SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: 140 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: ENDRING AV KOMMUNAL PLANSTRATEGI VEDTAKSBEHANDLING

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/ Arkiv: 140 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: ENDRING AV KOMMUNAL PLANSTRATEGI VEDTAKSBEHANDLING Planlagt behandling: Planutvalget Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Kommunestyret støtter forslag til revidert kommunal planstrategi for Alta som fremgår av saksfremlegget. I henhold til plan- og bygningslovens 10-1 vedtas revidert kommunal planstrategi for Alta Saksutredning: Vedlegg: Andre saksdok.: Arkivsak 12/46: Kommunal planstrategi Bakgrunn: Kommunstyret vedtok 26. juni 2012 kommunal planstrategi for inneværende kommunestyreperiode. Formålet med planstrategien er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen ønsker å starte opp eller videreføre for en ønsket utvikling i kommunen. Det står sentralt i forarbeidet til bestemmelsen om kommunal planstrategi at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke mer omfattende enn nødvendig. Intensjonen med kommunal planstrategi er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. En annen viktig begrunnelse for innføringen av planstrategien er at kommunepolitikerne tidlig skal gjøre seg kjent med kommuneplanen som styringsverktøy, og ta stilling til om de ønsker endringer i målene og strategiene som er nedfelt i planen. Foruten kommuneplanen med samfunnsdel og arealdel, inneholder Alta kommunes planstrategi en oversikt og tidsmessig prioritering av kommunedelplaner, kommunale og større private reguleringsplaner og relevante temaplaner for samfunnsutviklingen. Siden vedtaket i juni 2012 har Alta kommune ved planutvalget og kommunestyret ønsket en omprioritering i forhold til vedtatt planstrategi. Dette gjelder blant annet spørsmålet om spredt boligbebyggelse i byens nærområder i arealplanen, og handlingsplanen for reiselivet som er lagt til som egen temaplan og vedtatt i.

2 Bare litt over et år ut i perioden har planstrategien vist seg å være for ambisiøs i forhold til kommunens egen plankapasitet, inklusive kjøp av konsulenttjenester. Pågående planarbeid tar også lenger tid enn først antatt. Administrasjonens anbefaler at planstrategien har et ambisjonsnivå som er gjennomførbart i perioden ved bruk av både egne- og eksterne ressurser. Avdeling for samfunnsutvikling har i løpet av kort tid hatt utskiftning av 3-4 nye planmedarbeidere noe som har innvirkning på avdelingens produksjon og justeringer av planstrategien må også vurderes på bakgrunn av dette. Høring: Det følger av plan- og bygningsloven at de ordinære prosessregler for utarbeidelse av kommunal planstrategi også gjelder for endring eller revidering av planstrategien i løpet av perioden. Det er plikt til å innhente synspunkter fra statlige og regionale organer, samt nabokommuner i utarbeidelsen av planstrategien. For å få bred forankring av strategien er det viktig at synspunkter på vurderinger og prioriteringer i strategien, fra statlige og regionale organer, nabokommuner og befolkningen, er kjent når kommunestyret skal fatte sitt vedtak. til endring av kommunal planstrategi ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn Under følger en oppsummering av innspill som er kommet kommunen i hende innen høringsfristen Sametinget Sametinget har ingen merknader til kommunal planstrategi utover de som ble gitt ved forrige høring (arkivsak 12/46). Statens vegvesen Statens vegvesen ser det som positivt at kommunen reviderer planstrategien slik at den gir en oppdatert oversikt over planprosjekter som skal igangsettes og realiseres i perioden. Dette gjør planstrategien til et godt styringsverktøy. Vegvesenet har flere store planprosjekter på gang i Alta kommune, og vil delta aktivt i flere av planprosjektene som kommunen skal igangsette de neste årene. Det er derfor viktig for vegvesenet å vite hvilke prosjekter kommunen igangsetter slik at de kan sette av nødvendige ressurser til deltakelse samt at de kommunale prosjektene kan ses i sammenheng med vegvesenets egne planprosjekter. Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark Områdestyret for Vest-Finnmark har ingen merknader. Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet region Finnmark tar forslaget til endringer til etterretning. NAV Finnmark NAV Finnmark setter pris på å få anledning til å bli hørt i en slik anledning, men i og med at NAV leder i Alta, John Helland, er involvert i arbeidet med samfunnsdelen av planene, mener NAV Finnmark at NAVs hensyn er tilstrekkelig ivaretatt.

3 NAV Finnmark benytter anledningen til å si at de også generelt ser positivt på Alta kommunes involvering av NAV-kontoret i sitt arbeid. NAV Finnmark tror det gir både Alta kommune og NAV et enda bedre grunnlag for å få til gode løsninger for Altas befolkning. Avinor Avinor har ingen kommentarer til høringen. Kystverket Kystverket Troms og Finnmark uttaler at de har ingen innvendinger til forslaget. Det vises til at havneplan for Alta Havn KF er vedtatt av kommunestyret Det er ønskelig fra Kystverkets side å få slike planer til orientering og ev. uttalelse i framtida. Administrasjonens kommentar: Ønsket i Kystverkets brev er oversendt havensjefen. Finnmark fylkeskommune Fylkeskommunen har ingen merknader til høringen. Kåfjord Bygdelag Kåfjord Bygdelag har følgende innspill til forslag om endring av kommunal planstrategi, spesielt vedr. Områdeplan/utviklingsplan for Kåfjord: Her anbefaler administrasjonen at dette utviklingsplanarbeidet integreres i kommunedelplan for næringsutvikling. Til det vil vi foreslå at en slik plan bør integreres i flere kommunedelplaner, både areal, skole og næringsutvikling. At det kun skal inngå i planen for næringsutvikling vil slå uheldig ut for det som er vel så viktig for Kåfjord skolekrets, nemlig utvikling av boligtomter og skole. I tillegg tilrår administrasjonen at dette planarbeidet starter opp en Her mener vi at dette planarbeidet må starte opp snarest mulig for å få igang utviklinga som nå står på vent for e bygder, bl.a. pga administrasjonens forslag om å legge ned Kåfjord skole og den allerede forsinkede behandlingen av kommunale boligtomter Kreta Sør. Et annet argument for å framskynde dette planarbeidet er kommunens mangel på boligtomter i sentral-alta. Administrasjonens kommentar: Kreta sør er et boligfelt avsatt i kommuneplanens arealdel med krav om detaljregulering. Feltet er på prioritert liste over boligfelt som skal planlegges eller utbygges helt/delvis i kommunal regi i perioden Arealet feltet omfatter er i all hovedsak eid av FeFo. Boligfeltet foreslås synliggjort i planstrategien sammen med andre prioriterte kommunale boligfelt. Detaljregulering for Kreta sør foreslås startet opp en Administrasjonen vil legge til at Kåfjord på lik linje med alle andre bygder og lokalsamfunn i Alta kommune dekkes og er gjenstand for vurdering når kommunedekkende planer utarbeides. Det gjelder kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og alle kommunedelplaner for diverse temaer. Administrasjonen vil likevel følge opp kommunestyrets bestilling om eget fokus på Kåfjord, men mener det utredningsbehovet er størst hva gjelder næringsutvikling da det i kommuneplanens arealdel er avsatt tilstrekkelig areal for bolig (både spredt bebyggelse og i boligfelt). Kreta sør er dessuten et

4 boligfelt som vil prioriteres inneværende planstrategiperiode. Framtidig struktur for skoler og eldreomsorg er gjenstand for egne pågående prosesser i Alta kommune for tiden. Økonomiske konsekvenser: Kommunalt planarbeid som følger av kommunal planstrategi krever administrativ oppfølging og moderate utgifter til medvirkningsopplegg og dokumentproduksjon. I noen planer kan innkjøp av konsulenttjenester som bistand i utredning og/eller planarbeid være aktuelt. Dette avklares i egen sak til politisk behandling for hver enkelt plan der dette er aktuelt. Vurdering: I det følgende gis en vurdering av status og forslag til eventuelle endringer i forhold til vedtatt planstrategi. Se også etterfølgende oversikt i tabellform. Kommuneplanens samfunnsdel Samfunnsdelen er under rullering. Planprogrammet ble fastsatt i februar Fire satsingsområder ligger til grunn for rulleringen: 1) Kunnskap og kompetanse, 2) Næringsutvikling og nyskaping, 3) Trivsel og livskvalitet og 4) Attraktivt regionsenter i utvikling. I tillegg er to temaer gjennomgående for alle satsingsområdene: A) Tilrettelegging for utvikling av samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv og B) Miljø og bærekraftig utvikling. Medvirkningsopplegget ble gjennomført augustoktober i år, med møte med ungdomsrådet som gjenstående i desember. Neste milepæl er utarbeiding av planforslag i kommunens arbeidsgrupper og planutvalget. Planlagt behandling for offentlig ettersyn er i løpet av vinteren, og sluttbehandling ultimo første hal Kommuneplanens arealdel Ble vedtatt i juni Kommunestyret vedtok at planen skal rulleres for deltema spredt boligbebyggelse i områdene: Transfarelv, Raipas, Tverrelvdalen, Russeluft, Kviby og Rafsbotn. I ettertid har saksbehandlingen av delingssaker blitt flyttet fra Avdeling for Samfunnsutvikling og til Drift og Utbygging der det er opprettet en egen stilling for å ivareta disse sakene. Dette vurderes som en god løsning i og med at sakskomplekset nå ivaretas av et virksomhetsområde som bl.a. har forvaltning og enkeltsaksbehandling som et hovedområde. Samtidig frigjør denne løsningen ressurser hos Avdeling for Samfunnsutvikling til å drive overordnet planlegging. Eksisterende kommuneplan har flere områder med formål «LNFR spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse. Dette gjelder bl.a. områder i Russeluft, Rafsbotn, Kviby, Tverrelvdalen, Talvik og Langfjorden. Erfaringen fra slike felt er imidlertid at områder for fritidsbebyggelse er adskillig mer attraktive enn spredte områder for bolig hvor pågangen i de fleste områder er liten. En rullering av kommuneplanens arealdel med spredt boligbygging som eneste deltema av betydning, er en tidkrevende og utfordrende prosess. Dette har blant annet sammenheng med at sentrale sektormyndigheter som landbruk, reindrift og Fylkesmannen tradisjonelt er skeptisk til denne formen for boligplanlegging og arealutnyttelse. Det vil si at nye områder for slik utnyttelse, hvor et minimum av infrastruktur eksisterer, kan være vanskelig å realisere.

5 Kommuneplanens samfunnsdel er som nevnt under utarbeidelse. Denne planen skal gi retning for samfunnsutviklingen kommende år. Samfunnsdelen er kommunens fremste strategidokument og vil også være førende for kommende rullering av kommuneplanens arealdel. Dersom Alta kommune ønsker større eller flere områder for spredt boligbygging i bynære områder, kan dette eksempelvis tas inn i prosessen med samfunnsdelen og følge behandlingen der. Dersom slike strategier blir vedtatt vil dette være sterke signaler for neste rullering av arealdelen. I en ressursmessig utfordrende situasjon vurderes det derfor som mest hensiktsmessig å kanalisere ressursene for planarbeid dit hvor både behovet og gevinsten for Altas befolkning og næringsliv er størst. Dersom planutvalget allikevel ønsker å prioritere rullering av kommuneplanens arealdel, er det fra administrasjonens side ønskelig med signaler på hvilke arealplaner som skal omprioriteres. Kommuneplanens Arealdel har gjennom planbestemmelse pkt (b) gitt et unntak fra plankrav for bygging av inntil 3 boenheter i eksisterende byggeområder. Planutvalget vedtok i møte at nødvendige prosesser skulle iverksettes for å endre denne bestemmelse til å gjelde inntil 5 tomter/boenheter. Administrasjonen har forhåndskonferert berørte myndigheter om en slik endring vil kunne behandles som en mindre endring av kommuneplanens arealdel, jf. pbl Tilbakemeldingen er en slik endring ansees som vesentlig og må, dersom den skal gjennomføres, behandles som en ordinær endring (rullering) av kommuneplanen. Administrasjonen har også sjekket hvilke plankrav som gjelder innenfor dette området i Tromsø, Harstad, Evenes og Bodø kommune. - Harstad Kommune Kommuneplan (2010) o Plankrav etter pbl 20.4, 2.ledd bokstav a): For arealer avsatt til byggeområder skal det foreligge vedtatt reguleringsplan før det iverksettes tiltak eller arbeider som nevnt i pbl 93. o Pkt. 6.3: For arealer avsatt til spredt bolig og fritidsbebeyggelse vil oppføring av 4 boliger/fritidsboliger eller mer i klynge utløse plankrav. - Tromsø Kommune Kommuneplan (2012) o Pkt. 2.1: For arealer som på plankartet er avsatt til bebyggelse og anlegg (pbl 11-7, nr1) tillates ikke tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 20-1, før området inngår i reguleringsplan. - Bodø Kommune Kommuneplan (2009) o Pkt 1.2 Plankrav: For områder avsatt til utbyggingsformål, områder for råstoffutvinning og for områder langs en sone på 50 meter lang vann og vassdrag og/eller inntil 100m fra strandlinjen, der det ikke foreligger gjeldende regulerings- eller bebyggelsesplan, må arbeider og tiltak som nevnt i pbl 93 (arbeider som krever byggetillatelse/fradeling m.m.), ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. - Evenes kommune Kommuneplan (2007) o For områder avsatt til utbyggingsformål og hvor det er satt krav til regulerings- og bebyggelsesplan, må arbeider eller tiltak som nevnt i pbl 81, 86a, 86b og 93, samt fradeling ikke finne sted før området inngår i slik plan. o Pkt 1.3: Omfang etter pbl 20-4, 2 ledd, bokstav BI områder som ikke omfattes av reguelringsplan: Det kan oppføres enkeltboliger uten krav om reguleringsplan. Det kan oppføres 3 boliger i klynge uten krav om reguleringsplan.

6 Oppføring av 4 boliger eller mer i klynge innen en femårsperiode utløser plankrav. Oversikten viser at større kommuner som Tromsø og Bodø har strengere bestemmelser enn Alta, mens Harstad og Evenes har bestemmelser som ligner e. For disse kommunene utløser også mer en 3 enheter plankrav, og vitner om lik praksis. Ut fra samme begrunnelse som for spredt bebyggelse (nevnt foran) vurderes det som mest formålstjelig å beholde nevnte bestemmelse uendret, og heller innlemme dette tema i neste hovedrullering av kommuneplanens arealdel. Administrasjonen tilrår på denne bakgrunn at gjeldende planstrategi videreføres og at kommuneplanens arealdel ikke rulleres i inneværende periode. Kommunedelplan for E6 Storsandnes-Langnesbukt (parsell 1, Alta vest) Kommunestyret vedtok kommunedelplanen Statens vegvesen er i gang med planprogrammet, og regner med at reguleringsplanen skal være klar til offentlig ettersyn i løpet av en Anleggsarbeider på strekningen er forventet igangsatt i løpet av Kommunedelplan for sosial boligbygging I henhold til gjeldende planstrategi skal dette planarbeidet startes opp en Prosjektleder er tilsatt og godt i gang med prosjekt boligsosialt arbeid i Alta kommune. En av prosjektets oppgaver er å starte rullering av gjeldende kommunedelplan på området. Gjeldende plan utløper i 2014, og administrasjonen anbefaler at arbeidet med rullering starter i april-mai 2014 slik at et planprogram kan fastsettes i Administrasjonen foreslår at planarbeidet for denne planen starter opp en 2014 og at planstrategien oppdateres likelydende. Kommunedelplan for næringsutvikling Jamfør gjeldende planstrategi skulle dette planarbeidet startet opp en Det er imidlertid et vesentlig poeng at planarbeidet kommer etter at kommuneplanens samfunnsdel vedtas, da kommunedelplanen skal utdype mål og strategier i samfunnsdelen. Kommunestyret vedtok i møte under behandling av sak om framtidig skolestruktur at det skal utarbeides en områdeplan/utviklingsplan for Kåfjord der skolen inngår. Administrasjonen anbefaler at dette utviklingsplanarbeidet integreres i kommundelplan for næringsutvikling. Til inspirasjon eller som eksempel kan tilsvarende prosess og arbeid for Talvik rundt år 2000 gjøres nytte av. Administrasjonen tilrår at oppstart for dette planarbeidet endres til en Kommunedelplan for miljø, klima og energi I gjeldende planstrategi skal dette planarbeidet startes opp en Det er administrasjonens vurdering at planarbeidet bør vente til kommuneplanens samfunnsdel er vedtatt. I samfunnsdelen skal blant annet lokale miljømål for Alta meisles ut.

7 Administrasjonen tilrår derfor at oppstart for denne planen endres til en Kommunedelplan for samfunnssikkerhet og beredskap I henhold til gjeldende planstrategi skulle dette planarbeidet vært startet opp en Av hensyn til administrasjonens kapasitet er dette ikke gjort. Det er administrasjonens vurdering at planarbeidet vil kunne basere seg på kommune-ros utarbeidet av Rambøll i 2007 som en mal, men at denne krever oppdatering. Det er aktuelt å kjøpe konsulenttjenester til denne planen. Administrasjonen tilrår at oppstart for denne planen endres til en 2014 og at ansvarlig virksomhetsområde blir. Kommunedelplan for helse og sosial Denne planen ble vedtatt av kommunestyret Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planen ble vedtatt av kommunestyret Skal rulleres iht. gjeldende planstrategi med oppstart en Administrasjonen foreslår ingen endringer for denne planen. Kommunedelplan for kultur Planarbeidet ble startet opp en Planprogrammet er sendt på høring etter behandling i planutvalget Planarbeidet holder framdrift som fastsatt i gjeldende planstrategi. Administrasjonen foreslår ingen endringer i planstrategien for denne planen, men vil påpeke at offentlig ettersyn av forslag til plan må avvente vedtak av kommuneplanens samfunnsdel for å sikre at politisk retning på kulturfeltet følges opp i den utdypende kommunedelplanen. Kommunedelplan for vannforsyning Jamfør gjeldende planstrategi skal dette planarbeidet startes opp en Avd. kommunalteknikk forbereder en sak om finansiering av dette planarbeidet for øyeblikket, og det planlegges for oppstart i løpet av en Administrasjonen tilrår at oppstart for dette planarbeidet endres til en Kommunedelplan for skole I gjeldende planstrategi skal dette planarbeidet startes opp en Administrasjonen tilrår at oppstart for dette planarbeidet forskyves til en 2014 i påvente av vedtak rullering av kommuneplanens samfunnsdel. Kommunedelplan for barnehage I gjeldende planstrategi skal dette planarbeidet startes opp en Det forslås ingen endringer i forhold til dette. Områderegulering for Bukta industri- og kommunikasjonsområde

8 Planarbeidet startet opp en 2011 og er fortsatt pågående. Offentlig ettersyn av planforslag planlegges behandlet i januar Det foreslås at planstrategien oppdateres i henhold til nåværende fremdriftsplan. Områderegulering for Bossekop sentrum I henhold til gjeldende planstrategi skulle dette planarbeidet ha startet opp en (januar) Planutvalget vedtok at arbeidet for områdeplan for Bossekop gjennomføres i henhold til tidsplan fastsatt i kommunal planstrategi. Det er viktig å komme i gang med denne planen i og med at det pågår reguleringsarbeid med ny avlastningsveg fra Hjemmeluft til Alta Sentrum. Samtidighet i disse to prosjektene vil kunne gi nyttige synergier. Administrasjonen vil følge opp dette arbeidet og starte utarbeidelse av planprogram en Det planlegges behadnling av forslag til planprogram i januar Planarbeidets omfang og kompleksitet vil imidlertid medføre at planen tidligst kan ventes vedtatt en Administrasjonen foreslår at tidsplanen justeres i henhold til dette. Områderegulering for Lille Komsa I følge gjeldende planstrategi skulle dette planarbeidet ha startet opp en Dette har ikke vært mulig av hensyn til kapasiteten i planadministrasjonen. Det vurderes som viktig å komme i gang med dette planarbeidet for å fortsette boligbyggingen i Alta Sentrum. Det planlegges en feltmessig områdeplan for området med påfølgende konkurranser for feltene som skal utbygges. Før arbeidet igangsettes må det utarbeides et planprogram, og av kapasitetshensyn vil dette ikke kunne iverksettes før første kvartal Områderegulering for Skillemoen industriområde Skillemoen er i kommuneplanens arealdel avsatt til næringsbebyggelse forbeholdt tradisjonell industri og lagervirksomhet. I slike områder forutsetter arealplanen at det etableres industri-, produksjons- og lagervirksomhet som på grunn av funksjon, nærmiljøulemper o.a. kan eller bør ligge utenfor by- og tettstedsområder. I tillegg vil planlagt ny transformatorstasjon for Statnetts nye 420 kv - Balsfjord- Hammerfest være del av dette planområdet. Statens vegvesen har også signalisert fortsettelse av gang- og sykkelveg fra Salkobekken og sørover langs Rv 93. Begge disse prosjektene vil kunne gi hensiktsmessige synergier for Alta kommune i denne planleggingen. Administrasjonen vurderer behovet for næringsarealet for stort og at man derfor bør prioritere områdereguleringen for Skillemoen høyere enn først tenkt, og det anbefales derfor at dette planarbeidet startet opp en Dette er et planarbeid som søkes løst ved ekstern bistand. Planarbeidet er startet opp og forslag til planprogram settes på sakskartet til planutvalget 13. desember. Temaplan: Havneplan for Alta Havn KF

9 Havneplanen ble vedtatt av kommunestyret Flere vedtatte tiltak i denne planen forutsettes oppfylt i pågående områderegulering for Bukta. Som rådmannen kommenterte i saksfremlegget er det uheldig at Havneplanen legger sterke føringer for utnyttingen av området, da disse tiltakene kan komme i konflikt med juridisk bindende arealformålskonklusjoner i områdereguleringen. Temaplan: Landbruksplan for Alta Landbruksplanen ble vedtatt av kommunestyret Temaplan: Handlingsplan for kulturnæringer Revidert handlingsplan fro kulturnæringer ble vedtatt av formannskapet Temaplan: Handlingsplan for reiselivet Destinasjon Nordlysbyen Handlingsplan for reiselivet er besluttet rullert fra en Planen skal være felles med Kautokeino kommune. Ventet vedtaksbehandling er senen Temaplan: Plan for offentlig uterom og grønnstruktur Planarbeidet skulle i henhold til gjeldende planstartegi startet opp en Avdeling for miljø, park og idrett vil en 2013 starte dette planarbeidet med tanke på vedtak i løpet av en Detaljreguleringer Dette forslaget viser også de mest omfattende detaljreguleringsplanene som er til behandling, eller som ventes til behandling i løpet av kort tid. Dette gjelder både planer som utarbeides av konsulenter med kommunen som oppdragsgiver, og planer med private initiativtakere. Alle boligfelt som kommuneplanens arealdel forutsetter planlagt eller utbygd helt/delvis i kommunal regi for perioden er også tatt med, jf. pkt i planbestemmelsene. Skogheim Boligområde (Saga) For dette området er oppstart varslet, men flere forhold taler for en omprioritering. - I samme område er Sagali boligfelt påbegynt opparbeidet, og regulering av Aspemya boligfelt forventes fremmet for sluttbehandling i januar. Samlet vil disse to feltene gi over 100 eneboligtomter i området, i tillegg kommer interne konsentrerte felt. Dette vuderes som en god boligproduksjon for området de neste 2-3 årene. - I arbeidet med skolestruktur vil området tilknyttet Saga skole være aktuelt som utvidelsesareal for skolen. Dette, sammen med at kommuen må finne gode lokasjoner for fremtidig barnehagetomt i området tilsier at en regulering må avvente resultatet av disse prosessene. - Det er signalisert ønske fra idrettslag og grendelag om en fotballbane i området, noe som sannsynligvis må løses i Skogheimplanen. - Ved å omprioritere ressurser kan planadministrasjonen benytte disse ressursene til bl.a. planleggingen av Lille Komsa. Reguleringen av Skogheimfeltet er tenkt å løse flere forhold knyttet til infrastruktur og transport i Saga. Dette er imidlertid forhold som ikke vurderes som prekær iforhold til dagens situasjon, mens en hensiktsmessig utbygging av området vurderes mer tungtveiende.

10 Administrasjonen foreslår derfor å avvente reguleringen av Skogheim til øvrige nevnte felt er igangsatt og utbygging iverksatt, gjennom oppføring av boliger. Ny oppstart foreslåes en 2016 Avdeling for Samfunnsutvikling er ansvarlig virksomhetsområde for saksbehandling og vurdering av disse planene. Dette er prosesser som tar opp store ressurser i form av koordinering og oppfølging for at de skal kunne gis en god og rask behandling. Dette er viktige faktorer for planlegging og prioritering av ressurser for virksomhetsområdet. Samlet sett vurderes dette å gi et mer realistisk bilde av hvilke ressurser som kommunen har tilgjengelig for overordnet strategisk planlegging. Større endringer vil bli fremmet for politisk behandling.

11 Tabelloversikt kommunal planstrategi: Prioritering av planoppgaver : Lyseblå felt markerer vedtatt planstrategi av Mørkeblå felt markerer forslag til endringer. Ansv. Plantype- og navn Kommuneplan Samfunnsdel Arealdel (2011) Videreføres Kommunedelplan Avlastningsveg gjennom Alta (2008) Videreføres Storsandnes-Langnesbukt (parsell 1, E6) Sosial boligbygging Næringsutvikling Miljø, klima og energi Samfunnssikkerhet og beredskap HS Helse- og omsorgstjenester OK OK DU Idrett og fysisk aktivitet Kultur Vannforsyning DU Avløp (2007) Videreføres OK OK Skole Barnehage Områderegulering Områdeplan Alta sentrum (2011) Videreføres Områdeplan Bukta Pågår Områdeplan Bossekop sentrum Områdeplan Lille-Komsa Områdeplan Skillemoen Temaplan AH Havneplan Alta Havn KF Landbruksplan Nordområdestrategi (2011) Videreføres Handlingsplan kulturnæringer Handlingsplan reiselivet «Destinasjon Nordlysbyen»

12 DU Plan for offentlig uterom og grønnstruktur Ansv. Fortstetter neste side Plantype- og navn Detaljregulering (i kommunal regi og større private detaljplaner) Avlastningsvei, parsell 1, Hjemmeluft Alta sentrum Alta handelspark (Thomasbakken) Skogheim boligområde (Saga) Utsettes til 2016 Møllenes næringsområde Rishaugbakken boligområde (Rafsbotn) Malmveien boligområde Altahøyden sør næringsområde Lyngsvingen forretning/bolig Aspemyra boligområde Saltvika steinbrudd Ressebakken (bolig) Kreta sør (bolig) Tøllefsvei (bolig) Holstbakken øst (bolig) Sagali (bolig) 2014 Planprog. 2014? 2015? 2015 Endringer etter offentlig ettersyn: Administrasjonen har bearbeidet høringsuttalelser og foretatt følgende presiseringer og tillegg i forslag til revidert kommunal planstrategi: 1. Planutvalgets vedtak om å vurdere heving av unntakbestemmelse for plankrav fra 3 til 5 boenheter gjennomføres ved neste hovedrullering av kommuneplanens arealdel. 2. Boligfelt som skal priorieteres planlagt eller utbygd helt/delvis i kommunal regi er tatt med, jf. liste for perioden i pkt i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. 3. Mindre justeringer i tidsanslagene for gjennomføring av planarbeidene.

13 Konklusjon: På bakgrunn av styringssignaler og behov vurderer administrasjonen det som hensiktsmessig å justere kommunal planstrategi for Alta Administrasjonen anbefaler at endringene som fremkommer i saksfremlegget vedtas som revidert kommunal planstrategi for Alta , i henhold til plan- og bygningslovens Alta, 4. desember 2013 Bjørn-Atle Hansen rådmann Samfunnsutvikling Oddvar Kr. Konst Kommunalleder Andreas Foss Westgaard saksbehandler