpasset nye regler. Tjenesteområde 800 Skatt og rammetilskudd: Kommunestyrets vedtak innebærer økt integreringstilskudd med 500 tusen som anvendes til å gi tilskudd til SISA. Eiendomsskatt, skatt på inntekt og formue, rammetilskudd, rentekompensasjon, og integreringstilskudd er detaljert i henhold til kommunestyrets vedtak. Stortingets budsjettvedtak innebærer at rammetilskuddet for 2014 blir lavere enn vedtatt av kommunestyret. Saldering i forhold til endelig rammetilskudd gjøres ved budsjettregulering i Tjenesteområde 9* Renter, avdrag, fonds, driftsmidler til investering og motpost avskrivninger: Kommunestyrets budsjettvedtak øker kostnadene til renter og avdrag med 519 tusen og øker avsetningen til bufferfond med 3,331 millioner. Det avsettes ikke driftsmidler til investering, men fra 2014 bokføres all kompensasjon av moms til investeringer direkte i investeringsregnskapet. Tjenesteområdene er detaljert i henhold til kommunestyrets vedtak. Side 5 av 44

6 Sak 2/14 K231 MØLLENES INDUSTRIOMRÅDE UTFYLLING I SJØ MØLLENES Saksbehandler: Oddvar Kristian Konst Arkiv: PRO K231 Arkivsaksnr.: 13/1807 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /14 Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret ber om at arbeidet med å tilrettelegge Møllenes som industriområde med tanke på etablering av lakseslakteri stilles i bero. 2. Kommunestyret ber administrasjonen fullføre planarbeidet for området, der det tas særskilt hensyn til vannkilder, veilinje og at alternativ bruk av Møllenes synliggjøres. 3. Kommunestyret ber om at administrasjonen, sammen med Grieg Seafood Finnmark vurderer andre aktuelle områder i Alta kommune for etablering av et nytt lakseslakteri for Vest Finnmark 4. Alta kommune ønsker å tilrettelegge for utvidelse av Alta Lufthavn, og tilgjengelige overskuddsmasser fra prosjekt E6 Vest for Alta, skal kanaliseres dit. 5. Investeringer knyttet til K231 Møllenes Industriområde justeres ned og korrigeres, for å sikre masser til Alta Lufthavn. 6. Kommunestyret ber Ordfører/Rådmann gå i dialog med Samferdselsdepartementet for å få kommunens kostander ved utfylling av Alta Lufthavn, kompensert fullt ut. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Rapport fra NGI Skredfarevurdering Møllenes 2. Referat fra møte med Grieg Seafood Finnmark Brev fra Avinor datert Andre saksdok.: Bakgrunn: Kommunestyret godkjente i 2006 en samarbeidsavtale mellom Alta kommune og Volden Group AS om etablering nytt lakseslakteri og prosessanlegg ved Møllenes Næringspark i Kåfjord. Bakgrunnen for dette var bl.a. at Volden Group AS ekspanderte og hadde behov for et Side 6 av 44

7 Sak 2/14 større areal, en utvidelse av virksomheten som ikke var hensiktsmessig eller ønskelig på eksisterende lokasjon. Stortinget vedtok i 2007 å gi Altafjorden status som nasjonal laksefjord.. Denne statusen har gitt fjorden en rekke begrensninger m.h.t. oppdrett, men et godt administrativt og politisk håndverk fra Alta kommunes side, bidro til at retningslinjene for nasjonale laksefjorder åpnet for flytting av eksisterende lakseslakteri innenfor nasjonal laksefjord. På bakgrunn av dette fikk Grieg Seafood Finnmark AS, etter vedtak i Fiskeri- og kystdepartementet den , tillatelse til etablering og bygging av nytt lakseslakteri og foredlingsanlegg på Møllenes. Denne tillatelsen gjelder fortsatt. Avtalen med Volden Group AS, nå Grieg Seafood Finnmark AS (GSF) ble reforhandlet i 2012 og godkjent av kommunestyret den (PS 110/12) Avtalen omfatter bl.a. etablering av et industriareal på 50 daa med et vannforsyningsanlegg med kapasitet på 30 l/sek, samt strømforsyning tilstrekkelig for å dekke GSF s behov. Som følge av dette ble det i november 2012 igangsatt utarbeidelse av et planprogram for Møllenes Industriområde. Planprogrammet ble vedtatt av planutvalget i møte den (PS 16/13) Planprogrammet og avtalene med GSF forutsetter en betydelig utfylling i sjø og Statens Vegvesen, region Nord er, med sine overskuddsmasser fra egne prosjekter, en viktig samarbeidspart for realisering av området. Kommunestyret behandlet denne saken i mai 2013 (PS 51/13) og fattet følgende vedtak; 1. Møllenes Næringspark opparbeides som et generelt industriområde for sjøretta industriformål ekskl. VVA-anlegg. Før videre arbeid med planlegging og utførelse av VVA-anlegg og eventuelle tiltak tilpasset Grieg Seafood Finnmark AS s formål, inngås det en forpliktende avtale med Grieg Seafood Finnmark AS. 2. Revidert kostnadskalkyle fremlegges kommunestyret for behandling etter at konsekvenser som eventuelt fremkommer i forbindelse med reguleringsplanarbeidet er avklart og vurdert 3. Kommunestyret godkjenner intensjonsavtalen mellom Statens Vegvesen region Nord og Alta kommune vedr. utfylling av Møllenes Næringspark Kommunestyret ber rådmannen innarbeide kostnader for utfylling av Møllenes Næringspark i økonomiplan Side 7 av 44

8 Sak 2/14 Det vises for øvrig til detaljert redegjørelse i saksfremlegget i samme sak. Den prosess som har vært gjennomført etter kommunestyremøtet i mai i fjor, har både fremskaffet nye opplysninger og gitt mer detaljert informasjon knyttet til andre problemstillinger. For prosjektet innebærer disse nye opplysningene at forutsetninger er betydelig endret og en fullstendig revurdering er nødvendig. Alta kommune har i flere sammenhenger fremhevet betydningen av å nyttiggjøre overskuddsmassene fra Statens Vegvesen sine prosjekter, til samfunnsnyttige formål. I tillegg til Møllenes Industriområde, har også forlengelsen av Alta Lufthavn i den forbindelse vært et viktig tema og en prioritert oppgave. Parallelt med Møllenes, har administrasjonen har derfor også vurdert denne muligheten, for å unngå at verdifulle overskuddsmasser går tapt. Høringer/Merknader Alta kommune har hatt flere møter og god dialog med Statens Vegvesen i denne saken, samt øvrige som har arbeidet med plan, prosjektering og grunnlag. Vurdering Flere elementer har blitt avdekket som kritiske for gjennomføring av dette prosjektet som forutsatt. Nedenfor redegjøres det kort for de viktigste elementene. Geoteknisk prosjektering. Den geotekniske prosjektering som er gjennomført beskriver en utfyllingsmetode i flere trinn. For at fyllingen skal være sikker må det legges ut en «motfylling» på sjøbunnen som skal ta opp vekten av fyllingen på land. Beregnet fylling, samt frigjort areal vil gi et industriområde på mål. Massebehovet for en slik fylling er beregnet til m3. I tillegg må terrengnivå heves for å sikre grunnvannsbrønner i området og tilpasses ny veitrase for E6. Korrigert for dette er det totale massebehovet om lag m3. Side 8 av 44

9 Sak 2/14 Masseoverskuddet fra E6 Alta vest som kan være tilgjengelig er på om lag m3, altså m3 for lite. Grunnvannskilder/vannforsyning. I området har Alta kommune 3 grunnvannsbrønner. Disse vannkildene er medtatt i beregningen for vannforsyning til et lakseslakteri, i tillegg til ny vannledning fra Kvenvik Vannverk. For å sikre vannkildene må terrengnivå heves og veitrase justeres. Utførte målinger viser ujevnt tilsig til kildene, og at en av kildene har sluttet å produsere vann. Beregninger viser at disse brønnene vil kunne gi 18 l/s. Dette utgjør om lag 10% av Alta Bys vannforbruk og representerer derfor en betydelig ressurs for kommunen. Møllelva er utelukket som vannkilde for lakseslakteriet på grunn av store variasjoner i vannføring. Selv med en ny vannledning fra Kvenvik Vannverk hersker det fortsatt usikkerhet om Alta kommune kan møte kravet m.h.t. vannkapasitet til en ny fabrikk. Kostandene for ny ledning, oppgradering av eksisterende og ekstra rensetrinn og filtrering vil være store. Steinsprang og sørpeskred. I forbindelse med ROS analysen er det gjennomført en utredning knyttet til ras og skred i området. For etablering nedenfor ny veilinje vil ikke ras/steinsprang ha noen betydning. På den annen side viser utredningen at området vil være utsatt for sørpeskred som kan komme ned elvedalen. Det anbefales sikring av området dersom det skal etableres arbeidsplasser av permanent karakter her. Etablering av aktuelle sikringstiltak (mur) i anbefalt område vil kunne få konsekvenser for grunnvannsbrønner. Foreløpige beregninger knyttet til kostander av sikringstiltak tilsier at dette vil utgjøre minimum 6 millioner kroner. Størrelse på areal I intensjonsavtalen med Alta kommune og GSF er det forutsatt at det skulle opprettes et industriområde med et areal på om lag 50 mål. Planlegging og geoteknisk prosjektering viser at potensielt areal bare kan bli mål noe som er langt unna behovet på 50 mål. Dybdeforhold utenfor Møllenes gjør at det går med store mengder masser, som gir lite landareal. Utfordrende dybdeforhold, hensyn til grunnvannskilder og veitrase begrenser også muligheten for et større areal. GSF har signalisert usikkerhet knyttet til om tilgjengelig areal gir nødvendig rom for prosjektert fabrikk. Det er imidlertid helt klart at området ikke legger til rette for ekspansjon. Side 9 av 44

10 Sak 2/14 Kostnader Prosjektkostnadene er tidligere delt opp i to delprosjekt jmf P-sak 51/13 Delprosjekt 1 som omfatter utfylling av Møllenes Næringspark som et generelt sjøretta næringsareal uten noen spesiell opparbeidelse av vei, vann og avløp (VVA) Delprosjekt 2 som omfatter opparbeiding av VVA-teknisk anlegg tilrettelagt for Grieg Seafood Finnmark AS. Kostnadene fordeler seg slik; Delprosjekt 1 ca. kr mill Delprosjekt 2 ca. kr mill Selv om transportkostnader for overskuddsmasser blir noe lavere enn førts antatt, har plan og utredningsarbeidet avdekket flere usikkerheter som igjen vil øke kostandene. Utplassering av poretrykksmålere. Utlegging av masser med sjørelatert utstyr. Sikring mot sørpeskred/flom. Eventuelt tilføring av eksterne masser. Det er ikke mulig å gi eksakte størrelser på disse kostandene hver for seg, men samlet sett vil dette medføre totale prosjektkostnader på minimum 100 mill. Oppsummert; Møllenes Industriområde. Utredning og planarbeid så langt viser at potensielt tilgjengelig areal blir for lite for GSF sin planlagte fabrikk og har en altfor høy kostnad. En så stor grunnlagsinvestering vil endre de økonomiske forutsetningene for dette prosjektet i en slik retning av man må vurdere andre alternativer. I tillegg er forholdet til vannforsyning usikkert. I møte med GSF 14. januar 2014, ble nevnte elementer lagt frem og diskutert. I møtet ble det konkludert med at arbeidet med Møllenes som lokasjon for GSF sin fabrikk innstilles og at Side 10 av 44

11 Sak 2/14 Alta Kommune og GSF skal vurdere andre muligheter for etablering av et felles lakseslakteri for Vest Finnmark i Alta kommune. Alta kommune må i samarbeid med Statens Vegvesen videreføre påbegynt regulering for området og ivareta hensynet til grunnvannskilder, veitrase og alternativ bruk av Møllenes. Alternativ bruk av overskuddsmasser. Statens Vegvesen har i hele prosessen vært positiv til å utnytte overskuddsmasser til andre samfunnsnyttige formål fremfor å dumpe disse i sjø. Alta kommune har overfor vegvesenet synliggjort de utfordringer som vårt prosjekt har avdekket, og vegvesenet er også orientert om administrasjonenes vurdering m.h.t. å innstille arbeidet med Møllenes. Dette var en tilbakemelding Alta Kommune var tvunget til å gi, grunnet vegvesenets frister i januar for endring av anbudsdokumenter for parseller som skal påbegynnes i Vegvesenet legger nå opp til at Kråkenes og Møllenes blir deponi, i tråd med deres opprinnelige planer. Samtidig har Alta kommune arbeidet for utfylling av Alta Lufthavn, og dersom en utfylling på Møllenes ikke kan gjennomføres som forutsatt er det viktig at tilgjengelige overskuddsmasser søkes benyttet på Alta Lufthavn. Avinor vil ikke motsette seg en fylling på Alta Lufthavn, men har ingen planer for å gjennomføre dette selv. I følge Avinor må Alta kommune selv forestå de formelle prosesser og alle kostander med utfylling. Utover dette viser Avinor til Samferdselsdepartementet. Dette står i skarp kontrast til den merknad som en samlet Transport- og kommunikasjonskomité ga i Stortinget i forbindelse med behandling av Nasjonal Transportplan; «Komitèen viser til planene for utbygging av E6 vest for Alta. Dette vil frigi mye masser som nå planlegges å dumpe i sjø. Komitèen mener at det raskest mulig må utredes om massene i stede kan benyttes til nødvendig utvidelse av rullebanen på Alta Lufthavn» (Innst. 450 S ( )) Dersom kommunen skal legge til rette for slik bruk av massene, kreves det at kommunen legger ut for transport og utleggelse av masser. Dette er penger Avinor altså har signalisert at kommunen ikke vil kunne påregne å bli kompensert for. Side 11 av 44

12 Sak 2/14 Avinor har ikke vært villig til å gi en klargjøring av behovet for utfylling, eller konsekvenser ved ikke å fylle ut. Rådmannen er på denne bakgrunn usikker på hvor hensiktsmessig en utvidelse av rullebanen faktisk er, men vurderer det som riktig å legge til rette for utvidelse inntil Avinor eller departementet gir andre signaler. Statens Vegvesen har nå endret anbudsgrunnlaget slik at ca. halvparten av masseoverskuddet på Kråkenestunellen vil bli disponibel for Alta kommune. Resterende vil bli transportert til deponi på Kråkenes. Videre stilles masser fra Storviktunellen og vegparsellen mot Møllenes til kommunens disposisjon. For å fylle opp til rullebanenivå på Alta Lufthavn er massebehovet m3, og Statens Vegvesen stiller nå om lag m3 til rådighet for Alta kommune. Dette vil gi en oppfylling til mellom kote -10 til -5 m i henhold til planlagt urvidelse (krever ikke ny konsesjon). Alta kommune må selv dekke merkostnader for transport. I første omgang må kommunen dekke for transport av massene til Møllenes, en kostnad på om lag 10,5 mill. Dersom kommunen også skal dekke kostandene ved utleggelse av masser på Alta Lufthavn vil den totale kostanden bli om lag 30,5 millioner. For kommunen er det en vanskelig øvelse å være mellomledd mellom to store statlige etater som Avinor og Statens Vegvesen, særlig når dette også får økonomiske konsekvenser. Samtidig er Alta Lufthavns betydning for Altas utvikling udiskutabel og kommunen bør strekke seg langt dersom dette kan legge grunnlag for økt trafikk i fremtiden, eller minimum opprettholde dagens nivå. For Alta kommune er det viktig å forsøke å få til en samfunnsnyttig utnyttelse av tilgjengelige overskuddsmasser. Selv om en full utfylling på Møllenes ikke er hensiktsmessig er det viktig å sikre masser til Alta Lufthavn og en begrenset utfylling på Møllenes, jmf Kommunestyrets vedtak i mai Side 12 av 44

13 Sak 3/14 REGIONAL TRANSPORTPLAN HØRINGSUTTALELSE TIL PLANFORSLAG Saksbehandler: Andreas Foss Westgaard Arkiv: N00 &13 Arkivsaksnr.: 13/910 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /14 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Regional Transportplan for må bygge opp under Altas rolle som transportknutepunkt i Finnmark generelt og Vest Finnmark Spesielt. Alta kommune ber om at merknader og innspill synliggjort i saksfremlegget, innarbeides i Regional Transportplan for Finnmark SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Høringsforslag regional transportplan for Finnmark Bakgrunn: Regional transportplan for Finnmark er en strategisk plan som binder sammen ansvarsområder innen samferdsel og transport. Planen skal vise helheten i transportutviklingen i Finnmark i perioden Planen er 10-årig og rulleres hvert 4 år. Regional transportplan danner grunnlaget for den delen av fylkeskommunens økonomiplan som omhandler samferdsel. Det skal utarbeides handlingsprogram innenfor fylkeskommunens ansvarsområder på fylkesveger, kollektivtransport og trafikksikkerhet for perioden Følgende temaer inngår i planen: Fylkeskommunens ansvarsområde: 2. Fylkesveger 3. Kollektivtransport 4. Trafikksikkerhet Side 13 av 44

14 Sak 3/14 Statlige ansvarsområder: 5. Riksveger (Statens vegvesen) 6. Regionale og lokale lufthavner (Avinor) 7. Fiskerihavner og farleder (Kystverket) Flere aktører: 8. By, knutepunkt og transportkorridorer (kommune, fylkeskommune, fagetater) 9. Hurtigruta og flyruter (Samferdselsdepartementet) 10. Industrihavner (kommuner og private aktører) 11. Internasjonale muligheter (fylkeskommune, fagetater, andre statlige aktører) Planen skal vedtas av fylkestinget våren Til høring av mål og strategier til planen ga planutvalget følgende uttalelse: Alta kommune støtter prioriteringen ved å sette brukerne i sentrum for utviklingen av framtidas transportsystemer i Finnmark. Videre støttes prioriteringen av høyt trafikkerte veier og strekninger som inngår i viktige transportkorridorer for næringslivet. Det gjelder særlig stamnettshavner, regionale lufthavner, E6 og Rv93 som innfallsport fra Finland (Sør-Norge via Sverige). Et optimalisert og fleksibelt seilingsmønster for Hurtigruta bør være en langsiktig strategi for tilpassing til endrete behov for passasjerer og reise- og næringsliv for øvrig. Planutvalget i Alta verdsetter at strategier for byene og vekstregioner inngår i dokumentet. Strategisk arbeid for infrastruktur og transportløsninger for en helhetlig bo- og arbeidsregion i Vest-Finnmark bør tydeliggjøres. Miljø, folkehelse og universell utforming bør vies eget mål med strategier i en framtidsrettet regional transportplan, jamfør forslagets samfunnsmål om bærekraftig regional utvikling. I tillegg til denne høringen, har Alta kommune forventninger om at dialogmøtene, jamfør fastsatt planprogram, blir en arena for reell medvirkning. Høring/merknader: Avdeling for Samfunnsutvikling har behandlet planforslaget etter interne møter med Alta Havn KF og virksomhetsområde for Drift og utbygging. Økonomiske konsekvenser: Regional transportplan utløser ingen direkte utgifter for Alta kommune. Det kan tenkes samarbeidsprosjekter der kommunen sammen med fylkeskommunen og andre er med og deler på kostnadene til samferdselstiltak i Alta. Dette utredes og tas stilling til på enkeltsaksnivå. Side 14 av 44

15 Sak 3/14 Vurdering: Samferdsel og infrastruktur har en betydelig posisjon som rammebetingelse for regional utvikling i Finnmark. Nærings- og samfunnsutviklingen er avhengig av fungerende infrastruktur og transportsystemer. I en tid med store utbygginger og vekst i næringsliv og folketall i regionen, er det sentralt at infrastrukturen blir oppdimensjonert til å møte veksten, samtidig som innbyggere og besøkende sikres framtidsrettet, velutviklet, forutsigbar og trafikksikker transport. Det er en styrke at dette gjenspeiles i både samfunns- og resultatmålet til regional transportplan. Planforslaget presenterer et helhetlig bilde av samferdselssituasjonen i fylket, og således oppfyller formålet med planen man satte seg innledningsvis. Det er også gledelig at Alta kommunes innspill underveis i prosessen i hovedtrekk er tatt til følge. Det registreres at dokumentet nå inneholder informasjon på et detaljnivå som gjør at en mer detaljert høringsuttalelse kan gis. Like fullt kan man på generelt grunnlag stille spørsmål til om pågående anbudsprosesser på transportsiden i tilstrekkelig grad har vært utformet etter de mål og strategier man utformer i dette planforslaget. Det kan altså stilles spørsmåltegn ved om intensjonene i planen vil følges godt nok opp på tiltakssiden, i så fall må fremtidige anbudsprosesser håndteres på en annen måte. Miljø, universell utforming og folkehelse Som eneste by i Finnmark har Alta status som sykkelby. Et eget «sykkelby» prosjekt har pågått i 3 år, og er besluttet videreført i 2 nye år. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Alta kommune Finnmark Fylkeskommune og Statens Vegvesen. Regional transportplan bør omtale dette og prioritere sykkelbyer i utbygging av infrastruktur for sykkel. Sykkelbyen Alta er et satsingsområde for folkehelse i Alta, og fokuset på slik tilrettelegging har blitt godt mottatt av innbyggerne. Kollektivtransport Det er et stort behov for økt satsing i kundeorientert retning for kollektivtrafikken, der områder med størst passasjergrunnlag prioriteres i rutegående linjer. Prinsippet om «utgifter til framtidig inntekts ervervelse» bør ligge til grunn for kollektivplanleggingen. Kollektivtilbudet i distriktene bør gjøres mer fleksibelt og drosjenæringen bør anses være en aktuell samarbeidspart for bestillingstranportløsninger. Alta kommune mener bykommunene bør være egne anbudsområder for buss. Videre er det nødvendig at anbudene åpner for en tilstrekkelig fleksibilitet slik at tilbudet kan tilpasses en by i vekst og endrete forhold underveis i transportørens anbudsperiode. Alta kommune har forventninger til en mer aktiv fylkeskommune når det gjelder kollektivplanlegging i takt med Side 15 av 44

16 Sak 3/14 byutviklingen i Alta, for eksempel kollektivbetjening til nye boligfelt og framtidig avlastningsvei. Bussmateriellet må også inngå i vurderingene. Alta kommune vil fraråde at skoleskyss blir dimensjonerende for kollektivtilbudet da den erfaringsmessig ikke gir den nødvendige fleksibiliteten i rushtiden og rammer øvrig befolkning når skolen har fri. Kommunen gir for øvrig sin fulle tilslutning til satsing på digitale og mobile informasjonsløsninger. Satsingen bør også omfatte ruteinformasjon i Santi. Byutvikling og transportkorridorer Alta er i vekst og det pågår og planlegges store infrastrukturutbygginger på veisiden. Alta kommune mener områdeplanarbeidet for Bukta kommunikasjons- og industriområde og Bossekop sentrum bør nevnes under pkt for Alta. I begge områdene vil transportløsninger og framtidig veiløsninger bli sentrale tema. Alta kommune vil understreke behovet for at fylkeskommunen inntar en samordnende rolle på vegne av kommunene i møte med statlige etater i større infrastrukturprosjekter. Fylkeskommunens samordningsstrategi for statlige, fylkeskommunale og kommunale tiltak er således viktig og riktig. Alta kommune ber Fylkeskommunen også i planen drøfte Nasjonal transportplans mål om at trafikkvekst i større grad skal tas med kollektivtransport. I denne sammenheng må det legges til grunn strategier der økt kollektivtilbud kombineres med restriksjonstiltak på biltrafikk og parkeringsdekning i bysentra, samt andre insentiver, slik at kollektivtransport blir en reel mulighet for reisende. Dette er godt bypolitikk, samfunnsøkonomisk lønnsomt og til de reisendes fordel. I vest består Finnmark av flere øysamfunn der båttransport ofte er eneste og raskeste transportmulighet. Alta og Hammerfest, med tilstøtende kommuner, utgjør over halvparten av Fylkets innbyggere. I arbeidet med Regional Transportplan må Fylkeskommunen tydeliggjøre hvordan dette transporttilbudet skal ivaretas i en av fylkets viktigste transportkorridorer. Alta Kommune ber om at det legges til rette for båtruter som er hensiktsmessig i forhold til befolkningen, tjenestetilbud og ikke minst et båttilbud som støtter opp under øvrige transportmuligheter. Det vil si båtruter mellom Alta og Hammerfest som bl.a. korresponderer med flytilbud. Samferdselsdepartementet har besluttet at det skal planlegges ny avlastningsveg E6 Alta. Beslutningen er i tråd med Statens vegvesen sine anbefalinger i en konseptvalgutredning, samt anbefalringer i KS1-rapport om ekstern kvalitetssikring. Parsellen fra Hjemmeluft til Alta sentrum er under detaljregulering og vil komme på fornyet varsling i februar Planforum avholdes i Vadsø 29. januar. Det estimeres ca. ett års planarbeid for parsellen. Alta kommune ber fylkeskommunen medvirke til at avlastningsveien, som er av stor betydning for byutvikling og trafikksikkerhet i Alta, skrives inn i NTP ved tidligste anledning. Side 16 av 44

17 Sak 3/14 Fylkesveier Alta kommune ber Fylkeskommunen overta ansvaret for bygging av gang og sykkelveier langs fylkesveier i fylket. Arbeid for et sammenhengende sykkelveinett (uavhengig av veieier) i fylkets byområder bør være en prioritert strategi i planen. Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetsstrategiene som foreslås som fullgode. I en oppfølging av disse strategiene bør man, om mulig, tallfeste 0-visjoner eller liknende for antall drepte og varig skadde i Finnmark. Innenfor Alta kommune vil flere tiltak være aktuelle med det formål å skape en trygg trafikk i fylket. Riksveier Alta kommune gjennom flere år fremhevet behovet for ny veiløsning for Rv 93 i Eiby. Dette er en svært utrygg strekning for beboere og myke trafikanter. I Nasjonal Transportplan er det nedfelt miljømål som tilsier at mer godstransport skal flyttes fra veg til bane og sjø. Dette følges ikke opp i praktisk politikk og godstransport på veg bare øker. Rv 93 er hovedferdselsåre ut av Finnmark, via Finland/Sverige og mot kontinentet. Økt aktivitet i Finnmark, medfører økt godstrafikk på Rv93 og dermed underbygges behovet for tiltak langs denne vegen gjennom Eiby. Eiby må ses i sammenheng med forespeilet oppstart av planarbeid for tunnel forbi Kløftan, jf. NTP. Sammenhengende gang- og sykkelvei fra Eiby til Bossekop bør være et prioritert tiltak, ikke minst av trafikksikkerhetshensyn. Regionale lufthavner Det er viktig å bygg opp under dagens rutetilbud på fylkets regionale lufthavner. I arbeidet med rutestrukturen på kortbanenettet (FOT-rutene) må Fylkeskommunen derfor sørge for at fylkets eksisterende regionale lufthavner med direkteruter til Oslo, legges inn som nav for FOT-rutene. Dagens struktur har Tromsø i større grad som nav, noe som undergraver direkterutene til Alta og Kirkenes. Gjennom Regional Transportplan bør staten ved Samferdselsdept. forpliktes til å bruke blant annet Alta lufthavn som nav når nye anbud skal lyses ut. Alta lufthavn er omtalt under pkt. 8.3 om investeringer og prosjekter for perioden. Administrasjonen vurderer at avsnittet bør skrives om slik at omtalen synliggjør at de samme vilkår gjelder for Alta lufthavn som for andre lufthavner i Finnmark. Videre bes fylkeskommunen ta hensyn til følgende merknad fra en samlet transport- og kommunikasjonskomité i Stortinget: «Komiteen viser til planene for utbygging av E6 vest for Alta. Dette vil frigi mye masse som nå planlegges å dumpe i sjø. Komiteen mener at det Side 17 av 44

18 Sak 3/14 raskest mulig må utredes om massene i stedet kan benyttes til nødvendig utvidelse av rullebanen på Alta lufthavn» (Innst. 450 S ( )). Alta kommune mener planforslaget videre bør behandle Alta lufthavns beliggenhet som knutepunkt mellom luftfart og cruisetrafikk. Det er naturlig å se reiselivssatsing og profilering av Nordlysbyen mv. i sammenheng med knutepunktet i Bukta. Stamnetthavner og industrihavner Nedleggingen av godsbåten «Tege» har medført økt godstrafikk langs vei. Alta er godsknutepunktet i Vest-Finnmark. Alta Havn anslår at veksten har medført 20 ekstra vogntog i uka hver vei. Alta kommune mener Fylkeskommunen i planforslaget bør belyse problemstillingen i forhold til trafikksikkerhet, miljø og samfunnsøkonomi. Døgnhvileplasser for langtransporten er et stikkord i denne sammenheng. Videre mener Alta kommune at Alta havn bør tas med som cruisehavn da det arbeides aktivt og målrettet for å utvikle Alta og Finnmark som cruise- og reiselivsdestinasjon. Kystruta (Hurtigruta) Statens anbud for kystruta utgår i Da planforslaget vil strekke seg utover dette året, ber Alta kommune om at Alta vurderes som et mulig anløp i et 10-årsperspektiv av hensyn til reiselivsnæringen og destinasjonsutvikling i Finnmark. Konklusjon: Administrasjonen anbefaler at vurderingene oversendes Fylkeskommunen som en helhetlig uttalelse til høringsforslaget for Regional Transportplan for Finnmark Side 18 av 44

19 Sak 4/14 ALTA OMSORGSENTER - PLANPREMISSER Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Arkiv: H31 Arkivsaksnr.: 14/454 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Hovedutvalg for næring,drift og miljø /14 Hovedutvalg for helse- og sosial /14 Eldrerådet Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret gir sin tilslutning i henhold til driftsmessige og faglige planpremisser for Alta omsorgssenter, datert Planpremissene skal danne grunnlag for den videre planleggingen av Alta Omsorgssenter. Alta Omsorgssenter planpremisser. Hovedutvalget for næring, drift og miljø ber administrasjon påse at det blir tilstrekkelig med parkeringsplasser og at dette blir ivaretatt. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret gir sin tilslutning i henhold til driftsmessige og faglige planpremisser for Alta omsorgssenter, datert Planpremissene skal danne grunnlag for den videre planleggingen av Alta Omsorgssenter. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Ap v/monica Nielsen: Alta Omsorgsenter sak 14/454 I planpremissene s.13 endres: Side 19 av 44

20 Sak 4/14 -Frisør, Fotterapeut til: Velværeavdeling: herunder frisør, fotterapeut, aromaterapi o.l. Forslaget falt med 4 mot 5 stemmer. Forslag fra Frp v/svein Berg: Tilleggsforslag: Alta Omsorgsenter planpremisser. Hovedutvalget for næring, drift og miljø ber administrasjon påse at det blir tilstrekkelig med parkeringsplasser og at dette blir ivaretatt. Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : Kommunestyret gir sin tilslutning i henhold til driftsmessige og faglige planpremisser for Alta omsorgssenter, datert Planpremissene skal danne grunnlag for den videre planleggingen av Alta Omsorgssenter. Alta Omsorgssenter planpremisser. Hovedutvalget for næring, drift og miljø ber administrasjon påse at det blir tilstrekkelig med parkeringsplasser og at dette blir ivaretatt. Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Ap v/hanne Rosenberg: Alta omsorgsenter planpremisser sak 14/454 I planpremissene s.13 endres: -Frisør, Fotterapeut til: Velværeavdeling; herunder frisør, fotterapeut, aromaterapi o.l. Forslaget vedtatt enstemmig. Følgende forslag fremmet fra Administrasjon: Side 20 av 44

21 Sak 4/14 Strykes fra innstillingen:»i henhold» Innstillingen vedtatt enstemmig med endring. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : Kommunestyret gir sin tilslutning til driftsmessige og faglige planpremisser for Alta omsorgssenter, datert Planpremissene skal danne grunnlag for den videre planleggingen av Alta Omsorgssenter. Alta omsorgsenter planpremisser sak 14/454 I planpremissene s.13 endres: -Frisør, Fotterapeut til: Velværeavdeling; herunder frisør, fotterapeut, aromaterapi o.l. Eldrerådets behandling den : Behandling: Eldrerådet er tilfreds med at arbeidet er igangsatt og støtter administrasjonens innstilling. Innstillingen vedtatt enstemmig. Eldrerådets vedtak den : Kommunestyret gir sin tilslutning i henhold til driftsmessige og faglige planpremisser for Alta omsorgssenter, datert Planpremissene skal danne grunnlag for den videre planleggingen av Alta Omsorgssenter. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Rapporten «Alta Omsorgssenter Plangruppas forslag til driftsmessige og faglige planpremisser» Andre saksdok.: Mandat «Sentrum omsorgssenter driftsmessige og faglige planpremisser» Saksopplysninger: Side 21 av 44

22 Sak 4/14 K-sak 90/11 K-sak 120/12 Formannskapet sak 90/13 K-sak 107/13 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok følgende i sak 90/11 - Økonomiplan : «Utredning av sykehjemsstrukturen i Alta kommune. Utredningen må legge opp til større enheter med fokus på effektiv drift og god kvalitet på tjenestene. Utredningen bygger opp under at en konsentrerer aktiviteten til 2-3 omsorgssentre som har et større antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger tilknyttet til seg». Sykehjemsutredningen ble fremlagt til behandling i kommunestyret i k-sak 120/12. Følgende vedtak ble fattet: «...Det bygges et stort omsorgssenter på sentrum i tilknytning til Alta Helsesenter. I første byggetrinn fram mot 2020 bygges bemannede omsorgsboliger. I andre byggetrinn i perioden bygges inntil 150 sykehjemsplasser. Fra 2025 vil det være behov for nye bemannede omsorgsboliger, disse lokaliseres til Vertshushagen». Formannskapet godkjente mandat for driftsmessige og faglige planpremisser i sak 90/13 i juni Et av punktene i vedtaket forutsatte at videre planlegging av omsorgssenteret måtte samordnes med utbygging av Alta Helsesenter, jfr. utredningen av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark. Ved behandlingen av Økonomiplan gjorde Kommunestyrets følgende vedtak i k- sak 107/13: Pkt.8: Alta kommune forserer byggestart for et nytt sykehjem med intensjon om at bygget skal stå klart innen Kapasiteten på sykehjemmet bør være ca plasser. Kåfjord sykehjem legges ut for salg. Det tas opp et lån på 20 millioner i 2014, 130 millioner i 2015 og 50 millioner i Totalinvestering 250 millioner inkl. mva. Det forutsettes statstilskudd på 110 millioner i 2016 Pkt.11: I økonomiplanen så tas det ut 48 millioner pluss moms i 2016 som er avsatt til omsorgsboliger og flyttes til Tilskudd på 40 millioner i 2017 erstattes med tilskudd på 20 millioner i I tillegg forventes det 20 millioner i tilskudd i 2018 (etter planperiodens utløp) Side 22 av 44

23 Sak 4/14 Kommunalleder for helse og sosial opprettet en plangruppe bestående av representanter fra ledelsen i helse- og sosialsektoren, omsorgsavdelingen og Eldrerådet for å utrede driftsmessige og faglige planpremisser for nytt omsorgssenter. Det har vært avholdt 11 møter i plangruppen. Vurdering: Utbygging av nytt omsorgssenter i tilknytning til Alta Helsesenter kommer som en følge av en rekke politiske vedtak. Det nye omsorgssenteret skal bidra til å skape mer helhetlige og robuste omsorgstjenester, og med det oppnå stordriftsfordeler innen personell, utstyr og lokaler. Ved senteret skal det tilbys tjenester på flere trinn i omsorgstrappa. En viktig målsetning med å bygge et omsorgssenter framfor et rent sykehjem er at senteret skal bli en sosial møteplass for pasienter, pårørende og lokalmiljø. Det er 2 viktige forutsetninger for at vi skal lykkes med dette: det må bygges et fellesområde som innbyr til aktivitet og senteret må bygges sentrumsnært. Senteret skal dimensjoneres både for fremtidig vekst i antall eldre og for å erstatte 4 av dagens små sykehjem: Ekornsvingen, Kåfjord, Bossekop og Helsesenteret. Det pågår flere utredninger som vil berøre området ved Helsesenteret. For å få en best mulig utnyttelse av arealer, eksisterende bygg og nye bygg er det viktig at utbyggingen av nytt omsorgssenter ses i sammenheng med planlagt utvidelse av dagens helsesenter: Helse Nord s planer omkring eksisterende bygg og utvidelse for «ny» spesialistpoliklinikk Helse Finnmark s behov i forhold til rus/psykiatri Finnmark Fylkeskommune behov for utvidelse av tannklinikk Ved utnyttelse av tomten må det tas hensyn til Logistikk i forhold til virksomhet i eksisterende / ny bygningsmasse Fremtidige utvidelser Parkering Grunnforhold Reguleringsplan Det anbefales at en tilpasser den videre fremdriften i planleggingen/prosjekteringen av omsorgssenteret slik at en får tid til «kvalitativ» planlegging og koordinering mot øvrige prosjekt. Side 23 av 44

24 Sak 4/14 Fordi omsorgssenteret skal inneholde tjenester på flere nivå i omsorgstrappa, og ikke bare rent sykehjem eller rent bosenter, er dimensjoneringen av nytt omsorgssenter mer omfattende enn det som per i dag er innarbeidet i økonomiplanen. For perioden er det avsatt 250 millioner til sykehjemsplasser og 96 millioner til omsorgsboliger. Tilskuddsordningen fra staten vil kunne finansiere 55 % av sykehjemsplassene og 45 % av omsorgsboligene. Omsorgssenteret vil når det er ferdig utbygget inneholde totalt 222 plasser til heldøgns omsorg, fordelt på 126 langtidsplasser sykehjem, 36 korttidsplasser sykehjem og 60 omsorgsboliger. Fellesområdet og fellesarealer kommer i tillegg. Senteret forslås utbygd i 2 trinn, der første byggetrinn er planlagt ferdigstilt i 2017/2018 og 2 byggetrinn i Tabellen under viser en oversikt over innhold og byggetrinn: 1.byggetrinn 2.byggetrinn Sum Heldøgnsbemannede omsorgsboliger Sykehjemsplasser - Langtidsplasser korttidsplasser Sum sykehjemsplasser SUM HDO-plasser omsorgssenteret Fellesområdet og fellesarealer X Side 24 av 44

25 Sak 5/14 FORSLAG PÅ FOLKEVALGTE KANDIDATER TIL NYTT STYRE FOR HELSE FINNMARK HF Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/169 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/14 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Alta kommune fremmer forslag på følgende kandidater til nytt styre for Finnmarkssykehuset HF ; SAKSUTREDNING: Vedlegg: Forslag på folkevalgte kandidater til nytt styre for Helse Finnmark HF datert 3. mars Oppnevning av nye styrer for helseforetakene endringer av prinsipper for oppnevning av styremedlemmer datert 12. desember Bakgrunn: De nåværende styrene for helseforetakene ble oppnevnt i foretaksmøte i 2012, med en funksjonstid på to år. Det skal nå oppnevnes nye styrer for helseforetakene i mars/april Helse Nord ber Sametinget, kommunene i Finnmark og Finnmark fylkeskommune om forslag til kandidater til nytt styre for Finnmarkssykehuset HF (tre-fire kandidater hver) Vurdering: Styrets primære oppgave er å ivareta eiers interesse, gjennom samarbeid med eier så vel som daglig ledelse i virksomheten. Side 25 av 44

26 Sak 5/14 Styrene må settes sammen slik at det samlet sett har en kompetanse som står i forhold til de oppgaver styret har og de utfordringene helseforetaket står ovenfor. Styrene i helseforetakene består av både ansattevalgte (inntil en tredel) og eieroppnevnte styremedlemmer. Helseforetakene forvalter viktige samfunnsoppgaver og store ressurser på vegne av fellesskapet. Det er viktig at de eieroppnevnte styremedlemmene i helseforetakene har en kompetanse som reflekterer de oppgaver styret har og de utfordringer helseforetakene står ovenfor. Styrene må ha et nødvendig helhetsperspektiv på de utfordringene helseforetaket står ovenfor og de oppgaver som skal løses. Det vises for øvrig til vedlagte brev fra Helse Nord av Side 26 av 44

27 Sak 6/14 FORSLAG PÅ FOKEVALGTE KANDIDATER TIL NYTT STYRE FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/170 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/14 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Alta kommune fremmer forslag på følgende kandidater til nytt styre for Sykehusapotek Nord HF SAKSUTREDNING: Vedlegg: Forslag på folkevalgte kandidater til nytt styre for Sykehusapotek Nord HF datert 3. oktober Oppnevning av nye styrer for helseforetakene endringer av prinsipper for oppnevning av styremedlemmer 12. desember Bakgrunn: De nåværende styrene for helseforetakene ble oppnevnt i foretaksmøter i 2012, med en funksjonstid på to år. Det skal nå oppnevnes nye styrer for helseforetakene i mars/april Helse Nord ber Sametinget, kommunene i Nord-Norge, Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommune om forslag på kandidater til styret for Sykehusapotek Nord HF. Vurdering: Styrets primære oppgave er å ivareta eiers interesse, gjennom samarbeid med eier så vel som daglig ledelse i virksomheten. Side 27 av 44

28 Sak 6/14 Styrene må settes sammen slik at det samlet sett har en kompetanse som står i forhold til de oppgaver styret har og de utfordringene helseforetaket står ovenfor. Styrene i helseforetakene består av både ansattevalgte (inntil en tredel) og eieroppnevnte styremedlemmer. Helseforetakene forvalter viktige samfunnsoppgaver og store ressuser på vegne av fellesskapet. Det er viktig at de eieroppnevnte styremedlemmene i helseforetakene har en kompetanse som reflekterer de oppgaver styret har og de utfordringer helseforetakene står ovenfor. Styrene må ha et nødvendig helhetsperspektiv på de utfordringene helseforetakene står ovenfor og de oppgaver som skal løses. Det vises for øvrig til vedlagte brev fra Helse Nord av Side 28 av 44

29 Sak 7/14 TILTAKSANALYSE FOR VANNOMRÅDET Saksbehandler: Bjørnar Strøm-Hågensen Arkiv: K00 &30 Arkivsaksnr.: 14/252 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/14 Formannskapet /14 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Innstilling fra siste behandling: Alta kommune tar til etterretning de foreslåtte tiltak for å oppnå godt vannmiljø i vannområdet. Alta kommune viser til gjeldende kommunedelplan for avløp , samt prioriteringer av investeringstiltak for avløp hvor flere avløpstiltak med vannmiljøeffekt har prioritet. Alta kommune registrerer at spesielt Tverrelva har utfordringer med avrenning fra avløp og landbruk. Med de foreslåtte avløps- og landbrukstiltak vil miljøtilstanden bedres betraktelig. Likevel vil det være flere husstander som ikke vil bli tilknyttet nytt avløpsanlegg i Tverrelvdalen. Det vil derfor være behov for å dokumentere tilstand på private avløpsanlegg i Tverrelvdalen, og videre at kommunen gir eierne av mangelfulle anlegg pålegg om utbedringer for å hindre avrenning til Tverrelva. Alta kommune savner tiltaksutredning fra Miljødirektoratet for to vannforekomster i vår kommune. Den ene er Halselva hvor en fiskefelle som tas ut av drift vil utgjøre et vandringshinder for fisk. Den andre gjelder kystvann utenfor Alta lufthavn. Her er det en risiko for at den påviste miljøgiften PFOS kan påvirke vannmiljøet. Administrasjonens innstilling: Alta kommune tar til etterretning de foreslåtte tiltak for å oppnå godt vannmiljø i vannområdet. Alta kommune viser til gjeldende kommunedelplan for avløp , samt prioriteringer av investeringstiltak for avløp hvor flere avløpstiltak med vannmiljøeffekt har prioritet. Alta kommune registrerer at spesielt Tverrelva har utfordringer med avrenning fra avløp og landbruk. Med de foreslåtte avløps- og landbrukstiltak vil miljøtilstanden bedres betraktelig. Likevel vil det være flere husstander som ikke vil bli tilknyttet nytt avløpsanlegg i Tverrelvdalen. Det vil derfor være behov for å dokumentere tilstand på private avløpsanlegg i Side 29 av 44

30 Sak 7/14 Tverrelvdalen, og videre at kommunen gir eierne av mangelfulle anlegg pålegg om utbedringer for å hindre avrenning til Tverrelva. Alta kommune savner tiltaksutredning fra Miljødirektoratet for to vannforekomster i vår kommune. Den ene er Halselva hvor en fiskefelle som tas ut av drift vil utgjøre et vandringshinder for fisk. Den andre gjelder kystvann utenfor Alta lufthavn. Her er det en risiko for at den påviste miljøgiften PFOS kan påvirke vannmiljøet. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : Alta kommune tar til etterretning de foreslåtte tiltak for å oppnå godt vannmiljø i vannområdet. Alta kommune viser til gjeldende kommunedelplan for avløp , samt prioriteringer av investeringstiltak for avløp hvor flere avløpstiltak med vannmiljøeffekt har prioritet. Alta kommune registrerer at spesielt Tverrelva har utfordringer med avrenning fra avløp og landbruk. Med de foreslåtte avløps- og landbrukstiltak vil miljøtilstanden bedres betraktelig. Likevel vil det være flere husstander som ikke vil bli tilknyttet nytt avløpsanlegg i Tverrelvdalen. Det vil derfor være behov for å dokumentere tilstand på private avløpsanlegg i Tverrelvdalen, og videre at kommunen gir eierne av mangelfulle anlegg pålegg om utbedringer for å hindre avrenning til Tverrelva. Alta kommune savner tiltaksutredning fra Miljødirektoratet for to vannforekomster i vår kommune. Den ene er Halselva hvor en fiskefelle som tas ut av drift vil utgjøre et vandringshinder for fisk. Den andre gjelder kystvann utenfor Alta lufthavn. Her er det en risiko for at den påviste miljøgiften PFOS kan påvirke vannmiljøet. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Tiltaksanalyse for Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya vannområde 2. Tiltakstabell Andre saksdok.: Sak 11/ Kommunestyrets høringsuttalelse til planprogram for vannforvaltningsplan vannregion Finnmark Sak 12/ HNDMs høringsuttalelse til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Side 30 av 44

31 Sak 7/14 Sak 12/ Kommunestyrets vedtak om samarbeid i vannområdet Sak 13/678-3 Formannskapets vedtak om prosjektplan for vannområdet Sak 13/6629 HNDMs prioritering av investeringstiltak avløp 2014 Bakgrunn: Finnmark fylkeskommune er vannregionmyndighet (VRM) i Finnmark og har etter vannforskriften ansvaret for å utarbeide en regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram gjeldende for Alta kommune har i samarbeid med Kautokeino og Loppa kommuner laget et faglig innspill til forvaltningsplanen: en tiltaksanalyse. Denne er sendt VRM, og de berørte kommuner gis nå anledning til en politisk behandling av tiltaksanalysen. Kommentarer fra politisk behandling sendes VRM som supplerende innspill til arbeidet. VRM vil sende utkast til forvaltningsplan på offentlig høring innen 1. juli 2014, med høringsfrist minst 6 måneder. Forvaltningsplanen skal vedtas som regional plan etter plan- og bygningsloven, og den skal legges frem for Kongen til godkjenning innen utgangen av Om tiltaksanalysen Tiltaksanalysen beskriver miljøtilstand og miljøutfordringer i vannområdet rundt Kautokeino, Alta og Loppa kommuner. Dokumentet gir en oversikt over vannforekomster i risiko for ikke å oppnå miljømålet om god økologisk og kjemisk tilstand innen For vannforekomstene i risiko har den sektormyndighet som forvalter problemet foreslått tiltak (kapittel 4 om forslag til tiltak). Tiltak fra Alta kommune som sektormyndighet Alta kommune er ansvarlig myndighet for flere tiltak innen fagområdene landbruk og avløp. Alle avløpstiltakene er hentet fra Alta kommunes kommunedelplan for avløp , og justert etter vedtak i HNDM om prioritering av investeringstiltak avløp 2014, jf. investeringsplan Disse ni tiltakene er oppsummert i tabellen under med påvirkningstype avløp, og er nærmere beskrevet i tiltaksanalysen s Landbrukstiltaket er knyttet opp mot forurensningssituasjonen i Tverrelva, og går på gjennomføring av tilsyn med landbrukets bruk av organisk gjødsel. Dette vil være forvaltning av lovverk som allerede er delegert kommunen, dvs. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Tiltak fra andre sektormyndigheter Tiltaksanalysen foreslår i tillegg fem tiltak for å utbedre vandringshinder for fisk, hvorav et tiltak er i Alta kommune (Raigoribekken, Tverrelvdalen). Videre foreslås det fire tiltak knyttet til anadrom fisk i vassdrag i Alta kommune (Mattiselva og Tverrelva). Et tiltak foreslås som Side 31 av 44