Fitjar kommune. Møteinnkalling. Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00

Transkript

1 Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 Grunngjeve forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll Ordførar H Agnar Aarskog Varaordførar AP Arne Prestbø Medlem H Sigurd Andre Maraas Medlem FRP Dagfinn Brekke Medlem KRF Varamedlemar Funksjon Representerer Vigdis Røen Leirvik Varamedlem AP Terje Træet Varamedlem H Grete Marit Veka Maraas Varamedlem SP Harald Rydland Varamedlem KRF Wenche Tislevoll Ordførar Bente Fitjar Møtesekretær 1

2 Saksnr Innhald Lukket PS 1/17 Godkjenning av protokoll PS 2/17 Sal av bustadområde på Vestbøstad X PS 3/17 Sal av bustadområdet Fitjarstølane Nord X PS 4/17 PS 5/17 PS 6/17 PS 7/17 PS 8/17 PS 9/17 PS 10/17 PS 11/17 PS 12/17 PS 13/17 Gamle skulehuset i Osternes Søknad om tilskot til nydyrking Avvikling av M. Smith Sivertsens fond Oppfølgjing av verbal føring eigedomsselskap Høyringsuttale om Bømlopakken II Høyring - forenkling av regelverket for kommunevåpen og -flagg Klagevurdering - endring i lokal struktur i Sør-Vest politidistrikt Endra løyving for VA-prosjekta Rimbareid - Vik og Øvrebygda Fullmakt til å setje i verk ymse investeringar Meldingar Ymse 2

3 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2017/64 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: Godkjenning av protokoll SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 1/17 Formannskapet Vedlegg: Protokoll frå møte i formannskapet Framlegg til vedtak: Formannskapet godkjenner protokoll frå sist møte. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 3

4 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 18:45 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll Ordførar H Agnar Aarskog Varaordførar AP Arne Prestbø Medlem H Sigurd Andre Maraas Medlem FRP Dagfinn Brekke Medlem KRF Forfall: Namn Funksjon Representerer Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Frå administrasjonen møtte: Namn Stilling Atle Tornes Rådmann Andreas Moe Larsen Ass. rådmann Anne Berit Hovstad Johansen Helse- og sosialsjef John Karsten Raunholm Skulesjef Trond Salmo Økonomisjef Bente Bjelland Kultur- og informasjonssjef Torgeir Steien Avd.leiar plan og utvikling Tore Nesbø Avd. ingeniør drift Ola Sönnerlid IKT leiar Wenche Tislevoll Ordførar Bente Fitjar Møtesekretær 4 1

5 Saksnr Innhald Lukket PS 90/16 Godkjenning av protokoll PS 91/16 Kulturprisen 2016 PS 92/16 Næringsprisen 2016 PS 93/16 Budsjett 2017 og økonomiplan PS 94/16 Helse Fonna - Opsjon Fitjar bu- og behandlingsssenter PS 95/16 Tilskot til Håkonarspelet 2017 PS 96/16 PS 97/16 PS 98/16 Søknad om tilskot til Fitjar kyrkje sitt 150-årsjubileum Søknad om delfinansiering av merking av stiar i Midtfjellet Stortingsvalet fullmakt til valstyret PS 99/16 Prioritering av spelemidlar for 2017 PS 100/16 PS 101/16 PS 102/16 PS 103/16 PS 104/16 Høyring - framlegg til plan for E39 Stord-Os Gamle skulehuset i Osterneset Gjennomgang reglement og delegeringar Ymse Meldingar Sak PS 99/16 Prioritering av spelemidlar for 2017 vart sendt ut på ipad til medlemane før møtet. Sakene PS 102/16 PS 100/16 vart handsama først. Sakene PS 91/16 og 92/16 vart handsama til slutt i møtet. Innkalling og sakliste godkjent utan merknader. PS 90/16 Godkjenning av protokoll Framlegg til vedtak: Formannskapet godkjenner protokoll frå sist møte. Behandling i Formannskapet : Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. PS 91/16 Kulturprisen 2016 Framlegg til vedtak: Saka vert lagt føre utan tilråding. 5 2

6 Behandling i Formannskapet : Saka vart handsama i lukka møte, jfr. kommunelova Rådmann Atle Tornes vart samrøystes erklært ugild, og forlet møtet under handsaming av saka. Det er kome inn 2 forslag til kandidatar. Formannskapet drøfta saka, og kom med slikt felles framlegg til vedtak: Kulturprisen 2016 vert tildelt Fitjar sokneråd si temagruppe. Vedtak: (Samrøystes) Kulturprisen 2016 vert tildelt Fitjar sokneråd si temagruppe. PS 92/16 Næringsprisen 2016 Framlegg til vedtak: Saka vert lagt føre utan tilråding. Behandling i Formannskapet : Saka vart handsama i lukka møte, jfr. kommunelova Det er kome inn eitt framlegg til kandidat, og eitt vart lagt føre i møtet. Formannskapet drøfta saka, og la føre slikt felles framlegg til vedtak: Det vert ikkje delt ut næringspris for Vedtak: (Samrøystes) Det vert ikkje delt ut næringspris for PS 93/16 Budsjett 2017 og økonomiplan Framlegg til vedtak/tilråding: Formannskapet rår kommunestyret til å vedta Rådmannen sitt framlegg til budsjett for 2017 og økonomiplan , med følgjande endringar: Formannskapet legg framlegg til budsjett 2016 og økonomiplan på høyring i perioden 7. til 21. desember. Behandling i Formannskapet : Delt ut i møtet: Notat om konsekvensar av budsjettforliket på Stortinget, og oppdatert budsjettskjema 2B etter nye opplysningar i saka. KRF og FRP legg ikkje føre framlegg til endringar i budsjettet i dette møtet, det vil verta jobba vidare med saka mot møtet i kommunestyret. Representanten Arne Prestbø (H) kom med framlegg til endring i budsjettet på vegne av Høgre og AP, og gjorde greie for endringane. Det vart røysta over rådmannen sitt framlegg, med endringar frå H og AP. 6 3

7 Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Kommunestyret vedtek rådmannen sitt framlegg til budsjett for 2017 og økonomiplan , med følgjande endringar: SUM STATUS RÅDMANNENS ikkje auke eigedomsskatt ikkje flytta 7 klasse Auke frivilligsentral Kommunal deflator - 2,7 av Mindre refusjon ress. brukarar Iflg. notat budsjettendringar Auka inntekt havbruk Iflg. notat budsjettendringar - rådmann Auka inntekt Aarskog, båtar i opplag Iflg. notat budsjettendringar - rådmann Endra rentekostnader, skriv frå Trond Iflg. skriv frå økonomisjef Redusert låneopptak 2017, avdrag og renter Iflg. notat budsjettendringar - rådmann Med same straumpris som Straumkostnadane for høge Auka skatteanslag, KS prognose 1,6 mill Vedlikehold - bygningar, tekn. uteområde Reperasjon vegljos Fordelt på områder - 60 % auke stilling vaktmester Reperasjon for i år ikkje gjort enno. Kr Drift LAR-senter - høge kostnader Straum + oppstart drift Beredskap Brann og ulykker - Overtid På nivå Fitjar Brann og Redning Barneverntenesta - juridisk bistand til kr ,- Sum Investeringsbudsjett og verbale føringar vert å koma attende til i kommunestyremøtet Formannskapet legg framlegg til budsjett 2017 og økonomiplan på høyring i perioden 7. til 21. desember. PS 94/16 Helse Fonna - Opsjon Fitjar bu- og behandlingsssenter Framlegg til tilråding: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera slikt vedtak: Kommunestyret godkjenner oppstart av investeringa kjøp av FBB for kr pluss avgift. Rådmannen får fullmakt til å melda at Fitjar kommune vil påberopa kjøpsopsjon i samsvar med avtalen før 31. desember 2017, og starta tinging om formell avtale med Helse Fonna. Formannskapet skal godkjenna den endelege avtalen. Behandling i Formannskapet : Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Kommunestyret godkjenner oppstart av investeringa kjøp av FBB for kr pluss avgift. Rådmannen får fullmakt til å melda at Fitjar kommune vil påberopa kjøpsopsjon i samsvar med avtalen før 31. desember 2017, og starta tinging om formell avtale med Helse Fonna. Formannskapet skal godkjenna den endelege avtalen. 7 4

8 PS 95/16 Tilskot til Håkonarspelet 2017 Framlegg til vedtak/tilråding: Fitjar kommune imøtekjem ikkje søknaden frå Stiftinga Håkon den Gode. Kommunen vil støtta spelet med Kr , dersom det kan finnast midlar til dette utanom ordinært budsjett. Kommunen vil ikkje fristilla kultursjef, men er open for at ho skal kunne hjelpa Håkonarspelet innanfor tilgjengeleg kapasitet. Behandling i Formannskapet : Representanten Dagfinn Brekke (KRF) ba formannskapet vurdera gildskapen hans, då han er politisk valt representant i styret i Foreningen Håkonarspelet. Etter forvaltningslova 6 bokstav e, er styremedlem i foreiningar som er sakspart ugild. Det er ikkje unnatak for kommunalt valde styremedlemmer. Ettersom saka handlar om stønad til foreininga, er foreininga part i saka. Etter dette vart representanten samrøystes erklært ugild i saka, og forlet møtet under handsaming av saka. Det var ikkje vararepresentant i saka. Formannskapet drøfta saka. Rekneskap og budsjett ligg ikkje føre i saka, og det er elles knappe opplysningar om planane for oppsetjinga av spelet. Formannskapet ber om at kultursjef, rådmann og ordførar har eit møte med Foreningen Håkonarspelet, for å få meir informasjon om dette. Det er og ynskjeleg å få ein presentasjon av spelet i eit formannskapsmøte. Det vart lagt føre felles framlegg frå formannskapet om å utsetja handsaming av saka til det ligg føre meir utfyllande opplysningar i saka. Vedtak: (4 røyster) Saka vert utsett. Nye saksopplysningar: Det har i etterkant vore halde møte med Foreningen Håkonarspelet, der det vart lagt fram oppdatert budsjett jfr. vedlegg 4. Elles kom det ikkje fram nye opplysningar. Framlegg til vedtak: Fitjar kommune vil støtta Foreningen Håkonarspelet med kr. Kommunen vil ikkje fristilla kultursjef, men er open for at ho skal kunna hjelpa Håkonarspelet innanfor tilgjengeleg kapasitet. Behandling i Formannskapet : Representanten Dagfinn Brekke (KRF) ba formannskapet vurdera gildskapen hans, då han er politisk valt representant i styret i Foreningen Håkonarspelet. Representanten vart samrøystes erklært ugild i saka, og forlet møtet under handsaming av saka. Det var ikkje kalla inn vararepresentant. Ordførar Wenche Tislevoll (H) refererte frå møte med Foreningen Håkonarspelet, og orienterte om nye opplysningar i saka etter sist møte. Formannskapet drøfta saka. Representanten Arne Prestbø (H) la føre framlegg på vegne av H og AP om å støtta Håkonarspelet med kr ,-. Representanten Sigurd Andrè Maraas (FRP) la føre framlegg om å støtta Håkonarspelet med kr ,-. Ved røysting fekk framlegget frå H og AP 3 røyster (H og AP), framlegget frå FRP fekk 1 røyst og fall. Det ligg etter dette føre slikt; 8 5

9 Vedtak: (3 (H og AP) mot 1 røyst (FRP)) Fitjar kommune vil støtta Foreningen Håkonarspelet med kr ,-. Løyvinga vert finansiert med bruk av disposisjonsfondet Kommunen vil ikkje fristilla kultursjef, men er open for at ho skal kunna hjelpa Håkonarspelet innanfor tilgjengeleg kapasitet. PS 96/16 Søknad om tilskot til Fitjar kyrkje sitt 150-årsjubileum Framlegg til vedtak: Fitjar formannskap løyver kr.. til kyrkja i 2016 til å feira Fitjar kyrkje sitt 150-årsjubileum. Løyvinga vert finansiert med bruk av disposisjonsfondet. Behandling i Formannskapet : Representanten Arne Prestbø (H) ba formannskapet vurdera gildskapen hans, då han er varamedlem i soknerådet. Det vart opplyst at varamedlemer ikkje er automatisk ugilde. Berre når dei har delteke i handsaming av saka som medlem av styret. Representanten vart samrøystes erklært gild i saka. Ordførar Wenche Tislevoll (H) orienterte om bakgrunn for saka. Representanten Agnar Aarskog (AP) la føre framlegg om å støtta kyrkja sitt 150 års jubileum med kr ,-. Representanten Sigurd Andrè Maraas (FRP) la føre framlegg om å støtta kyrkja sitt 150 års jubileum med kr ,-. Ved røysting fekk framlegget frå AP 3 røyster (H og AP), framlegget frå FRP fekk 2 røyster og fall. Det ligg etter dette føre slikt; Vedtak: (3 røyster (H og AP) mot 2 røyster (KRF og FRP)) Fitjar formannskap løyver kr ,- til kyrkja i 2016 til å feira Fitjar kyrkje sitt 150- årsjubileum. Løyvinga vert finansiert med bruk av disposisjonsfondet. PS 97/16 Søknad om delfinansiering av merking av stiar i Midtfjellet Framlegg til vedtak: Fitjar formannskap løyver kr til skilt/infotavler i Løyvinga vert finansiert med bruk av disposisjonsfondet. Fitjar formannskap set ned ei arbeidsgruppe for å arbeida vidare med tiltaksplanen. Gruppa skal bestå av TBN. Behandling i Formannskapet : Ordførar Wenche Tislevoll (H) orienterte om saka. Formannskapet drøfta saka. Ordføraren vart beden om å invitera medlemar til gruppa, etter innspel frå formannskapet. Ordførar Wenche Tislevoll (H) la føre følgjande framlegg til vedtak: Fitjar formannskap løyver kr til skilt/infotavler i Løyvinga vert finansiert med bruk av næringstilskot

10 Fitjar formannskap oppnemner ei arbeidsgruppa for å arbeida vidare med tiltaksplanen. Gruppa kan bestå av representantar frå Fitjar idrettslag, Fitjar fjellsameige, Midtfjellet vindkraft og ordførar. Vedtak: (Samrøystes) Fitjar formannskap løyver kr til skilt/infotavler i Løyvinga vert finansiert med bruk av næringstilskot Fitjar formannskap oppnemner ei arbeidsgruppa for å arbeida vidare med tiltaksplanen. Gruppa kan bestå av representantar frå Fitjar idrettslag, Fitjar fjellsameige, Midtfjellet vindkraft og ordførar. PS 98/16 Stortingsvalet fullmakt til valstyret Framlegg til tilråding: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera slikt vedtak: I medhald av vallova 4-2 får valstyret fullmakt til å oppnemna røystestyre i inneverande valperiode Behandling i Formannskapet : Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) I medhald av vallova 4-2 får valstyret fullmakt til å oppnemna røystestyre i inneverande valperiode PS 99/16 Prioritering av spelemidlar for 2017 Framlegg til vedtak: Fitjar kommune prioriterer søknadar om ordinære idrettsanlegg i denne rekkefølgjen: 1. Fitjar kommune - rehabilitering av belysning og elektriske anlegg ved gymnastikksal Rimbareid barne- og ungdomsskule. 2. Fitjar kommune- toppdekke på friidrettsbane 3. Fitjar kommune - lys på kunstgrasbane 4. Fitjar kommune - Nytt kunstgras på kunstgrasbanen Fitjar kommune prioriterer søknadar om nærmiljøanlegg i denne rekkefølgja: 1. Fitjar kommune - aktivitetsflate III «ungdomstrinnet» 2. Tursti strandpromenade i Fitjar sentrum 3. Fitjar kommune - aktivitetsflate II «mellomtrinnet» 4. Dåfjorden velforeinging - opprusting av tursti Skaret Selevik. 5. Fitjar kommune - Aktivitetsområde Fitjarstølane barnehage Fitjar kommune - Aktivitetsområde ved rådhuset 10 7

11 Behandling i Formannskapet : Rådmann Atle Tornes orienterte om saka. Nokre av summane skal justerast etter nye opplysningar i saka, administrasjonen rettar dette før innsending til fylkeskommunen. Under nærmiljøanlegg skal pkt 2 og 3 bytta plass, og siste setning skal vera pkt. 6. Vedtak: (Samrøystes) Fitjar kommune prioriterer søknadar om ordinære idrettsanlegg i denne rekkefølgjen: 1. Fitjar kommune - rehabilitering av belysning og elektriske anlegg ved gymnastikksal Rimbareid barne- og ungdomsskule. 2. Fitjar kommune- toppdekke på friidrettsbane 3. Fitjar kommune - lys på kunstgrasbane 4. Fitjar kommune - Nytt kunstgras på kunstgrasbanen Fitjar kommune prioriterer søknadar om nærmiljøanlegg i denne rekkefølgja: 1. Fitjar kommune - aktivitetsflate III «ungdomstrinnet» 2. Fitjar kommune aktivitetsflate II «mellomtrinnet» 3. Tursti strandpromenade i Fitjar sentrum 4. Dåfjorden velforeinging - opprusting av tursti Skaret Selevik. 5. Fitjar kommune - Aktivitetsområde Fitjarstølane barnehage 6. Fitjar kommune - Aktivitetsområde ved rådhuset PS 100/16 Høyring - framlegg til plan for E39 Stord-Os Framlegg til vedtak/tilråding: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera følgjande vedtak: Fitjar kommune gjev følgjande høyringsuttale: Fitjar kommune går inn for ferjefri E39 over Os, Reksteren, Tysnes og Stordøya som skissert i saka. E39 Stord-Os er eit svært viktig regionalt og nasjonalt prosjekt med positiv samfunnsøkonomisk nytte. Ferjefri veg mellom Bergen og Stavanger vil knyta regionane saman og auka konkurransekrafta til næringslivet. E39 Rogfast kjem til å knyta Stavangerregionen saman med Haugesundsregionen, men full utnytting av dette prosjektet får ein fyrst når heile vegen til Bergen er ferjefri. Fitjar kommune meiner at prosjektet må framskundast med byggjestart i fyrste del av fyrstkomande nasjonal transportplan. Fitjar kommune støttar Statens vegvesen sin tilråding av alternativ B. Alternativet gjev best samfunnsøkonomisk nytte, samstundes som det legg til rette for ei stegvis utbygging. Ved i fyrste omgang å byggja frå Mehammar i sør, vil ein redusera kostnadane og gjera det enklare å realisera prosjektet. Fitjar kommune sin lokale nytte av prosjektet er i tillegg størst ved dette alternativet. Dersom ein vel ei stegvis utbygging, er det viktig at strekninga sør for Mehammar blir utbetra i samband med prosjektet E39 Heiane-Ådland/Nordre Tveita, med kryss på Mehammar. Kommunedelplanen er gjennomført som statleg regulering. Fitjar kommune meiner staten òg bør stå for detaljreguleringa av prosjektet, men ber om at det i så stor grad som mogleg vert teke omsyn til lokale partar som blir råka av prosjektet. 11 8

12 Behandling i Formannskapet : Ordførar Wenche Tislevoll (H) orienterte om saka. Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Fitjar kommune gjev følgjande høyringsuttale: Fitjar kommune går inn for ferjefri E39 over Os, Reksteren, Tysnes og Stordøya som skissert i saka. E39 Stord-Os er eit svært viktig regionalt og nasjonalt prosjekt med positiv samfunnsøkonomisk nytte. Ferjefri veg mellom Bergen og Stavanger vil knyta regionane saman og auka konkurransekrafta til næringslivet. E39 Rogfast kjem til å knyta Stavangerregionen saman med Haugesundsregionen, men full utnytting av dette prosjektet får ein fyrst når heile vegen til Bergen er ferjefri. Fitjar kommune meiner at prosjektet må framskundast med byggjestart i fyrste del av fyrstkomande nasjonal transportplan. Fitjar kommune støttar Statens vegvesen sin tilråding av alternativ B. Alternativet gjev best samfunnsøkonomisk nytte, samstundes som det legg til rette for ei stegvis utbygging. Ved i fyrste omgang å byggja frå Mehammar i sør, vil ein redusera kostnadane og gjera det enklare å realisera prosjektet. Fitjar kommune sin lokale nytte av prosjektet er i tillegg størst ved dette alternativet. Dersom ein vel ei stegvis utbygging, er det viktig at strekninga sør for Mehammar blir utbetra i samband med prosjektet E39 Heiane-Ådland/Nordre Tveita, med kryss på Mehammar. Kommunedelplanen er gjennomført som statleg regulering. Fitjar kommune meiner staten òg bør stå for detaljreguleringa av prosjektet, men ber om at det i så stor grad som mogleg vert teke omsyn til lokale partar som blir råka av prosjektet. PS 101/16 Gamle skulehuset i Osterneset Framlegg til vedtak: Saka vert lagt føre utan tilråding. Behandling i Formannskapet : Formannskapet drøfta saka. Saka vert sendt attende til administrasjonen for nærare utgreiing til neste møte, med signal gitt av formannskapet i møtet. Kultursjefen vert beden om å ta kontakt med Osternes mannskor for å avklara om dei er interesserte i å overta bygget. Vedtak: (Samrøystes) Saka vert sendt attende til administrasjonen for nærare utgreiing. PS 102/16 Gjennomgang reglement og delegeringar Framlegg til vedtak/tilråding: Formannskapet tilrår kommunestyret å gjera følgjande vedtak: 12 9

13 1. Reglement for kommunestyret blir vedteke med endring i 24 siste setning til: «Protokoll skal godkjennast elektronisk av ordførar. Vedtak kan sendast ut når ordføraren har godkjent innhaldet i protokollen. Kommunestyret får protokollen til endeleg godkjenning i neste møte.» 2. Reglement for formannskapet blir vedteke med endring i 23 siste setning til: «Protokoll skal godkjennast elektronisk av ordførar. Vedtak kan sendast ut når ordføraren har godkjent innhaldet i protokollen. Formannskapet får protokollen til endeleg godkjenning i neste møte.» 3. Reglement for utval for plan og miljø og utval for oppvekst og omsorg blir vedteke med endring i 23 siste setning til: «Protokoll skal godkjennast elektronisk av utvalsleiar. Vedtak kan sendast ut når utvalsleiaren har godkjent innhaldet i protokollen. Utvalet får protokollen til endeleg godkjenning i neste møte.» 4. Reglement for kontrollutvalet blir vedteke med endring i 1 tredje punktum til: «Leiar og nestleiar i kontrollutvalet har møte- og talerett i kommunestyret når utvalet sine saker blir handsama.» og 23 til: «Protokoll skal godkjennast av utvalsleiar i tråd med rutinar i sakshandsamarsystemet til sekretariat for kontrollutvalet. Protokollen skal deretter sendast til utvalsmedlemmane, Fitjar kommune, revisor og evt. andre som har delteke på møtet. Vedtak kan og sendast ut når protokollen er godkjent. Protokollen skal og leggast fram til godkjenning i neste utvalsmøte.». 5. Gjeldande reglement for godtgjersle til folkevalde og etiske retningsliner blir vidareført. 6. Reglement for delegering til rådmannen blir vedteke som framlagt. Behandling i Formannskapet : Ass. rådmann Andreas Moe Larsen orienterte om kva endringar som er gjort i reglementet sidan førre gjennomgang. Formannskapet drøfta saka. Nummerering i saksutgreiing og tilråding må rettast av administrasjonen før handsaming i kommunestyret. Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) 1. Reglement for kommunestyret blir vedteke med endring i 24 siste setning til: «Protokoll skal godkjennast elektronisk av ordførar. Vedtak kan sendast ut når ordføraren har godkjent innhaldet i protokollen. Kommunestyret får protokollen til endeleg godkjenning i neste møte.» 2. Reglement for formannskapet blir vedteke med endring i 23 siste setning til: «Protokoll skal godkjennast elektronisk av ordførar. Vedtak kan sendast ut når ordføraren har godkjent innhaldet i protokollen. Formannskapet får protokollen til endeleg godkjenning i neste møte.» 3. Reglement for utval for plan og miljø og utval for oppvekst og omsorg blir vedteke med endring i 23 siste setning til: «Protokoll skal godkjennast elektronisk av utvalsleiar. Vedtak kan sendast ut når utvalsleiaren har godkjent innhaldet i protokollen. Utvalet får protokollen til endeleg godkjenning i neste møte.» 4. Reglement for kontrollutvalet blir vedteke med endring i 1 tredje punktum til: «Leiar og nestleiar i kontrollutvalet har møte- og talerett i kommunestyret når utvalet sine saker blir handsama.» og 23 til: «Protokoll skal godkjennast av utvalsleiar i tråd med rutinar i sakshandsamarsystemet til sekretariat for kontrollutvalet. Protokollen skal deretter sendast til utvalsmedlemmane, Fitjar kommune, revisor og evt. andre som har delteke på møtet. Vedtak kan og sendast ut når protokollen er godkjent. Protokollen skal og leggast fram til godkjenning i neste utvalsmøte.». 5. Gjeldande reglement for godtgjersle til folkevalde og etiske retningsliner blir vidareført. 6. Reglement for delegering til rådmannen blir vedteke som framlagt

14 PS 103/16 Ymse Behandling i Formannskapet : Innspel frå representanten Sigurd Andrè Maraas (FRP) om å søkja om midlar til mindre fysiske trafikksikringstiltak i Øvrebygda. Svar frå rådmannen: Søknad om trafikksikringstiltak blir handsama i utval for plan og miljø. Innspela frå representanten Maraas vert teken med i dette arbeidet. Ordførar Wenche Tislevoll (H) orienterte om Fitjar vidaregåande skule Det er kome framlegg om å flytta ein påbygg-klasse til Stord. Ordføraren har sendt tilsvar, saka skal handsamast i fylkesutvalet PS 104/16 Meldingar Framlegg til vedtak: Formannskapet tek meldingssakene til vitande. Behandling i Formannskapet : Meldt i møtet: Notat: Rentesikring SFLMK vurdering av avtalen for evt oppseiing saka skal handsamast i NMK på Stord 14/12-16 Notat om framdrift og status for orgel- og galleriprosjektet Avtale opplagstenester kai Årskog avtalen er signert Delt ut i møtet: Melding om skatteinngang pr november 2016 Munnleg orientering: Rådmann Atle Tornes orienterte frå møte med Bergensalliansen om brannsamarbeid. Fått tilsegn frå Husbanken på Gartneritunet om tilskot på kr ,-. Plan Vest er valt til konsulent for regulering i Årskog. Arbeid med planen er starta. Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg

15 Fitjar kommune Arkivkode: D12 Saksmappe: 2016/808 Sakshandsamar: Bente Bjelland Dato: Gamle skulehuset i Osternes SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 4/17 Formannskapet Vedlegg: Skriv frå Osternes grendalag dagsett 24. november 2016, vedlagt kontrakt og kopi av skøyte. Bakgrunn: Då skulen i Osterneset vart lagt ned overtok Osternes grendalag bygningen vederlagsfritt frå kommunen, i samsvar med ein avtale dagsett 28 februar I avtalen er det ein tinglyst gjenkjøpsrett. Bygningen har sidan vore nytta som grendahus. Grendalaget viser no til at huset er i dårleg stand og lite i bruk. Utgiftene med eigarskapen er etter kvart så store at det blir vanskeleg for grendalaget å halda huset i framtida. Styret i grendalaget ber om at kommunen vurderer å fråskriva seg tinglyst gjenkjøpsrett, slik at grendalaget har høve til å selja eigedommen utan hefte. Handsama i formannskapssak nr, 101/16. Av saksutgreiinga i førre sak går det fram: Avtalen som heimlar overdraginga føresette at huset skulle nyttast som grendahus, noko det har vore brukt til, men noko mindre i den seinare tida, enn før. Huset er ikkje i god stand og laget har ikkje høve til å drifta dette vidare. Fram til no har grendalaget halde sin del av kontrakten. Avtalen frå 2002 synest å ha ein intensjon om at huset skulle nyttast til føremålet i heile den avtalte tida, men at kommunen skulle kjøpa tilbake dersom det ikkje lengre var aktuelt som grendahus. Heilt trygg på denne tolkinga er ein ikkje. Attkjøpsretten lyder slik, jf pkt 5: Fitjar kommune sikrar seg, gjennom tinglyst hefte på skøyte, gjenkjøpsrett til eigedomen i 20 år frå overføringsdato. Ved eventuell bruk av gjenkjøpsretten skal prisen fastsetjast med utgangspunkt i takst for kva som etter eigarskiftet har blitt påkosta eigedommen utover ordinært vedlikehald. Dette kan tolkast på fleire måtar: At kommunen kunne erklæra gjenkjøp utan særleg grunn i heile perioden at kommunen kunne kjøpa att dersom ein fekk bruk for eigedommen at kommunen ikkje kunne kjøpa att så lenge huset var grendahus at det ikkje er gjenkjøpsrett etter 20 år Gjenkjøpspris: Det skal haldast takst over påkostningar etter overdraginga, men ikkje reknast med vedlikehald, dvs vederlagsfritt med tillegg for verdet av påkostningar. Det kan ikkje tolkast inn at grendalaget kan selja og ta heile salssummen utan samtykke frå kommunen i 20-årsperioden. Men etter 20 år kan grendalaget disponera fritt. Det kommunen då må vurdera er: 15

16 Kan me tenkja oss å ha bruk for eigedommen? Kommunen har truleg inga interesse av bygget i seg sjølv. Det kan vera ei positiv interesse i å ha eit grendahus, men nokon må drifta det (Osternes mannskor?). Det kan vera ei negativ interesse i at ein ikkje får uønska aktivitet i bygget. Uønska aktivitet vil vera ei subjektiv vurdering. Ein eventuell salssum blir truleg ikkje stor, og kommunen kan akseptera sal, men kan setja som vilkår at grendalaget skal nytta den til liknande føremål. Kommunen kan og setja som krav at huset ikkje skal kunna nyttast til somme uønska aktivitetar. Rådmannen vil leggja saka fram for formannskapet si vurdering, utan forslag til vedtak. Saka vart lagt føre utan tilråding Formannskapet drøfta saka og konklusjonen vart at den vart sendt attende til administrasjonen for nærare utgreiing til neste møte, med signal gitt av formannskapet i møtet. Kultursjefen vart beden om å ta kontakt med Osternes mannskor for å avklara om dei er interesserte i å overta bygget. Det vart gjort følgjande vedtak: Vedtak: (Samrøystes) Saka vert sendt attende til administrasjonen for nærare utgreiing. Vurdering: Det er så langt ikkje kome fram forslag om kommunale føremål huset kan verte nytta til. Rådmann og kultursjef har vore på synfaring på Osternes skule ilag med to representantar frå Osterneset grendalag. Bygget er i dårleg stand og det elektriske anlegget lyt bytast i si heilskap om ikkje lenge. Bygninga vil frametter ha behov for omfattande rehabilitering, og det vil medføre relativt store kostnader for at bygget kan nyttast. Grendelaget bruker huset i svært liten grad. Osternes mannskor betalar leige men denne dekker ikkje meir enn knapt nok utgifter til straum, forsikring, men ingenting til vedlikehald. Osternes grendelag ynskjer å selje skulehuset. Eit evt overskot vurderer dei å leggje i tiltak i krinsen, til dømes eit friluftsområde med ulike aktiviteter som kan innbyggjarane i kommunen til gode. Dei har ikkje gjort noko formelt vedtak om dette endå. Ein har også vore i kontakt med styreleiar i Osternes mannskor. Mannskoret nyttar skulehuset som øvingslokale ein gong i veka. Dei har ei mogeleg interesse for å overta bygningen, og vil drøfte evt. premissar i kommande styremøte. Om ein overlet skulehuset til Osternes mannskor på same premissar som Osternes grendelag har pr. i dag, vil ei mogelegheit vera å føresetje ei deling av evt. overskot frå framtidig sal mellom dei to partane. Ved avhending av huset lyt ein unngå at det føreligg uønska aktivitet i huset. Forslag til vedtak: Rådmannen vil leggja saka fram for formannskapet si vurdering, utan forslag til vedtak. 16

17 Vurdering: Framlegg til vedtak/tilråding: Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 17

18 02014; / go Osternes Grendalag v/leiar Torill Solbakken Tufteland 5419 Fitjar 24. nov Fitjar kommune v/ordførar Wenche Tislevoll 5419 Fitjar GAMLESKULEHUSETI OSTERNESET Osternes Grendalagovertok i 2002 skulehuset i Osterneset vederlagsfritt ifrå Fitjar kommune. Huset har sidan dette vorte nytta til ulike arrangement i grenda. Deisiste åra har styret i Grendalagetsett at skulehuset gjev oss i stor grad berre utgifter og ikkje tilsvarande nytte og glede. Huset vert nytta av Osternes Mannskorkvar tysdag til songøvingar.i tillegg til dette vert det arrangert 17. mai treff der. Dette har dei siste åra fått liten oppslutnad, då folk er engasjerte på anna hald denne dagen. Skulehusetvert ikkje lenger nytta som vallokale i grenda, på grunn av dårleg tilkomst. Meser at huset er så lite i bruk og er etter kvart i så dårleg stand at styret i Grendalagetser at det kan verte vanskeligfor oss å halde huset i framtida. Mehar årlege utgifter på om lag kr ,- til straum og forsikring og inntekter på kr ,-.Det er nyleg halde kontoroll av det elektriske anlegget og av rapporten frå kraftlaget går det fram at det eklektiske anlegget er i dårleg stand og treng omfattande oppgradering. Styret i Grendalaget ser ikkjeat me har høve til drifte skulehuset i framtida. Me vil difor be om at kommunen vurderer å fråskrive seg tinglyst gjenkjøpsrett, slik at Grendalaget har høve til å selje eigedomen utan hefte. Dersom det er ynskeleg, stiller me gjerne frå styret til ein samtale med rette vedkomande om dette og event. gjennomføringaav dette. Vedlegg: Avtalemellom kommunen og Osterned Grendalag i 7 i io?{ u \ For/Osternes Grendalag \ J Torill Solbakken (leiar) 18

19 FITJAR Dykkar ref: Vår ref: Sakshandsaman Arkivkode: Dato: 00/ Halvard Wiik, Avtale om kjøp av Osternes skule, gnr. 78 bnr. 5 i Fitjar (Kommunestyrevedtak 57/01) Osternes skule, gnr. 78 bnr. 5 i Fitjar kommune vert overført til Osternes Grendalag på følgjande vilkår: Eigedommen vert overført så snart det praktisk let seg gjera. Eigedommen vert overført vederlagsfritt. Etter å ha disponert Osternes skule frå , er kjøparen kjend med tilstanden på bygningane/eigedommen, og overtek anlegget i den stilling og stand det er utan rett til noko krav mot Fitjar kommune i ettertid. Kjøparen overtek frå overdragingsdato alle økonomiske forpliktingar knytt til eigedomrnen. Eigedommen er inntil vidare friteken for renovasjonsavgift så sant ikkje bruken av huset endrar seg vesentleg i høve til nosistuasjonen. Fitjar kommune sikrar seg, gjennom tinglyst hefte på skøyte, gjenkjøpsrett til eigedommen i 20 år frå overføringsdato. Ved event. bruk av gjenkjøpsretten skal prisen fastsetjast med utgangspunkt i takst for kva som etter eigarskifte har blitt påkosta eigedommen utover ordinært vedlikehald. Kjøpar ber alle utgifter i samband med eigedomsoverdraginga. Fitjar c For Fitjar kommune som seljar For Osternes Grendalag som kjøpar L_CCeerd,7. /cr.. C6/1676, e. SentraladmInIstrasjonen Fitjar kommune Postboks 83, 5418 FITJAR Telefon: Faks: halvard.wiik@fltjar.kommune.no 19

20 j Itelumeres til: Skjecte1) Opplysningene i leltene 1-6 registreres i grunnboken Kornmunend KommunenavnI Gnr.I Bnr.I Festenr. 1222Fitjar785 I Seksjonsnr. I Ideell andel Overdragelsen gjelder bygg på lestel Overdragelsen omfatter grunnfln Neiriga transport av festerettenn Nei riga Godkjenning fra bortlesler er ikke nodvendig 1h.l. tomlefesteloven 32,rj 1. ledcl nr. 5 eller avtaleii Nei ri Ja Beskaffenhet Bortfester har godkjent overdragelsen og underskrevet i felt forni underskrifter og bekreltelsernei n Ja X11. Bebygdri 2. Ubebygd Bruk av grunn Fritids-Forret --1Bolig-r---,ning/ I B eiendom ri F eiendomii V kontorii I Industri Type boligtomrekkehus/blokk. Frittligg. y ianns- FB eneboligtb bolig1i rr RK kjedeii BL leilighet AN Annet n n L Landbrukn K 011.vei pq A Annel 2.,Kjopesum Kr Omselningstype Gave (helt Ekspro- Tvangs- Skifteri 6 oppgjor ri8 1Fritt salg ri 2 eller delvis) I 13 priasjon 4 auksjon Annel Kjopesummen er oppgjort på avtalt måte. Utlyst lit salg på del frie marked JaNei Kr ,,rt ;-14;-"Pv.eidr.gkirarcWri'7e...,?,..z...:(c,it. kffirlwa,,?"::--...).-,,i, Fodselsnr./Org.nr. (11/9 sifier) 4l Navn 94ft,073 plo Fitjar kommune Ideell andel, " i 'ffglr- ZW-fli& n=.;:;,. -k,,:.<---3f.:;»,-~ma.w fr-itz,,v,-*k.,;(5-it,,,:,g 'T.3'.(ftaiti:-Vi:-..-r,t,-1,t:"-,4:::j'REtif(-.E1g.,:frts:=,Q Fodaelsnr./Org.nr. (11/9 siffer) 4),I,j,I,a Navn Ospernes grpndalag Fast bosalt i Norge Ideell andel I Ja1-1 Nei I JaFiNei 1 Jari Nei I Jari Nei OBS! Her påfores kun opplysninger som skal og kan tinglyses Fitjar kommune sikrar seg gjenkjøpsrett til eigedomen i 20 år frå overføringsdato. Ved eventuell bruk av gjenkjøpsretten skal prisen fastsetjast med utgangspunk t i takst for kva som etter eigarskiftehar blitt påkostaeigedomenutover ordinært vedlikehald. 20

21 ,>Jie avialer (som ikke skal tinglyses) 7. Kjopers/erververs erklæring ved overdragelse av boligseksjon 51 Jeg/vi erklærer at mittivårt erverv av seksjonen ikke strider med bestemmelsen i eierseksjonsloven 22 tredje ledd. Sled, dalo Kjopers/erververs underskrifti Gjenlas med maskin eller blokkbokstaver 8. Erklæring om sivilstand m.v. 6) Er utsteder(ne) gift eller registrert(e) partner(e)? 1 Jari NeiHvis ja, må også spørsmål 2 besvares Er utstederne gift eller registrerle parinere med hverandre og begge underskriver som utsteder? 1 Ja r INei Hvis nei, må også sporsmål 3 besvares Gjelder overdragersen holig som utsteder(ne) og dennes (deres) ektefelle(r) eller registrert(e) pariner(e) bruker som felles bolig? 1 Jan NeiHvis ja, må ektefellen(e) /registreo(e) pariner(e) samtykke i overdragelsen. 9. Underskrifter og bekreftelser Sted, dalo FITOn-e 1D.03. o Utsteders underskrift 7) C C."--il Gjenlas med maskin eller blokkbokslaver igi \ \ 4I.)...-,Som eklefelle/registren partner samtykker I Overdragelsbn kiliulf-t ii-vhckg_crp r. ' DatoI Ektefelles/registrert partners underskrift'--<i Gjentas med maskin eller blokkbokstaver 8) Jeg/vi bekrefter at underskriver(ne) er over 18 år og har underskrevet eller vedkjent seg sin(e) underskrift(er) på dette dokument i rnitt/vårt nærvær. Jeg/vi er myndig(e) og bosalt i Norge. I. vitneunderskriftigjenlas med maskin eller blokkbokstaver Adresse 2. vitneunderskrifti Gjentas med maskin eller blokkbokstaver Adresse Bortf esters underskrift I Gjentas med maskin eller blokkbokstaver 21

22 Fitjar kommune Arkivkode: V18 Saksmappe: 2016/775 Sakshandsamar: Geir Røssland Dato: SAKSFRAMLEGG Søknad om tilskot til nydyrking Avvikling av M. Smith Sivertsens fond Utval sak Utval Møtedato 5/17 Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: 1. Søknad om tilskot frå Smith Sivertsens fond til nydyrking i Fitjarfjellet 2. Reglar for «M. Smith Sivertsens og hustrus fond til fremme av jorddyrkning i Fitjar herred» Bakgrunn: Fitjar fjellsameige er i gang med nydyrking av eit areal på 49 dekar på Blekje i Fitjarfjellet. Området er regulert til landbruk i reguleringsplanen for Midtfjellet Vindpark, og det er gjeve løyve til tiltaket i samsvar med forskrift for nydyrking. Fjellsameiga står som tiltakshavar for prosjektet, medan eit fôrdyrkingslag, der bøndene i Fitjar er inviterte som medlemer, vil få leigekontrakt for drifta av arealet. Som eit ledd i finansieringa av tiltaket søkjer fjellsameiga om kr i tilskot frå M. Smith Sivertsens og hustrus fond til fremme av jorddyrkning i Fitjar herred. Vurdering: Fondet er av gammalt opphav og har ikkje vore nytta på mange år. Ein reknar med at det også er lang tid sidan det sist har vore oppnemnt eit legatstyre. Det er såleis ikkje noko styre som kan gje fråsegn etter 2, 3 og 8 i reglane for fondet. Reglane tilseier at 4/5 av rentene årleg kan nyttast som tilskot til jorddyrking. Det står i dag ca kr på fondet. Årleg renteavkasting vil utgjera om lag kr slik rentenivået er i dag, og vil kunna gje svært små bidrag til dyrkingstiltak. Fondet vil ikkje lenger kunna tena det føremålet det var oppretta for, og det er ikkje truleg at det vil komma i ordinær funksjon igjen med mellom anna oppnemning av legatstyre. Etter 8 er det kommunestyret som kan gjera vedtak som gjeld endringar i reglane for fondet. Dyrkingsprosjektet i Midtfjellet representerer gjennom fjellsameiga om lag 185 grunneigarar i Fitjar, og aktive gardbrukarar kan få nytte av tiltaket som medlemmar av fôrdyrkingslaget. Prosjektet er samsvar med føremålet for fondet, og utdelte midlar vil komma til nytta for ein stor del av gardbrukarane i kommunen. Framlegg til vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera følgjande vedtak: 22

23 Fitjar kommune avviklar «M. Smith Sivertsens og hustrus fond til fremme av jorddyrkning i Fitjar herred». Midlane som står på fondet, vert gjevne som tilskot til nydyrkinga i Midtfjellet. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 23

24 FJELLSAMEIGE Fitjar kommune Fitjar, Postboks FITJAR Søknad om tilskot frå Smith Sivertsens fond til nydyrkino på Fitiarfjellet Fitjar fjellsameige har sett i gang eit dyrkingsprosjekt på Blekje på Fitjarfjellet. Prosjektet går ut på, i denne omgang, å dyrka opp eit areal på 49 da. som skal leigast ut til dyrking av for, poteter og evt. bær. På Blekjet er det om lag 500 da. som kan dyrkast. Med det pågåande prosjektet vil me finna ut om det er økonomi i å dyrka større areal på kommersiell basis, slik at jordleiga kan forrenta investeringa. Gjennom landbrukskontoret har me vorte kjende med at det i kommunen er eit legat med namn «M. Smith Sivertsens og hustrus fond til fremme av jorddyrkning i Fitjar herred». Me har fått opplyst at fondet pr. i dag er på om lag kr ,-. Dyrkingsprosjektet som me held på med er kostnadsrekna til kr ,- som fordeler seg slik: Leige av gravemaskin til dyrking av 49 da ,- Plukking av stein ,- Hjortegjerde rundt arealet ,- Grøfting i etterkant av dyrking ,- Sum ,- Tiltaket er tenkt finansiert slik: Eigenfinansiering frå fjellsameiga ,- Tilskot frå Fylkesmannen i Hordaland ,- Tilskot frå fylkeskommunen ,- Tilskot frå Smith Sivertsens fond ,- Tilskot frå «siloformkonto» ,- Sum ,- Me meiner dette prosjektet må vera av ein slik art at det kjem inn under føremålet til fondet. Fitjar fjellsameige er eit jordsameige, der ca. 185 av gardsbruka i Fitjar kommune har part. Ved å dela ut dyrkingsfondet sine midlar til dette fellesskapet, vil så godt som alle gardsbrukarane i Fitjar få tilskot til dyrkingsarbeid på eit areal som ligg særs godt til rette. Pa bakgrunn av dette vil me søkje om å få ut kr ,- frå Smith Sivertsens Fond, til nydyrking i Fitjarfjellet. Me håpar på rask og positiv tilbakemelding på søknaden. Ta kontakt om det skulle vera behov for meir informasjon. Venleg helsing Harald Rydlan Styreleiar 1 24

25 25

26 Fitjar kommune Arkivkode: 150 Saksmappe: 2017/94 Sakshandsamar: Atle Tornes Dato: SAKSFRAMLEGG Oppfølgjing av verbal føring eigedomsselskap Utval sak Utval Møtedato 6/17 Formannskapet Bakgrunn: Som verbal føring til budsjett for 2017, vart det vedteke følgjande: EIGEDOMSSELSKAP I 2017 vil me selje kommunens tomteområder på Vestbøstad og i Fitjarstølane Nord og frigjera kapital. Inntektene frå salet skal inngå i langtidsbudsjettet og vera med å utvikla bygda vår og styrke ho for ettertida. Me vil m.a. arbeida aktivt med mellom anna sentrumsutvikling, tiltak i Fitjarfjellet, reiselivsprosjekt ol. Me ynskjer å etablere eit eige selskap, i kommunal regi, som kan ivareta dette området. Slik at desse kapitalinntektene ikkje blir ein del av den totale kommunale drifta, men likevel fremmar fellesskapet sine interesser. Dette er ei oppfylging av den verbale føringa. Føringa er eigentlig to, i prinsippet, uavhengige saker: a) etablere eit eige kommunalt selskap som skal ivareta området «utvikling av bygda». b) sal av to tomteområder på Vestbøstad og Fitjarstølane Nord. Når det gjeld sjølve det materielle innhaldet ved å selje dei to konkrete områda, så vil dei bli handsama som to separate saker. Vurdering: Slik rådmannen tolkar vedtaket er hovudføremålet med saka å utvikla bygda, der det er skissert nokre tiltak, mellom anna sentrumsutvikling, tiltak i Fitjarfjellet, reiselivsprosjekt, mm. Sal av eigedom er for å skaffa midlar til føremålet. Oppgåvene vil difor koma til etter kvart. Føringa går etter ordlyden ut på at ein ynskjer å etablere eit eige selskap i kommunal regi. Å gjera dette gjennom eit eige selskap er tungvint. Eit eige selskap vil krevja kostnader med etablering og drift, det må ha eige styre, det må ha ein eigen administrasjon som nødvendigvis vil måtta ha armlengdes avstand frå den kommunale administrasjonen. Den enklaste selskapsorganiseringa er eit kommunalt foretak (KF). Då blir midlar og eignelutar i kommunen, men styrt gjennom eit eige styre. Det vil ikkje bli utfordringar med transaksjonar mellom kommunen og selskapet, men det må gjerast formelle vedtak, somme i begge organ, og det må eit eige rekneskap. Administrasjonen vil kunna fungera som administrasjon utan stort meirarbeid, med ein avtale som grunnlag. Viss ein organiserer det som aksjeselskap får ein større utfordringar knytt til at det blir eit eige selskap, med sjølvstendig rekneskap, transaksjonar må skje til reell verdi, og selskapet vil måtta konkurrera om kommunale oppdrag med andre. Administrasjonen vil 26

27 kunna fungera som administrasjon, med ein avtale som grunnlag, men alle avtalar må vera gjort på forretningsmessig grunnlag. Kommunen må overføra eigedommane til selskapet, som må gje ei forretningsmessig motyting, og skatta av vinstar. Då må selskapet ha ein viss grunnkapital som aksjekapital. Ein treng ikkje formelt overføra eigedomsretten ved tinglysing, men kan tinglysa ei råderettsperre, og tinglysa først ved eksternt sal. Midlar i aksjeselskap kan heller ikkje gå inn i kommunen sitt langtidsbudsjett. Ut frå det føremålet som ligg bak saka, og det omfanget drifta vil ha, synest det ikkje tenleg å ha eit aksjeselskap, slik at den einaste reelle selskapsforma er eit KF. Siste del av vedtaket har som føremål å sikra at salsvinstane ikkje blir ein del av den totale kommunale drifta, men likevel fremjar fellesskapet sine interesser. Dermed kan det og løysast utan eit selskap, gjennom å disponera dei midlane som kjem inn som eigne fond, setja dei på eigne konti og med eit vedtak(eigne vedtekter) om korleis midlane skal disponerast, og kven som kan gjera det. Ein kan t.d. ha eit fondsstyre, men treng ikkje det formelt. Då oppnår ein at midlane er skilt frå den øvrige kommunale økonomien, samstundes som ein slepp å etablere eit eige selskap. Kommunestyret kan heile tida disponera annleis om det er ynskjeleg. Konklusjon: Rådmannen meiner at å etablera eit eige selskap er unødig kostbart, skaffar utfordringar knytt til styring. og meiner realiteten i saka kan løysast med eit fond. Ein vil difor rå til denne løysinga. Det kan vera eige styre og utarbeidast egne vedtekter for fondet og bruken av midlane. Framlegg til vedtak: Formannskapet aksepterer at siste del av den verbale føringa vert oppfylt ved at det blir etablert eit eige fond med eige styre i staden for å etablera eit kommunalt selskap. Salsinntektene for dei to områda vert å setja av på fondet. Det skal utarbeidast egne vedtekter for bruken av midlane. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 27

28 Fitjar kommune Arkivkode: 026 Saksmappe: 2017/73 Sakshandsamar: Atle Tornes Dato: SAKSFRAMLEGG Høyringsuttale om Bømlopakken II Utval sak Utval Møtedato 7/17 Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Skriv frå Bømlo kommune dagsett m.vedlegg Bakgrunn: Bømlopakken (I) vart vedteken i Stortinget Bømlopakken gjeld finansiering av ein del vegar i Bømlo og vert gjennomførast ved at det blir krevd inn bompengar ved innløpa til kommunen, ved ny bomstasjon på Spissøy og på ferja Langevåg/Buavåg. Innkrevjinga skulle gå i 15 år, og starta etter at innkrevjinga i Trekantsambandet tok slutt. Dvs for perioden Bømlopakke I skulle i si tid utgjera 1002 mill. kroner i 2009 kroner, oppjustert til i overkant av 1,4 mrd. I 2016 kroner. I denne summen ligg det ein del kompensasjonsmidlar for arbeidsgjevaravgift som ikkje var med i den opprinnelege finansieringa. Dette er ei teoretisk framrekning. I realiteten vil ein ikkje kunne oppnå den summen sjølv om takstane vart auka i Dette har si årsak i at tal brukarar med brikke vart langt høgare enn det som vart lagt til grunn. I tillegg har timeregel og elbilar som køyrer gratis redusert inntektsgrunnlaget. Det er vidare lagt til grunn ein standard i ein del prosjekt som går ut over det som var føresetnaden. Dei fleste prosjekt var heller ikkje detaljregulerte, slik at det berre var lagt til grunn ein meir eller mindre grov kalkyle. Realiteten er at Bømlo kommune ikkje klarar å realisere prosjekta i Bømlopakke I utan å vedta ein ny pakke, og kommunen fremjar difor Bømlopakke II. Bømlopakke II skal omfatte alle restprosjekt i Bømlopakke I samt ein del nye prosjekt. Miljø- og trafikksikring skal ha vekt, og i tillegg skal pakken finansiera overtaking av nokre fylkeskommunale vegar som blir kommunale vegar. Pakken er no på høyring med høyringsfrist 10. mars Hovudpunkt i Bømlopakke II. Bømlo kommunestyre legg nedanståande samandrag av føringar til grunn for innkrevjinga (samandraget er noko forkorta av sakshandsamar): Bømlopakke II skal gjennomførast innanfor ei kostnadsramme på mellom 1 mrd. og 1,2 mrd. Tiltaka skal gjennomførast i prioritert rekkefølgje som går fram av høyringsdokumentet, sjå dette. Innkrevjingsperioden vert fastsett til 15 år frå og med hausten 2018, dvs til Samla periode for begge pakkane vert då 20 år. Hordaland fylkeskommune vert føresett å bidra med ca. 10 % av totalkostnaden i pakken mellom 100 og 120 mill. Bømlo vegselskap AS vert ein del av det regionale bomselskapet på det tidspunkt innkrevjing til Bømlopakke II startar, mest sannsynleg hausten Nye takstreglar gjeld frå same tidspunkt, og kan maks gi 20 % rabatt på einskildpasseringar. Bombrikka skal ha ein pris på 60 turar av einskildtakst, mellom kr. 1500,- og kr 1800,-. 28

29 Det skal setjast eit tak på månadleg innbetaling frå kvar brikke, i storleiken kr. 800,- til kr 1100,- pr månad. Ordninga med «timeregel» skal vidareførast, dvs at ingen skal betala for meir enn ei passering innanfor ein time. Også næringstrafikk skal ha tak på uttak frå bombrikka, tilsvarande 2 gonger taket for personbiltrafikk. Bruttotaksten skal ligge i intervallet mellom kr 25,- og kr 32,-, ein reduksjon med % i høve til i dag. I endeleg vedtak skal ein prioritere lågast mogeleg tak framfor lågast mogeleg einskildtakst. På ferja Langevåg Buavåg legg ein opp til å krevje inn bompengar saman med ferjebilletten. Taksten må tilpassast nettotaksten ved bruk av brikke på dei andre innkrevjingspunkta. Det vil ikkje vere tak på innbetaling av bompengar på dette innkrevjingspunktet. El-bilar skal betale full pris og ha same tak for uttak frå bombrikka som for brikker plassert i andre køyretøy. Dagens takst og rabattreglar skal gjelde inntil ein eventuell ny bompengeavtale er godkjend i Stortinget. Det skal ikkje leggjast opp til å nytte kommunale investeringsmidlar. Nytt nasjonalt vegselskap nye takstreglar Stortinget har lagt opp til at nye regionale vegselskap skal erstatta lokale selskap, som Bømlo vegselskap A/S, og ein føreset at aktiviteten i Bømlo vegselskap A/S vert lagt inn i det nye regionale innkrevjingsselskapet når nyinnkrevjinga for Bømlopakke II startar. Då legg ein også nye takstreglar til grunn. I dei nye nasjonale reglane går det fram at rabatten på einskildpassering skal avgrensast til maks 20%. Det er større fridom når det gjeld fastsetjing av takstar generelt, timeregel og tak på passeringar kvar månad. Med utgangspunkt i at dette skal vere ein «dugnad» kor flest mogeleg skal betala meiner rådmannen i Bømlo det må vere rett å ha relativt låg pris på kjøp og påfylling av brikke, og er årsak til at prisen på brikka vert forslått redusert med % i høve til i dag. Næringstrafikk Eit viktig moment då ein fastsette innkrevjingspunkta i Bømlopakke I var at ein ville skjerme lokaltrafikken og lokal næringstrafikk. Med fleire innkrevjingspunkt lokalt på øya vert dette i mindre grad mogeleg. Kommunen føreset derfor at einskildtakstar for tunge køyretøy framleis berre er dobbel takst av personbilar og at det også vert innført tak og timeregel for denne trafikken. Innkrevjingspunkt Det skal vera samla 6 innkrevjingspunkt, slik at flest mogleg som nyttar vegane vil køyra gjennom bommane. Målet er at det skal bli så rettferdig som mogleg og økonomisk effektivt. I tillegg til dei to innkrevjingspunkta ein i dag har ved Bømlabrua og på ferja Langevåg Buavåg skal det etablerast 4 nye innkrevjings punkt rundt Svortland sentrum. Årsdøgntrafikken på andre teljepunkt er så låg at ein ikkje kan forsvara kostnaden med fleire innkrevjingspunkt når ein i tillegg innfører timeregel. Kartet syner plassering av nye bommar. 29

30 Årsdøgnstrafikken på aktuelle bompengepunkt er som fylgjer: Bømlabrua Svortland aust (bom 1) Bremnes nord (bom 2) Svortland bom 3 bom 4 Sum Økonomi Bømlo kommune ser for seg at Bømlopakke II har ei kostnadsramme på mellom 1 mrd og 1,2 mrd. Det vil koste i storleiken ca. 450 mill. å fullføre Bømlopakke I. Då vil det vere igjen mellom 550 mill. og 750 mill. til nye tiltak. Slik skissa no ligg føre vil det passere ca bilar pr. dag gjennom innkrevjingspunkta etter at ein har teke omsyn til timeregelen. Dette gir samla ca 3,8 mill. passeringar pr. år. Med ein nettopris på kr 25,- pr. passering vil dette gi ein inntekt på ca. 90 mill. Dette er før effekten av tak på uttak og kostnad med drift- og finansieringskostander. Dersom kvart innkrevjingspunkt kostar ca. 2 mill. og at ein i tillegg forskotterer utbygging og dermed får lånekostnader vil drifta av selskapet kunne koste 20 mill. Dersom ein legg til grunn at det skal vere 50 mill. til rådvelde kvart år vil dette gi ei ramme på 750 mill. til realisering av pakken. Økonomiske konsekvensar: Bømlo kommune vil ikkje leggja inn reine kommunale midlar som ein del av finansieringa. 30

31 Vurdering: Fitjar kommune har tidlegare gått inn for Bømlopakke I. Dette skjedde etter mange drøftingar mellom Bømlo og nabokommunane, der ein til slutt vart samde om at bompengane skulle etablerast etter at Trekantsambandet var nedbetalt. Den nye bompengepakken er eit framhald, likevel med monalege endringar, av innkrevjinga i dag, med restfinansiering av planlagte og nokre nye prosjekt Fitjar kommune er ikkje nærmaste nabo til Bømlo kommune langs vegen, og det er heller ikkje særleg pendling mellom kommunane. Fitjar kommune bør difor ikkje ha sterke meiningar om det skal vera bompengar i ein nabokommune, når det har små konsekvensar for eigen kommune. Rådmannen vil heller ikkje ha meiningar om prioritering av prosjekt i ein nabokommune. Prinsipp for innkrevjinga er vesentleg endra i høve til Bømlopakke I. Pris for einskildpassering er om lag halvert. Det blir innkrevjing på 4 stader internt i Bømlo, i tillegg til dagens to bommar. Dermed må bømlingane sjølve betala i langt større grad enn tidlegare, noko som rådmannen meiner er prinsipielt rett. Bømlopakke II vil ikkje ha særlege konsekvensar for Fitjar kommune. Sidan kommunen tidlegare har gått inn for at Bømlopakken I skulle kunna etablerast, bør me no også gå inn for at dei får godkjent endring/utvidinga som vert foreslått. Framlegg til tilråding: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera følgjande vedtak: Fitjar kommune har ingen merknader til søknaden frå Bømlo kommune om innføring av Bømlopakke II. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 31

32 Vår dato: Vår referanse: Sak nr D / /2017 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Geir Ebbesvik Aga FITJAR KOMMUNE Postboks FITJAR Høyringsuttale om Bømlopakke II Saka om Bømlopakke II blir etter vedtak i kommunestyret saksnr. 2004/722 (K-sak PS 96/16) no lagt ut på offentleg høyring med høyringsfrist 10. mars Formelt er det kommunestyret som legg saka ut på høyring. Det vert eit folkemøte 6. februar 2017 i Storsalen i Kulturhuset (sjå kunngjering i Bømlo-nytt og på kommunen sine nettsider Elles vil leiinga i kommunen, etter nærare avtale, vere tilgjengeleg for ytterlegare informasjon. Kommunen tek sikte på vedtak i kommunestyret i løpet av våren 2017 og tilsvarande handsaming i fylkestinget i juni Planframlegget er utlagt til offentleg gjennomsyn på Bømlo Rådhus i tida til Eventuelle merknader til framlegget til Bømlopakke II vert å senda til Bømlo kommune, Leirdalen 1, 5430 Bremnes eller postmottak@bomlo.kommune.no innan Me gjer merksam på at høyringsuttalar kan gjerast på eigne digitale svarskjema på nettsidene til kommunen under Offentlege høyringar svarskjema. Dei som ynskjer å få tilsendt høyringsdokumenta på papir kan be om det. Med helsing Bømlo kommune Geir Ebbesvik Aga Rådmann Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift Vedlegg: Høyringsbrev Bømlopakke II Saksframlegg i kommunestyret Saksprotokoll i kommunestyret Kunngjering offentleg gjennomsyn Adresse: Rådhuset, Leirdalen 1, 5430 BREMNES Telefon: Organisasjonsnr.: postmottak@bomlo.kommune.no Telefax: Bankgiro: Postgiro for skatt:

33 Bømlopakke II - høyring Innleiing Bømlopakke II skal avløyse Bømlopakkke I. Utan Bømlopakke II vil innkrevjing basert på stortingsvedtak gå til Den starta i Her står det litt enkelt forklart at «bygging stoppar når pengane tek slutt». Vi kan allereie no konstatere at det ikkje vil vere mogleg å realisere alle prosjekta i Bømlopakke I med dei inntektsråmene denne innkrevjinga gir. Dette har si årsak i at fleire prosjekt er blitt dyrare enn planlagt, mange prosjekt var ikkje detaljprosjektert slik at kostnadene var usikre og i tillegg har ein del prosjekt fått høgare standard enn først planlagt. Dersom vi ikkje gjennomfører Bømlopakke II vil dagens innkrevjing halde fram til Dei fleste prosjekt som pr. dato ikkje er starta opp blir då ikkje realisert. Bømlopakke II har til hensikt å finansiere alle restprosjekt i Bømlopakke I, i tillegg til nokre nye prosjekt. I tillegg til innkrevjingspunkt er prioritering av nye prosjekt det mest sentrale i denne høyringa. Kommunestyret gjorde i sak PS 97/ slikt vedtak: pkt 5 Bømlo kommune vil be om ei utgreiing om moglegheit for revisjon av Bømlopakken, med mål om å sikra gjennomføring av alle planlagde prosjekt, og analyse av eventuelt nye, viktige prosjekt. Den må innehalda ei utgreiing om ulike modellar for bompengefinansiering, også nye bomstasjonar. I sak PS 08/16 i formannskapet vart dette vedtaket presisert. Det vart gjort slikt samrøystes vedtak: 1. Bømlo kommune skal gjennom kontaktutvalet for «Bømlopakken» be om ei utgreiing for å revidere, og om mogeleg utvide pakken 2. Kommunen vil ha vurdert korleis ein kan finansiere og gjennomføre alle planlagde prosjekt. Vidare vil kommunen ha utgreidd om nye viktige prosjekt kan bli ein del av ein ny/utvida «Bømlopakke». 3. Det må greiast ut ulike modellar for bompengefinansiering, også modellar som omfattar nye bomstasjonar. Kommunen sitt utgangspunkt skal vere at dei som er daglege brukarar av vegane på Bømlo bidreg mest mogeleg likt. I løpet av 2016 har det vore ein prosess både i formannskap og kommunestyre. Statens vegvesen sine representantar har vore i formannskapet for å gi faglege råd og opplyse prosessen. I sak PS 96/16 i kommunestyret 31. oktober 2016 vart det vedteke at kommunestyret ville ha ei høyring blant innbyggarar og næringsliv. 33 Side 1 av 3

34 Kommunestyret gjorde samrøystes slikt vedtak: 1. Bømlopakke II skal gjennomførast innanfor ei kostnadsråme på mellom 1 mrd. og 1,2 mrd. For dei nye tiltaka i «pakke II» skal endeleg innhald og prioritering vurderast i eiga sak. Trafikksikringstiltak skal prioriterast. Som hovudregel skal tiltaka gjennomførast i den prioriterte rekkefølgje som går fram av dette vedtaket. Dersom det ikkje vert mogleg å gjennomføre heile pakken innanfor ytre kostnadsråme vil dei sist prioriterte tiltaka utgå. Ein skal løpande vurdere om det er mogeleg og hensiktsmessig å redusere omfanget av det enkelte prosjekt slik at om mogeleg alle prosjekt blir realisert. Innkrevjingsperioden vert fastsett til 15 år frå og med hausten Bømlo kommunestyre legg til grunn at Hordaland fylkeskommune bidreg med ca. 10 % av totalkostnaden i pakken mellom 100 og 120 mill. 3. Kommunestyret tilrår at Bømlo vegselskap AS vert ein del av det regionale bomselskapet på det tidspunkt innkrevjing til Bømlopakke II startar, mest sannsynleg hausten Vidare legg kommunestyret til grunn at nye takstreglar kjem til å gjelde frå same tidspunkt. Kommunestyret er innforstått med at nye takstreglar maks. kan gi 20 % rabatt på einskildpasseringar. 4. Bombrikka skal ha ein kostnad på 60 turar av einskildtakst eller mellom kr. 1500,- og kr. 1800,-. 5. Det skal setjast eit tak på månadleg innbetaling frå kvar brikke. Denne skal setjast til kr. 800,- pr månad. I tillegg skal ordninga med «timeregel» vidareførast. Dette tyder at ingen skal betale for meir enn ei passering innanfor ein time. Kommunen skal arbeidde for at også næringstrafikk skal ha tak på uttak frå bombrikka frå kvart køyretøy. Dette taket skal setjast til 2 gonger taket for personbiltrafikk. 6. Bruttotaksten skal ligge i intervallet mellom kr 25,- og kr 32,-. Når ein tilpassar endeleg tak og endeleg bruttotakst skal ein prioritere lågast mogeleg tak framfor lågast mogeleg einskildtakst. På ferja Langevåg Buavåg legg ein opp til å krevje inn bompengar saman med ferjebilletten. Taksten må tilpassast nettotaksten ved bruk av brikke på dei andre innkrevjingspunkta. Det vil ikkje vere tak på innbetaling av bompengar på dette innkrevjingspunktet. 7. El-bilar skal betale full pris og ha same tak for uttak frå bombrikka som for brikker plassert i andre køyretøy. Dersom nye nasjonale reglar gir andre føringar, t.d halv pris for el-bilar legg kommunestyret likevel til grunn at slike bilar skal ha same tak for uttak frå bombrikka kvar månad. 8. Det skal etablerast samla 6 innkrevjingspunkt. I tillegg til dei to innkrevjingspunkta vi i dag har ved Bømlabrua og på ferja Langevåg Buavåg skal det etablerast 4 nye innkrevjingspunkt rundt Svortland sentrum. Kommunestyret ber rådmannen greie ut om passeringar i dei 4 innkrevjingspunkta kring Svortland kan registrerast berre ein veg, til dømes ut av sentrum, og konsekvensane av dette. I tilknyting til dette bed ein om konsekvensane av ein eventuell reduksjon av timesregelen til ein halv time vert vurdert. 9. Kommunestyret bed rådmannen syte for at dette vedtaket med saksførelegg vert lagt ut på høyring. Rådmannen får fullmakt til å utarbeide eit høyringsnotat som kortfatta skildrar dei vesentlege vurderingane i saka. Høyringsuttalane vert lagt til den endelege behandlinga av saka. 34 Side 2 av 3

35 I framlegg til Statsbudsjett for 2017, O.t. prop. nr /17 vert det melom annan lagt føringar på innkrevjing av bompengar på elbilar. Framlegget går ut på at prisen på elbilar må avgrensast til 50 % av full pris. Dette har Stortinget i budsjettvedtaket slutta seg til. I framlegget som vart vedteke i vårt kommunestyre 31. oktober 2016 var det ein premiss at slike bilar skulle betale full pris. Vi har i løpet av vinteren også fått andre avklaringar som vi vil referere i dette dokumentet og som må vere ein del av avgjerdsgrunnlaget når kommunestyret skal gjere sitt endelege vedtak. Føringar prosess - sentrale styremakter Det er eit skilje i prosessen avhengig av om prosjektet krev ekstern kvalitetssikring. Bomprosjekt som samla har ei råme på meir enn 750 mill. skal ha ekstern kvalitetssikring (KS 2). Vi legg til grunn at det er nye prosjekt i Bømlopakke II (ikkje dei som gjeld fullføring av Bømlopakke I) som skal vurderast i ein slik samanheng. Med det utgangspunktet vil ikkje dette prosjektet krevje ekstern kvalitetssikring (KS2). Utan ekstern kvalitetsikring kan tidslina delast i 4 fasar. Fase 1 Lokal prosess/dialog for å sikre fagleg grunnlag/ førebu lokalpolitisk prosess Fase 2 lokalpolitisk prosess/vedtak utkast til prop/vurdere lokalpolitisk vedtak Fase 3 oversending til Vegdirektoratet/kvalitetssjekk/fullføre utkast til prop. Fase 4 vurdering i dep./fremme prop/handsaming Stortinget Rådmannen ser for seg at den lokalpolitiske prosessen, inklusiv handsaming i fylkestinget vert ferdig denne våren. Deretter går saka til Vegdirektoratet som igjen sender saka over til departementet. Målet er at Regjeringa fremmer saka for Stortinget seinast på ettervinteren 2018 og at det blir gjort vedtak før sommarferien same år. Då kan ny Bømlopakke II realiserast hausten Vidare lokal prosess Sak blir no lagt ut på høyring med høyringsfrist 10. mars Formelt er det kommunestyret som legg saka ut på høyring. Det vert lagt opp til eit folkemøte som blir nærare kunngjort og elles vil leiinga i kommunen, etter nærare avtale, vere tilgjengeleg for ytterlegare informasjon. Vi tek sikte på vedtak i kommunestyret i løpet av våren 2017 og tilsvarande handsaming i fylkestinget i juni Svortland, 24. januar 2017 Geir E. Aga Rådmann 35 Side 3 av 3

36 Saksutgreiing til folkevalde organ Dato: Arkivref: / /2016 / 560 Saksbehandlar: Geir Ebbesvik Aga gea@bomlo.kommune.no Sak nr i møte Utval Møtedato Kommunestyret BØMLOPAKKEN II Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Bømlopakke II skal gjennomførast innanfor ei kostnadsråme på mellom 1 mrd. og 1,2 mrd. Som hovudregel skal tiltaka gjennomførast i den prioriterte rekkefølgje som går fram av dette vedtaket. Dersom det ikkje vert mogleg å gjennomføre heile pakken innanfor ytre kostnadsråme vil dei sist prioriterte tiltaka utgå. Ein skal løpande vurdere om det er mogeleg og hensiktsmessig å redusere omfanget av det enkelte prosjekt slik at om mogeleg alle prosjekt blir realisert. Innkrevjingsperioden vert fastsett til 15 år frå og med hausten Bømlo kommunestyre legg til grunn at Hordaland fylkeskommune bidreg med ca. 10 % av totalkostnaden i pakken mellom 100 og 120 mill. 3. Kommunestyret tilrår at Bømlo vegselskap AS vert ein del av det regionale bomselskapet på det tidspunkt innkrevjing til Bømlopakke II startar, mest sannsynleg hausten Vidare legg kommunestyret til grunn at nye takstreglar kjem til å gjelde frå same tidspunkt. Kommunestyret er innforstått med at nye takstreglar maks kan gi 20 % rabatt på einskildpasseringar. 4. Bombrikka skal ha ein kostnad på 60 turar av einskildtakst eller mellom kr. 1500,- og kr 1800,-. 5. Det skal setjast eit tak på månadleg innbetaling frå kvar brikke. Denne skal setjast i storleiken kr. 800,- til kr 1100,- pr månad. I tillegg skal ordninga med «timeregel» vidareførast. Dette tyder at ingen skal betale for meir enn ei passering innanfor ein time. Kommunen skal arbeidde for at også næringstrafikk skal ha tak på uttak frå bombrikka frå kvart køyretøy. Dette taket skal setjast til 2 gonger taket for personbiltrafikk. 6. Bruttotaksten skal ligge i intervallet mellom kr 25,- og kr 32,-. Når ein tilpassar endeleg tak og endeleg bruttotakst skal ein prioritere lågast mogeleg tak framfor lågast mogeleg einskildtakst. 36

37 På ferja Langevåg Buavåg legg ein opp til å krevje inn bompengar saman med ferjebilletten. Taksten må tilpassast nettotaksten ved bruk av brikke på dei andre innkrevjingspunkta. Det vil ikkje vere tak på innbetaling av bompengar på dette innkrevjingspunktet. 7. El-bilar skal betale full pris og ha same tak for uttak frå bombrikka som for brikker plassert i andre køyretøy. Dersom nye nasjonale reglar gir andre føringar, t.d halv pris for el-bilar legg kommunestyret likevel til grunn at slike bilar skal ha same tak for uttak frå bombrikka kvar månad. 8. Det skal etablerast samla 6 innkrevjingspunkt. I tillegg til dei to innkrevjingspunkta vi i dag har ved Bømlabrua og på ferja Langevåg Buavåg skal det etablerast 4 nye innkrevjingspunkt rundt Svortland sentrum. Dokument i saka: PS 97/15 7. desember 2015 Endring av bomtakstane i Bømlopakken PS 77/ september 2016 Bømlopakken revisjon og utviding Proposisjon til Stortinget 2015/16 1S Tillegg 2 under Samferdselsdepartementet Brev frå SVV «Omlegging av takst og rabattsystem i igangsatte bompengeprosjekt» Trafikksikringsplan Bakgrunn for saka: Rådmannen viser her til sakframstilling i sak PS 97/15 og sak PS 77/16. Vedtak i kommunestyret sak PS 97/15 pkt. 5 lyder slik: Bømlo kommune vil be om ei utgreiing om moglegheit for revisjon av Bømlopakken, med mål om å sikra gjennomføring av alle planlagde prosjekt, og analyse av eventuelt nye, viktige prosjekt. Den må innehalde ei utgreiing om ulike modellar for bompengefinansiering, også nye bomstasjonar. I møte 19. september 2016 gjorde kommunestyret slikt vedtak: 1. Kommunestyret tek rådmannen sin informasjon om status Bømlopakken og førebuiing til å utviding av pakken til orientering. 2. Dagens takst og rabattreglar skal gjelde inntil ein eventuell ny bompengeavtale er godkjend i Stortinget. 3. I Bømlopakke II skal nye felles nasjonale takstreglar gjelde. 4. Det skal etablerast fleire innkrevjingspunkt slik at flest mogleg som nyttar vegane vil køyra gjennom bommane. Målet er at det skal bli så rettferdig som mogleg og økonomisk effektivt. 5. Det skal etablerast eit tak på månadleg innkrevjing og timeregel skal innførast. 6. El- bilar skal ikkje lenger ha fritak for innkrevjing. 7. Det vert lagt opp til ein innkrevjingsperiode på 15 år frå Samla innkrevjingsperiode for begge pakkane vert då 20 år. 8. Det skal ikkje leggjast opp til å nytte kommunale investeringsmidlar. 37 2

38 9. Kommunestyret ber rådmannen i neste møte kome attende med eit konkret framlegg til innkrevjingspunkt, takstnivå, tak på månadleg innbetaling for personbilar, samt vurdere korleis ein skal sikre forsvarlege vilkår for yrkestrafikk (tunge bilar). Sidan september har rådmannen hatt tett kontakt med fylkeskommunen og vegkontoret sine fagfolk på dette feltet. Vedtaket i september bygde på dei opplysningar vi den gong hadde. I mellomtida har vi fått ein del nye opplysningar/ny kunnskap som gjer grunnlag for å drøfte nokre av punkta i vedtaket frå september på nytt. For det første vil rådmannen gjere merksam på at Regjeringa i St. prop /17 (Statsbudsjettet) drøftar kva rammevilkår el-bilar skal ha i framtida. Dei antyder ei ordning kor ein fastset bomsatsar også for el-bilar lokalt, men at rabatten minimum skal vere på 50 %. Rådmannen reknar i tilfelle med at regjeringa kjem med eit konkret framlegg som uansett må heimlast i eit stortingsvedtak. Vidare gjer Statens vegvesen (SVV) også merksam på at det kan vere grunnlag for å gjere litt andre vurderingar når det gjeld takstreglar for tunge bilar for bompengeprosjekt i distrikta. Ein skil med andre ord mellom sokalla bypakkar (bymiljøpakkar), /bompengeprosjekt langs stamvegane og distriktspakkar. Reint konkret kan det i vårt tilfelle vere heimel i dei nye retningslinene til å innføre tak også for lastebilar. Elles har denne saka ikkje vore ute på høyring, men det har kome nokre innspel og rådmannen har naturleg nok vore i dialog med personar/grupper som er engasjert i saka. Rådmannen finn det likevel ikkje rett å handsame dette som høyringsinnspel, men legg desse ved saka. Dei kan likevel ha gitt bidrag til dei vurderingar rådmannen har gjort. Vurderingar: Rådmannen legg ikkje opp til å gjenta vurderingar som er gjort i saka som vart lagt fram for kommunestyret 19. september 2016, men i den grad det er kome nye opplysningar vil tema kommunestyret allereie har teke stilling også bli drøfta/vurdert i denne saka. Slik saka no står vil rådmannen drøfta følgjande problemstillingar: Nytt vegselskap nye takstreglar Næringstrafikk Status gjennomføring av Bømlopakke I. Trafikkteljingar Plassering av innkrevjingspunkt Omklassifisering av vegar Prioritering av prosjekt Økonomi Nytt vegselskap nye takstreglar Stortinget har lagt opp til at dei lokale vegselskapa erstattar Bømlo vegselskap A/S, og at aktiviteten i Bømlo vegselskap A/S vert lagt inn i det nye regionale innkrevjingsselskapet når ny innkrevingsperiode for Bømlopakke II startar. Då legg ein også nye takstreglar til grunn. 38 3

39 I dei nye nasjonale reglane går det fram at rabatten på einskildpassering skal avgrensast til maks 20%. Rådmannen legg dette til grunn i si tilråding. Vidare er det større fridom når det gjeld fastsetjing av takstar generelt, timeregel og tak på passeringar kvar månad. Med utgangspunkt i at dette skal vere ein «dugnad» kor flest mogeleg skal betale meiner rådmannen det må vere rett å ha relativt låg pris på kjøp og påfylling av brikke. Dette er årsaka til framlegget om at prisen på brikka skal reduserast med % i høve til i dag. Rådmannen ser at dette kan gi litt høgare administrasjonskostander fordi det vert fleire transaksjonar, men legg til grunn at automatiserte løysingar gjer at det vil vere mogeleg å halde desse kostnadene nede. Det er også lagt opp til at ein lokalt kan fastsetje eit tak på innbetaling kvar månad. Motivet frå rådmannen for å setje dette taket relativt lågt er fleire. Dette har sjølvsagt ei sosial side, men det skal også kompensere for at det ikkje er mogeleg å sikre «rettferdig» plassering av innkrevjingspunkta. Dette er også årsaka til at rådmannen tilrår at vi tilpassar endeleg tak og endeleg pris på einskildturar ved å prioritere å halde taket lågt framfor å halde einskildprisen låg. Næringstrafikk Eit viktig moment når ein fastsette innkrevjingspunkta i Bømlopakke I var at ein ville skjerme lokaltrafikken og lokal næringstrafikk. Med fleire innkrevjingspunkt lokalt på øya vert dette i mindre grad mogeleg. Rådmannen ser utfordringa for næringstrafikken. Rådmannen tilrår derfor at einskildtakstar for tunge køyretøy framleis berre er dobbel takst av personbilar og at det også vert innført tak og timeregel for denne trafikken. Båe desse tiltaka vil ha spesiell effekt for næringstrafikk. Status gjennomføring av Bømlopakke I Under følgjer ei oversikt over prosjekta i Bømlopakke I. I si tid utgjorde denne pakken 1002 mill. kroner i 2009 kroner. Dette er oppjustert til i overkant av 1,4 mrd. I 2016 kroner. I denne summen ligg det ein del kompensasjonsmidlar som ikkje var med ei den opprinnelege finansieringa. Dette er ei teoretisk framrekning. I realiteten vil ein ikkje kunne oppnå den summen sjølv om takstane vart auka i Dette har si årsak i at tal brukarar med brikke vart langt høgare enn det som vart lagt til grunn. I tillegg har timeregel og elbilar som køyrer gratis redusert inntektsgrunnlaget. Det er vidare lagt til grunn ein standard i ein del prosjekt som går ut over det som var føresetnaden. Det høyrer også med at dei fleste prosjekt ikkje var detaljregulert og at det dermed berre var lagt til grunn ein meir eller mindre grov kalkyle. Realiteten er uansett at vi ikkje klarar å realisere prosjekta i Bømlopakke I utan å vedta ein ny pakke. 39 4

40 Prioritet Prosjekt Planstatus 1 Fv 541 Langevåg - Løvegapet Ferdig 2 Fv 11 Langevåg - Eidesvik Ferdig 3 Fv 542 Hollundskjosen - Hollundsdalen Ferdig 4 Fv 541 Rundkjøring Rubbestadneset Ferdig 5 fv 541 Hollundsdalen - Stokkabekken Ferdig Fv 541 Miljøgate Rubbestadneset Fv 541 Stokkabekken - Rubbestadneset Fv 14 Svortland - Økland (Stavland- Bjødledalen) Fv 542 Stokkabekken - Siggjarvåg Fv 542 To-planskryss Stokkabekken Fv 542 Bømlo bomstasjon Ferdig Ferdig Under bygging Under bygging Ferdig 9 Fv 542 Røyksund - Eikeland sør Ferdig 10 Fv 542 Røyksund - Eikeland nord Fv 18 Laurhammarkjosen - Urangsvåg Fv 18 Strakstiltak Fv 18 Urangsvåg - Brandasund (Klubbo og Myro) Godkj.reg.plan/Byggeplan pågår Ferdig Ferdig Tilnærma ferdig. Litt punktoppgradering gjenstår 11 Fv 541 Hestaneset - Tjong Ferdig 12 Fv 541 Tjong - Løvegapet Godkj.reg.plan/Byggeplan pågåranbodsdokument sendt ut 13 Fv 19 Rubbestadneset - Rolfsnes (Agakrysset - Rolfsnes - byggeplan pågar) Denne strekninga er delt. Når det gjeld Agakrysset- Rolfsnes pågår reg. arb. Strekninga Agakryssen- Rubbestadneset er sett på vent. 14 Fv 541 Sakseid - Hestaneset Oppstart reg.plan 15 Fv 541 Ekornsæter - Sakseid Uregulert 16 Fv 12 Sakseid - Grønnevik Uregulert gjeld punktoppgradering 17 Fv 542 Notland - Mosterhamn Oppstart reguleringsplan 18 Fv 23 Thormodsæter - Gilje Uregulert gjeld punktoppgradering 40 5

41 Prioritet Prosjekt Planstatus Div Plassering av innkrevjingspunkt Rådmannen tilrår framleis at det vert etablert 6 innkrevjingspunkt og at dei nye punkta vert plassert rundt Svortland sentrum. Rådmannen gjer likevel framlegg om at innkrevjingspunktet aust for sentrum ( i Hollundskjosen) vert flytta til Hollundsdalen ein stad mellom krysset i Hollundsdalen og bensinstasjonen på Innvær. Dei andre innkrevjingspunkta bør etter rådmannen sitt syn plasserast rett nord for rundkøyringa i Hollundskjosen (trafikk frå Urangsvåg), rett sør for rundkøyringa ved Klippen og rett vest for innkøyringa til Kulturhuset (trafikk frå vest). Årsaka til justeringa er at dei som bur innanfor ringen til ein viss grad skal kompenserast med at det meste av privat og offentleg infrastruktur då ligg innanfor ringen. Årsaka til at rådmannen ikkje gjer framlegg om andre endringar er at årsdøgntrafikken på andre teljepunkt er så låg at vi ikkje kan forsvare kostnaden med eit eige innkrevjingspunkt når vi i tillegg innfører timeregel. Eit døme kan vere armen frå Stokkabekken til Rubbestadneset har ein årsdøgntrafikk på Dei fleste av desse bilane passerer likevel eit nytt innkrevjingspunkt innan ein time og meirinntektene kan då ikkje forsvare kostnaden med eit eige punkt. 41 6

42 RTM Teljepunkt Bomsnitta ÅDT u/bom m/bom ÅDT m/bom justert for teljingar Bømlabrua % Bom 1 Svortland øst (bom 1) % Bom 2 Bremnes nord (bom 2) % Bom 3 Svortland % Bom 4 bom % Bom bom % Trafikkteljingar Statens vegvesen gjennomfører trafikkteljingar med jamne mellomrom. Under følgjer resultat frå dei siste teljingane i 2015 (2014) årsdøgntrafikk (ÅDT) Foldrøy Rubbestadneset (arm frå Stokkabekken) Moster Grindheimsvegen- Totlandsvegen FV 15 Sakseid mot Tormods. Alvsvåg Finnås mot Lykling Vegen til Langevåg Sakseid Håvik v/ Grønnevik 3900 ÅDT 2800 ÅDT 1600 ÅDT 1250 ÅDT 1200 ÅDT 1800 ÅDT 1000 ÅDT 700 ÅDT 450 ÅDT Omklassifisering av vegar Ved realisering av Bømlopakken vil ein del fylkesvegar bli omklassifisert til kommunale vegar. Då får vegen ny eigar. Ei slik omklassifisering gjeld først og fremst vegstrekningar i Bømlopakke I. I slike tilfelle er det normalt at vegen vert overført til ny eigar i forsvarleg stand. I praksis må det gjerast eit skjønn. Det er likevel ikkje sett av midlar i Bømlopakke I til slik omklassifisering. Det må gjerast no. Alternativet er at Bømlo kommune tek over fylkesvegar med stort vedlikehaldsetterslep. Så langt har kommunen avvist å starte drøftingar om slik overføring fordi det sentralt er varsla justerte retningslinjer for slike overføringar. I tillegg er det ein realitet at fylkeskommunen ikkje har midlar til det aktuelle vedlikehaldet utan å knyte det til pakken. Det høyrer også med at kommunen i utgangspunktet ikkje vil ta over vegar som tener som gang- og sykkelveg for ein fylkesveg eller kor det går fylkeskommunal busstrafikk. Dette gir sjølvsagt ein heilt annan slitasje. Prioritering av prosjekt Rådmannen tilrår at prosjekt i Bømlopakke I som ikkje er realisert vert prioritert i Bømlopakke II. Dette er i samsvar med tidlegare politiske vedtak. 42 7

43 Ved gjennomføring av Bømlopakke I har kommunen eit særs tenleg vegnett mellom kommunesenter og regionsenter og mellom kommunen sine delsentra. I tillegg har vi oppgraderte vegar på strekningar med mykje tungtransport, ikkje minst for transport knytt til havbruksnæringa. I Bømlopakke I har vi i tillegg fått eit tenleg gang- og sykkelnett på mange strekningar. Her gjenstår ein del, og Bømlopakke II bør etter rådmannen sitt syn ha fokus på trafikksikring. I tillegg til dei prosjekta rådmannen i uprioritert rekkefølge har skissert meiner rådmannen at ein må sjå på to nye prosjekt. Det eine er å realisere ein erstatningsveg for vegen gjennom Svortland sentrum ved å realisere ny veg frå Tverråno til Hollundsdalen (kan etter realisering krevje justering av innkrevjingspunktet ved Klippen). Det andre tiltaket er oppgradering av Fylkesveg 15 Grindheimsvegen- Totlandsvegen. Dette vert i tilfelle eit prosjekt som først og fremst tener interntrafikken i eit delsenter. Det høyrer likevel med at det er ca. 500 gateadresser knyta til denne vegen og at nærare 10 % av dei busette på Bømlo bur her. Området har mykje ledig tomteland og har derfor utviklingspotensiale. Alternativet kan vere at manglande veg stoppar utviklinga. Det er også eit poeng at dette er skuleveg og trafikktryggleiken er langt frå tilfredsstillande. Reint generelt har rådmannen ikkje sterke meiningar om prioritering av nye prosjekt. Rådmannen vil likevel sterk tilrå at det vert sett av midlar til vegar som vert omklassifisert til kommunal veg. Vidare meiner rådmannen at ein «bomring» rundt Svortland må sikre at vi får realisert miljøgata i Svortland sentrum, som i tillegg er eit miljøprosjekt. 43 8

44 Prioritet Vegnr. Vegstrekning Planstatus Tiltak 1 Fv. 19 Rubbestadneset Stongarvågen Uregulert 2 Fv. 541 Sakseid Hestaneset Oppstart reg.plan Ny veg 3 Fv. 541 Sakseid Ekornsæter Uregulert Ny veg Vegtrasè må fastsetjast. Ny trasè eller oppgradering av gamal trasè 4 Fv. 12 Sakseid - Håvik Uregulert Punktoppgradering 5 Fv. 542 Notland - Mosterhamn Oppstart reg.plan Gang/sykkelveg på heile eine sida. Fortau på delar av den andre sida 6 Fv. 23 Gilje Thormodsæter Uregulert Punktoppgradering 7 Endre klassifisering av fylkesvegar Dekke vedlikehaldsetterslep 8 Fv. 542 Miljøgate Svortland Oppstart reg.plan Oppgradere vegnett, avkøyringar, ny rundkøyring 9 Fv. 15 Grindheimsvegen, Totlandsvegen 10 Fv. 18 Urangsvåg Hollundskjosen 11 Fv. 11 Langevåg sentrum Hovlandshagen Uregulert Uregulert Uregulert 12 Fv. 541 Kulleseid Uregulert Rasteplass Planprosessen må avklare omfang av tiltak Oppstramming av kurvatur, vegline Oppgradering for meir næringstrafikk 13 Tverråno Hollundsdalen Uregulert Avlastningsveg 14 Fv. 23 Svortland - Alvsvåg Oppstart reguleringsplan Må avklarast seinare 15 Laurhammerkjosen Olakjosen Uregulert Punktoppgradering Økonomi Rådmannen ser for seg at Bømlopakke II har ei kostnadsråme på mellom 1 mrd og 1,2 mrd. Det vil koste i storleiken ca. 450 mill. å fullføre Bømlopakke I. Då vil det vere igjen mellom 550 mill. og 750 mill. til nye tiltak. Slik skissa no ligg føre vil det passere ca bilar pr. dag gjennom innkrevjingspunkta etter at ein har teke omsyn til timeregelen. Dette gir samla ca 3,8 mill. passeringar pr. år. Med ein nettopris på kr 25,- pr. passering vil dette gi ein inntekt på ca. 90 mill. Dette er før effekten av tak på uttak og kostnad med å drifte bomselskapet med drift- og finansieringskostander. Legg vi til grunn at kvart innkrevjingspunkt kostar ca. 2 mill. og at vi i tillegg forskotterer utbygginga og dermed får lånekostnader vil drifta av selskapet raskt kunne koste 20 mill. 44 9

45 Dersom ein legg til grunn at det skal vere 50 mill. til rådvelde kvart år vil dette gi ei råme på 750 mill. til realisering av pakken. Rådmannen tilrår at endeleg takst og tak på uttak frå kvar brikke vert fastsett når alle tal er kvalitetssikra. Det er ei oppgåve Statens vegvesen (SVV) gjennomfører i samband med at dei utarbeider sjølve søknaden til vegdirektorat/departement. Rådmannen har lagt ved Statens vegvesen si sjekkliste når ein arbeider med bompengeprosjekt. Det går fram av denne sjekklista at sak må opp til lokalpolitisk slutthandsaming etter at all dokumentasjon ligg føre og før den går til Vegdirektoratet. Dei førebur saka for sentralpolitisk handsaming. SVV si sjekkliste: Utarbeidelse av utkast til bompengeproposisjoner sjekkliste /krav til dokumentasjon ved regionvegkontorets oversending av saken til Vegdirektoratet for vurdering før lokalpolitisk sluttbehandling Opplistingen nedenfor viser hva som skal foreligge ved regionvegkontorets oversending av saken til Vegdirektoratet for vurdering før lokalpolitisk sluttbehandling. Ved fylkesvegprosjekter har fylkeskommunen en mer selvstendig rolle til å vurdere finansieringsopplegget enn ved riksvegprosjekter. Arbeidsdelingen mellom regionvegkontor og fylkeskommune kan variere noe fra fylke til fylke. Prosjektbeskrivelse Redegjørelse for tidligere lokal saksgang, inkl tidligere lokalpolitiske prinsippvedtak (dokumentasjon: saksframlegg, inkl lokalpolitiske vedtak) Plangrunnlag for den planlagte utbyggingen og bomstasjonsområdene; tidspunkt for evt planvedtak og omtale av evt konflikter. For enkeltprosjekter er det krav til godkjent reguleringsplan. I noen saker vil det være naturlig at kommunestyret behandler reguleringsplanen i samme møte som det gis uttalelse til bompengesaken. I slike tilfeller må reguleringsplanprosessen ha kommet langt når saken forelegges Vegdirektoratet før lokalpolitisk sluttbehandling. For bompengepakker må planstatus og evt. videre planarbeid omtales. Kostnadsoverslag m/vurdering av usikkerhet (dokumentasjon: ANSLAG-rapport for enkeltprosjekter). Kravet til kostnadsoverslag gjelder også dersom reguleringsplanen behandles parallelt med bompengesaken i kommunestyret. Trafikkgrunnlag (dokumentasjon: trafikknotat, jf. mal i Sveisnr. 2008/ Malen gjelder i utgangspunktet for saker til ekstern kvalitetssikring (KS2), men bør så langt det passer også benyttes på andre bompengeprosjekter og pakker) Bompengeordning; plassering av bomstasjoner, innkrevingsordning (forskudd- parallell-, etterskuddsinnkreving), innkrevingssystem (automatisk, evt. manuelt tilbud mm). Detaljert kart som viser plassering av bomstasjon(er) i forhold til sideveger/avkjørsler må vedlegges sammen med en vurdering av behandlingen i forhold til plan- og bygningsloven. Hovedregelen må være at plassering av bomstasjon fastsettes gjennom reguleringsplan. Som minimum skal det legges opp til behandling av byggesøknad. Videre må tilgang til elektrisitet og tele, samt nødvendig adkomst til bomstasjon med installasjoner 45 10

46 Vurdering av de prinsippene som er lagt til grunn for bompengsaken, spesielt forholdet mellom nytte og betaling - begrunnelse ved evt avvik fra gjeldende retningslinjer (jf litteraturlista) Utbyggingsplan; tidspunkt for anleggsstart og fullføring Finansieringsplan med fordeling på år/planperiode; evt ordinære statlige midler, fylkesvegmidler, bompenger, tilskudd, forskudd m/refusjonsbetingelser, alternativ bruk av ferjetilskudd omtale av forholdet til NTP/fastsatt handlingsprogram/ planleggingsprogram og/eller fylkesvegplan/handlingsprogram for fylkesveger i anleggsfase og driftsfase framgå. Takst- og rabattsystem Finansieringsanalyse og følsomhetsvurderinger; forutsetninger og resultat (dokumentasjon: Bom2010-beregninger) Håndtering av kostnadsøkninger, evt. mindre bompengeinntekter enn forutsatt Evt garantier ved låneopptak, med henvisning til vedtak Bompengeselskap; status for opprettelse, eierforhold mm. Virkninger; nytte-/kostnadsberegninger både ukorrigert og korrigert for bompenger (dokumentasjon: utskrift av (oppdaterte) Effektberegninger) Oversikt over fylkeskommuner/kommuner som skal ha saken til behandling/uttalelse Forslag til vedtak ved lokalpolitisk behandling Økonomiske konsekvensar: Rådmannen er ikkje innstilt på at reine kommunale midlar skal vere ein del av finansieringa, men dette må avklarast i den politiske handsaminga. Dersom ein hadde prioritert inn kommunale vegar ville det har avlaste det kommunale investeringsbudsjettet i åra framover. Miljømessige konsekvensar: Ei utvida Bømlopakke vil opne for ulike miljøtiltak. Ut over dette er temaet drøfta i sak PS 77/ september Beredskap- og samfunnstryggleik: Viser til sak PS 77/ september Folkehelse: Viser til sak PS 77/ september Oppsummering og konklusjon: Målet er framleis at den lokale prosessen skal vere tilnærma ferdig innan utgongen av Når kommunen har gjort sine prioriteringar må likevel alle sider ved det lokale vedtaket, ikkje minst økonomien, kvalitetssikrast av vegkontoret før den går vidare til fylkeskommunal handsaming innan juni Dette skal sikre at denne pakken blir omtalt i handlingsprogrammet for Regional transportplan og i neste omgang kjem med i handlingsplanen (plan uttrykt i pengar) i denne regionale planen. Parallelt vil vegkontoret kvalitetssikre alle tal og førebu ein bompengesøknad. I den prosessen er det naturleg at sak kjem opp igjen i Bømlo kommunestyre våren Justering av ulike føresetnader kan gi grunnlag for å gjere mindre justeringar i pakken

47 Bømlopakke II skal omfatte alle restprosjekt i Bømlopakke I samt ein del nye prosjekt. Miljø- og trafikksikring skal ha vekt, og i tillegg skal denne bompakken finansiere overtaking av dei fylkeskommunale vegane som blir frigjort og dermed blir kommunale vegar. (Nokre få korte vegstrekningar kan bli private vegar). Rådmannen tilrår at Bømlo vegselskap går inn i det nye regionale vegselskapet for innkrevjing av bompengar. Vidare er tilrådinga at ein slik overgang vert gjort når ny innkrevjingsperiode startar i samband med Bømlopakke II. Då tek vi også i bruk dei nye takstreglane. Det skal vere eit tak på innbetaling på kvar brikke frå kr og bruttoprisen før rabatt skal ligge i intervallet kr 25 til kr 32. Når endeleg kalkyle, som grunnlag for bompengesøknaden er klar ein prioritere lågast mogeleg tak framfor lågast mogeleg pris pr. passering

48 Saksprotokoll i Kommunestyret Anri Håvard Hebib (H) la fram eit utsettingsframlegg slik: 1. Ettersom saka vert utsett og alternative løysingar blir vurdert, skal det opnast opp for ei lita høyring der ulike interessepartar, spesielt næringslivet, får komme med sine vurderingar. 2. Bømlo Kommunestyre ber rådmannen komma tilbake med eit utgreidd forslag med punkta under lagt til grunn 3. Bømlopakke 2 skal gjennomførast innanfor ei kostnadsråme på mellom 1 mrd. og 1,2 mrd. Som hovudregel skal tiltaka gjennomførast i den prioriterte rekkefølgje som går fram av dette vedtaket 4. Bømlo kommunestyre legg til grunn at Hordaland fylkeskommune bidreg med ca. 10 % av totalkostnaden i pakken mellom 100 og 120 mill 5. Kommunestyret tilrår at Bømlo Vegselskap AS vert ein del av det regionale bomselskapet på det tidspunkt innkrevjing til Bømlopakke II startar, mest sannsynleg hausten 2018 Det skal opprettes eit pilotprosjekt som inneholder ein ny innkrevjingsmetode for alle kjøretøy registrert i Bømlo Kommune. Det blir lagt følgande føringar for pilotprosjektet: Nytteprinnsippet til Statens Vegvesen skal ligge til grunn for pilotprosjektet om at den som betaler skal ha nytte av vegen. Innkrevjingspunktet på Spissøy og fergesambandet Langevåg Buavåg blir vidareført slik som i Bømlopakke 1. Alle biler registrert i Bømlo kommune med vekt opp til 3500 kg skal betale ei innkrevjingstakst/avgift som skal vera lågast mogleg. Dette inneber fri kjøring på alle veger på Bømlo, og igjennom innkrevjingspunkta. Kjøretøy over 3500 kg og som er registrert i Bømlo kommune betaler dobbel takst av kjøretøy under 3500 kg. El-bilar skal også vera med å betale Det skal innførast ein rabatt for bil nr to og tre så langt det lar seg gjere. Næringstransporten skal ha same ordning så langt det lar seg gjere. Utsettingsframlegget frå Anri Håvard Hebib (H) vart med fem røyster ikkje vedteke. (5 H) Torunn Laurhammer (AP) la fram rådmannen sitt framlegg med endringar på vegne av Arbeiderpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstre slik: 48

49 1. Bømlopakke II skal gjennomførast innanfor ei kostnadsråme på mellom 1 mrd. og 1,2 mrd. For dei nye tiltaka i «pakke II» skal endeleg innhald og prioritering vurderast i eiga sak. Trafikksikringstiltak skal prioriterast. Som hovudregel skal tiltaka gjennomførast i den prioriterte rekkefølgje som går fram av dette vedtaket. Dersom det ikkje vert mogleg å gjennomføre heile pakken innanfor ytre kostnadsråme vil dei sist prioriterte tiltaka utgå. Ein skal løpande vurdere om det er mogeleg og hensiktsmessig å redusere omfanget av det enkelte prosjekt slik at om mogeleg alle prosjekt blir realisert. Innkrevjingsperioden vert fastsett til 15 år frå og med hausten Bømlo kommunestyre legg til grunn at Hordaland fylkeskommune bidreg med ca. 10 % av totalkostnaden i pakken mellom 100 og 120 mill. 3. Kommunestyret tilrår at Bømlo vegselskap AS vert ein del av det regionale bomselskapet på det tidspunkt innkrevjing til Bømlopakke II startar, mest sannsynleg hausten Vidare legg kommunestyret til grunn at nye takstreglar kjem til å gjelde frå same tidspunkt. Kommunestyret er innforstått med at nye takstreglar maks kan gi 20 % rabatt på einskildpasseringar. 4. Bombrikka skal ha ein kostnad på 60 turar av einskildtakst eller mellom kr. 1500,- og kr 1800,-. 5. Det skal setjast eit tak på månadleg innbetaling frå kvar brikke. Denne skal setjast til kr. 800,- pr månad. I tillegg skal ordninga med «timeregel» vidareførast. Dette tyder at ingen skal betale for meir enn ei passering innanfor ein time. Kommunen skal arbeidde for at også næringstrafikk skal ha tak på uttak frå bombrikka frå kvart køyretøy. Dette taket skal setjast til 2 gonger taket for personbiltrafikk. 6. Bruttotaksten skal ligge i intervallet mellom kr 25,- og kr 32,-. Når ein tilpassar endeleg tak og endeleg bruttotakst skal ein prioritere lågast mogeleg tak framfor lågast mogeleg einskildtakst. På ferja Langevåg Buavåg legg ein opp til å krevje inn bompengar saman med ferjebilletten. Taksten må tilpassast nettotaksten ved bruk av brikke på dei andre innkrevjingspunkta. Det vil ikkje vere tak på innbetaling av bompengar på dette innkrevjingspunktet. 7. El-bilar skal betale full pris og ha same tak for uttak frå bombrikka som for brikker plassert i andre køyretøy. Dersom nye nasjonale reglar gir andre føringar, t.d halv pris for el-bilar legg kommunestyret likevel til grunn at slike bilar skal ha same tak for uttak frå bombrikka kvar månad. 8. Det skal etablerast samla 6 innkrevjingspunkt. I tillegg til dei to innkrevjingspunkta vi i dag har ved Bømlabrua og på ferja Langevåg Buavåg skal det etablerast 4 nye innkrevjingspunkt rundt Svortland sentrum. Kommunestyret ber rådmannen greie ut om passeringar i dei 4 innkrevjingspunkta kring Svortland kan registrerast berre ein veg, til dømes ut av sentrum, og konsekvensane av dette. I tilknytning til dette bed ein om konsekvensane av ein eventuell reduksjon av timesregelen til ein halv time vert vurdert. 49

50 9. Kommunestyret bed rådmannen syte for at dette vedtaket med saksførelegg vert lagt ut på høyring. Rådmannen får fullmakt til å utarbeide eit høyringsnotat som kortfatta skildrar dei vesentlege vurderingane i saka. Høyringsuttalane vert lagt til den endelege behandlinga av saka. Jan Kåre Hallaråker (SP) bad om gruppemøte før votering i saka. Ordføraren heva møte slik at gruppene kunne møtast. Etter gruppemøte la Signe Lund Jansen (H) fram eit nytt framlegg til vedtak i to punkt slik: 1. Bømlo kommunestyre legger heile saka ut på høyring. Næringslivet inviterast spesielt til å kome med sine innspel på rådmannen sitt framlegg. 2. Rådmannen utformar eit nytt framlegg som byggjer på høyringsuttalane som leggjest fram på desembermøte. Framlegget frå Signe Lund Jansen (H) vart med fem røyster ikkje vedteke. (5 H) Det blei røysta alternativt over framlegget frå rådmannen og framlegget frå Torunn Laurhammer (AP) på vegne av Arbeiderpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstre. Framlegget frå Torunn Laurhammer (AP) på vegne av AP, KrF, SP, V og SV vart samrøystes vedteke. Vedtak: Kommunestyret gjorde samrøystes slikt vedtak: 1. Bømlopakke II skal gjennomførast innanfor ei kostnadsråme på mellom 1 mrd. og 1,2 mrd. For dei nye tiltaka i «pakke II» skal endeleg innhald og prioritering vurderast i eiga sak. Trafikksikringstiltak skal prioriterast. Som hovudregel skal tiltaka gjennomførast i den prioriterte rekkefølgje som går fram av dette vedtaket. Dersom det ikkje vert mogleg å gjennomføre heile pakken innanfor ytre kostnadsråme vil dei sist prioriterte tiltaka utgå. Ein skal løpande vurdere om det er mogeleg og hensiktsmessig å redusere omfanget av det enkelte prosjekt slik at om mogeleg alle prosjekt blir realisert. Innkrevjingsperioden vert fastsett til 15 år frå og med hausten Bømlo kommunestyre legg til grunn at Hordaland fylkeskommune bidreg med ca. 10 % av totalkostnaden i pakken mellom 100 og 120 mill. 3. Kommunestyret tilrår at Bømlo vegselskap AS vert ein del av det regionale bomselskapet på det tidspunkt innkrevjing til Bømlopakke II startar, mest sannsynleg hausten Vidare legg kommunestyret til grunn at nye takstreglar kjem til å gjelde frå same tidspunkt. Kommunestyret er innforstått med at nye takstreglar maks kan gi 20 % rabatt på einskildpasseringar. 4. Bombrikka skal ha ein kostnad på 60 turar av einskildtakst eller mellom kr. 1500,- og kr 1800,-. 50

51 5. Det skal setjast eit tak på månadleg innbetaling frå kvar brikke. Denne skal setjast til kr. 800,- pr månad. I tillegg skal ordninga med «timeregel» vidareførast. Dette tyder at ingen skal betale for meir enn ei passering innanfor ein time. Kommunen skal arbeidde for at også næringstrafikk skal ha tak på uttak frå bombrikka frå kvart køyretøy. Dette taket skal setjast til 2 gonger taket for personbiltrafikk. 6. Bruttotaksten skal ligge i intervallet mellom kr 25,- og kr 32,-. Når ein tilpassar endeleg tak og endeleg bruttotakst skal ein prioritere lågast mogeleg tak framfor lågast mogeleg einskildtakst. På ferja Langevåg Buavåg legg ein opp til å krevje inn bompengar saman med ferjebilletten. Taksten må tilpassast nettotaksten ved bruk av brikke på dei andre innkrevjingspunkta. Det vil ikkje vere tak på innbetaling av bompengar på dette innkrevjingspunktet. 7. El-bilar skal betale full pris og ha same tak for uttak frå bombrikka som for brikker plassert i andre køyretøy. Dersom nye nasjonale reglar gir andre føringar, t.d halv pris for el-bilar legg kommunestyret likevel til grunn at slike bilar skal ha same tak for uttak frå bombrikka kvar månad. 8. Det skal etablerast samla 6 innkrevjingspunkt. I tillegg til dei to innkrevjingspunkta vi i dag har ved Bømlabrua og på ferja Langevåg Buavåg skal det etablerast 4 nye innkrevjingspunkt rundt Svortland sentrum. Kommunestyret ber rådmannen greie ut om passeringar i dei 4 innkrevjingspunkta kring Svortland kan registrerast berre ein veg, til dømes ut av sentrum, og konsekvensane av dette. I tilknytning til dette bed ein om konsekvensane av ein eventuell reduksjon av timesregelen til ein halv time vert vurdert. 9. Kommunestyret bed rådmannen syte for at dette vedtaket med saksførelegg vert lagt ut på høyring. Rådmannen får fullmakt til å utarbeide eit høyringsnotat som kortfatta skildrar dei vesentlege vurderingane i saka. Høyringsuttalane vert lagt til den endelege behandlinga av saka. 51

52 Kommunen informerer Høyringsuttale om Bømlopakke II - offentleg gjennomsyn Saka om Bømlopakke II blir etter vedtak i kommunestyret saksnr. 2004/722 (K-sak 96/16) no lagt ut på offentleg høyring med høyringsfrist 10. mars Formelt er det kommunestyret som legg saka ut på høyring. Det vert eit folkemøte 6. februar 2017 i Storsalen i Kulturhuset. Elles vil leiinga i kommunen, etter nærare avtale, vere tilgjengeleg for ytterlegare informasjon. Kommunen tek sikte på vedtak i kommunestyret i løpet av våren 2017 og tilsvarande handsaming i fylkestinget i juni Planframlegget er lagt ut til offentleg gjennomsyn på Bømlo Rådhus i tida til Eventuelle merknader til framlegget til Bømlopakke II vert å senda til Bømlo kommune, Leirdalen 1, 5430 Bremnes eller postmottak@bomlo.kommune.no innan Me gjer merksam på at høyringsuttalar kan gjerast på eigne digitale svarskjema på nettsidene til kommunen under Offentlege høyringar svarskjema. Dei som ynskjer å få tilsendt høyringsdokumenta på papir kan be om det. Rådhuset, Leirdalen Bremnes Telefon: postmottak@bomlo.kommune.no 52

53 53

54 Fitjar kommune Arkivkode: 005 Saksmappe: 2016/846 Sakshandsamar: Andreas Moe Larsen Dato: SAKSFRAMLEGG Høyring - forenkling av regelverket for kommunevåpen og -flagg Utval sak Utval Møtedato 8/17 Formannskapet Kommunestyret Bakgrunn: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt på høyring eit framlegg til forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg. Dokumenta i saka er å finna på nettstaden og høyringsfristen er sett til I Høyringsnotatet kjem departementet med framlegg om at kompetansen til å vedta kommunevåpen og kommuneflagg blir lagt til det einskilde kommunestyre, heimla i ny kommunelov. Med denne endringa blir det opna for at kommunane sjølv kan velja sitt kommunevåpen, og ei oppheving av dei strenge heraldiske reglane for utforming av våpen. Det er desse reglane som gjer at Fitjar kommune ikkje fekk godkjent sitt noverande kommunevåpen. Med endringa blir Fitjar kommune sitt kommunevåpen likestilt med sentralt godkjente våpen. Det kjem vidare framlegg om å oppheva lov om flagging på kommunen sine offentlege bygg. Etter lova kan berre nasjonalflagget (utan splitt og tunge), det samiske flagget eller kommuneflagg med sentral godkjenning nyttast ved kommunane sine offentlege bygg. Det er visse unnatak for reglane, som til dømes ved idrettsarrangement eller bruk av utanlandsk flagg når dette av omsyn til internasjonal høflegheit er ønskjeleg. Ved oppheving av lova vert det opp til kommunane å bestemma kva flagg som kan nyttast ved kommunale bygg. Fitjar kommune har ved visse høve nytta andre flagg ved rådhuset, til dømes eit flagg for organisasjonen «Mot», noko som strengt tatt ikkje er i tråd med lova. Med opphevinga vil det heller ikkje lengre vera forbod mot å nytta kommunevåpen utan sentral godkjening i flagg. Dette forbodet gjer at Fitjar kommune i dag ikkje kan nytta kommunevåpenet i flagg, og endringa vil vera til gunst for kommunen. Ein kan til dømes på flaggdagar bruka kommunalt flagg på nokre og nasjonalflagget på nokre av flaggstengene ved rådhuset. Kommunevåpen utan sentral godkjenning blir rekna som «offentleg våpen» etter straffelova, varemerkelova og designlova, og har difor likt vern mot misbruk som dei sentralt godkjente våpena. Framlegga frå kommunal- og moderniseringsdepartementet endrar ikkje på dette. Departementet skriv: «En ny bestemmelse i kommuneloven vil kunne tre i kraft samtidig med øvrig regelverk i den nye kommuneloven, jf. NOU 2016:4 Ny Kommunelov. Departementet tar sikte på å fremme et forslag til ny kommunelov for Stortinget, slik at den nye loven kan tre i kraft i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019.» Departementet ønskjer i tillegg tilbakemelding om det er grunnar for tidlegare iverksetting. 54

55 Vurdering: Rådmannen er positiv til framlegga. Fastsetting av eige våpen bør vera del av det kommunale sjølvstyret. Strenge heraldiske reglar har hindra sentral godkjenning av Fitjar kommune sitt kommunevåpen. Med endringa vil håkonarhjelmen bli likestilt med alle andre kommunevåpen i landet, og kommunen kan ta i bruk våpenet som flagg. Dersom endringa blir gjennomført bør kommunen gjera eit vedtak i kommunestyret som stadfestar kommunevåpen og flagg. Fullmakt til å godkjenna bruk av andre flagg enn nasjonalflagget og kommuneflagget ved kommunen sine offentlege bygg og fullmakt til å godkjenna ekstern bruk av kommunevåpenet bør spesifiserast i delegeringsreglementet. Ei slik fullmakt kan leggjast til anten rådmannen eller ordføraren. Det kan i tillegg vera lurt å laga eit reglement for bruk av kommunevåpen og flagg. Rådmannen meiner det er tidsnok at endringa i vedtaksmynde blir sett i verk samstundes med ny kommunelov i 2019, men meiner det ikkje er noko grunn til å venta med opphevinga av lov om flagging på kommunen sine offentlege bygg. Framlegg til tilråding: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera slikt vedtak: Fitjar kommune sender følgjande høyringsuttale: Fitjar kommune meiner fastsetjing av kommunen sitt våpen og flagg må vera ein sjølvsagt del av det kommunale sjølvstyret, og støttar difor framlegget om at vedtakskompetansen for kommunevåpen og flagg skal leggjast til kommunen. Fitjar kommune sitt kommunevåpen er ikkje godkjent sentralt, og kommunen har etter lov om flagging på kommunen sine offentlege bygg ikkje høve til å nytta våpenet i flagg. Dette er eit tydeleg brot på det lokale sjølvstyret, og Fitjar kommune støttar difor opphevinga av lova. Ved å oppheva lova vil kommunane sjølv vurdera kva flagg som kan nyttast ved kommunane sine offentlege bygg. Norske kommunar vil ikkje opna for bruk av kontroversielle flagg ved offentlege bygg, utan at dette vil føra til sterk lokal kritikk. Opphevinga av lova vil difor ikkje føra til upassande flagging. Fitjar kommune meiner at endringa i vedtaksfullmakt kan venta til ny kommunelov i 2019, men ønskjer at lov om flagging på kommunens offentlege bygg blir oppheva no. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 55

56 Fitjar kommune Arkivkode: X31 Saksmappe: 2015/525 Sakshandsamar: Andreas Moe Larsen Dato: SAKSFRAMLEGG Klagevurdering - endring i lokal struktur i Sør-Vest politidistrikt Utval sak Utval Møtedato 9/17 Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Beslutninger om endringer i lokal struktur - Sør-Vest politidistrikt Bakgrunn: Politidirektoratet har gjort vedtak om lokal struktur i Sør-Vest politidistrikt, likelydande som framlegg frå politimeisteren i distriktet. Vedtaket betyr at Fitjar lensmannsdistrikt blir slått saman med Stord og Bømlo, og at Fitjar lensmannskontor blir lagt ned. Fitjar kommune kan klaga på vedtaket til Justis- og beredskapsdepartementet innan Kommunestyret vedtok ei høyringsuttale om saka, der ein ikkje gjekk mot endringa frå lensmannskontor til ordning med politikontakt. Ein peika på forventingar til ordninga: Fitjar kommune meiner det er avgjerande for ei vellukka reform at ordninga med politikontaktar vil betra samhandlinga mellom kommune og politi, og at det aukar tida politiet er til stades i kommunen. Det må difor liggja nokre premissar til grunn: Politikontakten må vera ein erfaren tenesteperson med politimynde og fullmakter til å representera politiet høvesvis kommunen og innbyggjarar. Politikontakten må fungera som kommunen sin inngangsport til politiet sine samla ressursar. Politikontakten må ha god kunnskap om lokalsamfunnet. Politikontakten skal ha kontor i Fitjar rådhus og ha faste kontortider 2 dager i veka. Politidirektøren gjev ikkje noko meir informasjon om ordninga med politikontaktar i vedtaksbrevet. Organisering av distriktet i geografiske driftseiningar skal vedtakast av politimeisteren seinare. Vurdering: Rådmannen peiker på Fitjar kommune sin høyringsuttale, og meiner kommunen ikkje bør klaga på vedtaket frå Politidirektoratet. Det vil vera viktig å koma i god dialog med politidistriktet for å få ordninga med politikontakt slik som det er føresett frå kommunen sin side. 56

57 Framlegg til tilråding: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera fylgjande vedtak: Fitjar kommune klagar ikkje på Politidirektoratet sitt vedtak om endring i lokal struktur i Sør-Vest politidistrikt. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 57

58 58

59 59

60 60

61 61

62 Fitjar kommune Arkivkode: 150 Saksmappe: 2016/527 Sakshandsamar: Atle Tornes Dato: SAKSFRAMLEGG Endra løyving for VA-prosjekta Rimbareid - Vik og Øvrebygda Utval sak Utval Møtedato 11/17 Utval for plan og miljø /17 Formannskapet Kommunestyret Bakgrunn: I kommunestyret i desember var begge prosjekta tatt opp til handsaming og lagt inn i budsjett under sakene: Sak PS 83/16 Vatn og avløp - Rimbareid Vik. Sak PS 84/16 Vatn, avløp og fortau i Øvrebygda. Status for dei to prosjekta er som følgjer: Rimbareid-Vik har budsjettsum kr. 3,0 mill. og det var gjort oppstartsvedtak for denne summen. Statens vegvesen har no gjort avtale med entreprenør, som blir Vassbakk & Stol AS. Gjennomgang med Statens vegvesen viser at tilbodet frå Vassbakk & Stol AS er det dyraste av dei tre alternativa for Fitjar kommune sitt anlegg og kjem på kr 3,3 millionar. Me må for eigen kostnad leggja til 6 kummar, kr ,- og ca. kr ,- i forlenging av grøfter for å koma til kopling i Vik. Vår kalkyle, inkl 5% administrasjon og renter vil dermed liggje på kr. 3,8 mill. Prosjektet i Øvrebygda hadde ei total kostnadsramme på kr. 5,7 mill. For å komme i mål med den, vart siste del av prosjektet frå Kvednabekken til Lio teke ut, og ramma redusert til 4,8 mill. Prosjektet strekkjer seg no frå fylkesvegen til Kvednabekkjen, ca. 880 m. Vurdering: Rimbareid-Vik: Administrasjonen vurderer framleis at dette er eit tiltak me bør gjennomføra, då arbeidet no vil utelukka ei seinare graving på same trase. Kommunen må i tilfelle grava eit heilt nytt anlegg seinare. Vurderingane er såleis ikkje endra frå desembermøtet, berre prisen. Ein vil difor rå til at budsjettramma vært auka til kr. 3,8 mill. og at det blir gjort oppstartsvedtak på heile summen. Prosjektet i Øvrebygda: Dette prosjektet hadde ei total kostnadsramme på kr. 5,7 mill. For å komme i mål med den, vart siste del av prosjektet frå Kvednabekken til Lio teke ut, og ramma redusert til 4,8 mill. Prosjektet strekkjer seg no frå fylkesvegen til Kvednabekken, ca. 860 m. I detaljplanlegginga har det vist seg at dei aktuelle myrane er meir kompliserte enn me først trudde. Arbeidet med å sette i gang myr på nr. 1 er starta. Det er for liten massebalanse i området, og masse må tilførast. Asfaltarbeidet blir og dyrare grunna større areal som må skiftast ut. Me vil sannsynligvis då få ein sprekk på kr ,- på denne delen. Dette er likevel ikkje sikkert, kan også bli mindre. Me trur det same vil vera gjeldande vidare vestover og anslår såleis at det er risiko for at prosjektet kan 62

63 sprekka med kr ,- i form av massebalanse/meirarbeid asfalt. I hovudsak vil dette gjelda veg. Vidare framgår det av saka at det var anslått kr ,- i prosjekteringskostnader og byggjeløyve, dette er kostnader som for ein stor del allereie er påløpt i Diverre falt posten ut av kalkylen, slik at me mangler ei ramme for dette i totalprosjektet. Dette er kostnader som skal fordelast på vatn og avløp (basisprosjektet). Prosjektet vil difor sprekka med for kr ,- til kr. 1 mill. avhengig av kor mykje masse som medgår. Men som sagt er det stor uvisse knytt til tala. Det er grunn til å tru at me får avtale med Telenor som vil kunne gi eit inntektsbidrag i storleiksorden kr ,-. Dette er førebels ikkje rekna inn. Når vi ser at prosjektet sprekk, så kan me anten ta vekk siste del; frå Bustebrotet til Kvednabekken som(sannsynlegvis) vil kunna dekka inn ein eventuell sprekk. Då får me ikkje eliminert leidningsnett for vatn som føresett og må nytta det gamle igjennom myrane endå nokre år. Det er lite framtidsretta å stoppa prosjektet ved Bustebrotet. Eller me kan ta høgde for å nytta noko meir pengar til føremålet. For å spara pengar planlegg me no for at eit framtidig fortau ikkje blir breiare enn 2,5 m. Budsjettramma vart auka i saka før jul. Men det blir no nødvendig med ytterligare auke, Kr ,- som fordelast likt mellom vatn og avløp, og inntil kr ,- som hovudsakeleg vil gå på veg. I saka før jul vart det gjeve oppstartsløyve for prosjektdelen frå fylkesvegen til avkjøringa til fabrikken, men ikkje siste del. Det blir såleis nødvendig også å gje oppstartsløyve for strekninga frå avkjøring fabrikken til Kvednabekken no. Felles: Sidan dette er ei budsjettsak, vil saka også gå til formannskapet for vurdering, før den går til vurdering i kommunestyret. Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for Plan og miljø rår formannskapet til å gjera følgjande vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera følgjande vedtak: Budsjettramma for prosjektet Vatn og avløp - Rimbareid Vik vert auka med kr ,-. Det vert gjeve oppstartsløyve for tilsvarande sum. Budsjettramma for prosjektet Vatn, avløp og fortau i Øvrebygda, vert auka med kr. 1 mill. fordelt med kr ,- til vatn og avløp og kr ,- på veg. Kommunestyret godkjenner oppstart av delstrekkja frå avkjøringa til fabrikken og til Kvednabekken. Behandling i Utval for plan og miljø : Rådmannen orienterte om feil i saksgrunnlaget slik: I sak 83/16 vart budsjetteramma auka til kr 3,0 mill, og gjeve oppstartsløyve for same sum. Diverre vart dette ikkje gjennomført i den etterfylgjande saka i budsjettet, slik at den godkjende ramma der er kr Auken vil såleis bli kr i budsjettet, ikkje kr som omtala i saka. I det aktuelle avsnittet i vedtaket skal det stå: Budsjettramma for prosjektet vatn og avløp Rimbareid - Vik vert auka med kr Det vert gjeve oppstartsløyve for samla kr

64 Tilråding til formannskapet: (Samrøystes) Formannskapet rår kommunestyret til å gjera følgjande vedtak: Budsjettramma for prosjektet vatn og avløp Rimbareid - Vik vert auka med kr Det vert gjeve oppstartsløyve for samla kr Budsjettramma for prosjektet Vatn, avløp og fortau i Øvrebygda, vert auka med kr. 1 mill. fordelt med kr ,- til vatn og avløp og kr ,- på veg. Kommunestyret godkjenner oppstart av delstrekkja frå avkjøringa til fabrikken og til Kvednabekken. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 64

65 Fitjar kommune Arkivkode: 150 Saksmappe: 2016/527 Sakshandsamar: Trond Salmo Dato: SAKSFRAMLEGG Fullmakt til å setje i verk ymse investeringar Utval sak Utval Møtedato 11/17 Formannskapet Vedlegg: Budsjettskjema 2B Bakgrunn: I kommunestyret sitt budsjettvedtak for 2017 (sak 85/16) vart det vedteke investeringar for kr ,-. Dette skal finansierast med nytt lån til investeringar på kr ,-, tilskot på kr ,-, sal av eigendeler på kr ,- og bruk av fondsmidlar på kr ,-. Då skal og byggjelånet på Gartnertunet løysast inn i sin heilheit med kr ,-. Det blir og i dette møtet fremja vedtak som vil føra til at total investeringsramme aukar med 2,55 mill. (1,0 + 1,55). Fleire av investeringane i 2016 vart ikkje fullført i løpet av rekneskapsåret. Me vil komma tilbake med budsjettmessige konsekvensar i samband med revidering av budsjettet Større investeringar vil bli fremja som eigne saker når dei er utgreidde og klare til vedtak. Rådmannen ber med dette om løyve til å setja i verk ein del mindre og / eller årlege investeringar. Følgjande investeringsprosjekt har iverksetjingsvedtak: Prosjekt Ramme Sak Oppgradering Agresso ,- FS 5/16 Legesenter ,- KS 14/16 Gartnertunet ,- KS 15/16 Utkjøp FBB ,- KS 75/16 Skilting ,- FS 7/14 Reguleringsplan Håkonar næringspark ,- FS 70/16 Øvrebygda veg * ,- KS 84/16 Øvrebygda vass * ,- KS 84/16 Øvrebygda avløp * ,- KS 84/16 VA Hungersdalen * ,- KS 83/16 Plan vass ,- FS 7/14 * Sjå eiga sak i dette møtet Følgjande saker vil Rådmannen komma tilbake til i eigne saker: Prosjekt Ramme i 2017 Velferdsteknologi ,- Lærarplassar Øvrebygda ,- Leikeapparat Fitjarstølane ,- Ventilasjon Fitjarstølane ,- Veg generell ,- Koløyholmen kloakk ,- 65

66 Vurdering: Rådmannen ber om fullmakt til å setja i verk følgjande investeringar under føresetnad at budsjettramma held: Prosjekt Ramme i 2017 IKT administrasjon ,- ipad ,- Ephorte oppgradering ,- Ny nettstad ,- Eigenkapitalinnskot KLP ,- IKT skule ,- Inventar skule ,- Sol- / støyskjerming Rimbareid skule ,- Innreiing legesenter ,- Ny fløy FBB (planlegging) ,- Naudstraum FBB ** ,- Naudstraum Havnahuset ** ,- Aktivitetsområde ved Rådhuset ,- Strandpromenade ,- Div. småanlegg vass ,- Avløp småanlegg ,- VA Gartnertunet ,- Oppmåling vass ,- Oppmåling kloakk ,- Servicebil vassverk ,- Sum ,- ** Desse er i avslutningsfasen i anbod, og er planlagt oppstarta snarleg. Eigenkapitalinnskot KLP, ipad og Ny nettstad er føresett finansiert av fondsmidlar. Andre investeringar er føresett finansiert av nytt låneopptak i 2017 Framlegg til vedtak/tilråding: Formannskapet gjev Rådmannen løyve til å setja i verk nye investeringar innanfor den skisserte ramma på kr ,-. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 66

67 Budsjettskjema 2B Tittel Overf. frå LTP Nye prosjekt Investeringar i Administrasjon IKT administrasjonen og felles ipad ephorte oppgradering Ny nettstad *** Oppgradering Agresso Eigenkapitalinnskot KLP Skule og barnehage IKT skule Inventar skule Pleie og omsorg Velferdsteknologi Drift og vedlikehald Lærararbeidsplassar Øvrebygda Sol- / støyskjerming Rimbareid Gymnastikksal Rimbareid Leikeapparat Fitjarstølane * Ventilasjon Fitjarstølane Utkjøp FBB Ny fløy FBB Naudstraumsaggregat FBB * Naudstraumsaggregat Havnahuset * Veg generell Legesenter Innreiing legesenter Gartneriet Ventilasjon underetasje Havnahuset Kjøling serverrom Havnahuset Renovering 0-06 Havnahuset Tomt til rusbustadar Skilting Øvrebygda veg Gateljos Sjoareset Seterbøvegen Lagerplass Årskog Fornying kunstoffdekke på Fitjar idrettspark Beredskap Utbygging Reguleringsplan Håkonar Næringspark Kultur Aktivitetsoråde ved Rådhuset * Strandpromenade VAR Div. småanlegg vass Avlaup småanlegg Plan vass Vass Sentrum Avlaup Sentrum Øvrebygda vass Øvrebygda avlaup Kloakk Øvrebygda skule VA Hungersdalen Gartneriet Rimbareid Høgdebasseng Fitjarstølane Koløyholmen kloakk Oppmåling vass Oppmåling kloakk Servicebil vassverk Kyrkja Sidegalleri Fornying gravfelt Planlegging tilbygg på kyrkja Sum aksjar og frikjøp Sum ordinær investering Sum VAR Sum Tilskot Sal Finansiert av laksekonsesjonsmidlane 67

68 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2017/64 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: SAKSFRAMLEGG Meldingar Utval sak Utval Møtedato 12/17 Formannskapet Lagt føre i møtet: Rekneskap 2016 Vedlegg: Melding om skatteinngangen i 2016 og januar 2017 Melding om representantskapsmøte i SIM Notat: Konstituering i tida til ny ass. rådmann er på plass Notat: Øving, opplæring og status beredskap Tilleggsuttalar vedk. E 39 Stord-Os Tide tilbod om sal av aksjar, akseptblankett (ikkje fått tilbakemelding) Skatteoppkrevjaren årsrapport 2016 Epost og brev vedk sal av aksjar i Atheno Vedk. kompensasjonsrett for legesenter (U.OFF) Avtale om eigarskap og drift av båt i øyane Styresak Helse Fonna: Sal av FBB Smedholmen diverse korrespondanse Digitalisering i kommunal sektor brev frå kommunal- og moderniseringsdept. Informasjon om vedtak av regional planstrategi brev frå Hordaland fylkeskommune Lenke til vedlegget Forslag til fylkestinget: Lenke til vedlegget Saksframlegg fylkestinget: Lenke til vedlegget Rapport frå høyringa: Regionreforma, vedtak i fylkestinget i Hordaland brev frå Hordaland fylkeskommune Orienteringar: Utlysing ny helse- og sosialsjef: Me vil starta utlysing no IKT sjef Ola Sönnerlid har sagt opp stillinga si, han sluttar i jobben Tilskot til rekruttering av fastlege frå Helsedirektoratet: Me fekk seinhaustes i 2015 tilskot frå Helsedirektoratet til å rekruttera ny fastlege, men me kom seint igong, og fekk etter søknad overført tilskotet til Tilskotet vart i 2016 nytta til mellom anna ekstrabemanning på legesekretærsida hos ny lege. Dette grunna den særs vanskelige driftssituasjonen ved Rådhuset legekontor i haust. Dessutan vart det starta på ein jobb med å digitalisera Eikeland sitt arkiv, som ligg på papir. Dette arbeidet viste seg langt meir arbeidskrevjande enn rekna med. Ved årsskiftet no slutta han som var prosjekttilsett, og me vart berre ferdige med ca ¼ av arkivet. Me må og skanna det resterande arkivet. Dette er naudsynt for drifta på legesenteret og «felles» legearkiv no når 3 legar og skal vikariera av og til for kvarandre. Også av di kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom dei ulike helseinstansane no skjer elektronisk. 68

69 Me søkte om overføring av resterande unytta tilskot, men HD kravde det tilbake. Slik står me står no utan finansiering til restarbeidet. Arbeidet er likevel vurdert som så viktig at me har sett folk på jobben, og treng finansiering. Me har og ein rest på avsetning frå 2015, gjennomgang pleie og omsorg, som me vil nytta til føremålet. Men resten kan me måtta ta på drifta. Munnlege orienteringar Status Årskog næringsområde Status Hamnesamarbeid Status brannsamarbeid Modular Årskog Demensavdelinga Framlegg til vedtak: Formannskapet tek meldingssakene til vitande. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 69

70 Fitjar kommune Notat Dykkar dato: Dykkar ref: Vår dato: Vår ref: Arkiv: Sakshandsamar: / / Trond Salmo Til: Formannskapet Melding om skatteinngangen i 2016 og januar 2017 Skatteinngangen i 2016: Rekneskap Budsjett 2015 Skatteinngang , , ,- Inntektsutjamning , , ,- Netto skatt , , ,- Skatteinngangen i 2016 vart 7,0 % høgare enn i Det var likevel nær ,- mindre enn budsjettert. Inntektsutjamninga var budsjettert ut frå forventa skatteinngang i Revidert Nasjonalbudsjett (RNB). Kommunane fekk vel 4,4 mrd. meir i skatt enn anslaget i RNB. Resultatet av det var at Fitjar fekk 1,8 mill. meir i utjamninga. Netto skatteinngang vart difor 1,4 mill. betre enn budsjettert. Skatteinngang januar 2017: Fitjar kommune har budsjettert med kr ,- i skatteinntekter i Dette er ein auke på 5,4 % i høve faktisk skatteinngang i Sats for skattøyre i perioden tom. februar 2016 var 11,35 %. Frå mars 2016 vart skattøyret sett opp til 11,80 %. Periodisert budsjett for 2017 har ikkje teke omsyn til at auken i skattøyret først kom i mars. Budsjettet burde difor vore ca ,- høgare for januar. Samla skatteinngang (tal i heile 1000): Skatteinntekter 2017 Budsjett 2017 Skatteinntekter 2016 Skatt Avvik - 0,1 % 5,2 % 70

71 Skatteinngang 2017 Budsjett Innbetalt Samla innbet. Innbetalt Samla innbet. Innbetalt Samla innbet. januar kr kr kr kr februar kr kr kr kr kr mars kr kr kr kr kr april kr kr kr kr kr mai kr kr kr kr kr juni kr kr kr kr kr juli kr kr kr kr kr august kr kr kr kr kr september kr kr kr kr kr oktober kr kr kr kr kr november kr kr kr kr kr desember kr kr kr kr kr Med helsing Trond Salmo Økonomisjef 71

72 72

73 Fitjar kommune Notat Dykkar dato: Dykkar ref: Vår dato: Vår ref: Arkiv: Sakshandsamar: / /2017 Andreas Moe Larsen Konstituering i tida til ny assisterande rådmann er på plass Andreas Moe Larsen har siste arbeidsdag i Fitjar kommune 24. januar. Arbeidet med å tilsetje i stillinga er i gang, men det vil vera eit opphald før ny assisterande rådmann er på plass. Frå 25. januar og inntil vidare gjeld difor følgjande: John Karsten Raunholm blir konstituert som personalsjef, i tillegg til stillinga som skule- og oppvekstsjef. Raunholm har assisterande rådmann sine fullmakter etter punkt 6.7 og 6.8 i administrativt delegeringsreglement. Personalrådgjevar rapporterer til John Karsten Raunholm. Leiar Kundetorget har assisterande rådmann sine fullmakter etter punkt 10.1, og i administrativt delegeringsreglement. Ikt-avdelinga og Kundetorget rapporterer til rådmannen. Økonomisjef anviser faktura i Administrasjon (1100) og Formannskap (1000). Med helsing Atle Tornes rådmann 73

74 74

75 Fitjar kommune Notat Dykkar dato: Dykkar ref: Vår dato: Vår ref: Arkiv: Sakshandsamar: /24-559/2017 Andreas Moe Larsen Øving, opplæring og status beredskap Det blei meldt ekstremvêr 26. desember Fitjar kommune hadde førebuingsmøte 23. desember, der interne instansar i kommunen og Fitjar Kraftlag deltok. Her blei planar og kontaktinformasjon gjennomgått. Denne førebuinga kan reknast som ein beredskapsøving, med eit realistisk scenario. På ettermiddagen 25. desember blei det halde telefonmøte med siste status for ekstremvêret. Vedtekne førebuingar var gjennomført, kriseleiinga var i beredskap og ein avventa situasjonen. På grunn av at vêret ikkje slo til som varsla i Fitjar, vart det ikkje oppmøte 26. desember. I samband med at underteikna sluttar i kommunen, har kommunal kriseleiing gjennomgått planar og status for beredskapen i to møte, 5. og 18. januar. Desse møta kan reknast som opplæring for kriseleiinga Tilgangar til dataprogrammet Varsling 24 blei testa, og ulike varslingar og innkallingar blei gjennomgått. Loggførarane har øvd på loggføringssystemet DSB CIM. Det blei avtalt at John Karsten svarar på varsel frå Fylkesmannen i Hordaland på Fitjar kommune sine vegner. Følgjande oppfølgingspunkt blei avtalte: Nøkkel til alternativ oppmøteplass Brannstasjonen i beredskapsknippet i kundetorget ansvar Tore. Endra telefonnummer for varsel frå Fylkesmannen til John Karsten ansvar Andreas Objektplanar helse- og omsorgsbygg ansvar Anne Berit Kontrollera mottakarar på telefonnummer til kriseleiinga ansvar Andreas Laga fellesbrukar til nettstaden og rettleiing Bente Lage tilgang og rettleiar slik at kundetorget kan opna sentralbordet utanom normaltid - Ola Framlegg til vidare oppfølging av beredskap i Fitjar kommune Ferdigstilla plan for straumforsyning. Utarbeida mal for einingane sine beredskapsplanar utarbeide planar og samla desse inn. Revisjon av plan for helsemessig og sosial beredskap og smittevernplan Opplæring for kriseleiinga Utarbeide fleire tiltakskort Årlege øvingar Revisjon av risiko- og sårbarheitsanalyse i Andreas Moe Larsen Ref. 75

76 76

77 77

78 78

79 Fra: Bente Dato: :45:00 Til: Tittel: akseptblankett aksjer i Tide ASA - Fitjar kommune Vedlagt følgjer utfylt akseptblankett, signert av rådmann Atle Tornes. Med venleg helsing Bente Fitjar Tlf: FitjarSignatur 79

80 FITJAR KOMMUNE 5419 FITJAR NORGE AKSEPTBLANKETT Til bruk ved aksept av det pliktige Ulbudet fra Det Stavangerske Dampskibsselskap AS til å erverve samtlige utestående aksjer i Tide ASA. Riktig utfylt og signert akseptblankett kan sendes via e-post: oopplohfondsfinans.no fax: , post eller leveres til oppgjørsagenten: Fondsfinans AS, Haakon VHs gate 2, N-0122 Oslo, Norge, tel: Ord med stor forbokstav som brukes (og ikke er definert) heretter skal ha den betydningen som er angitt i tilbudsdokumentet datert 28. desember 2016 ("Tilbudsdokumentet"). Aksjeeierregisteret til Tide ASA viser per 28. desember 2016: VPS-konto: Antall aksjer: Bankkonto for betaling Rettig hetshaver(e): Nei TIDSFRIST FOR AKSEPT: Fondsfinans AS må motta denne akseptblanketten innen 26. januar 2017 kl. 16:30 (CET) (med forbehold ont forlengelser). Aksjonærer som eier Tide-aksjer fordelt mellom flere VPS-kontoer vil motta en akseptblankett for hver konto. En akseptblankett for hver VPS-konto må utfylles, signeres og returneres innen akseptfristen. Til Tilbyder og oppgjørsagenten: I. Jeg/vi har mottatt og gjennomgått Tilbudsdokumentet datert 28. desember 2016 og aksepterer Tilbudet for alle mine/våre Tideraksjer til på de vilkår som fremgår av Tilbudsdokumentet. Min/vår aksept inkluderer, i tillegg til de Tide-aksjer jeg/vi har registrert på VPS-kontoen oppgitt øverst på denne akseptblanketten, alle Tide-aksjer jeg/vi har ervervet eller kommer til å erverve og som registreres på ovennevnte VPS-konto innen Tilbudet er gjennomført. Dette gjelder imidlertid ikke dersom et lavere antall Tide-aksjer er spesifisert her: Aksepten av dette Tilbudet gjelder Tide-aksjer (fyll kun inn et tall dersom aksepten gjelder et lavere antall Tide-aksjer enn det som følger av "antallaksjer" boksen over). Jeg/vi er innforstått med at fra og med dagens dato vil jeg/vi ikke kunne selge eller på annen måte disponere over, benytte som sikkerhet, pantsette, behefte eller flytte til en annen VPS-konto de Tide-aksjer som omfattes av denne aksepten. Ved å returnere en undertegnet akseptblankett, gir jeg/vi Fondsfinans AS en ugjenkallekg fullmakt til å overføre alle mine / våre Tide-aksjer som omfattes av denne aksepten til Tilbyderen på gjennomforingstidspunktet for Tilbudet. Oppgjør for Tide-aksjene vil foretas samtidig med overføring av Tide-aksjer til Tilbyderen, og vil foretas i norske kroner. Tide-aksjene vil bli overdratt fri for heftelser. leg/vi er innforstått med at jeg/vi skal besørge at enhver rettighetshaver (registrerte rettighetshavere til VPS kontoen per dags dato er avmerket med et "Ja" under "Rettighetshaver(e)" ovenfor til høyre) skal ha gitt sitt skriftlige samtykke på denne akseptblanketten til at Tide-sksjene blir overdratt til Tilbyderen fri for heftelser. Alle aksepter av Tilbudet er underlagt norsk rett. Jeg/vi samtykker i at enhver tvist vedrorende min/vår aksept av Tilbudet skal utelukkende kunne avgjøres av norske domstoler med Oslo tingrett som avtalt verneting. Jeg/vi forstår og godtar al Tilbudet ikke fremsettes til, og vil heller ikke kunne aksepteres fra eller på vegne av Tide-aksjonærer i jurisdiksjoner hvor fremsettelse av Tilbudet eller aksept derav ikke ville være i overenstemmelse m ' ningen i slike jurisdiksjoner. leg/vi bekrefter at min/vår aksept av Tilbudet ikke er begrenset i henhold til lovgivningen i jurisdiksjonen so e tlef /oss. Sted Dato ilende undersknft* Telefon dagtid 1, -, * Dersom underskrevet i henhold til fullmakt skal fullmakten (og, hva selskaper g, :ficmaastestjeller tilsvarende dokumentasjon) vedlegges. * Dersom underskrevet av en person med signaturrett skal firmaattest eller tilsvardx* 4[oSuto-B0fasjon vedlegges. Rettighetshaver: 1 egenskap av rettig hetshaver samtykker jeg til overdragelsen av Tide-aksjene til Tilbyderen uten heftelser. Sted Dato Retbghetshavers forpliktende underskrift* * Dersom underskrevet i henhold til fullmakt skal fullmakten (og, hva selskaper angår, firmaattest) vedlegges. * Dersom underskrevel av en person med signaturrett skal firmaattest vedlegges. * Dersom der er registrert mer enn en rettighetshaver må hver av rettighetshaverne underskrive. Betalingsdetaljer for akseptanter som ikke har en bankkonto i en norsk bank 80 Navn på bank IFIAN Svaft/Bic Annet

81 Meldingssak til formannskapet Årsrapport for 2016 frå skatteoppkrevjaren Som tidlegare år, er det skatteoppkrevjaren i Stord som også ivaretar skatteinnkrevjinga i Fitjar. Formelt skal rapport frå skatteoppkrevjaren handsamast av kommunestyret, men det er kontrollutvalet som gir innstilling til kommunestyret på rapporten slik at denne meldinga berre blir ei orientering til formannskapet. Det same vil gjelda for og ei eventuell årsmelding frå skattefuten Me ser at innfordringa i Fitjar fungerer greit og det er få spesielle ting å visa til. Stillingsressursen utgjer 70% stilling av totalt 3 stillingar på kontoret i Stord. Det tyder at me betaler for nærmare 23,3 % av total kapasitet på kontoret. Det høyrest mykje ut, sett frå kontoret sin total, i høve til folketala i dei to kommunane(ca 14 %). I tillegg kjøper me ca. 10% stillingsressurs til arbeidsgivarkontroll frå Bergen kommune, som også blir kommentert i rapporten. Skatteoppkrevjaren visar til at marginen i skatteoppgjeret, som til no har vore 8%, har gitt eit minustal på kr ,- (på side 6 feilaktig skrive kr ,-) ved oppgjeret. Av desse kr ,- er kommunen sin del ca. kr ,-. Skatteoppkrevjaren rår til at me aukar marginen til 10%. Ut frå tilbakeført sum i 2016, er dette litt for mykje. Dersom ein korrigerer, vil det gi ein negativ eingongseffekt på kommunen sin skatteinngang tilsvarande kommunen sin del, kr ,- for Talet vil variera med skatteandel for kommunen kvart år og elles av skatteinngangen kvart året, slik at dette talet vil variera for kvart år, men over tid vil det utlikna seg. Ut i frå at dette blir justert i november kvart år, vanlegvis utan større konsekvensar for skatteinngangen, ser ikkje rådmannen at dette vil ha noko praktisk tydning med unntak av eingongseffekten det året ein innførar. Ein treng difor ikkje prioritera saka. Vidare peikar skatteoppkrevjar på at arbeidsgivarkontrollen har gjort 5 kontrollar + 1 formell kontroll medan samla krav er 6. Ut i frå rådmannen sitt syn, så dekker dette kravet utan ekstra ressursar. Eg viser elles til rapporten. Dette til orientering. Fitjar 26. januar 2017 Atle Tornes 81

82 1 Årsrapport for 2016 Skatteoppkreveren i Fitjar kommune Årsrapport 2016/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune 82

83 2 Innhold 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet Skatteoppkreverkontoret Ressurser Organisering Ressurser og kompetanse Internkontroll Vurdering av skatteinngangen Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret Skatteutvalg Skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet Avregningsoppgjøret Margin Margin for inntektsåret 2015 (inkl. kommentarer) Margin for inntektsåret 2016 (inkl. kommentarer) Innfordring av krav Restanseutvikling Totale restanser (forfalte debetkrav) og berostilte krav Kommentarar til restansesituasjonen og utviklingen i restanser Restanser eldre år Kommentarar til restanser og restanseoppfølging for eldre år Innfordringens effektivitet Vurdering av kontorets resultat pr i regnskapsåret Vurdering av sammenheng mellom innfordringsaktivitet og innfordringsresultat Omtale av spesielle forhold Særnamskompetanse Arbeidsgiverkontroll Organisering av arbeidsgiverkontrollen Planlagte og gjennomførte kontroller Resultater fra arbeidsgiverkontrollen Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Samarbeid med andre kontrollaktører Gjennomførte informasjonstiltak...10 Årsrapport 2016/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune 83

84 3 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1 Skatteoppkreverkontoret Skatteoppkreverens arbeids- og ansvarsområde følger av lov av 17. juni 2005 om betaling og innkreving av skatteog avgiftskrav, samt forskrifter, instrukser og retningslinjer fastsatt med hjemmel i lov. Skatteavdelingens arbeidsområde består i å innkreve skatter og avgifter for kommune, stat, fylke og folketrygd, føre skatteregnskap og foreta avregningsoppgjør etter gjeldende lover og forskrifter, foreta regnskapskontroll hos arbeidsgivere og fremlegge søknader om ettergivelse for skatteutvalget. Skatteoppkreveren har namsmannskompetanse for egne krav, og har derfor myndighet til å gjennomføre de fleste innfordringstiltak Ressurser Ressursfordeling Årsverk %-andel fordelt Skatteregnskap 0,30 42,86 % Innfordring av skatt og arbeidsgiveravgift 0,20 28,57 % Arbeidsgiverkontroll 0,01 1,43 % Informasjon og veiledning overfor skatte- og avgiftspliktige 0,05 7,14 % og regnskapsførere/revisorer Skatteutvalg 0,04 5,71 % Administrasjon 0,10 14,29 % (Andel fordelt skal være 100 %) Sum 0,70 100,00 % Organisering Kontorets bemanning består av en skatteoppkrever og to saksbehandlere, der en av saksbehandlerne er ansatt i en 70 % stilling for å utføre arbeidet ved kontoret i forhold til Fitjar kommune. Fullstendig bokettersyn er innleid fra Hordaland Kommunale Regnskapskontroll ved Kemneren i Bergen Ressurser og kompetanse Det er blitt gitt både intern opplæring og eksterne kurs, slik at kompetansen ved skatteoppkreverkontoret på hovedområdene skatteregnskap og innfordring er god. Ressurssituasjonen i forhold til Fitjar er bra, og samarbeidet mellom kommunene Stord og Fitjar om felles skatteoppkrever gjør at kontoret ikke er sårbar ved sykdom og ferieavvikling. Det er alltid en på kontoret som kan utføre oppgavene og svare på spørsmål. Når det gjelder arbeidsgiverkontrollen må kontoret få tilført mer penger for å kunne nå måltallet på 5 %, i 2016 utførte skatteoppkreveren i Stord 1 kontroll slik at måltallet ble oppnådd Internkontroll I henhold til Skatteoppkreverinstruksens 2-2 skal skatteoppkreveren sørge for at kontoret har en tilfredsstillende internkontroll. Kontoret har gode rutiner for internkontroll/kvalitetssikring i det daglige arbeidet. Kontoret har rutinebeskrivelse for alle hovedarbeidsområder, og sammen med brukerveiledningen som er i SOFIE gir dette en god oversikt over arbeidsoppgavene ved kontoret. Kontoret følger også jevnt med på skatteinngangen og innkrevingsresultater, og iverksetter tiltak dersom det er nødvendig for å justere kursen. Det er fastsatte innkrevingsmål for de ulike skattene og avgiftene, og utviklingen i forhold til målsetningen følges opp månedlig. Ved behov analyseres restansemassen for å finne gode tiltak for å kunne oppnå målsetningene. I tillegg prioriteres det at de ansatte ved kontoret deltar på kurs og samlinger slik at en får medarbeidere med høy kompetanse på sine arbeidsfelt. Årsrapport 2016/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune 84

85 1.3 Vurdering av skatteinngangen År Antall innbyggere * Antall arbeidsgivere ** Antall lønns/tr.oppgaver ** Skatteøre 11,3 11,6 11,6 11,4 11,35 11,8 Kommunens andel fra forsk. 29,75 30,19 30,25 30,28 30,15 31,68 *Foreløpige tall for 2016 **Tall for 2016 foreligger ikke Tabellen viser at det også i 2016 har vært vekst i befolkningen. Tall for antall arbeidsgivere har gått ned fra 2014 til Tall for 2016 foreligger ikke. Antall arbeidstakere har gått ned fra 2014 til Dette har sammenheng med antall arbeidsgivere det siste året. Fastsatt skatteøre for kommunen ble 11,8 for 2016 mens den var 11,35 for Dette medførte at kommunens andel av skatteinntektene økte fra 30,15 til 31,68 % i Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret Arbeidsgiveravgift Kildeskatt mv 100% stat Personlige skatteytere Tvangsmulkt Upersonlige skatteytere Renter Innfordringsutgifter ( ) (1 998) ( ) (307) ( ) ( ) Endring i kr 2015/2016 ( ) (30 684) ( ) ( ) Endring i % 2015/2016-2,42 % -93,49 % 3,09 % ( ) ( ) ,00 % -32,27 % 594,98 % Sum innkrevet ( ) ( ) ,85 % Fordelt til Folketrygden arbeidsgiveravgift Fordelt til Folketrygden medlemsavgift Fordelt til Fylkeskommunen Fordelt til kommunen Fordelt til Staten Krav som er ufordelt Plassering mellom kommuner (1) (12 021) ( ) ( ) (2) (12 021) -2,42 % 4,43 % 5,29 % 6,99 % -9,65 % Sum fordelt ( ) 0,85 % Tabellen over viser at det i 2016 har blitt innkrevd kr Nedgangen i innkrevd skatt fra 2015 til 2016 er på 0,85 %. I 2016 hadde kontoret en nedgang på kr fra Sum innkrevet. Ser vi på de enkelte innkrevde skatteartene så viser disse følgende: Arbeidsgiveravgift. Reduksjon i innkrevd arbeidsgiveravgift på 2,42 %. Reduksjonen antas å ha sammenheng med at tallet på arbeidsgivere har gått ned. Personlige skatteytere. Denne skattegruppen består av forskuddstrekk, forskuddsskatt og restskatt. Veksten her er på 3,09 %. Av dette antas økt befolkningsvekst, samt lønnsøkning. Selskapsskatt. Selskapsskatten har gått ned med 47 % fra året før. En del av grunnen til dette kan vær redusert inntekt/aktivitet/nedsettelse av skatteprosent, samt konkurser. Renter/innfordringsutgifter. Det har i 2016 vært en reduksjon i innbetaling av renteinntekter. Utgifter til innfordring har imidlertid steget som følge av større innfordringsaktivitet. Sum fordelt. Innkrevde skatter og avgifter er fordelt som følger: Fordelt til folketrygden arbeidsgiveravgift/medlemsavgift Det har i 2016 blitt fordelt kr til folketrygden. Dette er en økning på 1,12 % fra året før. Overføringen til folketrygden består av innbetalt arbeidsgiveravgift og medlemsavgift fra arbeidstakerne. Veksten har vært i Årsrapport 2016/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune 85

86 innbetaling av medlemsavgift fra arbeidstakerne, mens innbetaling fra arbeidsgiverne har gått ned. Se kommentarer over under arbeidsgiveravgift. Fordelt til fylkeskommunen. Fylkeskommunen fikk kr i inntekt i Dette er en økning fra året før med 5,29 %. Bakgrunnen for økningen er generell lønnsøkning og befolkningsøkning. Fordelt til kommunen. Kommunens skatteinntekter økte med 6,99 % fra 2015 til Lønnsøkningen i 2016 antas å ha vært 2,4 %, mens vi har hatt en befolkningsøkning på ca. 1,52 %. Årsaken til kommunens inntekter har sammenheng med periodiseringen av skatteinntektene, marginoppgjøret og fordelingsoppgjøret. Fordelt til staten. Statens reduksjon i skatteinntekter har i stor grad sammenheng med reduksjon i skatteprosent. Av statens reduksjon av skatteinntektene i underkant av 11 mill. kr utgjør nedgangen i selskapsskatt i overkant av 9 mill. kr Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret Mnd Innbetalt skatt i 2015 Innbetalt skatt i 2016 Avvik inngang 2016/2015 Jan ,98 % Feb ,34 % Mar ,46 % Apr ,12 % Mai ,18 % Jun ,80 % Jul ,98 % Aug ,47 % Sep ,46 % Okt ,77 % Nov ,84 % Des ,61 % Sum ,99 % Tabellen over viser kommunens andel av skatteinntektene i 2016 sammenlignet med Vi ser at samlet skatteinngang ble på kr Finansdepartementet gjorde et anslag for Fitjar kommune 2015 på kr Kommunens skatteinngang for 2016 har vært preget av følgende forhold: Skatteøre i 2015 var på 11,35, den ble endret i 2016 til 11,8. Befolkningsøkning med ca. 1,52 % fra 2015 til 2016 har vært med å øke kommunens inntekter. Beregninger fra SSB anslår at lønnsøkningene i 2016 har vært ca. 2,4 %. Ut over dette har det vært justeringer i skatteinntektene med bakgrunn i fordelings- og marginoppgjør, samt periodisering av skatteinntektene. Lav rente har ført til en økning i låneopptak i befolkningen, dette tilsier at de får mer i fratrekk og dermed betaler mindre i skatt. Marginoppgjøret gikk i minus med kr ved dette oppgjøret og kommunen ble trukket etter fordelingstallene for skattekreditorene. 1.4 Skatteutvalg Skatteoppkreverkontoret i Fitjar har ikke hatt noen saker til skatteutvalget i Årsrapport 2016/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune 86

87 6 2. Skatteregnskapet 2.1 Avleggelse av skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet Oppfølgingen av skatteregnskapet og avstemming av oppgaver er viktig både for innkrevingsarbeidet ved kontoret og for at kommunens arbeidsgivere og skatteytere får rett oppgjør til rett tid. Kontoret følger opp disse områdene på en god måte og har god kontroll på skatteregnskapsføringen. Skatteoppkreveren i Fitjar kommune bekrefter at skatteregnskapet for 2016 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jf. Instruks for skatteoppkrevere 3-1. Det er i 2016 ikke mottatt pålegg knyttet til regnskapsføring. Årsregnskapet for 2016 følger som vedlegg til årsrapporten, og er signert av skatteoppkreveren. 2.2 Avregningsoppgjøret Antall personlige skatteytere Sum utlignet skatt i mill. kr ,8 268,7 Antall upersonlige Sum utlignet skatt i mill. kr ca 19,9 10,7 Ved siste avregningsoppgjør ble det registrert skatteytere i Fitjar. Det ble ved skatteoppgjøret for 2015 utlignet 268,7 mill. kr i skatt. Når det gjelder upersonlige så er det foretatt skatteoppgjør for 150 i Fitjar. Til sammen ble det utlignet 10,7 mill. kr i skatt. Med unntak av juli ble det fra 22. juni lagt ut nye skatteoppgjør ukentlig frem til midten av oktober, hvor siste skatteoppgjør for inntektsåret 2015 ble foretatt. Deretter er det sendt ut korrigerte skatteoppgjør etter klagebehandling og endringer ukentlig. Skatteoppgjørene følges opp løpende på en god måte, og det gis tilbakemelding til Skatt vest der hvor vi finner at det er åpenbare feil eller mangler. 2.3 Margin Margin for inntektsåret 2015 MARGINAVSETNING 2015 Beløp Avsatt margin for ligningsåret 2015 Overskytende forskudd For lite avsatt margin for Av tabellen over fremgår det at det for ligningsåret 2015 ble avsatt kr i marginavsetning. Marginavsetning gjøres slik at skatteoppkreveren kan møte forventede utbetalinger av tilgodebeløp ved skatteoppgjøret. I Fitjar har man valgt å avsette 8 % av skatteinntektene fra personlige skatteytere for å møte forventede utbetalinger av tilgodebeløp. Av tabellen fremgår det videre at det ble utbetalt kr i tilgodebeløp til kommunens skatteytere ved skatteoppgjøret for ligningsåret 2015 sommeren/høsten Som det fremgår av tabellen over var det avsatt kr for lite for å møte utbetalingene av tilgodebeløp. Dette har derfor blitt belastet skattekreditorene. Kommunens andel av dette utgjør ca. kr Marginprosent Prosentsats marginavsetning: 8 %. Prosentsatsen har ikke vært endret. Årsrapport 2016/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune 87

88 Kommentarer til marginavsetningen MARGINAVSETNING 2017 Beløp Avsatt margin for ligningsåret Brukt margin for ligningsåret Innestående margin pr Oversikten over viser at pr. utgangen av 2016 var det avsatt 18,7 mill. kr for å møte utbetaling av tilgodebeløp ved skatteoppgjøret til sommeren/høsten På samme tid i fjor var det avsatt 18,5 mill. kr. De siste årene har Fitjar skatteoppkreverkontor satt av 8 % av innbetalingene fra forskuddspliktige i marginavsetning. Da tidligere års marginavsetning har gitt underskudd i marginoppgjøret anbefales det at marginavsetningen økes til 10 %. Dette er også gitt beskjed om tidligere og senest , samt i årsrapporten for Innfordring av krav 3.1 Restanseutviklingen Totale restanser og berostilte krav Skatteart Restanse Herav berostilt restanse Restanse Herav berostilt restanse Endring i restanse Endring i berostilt restanse Reduksjon (-) Reduksjon (-) Økning (+) Økning (+) Sum restanse pr. skatteart Arbeidsgiveravgift Artistskatt Forsinkelsesrenter Forskuddsskatt Forskuddsskatt person Forskuddstrekk Gebyr Innfordringsinntekter Inntekt av summarisk fellesoppgjør Kildeskatt Restskatt Restskatt person Sum restanse diverse krav Diverse krav Sum restanse pr. skatteart inkl. diverse krav Samlet utestående beløp ved utgangen av 2016 var på 2,5 mill. kr Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser Samlet utestående restanse var ved årsskiftet på vel 2,5 mill. kr. Av dette er kr 454 berostilte krav som man ikke regner med å kunne innkreve. Nedgangen i utestående krav fra i fjor er på kr Ca. 47 % av samlet utestående krav er restskatt person. Utestående restskatt er i underkant 1,2 mill. kr. Det er en nedgang fra i fjor på kr Arbeidsgiveravgiften økte med kr og utestående er kr Forskuddsskatt person har en nedgang på pr , noe som skyldes tett oppfølging av utestående. Årsrapport 2016/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune 88

89 8 Det er avskrevet kr fordelt på to personer og ett firma. Nedsettelse av pensjonsgivende inntekt med kr fordelt på 1 person. I 2016 var det 4 konkurser i Fitjar kommune Restanser eldre år Inntektsår Sum restanse (debet) Herav skatteart Restskatt person Tabellen viser samlede restanse for eldre år, samt hvor stor andel restskatten utgjør av den samlede restansen for det enkelte år Kommentarer til restanser og restanseoppfølgingen for eldre år Samlet utestående krav for eldre år tom er i overkant av 2,5mill kr, noe som er en nedgang fra i fjor med ca. kr Dette er i det alt vesentlige ubetalte restskatter. Antall krav som var foreldet pr : 2 Samlet beløp på krav som var foreldet pr : kr Kontoret har gjennomgått rapporten Restanseliste forelda krav dato t.o.m , og sikret at krav ikke foreldes uten at det er iverksatt tiltak. Det viser seg at i forhold til den ene som er foreldet kan kontoret be om fristforlengelse med hjemmel i foreldelsesloven 10 nr. 3(+ 4. ledd). Ved den andre er dette en skatteyter, som verken har midler eller ytelser. 3.2 Innfordringens effektivitet Vurdering av kontorets resultat pr i regnskapsåret Kontorets resultat pr Skatteart Mål Oppnådde resultater pr Restskatt for personlige s/y 2014 Forskuddstrekk 2015 Forskuddsskatt for personlige s/y 2015 Forskuddsskatt for upersonlige s/y 2015 Restskatt for upersonlige s/y 2014 Arbeidsgiveravgift 2015 Innfordret restskatt, person av sum krav til innfordring ,2 % 99,9 % 99,0 % 99,8 % 99,0 % 99,8 % 75,0 % 97,4 % 100,0 % 99,9 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 63,0 % Kontorets resultat pr Skatteart Mål Oppnådde resultater pr Restskatt for personlige s/y 2013 Forskuddstrekk 2014 Forskuddsskatt for personlige s/y 2014 Forskuddsskatt for upersonlige s/y 2014 Restskatt for upersonlige s/y 2013 Arbeidsgiveravgift 2014 Innfordret restskatt, person ,5 % 99,9 % 99,0 % 99,8 % 99,0 % 99,9 % 70,0 % 99,3 % 99,9 % 99,4 % 100,0 % 99,8 % 99,0 % 81,2 % Årsrapport 2016/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune 89

90 9 Skattedirektoratet og Skatt vest fastsetter hvert år innkrevingsmål for skatteoppkreverkontoret. Det måles da hvor stor andel av den enkelte skatteart som kontoret klarer å innkreve innen Med unntak av restskatt for personlige skatteytere og andel innkrevd restskatt personlige skatteytere har skatteoppkreverkontoret oppnådd målsetningene for Kun mindre beløp er utestående. Målsettingen for restskatt personlige skatteytere ble ikke nådd da det er en skatteyter som skylder beløpet, og det gjør store utslag i en liten kommune. Resultatene som oppnås er avhengig av innkrevingsaktivitet, skjønnsfastsettelser, endring av ligning og dekningsmuligheten hos skyldner Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat Et utdrag av hovedaktivitetene hva gjelder innfordring viser følgende aktivitetsnivå de to siste årene: Innfordringsaktivitet Antall debitorer 2016 Antall aktiviteter 2016 Antall debitorer 2015 Antall aktiviteter 2015 Anmeldelse Betalingsavtale standard Gjeldsordning Konkurs Motregning Purring/varsling Telefoninkasso Tvangsdekning Utleggsforretning Standard Utleggsforretning Vurdering Utleggstrekk Standard SUM Tabellen over viser en oversikt over hovedaktivitetene som har blitt iverksatt for å innfordre utestående skatter og avgifter. Tabellen viser antall debitorer/krav som det har vært iverksatt tiltak mot, og antall aktiviteter som har blitt gjennomført knyttet til den enkelte innfordringsaktivitet. Tabellen for eksempel under konkurs viser alle aktivitetene som har blitt utført tilknyttet konkursområdet, slik som registrering av konkurs, melde krav i boet osv. Ut over det som fremkommer i tabellen over er det utført mange andre aktiviteter som ikke fremkommer. Det er her valgt å gi en oversikt over de mest sentrale innfordringstiltakene. Av tabellen ser vi at det har blitt utført 647 aktiviteter rettet mot 208 krav i Tabellen viser at det har blitt utført flere aktiviteter i 2016 i forhold til Kontorets eventuelle tiltak for å bedre effektiviteten i innfordringen Kontoret bruker følgende tiltak for å få en effektiv innkreving av utestående skatter og avgifter i Fitjar. Kontoret har valgt å unnlate å bruke telefoninkasso da dette har vist seg å ha liten effekt og kun forsinker innkrevingsprosessen Ved gjennomføring av innfordringstiltak vil tiltak som raskt gir kontantbetalinger bli prioritert fremfor sikring av krav i eiendeler. Videreutvikling av kompetanse hos medarbeiderne Tett oppfølging og rask åpning av konkurs hos arbeidsgivere og aksjeselskap som unnlater å gjøre opp utestående skatter og avgifter. Dette for å tvinge frem oppgjør, og for å unngå at utestående krav øker. Tett oppfølging av resultatutviklingen på innfordringsområdet og analyser for eventuelt å korrigere innsatsen. I tillegg finner man også frem til skatteytere som åpenbart er feillignet og som har fått restskatter. Disse sakene tas opp enten med skatteyter eller direkte med skattekontoret for å få korrigert ligningen. Saksbehandlerne kommer også i kontakt med skatteytere som er skjønnslignet. Man har der et godt samarbeid med skattehjelpen slik at sakene kan tas opp for ny vurdering for derved å redusere utestående fordringer. 3.3 Særnamskompetanse Skatteoppkreveren i Fitjar har særnamskompetanse, dvs. kan pante for egne krav. Denne brukes utstrakt og det ble i 2016 berammet 18 utleggsforretninger med tanke på å innkreve og sikre krav. Årsrapport 2016/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune 90

91 10 4. Arbeidsgiverkontroll 4.1 Organisering av arbeidsgiverkontrollen Skatteoppkreverkontoret i Fitjar kjøper tjenester fra Hordaland Kommunale Regnskapskontroll ved Kemneren i Bergen. Disse utfører bokettersyn på vegne av skatteoppkreverkontoret. De har utført 5 avdekkingskontroller i 2016 samt at 1 formalkontroll ble utført av skatteoppkreveren i Stord. Det var 40 % avdekking på kontrollene. Da målkravet for skatteoppkreverkontoret i Fitjar er 5 %, noe som utgjør 6 kontroller, må Fitjar kommune bevilge mer penger til kontrollarbeidet. 4.2 Planlagte og gjennomførte kontroller Skattedirektoratet setter i sine planer krav til at det skal gjennomføres kontroller hos 5 % av kommunens arbeidsgivere, Gjennomføringen av kontrollene er nå spesielt viktige i og med bruk av forhåndsutfylt selvangivelse og stille aksept. Antall planlagte kontroller for 2017: 6 kontroller Som utgjør: 5 % av totalt antall leverandører av A-meldinger i kommunen. 4.3 Resultater fra arbeidsgiverkontrollen Antall gjennomførte kontroller 2016: 6 kontroller Som utgjør: 5,2 % av totalt antall leverandører av A-meldinger i kommunen. Antall gjennomførte kontroller 2015: 3 Som utgjør: 2,3 % av totalt antall leverandører av A-meldinger i kommunen. Forslag til økning av grunnlag arbeidsgiveravgift. Bokettersyn foretatt av Hordaland Kommunale Regnskapskontroll og SKO har i 2016 avdekket at det har vært innrapportert kr for lite i grunnlag for arbeidsgiveravgift. Sum forslag økning av inntekt søm følge av HKR Det har i 2016 blitt foreslått økning av inntekt på kr etter kontroll hos arbeidsgivere. 4.4 Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Skatteoppkreverkontoret har oppnådd målkravet for 2016 og hadde avdekkinger med forslag til inntektsøkning på kr Av totalt 6 kontroller var 1 av disse formalkontroll og 5 avdekkingskontroller. Kontrollenheten har en viktig oppgave i forhold til å rydde opp i og lage lønns- og trekkoppgaver/ameldingsoppgaver i foretak som går konkurs. Dette er viktig område da skatteyterne ellers ikke ville blitt godskrevet skattetrekk, og derved ville ende opp med store restskatter etter skatteoppgjøret. Tett oppfølging og videre kontroll med kommunens arbeidsgivere vil være et viktig virkemiddel fremover for skatteoppkreveren i Fitjar. 4.5 Samarbeid med andre kontrollaktører Skatteoppkreveren har ikke deltatt i fellesaksjoner. 4.6 Gjennomførte informasjonstiltak Kontoret har svart på henvendelser fra arbeidsgivere pr. telefon, samt personlig fremmøte. Kontoret har ikke utført egne kollektive informasjonstiltak i Sted/dato: Stord/ _W. Sagvåg Skatteoppkreverens signatur Vedlegg: Årsregnskapet for signert av skatteoppkreveren. Årsrapport 2016/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune 91

92 Bente Fitjar Emne: VS: Atheno Fra: Atle Tornes Sendt: 18. januar :37 Til: magnus Kopi: Wenche Tislevoll Emne: VS: Atheno Hei. Eg viser til Stord kommune si melding om at de vurderer å selja ein del aksjar i Atheno. Det står ikkje pris i brevet. Det vil vera naturleg for ei vurdering. Fitjar kommune har likevel ikkje merknader til at Stord kommune sel seg ned til eit nivå som andre kommunar ligg på. Fitjar kommune er truleg ikkje kjøpar av Stord sine aksjar, føresett at salet skjer til marknadspris. Fitjar har og fleire aksjar enn Bømlo og Kvinnherad, og kan vurdera å selja seg ned til tilsvarande nivå. Mvh Atle Tornes 1 92

93 STORD KOMMUNE Atheno AS Sæ STORD Vår dato: Vår ref: 2015/ /2017 / 255 Dykkar ref: Sal av Stord kommune sine aksjar i Atheno AS I budsjettvedtaket , sak PS 77/16 pkt. 1 s), bad kommunestyret igjen rådmannen gå i dialog med Atheno AS for å selje seg ned i selskapet eventuelt selja aksjar til andre kommunar. Viser til tidlegare korrespondanse om mogleg nedsal av Stord kommune sine aksjar i Atheno AS, sist i brev datert I brevet vårt gjekk det fram at Stord kommune kunne knyta opp eit eventuelt aksjesal mot kjøp av tenester, eventuelt ei avtale med Business Region Bergen AS (Heretter kalla BRB). Komité for næring, miljø og kultur, vedtok , at Stord kommune ikkje ønskjer å inngå avtale om vidareføring/kjøp av tenester i BRB. at eventuelt aksjesal knytt opp mot ei avtale med BRB er såleis ikkje lenger aktuelt. 3 f59dc46 I dykkar mail av , gjekk det fram at Atheno ikkje på det tidspunktet hadde økonomi til å kjøpa aksjane frå Stord kommune. Me ber om ei blbakemelding på dette fortsatt gjeld eller om Atheno ASno kan vera interessert i å overta nokre av Stord kommune sine aksjar. Dersom den økonomiske stoda ikkje er endra, er me opne for ei løysing som går på at Stord kommune knyt eit eventuelt aksjesal opp mot kjøp at tenester hjå Atheno AS. fe3b08c2j a-a83e-ddlal I dag eig Stord kommune 13,13 % av aksjane. Fitjar kommune eig 8,07 %, Kvinnherad kommune eig 3,88 %, Bømlo kommune eig 3,88 % og Hordaland Fylkeskommune 3,10 %. Me ser for oss at det riktige nivået for Stord kommune vil vera å eiga ca. 4 % i Atheno AS. Av våre 423 aksjar ynskjer me altså å selje ca. 300 aksjar slik at me sit att med ca. 120 aksjar. 545#3059 Dette brevet vert sendt i kopi til dei øvrige eigarkommunane for det tilfellet at dei ynskjer å overta Stord kommune sine aksjar. Stord Industribygg AS v/dagleg leiar Oddbjørn Tveiten har vist interesse for kjøp av Stord kommune sine aksjar og dette er eit tilbod som Stord kommune vil vurdere om verken Atheno AS eller dei andre kommunane ikkje viser interesse for Stord kommune sine aksjar. Me ønskjer å få landa denne saka no og ber om ei rask tilbakemelding. Med helsing Magnus Mjør Iren Dyrseth Rådmann controller Brevet er godkjent elektronisk og har difor ihga underskrift Utviklingsgruppa Rådhuset Postboks 304 post@stord.kommune.no Telefon Telefaks 5402 Stord Org.nr

94 Fitjar Kommune Postboks83 Fitjar Bømlo kommune Rådhuset Bremnes Kvinnherad kommune Rosendal Hordaland fylkeskommune Postboks7900 Bergen 546#3060Je3b08c2-f a-a83e-ddlalffiOdc46:4 94

95 95

96 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: SAKSHANDSAMAR: Hanne Løvereide Årstad SAKA GJELD: Sal av Fitjar Bu og Behandlingsheim ARKIVSAK: 2017/67 STYRESAK: 011/17 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret sluttar seg til sal av g.nr 67, b.nr 63 Havnevegen 4, Fitjar Bu og behandlingsheim i Fitjar kommune. 2. Styret føreset at eigedomen blir seld i tråd med avtale inngått mellom Helse Fonna HF og Fitjar kommune. 3. Det blir gjennomført føretaksmøte i Helse Fonna HF for endeleg godkjenning av sal av eigedomen. 96

97 Oppsummering Fitjar bu og behandlingsheim blei bygd omkring 1990, og var ein kombinert somatisk/ psykiatrisk institusjon med 20 somatiske og 25 psykiatriske senger. Fitjar kommune har sidan1996 hatt det heile og fulle driftsansvaret for behandlingsheimen og har ein leigeavtale med Helse Fonna HF. I protokoll av om overføring av formuesposisjonar til staten frå Hordaland fylkeskommune, framgår det at Staten v/helse Fonna HF overtar Fitjar bu og behandlingsheim. Alle leigeavtalar knytt til eigedomen blei vidareført. Styret i Helse Fonna HF behandla den i sak 48/05 alternative løysingar for overdraging av Fitjar bu og behandlingsheim frå Helse Fonna HF til Fitjar kommune. I saka kjem det fram at Helse Fonna HF ikkje hadde nytte av å ha eigarskap til eigedomen. Dette som følgje av at det ikkje låg føre eit framtidig behov for verksemd på Fitjar. Stord DPS hadde tilstrekkeleg kapasitet til å dekke spesialisthelsetenesta sitt behov innan nedslagsfeltet. Helse Fonna HF og Fitjar kommune formaliserte våren 2006 ein avtale der føretaket forplikta seg til å leiga ut Fitjar bu og behandlingsheim til kommunen. I avtalen kjem det fram at kommunen gjennom heile kontraktstida har opsjon på kjøp av eigedomen med påståande bygg. Fitjar kommune ønskjer no å overta eigedomen. Fakta Styret i Helse Fonna gjorde i styremøte 13. januar 2017 følgjande vedtak i sak, Sal av Fitjar bu og behandlingsheim: 1. Styret i Helse Fonna HF tilrår sal av Fitjar bu og behandlingsheim til Fitjar kommune i tråd med vilkåra i gjeldande avtale. 2. Saka sendast til Helse Vest RHF for vidare handsaming. Saksførelegg til styresak 6/17 i Helse Fonna HF ligg ved saka. Kommentarar Etter helseføretakslova 31 skal sal av fast eigedom avgjerast av føretaksmøtet i det einskilde helseføretaket, etter forslag frå styret. For sal av eigedomar med verdi mindre enn 10 millionar kroner er det ikkje naudsynt å leggja saka fram for departementet blei det inngått ein avtale mellom Fitjar kommune og Hordaland fylkeskommune der det kom fram at fylkeskommunen skulle vere eigar av bygget og ansvarlig for all administrasjon. Kommunen skulle vere ansvarleg for inntak og utskriving av pasientar ved somatisk avdeling og sidan 1996 har dei hatt det heile og fulle driftsansvaret for behandlingsheimen. 97 2

98 Frå det tidspunkt eigedomen blei overført Helse Fonna HF i 2002, har det vore ein lang prosess for å få eigedomen overdratt til Fitjar kommune. Fitjar bu og behandlingsheim var på overføringstidspunktet, 2002, taksert til kr 67 millionar, og hadde ei rest levetid på 48 år. Fitjar kommene har ikkje hatt moglegheit til å overta eigedomen. Problemstillingane knytt til overdraging av eigedomen til Fitjar kommune var komplekse og av prinsipiell karakter. Saka vart av den grunn sendt til, og diskutert med, Helse Vest RHF og Helse og omsorgs departementet. I møte den , sak 34/05 godkjente styret i Helse Fonna HF eit forslag om å nedskrive bygget sin bokførte verdi til kr 6,3 mill. Bokført verdi pr er på kr ,. Styret i Helse Fonna HF behandla den i sak 48/05 alternative løysingar for overdraging av Fitjar bu og behandlingsheim frå Helse Fonna HF til Fitjar kommune. Helse Fonna HF og Fitjar kommune formaliserte våren 2006 ein avtale der føretaket forplikta seg til å leiga ut Fitjar bu og behandlingsheim til kommunen. Leigesummen vert sett til kr , pr. år. I tillegg til leiga forplikta kommunen seg til å betala forsikringskostnadene for bygget. I avtalen kjem det fram at kommunen gjennom heile kontraktstida har opsjon på kjøp av eigedomen med bygg til kr Leiga, som er betalt i kontraktstida fram til overtaking, skal trekkjast frå på kjøpesummen. I februar 2010 blei det inngått ein tilleggsavtale der kommunen fekk forlenga fristen for å utløysa opsjon på kjøp av bygget til Utløysingssummen var pr redusert til kr ,. Dei påfølgjande åra skal utløysingssummen reduserast med halve leiga. Kjøpesum pr er på kr , Fitjar kommune har i møte i Fitjar kommunestyre gjort følgjande vedtak: «Kommunestyret godkjenner oppstart av investeringa kjøp av FBB for kr pluss avgift. Rådmannen får fullmakt til å melda at Fitjar kommune vil påberopa kjøpsopsjon i samsvar med avtalen før 31. desember 2017, og starta tinging om formell avtale med Helse Fonna. Formannskapet skal godkjenna den endelege avtalen.» Konklusjon Administrerande direktør sluttar seg til dei vurderingar som er gjort av Helse Fonna og tilrår at styret i Helse Vest RHF gir sin tilslutning til sal av eigedomen. Ein legg til grunn at Fitjar bu og behandlingsheim blir seld til Fitjar kommune i tråd med vilkåra i gjeldande avtale. Vedlegg: Styresak 06/17 Helse Fonna HF 98 3

99 99

100 100

101 101

102 102

103 103

104 104

105 105

106 106

107 107

108 108

109 109

110 110

111 111

112 112

113 113

114 114

115 115

116 116

117 117

118 118

119 119

120 Ordførere og rådmenn Fylkesordførere og fylkesrådmenn Deres ref Vår ref Dato 15/ Digitalisering i kommunal sektor Regjeringen har tatt initiativ til et offensivt og målrettet arbeid med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Digitalisering er en vesentlig del av dette arbeidet. Fremover må stat og kommune samarbeide mer og bedre for å tilby innbyggere og næringsliv gode, brukervennlige og helhetlige digitale tjenester. Digitalisering handler om å tilby nye og bedre tjenester, som er enkle å bruke, effektive og pålitelige. Digitalisering legger til rette for økt verdiskaping og innovasjon, og kan bidra til å øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor. Digitalisering er et viktig verktøy for forenkling av kompliserte regelverk, og fornying av gammel og tungvint forvaltningspraksis. Dette brevet inneholder en kort gjennomgang av de viktigste nye tiltakene med relevans for kommunal sektor i den statlige digitaliseringspolitikken. 1. En ny digital agenda Regjeringen la i 2016 frem Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge. IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. 1 Meldingen presenterer regjeringens overordnede politikk for hvordan vi kan utnytte IKT til samfunnets beste. Departementet vil særlig løfte frem følgende tiltak: 1 Postadresse Kontoradresse Telefon* Avdeling for IKT og Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg fornying Timothy Szlachetko NO-0032 Oslo Org no. postmottak@kmd.dep.no

121 Mer helhetlige løsninger Mange offentlige tjenester forutsetter et utstrakt samarbeid mellom statlig og kommunal sektor. Når det gjelder oppgaver som løses på tvers av statlig og kommunal sektor, vil regjeringen at de statlige virksomhetene skal ta et større ansvar for at det utvikles helhetlige, digitale løsninger som også kan benyttes av kommunene. I tillegg skal statlige virksomheter ta mer hensyn til kommunene i sitt digitaliseringsarbeid. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har i 2016 kartlagt statlige digitaliseringsprosjekter med konsekvens for kommunene i utvalgte statlige virksomheter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gjennomgår nå Difis funn og forslag til tiltak for bedre samordning. Departementet skal samarbeide med KS om det videre arbeidet. Digital postkasse til innbyggere Digital post gjør kommunikasjonen med det offentlige raskere, tryggere og enklere. Digital postkasse til innbyggere er en sikker løsning, og kommunene kan sende både vedtak og andre viktige henvendelser, inkludert sensitive personopplysninger. Med digital post sparer kommunene penger, mens innbyggerne får bedre tjenester. KS SvarUT kan videresende post til Digital postkasse til innbyggere. Kommuner som ikke har tatt i bruk digital postkasse ennå, kan ta kontakt med Difi og få hjelp til å koble seg på. I 2014 ble forvaltningsloven 2 og eforvaltningsforskriften 3 endret slik at forvaltningen som hovedregel skal kommunisere digitalt med innbyggere og næringsdrivende. Forvaltningsorganet skal sørge for at parten blir varslet om at enkeltvedtak er fattet, og om hvor og hvordan vedkommende kan skaffe seg kunnskap om innholdet. Vedtaket kan for eksempel bli gjort tilgjengelig i mottakers digitale postkasse. Hvis mottaker ikke har skaffet seg tilgang til enkeltvedtaket innen én uke fra det tidspunktet vedtaket ble gjort tilgjengelig, og varsel ble sendt, skal parten varsles digitalt en gang til (per e-post eller sms). Det vil si at det ikke lenger er slik at vedtak og lignende må sendes på papir til mottaker dersom han eller hun ikke har åpnet det digitalt. ID-porten ID-porten er en innloggingsløsning som gir innbyggerne sikker tilgang til over 1000 nettjenester i stat og kommune. Difi har etablert en felles tjeneste for å signere dokumenter fra offentlig sektor direkte på nett. Denne tjenesten er tilgjengelig via ID-porten. Signeringstjenesten erstatter håndskreven signatur og 2 Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). 3 Forskrift 25. juni 2004 nr. 988 om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (eforvaltningsforskriften). Side 2 121

122 gjør det mulig for innbyggere å signere dokumenter fra det offentlige digitalt. Tjenesten bidrar til en brukervennlig, sikker, praktisk og effektiv håndtering av dokumenter som krever signatur fra innbyggere. For mer informasjon se «Én innbygger, én journal» Helse- og omsorgssektoren er i gang med å realisere "Én innbygger én journal". Det langsiktige målet er en felles nasjonal løsning som gir en gjennomgående digital journalløsning for hele helsetjenesten. Regjeringen har pekt på programmet "Helseplattformen" i region Midt-Norge som et første steg i den videre utviklingen. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten, helseforetakene, spesialisthelsetjenesten og de statlige etatene må delta aktivt i det videre arbeidet med en felles, nasjonal løsning gjennom et tett statlig-kommunalt samarbeid. Kommunene har en viktig rolle i det nasjonale arbeidet med utvikling av IKT: Kommunene har ansvar for å gjennomføre nødvendige tiltak for å fullføre innføring og realisering av gevinster på de områder hvor det foreligger tekniske løsninger, herunder elektronisk meldingsutveksling. Det er behov for at kommunene vurderer samarbeidsmodeller for bedre koordinering og samordning. Gode samarbeidsmodeller skal bidra til bedre utnyttelse av kompetanse, kapasitet og ressurser i det nasjonale e-helsearbeidet i tråd med vedtatte helsepolitiske mål og tilrådninger i nasjonalt e-helsestyre. Altinn for kommunene Altinn er en nasjonal felleskomponent som statlige etater som hovedregel skal bruke ved produksjon av relevante digitale tjenester. Kommunene kan også bruke Altinn, og i januar 2016 ble Brønnøysundregistrene og KS enige om en avtale som gjør det enklere for kommunesektoren å tilby nye, nettbaserte tjenester. Kommuner som ønsker å benytte denne avtalen kan ta kontakt med KS for mer informasjon. Folkeregisteret er blitt gratis Fra 1. januar 2016 ble standardtjenester i Folkeregisteret gratis for alle virksomheter. Standardtjenester omfatter blant annet oppslag på nett, vask og vedlikehold av registre og de fleste uttrekk fra databasen. Det betyr at kostnaden for bruk av Folkeregisteret faller bort for kommunene. Gratis tjenester fra Folkeregisteret gir kommunene muligheten til å øke bruken av direkte oppslag i registeret, og på den måten få et bedre og mer oppdatert datagrunnlag. Tjenester som ikke er standardtjenester er videreført som betalingstjenester. Side 3 122

123 Bruk IT-standarder Kommunene skal bruke obligatorisk IT-standarder slik de framgår av standardiseringsforskriften. 4 I tillegg bør kommunene også benytte de anbefalte standardene. Standardene legger til rette for og fremmer elektronisk samhandling med og i forvaltningen. Referansekatalogen gir en oversikt over anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. 5 Spørsmål om bruk av standarder kan rettes til Difi. Ny løsning for Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) Difi og Oslo kommune samarbeider i prosjektet einnsyn for å utvikle en felles innsynsløsning for Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) og Oslo kommunes Søk i politiske saker (SIPS). Løsningen skal etter planen lanseres ved årsskiftet 2017/2018. Det er lagt til grunn at løsningen skal utvikles slik at den også kan benyttes av andre kommuner og av fylkeskommuner. Oslo kommune er i dialog med sentrale organer i kommunesektoren og vil invitere til deltakelse i piloter. Kommuner eller fylkeskommuner som ønsker informasjon, som vil prøve ut tjenesten eller som ønsker å publisere i en felles tjeneste som einnsyn kan ta kontakt med Oslo kommune eller Difi. For mer informasjon se Kommunale veiledningstilbud KS og KMD undertegnet den 30. juni 2016 en intensjonsavtale om utvikling av et kommunalt veiledningstilbud for økt digital kompetanse. Tilbudet skal bidra til at de som har liten erfaring med digitale løsninger blir mer selvhjulpne i bruk av data og digitale tjenester. Veiledningstilbudet skal ikke være en nyetablering i kommunene, men en videreutvikling og samordning av den innbyggerservice som kommunene allerede tilbyr sine innbyggere. Dette kan f.eks. inngå som en del av folkebibliotekets generelle veiledningstilbud, kommunens servicekontor, eller veiledning fra kommunale fagavdelinger. Et felles ettårig prosjekt eid av KMD og KS blir igangsatt i januar 2017 og skal blant annet utvikle et konsept til kommunene for etablering og drift av et veiledningstilbud innen digital kompetanse. Konseptet vil inkludere opplæringsressursene som er utviklet under Digidel-programmet ( Kommunene bestemmer selv hvordan et slikt veiledningstilbud skal organiseres lokalt. 4 Forskrift 5 april 2013 nr. 959 om IT-standarder i offentlig forvaltning Side 4 123

124 Kommunestruktur og IKT KMD anbefaler at berørte kommuner tar høyde for kommende endringer i kommune- og fylkesstruktur ved etablering av nye eller oppgradering av eksisterende fagsystemer eller digitale tjenester. Ved sammenslåing av kommuner og fylker vedtas som hovedregel nye kommune- og fylkesnumre, og det er viktig at systemene er tilstrekkelig fleksible til å håndtere endringer av denne typen. Som del av kommunereformen har Kartverket fått i rolle fra KMD å koordinere samarbeidet mellom statlige virksomheter og involverte kommuner, og avdekke avhengigheter mellom ulike IT-løsninger. Det er blant annet utarbeidet en sjekkliste for kommuner som skal gjennomføre sammenslåing, med oversikt over oppgaver og tidsfrister. Nyttig informasjon om kommunereform og digitalisering finnes på 2. Digitaliseringsrundskrivet for statlige virksomheter Digitaliseringsrundskrivet (rundskriv H-09/2016) er en sammenstilling av pålegg og anbefalinger vedrørende digitalisering i offentlig sektor, og gir et helhetlig bilde av hvilke føringer som gjelder. Det gjelder for statlige virksomheter, og har blitt sendt ut hvert år siden Rundskrivet sendes i år også til kommunene, som et vedlegg til dette brevet. Rundskrivet henviser til en rekke krav som er hjemlet i lov, og som derfor også gjelder kommunene. De øvrige kravene i rundskrivet gjelder ikke for kommunene. Departementet oppfordrer kommunene til å gjøre seg kjent med kravene som stilles til statlige virksomheter på digitaliseringsområdet, og også til å vurdere om noen av anbefalingene kan være relevante for kommunenes digitaliseringsarbeid. Med hilsen Jan Hjelle (e.f.) ekspedisjonssjef Timothy Szlachetko seniorrådgiver 1 vedlegg: Digitaliseringsrundskrivet (H-09/16) Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 5 124

125 Adresseliste Agdenes kommune Rådhuset 7316 LENSVIK Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Alstahaug kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Alta kommune Postboks ALTA Alvdal kommune 2560 ALVDAL Andebu kommune Andebu sentrum ANDEBU Andøy kommune Postboks ANDENES Aremark kommune Rådhuset 1798 AREMARK Arendal kommune Postboks 780 Stoa 4809 ARENDAL Asker kommune Postboks ASKER Askim kommune Postboks ASKIM Askvoll kommune Postboks ASKVOLL Askøy kommune Postboks KLEPPESTØ Audnedal kommune Rådhuset 4525 KONSMO Aukra kommune Kommunehuset 6480 AUKRA Aure kommune Postboks AURE Aurland kommune Vangen AURLAND Aurskog-Høland kommune Rådhusveien BJØRKELANGEN Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Austevoll kommune Kommunehuset 5392 STOREBØ Austrheim kommune Sætremarka AUSTRHEIM Averøy kommune Postboks 152 Bruhagen 6538 AVERØY Balestrand kommune Kong Beles veg BALESTRAND Ballangen kommune Postboks BALLANGEN Balsfjord kommune Rådhusgata STORSTEINNES Bamble kommune Pb LANGESUND Bardu kommune Postboks BARDU Beiarn kommune Moldjord 8110 MOLDJORD Berg kommune Skaland 9385 SKALAND Bergen kommune Postboks BERGEN Berlevåg kommune Torget BERLEVÅG Bindal kommune Rådhuset 7980 TERRÅK Birkenes kommune Postboks BIRKELAND Bjerkreim kommune Postboks VIKESÅ Bjugn kommune Rådhuset 7160 BJUGN Bodø kommune Postboks BODØ Bokn kommune Boknatun 5561 BOKN Bremanger kommune Postboks SVELGEN Brønnøy kommune Rådhuset 8905 BRØNNØYSUND Buskerud fylkeskommune Postboks DRAMMEN Bygland kommune Kommunehuset 4745 BYGLAND Bykle kommune Rådhuset 4754 BYKLE Side 6 125

126 Adresseliste Bærum kommune Rådhuset 1304 SANDVIKA Bø kommune Postboks BØ I TELEMARK Bø kommune Rådhuset 8475 STRAUMSJØEN Bømlo kommune Kommunehuset 5430 BREMNES Båtsfjord kommune Postboks BÅTSFJORD Dovre kommune Kongsv DOVRE Drammen kommune Engene DRAMMEN Drangedal kommune Gudbrandsvei DRANGEDAL Dyrøy kommune Dyrøytunet BRØSTADBOTN Dønna kommune Solfjellsjøen 8820 DØNNA Eid kommune Rådhusvegen NORDFJORDEID Eide kommune 6490 EIDE Eidfjord kommune Simadalsvegen EIDFJORD Eidsberg kommune Ordfører Voldens vei MYSEN Eidskog kommune Postboks SKOTTERUD Eidsvoll kommune Rådhusgata EIDSVOLL Eigersund kommune Postboks EGERSUND Elverum kommune PB ELVERUM Enebakk kommune Prestegårdsveien ENEBAKK Engerdal kommune Engerdalsveien ENGERDAL Etne kommune Postboks ETNE Etnedal kommune Kyrkjevegen 10 Bruflat 2890 ETNEDAL Evenes kommune Postboks BOGEN I OFOTEN Evje og Hornnes kommune Evjemoen 4735 EVJE Farsund kommune Postboks FARSUND Fauske kommune Postboks FAUSKE Fedje kommune Stormarkvegen FEDJE Fet kommune Postboks FETSUND Finnmark fylkeskommune Fylkeshuset 9815 VADSØ Finnøy kommune Rådhuset 4160 FINNØY Fitjar kommune Postboks FITJAR Fjaler kommune Postboks DALE I SUNNFJORD Fjell kommune Postboks STRAUME Flakstad kommune 8380 RAMBERG Flatanger kommune Postboks FLATANGER Flekkefjord kommune Kirkegaten FLEKKEFJORD Flesberg kommune Postmottak 3623 LAMPELAND Flora kommune Markegata FLORØ Flå kommune Kommunehuset 3539 FLÅ Folldal kommune 2580 FOLLDAL Forsand kommune Kommunehuset 4110 FORSAND Fosnes kommune Servicekontoret 7856 JØA Side 7 126

127 Adresseliste Fredrikstad kommune Postboks FREDRIKSTAD Frogn kommune Postboks DRØBAK Froland kommune Osedalen 4820 FROLAND Frosta kommune Alstad 7633 FROSTA Fræna kommune Rådhuset 6440 ELNESVÅGEN Frøya kommune Postboks SISTRANDA Fusa kommune Postboks EIKELANDSOSEN Fyresdal kommune Kommunehuset 3870 FYRESDAL Førde kommune Postboks FØRDE Gamvik kommune Postboks MEHAMN Gaular kommune 6973 SANDE I SUNNFJORD Gausdal kommune Vestringsvegen ØSTRE GAUSDAL Gildeskål kommune Postboks INNDYR Giske kommune Rådhuset 6050 VALDERØYA Gjemnes kommune Kommunehuset 6631 BATNFJORDSØRA Gjerdrum kommune Pb GJERDRUM Gjerstad kommune Kommunehuset 4980 GJERSTAD Gjesdal kommune Rettedalen ÅLGÅRD Gjøvik kommune Postboks GJØVIK Gloppen kommune Grandavegen SANDANE Gol kommune Gamlevegen GOL Gran kommune Rådhusvegen JAREN Grane kommune Industriveien TROFORS Granvin herad Postboks GRANVIN Gratangen kommune Årstein 9470 GRATANGEN Grimstad kommune Postboks GRIMSTAD Grong kommune Postboks GRONG Grue kommune Postboks Kirkenær Gulen kommune 5966 EIVINDVIK Hadsel kommune Rådhusgata STOKMARKNES Halden kommune Postboks HALDEN Halsa kommune Liabø 6683 VÅGLAND Hamar kommune Postboks HAMAR Hamarøy kommune Kommunehuset 8294 HAMARØY Hammerfest kommune Postboks HAMMERFEST Haram kommune Storgata BRATTVÅG Hareid kommune Rådhusplassen HAREID Harstad kommune Postmottak 9479 HARSTAD Hasvik kommune Postboks BREIVIKBOTN Hattfjelldal kommune O.T.Olsens vei 3 A 8690 HATTFJELLDAL Haugesund kommune Postboks HAUGESUND Side 8 127

128 Adresseliste Hedmark fylkeskommune Postboks 4404 Bedriftssenteret 2325 HAMAR Hemne kommune Trondheimsveien KYRKSÆTERØRA Hemnes kommune Sentrumsveien KORGEN Hemsedal kommune Kommunehuset 3560 HEMSEDAL Herøy kommune Postboks FOSNAVÅG Herøy kommune Kommunehuset 8850 HERØY Hitra kommune Rådhuset 7240 HITRA Hjartdal kommune Sauland 3692 SAULAND Hjelmeland kommune Vågen 4130 HJELMELAND Hobøl kommune Elvestadveien HOBØL Hof kommune Hofslundveien HOF Hol kommune Ålmannvegen HOL Hole kommune Viksveien RØYSE Holmestrand kommune Postboks HOLMESTRAND Holtålen kommune Hovsletta 7380 ÅLEN Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Hornindal kommune Postboks HORNINDAL Horten kommune Pb HORTEN Hurdal kommune Minneåsvegen HURDAL Hurum kommune Nordre Sætrevei SÆTRE Hvaler kommune Storveien SKJÆRHALDEN Hyllestad kommune Hyllestad kommunehus 6957 HYLLESTAD Hægebostad kommune Birkeland 4595 TINGVATN Høyanger kommune Postboks HØYANGER Høylandet kommune Administrasjonsbygget 7977 HØYLANDET Hå kommune Postboks VARHAUG Ibestad kommune Rådhuset 9450 HAMNVIK Inderøy kommune Vennalivegen INDERØY Iveland kommune Birketveit 4724 IVELAND Jevnaker kommune Kirkegata JEVNAKER Jondal kommune Kommunehuset 5627 JONDAL Jølster kommune Kommunehuset 6843 SKEI I JØLSTER Karasjok kommune Raddeviessogeaidnu KARASJOK Karlsøy kommune Rådhuset 9130 HANSNES Karmøy kommune Statsråd Vinjes gate KOPERVIK Kautokeino kommune Bredbuktnesvn KAUTOKEINO Klepp kommune Postboks KLEPPE Klæbu kommune Postboks KLÆBU Kongsberg kommune Postboks KONGSBERG Kongsvinger kommune 2226 KONGSVINGER Kragerø kommune Pb KRAGERØ Side 9 128

129 Adresseliste Kristiansand kommune Postboks 417 Lund 4604 KRISTIANSAND S Kristiansund kommune Postboks KRISTIANSUND N Krødsherad kommune 3536 NORESUND Kvalsund kommune Rådhusv KVALSUND Kvam herad Grovagjelet NORHEIMSUND Kvinesdal kommune Nesgata KVINESDAL Kvinnherad kommune Rådhuset 5470 ROSENDAL Kviteseid kommune Kviteseidgata KVITESEID Kvitsøy kommune 4180 KVITSØY Kvæfjord kommune Bygdeveien BORKENES Kvænangen kommune Burfjord 9161 BURFJORD Kåfjord kommune Postboks OLDERDALEN Lardal kommune Svarstadtunet SVARSTAD Larvik kommune Postboks LARVIK Lavangen kommune Nessveien TENNEVOLL Lebesby kommune Postboks KJØLLEFJORD Leikanger kommune Skrivarvegen LEIKANGER Leirfjord kommune Kommunehuset 8890 LEIRFJORD Leka kommune Lekatun 7994 LEKA Leksvik kommune Kommunehuset 7120 LEKSVIK Lenvik kommune Postboks FINNSNES Lesja kommune Kommunehuset 2665 LESJA Levanger kommune Postboks LEVANGER Lier kommune PB LIER Lierne kommune Administrasjonsbygget 7882 NORDLI Lillehammer kommune Postboks LILLEHAMMER Lillesand kommune Postboks LILLESAND Lindesnes kommune Postboks 183 Vigeland 4524 LINDESNES Lindås kommune Felles postmottak Kvernhusmyrane ISDALSTØ Lom kommune Sognefjellsveien LOM Loppa kommune Parkveien ØKSFJORD Lund kommune Moiveien MOI Lunner kommune Sandsvegen ROA Lurøy kommune Rådhuset 8766 LURØY Luster kommune Rådhuset 6868 GAUPNE Lyngdal kommune Postboks LYNGDAL Lyngen kommune Strandveien LYNGSEIDET Lærdal kommune Postboks LÆRDAL Lødingen kommune Postboks LØDINGEN Lørenskog kommune Postboks LØRENSKOG Løten kommune Postboks LØTEN Side

130 Adresseliste Malvik kommune Postboks HOMMELVIK Mandal kommune Postboks MANDAL Marker kommune Postboks ØRJE Marnardal kommune Rådhuset 4534 MARNARDAL Masfjorden kommune Sandnes 5981 MASFJORDNES Meland kommune Postboks FREKHAUG Meldal kommune Kvamsveien MELDAL Melhus kommune Rådhuset 7224 MELHUS Meløy kommune Gammelveien ØRNES Meråker kommune Rådhuset 7530 MERÅKER Midsund kommune Midsund 6475 MIDSUND Midtre Gauldal kommune Rådhuset 7290 STØREN Modalen kommune Mo 5729 MODALEN Modum kommune Postboks VIKERSUND Molde kommune Rådhusplassen MOLDE Moskenes kommune Rådhuset 8390 REINE Moss kommune Postboks MOSS Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Målselv kommune Kommunehuset 9321 MOEN Måsøy kommune Torget HAVØYSUND Namdalseid kommune Gløttvegen NAMDALSEID Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 NAMSOS Namsskogan kommune 7890 NAMSSKOGAN Nannestad kommune Teiealleen NANNESTAD Narvik kommune Postmottak 8512 NARVIK Naustdal kommune Postboks NAUSTDAL Nedre Eiker kommune Postboks C 3051 MJØNDALEN Nes kommune Postboks ÅRNES Nes kommune Rukkedalsvegen NESBYEN Nesna kommune Movegen NESNA Nesodden kommune Postboks NESODDTANGEN Nesseby kommune Rådhuset 9840 VARANGERBOTN Nesset kommune Kommunehuset 6460 EIDSVÅG I ROMSDAL Nissedal kommune Kommunehuset 3855 TREUNGEN Nittedal kommune Pb SKYTTA Nome kommune Ringsevja ULEFOSS Nord-Aurdal kommune Boks FAGERNES Norddal kommune Postboks VALLDAL Nord-Fron kommune Nedregate VINSTRA Nordkapp kommune Postboks HONNINGSVÅG Side

131 Adresseliste Nordland fylkeskommune Prinsens gate BODØ Nord-Odal kommune Herredsveien SAGSTUA Nordre Land kommune Postboks DOKKA Nordreisa kommune Postboks STORSLETT Nord-Trøndelag fylkeskommune Seilmakergata STEINKJER Nore og Uvdal kommune Sentrum RØDBERG Notodden kommune Postboks NOTODDEN Nærøy kommune Idrettsvegen KOLVEREID Nøtterøy kommune Postboks 250 Borgheim 3163 BORGHEIM Odda kommune Opheimsgata ODDA Oppdal kommune Inge Krokanns vei OPPDAL Oppegård kommune Postboks KOLBOTN Oppland fylkeskommune Postboks LILLEHAMMER Orkdal kommune Postboks ORKANGER Os kommune Rytrøa OS I ØSTERDALEN Os kommune Postboks OS Osen kommune Kommunehuset 7740 STEINSDALEN Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Osterøy kommune Rådhuset 5282 LONEVÅG Overhalla kommune Svalivn OVERHALLA Porsanger kommune Rådhuset 9712 LAKSELV Porsgrunn kommune Pb PORSGRUNN Radøy kommune Radøyvegen MANGER Rakkestad kommune Postboks RAKKESTAD Rana kommune Postboks MO I RANA Randaberg kommune Postboks RANDABERG Rauma kommune Vollan 8 A 6300 ÅNDALSNES Re kommune Postboks REVETAL Rendalen kommune Postmottak kommunehuset 2485 RENDALEN Rennebu kommune Kommunehuset 7391 RENNEBU Rennesøy kommune Postboks RENNESØY Rindal kommune Rindalsvegen RINDAL Ringebu kommune Hanstadgata RINGEBU Ringerike kommune Pb 123 Sentrum 3502 HØNEFOSS Ringsaker kommune Postboks BRUMUNDDAL Rissa kommune Rådhusveien RISSA Risør kommune Postboks RISØR Roan kommune 7180 ROAN Rogaland fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 STAVANGER Rollag kommune 3626 ROLLAG Side

132 Adresseliste Rygge kommune Larkollveien DILLING Rælingen kommune Postboks FJERDINGBY Rødøy kommune Postboks VÅGAHOLMEN Rømskog kommune Kommunehuset 1950 RØMSKOG Røros kommune Bergmannsgata RØROS Røst kommune Rådhuset 8064 RØST Røyken kommune Katrineåsveien RØYKEN Røyrvik kommune Kommunehuset 7898 LIMINGEN Råde kommune Skråtorpveien 2 A 1640 RÅDE Salangen kommune Postboks SJØVEGAN Saltdal kommune Kirkegt ROGNAN Samnanger kommune Kommunehuset 5650 TYSSE Sande kommune Rådhuset 6084 LARSNES Sande kommune Postboks SANDE I VESTFOLD Sandefjord kommune Postboks SANDEFJORD Sandnes kommune Postboks SANDNES Sandøy kommune Harneshaug 6487 HARØY Sarpsborg kommune Postboks SARPSBORG Sauda kommune Postboks SAUDA Sauherad kommune Idunsvoll AKKERHAUGEN Sel kommune Botten Hansens gt OTTA Selbu kommune Gjelbakken SELBU Selje kommune 6740 SELJE Seljord kommune Brøløsvegen 13 A 3840 SELJORD Sigdal kommune 3350 PRESTFOSS Siljan kommune Postboks SILJAN Sirdal kommune Tonstadvegen 28, Rådhuset 4440 TONSTAD Skaun kommune Postboks BØRSA Skedsmo kommune Postboks LILLESTRØM Ski kommune Postboks SKI Skien kommune Postboks SKIEN Skiptvet kommune Postboks SKIPTVET Skjervøy kommune Postboks SKJERVØY Skjåk kommune Moavegen SKJÅK Skodje kommune Rådhuset 6260 SKODJE Skånland kommune Postboks EVENSKJER Smøla kommune Postboks SMØLA Snillfjord kommune Krokstadøra 7257 SNILLFJORD Snåsa kommune Sentrum 7760 SNÅSA Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkeshuset, Askedalen LEIKANGER Sogndal kommune Postboks SOGNDAL Side

133 Adresseliste Sokndal kommune Gamleveien HAUGE I DALANE Sola kommune Postboks SOLA Solund kommune Kommunehuset 6924 HARDBAKKE Songdalen kommune Postboks NODELAND Sortland kommune Postboks SORTLAND Spydeberg kommune Stasjonsgata SPYDEBERG Stange kommune Postboks STANGE Stavanger kommune Postboks STAVANGER Steigen kommune Leinesfjord 8283 LEINESFJORD Steinkjer kommune Postboks STEINKJER Stjørdal kommune Postboks STJØRDAL Stokke kommune Postboks STOKKE Stord kommune Postboks STORD Stordal kommune Kommunehuset 6250 STORDAL Stor-Elvdal kommune Pb KOPPANG Storfjord kommune Hatteng 9046 OTEREN Strand kommune Postboks JØRPELAND Stranda kommune Øyna STRANDA Stryn kommune Tonningsgata STRYN Sula kommune Postboks LANGEVÅG Suldal kommune Eidsvegen SAND Sund kommune Postboks SKOGSVÅG Sunndal kommune Postboks SUNNDALSØRA Surnadal kommune Bårdshaugvegen SURNADAL Sveio kommune Postboks SVEIO Svelvik kommune P.b SVELVIK Sykkylven kommune 6230 SYKKYLVEN Søgne kommune Postboks SØGNE Sømna kommune Vik 8920 SØMNA Søndre Land kommune Hovsbakken HOV Sør-Aurdal kommune Tingvollbakkin BAGN Sørfold kommune Rådhuset 8226 STRAUMEN Sør-Fron kommune Kommunevegen SØR-FRON Sør-Odal kommune Øgardsvegen SKARNES Sørreisa kommune Storveien SØRREISA Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Sørum kommune Postboks SØRUMSAND Sør-Varanger kommune Postboks KIRKENES Tana kommune Rådhusveien TANA Telemark fylkeskommune Postboks SKIEN Time kommune Postboks BRYNE Tingvoll kommune Kommunehuset 6630 TINGVOLL Side

134 Adresseliste Tinn kommune Postboks RJUKAN Tjeldsund kommune Rådhuset 9444 HOL I TJELDSUND Tjøme kommune Rødsgata TJØME Tokke kommune Storvegen DALEN Tolga kommune Kommunehuset 2540 TOLGA Torsken kommune 9380 GRYLLEFJORD Tranøy kommune Kommunehuset 9304 VANGSVIK Troms fylkeskommune Postboks TROMSØ Tromsø kommune Postboks TROMSØ Trondheim kommune Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Trysil kommune Postboks TRYSIL Træna kommune Postboks TRÆNA Trøgstad kommune Postboks TRØGSTAD Tvedestrand kommune Postboks TVEDESTRAND Tydal kommune Ås 7590 TYDAL Tynset kommune Torvgata TYNSET Tysfjord kommune Postboks KJØPSVIK Tysnes kommune Rådhuset 5685 UGGDAL Tysvær kommune Postboks AKSDAL Tønsberg kommune Postboks TØNSBERG Ullensaker kommune Postboks JESSHEIM Ullensvang herad 5780 KINSARVIK Ulstein kommune Postboks ULSTEINVIK Ulvik herad Skeiesvegen ULVIK Utsira kommune Postboks UTSIRA Vadsø kommune Postboks VADSØ Vaksdal kommune Konsul Jebsens gate DALEKVAM Valle kommune Postboks VALLE Vang kommune Kommunehuset - Tyinvegen VANG I VALDRES Vanylven kommune Rådhuset 6143 FISKÅ Vardø kommune Postboks VARDØ Vefsn kommune Postboks MOSJØEN Vega kommune Gladstad 8980 VEGA Vegårshei kommune Administrasjonsbygget 4985 VEGÅRSHEI Vennesla kommune Postboks VENNESLA Verdal kommune Postboks VERDAL Verran kommune Liavegen MALM Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lundsiden 4605 KRISTIANSAND S Vestby kommune Postboks VESTBY Vestfold fylkeskommune Svend Foyns gate TØNSBERG Vestnes kommune Rådhuset 6390 VESTNES Side

135 Adresseliste Vestre Slidre kommune Slidrevegen SLIDRE Vestre Toten kommune Postboks RAUFOSS Vestvågøy kommune Postboks LEKNES Vevelstad kommune Kommunehuset 8976 VEVELSTAD Vik kommune Postboks VIK I SOGN Vikna kommune Postboks 133 Sentrum 7901 RØRVIK Vindafjord kommune Rådhusplassen ØLEN Vinje kommune Vinjevegen VINJE Volda kommune Stormyra VOLDA Voss kommune Postboks VOSS Værøy kommune Værøy kommune 8063 VÆRØY Vågan kommune Rådhuset 8305 SVOLVÆR Vågsøy kommune Postboks MÅLØY Vågå kommune Edv. Stormsveg VÅGÅ Våler kommune Vålgutua VÅLER I SOLØR Våler kommune Kjosveien VÅLER I ØSTFOLD Øksnes kommune Postboks MYRE Ørland kommune Postboks BREKSTAD Ørskog kommune Rådhuset 6240 ØRSKOG Ørsta kommune Dalevegen ØRSTA Østfold fylkeskommune Postboks SARPSBORG Østre Toten kommune Postboks LENA Øvre Eiker kommune Postboks HOKKSUND Øyer kommune Kongsvegen 325 Tingeberg 2636 ØYER Øygarden kommune Øygarden rådhus 5337 RONG Øystre Slidre kommune Tingvang, Bygdinvegen HEGGENES Åfjord kommune Øvre Årnes ÅFJORD Ål kommune Torget ÅL Ålesund kommune Postboks ÅLESUND Åmli kommune Gata ÅMLI Åmot kommune Rådhuset, Torget RENA Årdal kommune Statsråd Evensensveg ÅRDALSTANGEN Ås kommune Postboks ÅS Åseral kommune Gardsvegen ÅSERAL Åsnes kommune Rådhusgata FLISA Side

136 Rundskriv Departementene Underliggende forvaltningsorganer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato H-09/16 16/ DIGITALISERINGSRUNDSKRIVET Digitaliseringsrundskrivet er en sammenstilling av pålegg og anbefalinger vedrørende digitalisering i offentlig sektor, og gir et helhetlig bilde av hvilke føringer som gjelder. Rundskrivet beskriver også prosessen knyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) vurdering av IKT-relaterte satsingsforslag til 2018-budsjettet. Rundskrivet gjelder for departementene, statens ordinære forvaltningsorganer, forvaltningsorganer med særskilte fullmakter og forvaltningsbedrifter. Rundskrivet erstatter rundskriv H-17/2015. Vesentlige endringer fra fjorårets rundskriv De viktigste endringene fra rundskriv H-17/2015 er: Virksomheten skal styrke arbeidet med digitalt førstevalg, jf. punkt 1.1. Kravet om bruk av digital postkasse til innbyggere er presisert, jf. punkt 1.2. Kravene til gjenbruk av informasjon er presisert, jf. punkt 2.2. Det er fastsatt strategiske prinsipper for nasjonale felleskomponenter, jf. punkt 2.3. Krav om sourcingstrategi, jf. punkt 2.5. Krav til innebygget personvern, jf. punkt 2.7. Anbefalte prinsipper for gjennomføring av digitaliseringsprosjekter, jf. punkt 3.1. Krav til virksomhetens samhandling med kommunesektoren, jf. punkt 3.4. Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Telefon: E-post: postmottak@kmd.dep.no 136

137 Beskrivelse av adgangen til å overskride driftsbevilgningene til investeringsformål mot tilsvarende innsparing på driftsbudsjettet følgende budsjettår, jf. punkt 4.3. Bakgrunn Digitalisering handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre. Det handler om å tilby nye og bedre tjenester som er enkle å bruke, effektive og pålitelige. Digitalisering legger til rette for økt verdiskaping og innovasjon, og kan bidra til å øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor. Digitalisering kan være en katalysator for forenkling av kompliserte regelverk, og fornying av gammel og tungvint forvaltningspraksis. Regjeringen la i 2016 frem Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge. IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. 1 Meldingen presenterer regjeringens overordnede politikk for hvordan vi kan utnytte IKT til samfunnets beste. 1. Hva skal virksomheten digitalisere? 1.1 Digitalt førstevalg Forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv skal normalt skje gjennom digitale, nettbaserte tjenester. Disse tjenestene skal være helhetlige, brukervennlige, trygge og universelt utformet. Brukerne skal få den hjelpen de trenger for å finne frem i og bruke tjenestene. Departementene skal innen utgangen av 2017 kartlegge potensialet for digitalisering av tjenester og arbeidsprosesser, og utarbeide planer for hvordan alle egnede tjenester skal gjøres tilgjengelig digitalt. Arbeidet skal skje i samarbeid med departementets underliggende virksomheter, jf. fellesføring i tildelingsbrevene for Departementene skal innen utgangen av 2018 gjøre en vurdering av hvilke tjenester som bør ses i sammenheng med andre virksomheters tjenester, og om tjenestene egner seg for utvikling av tjenestekjeder. Det skal også utarbeides planer/strategier for utvikling av tjenestene. Arbeidet skal skje i samarbeid med departementets underliggende virksomheter, og ev. virksomheter i andre sektorer. Kartleggingene bør blant annet omfatte hvilke tjenester det gjenstår å digitalisere, hvilke tjenester som egner seg for digital selvbetjening, straks-avgjørelser og automatisert saksbehandling. Kartleggingen må også brukes til å vurdere om eksisterende digitale tjenester er brukerorienterte og brukervennlige, eller om de bør re-designes, forenkles eller kanskje kan bortfalle. Relevant regelverk må også gjennomgås. Det enkelte departement er ansvarlig for å gjennomføre de regelverksendringene som er nødvendige for å kunne oppnå besparelsene ved digitalisering på eget område. 1 Side 2 137

138 1.2 Digital postkasse til innbyggere Virksomheten skal bruke Digital postkasse til innbyggere for utsending av post til innbyggere som har valgt digital postkasse, og som ikke har reservert seg. Kravet om bruk av digital postkasse til innbyggere gjelder alle tjenester hvor det sendes brev til innbyggerne. Eventuelle unntak fra dette skal være basert på gjennomført risiko- og sårbarhetsvurdering på samme måte som for bruk av andre IKT-løsninger. Virksomheten må jobbe aktivt for at deres målgrupper oppretter digital postkasse, for eksempel ved å lenke til mer informasjon på Norge.no. Virksomheter som har benyttet Altinns meldingsboks for utsending av post til innbyggere, skal bruke Digital postkasse til innbyggere fra 1. oktober Har innbyggeren ikke valgt postkasse og ikke reservert seg mot digital post, kan post fortsatt sendes til Altinns meldingsboks. Skattedialogen til innbyggere (skattekort og skatteoppgjør) har midlertidig unntak fra fristen. Fra og med utsendelse av skatteoppgjøret for inntekståret 2016, skal skattedialogen videresendes fra Altinn til Digital postkasse til innbyggere. 1.3 Ta i bruk elektronisk faktura Når nye avtaler inngås, skal virksomheten kreve at deres leverandører av varer og tjenester sender faktura og kreditnota elektronisk, slik at virksomheten mottar dokumentet i samsvar med standarden Elektronisk handelsformat (EHF). 2 Fra utenlandske leverandører skal det stilles tilsvarende krav om at dokumenter skal mottas i samsvar med standarden PEPPOL BIS. KMD anbefaler offentlige virksomheter å benytte infrastrukturen Difi forvalter for formidling av elektroniske handelsdokumenter. 3 Virksomheten skal påse at kontaktinformasjon om fakturering er oppdatert i Elektronisk mottakeradresseregister (ELMA). 4 Offentlige virksomheter bør sende elektroniske fakturaer til både privatpersoner og næringsdrivende. Statlige virksomheter som sender fakturaer til privatpersoner regelmessig, skal tilby elektronisk faktura. Slike virksomheter skal så langt det er mulig også vurdere om de i tillegg kan tilby avtale om automatisk betaling for tjenester som egner seg for dette. Kravene kan fravikes dersom fakturavolumet er så lavt at kostnadene klart vil overstige nytteverdien. 1.4 Gjør offentlig informasjon tilgjengelig for viderebruk I samsvar med viderebruksbestemmelsene i offentleglova skal virksomheten gjøre egnet informasjon tilgjengelig i maskinlesbare formater, fortrinnsvis gjennom API'er. Virksomheten kan få dekket sine kostnader ved tilgjengeliggjøring i tråd med Side 3 138

139 offentleglovas bestemmelser. Data bør tilgjengeliggjøres under en åpen lisens som for eksempel Norsk lisens for opne data (NLOD). 5 Virksomheter som etablerer nye eller oppgraderer eksisterende fagsystemer eller digitale tjenester, skal legge til rette for at data fra disse tjenestene kan gjøres tilgjengelige i maskinlesbare formater. Der markedet leverer tjenester på grunnlag av slike data, skal virksomheten vurdere å avstå fra å utvikle lignende tjenester selv. Virksomheten skal følge Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data Følg opp informasjonssikkerheten I henhold til eforvaltningsforskriften 15 skal virksomheten ha en internkontroll (styring og kontroll) på informasjonssikkerhetsområdet som baserer seg på anerkjente standarder for styringssystem for informasjonssikkerhet. 7 Internkontrollen bør være en integrert del av virksomhetens helhetlige styringssystem. Omfang og innretning på internkontrollen skal være tilpasset risikoen. KMD har pekt ut Difi til det organ som skal gi anbefalinger på området, jf. eforvaltningsforskriften 15. Virksomhetene skal gjøre seg kjent med og følge opp Handlingsplan for informasjonssikkerhet i statsforvaltningen Denne oppfølgingen må koordineres av fagdepartementene, som har ansvaret for informasjonssikkerheten i sine sektorer. 2. Hvordan bør virksomheten digitalisere? 2.1 Hjelp brukerne Brukere skal få hjelp og veiledning til å benytte virksomhetens digitale tjenester, for eksempel gjennom veiledning på nett, digital dialog, direkte kontakt eller betjening ved personlig fremmøte. Virksomheter som har ansvarsområder som går på tvers av virksomheter bør samarbeide, og gi brukerne et hensiktsmessig og helhetlig tilbud, uavhengig av måten forvaltningen er organisert på. Norge.no er hovedkanal for informasjon til innbyggerne om sikker digital postkasse. For å sikre konsistent informasjon til innbyggere, bør virksomheter som sender digital post til innbyggeren henvise til denne nettsiden. Norge.no er også en veiviser til offentlige digitale tjenester på tvers av sektorer og nivå. Statlige virksomheter bør fortløpende registrere sine tjenester her, for å sikre en helhetlig fremstilling av forvaltningens digitale tjenester til innbyggerne Forskrift 25. juni 2004 nr. 988 om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen Side 4 139

140 2.2 Gjenbruk informasjon Den enkelte virksomhet skal ha oversikt over hvilke data den håndterer, hva dataene betyr, hva de kan brukes til, hvilke prosesser de inngår i, og hvem som kan bruke dem (informasjonsforvaltning). Difi etablerer et rammeverk for informasjonsforvaltning som kan brukes av virksomheten. 9 Virksomheten skal gjenbruke informasjon, i stedet for å spørre brukerne på nytt om forhold de allerede har opplyst. Før virksomheten etterspør informasjon, skal den sjekke om den samme informasjonen allerede finnes, og er tilgjengelig i egen eller i andre virksomheter. Finnes informasjonen hos en annen offentlig virksomhet, skal informasjonen hentes derfra, forutsatt at det foreligger hjemmel. Virksomheten som ønsker informasjon utlevert, må selv sørge for hjemmel for gjenbruk av informasjonen. Offentlige virksomheter må prioritere utveksling av informasjon som andre virksomheter har krav på. 2.3 Bruk nasjonale felleskomponenter Regjeringen har fastsatt strategiske prinsipper for nasjonale felleskomponenter. 10 Disse gir rammer og føringer for bruk og utvikling av felleskomponentene, og skal legges til grunn av felleskomponentforvaltere og tjenesteeiere. ID-porten: Virksomheten skal ta i bruk ID-porten for digitale tjenester som krever innlogging og autentisering. Altinn: Virksomheten skal i utgangspunktet ta i bruk Altinns infrastruktur og tjenesteplattform for produksjon av relevante tjenester. Virksomheter som på kort sikt ikke kan få dekket sine behov i Altinn på en hensiktsmessig måte, kan benytte løsninger i markedet eller utvikle løsningen selv. Virksomheten må kunne begrunne unntak. Aktuelle digitale tjenester rettet mot næringsdrivende skal gjøres tilgjengelige på Altinns portal. Altinn skal benyttes for digital post fra forvaltningen til næringsdrivende. Digital postkasse til innbyggere: Virksomheten skal bruke Digital postkasse til innbyggere som beskrevet i punkt 1.2. Kontakt- og reservasjonsregisteret: Virksomheten skal bruke kontaktinformasjon fra kontakt- og reservasjonsregisteret ved varsling om og utsendelse av enkeltvedtak og andre viktige digitale henvendelser, jf. eforvaltningsforskriften Meld. St. 27 ( ) kapittel Forskrift 25. juni 2004 nr. 988 om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen. Side 5 140

141 Felles offentlige registre: For å sikre oppdatert og korrekt informasjon om personer, virksomheter eller eiendommer, skal statens virksomheter bruke folkeregisteret, enhetsregisteret og matrikkelen så fremt vilkår for bruk er oppfylt. 2.4 Følg krav om arkitektur og standarder Virksomheten skal følge statens overordnede arkitekturprinsipper på IKT-området. 12 Virksomheten må kunne dokumentere og begrunne eventuelle avvik. Virksomheten skal bruke obligatoriske standarder slik de framgår av standardiseringsforskriften. 13 På områder som ikke dekkes av de obligatoriske standardene, bør virksomheten benytte de anbefalte standardene. Referansekatalogen gir en oversikt over anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. 14 Gjennom forskrift om universell utforming av IKT-løsninger stilles det krav til at nye nettløsninger og automater som retter seg mot allmennheten, må tilfredsstille internasjonalt anerkjente standarder for universell utforming. 15 Eksisterende IKTløsninger skal være universelt utformet innen 1. januar Lag sourcingstrategi Ved utvikling, forvaltning og drift av digitale løsninger, må virksomheten ta stilling til hva de skal utføre selv gjennom intern organisering og ansettelser, og hva som helt eller delvis skal overlates til eksterne aktører. Disse vurderingene gjøres gjennom en sourcingstrategi. Effektiviteten av å bruke markedet vil variere mellom virksomhetene. Virksomheten skal derfor, i det omfang det er relevant, utvikle en egen sourcingstrategi. 2.6 Bruk skytjenester Kommunal- og moderniseringsdepartementet la i 2016 fram Nasjonal strategi for bruk av skytjenester. 17 Bruk av skytjenester kan gi økt fleksibilitet og mer kostnadseffektiv bruk av IKT. Virksomheter som etablerer nye eller oppgraderer eksisterende fagsystemer eller digitale tjenester, eller endrer eller fornyer avtaler knyttet til drift, skal vurdere skytjenester på linje med andre løsninger. Når det ikke foreligger spesielle hindringer for å ta i bruk skytjenester, og slike tjenester gir den mest hensiktsmessige og kostnadseffektive løsningen, bør en velge slike tjenester. Spesielle hindringer kan for eksempel være særlige krav til sikkerhet og sårbarhet, eller eksisterende systemer og Forskrift 5 april 2013 nr. 959 om IT-standarder i offentlig forvaltning Forskrift 21 mai 2013 nr. 732 om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger Lov 21 juni 2013 nr. 61 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) 14 annet ledd Side 6 141

142 infrastruktur som gjør at bruk av skytjenester ikke vil være kostnadseffektivt. Det er en forutsetning at valgt løsning tilfredsstiller virksomhetens krav til informasjonssikkerhet. Dette krever at virksomheten kjenner verdien av egne data og systemer, og at det gjennomføres en risikovurdering. 2.7 Bygg inn personvern Virksomhetens IKT-systemer skal bygges i tråd med prinsippene for innebygd personvern, herunder personvernvennlige standardinnstillinger. 18 EUs nye forordning om behandling av personopplysninger (EU 2016/679) trer i kraft i Virksomheten skal ta hensyn til det kommende regelverket. 3. Hvordan skal prosjektene gjennomføres? 3.1 Planlegging, styring og gjennomføring av IKT-prosjekter I gjennomføringen av IKT-prosjekter med en anslått samlet investeringskostnad på mer enn 10 millioner kroner, skal virksomheten bruke en prosjektmodell basert på god praksis. Kravet gjelder ikke IKT-prosjekter som følger Finansdepartementets ordning for ekstern kvalitetssikring (KS-ordningen). En prosjektmodell basert på god praksis, er en modell som har tydelige faser og beslutningspunkter, og krav til hvilken styringsdokumentasjon som skal foreligge ved de enkelte beslutningspunktene. KMD anbefaler å bruke en prosjektmodell basert på god praksis også ved prosjekter under 10 millioner kroner. Difis Prosjektveiviseren er anbefalt prosjektmodell. 20 Virksomheten skal jobbe med å redusere kompleksitet og risiko i sine digitaliseringsprosjekter. Følgende prinsipper bør legges til grunn for digitaliseringsprosjekter: Start med behov 2. Tenk stort start smått 3. Velg riktig samarbeidspartner 4. Sørg for riktig kompetanse og god lederforståelse 5. Lever hyppig skap nytte hele veien 3.2 Gevinstrealisering For å sikre at man tar ut de ønskede gevinstene av et IKT-prosjekt, må virksomheten arbeide målrettet og systematisk med gevinstrealisering fra prosjektets oppstart. Gevinstene, og forutsetninger for realisering av gevinstene, skal synliggjøres i Meld. St. 27 ( ) kapittel Side 7 142

143 beslutningsgrunnlaget for tiltaket. Dette skal benyttes i den løpende styringen og oppfølgingen av prosjektet. Det bør lages en plan for realisering og måling av gevinstene. 22 Statlige IKT-prosjekter bør i de fleste tilfeller evalueres i etterkant, og evalueringene bør offentliggjøres. 3.3 Digitaliseringsrådet Digitaliseringsrådet tilbyr rådgivning til gjennomføring av digitaliseringsprosjekter som har en total kostnadsramme over 10 millioner kroner, men som ikke er underlagt KSregimet. Difi er sekretariat for rådet. 23 Ordningen er et tilbud til statlige virksomheter. KMD anbefaler virksomhetene å bruke rådet. 3.4 Samordning med kommunesektoren Virksomheter som forbereder IKT-relaterte tiltak som i vesentlig grad berører kommunesektoren, skal i en tidlig fase drøfte tiltaket med kommunenes interesseorganisasjon KS. Eventuelle samarbeid håndteres mellom KS og den aktuelle statlige virksomhet. KMD gjør oppmerksom på at virksomheter som etablerer nye eller oppgraderer eksisterende fagsystemer eller digitale tjenester, må ta høyde for kommende endringer i kommunestrukturen, og sørge for at systemene er tilstrekkelig fleksible. For oppgaver som løses på tvers av statlig og kommunal sektor, skal statlige virksomheter ta et større ansvar for at det utvikles helhetlige digitale løsninger som også kommunesektoren kan bruke. 4. Finansiering 4.1 Spesielle krav for IKT-relaterte satsingsforslag Som ansvarlig for regjeringens IKT- og fornyingspolitikk, skal KMD vurdere departementenes satsingsforslag om utvikling av IKT-løsninger, og deretter sende en uttalelse til Finansdepartementet for bruk i det videre budsjettarbeidet. Når fagdepartementet sender inn IKT-relaterte budsjettforslag i regjeringens budsjettprosess, skal det også sende en kopi til KMD. Forslagene skal i tillegg inkludere et utfylt selvdeklarasjonsskjema. 24 Ved utfylling av skjemaet skal beskrivelsen tilpasses tiltakets størrelse, kompleksitet og prosjektfase. KMD vurderer og prioriterer mottatte satsingsforslag, og avgir en administrativ uttalelse til FIN før regjeringens Side 8 143

144 første budsjettkonferanse i mars. Fagdepartementene får kopi av KMDs uttalelse til FIN. I vurdering av satsingsforslagene vil KMD legge vekt på forenkling og forbedring av offentlige tjenester, og effektivisering av offentlig sektor. 4.2 Medfinansieringsordning for lønnsomme digitaliseringsprosjekter Det er etablert en medfinansieringsordning for små til mellomstore digitaliseringsprosjekter i staten. Ordningen dekker deler av utgiftene i digitaliseringsprosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Medfinansieringsordningen forvaltes av Difi Adgangen til å overskride driftsbevilgningene til investeringsformål mot tilsvarende innsparing på driftsbudsjettet følgende budsjettår Bevilgningsreglementet 11 gir forvaltningen adgang til å overskride driftsbevilgningene med inntil fem prosent til investeringsformål, mot tilsvarende innsparing på driftsbudsjettet i løpet av de følgende tre budsjettår. 26 Som en prøveordning foreslår Finansdepartementet i Prop. 1 S ( ) Gul bok å utvide tilbakebetalingsperioden i ordningen fra tre til fem år, med en lengre periode for investering og gevinstrealisering før tilbakebetaling starter opp. Ordningen vil kunne brukes til å finansiere digitaliseringsprosjekter som kan effektivisere driften og gi innsparing i virksomheten. Det tas forbehold om Stortingets tilslutning til utvidelse av ordningen. Med hilsen Jan Hjelle (e.f.) ekspedisjonssjef Espen Sjøvoll kst. avdelingsdirektør Kopi: Riksrevisjonen Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer Side 9 144

145 Fylkesrådmannen Fitjar kommune Postboks FITJAR Dato: Vår ref.: 2015/ Saksbehandlar: marrods Dykkar ref.: Informasjon om vedtak av regional planstrategi til høyringsorgana Fylkestinget vedtok i møte 13. og 14.desember 2016 Regional planstrategi Vi oversender sakframlegget og protokollen til orientering. Vi vedlegg også regional planstrategi slik den blei vedtatt samt høyringsrapporten der alle høyringssvara er referert og kommentert. Vi takkar for alle bidrag i prosessen og i høyringsrunden. Vi konstaterer at det er godt samsvar mellom den regionale planstrategien og oppfatninga i fylket om utfordringar og utviklingsretning. Vi vil no bearbeida planstrategien når det gjeld illustrasjonar og layout og oversenda ein endeleg versjon så snart den ligg føre. Bård Sandal fylkesdirektør regional utvikling Marit Rødseth plansjef Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg 1 1_Regional planstrategi forslag til fylkestinget 2 2_Regional planstrategi protokoll frå fylkestinget 3 3_Regional planstrategi saksframlegg for fylkestinget 4 4_Regional planstrategi rapport frå høyringa Hordaland fylkeskommune Fylkesrådmannen Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

146 Saksprotokoll i fylkestinget Silja Ekeland Bjørkly (H) sette fram slikt forslag: «Regional planstrategi vert revidert og behandla på nytt, seinast i fylkestinget i oktober 2017.» Røysting Det var 54 representantar til stades. Innstillinga vart samrøystes vedteken. Bjørkly sitt forslag vekk 12 røyster (H) og fall. Vedtak 1. Hordaland fylkesting vedtar i medhald av plan- og bygningslova 7-1 Regional planstrategi Utviklingsplan for Hordaland slik som går fram av vedlegg 1 til denne saka. 2. Framdriftsplan og føringar for regional planlegging kan justerast i pakt med vedtak som blir fatta om Vestlandsregionen regionalt og nasjonalt. 3. Fylkesutvalet skal ha årleg melding om framdrift i arbeidet med gjennomføring av Regional planstrategi Nøkkeltal om utviklingstrekk skal oppdaterast laupande og vera grunnlag for å vurdera status for berekraftig utvikling. 4. Regional planlegging skal vera ein viktig reiskap for regional samfunnsutvikling. Regional planlegging skal vera del av eit overordna styringssystem med felles retningsliner for prosess, innhald og iverksetjing i tråd med gjeldande delegasjonsreglement. Fylgjande prinsipp skal leggjast til grunn: Fylkestinget skal vedta to plantypar: Regionale planar i medhald av plan- og bygningslova Temaplanar i medhald av sektorlov eller kommunelov Planperioden skal normalt vera 12 år for plan og 4 år for handlingsprogram til plan. Fylkesutvalet skal ha overordna ansvar for planarbeid i fylkeskommunen Planarbeid skal leiast av politiske organ i fylkeskommunen Planarbeid skal ha stor grad av ekstern medverknad og kommunane skal ha brei representasjon i arealretta planar. Planar skal ha ein gjennomgåande felles struktur der mål og handlingsprogram er obligatoriske element. Effektiv iverksetjing av regionale planar skal sikrast gjennom synleg prioritering i interne strategiar, budsjett og rapporteringssystem. Framdrift i arbeidet og iverksetjing skal rapporterast årleg til det utvalet som har fått ansvar for å fylgja iverksetjinga i regional planstrategi. Fylkesrådmannen får fullmakt til å konkretisera desse overordna føringane og leggja utfyllande retningsliner fram for fylkesutvalet i eiga sak etter vedtak av planstrategien 146

147 Side 2/2 5. Fylkeskommunen vil i perioden ha fylgjande planar under arbeid. Ansvar for framdrift i arbeidet er lagt til det utvalet som går fram av tabellen. Namn Ny Revisjon Utval MÅL: Høg sysselsetjing Regional næringsplan X Fylkesutvalet Regional plan for kompetanse og arbeidskraft X Fylkesutvalet MÅL: Klima- og miljøvenleg utvikling Regional transportplan X Miljø og samferdsel Regional plan for godshamn i Bergensområdet X Miljø og samferdsel Regional klima- og X Fylkesutvalet energiplan Regional plan for vassregion Hordaland X Fylkesutvalet Regional plan for areal, natur- og kulturminneressursar X Kultur, idrett og regional utvikling Regional plan for kraftutbygging X Kultur, idrett og regional utvikling Regional plan for Hardangervidda X Fylkesutvalet Regional plan for areal X Fylkesutvalet og transport i Bergensområdet Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger X Fylkesutvalet Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx] 147

148 FYLKESORDFØRAREN Kommunal og moderniseringsdepartementet v/ Statsråd Jan Tore Sanner Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Dato: Vår ref.: 2015/ Saksbehandlar: thoaare Dykkar ref.: Regionreforma - vedtak i fylkestinget i Hordaland Som ein del av det vidare arbeidet med regionreforma vart fylkeskommunane, i brev frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet, datert 2.juli 2015, oppfordra til å gjennomføre samtalar med nabofylke og fatte vedtak om strukturendringar på regionalt nivå. Det vert og vist til brev frå Kommunal og moderniseringsdepartementet, datert 22.august 2016, der det vert orientert om det vidare arbeidet med regionreforma. I brev frå departementet, datert 19.desember 2016, fekk Hordaland fylkeskommune utsett frist til 3.februar 2017, med å fatte vedtak om strukturendringar. Spørsmålet om strukturendringar på regionalt nivå innanfor ein løysing med samanslåing av fylkeskommunane Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland, vart handsama på fylkestinget, 14.desember Det vart gjort følgjande vedtak: «1. Fylkestinget viser til inngått intensjonsavtale for etablering av Vestlandsregionen og går inn for at Hordaland fylkeskommune, Rogaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune går saman i ein ny folkevald region på Vestlandet. Det er ein viktig føresetnad at krava om oppgåver som er fremja i kapittel 10 i Intensjonsplanen vert følgt opp frå sentrale styresmakter både når det gjeld eksisterande og nye oppgåver. Fylkestinget søkjer med grunnlag i inndelingslova om slik samanslåing. 2. Fylkestinget vil understreke at folketal og geografisk utstrekning ikkje må vere til hinder for etablering av Vestlandsregionen i ein ny regionstruktur, og at generalistprinsippet for oppgåvedeling mellom statlege og regionale ansvarsområder må kunne fråvikast i ein regionstruktur med svært ulikt innbyggjartal i dei nye regionane. Fylkestinget ber om at oppgåvedifferensiering vert lagt inn i mandatet til ekspertutvalet som skal vurdere overføring av nye statlege oppgåver til regionalt folkevald nivå. 3. Fylkestinget går inn for at nynorsk vert administrasjonsspråket i den nye Vestlandsregionen. 4. Fylkestinget i Hordaland ønskjer primært ein Vestlandsregion som består av Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. Fylkestinget i Rogaland har sagt nei til ei slik løysing. På denne bakgrunn gjev fylkestinget i Hordaland det oppnemnde forhandlingsutvalet for regionreforma fullmakt til å starta opp ny dialog og gjennomføra nye forhandlingar om ein intensjonsavtale for samanslåing av fylkeskommunane Sogn og Fjordane og Hordaland. Fylkestinget i Hordaland er positiv til at einskilde kommunar i Nord- Rogaland som ønskjer å bli ein del av den nye Vestlandsregionen søkjer om det.» Hordaland fylkeskommune SAMFERDSELSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf : e-post: hf k@hf k.no Org.nr. NO mv a. Kontonr

149 Side 2/3 Med grunnlag i dette vedtak er det gjennomført nabosamtale og forhandlingar med Sogn og Fjordane fylkeskommune om ein intensjonsavtale om samanslåing av desse to fylka. Denne intensjonsavtalen vart lagt fram for handsaming på ekstraordinært fylkesting, 3.februar 2017, der det vart gjort følgjande vedtak: «1. Fylkestinget viser til regionreforma og Stortinget sitt vedtak om ny regionstruktur frå med om lag 10 regionar. I den nye strukturen går fylkestinget primært inn for at det vert etablert ein Vestlandsregion som består av Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. 2. Om den nasjonale regionreforma får som utfall at tal fylke/regionar vert ført vidare på tilnærma dagens nivå, og Stortinget ikkje finn grunnlag for å overføre viktige samfunnsoppgåver frå statleg til regionalt folkevalt nivå, vil fylkestinget at Hordaland held fram og vert vidareutvikla som eige fylke/eigen region frå Fylkestinget viser til at Rogaland fylkeskommune har vedteke å bestå som eigen region inntil vidare på grunn av manglande avklaringar om overføring av nye statlege oppgåver og ansvarsområde i tilstrekkeleg omfang. Det er derfor framforhandla ein intensjonsplan for etablering av ein ny folkevald region på Vestlandet beståande av Sogn og Fjordane og Hordaland. Fylkestinget godkjenner denne intensjonsplanen som grunnlag for eventuell etablering av ei slik regionløysing på Vestlandet under føresetnad av at nye oppgåver/ansvarsområde vert tilført og tilsvarande vedtak gjort i fylkestinget i Sogn og Fjordane. 4. Fylkestinget vil understreke at folketal og geografisk utstrekning ikkje må vere til hinder for etablering av Vestlandsregionen i ein ny regionstruktur, og at generalistprinsippet for oppgåvedeling mellom statlege og regionale ansvarsområde må kunne fråvikast i ein regionstruktur med svært ulikt innbyggjartal i dei nye regionane. Fylkestinget ber om at oppgåvedifferensiering vert lagt inn i mandatet til ekspertutvalet som skal vurdere overføring av nye statlege oppgåver til regionalt folkevald nivå. 5. Hordaland fylkesting legg til grunn at fondsmidlane omtala i punkt 7 bør brukast til fylkeskommunale/regionale investerings- og driftsoppgåver innan dagens grenser for Sogn og Fjordane.» Eg ber om at vedtaket på fylkestinget, 3.februar 2017, vert lagt til grunn for Kommunal og moderniseringsdepartementet sitt vidare arbeid med regionreforma, og framlegg til Stortinget om endeleg vedtak om strukturendringar på regionalt nivå. Pål Kårbø fylkesordførar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf : e-post: hf k@hf k.no Foretaksnr. NO mv a. Kontonr

150 Side 3/3 Kopi: Sogn og Fjordane fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Hordalandsbenken på Stortinget Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget Kommunane i Hordaland Fylkesmannen i Hordaland Vedlegg: Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane og Hordaland Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf : e-post: hf k@hf k.no Foretaksnr. NO mv a. Kontonr

151 Side 1 av 10 Sogn og Fjordane fylkeskommune Hordaland fylkeskommune INTENSJONSPLAN FOR SAMANSLÅING AV SOGN OG FJORDANE OG HORDALAND INNHALD 1. Innleiing 2 2. Mål for samanslåing 2 3. Eit nytt regionalt folkevalt nivå på det sentrale Vestlandet Regionen sitt namn og merke 3.2 Representantar i regiontinget 3.3 Regionen si valordning 3.4 Politisk styreform 3.5 Regionen sitt administrasjonssenter og politisk leiing 3.6 Regiontinget, regionutvalet og hovudutvala sine samlingar og møte 3.7 Administrasjonsspråk og statleg tenestespråk 4. Leiing, organisering, arbeidsdeling Politisk organisering 4.2 Administrativ organisering 5. Framtidig tenesteyting 7 6. Tilsette 8 7. Økonomi 8 8. Samansetting av fellesnemnd for overgangsperioden Val av nytt regionting Vilkår for den nye regionen